Arbeidslyst eventyrlyst Trondhjems Tekniske Læreanstalts-elevers utferdstrang i 1890-årene. av Kjetil Kvist

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Arbeidslyst eventyrlyst Trondhjems Tekniske Læreanstalts-elevers utferdstrang i 1890-årene. av Kjetil Kvist"

Transkript

1 Arbeidslyst eventyrlyst Trondhjems Tekniske Læreanstalts-elevers utferdstrang i 1890-årene av Kjetil Kvist Masteroppgave i historie Institutt for historie og klassiske fag NTNU Trondheim

2 2

3 Forord: Thoralf Krum og jeg For en idiot jeg var, som gik der hjemme og skjældte T.hjem ud for en kjedelig by og dog var den et sandt paradis i sammenligning med dette skrev Thoralf Krum fra Cape Town i Sør-Afrika i Krum er en av de sentrale trondhjemsteknikerne i denne oppgaven og en av de elevene fra Trondhjems Tekniske Læreanstalt jeg har lært meg å sette pris på. Det er en av de fine personlige opplevelsene med historiefaget at man får kontakter på tvers av århundrene. Noen blir jeg forundret av, andre blir jeg knyttet til. Krum og jeg har nok hatt en veldig forskjellig opplevelse av Trondheim, men det er fint å tenke på at vi har gått i de samme gatene. Jeg har ikke følt stor trang til å skjelle ut byen. Den har sin sjarme og er i sannhet den beste studiebyen i Norge. Når det er sagt må jeg legge til at byen hadde ikke vært det samme uten Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (NTNU) og alle de ansatte og studenter jeg har lært å kjenne den tiden jeg har vært her. Jeg vil rette en stor takk til min veileder og inspirasjonskilde Håkon With Andersen. Gjennom snart to år har jeg hatt stor nytte og glede av veiledningen og undervisningen hans. Mine medstudenter har vært en annen kilde til inspirasjon, særlig må jeg nevne Morten Skauen Sørmo, Stig Espolin Johnson, Ola Nordal og Bjørnar Gammelsæter. I hele studieperioden har jeg også vært så heldig å sitte som valgt representant i Studenttinget (STi) og arbeidsutvalget til STi. Det har vært spennende på alle slags måter og mange venner derfra kunne ha vært nevnt her. Men det er mange og for en gangs skyld er det en sannhet i ordtaket ingen nevnt, ingen glemt. Krum skrev til familien og til sin vennine Emma Lindboe. Familien er vel kanskje dem jeg har savnet mest i studietiden i Trondheim. Kolbjørn Rune Thorsen (pappa), Susanne Kvist (mamma), Martin André Kvist (lillebror), Jon Vegard Kvist (lillebror) og Bamse Kvist (katt) har ofte vært dypt savnet. De har gjennom hele studietiden gitt meg støtte og inspirasjon til å yte mitt beste. Som Krum har jeg også hatt en støttende venn. Siv-Hege Blikfeldt har mottatt mine e- mailer og tekstmeldinger hver gang jeg har hatt noe å klage over, syte for eller glede meg med. Selv i de mørkeste stunder, hvor hodet har låst seg i faste tankebaner, har hun holdt ut og gitt meg gode råd. Jeg takker henne for hennes tålmodighet. Trondheim, 20. mai 2005 Kjetil Kvist 3

4 4

5 Forord: Thoralf Krum og jeg... 3 Innledning... 7 Del 1: Inspirasjon, tema, tidsperiode... 7 Inspirasjon fra kildene... 7 Avgrensning av tema... 9 Avgrensning av tidsperiode... 9 Hovedproblemstilling... 9 Kapitteloversikt Del 2: Kilder til teknikerlivet Trykte kilder: Matrikler og festskrift Utrykte kilder: Skolen og Elevforeningen Andre kilder: Questionnaires og brev Del 3: Litteratur, problemstillinger, teorier Stang: Motiver og nettverk Weber: Modernitetens valg Grönberg: Målrettet migrasjon Bourdieu: Kapital, felt og habitus Første kapittel: behørig Indsigt og Kundskab Del 1: en Mand med behørig Indsigt og Kundskab Del 2: Håndverkere eller teknikere Den lokale strateg Del 3: Teknikerdannelsen Kravet om sosial anerkjennelse TTLs høye ambisjoner: Elektroteknikken som eksempel Andre kapittel: Skolen og elevene Del 1: En læreanstalt nordenfjelds Bakgrunnen: denne Gaves Nydelse Planene: efter Landets Forholde afpasset utdannelse Opptak: mange maa afvises Friplasser: mine foreldre ingen hjelp kan yde mig Arbeidsformidling: vist mig meget venlighed Del 2: TTLE mellom aandsdannelse og adsprædelse TTLE: En del av skolens virksomhet? Foreningens avis: Fremad til Olukka tilbake til Fremad Formannsvalget i [ ]livsnærven skal ikke være øl men aand Medlemstilstrømning Medlemmene som publikum Et politisk Samfund? Novemberfestene: En hyldest til skolen Symbolene: Fane, lue og merke Tredje kapittel: Biografienes innhold Del 1: Trondhjemsteknikernes Matrikel: Bakgrunn og innhold en fulstændig Fortegnelse selv navnet kunde være overflødig Er biografiene gode nok? Eksemplet Elias Anton Cappelen Smith Del 2: Trondhjemsteknikernes Matrikel som tallkilde Utvalg og begrensninger i analysen

6 Kategorier for sosialt opphav Hvor mange ble emigranter? Tabell 1: Alle elever og prosentvis fordeling av emigrerte elever, hjemvendte emigranter og helt emigrerte elever i utvalget fordelt på årskull Hvor ble de immigranter? Tabell 2A: Antall elever og prosentvis fordeling av utvandrede elever i utvalget på årskull og verdensdel som var mål for første gangs utvandring Tabell 2B: Prosentvis fordeling av utvandrede elever i utvalget på årskull og verdensdel som var mål for første gangs utvandring De kjente stedene trekker flest Hvor gamle var de? Tabell 3: Aldersgjennomsnitt på alle elever, alle utvandrede elever og alle hjemvendte elever i utvalget Trekk ved 1895-kullet Tabell 4: Utvandrede elever fordelt på sosial gruppe i 1895-kullet Tabell 5: Utvandrede elever delt på linje ved TTL: 1895-kullet Trekk ved 1900-kullet Tabell 6: Utvandrede elever fordelt på sosial gruppe i 1900-kullet Tabell 7: Utvandrede elever delt på linje ved TTL: 1900-kullet Stillingsopprykk etter hjemkomst? Fjerde kapittel: Elevenes stemmer Del 1: Reiseberetninger Vennskapet mellom Emma Lindboe og Thoralf Krum Sør-Afrika: Teknikerfellesskap Kameratene i TTLE Arbeidsdagene i Sør-Afrika og USA Arbeidsgivere på amerikansk og norsk vis Del 2: Rasjonelle beretninger Ut for å jobbe og lære? Ut for å tjene penger? Noen ble hjemme Femte kapittel: Avslutning Arbeidslyst - eventyrlyst Jakten på anseelse Bibliografi Del 1: Arkiver og utrykte kilder Statsarkivet i Trondheim (St) NTNU Gunnerus-biblioteket (Gu) Håkon With Andersen (HWA) Del 2: Trykte kilder Aviser Skoleplaner og elevoversikter Litteratur Figur 1: Et snapshot Figur 2: Samfundsmoralen Figur 3: Teknikersymboler Figur 4: Teknikere til Afrika

7 Innledning Arbeidslyst eventyrlyst: Trondhjems Tekniske Læreanstalts elevers utferdstrang i årene handler om elevene fra Trondhjems Tekniske Læreanstalt (TTL). 1 Det er en oppgave som forsøker å undersøke bakgrunnen, livet og motivene til de elevene fra TTL som utvandret til USA og Sør-Afrika i 1890-årene. Del 1: Inspirasjon, tema, tidsperiode Kildene til teknikerlivet 2 er mangfoldige og inspirerende. I del 1 vil det først bli gitt noen eksempler på bredden i kildene. En redegjørelse for utvalget kommer etter det. Kildene er mangfoldige og strekker seg over lang tid, dermed har det vært nødvendig å ytterligere begrense oppgaven både i forhold til tidsrom og studieobjekter. En redegjørelse for dette blir gitt før problemstillingen for oppgaven blir definert. Helt til slutt i denne delen kommer en gjennomgang av tema i de ulike kapitlene. Inspirasjon fra kildene Johan Peter Berg Nergaard (M593) 3 var elev ved TTL og ble siden statspensjonist i Kina. Biografien i Trondhjemsteknikernes Matrikel reiser mange spennende spørsmål: Han emigrerte til Amerika, vervet seg til US Marines og ble offiser. Siden ble han ansatt i det kinesiske tollvesen og utmerket seg med sitt kjække forsvar av toldstationen under boxeropprøret og med kjæk daad under en tyfon. Han mottok en utmerkelse for 1 Trondhjems Tekniske Læreanstalt (TTL) eller Trondhjems tekniske Læreanstalt (TtL) brukes om hverandre i samtidige kilder. I denne oppgaven vil skrivemåten være Trondhjems Tekniske Læreanstalt (TTL) med unntak der originale kilder blir sitert og skrivemåten er Trondhjems tekniske Læreanstalt (TtL). 2 Elevene kalte seg teknikere eller trondhjemsteknikere, bare unntaktsvis omtalte de seg selv som ingeniører. Ingeniør, arkitekt osv var navn de brukte for å antyde hvilken linje de hadde blitt uteksaminert på og ble brukt slik av elevene. I denne oppgaven vil tekniker bli brukt for å betegne alle som hadde en teknisk utdannelse uansett linje, og trondhjemstekniker vil bli brukt for å betegne elevene fra TTL. 3 Elevnavn etterfulgt av parantes med M og et tall viser til: Alstad, Olaf Jarl: Trondhjemsteknikernes Matrikel: Biografiske meddelelser om samtlige faste og hospiterende elever av Trondhjems Tekniske Læreanstalt, F. Bruuns Boghandel, Trondhjem Biografiene er satt i rekkefølge og hver elev har blitt gitt et nummer. Nergaard er altså elev nummer 593 i denne fortegnelsen. 7

8 dette, Mandarin av 5te Knap. 4 Den korte biografien vitner om et utrolig eventyr og en spennende personlighet. For meg virket dette som et utrolig eventyr og et utrolig menneske. Et naturlig spørsmål er hva det vil si få få utmerkelsen Mandarin av 5te Knap. Mange elever fra TTL fikk utmerkelser, men ingen fikk denne, det var i seg selv interessant. Slike spørsmål har det likevel ikke vært mulig å finne svar på. Men Nergaard var ikke alene om å reise til USA etter han ble ferdig på TTL. Noen av disse har etterlatt seg dokumenter som gjør det mulig å få svar på spørsmål om hvorfor de dro og hva de gjorde utenlands. Et annet utgangspunkt for inspirasjon er arkivet etter TTLs Elevforening (TTLE). 5 Teknikerlivet i Trondheim i gamle dager er et fascinerende felt. I TTLEs arkiver er det særlig den håndskreven avisen Fremad som utmerker seg, med mange livlige historier og spennende illustrasjoner fra teknikerlivet i Trondheim. Et slikt fotografi er klistret inn i Fremad 25. november 1910 (figur 1). Fotografiet virker merkelig moderne. Snapshot har redasjonen kalt det, og et øyeblikksbilde er det absolutt. Rundt et middagsbord sitter en gruppe unge trondhjemsteknikere. Bordet er dekket med middagstallerkener og flasker. De var samlet for at fraadse i pölser og öl i følge sangen som er skrevet inn i avisen. Stemingen ser ut til å være god. De unge mennene ligger henslengt over hverandre eller sitter ved bordet. Noe morsomt må ha hendt siden de ler og smiler. Rommet de oppholder seg i er antagelig et sted de leier for å bo så lenge de var elever ved skolen. De omgis ikke av luksus. Et tøystykke henger over vinduet, oppunder taket er fuktskadene synlige på tapetet og bare enkle dekorasjoner er hengt opp på veggene. Scenen er ikke så ulik den som studentene står på i dag; kulissene er nok heller ikke fremmede for dem. Det virker som et paradoks at disse unge mennene i årenes løp skulle bli ledende for norsk industri og næringsliv, en sjelden gang ledende i politikken og i åndslivet. Det var fra disse enkle kulissene og dette enkle livet de kom. 4 Alstad, Olaf Jarl: Trondhjemsteknikernes Matrikel: Biografiske meddelelser om samtlige faste og hospiterende elever av Trondhjems Tekniske Læreanstalt, F. Bruuns Boghandel, Trondhjem 1916, s Trondhjems Tekniske Læreanstalts Elevforening (TTLE) ble omtalt som Elevforeningen, Samfundet og Elevsamfundet i samtiden. Disse navnene er brukt i oppgaven. Samfundet ble oftest brukt for å omtale selve møtekveldene i Elevforeningen. Møtevirksomheten var viktig for elevene og kanskje den viktigste aktiviteten for Elevforeningen. Samfundet betegner derfor oftest foreningens medlemmer samlet i møte, mens foreningen oftest betegner andre aktiviteter. TTLE vil bli brukt som en generell betegnelse, men Samfundet vil bli brukt der det er passende. 8

9 Avgrensning av tema Det materialet som finnes i arkivene etter TTL og TTLE er omfattende og i tillegg finnes Trondhjemsteknikernes Matrikel og Tillegg til Trondhjemsteknikernes Matrikel. 6 Det er lett å la seg overvelde av omfanget og det ville bli for omfattende å skrive en historie om alle skolens elever. På en annen side ville det være for snevert å skrive om de vellykkede elevene. Kildene kan inspirere til flere temaer. TTLs arkiv inneholder alt fra vanlig forretningsmessig korrespondanse til protokoller over eksamensresultater. TTLEs arkiv inneholder mye ulikt, men særlig er det Fremad, Elevforeningens avis som stikker seg ut. Alt dette kan i og for seg selv danne ulike tema for en oppgave. Et tema som har vært sentralt for forskning på elever med teknisk utdannelse, også fra TTL, er hvorfor de utvandret. Flere teorier har vært satt fram i ulike bøker og artikler. Denne oppgaven handler om TTL-elevenes utvandring. Avgrensning av tidsperiode Med utgangspunkt i arkivet etter Elevforeningen var det mulig å avgrense temaet ytterligere, også i tidsperiode. Både TTLs og TTLEs arkiv har vært under systematisering og ordning under hele den perioden jeg har arbeidet med oppgaven. Beklageligvis har det ført til at ikke alt kildemateriale har vært tilgjengelig og at katalogene har vært mangelfulle. Det siste gjelder særlig arkivet etter skolen. I TTLE arkiv finnes det korrespondanse fra utvandrede elever. Disse brevene strekker seg over perioden 1888 til I tillegg har NTNU Gunnerusbiblioteket noen brev til Emma Nikoline Lindboe som også er skrevet av utvandrede elever. Denne samlingen inneholder brev skrevet mellom 1896 og Brevene til Elevforeningen kommer fra elever i Argentina og USA. Alle brevene til Lindboe kommer fra Sør-Afrika. For å få en håndterlig tidsavgrensning i oppgaven ble det naturlig å la disse brevene danne kjernepunktet. Geografisk sett danner de hovedsakelig to nedslagsfelt som også blir sentrale i denne oppgave: Sør-Afrika og USA. Hovedproblemstilling Det sentrale spørsmålet i oppgaven er: Hvorfor utvandret unge TTL-elever til USA og Sør- Afrika i ca årene? Gjennom etterlatte brev, biografier og andre kilder til teknikerlivet i Trondheim i 1890-årene vil jeg først forsøke å beskrive det livet elevene levde etter skoletid og etter skolen. Inn under denne problemstillingen reiser det seg flere spørsmål som vil bli tatt opp underveis. 6 Alstad (1916) og Alstad, Olaf Jarl: Tillegg til Trondhjemsteknikernes Matrikel, Aktietrykkeriet i Trondhjem, Trondhjem

10 Kapitteloversikt Sentrale temaer i oppgaven er klassisk dannelse og praktisk-teoretisk utdannelse, samhold og lojalitet til skolen og til skolekamerater og motiver for utvandring. En sentral formidlingsmetode i oppgaven er å veksle mellom det store bildet og det lille bildet. Det betyr at analysene av de store forholdene vil forsøksvis bli satt i kontrast til enkeltindividers tanker eller biografier. Denne metoden blir også brukt motsatt vei, slik at tankene og biografiene blir satt i kontrast til de store linjene i utviklingen. Første kapittel vil ta for seg bakgrunnen til den tekniske utdannelsen ved TTL. Det vil handle om hvordan behovet for teknisk kompetanse ble uttrykt i midten av 1800-tallet, og hvilke ulike modeller som ble forslått for å møte denne. Andre kapittel handler om samhold, omsorg og lojalitet mellom skolen og elevene. I tredje kapittel vil biografiopplysninger fra ni utvalgte kull blir systematisert og sammenlignet med hverandre for å vise mønster i utvandringen. Fjerde kapittel behandler brevene fra de utvandrede elevene og ser på innholdet i disse, og de blir sammenlignet med senere brev fra utvandrere. Femte kapittel er en sluttdiskusjon hvor funn i oppgaven blir drøftet mot enkelte hypoteser framsatt i utvalgt litteratur. Del 2: Kilder til teknikerlivet Kildene til TTLs historie er dels trykte og dels uttrykte. De trykte hovedkildene er Trondhjemsteknikernes Matrikel som ble utgitt i 1916 og Tillegg til Trondhjemsteknikernes Matrikel som kom i To av kullene fikk også trykt særskilte 25-års jubileumsskrifter: Festskrift i anledning 25 aars jubilæet 1922 for uteksaminerte elever fra Trondhjems Tekn. Læreanstalt 7 og Festskrift i anledning av 25-års jubileet 1933 for elever fra Trondhjems Tekn. Læreanstalt 8 ble begge redigert av en bokkomité. I tillegg kommer Festskrift ved afslutningen af Trondhjems tekniske Læreanstalts 25de læseaar utgitt i De uttrykte kildene omfatter to arkiver. Det første er arkivet etter TTL som befinner seg i Trondheim Statsarkiv (St). Det andre er etter TTLE som befinner seg i NTNU Gunnerusbiblioteket (Gu). Begge arkivene har vært under systematisering og ordning så lenge arbeidet med denne oppgaven har pågått. 7 Kielland m.fl.: Festskrift i anledning 25 aars jubilæet 1922 for uteksaminerte elever fra Trondhjems Tekn. Læreanstalt, C. Dahls Bok & Kunsttrykkeri, Kristiania Brodtkorb m.fl.: Festskrift i anledning av 25-års jubileet 1933 for elever fra Trondhjems Tekn. Læreanstalt, Tønsbergs Aktietrykkeri, Tønsberg Dahle, H. m.fl: Festskrift ved afslutningen af Trondhjems Tekniske Læreanstalts 25de læseaar, Aktietrykkeriet i Trondhjem, Trondhjem

11 Trykte kilder: Matrikler og festskrift Olaf Jarl Alstad redigerte Trondhjemsteknikernes Matrikel og Tillegg til Trondhjemsteknikernes Matrikel. Disse inneholder biografier over 1290 faste elever fra 1870 til 1915 og 371 hospiterende elever i samme tidsrom. Alstad bygger videre på arbeidet Henrik Christian Dahle publiserte i Festskrift ved afslutningen af Trondhjems tekniske Læreanstalts 25de læseaar som ble utgitt i Dahles bok inneholder også en kortfattet politisk historie over læreanstalten og en oversikt over de tre undervisningsplanene av 1870, 1876 og Trondhjemsteknikernes Matrikel orndner elevene etter kullet de ble tatt opp i og deretter i alfabetisk rekkefølge etter etternavnet. Hver elev har fått et nummer som i denne oppgaven blir brukt som referanse. Det to kjente festskrift fra elevene ved TTL. Det første er Festskrift i anledning 25 aars jubilæet 1922 for uteksaminerte elever fra Trondhjems Tekn. Læreanstalt som ble redigert av en bokkomité med Jacob de Rytter Kielland (M499), Tryggve Matheson (M508) og Gunnar Randers (M514). En god stund senere kom Festskrift i anledning av 25-års jubileet 1933 for elever fra Trondhjems Tekn. Læreanstalt som hadde en redaksjonskomité med Eilif Magnus Klerck Brodtkorp (M941), Eivind Gleditsch (M947), Theodor Olaf Helgesen (M981) og Peder Ingvar Kolling (M958). Festskriftene er bygd opp rundt selvbiografier formet som brev til sine klassekamerater. Det gjør disse jubileumsbøkene til verdifulle suppleringskilder i forhold til Alstads matrikler. Alstad ordnet elevene etter kullene, altså etter det året de begynte på skolen. Festskriftene er utgitt av elevene som ble uteksaminert i 1897 og Utrykte kilder: Skolen og Elevforeningen Arkivet etter TTL ligger i Trondheim Statsarkiv som en del av skolearkivene. Arkivet er omfattende og synes å inneholder dokumenter fra hele bredden av skolens aktiviteter. Her finnes blant annet korrespondanse angående opptak av elever, søknader om friplasser, karakterprotokoller og forretningsmessig korrespondanse. Under arbeidet med denne oppgaven har arkivet vært under systematisering og ordning mens. Derfor er bare utvalgte deler av dette omfattende arkivet brukt i denne oppgaven. Utvalget omfatter stort sett dokumenter som belyser skolens forhold til elevene, fra opptak til uteksaminasjon. TTLarkivet inneholder også Alstads forarbeider til Trondhjemsteknikernes Matrikel som også har blitt benyttet. TTLE arkiv ligger i NTNU Gunnerusbiblioteket. Også dette arkivet har vært under systematisering og ordning under arbeidet med denne oppgaven. Likevel er arkivet betydelig mindre og mer håndterbart enn TTLs arkiver og store deler av det har dermed vært 11

12 gjennomgått. TTLEs arkiv er sannsynligvis ikke komplett og korrespondansearkivet inneholder bare enkelte originalbrev fra elever som utvandret mellom 1888 og De bevarte origalbrevene er sammenlignet med avskriften i korrespondanseprotokollen som ble ført med stor nøyaktighet. 10 Det er enkelte perioder med opphold i protokollen, men undersøkelsen tyder likevel på at det ikke mangler brev fra utvandrede elever i arkivet. Samlingen av TTLEs aviser er komplett fra 1877 til I denne oppgaven har særlig korrespondanse fra utvandrede elever, referater fra Samfundsmøter og avisene Olukka og Fremad vært benyttet. Andre kilder: Questionnaires og brev Kenneth Bjorks Saga in Steel and Concrete fra 1947 var lenge det eneste som var skrevet om utvandringen av norske ingeniører, også om elever fra TTL. Han samlet inn informasjon fra norske ingeniører i USA gjennom Questionnaries (spørreskjema). Noen av spørsmålene er direkte relevante for denne oppgaven, for eksempel spørsmål 17 om hvorfor de utvandret til USA. Ni slike skjema har vært tilgjengelig for denne oppgaven. De stammer alle fra det private arkivet til Håkon With Andersen og er et tilfeldig utvalg fra den komplette arkivet som oppbevares ved St. Olaf College, Northfield, Minnesota i USA. NTNU Gunnerusbiblioteket eier også en liten samling brev fra trondhjemsteknikere som utvandret til Sør-Afrika i midten av 1890-årene. Disse brevene er sendt til samme mottager, Emma Lindboe, en tidligere TTL-hospitant. Beklageligvis er ikke noe brev fra Emma Lindboe bevart i samlingen, men brevene til henne er et nyttig supplement til de andre kildene. Svært få brev fra utvandrede TTL-elever har vært tilgjengelige for oppgaven. De er enten tapt eller befinner seg ikke i en offentlig tilgjengelig samling. Annen litteratur og aviser har i noen grad vært brukt som kilder og disse vil bli referert fortløpende i oppgaven. Del 3: Litteratur, problemstillinger, teorier TTL-elevers utvandring til Amerika og Sør-Afrika ca tallet avmerker grensene for oppgavens utstrekning i tid og rom. Det avgrenser også oppgaven i problemstilling og og litteraturen som er valgt ut nedenfor omhandler direkte denne problemstillingen. Det er særlig to artikler av Gudmund Stang som er aktuelle. Den ene artikkelen tar for seg utvandringen av TTL-elever spesiellt, og teoriene som blir lansert i denne utvikles videre i den andre. Disse artiklene danner et utgangspunkt for mange av de problemstillingene som behandles i denne 10 Gu TTLE 19a, Correspondanceprotokol fra TTL Paabegyndt i April 1887, ført til

13 oppgaven. I tillegg er Per-Olof Grönbergs avhandling valgt ut fordi den representerer den nyeste forskningen på et nært beslektet område; svenske ingeniørers utvandring og tilbakevandring. Sett i sammenheng med hverandre reiser denne litteratuen flere spørsmål som er aktuelle for oppgavens hovedproblemstilling. Stang: Motiver og nettverk Gudmund Stang formulerer flere hypoteser om utvandringen av TTL-elever i Ble det for mange ingeniører? 11 og The dispersion of scandinavian engineers and the concept of an atlantic system 12. Begge verkene handler dels om motiver for utvandring, som behov for arbeid, penger og for å lære og søker å forklare den geografiske spredningen av ingeniører med at de forholder seg til hverandre i nettverk. Han tar utgangspunkt i at en stor andel av de ferdig utdannede ingeniører utvandret (Stang kaller dem ingeniører og bruker det som en samlebetegnelse uansett fagspesialisering). Motivene for å reise ut kan deles i to kategorier: Økonomiske (behov for arbeid og lønn) og faglige (behov for å skolere seg ytterligere). Man dro fordi man ikke hade mulighet til å ta i bruk her hjemme den utdannelsen man hadde kostet på seg skriver Stang. 13 Samtidig mener han det ligger i ingeniørenes utdannelse at de må reise for å lære: They travel to aquire competence: an engineer fresh from school is still considered an unfinished product. 14 Dette leder ham fram til en teori om at ingeniørene står i en gammel håndverkertradisjon: De redupliserer på denne måten tidligere tiders vandreår som var et sentralt trekk i tradisjonen omkring laugshåndverket. De var da forhåpentligvis fullt rustet til å møte de oppgavene de skulle få når de kom hjem. 15 Stang merker seg også at utvandringen retter seg mot land i utviklig, som Argentina, Australia og Sør-Afrika. Dette står i kontrast til den alminnelige masseutvandringen fra Norge som rettet seg mot USA og Canada. 16 Dette forsøker han å forklare med at ingeniørene inngikk i finmaskede nettverk på et atlantisk arbeidsmarked. Our concept Atlantic System is essentially derived from the notion of an Atlantic economy which is common in the 11 Stang, Gudmund: Ble det for mange ingeniører?, i Trondheim Ingeniørskole , Festskrift til jubileumsfeiringen 31. oktober 1987, Trondheim Stang, Gudmund: The dispersion of scandinavian engineers and the concept of an atlantic system, STS-Working Paper 3/89, Trondheim Stang (1987), s Stang (1989), s Stang (1987), s Stang (1987), s

14 literature covering the period forklarer Stang. 17 Andre historikere, som Odd S. Lovoll, benytter seg av begrepet internasjonalt atlantisk arbeidsmarked. 18 Sentralt står flyten av mennesker og kapital mellom begge sider av Atlanterhavet. I første omgang en sterk flyt vestover av kapital, teknologi og mennesker, og i annen omgang en returbevegelse av de samme. Magneten i dette store arbeidsmarkedet var byggearbeider i stor målestokk, landenes behov for infrastruktur. 19 Dette gjorde ingeniørene særlig utsatt for økonomiske svingninger, noe som særlig godt fram etter krakket i Denne pendelsvingningen hadde fordelaktige sider også. Stang fant ut at når norske ingeniører vendte tilbake tidlig på 1930-tallet, brakte de med seg en enorm kapital av erfaring, noe som kom til nytte i den industrielle gjenoppbyggingen på 1930-tallet. 21 Dette synes å styrke argumentet om at ingeniørenes utvandring kan sammenlignes med håndverkersvennenes vandreår, eller sagt på en moderne måte, at deres læreår i utlandet gjorde var et ledd i teknologioverføringen i en industrialisert økonomi. Et annet kjennetegn ved migrasjonen er at engineers relate to each other in networks. 22 Ingeniøren kommer i kontakt med nettverkene på ulike måter gjennom ulike perioder i sitt liv. The graduate from a particular school and a certain generation would form a network, and so would Norwegian engineers in Chicago or Scandinavian engineers in Argentina, foreign engineers in Peru, the members of the American Society of Civil Engineers, or university trained (Hochschule) engineers generally and so on. 23 Vi har med en rekke sammenknyttende nettverk å gjøre sier Stang. 24 Nettverkene blir tillegges en vesentlig betydning for å forstå utvandringsmønstrene: We would suggest that these networks (social systems) are necessary if we are to understand the geographic deplacemet of the engineers (dispersion). Market signals find their man most effecitively through the informal professional grapevine [ ]. 25 Gudmund Stang forsøker å forklare tur- og returvandring med hovedsakelig strukturelle modeller. Det kan synes som individene forsvinner i Stangs teori om et finmasket ingeniørnettverk. Forutsetningen for at teorien skal lykkes i å forklare ingeniørenes utvandring ligger i at motivene er udiskutable og faste. Stang lanserer behov for arbeid og 17 Stang (1989), s Lovoll Odd S.: Det løfterike landet: En norskamerikansk historie, Universitetsforlaget, Oslo 1997,s Stang (1989), s. 2 3 og Lovoll (1997), s Stang (1989), s Stang (1989), s Stang (1989), s Stang (1989), s Stang (1989), s

15 skolering som de viktigste motivene. Arbeidsmotivet impliserer også at ingeniørene vil bli trukket mot de godt betalte jobbene, eller de arbeidsplassene der de kan oppnå forfremmelser. Det kan være nyttig å påpeke at motivene for utvandring kan være sammensatt. Weber: Modernitetens valg Trondhjemsteknikerne havnet ikke rundt omkring i verden ved tilfeldigheter. De mange søknadene om opptak til skolen og de ulike brevene emigrantene etterlot seg viser at de forsøkte å forklare sine valg. I hovedsak deler disse forklaringene seg i to grupper: De forklaringene som er gitt i samtiden og de forklaringene som er gitt i ettertid. Ofte blir rasjonalisering et kjennetegn ved forklaringene som er gitt i ettertid. I Kenneth Bjorks Saga in Steel and Concrete fokuserer emigrantene på penger og arbeidsmuligheter. 26 Nettopp rasjonaliteten var viktig for den tyske sosiologen Max Weber da han undersøkte årsaken til menneskenes handlinger. Weber sto i opposisjon til et historiesyn der menneskene handlet som grupper og etter generelle lover. Den beste kontrasten til Weber er den tyske filosofen Karl Marx som sammenfattet sitt historiesyn i en setning om at menneskene skaper historien, men ikke under forutsetninger som de selv velger. For Weber stilte dette seg annerledes: Människor vill uppnå nogot, och de förändrar genom sina handlingar de betingelser under vilka de lever. 27 Betingelsene ble stadig endret. Det moderne, og moderniteten, er ofte brukt som beskrivelse i faglitteraturen. I moderniteten er samfunnet grunnleggene ulikt tidligere tiders samfunn. I motsetning til avhengighetsforhold mellom håndverkermester og svenn kommer utdannelsen av teknikere ved skoler. Teknikerelevene er frie og følger ikke nødvendigvis i de sporene foreldrene legger opp for dem. Skolen gir dem en utdannelse som gir dem mulighet til å velge ikke bare yrke, men også bosted og arbeidsgiver. Max Weber skiller mellom fire handlingstyper: 1) Impulshandlinger som utføres uten større planlegging og ettertanke, 2) tradisjonelle handlinger som det ofte ikke ligger annen motivasjon bak enn at det er slik man pleier å gjøre det, selv om de utføres med et formål, 3) verdirasjonelle handlinger som er handlinger som skal lede fram til noe allment verdifullt og 4) målrasjonelle handlinger, som er en presisering av verdirasjonelle handlinger, nemlig handlinger som leder fram til noe nyttig eller en høyere mening. 28 Dette er teoretiske verktøy som kan være med på å belyse trondhjemsteknikernes valg. 26 Bjork, Kenneth: Saga in Steel and Concrete Norwegian Engineers in America, Norwegian-American Historical Association, Northfield, Minnesota 1947, s Skoglund, Christer: Saklighet, mykult och funktionalism i Nils Runeby (red): Framstegets arvtagare, Natur och Kultur, Falun Skoglund (2003), s

16 Olaf Theodor Helgesen (M981) forteller at han i 1910 befant seg i Oslo bound for U.S.A., han forklarer at utlengselen [blev] for stor. Men etter noen dagers opphold i byen sammen med gamle venner bestemte jeg mig for foreløpig ikke å forlate mitt kjære Norge. Derfor begynte han å gå rundt for å søke seg et arbeid. Egentlig hadde jeg tenkt mig til vassdragsdirektøren, men da jeg kom op i regjeringsbygningen, støtte jeg først på veidirektørkontoret og her gikk jeg inn. Jeg hadde en kort og hyggelig samtale med veidirektøren, hvilket endte med at jeg dagen efter begynte på brokontoret. 29 Det som preger Helgesens beretning er at han denne dagen foretar en rekke impulsive handlinger. Opprinnelig hadde han bestemt seg for å reise til USA, men han bestemmer seg heller for å bli hjemme etter å ha tilbrakt tid sammen med venner. Dette kan tyde på en verdirasjonell handling, venner betyr mye og han vil være der han har dem. Deretter bestemmer han seg først for å søke seg til vassdragsdirektøren, men ved en tilfeldighet står han overfor veidirektøren. Dette er en impulsiv handling som resulterer i et arbeidstilbud han takker ja til. At han likevel ikke bestemmer seg for å oppsøke vassdragsdirektøren kan henge sammen med at tilbudet er like godt og arbeidet like interessant på brokontoret. Igjen kan vi ane en verdirasjonell handling. Hadde han likevel valgt å oppsøke vassdragsdirektøren kunne det vært snakk om en målrasjonell handling, altså en handling han ville gjort fordi han trodde at det var mer å hente på et annet kontor. Biografien avslører likevel at han en gang tidligere har foretatt en målrasjonell handling. Hans far står oppført som fotograf i Trondhjemsteknikernes Matrikel. Det er naturlig å tro at han valgte en teknisk utdannelse i det håp at den skulle lede fram til en stilling som var mer fremskreden enn den hans far hadde. En tradisjonell handling ville være å gå i sine fars fotspor og dermed slå seg ned med egen forretning. Grönberg: Målrettet migrasjon Den svenske historikeren Per-Olof Grönberg har i sin doktorgradsavhandling Learning and Returning 30 sett på tur- og returvandring av svenske ingeniører mellom USA og Sverige mellom 1880 og Målrettet migrasjon, target-migration, er et nøkkelbegrep i avhandlingen. For ingeniørenes del vil dette si migrasjon for å skaffe seg bestemte kunnskaper eller for å få en bestemt praksis med formål å vandre hjem igjen etter en bestemt tid. Et av Grönbergs funn er at ingeniører fra høyere sosiale lag og med høyere utdannelse 29 Brodtkorb m.fl.(1933), s Grönberg, Per-Olof: Learning and Returning Return Migration of Swedish Engineers from the United States, , Umeå

17 oftere vendte tilbake til Sverige. 31 At svenske ingeniører vendte tilbake har sannsynligvis også en sterk sammenheng med Sveriges industrielle utvikling. Sweden was behind [USA og Tyskland, min anm.] but not to an extent that it was impossible to implement and adjust the returnings engineers ideas. 32 Med andre ord var Sverige i stand til å nyttegjøre seg de hjemvendte ingeniørenes kunnskaper allerede i 1890-årene. 33 Target-migration betyr nødvendigvis ikke at det opprinnelige formålet med utvandringen blir fulgt opp av emigranten. Det var ikke alle som utvandret fulgte opp sin målbevissthet i å returnere til Sverige. Generally, we may say that the cohort of engineers who went to Germany consisted almost totally of target migrants, skriver Grönberg, whereas the cohort going to United States had multiple agendas. 34 Som Norge mistet Sverige store folkegrupper til USA i løpet av den store utvandringstiden 1880 til Ingeniørene som ble med på denne bølgen hadde sannsynligvis flere felles motiver med den generelle utvandringspopulasjonen, enn de hadde med andre ingeniører som utvandret til Tyskland. Dermed hadde de også flere grunner til å bli værende i USA. Satt på spissen: Ingeniører reiste til Tyskland for å utdanne seg og til USA for å bosette seg. Dette synes også å være gjenkjennelige trekk for teknikerne fra TTL. Bourdieu: Kapital, felt og habitus Den franske sosiologen Pierre Bourdieus begreper om økonomisk, sosial og symbolsk kapital, samt habitus og felt, står sentralt i Per-Olof Grönbergs avhandling. Kort og forenklet mente Bourdieu at mennesker bevisst og ubevisst utviklet strategier for å øke sin sosiale eller symbolske kapital. Bourdieu står slik i opposisjon til sosiologer som mente at menneskene var rasjonelle og kalkulerende i sine handlinger. Sosial kapital defineres som ulike sosiale bånd, som finnes mellom menneskene, for eksempel kullkameratene. Symbolsk kapital står som det flere anerkjenner som verdifullt i forhold til hvordan andre betraktet den, for eksempel et attest fra et kjent arkitektkontor i USA. For en norsk ingeniør kan for eksempel en ansettelse opphold ved et amerikansk arkitektkontor omsettes til en høyere symbolsk kapital blant de norske kullkameratene når han vender hjem. Med attesten fra arkitektkontoret entrer den unge teknikeren et felt i Bourdieus forstand. Feltet er allerede befolket av andre teknikere med lignende utdannelse. Gjennom å skaffe seg en høyere symbolsk kapital gjennom utdannelse eller yrkeserfaring fra industrielt ledende land ville han stå sterkere i konkurransen om bedre posisjoner i sitt felt. En akkumulert symbolsk kapital kan veie opp for en lavere sosial kapital 31 Grönberg (2003), s Grönberg (2003), s Grönberg (2003), s Grönberg (2003), s

18 og på den måten forbedre hans posisjon i feltet. Den enkelte ingeniørs habitus er altså et avgjørende element. Habitus kan sees på som hans inkarnerte kapital, hans sosiale opphav eller hans gode smak, og dannelse utgjør innholdet i denne. Det er gjennom hans habitus ingeniøren oftest kunne nå nye posisjoner på sitt felt. 35 Når NSB spør direktøren ved TTL om han kan anbefale noen av de nylig uteksaminerte elevene til arbeid ved brokonstruksjonskontoret, legger de vekt på både elevenes sosiale kapital såvel som deres habitus: Arbeiderne her ved Kontoret maa der lægges særlig Vægt paa, at Ingeniørene i theoretisk Henseende er vel udrustede ligesom der [ ] ikke er uden Betydning at Vedkommende har en selvstændig og dannet optreden. Søkerne til kontoret får samtidig utsikt om avansement på feltet [ ] som Regel er de ved Brokonstruktionskontoret ansatte Ingeniører efter nogle Aars Forløb enten blevne ansatte i de faste Assistentstillinger her ved Kontoret eller ved Anlæg og Driftsbaner Grönberg (2004), s St TTL Da12 Inkomne brev 1898, S.A. Lund, Kristiania 20. april

19 Første kapittel: behørig Indsigt og Kundskab Den norske statens og kommunenes oppgaver ble flere og flere ut over 1800-tallet. Det var ikke lenger bare administrasjon som ble viktig, men også om utbygging av infrastruktur som veier, broer, jernbane og telegraf. Dette reiste krav om ansettelse mennersker med praktiskteknisk utdannelse i sentrale posisjoner i kommunene. Den praktisk-tekniske utdannelsen kom raskt i et motsetningsforhold til den dannelsen eliten i samfunnet støttet. Dannelsen (Bildung) som Humboldt og hans samtidige hadde tillagt så stor vekt måtte vike for praktisk fagkunnskap som kunne omsettes i tegninger og planer for bygninger og broer. De nye teknikerne ville ha en lang utdannelse bak seg, med fokus på anvendt vitenskap, og kunne dermed være en trussel mot andre utdannede folk i landet. En trussel mot deres monopol på anseelse og status. 37 Kunnskaper om latinske verbs bøyning måtte vike for kunnskaper om [de] vigtigste Satser af Optik og Magnetisme, forsaavidt de have Anvendelse paa de almindelige Intrumenter i landmåling. 38 For å forstå hvorfor teknikerne fra TTL utvandret er det nyttig å se litt på bakgrunnen for utdannelsen deres. At den tekniske utdannelsen skulle få den formen den gjorde var ingen selvfølgelighet. Denne delen av oppgaven tar først for seg hvordan behovet for teknisk arbeidskraft i Trondheim ble uttrykt i den prosessen som ledet fram til ansettelsen av Carl Adolf Dahl som stadsingeniør. Dahl argumenterte aktivt for å legge en teknisk skole til Trondheim, og den andre delen av dette kapitlet tar for seg nettopp dette. Konflikten mellom Dahl og professor H.C. Christie gikk på idealer om dannelse og krav om anerkjennelse. De idealene som lå bak den tekniske utdannelsen vil bli belyst dels med en redegjørelse for utviklingen ved de tyske høyskolene og trekk ved TTLs elektrotekniske undervisning. Avslutningsvis kommer noen eksempler på hvordan elever og andre knyttet til TTL så for seg teknikerrollen. 37 Andersen, Håkon With: Trondhjems tekniske Læreanstalt , i Trondheim Ingeniørskole , Festskrift til jubileumsfeiringen 31. oktober 1987, Trondheim1987, s Dahle (1895), s

20 Del 1: en Mand med behørig Indsigt og Kundskab Den bedrøvelige tilstanden til vannledningsverket spilte en avgjørende rolle i ansettelsen av en stadsingeniør i Trondheim. Adresseavisen slo fast at byen lider under Savnet af fornøden Indsigt og Sagkyndighed. 39 Oppgavene var mange. Gjennemskjæringen af Skandsen har man maattet udsætte, fordi der ingen Ingeniør kunde faaes til at lede Arbeidet; man har forgjæves gjort Forsøg paa at faa Plan og Overslag til en Afledning af den afskyelige pøl, der inficerer Pladsen bag Husene i vestre Gade [...] har man maattet indrætte en Synkebrønd for at de der ansamlede Uhumskheder dog ikke skulle vise sin Afskyelighed altfor aabenbart, men sikkert i Længden til liden Vaade for Sundheden i deromliggende Kvarterer. 40 Skribenten påpeker at de offentlige bygningsarbeidene ledes av menn med liden eller ingen Forstand paa slige deres Stillig forøvrigt aldeles fremmede Forretninger. Han krever at kommunen snarest mulig ansetter en Mand med behørig Indsigt og Kundskap til å overta byens ingeniørvesen. 41 Adresseavisens oppslag bidrar til at byen et års tid etterpå har fått sin stadsingeniør i Carl Adolf Dahl. I mellomtiden foregår en hard debatt mellom amtet og magistraten på den ene side og byens ledelse, formands- og representantskapet, på den andre. Vannledningssaken illustrerer de utfordringene byene sto ovenfor ved midten av tallet. Mens bybefolkningen vokste hadde kommunene utsatt viktige oppgaver til ombudsmenn som på sin side overlot arbeidet til ukyndige tjenestemenn. Vannledningsverket var nettopp et slikt tilfelle i Trondheim. Den afksyelige pøl og andre forhold minnet om forslumming av byen, noe ingen var tjent med. Bydelen Bakklandet var uten vanntilførsel og systemet hadde generellt for liten kapasitet for byens befolksning, det ga for eksempel ikke byens innbyggere tilstrekkelig vern mot brann. 42 [Det] mangler tilstrækkelig Sagkundsab med hensyn til, hvorledes Byens Vand paa hensigtsmæssigste og mest økonomiske Maade maatte være at anvende skrev formannskapet til magistraten. Magistraten på sin side viste en motstand mot en slik ansettelse og skrev i den samme saken at formannskapet måtte forklare 39 Adresseavisen, 1. desember Adresseavisen, 1. desember Adresseavisen, 1. desember Mykland, Knut: Trondheim bys historie III: Fra Søgaden til Strandgaten , F. Bruns Bokhandels Forlag, Trondheim

Privatarkiv nr. 64. Trondhjems tekniske læreanstalts elevforening (TTLE)

Privatarkiv nr. 64. Trondhjems tekniske læreanstalts elevforening (TTLE) Privatarkiv nr. 64 Trondhjems tekniske læreanstalts elevforening (TTLE) Skolen ble startet i 1870 og nedlagt i 1915. Se ogsfi bibliotekets manuskriptsamling. Noe materiale fra skolens administrasjon er

Detaljer

BOK 8 Kunnskapsbærerne 1811-2011

BOK 8 Kunnskapsbærerne 1811-2011 UNIVERSITETET I OSLO 1811-2011 BOK 8 Kunnskapsbærerne 1811-2011 Akademikere mellom universitet og samfunn AV JAN EIVIND MYHRE UNIVERSITATSBIBLIOTHEK KIEL - ZENTRALBIBLIOTHEK - UNIPUB 2011 INNHOLD FORORD

Detaljer

Etter nå å ha lært om utredningen, er det tydelig at Lardal er foran Larvik med det å yte bedre tjenester til innbyggerne sine.

Etter nå å ha lært om utredningen, er det tydelig at Lardal er foran Larvik med det å yte bedre tjenester til innbyggerne sine. A) (Plansje 1a: Logo: Lardal Tverrpolitiske Liste) Som majoriteten av innbyggerne i Lardal, mener vi i Tverrpolitisk Liste at Lardal fortsatt må bestå egen kommune! Som egen kommune har vi: (Plansje 1b

Detaljer

Ett semester ved University of Cape Town

Ett semester ved University of Cape Town Ett semester ved University of Cape Town Øystein Liltved Før man bestemmer seg for å dra på utveksling så føles det som et veldig stort valg, det gjorde det i alle fall for meg. Etter å ha vært på utveksling

Detaljer

Den andre litteraturen

Den andre litteraturen Forord Den andre litteraturen Av Knut Olav Åmås Redaksjonen i Cappelen Damm og jeg som bokens redaktør har hatt klare ambisjoner med denne antologien. Med Signatur skal talentfulle skrivende få vise for

Detaljer

Atle Næss. I Grunnlovens hus. En bok om prinser og tjenestejenter, riksforsamlingen og 17. mai. Illustrert av Lene Ask

Atle Næss. I Grunnlovens hus. En bok om prinser og tjenestejenter, riksforsamlingen og 17. mai. Illustrert av Lene Ask Atle Næss I Grunnlovens hus En bok om prinser og tjenestejenter, riksforsamlingen og 17. mai Illustrert av Lene Ask To gutter og en kongekrone VED VINDUET I DEN SVENSKE KONGENS slott sto en gutt på nesten

Detaljer

TENK SOM EN MILLIONÆ ÆR http://pengeblogg.bloggnorge.com/

TENK SOM EN MILLIONÆ ÆR http://pengeblogg.bloggnorge.com/ TENK SOM EN MILLIO ONÆR http://pengeblogg.bloggnorge.com/ Innledning Hva kjennetegner millionærer, og hva skiller dem fra andre mennesker? Har millionærer et medfødt talent for tall og penger? Er millionærer

Detaljer

Overgang fra videregående opplæring til universitet/høgskole - UHRs undersøkelse

Overgang fra videregående opplæring til universitet/høgskole - UHRs undersøkelse Overgang fra videregående opplæring til universitet/høgskole - UHRs undersøkelse Frode Rønning Institutt for matematiske fag NTNU Overgang fra videregående skole til høyere utdanning Hvilke utfordringer

Detaljer

NSG seminar om forskningsfinansiering og fordelingsmekanismer innen medisinsk og helsefaglig forskning

NSG seminar om forskningsfinansiering og fordelingsmekanismer innen medisinsk og helsefaglig forskning NSG seminar om forskningsfinansiering og fordelingsmekanismer innen medisinsk og helsefaglig forskning Clarion Hotel Oslo Airport, Gardermoen, 3. november 2010 Magnus Gulbrandsen, professor, Senter for

Detaljer

Innføring i sosiologisk forståelse

Innføring i sosiologisk forståelse INNLEDNING Innføring i sosiologisk forståelse Sosiologistudenter blir av og til møtt med spørsmål om hva de egentlig driver på med, og om hva som er hensikten med å studere dette faget. Svaret på spørsmålet

Detaljer

Arven fra Grasdalen. Stilinnlevering i norsk sidemål 01.03.2005. Julie Vårdal Heggøy. Oppgave 1. Kjære jenta mi!

Arven fra Grasdalen. Stilinnlevering i norsk sidemål 01.03.2005. Julie Vårdal Heggøy. Oppgave 1. Kjære jenta mi! Stilinnlevering i norsk sidemål 01.03.2005. Julie Vårdal Heggøy Oppgave 1 Arven fra Grasdalen Kjære jenta mi! Hei! Hvordan går det med deg? Alt vel i Australia? Jeg har noe veldig spennende å fortelle

Detaljer

Deborah Borgen. Ta tak i livet ditt før noen andre gjør det

Deborah Borgen. Ta tak i livet ditt før noen andre gjør det Deborah Borgen Ta tak i livet ditt før noen andre gjør det Forord Med boken Magisk hverdag ønsket jeg å gi mennesker det verktøyet jeg selv brukte og bruker, og som har hjulpet meg til å skape et godt

Detaljer

Ferd. Sporty: Katharina Andresen liker å trene, har gjort det godt i både fotball og sprangridning og valgte sommerjobb hos Anton Sport.

Ferd. Sporty: Katharina Andresen liker å trene, har gjort det godt i både fotball og sprangridning og valgte sommerjobb hos Anton Sport. Sporty: Katharina Andresen liker å trene, har gjort det godt i både fotball og sprangridning og valgte sommerjobb hos Anton Sport. Jeg opplever at jeg har et ansvar. Jeg har en oppgave, og jeg må bidra.

Detaljer

Skoletorget.no Den franske revolusjon Samfunnsfag Side 1 av 5

Skoletorget.no Den franske revolusjon Samfunnsfag Side 1 av 5 Side 1 av 5 Politisk vekkelse og borgerskapets overtagelse Valget til stenderforsamlingen Tekst/illustrasjoner: Anne Schjelderup/Clipart.com Filosofiske spørsmål: Anne Schjelderup og Øyvind Olsholt Sist

Detaljer

Historie tre tekster til ettertanke

Historie tre tekster til ettertanke Bokanmeldelse Øivind Larsen Historie tre tekster til ettertanke Michael 2013; 10: 453 7. Andresen A, Rosland S, Ryymin T, Skålevåg SA. Å gripe fortida Innføring i historisk forståing og metode. Oslo: Det

Detaljer

Fra impresjonisme til ekspresjonisme

Fra impresjonisme til ekspresjonisme Fra impresjonisme til ekspresjonisme Paul Cezanne, Paul Gauguin og Vincent van Gogh var blant impresjonister i begynnelsen men den kunstretning følte de var formløs og lite konkret. Impresjonisme oppfylte

Detaljer

Det farlige demokratiet

Det farlige demokratiet Finn Olstad Det farlige demokratiet Om folkestyrets vilkår i Norge gjennom to hundre år Om forfatteren: FINN OLSTAD (født 1950) er dr.philos. i historie og professor ved Seksjon for kultur og samfunn ved

Detaljer

Likestilte arbeidsplasser er triveligere og mer effektive

Likestilte arbeidsplasser er triveligere og mer effektive Pressenotat fra Manpower 7. mars 2011 Likestilte arbeidsplasser er triveligere og mer effektive Når arbeidsgiveren aktivt forsøker å skape likestilte muligheter for kvinner og menn på arbeidsplassen, ser

Detaljer

Anonymisert versjon av uttalelse

Anonymisert versjon av uttalelse Til rette vedkommende Anonymisert versjon av uttalelse Likestillings- og diskrimineringsombudet viser til henvendelse av 21. mai 2007 fra A. A hevder at B kommune v/etaten handler i strid med likestillingsloven

Detaljer

Bildene er fortsatt til salgs i galleriet. Vi har også noen ganske få eks. igjen av boka som selges til de som bestiller bilder.

Bildene er fortsatt til salgs i galleriet. Vi har også noen ganske få eks. igjen av boka som selges til de som bestiller bilder. Bildene er fortsatt til salgs i galleriet. Vi har også noen ganske få eks. igjen av boka som selges til de som bestiller bilder. Map 2012 1 / 19 Klikk her for katalog over bildene Bestilling kan sendes

Detaljer

FORFATTER OG DRAMATIKER

FORFATTER OG DRAMATIKER HVORDAN BLI FORFATTER OG DRAMATIKER En lærebok av forfatter og dramatiker Glenn Belden Denne boken gir deg et godt innblikk i forskjellene mellom å skrive en bok, en film eller et teaterstykke. Her røpes

Detaljer

Cornelias Hus ligger i Jomfrugata, i Trondheim sentrum. cornelias hus.indd 22 08-07-09 14:05:10

Cornelias Hus ligger i Jomfrugata, i Trondheim sentrum. cornelias hus.indd 22 08-07-09 14:05:10 Cornelias Hus ligger i Jomfrugata, i Trondheim sentrum. cornelias hus.indd 22 08-07-09 14:05:10 Butikkbesøk: Cornelias Hus Kremmerånden råder i Cornelias Hus Du må være kremmer for å drive butikk. Det

Detaljer

Rapport fra udvekslingsophold

Rapport fra udvekslingsophold Udveksling til (land): Norge Navn: Christina Bruseland Evt. rejsekammerat: Hjem-institution: VIA UC, Campus Viborg Holdnummer: FV09 Rapport fra udvekslingsophold Værts-institution/Universitet: UIA, Universitet

Detaljer

Hva ønsker jeg å utrykke?

Hva ønsker jeg å utrykke? Innledning Produktet mitt er en lykt av leire. Den er formet som en blanding av et tre og en skyskraper, dette er et utrykk for hvordan Sande blir en by. Målgruppen er alle som er interesserte i utviklingen

Detaljer

Lærerveiledning. Skulptur. Ulike uttrykk i modernismen.

Lærerveiledning. Skulptur. Ulike uttrykk i modernismen. Lærerveiledning Skulptur. Ulike uttrykk i modernismen. LÆRERVEILEDING Kjære lærer og elev. Vi på Trondheim Kunstmuseum ønsker 5. til 10. trinn velkommen til et møte med samtidens ulike skulpturuttrykk.

Detaljer

Minneord over Susanne Bonge (1912 2009)

Minneord over Susanne Bonge (1912 2009) Fotonettverket Minneord over Susanne Bonge (1912 2009) Solveig Greve og Åsne Digranes Kolofon Fra redaksjonen Denne nekrologen er tidligere publisert i Universitetet i Bergen sin nettavis den 24.4.2009

Detaljer

Arhild Skre. Askeladd og troll

Arhild Skre. Askeladd og troll Arhild Skre Askeladd og troll Om boken: Nøkken som skuler på oss fra tjernet. Askeladden som drømmer om gullslottet. Eventyrharen som ler så kjeften sprekker. Pesten som kommer snikende med død ut av

Detaljer

Menneskerettighetserklæringen av 1789 Fra stendersamfunn til demokrati

Menneskerettighetserklæringen av 1789 Fra stendersamfunn til demokrati Side 1 av 5 Menneskerettighetserklæringen av 1789 Fra stendersamfunn til demokrati Tekst/illustrasjoner: Anne Schjelderup/Clipart.com Filosofiske spørsmål: Anne Schjelderup og Øyvind Olsholt Sist oppdatert:

Detaljer

Gjett hva lærer n tenker på: Betydningen av faglig snakk for et utforskende læringsmiljø

Gjett hva lærer n tenker på: Betydningen av faglig snakk for et utforskende læringsmiljø FAGLIG SNAKK OG UTFORSK- ENDE LÆRINGSMILJØ Gjett hva lærer n tenker på: Betydningen av faglig snakk for et utforskende læringsmiljø Hvordan kan du som lærer styre den faglige samtalen for å motivere elevene

Detaljer

Studentundersøkelse. 1.- og 2. års studentmedlemmer januar-februar 2009. Tekna Teknisk-naturvitenskapelig forening

Studentundersøkelse. 1.- og 2. års studentmedlemmer januar-februar 2009. Tekna Teknisk-naturvitenskapelig forening Studentundersøkelse 1.- og 2. års studentmedlemmer januar-februar 2009 Tekna Teknisk-naturvitenskapelig forening Innhold 1. Innledning... 3 Omfanget av undersøkelsen og metode... 3 Svarprosent... 3 Sammendrag...

Detaljer

Fotografi som kultur- og naturhistorisk kilde

Fotografi som kultur- og naturhistorisk kilde Fotografi som kultur- og naturhistorisk kilde Mastergradsstudiet i kulturminneforvaltning ved NTNU har som del av sitt studieforløp krav om obligatorisk utplassering i en relevant institusjon/bedrift i

Detaljer

Norges Diabetesforbund

Norges Diabetesforbund Norges Diabetesforbund Lederforum / Drammen Arne Eggen 080509 Profil /Omdømmeprosjekt 2009 Norges Diabetesforbund har satt ned en gruppe for å se på hvordan forbundet kan forsterke sin posisjon / sitt

Detaljer

CASES. Etikk i Tekna Temahefte 2. Fra Gaza til finans push. Cases fra Magasinet Tekna 2009-2010

CASES. Etikk i Tekna Temahefte 2. Fra Gaza til finans push. Cases fra Magasinet Tekna 2009-2010 CASES Etikk i Tekna Temahefte 2 Fra Gaza til finans push Cases fra Magasinet Tekna 2009-2010 1 Forord Dette heftet inneholder etikk-cases presentert i Magasinet Tekna i 2009 og 2010. Casene ble utarbeidet

Detaljer

Filosofi i skolen. Filosofi er et stort tema som det finnes svært mye litteratur om. Fokuset vil ligge på. Hva er filosofi?

Filosofi i skolen. Filosofi er et stort tema som det finnes svært mye litteratur om. Fokuset vil ligge på. Hva er filosofi? Filosofi i skolen Filosofi er et stort tema som det finnes svært mye litteratur om. Fokuset vil ligge på hvordan filosofi kan fungere som fag og eller metode i dagens skole og lærerens rolle i denne sammenheng.

Detaljer

Presentasjon Landsmøtet Svolvær

Presentasjon Landsmøtet Svolvær Presentasjon Landsmøtet Svolvær Red kvalitet Hva er det Petersplassen Tilnærming Folk kjenne seg igjen Dette landsmøtet har på mange og ulike måter konkludert med det samme: I fremtiden skal vi leve av

Detaljer

Hanne Ørstavik Hakk. Entropi

Hanne Ørstavik Hakk. Entropi Hanne Ørstavik Hakk. Entropi 2012 Forlaget Oktober AS, Oslo Første gang utgitt i 1994/1995 www.oktober.no Tilrettelagt for ebok av Type-it AS, Trondheim 2012 ISBN 978-82-495-1026-9 Hakk En sel kommer mot

Detaljer

Annonymisert utgave av uttalelse om aldersdiskriminering

Annonymisert utgave av uttalelse om aldersdiskriminering Annonymisert utgave av uttalelse om aldersdiskriminering BEGRUNNELSE FOR OMBUDETS UTTALELSE Sakens bakgrunn Ombudets framstilling av saken er basert på partenes skriftlige framstilling til ombudet. A (A)

Detaljer

Likestilling på dagsorden i foreldre- og personalmøter

Likestilling på dagsorden i foreldre- og personalmøter Likestilling på dagsorden i foreldre- og personalmøter PEDAGOGISK verktøy FOR LIKESTILLING 97 Likestilling på dagsorden i foreldre- og personalmøter Tiltak for voksne; personale, lærere og foreldre Mål

Detaljer

Mellom studenten og næringsliv/samfunn: Utdanningsinstitusjonen. Professor Leif Edward Ottesen Kennair Psykologisk institutt, NTNU

Mellom studenten og næringsliv/samfunn: Utdanningsinstitusjonen. Professor Leif Edward Ottesen Kennair Psykologisk institutt, NTNU Mellom studenten og næringsliv/samfunn: Utdanningsinstitusjonen Professor Leif Edward Ottesen Kennair Psykologisk institutt, NTNU Et personlig blikk Basert på 4 år som instituttleder Store omleggingsprosesser

Detaljer

Kjennetegn på måloppnåelse ikke så vanskelig som en skulle tro. Grete Sevje

Kjennetegn på måloppnåelse ikke så vanskelig som en skulle tro. Grete Sevje Kjennetegn på måloppnåelse ikke så vanskelig som en skulle tro Grete Sevje 1 Innhold Kurset starter med en generell introduksjon om vurdering i forhold til Læreplanen Kursholder viser eksempler på kjennetegn

Detaljer

Morten Harry Olsen. Skrivehåndverket. En praktisk guide for nybegynnere

Morten Harry Olsen. Skrivehåndverket. En praktisk guide for nybegynnere Morten Harry Olsen Skrivehåndverket En praktisk guide for nybegynnere Tidligere utgitt: For alt hva vi er verdt, noveller 1985 Ganske enkelt Sand, roman 1986 En dans til, noveller 1988 Tråder, essays og

Detaljer

Vedrørende: Høringsuttalelse fra Filmkraft Rogaland til Utredning av insentivordninger for film- og tv-produksjon

Vedrørende: Høringsuttalelse fra Filmkraft Rogaland til Utredning av insentivordninger for film- og tv-produksjon Kulturdepartementet Postboks 8030 Dep. 0030 Oslo Stavanger, 6. august 2014 Vedrørende: Høringsuttalelse fra Filmkraft Rogaland til Utredning av insentivordninger for film- og tv-produksjon Rogaland Filmkommisjon/Filmkraft

Detaljer

OPPGAVE 1: ELEVAKTIVE ARBEIDSMÅTER I NATURFAGENE

OPPGAVE 1: ELEVAKTIVE ARBEIDSMÅTER I NATURFAGENE OPPGAVE 1: ELEVAKTIVE ARBEIDSMÅTER I NATURFAGENE Innledning I de 9. klassene hvor jeg var i praksis, måtte elevene levere inn formell rapport etter nesten hver elevøvelse. En konsekvens av dette kan etter

Detaljer

5. Hva var dine tre høyest prioriterte studieprogram ved Samordna opptak høsten 2008? Førstevalg:... Andrevalg:... Tredjevalg:...

5. Hva var dine tre høyest prioriterte studieprogram ved Samordna opptak høsten 2008? Førstevalg:... Andrevalg:... Tredjevalg:... Undersøkelse om utdanningsvalg www.naturfagsenteret.no/vilje-con-valg Dette spørreskjemaet har spørsmål om deg og dine kriterier, forventninger og planer knyttet til utdannings- og yrkesvalg. Begynnerstudenter

Detaljer

Krav til arkivkunnskap i kommunene

Krav til arkivkunnskap i kommunene Krav til arkivkunnskap i kommunene Av Harald Lindbach Kommunenes arkivtjeneste har gjennomgått stor forandring i de senere årene. Mens det før var alminnelig med en desentralisert arkivtjeneste der nærhet

Detaljer

Høringsuttalelse: Fornærmedes straffeprosessuelle stilling

Høringsuttalelse: Fornærmedes straffeprosessuelle stilling Høringsuttalelse: Fornærmedes straffeprosessuelle stilling Juridisk rådgivning for kvinner (JURK) sine synspunkter på hvorvidt fornærmede og/eller fornærmedes etterlatte bør få utvidede partsrettigheter

Detaljer

Ordenes makt. Første kapittel

Ordenes makt. Første kapittel Første kapittel Ordenes makt De sier et ord i fjernsynet, et ord jeg ikke forstår. Det er en kvinne som sier det, langsomt og tydelig, sånn at alle skal være med. Det gjør det bare verre, for det hun sier,

Detaljer

I november 1942 ble 17 norske jøder i Bergen arrestert av norsk politi og deportert til Auswitzch. Ingen av disse vendte hjem i live.

I november 1942 ble 17 norske jøder i Bergen arrestert av norsk politi og deportert til Auswitzch. Ingen av disse vendte hjem i live. ET BEDRE STED - basert på en sann historie I november 1942 ble 17 norske jøder i Bergen arrestert av norsk politi og deportert til Auswitzch. Ingen av disse vendte hjem i live. ET BEDRE STED handler om

Detaljer

Sorg kan skade. - Om ungdom som opplever traumatiske dødsfall. Birgitte Gjestvang, Gestaltterapeut MNGF, Oslo Gestaltsenter, journalist/ forfatter

Sorg kan skade. - Om ungdom som opplever traumatiske dødsfall. Birgitte Gjestvang, Gestaltterapeut MNGF, Oslo Gestaltsenter, journalist/ forfatter Sorg kan skade - Om ungdom som opplever traumatiske dødsfall. Birgitte Gjestvang, Gestaltterapeut MNGF, Oslo Gestaltsenter, journalist/ forfatter Det er ikke sykt å sørge. Sorg er en normal reaksjon på

Detaljer

Valler videregående skole. Hjerte og ånd, vilje og ansvar

Valler videregående skole. Hjerte og ånd, vilje og ansvar Valler videregående skole Hjerte og ånd, vilje og ansvar VALLERS PROFIL Hjerte og ånd, vilje og ansvar Vallers motto er «Hjerte og ånd, vilje og ansvar». Dette innebærer at Valler skal være en skole som

Detaljer

Anja og Gro Hammerseng-Edin. Anja + Gro = Mio. Kunsten å få barn

Anja og Gro Hammerseng-Edin. Anja + Gro = Mio. Kunsten å få barn Anja og Gro Hammerseng-Edin Anja + Gro = Mio Kunsten å få barn Innhold Innledning Den fødte medmor Storken En oppklarende samtale Små skritt Høytid Alt jeg ville Andre forsøk Sannhetens øyeblikk Hjerteslag

Detaljer

Inger Skjelsbæk. Statsfeministen, statsfeminismen og verden utenfor

Inger Skjelsbæk. Statsfeministen, statsfeminismen og verden utenfor Inger Skjelsbæk Statsfeministen, statsfeminismen og verden utenfor Stemmer 6 Om forfatteren: Inger Skjelsbæk (f. 1969) er assisterende direktør og seniorforsker ved Institutt for Fredsforskning (PRIO)

Detaljer

Den europeiske samfunnsundersøkelsen

Den europeiske samfunnsundersøkelsen V1 IO-nummer: Underlagt taushetsplikt Den europeiske samfunnsundersøkelsen Du har allerede blitt intervjuet om noen av temaene her, men skjemaet stiller også spørsmål om noen helt nye emner. Vi håper du

Detaljer

12/1551 07.10.2013. Framstillingen av sakens bakgrunn bygger på partenes skriftlige redegjørelser til ombudet, med vedlegg.

12/1551 07.10.2013. Framstillingen av sakens bakgrunn bygger på partenes skriftlige redegjørelser til ombudet, med vedlegg. Vår ref.: Dato: 12/1551 07.10.2013 Sammendrag Saksnummer: 12/1551 Lovgrunnlag: Likestillingsloven 3 Dato for uttalelse: 22. mars 2013 Klager mener at manglende jobbforespørsler fra bemanningsselskapet

Detaljer

Dokument og skriftundersøkelser i Norge

Dokument og skriftundersøkelser i Norge Dokument og skriftundersøkelser i Norge Av politiavdelingssjef Oddmund Dahle. I en artikkel i Årsskriftet for 2001 omtalte jeg utviklingen av de såkalte rettsvitenskapelige undersøkelser i Norge. Denne

Detaljer

«Følg mannen som ikke vet hvor han skal, og du vil havne rett»

«Følg mannen som ikke vet hvor han skal, og du vil havne rett» I dag skal vi tale over emnet «Følg mannen som ikke vet hvor han skal, og du vil havne rett» I tillegg skal vi tale om hvordan du kan ta imot ditt mirakel. Siden vi er i oppstarten av en nytt «menighetsår»

Detaljer

2015 Kagge Forlag AS. Omslagsdesign: Terese Moe Leiner Omslagsillustrasjon: Sondre Steen Holvik Sats: akzidenz as, Dag Brekke ISBN: 978-82-489-1751-9

2015 Kagge Forlag AS. Omslagsdesign: Terese Moe Leiner Omslagsillustrasjon: Sondre Steen Holvik Sats: akzidenz as, Dag Brekke ISBN: 978-82-489-1751-9 2015 Kagge Forlag AS Omslagsdesign: Terese Moe Leiner Omslagsillustrasjon: Sondre Steen Holvik Sats: akzidenz as, Dag Brekke ISBN: 978-82-489-1751-9 Kagge Forlag AS Stortingsg. 12 0161 Oslo www.kagge.no

Detaljer

Om å bruke Opp og fram!

Om å bruke Opp og fram! Forord Jeg føler en dyp glede over å kunne sette punktum for andre utgave av Opp og fram!. Som mor elsker man sine barn på ulike måter, og det samme tror jeg at man kan si om en forfatters forhold til

Detaljer

Sangkort - norsk med tegnstøtte

Sangkort - norsk med tegnstøtte Sangkort - norsk med tegnstøtte Sluttrapport Prosjektnummer: 2007/3/0014 Hørselshemmedes landsforbund Signe Torp Prosjektet er finansiert med Extra-midler fra Helse og Rehabilitering Forord..3 Sammendrag..4

Detaljer

FIRST LEGO League. Mo i Rana 2012. Lars Henrik Lenningsvik

FIRST LEGO League. Mo i Rana 2012. Lars Henrik Lenningsvik FIRST LEGO League Mo i Rana 2012 Presentasjon av laget Korgen Lego Locos Vi kommer fra KORGEN Snittalderen på våre deltakere er 13 år Laget består av 1 jente og 10 gutter. Vi representerer Korgen sentralskole

Detaljer

Ulike kristne skoletradisjoner 27. okt. 2015

Ulike kristne skoletradisjoner 27. okt. 2015 Ulike kristne skoletradisjoner 27. okt. 2015 Flertydig tittel kan være ulike på så mange måter. Men "kristne" peker i retning av teologiens/konfesjonens betydning for skoletenkningen. Som norsk lutheraner

Detaljer

Hvilken betydning har åpenhet i vår moderne rettsstat?

Hvilken betydning har åpenhet i vår moderne rettsstat? Hvilken betydning har åpenhet i vår moderne rettsstat? Professor Eivind Smith Universitetet i Oslo Eivind.smith@jus.uio.no Rettsstat er et honnørord og bør derfor unngås som begrunnelse for noe som helst!

Detaljer

Talen er blitt redigert og kalt Bergprekenen, og mannen heter Jesus. Det som er prekenteksten i dag er avslutningen på den talen han holdt.

Talen er blitt redigert og kalt Bergprekenen, og mannen heter Jesus. Det som er prekenteksten i dag er avslutningen på den talen han holdt. Preken 25. juli i Skårer kirke 9. s e pinse Kapellan Elisabeth Lund En gang gikk en mann opp på et fjell. Han holdt en tale. En lang tale som mange tusen mennesker lyttet til. Han talte mot egoismen og

Detaljer

Forord. «Jeg kan love å være oppriktig, men ikke upartisk.» johann wolfgang goethe, tysk filosof og forfatter, 1749 1832 1

Forord. «Jeg kan love å være oppriktig, men ikke upartisk.» johann wolfgang goethe, tysk filosof og forfatter, 1749 1832 1 Forord «Jeg kan love å være oppriktig, men ikke upartisk.» johann wolfgang goethe, tysk filosof og forfatter, 1749 1832 1 Er du klar over at vi i dag kan spores nesten overalt ved hjelp av elektroniske

Detaljer

Oslo kommunale skolehager skolehager

Oslo kommunale skolehager skolehager Oslo kommune Utdanningsetaten Oslo kommunale skolehager skolehager Nyttehagen -En nødvendighet for skole og hjem. Fortsatt? Oslo kommune Utdanningsetaten Oslo kommunale skolehager Presentasjon ved Tore

Detaljer

Den vitenskapelige metoden, "forskerspiren" fra A til Å

Den vitenskapelige metoden, forskerspiren fra A til Å Den vitenskapelige metoden, "forskerspiren" fra A til Å 6. april stilte elevene i klasse 4PÅA opp sine naturvitenskapelige prosjekter i en egen utstilling på skolen. Dette pedagogiske utviklingsarbeidet

Detaljer

På hvilken måte påvirker programdesign matematikkundervisning?

På hvilken måte påvirker programdesign matematikkundervisning? På hvilken måte påvirker programdesign matematikkundervisning? Monica Berg, Gulskogen Skole Geir Olaf Pettersen, Universitetet i Tromsø Ove Edvard Hatlevik, Senter for IKT i utdanningen Om digital kompetanse

Detaljer

En fotografisk reise

En fotografisk reise En fotografisk reise Sigbjørn Sigbjørnsen TAXI En fotografisk reise Lukketid: 20 år Jeg har fotografert nesten hele livet, mitt første speilreflekskamera fikk jeg da jeg var tretten år, og et par år senere

Detaljer

Forberedt på framtida

Forberedt på framtida Side 1 av 7 NTNU, 11. august 2009 Tora Aasland, statsråd for forskning og høyere utdanning Forberedt på framtida [Om å være student] Noe av det som kjennetegner mennesket er vår utforskertrang. Vi legger

Detaljer

2.3 Delelighetsregler

2.3 Delelighetsregler 2.3 Delelighetsregler Begrepene multiplikasjon og divisjon og regneferdigheter med disse operasjonene utgjør sentralt lærestoff på barnetrinnet. Det er mange tabellfakta å huske og operasjonene skal kunne

Detaljer

Bokloven og forskningen

Bokloven og forskningen Bokloven og forskningen Knut Løyland, Telemarksforsking Foredrag på Kulturrikets tilstand, Oslo den 30.10 2013 I forbindelse med den rød-grønne regjeringens ønske om å innføre enn boklov, ville den i forkant

Detaljer

SMÅTROLLA VÅREN 2016 KJERRATEN BARNEHAGE

SMÅTROLLA VÅREN 2016 KJERRATEN BARNEHAGE SMÅTROLLA VÅREN 2016 KJERRATEN BARNEHAGE Velkommen tilbake etter endt juleferie. Vi håper alle har hatt en fin jul og er klare for et nytt halvår. Som dere kanskje har merket er det gjort noen små forandringer

Detaljer

Risikostyring - Master i teknologi/siv.ing.

Risikostyring - Master i teknologi/siv.ing. Studieprogram M-TRISSTY, BOKMÅL, 2014 HØST, versjon 31.mai.2015 23:44:43 Risikostyring - Master i teknologi/siv.ing. Vekting: 120 studiepoeng Studienivå: Mastergrad iht 3, 2 år Tilbys av: Det teknisk-naturvitenskapelige

Detaljer

SØSKEN SJALUSI. SØSKENSJALUSI: Ikke alltid lett å takle for store og små. FOTO: Istockphoto

SØSKEN SJALUSI. SØSKENSJALUSI: Ikke alltid lett å takle for store og små. FOTO: Istockphoto SØSKEN SJALUSI SØSKENSJALUSI: Ikke alltid lett å takle for store og små. FOTO: Istockphoto Slik takler du søskensjalusi Søskensjalusi takler du best ved å vise at du aksepterer barnas følelser selv om

Detaljer

LAURENCE REES ADOLF HITLER ONDSKAPENS KARISMA

LAURENCE REES ADOLF HITLER ONDSKAPENS KARISMA LAURENCE REES ADOLF HITLER ONDSKAPENS KARISMA Oversatt av Henrik Eriksen Første gang utgitt i 2012 av Ebury Press, et imprint i Ebury Publishing, et selskap i Random House Group, Storbritannia Copyright

Detaljer

Våre kommentarer følger de 4 punktene som vi er bedt om kommentarer til.

Våre kommentarer følger de 4 punktene som vi er bedt om kommentarer til. Fra: Fakultet for samfunnsvitenskap Til: Styringsgruppen for strategiplan UiA Dato: 08.06.2016 Sak nr.: Arkiv nr.: 16/00274 Kopi til: HØRINGSNOTAT Strategi for UiA 2016-2020 Fakultetsstyret ved fakultet

Detaljer

IDÉER FOR ELEV ARBEIDER PÅ UNGDOMS SKOLEN

IDÉER FOR ELEV ARBEIDER PÅ UNGDOMS SKOLEN DIGITAL STORYTELLING I ENGELSKFAGET. DEL 1: IDÉER FOR ELEV ARBEIDER PÅ UNGDOMS SKOLEN Av: Anita Normann, lærer ved Charlottenlund ungdomsskole, Trondheim. Alle skoler har i dag teknologien som trengs for

Detaljer

Innledning. De tre rådene jeg vil ta for meg i denne e boken er: 1. Sett på turboen 2. Bytt jobb 3. Skaff deg flere inntektskilder

Innledning. De tre rådene jeg vil ta for meg i denne e boken er: 1. Sett på turboen 2. Bytt jobb 3. Skaff deg flere inntektskilder TRE RÅD FOR VIDEREKOMNE http://pengeblogg.bloggnorge.com/ Innledning I denne e boken skal jeg ta for meg tre råd for hvordan man kan komme videre, gitt at man har det grunnleggende på plass. Dette er altså

Detaljer

Lederskap hands on eller hands off?

Lederskap hands on eller hands off? Manpower Work Life Rapport 2012 Lederskap hands on eller hands off? Hvordan kan bedrifter forbedre sitt rykte? Det finnes selvsagt mange faktorer som påvirker hvordan en bedrift oppfattes. Ifølge en Manpower

Detaljer

Praksisrapport for praksisstudier i utlandet

Praksisrapport for praksisstudier i utlandet Praksisrapport for praksisstudier i utlandet I tillegg til studiekrav skal studenter som har praksis i utlandet skrive en praksisrapport. Denne skal inneholde følgende momenter: 1. Innledning Student:

Detaljer

(Advarsel: Mennesker som allerede er i reell konflikt med hverandre, bør muligens ikke spille dette spillet.)

(Advarsel: Mennesker som allerede er i reell konflikt med hverandre, bør muligens ikke spille dette spillet.) Scener fra en arbeidsplass et spill om konflikt og forsoning for tre spillere av Martin Bull Gudmundsen (Advarsel: Mennesker som allerede er i reell konflikt med hverandre, bør muligens ikke spille dette

Detaljer

I hagen til Miró PROSJEKTTITTEL FORANKRING I RAMMEPLANEN BAKGRUNN FOR PROSJEKTET BARNEHAGENS GENERELLE HOLDNING TIL ARBEID MED KUNST OG KULTUR

I hagen til Miró PROSJEKTTITTEL FORANKRING I RAMMEPLANEN BAKGRUNN FOR PROSJEKTET BARNEHAGENS GENERELLE HOLDNING TIL ARBEID MED KUNST OG KULTUR Utarbeidet av Ruseløkka barnehage, Oslo PROSJEKTTITTEL «I hagen til Miró» FORANKRING I RAMMEPLANEN Barnehagen skal bidra til at barna «utvikler sin evne til å bearbeide og kommunisere sine inntrykk og

Detaljer

Merkedatoer i 1814. Foto: Svein Grønvold/NTB scanpix

Merkedatoer i 1814. Foto: Svein Grønvold/NTB scanpix Merkedatoer i 1814 Merkedatoer i 1814 14. januar Kielfreden Senhøstes 1813 invaderte den svenske kronprins Carl Johan Danmark med en overlegen styrke, for å fremtvinge en avståelse av Norge til Sverige.

Detaljer

Det blir gjerne fars etternavn

Det blir gjerne fars etternavn Barns etter Hva skal barnet hete? Det blir gjerne fars etter Lille Emma ligger i krybben. Hun er fire dager gammel, og må snart ha et etter. Mor og far har ikke bestemt seg for om hans eller hennes etter

Detaljer

Kvinne ble diskriminert på grunn av graviditet da arbeidsgiver ikke ønsket å inngå skriftlig arbeidskontrakt og arbeidsforholdet opphørte

Kvinne ble diskriminert på grunn av graviditet da arbeidsgiver ikke ønsket å inngå skriftlig arbeidskontrakt og arbeidsforholdet opphørte Kvinne ble diskriminert på grunn av graviditet da arbeidsgiver ikke ønsket å inngå skriftlig arbeidskontrakt og arbeidsforholdet opphørte En kvinne mente seg diskriminert på grunn av graviditet da arbeidsgiver

Detaljer

Arbeidsledighet og yrkesdeltakelse i utvalgte OECD-land

Arbeidsledighet og yrkesdeltakelse i utvalgte OECD-land Arbeidsledighet og yrkesdeltakelse i utvalgte OECD-land AV: JØRN HANDAL SAMMENDRAG Denne artikkelen tar for seg yrkesdeltakelse og arbeidsledighet i de europeiske OECD-landene og i 26. Vi vil også se nærmere

Detaljer

Høgskolen i Hedmark Avdeling for lærerutdanning og naturvitenskap Postboks 4010 Bedriftssenteret 2306 Hamar

Høgskolen i Hedmark Avdeling for lærerutdanning og naturvitenskap Postboks 4010 Bedriftssenteret 2306 Hamar Høgskolen i Hedmark Avdeling for lærerutdanning og naturvitenskap Postboks 4010 Bedriftssenteret 2306 Hamar Telefon: 62 51 76 10 Faks: 62 51 76 01 E-mail: luna@hihm.no SPØRRESKJEMA Dette spørreskjemaet

Detaljer

Rotary Ungdomsutveksling

Rotary Ungdomsutveksling PETS Distrikt 2275 en 2016/2017 Ellen R.O. Strand DYEO Rotarys formål: Å arbeide for internasjonal fred og forståelse gjennom vennskap - mellom mennesker - over landegrensene fra alle yrker ens formål:

Detaljer

Vegard Sæther. Norske kvinner under hakekorset

Vegard Sæther. Norske kvinner under hakekorset Vegard Sæther FRONTSØSTRE Norske kvinner under hakekorset Vegard Sæther FRONTSØSTRE Norske kvinner under hakekorset Til Eva Cathrine, Peder, Ida og Ane Innhold Innledning DEL I Oppvekst i mellomkrigsårene

Detaljer

KUNSTEN Å LÆRE. P. Krishna

KUNSTEN Å LÆRE. P. Krishna KUNSTEN Å LÆRE P. Krishna Dialog som en måte å lære En må skille mellom to slags læring. Det finnes læringen som er akkumulering av kunnskap, som trenger tid og anstrengelse. Dette er hovedsaklig dyrkingen

Detaljer

MIN FAMILIE I HISTORIEN

MIN FAMILIE I HISTORIEN HISTORIEKONKURRANSEN MIN FAMILIE I HISTORIEN SKOLEÅRET 2015/2016 VIDEREGÅENDE HISTORIEKONKURRANSEN MIN FAMILIE I HISTORIEN SKOLEÅRET 2015/2016 Har du noen ganger snakket med besteforeldrene dine om barndommen

Detaljer

Valg av programfag på studiespesialisering! 21.01.2014 1

Valg av programfag på studiespesialisering! 21.01.2014 1 Valg av programfag på studiespesialisering! 21.01.2014 1 Fag- og timefordeling Utdanningsprogram for studiespesialisering Breddeidrett 5 timer/uke 21.01.2014 2 Krav til fordypning i programfag fra eget

Detaljer

Ufrivillig barnløs? om sorg og omsorg

Ufrivillig barnløs? om sorg og omsorg Ufrivillig barnløs? om sorg og omsorg Til deg og dine nære Fra Ønskebarn, norsk forening for fertilitet og barnløshet Visste du dette? For de fleste mennesker er det en selvfølge å få barn. Ønsket om barn

Detaljer

KANDIDATUNDERSØKELSE

KANDIDATUNDERSØKELSE KANDIDATUNDERSØKELSE BACHELOR PROGRAMMET AVGANGSKULL 2005-2007 INSTITUTT FOR HELSELEDELSE OG HELSEØKONOMI, MEDISINSK FAKULTET UNIVERSITETET I OSLO VÅREN 2008 Forord Våren 2008 ble det gjennomført en spørreundersøkelse

Detaljer

Risørs satsing på design og moderne arkitektur

Risørs satsing på design og moderne arkitektur Risørs satsing på design og moderne arkitektur Jeg vil benytte anledningen til å takke Vest Agder Fylkeskommune for at de valgte Risør som vertskommune for Trebiennalen 2008. Jeg er av den oppfatning at

Detaljer

Digitale læringsmiljøer i skolene i Kongsberg

Digitale læringsmiljøer i skolene i Kongsberg Digitale læringsmiljøer i skolene i Kongsberg «Verden er min mulighet - prepared for the world» Sammen skaper vi utfordrende digitale og teknologiske læringsmiljøer med plass til fellesskap, fornyelse

Detaljer

EKSAMENSOPPGAVE NFU0202 Norsk for utlendinger, trinn 2. Studentnummer:

EKSAMENSOPPGAVE NFU0202 Norsk for utlendinger, trinn 2. Studentnummer: Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet Institutt for språk- og kommunikasjonsstudier EKSAMENSOPPGAVE NFU0202 Norsk for utlendinger, trinn 2 Studentnummer: Faglig kontakt under eksamen: Sissel Robbins

Detaljer

Kommentarer til noen kapitler: Verdier

Kommentarer til noen kapitler: Verdier STi-sak 13/11 NTNUs strategi - høringssvar Vedtak: Høringssvar til Rektor NTNU strategi Studenttinget NTNU setter stor pris på å ha fått lov til å påvirke NTNUs strategiprosess. Strategien skal legge føringene

Detaljer

På vei til ungdomsskolen

På vei til ungdomsskolen Oslo kommune Utdanningsetaten Til deg som8s.tkrainl n begynne på På vei til ungdomsskolen P.S. Kan tryg anbefales fot r voksne ogsa! På vei til ungdomsskolen Oslo kommune Utdanningsetaten 1 » Du har mye

Detaljer