Portrett, illustrasjon og dokumentasjon

Transkript

1 I Stavanger Museums Årbok, Årg. 103( 19931, s Egil Henriksen Portrett, illustrasjon og dokumentasjon Fotografiet i itavanger fm 1885 til 1920

2 Idenne artikkelen skal vi ta for oss fotografiens utvikling i Stavanger fra den akonomiske krise i 1880-arene til de vanskelige 1920-arene. Den er skrevet som fortsettelse av Tra kuriositet til etablert handverk" i Stavanger Museums Arbok Her ble fotografiens eldste historie pa lokalt plan beskrevet fram til 1880-arene. De store fallitter i 1880-arene markerte en sterk tilbakegang, ikke bare for naeringslivet, men ogsa for det stavangerske bysamfunn. Dette skjedde samtidig med at fotografene ikke bare hadde markert seg som seri0se yrkesutovere, men ogsa hadde sett det nadvendige i a ga til sterre investeringer i form av atelierer med tidsmessig innredning og utrustning i en tid hvor det krevdes mange ansatte for a opprettholde fagets anseelse og den individuelle konkurransedyktighet. Den epoke vi her skal ta for oss, er det naturlig a avslutte ved farste verdenskrig. I denne fremstillingen er hovedvekten lagt pa de fotografiske firmaer og deres virksomhet. Derfor har striden om sendagsfotografering og fotografenes organisering fatt betydelig plass. Sporsmalet om det skulle vaere tillatt a fotografere om sendagen var en sak av prinsipiell betydning, bade juridisk og naeringsmessig. Det ferdige produkt, fotografiet, vil iarst og fremst bli omtalt i forbindelse med det betydelige antall illustrasjoner. Til slutt fdger oversikt over de fotografiske atelierer og brukerne, fotografenes inntekter, samt en katalog over de aktive fotografer som virket i eget navn i denne perioden. Ogsa for denne artikkel har Susanne Bonges bok om "Eldre norske fotografer" vaert til nytte.21 den biografiske katalog som folger, gar det likevel fram at mange fotografer er fayet til, samt at flereopplysninger er korrigert og supplert. Den viktigste kilde har likevel vaert byens aviser. Med sin sterkt publikumsrettede virksomhet var det naturlig for fotografene a bruke pressen til avertissementer om nyetablering, flytting, nye produkter og metoder samt tilbud. Pressen ble ogsa brukt til polemikk og erklasringer om avtaler mellom fotografene. Avisredaksjonene fattet etter hvert ogsa interesse for den fotografiske virksomhet, slik at nye atelierer og oppfinnelser fikk omtale. Fotografer har dessuten fatt aremalsomtaler og nekrologer. I senere tid har ogsa eldre fotografer blitt gjenstand for tilbakeskuende intervjuer. Ligningsmanntall og ligningsarkiv har vaert av betydelig nytte, og har blitt sammenholdt med adressekalendre for Stavanger. Nar det gjelder organiseringen av fotografene har forhandlingsprotokollen til Stavanger fotografiske forening vaert den viktigste kilde.3 Stavanger Museum arbok 1993

3 I denne artikkelen skal vi ta for oss fotografiens utvikling i Stavanger fra den økonomiske krise i 1880-årene til de vanskelige 1920-årene. Den er skrevet som fortsettelse av "Fra kuriositet til etablert håndverk"i Stavanger Museums Årbok 1992.' Her ble fotografiens eldste historie på lokalt plan beskrevet fram til 1880-årene. De store fallitter i 1880-årene markerte en sterk tilbakegang, ikke bare for næringslivet, men også for det stavangerske bysamfunn. Dette skjedde samtidig med at fotografene ikke bare hadde markert seg som seriøse yrkesutøvere, men også hadde sett det nødvendige i ågå til større investeringer i form av atelierer med tidsmessig innredning og utrustning i en tid hvor det krevdes mange ansatte for å opprettholde fagets anseelse og den individuelle konkurransedyktighet. Den epoke vi her skal ta for oss, er det naturlig (i avslutte ved første verdenskrig. I denne fremstillingen er hovedvekten lagt på de fotografiske firmaer og deres virksomhet. Derfor har striden om søndagsfotografering og fotografenes organisering fått betydelig plass. Sprsmålet om det skulle være tillatt å fotografere om søndagen var en sak av prinsipiell betydning, både juridiskog næringsmessig. Det ferdige produkt, fotografiet, vil først og fremst bli omtalt i forbindelse med det betydeligeantall illustrasjoner. Til slutt følger oversikt over de fotografiske atelierer og brukerne, fotografenes inntekter, samt en katalog over de aktive fotografer som virket i eget navn i denne perioden. Også for denne artikkel har Susanne Bonges bok om "Eldre norske fotografer" vært til nytte.2 Iden biografiske katalogsom følger,gårdet likevel fram at mange fotograferer føyet til, samt at flere opplysninger er korrigert og supplert. Den viktigste kilde har likevel vaert byens aviser. Med sin sterkt publikumsrettede virksomhet var det naturlig for fotografene å bruke pressen til avertissementer om nyetablering, flytting, nye produkter og metoder samt tilbud. Pressen ble ogsa brukt til polemikk og erklæringer om avtaler mellom fotografene. Avisredaksjonene fattet etter hvert også interesse for den fotografiske virksomhet, slik at nye atelierer og oppfinnelser fikk omtale. Fotografer har dessuten fått åremålsomtaler og nekrologer. I senere tid har også eldre fotografer blitt gjenstand for tilbakeskuende intervjuer. Ligningsmanntall og ligningsarkiv har vært av betydelig nytte, og har blitt sammenholdt med adressekalendre for Stavanger. Når det gjelder organiseringen av fotografene har forhandlingsprotokollen til Stavanger fotografiske forening vært den viktigste kilde.3

4 Industribyen Stavanger kommer tydelig til syne i fot~grafier med de utallige fabrikkpiper i osire bydel. Hermetikkfabrikken Norrig li til sjeen ved Lmig, og var startet i Foio: Hakon Johannessen Byarkivet The i~iditstriul nuttrrr o/stat-unger ca»ics clcarly i1110 jocits i81 Ihispltotogr~~ph o/ the iniruinrrablcfactoy cltinrneys o/ilte caster~t port of Ilte towlt. The Sorrigcan~tingfuctoy ras loruled alorig the qttu~sidc ul Len~iga»id uvnl into prdttclion in Stavanger I 1840-årene hadde Stavanger vokst fram til å bli Norges fjerde storste by. Denne posisjonen har byen siden beholdt. Ved midten av 1880-årene er innbyggertallet nær I 1920 er befolkningen nesten fordoblet, til I denne perioden vokste Stavanger fram til å bli en betydelig industriby. I tillegg til verkstedindustrien var det først og fremst hermetikkfabrikkene som la grunnlaget for dette. I 1905 ble byens grenser utvidet til å omfatte vesentlige arealer p% Storhaug og Villand. Her skjøt boligbyggingen fart. Atelierer Ved midten av 1860-årene hadde Stavanger fått sine første fotografiske atelierer, noe som medferte at moter og publikums smak ble retningsgivende for fotografene, samtidig som det ble mindre sjanser for fuskere i faget. Ved midten av 1880-årene var situasjonen at byens eldste atelier i Kirkegaten 3 fremdeles var i bruk, i likhet med atelieret i "Apotekerhagen",

5 Stavanger kom sent i gang med kaiutbygging. Forst ved hrhundreskifiet ble forsie del av Skagenkaien bygd. Slike motiver ble dokumentert av fotografer. Foto: Hakon Johannessen * Byarkivet Thc ro~stritctio>i ojpi~u.w did idiot slurt in Stoi~aliger irnlilos lalcos tlic liir>i ~ jlltt~c~~itir~. whrii Iliefirsl Mrt o]lkt~ Skogen Qirni. tros buill. SirrA sccies iitrrc dortrniewled by piiutugraphcrs. Dtn tyske keiser Wilhelni I1 haddeen spesiell forkj;crlighet for de norske fjorder. Keiserensskip.uHohenzollernr.gjorde qsi visitter til Stavanger. Her er keiserens skip i Byfjorden fotografert fra Valhergtirnet en sommerdag i rene. Foto: Carl Jacobsen Byarkivet Tiic (;c*rtsli~i hirispr Il'illid>n li, /rada spccioijoridt~rss/uri/ir ~Vururgirrnjjord.~. iliss/iip "t~o/~t~~~zollcrn"also arudc i~isils Itr Stiit~u>tpr. Ht,rt is his ship idi I~yfinrde~i. p/iolofirop/it,d jroidi I'albergtdriirt oti a sir~~itidrt~r (kuy ditring Ihu 1890S.

6

7 Kirkegaten 21, ogjan Greves i Kongsgaten28. I Urgaten 6 b1ec.l. Jacobsensatelierdrevet med sparebluss i påvente av bedre tider. Den store økonomiske krise i 1880-årene, som rammet Stavanger spesielt hardt, hadde således som konsekvens at det mangfold av fotografer som hadde vært i Stavanger i løpet av kort tid var blitt redusert til noen få firmaer som drev tungt. Dette var kan hende en nødvendig sanering i en epoke da visittkortet hadde vært såpass populært at alt for mange fotografer hadde kunnet tilby denne varen. Den første betydelige nyetableringen var det Carl Korner som sto for. Etter at han nedsatte seg som fotograf i Stavanger i siste halvdel av 1870-årene, hadde han drevet sin virksomhet i atelieret i "Apotekerhagen". Der hadde han i løpet av få år kommet til å inneha byens betydeligste fotografiske forretning. De høye inntektene gjorde det mulig for ham å kjøpe Kirkegaten 30, som i 1887 ble ombygd med stort fotografisk atelier i annen etasje. Ombyggingen ble u t ført etter tegninger av arkitekt Hartvig Sverdrup Eckhoff. Her virket Korner i tredve år med mange lærlinger og assistenter. I 1878 hadde C. L. Jacobsen fått ombygd øverste etasje i Urgaten 6 til fotografisk atelier få måneder før han døde. Da sønnene Carl og Louis i 1892 etter utenlandsopphold overtok firmaet, ble atelieret gjenstand for betydelig modernisering, og det ble i 1897 av Lars Oftedal karakterisert som "fotograf Jacobsens uovertrufne atelier"? Etter den store økonomiske krise kom oppgangstiden i slutten av 1890-årene, noe som medførte byggeboom i de større byer. Stavangers første forretningsgård ble reist i 1899 i Østervåg Byggherre var sandneskapitalisten Svend Øglænd. Stavanger Aftenblads redaktør, Lars Oftedal, viet nybygget stor oppmerksomhet: Øglrends ttye niurgaard i Østervaag, pendant til Adolf Somas paa den anden side af Stenkargaden, nærmer sig nu sin fuldf0relse. Der er bare noen kontorleiligheder og to butiker, som endnu ikke er komplet færdige. Vi fo'r over den igaar fra botten til toppen. Ja botten vil si kjælderen og toppen vil si et hus for sig selv lissom paa selve taget med sandstrød spadsergang omkring, hvor der er anledning til anlæg af haver og blomsterbed, og hvorfra der er en glimrende udsigt i alle retninger. Dette blir altsaa 5te høiden, naar vi regner fra kjælderen. Ovenover denne har vi først butikleilighederne, i nivaa med gaden, saa du detter ind å si. Ikke et trappetrin hverken op eller ned, og det er altid en fordel. I næste etage opover er kontorleiligheder, hvoraf flere allerede er bortleiet. Saa kommer beboelsesleiligheder ovenover der igjen. Storartede bekvemmeligheder, navnlig den mod øst og syd paa 4 værelser og kjøkken til 500 kroner. Aa den udsigten! Men her i sammeetage, i den anden ende, har vi no, som aldrig har været set mage til her i byen, og som var den egentlige foranledning til, at vi netop igaar kom til å fareover huset: B. Noulaitd & co.s /otografiske atelier Husker saa godt den tid, da dansken Tykier var den eneste fotograf med atelier i gamle Lønnings hus. Aa du ynk. Men saant gaar, saalænge en raadergrunden alene. Da gik det

8 STAVANGER i Valbjergtaarnet Postkortet, som har Valgbergtirnets ostfasade som motiv, har qsa fatt med seg fotograf Kamers atelier i Kirkegaten 30. Poslrard shouting the easl jara& oj Iblbergidrnel, ulik has also rablured Ilte studio beionging.b pholographer KOmer al Kirkegalen 30.

9 og bra med butiker som Svend Svendsens paa Stranden, Mikal Berentsens paa torvet og Gjertsens i Østervaag. Anderledes, naar konkurrensen begynder for alvor. Da blir den ene nødt til å følge efter den anden med hensyn til indredning, udstyr og reklame, og derefter en kappestrid paa livet for å kunneovertrumfe hverandre. Saaledes er det gaat med di fotografiske leiligheder i byen ogsaa. Altid bedre og bedre, indtil Jakobsen i Urgaden og Kørner i Kirkegaden præsterte noget noch nie i bemeldte retning. Men nu har Norland & co. slaat rekorden. Norland, hvis fotografier har vundet megen anerkjendelse, har hidtil hat sit atelier i gamle apotekergaarden, hvor man maatte gjennem Iøngange, mørkelofter og forbi W.C.er for å naa frem, og hvor næsten ingen kunde finde frem førstegang uden veiviser. At saanne ydre vilkaar er til gene og hinder for forretningen, sir sig selv. Hr. Norland indsaa ogsaa dette og lurte længe efter en gunstigere plads. Saasnart han derfor fik snev i, at Svend Øglænd hadde erhvervet Ludvig Torsens grund i Østervaag og vilde bygge, var han paa ham og fik tinget sig plads der. Men der skulde di se atelier, som har vasket sig. Først kommer du ind i et stort pragtfuldt monteret venteværelse, hvor det er en fornøielse å sidde ned, og hvor en kan faa lyst til å gaa ind bare for å nyde udsigten. Tænger og kammer og speiler og allehaande greier, som hører med til damers toilet, er der i overflod; men vi ledte forgjæves efter nogen herretang til å krølle mustasjerne - opover. Paa foresprgsel oplystes det, at dertil bruges traade, fastbundne til skjægget, og staalkroger bag ørene. Det maa di ligge med om natten. Hm. Saa har vi selve atelieret ved siden - et umaadelig stort og smagfuldt rum, flot monteret, drapperet og dekoreret. Et flonkende nyt fotografiapparat til 500 kroner og med spilledaase i til barna stod der ogsaa. Her var der tillige et separat rum for damer, som af forskjellige grunde kan tiltræng et no vidløftigere toilet og tilstelning. Gamle 'i'ykier sa altid det han, naar di klagte over fotografierne, at han ikke kunde hjelpe for naturfeil. Men det ser næsten ud til, at di har lært det nu. For vi saa fotografier af folk fra byen, der ingenlunde udmærker sig ved nogen overvættes skjønhed - jamen var di saa vakre blit, at det var beundringsværdigt. - Begge di to store rum var belagt med linoleum. Malingen og dekorationerne var udført af maler Jensen, overmaade smagfuldt og fint. Drapperingen og det der var Thorstein Brynes verk. Arbeidsrum og saant var ovenpaa, lyst og venligt. En søn af Tore Øglænd paa Sandnæs er hr. Norlands kompagnon hernede. Vi ønsker dem tillykke paa den nye plads og i di prægtige lokaler.; I løpet av det første tiåret på nittenhundretallet ble tre andre forretningsmurbygg utstyrt med atelierer for fotografer. Den første var "h4auritzengaarden"som i 1903 ble reist på hjørnet av Kirkegaten og Prostebakken. Hele øverste etaje var innredet som atelier, og her installerte Carl Jacobsen seg hesten For ham var det bare å flytte tvers over gaten fra Urgaten" etablerte de unge fotografene Johan Figved og Waldemar Eide seg i den nye 'Forretningsgaarden" i Ostervåg Annet byggetrinn av farver Myhres murgård i Nygaten sto ferdig i Det fotografiske atelier i loftsetasjen ble tatt i bruk av Waldemar Eide i 1911.

10 Disse fire atelierer er enestående ved at de representerer de eneste eksempler på forretningsgårder i Stavanger som fra arkitekt og byggherres side har blitt utstyrt med lokaler for fotografisk virksomhet. Nye fotografiske atelierer oppsto likevel fremdeles ferst og fremst ved ombygginger og ominnredninger av lokaler innen trehusbebyggelsen. Kongsgaten, som ikke var byens mest sen trale gate, fikk to nye atelierer i 1899 og 1906, nemlig henholdsvis Kongsgaten 30 og 22, begge etablert av fotograf Herseth. De nærmeste år - perioden ble det innredet atskillige provisoriske atelierer, særlig for produksjon av bromidbilder. I 1917 flyttet imidlertid Waldemar Eide til Kirkegaten 1, en gammel trebygning like ved Domkirken. Han hadde fra han ble profesjonell fotograf utelukkende holdt til i atelierer i moderne forretningsgårder. I årene omkring 1900 var det flere unge fotografer som forspikte å starte egen praksis uten å lykkes. Til tross for at de tok i bruk etablerte lokaler, maktet de ikke A drive regningssvarende forretning. Hvorvidt de ikke var dyktige nok eller om konkurransen var for sterk, er vanskelig 1 I Arkitekt Eckhoffs forslag til ombygging av Kirkegaten 30 med stori atelier. Tegning av nordfasaden. ' Byarkivet Arrhilecl EckhojjS sugationjor tirc alteration ojhirk~galen 30, irirliilinga largeslu(iio. 1)rauingofthe worth elevation.

11 Den forstc fotograf som holdt til i Kongsgatcn 30, var Olaf Herseth fra 1899 til Da overtok Steinkopf \\'old. Foto: Steinkopf \Vold. * Ryarkivet ThrfirsI phulographer u-/ro liudpreiiiscs at hottgsgalen 30 tt4us Olu~Iierscth. lit uws lhercjron~ I899 unlil1905, uien SIei~iLwpf IIbId Iook otter.

12 inneholdt atelier for fotograf Jacobsen i loftsetasjen. PA taket var det et i~ynefallende reklameskilt. Postkort produseri av Gustav Paulsen dlaurittengdrden. al junclion ofhirkegaten asd Pruslebukken, urus buill in The architecl ulas Alvsaker. Il includrd u studio for pholographer Jacobsen in the allic. On the roof uqas o speclacular adrerlising hoarding. Postcard produced by Gustac~ Paulsen

13 å vurdere. Sannsynligvis ble de for mange samtidig. Konsekvensen var at de fortsatte som anonyme fotografer i andres firma eller gikk over til andre yrker. Atelierbelysning - kunstig belysning De ferste avbildninger etter Daguerres metode og fotografien ble tatt utenhrs eller i provisoriske atelierer hvor dagslyset ga den naturlige og eneste belysning. Etter hvert som fotografer etablerte seg i rikt utstyrte atelierer som helst var innredet i loftsrom, oppsto problemet med belysning. Det naturlige lys fra store, nordvendte ateliervinduer ble filtrert gjennom tynne, blå gardiner slik at motivet ble jevnt belyst. I siste halvdel av 1870-årene inneholdt stavangeraviser ofte avertissementer der de nyeste belysningslamper ble særskilt fremhevet. Forskjellige fotografer reklamerte for det nyeste nye, men det var stort sett de samme nyvinninger det dreide seg om. Byens offentlige belysning kom fra Gassverket. Ferst i 1909 fikk man elektrisitetsverk i Stavanger. Fra 1850-årene hadde man jaktet på kjemiske stoffer som kunne gi lynlys til et fotografisk motiv. Blant annet ble brukt en blanding av svovel og salpeter. Under overskriften Fotografering i et Øieblik - Fotografering uden Dagslys - Fotografering hjemme i Stuen. kunne Stavanger Avis i desember 1891 presentere en lengre artikkel som kunne fortelle at man har faaet Tag i en Lyskilde, som i graat Veir og om Aftenen gjør endog bedre Tjeneste end Solen paa en klar Dag. Det er det saakaldte Magnesium-Lys. Man brænder Magnesium, som er et af de saakaldte Jord-Metaller. Det indeholdes i mange af vore Stenarter, men lader sig kun ved store Vidløftigheder udvinde i ren Tilstand, dog bliver det billigt nok til den fotografiske Brug, som kun kræver smaa Mængder ad Gangen. En liden Sky af Magnesium-Pulver brænder med en Glans, som bringer 0inene til at lukke sig, men det er allerede udbrændt og sluknet, før 0iet er lukket, og imidlertid er Fotograferingen foretaget.6 Hvorvidt de enkelte fotografer i Stavanger tok i bruk forskjellig lynlysteknikk, forteller ikke kildene noe om. Men mest sannsynlig har dedelt kunnskapom nye produkter. Det var istedet andre tekniske detaljer man la vekt på omkring århundreskiftet, nemlig kopierings- og retusjeringsteknikk. Da sto platin- og bromidkopier heyest i kurs. Belysninger imidlertid helt vesentlig for et vellykket resultat. Derfor ble jupiterlampen gjenstand for stor oppmerksomhet da den kom. I Stavanger var det Hakon Johannessen som introduserte den i tillegg til isynefallendeavertissementer i samtlige av byens fem aviser - noen over seks spalter - ble den også gjenstand for avisreportasjer.

14

15 104 Egil Hetiriksoi En "Jupiter-Lampe" - har Fotograf Hakon Johannessen installeret i sit Atelier til Fotografering om Aftenen. "Jupiter1'-Lampen, der er af tysk Opfindelse, viser et vakkert blaa-violet Lys og har en kolossal, intens Lysstyrke. Den elektriske Lampe kan reguleres med Hensyn til Styrke og Effekt, efter som det passer - konstant eller Øieblikslys -, og Lysstyrken vil man faa et Begreb om, naar man hører, at Øiebliksbilleder tages paa kun 1/30 Sekund.; Ssndags fotogra fering I juni 1896 foregikk en polemikk i Stavangers aviser. Stridssprsmålet var om fotografiske atelierer skulle drive sin virksomhet om søndagen, og de skrivende aktører var to av Stavangers fremste fotografer. "En Ven af Søndagsfred" hadde lagt merke til at det "i en herværende Fotografs Udstillingsskab" ble opplyst om at atelieret ville være åpent for fotografering om søndager etter klokken fem om ettermiddagen. Dette vakte "pinlig Opmærksomhed" hos ham. Sytten år tidligere hadde nemlig denne fotografs firma vært med på å undertegne en kontrakt om at byens fotografer ikke skulle bryte "Søndagsfreden".8 Innsenderen la i tillegg vekt på at "Forretningens Assistenter" med dette ville få søndagen ødelagt. Han viste også til at fotografer i Kristiania og Bergen nylig hadde "indgaaet paa Ophævelse af al Sendagsfotografering"? Den søndagsfotograferende fotograf, Carl Jacobsen, tok snart til motmæle. Han fremhevet at det niværende firma Jacobsen ikke kunne gå med på at kontrakten skulle være gjeldende så lenge ikke enhver ny fotograf i byen måtte underskrive en slik kontrakt. For det andre var firmaet/forretningen 36 hr gammel. Nå trengte den å bli innarbeidet. For det tredje påpekte han at fotograf Herseth hver søndag fotograferte etter kl. 5 om ettermiddagen. Derfor var det ikke Jacobsen som innførte ny praksis i forhold til helligdagsfreden. For det fjerde antydet han at det ryktes at andre fotografer ville komme til å ha søndagsåpent. Jacobsen vil ikke dilteetter andres praksis. For det femte understreket han at han ikke villegjøre bruk av assistenter om søndagen, men kun personlig vrere tilstede i atelieret. Avslutningsvis forsrakte Jacobsen å skape inntrykk av at han med sitt nye åpningstilbud hadde villet fokusere pa noe han egentlig ville bekjempe. "Haaber at Loven snart vil standse alt Helligdagsarbeide."'" Dagen etter var det en meget indignert Carl Korner som utbrst: "Hr. Jacobsen har den uhørte Dristighed, mod bedre Vidende, at frakjende sig Andel i den i sin Tid af Stavanger Fotografer sluttede Kontrakt om Ophævelse af Sendagsfotograferingen." "At Firmaet Jacobsen har underskrevet Kontrakten, er der mange, som kjender til..."l1

16 Korner viste til at Jan Greve og han selv var villige til å avlegge ed på dette, siden kontrakten for tiden befant seg hos Jacobsen. Dessuten var Herseths firma nytt og derfor ikke forpliktet av kontrakten. Korner kritiserte også Jacobsen fordi han på bakgrunn av et påstått rykte om en annen fotografs planlagte sendagsfotografering så seg i stand til å oppheve en kontrakt som hadde vært overholdt i sytten år, uten å orientere sine kolleger.12 Carl Jacobsen var drevet over på defensiven da han neste dag forsvarte seg. Han innrømmet at det selvfølgelig ikke kunne bestrides at det i 1879 var kommet i stand en overenskomst som var undertegnet bl. a. av C. L. Jacobsens Enke. Men hans "nuværende Kompagnon saavelsom Undertegnede var dengang Læregutter og stod og staar derfor udenfor." 'Jeg har altid følt mig moralsk bunden til den existerende Søndagsordning." Han avsluttet med denne "Opfordring til d'hrr. Fotografer: Lad os alle være enige om at hvile en Dag i Ugen."13 Det var en fornøyd C. Komer som avsluttet debatten. Han konstaterte at Jacobsen viste "en god Vilje og da han ogsaa tilstaar, at Kontrakten er underskreven og som han selv siger at Firmaet tilherer vort lille Forbund, saa er der om denne Sag fra min Side ikke noget videre at bemerke." 'Idet jeg forudsætter, at der under disse omstændigheder snart vil komme en ny Overenskomst istand, at samtlige herværende Fotografer lukker sine Forretninger for hele Sendagsfotograferingen".lJ Etter konflikten i 1896 ble likevel problemet stadig aktualisert de felgende %r. I oktober 1896 meldte Stavanger Aftenblad at "Ssndagsfotografering er nu praktisk talt forbudt i Kristiania".15 Notisen var uten referanse, og uklarheten i teksten gjenspeiler det problematiske i saken. Hva betyr "praktisk talt forbudt'? Som vi har sett, ble fotograf Herseth av sine kolleger ansett for å være uten forpliktelser til avtalen av Herseth ble likevel den fotograf som på grunn av sin virksomhet skulle komme til å avklare dette konflikt fylte problemet. Etter å ha holdt atelieret åpent annen pinsedag 1900 etter klokken fem om ettermiddagen, ble han politianmeldt og stilt for retten anklaget for 'lielligbrde". Der ble han bøtelagt, men aksepterte ikke dommen og appellerte den inn for høyere rett.16 I november ble det kjent at Stavanger fotografforening har andraget stortinget om, at arbeide i fotografiske forretninger maa bli forbudt paa søn- og helligdage.17 Stortingets sosialkomite behandlet saken og presentert esin utredning i januar Den viste til at "andragendet" var anbefalt av Stavanger haandverks- og industriforening. Siden hadde "fotografer i adskillige af landets byer givet forslaget sin tilslutning" i likhet med Bergens haandverkerforening. Sosialkomiteen ga uttrykk for at den hadde sympati med "enhver bestræbelse for at indskrænke søndagsarbeidet". Likevel hevdet komiteen at den i dette tilfellet var i "tvil om hvorvidt speciel bestemmelse skulde vaere særlig paakrævet", og konkluderte med at den ikke kunne anbefale "yderligere spe~iallove".~~ Sosialkomiteens uttalelse ble oversendt regjeringen. I motsetning til ønsket resultat medferte henvendelsen fra "Stavanger fotografforening" at det nå var fritt fram for

17 sendagsarbeid i fotografenes atelierer. Hakon Johannessen, som fra 1901 hadde vært medinnehaver av fotografisk firma, kunne senere fortelle: Søndagene var de travleste dagene vi hadde. Det var nemlig den eneste dagen folk hadde tid til å gå til fotografen, og det hendte at jeg tok opptil et par hundre bilder på en eneste sendag.'" Under første verdenskrig fikk fotografforeningen flere ganger henvendelser fra assistenter med ønske om fritak for helligdagsarbeid. Foreningen stilte seg stort sett avvisende, men i mai 1918 vedtok omsider de seks firmaer i Stavanger Fotogafers Forening at deres atelierer skulle være 'lukket alle Sen- og Helligdage fra og med Søndag den 9. Juni d. A. Al Fotografering udenfor Atelierene indbefattetv.2" Vore Atelierer er lukket alle Son- og Helligdage fra og med Sondag den 9. Juni d. A. Al Fotografering utenfor Atelieret indbc-fatiet. Waldernar Eide. Osc. Gulliksen. John Kjalvik. J. W. Eslrildsen. Hakon Johannessen. Steinkopf-Wold.

18 "The Gttildhull"at Sirsdtabukk~tt, Skagen. It utus hcre [hal Sia~wnger's Photographir Trude Utiiott urasasfoirnded in dfuy Stavanger fotografiske forening ble stiftet den 10. mai 1906 i lokalene til Stavanger Haandverk- og Industriforening ved Skagen. Denne bygningen het på folkemunne f'håndverkshallen" eller "Det hvite hus". Det var fotograf Einar Oulii som hadde tatt initiativet og invitert sine kolleger og konkurrenter til en sammenkomst for å drsfte mulighetene av å stifte en forening blant byens fotografer som skulle ivareta yrkesgruppens interesser. Dette forslaget fikk enstemmig tilslutning og ble undertegnet av ni av byens fotografer. Til "bestyrelse" ble valgt Einar Oulii med syv stemmer, Carl Korner med fem og Hakon Johannessen med tre stemmer. De fikk myndighet til å konstituere seg selv og fordele styrevervene seg imellom, hvilket de gjorde den l. juni i Henrichsen & Co's atelier i Kongsgaten 28. Formann ble Carl Korner med Johannessen som viseformann, mens Oulii fikk vervet som sekretær og kasserer."

19 Foreningens første medlemmer representerte et bredt spekter med hensyn til alder og erfaring i faget. Carl Korner var 57 år og nestor. Med sitt myndige vesen var han også det selvfølgelige valg som første formann i foreningen. Både Børe Norland og Carl Jacobsen hadde vært tredve år i faget. Olaf Herseth hadde startet sin virksomhet i nittiårene, mens Johannessen, Oulii, Figved og Eide var unge og forholdsvis nyetablerte i Stavanger. Foreningens lover ble vedtatt på medlemsmøte på Grand Hote1 den 23. november samme år. Der heter det at "Stavanger fotografiske forening blev stiftet med det formaal, at varetage og fremme standens interesser". "Som medlem kan optages enhver selvstendig fotograf i Stavanger og ~megn."~ Stavanger fotografiske forening viste i årene sterk vilje til å hevde fagets interesser. Foreningens medlemmer ser ut til å ha vært engasjerte debattanter med sans for å hevde sine meninger. Den første utfordringen foreningen tok oppgjør med, var "den utidige konkuranse af Hr. skomager Kjøllevig med flere, der nu er sat igang". Foreningens formann, Carl Korner, ivret for at man skulle komme fram til en felles holdning i denne sak. Bakgrunnen var, som det heter i senere avisoppslag, at omreisende fotografer i distriktet hadde utgitt seg for å være representanter for fotografiske firmaer i Stavanger. De hadde tatt opp bestillinger mot forhåndsbetaling, og i den grad ferdige fotografier var blitt levert, var det så som så med kvaliteten. Fotograf Mortensen, som nå hadde etablert seg på Sand, la fram forslag om "ved bekjendtgjørelser at søge oplyst for landsbefolkningen hvad disse herrer er og hvad der fra det hold kan ventes". Carl Jacobsen var skeptisk til å hindre kolleger i deres lovlige arbeid. Istedet manet han forsamlingen til heller å arbeide for å få fotografien lovbeskyttet. Korner foreslo så at foreningen skulle opprette en "reiseforretning" for på den måten å møte de omreisende fotografer på egne premisser, noe forsamlingen sluttet seg til.23 På medlemsmøte i Henrichsen & Co's atelier i Kongsgaten 28 et par dager senere ble det vedtatt å opprette et uansvarlig aksjeselskap. I styreprotokollen heter det at "aktiekapitalen tegnedes paa stedet." Stavanger Forenede Fotografer, som aksjeselskapet ble kalt, er omtalt annet sted i denne artikkel. De viktigste saker foreningen tok opp de følgende år, var knyttet til priskonkurranse. Man ønsket felles strategi for å øke prisene, noe som likevel møtte motber blant enkelte. Samtidig var man på vakt overfor en type "ggodtkjøbsatelier" som B. Norland og sønn var i ferd med å opprette. Etter hektisk møtevirksomhet i oppstartfasen, dabbet interessen for foreningsarbeid tydeligvis av. Mellom og ble ingen referater fra styre- eller medlemsmøter innført i protokollen. Den 15. januar 1915 ble det avholdt konstituerende mete for å gjenoppta foreningsvirksomheten. Etter forslag fra Oscar Gulliksen ble foreningens navn endret til Stavanger fotografen forening. "Det besluttedes at foreningen skal innmeldes i landsforeningen." Protokollen ble undertegnet av O. Gulliksen. H. Johannessen, Olaf Herseth, Carl Korner og Waldemar Eide." I april ble nytt styre valgt, bestående av Hakon Johannessen som formann, Oscar Gullikscn viseformann og Waldemar Eide sekretær og kasserer.?"

20