BUDSJETTFORDELING ÅRSPLAN

Transkript

1 Styresak 79/07 BUDSJETTFORDELING ÅRSPLAN 2008 KS_TJI202.doc Side 1 av 29

2 Innhold 1. Innledning Budsjettramme Uttelling i undervisningskomponenten Uttelling i forskningskomponenten Resultatbasert omfordeling av forskningsmidler Strategiske forskningsmidler Budsjettramme 2008 for Høgskolen i Molde Studentopptak Undervisning/studier Studietilbud finansiert av statsoppdraget Studietilbud med hel eller delvis eksternfinansiering Årsplan og målstruktur for Utdanning Formidling og samfunnskontakt Personal- og økonomiforvaltning Driftsbudsjett for Høgskolen i Molde Lønns- og personalkostnader Varer og tjenester KS_TJI202.doc Side 2 av 29

3 1. INNLEDNING Budsjettet er utarbeidet i samarbeid mellom høyskoleledelsen, fagavdelingene og ansvarlige for de enkelte administrative budsjettenheter. Det har også vært til behandling i avdelingsrådene og vil bli lagt fram for de ansattes organisasjoner. Forslaget til driftsbudsjett bygger for øvrig på - rapporter og planer (Blå bok) - St prp nr 1 ( ) - Orientering om forslag til statsbudsjettet for 2008 fra KD - høyskolens strategiske plan (revidert i styremøte 1.nov 2007) - departementets målstruktur for 2008 I henhold til St prp 1 vil Høgskolen i Molde få en budsjettildeling på i 2008, som er en økning på 9,2 mill.kr i forhold til Etter at Stortinget har vedtatt budsjettet, vil høyskolene få endelig tildelingsbrev med ressursramme stilt til disposisjon. Departementet har opprettholdt antall studieplasser ved høyskolen, og det medfører ingen budsjettreduksjon i relasjon til dette i Det er tilført 2 nye stipendiatstillinger fra høsten (halvårsvirkning). Driftsbudsjettet for 2008 har en ramme på , inkl. midler avsatt til investeringer (2.300 ) og lønnsjusteringer (3.000 ). Inntektene er tilsvarende beregnet til Høyskolen har gjennom mange år operert med et budsjett i underskudd og hvert år lagt midler fra oppsparte reserver inn i rammen, se oversikt nedenfor. Dette er en praksis som ikke kan fungere over tid og høyskolestyret har derfor bedt administrasjonen om å framlegge et budsjett i balanse for Udisponert pr Udisponert pr Udisponert pr Udisponert pr Udisponert pr (estimat) En viktig grunn til praksisen med å benytte seg av oppsparte midler og de ekspansive budsjettene som vi har hatt fra 2004, var at igangsetting av nye studier skulle generere økning i studiepoengproduksjonen. I 2008 får vi en uttelling på 1.3 mill som konsekvens av en betydelig økning i studiepoengproduksjonen fra 2005 til Det betyr at satsingen har gitt resultater. Utfordringen framover ligger i å holde kostnadene på et akseptabelt nivå og særlig lønnskostnadene som nå utgjør 68,1 % av den totale budsjettrammen for Samtidig må vi fortsatt satse på en økning i den resultatbaserte tildelingen, først og fremst basert på at flere studenter gjennomfører studiene og gjennomfører på normert tid, og dessuten en betydelig økning i eksternfinansiert virksomhet. En reserve på 3.9 mill er nærmest et minimum og det er nødvendig å ha noe å gå på dersom budsjettsituasjonen strammes til. Det er i budsjettet satt av midler til å stimulere til økt forskningspublisering. For å øke kompetansen for undervisningspersonalet er det satt av midler til å videreføre KS_TJI202.doc Side 3 av 29

4 førstelektorprogrammet også i Som likestillingstiltak er det avsatt midler til å legge forholdene til rette for at kvinner i fagstillinger skal kvalifisere seg for professorat. Det er videre satt av driftsmidler som skal bidra til å tilrettelegge for en god progresjon for doktorgradsstudentene og midler til forskningsopphold i utlandet. Det er satt av midler til både arbeidsmiljøtiltak og til å realisere målsetninger i seniorplanene. Det jobbes med å få til et nettbasert deltidsstudium i vernepleie basert på en kombinasjon av egenfinansiering og eksternfinansiering. Det er søkt om bidrag fra flere hold, både Norgesuniversitetet, Møre og Romsdal fylke, Helse Nordmøre og Romsdal samt flere kommuner eller kommuneregioner. Norgesuniversitetet vil behandle vår søknad 12. desember, og det arbeides med forespørsler til de andre nevnte finansieringskildene ovenfor. Avhengig av størrelsen på eksternfinansieringen kan det være rom i budsjettet for igangsetting av studiet høsten I tillegg til egenfinansieringen vil overføringer fra departementet på bakgrunn av produserte studiepoeng måtte forskutteres i budsjettene for 2008 og Ledelsen ved høyskolen tror at dette studiet kan være strategisk viktig å sette i gang høsten 2008, men foreslår at høyskolestyret først tar stilling til saken ved første styremøte i 2008, og da på bakgrunn av nærmere avklaringer rundt eksterne finansieringsmuligheter. De siste årene har høyskolens eksternfinansierte virksomhet, med unntak av virksomhet knyttet til Norges forskningsråd, hatt et lavere omfang enn tidligere år. Det er all grunn til å tro at denne trenden er snudd i 2007 fordi bemanningen ved Enhet for utadrettet virksomhet (EUV) er styrket med 1 stilling. Til å arbeide med eksternfinansiert virksomhet er det satt av 2,5 årsverk i budsjettforslaget. Det forutsettes at lønnskostnadene for en stor del dekkes av inntjening fra prosjekter. Målet er å oppnå full dekning. Markedsføringen av studietilbudet i 2008 vil ta utgangspunkt i resultater fra rekrutteringsundersøkelser som viser at hovedkildene for informasjon er hjemmesider, personlig kontakt og materiell/brosjyrer fra høyskolen. Dette innebærer en annen prioritering av midlene enn hva som er blitt gjort tidligere. En mindre andel av midlene vil bli benyttet til tradisjonell annonsering og kjøp av grafiske tjenester gjennom byrå. Fokus vil flyttes mer over til direkte og oppsøkende kontakt med målgruppene og gjennom mer aktiv bruk av internett. Det er foreslått satt av midler på omtrent samme nivå som året før til å opprettholde og videreføre aktiviteten innenfor faglige støtteområder (bibliotek, IT). Budsjettet til IT er likevel økt noe pga. økte kostnader til administrativ programvare (Contempus, Ephorus). Det er foreslått satt av midler på samme nivå som året før til å opprettholde og videreføre aktiviteten innenfor det administrative området. Etter at høgskolens styre har vedtatt budsjettet for 2008 har budsjettenhetene anledning til å omfordele internt i overensstemmelse med foreliggende delegeringsvedtak. Bruk av de foreslåtte ressurser må planlegges godt med tanke på at den økonomiske rammen skal holdes. Budsjettkontroll og budsjettansvar er sentrale og viktige oppgaver som vil kreve aktiv innsats gjennom hele året. KS_TJI202.doc Side 4 av 29

5 2. BUDSJETTRAMME Finansieringssystemet for universitets- og høyskolesektoren baserer seg på fordeling etter 3 ulike komponenter, basiskomponenten (69 %), undervisningskomponenten (28%) og forskningskomponenten (3%). Tildelingen for 2008 på er en økning på 7,1 % fra Inntekter av studiepoengproduksjon og utvekslingsstudenter (undervisningskomponenten) øker samlet med Forskningskomponenten, herunder resultatbasert omfordeling (RBO) gir en økning på fra året før. Forskningskomponenten omfatter også stipendiatstillinger. Helårsvirkning av 2 nye stipendiatstillinger vil gi en budsjettøkning på 640 i Budsjettildeling Tekniske endringer i budsjettrammen (fra 2007): Kompensasjon for pris- og lønnsjustering Resultatuttelling i finansieringssystemet Studiepoeng og utvekslingsstudenter Omfordeling av forskningsmidler (RBO) Stipendiatstillinger (halvårsvirkning) 640 Budsjettildeling Endringer i tildeling fra Uttelling i undervisningskomponenten Pris Endring * Kategori C Kategori D Kategori E Kategori F Utvekslingsstudenter * Tallene i tabellen angir endring fra året før. Departementet opererer i budsjettet med et påslag på i stedet for som går fram av tabellen over (et avvik på 5 %), og dette til tross for at vi har brukt departementets tallgrunnlag. Tabellen viser at høyskolen har en betydelig reduksjon i studiepoengproduksjonen for studier i kategori E. Dette gjelder spesielt for sykepleie og informatikk. Motsatt er det en vesentlig økning i studiepoengproduksjonen på lavere grads studier (kategori F). Vi får også økt uttelling på mastergradsstudiene i kategori D. KS_TJI202.doc Side 5 av 29

6 Unntaket er mastergrad i informatikk (kategori C). Det er til sist en klar oppgang for kategorien utvekslingsstudenter. KS_TJI202.doc Side 6 av 29

7 2.2. Uttelling i forskningskomponenten Resultatbasert omfordeling av forskningsmidler Den resultatbaserte omfordelingen av forskningsmidler innebærer omfordeling av en fast ramme mellom institusjonene, basert på oppnådde resultater på indikatorene som går fram av tabellen under. Høgskolen i Molde sin uttelling vil altså være basert på egen produksjon relativt til de øvrige institusjonene. Hva vi faktisk får betalt er et resultat av ganske kompliserte beregninger med vekting av ulike indikatorer. I tabellen ser vi at selv om vi i 2006 hadde 3 doktorgradskandidater (mot 0 i 2005) og en vesentlig økning i publiseringspoeng, så blir uttellingen totalt bare 92 mer enn året før. Indikator Pris * Doktorgradskandidater EU-midler NFR-midler Publiseringspoeng Uttelling i kr * Tallene i tabellen angir endring fra året før Strategiske forskningsmidler I budsjettet ligger 15 stipendiatstillinger, noe som gir en uttelling på i tildelingen. Dette betyr 2 nye stillinger for 2008 (halvårsvirkning) Budsjettramme 2008 for Høgskolen i Molde Budsjettrammen for 2008 ser slik ut (1000 kr): Inntekter: Budsjettildeling Egne inntekter Sum: Utgifter: Driftsbudsjett for 2008 jf. vedlagte regneark Høyskolesenteret i Kristiansund (husleietilskudd) 850 Forslag til nye investeringer i Avsatt til lønnsoppgjørene i Sum: KS_TJI202.doc Side 7 av 29

8 3. STUDENTOPPTAK 2008 Det vises til årsplan og målstruktur i del 4 av budsjettdokumentet Undervisning/studier Som nevnt innledningsvis, er det foreslått oppstart av desentralisert deltidsutdanning i vernepleie. Studiet er forutsatt med ekstern delfinansiering og høyskolestyret må ta stilling til eventuell igangsetting når de økonomiske konsekvensene er tilstrekkelig avklart. (Målsetningen er å fremme saken til vedtak i februarstyremøtet.) I tillegg er det foreslått et nytt studium kalt siviløkonom 1. avdeling som er bygget opp av eksisterende kurstilbud, og derfor ikke har budsjettmessige konsekvenser. Det vises ellers til sak 87/07 Studie- og fagplaner 2008/ Studietilbud finansiert av statsoppdraget Studium HS Varighet Type studium Sykepleierutdanning (180 stp) 3 år bachelorgrad Sykepleierutdanning, Kr.Sund.(180 stp) 4 ½ år deltid bachelorgrad Vernepleierutdanning (180 stp) 3 år bachelorgrad Psykisk helsearbeid, deltid (60 stp) 2 år videreutdanning Aldring og eldreomsorg, deltid (60 stp) 2 år videreutdanning Helse- og sosialfag, deltid (120 stp) 4 år mastergrad Praksisveilederutdanning (10 stp) ½ år videreutdanning Voldsrisikovurdering (15 stp) ½ år deltid videreutdanning, del 1 Voldsrisikohåndtering (15 stp) ½ år deltid videreutdanning, del 2 (bygger på del 1) Det har fram til i dag vært foretatt opptak til heltid sykepleie to ganger i året (studiestart januar og august). Avdelingen arbeider nå med plan om opptak en gang årlig gjennom Samordna opptak (studiestart august). Studium ØIS Varighet Type studium Økonomi, logistikk og transportøkonomi: Økonomi og administrasjon (180 stp) * 3 år bachelorgrad Logistikk og Supply chain man. (180 stp) 3 år bachelorgrad (tidl. transportøk. og log.) Revisjon (180 stp) 3 år bachelorgrad Petroleumslogistikk (180 stp) 3 år bachelorgrad (Kr.sund) Internasjonal logistikk (180 stp) 3 år bachelorgrad (Ålesund) Økonomi og administrasjon (120 stp) 2 år høgskolekandidat Bedriftsøkonomi (60 stp) 1 år årsstudium Revisjon (60 stp) 1 år påbygging E- handel og innkjøpsledelse (60 stp) 1 år årsstudium KS_TJI202.doc Side 8 av 29

9 Logistikk og forsyning (60 stp) 1 år påbygging Samferdselsplanlegging (90stp) 1 ½ år mastergrad, erfaringsbasert Logistikk (120 stp) ** 2 år mastergrad Helselogistikk (30 stp) 1 år deltid videreutdanning, samlingsbasert Helselogistikk (90 stp) 1 ½-2 år mastergrad, erfaringsbasert European logistics 1-1 ½ år mastergrad (under Univ. of Westminster) Siviløkonom 1. avdeling (180 stp), nytt 3 år Bachelorgrad Doktorgradsstudium i logistikk * Spesialiseringer i konkurransestrategier, regnskapsføring, juss, logistikk, innovasjon, idrettsøkonomi, økonomisk styring ** Spesialiseringer i Industrial logistics and Supply Chain Management Informatikk: Informasjonsbehandling (180 stp) 3 år bachelorgrad Informasjonsbehandling (60 stp) 1 år årsstudium Anvendt informatikk (90 stp) 1 ½-2 år mastergrad, erfaringsbasert Samfunnsfag: Statsvitenskap (60 stp) 1 år årsstudium Juss og administrasjon (180 stp.) 3 år bachelorgrad Juss (60 stp) 1 år årsstudium Sport Management (180 stp) 3 år bachelorgrad Samfunnsendring, org. og ledelse (120 stp) 2 år mastergrad Ledelse i helse- og sosialtjenesten (30 stp)* 1 år videreutdanning Idrett (60 stp), nytt studium 1 år årsstudium * Samarbeidsstudium mellom HiMolde, HiÅlesund og HiVolda Studietilbud med hel eller delvis eksternfinansiering Studium Varighet Type studium Psykososialt arbeid (barn/unge) (60 sp)* 2 år, deltid videreutdanning Vernepleie (180 stp), desentralisert** 4 år, deltid bachelorgrad Football Management*** 2 år mastergrad * Søknad om finansiering av tilbudet er sendt til sosial- og helsedepartementet ** Under forutsetning av ekstern delfinansiering *** Avvente resultat av NOKUT s behandling KS_TJI202.doc Side 9 av 29

10 4. ÅRSPLAN OG MÅLSTRUKTUR FOR 2008 Årsplanen viser hovedprioriteringer i forslaget til budsjett for Høyskolens årsplan tar utgangspunkt i departementets målstruktur og høyskolens strategiske plan. Prioriteringene er nedfelt i forslaget til budsjett for Departementets målstruktur for 2008 har endret begrepsbruk i forhold til Det vises til budsjettproposisjonen. Siden endringene kom så vidt sent ble de ikke innarbeidet i revidert strategiplan som ble vedtatt av høyskolestyret i møte 1. november. Målstrukturen er konkretisert i brev fra departementet datert og vil bli ytterligere konkretisert i tildelingsbrevet. Den nye målstrukturen har slik oppbygning: Sektormål fastsatt av departementet (Hovedmål i strategiplan) Virksomhetsmål fastsatt av departementet (Delmål i høyskolens strategiplan) (kvalitative og kvantitative) fastsatt av departementet (Strategier høyskolens strategiplan) Sektormålene tar utgangspunkt i Universitets- og høyskoleloven og dekker områdene utdanning, forskning og formidling i samfunnsoppdraget, samt krav til forvaltning av ressurser. Sektormål og virksomhetsmål som fastsettes av departementet med tilsvarende styringsparametere skal være utgangspunktet for institusjonenes arbeid med årsplanen jfr. ovennevnte brev om målstruktur. Utfordringene er å lage styringsparametere som kan etterprøves i form av konkrete resultater. Høyskolens virksomhetsplanlegging skal inkludere hele målstrukturen fastsatt av departementet og de skal operasjonaliseres i konkrete styringsparametere som kan benyttes av departementet i direkte styringsøyemed. Årsplanen skal i tillegg avspeile høyskolens egne prioriteringer og strategiske satsinger. Den enkelte institusjon skal derfor sette egne mål med tilhørende styringsparametere for å se resultatutviklingen i en større sammenheng. Risikostyring skal være en integrert del av årsplanen som innebærer at det skal legges til grunn risiko- og vesentlighetsbetraktninger ved fastsettelse av egne virksomhetsmål og styringsparametere Utdanning Sektormål 1 Høyskolene skal tilby utdanning av høy internasjonal kvalitet som er basert på det fremste innen forskning, faglig og kunstnerlig utviklingsarbeid og erfaringskunnskap I høyskolens strategiplan er det satt opp tre hovedmål innenfor utdanningsområdet: Hovedmål A: Høyskolen skal utdanne reflekterte og endringsorienterte kandidater som tilfører samfunnet nye kunnskaper. KS_TJI202.doc Side 10 av 29

11 Hovedmål B: Høyskolen skal videreutvikle sin profil som en fleksibel høyskole med nær kontakt mellom studenter og lærere, og skal være en institusjon hvor læring står i fokus Hovedmål C: Utdanningen skal ha et internasjonalt perspektiv Virksomhetsmål 1.1 Høyskolene skal utdanne kandidater med høy kompetanse med relevans for samfunnets behov Høyskolen skal utdanne reflekterte og endringsorienterte studenter som tilfører samfunnet nye kunnskaper 1. Studenttallet skal stabiliseres på rundt 1400 heltidsekvivalenter 2. Det skal tas opp minst 260 studenter til bachelorstudier ved ØIS 3. Det skal tas opp minst 165 studenter til bachelorstudier ved HS 4. Det skal tas opp 210 studenter til årsstudium, kandidatutdanning og videreutdanning Profesjonsutdanningene ved Høgskolen i Molde skal sikre studietilbudet på lavere grads nivå i samsvar med regionale behov. 1. Studieprogram og opptaksmåltall på 160 studenter skal gjennomføres 2. Minst 99 studiepoengsenheter skal avlegges første år av sykepleierutdanningen 3. Minst 23 studiepoengsenheter skal avlegges første år av vernepleierutdanningen 4. Antall kandidater med vitnemål skal økes med 5 % Høyskolen skal videreføre samarbeidet med helseforetaket og kommunehelsetjenesten om praksisopplæringen 1. Innen 1. september skal det være inngått samarbeidsavtaler med (eierne av) alle praksissteder som høgskolen benytter 2. Veiledningsmidlene som er avsatt på høgskolens budsjett skal benyttes målrettet for å stimulere til faglig samarbeid og utvikling av felles forsøksprosjekter med praksisfeltet om å utvikle kvaliteten i praksisstudiene 3. Det skal utarbeides retningslinjer for bruk av veiledningsmidlene 4. Arbeidet med å vurdere og evaluere praksisstudiene i forhold til organisering, samarbeid, kvalitet og ressursbruk skal fortsette. I sykepleierutdanningen skal vi evaluere forsøket med alternativ praksismodell i samarbeid med Helse Nordmøre og Romsdal HF 5. Videreutdanningen i praksisveiledning skal starte høsten 2008 med minst 30 studenter (praksisveiledere) Utdanningsprogrammene innen helse- og sosialfag skal ha høy kvalitet og vi skal ha fokus på å utnytte undervisnings- og veiledningsressursene effektivt. KS_TJI202.doc Side 11 av 29

12 1. HS skal øke antall ansatte med førstekompetanse med minst 4 i I sykepleierutdanningen skal ny fagplan i henhold til NOKUTs krav/godkjenning implementeres 3. Dagens system for studentevaluering skal vedlikeholdes og videreutvikles Høyskolen skal videreføre masterstudier innenfor sine hovedområder. 1. Fra høsten skal det settes i gang ett nytt mastergradsstudium i Football Management (eksternt finansiert) 2. Totalt skal det tas opp minst 60 studenter til mastergradsstudier ved ØIS 3. Det skal tilsvarende tas opp minst 25 studenter til masterstudiet ved HS Virksomhetsmål 1.2 Høyskolene skal tilby et godt læringsmiljø med undervisnings- og vurderingsformer som sikrer faglig innhold, læringsutbytte og god gjennomstrømning Høyskolen skal ha studieprogrammer som har høy kvalitet 1. Høyskolens studieprogrammer skal ha ekstern evaluering minst hvert 5 år 2. Det skal gjennomføres sluttevaluering av 1/3 av alle fag hvert semester 3. Det gjennomføres studentevalueringer av alle undervisningstilbudene ved høyskolen 4. Høyskolen skal evaluere vurderingsformene 5. Tilsatte i undervisningsstillinger skal fortsatt ha tilbud om et pedagogisk utviklingsprogram 6. Ved utlysing av undervisningsstillinger skal det stilles krav om pedagogisk utdanning 7. Det skal innføres et system for plagiatkontroll Høgskolen i Molde skal sørge for at flere studenter gjennomfører studiene på normert tid 1. Implementering av kvalitetssystemet skal videreføres 2. Alle studenter skal ha tilbud om god faglig veiledning og særlig oppmerksomhet rettes mot studenter med svak studieprogresjon 3. Gjennomstrømningen i studiene skal økes 4. Arbeidet med pedagogisk forum skal videreføres 5. Arbeidsgivere skal motiveres til å sikre at deltidsstudenter får tilrettelagt en tilfredsstillende studiesituasjon 6. Ordningen med kvalitetsteam på samtlige studieprogram skal videreføres Høgskolen i Molde skal sikre fysisk og psykisk læringsmiljø, og legge til rette for at studenter med nedsatt funksjonsevne kan studere ved institusjonen 1. Høyskolen skal videreføre arbeidet med rådgivningstjeneste for studenter KS_TJI202.doc Side 12 av 29

13 2. Høyskolen skal bidra til etablering av helsetjeneste for studenter i samarbeid med SFRN 3. Undervisningen og bygningsforhold skal være tilrettelagt for studenter med nedsatt funksjonsevne etter prinsippet om universell utforming 4. Høyskolen skal ha et aktivt læringsmiljøutvalg Virksomhetsmål 1.3 Høyskolene skal ha et internasjonalt utdanningssamarbeid av høy kvalitet, som både bidrar til økt utdanningskvalitet og sikrer kvalifiserte kandidater til samfunns- og næringsliv Høgskolen i Molde skal samarbeide internasjonalt om utdanning 1. Antall utenlandske studenter som tar deler av utdanningen ved Høgskolen i Molde skal økes 2. Antall egne studenter som tar minst et tremåneders opphold ved en utenlandsk partnerinstitusjon som del av studiene, skal økes med 20 % 3. Alle studenter på minst toårige studier skal ha et tilbud om utenlandsopphold som del av studiet 4. Det skal tilbys engelskspråklig studieprogram på minst 60 studiepoeng Høgskolen i Molde skal bruke det internasjonale kunnskapstilfanget i utformingen av studietilbudene 1. Høyskolen skal videreutvikle forsknings- og utdanningssamarbeidet ved å etablere felles forskningsprosjekt med internasjonale fagmiljøer 2. Høyskolen skal utvikle fellesgrader med utenlandske utdanningsinstitusjoner 3. Høyskolen vil videreføre arbeidet med ECTS-sertifisering Risikovurdering Risiko 1: Høyskolen får ikke tilstrekkelig antall søkere Sannsynlighet: Middels Konsekvens: Alvorlig Tiltak: Høyskolen utarbeider markeds- og rekrutteringsplan for å tiltrekke seg flere søkere. Det utvikles studier på attraktive områder innenfor fagprofilen. Risiko 2: Studiekvaliteten er for dårlig Sannsynlighet: Lav Konsekvens: Alvorlig Tiltak: Det rettes fokus på kvalitetssikring av studieopplegg, bl.a gjennom evalueringer. Sikre god rekruttering av fagkompetanse og gi muligheter for kompetanseutvikling. Sektormål 2 KS_TJI202.doc Side 13 av 29

14 Høyskolene skal oppnå resultater av høy internasjonal kvalitet i forskning og faglig og kunstnerlig utviklingsarbeid. Høyskolene har ansvar for utvikling av praktisk rettet forskning og utviklingsarbeid på sine fagområder. Høyskoler som kan tildele doktorgrad har et særskilt ansvar for grunnforskning og forskerutdanning innen de fagområder de tildeler doktorgrad I høyskolens strategiplan er det satt opp tre hovedmål innenfor forskningsområdet: Hovedmål A: Høyskolen skal ha en forskning som er anerkjent nasjonalt og internasjonalt og som har regional relevans Hovedmål B: Høyskolen skal videreutvikle arbeidsmiljøet slik at det inspirerer til økt forskningsinnsats Hovedmål C: Høyskolen skal bygge sterke fagmiljøer innen utvalgte fagområder Virksomhetsmål 2.1 De statlige høyskolene skal medvirke til forskning, utviklingsarbeid, kompetanseutvikling og nyskapende virksomhet i regionene Høyskolens forskning skal være nasjonalt og internasjonalt anerkjent og ha regional relevans 1. Antall publiseringspoeng skal økes med 25 % 2. Høyskolen skal videreføre insentivordninger for vitenskaplig publisering 3. Høyskolen skal opprette og formalisere forskningsgrupper innenfor sentrale fagområder 4. Høyskolen skal styrke og utvikle en tydelig forskningsledelse Profesjonsutdanningene ved Høgskolen i Molde skal medvirke til profesjonsrettet forskning, utviklingsarbeid og kompetanseutvikling og nyskapende virksomhet i regionene 1. Høyskolen skal ta initiativ til helsefaglig forskning med vekt på kliniske hjelperelasjoner 2. Høyskolen skal etablere flere forskningsprosjekter i samarbeid med helseforetaket 3. Antall tilsatte ved HS med førstekompetanse skal økes med minst 4 Virksomhetsmål 2.2 Høyskoler med forskerutdanning skal gjennom nasjonalt og internasjonalt samarbeid tilby forskerutdanning av høy kvalitet, som er innrettet og dimensjonert for å ivareta behovene i sektoren og i samfunnet for øvrig. Høyskoler som tildeles stipendiatstillinger skal sørge for god gjennomføring av forskerutdanningen Høyskolen skal videreføre doktorgradsprogrammet i logistikk 1. Minst 4 doktorgradsstudenter skal fullføre dr. grad i logistikk KS_TJI202.doc Side 14 av 29

15 2. Høyskolen skal ta opp 4 nye kandidater til doktorgradsutdanning i logistikk 3. Høyskolen skal i samarbeid med andre institusjoner etablere forskerskole i logistikk Høgskolen i Molde skal styrke faglig ledelse, og legge til rette for at forskning og utviklingsarbeid blir organisert i gode fagmiljøer 1. Høyskolen skal styrke den faglige ledelsen på avdelingene ved at det etableres gode støttefunksjoner 2. Enhetlig faglig ledelse på avdelingene skal videreutvikles 3. Høyskolen skal legge til rette for forskningen ved at det etableres veiledningssystemer i samarbeid med eksterne fagmiljø Høgskolen i Molde skal bruke det internasjonale kunnskapstilfanget i forskningen og utviklingsarbeidet 1. Høyskolen skal bygge ut internasjonalt forsknings- og utdanningssamarbeid 2. Minst 2 tilsatte skal gjennomføre forskningsopphold i utlandet Høgskolen i Molde skal samarbeide internasjonalt om forskning og utviklingsarbeid Styringsparameter 1. Samarbeidet med internasjonale forskningsmiljøer om konkret forskningssamarbeid skal utvikles og styrkes Risikovurdering Risiko 1: Sannsynlighet: Middels Konsekvens: Middels Ressurssituasjonen og generelt høyt arbeidspress gjør at undervisning blir prioritert foran forskning Risiko 2: Forskningsaktiviteten kan bli for individualisert og fragmentert uten forankring i høyskolens strategi Sannsynlighet: Middels Konsekvenser: Middels Tiltak: Det etableres formelle forskningsgrupper Risiko 3: Problem med rekruttering av kvalifiserte forskere Sannsynlighet: Høy Konsekvens: Alvorlig Tiltak: Styrke egen forskerutdanning og drive aktiv rekruttering gjennom nettverk nasjonalt og internasjonalt KS_TJI202.doc Side 15 av 29

16 4.2. Formidling og samfunnskontakt Sektormål 3 Høyskolene skal medvirke til å spre og formidle resultater fra forskning og faglig og kunstnerlig utviklingsarbeid, og medvirke til innovasjon og verdiskapning basert på disse resultatene. Høyskolen skal også legge til rette for at tilsatte og studenter kan delta i samfunnsdebatten I høyskolens strategiplan er det satt opp to hovedmål innenfor dette området: Hovedmål A: Høyskolen skal være et nasjonalt kompetansemiljø med regional relevans Hovedmål B: Høyskolen skal ha nær kontakt og samspill med regionens arbeids- og samfunnsliv Virksomhetsmål 3.1 Høyskolene skal gjennom formidling og deltakelse i offentlig debatt tilføre samfunnet resultatene fra FoU-virksomheten Høgskolen i Molde skal formidle resultatene av forskning og utviklingsarbeid til allmennheten og ulike interessegrupper. 1. Høyskolen skal arrangere minst to forskningskonferanser 2. Forskningsdagene skal aktivt benyttes til å formidle forskningsresultater til allmennheten og til prioriterte befolknings- og interessegrupper 3. Høgskolen skal øke sin aktivitet innenfor forskningsformidling Virksomhetsmål 3.2 Høyskolene skal medvirke til samfunns- og næringsutvikling gjennom innovasjon og verdiskapning Høgskolen i Molde skal samarbeide med regionalt arbeidsliv om å utvikle utdanningstilbud i samsvar med regionale kompetansebehov : 1. Høyskolen skal videreføre tilbud om erfaringsbaserte mastergrader 2. Høyskolen skal utvikle planer for igangsetting av desentralisert deltidsutdanning i vernepleie Høgskolen i Molde skal samarbeide med regionale virksomheter om innovasjon, FoU og utviklingsarbeid 1. Samarbeidet med Helse Nordmøre og Romsdal HF skal videreutvikles innenfor rammene av samarbeidsavtalen. 2. Andelen felles FoU - prosjekt i samarbeid med helseforetaket skal økes 3. Høyskolen skal videreføre samarbeidet i Norwegian Centre of Expertise Maritime KS_TJI202.doc Side 16 av 29

17 4. Høgskolen vil fortsatt delta i Norges Forskningsråd's VRI-program sammen med andre regionale aktører. 5. Høyskolen vil bidra til å utvikle gjensidig forpliktende samarbeid og møteplasser mellom høyskole og næringsliv Omfanget av eksternt finansiert virksomhet skal økes 1. Omfanget av eksternt finansiert virksomhet skal økes med minst 30 % 2. Høyskolen skal videreutvikle sitt arbeid med eksternt finansiert forskning og oppdragsforskning. Organisering av slik aktivitet skal vurderes nærmere Risikovurdering Risiko 1: Sterk satsing på akademisk forskning kan føre til redusert interesse for formidling og samfunnskontakt Sannsynlighet: Middels Konsekvens: Middels Tiltak: Stimulere til forskningssamarbeid med arbeids- og næringsliv Risiko 2: Det blir vanskeligere å skaffe midler til eksternfinansiert forskning Sannsynlighet: Stor Konsekvens: Alvorlig Tiltak: Styrke innsats og kompetanse på å utvikle gode prosjektsøknader 4.3. Personal- og økonomiforvaltning Sektormål 4 Høyskolene skal ha en personal- og økonomiforvaltning som sikrer effektiv utnytting av ressursene Virksomhetsmål 4.1 Høyskolene skal føre an aktiv arbeidsgiverpolitikk som bidrar til å rekruttere og utvikle kompetanse som reflekterer institusjonens oppgaver og ansvarsområder Høgskolen skal sikre tilgang på fagpersonale med høy og relevant vitenskapelig kompetanse 1. Høgskolen skal være en attraktiv arbeidsplass for eksterne søkere til ledige stillinger 2. Det skal legges til rette for at flere egne ansatte kan oppnå førstekompetanse, både gjennom tilrettelegging for doktorgradsstudier og ved videre utvikling av høgskolens eget førstelektorprogram Administrativt tilsatte skal ha mulighet til kompetanseheving KS_TJI202.doc Side 17 av 29

18 Styringsparameter 1. Det skal settes av midler til kompetanseheving for administrativt tilsatte Virksomhetsmål 4.2 Høyskolene skal gjennom sin personalpolitikk medvirke til et godt arbeidsmiljø og et mindre kjønnsdelt arbeidsliv Høyskolen skal ivareta helse, miljø og sikkerhet i utøvelse av virksomheten 1. HMS - manualen skal til enhver tid være oppdatert 2. Det skal jevnlig gjennomføres arbeidsmiljøundersøkelser og resultatene skal følges opp med relevante tiltak Høyskolen skal være en velfungerende IA bedrift 1. Sykefraværet skal være under 6,0 % 2. Arbeidssituasjonen skal tilrettelegges slik at ansatte med nedsatt funksjonsevne kan fortsette i arbeid 3. Sykemeldte skal følges opp aktivt i samsvar med IA avtalen Høgskolen i Molde skal gjennom egen personalpolitikk medvirke til en kjønnsmessig mer balansert sammensetning 1. Handlingsplan for likestilling skal implementeres i virksomheten 2. Det skal utvikles en aktiv kompetanse- og rekrutteringsplan særlig rettet mot kvinner og yngre vitenskapelig personale Virksomhetsmål 4.3 Høyskolene skal ivareta høy kvalitet i økonomiforvaltningen med fokus på god internkontroll og effektiv ressursforvaltning som tar hensyn til institusjonens strategiske prioriteringer Høgskolen i Molde skal ha en økonomiforvaltning som tar hensyn til de strategiske prioriteringene ved institusjonene og fremtidige økonomiske bindinger Styringsparameter 1. Det skal utarbeides regnskapsrapporter som legges frem for styret minst hvert tertial Høgskolen i Molde skal videreutvikle budsjett- og økonomisystemene og sørge for nødvendig opplæring av personalet KS_TJI202.doc Side 18 av 29

19 1. Rapporteringsdata (jf. tabellvedleggene i budsjettdokumentet) skal være korrekte og benyttes som styringsverktøy i budsjettprosessen 2. Høyskolen skal ha en økonomiforvaltning og regnskap i samsvar med reglement og bestemmelser om økonomistyring i staten 3. Høyskolen skal videreføre opplæringstiltak innenfor området Risikovurdering Risiko 1: Et stramt arbeidsmarked kan føre til at høyskolen taper i konkurransen om de gode søkerne Sannsynlighet: Middels Konsekvens: Alvorlig Tiltak: Markedsføring av høyskolen og utvikling og pleie av gode fagmiljø Risiko 2: Høyskolen mister ansatte med høy kompetanse Sannsynlighet: Middels Konsekvens: Alvorlig Tiltak: Det må satses på arbeidsmiljø og tilrettelegging av forholdene slik at høyskolen fortsatt får være en attraktiv arbeidsplass Risiko 3: Arbeidspress kan føre til økt sykefravær og mangel på kvalifisert personale Sannsynlighet: Middels Konsekvens: Tiltak: Alvorlig Forebyggende arbeid med vekt på trivsel. Tiltak for å avdekke og løse problemer rundt stress/høyt arbeidspress. Oppfølging av sykmeldte gjennom fokus på lederansvar Risiko 4: Endringer i rammebetingelser og finansieringsmodell på kort varsel Sannsynlighet: Middels Konsekvens: Middels Tiltak: Det settes fokus på god planlegging og gode rutiner for økonomistyring og med vekt på endringskompetanse KS_TJI202.doc Side 19 av 29

20 5. DRIFTSBUDSJETT FOR HØGSKOLEN I MOLDE 2008 Driftsbudsjettet for 2008 har en ramme på 138,7 mill kr. I tillegg er det avsatt 3 mill kr i lønnsreguleringsmidler som vil bli innarbeidet i driftsbudsjettet. Til sammen representerer dette en økning i budsjettet fra 2007 ( ) til 2008 ( ) på 6,5 % Lønns- og personalkostnader Det er lagt inn i budsjettet midler til å kunne gjennomføre forslaget til studietilbud. Stillinger Faste stillinger Budsjettert beløp: Forventede lønnsjusteringer i 2008 er som tidligere en del av tildelingsrammen. Det er holdt av en pott på 3 mill kr som legges inn i løpet av året. Fordeling av stillinger budsjett 2008: Rektor/prorektor 1,4 stillinger Avdeling HS Faglige still. 41,0 stillinger Adm. still. 7,8 stillinger Avdeling ØIS Faglige still. 47,1 stillinger Adm. still. 6,5 stillinger Stipendiater 15,0 stillinger Post.doc. 2,0 stillinger (NFR) Bistillinger 1,8 stillinger Faglige støttestillinger (bibl./it) 13,0 stillinger Administrative stillinger 17,6 stillinger Lærlinger 0,6 stillinger Renhold 7,5 stillinger EUV/ekstern virksomhet 2,5 stillinger Totalt 163,8 stillinger Midlertidige stillinger Budsjettert beløp: Det budsjetteres med til midlertidige stillinger under Lønn/drift. I tillegg er det under Spesielle tiltak satt av midler til en forskningssjef i 50 % (300 ) og til førstelektorprogram (200 ). Stipendiater Budsjettert beløp: Det er beregnet lønn til 13 stipendiatstillinger, alle med helårsvirkning. I tillegg er det beregnet lønn til to nye stipendiatstillinger med halvårsvirkning, jfr. departementets tildeling. Fagområde er ikke bestemt ennå. Åremålstilsatte KS_TJI202.doc Side 20 av 29