Voksne med dysmeli i Norge - smerter og arbeid
|
|
- Ingeborg Stene
- 7 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Voksne med dysmeli i Norge - smerter og arbeid Fra studien : Å leve med dysmeli; utdanning, arbeid og hverdagsliv Heidi Johansen, Kristin Østlie Liv Øinæs Andersen, Svend Rand-Hendriksen TRS kompetansesenter for sjeldne diagnoser Sunnaas sykehus HF Nordisk dysmeliseminar
2 Hva vet vi om voksne med dysmeli? Svenske unge voksne (Sjøberg m fl 2013) flest med en-arms dysmeli deltok i arbeid og fritidsaktiviteter som folk flest, rapporterte god helse og positivt syn på framtiden Unge voksne med longitudinell radius dysmeli (Holtslag mfl 2013) klarte seg bra i hverdagslivet til tross for nedsatt armfunksjon Unge kvinner med armdysmeli (Krantz m fl 2008) håndtering av stigma og kontroll av informasjon om dysmelien, være åpen/skjule dysmelien 2
3 Dysmeli og aldring; Like god som alle andre, gradvis økende plager og redusert funksjon, redd for å miste funksjon i frisk kroppsside (Thorsen m fl 2012, Johansen mfl 2014) Noen studier; flest amputerte og noen med dysmeli De som brukte protese rapporterte lite praktisk nytte, mange slutter med protese (Datta m fl 2003) Serie artikler om limb loss og proteserbruk. Økende alder ga økende grad av muskelskjelett plager i tillegg til vanlig redusert funksjon ved økende alder (Flood m fl 2006) Bruk av protese har med identitet å gjøre og kan bedre psykososial helse (Murray 2008) 3
4 Mer kunnskap om arm-amputerte (Norsk populasjonsstudie, 7 artikler) (Østlie m fl ) Mange menn, og mange mistet arm i ulykke. Levd livet som to-håndsbruker Økt risiko for muskelskjelett smerter, bruk av protese viste ingen sammenheng med smerte Folk flest I Norge Redusert fysisk helse og arbeidskapasitet fra ca 60 års alder (Loge & Kaase 1998, Rustøen m fl 2005) Norske kvinner rapporterer mer smerter og jobber mindre enn norske menn (Rustøen et al 2004) Personer med nedsatt fysisk funksjon Rapporterer nedsatt fysisk helse tidligere enn hos folk flest, den andre funksjonshemmingen (Campbell m fl 1999, Binder 2000, Johansen m fl 2007) 4
5 Det vi trodde- hypoteser Personer med dysmeli lever livene sine som alle andre Noen trenger oppfølging, tekniske hjelpemidler og proteser Noen søker helsehjelp på grunn av smerter Både Norsk dysmeliforening og fagfolk mistenkte Flere med dysmeli har muskelskjelett smerter Mer smerter i ikke dysmelisiden Flere har uføretrygd Mer smerter og flere på uføretrygd blant de med flest funksjonsproblemer 5
6 Hensikt med studien Beskrive forekomst hos voksne med flere former for dysmeli, Muskelskjelettsmerter Tidlig uføretrygd 6
7 Metode, deltakere Tversnitts undersøkelse, postutsendt spørreskjema 2012 Spørresskjema utviklet i samarbeid med representanter fra Norsk dysmeliforening Standardiserte instrumenter (SF-36, SWLS, FSS) Spørsmål utviklet spesielt til denne studien Spørsmål tatt fra tidligere populasjonsstudier Spørreskjema sendt 195 personer, 20 år med dysmeli registrert i TRS journaldatabase Påminning sendt ut etter 3 uker til de som ikke hadde svart 7
8 Resultat Svarprosent var 52%, 97/195 Median alder var 41 år(range 20-82) 71% var kvinner 8
9 Congenital Limb Deficiency, n= Unilateral upper limb deficiency (UULD), n=77 Multiple/lower limb deficiency (MLD/LLD), n=20 6 Unilateral lower limb deficiency, n=6 0 Bilateral upper limb deficiency, n=4 Bilateral lower limb deficiency, n=3 Ipsilateral limb deficiency, n=1 Three-limb deficiency, n=1 77 Four-limb deficiency, n=5
10 Dysmeli grupper En-arms dysmeli, n=77 Flest var transverselle, venstre-side, under albuen Problemer med to-hånds aktiviteter Redusert grepsfunksjon Redusert rekkevidde Flerlems/ben dysmeli, n=20 Flest longitudinelle Flere funksjonsproblemer Nedsatt gangfunksjon Redusert håndfunksjon Mer krevende ADL Mer begrenset evne og kapasitet til arbeid
11 Demografiske data; ingen signifikante forskjeller Folk flest Mellom dysmeli- gruppene De med en-arms dysmeli 68% arm-protese og/eller grepsforbedrene hjelpemidler 37% kun grepsforbedrende hjelpemidler 22% aktiv protese 23% hadde sluttet med protese 11
12 Smerter 64% (62/97) kroniske smerter Ingen kjønnsforskjeller vedr kroniske smerter Ikke mer smerter verken i dysmelisiden eller frisk kroppside hos de med en- arms dysmeli Ingen forskjell i smerter når vi sammenlignet de som brukte protese/grepsforbedrende hjelpemidler med de som ikke brukte det 12
13 Arbeidsdeltakelse Arbeidsstokken (20-67år) (n=90) Median alder for de som sluttet å arbeide/mottok uføretrygd Ingen kjønnsforskjell i forhold til yrkesstatus (de som jobber 100%). 13
14 Diskusjon Sammenlignet med folk flest - Flere med kroniske smerter - Flere på uføretrygd - Færre jobbet deltid Kanskje personer med dysmeli benytter seg mindre av nedtrapping Jobber de 100% (kanskje mer) og så slutter? Sammenlignet med arm-amputerte - Mindre smerter og flere i arbeid Armamputerte var eldre, amputert pga sykdom/skade og yrkesvalg som to-arms brukere 14
15 Få hadde fått yrkesveiledning - Individuell yrkesveiledning kan kanskje forhindre tidlig uføretrygd for noen 15
16 Vi forventet mer smerter og flere på uføretrygd blant de med fler-lems/ben dysmeli fordi De har større funksjonsproblemer Mer redusert evne og kapasitet for arbeid Imidlertid, de med fler-lems/ben dysmeli var yngre (syv år) enn de med en-arms dysmeli Vi tror forskjellene mellom gruppene kan øke med økende alder 16
17 På den annen side Kan det være enklere for de med mer tydelig funksjonsproblemer å få/finne tilrettelagt arbeid enn for de med mindre tydelig funksjonsproblemer? De som kan passere som ikke funksjonshemmede bruker kanskje mer energi for å klare hverdagslivet og jobb og derfor velger/ må avslutte arbeidslivet tidlig? (Maynard & Roller 1991) 17
18 Konklusjon Norske voksne med dysmeli Flest hadde venstre-side transversell en-arms dysmeli En heterogen gruppe med fler-lems/ben dysmeli, de fleste var longitudinelle Personer med dysmeli lever som alle andre, de gifter seg, får barn, utdanner seg og deltar i arbeidslivet Flere rapporterte kronisk smerte enn blant folk flest En større andel mottok uføretrygd 18
19 Implikasjoner Fagfolkene som møter voksne med dysmeli må være oppmerksomme på : Økt forekomst av kronisk smerte, ofte bilateral Kanskje kan økt fokus tidlig I livet Individuelt tilpassede og tilrettelagte omgivelser Bruk av tekniske hjelpemidler Yrkesveiledning bidra til å dempe smertene og forhåpentlig forebygge tidlig uføretrygd hos noen Flere studier på større og mer representative populasjoner er nødvendig 19
20 Takk for oppmerksomheten
21 Litteratur Thorsen K, Grut L, Myrvang VH, Schanke A-K. Et liv med dysmeli (Living with congenital limb deficiency). In: Thorsen K, Grut L, Myrvang VH, Schanke A-K, Livsløp og aldring blant personer med en sjelden t. Sjelden og vanlig : livsberetninger, livsløp og aldring med sjeldne diagnoser. Tønsberg: Aldring og helse; Holtslag I, Wijk IV, Hartog H, van der Molen AM, van der Sluis C. Long-term functional outcome of patients with longitudinal radial deficiency: Cross-sectional evaluation of function, activity, and participation. Disabil Rehabil 2012; 20:20. Sjoberg L, Nilsagard Y, Fredriksson C. Life situation of adults with congenital limb reduction deficiency in Sweden. Disabil Rehabil 2013; 18:18. Ostlie K, Skjeldal OH, Garfelt B, Magnus P. Adult-acquired major upper-limb amputation in Norway: Prevalence, demographic features, and amputation-specific features: A population-based survey. Disability and Rehabilitation 2011; 33(17-18): Ostlie K, Franklin RJ, Skjeldal OH, Skrondal A, Magnus P. Musculoskeletal pain and overuse syndromes in adultacquired major upper-limb amputees. Archives of Physical Medicine and Rehabilitation 2011; 92(12): Ostlie K, Franklin RJ, Skjeldal OH, Skrondal A, Magnus P. Assessing physical function in adult-acquired major upper-limb amputees by combining the Disabilities of the Arm, Shoulder and Hand (DASH) Outcome Questionnaire and clinical examination. Archives of Physical Medicine and Rehabilitation 2011; 92(10): Ostlie K, Garfelt B, Skjeldal O, Magnus P. Health services utilization in adult-acquired major upper-limb amputees: A population-based survey. J Rehabil Med 2012; 44(7): Ostlie K, Lesjo IM, Franklin RJ, Garfelt B, Skjeldal OH, Magnus P. Prosthesis rejection in acquired major upperlimb amputees: A population-based survey. Disabil Rehabil Assist Technol 2012; 7(4): Datta D, Selvarajah K, Davey N. Functional outcome of patients with proximal upper-limb deficiency, acquired and congenital. Clin Rehabil 2004; 18(2): Flood KM, Huang ME, Roberts TL, Pasquina PF, Nelson VS, Bryant PR. Limb deficiency and prosthetic management. 2. Aging with limb loss. Arch Phys Med Rehabil 2006; 87(3 Suppl 1):S Krantz O, Bolin K, Persson D. Stigma-handling strategies in everyday life among women aged 20 to 30 with transversal upper-limb reduction deficiency. Scandinavian journal of disability research 2008; 10(4): Murray CD. Being like everybody else: The personal meanings of being a prosthesis user. Disabil Rehabil 2009; 31(7):
Utdanning og yrkesvalg - voksne med dysmeli i Norge
Utdanning og yrkesvalg - voksne med dysmeli i Norge Heidi Johansen Ergoterapispesialist, MSc TRS kompetansesenter for sjeldne diagnoser - en del av Nasjonal kompetansetjeneste for sjeldne diagnoser Agenda
DetaljerPersoner med dysmeli i Norge; skole, utdanning, arbeid og helserelatert livskvalitet - data fra 3 ulike studier
Personer med dysmeli i Norge; skole, utdanning, arbeid og helserelatert livskvalitet - data fra 3 ulike studier Heidi Johansen Ergoterapispesialist, MSc TRS kompetansesenter for sjeldne diagnoser 3 ulike
DetaljerMestring av funksjonstap og smerter hos kvinner med en-arms dysmeli
FAGLIG Mestring av funksjonstap og smerter hos kvinner med en-arms dysmeli FRA PROSJEKTET «LIVSLØP OG ALDRING HOS PERSONER MED EN SJELDEN TILSTAND (40+)» Av Heidi Johansen, Inger-Lise Andresen og Kirsten
DetaljerNorske skolebarn med dysmeli - helserelatert livskvalitet
Norske skolebarn med dysmeli - helserelatert livskvalitet Fra studien: Tiltak og tjenester for barn med sjeldne diagnoser Heidi Johansen, Brede Dammann, Liv Øinæs Andersen og Inger-Lise Andresen TRS kompetansesenter
DetaljerHva er dysmeli? Forelesning på kurs for foreldre til barn 0-2 år med dysmeli. TRS
Hva er dysmeli? Forelesning på kurs for foreldre til barn 0-2 år med dysmeli. TRS 27.09.16 Kerstin L. Larsen, fysioterapeut, Trine Bathen, ergoterapeut Hva skal vi snakke om? Litt om dysmeli og hva det
Detaljer«Jeg ønsker å dele mine erfaringer med andre» - om brukersamarbeid rundt en case-studie om et langt liv med en sjelden diagnose
«Jeg ønsker å dele mine erfaringer med andre» - om brukersamarbeid rundt en case-studie om et langt liv med en sjelden diagnose Unni Steen Spesialergoterapeut, MSc TRS kompetansesenter for sjeldne diagnoser
DetaljerOppsummering av kartleggingsstudie av kortvokste i Norge.
Oppsummering av kartleggingsstudie av kortvokste i Norge. Heidi Johansen Inger-Lise Andresen Innledning Resultater fra kortvokststudien er nå publisert: Tre vitenskaplige artikler, en på engelsk og to
DetaljerRisikofaktorer for å utvikle trykksår hos personer med ryggmargsbrokk
Risikofaktorer for å utvikle trykksår hos personer med ryggmargsbrokk - en studie basert på et strukturert spørreskjema Pål-Erik Plaum, Gunnar Riemer, Kathrine Frey Frøslie TRS kompetansesenter for sjeldne
DetaljerTRS Et kompetansesenter for sjeldne diagnoser
Beskrivelse av kompetansesenterfunksjon for dysmeli Bakgrunn og hensikt - kompetansesenter ved Sunnaas sykehus HF og Rikshospitalet- Radiumhospitalet HF (RR) ble ifølge Heløe-komiteens innstilling fra
DetaljerEt langt liv med en sjelden diagnose
Pionérgenerasjon i lange livsløp og ny aldring Et langt liv med en sjelden diagnose Lisbet Grut SINTEF København 21. mai 2014 SINTEF Technology and Society 1 Sjeldne funksjonshemninger i Norge I alt 92
DetaljerTilrettelegging i skolen for barn med dysmeli Trine Bathen, ergoterapeut, februar 2018, skolestartkurs
Tilrettelegging i skolen for barn med dysmeli Trine Bathen, ergoterapeut, februar 2018, skolestartkurs - en del av Nasjonal kompetansetjeneste for sjeldne diagnoser Hva vi skal snakke om nå? Mulige utfordringer
DetaljerNordisk tverrfaglig forum for Dysmeli og armamputasjoner Oslo 13. november 2014 Behandlingsapparat og -muligheter i Norge
Nordisk tverrfaglig forum for Dysmeli og armamputasjoner Oslo 13. november 2014 Behandlingsapparat og -muligheter i Norge Trine Sand Kaastad, Overlege dr. med. Ortopedisk avdeling, OUS - Rikshospitalet
DetaljerGjentatte muskel-skjelettsmerter hos barn og unge med cerebral parese
Gjentatte muskel-skjelettsmerter hos barn og unge med cerebral parese Relasjoner til psykisk helse, helserelatert livskvalitet og deltakelse Avhandling for graden PhD Kjersti Ramstad UiO Medisinsk fakultet
DetaljerThe Subjective Health Complaint Inventory (SHC)
The Subjective Health Complaint Lister opp 9 plager, somatiske og psykologiske grad av plage skal angis på en -punkts skala varighet (antall dager med plage siste 3 dager) The Subjective Health Complaint
DetaljerTilrettelegging i skolen for barn med dysmeli Trine Bathen, ergoterapeut, februar 2019, skolestartkurs
Tilrettelegging i skolen for barn med dysmeli Trine Bathen, ergoterapeut, februar 2019, skolestartkurs - en del av Nasjonal kompetansetjeneste for sjeldne diagnoser Hva vi skal snakke om nå? Mulige utfordringer
DetaljerKort oppsummering fra fokusgruppeintervjuene og veien videre Økt kunnskap viktig for utvikling av gode behandlingsløp
Kort oppsummering fra fokusgruppeintervjuene og veien videre Økt kunnskap viktig for utvikling av gode behandlingsløp Gry Velvin og Heidi Johansen TRS 3 Hovedtemaer 1. Fysisk aktivitet og trening 2. Psykososiale
DetaljerBrukermedvirkning i kunnskapstranslasjon:
Brukermedvirkning i kunnskapstranslasjon: Erfaringer og utfordringer ved implementering av forskningsresultater til praksis Gry Velvin- sosionom/cand polit/ph.d Trine Bathen- ergoterapeut/msc TRS, Nasjonalt
DetaljerEt lynkurs om sjeldne diagnoser
Et lynkurs om sjeldne diagnoser ved TRS kompetansesenter for sjeldne diagnoser Sunnaas Sykehus HF 1 Hva er en sjelden diagnose? Norge, Sverige og Finland: 100 personer pr 1 million innbyggere Island og
DetaljerBRUK AV SPØRRESKJEMA VED ARTROSE
BRUK AV SPØRRESKJEMA VED ARTROSE SPØRRESKJEMA 1 Ingvild Kjeken, ergoterapeut/phd Nasjonal kompetansetjeneste for revmatologisk rehabilitering (NKRR) Diakonhjemmet Sykehus HVORFOR BRUKE SPØRRESKJEMA? For
DetaljerNordisk konferanse: Etikk i helsetjenesten
Nordisk konferanse: Etikk i helsetjenesten Karlstad Universitet Sverige Høgskolen I Østfold Ann Karin Helgesen, RNT, høgskolelektor, doktorand Elsy Athlin, RNT, PhD, professor Maria Larsson, RN, PhD, lektor
DetaljerHvordan kartlegger kommuneergoterapeuter mennesker med kognitiv svikt?
Hvordan kartlegger kommuneergoterapeuter mennesker med kognitiv svikt? Linda Stigen PhD stipendiat NTNU Gjøvik Kunnskap for en bedre verden Bakgrunn Gruppen yngre mennesker med langvarige og komplekse
DetaljerHelse, fysisk aktivitet og ernæring hva sier forskningen?
Helse, fysisk aktivitet og ernæring hva sier forskningen? Marianne Nordstrøm Klinisk ernæringsfysiolog, PhD Frambu kompetansesenter for sjeldne diagnoser Utviklingshemning Forsinket og ufullstendig utvikling
DetaljerStyrketrening i rehabilitering NSH 290509
Styrketrening i rehabilitering NSH 290509 Håvard Østerås Høgskolen i Sør-TrS Trøndelag Rosenborgklinikken Frisktrening vs rehabilitering Hva er forskjellen? HØ 2 Terminologi treningslære Styrke vs muskulær
DetaljerRehabilitering hva virker??
Rehabilitering hva virker?? Inger Johansen MD PhD Brekke M, MD PhD, Lindbak M, MD PhD UiO, HELSAM, Avd. for allmennmedisin, Allmennmedisinsk Forskningsenhet Stanghelle J K, MD PhD Sunnaas Universitetssykehus,
DetaljerFAMILIENS BEHOV OG OMSORGSBELASTNING ETTERALVORLIG TRAUMATISK HJERNESKADE I NORGE
FAMILIENS BEHOV OG OMSORGSBELASTNING ETTERALVORLIG TRAUMATISK HJERNESKADE I NORGE Med foreløpig resultater fra multisenter-studie Audny Anke Overlege, PhD Rehabiliteringsklinikken, Universitetssykehuset
DetaljerSmerter og deltakelse hos barn og unge med cerebral parese
Smerter og deltakelse hos barn og unge med cerebral parese Kjersti Ramstad MD PhD Overlege Barneavdeling for nevrofag, OUS CP konferansen 2013 Cerebral parese (CP) Sammensatte årsaker Stor variasjon i
DetaljerNår kroppen sier nei og hodet sier ja - fatigue hos voksne med CP
Når kroppen sier nei og hodet sier ja - fatigue hos voksne med CP Reidun Jahnsen Fysioterapeut Dr Philos Oslo Universitetssykehus og Høgskolen i Oslo og Akershus Arve Opheim Fagsjef fysioterapi, Sunnaas
DetaljerNår arbeid er eneste alternativ til trygd
Når arbeid er eneste alternativ til trygd Jeg er en kvinne på 36 år, har mye vondt men vil gjerne jobbe Å ha diagnosen Ehlers-Danlos syndrom/ Hypermobilitetsyndrom i arbeidslivet. Trygdeforskningsseminar
DetaljerCardiac Exercise Research Group (CERG)
1 Dorthe Stensvold Cardiac Exercise Research Group (CERG) 2 Vårt forskningsfokus: Å identifisere mekanismer bak de fordelaktige effektene som fysisk trening gir på hjerte, blodårer og skjelettmuskel. 3
DetaljerHvordan går det med de norske polioskadde?
Hvordan går det med de norske polioskadde? Polioundersøkelsen 2014 en nasjonal helse og levekårsundersøkelse blant polioskadde i Norge. HEALTH AND SOCIAL CONDITIONS IN NORWEGIAN POLIO SURVIVORS: A 20-YEAR
DetaljerPICO-skjema. Hva slags type spørsmål er dette? Er det aktuelt med søk i Lovdata etter lover og forskrifter?
-skjema roblemstilling formuleres som et presist spørsmål: Hvilke faktorer gir økt risiko for å få subakromiale smerter? Hvilke faktorer er assosiert med et negativt av subakromiale smerter? X rognose
DetaljerTeknologi og hjelpemidler: En guide i tre deler for helsepersonell
Teknologi og hjelpemidler: En guide i tre deler for helsepersonell Dette er en guide som er utviklet for helsepersonell som skal implementere teknologi hos hjemmeboende brukere. Pårørende kan også ha nytte
DetaljerHverdagsrehabilitering av hjemmeboende eldre personer
Norsk fagkongress i ergoterapi 2017 Hverdagsrehabilitering av hjemmeboende eldre personer Presentasjon av tre studier i en doktorgradsavhandling Hanne Tuntland, Ingvild Kjeken, Eva Langeland, Birgitte
DetaljerHva kjennetegner fatigue hos voksne med CP?
Hva kjennetegner fatigue hos voksne med CP? Arve Opheim Fagsjef fysioterapi, Sunnaas sykehus, Nesodden, Norge Dr med (PhD) Karolinska Institutet, Stockholm 1 Fatigue kan ha flere betydninger Fysiologisk:
DetaljerAktiv aldring er målet Gjelder det også eldre som mottar kommunale hjemmetjenester
Aktiv aldring er målet Gjelder det også eldre som mottar kommunale hjemmetjenester Kjersti Vik, 1. amanuensis, HIST Arne H. Eide, professor HIST/SINTEF Bakgrunn Healthy aging Aktiv aldring Aktiv omsorg
DetaljerAutismespekterforstyrrelser og aldring vandring i et ennå ukjent landskap? Michael B. Lensing (miclen@ous-hf.no) www.autismeenheten.
Autismespekterforstyrrelser og aldring vandring i et ennå ukjent landskap? Michael B. Lensing (miclen@ous-hf.no) www.autismeenheten.no Våre små søsken har blitt voksne og begynner å bli gamle Heller ikke
DetaljerFire av fem nordmenn beveger seg for lite. Hva er konsekvensene? Elin Kolle
Fire av fem nordmenn beveger seg for lite. Hva er konsekvensene? Elin Kolle Førsteamanuensis Seksjon for idrettsmedisinske fag, Norges idrettshøgskole NIH Fitness Fagdag 11.3.2016 Disposisjon Fysisk aktivitet
Detaljerin the petroleum industry:
Working hours, health, and safety in the petroleum industry: A longitudinal prospective study among offshore and onshore petroleum workers in Norway Arbeidstid 1. Varighet 2. Tid på døgnet 3. Skiftrotasjon
DetaljerSYNLIG SJELDEN & Sjeldne diagnoser og kompetansetjeneste for sjeldne epilepsirelaterte diagnoser. Epilepsi og utviklingshemning 8 mars 2019
Epilepsi og utviklingshemning 8 mars 2019 Sjeldne diagnoser og kompetansetjeneste for sjeldne epilepsirelaterte diagnoser Ine Cockerell sykepleier/master i helsefagvitenskap SJELDEN & SYNLIG - et åpent,
DetaljerUtfordringer og muligheter ved utdanning og arbeid Innledning med erfaringsutveksling
Utfordringer og muligheter ved utdanning og arbeid Innledning med erfaringsutveksling TRS Kurs på Frambu om MHE Uke 50 2015 Brede Dammann, sosionom 1 Hva jeg skal si noe om Det ulike fokuset i helsevesenet
DetaljerNorske anbefalinger for oppfølging av personer med medfødt mangel på overekstremitet i form av transversal reduksjonsdefekt
Norske anbefalinger for oppfølging av personer med medfødt mangel på overekstremitet i form av transversal reduksjonsdefekt Norsk dysmeliseminar Trondheim, 30.11.18 Kristin Østlie Avdelingsoverlege ph.d.
DetaljerProsjektgruppemøte I prosjektet Å spre forskningskunnskap sammen med de som trenger den.
Prosjektgruppemøte 04.02.2019 I prosjektet Å spre forskningskunnskap sammen med de som trenger den. - A part of Norwegian National Advisory Unit on Rare Disorders 1 09.00-09.15 Hva gjør vi i dag? Litt
DetaljerSelvtillit, uavhengighet og trygghet hver dag
Selvtillit, uavhengighet og trygghet hver dag Biomekanikk for personer med begrenset gangfunksjon Fall En betydelig andel av personer med begrenset gangfunksjon er eldre amputerte. Mange kjennetegn ved
DetaljerÅ leve lenge med en sjelden tilstand Et livsløpsperspektiv
Å leve lenge med en sjelden tilstand Et livsløpsperspektiv SAMLING FOR VOKSNE OVER 40 ÅR SOM HAR RYGGMARGSBROKK TRS ARRANGERER KURS PÅ FRAMBU INNLEGG 30. MAI 2013 Kirsten Thorsen og Vigdis Hegna Myrvang
DetaljerSunt og aktivt liv. Marianne Nordstrøm Klinisk ernæringsfysiolog, PhD Frambu kompetansesenter for sjeldne diagnoser
Sunt og aktivt liv Marianne Nordstrøm Klinisk ernæringsfysiolog, PhD Frambu kompetansesenter for sjeldne diagnoser Helselikningen Helse = biologi * kultur * politikk 2 Kilde: Per Fugelli Redusert helse
DetaljerBruk av teknologi i rehabilitering. Anne-Marthe Sanders, Ergoterapeutspesialist i somatisk helse, Stipendiat UIO
Bruk av teknologi i rehabilitering Anne-Marthe Sanders, Ergoterapeutspesialist i somatisk helse, Stipendiat UIO 2 Sunnaas sykehus HF 3 Hvorfor teknologi i rehabilitering - Bakgrunn www.iisartonline.org
DetaljerET ENDA BEDRE ARBEIDSMILJØ:
ET ENDA BEDRE ARBEIDSMILJØ: Utvalgte resultater fra en spørreundersøkelse om arbeidsmiljø og helse blant nåværende ansatte i Sjøforsvaret fra prosjektet HMS Sjø. > >> Undersøkelsene som blir gjennomført
DetaljerSJELDEN & SYNLIG. Sjeldne diagnoser og kompetansetjeneste for sjeldne epilepsirelaterte diagnoser. Epilepsi og utviklingshemning
Epilepsi og utviklingshemning 13.09.18 Sjeldne diagnoser og kompetansetjeneste for sjeldne epilepsirelaterte diagnoser Ine Cockerell sykepleier/master i helsefagvitenskap SJELDEN & SYNLIG - et åpent, lærende
DetaljerIntroduksjon i Fysikalsk Medisin og Rehabilitering. Håvard Flaten Christoph Schäfer Rehabiliteringsavdelingen UNN
Introduksjon i Fysikalsk Medisin og Rehabilitering Håvard Flaten Christoph Schäfer Rehabiliteringsavdelingen UNN Kort om fagets historie Røtter tilbake til 1800 - tallet. Spesialiteten i dagens form eksistert
DetaljerÅrsaker til fall hos eldre
Årsaker til fall hos eldre - og hvordan kan fall forebygges? Renate Pettersen 26.03.2009 POSTURAL KONTROLL etter Close JC. Disabil Rehabil 2005;27: 1061-71 RISIKOATFERD SÅRBARHET Barn og unge voksne faller
DetaljerTesting av fysisk form. Anne Therese Tveter
Testing av fysisk form Anne Therese Tveter Inaktivitet Fysisk inaktivitet er en av de største helse problemene i verden (Blair 2009) Inaktivitet fører til økt risiko for livsstilssykdommer Er assosiert
Detaljer«Ingen snakker med meg om sex» - seksuell helse hos kvinner med hjertesvikt
«Ingen snakker med meg om sex» - seksuell helse hos kvinner med hjertesvikt Lene Søyland Markhus Kardiologisk Spesial Sykepleier Msc student i klinisk sykepleie Hjerteavdelingen Haukeland Universitetssykehus
DetaljerIntensiv trening ved spondyloartritt
Intensiv trening ved spondyloartritt Diakonhjemmet Sykehus Nasjonal Kompetansetjeneste for Revmatologisk Rehabilitering Silje Halvorsen Sveaas 29. april 2015 Disposisjon Introduksjon Risiko for hjerte-og
Detaljersmertekartlegging blant
Betydningen av smerte og smertekartlegging blant sykehjemsbeobere med langtkommen demens Hanne Rostad Hovedveileder: professor Liv Halvorsrud, OsloMet storbyuniversitetet Medveiledere: førsteamanuensis
DetaljerMøteplass for mestring
Møteplass for mestring - kursopplegg for yngre personer med demens Elin J. Lillehovde Fag- og kvalitetsrådgiver Sykehuset Innlandet, Avdeling for alderspsykiatri Demenskonferanse Innlandet 7. februar 2013
DetaljerÅ bli voksen med en «barnesykdom»
Å bli voksen med en «barnesykdom» Tekst og foto: Bente N. Owren En kartleggingsundersøkelse av voksne med CP i Norge med konsekvenser for barn Reidun Jahnsen dr. philos, Rikshospitalet Reidun Jahnsen er
DetaljerDeltakeres syn på egne muligheter for arbeidsdeltakelse i arbeidsrettet rehabilitering utprøving av Klar for arbeid skala
Deltakeres syn på egne muligheter for arbeidsdeltakelse i arbeidsrettet rehabilitering utprøving av Klar for arbeid skala Arbeid og helse Åpen Arena 2014 Tore Norendal Braathen Nasjonalt kompetansesenter
DetaljerDeltakelse i hjerterehabilitering viktig også for kvinner
Deltakelse i hjerterehabilitering viktig også for kvinner Kjersti Oterhals, Fag- og forskningssykepleier, Hjerteavdelingen, stipendiat UiB/ Tone M. Norekvål, PhD fag- og forskningssjukepleiar, Hjerteavdelingen,
DetaljerHjemme eller institusjonalisert. rehabilitering?
NSH konferanse 30. mai 2011 Rehabilitering -livet er her og nå! Hjemme eller institusjonalisert Kunnskapsesenterets nye PPT-mal rehabilitering? Gro Jamtvedt, avdelingsdirektør 1. juni 2011 2 Kunnskapsbasert
DetaljerRecovery hos personer med langvarige psykiske helseproblemer
Recovery hos personer med langvarige psykiske helseproblemer musikk og teaterverksted som arena for recoveryprosesser Kristin Berre Ørjasæter Ph.d student i helsevitenskap, Fakultet for medisin og helsevitenskap,
Detaljer«Kreftbehandlingen var bare halve jobben!» En mixed metode studie av rehabilitering av unge voksne kreftoverlevere
U N I V E R S I T E T E T I B E R G E N Hemil/Røde Kors Haugland Rehabiliteringssenter «Kreftbehandlingen var bare halve jobben!» En mixed metode studie av rehabilitering av unge voksne kreftoverlevere
DetaljerPsykiske helseproblemer
NORDISK KONFERENCE OM SUPPORTED EMPLOYMENT 10. OG 11. JUNI 2010 KØBENHAVN Psykiske helseproblemer Er registrert som hovedårsak til ca 1/3 av alle uførepensjoner (Norge og OECD) Størst er økningen i uførepensjon
DetaljerPrognostiske faktorer for retur til arbeid etter arbeidsrettet rehabilitering (ARR) - komplekse sammenhenger og komplekse forløp.
Prognostiske faktorer for retur til arbeid etter arbeidsrettet rehabilitering (ARR) - komplekse sammenhenger og komplekse forløp. Long-term sick leave and work rehabilitation - prognostic factors for return
DetaljerPårørende til personer med demens i sykehjem - involverte eller brysomme?
Pårørende til personer med demens i sykehjem - involverte eller brysomme? Linn Hege Førsund Høgskolelektor / Stipendiat HSN / NTNU (Illustrasjonsfoto) 1 Bakgrunn Forskning innenfor pårørendeomsorg til
DetaljerBarrierar i helsevesenet og likeverdige helsetenester
Barrierar i helsevesenet og likeverdige helsetenester Migrasjonshelse 27.Januar 2016 Warsame Ali, Forsker III, NAKMI warsame.ali@nakmi.no Helseforskjeller Ulikheter i helse relatert til migrasjon Innvandrere
DetaljerKompetanse, kapasitet og rettsikkerhet i kommunene. Svein R. Steinert Fylkeslege i Troms Januar 2014
Kompetanse, kapasitet og rettsikkerhet i kommunene Svein R. Steinert Fylkeslege i Troms Januar 2014 Fylkesmannen og samhandlingsreformen Fylkesmannen skal i tråd med samhandlingsreformen legge til grunn
DetaljerCommonwealth Fund-undersøkelsen i 2011 blant utvalgte pasientgrupper: Resultater fra en komparativ undersøkelse i 11 land
Commonwealth Fund-undersøkelsen i 2011 blant utvalgte pasientgrupper: Resultater fra en komparativ undersøkelse i 11 land Rapport fra Kunnskapssenteret nr 18 2011 Kvalitetsmåling Bakgrunn: Norge deltok
DetaljerTorunn Askim, Førsteamanuensis, Det medisinske fakultet, NTNU
Torunn Askim, Førsteamanuensis, Det medisinske fakultet, NTNU Helse i Utvikling 12, Oslo 1. november 2012 1 Nasjonale faglige retningslinjer - Behandling og rehabilitering ved hjerneslag (Helsedirektoratet,
DetaljerÅ leve med dysmeli -psykososiale utfordringer, hvordan kan vi som fagpersoner bidra?
Å leve med dysmeli -psykososiale utfordringer, hvordan kan vi som fagpersoner bidra? Trondheim 29. nov 2018 Anne-Mette Bredahl, Psykologspesialist, PhD TRS kompetansesenter Min bakgrunn Psykolog på TRS
DetaljerHva vet vi om sammenhengen mellom fysisk aktivitet og helse blant eldre?
Hva vet vi om sammenhengen mellom fysisk aktivitet og helse blant eldre? Broen mellom fysisk aktivitet og folkehelsehelse 12/4-2011 Bjørn Heine Strand Forsker Div for epidemiologi, FHI Oversikt Er de eldre
DetaljerFatigue Severity Scale (FSS) anvendt i ergoterapeutisk praksis ved Marfans syndrom
Fatigue Severity Scale (FSS) anvendt i ergoterapeutisk praksis ved Marfans syndrom Av Trine Bathen Sammendrag Trine Bathen er ergoterapispesialist i somatisk helse. Hun arbeider ved TRS kompetansesenter
DetaljerMarianne Hedlund Høgskolen i Telemark
Marianne Hedlund Høgskolen i Telemark Bakgrunn «Det går ikke an å bruke seg sjøl både på retta og vranga» Gry Mette D. Haugen, Marianne Hedlund og Christian Wendelborg (NTNU Samfunnsforskning) Rapport
DetaljerFysioterapi Friedreichs ataksi (FRDA)
Fysioterapi Friedreichs ataksi (FRDA) Frambu 22.mars 2012 Kaja Giltvedt, fysioterapeut Fysioterapioppgaver? Koordinator for ansvarsgruppen Ansvarlig for Individuell Plan Veiledning til foreldre, skole,
Detaljer«Jeg er den jeg er og vil fortsette å gjøre som jeg pleier»
«Jeg er den jeg er og vil fortsette å gjøre som jeg pleier» Hvordan tilrettelegg for hverdagsaktiviteter Kjersti Vik, ET, professor Ergoterapeututdanningen, NTNU, Trondheim Dagen i dag I Meld. Stortinget
DetaljerHPV-vaksine - hvordan går det? Berit Feiring Avdeling for vaksine Nasjonalt folkehelseinstitutt
HPV-vaksine - hvordan går det? Berit Feiring Avdeling for vaksine Nasjonalt folkehelseinstitutt HPV-vaksine i vaksinasjonsprogrammet HPV-vaksine ble inkludert i barnevaksinasjonsprogrammet fra høsten 2009
DetaljerDen norske studien av Livsløp, aldring og generasjon NorLAG
Den norske studien av Livsløp, aldring og generasjon NorLAG Konferanse Aldring Omsorg - Samfunn Oslo, 30. november 2009 Britt Slagsvold, forskningsleder NOVA NorLAG Bygge opp en bred database for å studere
DetaljerSosiale belastninger ved å ha PKU
Sosiale belastninger ved å ha PKU ved Ingrid Wiig, iwiig@ous-hf.no Diesen, Wiig, Grut, Kase (2014): Betwixt and between being healthy and ill: the stigma experienced by young adults with phenylketonuria.
DetaljerThe International ADHD in Substance use disorders Prevalence (IASP) study
The International ADHD in Substance use disorders Prevalence (IASP) study Samarbeid med: ICASA (Nederland, Frankrike, Sveits, Spania, Ungarn, Norge, Sverige, Belgia, Australia og USA) Norsk bidrag finansiert
Detaljerwww.printo.it/pediatric-rheumatology/no/intro
www.printo.it/pediatric-rheumatology/no/intro Lyme Artritt Versjon av 2016 1. HVA ER LYME ARTRITT? 1.1 Hva er det? Lyme artritt er en av sykdommene som skyldes bakterien Borrelia burgdorferi (Lyme borreliose).
DetaljerBekkenreservoar kirurgi ved Akershus Universitetssykehus i perioden 2000-2012. M. Sunde, A. E. Færden, T. Øresland
Bekkenreservoar kirurgi ved Akershus Universitetssykehus i perioden 2000-2012 M. Sunde, A. E. Færden, T. Øresland Metode Journalsøk: Alle pasienter operert med bekkenreservoar siden 2000 Pre-/peri-/postoperative
DetaljerAktivt voksenliv i bofellesskap for personer med utviklingshemming? Beboeres perspektiver
Aktivt voksenliv i bofellesskap for personer med utviklingshemming? Beboeres perspektiver Aud Elisabeth Witsø Førsteamanuensis, Institutt for psykisk helse, vernepleierutdanningen, NTNU Anna Kittelsaa,
DetaljerHvordan klarer voksne med ADHD seg i arbeidslivet? Kritiske faktorer for god fungering
Hvordan klarer voksne med ADHD seg i arbeidslivet? Kritiske faktorer for god fungering ADHD og arbeidsliv Oslo 04.12. 2014 Bjørn Gjervan, PhD Forsknings- og fagutviklingsenheten Psykiatrisk Klinikk, Helse
DetaljerBarnehage og skole. Pedagogisk psykologisk tjeneste (PP-tjenesten) Informasjon, åpenhet og dialog. Barnehage
1 Barnehage og skole Noen barn med mindre omfattende dysmeli har lite behov for spesiell tilrettelegging i barnehage eller skole. Barn som har mer omfattende mangler på arm og/eller ben kan imidlertid
DetaljerMange ønsker seg en vanlig jobb, men kvier seg for å søke
Møteplass: Psykisk helse Psykisk helse der livene leves - arbeidsliv og utdanning Norsk Ergoterapeutforbund 10. februar 2011 Å FÅ SEG EN JOBB TILNÆRMING OG VIRKEMIDLER INNEN ARBEIDSRETTET REHABILITERING
DetaljerHelserelatert livskvalitet hos hjertepasienter
Helserelatert livskvalitet hos hjertepasienter Bjørg Ulvik Høgskolen i Bergen Sentrale begrep Livskvalitet: Subjektivt velvære eller tilfredshet med livet som helhet (Wilson and Cleary, 1995) Helse-relatert
DetaljerJA N S T U R E S KO U E N P R O F E S S O R, D R. M E D.
VR OG ARMTRENING ETTER HJERNESLAG JA N S T U R E S KO U E N P R O F E S S O R, D R. M E D. Dokumentasjon av VR trening av arm etter hjerneslag Foreligger fortsatt få randomiserte kontrollerte intervensjonsstudier
DetaljerKurs i Stressmestring
Kurs i Stressmestring Poliklinikk Oslo/ Raskere tilbake / Sunnaas sykehus HF v/psykolog Solveig Grenness klinisk sosionom Birgitta Erixon Halck og fysioterapeut Karine Bokerød Hansen Målgruppe Pasienter
DetaljerEksepsjonell kontroll og komfort
Eksepsjonell kontroll og komfort Som amputert er protesehylse tilpasning noe av det aller viktigste. Charlie En optimal hylseforbindelse er avgjørende for komforten, sikkerheten og stabiliteten til amputerte
DetaljerSmerter og mange andre symptomer Epidemiologiske studier fra allmennpraksis og en lokalbefolkning (og en ryggpoliklinikk)
Smerter og mange andre symptomer Epidemiologiske studier fra allmennpraksis og en lokalbefolkning (og en ryggpoliklinikk) Bård Natvig Institutt for Helse og Samfunn, Avdeling for allmennmedisin, Universitetet
DetaljerStyrketrening for eldre - hele livet i aktivitet NSH 250909
Styrketrening for eldre - hele livet i aktivitet NSH 250909 Håvard Østerås Førstelektor, Høgskolen H i Sør-TrS Trøndelag Spesialist i idrettsfysioterapi, Rosenborgklinikken Fysisk trening av eldre Vi lever
DetaljerÅ forske med eller forske på? Om forskning i psykisk helsearbeid. Trondheim okt. 2014
Å forske med eller forske på? Om forskning i psykisk helsearbeid. Trondheim 21.-22. okt. 2014 Kort presentasjon: avhandling Dr.gradsprosjekt SVT/NTNU Toril Anne Elstad, førsteamanuensis, ASP/HiST Participation
DetaljerRehabiliteringstilbud for kreftpasienter - dagrehabilitering ved Radiumhospitalet vs døgnrehabilitering ved Røros rehabiliteringssenter
Rehabiliteringstilbud for kreftpasienter - dagrehabilitering ved Radiumhospitalet vs døgnrehabilitering ved Røros rehabiliteringssenter Line Oldervoll Senter for helsefremmende forskning, NTNU Røros rehabiliteringssenter
DetaljerHva er demens? I denne brosjyren kan du lese mer om:
Hva er demens? Glemmer du så mye at hverdagen din er vanskelig? Har du problemer med å huske vanlige ord eller veien til butikken? Dette kan være tegn på demens. I denne brosjyren kan du lese mer om: Hva
DetaljerKontakt med primærhelsetjenesten forut for selvmord
Kontakt med primærhelsetjenesten forut for selvmord Avdelingsdirektør Anne Reneflot Oslo, november 2017 Selvmord vanligste dødsårsaken i aldersgruppen 15-49 år Selvmordsforebygging i Norge 1993: Nasjonalt
DetaljerKAM- studien Komplementær og Alternativ Medisin (KAM) blant pasienter med inflammatorisk tarmsykdom, helse, mestring og livskvalitet
KAM- studien Komplementær og Alternativ Medisin (KAM) blant pasienter med inflammatorisk tarmsykdom, helse, mestring og livskvalitet Randi Opheim Doktorgradskandidat/Fag og forskningssykepleier Gastromedisinsk
DetaljerDysmeli i overekstremiteten
Dysmeli i overekstremiteten TRS 11.09.18 Ida Neergård Sletten, overlege PhD Seksjon for hånd- og mikrokirurgi, Rikshospitalet Ortopedisk klinikk Disposisjon Hva er dysmeli? Fosterutvikling Forekomst Klassifikasjon/eksempler
DetaljerNye medisinke aspekter ved Down syndrom. Petra Aden Overlege PhD Seksjon for nevrohab-barn OUS
Nye medisinke aspekter ved Down syndrom Petra Aden Overlege PhD Seksjon for nevrohab-barn OUS Vekst Søvn/Søvnapne Hørsel Syn Atlantoaksial instabilitet Barn med Down syndrom (DS) 140 120 100 80 60 alle
DetaljerMaskulinitet, behandling og omsorg Ullevål sykehus 3.9.2014. Marianne Inez Lien, stipendiat. Sosiolog. Universitetet i Agder.
Maskulinitet, behandling og omsorg Ullevål sykehus 3.9.2014 Marianne Inez Lien, stipendiat. Sosiolog. Universitetet i Agder. To delstudier Del 1 Feltarbeid på en kreftklinikk på et sykehus i Norge Dybdeintervjuer
DetaljerFastlegens oppfølging av kreftpasienter. ved Heidi Lidal Fidjeland fastlege og stipendiat
Fastlegens oppfølging av kreftpasienter ved Heidi Lidal Fidjeland fastlege og stipendiat PMU 2016 Fastlegens oppgaver Lovdata 10: Fastlegenes listeansvar dekker alle allmennlegeoppgaver innen somatikk,
DetaljerRehabilitering Aktuell forskning og siste nytt. Cecilie Røe CHARM, Avdeling for fysikalsk medisin og rehabilitering OUS/UIO
Rehabilitering Aktuell forskning og siste nytt Cecilie Røe CHARM, Avdeling for fysikalsk medisin og rehabilitering OUS/UIO Bakgrunnen for CHARM Bakgrunnen for oppdraget er at sentrale myndigheter ønsker
Detaljer