Strategi for bussanlegg

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Strategi for bussanlegg"

Transkript

1 Ruterrapport 2012:5 Versjon Strategi for bussanlegg og skisser til organisering av øvrig buss- og båtinfrastruktur Ruter#

2 2

3 Strategi for bussanlegg og skisser til organisering av øvrig buss- og båtinfrastruktur Innhold 1. Innledning og sammendrag Dagens situasjon... 6 Overordnet beskrivelse... 6 Bussterminaler... 8 Bussanlegg... 9 Båtterminaler og brygger Felles utfordringer og behov Spesifikke krav til bussanlegg (funksjon, kapasitet og geografi) Eksempler fra andre fylker og byer Overordnede mål Strategi for bussanlegg på kort sikt Særskilte organisasjonsmessige utfordringer og behov Vurdering og forslag til løsning på kort sikt Organisering, drift og eierskap av buss- og båtinfrastruktur Utfordringer og behov Krav til løsninger Krav til organisasjonsform Presentasjon av alternativer til organisering, drift og eierskap Vurdering av alternativer til organisering, drift og eierskap Oppsummering og veien videre Vedlegg Oversikt over dagens geografiske plassering av bussterminaler, båtterminaler og bussanlegg

4 1. Innledning og sammendrag Organiseringen av kollektivtrafikken i Oslo og Akershus har over en 15-årsperiode vært i endring. På slutten av 1990-tallet ble først bussoperatøren (i dag Unibuss) og deretter operatørene for trikk og T- bane skilt ut i egne datterselskap innad i Sporveiskonsernet. I 2006 ble plan- og bestillerenheten i konsernet Oslo Sporveier skilt ut som «nye Oslo Sporveier» det resterende konsernet fikk navnet Kollektivtransportproduksjon AS (KTP). Deretter ble forvaltning og eierskap til trikker og T- banevogner skilt ut i Oslo vognselskap AS. Nye Oslo Sporveier ble med virkning fra slått sammen med Stor Oslo lokaltrafikk og fikk navnet Ruter As. I tillegg til de virksomhetene som er beskrevet i figuren, har også Statens vegvesen Region øst, Bymiljøetaten i Oslo kommune og Akershus Kollektivterminaler FKF (som også drifter Vaterland bussterminal AS) særlig ansvar for eierskap, drift og vedlikehold av veier, bussterminaler og bussholdeplasser i Oslo og Akershus. Etableringen og rolledelingen mellom de selskap som i dag har ansvar for kollektivtrafikken i Oslo og Akershus, er bl.a. et resultat av vedtak i Oslo bystyre datert hvor det bl.a. het: Byrådet bes gjennomføre omorganiseringen av Oslo Sporveier, herunder etablere eget holdingsselskap for operatørselskapene, et infrastrukturselskap og et vognselskap, samt fastlegge vedtekter og inneha generalforsamlingsfullmakten for selskapene. Basert på dette vedtaket er dagens selskapsstruktur etablert, med unntak av etablering av et eget infrastrukturselskap. Spørsmålet om organisering av eierskap og driftsansvar for infrastruktur til bruk i kollektivtrafikken i Oslo og Akershus er drøftet flere ganger opp gjennom årene, senest vurdert av PWC i sin rapport «Effektivisering av skinnegående kollektivtrafikk» datert på oppdrag for Oslo kommune, byrådsavdeling for miljø og samferdsel. I rapporten foreslås det bl.a. etablering av et såkalt «Asset management» - selskap, som forstås som et vogn- og infrastrukturselskap, med ansvar for eierskap og drift/vedlikehold av infrastruktur for trikk og T-bane, skinnegående vognmateriell og bygninger til bruk i den skinnegående kollektivtrafikken. Tema for denne rapporten er infrastrukturen for den kollektive buss- og båttrafikken generelt og bussanlegg spesielt. Denne infrastrukturen består av bussterminaler, båtterminaler/brygger, bussanlegg og tilsvarende anlegg for båter. Det at denne infrastrukturen er tilgjengelig og brukervennlig utformet er viktig for et godt kollektivtilbud i regionen. Det er også viktig for Ruter som har ansvar for planlegging og bestilling av kollektivtrafikken at de også har forutsigbarhet i tilgangen til denne type infrastruktur. Denne rapporten gir en gjennomgang av dagens eierskap og drift av denne type infrastruktur og beskriver mulige framtidige organisasjonsmodeller som kan sikre best mulig kapasitet, tilgjengelighet og kundevennlighet i årene fremover. Når det gjelder organisering og eierskap til bussanlegg, er det presserende å finne en løsning på kort sikt, da det i dag foreligger en juridisk situasjon som må kunne betegnes å ligge i en gråsone. I tillegg til uheldige konkurransemessige forhold er det utfordringer knyttet til kapasitet, og det er behov for snarest mulig å få etablert en kompetent og uavhengig samarbeidspartner for Ruter innenfor bussanleggsområdet. Et slikt selskap vil raskt kunne ta oppgaven med å sikre bruksrett til strategisk viktige lokaliseringer for bussanlegg i et tempo som tilfredsstiller de kommende anbudsrundene for buss i regi av Ruter. Det foreslås derfor at Bussanlegg AS så raskt som mulig fisjoneres fra KTP AS og etableres som et eget selskap direkte eid av Oslo kommune, f eks ved at Byråd for kultur og næring innehar generalforsamlingsfullmakten slik som han har for Oslo vognselskap AS. Det vil skape ytterligere distanse til KTP AS (Unibuss) som har Byråd for miljø og samferdsel som generalforsamling. (Fisjonering av Unibuss fra KTP drøftes ikke her). Dagens struktur kan beskrives i figuren på neste side: 4

5 På lengre sikt er det flere utfordringer og forhold som bør vurderes når man skal se på organiseringen infrastrukturen knyttet til terminaler og anlegg for båt og buss. Det vil bl.a. bli enklere å ivareta bestillerrollen for anskaffelser innen drift og utvikling av infrastrukturen hvis den skilles ut i et eget selskap. Videre vil en slik utskilling i forhold til dagens struktur bidra til å tydeliggjøre organisasjonsstrukturen innenfor kollektivsektoren i Oslo og Akershus. Ved å lage et eiendomsselskap for deler av infrastrukturen skapes et tydelig skille mellom eiendomsforvalter, bestiller av kollektivtrafikken (Ruter) og de som utfører transporttjenestene. Det er et uttalt politisk ønske om å se på samordningen av infrastrukturen for buss- og båttrafikken gjennom etableringen av et eget selskap. Fylkestinget i Akershus vedtok følgende : 1. Fylkestinget ber fylkesrådmannen samarbeide med Oslo kommune med sikte på en samordning av infrastrukturen for buss- og fergetrafikken i et nytt eget selskap, alternativt innen Ruter. 2. Hovedutvalg for samferdsel holdes orientert om utviklingen i denne saken. De verdiene som Akershus fylkeskommune har i disse selskapene må ivaretas i disse prosessene. Denne Ruterrapporten inneholder derfor også en vurdering av mulige organisasjonsmodeller hvor fordeler og ulemper i forhold til følgende modeller er vurdert: Et selskap for buss- og båtinfrastruktur direkte eid av Oslo kommune og Akershus fylkeskommune i fellesskap Et selskap for buss- og båtinfrastruktur som er heleid av det felles eide selskapet Ruter As Et selskap for buss- og båtinfrastruktur som er del av selskapet Ruter As Det gis ikke en entydig konklusjon om hvilken modell som er å foretrekke, men det anbefales å igangsette en del aktiviteter som bør konkluderes før man tar en beslutning. For de ulike alternativene bør følgende vurderes: Beskrivelse og analyse av finansieringsstrømmer mellom de ulike aktørene. Selskapsform: Aksjeselskap, fylkeskommunalt foretak, interkommunalt selskap osv. Konsekvenser i forhold til regelverk om offentlig anskaffelser. Gjennomføre begrenset selskapsgjennomgang av involverte selskap/enheter (due diligence). Rapporten er utarbeidet av en intern arbeidsgruppe i Ruter, mens Analyse & Strategi AS har konsultert arbeidet. 5

6 2. Dagens situasjon Overordnet beskrivelse Fylkeskommunene har det overordnede ansvaret for den fylkesinterne kollektivtrafikken, med unntak av jernbane. Dette innebærer utarbeidelse av overordnede planer, fastsetting av mål, krav, omfang og kvalitet mv. samt finansiering av tilbudet. Fylkeskommunen har ansvar for å tilby et lokalt kollektivtrafikktilbud til befolkningen i hhv. Oslo og Akershus, det vil si gjennom Ruters bestilling av båt-, trikk-, buss-, tog- og T-banetjenester. Ruter AS er disse to fylkenes administrasjonsselskap, med ansvar for planlegging, koordinering bestilling og markedsføring av kollektivtrafikk i Oslo og Akershus. Selskapet eies av Oslo kommune (60 %) og Akershus fylkeskommune (40 %). Tilskudd til driften ytes av Oslo kommune (OK) og Akershus fylkeskommune (AFK). Ruter er ikke selv et operatørselskap, men kjøper transporttjenester av flere buss-, bane-, trikk- og båtselskaper som utfører den daglige driften. I tillegg til ordinær rutetransport har Ruter også ansvaret for skolekjøring. Ruter fyller rollen som kompetanseorgan innenfor kollektivtrafikk for de to fylkeskommunene. Alle midler til drift av kollektivtrafikken i Oslo og Akershus kanaliseres gjennom Ruter; Ruter får alle billettinntekter og de fleste tilskudd 1. Ruter har ikke økonomisk vinning som formål, men skal bidra til at Oslo kommune og Akershus fylkeskommune når sine mål for samferdselspolitikken. Ruter er et administrasjonsselskap i tråd med yrkestransportloven og er ansvarlig for å etablere et trafikktilbud gjennom kontrakter med ulike operatører. Ruters forhold til de ulike aktørene innen buss- og båttrafikk, er søkt beskrevet i figuren på neste side. Når det gjelder bussdrift forholder Ruter seg til: Bussoperatører som p t er Nobina, Unibuss, Nettbuss og Norgesbuss. Veiholdere: I Oslo: Bymiljøetaten (BYM) og i Akershus: Statens vegvesen(svv). Terminaleiere: Akershus kollektivterminaler FKF, Vaterland bussterminal AS, BYM og SVV. Bussanleggseiere. Dette skjer gjennom samarbeid, leieavtaler eller gjennom en avtale om fremleie til de bussoperatører som vinner anbudene om bussdrift. I tillegg forholder Ruter seg til bussoperatører som eier/leier sine egne bussanlegg. Ingen av disse aktørene fyller i dag rollen som strategisk samarbeidspartner for Ruter innen planlegging av fremtidig bussinfrastruktur, herunder bussanleggskapasitet. Når det gjelder drift av båtruter forholder Ruter seg til: Båtoperatørene som p t er Norled, Oslofergene og Bygdøyfergene Eierne/forvalterne av bryggeanlegg som er blant annet OK v/oslo havn og BYM, SVV, AFK ved AKT. 1 Oslo Vognselskap AS og Vaterland bussterminal AS mottar også tilskudd fra hhv OK og AFK 6

7 Ruter As Buss og båtoperatører som har vunnet kontrakt med Ruter for ett eller flere ruteområder Virksomhet som utfører oppgaver for selskapet, eks. eiendomsutvikling, drift av bygninger, terminaler, verksted/ vaskehall KTP AS med Bussanlegg AS og Unibuss AS som to av flere datterselskaper Annen virksomhet som utfører oppgaver for Ruter, f.eks. eiendomsutvikling, drift av bygninger osv. AKT, Vaterland bussterminal, BYM, SVV, Oslo havn og øvrige buss og fergeterminalseiere Figur 1: Illustrasjon av Ruter sine relasjoner i forbindelse med bestilling av buss- og båttjenester Oppgavefordeling mellom de ulike aktørene for henholdsvis bussanlegg og buss/båtterminaler er illustrert i to tabeller nedenfor: Dagens oppgavefordeling ifm. bussanlegg innenfor Ruters trafikkområde: Stille krav til anlegg (kvalitet, størrelse med mer) Utføre administrasjonsoppgaver (megler) Gjennomføre anskaffelse i form av leie og kjøp av bussanlegg Forvalte anlegg (driftsansvar, off. krav, miljø) Utvikle eksisterende anlegg Bygge nye anlegg Vurdere behov for nye anlegg Være strategisk samarbeidspartner (for Ruter) Avslutte leieforhold/selge Transaksjonsoppgaver ved bytte av operatør Ruter KTP Operatør () () ()? () Dagens oppgavefordeling ifm. buss- og båtterminaler innenfor Ruters trafikkområde: Ruter Terminaleiere/ driftsansv. (AKT) Stille krav til terminal (utforming, kvalitet, størrelse med mer) Regulere adgang til terminal, fastsette eventuell avgift Vurdere behov for nye anlegg Bygge nye terminaler/brygger Utvikle eksisterende terminaler Gjennomføre anskaffelse i form av utbygging av terminaler Operatør Forvalte terminaler/brygger (driftsansvar, off. krav, miljø) () Være strategisk samarbeidspartner (for Ruter) Avslutte leieforhold/selge terminaler/brygger Transaksjonsoppgaver ved bytte av operatør 7

8 Bussterminaler Bussterminal eller kollektivterminal kan defineres som et sted der en eller flere busslinjer terminerer, eventuelt i kombinasjon med at andre driftsarter (tog, T-bane, trikk, båt). Samtidig kan en terminal være stoppested for gjennomgående linjer, dvs. et sted der kundene foretar overgang mellom ulike linjer. Det kan defineres ulike nivåer av terminaler/knutepunkter/holdeplasser: Knutepunkter som trafikkeres av buss (kan være flere linjer) i kombinasjon med en eller flere av følgende driftsarter: Tog, T-bane, trikk og ferge-/båtruter. Bussterminaler (bussholdeplasser med flere oppstillingsplasser). Bussholdeplasser som trafikkeres av kryssende busslinjer. Bussholdeplasser som kun har busslinjer som går i samme trase. I den videre omtale av terminaler tas alle de overnevnte med, bortsett fra siste kategori. For busstrafikken er det i hovedsak tre forhold som er avgjørende for kapasitet- og kvalitetsvekst i persontransporten med buss: 1. Fremkommelighet på vei og tilrettelagte holdeplasser 2. Terminaler som er tilrettelagt for omstigning og med tilstrekkelig informasjon til de reisende 3. Bussanlegg som sørger for vedlikehold, drift og parkering av bussene når de ikke er i drift Ansvaret for disse oppgavene er i dag spredt på ulike aktører i Oslo og Akershus. Fremkommeligheten og holdeplassene ligger på veiholder som er hhv. kommune, fylke eller stat alt etter hvilke veier det er snakk om. I Oslo og Akershus har følgende aktører denne type ansvar: Statens vegvesen, Region øst for stamveinettet nasjonalt Bymiljøetaten, Oslo kommune for kommunale og fylkeskommunale veier i Oslo Statens vegvesen for fylkesveiene i Akershus på vegne av Akershus fylkeskommune Statens vegvesen på kommunale veier i Akershus på vegne av de 22 kommunene i Akershus Det er stor forskjell på de to fylkene når det gjelder omfanget av bussterminaler. Utvikling og drift av bussterminaler har vært sentralt i utviklingen av kollektivtilbudet i Akershus. Oslo bussterminal inngår som en del av dette nettverket. For Oslo kommunes del har ikke utvikling av terminaler hatt noen fremtredende rolle i utviklingen av kollektivtilbudet. Det betyr ikke at ikke mange av knutepunktene som kobler sammen flere driftsarter og busslinjer i Oslo spiller en viktig rolle i kollektivtrafikknettet. Bussterminalene i Akershus er administrert av Akershus kollektivterminaler (AKT), som er et fylkeskommunalt foretak. Vaterland bussterminal er også driftet av AKT, men er et AS som er eid av Akershus fylkeskommune og Oslo kommune i felleskap. Bussterminaler i Oslo (med unntak av Vaterland) driftes av Bymiljøetaten med mindre de da ligger på riksveier hvor SVV har ansvaret for driften. AKTs formål er å forvalte, drifte og vedlikeholde fylkeskommunens bussterminaler og innfartsparkeringsplasser. Foretaket er fylkeskommunens kompetanseorgan i spørsmål om planlegging, bygging og drift av kollektivterminaler og skal medvirke til å ivareta fylkeskommunens forpliktelser i henhold til samferdselslovgivningen, med tanke på ivaretakelse av infrastruktur for kollektiv busstransport. AKTs utbygging av bussterminaler har ofte skjedd i samarbeid med andre aktører, bla. Statens vegvesen og Jernbaneverket. AKT har inngått prinsippavtale med Statens vegvesen, Region øst og Jernbaneverket som regulerer forvaltning, drift og vedlikehold av kollektivanlegg i Akershus fylke. I tillegg har AKT inngått en avtale med Akershus fylkeskommune om levering av trafikkavviklings- og terminaltjenester på bussterminalene i Akershus. Avtalen inkluderer bl.a. følgende ytelser: Videre utbygging av terminaler i tråd med planer i Oslopakkene Opprettholdelse av høyt vedlikeholdsnivå på terminalene Betjening av kommunikasjonssentral for trafikkavvikling Renhold, snømåking mv. på terminalene Opplysningstjeneste og ruteinformasjon for busselskaper og publikum Håndtering av hittegods. 8

9 Over: Lørenskog terminal. Under: Lillestrøm terminal. 9

10 Bussanlegg Et bussanlegg er i utgangspunktet et område for parkering av busser når de ikke er i ordinær trafikk. Et slikt anlegg vil normalt ha plass til flere busser og vil inneholde fasiliteter som utendørs oppstillingsplasser med elektrisitetstilknytning for busser tankstasjon for drivstoff vask- og servicehall verkstedsfasiliteter kontorplasser for trafikkledelse mv, pauserom og garderobe for sjåfører, fungere som base for personalet De bussanlegg som i dag brukes av de selskap som har kontrakt med Ruter om busstransport, er eid av ulike aktører. Kun tre aktører eier mer enn ett bussanlegg. Bussanlegg AS (som eies 100 % av OK gjennom KTP AS) eier seks bussanlegg som er leid ut på langsiktig kontrakt med Ruter. Nettbuss eier fire anlegg, som kun benyttes av denne operatøren, og dels som supplement og erstatning for andre anlegg etter ønske fra operatøren selv. Geir Skari AS eier to anlegg, mens øvrige anlegg eies enkeltvis av private grunneiere, kommuner, mv. Oppgaver i forbindelse med bussanlegg i dag spenner fra langsiktige utviklingsoppgaver til rene driftsoppgaver. Det er bl.a. flere aktører inne i prosessen med å tilby tilgang til bussanlegg. Selv om Ruter selv ikke eier noen av bussanleggene som i dag tilbys markedet, har selskapet i dag helt eller delvis ansvar for flere oppgaver knyttet til forvaltning og administrasjon av bussanleggene. Ruters samlede busspark teller i dag ca busser. Ruters busstrafikk benytter for tiden 26 steder til parkering av busser, hvorav tre av disse er kun rene parkeringsplasser uten andre fasiliteter. Et bussanlegg i Ruters område, dvs. garasjeanlegg med verkstedsspor og vaskebaner, har i gjennomsnitt 46 busser tilhørende garasjen, men variasjonene er store. De minste anleggene omfatter kun et titalls busser, samtidig som det eksisterer fem store anlegg med kapasitet for mer enn 90 busser (Rosenholm, Bekkestua, Alnabru, Ulven og Lillestrøm). Dagens bussanleggsstruktur skyldes dels historiske forhold, at garasjene «alltid har ligget der», dels tilpasninger knyttet til tilbudsutvikling og dels størrelsen på og sammensetningen av anbudspakkene. Den desentraliserte strukturen skyldes en forholdsmessig stor andel skolebusskjøring i distriktene. Mange av garasjene har en fornuftig plassering i forhold til markedet som skal betjenes, mens andre garasjer ligger noe mer perifert til og medfører en del posisjonskjøring for å komme til start- /sluttpunkt for rutene. Det er gjort en grov vurdering av kapasitetsreserven som ligger i økt utnyttelse av dagens anlegg, som er beregnet til i gjennomsnitt 8 %. Det er da lagt til grunn en rimelig god kvalitet i parkeringsarealet, uten forsøk på å presse inn flere busser enn hva som er tilrådelig mht. kollisjonsskader ved parkering mv. Kapasiteten ved sentrumsnære anlegg er allerede fullt utnyttet, i den forstand at det i dag parkerer flere busser på anleggene enn hva som egentlig er tilrådelig, og at en del busslinjer i dag kjøres fra andre bussanlegg enn hva som ville vært optimalt ut fra en miljø- og kostnadsvurdering knyttet tomkjøring ved ut-/innkjøring fra depot. Det anses å være større kapasitetsreserve ved anlegg i regionen enn i eller nær Oslo sentrum. Det er i dag 18 busser i gjennomsnitt pr verkstedsspor. Behovet for verkstedskapasitet varierer bl a med hvilken drivstoffteknologi som er valgt. På enkelte bussanlegg finnes en kombinasjon av busser på ulike typer av drivstoff, f eks Rosenholm som er oppsatt både med diesel-, biogass- og hydrogenbusser. Det er i gjennomsnitt 45 busser pr vaskehall. Enkelte anlegg betjener fint opp til 60 busser pr vaskehall med gjennomkjøringsmulighet. 10

11 Antall anlegg pr eier Aker Eiendom Bjerkes bilruter AS Bjørnson Biloppretting AS Bussanlegg AS Extra Servicepartner Geir Skari AS Gjerdrum kommune Kappa Eiendom AS KTP AS Lommedalsveien 301 AS LRN AS Nettbuss Norgesbuss Oslo kommune Schous buss Transport Formidling ukjent Over: Eierskap til dagens bussanlegg. Under: Klemetsrud bussanlegg. 11

12 Båtterminaler og brygger Dagens båttrafikk innenfor Ruters ansvarsområde har tilgang til ulike typer bryggeanlegg for å ta med og sette av passasjerer. Bryggeanleggene varierer fra helt enkle brygger med plass til en båt (f eks Gressholmen) til større anlegg med plass til flere båter og med ventefasiliteter for publikum (f eks Aker Brygge). Eierskapet og ansvaret for vedlikehold til bryggene som brukes i båttrafikken er i dag mangfoldig. AKT har imidlertid driftsansvar for de største båtterminalene (Aker Brygge, Lysaker brygge og Nesodden brygge). Ruters anbudsutlysninger stiller i dag krav om at båtene skal tilpasses dagens brygger. Krav om universell utforming omfatter all ny infrastruktur, vogner og fartøyer. Langt fra alle bryggene er universelt utformet, og det er nødvendig med noe oppgradering. Trolig er mer bruk av flytebrygger eneste realistiske vei å gå for å oppnå universell utforming. Tiltak bør drøftes med interesseforeningene, og Ruter foreslår at man starter med den eller de av øyene hvor forholdene ligger godt til rette for det også på landsiden. Det er vesentlig å få avdekket tilstanden til bryggene, spesielt grunnforhold i lys av eventuell bruk av toretningsbåter (med baugpropeller). En slik bryggekartlegging er en nødvendig del av forberedelsen for utlysning av anbud for øyfergene. Ruters styre har besluttet å flytte øytrafikken fra Vippetangen til ny terminal på Rådhusbrygga. I de oppfølgende arbeider har Ruter tatt initiativ til at Oslo Havn KF kan ta et naturlig ansvar også for utbygging og finansiering av de båtspesifikke elementene der havnen er eier. Dette ansvaret kunne utvides til å gjelde et bryggeansvar generelt, i første omgang for det som Oslo kommune ved Bymiljøetaten i dag forvalter. Over: Enkle, men funksjonelle bryggeforhold, her fra Bleikøya. Til høyre: Nesoddtangen terminal, med tilrettelagt overgang mellom båt og buss. 12

13 13

14 3. Felles utfordringer og behov Kollektivtrafikken i Oslo og Akershus opplever for tiden sterk trafikkvekst, langt ut over befolkningsøkningen og veksten i biltrafikken. I 2011 økte kollektivtrafikken med 5,5 % til 288 mill reiser, og 126 millioner av disse var med buss. Det er busstrafikken som for tiden øker mest av alle Ruters transporter (+7 mill). Båttrafikken utgjør 1,5 % av Ruters samlede trafikk, hvorav nesoddsambandet (linje 601) står for 1,2 % alene. Ruter hadde 4,4 millioner båtreiser i 2011 (+0,2 mill). Det er forventet at den kraftige befolkningsveksten og dermed trafikkveksten fortsetter i de kommende tiårene. Tilbudet styrkes som ledd i dette, og dermed øker behovet både for buss- og båtterminaler og parkerings- og verkstedsområder (bussanlegg). Det er viktig at den samlede bussog båtinfrastrukturkapasiteten utvikles i forkant av - eller parallelt med produksjonsveksten. De øvrige driftsartene, i hovedsak T-bane og trikk, nærmer seg kapasitetsgrenser. Store og omfattende nyinvesteringer i infrastruktur er under bygging og planlegging, men kan ikke ta trafikkveksten alene. Bussen, som også kan tilby størst flatedekning, vil dermed i overskuelig fremtid måtte bære en stor del av produksjonsveksten som kollektivtrafikken i Oslo og Akershus står overfor. For å nå målene som er satt for kollektivtransporten, viser analyser at kollektivtrafikken må levere et nivå rundt 550 mill reiser i 2030, mot 285 mill reiser i For å komme dit må alle nettene (driftsartene) dimensjoneres opp for å håndtere det dobbelte av dagens trafikk. Hvis vi for nå antar uendret reisefordeling mellom driftsartene i 2030, må buss levere rundt 250 mill reiser i 2030, mot 128 mill reiser i For båt vil tallene være 16 mill reiser i 2030, mot 9 mill reiser i (mill reiser) andel Buss % T-bane % Trikk % Båt % Tog % Sum % Dagens organisering av båt- og bussterminaler, bussanlegg og anlegg for båter er i stor grad preget av mange eiere og utfordringer med risiko for forskjellbehandling i konkurransen om buss- og båtkontrakter, da noen av operatørene også er eiere av anlegg til bruk for materiellet som anvendes i trafikken. Videre oppleves det som en utfordring å skaffe til veie tilstrekkelig kapasitet, særlig når det gjelder bussanlegg, i en tid med stadig større press på arealer, særlig i sentrale strøk. Behovet for en langsiktig, profesjonell partner for Ruter er også viktig som ledd i å kjenne til markedet og utvikle nye muligheter. Med dette som bakgrunn mener Ruter at den framtidige organiseringen av buss- og fergeinfrastrukturen i Oslo og Akershus må ta hensyn til følgende: 1. Begrenset terminalkapasitet i Oslo sentrum (Oslo bussterminal) og liten grad av samordning av drift og utvikling terminaler for buss og båter på tvers av kommune- og fylkesgrenser og på tvers av organisatoriske grenser og nivå i dag. 2. Begrenset kapasitet i dagens bussanlegg, spesielt i og nær Oslo, som ikke står i forhold til vekstmål og prognoser for befolknings- og trafikkøkning. 3. Utfordringer knyttet til lokalisering av nyanlegg og terminaler, i konkurranse med andre eiendomsformål. 4. Behov for bredest mulig konkurranse, og å sikre like konkurranseforhold, gitt at tilgang til anlegg kan være et konkurransefortrinn for en bussoperatør som eier/disponerer et slikt anlegg. 5. Ønske om å tydeliggjøre eierskapsstruktur og ansvar innenfor området 6. Å kunne gi Oslo og Akershus et kompetansemiljø for buss- og båtinfrastruktur som kan være en tilrettelegger for den nødvendige kapasitetsveksten i ti-årene som kommer 14

15 Over: Antall avganger fra Oslo bussterminal er langt høyere enn hva terminalen opprinnelig er bygget for, og illustrerer kapasitetsutfordringen. Under: Dårlig fremkommelighet inn til terminalen medfører svak punktlighet i byttepunktet, og at noen linjer ikke tar seg tid til å betjene terminalen i det hele tatt. Her Sandvika terminal. 15

16 Spesifikke krav til bussanlegg (funksjon, kapasitet og geografi) I tillegg til å løse de kortsiktige utfordringene knyttet til organisering av bussanlegg, er det av hensyn til den videre prosess viktig å etablere noen prinsipper for utforming og plassering av fremtidige bussanlegg innenfor Ruters ansvarsområde. En intern arbeidsgruppe i Ruter har gitt anbefalinger om dette på bakgrunn av en langsiktig kapasitetsanalyse, evaluering av dagens anbudspakker, og grove økonomiske nøkkeltall for driften. Basert på de overordnede målsettingene for valg av strategi for å løse utfordringene med eierskap, tilgjengelighet og kapasitet, anbefaler Ruter at det videre arbeidet med utvikling, etablering og organisering av bussanlegg baserer seg på følgende retningslinjer: Funksjonelle krav Et fullverdig bussanlegg skal tilby: utendørs oppstillingsplasser med elektrisitetstilknytning for busser tankstasjon for drivstoff vask- og servicehall verkstedsfasiliteter kontorplasser for trafikkledelse mv, pauserom og garderobe for sjåfører, fungere som base for personalet Det forutsettes også at anlegget holder en høy miljøprofil. Miljøstasjon etableres, og det forutsettes separat håndtering av farlig avfall. Påfylling av oljer og drivstoff skjer på egne områder hvor spillolje samles opp i tilfelle lekkasje. Utformingen av anlegget skal bygge opp under mest mulig rasjonell drift. Det bør bl.a. legges opp til minst mulig rygging på områder for å redusere risiko for kollisjoner. Aktuelle tiltak er å utforme alle vaskebaner som gjennomkjøringsspor (som også øker kapasiteten på vaskeanlegget), legge opp til mest mulig enveistrafikk på anlegget, minst mulig kryssende trafikk, separate kjørefelt ved inn- og utkjøring fra anlegget, og separate parkeringsområder for busser og parkering for ansatte. For å oppnå dette må man trolig inn med noe mer skilting inne på anleggsområdene enn i dag. Anlegget bør utformes med en reserve utkjøringsvei, slik at en motorstopp i hovedatkomsten ikke får blokkere for den øvrige inn- og utkjøringen. Anlegget bør tilpasses slik at en tankbil med henger på inntil 24 meter kan levere drivstoff uten å måtte rygge inne på anleggsområdet. Krav til kapasitet Arbeidet med å sikre tilgang til bussanlegg bør umiddelbart videreføres, med formål om å sikre kapasitet til busser i 2030 Det anbefales en struktur for bussanlegg som består av 2 typer bussanlegg, en type anlegg som tilbyr alle fasiliteter med maksimal kapasitet til 60 busser og en type anlegg med alle fasiliteter og maksimal kapasitet på 120 busser Verksted: et spor pr busser avhengig av drivstoff og gjennomsnittsalder på bussparken. Vaskebane: et spor for inntil busser pr døgn avhengig av krav til renhold (tid på døgnet, trafikkmønster, reservebusser) Lakkeringsverksted: aktuelt på store anlegg, et spor pr 120 busser avhengig av nærhet til andre verksteder. I noen tilfeller er bussanlegget lokalisert i nær tilknytning til større verkstedsanlegg eller vaskeanlegg som operatørene velger å benytte seg av i ulik grad. Det er selvsagt ikke noe i veien for å søke slikt funksjonelt og økonomisk gunstig samarbeid, men i så fall bør kollektivtrafikken sikres prioritet i anlegg eid og drevet av eksterne. Ruters funksjonelle krav til bussanlegg skal imidlertid sikre høy kvalitet og sørge for lik behandling av tilbydere. 16

17 Kriterier for geografisk lokalisering Lokalisering av anlegg bør bl.a. vurdere forholdet til følgende momenter: Sentral lokalisering i større anlegg realiserer stordriftsfordeler, og øker kjøreplaneffektiviteten. Desentral lokalisering reduserer antall kilometer tomkjøring (ut- og innkjøring fra depot). Nærhet til hovedveinettet er en forutsetning. Anleggene bør være plassert i nærheten av hovedveilinjer og knutepunkter, og ligge i et naturlig geografisk område som samler et knippe linjer som det kan være aktuelt å gruppere i en anbudspakke. Lokalisering i nærings- og industriområder, mv er gjerne mindre konfliktfylt enn i boligområder, og legger mindre restriksjoner på aktiviteten. Eiendommer for nye anlegg bør ha potensial for en økning i kapasitet (helst dobling), utløst av framtidige vekstbehov. En overordnet anleggsstruktur hvor depotenes influensområder ikke overlapper for mye, og står godt i forhold til hverandre. Over: Maura bussanlegg. 17

18 4. Eksempler fra andre fylker og byer Hordaland/Bergen Hordaland fylkesting vedtok i 2004 konkurranseutsetting av all bussruteproduksjon i fylket. Skyss er en enhet i Hordaland fylkeskommune som ble opprettet i november Skyss har ansvaret for kollektivtrafikken i Hordaland, som består av buss, bybane, ferge og hurtigbåt. Enheten ivaretar fylkeskommunes ansvar for strategisk utvikling, ruteplanlegging, kontraktstildeling og oppfølging, salg og billettering, markedsføring og informasjon. HFK Bussanlegg AS er et fylkeskommunalt selskap eid av Hordaland fylkeskommune ved eiendomsseksjonen. Selskapet er SKYSS sin strategiske samarbeidspartner og formålet med selskapet er å sikre bussanleggskapasitet på lang sikt, og sørge for like vilkår for operatørene i konkurransen om oppdragene. For kontrakter i regionen, utenfor pressområdene, forutsettes det at operatøren selv stiller anlegg og oppstillingsplasser. I byområdet rundt Bergen stiller fylkeskommunen bussanlegg tilgjengelig for vinnende operatør. De aktuelle bussanleggene, f eks Mannsverk på Landås, er nå organisert som egne aksjeselskaper under HFK Bussanlegg AS. Det er etablert leieavtaler mellom det aktuelle datterselskap og ny operatør med varighet tilsvarende anbudsperioden. I tillegg til å kjøpe eksisterende anlegg, har HFK Bussanlegg AS utviklet ett nytt stort anlegg på en tomt ved Haukås i Åsane. En tilsvarende tomt er stilt tilgjengelig på Askøy. Noen steder, f eks Straume, leies aktuelle bussanlegg på langsiktige kontrakter. For slike anlegg inngås leieavtale mellom HFK Bussanlegg AS og operatøren med varighet tilsvarende anbudsperioden. Fylkeskommunen (eier og) drifter fire bussterminaler; Bystasjonen i Bergen sentrum er den største, og den eneste med kommersielle inntekter. Den er organisert som et eget aksjeselskap, Bystasjonen AS. Terminalen er for tiden under omfattende rehabilitering med Hordaland fylkeskommune som byggherre, og finansiering fra fylket, Bergensprogrammet og staten. Terminalen har en viktig funksjon for så vel den nære regiontrafikken (f eks øyene i nord og vest) som kommersielle ruter til flyplassen og Stavanger, mv. Det oppleves tidvis kapasitetsutfordringer på enkelte minuttall pr time grunnet dels historiske rutetider, men dette er i følge Skyss trolig løsbart gjennom justerte ruteplaner. Anløpsavgifter har så langt ikke vært vurdert som ledd i å regulere trafikken eller finansiere driften av terminalen. Terminalene i Åsane, Loddefjord og Knarvik driftes av fylkeskommunen. Disse er ikke organisert som aksjeselskaper, og vi har ikke klart bringe i erfaring eierforholdene. Det har vært tatt initiativer rundt å få inn kommersielle aktører, f eks kioskdrift, mer av hensynet til opplevd trygghet enn økonomi, men foreløpig uten resultat. Sør-Trøndelag/Trondheim AtB er et heleid fylkeskommunalt selskap som har ansvar for å planlegge, markedsføre og administrere anbud på kollektivtrafikk i Trondheimsområdet. Selskapet skal være et kompetanseorgan for kollektivtrafikken i Trondheim og i resten av fylket. AtB har også ansvar for at den nødvendige infrastrukturen som er nødvendig for gjennomføring av tjenestene er tilgjengelig. Dette gjelder spesielt terminaler, billettsystem, mv. Bussanlegg eies og driftes av ulike aktører. Sør- Trøndelag fylkeskommune har under utbygging to bussanlegg. Fylkeskommunen vil eie disse bussdepotene og leie disse ut til AtB. AtB vil besørge videre utleie av anleggene til operatørene som vinner anbudene. På terminalområdet er Trondheim bussentral byens viktigste, som ligger inntil og delvis på jernbanens område. Terminalen er eid av Trondheim Bussterminal AS, som igjen er eid av Sør- Trøndelag fylkeskommune (90 %) og Rutebilstasjonen AS (10 %). Sistnevnte er i hovedsak eid av Nettbuss som igjen er et heleid datterselskap til NSB AS. For tiden pågår en utbygging av både bussterminalen og jernbanestasjonen, sistnevnte i regi av ROM eiendom. For øvrig terminerer og regulerer by- og nære regionbusser i stor grad på gategrunn i Trondheim, utenfor terminaler. 18

19 Hedmark fylkeskommune Hedmark Trafikk FKF har var første administrasjonsselskap i Norge som stilte bussanlegg til disposisjon for anbudsvinneren. Begrunnelsen for Hedmark Trafikk er å bedre forholdene for de ansatte samt å få et mer sentralt anlegg som reduserer tomkjøring (inn- og utkjøring fra garasjen for å komme i posisjon til å kjøre i rute). Anlegget er bygget av NSBs eiendomsselskap sammen med en annen investor. Hedmark Trafikk leier anlegget og har en gjenkjøpsavtale. Hedmark Trafikk planlegger å gjøre det samme i andre deler av fylket når de konkurranseutsetter denne trafikken. København I København har det interkommunale administrasjonsselskapet Movia (tidl. HT/HUR) eid bussanlegg. Disse var tidligere utleid til deres egen bussdivisjon. Etter at anbud ble innført har det vært valgfritt for operatøren om de vil leie anlegg fra oppdragsgiver, eller stille meg egne løsninger. Operatørene har ofte vunnet anbud på laveste pris (men ikke best kvalitet) ved å benytte egne løsninger. Movia var dermed tvunget til å selge anlegg hvor de ikke lenger hadde leietakere. I dag opplever man at det er mangel på anlegg i København samtidig er det nærmest umulig å få etablert nye, sentrumsnære anlegg. Nye anlegg etableres dermed langt utenfor byen, med dertil mye tomkjøring. I København ser man det derfor som svært uheldig at man i sin tid ikke påla skiftende operatører å bruke de etablerte anleggene. Stockholm I Stockholm eier AB Storstockholms Lokaltrafik (SL) bussanleggene. Vinnerne av bussanbud må leie og bruke hovedanleggene til SL, dvs. strategisk viktige anlegg. Det er frivillig for anbudsvinnerne å leie mindre bussanlegg, hvilebrakker mv. Også i andre svenske län må anbudsvinnerne leie bussanlegg fra oppdragsgiver. Når det gjelder eierskap og drift av bussterminaler, nevnes her spesielt Cityterminalen i Stockholm. Ansvar for trafikkplanlegging og -ledelse, billettsalg og kundeservice ivaretas av Stockholms Terminal AB, et selskap eid av Jernhusen (50 %) og Stockholms stad (50 %). I 2010 overtok Jernhusen eierskapet og det kommersielle ansvaret for terminalen fra Stockholms Terminal AB. Jernhusen er et heleid svensk statlig selskap som har som hovedformål å utvikle, forvalte og eie jernbanestasjoner, verksteder, samt gods- og kombiterminaler langs det svenske jernbanenettet. Det kommersielle ansvaret for Cityterminalen omfatter utleie av lokalene til kommersiell bruk, samt andre servicetjenester. Helsingborg Helsingborg etablerte Skånetrafiken i 2005 et nytt bussanlegg (BussPunkten), og er et av få i Sverige som deles av flere operatører. BussPunkten AB er ett selskap som i fellesskap eies av Helsingborgs stad, Skånetrafiken samt de operatører som kjører busser i og omkring Helsingborg. Skånetrafiken står som garantist for virksomheten. Anlegget er samordnet med den lokale biogassproduksjonen, og alle gassbusser i området kjøres derfor fra dette anlegget. Ett av de viktigeste målene med etablering av anlegget var å kunne bidra til bedre luftkvalitet i Helsingborg. Anlegget benyttes også av regionbusser for parkering på dagtid. Malmö Öresundsterminalen i Malmö er et eksempel på en kommersiell eid og drevet bussterminal. Terminalen er eid og disponert av Mekka Traffic AB, som driver med vedlikehold og reparasjon av busser, samt at bussoperatører bruker terminalen. Tomten er kjøpt av Malmö kommune. I terminalen finnes restaurant, bar og toaletter samt plass for 80 busser og passasjerer. For øvrig kan nevnes at ved de fleste jernbanestasjoner i Sverige er drift av publikumsdelen av mange stasjoner ivaretatt av Svenska Reseterminaler AB (SRAB) som er et heleid datterselskap til Jernhusen. Operatører og trafikkselskap for tog og buss tilbys tilgang til infrastruktur og perifere tjenester som venterom, rengjøring og bevoktning av stasjoner langs den svenske jernbanen. Det er uttalt mål at denne organiseringen skal øke offentlig transports attraktivitet og effektivitet. 19

20 5. Overordnede mål Ruters visjon er at kollektivtrafikk skal være det klart foretrukne alternativet i stadig flere reisesammenhenger - kundene velger oss fordi vi er det beste alternativet, og tenker kollektivtrafikk først. I følge bredt omforente mål for markedsandelen skal kollektivtrafikken ta det vesentlige av motorisert trafikkvekst i årene fremover. Sterk vekst i befolkning og næringsliv gir nye muligheter, men stiller Ruter samtidig overfor store utfordringer med hensyn til så vel kapasitet på de trafikktunge strekningene som markeds- og kunderetting av tilbudet, slik at kollektivtrafikken er tjenlig også for mer enn arbeids- og skolereiser. Tilgangen til nødvendig infrastruktur er en forutsetning for at operatører skal kunne gjennomføre leveransen til avtalt kvalitet og pris. Dette gjelder innenfor alle driftsarter. For T-bane er dette regulert av infrastruktureier KTP AS, for trikk er det en kombinasjon av KTP som infrastruktureier og Oslo kommune ved Bymiljøetaten som veiholder. Hvis trikk- og T-banevognene tas med som en del av infrastrukturen, er også Oslo Vognselskap AS involvert. Organiseringen av denne delen av infrastrukturen belyses imidlertid ikke i rapporten. Det er for tiden særlig utfordrende å stille til rådighet tilstrekkelig bussanleggskapasitet i Oslo og Akershus. Dette skyldes blant annet stor etterspørsel etter arealer til andre formål. Tilgang til bussanlegg kan også være et konkurransefortrinn for en operatør hvis denne selv eier/disponerer anlegg, og vil være uheldig for bestilleren (Ruter) som skal sikre like konkurranseforhold. Kapasiteten på dagens bussterminaler, traseer og holdeplasser i Oslo sentrum er også nær fullt utnyttet. Med dette som utgangspunkt trekkes følgende målsettinger opp for valg av strategi for å løse utfordringene med eierskap, tilgjengelighet og kapasitet: Bidra til at Ruter skal kunne levere mest mulig kollektivtrafikk for det tilskuddet Ruter får til kjøp av kollektivtrafikktjenester fra sine eiere, OK og AFK. Bidra til god koordinering mellom aktørene og best mulig utnyttelse av midler til bedre fremkommelighet for buss på vei. Utvikle eksisterende, og bygge nye, buss- og båtterminaler for å øke kvalitet og redusere kundens ulempe ved bytte av transportmiddel (buss/buss, buss/tog, buss/trikk, buss/t-bane og buss/båt). Sikre like konkurransevilkår for alle buss- og båtoperatører som ønsker å legge inn tilbud. Sikre anstendige arbeidsmiljømessige forhold for alle ansatte som er involvert. Legge til rette for at kravene til kvalitet spesifisert i operatørkontraktene blir tilfredsstilt og at kvalitetskravene følges opp til beste for passasjerene. Sikre langsiktig kontroll og/eller eierskap med strategisk viktig buss- og båtinfrastruktur, herunder strategisk sentrale beliggenheter. Sikre at infrastrukturen for kollektivtrafikk driftes, vedlikeholdes og utvikles slik at verdiene ivaretas Motvirke at bussanlegg bidrar til arealpress. Bidra til at buss- og båtanlegg er hensiktsmessig plassert geografisk på tross av skiftende operatører på de forskjellige rutene. Legge til rette for at de ansvarlige for kostnadene har de rette incitamentene til å holde lavest mulig kostnader gitt krav til et angitt kvalitetsnivå. Gi Ruter gode styringsmuligheter Gi eierne OK og AFK adgang til å kontrollere forvaltningen og utviklingen av buss- og båtinfrastrukturen. 20

Mobilitet 2011. Fra lokal og regional til nasjonal takstsamordning utfordringer og muligheter

Mobilitet 2011. Fra lokal og regional til nasjonal takstsamordning utfordringer og muligheter Mobilitet 2011 Fra lokal og regional til nasjonal takstsamordning utfordringer og muligheter Utviklingsdirektør 1 Tore Kåss, Ruter AS 2 Nytt, felles, forenklet prisog sonesystem og (nesten) full e-billettering

Detaljer

Hybridbuss på el og biogass

Hybridbuss på el og biogass 27.03.2014 Hybridbuss på el og biogass Hybridbuss på el og biogass Oddmund Sylta, Direktør i Skyss Den Norske Gasskonferansen Stavanger, 27. mars 2014 Hordaland fylkeskommune Tredje største fylke i Norge

Detaljer

NSB-KONSERNET JERNBANEN EN NY ORGANISASJONSMODELL

NSB-KONSERNET JERNBANEN EN NY ORGANISASJONSMODELL JERNBANEN EN NY ORGANISASJONSMODELL Geir Isaksen Konsernsjef NSB Forutsetninger: Folketallet i Norge passerer 6 million mennesker i år 2031, det vil si en årlig vekst på omlag1,5 % i gjennomsnitt over

Detaljer

Busstjenester Oslo vest 2011. Vedlegg 4 Anleggsbeskrivelse

Busstjenester Oslo vest 2011. Vedlegg 4 Anleggsbeskrivelse Busstjenester Oslo vest 2011 Vedlegg 4 Anleggsbeskrivelse versjon 1.0 1 Innholdsfortegnelse 1. Hvilerom og toaletter ------------------------------------------------------------------------ 2 2. Forutsetninger

Detaljer

Sømløst i sør. Strategiforum 26.2.2015

Sømløst i sør. Strategiforum 26.2.2015 Sømløst i sør Strategiforum 26.2.2015 Presentasjon av Sømløst i sør 23.1.2015 foreløpig medierespons Sømløshet innebærer Kundene skal ikke møte organisatoriske eller praktiske problemer som følge av at

Detaljer

0 Oppsummering Stasjoner

0 Oppsummering Stasjoner 5 0 Oppsummering I 1996 ble trafikkdelen i forvaltningsbedriften NSB etablert som et eget særlovselskap. Infrastrukturdelen ble samtidig etablert som forvaltningsorganet Jernbaneverket. Eierskapet til

Detaljer

Innspill fra Unibuss AS

Innspill fra Unibuss AS Innspill fra AS AKT s dialogmøte om bussanlegg 27.08.15 02.09.2015 Side 1 UNIBUSS AS Kjell Knarbakk, Viseadm. direktør Daglig leder Ekspress AS Daglig leder Tur AS 24.08.2015 Best sammen kundens førstevalg

Detaljer

Sømløst i sør. Mobilitet 2015. Plandirektør Tore Kåss. 6.4.2015

Sømløst i sør. Mobilitet 2015. Plandirektør Tore Kåss. 6.4.2015 Sømløst i sør Mobilitet 2015. Plandirektør Tore Kåss. 6.4.2015 Sør Oslo syd Follo i Akershus Østfold Ca. 470 000 innbyggere Ca. 50 millioner kollektivtrafikkreiser årlig Kostnad ca. 2,5 milliarder kroner

Detaljer

Oslo vokser! Visjoner for kollektivtrafikken i Oslo og Akershus. Folkemøte DogA 26.04.2012 Hanne Bertnes Norli, Ruter As

Oslo vokser! Visjoner for kollektivtrafikken i Oslo og Akershus. Folkemøte DogA 26.04.2012 Hanne Bertnes Norli, Ruter As Oslo vokser! Visjoner for kollektivtrafikken i Oslo og Akershus Folkemøte DogA 26.04.2012 Hanne Bertnes Norli, Ruter As Ruters transporter Eies av Oslo kommune 60 % og Akershus fylkeskommune 40 % Takstsamarbeid

Detaljer

Hvordan få bussen raskere frem?

Hvordan få bussen raskere frem? Hvordan få bussen raskere frem? Kan vi øke farten på bussen uten å miste passasjerene? Innlegg på Kollektivtransportforums arbeidsseminar, 21. mai 2014 Øystein Otto Grov, fagsjef metro og trikk, Ruter

Detaljer

Bussanlegg Kristiansand

Bussanlegg Kristiansand Bussanlegg Kristiansand Dialogkonferanse, 27.august 2015 Thomas Ruud Jensen, Markeds- og utviklingssjef, AKT Om kollektivtrafikken i Kristiansandsregionen 1500 avganger pr hverdag 35-40 tusen reiser pr

Detaljer

Rom Eiendom. Egersund Stasjon utviklingsmuligheter og et fremtidsrettet knutepunkt? Morten Fløysvik, prosjektsjef 19.10.10

Rom Eiendom. Egersund Stasjon utviklingsmuligheter og et fremtidsrettet knutepunkt? Morten Fløysvik, prosjektsjef 19.10.10 Rom Eiendom Egersund Stasjon utviklingsmuligheter og et fremtidsrettet knutepunkt? Morten Fløysvik, prosjektsjef 19.10.10 Mål, visjoner og verdier Visjon: Bedre byrom der mennesker møtes Verdier: Romslig,

Detaljer

Plan for utbyggingsmønster, arealbruk og transport i Bergensområdet. - Innspill fra Skyss. Oddmund Sylta, direktør i Skyss

Plan for utbyggingsmønster, arealbruk og transport i Bergensområdet. - Innspill fra Skyss. Oddmund Sylta, direktør i Skyss Plan for utbyggingsmønster, arealbruk og transport i Bergensområdet - Innspill fra Skyss Oddmund Sylta, direktør i Skyss Om Skyss Buss 11 kontrakter 762 busser Bybane Ferge 1 kontrakt 17 bybanevogner 4

Detaljer

Fremtidens transportutfordringer Kollektivtrafikkens rolle i utviklingen av bærekraftig vekst i storbyregionen

Fremtidens transportutfordringer Kollektivtrafikkens rolle i utviklingen av bærekraftig vekst i storbyregionen Fremtidens transportutfordringer Kollektivtrafikkens rolle i utviklingen av bærekraftig vekst i storbyregionen SmartCity Bærum, frokostseminar 28 januar 2014 Hanne Bertnes Norli, utviklingsdirektør Ruter

Detaljer

Busstjenester på Akershus vest 2009. Vedlegg 4. Anleggsbeskrivelse

Busstjenester på Akershus vest 2009. Vedlegg 4. Anleggsbeskrivelse Busstjenester på Akershus vest 2009 Vedlegg 4 Anleggsbeskrivelse versjon 1.0 side 1 av 5 Innholdsfortegnelse: Innholdsfortegnelse:... 2 1. Innledning... 2 2. Avtaleforhold... 2 3. Beskrivelse av hele bussanlegget

Detaljer

Innføring av gassbusser i Bergen. Driftssjef Bjarte Årvik, Skyss. Gardermoen, 9. november 2011

Innføring av gassbusser i Bergen. Driftssjef Bjarte Årvik, Skyss. Gardermoen, 9. november 2011 Innføring av gassbusser i Bergen Driftssjef Bjarte Årvik, Skyss Gardermoen, 9. november 2011 Disposisjon Om Skyss Bergen var først ute med naturgassbusser i større skala Skyss sin prosess knyttet til anskaffelse

Detaljer

Ruters kontrakter og anskaffelsesprosesser: Hva bør gjøres annerledes for å oppnå drift av båter med fornybar energi?

Ruters kontrakter og anskaffelsesprosesser: Hva bør gjøres annerledes for å oppnå drift av båter med fornybar energi? Ruters kontrakter og anskaffelsesprosesser: Hva bør gjøres annerledes for å oppnå drift av båter med fornybar energi? Hellik Hoff, kontraktssjef Dialogkonferanse om båtsamband på fornybar energi, 12.11.2015

Detaljer

ROM Eiendoms strategi for knutepunktutvikling ved InterCitystasjonene og analyse av attraktivitet for knutepunktutvikling

ROM Eiendoms strategi for knutepunktutvikling ved InterCitystasjonene og analyse av attraktivitet for knutepunktutvikling ROM Eiendoms strategi for knutepunktutvikling ved InterCitystasjonene og analyse av attraktivitet for knutepunktutvikling Ellen Haug, 27.10.2015 på Hamar kommunes folkemøte Bedre byrom der mennesker møtes

Detaljer

Forprosjekt: 10.03.04 Kollektivtrafikkplan for Drammensregionen

Forprosjekt: 10.03.04 Kollektivtrafikkplan for Drammensregionen Forprosjekt: 10.03.04 Kollektivtrafikkplan for Drammensregionen 1. Sammendrag Drammensområdet hadde en positiv utvikling i kollektivtrafikken i Ny Giv perioden på 1990 tallet. Etter dette har utviklingen

Detaljer

Nasjonal transportplan 2014-2023 Utfordringer og strategier i Oslo og Akershus

Nasjonal transportplan 2014-2023 Utfordringer og strategier i Oslo og Akershus Nasjonal transportplan 2014-2023 Utfordringer og strategier i Oslo og Akershus PF Samferdsel 26. april 2012 Hans Silborn Statens vegvesen Vegdirektoratet Befolkningsvekst Byene vokser Flere eldre Befolkningsutvikling

Detaljer

Ruters metode. Linje- og ruteplanlegging et område med stort potensial for utvikling? Hanne Bertnes Norli, utviklingsdirektør

Ruters metode. Linje- og ruteplanlegging et område med stort potensial for utvikling? Hanne Bertnes Norli, utviklingsdirektør Ruters metode Linje- og ruteplanlegging et område med stort potensial for utvikling? Hanne Bertnes Norli, utviklingsdirektør Markedssuksess er utgangspunktet og målet Marked Markedsmål Driftsopplegg Infrastruktur

Detaljer

Kollektivtransport i byområder

Kollektivtransport i byområder Kollektivtransport i byområder Europapolitisk Forum 6. 7. november 2007 Presentasjon av Interreg IIIB prosjektet HiTrans ved Hans Magnar Lien leder for bybanekontoret på Nord Jæren HiTrans Bakgrunn Biltrafikkens

Detaljer

Ruters tilbud på fjorden. 20.9.2012 Plandirektør Tore Kåss

Ruters tilbud på fjorden. 20.9.2012 Plandirektør Tore Kåss Ruters tilbud på fjorden 20.9.2012 Plandirektør Tore Kåss Et sammensatt båttilbud Ca. 4,5 millioner reiser, hvorav 2,5 millioner på nesoddsambandet. Spiss sommertopp i trafikken med øyfergene. Tilskudd

Detaljer

BÅTRUTENE I ARENDAL HAVN - FYLKESKOMMUNENS ENGASJEMENT

BÅTRUTENE I ARENDAL HAVN - FYLKESKOMMUNENS ENGASJEMENT 1 Saksframlegg Dato: Arkivref: 15.05.2013 2011/3872-15094/2013 / 151 Saksbehandler: Kjell Arild Eidet Saksnr. Utvalg Møtedato Samferdsels- og miljøkomitéen 11.06.2013 Fylkestinget 18.06.2013 BÅTRUTENE

Detaljer

04.09.1991 Miljø OL-94 - Transport og samferdsel. «Kollektivtransport Miljøprioritering i Lillehammer»

04.09.1991 Miljø OL-94 - Transport og samferdsel. «Kollektivtransport Miljøprioritering i Lillehammer» 04.09.1991 Miljø OL-94 - Transport og samferdsel. «Kollektivtransport Miljøprioritering i Lillehammer» 1 MILJØ OL-94 - TRANSPORT OG SAMFERDSEL Hamar 4. sept. 1991 Samferdselssjef Arild Bøhn Oppland fylkeskommune

Detaljer

Ekspressbussens utfordringer Hvordan står det til? Oslo 12.februar 2015 Bjørn Østbye NOR-WAY Bussekspress

Ekspressbussens utfordringer Hvordan står det til? Oslo 12.februar 2015 Bjørn Østbye NOR-WAY Bussekspress Ekspressbussens utfordringer Hvordan står det til? Oslo 12.februar 2015 Bjørn Østbye NOR-WAY Bussekspress UTFORDRINGER «BAKTEPPE» Ekspressbussnæringen i Norge opplevde en sterk passasjervekst frem til

Detaljer

SAKSFRAMLEGG skedsmokommune

SAKSFRAMLEGG skedsmokommune I SAKSFRAMLEGG skedsmokommune Saksmappe 2013/7844 Lgpenr. 89940/2013 Saksbehandler Arne Myhrvold Høringsutkast om strategi for innfartsparkering i Akershus og Oslo Saksgang Utval ssaksnr UtvalL Møtedato

Detaljer

Det viktige er ikke hvor toget går, men hvor det stopper Strategi for knutepunktutvikling ved InterCity-stasjonene

Det viktige er ikke hvor toget går, men hvor det stopper Strategi for knutepunktutvikling ved InterCity-stasjonene Det viktige er ikke hvor toget går, men hvor det stopper Strategi for knutepunktutvikling ved InterCity-stasjonene Ellen Haug, 22.09.2015 på Osloregionens høringskonferanse Bedre byrom der mennesker møtes

Detaljer

Ifølge liste 15/57 19.02.2015. Deres ref Vår ref Dato

Ifølge liste 15/57 19.02.2015. Deres ref Vår ref Dato Ifølge liste Deres ref Vår ref Dato 15/57 19.02.2015 Redegjørelse av regelverket for avvikskjøring - NSBs innleie av utenlandske busselskaper ved togstans Samferdselsdepartementet har mottatt brev fra

Detaljer

Referat fra tilbudskonferanse for avvikstransport

Referat fra tilbudskonferanse for avvikstransport Møtereferat Dato 13.04.2016 Tid 09.00-11.30 Sted Møterom Bjørvika, tidl. Trafikanten Tilstede Representantar fra Schaus buss, Norgesbuss, Minibuss 24/7, Nettbuss, Nobina, Unibuss og Ruter Versjon 1.0 Referat

Detaljer

T-bane buss og trikk i Oslo

T-bane buss og trikk i Oslo T-bane buss og trikk i Oslo Hvilken rollefordeling i fremtiden? Kollektivtransportforums årskonferanse 2015 Hanne Bertnes Norli, utviklingsdirektør Infrastruktur virkemiddel/ rammebetingelse Fra Kolsåsbanens

Detaljer

Ruters arbeid med universell utforming:

Ruters arbeid med universell utforming: Ruters arbeid med universell utforming: Presentasjon til Frokostseminar standarder for et mer inkluderende samfunn Svend Wandaas, Juridisk rådgiver, Ruter Lysaker den 4.12.2014 Rammer for arbeidet med

Detaljer

Anleggsbeskrivelsen for Konkurranse om rutenettet i Trondheim, Klæbu, Malvik og Melhus Vedlegg 4 Anleggsbeskrivelsen Versjon 2.4

Anleggsbeskrivelsen for Konkurranse om rutenettet i Trondheim, Klæbu, Malvik og Melhus Vedlegg 4 Anleggsbeskrivelsen Versjon 2.4 Anleggsbeskrivelsen for Konkurranse om rutenettet i Trondheim, Klæbu, Malvik og Melhus Anleggsbeskrivelsen Versjon 2.4 Konkurranse om rutenettet i Trondheim, Klæbu, Malvik og Melhus 2. Avtaleforhold 1.

Detaljer

Etablering av oppstillingsplass for buss i Tønsberg-området

Etablering av oppstillingsplass for buss i Tønsberg-området Arkivsak-dok. 201504028-12 Arkivkode --- Saksbehandler Trine Flagstad Saksgang Møtedato Sak nr Hovedutvalg for samferdsel, areal og miljø (fra 19.05.2015 26.10.2011) Fylkesutvalget 21.05.2015 Fylkestinget

Detaljer

Når bidrar innfartsparkering til reduserte utslipp av klimagasser?

Når bidrar innfartsparkering til reduserte utslipp av klimagasser? Når bidrar innfartsparkering til reduserte utslipp av klimagasser? Hvordan påvirkes trafikkarbeidet når vi tilrettelegger for parkering ved stasjoner, holdeplasser og fergekaier? Kollektivtransportforums

Detaljer

Nye tilskuddsformer i lokal kollektivtransport Oppsummering av erfaringer fra Norge og utlandet

Nye tilskuddsformer i lokal kollektivtransport Oppsummering av erfaringer fra Norge og utlandet TØI notat 1156/1999 Forfattere: Trine Hagen m fl Oslo 1999, 96 sider Sammendrag: Nye tilskuddsformer i lokal kollektivtransport Oppsummering av erfaringer fra Norge og utlandet Kollektivtransport er en

Detaljer

Høringsuttalelse «Strategi for innfartsparkering i Akershus og Oslo» - kommentarer fra Ruter AS

Høringsuttalelse «Strategi for innfartsparkering i Akershus og Oslo» - kommentarer fra Ruter AS Akershus fylkeskommune Schweigaardsgate 4 0185 OSLO Saksbehandler Kjersti Midttun Telefon post@ruter.no Deres ref 201004587-13 Vår ref 2009/1996-1660/2014 Dato 11.03.2014 Høringsuttalelse «Strategi for

Detaljer

Biogass i Østfold PROSJEKTBESKRIVELSE

Biogass i Østfold PROSJEKTBESKRIVELSE Biogass i Østfold PROSJEKTBESKRIVELSE Beskrivelse av prosjektet Østfold fylkeskommune satser på biogass når nye avtaler om busstrafikk startet i Nedre Glomma 1. juli 2013. Avtalen er en viktig satsing

Detaljer

Program for kollektivterminalar

Program for kollektivterminalar Program for kollektivterminalar Regional transportplan - strategi for infrastruktur for kollektivtrafikken Det er formulert følgjande strategiar for utvikling av infrastruktur for kollektivtrafikken Regional

Detaljer

Organisering av persontransport på jernbane i Europa: En kunnskapsoversikt

Organisering av persontransport på jernbane i Europa: En kunnskapsoversikt Sammendrag: Organisering av persontransport på jernbane i Europa: En kunnskapsoversikt TØI rapport 1273/2013 Forfatter: Julie Runde Krogstad Oslo 2013 57 sider Rapporten gir en oversikt over studier og

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Arkivsaksnummer.: Arkivnummer: Saksbehandler: 08/2087 Q37 Tone Hiorth

SAKSFRAMLEGG. Arkivsaksnummer.: Arkivnummer: Saksbehandler: 08/2087 Q37 Tone Hiorth SAKSFRAMLEGG Arkivsaksnummer.: Arkivnummer: Saksbehandler: 08/2087 Q37 Tone Hiorth NY BUSSHOLDEPLASS I VIKERSUND RÅDMANNENS FORSLAG: Bussholdeplassen i Vikersund anlegges langs Vikersundgata, slik skisse

Detaljer

Erfaring med drift av gassbusser. Bjarte Årvik Driftssjef

Erfaring med drift av gassbusser. Bjarte Årvik Driftssjef Erfaring med drift av gassbusser. Bjarte Årvik Driftssjef Skyss sine kontrakter Skyss sine kontrakter: 11 anbudskontrakter med ca 800 busser 1 avtale med 6 trolleybusser 1 Bybanekontrakt 20Bybanevogner

Detaljer

Alternativ 1: Lokal løsning. Automatbane på bro i dagen på hele strekningen mellom Fornebu og Lysaker.

Alternativ 1: Lokal løsning. Automatbane på bro i dagen på hele strekningen mellom Fornebu og Lysaker. 2. Sammendrag Denne utredningen er en videreføring av arbeidet med Bane til Fornebu. Hovedmålet har vært å finne frem til en regional løsning som er innenfor rammene av fylkestingets vedtak av 19.06.2002,

Detaljer

TID. 6.12.2012 5.6.2014 Plandirektør Tore Kåss

TID. 6.12.2012 5.6.2014 Plandirektør Tore Kåss TID 6.12.2012 5.6.2014 Plandirektør Tore Kåss Uten fortelling ingen kollektivtrafikk For å fortelle om kundene om tilbudet trenger vi et enkelt fattbart fortellerverktøy. Enkel tilgjengelighet ved ruteopplegg,

Detaljer

SAMORDNET AREAL- OG TRANSPORTSTRATEGI FOR OSLOREGIONEN, KOMMUNENS UTTALELSE

SAMORDNET AREAL- OG TRANSPORTSTRATEGI FOR OSLOREGIONEN, KOMMUNENS UTTALELSE ULLENSAKER Kommune SAKSUTSKRIFT Utv.saksnr Utvalg Møtedato 212/15 Hovedutvalg for overordnet planlegging 10.11.2015 81/15 Kommunestyret 17.11.2015 SAMORDNET AREAL- OG TRANSPORTSTRATEGI FOR OSLOREGIONEN,

Detaljer

Hvilke prioriteringer gjøres ved bestillinger av materiell. Kollektivtrafikkens utfordringer NHO TRANSPORT 15.06.2012

Hvilke prioriteringer gjøres ved bestillinger av materiell. Kollektivtrafikkens utfordringer NHO TRANSPORT 15.06.2012 Hvilke prioriteringer gjøres ved bestillinger av materiell Kollektivtrafikkens utfordringer NHO TRANSPORT 15.06.2012 Mitt kollektivfaglige utgangspunkt: NSB stålhjul 1975 1988 NSB Gummihjul 1988 1991 (disponent

Detaljer

VEDLEGG. B^-ådsak. /05 Do k.nr. O 8 DES. 2005. Dato: 18. november 2005 HORDALAND FYLKESKOMMUNE. Dato:?-/«? - Ant side: Arkivnr. Eksp.

VEDLEGG. B^-ådsak. /05 Do k.nr. O 8 DES. 2005. Dato: 18. november 2005 HORDALAND FYLKESKOMMUNE. Dato:?-/«? - Ant side: Arkivnr. Eksp. 07/12 ;05 ONS 11:20 FAX 47 55566680 B.li BYUTVIKLING HOBY Til: Fax. nr.: 47 5556S680 Dato:?-/«? - Ant side: VEDLEGG Dato: 18. november 2005 HORDALAND FYLKESKOMMUNE Byrådet B^-ådsak Arkivnr. Eksp. U. off.

Detaljer

Etterslep og årlig kapitalbehov Trikk- og T-banenettet i Oslo og Akershus

Etterslep og årlig kapitalbehov Trikk- og T-banenettet i Oslo og Akershus Etterslep og årlig kapitalbehov Trikk- og T-banenettet i Oslo og Akershus 17. november 2011 Eierstruktur kollektivtrafikken i Oslo og Akershus Akershus Fylkeskommune 40 % av Ruter Oslo kommune* 100% av

Detaljer

K2012 Ruters strategiplan 2012-2060

K2012 Ruters strategiplan 2012-2060 K2012 Ruters strategiplan 2012-2060 Hanne Bertnes Norli, Strategidirektør 17.11.2011 Bestillingen 1. Hvordan skal Oslo og Akershusregionen utvide T-bane og trikkenettet? 2. På hvilken måte skal de prioriterte

Detaljer

Universell utforming hele veien

Universell utforming hele veien Universell utforming hele veien Universell utforming av kollektivtransport i tettsteder Tomas Nesheim Driftsleder båt Fagleder universell utforming Rogaland litt fakta 26 kommuner < 420 000 innbyggere

Detaljer

Klimarettet by. by og kollektivtrafikkutvikling K2010. Adm. direktør direkt r Bernt Reitan Jenssen, Ruter As

Klimarettet by. by og kollektivtrafikkutvikling K2010. Adm. direktør direkt r Bernt Reitan Jenssen, Ruter As Klimarettet by by og kollektivtrafikkutvikling K2010 Adm. direktør direkt r Bernt Reitan Jenssen, Ruter As Ruter Oslo, 6.10.2009 Om Ruter Ruter er hovedstadsregionens kollektivtrafikkselskap, og de to

Detaljer

Farlig avsporing Manifest Tidsskrift. 22. mai 2015 GRETHE THORSEN

Farlig avsporing Manifest Tidsskrift. 22. mai 2015 GRETHE THORSEN FARLIG AVSPORING Infrastrukturen er sprengt og togene gamle. Kan Krf og Venstre svare på hvordan 22. mai 2015 GRETHE THORSEN (f. 1973) Grethe Thorsen er lokomotivfører og forbundstyremedlem i Norsk Lokomotivmannsforbund.

Detaljer

Behov for bedre framkommelighet for kollektivtrafikken i bygater!

Behov for bedre framkommelighet for kollektivtrafikken i bygater! Behov for bedre framkommelighet for kollektivtrafikken i bygater! NVTF-Østlandet 19. november Kjersti Midttun, Ruter millioner flere påstigninger sammenlignet med 2012 Fra 2012 til 2013 har veksten i trafikken

Detaljer

Møtedato 15.6.2010 HANDLINGSPROGRAM FOR KOLLEKTIVTRANSPORT 2010-2013.

Møtedato 15.6.2010 HANDLINGSPROGRAM FOR KOLLEKTIVTRANSPORT 2010-2013. Sentraladministrasjonen Samferdselsavdelinga Arkivsak: 09/01280 Arkivkode: _ Saksbeh: David Karlsen Ugradert Saksgang Fylkestinget Møtedato 15.6.2010 Saksnr. 10/22 HANDLINGSPROGRAM FOR KOLLEKTIVTRANSPORT

Detaljer

Hva skal til for at kollektivtransporten, sammen med sykkel og gange, skal ta veksten i den regionale persontrafikken?

Hva skal til for at kollektivtransporten, sammen med sykkel og gange, skal ta veksten i den regionale persontrafikken? Hva skal til for at kollektivtransporten, sammen med sykkel og gange, skal ta veksten i den regionale persontrafikken? Frode Hvattum Strategisjef, Ruter M2016: Hva er det? Ruters eieres aksjonæravtale

Detaljer

Fylkesrådet Møteinnkalling. Dato: 25.11.2013 Tid: 08.30 Sted: Femunden, Fylkeshuset, Hamar

Fylkesrådet Møteinnkalling. Dato: 25.11.2013 Tid: 08.30 Sted: Femunden, Fylkeshuset, Hamar Fylkesrådet Møteinnkalling Dato: 25.11.2013 Tid: 08.30 Sted: Femunden, Fylkeshuset, Hamar Saksliste Sak (Arkiv)saksnr. Tittel Vedtak 254/13 13/12328 Søknad fra H.M Kristiansens Automobilbyrå AS (HMK) konsesjon

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Høringsuttalelse - Strategi for Innfartsparkering Oslo og Akershus

SAKSFRAMLEGG. Høringsuttalelse - Strategi for Innfartsparkering Oslo og Akershus Arkivsak: 2012/2994-3 Arkiv: Q50 Saksbehandler: Thor Albertsen SAKSFRAMLEGG Utv.saksnr Utvalg Møtedato Formannskapet 04.03.2014 Høringsuttalelse - Strategi for Innfartsparkering Oslo og Akershus Rådmannens

Detaljer

INNKJØPSFORUM. Nyhetsbrev nr. 35. 29. september 2014

INNKJØPSFORUM. Nyhetsbrev nr. 35. 29. september 2014 INNKJØPSFORUM Nyhetsbrev nr. 35 29. september 2014 hetsbrev nr. 3 Det faglige hjørnet: Oslo kommune har skjerpet kravet om bruk av lærlinger i kommunens anskaffelseskontrakter. Omfanget av behovet og kontraktens

Detaljer

Vedlegg 1: Tiltaksliste

Vedlegg 1: Tiltaksliste Vedlegg 1: Tiltaksliste 1.1. Forslag til kontraktstrategi for 2. generasjons anbud kollektivtransport i Troms Hva Nye anbudskontrakter inngås som bruttokontrakter. Kommende anbudsr om drift av kollektivtrafikk

Detaljer

Memo. Oppsummering - organisering av Hardangerbadet. Kvam Herad. Rådmann Arild Steine

Memo. Oppsummering - organisering av Hardangerbadet. Kvam Herad. Rådmann Arild Steine Memo Til: Kvam Herad Att: Rådmann Arild Steine Fra: Advokat Trine Lise Fromreide, advokat Morten Fotland og advokat Vidar Kleppe Saksansvarlig advokat: Advokat Vidar Kleppe Dato: 10. mars 2015 Oppsummering

Detaljer

NSB møter fremtidens transportbehov. NSB-konsernets innspill til Nasjonal transportplan

NSB møter fremtidens transportbehov. NSB-konsernets innspill til Nasjonal transportplan NSB møter fremtidens transportbehov NSB-konsernets innspill til Nasjonal transportplan NSB-konsernet 2012 NSBkonsernet NSB AS Nettbuss AS CargoNet AS Rom Eiendom AS Mantena AS* Støttefunksjoner Persontogvirksomhet

Detaljer

Moderne, revitalisert og prisgunstig på Lysaker/ Strand

Moderne, revitalisert og prisgunstig på Lysaker/ Strand Holtet 45 HOLTET 45: Moderne, revitalisert og prisgunstig på Lysaker/ Strand Resepsjon - Kantine - Trimrom Møterom Sykkelparkering ca 260 parkeringsplasser/ garasjeplasser Opp til 3000 kvm på en flate

Detaljer

OBOS boligkonferanse 26. august 2014 Adm. direktør Bernt Reitan Jenssen, Ruter As. Kollektiv byutvikling Går byutviklingen på skinner?

OBOS boligkonferanse 26. august 2014 Adm. direktør Bernt Reitan Jenssen, Ruter As. Kollektiv byutvikling Går byutviklingen på skinner? OBOS boligkonferanse 26. august 2014 Adm. direktør Bernt Reitan Jenssen, Ruter As Kollektiv byutvikling Går byutviklingen på skinner? Forside Etter 43 år og 7 forsøk.... ble Ruter dannet i 2007 ved sammenslåing

Detaljer

Båtsfjord Barents Base AS

Båtsfjord Barents Base AS Båtsfjord Barents Base AS En ledende leverandør av kai, service og tjenester for aktører i Barentshavet. Våre produkter er utleie av kai og lagringsareal for ethvert behov for aktører som har interesser

Detaljer

Saksframlegg. Trondheim kommune. Felles administrasjonsselskap for kollektivtrafikken Arkivsaksnr.: 08/41438 Saksbehandler: Tore Langmyhr

Saksframlegg. Trondheim kommune. Felles administrasjonsselskap for kollektivtrafikken Arkivsaksnr.: 08/41438 Saksbehandler: Tore Langmyhr Felles administrasjonsselskap for kollektivtrafikken Arkivsaksnr.: 08/41438 Saksbehandler: Tore Langmyhr Saksframlegg Forslag til vedtak: 1. Det etableres et interimsstyre med 6 medlemmer for å styre prosessen

Detaljer

Handlingsplan for kollektivtransport. Plandirektør Tore Kåss, 4.12.2014

Handlingsplan for kollektivtransport. Plandirektør Tore Kåss, 4.12.2014 Handlingsplan for kollektivtransport Plandirektør Tore Kåss, 4.12.2014 2 Kapittel 2: Organisering av kollektivtransporten 2.1 Vurdere å overføre ansvar for kollektivtransport frå fylkeskommunane til kommunane

Detaljer

Kollektivtransporten i

Kollektivtransporten i Kollektivtransporten i Grenland Hvor står vi? Hva vil vi? Muligheter Utfordringer Status hvor står vi? Reisevaner: Godt over 50 % av turene våre er som bilfører Kollektivtransport benyttes for ca 1 av

Detaljer

Vedlegg 4. Versjon 1.1 25.09.2015. Anleggsbeskrivelse. Busstjenester Nittedal 2015

Vedlegg 4. Versjon 1.1 25.09.2015. Anleggsbeskrivelse. Busstjenester Nittedal 2015 Vedlegg 4 Versjon 1.1 25.09.2015 Anleggsbeskrivelse Busstjenester Nittedal 2015 INNHOLD INNHOLD... 1 1 INNLEDNING... 2 2 MULIGE TILPASNINGER AV KJUL BUSSANLEGG... 2 3 HVILEROM OG TOALETTER... 3 4 FORUTSETNINGER...

Detaljer

Kommentarer på dialogmøte i Skyss 23. Januar 2015

Kommentarer på dialogmøte i Skyss 23. Januar 2015 Kommentarer på dialogmøte i Skyss 23. Januar 2015 35% Markedssituasjonen - basert på rutekm i kontrakter med fylkeskommunene 30% 30% 28% 25% 20% 16% 15% 12% 14% 13% 13% 12% 12% 14% 10% 8% 8% 10% 5% 4%

Detaljer

MULIGHETSSTUDIE FOR HAMAR SKYSSTASJON SAMMENDRAG

MULIGHETSSTUDIE FOR HAMAR SKYSSTASJON SAMMENDRAG MULIGHETSSTUDIE FOR HAMAR SKYSSTASJON SAMMENDRAG Behov for kortsiktige tiltak Hedmark fylkeskommune, Hedmark Trafikk, Rom Eiendom, Jernbaneverket, NSB, Statens vegvesen og Hamar kommune har samarbeidet

Detaljer

Organisering av kollektivknutepunkter. Av Terje Tretvik, SINTEF

Organisering av kollektivknutepunkter. Av Terje Tretvik, SINTEF Organisering av kollektivknutepunkter Av Terje Tretvik, SINTEF Ask: Terminalen som ga premissene for utforming av et lite tettsted Planlegging: Statens Vegvesen Akershus (SVA) laget plan for ny kryssutforming.

Detaljer

Et mer konkurrasnedyktig togtilbud, hva skal til? konsernsjef Einar Enger Jernbaneseminar Venstre, 30. september 2008

Et mer konkurrasnedyktig togtilbud, hva skal til? konsernsjef Einar Enger Jernbaneseminar Venstre, 30. september 2008 Et mer konkurrasnedyktig togtilbud, hva skal til? konsernsjef Einar Enger Jernbaneseminar Venstre, 30. september 2008 Et mer konkurransedyktig togtilbud, hva skal til? Jobb nr. 1 togene kommer og går når

Detaljer

Vi vil i dette notatet gi en oppsummering av de rettslige spørsmålene som har betydning for valget av organiseringsform i NDLA.

Vi vil i dette notatet gi en oppsummering av de rettslige spørsmålene som har betydning for valget av organiseringsform i NDLA. NOTAT Advokatfirma DLA Piper Norway DA Torgallmenningen 3 B P.O.Box 1150 Sentrum N-5811 Bergen Tel: +47 5530 1000 Fax: +47 5530 1001 Web: www.dlapiper.com NO 982 216 060 MVA Til: NDLA v/ Øivind Høines

Detaljer

Trikk til Tonsenhagen - et forprosjekt. Presentasjon for Bjerke bydel 15.02.2011 Ola Skar- Prosjektleder Ruter

Trikk til Tonsenhagen - et forprosjekt. Presentasjon for Bjerke bydel 15.02.2011 Ola Skar- Prosjektleder Ruter Trikk til Tonsenhagen - et forprosjekt Presentasjon for Bjerke bydel 15.02.2011 Ola Skar- Prosjektleder Ruter Agenda Hvorfor trikk til Tonsenhagen? Bakgrunn Hva er et planprogram? Markedsgrunnlag, ( Truls

Detaljer

Saksframlegg. Kartlegging standard og langsiktige utbedringsbehov for trikken i Trondheim Arkivsaksnr.: 08/17384

Saksframlegg. Kartlegging standard og langsiktige utbedringsbehov for trikken i Trondheim Arkivsaksnr.: 08/17384 Saksframlegg Kartlegging standard og langsiktige utbedringsbehov for trikken i Trondheim Arkivsaksnr.: 08/17384 Forslag til innstilling: Formannskapet tar saksframlegget til orientering. Saksfremlegg -

Detaljer

Transportenes kapasitet. Elisabeth Nordli, Siri Rolland, Anne Marstein

Transportenes kapasitet. Elisabeth Nordli, Siri Rolland, Anne Marstein Transportenes kapasitet Elisabeth Nordli, Siri Rolland, Anne Marstein MÅL MED ARBEIDET Prosjektets hensikt er å fremskaffe et grunnlag for å identifisere kapasitet og kapasitetsbegrensningen i dagens og

Detaljer

Akershus fylkeskommune Kommuner og regionråd i Akershus. Bernt Reitan Jenssen, Ruter As 7. november 2014

Akershus fylkeskommune Kommuner og regionråd i Akershus. Bernt Reitan Jenssen, Ruter As 7. november 2014 Akershus fylkeskommune Kommuner og regionråd i Akershus Bernt Reitan Jenssen, Ruter As 7. november 2014 315 Ruters på T-bane, buss, trikk, tog og båt i hele trafikkområde i 2013 2 av side 114 Det skal

Detaljer

Avklaring og finansiering av fylkeskryssende busstilbud mellom Indre Østfold og Oslo/Akershus

Avklaring og finansiering av fylkeskryssende busstilbud mellom Indre Østfold og Oslo/Akershus Saksnr.: 2010/1607 Løpenr.: 33355/2014 Klassering: 223 Saksbehandler: Kjetil Gaulen Møtebok Saksframlegg Behandlet av Møtedato Utvalgssaksnr. Eldrerådet 28.05.2014 Flerkulturelt råd 28.05.2014 Fylkesrådet

Detaljer

Proritering av buss og trikk i Oslo hva må til? Tore Bogen, Punktlighetssjef, Ruter As, 24.9.2012

Proritering av buss og trikk i Oslo hva må til? Tore Bogen, Punktlighetssjef, Ruter As, 24.9.2012 Proritering av buss og trikk i Oslo hva må til? Tore Bogen, Punktlighetssjef, Ruter As, 24.9.2012 Mål fremkommelighet Mål i Oslo og Akershus siden 2001: Øke reisehastigheten for buss og trikk med 20 %.

Detaljer

Byene i lavutslippssamfunnet

Byene i lavutslippssamfunnet Byene i lavutslippssamfunnet Kort om presentasjonen Sammenhengen mellom bystruktur og klimautslipp Sammenhengen mellom klimamål og transportplaner Økonomiske rammebetingelser og muligheter for å satse

Detaljer

Gjennomgående billettering i kollektivtransporten - Første fase: Likelydende kundekategorier

Gjennomgående billettering i kollektivtransporten - Første fase: Likelydende kundekategorier Saknr. 15/4818-3 Saksbehandler: Øystein Sjølie Gjennomgående billettering i kollektivtransporten - Første fase: Likelydende kundekategorier Innstilling til vedtak: Fylkesrådet legger saken fram for fylkestinget

Detaljer

Samarbeid om tilbud og priser ved lokale togreiser i Østfold

Samarbeid om tilbud og priser ved lokale togreiser i Østfold Saksnr.: 2013/3283 Løpenr.: 50959/2014 Klassering: N11 Saksbehandler: Kjetil Gaulen Møtebok Saksframlegg Behandlet av Møtedato Utvalgssaksnr. Flerkulturelt råd 27.08.2014 Eldrerådet 29.08.2014 Fylkesrådet

Detaljer

Kollektivbetjening av nytt sykehus på Kalnes fra 2015

Kollektivbetjening av nytt sykehus på Kalnes fra 2015 Saksnr.: 2013/2695 Løpenr.: 19006/2013 Klassering: N02 Saksbehandler: Kjetil Gaulen Møtebok Saksframlegg Behandlet av Møtedato Utvalgssaksnr. Samferdsel, miljø og klimakomiteen 24.04.2013 Fylkesutvalget

Detaljer

Myter og fakta om hvordan lykkes med kollektivtrafikk. Tanja Loftsgarden NHO Kollektivtransportseminar, Stavanger 13.

Myter og fakta om hvordan lykkes med kollektivtrafikk. Tanja Loftsgarden NHO Kollektivtransportseminar, Stavanger 13. Myter og fakta om hvordan lykkes med kollektivtrafikk Tanja Loftsgarden NHO Kollektivtransportseminar, Stavanger 13. november 2012 Agenda Dagens reisevaner og markedsandeler for kollektivtransporten Hvordan

Detaljer

Fylkeskommunes engasjement i utvikling av kollektivknutepunkt Kollektivforum,

Fylkeskommunes engasjement i utvikling av kollektivknutepunkt Kollektivforum, Fylkeskommunes engasjement i utvikling av kollektivknutepunkt Kollektivforum, 24.11.14 Magne Flø Rådgiver Strategisk samferdsel Oppland fylkeskommune Nasjonal transportplan; Meld. St 26 (2012-2013) 9.5.5

Detaljer

Bymiljøetaten Oslo kommune NTP 2014-2023 FB ATP SNADNES 16.APRIL 2013 HELGE JENSEN, STRATEGI OG PLAN

Bymiljøetaten Oslo kommune NTP 2014-2023 FB ATP SNADNES 16.APRIL 2013 HELGE JENSEN, STRATEGI OG PLAN Bymiljøetaten Oslo kommune NTP 2014-2023 FB ATP SNADNES 16.APRIL 2013 HELGE JENSEN, STRATEGI OG PLAN Noen data fra Oslo Kollektivtransporten i millioner reisende 2010 2013 2020 2025 Trikk 45 51 66 77 Totalt

Detaljer

Vi startet vår virksomhet i 1925 med Selburuta i Trøndelag, men kan spore våre aner tilbake til den første bussruta i Norge på Møre i 1908

Vi startet vår virksomhet i 1925 med Selburuta i Trøndelag, men kan spore våre aner tilbake til den første bussruta i Norge på Møre i 1908 Nettbuss 2016 Vi startet vår virksomhet i 1925 med Selburuta i Trøndelag, men kan spore våre aner tilbake til den første bussruta i Norge på Møre i 1908 Nettbuss feiret sitt 90-års jubileum 9. november

Detaljer

21.01.2015 Drift av kollektivtrafikken

21.01.2015 Drift av kollektivtrafikken 21.01.2015 Drift av kollektivtrafikken Drift av kollektivtrafikken Målfrid Vik Sønstabø Konst. direktør Skyss/leiar Trafikktilbod Kva er Skyss? Oppretta i 2007 som ytre eining i Hordaland fylkeskommune

Detaljer

Høystandard kollektivtransport i Trondheim

Høystandard kollektivtransport i Trondheim Høystandard kollektivtransport i Trondheim Innlegg på Tekna s konferanse om høystandard kollektivtransport i norske byområder Bergen, 10.02.-11.02 2009 Fylkesordfører Tore O. Sandvik Sør-Trøndelag fylkeskommune

Detaljer

Sømløst i Sør - samarbeid om gjennomgående trafikktilbud, informasjon og billettering

Sømløst i Sør - samarbeid om gjennomgående trafikktilbud, informasjon og billettering Saksnr.: 2013/3283 Løpenr.: 31895/2015 Klassering: N11 Saksbehandler: Kjetil Gaulen Møtebok Saksframlegg Behandlet av Møtedato Utvalgssaksnr. Flerkulturelt råd 15.04.2015 Fylkesrådet for funksjonshemmede

Detaljer

M2016 fra dagens kollektivtrafikk til morgendagens mobilitetsløsning. Bernt Reitan Jenssen, Administrerende direktør Ruter AS

M2016 fra dagens kollektivtrafikk til morgendagens mobilitetsløsning. Bernt Reitan Jenssen, Administrerende direktør Ruter AS 1 M2016 fra dagens kollektivtrafikk til morgendagens mobilitetsløsning Bernt Reitan Jenssen, Administrerende direktør Ruter AS 2 Alle ønsker at denne utviklingen fortsetter Uten nye tiltak får vi 240 millioner

Detaljer

Vi bidrar til økt mobilitet i samfunnet

Vi bidrar til økt mobilitet i samfunnet Nobina Group Nobina sin rolle Vi bidrar til økt mobilitet i samfunnet Nobina s forretningsidé Vi forenkler kundens hverdagsreiser Source: Nobina Alle ønsker å reise med oss Nobina s Visjon Presentation,

Detaljer

Regional planstrategi for areal og transport i Oslo og Akershus Innspill fra Jernbaneverket

Regional planstrategi for areal og transport i Oslo og Akershus Innspill fra Jernbaneverket Regional planstrategi for areal og transport i Oslo og Akershus Innspill fra Jernbaneverket senioringeniør Peder Vold Jernbaneverket Region Øst 1 Jernbanenettet i Oslo og Akershus Drammenbanen Askerbanen,

Detaljer

FINANSIERING AV KOLLEKTIVTRANSPORTEN Trondheim 27. januar 2015. Bård Norheim

FINANSIERING AV KOLLEKTIVTRANSPORTEN Trondheim 27. januar 2015. Bård Norheim FINANSIERING AV KOLLEKTIVTRANSPORTEN Trondheim 27. januar 2015 Bård Norheim FINANSIERINGSKILDER Finansiering av kollektivtransporten Bypakker Ordinære tilskudd Belønningsordningen Bymiljøavtaler 7 % 11

Detaljer

Velfungerende infrastruktur med lavere klimabelastning. Terje Moe Gustavsen, leder av styringsgruppen for NTP 8. november 2011, TEKNAs tenketank

Velfungerende infrastruktur med lavere klimabelastning. Terje Moe Gustavsen, leder av styringsgruppen for NTP 8. november 2011, TEKNAs tenketank Velfungerende infrastruktur med lavere klimabelastning Terje Moe Gustavsen, leder av styringsgruppen for NTP 8. november 2011, TEKNAs tenketank Nasjonal transportplan Presenterer regjeringens transportpolitikk

Detaljer

SANDNES KULTURHUS KF Styret i Sandnes kulturhus KF Arkivsak: Arkivkode: Saksbehandler: Anders Netland

SANDNES KULTURHUS KF Styret i Sandnes kulturhus KF Arkivsak: Arkivkode: Saksbehandler: Anders Netland SANDNES KULTURHUS KF Styret i Sandnes kulturhus KF Arkivsak: Arkivkode: Saksbehandler: Anders Netland Behandles av: Møtedato Utvalgsaksnr.06/12 Styret i Sandnes kulturhus KF 16.02.2012 Bystyret ETABLERING

Detaljer

Prøve og feile: Systematiske undersøkelser som en kvalitetsutviklingsprosess

Prøve og feile: Systematiske undersøkelser som en kvalitetsutviklingsprosess Prøve og feile: Systematiske undersøkelser som en kvalitetsutviklingsprosess Norge: Omfattende undersøkelser innen kollektivtransporten Av forsker (sosiolog) Trine Hagen Transportøkonomisk institutt Avdeling

Detaljer

HØRING FORSLAG TIL NY TAKSTMODELL FOR KOLLEKTIVTRANSPORTEN

HØRING FORSLAG TIL NY TAKSTMODELL FOR KOLLEKTIVTRANSPORTEN Saksframlegg HØRING FORSLAG TIL NY TAKSTMODELL FOR KOLLEKTIVTRANSPORTEN Arkivsaksnr.: 10/32778 Saksbehandler: Tore Langmyhr ::: Sett inn innstillingen under denne linja Forslag til vedtak: 1) Trondheim

Detaljer

Hedmark Trafikk FKF. Kontrollutvalget 10. Mai 2016

Hedmark Trafikk FKF. Kontrollutvalget 10. Mai 2016 Hedmark Trafikk FKF Kontrollutvalget 10. Mai 2016 2015 2025 Trønderbilene Nøkkeltall 2015 Ca. 6,6 mill. reiser Ca. 2,1 mill. ord.reiser Ca. 4,5 mill. skolereiser Ca. 700 sjåfører Ca. 300 busser i daglig

Detaljer