Laksevåg gnr. 153 bnr. 1 m.fl. Laksevåg verftsområde Plan nr Rapport 3.1. Rapport 3.1

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Laksevåg gnr. 153 bnr. 1 m.fl. Laksevåg verftsområde Plan nr. 4002 0100 Rapport 3.1. Rapport 3.1"

Transkript

1 Laksevåg gnr. 153 bnr. 1 m.fl. Laksevåg verftsområde Plan nr Rapport 3.1 Rapport 3.1

2 ANTIKVARISK DOKUMENTASJON AV BMV-LAKSEVÅG BYANTIKVAREN oktober 2005

3 FORORD Antikvarisk dokumentasjon BMV- Laksevåg Den foreliggende antikvariske dokumentasjon over bygningene ved BMV-Laksevåg er laget på oppdrag av Marin Eiendom AS i forbindelse med at det skal utarbeides en reguleringsplan for verftsområdet. Dokumentasjonen er utarbeidet av Byutvikling, Byantikvaren ved spesialkonsulent Tone Merete Takvam. Spesialkonsulent Rigmor Huus har laget kartene, og spesialkonsulent Johanne Gillow har ledet arbeidet. Bergen 15. oktober 2005 Siri Myrvoll

4 DEL Arbeidsområdets avgrensning, topografi og tidlige historie... 2 Graneverftet... 3 Flageverftet og Berentsens verft... 4 Laxevaag Værk... 4 Laxevaag Dok Co... 5 Martens, Olsen & Co... 6 Oppsummering... 6 Mot sammenslåing med BMV... 7 DEL Bygningsbeskrivelser ) Tørrdokken på Tørrisneset (10) ) Kjele- og tynnplateverkstedet (30) ) Tømmermanns- og riggerverkstedet (16) ) Verktøylager og kontorbygg (29) ) Mayback-verksted I og snekkerverksted (12 og 13) ) Trelastlager med materialtørk (64) ) Smien (58) ) Lagerbygning (48) ) Kran DEL Oppsummering av antikvariske verneverdier Kildehenvisninger:

5 DEL 1 Arbeidsområdets avgrensning, topografi og tidlige historie Laksevåg, eller Laxevagr, som det opprinnelig het, var navnet på en av buktene som går inn på hver side av Laksevågneset og som nå kalles Søndre og Nordre Våg. Etter sagaen å dømme, må vågen ha vært en lun bukt hvor små skip kunne søke nødhavn. Senere ble Laksevåg navnet på hele det omkringliggende distrikt. Den første rydning og bebyggelse var Damsgård, opprinnelig kalt Haasteinar og nevnes første gang i en fortegnelse over Munkelivs klosters mange jordeiendommer i Munkeliv kloster var da eier av hele strekningen fra Uren til Gravdal med Damsgårdsfjellet samt øvre og nedre Fyllingsdalen. Som alt klostergods ble Laksevåg etter reformasjonen inndratt til kronen, men ble så av kong Fredrik II i 1566 igjen skjenket til Tønnes Claussøn, og ble i hans slekt i 150 år. Seinere var det forskjellige eiere, blant annet Joachim Christian Geelmuyden Gyldenkrantz, som bygget om hovedhuset på Damsgård til et lite rokokkoslott. Inntil Gyldenkrantz død i 1795 hadde hele området vært under en eier. Hoffagent Herman Didrich Jansson kjøpte Damsgård hovedgård, mens resten av den store eiendommen kom på forskjellige hender. Kjøpmann Peter Lexau kjøpte den nordre del, og ble eier av blant annet Bakken. I 1806 leide han bort den nedre del av fjæren til sin slektning, kjøpmann og skipsreder Jens Gran. Laksevåg-bygden ble fra slutten av 1700-tallet i stadig økende grad trukket inn i byens pulserende liv, økonomisk og kulturelt. Etter år 1800 økte den direkte kontakten mellom bygd og by på ulik vis. Det var naturlig at den første industrialiseringen i Bergensområdet kom innen jern- og metallsektoren. Forbindelsen mellom den nye industrien og en av byens hovednæringer, skipsfarten, var tydelig. Det er videre grunn til å merke seg at de første store industribedriftene ble lagt utenfor bygrensene, i Solheimsviken og på Laksevåg, til tross for at anleggene var finansiert av handelsnæringen i Bergen. Det var åpenbart først og fremst kraftproblemet som fikk gründerne til å trekke ut av bykjernen. Inne i byen var det ingen store vannfall, samtidig som myndighetene hadde nedlagt forbud mot bruk av større dampmaskiner innenfor det sentrale byområdet. Både på grunn av brannfaren og støyplagen hersket det en 2

6 utbredt motstand mot maskiner av denne typen i Bergen. For lokaliseringen kan det også ha spilt en rolle at arbeidslønningene var lavere utenfor byen. Arbeidsområdet for den antikvariske dokumentasjonen dekker området hvor Jens Gran allerede i 1805 etablerte Grans Træskibsbyggeri, og hvor det siden har vært drevet skipsbygging og reparasjon, i Søndre Våg og på Tørrisnesset. Området hvor det har pågått verftsindustri har økt i omfang siden den spede begynnelsen i Det er fremdeles mulig å ane sporene fra om ikke den aller tidligste verftsindustrien, så i allefall fra sent på 1800-tallet. I løpet av de siste 200 årene er strandlinjen blitt endret i takt med behovet for større kaiplass. Det er likevel fremdeles mulig å se den opprinnelige bukten i Søndre Vågen. Graneverftet Grans træskibsbygger, Graneverftet, ble grunnlagt i 1805 av Jens Gran. Han anla et reparasjonsverksted i Sørevågen for sin flåte av handelsfartøyer. Dette kom til å bli kimen til verftsindustrien på Laksevåg, og opptakten til en virksomhet Gran aldri kan ha drømt om. I 1810 bestod Graneverftet av en trebrygge med maste- og kjølhalingskran, Løbende-Spil, et meter langt materialhus og et Graneverftet 1809 (K. Ormhaug, Dreiers Bergen 1998) bekkokeri (tjærehus). Hans virksomhet som skipsreder må ha vært nokså omfattende. Under krigen , da den bergenske handelsflåte ble redusert med to tredjedeler fra 241 til 88 skip, ved blant annet kapring, mistet Gran alene 50. Da Petter Lexau døde i 1818 ble også hans del av Damsgård gods stykket opp. Jens Gran kjøpte da hele Bakken. Som 18 åring ble Hermann Gran, sønn av Jens, sendt til Rewers & Søns Verft i Kristiansand, hvor han gikk i lære i tre år. Etter endt læretid dro han til København for videre utdanning. I 1820 kom han tilbake til Bergen og søkte om å borgerskap som skipsbyggmester på Laksevåg, noe som ikke ble innvilget før i januar 1824 overtok han hele ble det beskjedne reparasjonsverkstedet som ble lagt om til skipsbyggeri i stor stil, og ble dermed en pioner på området. 3

7 Skipsbyggerverkstedet brant ned i Det som ble bygget opp igjen, stod bedre rustet til å etterkomme kravet om større skip som nå begynte å gjøre seg gjeldende. I 1839 ble verftet ytterligere utvidet ved at Herman Gran kjøpte Grønlandskompaniets eiendom på sørvestsiden av Tørrisneset. Tredje generasjon ved Graneverftet, Jens Gran, ble utdannet som skipsbyggmester i Boston på Donald MacKay s skipsbyggeri. USA var da den ledende nasjon i verden når det gjaldt skipsbygging. Jens Gran overtok Graneverftet i 1854 sammen med sin bror Henrik. Flageverftet og Berentsens verft Med sin kamp mot privilegiene 1 gjorde Herman Gran det mulig for nye skipsbyggemestere å begynne for seg selv. Etter uttjent læretid som tømmermann på Graneverftet, etablerte Knut Sjursen Flage seg som skipsbyggemester på nordsiden av Sørevågen, rett overfor Graneverftet. Dette var i Andreas Berentsen Aamot begynte også på Grans verft, men fortsatte som skipsbyggmester i Alvøen. Etter femten år ved den Fasmer-finansierte bedriften, anla Berentsen et verft på vestbredden av Sørevågen i Laxevaag Værk I 1855 ble Laxevaag Værk stiftet på Bergen Børs. Den drivende kraften i foretaket var infanterikaptein Georg Prahl som i 1843 hadde anlagt det første jernstøperiet i Bergen, lokalisert i Marken. Infaterikaptein Prahl fikk med seg kjøpmennene Svanø, Voss og Angell. Det opprinnelige Laxevaag Værk lå ved siden av Graneverftet, på Tørrisneset. Graneverftets vekst skapte muligheter for andre bedrifter som produserte rekvisita og artikler for skipsfarten. Det nye anlegget var til å begynne med meget enkelt; en støperibygning av tre og en liten kai ut mot Puddefjorden. Driften begynte allerede i desember Fiskeren Albregt Johannesens hus ble til kontor ( han fikk seg et nytt tømret hus ved veien). På nordsiden av støperiet ble det 1 I henhold til kgl. Resolusjon av 10. januar 1824 fikk verftet bevilling som privilegert, med rett til å utføre kjølhaling og reparasjoner mot å betale avgift til de Søefarendes Fattig Huus på samme måte som eierne av Georernes Verft. Denne avgiften skriver seg fra 1602, da det på Bradbenken ble anlagt et Bol-Værk for kjølhaling av skip. Bradbenken fikk eneprivilegium slik at Ingen andetsteds noget Skib i Byen maatte kiølhales eller Master indsættes, under 8 Ortugers og 13 Marks Straf til Kongen og Staten, og alligevel betale til Brade- Bænken. Til gjengjeld skulle en del av inntekten tilfalle de Søefarende Fattige. Fra 1839 nektet Gran å betale avgift til de Søefarendes Fattige Huus og dette ga direkte støtet til en offentlig diskusjon om opphevelse av privilegiene. I 1844 forelå det en komitéinnstillilng som konkluderte med å oppheve privilegiene, i en erkjennelse av at sådanne monopoler og privilegier var uoverstemmende med viktige lovgivningsprinsipper. (Myran og Fasting, 1955: 14-15) 4

8 ført opp en stor trebygning hvor det ble installert sirkelsag, høvelmaskiner for bord og planker samt listemaskiner. I 1862 brant Laxevaag Værk ned, og i løpet av de neste to årene reiste det seg et stort og moderne verk på Tørrisneset. Selve bygningene er staute å se til, hensiktsmessig ordnet og dertil vakre (Norsk Folkeblad). Støperiet ble oppført i mur, på nordsiden ble det oppført en smie i to etasjer. I 1867 fikk verket ny ledelse og nye utvidelser ble iverksatt. Blant annet bygget man ny trebygning for kjeleverksted, smie og storhammer. På det meste engasjerte Laxevaag Værk arbeidere, og det ble produsert støpegods til skipsbyggings- og bygningsindustrien, samt at verket spesialiserte seg på ovner. Laxevaag Dok Co. Jens Gran hadde lenge tenkt å anlegge en tørrdokk for å holde tritt med utviklingen. Da Annanias Dekke bygget Dikkedokken, på Georgernes Verft, fikk han endelig fart på, og finansiert, prosjektet sitt. I 1872 stodtørrdokken på Tørrisneset ferdig, og ble drevet gjennom selskapet Laxevaag Dok Co. Dokken fikk en lengde på 260 fot og ble tatt i bruk 23 august I 1888 ble dokken forlenget med 60 fot. I årene fra 1880 og inn i 90-årene hadde skipsfarten en rivende utvikling. Seilskipene ble en saga blott, og dampskipene bygdes større og større. Allerede i 1898 måtte man ty til ytterligere utvidelse, og denne gang både i lengde, bredde og dybde. Tørrdokken ble dermed 364 fot lang, 55 fot bred og 21,6 fot dyp. Den siste utvidelsen ble utført av ingeniør Sontum. Laksevåg Dok Co bestod som eget firma fra opprettelsen i 1872 til 1943, da de gikk sammen med daværende A/S Bergens Mekaniske Verksteder, et eiendommelig trekk med tanke på at dokken var lokalisert midt på verkstedstomten som i løpet av ev den perioden var under ulike eiere. Graneverftet disponerte dokken inntil 1882, da den ble overtatt av Martens, Olsen & Co som leide dokken for 5 år mot en årlig leie på 12000,- kr. Da Martens, Olsen & Co opphørte som selskap i 1887, overtok Henrik Gran disponeringen av dokken. Etter ham overtok sønnen, Johan N. B. Gran inntil 1930, da det nye sammensluttede selskapet A/S Bergens Mekaniske Verksteder overtok ledelsen av dokkens forretninger. 2 2 H. Myran, 1943: 22 5

9 Martens, Olsen & Co I 1882 ble de tre uavhengige bedriftene som hadde lagt ved siden av hverandre (Graneverftet 1806, Laxevaags Værk 1855 og Laxevaags Dok 1872) 3 slått sammen til én stor bedrift under navnet Martens, Olsen & Co. Ved en gjennomgripende omlegging ble det dermed skapt et stort, moderne jerndampskipsbyggeri som i løpet av kort tid ble landets største industrielle anlegg med en arbeidsstyrke på mann. Verftet ble plassert på Tørrisnesset i Søndre Våg på Laksevåg, hvor havnen var naturlig godt beskyttet. Beliggenheten ville gi jernskipsverftet en rekke fordeler, blant annet kaiplass til utrustning, reparasjon og direkte mottak av råvarer. Plasseringen utenfor byområdet var, som tidligere nevnt, nødvendig ut fra kraftbehovet. Spesielt av hensyn til brannfaren var det fram til 1875 særlig strenge restriksjner for bruk av dampmaskiner i byen. (Først i 1900 fikk Bergen eget dampdrevet kraftverk). Allerede ved etableringen av Martens, Olsen & Co, ble noe av behovet for produksjonsutstyr dekket, i og med overtagelsen av et tidligere mekanisk verksted og leien av en dokk og et byggeområde. Det tidligere Laxevaag Værk hadde et fullt intakt kjele- og maskinverksted, Fig. 2: Martens, Olsen & Co, ca 1885 (Bergen Sjøfartsmuseum) samt støperi. Ellers hadde eiendommen kaiplass og kjelekran for innsetting av maskineri i skip. Anlegget tilfredsstilte likevel ikke fullt ut kravene til et moderne verksted. Det tidligere Graneverftet hadde beddinger, byggeskur og lagerplass beregnet på treseilskip, det krevdes derfor relativt store endringer for å bygge jerndampskip her. Lite av det eksisterende utstyret kunne anvendes. 4 Oppsummering På 1800-tallet økte den direkte kontakten mellom bygd og by på ulik vis. Det var naturlig at den første industrialiseringen kom innen jern- og metallsektoren, da forbindelsen mellom 3 Som tidligere nevnt, bestod Laxevaag Dok Co som eget selskap, utleid til Martens, Olsen & Co. 4 A.M. Hansen, 1988:

10 denne industrien og skipsfarten var tydelig. Sentrale momenter som krafttilgang, brannfare og lavere arbeidslønninger, var avgjørende for at de første store industribedriftene ble lagt utenfor bygrensene. På Laksevåg har det pågått skipsindustri i 200 år, og Grans Træskibsbyggeri (1805), reparasjonsverksted for skipsreder Grans handelsfartøyer, representerer den spede begynnelse. Grans Træskibsbyggeri gikk i arv i tre generasjoner, til Martens, Olsen & Co overtok (1882) og ved en gjennomgripende omleggingen, skapte et moderne jerndampskipsbyggeri som kunne imøtekomme datidens krav i skipsfarten. I en periode var dette Norges største industrielle anlegg, med en arbeidsstyrke på mann. Laxevaag dok Co ble startet i 1872 av Jens Gran d.y. og eksisterte som eget selskap fram til I 1855 ble Laxevaag Værk stiftet på Bergen Børsen av infanterikaptein Georg Prahl. Det opprinnelige Laxevaag Værk lå på Tørrisneset, og på det meste engasjerte bedriften arbeidere, og det ble produsert støpegods til skipsbyggings- og bygningsindustrien, samt at verket spesialierte seg på ovner. Mot sammenslåing med BMV Martens, Olsen & Co s eventyr bestod i fem år til Etter fem år med intens virksomhet ved landets største skipsbyggeri, var det slutt. En av årsakene var de lave konjunkturene. I likvidasjonstiden for Martens, Olsen & Co ble det ikke sluttet avtale om noen nybygninger eller større arbeider, men driften opphørte aldri helt. Det gjenstod noen gamle kontrakter, men til det arbeidet var behovet for arbeideider minimalt. Arbeidsstokken sank derfor til omkring 150 arbeidere. Det lyktes de to administratorene oppnevnt av Bergens Privatbank, ingeniør N.H. Bruun og kjøpmann Thomas Angell, å opprette Interessentskapet Laxevaags Maskin- og Jernskipsbyggeri. Dette var en fem-årsavtale. I 1892 ble Aktieselskabet Laxevaags Maskin- & Jernskibsbyggeri stiftet, og ble drevet godt til I november 1929 gikk likevel de to store, konkurernde verftene i Bergen; A/S Bergen Mekaniske Værksted i Solheimsviken og Laxevaags Maskin- & Jernskipsbyggeri A/S, sammen i en stor bedrift: A/S Bergens Mekaniske Verksteder. 7

11 DEL 2 Bygningsbeskrivelser Bygningsmassen på BMV-Laksevåg er et konglomerat av ulike bygninger fra slutten av tallet og frem til i dag. Bygningsmassen visualiserer på en unik måte skipsverftets historie. Av spesiell historisk interesse er blant annet tørrdokken, som er et resultat av Graneverftets virksomhet, og stod ferdig i Bortsett fra tørrdokken, er det ingen åpenbare spor etter den tidligste fasen av områdets skipsbyggervirksomhet, men likevel er en relativt stor tidsdybde representert. Hele området, bestående av 23 store og små bygninger, samt 7 kaianlegg og 1 tørrdokk, er av stor betydning som et viktig teknisk industrielt kulturminne. Alle bygninger og anlegg blir ramset opp nedenfor, og et utvalg av disse vil få en bredere omtale. De omtalte bygningene fremstilles kronologisk Bygninger og bygningsmessige anlegg på Laksevåg verft as.: 5 Kai 1: Massivkai, av gråstein - 47 x 4,2 m Kai 2: Utstikkerkai, av betong x 14m Kai 3: Utstikkerkai, av betong 95 x 10 m Kai 4: Massivkai, av gråstein - 27 x 4,2 m Kai 5: Massivkai, av gråstein 97 x 4,2 m Kai 6: Massivkai, dels av gråstein og dels av betong 100 x 5 m Kai 9: Massivkai, av gråstein dels av gråstein, dels av betong 210 x 4,2 m 10: Tørrdokk (nærmere omtale nedenfor) 11: Mayback-verksted I (nærmere omtale nedenfor) 12: Mayback-verksted II/ Trelastlager (nærmere omtale nedenfor) 13: Snekkerverksted og trafo (nærmere omtale nedenfor) 14: Vedlikeholdsverksted/kjelehus 5 Nummereringen av bygningene er basert på et assuransekart utarbeidet av Mjellem & Karlsen i Se kart side: 23 8

12 15: Flissilo og skorstein 16: Tømmermannsverksted og riggerloft (nærmere omtale nedenfor) 19: Tilfluktsrom med trafo 27: Kanonbåthall 28: Skipsbygg- og sveisehall ( ) 29: Verksted- og kontorbygning (nærmere omtale nedenfor) 30: Kjele- og tynnplateverksted (nærmere omtale nedenfor) 38: Maskinverksted (nærmere omtale nedenfor) 40: Trafo- og verktøyavdeling 47: Kontorbygning (nærmere omtale nedenfor) 48: Lagerbygning, : Brannstasjon, garasje, kullsilo og sykkelskur 51: Acetylen- og oksygenstasjon 52: Personalbygg (nærmere omtale nedenfor) 53: Kontorbygg Forbruksforeningen (nærmere omtale nedenfor) 58: Smie og rørleggerverksted (nærmere omtale nedenfor) 64: Trelastlager med materialtørk (nærmere omtale nedenfor) 68: Prøvestasjon (bunkers) 9

13 1) Tørrdokken på Tørrisneset (10) I 1872 står tørrdokken på Tørrisneset ferdig (fig. 3). Dokken fikk en lengde på 260 fot og ble tatt i bruk 23. august I 1888 ble dokken forlenget med 60 fot. I årene fra 1880 og inn i 90-årene hadde skipsfarten en rivende utvikling. Seilskipene ble en saga blott, og dampskipene bygdes større og større. Allerede i 1898 måtte man derfor ty til ytterligere utvidelse, og denne gang både i lengde, bredde og dybde. Størrelsen ble dermed 364 fot lang, 55 fot bred og 21,6 fot dyp. Denne dokken er håndmurt med vegger av gråstein og bunn og dokkport av betong. Det går trapper ned på hver side av dokkveggene. I disse trappene plasseres stokker for å støtte opp skipene når de skal inn og overhales. Dokken er relativt uforandret siden utvidelsen i Laxevaag Dok Co bestod som eget firma fra opprettelsen i 1872 til 1943, da de gikk Fig. 3: Tørrdokk. (Foto: Tone M. sammen med daværende A/S Bergens Mekaniske Takvam) Verksteder. Tørrdokken har stor antikvarisk verneverdi, både som enkeltobjekt og som del av et helhetlig industrielt kulturmiljø. I og med at dokken så å si er uforandret siden siste utvidelse i 1898, er autentisitetsverdien samt den historiefortellende verdien svært høy. 2) Kjele- og tynnplateverkstedet (30) Da Laksevåg ble utsatt for bombeangrep høsten 1944, ble det gjort omfattende skader på bygningene i verftsområdet. Deler av bygningsmassen kunne likevel bygges opp igjen, men svært mye av 1800-talls arkitekturen gikk tapt. Et par av bygningene som ble bygget da Martens, Olsen & Co skapte et stort, moderne jerndampskipsbyggeri i 1882, står delvis fremdeles, om enn i noe ombygget form. Den ene av disse bygningene er kjele- og tynnplateverkstedet som er oppført i mur i en etasje. Taket er av tre, båret av stålkonstruksjoner og Fig 4: Kjele- og tynnplateverksted (Foto: Tone M. Takvam) 10

14 tekket med papp. Taket avsluttes med en hevet gesims, slik mange av bygningenes tak på verftet gjør (Fig. 4). Bygningene preges ellers av mange, store smårutete vinduer. Vinduene avsluttes i øvre kant av en svak bue. På fasaden mot tørrdokken har det tidligere vært to sirkulære vinduer som nå er murt igjen. Samme type vindu eksisterer fremdeles på en bakfasade til maskinverkstedets sideskip (Fig. 5). Kjele- og tynnplateverkstedet samt maskinverkstedet er bygninger som representerer områdets eldste periode, og har dermed høy historisk kildeverdi. Bygningene ble oppført da Martens, Olsen & Co overtok i Fig. 5: Vindu, maskinverkstedets bakside 3) Maskinverkstedet (38) Maskinverkstedet har et hovedskip av stålkonstruksjoner med vegger av bindingsverk og utvendig, liggende trekledning. Tretaket er tekket med papp. Bygningen ble opprinnelig oppført da Martens, Olsen & Co overtok i 1882, men ble delvis ødelagt under krigen. Under gjenoppbyggingen etter krigen ble den noe endret. Blant annet fikk taket en annen form enn det opprinnelige med hevet gesims, med åpning som fungerte som lufting. Dette går fram av historiske bilder (fig.6). Bygningen har rektangulær hovedform, store åpninger på hver kortside med port, og tre rader med vinduer på langsidene. Sideskipet mot vest er delvis åpent mot hovedskipet. I motsetning til flere av verftets andre bygninger, har ikke denne bygningen båndvinduer, derimot enkeltstående, sprossede vinduer. Men tilbyggene (sideskipene) har båndninuer, dvs. store vidusfelt med smårutete vinduer. Maskinverkstedet er et av områdets eldste bygg og har antikvarisk verdi som en sentral del av verftets lange historie, og som del av et helhetlig teknisk industrielt kulturminne. Fig. 6: Maskinverkstedet, ca 1885 (Bergen Sjøfartsmuseum) 11

15 4) Tømmermanns- og riggerverkstedet (16) Tømmermanns- og riggerverkstedet er en enetasjes murbygning med skifertak, deler av taket har trådglass, dette for å få overlys inn i verkstedet. Takstoler og søyler av stål. Alle vinduer og dører ser ut til å være originale, bygningens eksakte byggeår er noe usikker, men ut fra form og detaljer kan det se ut til at den er bygget i perioden Dermed er dette en av områdets eldste bygninger som mer eller mindre er bevart i sin opprinnelige form. På grunn av bygningens funksjon som verksted var det stort behov for godt arbeidslys, dette løste man ved å benytte store og mange vinduer og, som nevnt, overlystak. Vinduene i tømmermannsverkstedet er store, men inndelt i små ruter og har en buet avslutning i øvre kant (fig. 7). Denne vindustypen kan kjennes igjen på eldre fotografier fra 1800-tallet av bygninger som nå er revet. De store dørene har kraftige jernbeslag både i øvre og nedre kant, over døren er det et buet vindusfelt som gjentar formen vinduene har (fig. 8). Fig. 7: Vindu, tømmermannsverksted. 5) Kontorbygg Forbruksforening (47) Denne bygningen er antagelig bygget rundt Det er en murbygning i to og en halv etasje, med tak av tre tekket med skifer. Bygningen har typiske nybarokke trekk, som buet vindu i første etasje med solskivedekor og muranker som dekorativt fasadeelement. Inngangspartiet har originalt Fig. 8: Dør, tømmermannsverksted. smijernsgelender og trappeløp. Inngangsdøren er original med en portal i granitt (Fig. 9). Portalen er utformet av to vertikale søyler med kasetteformet dekor, og avsluttes med en kjegle-/kuleform øverst. I overkant av døren er det et halvsirkulært vindu, dermed gjentas formen fra det buede vinduet med solskivedekor. Taket har ulik form på kortfasaden mot Puddefjorden; valmet tak, og fasaden på motsatt side; vanlig saltak. På fasaden mot verftsområdet er det en ark som nå delvis er skjult på grunn av personalbygget. Fra denne arken er det montert en gangbro til overnevnte bygg. På takfasade mot sørøst er det 12

16 åtte takoppbygg i tre som har en lett svunget avslutning, noe som tyder på at disse kan være opprinnelige. Bygningen har gjennomgått noen endringer, antakelig på 1930-tallet da Fergehallen, bygningen ved siden av, ble bygget. Dette gjelder et lite, firkantet vindu i overkant av inngangspartiet, samt et kvadratisk vindu i første etasje mellom det buede vinduet med solskivedekor og inngangspartiet. Det nye vinduet i første etasje har et typisk funksjonalistisk dekorativt trekk ved seg; en gesims i overkant som markerer vinduet. På tross av at bygningen har gjennomgått en del endringer er den fremdeles i besittelse av viktige autentiske bygningselementer og detaljer, og er med på å tydeliggjøre områdets mangefasetterte historie. Fig 9: Inngangsparti i Forbruksforeningen 6) Verktøylager og kontorbygg (29) Verktøylageret er sannsynligvis bygget rundt Bygningen, som er av betong og i tre etasjer, har en rekke arkitektoniske trekk som henleder til mellomkrigsarkitekturen. Blant annet den enkle, geometriske bygningsformen og de typiske båndvinduene som kjennetegner funksjonalismen. Her er det både vertikale og horisontale vindusrekker (Fig. 10). Bygningen har antikvarisk verdi som del av et helhetlig, industrielt kulturminne, og som uttrykk for mellomkrigstidens industriarkitektur. Det bør også Fig. 10: Fasade, verktøylager nevnes at på nordfasaden henger en minnetavle i bronse over verftsarbeider som falt i 2. Verdenskrig (Fig. 11). Fig. 11: Minnetavle 6 I følge Randolf Larsen og Trygve Magnussen, intervju

17 7) Mayback-verksted I og snekkerverksted (12 og 13) Under 2. Verdenskrig overtok tyskerne verftsområdene på Laksevåg. Grunnet plassbehov ble det tilstøtende verftsområdet til BMV Laksevåg og reparasjonsverkstedet til BDS stadig utbygget, men nå som Kriegsmarinewerft Bergen Danziger Werft. En mengde sivile bygninger og hus ble rekvirert til forlegninger og kontorer, men dette var ikke nok til å huse både verftspersonell og den stadig økende mengde mannskaper. Derfor satte tyskerne tidlig i gang store byggearbeider rundt og i nærheten av Danziger Werft og ubåtbunkeren Bruno. Flere av disse bygningene, som ble oppført på verftsområdet til BMV Laksevåg, er stadig i bruk. Det dreier seg om tre teglsteinsbygninger og en trebygning. Alle disse bygningene er typiske for arkitekturen som ble oppført under krigen, dette gjelder både byggeteknikk og materiale. Slik det ser ut i dag er de fleste originale bygningsdetaljene fremdeles intakt. Og er gode eksempel på kulturminner fra krigens dager. Etter krigen kaltes bygningene for Mayback-verkstedet. Bygningene ligger parallelt med kai 9. Dette er teglsteinsbygninger som henger sammen, men som likevel er to selvstendige bygg. Felles for disse bygningene er at de har en enkel, rektangulær hovedform og er oppført i mur i dels 2 etasjer, med etasjeskiller av betong og tak av tre som er tekket med skifer. Vinduene er høye og smale, og delt opp i fjorten små ruter. Disse vinduene er originale. Bygningene har en enkel ornamentikk; dette uttrykkes gjennom steinsetting rundt vinduer og dører. Ellers preges bygningen av store døråpninger og dører i tre. Det kan se ut til at de fleste bygningsdetaljer er originale (fig. 12). Fig 12: Mayback -verksted, vindu. 14

18 8) Trelastlager med materialtørk (64) Neste bygning er en rød trebygning i to etasjer hvor taket er tekket med eternittplater. Bygningen har vært brukt som trelastlager med materialtørk. Bygningen har tre deler, hvor hver enkelt del er avdelt med brannvegger i betong. Disse brannveggene gir bygningen et karakteristisk uttrykk på grunn av avtrappingen av den delen av brannveggen som kommer utenfor fasaden (fig.13) Bygningen har liggende panel, bortsett fra vindusfelt hvor der er stående panel. Dørene, som har likhetstrekk med store låvedører, har planker på skrå. Dette gir bygningen et karakteristisk fasadeuttrykk. Vinduene, som er hengslet på sidene, er ikke så store og mange som i teglsteinsbygningen. Årsaken til dette er at det har vært Fig.13: Mayback -verksted, brannvegg. benyttet som lager og ikke verksted, med et mindre behov for dagslys. Også denne bygningen har flere autentiske bygningsdeler, blant annet vinduer og dører. I hver av de tre bygningsseksjonene er det en stor, låvedørlignende åpning sentralt på fasaden som Fig. 15: Mayback -verksted, døråpning 2. etasje. Fig. 14: Mayback -verksted, detalj av skinnesystem. kan åpnes ved hjelp av et sinnrikt skinnesystem (fig. 14). På hver av de tre fasadedelene er det en døråpning i andre etasje med en lem/rampe foran. Dette forsterker bygningens særegne fasadeuttrykk (fig. 15) 15

19 9) Mayback-verksted II (11) Den siste bygningen på kai 9 skiller seg fra de to foregående teglsteinsbygningen, med at denne kun har en etasje. Vinduene er høye og smale, og dermed slippes mye lys inn i verkstedet. På endeveggen mot vest er det et stjerneformet relieff (fig. 16). Formen på stjernen tangerer formen på den tyske ørn som ble brukt av nazistene, men det finnes ingen klare indikasjoner på at det har vært en slik ørn der. Uansett er det uvanlig at verksteds- og lagerbygg får en slik utsmykning. Det er foretatt endringer på bygningen i senere tid; noen av vinduene er skiftet ut og et tilbygg i betong er tilføyd på fasaden mot kaiområdet. Det er flere fellestrekk ved bygningene på kai 9. Først og fremst det faktum at alle er bygget av tyskerne under krigen, noe som gir dem antikvarisk verdi som krigsminner. Et annet fellestrekk er at alle har fått beholde originale bygningsdeler, og at det arkitektoniske uttrykket er karakteristisk. Til sammen er disse bygningene med andre ord i besittelse av antikvarisk verneverdi som del av et helhetlig, historiefortellende kulturmijlø med en særdeles høy autentisitetsverdi. Fig. 16: Relieff på endevegg 10) Smien (58) Smien, som ligger vegg i vegg med den tidligere personalbygningen, ble bygget etter krigen. 7 Bygningen er oppført av stålkonstruksjoner i en etasje med vegger og tak i lettbetong. Taket har overlysvindu og er tekket med papp. Bygningen er langt på vei en slags hybrid. Tradisjonen med hevet takgesims slik man har sett på de tidligste bygningene på verftet, blir videreført. Det hevete takets funksjon var å slippe inn lys og i enkelte tilfeller luft (fig. 17). De sprossede båndvinduene som går langs fasaden er originale, og har en form og størrelse som også har gitt mye lys inn i den tidligere Fig. 17: Smie, hevet takgesims med overlystak. 7 Intervju med Randolf Larsen og Trygve Magnussen I følge disse to tidligere arbeiderne ved verket ble alle bygningene på østsiden av tørrdokken revet etter krigen, bortsett fra Forbruksforeningen. 16

20 smien. Som alle bygningene i området har også smien antikvarisk verdi som del av et helhetlig industrielt kulturmiljø. 11) Administrasjonsbygningen (47) Administrasjonsbygningen er tegnet av arkitekt Bjørn Trumpy og oppført i Dette er en bygning med typiske funksjonalistiske trekk. Bygningen har en additativ form med geometriske bygningsvolumer som er satt sammen, og et vertikalt vindusparti i fasaden som indikerer det innvendige trappeløpet. Første byggetrinn ble utført før 1940 og ble under krigen benyttet som tilfluktsrom. Bygningen hadde da en etasje med en observasjonskuppel på toppen hvor det var plass til en person 8. Bygget ble som nevnt, ferdigstilt i 1947, og ytterligere påbygget med en fjerde etasje i Den siste tilføyde etasjen har mindre vinduer uten krysspost. På fasade mot verftsområdet har bygningen store tre- og firefags krysspostvinduer. Fig. 18: Administrasjonsbygning Trappeoppgangen kan tydelig leses i eksteriøret ved et felt i fasaden som er oppløst i glass, og den halvrunde, siloformede bygningsdelen som danner en overgang fra den rektangulære bygningsdelen til den svakt buede delen av bygningen som følger gateløpet opp Damsgårdsveien (fig.18) Administrasjonsbygningen har to hovedinnganger. Publikumsinngangen fra Damsgårdsveien har en Fig. 19: Adm.bygg, inngang og horisontalt vindusbånd enkel, original teakdør med skråstilt, sylinderformet dørhåndtak i tre og ett enkelt, rundt vindu. Inngangen er plassert som et innhukk i fasaden uten listverk hvor veggene er kledd med teglstein. Ved siden av inngangen er veggen oppløst og erstattet av et horisontalt vindusbånd med fem store vindusflater med smale lister mellom (fig. 19) Denne horisontale vindusrekken står i en virkningsfull kontrast til det 8 Under krigen ble observasjonskuppelen brukt for å holde vakt, en person som befant seg der under et flyangrep mot verftet i 1944, ble drept av en splint som traff han. (Intervju med R.L. og T. M.) 17

BYGNING 9901554 Brøsetv. 98 - Bygg 03 - sykeavdeling

BYGNING 9901554 Brøsetv. 98 - Bygg 03 - sykeavdeling BYGNING 9901554 Brøsetv. 98 - Bygg 03 - sykeavdeling GAB nr: 182253936 Gnr/bnr: 51/3 Oppført: - 1961 Staten Roar Tønseth Sykehus Sykeavdelingen består av to parallelle, hvitpussete, treetasjes huskropper

Detaljer

Dokumentasjon av bygninger i Michael Krohns gate 99 og Damsgårdsveien 82

Dokumentasjon av bygninger i Michael Krohns gate 99 og Damsgårdsveien 82 Dokumentasjon av bygninger i Michael Krohns gate 99 og Damsgårdsveien 82 September 2009 Dokumentasjon av bygninger i Michael Krohns gate 99 og Damsgårdsveien 82 På Gnr 158 bnr 87 og 162 på Damsgård i Laksevåg

Detaljer

Kulturminnebeskrivelse for Klæpa kvern

Kulturminnebeskrivelse for Klæpa kvern Løten kommune Kulturminnebeskrivelse for Klæpa kvern Utkast 170408 Kulturminnebeskrivelse for Klæpa kvern Side 2 Beskrivelse Klæpa kvern er en gårdskvern fra 1800-tallet Kverna har stor grad av autentisitet

Detaljer

Verktøy: Skriv ut bildet Last ned bildet

Verktøy: Skriv ut bildet Last ned bildet 0066 Brakke B image Verktøy: Skriv ut bildet Last ned bildet M 1:5000 Brakke B var det første huset i kvartalet som ble fullført i 1829, vel ti år før de andre. Miljøet er her sett fra syd med 0067 bryggerhus

Detaljer

Krokstad senterområde

Krokstad senterområde Rapport Bygningsavdelingen Krokstad senterområde Tidligere Krokstad cellulosefabrikk vurdering av kulturminneverdi Åse Dammann 20. okt. 2008 Krokstad senterområde Tidligere Krokstad cellulosefabrikk vurdering

Detaljer

KOMPLEKS 9900060 Kongsberg sykehus

KOMPLEKS 9900060 Kongsberg sykehus KOMPLEKS 9900060 Kongsberg sykehus Bygnings- og eiendomsdata Fylke: Buskerud Kommune: 604/Kongsberg Opprinnelig funksjon: Sykehus Nåværende funksjon: Sykehus Foreslått vernekategori: Verneklasse 1, fredning

Detaljer

Kapittel 10 Fredete eiendommer i landsverneplanen for justissektoren BREDTVEIT FENGSEL, FORVARINGS- OG SIKRINGSANSTALT

Kapittel 10 Fredete eiendommer i landsverneplanen for justissektoren BREDTVEIT FENGSEL, FORVARINGS- OG SIKRINGSANSTALT Forskrift om fredning av Statens kulturhistoriske eiendommer BREDTVEIT FENGSEL, FORVARINGS- OG SIKRINGSANSTALT Kommune: 301/Oslo kommune Gnr/bnr: 91/1 Referanse til landsverneplan: Omfang fredning Byggnavn

Detaljer

KOMPLEKS 2541 Magasin Skien

KOMPLEKS 2541 Magasin Skien KOMPLEKS 2541 Magasin Skien Bygnings- og eiendomsdata Fylke: Telemark Kommune: 806/Skien Opprinnelig funksjon: Magasin Nåværende funksjon: Magasin Foreslått vernekategori: Verneklasse 1, fredning Totalt

Detaljer

Eidsvåg skole. Katalog: Eidsvåg skole

Eidsvåg skole. Katalog: Eidsvåg skole Eidsvåg skole 223 6 5 7 4 3 Skoleplass 2 1 Eidsvåg skole Barne- og ungdomsskole Kart 1:2000 Adresse: Granlien 1 Bygning Bruk/Funksjon Arkitekt Oppført Gnr/Bnr 1 Brakke 1940 216/119 2 Hovedbygg Torgeir

Detaljer

KOMPLEKS 3382 PARKVEIEN

KOMPLEKS 3382 PARKVEIEN KOMPLEKS 3382 PARKVEIEN Bygnings- og eiendomsdata Fylke: Hordaland Kommune: 1201/Bergen Opprinnelig funksjon: Villa Nåværende funksjon: Kontorer, UiB Foreslått vernekategori: Verneklasse 1, fredning Totalt

Detaljer

Kapittel 10 Fredete eiendommer i landsverneplanen for justissektoren BREDTVEIT FENGSEL, FORVARINGS- OG SIKRINGSANSTALT

Kapittel 10 Fredete eiendommer i landsverneplanen for justissektoren BREDTVEIT FENGSEL, FORVARINGS- OG SIKRINGSANSTALT Forskrift om fredning av Statens kulturhistoriske eiendommer BREDTVEIT FENGSEL, FORVARINGS- OG SIKRINGSANSTALT Kommune: 301/Oslo kommune Gnr/bnr: 91/1 AskeladdenID: 166299 Referanse til landsverneplan:

Detaljer

Kulturminnedokumentasjon for Nedre Paradis Lokalsenter

Kulturminnedokumentasjon for Nedre Paradis Lokalsenter Kulturminnedokumentasjon for Nedre Paradis Lokalsenter I kommuneplanen har Bergen kommune signalisert at det er ønskelig med fortetting og etablering av sentrumsfunksjoner knyttet til de fremtidige bybanestoppene.

Detaljer

Melkefabrikken i Hamar - Bevaringsvurdering BEVARINGSVURDERING KVARTAL 10

Melkefabrikken i Hamar - Bevaringsvurdering BEVARINGSVURDERING KVARTAL 10 BEVARINGSVURDERING KVARTAL 9, 10, 13, 14 Kvartalsstruktur, bebyggelse og anlegg med bevaringsverdi. Kvartal 10 påført byggenes funksjoner Bevaring etter plan- og bygningsloven Bevaringsvurderingen er en

Detaljer

Forskrift om fredning av Statens kulturhistoriske eiendommer, kapittel 9. Fredete eiendommer i landsverneplan for Kunnskapsdepartementet

Forskrift om fredning av Statens kulturhistoriske eiendommer, kapittel 9. Fredete eiendommer i landsverneplan for Kunnskapsdepartementet Forskrift om fredning av Statens kulturhistoriske eiendommer, kapittel 9 TØYEN Kommune: 301/Oslo kommune Gnr/bnr: 999/261 229/166 229/110 AskeladdenID: 117755 Referanse til landsverneplan: Omfang fredning

Detaljer

Byggnr Byggnavn Oppført Verneklasse Omfang GAB nr Gnr/Bnr. 9901773 Novikveien 2 1926-1957 Verneklasse 1, fredning 187813875 37/1

Byggnr Byggnavn Oppført Verneklasse Omfang GAB nr Gnr/Bnr. 9901773 Novikveien 2 1926-1957 Verneklasse 1, fredning 187813875 37/1 KOMPLEKS 9900175 Helgelandssykehuset Sandnessjøen Bygnings- og eiendomsdata Fylke: Kommune: Opprinnelig funksjon: Nåværende funksjon: Foreslått vernekategori: Totalt antall bygg: 4 Nordland 1820/Alstahaug

Detaljer

KOMPLEKS 9900233 Fredrikstad sykehus

KOMPLEKS 9900233 Fredrikstad sykehus KOMPLEKS 9900233 Fredrikstad sykehus Bygnings- og eiendomsdata Fylke: Østfold Kommune: 106/Fredrikstad Opprinnelig funksjon: Sykehus Nåværende funksjon: Sykehus Foreslått vernekategori: Verneklasse 2,

Detaljer

Frogner meieri Vurdering av kulturminneverdi

Frogner meieri Vurdering av kulturminneverdi Frogner meieri Vurdering av kulturminneverdi Vedlegg til planforslaget: Detaljregulering av Frogner sentrum med omlegging av Duevegen Arkitektene Fosse og Aasen AS 13.10.2010 Sørum kommune Plan- og utbyggingsseksjonen

Detaljer

Vedlegg nr. 4. Forskrift om fredning av statens kulturhistoriske eiendommer. Landsverneplan for Statsbyggs eiendommer MUNKHOLMEN

Vedlegg nr. 4. Forskrift om fredning av statens kulturhistoriske eiendommer. Landsverneplan for Statsbyggs eiendommer MUNKHOLMEN Forskrift om fredning av statens kulturhistoriske eiendommer. MUNKHOLMEN Kommune: 1601/Trondheim Gnr/bnr: 440/1 AskeladdenID: 235845 Referanse til landsverneplan: Omfang fredning Byggnavn Oppført Bygningsnr.

Detaljer

Forskrift om fredning av Statens kulturhistoriske eiendommer, kapittel 9. Fredete eiendommer i landsverneplan for Kunnskapsdepartementet

Forskrift om fredning av Statens kulturhistoriske eiendommer, kapittel 9. Fredete eiendommer i landsverneplan for Kunnskapsdepartementet Forskrift om fredning av Statens kulturhistoriske eiendommer, kapittel 9 ALLEGATEN 70 Kommune: 1201/Bergen Gnr/bnr: 164/732 Referanse til landsverneplan: Omfang fredning Byggnavn Oppført Bygningsnr. Gnr/bnr

Detaljer

KOMPLEKS 9900058 BUPA Fjellbrott

KOMPLEKS 9900058 BUPA Fjellbrott KOMPLEKS 9900058 BUPA Fjellbrott Fylke: Kommune: Opprinnelig funksjon: Nåværende funksjon: Foreslått vernekategori: Totalt antall bygg: 4 Buskerud 625/Nedre Eiker Ungdomspsykiatrisk behandlingshjem Verneklasse

Detaljer

Forskrift om fredning av statens kulturhistoriske eiendommer, kapittel 15

Forskrift om fredning av statens kulturhistoriske eiendommer, kapittel 15 Forskrift om fredning av statens kulturhistoriske eiendommer, kapittel 15 ØVRE STORWARTZ Kommune: 1640/Røros Gnr/bnr: 141/6 141/6, 141/7 AskeladdenID: 213038 Referanse til landsverneplan: Omfang fredning

Detaljer

KOMPLEKS 2593 VADSØ FENGSEL

KOMPLEKS 2593 VADSØ FENGSEL KOMPLEKS 2593 VADSØ FENGSEL Bygnings- og eiendomsdata Fylke: Finnmark Kommune: 2003/Vadsø Opprinnelig funksjon: Fengsel Nåværende funksjon: Fengsel Foreslått vernekategori: Verneklasse 2, bevaring Totalt

Detaljer

Vedlegg nr Forskrift om fredning av statens kulturhistoriske eiendommer. Kapittel 24 Landsverneplan for Statsbyggs eiendommer MUNKHOLMEN

Vedlegg nr Forskrift om fredning av statens kulturhistoriske eiendommer. Kapittel 24 Landsverneplan for Statsbyggs eiendommer MUNKHOLMEN Forskrift om fredning av statens kulturhistoriske eiendommer. MUNKHOLMEN Kommune: 1601/Trondheim Gnr/bnr: 440/1 AskeladdenID: 235845 Referanse til landsverneplan: Omfang fredning Byggnavn Oppført Bygningsnr.

Detaljer

Kapittel 4 -Fredete eiendommer i Landbruks- og matdeptartementets landsverneplan for egne eiendommer

Kapittel 4 -Fredete eiendommer i Landbruks- og matdeptartementets landsverneplan for egne eiendommer Forskrift om fredning av statens kulturhistoriske eiendommer STAUR GÅRD Kommune: 417/Stange Gnr/bnr: 75/1 AskeladdenID: 161009 Referanse til landsverneplan: Omfang fredning Byggnavn Oppført Bygningsnr.

Detaljer

KOMPLEKS 9903232 Utkikkskiosk Kuhaugen

KOMPLEKS 9903232 Utkikkskiosk Kuhaugen KOMPLEKS 9903232 Utkikkskiosk Kuhaugen Bygnings- og eiendomsdata Fylke: Sør-Trøndelag Kommune: 1601/Trondheim Opprinnelig funksjon: Observasjonspost Nåværende funksjon: Ikke operativ Foreslått vernekategori:

Detaljer

Kulturminnedokumentasjon. for reguleringsplan Solheim/blandet formål Fjøsangerveien 65 m.fl.

Kulturminnedokumentasjon. for reguleringsplan Solheim/blandet formål Fjøsangerveien 65 m.fl. Kulturminnedokumentasjon for reguleringsplan Solheim/blandet formål Fjøsangerveien 65 m.fl. Innholdsfortegnelse 1.) Sammendrag 2.) Bakgrunn. 3.) Mål og metoder 4.) Dokumentasjon av kulturminnemiljø...

Detaljer

S SOLBAKKEN Hus og kulturmiljø

S SOLBAKKEN Hus og kulturmiljø S SOLBAKKEN Hus og kulturmiljø Kortfattet uttalelse om bygningenes og miljøets verneverdi. Vurderingene er basert på utvendig befaring. 2. november 2012 2 OMRÅDET Området Solbakken omfatter 4 villaer:

Detaljer

KOMPLEKS Arendal politistasjon, Kirkegt. 2

KOMPLEKS Arendal politistasjon, Kirkegt. 2 KOMPLEKS 86001 Arendal politistasjon, Kirkegt. 2 Bygnings- og eiendomsdata Fylke: Aust-Agder Kommune: 906/Arendal Opprinnelig funksjon: Kontorer. Nåværende funksjon: Kontorer. Foreslått vernekategori:

Detaljer

Forskrift om fredning av Statens kulturhistoriske eiendommer, kapittel 9. Fredete eiendommer i landsverneplan for Kunnskapsdepartementet

Forskrift om fredning av Statens kulturhistoriske eiendommer, kapittel 9. Fredete eiendommer i landsverneplan for Kunnskapsdepartementet Forskrift om fredning av Statens kulturhistoriske eiendommer, kapittel 9 ALLEGATEN 70 Kommune: 1201/Bergen Gnr/bnr: 164/732 AskeladdenID: 175079 Referanse til landsverneplan: Kompleks 3360 Omfang fredning

Detaljer

Kapittel 2 Fredete eiendommer i Helse- og omsorgsdepartementets landsverneplan

Kapittel 2 Fredete eiendommer i Helse- og omsorgsdepartementets landsverneplan Forskrift om fredning av statens kulturhistoriske eiendommer VALEN SJUKEHUS Kommune: 1224/Kvinnherad Gnr/bnr: 185/185 185/182 AskeladdenID: 148699 Referanse til : Omfang fredning Byggnavn Oppført Bygningsnr.

Detaljer

KOMPLEKS 2590 ÅLESUND FENGSEL

KOMPLEKS 2590 ÅLESUND FENGSEL KOMPLEKS 2590 ÅLESUND FENGSEL Bygnings- og eiendomsdata Fylke: Kommune: Opprinnelig funksjon: Nåværende funksjon: Foreslått vernekategori: Møre og Romsdal 1504/Ålesund Fengsel, rettslokale og bolig Fengsel

Detaljer

Nedre Krohnegården 19, Fyllingsdalen. G nr 32 br.nr 2 Antikvarisk dokumentasjon, mai 2008.

Nedre Krohnegården 19, Fyllingsdalen. G nr 32 br.nr 2 Antikvarisk dokumentasjon, mai 2008. 35 # # Nedre Krohnegården 19, Fyllingsdalen. G nr 32 br.nr 2 Antikvarisk dokumentasjon, mai 2008. 72.9 23/170 6696300 69.5 23/191 75 Nedre Krohnegården 19 23/2 estølen 60 23/378 62 19 64 68 129 6696200

Detaljer

KOMPLEKS 86001 Arendal politistasjon, Kirkegt. 2

KOMPLEKS 86001 Arendal politistasjon, Kirkegt. 2 KOMPLEKS 86001 Arendal politistasjon, Kirkegt. 2 Bygnings- og eiendomsdata Fylke: Aust-Agder Kommune: 906/Arendal Opprinnelig funksjon: Kontorer. Nåværende funksjon: Kontorer. Foreslått vernekategori:

Detaljer

KOMPLEKS 2576 BERG FENGSEL

KOMPLEKS 2576 BERG FENGSEL KOMPLEKS 2576 BERG FENGSEL Bygnings- og eiendomsdata Fylke: Vestfold Kommune: 704/Tønsberg Opprinnelig funksjon: Fangeleir Nåværende funksjon: Fengsel Foreslått vernekategori: Verneklasse 1, fredning Totalt

Detaljer

Kulturminnebeskrivelse for Klæpa kvern

Kulturminnebeskrivelse for Klæpa kvern Løten kommune Kulturminnebeskrivelse for Klæpa kvern Februar 2008 Utkast Kulturminnebeskrivelse for Klæpa kvern Side 2 Beskrivelse Klæpa kvern er en gårdskvern fra 1800-tallet Kverna har stor grad av autentisitet

Detaljer

VILLA HEFTYE. Filipstad, Oslo PRESENTASJON. REIULF RAMSTAD ARKITEKTER AS Tekst: Siv.ark. MNAL Reiulf Ramstad Foto: Kim Müller

VILLA HEFTYE. Filipstad, Oslo PRESENTASJON. REIULF RAMSTAD ARKITEKTER AS Tekst: Siv.ark. MNAL Reiulf Ramstad Foto: Kim Müller PRESENTASJON Villa Heftye. Oppført i 1864 etter tegninger av Stadskonduktør G.A. Bull VILLA HEFTYE Filipstad, Oslo REIULF RAMSTAD ARKITEKTER AS Tekst: Siv.ark. MNAL Reiulf Ramstad Foto: Kim Müller Overlysrom

Detaljer

Forskrift om fredning av Statens kulturhistoriske eiendommer, kapittel 9. Fredete eiendommer i landsverneplan for Kunnskapsdepartementet

Forskrift om fredning av Statens kulturhistoriske eiendommer, kapittel 9. Fredete eiendommer i landsverneplan for Kunnskapsdepartementet Forskrift om fredning av Statens kulturhistoriske eiendommer, kapittel 9 HØGSKOLEN STORD/HAUGESUND, ROMMETVEIT Kommune: 1221/Stord Gnr/bnr: 21/1 Referanse til landsverneplan: Omfang fredning Byggnavn Oppført

Detaljer

Arkitekt kontor. Nybygg og ombygging, Majorstua, Oslo. Hovedgrep planløsning: Plassering. div.a Arkitekter

Arkitekt kontor. Nybygg og ombygging, Majorstua, Oslo. Hovedgrep planløsning: Plassering. div.a Arkitekter Situasjonen før og etter ombygging/nybygg Arkitekt kontor Nybygg og ombygging, Majorstua, Oslo div.a Arkitekter Tekst: Henriette Salvesen, div. A arkitekter Foto: Jiri Hav ran og div. A arkitekter 22 div.a

Detaljer

Kulturminnedokumentasjon. Kronstadparken N3

Kulturminnedokumentasjon. Kronstadparken N3 Kulturminnedokumentasjon Kronstadparken N3 20.4.15 Kronstadparken, felt N3. Foto- og bygningsdokumentasjon 1 Innholdsfortegnelse 1 Sammendrag... 3 2 Bakgrunn... 4 3 Fabrikkgaten... 6 4 A/S Luna metalvarefabrik...

Detaljer

Kapittel 10 Fredete eiendommer i landsverneplanen for justissektoren MØRE OG ROMSDAL SIVILFORSVARSLEIR

Kapittel 10 Fredete eiendommer i landsverneplanen for justissektoren MØRE OG ROMSDAL SIVILFORSVARSLEIR Forskrift om fredning av Statens kulturhistoriske eiendommer MØRE OG ROMSDAL SIVILFORSVARSLEIR Kommune: 1539/Rauma Gnr/bnr: 53/27 53/26-28 Referanse til landsverneplan: Omfang fredning Byggnavn Oppført

Detaljer

Rapport 3 Kulturminner.

Rapport 3 Kulturminner. Rapport 3 Kulturminner. Oppsummering av tema konsekvenser for kulturminner i reguleringsforslag for Laksevåg verft. 08.01.2010 1 Innhold 1. Overordnet plan... 3 2. Vedtatt planprogram. Utredningsprogram....

Detaljer

Vedlegg nr. NN.1. Forskrift om fredning av statens kulturhistoriske eiendommer. Kapittel NN - Norges Banks tidligere avdelingskontorer

Vedlegg nr. NN.1. Forskrift om fredning av statens kulturhistoriske eiendommer. Kapittel NN - Norges Banks tidligere avdelingskontorer Forskrift om fredning av statens kulturhistoriske eiendommer NORGES BANKS TIDLIGERE AVDELINGSKONTOR I VARDØ, BRODTKORPSGT. 1 Kommune: 2002/Vardø Gnr/bnr: 20/197 AskeladdenID: Referanse til landsverneplan:

Detaljer

KOMPLEKS DPS Midt-Finnmark

KOMPLEKS DPS Midt-Finnmark KOMPLEKS 9900187 DPS Midt-Finnmark Bygnings- og eiendomsdata Fylke: Kommune: Opprinnelig funksjon: Nåværende funksjon: Foreslått vernekategori: Totalt antall bygg: 7 Finnmark 2020/Porsanger, 2021/Karasjohka-

Detaljer

Forskrift om fredning av statens kulturhistoriske eiendommer, kapittel 14. Fredete eiendommer i landsverneplan for Klima- og miljødepartementet

Forskrift om fredning av statens kulturhistoriske eiendommer, kapittel 14. Fredete eiendommer i landsverneplan for Klima- og miljødepartementet Forskrift om fredning av statens kulturhistoriske eiendommer, kapittel 14 KONGSVOLD FJELDSTUE Kommune: 1634/Oppdal Gnr/bnr: 62/1 AskeladdenID: 212882 Referanse til landsverneplan: Omfang fredning Byggnavn

Detaljer

Sivilarkitekt Lars Grimsby Alvøveien 155 5179 Godvik

Sivilarkitekt Lars Grimsby Alvøveien 155 5179 Godvik Til: TKG 46 A/S Torolv Kveldulvsonsgate 49 8800 Sanclnessjøen Dato: 15.01.2012 Vurderin av Håreks ate 7 i Sandness -øen som antikvarisk b nin På oppdrag fra TKG 46 A/S er undertegnede bedt om å vurdere

Detaljer

Forskrift om fredning av Statens kulturhistoriske eiendommer, kapittel 9. Fredete eiendommer i landsverneplan for Kunnskapsdepartementet

Forskrift om fredning av Statens kulturhistoriske eiendommer, kapittel 9. Fredete eiendommer i landsverneplan for Kunnskapsdepartementet Forskrift om fredning av Statens kulturhistoriske eiendommer, kapittel 9 MUSÉPLASS 3 DE NATURHISTORISKE SAMLINGER Kommune: 1201/Bergen Gnr/bnr: 164/519 AskeladdenID: 175075 Referanse til landsverneplan:

Detaljer

Laksevåg gnr. 153 bnr. 1 m.fl. Laksevåg verftsområde Plan nr Rapport 2.1

Laksevåg gnr. 153 bnr. 1 m.fl. Laksevåg verftsområde Plan nr Rapport 2.1 Laksevåg gnr. 153 bnr. 1 m.fl. Laksevåg verftsområde Plan nr. 4002 0100 - Rapport 2.1 juni 2010 byfjorden nordnes laksevågsneset puddefjorden Marin Eiendomsutvikling AS Reguleringsplan med konsekvensutredning

Detaljer

Kapittel XX Fredete eiendommer i landsverneplan for Kulturdepartementet URANIENBORG, ROALD AMUNDSENS HJEM

Kapittel XX Fredete eiendommer i landsverneplan for Kulturdepartementet URANIENBORG, ROALD AMUNDSENS HJEM Forskrift om fredning av statens kulturhistoriske eiendommer URANIENBORG, ROALD AMUNDSENS HJEM Kommune: 217/Oppegård Gnr/bnr: 35/62 Referanse til landsverneplan: Omfang fredning Byggnavn Oppført Bygningsnr.

Detaljer

Forskrift om fredning av Statens kulturhistoriske eiendommer, kapittel 9. Fredete eiendommer i landsverneplan for Kunnskapsdepartementet

Forskrift om fredning av Statens kulturhistoriske eiendommer, kapittel 9. Fredete eiendommer i landsverneplan for Kunnskapsdepartementet Forskrift om fredning av Statens kulturhistoriske eiendommer, kapittel 9 TØYEN Kommune: 301/Oslo kommune Gnr/bnr: 999/261 229/166 229/110, 229/165 229/110 Referanse til landsverneplan: Omfang fredning

Detaljer

Kaigaten 1 c og d KULTURMINNEDOKUMENTASON SOM BILLEDDOKUMENTASJON AV GJENVÆRENDE INTERIØR I FABRIKKBYGNINGEN.

Kaigaten 1 c og d KULTURMINNEDOKUMENTASON SOM BILLEDDOKUMENTASJON AV GJENVÆRENDE INTERIØR I FABRIKKBYGNINGEN. Kaigaten 1 c og d KULTURMINNEDOKUMENTASON SOM BILLEDDOKUMENTASJON AV GJENVÆRENDE INTERIØR I FABRIKKBYGNINGEN. ARD AREALPLAN AS NYGÅRDSGATEN 114, 5008 BERGEN Innhold Innledning... 1 Områdets historie...

Detaljer

KULTURMINNEDOKUMENTASJON FOR EIKÅSEN 1, PARADIS, GNR. 12, BNR. 72, 204 M.FL.

KULTURMINNEDOKUMENTASJON FOR EIKÅSEN 1, PARADIS, GNR. 12, BNR. 72, 204 M.FL. KULTURMINNEDOKUMENTASJON FOR EIKÅSEN 1, PARADIS, GNR. 12, BNR. 72, 204 M.FL. 1. Bakgrunn Bygg & Eiendomsservice AS har engasjert pka ARKITEKTER til å utarbeide en detaljert reguleringsplan for ca 25 nye

Detaljer

Kapittel 2 Fredete eiendommer i Helse- og omsorgsdepartementets landsverneplan

Kapittel 2 Fredete eiendommer i Helse- og omsorgsdepartementets landsverneplan Forskrift om fredning av statens kulturhistoriske eiendommer JONATUNET Kommune: 1227/Jondal Gnr/bnr: 31/13 AskeladdenID: 148711 Referanse til : Omfang fredning Byggnavn Oppført Bygningsnr. Gnr/bnr Omfang

Detaljer

Kapittel 10 Fredete eiendommer i landsverneplanen for justissektoren HORDALAND SIVILFORSVARSLEIR ESPELAND

Kapittel 10 Fredete eiendommer i landsverneplanen for justissektoren HORDALAND SIVILFORSVARSLEIR ESPELAND Forskrift om fredning av Statens kulturhistoriske eiendommer HORDALAND SIVILFORSVARSLEIR ESPELAND Kommune: 1201/Bergen Gnr/bnr: 290/55 290/55,1-6,8-9,41 Referanse til landsverneplan: Omfang fredning Byggnavn

Detaljer

Kapittel 2 Fredete eiendommer i Helse- og omsorgsdepartementets landsverneplan

Kapittel 2 Fredete eiendommer i Helse- og omsorgsdepartementets landsverneplan Forskrift om fredning av statens kulturhistoriske eiendommer ULLEVÅL SYKEHUS Kommune: 301/Oslo kommune Gnr/bnr: 47/349 47/349, 350, 351, 352 47/355 47/330 47/350 47/351 47/354 AskeladdenID: 148680 Referanse

Detaljer

KOMPLEKS 575 HØGSKULEN I VOLDA

KOMPLEKS 575 HØGSKULEN I VOLDA Bygnings- og eiendomsdata Fylke: Kommune: Opprinnelig funksjon: Nåværende funksjon: Foreslått vernekategori: Møre og Romsdal 1519/Volda Lærerskole Høgskole Verneklasse 2, bevaring Totalt antall bygg: 7

Detaljer

KOMPLEKS 13944 Villa Rød

KOMPLEKS 13944 Villa Rød KOMPLEKS 13944 Villa Rød Bygnings- og eiendomsdata Fylke: Rogaland Kommune: 1103/Stavanger Opprinnelig funksjon: Bolig Nåværende funksjon: Barnevernsinstitusjon Foreslått vernekategori: Verneklasse 1,

Detaljer

KOMPLEKS 2575 SEM FENGSEL

KOMPLEKS 2575 SEM FENGSEL KOMPLEKS 2575 SEM FENGSEL Bygnings- og eiendomsdata Fylke: Vestfold Kommune: 704/Tønsberg Opprinnelig funksjon: Rettslokale/arresthus Nåværende funksjon: Fengsel Foreslått vernekategori: Verneklasse 1,

Detaljer

HUSEBYBAKKEN. Tilbygg pluss ny, kjedet enebolig i porebetong. Oslo PRESENTASJON

HUSEBYBAKKEN. Tilbygg pluss ny, kjedet enebolig i porebetong. Oslo PRESENTASJON PRESENTASJON Tilbygg pluss ny, kjedet enebolig i porebetong HUSEBYBAKKEN Oslo ARKITEKT: ELTON & ØSTHUS ARKITEKTUR OG DESIGN Tekst: Per Joar Østhus Foto: nispe@datho.no og arkitekten Tomannsboligen på Montebello,

Detaljer

0129 Magasin A. Verktøy: M 1:5000. image. Skriv ut bildet Last ned bildet

0129 Magasin A. Verktøy: M 1:5000. image. Skriv ut bildet Last ned bildet 0129 Magasin A image Verktøy: Skriv ut bildet Last ned bildet M 1:5000 Snitt. Magasin A sett fra magasinkanalen. Ombyggingsarbeider under innredning av nytt Fotomuseum sommeren 2000. Magasin A og Magasin

Detaljer

Kapittel XX Fredete eiendommer i landsverneplan for Kulturdepartementet

Kapittel XX Fredete eiendommer i landsverneplan for Kulturdepartementet Forskrift om fredning av statens kulturhistoriske eiendommer NRK MARIENLYST Kommune: 301/Oslo kommune Gnr/bnr: 46/107 AskeladdenID: Referanse til landsverneplan: Kompleks 9903241 Omfang fredning Byggnavn

Detaljer

KULTURMINNERAPPORT FOR LOKALMILJØ DAMSGÅRD SKOLE

KULTURMINNERAPPORT FOR LOKALMILJØ DAMSGÅRD SKOLE Oppdragsgiver Bergen Kommune, Etat for utbygging Rapporttype Kulturminnedokumentasjon 2015-08-25 KULTURMINNERAPPORT FOR LOKALMILJØ DAMSGÅRD SKOLE FOR LOKALMILJØ DAMSGÅRD SKOLE Revisjon Dato 2015-08-25

Detaljer

KOMPLEKS 9900175 Helgelandssykehuset Sandnessjøen

KOMPLEKS 9900175 Helgelandssykehuset Sandnessjøen KOMPLEKS 9900175 Helgelandssykehuset Sandnessjøen Bygnings- og eiendomsdata Fylke: Nordland Kommune: 1820/Alstahaug Opprinnelig funksjon: Amtssykehus Nåværende funksjon: Lokalsykehus Foreslått vernekategori:

Detaljer

KULTURMINNEDOKUMENTASJON FOR GNR 160 BNR 144 M. FL. ÅRSTAD BYDEL, BERGEN KOMMUNE PLANNID: Årstad brannstasjon barnehage

KULTURMINNEDOKUMENTASJON FOR GNR 160 BNR 144 M. FL. ÅRSTAD BYDEL, BERGEN KOMMUNE PLANNID: Årstad brannstasjon barnehage KULTURMINNEDOKUMENTASJON FOR GNR 160 BNR 144 M. FL. ÅRSTAD BYDEL, BERGEN KOMMUNE PLANNID: 1201 6123 0000 Årstad brannstasjon barnehage Bergen juni 2010 Årstad Brannstasjon barnehage KULTURMINNEDOKUMENTASJON

Detaljer

KOMPLEKS 3570 FORSKNINGSVEIEN 3, OSLO

KOMPLEKS 3570 FORSKNINGSVEIEN 3, OSLO KOMPLEKS 3570 FORSKNINGSVEIEN 3, OSLO Bygnings- og eiendomsdata Fylke: Kommune: Opprinnelig funksjon: Nåværende funksjon: Foreslått vernekategori: Oslo 301/Oslo kommune Papirindustriens Forskningsinstitutt

Detaljer

KOMPLEKS 68 JUSTISBYGGET I KRISTIANSAND

KOMPLEKS 68 JUSTISBYGGET I KRISTIANSAND KOMPLEKS 68 JUSTISBYGGET I KRISTIANSAND Bygnings- og eiendomsdata Fylke: Kommune: Opprinnelig funksjon: Nåværende funksjon: Foreslått vernekategori: Vest-Agder 1001/Kristiansand Bolig og næringsvirksomhet.

Detaljer

Forskrift om fredning av Statens kulturhistoriske eiendommer, kapittel 9. Fredete eiendommer i landsverneplan for Kunnskapsdepartementet

Forskrift om fredning av Statens kulturhistoriske eiendommer, kapittel 9. Fredete eiendommer i landsverneplan for Kunnskapsdepartementet Forskrift om fredning av Statens kulturhistoriske eiendommer, kapittel 9 SENTRUM Kommune: 301/Oslo kommune Gnr/bnr: 209/44 211/196 AskeladdenID: 163416 Referanse til landsverneplan: Kompleks 99335702 Omfang

Detaljer

Arkitektur. Flekkefjord kommune. Den kulturelle skolesekken ARKITEKTUR OG BYGGESKIKK 23.04.08/IOI

Arkitektur. Flekkefjord kommune. Den kulturelle skolesekken ARKITEKTUR OG BYGGESKIKK 23.04.08/IOI Flekkefjord kommune Den kulturelle skolesekken ARKITEKTUR OG BYGGESKIKK 23.04.08/IOI Borgund stavkirke (ca. 1200) Ukjent arkitekt Operahuset i Sydney, Australia (1957-1973). Arkitekt: Jørn Utzon Arkitektur

Detaljer

KOMPLEKS Tromsø politihus

KOMPLEKS Tromsø politihus KOMPLEKS 979001 Tromsø politihus Bygnings- og eiendomsdata Fylke: Kommune: Troms 1902/Tromsø Opprinnelig funksjon: Fylkesbygg. Nåværende funksjon: Foreslått vernekategori: Politistasjon. Verneklasse 2,

Detaljer

KOMPLEKS 493001 Risør politistasjon

KOMPLEKS 493001 Risør politistasjon KOMPLEKS 493001 Risør politistasjon Bygnings- og eiendomsdata Fylke: Aust-Agder Kommune: 901/Risør Opprinnelig funksjon: Tollbod Nåværende funksjon: Politistasjon Foreslått vernekategori: Verneklasse 2,

Detaljer

Forskrift om fredning av Statens kulturhistoriske eiendommer, kapittel 9. Fredete eiendommer i landsverneplan for Kunnskapsdepartementet

Forskrift om fredning av Statens kulturhistoriske eiendommer, kapittel 9. Fredete eiendommer i landsverneplan for Kunnskapsdepartementet Forskrift om fredning av Statens kulturhistoriske eiendommer, kapittel 9 NMBU, NORGES VETERINÆRHØGSKOLE Kommune: 301/Oslo kommune Gnr/bnr: 55/22 220/87 AskeladdenID: 167029 Referanse til landsverneplan:

Detaljer

Kapittel 10 Fredete eiendommer i landsverneplanen for justissektoren HARDANGER TINGRETT, SJOGARDEN

Kapittel 10 Fredete eiendommer i landsverneplanen for justissektoren HARDANGER TINGRETT, SJOGARDEN Forskrift om fredning av Statens kulturhistoriske eiendommer HARDANGER TINGRETT, SJOGARDEN Kommune: 1231/Ullensvang Gnr/bnr: 73/14 AskeladdenID: 174915 Referanse til landsverneplan: Omfang fredning Byggnavn

Detaljer

Forskrift om fredning av Statens kulturhistoriske eiendommer, kapittel 9. Fredete eiendommer i landsverneplan for Kunnskapsdepartementet

Forskrift om fredning av Statens kulturhistoriske eiendommer, kapittel 9. Fredete eiendommer i landsverneplan for Kunnskapsdepartementet Forskrift om fredning av Statens kulturhistoriske eiendommer, kapittel 9 KALVSKINNET Kommune: 1601/Trondheim Gnr/bnr: 403/134 403/248 403/43 403/238 AskeladdenID: 175071 Referanse til landsverneplan: Kompleks

Detaljer

Byggnr Byggnavn Oppført Verneklasse Omfang GAB nr Gnr/Bnr. 9900744 Psykiatrisk senter 1958 Verneklasse 1, fredning Eksteriør/Interiør 44/30

Byggnr Byggnavn Oppført Verneklasse Omfang GAB nr Gnr/Bnr. 9900744 Psykiatrisk senter 1958 Verneklasse 1, fredning Eksteriør/Interiør 44/30 KOMPLEKS 9900063 Ringerike sykehus - Psykiatrisk Bygnings- og eiendomsdata Fylke: Kommune: Opprinnelig funksjon: Nåværende funksjon: Foreslått vernekategori: Totalt antall bygg: 4 Buskerud 605/Ringerike

Detaljer

Kapittel XX Fredete eiendommer i landsverneplan for Kulturdepartementet

Kapittel XX Fredete eiendommer i landsverneplan for Kulturdepartementet Forskrift om fredning av statens kulturhistoriske eiendommer BANKPLASSEN 3, OSLO Kommune: 301/Oslo kommune Gnr/bnr: 207/27 Referanse til landsverneplan: Omfang fredning Byggnavn Oppført Bygningsnr. Gnr/bnr

Detaljer

KULTURMINNEDOKUMENTASJON FOR SOLBØ OG HØGHAUGEN BOLIGOMRÅDE, NORDÅSTRÆET 89, GNR. 121, BNR 23, 359.

KULTURMINNEDOKUMENTASJON FOR SOLBØ OG HØGHAUGEN BOLIGOMRÅDE, NORDÅSTRÆET 89, GNR. 121, BNR 23, 359. Side 1 av 17 KULTURMINNEDOKUMENTASJON FOR SOLBØ OG HØGHAUGEN BOLIGOMRÅDE, NORDÅSTRÆET 89, GNR. 121, BNR 23, 359. BERGEN KOMMUNE Postboks 103 5291 Valestrandsfossen Telefon: 56 39 00 03 Telefaks: 56 19

Detaljer

Forskrift om fredning av Statens kulturhistoriske eiendommer, kapittel 9. Fredete eiendommer i landsverneplan for Kunnskapsdepartementet

Forskrift om fredning av Statens kulturhistoriske eiendommer, kapittel 9. Fredete eiendommer i landsverneplan for Kunnskapsdepartementet Forskrift om fredning av Statens kulturhistoriske eiendommer, kapittel 9 SKÅDALEN KOMPETANSESENTER, OSLO Kommune: 301/Oslo kommune Gnr/bnr: 35/60 Referanse til landsverneplan: Omfang fredning Byggnavn

Detaljer

KOMPLEKS 906550304 Forvalterboligen

KOMPLEKS 906550304 Forvalterboligen KOMPLEKS 906550304 Forvalterboligen Bygnings- og eiendomsdata Fylke: Oslo Kommune: 301/Oslo kommune Opprinnelig funksjon: Gårdsanlegg/bolig Nåværende funksjon: Kontor/møterom Foreslått vernekategori: Totalt

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Arkivsaksnr.: 12/ Arkiv: BYG 50/2 GNR.50/2 - FOLLUMVEIEN RIVING AV BYGNINGSMASSE.

SAKSFRAMLEGG. Arkivsaksnr.: 12/ Arkiv: BYG 50/2 GNR.50/2 - FOLLUMVEIEN RIVING AV BYGNINGSMASSE. SAKSFRAMLEGG Utvalg: Hovedkomiteen for miljø- og arealforvaltning Arkivsaksnr.: 12/5449-9 Arkiv: BYG 50/2 GNR.50/2 - FOLLUMVEIEN 100 - RIVING AV BYGNINGSMASSE. Forslag til vedtak: ::: Sett inn forslag

Detaljer

BOLIG I SUNNLANDSVEIEN

BOLIG I SUNNLANDSVEIEN Fra nord BOLIG I SUNNLANDSVEIEN Trondheim PIR II ARKITEKTKONTOR AS Tekst: Sivilarkitekt MNAL Maryann Tvenning Foto: Kjell Erik Fjello og Maryann Tvenning Adresse: Sunnlandsveien 54, Trondheim Byggherre:

Detaljer

Gamle Lillestrøm BA Plan om flytting av Sofus Bergersens snekkerverksted. Utarbeidet av: Bjørn Bergersen Odd Haslestad Oktober 2008

Gamle Lillestrøm BA Plan om flytting av Sofus Bergersens snekkerverksted. Utarbeidet av: Bjørn Bergersen Odd Haslestad Oktober 2008 Gamle Lillestrøm BA Plan om flytting av Sofus Bergersens snekkerverksted Utarbeidet av: Bjørn Bergersen Odd Haslestad Oktober 2008 Fam. Bergersen flytter til Familien Bergersen flyttet til Lillestrøm i

Detaljer

KOMPLEKS 3570 FORSKNINGSVEIEN 3, OSLO

KOMPLEKS 3570 FORSKNINGSVEIEN 3, OSLO KOMPLEKS 3570 FORSKNINGSVEIEN 3, OSLO Bygnings- og eiendomsdata Fylke: Kommune: Opprinnelig funksjon: Nåværende funksjon: Foreslått vernekategori: Oslo 301/Oslo kommune Papirindustriens Forskningsinstitutt

Detaljer

For diskusjon i referansegruppen og internt på enhet for samfunnsutvikling 14.03.2014 Reguleringsbestemmelser for de enkelte kulturmiljøene

For diskusjon i referansegruppen og internt på enhet for samfunnsutvikling 14.03.2014 Reguleringsbestemmelser for de enkelte kulturmiljøene For diskusjon i referansegruppen og internt på enhet for samfunnsutvikling 14.03.2014 Reguleringsbestemmelser for de enkelte kulturmiljøene 4.5 Spesielle bestemmelser for de enkelte kulturmiljøene - delområder

Detaljer

Forskrift om fredning av Statens kulturhistoriske eiendommer, kapittel 9. Fredete eiendommer i landsverneplan for Kunnskapsdepartementet

Forskrift om fredning av Statens kulturhistoriske eiendommer, kapittel 9. Fredete eiendommer i landsverneplan for Kunnskapsdepartementet Forskrift om fredning av Statens kulturhistoriske eiendommer, kapittel 9 SKÅDALEN KOMPETANSESENTER, OSLO Kommune: 301/Oslo kommune Gnr/bnr: 35/60 AskeladdenID: 164791 Referanse til landsverneplan: Omfang

Detaljer

Søknad om endring i regulering.

Søknad om endring i regulering. Time Kommune Dato: 01.06.2015 V. Vetle Hommersand Postboks 38 4349 Bryne Tlf. 51 77 60 00 plan@time.kommune.no Brim arkitektur V. Ingunn B. Waarum Hetlandsgata 12 4344 Bryne Tlf. 97036836 Søknad om endring

Detaljer

Rapport fra ARN`s besøk i Tysk kantinebygning på Rom i Lyngdal 29. Mai 2005

Rapport fra ARN`s besøk i Tysk kantinebygning på Rom i Lyngdal 29. Mai 2005 Rapport fra ARN`s besøk i Tysk kantinebygning på Rom i Lyngdal 29. Mai 2005 Lager Rom Introduksjon: Mellom Lista og Kristiansand finnes flere små fjorder, flere av dem egnet for landsetting av styrker.

Detaljer

Dølabakken Sandefjord (sak: 201312516) Registrering av kulturminneverdier i forbindelse med ny gang og sykkelvei.

Dølabakken Sandefjord (sak: 201312516) Registrering av kulturminneverdier i forbindelse med ny gang og sykkelvei. Dølabakken Sandefjord (sak: 201312516) Registrering av kulturminneverdier i forbindelse med ny gang og sykkelvei. Dølabakken et gammelt veiløp Dølabakken ble anlagt som veiløp i 1790-årene delvis bekostet

Detaljer

Forskrift om fredning av Statens kulturhistoriske eiendommer, kapittel 9. Fredete eiendommer i landsverneplan for Kunnskapsdepartementet

Forskrift om fredning av Statens kulturhistoriske eiendommer, kapittel 9. Fredete eiendommer i landsverneplan for Kunnskapsdepartementet Forskrift om fredning av Statens kulturhistoriske eiendommer, kapittel 9 SENTRUM Kommune: 301/Oslo kommune Gnr/bnr: 209/142 209/44 211/196 AskeladdenID: Referanse til landsverneplan: Kompleks 99335702

Detaljer

Kapittel XX Fredete eiendommer i landsverneplan for Kulturdepartementet AULESTAD, BJØRNSTJERNE BJØRNSONS EIENDOM

Kapittel XX Fredete eiendommer i landsverneplan for Kulturdepartementet AULESTAD, BJØRNSTJERNE BJØRNSONS EIENDOM Forskrift om fredning av statens kulturhistoriske eiendommer AULESTAD, BJØRNSTJERNE BJØRNSONS EIENDOM Kommune: 522/Gausdal Gnr/bnr: 140/9 140/9, 140/9/1 Referanse til landsverneplan: Omfang fredning Byggnavn

Detaljer

Kapittel 2 Fredete eiendommer i Helse- og omsorgsdepartementets landsverneplan

Kapittel 2 Fredete eiendommer i Helse- og omsorgsdepartementets landsverneplan Forskrift om fredning av statens kulturhistoriske eiendommer STORD SJUKEHUS Kommune: 1221/Stord Gnr/bnr: 27/586 27/588 27/86 27/86,506,526 27/86,506 AskeladdenID: 148698 Referanse til : Kompleks 9900124

Detaljer

Forskrift om fredning av Statens kulturhistoriske eiendommer, kapittel 9. Fredete eiendommer i landsverneplan for Kunnskapsdepartementet

Forskrift om fredning av Statens kulturhistoriske eiendommer, kapittel 9. Fredete eiendommer i landsverneplan for Kunnskapsdepartementet Forskrift om fredning av Statens kulturhistoriske eiendommer, kapittel 9 HØGSKOLEN I HEDM. ELVERUM/LÆRER Kommune: 427/Elverum Gnr/bnr: 28/95 AskeladdenID: 175098 Referanse til landsverneplan: Omfang fredning

Detaljer

KOMPLEKS 68 JUSTISBYGGET I KRISTIANSAND

KOMPLEKS 68 JUSTISBYGGET I KRISTIANSAND KOMPLEKS 68 JUSTISBYGGET I KRISTIANSAND Bygnings- og eiendomsdata Fylke: Kommune: Opprinnelig funksjon: Nåværende funksjon: Foreslått vernekategori: Vest-Agder 1001/Kristiansand Bolig og næringsvirksomhet.

Detaljer

Forskrift om fredning av Statens kulturhistoriske eiendommer, kapittel 9. Fredete eiendommer i landsverneplan for Kunnskapsdepartementet

Forskrift om fredning av Statens kulturhistoriske eiendommer, kapittel 9. Fredete eiendommer i landsverneplan for Kunnskapsdepartementet Forskrift om fredning av Statens kulturhistoriske eiendommer, kapittel 9 HØGSKOLEN I HEDM. ELVERUM/LÆRER Kommune: 427/Elverum Gnr/bnr: 28/95 AskeladdenID: Referanse til landsverneplan: Kompleks 109 Omfang

Detaljer

KOMPLEKS Kristian Augusts gate 21, Oslo

KOMPLEKS Kristian Augusts gate 21, Oslo KOMPLEKS 13683001 Kristian Augusts gate 21, Oslo Bygnings- og eiendomsdata Fylke: Oslo Kommune: 301/Oslo kommune Opprinnelig funksjon: Bolig Nåværende funksjon: Undervisning Foreslått vernekategori: Totalt

Detaljer

R 118au. 1 AVGRENSNING Det regulerte området er vist med reguleringsgrense på plankart merket Asplan Viak senest datert

R 118au. 1 AVGRENSNING Det regulerte området er vist med reguleringsgrense på plankart merket Asplan Viak senest datert Byplankontoret R 118au Arkivsak:07/20548 SØNDRE GATE 4-10 OG KONGENS GATE 4 REGULERINGSBESTEMMELSER Planforslag er datert :29.08.2007 Dato for siste revisjon av plankartet :04.04.2008 Dato for siste revisjon

Detaljer

Kapittel 6 Fredete eiendommer i Entra Eiendoms landsverneplan

Kapittel 6 Fredete eiendommer i Entra Eiendoms landsverneplan Forskrift om fredning av statens kulturhistoriske eiendommer BRATTØRKAIA 13B, TRONDHEIM Kommune: 1601/Trondheim Gnr/bnr: 439/18 AskeladdenID: 117616 Referanse til landsverneplan: Kompleks 2502001 Omfang

Detaljer

Lushaugen museum, Vardø (senklassisisme, ca. 1920) 4-mannsbolig, Schøllers gt. Trondheim (senklassisisme, 1923)

Lushaugen museum, Vardø (senklassisisme, ca. 1920) 4-mannsbolig, Schøllers gt. Trondheim (senklassisisme, 1923) Nyklassisisme ca. 1905-1935 (senklassisisme): Haugesund rådhus, Haugesund (senklassisisme, 1924-31) Telebygget Kongsberg, Kongsberg (Senklassisisme, 1928) Øvre Singsaker, Trondheim (Senklassisisme) Øvre

Detaljer

Arkitektkontoret Vest

Arkitektkontoret Vest Enebolig Vikesdalslia Arkitektkontoret Vest Tekst: Runar Wisted-Thu Foto: Trond Opstad, Informasjonspartner Adresse: Byggherre: Arkitekt: Hovedentreprenør: Murarbeider: Leverandør blokker: maxit as Byggeår:

Detaljer

BYGNING 8542 RØDHUS 1

BYGNING 8542 RØDHUS 1 BYGNING 8542 RØDHUS 1 Bygnings- og eiendomsdata Ansvarssted/etat: GAB nr: 171517389 Gnr/bnr: 36/1 Oppført: 1913 Byggherre: Arkitekt: Opprinnelig funksjon: Nåværende funksjon: Bygningsart: Regulering: Vernestatus:

Detaljer

Kapittel 23 Fredete eiendommer i landsverneplan for Kulturdepartementet URANIENBORG, ROALD AMUNDSENS HJEM

Kapittel 23 Fredete eiendommer i landsverneplan for Kulturdepartementet URANIENBORG, ROALD AMUNDSENS HJEM Forskrift om fredning av statens kulturhistoriske eiendommer URANIENBORG, ROALD AMUNDSENS HJEM Kommune: 217/Oppegård Gnr/bnr: 35/62 AskeladdenID: 239674 Referanse til landsverneplan: Omfang fredning Byggnavn

Detaljer

Askim. Tekst: Hans Bjørn Holther. Foto: Trond Opstad, Informasjonspartner, Per Christian Anfinnsen og arkitekten MUR+BETONG 4 2009 39

Askim. Tekst: Hans Bjørn Holther. Foto: Trond Opstad, Informasjonspartner, Per Christian Anfinnsen og arkitekten MUR+BETONG 4 2009 39 Bølgen Askim Østre linje arkitekter as Tekst: Hans Bjørn Holther Foto: Trond Opstad, Informasjonspartner, Per Christian Anfinnsen og arkitekten MUR+BETONG 4 2009 39 www. olarkitekter.no Østre Linje Arkitekter

Detaljer