MANDATORY ASSIGNMENT 04 LAYOUT. Jonny Kjernmoen, GRA1-2014

Transkript

1 MANDATORY ASSIGNMENT 04 LAYOUT Jonny Kjernmoen, GRA1-2014

2 RAPPORT OBLIGATORISK OPPGAVE 04 Layout (Utbedret versjon) Av: Jonny Kjernmoen torsdag 31. juli 2014 INNLEDNING Layouter er noe vi ser over alt for tiden. I blader, aviser, bøker, annonser, bokomslag, CD-covere og plakater. Bare for å neve noe. Vi blir kanskje såpass vant til å se ulike layouter at vi ikke lenger reflekterer over detaljene. Og er det slik at dersom vi ser ting veldig ofte, så har vi til slutt en slags fasit i hodet på hvordan de skal være, eller må vi lære og forstå ting fra bunnen av for å kunne lage noe tilsvarende? Tolkning av oppgaven: Oppgaven er å lage layout til en fiktiv kokebok; Kunsten å koke vann av Jamie Oliver. Vi har fått utdelt bildemateriell og tekst. Sidene i kokeboken skulle ha 200 mm bredde og 260 mm høyde, med 3mm utfallende kant. Vi skal bruke kun en Sans Serif font og en Serif font. Vi fikk lov å velge mellom følgende fonter: Adobe Garamond, Adobe Caslon, Minion, Calluna, Calluna Sans, Gill Sans, Myriad og Museo. På de tosidige arkene (med i alt fire matrettoppskrifter) skulle bildene av maten stå til venstre og oppskrift og fremgangsmåte til høyre. Det var med et ekstra bilde av noen jordbær som kunne brukes fritt. Kokeboken skal i tillegg ha en tittelside, en side med kolofon, side/sider med forord samt en innholdsfortegnelse. Boken skal også ha sidenumre. Vår oppgave er altså selve layouten. Konsept og Målgruppe: Jamie Oliver er en forholdsvis ung tv-kokk som antatt appellerer til et noe yngre publikum, men også godt voksne. Kanskje i alderen 20 til 40 år. Jamie er kjent fra Tv og berømt for sin naturlige og uhøytidlige væremåte. Han viser en slags ekte glede i det han gjør. Han er kanskje den tv-kokken som gir mest rom for eksperimentering og nytenking og er definitivt ikke kjedelig. Jamie Oliver lager avanserte retter med et smil om munnen, som om det skulle være den største selvfølgelighet. Han er samtidig litt morsom. Det er kanskje derfor han er favorittkokken til tv-seerne i 100 ulike land. En kåring gjort av BBC Food RESEARCH OG ARBEIDSPROSESS Analyse: Når vi er litt kjent med både kokken og hans målgruppe, er det kanskje viktig at layouten i kokeboken heller ikke blir for kjedelig. Jeg bør derfor prøve å gjøre den litt frisk ved kanskje å bruke litt farger, eller være oppfinnsom på andre måter Men da en kokebok er en form for redskap, må en vel også være forsiktig så en ikke overdriver tror jeg. Så en må vel være kreativ, men innenfor strukturerte rammer. Kort sagt ryddig, men litt sprudlende frisk. 2

3 Jeg tror vel det viktigste med en kokebok er at du får lyst til å lage maten den omhandler. Layouten må bidra til å fremstille matlaging som noe enkelt - ved å dele opp tekst, og/eller skape variasjoner med oppsettet. For mye tekst i klaser vil få leseren til å gjespe med en gang. Her mistenker jeg at det ligger mye veining for og i mot, da utfordringen tilsynelatende blir å balansere det rene og ryddige mot det friske og lekne. Inspirasjonsmetode og Mood Boards: Ettersom design av kokebøker var noe helt nytt for meg, måtte jeg lete etter noen kokebøker i huset. Jeg fant kun to kokebøker av nyere dato samt en ganske gammel bok som omhandlet gjærbakst. I tillegg hadde jeg et hefte fra Kiwi liggende på bordet som minnet mye om en kokebok. For å skaffe til veie flere inspirasjonskilder måtte jeg dra på handletur for å kjøpe noen flere bøker. Dernest hadde jeg i alt ti forskjellige utgaver å hente inspirasjon fra. Mood Board 1: (Bøker/Forsider) 3

4 Mood Board 2: (Eksempler på ulike layouts) Bøkene jeg fant var veldig forskjellige og jeg likte selvsagt noen bedre enn andre. Jeg falt for dem som ikke var overøst med bilder og tekst, men som var rene og oversiktlige. Men her så jeg også faren ved at en slik layout kunne bli for kjedelig for denne oppgaven. 4

5 Her vil jeg vise frem noen sider jeg merket meg ved: I boken Stiansen inviterer til fest, står listen med ingrediensene til venstre på arket, da med høyrestilt tekst. Overskriftene for ingrediensene er med røde blokkbokstaver. Fremgangsmåten for å lage retten er på høyre siden av dette med venstrestilt tekst. Mellomrommet mellom kolonnene blir da oppfattet som en usynlig hvit linje. Jeg likte dette. Men overskriftene er så små at de nesten ikke ser ut som overskrifter. Helhetsinntrykket er likevel veldig ryddig og pent med mye whitespace. I boken Norske Nasjonalretter er det et bilde av noen appelsiner på siden med forordet. Teksten følger sirkelen på appelsinene. Dette var stilig. Da har jeg muligens en idé til hva jeg kan gjøre med bildet av jordbærene som kunne brukes fritt. Kanskje noe liknende. 5

6 I boken Godt for hjertet er fremgangsmåten satt opp med tydelig tallnummerering. - Dette laget med tydelig markerte tall i sirkler. Dette syntes jeg ikke bare er visuelt fint, men det er også litt lettere å oppfatte hvor en befinner seg i rekkefølgen, dersom en står midt i matlagingen med boken liggende åpen på bordet/benken. Samtidig likte jeg også fargefeltet på venstre side i denne boken, og at dette fargefeltet toner litt ut mot midten. Kanskje jeg kunne bruke noe slikt et sted også? I boken Frisk med lavkarbo var det endelig litt farge på overskriften. Noe av teksten ellers var også i farger. Dette synes jeg skapte litt mer liv. Men nå hadde jeg både ideer og inspirasjon å starte arbeidet med 6

7 Kreativ metode: Oppskriftsidene: Her er en skissen over hvordan jeg så for meg sidene med oppskrifter: På arket til høyre har oppskrifter og ingredienser en kolonne hver. Dette er i likhet med den første boken jeg ble inspirert av. Over disse kolonnene ville jeg ha to rader hvorpå det var god plass til mye større overskrifter enn akkurat den boken hadde, samt plass til introduksjonstekst under overskriften. Egentlig en veldig enkel hovedinndeling. Jeg valgte å ikke låse meg til helt nøyaktige mål hva gjaldt høyder på de ulike kolonnene, før jeg visste hvor mye plass jeg trengte til teksten. Jeg satte opp et dokument i Adobe Indesign med de angitte størrelser, for så å tegne hjelpelinjer med den inndelingen jeg hadde bestemt. Jeg lagde en prøvelayout for den siden som skulle ha mest tekst. Noe jeg har lært kan være lurt. Her var det siden som skulle omhandle greske lammeboller. Jeg eksperimenterte med skriftstørrelser og skrifttyper til jeg kom frem til en fin fordeling i mine øyne. Deretter kopierte jeg hjelpelinjene inn i en hovedmal, slik at jeg enkelt kunne bruke denne til de andre oppskriftsidene. 7

8 Resultatet ble slik: Eksperimentering med sidetall: Jeg eksperimenterte også en del med utseende på sidetallene for å forsøke å gjøre boken litt mer spennende. Jeg kom frem til at en trekantflik med sidetallet øverst på hver side var ganske oppfriskende. Jeg har sett dette i noen blader eller bøker før, selv om jeg ikke kan huske akkurat hvor og når. Det krevdes en del ekstra hjelpelinjer i malen for å få til trekanten og tallenes plasseringen helt likt på hver oppskriftside. Jeg var en stund usikker på om jeg skulle tørre å bruke disse trekantene, men jeg syntes etter hvert det gav boken et særpreg om enn noe vågalt. Plassering av bildet: På akkurat denne siden (med lammeboller) fikk vi tilsendt et litt større bilde enn til de andre matoppskriftene. Dette passet ikke inn i proporsjonene til boken. Så for å ikke ødelegge bildet med å beskjære det, valgte jeg å la det flyte over på det høyre arket hvor jeg lagde en uttoning under teksten. På de andre oppskriftsidene passet bildet til arket, hvorpå jeg ikke trengte å gjøre det. Bilder på det venstre arket er gjennomgående strukket helt ut over den utfallende kanten, slik at det ikke skal bli hvite striper langs kanten når boken skal klippes/beskjæres. Dette er viktig! Overskriftene: Jeg valgte å dele opp overskriftene i to skriftstørrelser. Her er Greske lammeboller hovedtittel, mens på spyd med gresk salat og tzatziki blir en undertittel. Jeg syntes dette gav bedre visuell effekt i og med jeg ville ha så store overskrifter som mulig. Jeg synes det er viktig å vite navnet på retten en lager og vil derfor gi det stor fokus. Samtidig rydder dette litt opp i lange titler som i tilfellet her. 8

9 Siden med forord: Her er en skissen over hvordan jeg så for meg sidene for forordet: Da dette er en side med mye tekst på så valgte jeg å dele den opp i to kolonner på hvert ark. Jeg valgte større avstand fra kanten til teksten, for å skape litt mer luft (whitespace). Avstanden mellom kolonnene er 4 mm. Som jeg tidligere var inne på benyttet jeg jordbærene her, noe i likhet med appelsinene i boken Norske Nasjonalretter. Det var noe plunder med å fylle kolonnene slik at de fikk like stor andel med tekstfyll. Jeg måtte til slutt knipe tekstavstanden litt her og der for å få det til å stemme. Litt utfordringer var det også med teksten rundt jordbærene, men det gikk til slutt. 9

10 Jeg valgte i tillegg å fargelegge annenhver kolonnene. Kanskje noe utradisjonelt i en slik sammenheng, men det frisker litt opp og gjør at teksten ikke virker så drøy. Dette i likhet med noen sider i boken Slank, kombinert slankebok og kokebok. Jeg lagde i tillegg overskrifter ut fra tekst som var markert i vårt råmateriale. En litt journalistaktig måte å lage inndelinger på som lager litt spenning. Teksten; Oppskrifter som er skrevet for deg og meg, valgte jeg å utheve litt ekstra siden jeg syntes den var den viktigste. Hjelpelinjene fra siden med forord valgte jeg også å lage som en mal. Den malen brukte jeg også til innholdsfortegnelsen for å skape samsvar. 10

11 Jeg har forstått det slik at kolofonen skal stå alene på en egen side. Men det gjør den ikke i alle bøkene jeg har sett i. Jeg mener likevel den bør gjøre det. Forsiden: Forsiden hadde jeg egentlig ingen visuell plan på over hodet, for her ville jeg egentlig hatt et bilde av Jamie Oliver på kjøkkenet. På de bøkene jeg har sett på er det stort sett bilder av mat på fremsiden, med unntak av der det er kjendiser inne i bildet. Der er de med å pryde forsiden. Da jeg ikke hadde bilde av Jamie Oliver, ville jeg bruke navnet hans som bikkfang. Folk som har sett Jamie på TV vil da kjenne igjen navnet. Bøker av og med tv-kjendiser selger gjerne bedre enn andre. Dette har noe med bevisst markedsføring å gjøre. Tittelen er derfor av underordnet betydning slik jeg ser det. Her valgte jeg i tillegg å bruke de samme trekantene, da disse på en måte ble en slags identitet. Jeg valgte å plassere den ene av dem nederst til høyre. Ved å snu den liknet det på en flik av arket som var brettet oppover. Da kunne jeg legge en del av et matbilde under. En gøyal effekt, om enn kanskje litt vågalt det også. DESIGNVALG Stiluttrykk: Samlet sett synes jeg da å ha fått til dette med balanse mellom det friske/sprudlende og det ryddige. Dette kan gjenspeile Jamie Oliver. Han virker sprudlende og oppfinnsom, men under overflaten ligger det garantert en beinhard struktur. Jeg synes også layouten fremstår som moderne, vertfall tatt i betraktning den eldre boken jeg har om gjærbakst. Typografi: Jeg har brukt fonten : Adobe Caslon til alt på tittelsiden. Denne er også brukt på alle overskrifter ellers. På innholdstekstene er det brukt Myriad Pro, hvorpå det er benyttet fet type til undertitler, kursiv til listen med ingredienser og regulær font til beskrivelse av fremgangsmåte for matlagingen. Sistnevnte font er også benyttet til forordet. Jeg synes dette er en veldig lesbar og ren font. Farger: Dette er vel også noe som i aller høyeste grad er med på å bygge det friske stiluttrykket jeg har vært ute etter. Fargene jeg har valgt er gjennomgående kun rødt og grønt. Jeg har prøvd å balansere bruken av disse fargene uten å overdrive det. Det er i så måte brukt som visuelt krydder. 11

12 Fargene er valgt ut fra gjennomgående farger i bildematerialet, men i hovedsak på grunnlag av jordbærene. Når det gjelder bruk av farger har også dette litt med balanse å gjøre. Jeg tror ikke en alltid kan ta hensyn til dem, men vedrørende farger på tekst synes jeg at en skal være litt bevisst på valgene. Både i balanse med andre ting på siden, men også fordi noen farger er mer fremtredende enn andre. Fargepsykologi kan også spille en rolle noen ganger Komposisjon, Layout, Grid: Nå er dette en del beskrevet via forklaringene til hver skisse ovenfor, men jeg kan legge til at jeg liker å balansere elementer. Eksempelvis på forsiden av boken står de to grønne trekantene i motvekt til hverandre. Selv om de ikke er like skapes det balanse. Teksten på forsiden er midtstilt. Samlet sett er alt som står skrevet på forsiden også sentrert horisontalt med like mye plass over teksten som under, noe som også er en form for balansering. På andre sider hvor det er forholdsvis mye tekst, er det mer luft (Whitespace) over teksten enn det er under. Ellers kan det virke som teksten henger i løse luften. Som eksempel hadde det sett veldig rart ut om teksten begynte helt øverst på siden med forord, uten at teksten fyller arket helt ned. Da måtte det kanskje ha stått et bilde under teksten igjen. Mulig det er noe naturvitenskaplig forklaringer på hvorfor en oppfatter det slik? Nå valgte jeg ikke å bruke grid, men derimot å bruke skissene som utgangspunkt og lage hjelpelinjer. Jeg ser i ettertid at jeg kunne brukt grid uansett, da det er lettere å få elementer mattematisk riktig plassert. Det er også mye lettere å endre/flytte på ting når en bruker grid. Da slipper en å havne helt utenfor synkroniseringen med andre elementer. EGENEVALUERING: Refleksjon rund eget produkt: Jeg må nesten være ærlig å si at jeg liker resultatet. Det har kanskje litt med smak og behag å gjøre, men for min del ser jeg at system og ryddighet teller mye, samt plassering av elementer og størrelsen på disse og/eller tekst. Det synes jeg at jeg har fått til, samtidig som jeg har laget noen spennende effekter med forholdsvis enkle grep. Muligens har jeg likevel safet litt, men som elev (amatør) finner jeg det vanskelig å se hvor rammene for kreativitet går. Det vil si, hvor eksperimentell kan en egentlig tillate seg å være? Jeg kunne nok funnet på mye rariteter for å gjøre kokeboken uvanlig og/eller morsom, men jeg mistenker at folk også har en oppfatning om hva de forventer av en slik bok, og da bør en kanskje gjøre sine stunt med omhu? Derfor har jeg på nåværende tidspunkt ikke turt å være mer kreativ enn jeg har vært. Men med mer erfaring over tid lærer en seg kanskje å se (de tilsynelatende usynlige) grensene, for hva som er innenfor det lovlige. 12

13 Utvikling og prosess: Jeg har jobbet en del med layout før, men ikke i Adobe Indesign, så det meste var helt nytt og måtte læres fra bunnen av. Men når det er sagt så synes jeg dette var et veldig ryddig program å jobbe i. Det er lett og forstå de tekniske grunnprinsippene, og det er til tider ganske morsomt og spennende. Når det gjelder layouten min så kunne jeg som nevnt ha brukt et passende rutenett (grid) som utgangspunkt og lagt inn alle hjelpelinjer (guides) på denne. For effektivitetens skyld, kunne jeg ha vært flinkere til å bruke tegnmaler, objektmaler og avsnittsmaler etc. Videoene på har vært helt uunngåelige, men uansett så glemmer jeg ofte ting og må lete i menyene. Videre bommer jeg på tastatursnarveier og kløner en del. Forhåpentligvis vil det komme seg med mer trening/erfaring, for jeg har enda ikke lært brøkdelen av alle de mulighetene som Adobe Indesign har. Jeg er kort sagt mer fornøyd med resultatet, enn jeg er med fremgangsmåten og effektiviteten min med denne oppgaven. Læringsutbytte: Dette er vel kanskje den av innleveringsoppgavene der jeg følte meg bortimot helt grønn i starten. Så selv om jeg ser at effektiviteten når det gjelder denne type arbeid er langt fra fullkommen, så synes jeg at jeg har lært utrolig mye. Både når det gjelder programtekniske ting og om det å lage en layout. Her er det mye kunnskap i bunnen som jeg kan bygge videre på. Vi har kanskje en form for fasit i hodet etter å ha sett tusenvis av layouter i mange år. Det gir oss vel et grunnlag for å like noe fremfor noe annet og derav ha noen meninger. Men å kunne et fag er vel noe annet. Ellers blir det kanskje som å tro at man kan spille Mozart etter å ha hørt på et musikkstykke hundre ganger. Vel, en kan få til noe som likner her og der, men det går nok ikke uten å lære seg faget og derav utvikle de ferdighetene en måtte ha. 13

14 KILDEHENVISNINGER OG REFERANSER: Bøker/kokebøker som har gitt meg kunnskap og inspirasjon: «Stiansen inviterer til fest» - Font Forlag, «Norges Nasjonalretter» - Norsk Fakta Forlag, 16 opplag , revidert utgave. «Godt for hjertet» - CAPPELEN DAMM AS, «Frisk med lavkarbo» - CAPPELEN DAMM AS, «SLANK (20 slanke kurer som virker) av Anne-Karine Strøm - Aschehoug & Co (W. Nygaard), «Salater» av Beverly Le Blanc - Spektrum forlag AS «Perfekte Smoothies» av Linda Doeser - Spektrum forlag AS «Desserter» - Spektrum forlag AS 2006, «Gjærbakst på alle bord» - Gyldendal Norsk Forlag A/S, Pensumbok: Graphic Design School, Fourth Edition by David Dabner, Sheena Calvert and Anoki Casey, published by Thames and Hudson. Fra (Reprinted 2011) Herunder samlet inspirasjon fra begynnelsen av boken til og med side 117. Hefter: Tinas Sommer - Kjapp og sunn sommermat. (Kiwi,2014) Internett/Tv: Kunnskap om Jamie Oliver: (Avisomtaler/Video etc.) En video av Jamie Olivers som jeg synes er veldig typisk og beskrivende for han som tv-kokk: Jamie Oliver's principles for superb salads: Referanse til utsagn om at Jamie er folks favoritt i 100 land: Selv har jeg sett mange programmer med Jamie Oliver på TV. Det jeg har beskrevet om Jamie Oliver er således (i hovedsak) et samlet inntrykk av han. Teknisk opplæring: Opplæring i programmet Adobe Indesign: Blogg: Oppgaven er også omtalt på min blogg, hvor en også kan laste ned den ferdige utgaven i pdf format: Av: Jonny Kjernmoen 14