Møteinnkalling Sosial- og omsorgsutvalget

Transkript

1 Møteinnkalling Sosial- og omsorgsutvalget Møtested: Tidspunkt: Fredrikstad rådhus, Nygaardsgt 16, møterom Formannskapssalen, 2. etg Torsdag kl. 17:00 (merk tid) Eventuelle forfall meldes til Marit Hexeberg snarest, tlf eller e-post: Varamedlemmer møter etter nærmere avtale. Fredrikstad Per Lebesby leder

2 Sosial- og omsorgsutvalgets møte Sakliste PS 24/11 PS 25/11 PS 26/11 PS 27/11 PS 28/11 PS 29/11 PS 30/11 PS 31/11 PS 32/11 PS 33/11 PS 34/11 Orienteringer til utvalget og spørsmål til leder, - til Sosial- og omsorgsutvalgets møte Innarbeiding av høringsuttalelser i "Plan for mangfold og integrering i Fredrikstad " Formalisering av framtidig samarbeid mellom Fredrikstad kommune og Integrerings- og mangfoldsdirektoratet IMDI Orientering - Valgs av eksisterende sykehjem til konkurranseutsetting Årsrapport Seksjon for omsorg og sosiale tjenester Brukerombudets årsmelding vurdering av Brukerombudets anbefalinger Brukerundersøkelsene i 2010 i Seksjon for omsorg og sosiale tjenester "Arbeid for sosialhjelp" - vurdering av forslag i Dugnad for balanse Økt egenbetaling for praktisk bistand Feriefullmakt til leder av Sosial- og omsorgsutvalget for sommeren 2011 Første tertialrapport Seksjon for omsorg og sosiale tjenester (saken ettersendes)

3 Saksnr.: 2011/3596 Dokumentnr.: 4 Løpenr.: 60998/2011 Klassering: 033 Saksbehandler: Marit Hexeberg Møtebok Behandlet av Møtedato Utvalgssaksnr. Sosial- og omsorgsutvalget /11 Orienteringer til utvalget og spørsmål til leder, - til Sosial- og omsorgsutvalgets møte Rapport vedr organisering og tjenesteproduksjon av tjenester til brukere under 67 år. Gjennomgang av rapporten v/bdo (ca 1 time) 2 Samhandlingsreformen - status v/prosjektleder Torhild Spernæs (ca 15 min) 3 Innovasjonsstrategi v/ konsulent Ulf Harry Evensen (ca 15 min) 4 Forberedelser til sommeren i omsorg - status v/ fagsjef omsorg Jon Erik Olsen 5 Spørsmål til leder fra repr. Frøydis Wroldsen (AP) vedr. plan for vold i nære relasjoner (spørsmål følger vedlagt) Vedlegg Spørsmål til leder fra repr. Frøydis Wroldsen (AP) vedr. plan for vold i nære relasjoner

4 Vedlegg til løpenr /2011, saksnr. 2011/3596 (j.ført saksnr. 10/ ) Klassering: 033 Gradering: Dato: Spørsmål til leder fra repr. Frøydis Wroldsen (AP) vedr. plan for vold i nære relasjoner SPØRSMÅL TIL UTVALGSLEDER SOSIAL- OG OMSORGSUTVALGET MØTE Vi viser til vedtak i Bystyret I et senere Bystyre vedtak har Bystyret endret "Vold mot kvinner" til "Vold i nære rellasjoner". Nå har snart hele denne fire-årsperioden gått - uten at Bystyrets vedtak om å utarbeide en Handlingsplan for "Vold i nære rellasjoner" kommet til behandling. Vi etterlyste saken sist i Sosial- og omsorgsutvalgets møte og fikk svar fra Kommunalsjefen at det skulle legges frem en til behandling i løpet av 1. h.år I følge møteplan er det siste møte i dette 1. h.året og da er det ikke møte i utvalget før i august Vi er klar over at seksjonen og den administrative ledelse har - og har hatt - mange oppgaver og slitt med sykefravær - men at en sak nærmest skal ta en hel periode før det kommer en konkret sak til behandling - i en slik viktig sak - er uholdbart. Vi ber derfor lederen i Sosial- og omsorgsutvalget om å påse at " Vold i nære rellasjoner" kommer til behandling i utvalget møte Hilsen fra Frøydis Wroldsen Fraksjonsleder i Sosial- omsorgsutvalget (AP)

5 Saksnr.: 2010/12438 Dokumentnr.: 21 Løpenr.: 53892/2011 Klassering: 144 Saksbehandler: Gry Haugland Møtebok Behandlet av Møtedato Utvalgssaksnr. Sosial- og omsorgsutvalget /11 Formannskapet Bystyret Innarbeiding av høringsuttalelser i "Plan for mangfold og integrering i Fredrikstad ". Rådmannens innstilling Rådmannen anbefaler sosial- og omsorgsutvalget å avgi slik innstilling til formannskapet: 1. Høringsuttalesene fra Frivillighetssentralene, Home- Start, Fredrikstad Idrettsråd og Veum alleen asylmottak, som omhandler avsnittet Frivillige organisasjoner, fritidsklubber og møteplasser, tas til følge. Avsnittet endres i tråd med høringsinstansenes innspill. 2. Øvrige uttalelser fra høringsinstansene; Fredrikstad Idrettsråd, Veum alleen asylmottak og Integrerings og mangfoldsdirektoratet region øst, tas til etterretning. Innspillene legges til grunn ved rullering av planen. Fredrikstad, Sammendrag Sosial og omsorgsutvalget vedtok i sak 7 i møte å sende Plan for mangfold og integrering i Fredrikstad ut på høring. Høringsutkastet av ble sendt til 92 høringsobjekter. I tillegg er høringsutkastet lagt ut på høring på Fredrikstad kommunes hjemmeside. Innen høringsfristens utløp er det innkommet syv høringsuttalelser. Brorparten av innspillene er likelydende rettet mot avsnittet Frivillige organisasjoner, fritidsklubber og møteplasser på s 35 i høringsutkastet. Det påpekes at avsnittet mangler omtale av viktige frivillige aktører og deres aktiviteter. Avsnittet bør derfor endres i tråd med innspillene. De fleste høringsuttalelsene er særlig positive til planens forslag om koordinatorstilling. Barnerepresentanten i Fredrikstad kommune påpeker at det er tatt hensyn til barn og unge i planleggingen og støtter planens forslag om å lage møteplasser for integrering og skape dialog for samhandling. Vedlegg 1. Høringsbrev av med høringsliste 2. Oppsummering av innkomne høringsuttalelser Andre saksdokumenter (ikke vedlagt) 3. Høringsutkast , Plan for mangfold og integrering i Fredrikstad

6 4. Høringsuttalelsene Saksopplysninger Sosial og omsorgsutvalget vedtok i sak 7 i møte å sende Plan for mangfold og integrering i Fredrikstad ut på høring. Høringsutkastet av ble sendt til 92 høringsobjekter. I tillegg er høringsutkastet lagt ut på høring på Fredrikstad kommunes hjemmeside. I høringsbrevet av oppfordres høringsinstanser som har deler av planen som sitt ansvarsområde spesielt å gå igjennom det som berører deres område. Innen høringsfristens utløp og fram til er det innkommet syv høringsuttalelser. Følgene har avgitt høringsuttalelser: Frivillighetssentralene øst og sentrum, Home Start, Barnerepresentanten i Fredrikstad kommune, Fredrikstad Idrettsråd, Veum alleen asylmottak og Integrerings og mangfoldsdirektoratet, region øst. Brorparten av innspillene er likelydende rettet mot avsnittet Frivillige organisasjoner, fritidsklubber og møteplasser jf s 35 i planutkastet. Det påpekes at avsnittet mangler omtale av viktige frivillige aktører og deres aktiviteter. De er derfor ønskelig at Frivillighets - sentralene, Home Start og Fredrikstad Idrettsråd sine aktiviteter innarbeides i avsnittet. Sammenfattet viser øvrige innspill til et noe ensrettet fokus på kommunale virksomheter og aktiviteter. Planen bør derfor i større grad innarbeide ikke kommunale aktører, herunder næringslivet som arena for integrering. Det vises videre til at planens ulike mål, tiltak, ansvarsfordeling og kostnadsberegninger kan tydeliggjøres. Enkelte innspill påpeker en for snever omtale av ulike innvandrergrupper og innvandringsårsak og etterspør en analyse av den kommunale organiseringens effektivitet. Det påpekes at planen har et for stort problem - fokus. Det bør derfor fremheves hva som fungerer bra og hva som av den grunn bør videreføres. De fleste høringsuttalelsene er særlig positive til planens forslag om koordinatorstilling jf s 26 i planforslaget. Barnerepresentanten i Fredrikstad kommune påpeker at det er tatt hensyn til barn og unge i planleggingen og støtter planens forslag som handler om å lage møteplasser for integrering og skape dialog for samhandling. Økonomiske konsekvenser Ingen Ansattes medbestemmelse Ikke relevant Vurdering Rådmannen vurderer at høringsuttalesene fra Frivillighetssentralene, Home- Start, Fredrikstad Idrettsråd og Veum alleen asylmottak, som omhandler avsnittet Frivillige organisasjoner, fritidsklubber og møteplasser, bør tas til følge. Avsnittet endres derfor i tråd med høringsinstansenes innspill. Omarbeidingen av avsnittet gjøres i seksjon for omsorg og sosiale tjenester, før endelig trykking av planen. Øvrige høringsuttalelser fra Fredrikstad Idrettsråd, Veum alleen asylmottak og Integrerings og mangfoldsdirektoratet region øst er viktige innspill som bør tas til etterretning. Fredrikstad kommune har imidlertid etter langt tid og for første gang utarbeidet en mangfold og integreringsplan, som av majoriteten anses som tilfredsstillende. Det vurderes som viktig at planen nå kommer i funksjon og at kommunen høster erfaringer med planverket. Rådmannen vurderer derfor at øvrige innspill ikke innarbeides i nåværende planforslag, men at de legges til grunn ved

7 rullering av planen. Det legges opp til en rullering av planen hvert fjerde år.

8 Høringsinstanser iht vedlagte liste Deres referanse Vår referanse Klassering Dato 2010/ /2011-MAHE Høring av "Plan for mangfold og integrering i Fredrikstad , datert Sosial- og omsorgsutvalget vedtok i sitt møte i sak 7 og sende planen ut på høring. Planen følger vedlagt. Høringsinstanser som har deler av planen som sitt ansvarsområde oppfordres spesielt til å gjennomgå det som berører deres område. Andre generelle kommentarer mottas med takk. Høringsfrist Høringsuttalelser kan sendes elektronisk til postmottak@fredrikstad.kommune.no eller til: Fredrikstad Kommune Seksjon for omsorg og sosiale tjenester, Postboks 1405, 1602 Fredrikstad Med hilsen Dette dokumentet er ekspedert uten underskrift Sosial- og omsorgsutvalget Per Lebesby utvalgsleder Vedlegg: 1 Adresseliste Seksjon for omsorg og sosiale tjenester Besøksadresse: Nygaardsgt. 16, 1606 Fredrikstad Postadresse: Postboks 1405, 1602 FREDRIKSTAD E-postadresse: postmottak@fredrikstad.kommune.no Webadresse: Telefon: Telefaks: Tlf. saksbeh.: Bankkonto:

9 Høringsliste; Begby IL Lars Eivind Karlsen Smaragdveien 7, 1639 Gamle Fredrikstad Den Islamske Forening I Fredrikstad Gunnar Nilsens gate Fredrikstad Den Katolske kirke St. Birgitta St. Josephs gate 17, 1606 Fredrikstad Fredrikstad øst frivillighetssentral Hilde Hovland Postboks Sellebakk Barnas Talskvinne Helga S.Kasene hska@fredrikstad.kommune Fredrikstad Røde Kors Ilaveien Fredrikstad Fredrikstad Turnforening Terje Heen Turngata Fredrikstad Fredrikstad Idrettsråd Dikeveien Rolvsøy Fredrikstad kirkelige Fellesråd Nygaardsgt Fredrikstad Frivillighetssentralen Kate Hoel O.P. Pettersensgt Fredrikstad Kurdisk Ungdomsforbund Teglverksveien 2, 1610 Fredrikstad Pakistanske kulturforening Nasrullah Kahn Lislebyvn Fredrikstad Ambjørnrød Lokalsamfunnsutvalg Atle Bakkevik Røyskattveien Fredrikstad Solberg.family@c2i.net Begby Lokalsamfunnsutvalg Postboks Gamle Fredrikstad bakkevik@gmail.com Cicignon Lokalsamfunnsutvalg Ridehusgt Fredrikstad karru@online.no Engelsviken Lokalsamfunnsutvalg Jens Robert Grønli Mikkelsensv Engelsviken mandree@online.no Gressvik Lokalsamfunnsutvalg Leif Nybøle Krydderveien Gressvik leny@fredrikstad.kommune.no Gudeberg Lokalsamfunnsutvalg Johannes E. Pettersen Rådmann Karlsensv Fredrikstad johannespettersen@hotmail.com Kråkerøy Lokalsamfunnsutvalg Randi Sæter Ødegårdvn Kråkerøy Handi.mesalabri@gmail.com Lisleby Lokalsamfunnsutvalg Nils Are Magerøy Lillegaard Fredrikstad Ni-mager@online.no Manstad Lokalsamfunnsutvalg Geir Andreassen Saltnesvn Manstad Geir-andreassen@bluezone.no Hauge Lokalsamfunnsutvalg H.N. Haugesv Rolvsøy Kjell.steinar.hauge@fredfiber.net Nabbetorp Lokalsamfunnsutvalg Tove Fredriksen Edward Eriksensgate. 14 A 1636 Fredrikstad Toveirene2010@hotmail.com Nylende Lokalsamfunnsutvalg Elisabeth Kristiansen Solliveien Rolvsøy jodato@online.no

10 Gujarati Cultural Club Daksha Sharma sendt per mail Institutt Sevdaha Avdo Kreso Østgårdvn. 3 C 1617 Fredrikstad Norske kvinners sanitetsforening Falchevn Fredrikstad IMDi- Integrerings- og mangfoldsdirektoratet Postboks 8059 Dep 0031 Oslo Kurdisk Kvinneforening Kirkegaten. 28 A 1632 Gamle Fredrikstad Vietnamesisk forening Fredrikstad Tu Thanh Nyugen Bergfruevn. 10 B 1663 Rolvsøy Somalisk forening Abdullahi Elmi Hirey Seierstensgata 28, 1608 Fredrikstad Selbak Turn og Idrettsforening Per Ole Eliassen Pansvei Sellebakk Rolvsøy IF Trond Andreassen Postboks Rolvsøy Trosvik IF Mølleveien Fredrikstad Torsnes IL Anders Sveinsen Thorsøveien 10 A, 1634 Gamle Fredrikstad Sellebakk Lokalsamfunnsutvalg Lars Gunset Emil Mørchsvei Sellebakk La-gunse@online.no Skjærviken Lokalsamfunnsutvalg Jan Erik Nilsen Noteveien Sellebakk Ingi2@frisurf.no Slevik Lokalsamfunnsutvalg Bjørn Enger Marnetvn Gressvik engerbj@online.no Torsnes Lokalsamfunnsutvalg Ottar Weel Thorsøvn Gamle Fredrikstad humlekjaer.gaard@c2i.net Torp Lokalsamfunnsutvalg Kay Øiestad Stenveien Gamle Fredrikstad Kay-o@frisurf.no Trara Lokalsamfunnsutvalg Per Ivar Rasmussen Fossumvn Fredrikstad p-rasm@online.no Årum Lokalsamfunnsutvalg Kilevoldvn Torp Einar.Olavesen@rygge.kommune.no Rekustad Lokalsamfunnsutvalg Solivn Rolvsøy Vid-hen@online.no Brukerombudet i Fredrikstad Fredrikstad kommune Kalendergården NHO Østfold Carlbergveien 6A 1526 MOSS Østfold Politidistrikt Ragnar Foss Sigvat Skaldsgt Sarpsborg

11 I Sosial- og omsorgsutvalgets møte ønsket utvalget at så mange som mulig av lag og foreninger skulle motta planen til høring. Lag og foreninger som følger under er ihht oversikt mottatt fra idrettsavdelingen i Fredrikstad kommune: (disse får planen per mail) Fredrikstad badmintonklubb fbk1999@gmail.com Fredrikstad Beach Volleballklubb knut@fbvc.net Fredrikstad bueskyttere fredrikstadbue@bueklubb.no Fredrikstad håndbak klubb aondaxp@hotmail.com Fredrikstad innebandy eharen@hotmail.com Fredrikstad klatreklubb marko@fredrikstadklatreklubb.org Fredrikstad MSL skyting haralfos@online.no Fredrikstad Shotokan sh@plexx.no Fredrikstad tennisklubb Per.karlsrud@greif.com Gressvik IF Gress-i@online.no Kolberg Volleyballklubb Gjermund.antonsen@nortura.no Kongsten innebandy klubb Olle_body@hotmail.com Slevik IF kontaktoss@slevik.com Kråkerøy Bryteklubb kbk@kbk-wrestling.com Lisleby fotballklubb nellikbuen@msn.com Manstad Taekwondo klubb Truls_martin_mathisen@hotmail.com Nedre Glomma Turnforening post@nedreglommaturn.no Onsøy golfklubb post@onsoygk.no Fredrikstad ballklubb kim@fredrikstadbk.no Fredrikstad bokseklubb royroffa@gmail.com Fredrikstad Handicap idrettslag leder@frhil.no Fredrikstad IL eva-torp.johansen@sarpsborg.com Fredrikstad kampsportklubb judo Renshi_knut@hotmail.com Fredrikstad modellflyklubb Oei-o2@online.no Fredrikstad roklubb Maybritt.westreng@panduro.no Fredrikstad sportskyttere kadoom@hotmail.com Gressvik BMX post@gressvik-bmx.com Huseby Hankø Golfklubb post@hhg.no Kongsten IF kongstenif@gmail.com Kongstensvømmerne TIJ@eimskip.no Stjernen hockey kontoret@stjernen.no Kråkerøy judoklubb post@krakeroy.judoklubb.no Manstad IBK Espen.johansen@sorliepro.no Nedre Glomma Turlag nedreglomma@turistforeningen.no Nylende IF mortenn@dcpost.no Onsøy rideklubb piiakantinka@hotmail.com Fredrikstad basket Rolvsøy IBK post@fredrikstadbasket.no Trond.larsen2@fredfiber.net Rolvsøy IF Rolvsøy IF håndball esg@cowi.no rolvsoy@ronhanball.no Rolvsøy turn Selbak IBK aaseno@bluezone.no k_geir@hotmail.com Skogstrand IL Fotball Torp IF fotball henrik@fltas.no fotball@torpif.no Torp IF håndball Østsiden IL fotball lsam@fredrikstad.kommune.no tfrolich@msn.com Høringsutkastet legges også ut på høring på kommunens nettside.

12

13 Vedlegg 2 FREDRIKSTAD KOMMUNE Seksjon for omsorg og sosiale tjenester Vedlegg til løpenr /2011, saksnr. 2010/12438 Klassering: 144 Gradering: Dato: Notat - oppsummering av innkomne høringsuttalelser (sak til Sosial- og omsorgsutvalget ) Oppsummering av innkomne høringsuttalelser til høringsutkastet av Plan for mangfold og integrering i Fredrikstad Sosial og omsorgsutvalget vedtok i sitt møte i sak 7 og sende planen ut på høring, med høringsfrist Høringslisten viser til 92 høringsobjekter i tillegg til at høringsutkastet ble lagt ut på høring på kommunens nettside. Det er innkommet syv høringsuttalelser ved fristens utløp. Nedenfor følger en oversikt og sammendrag over høringsinstansene og deres innspill. 1. Fredrikstad Øst Frivillig sentral Aktivitetene ved frivillighetssentralene er ikke omtalt og de hevder å ikke ha blitt inkludert i planarbeidet. Sentralen drifter tiltak som fremmer integrering på tvers av kulturer og generasjoner. Eks: Flerkulturell kvinnegruppe, Ungdomsaktiviteten Aktiv og Lese - og litteraturkroken. Oppgir ca ulike 10 aktiviteter, hvor personer fra inntil 13 nasjoner deltar. Partner i Østfoldhelsa. Samarbeider med blant annet helsestasjoner og psykiatritjenesten. 2. Fredrikstad Sentrum Frivillig sentral Støtter planens forslag om egen koordinatorstilling jf s. 26 i planforslaget. Det hevdes at kommunen ikke har nok kjennskap til tiltak som driftes i regi av frivillige sammenslutninger og som representerer en viktig arena for inkludering, integrering og medborgerskap. Viser til egne aktiviteter og støtter opp om Frivillighetssentralen Øst sine uttalelser om at stiftelsens tiltak må tas med i planen. Det vises til mangelfullt avsnitt om frivilligheten på s. 35 i planen. 3. Home Start Familiekontakten i Fredrikstad Viser til de samme innvendingene som Frivillighetssentralene og ber om å bli tatt med som aktør med egne aktiviteter jf avsnitt s. 35 i planen. Viser særlig til familiekontaktens arbeid i innvandrerfamilier og til driften av Fredrikstad Internasjonale Kvinnegruppe. Samarbeider med blant annet Flyktningavdelingen og Veum asylmottak. 4. Barnerepresentanten i Fredrikstad kommune Støtter planens forslag om å lage møteplasser for barn og unge. Ingen innvendinger. 5. FRID Fredrikstad Idrettsråd Planen har for ensidig fokus på kommunale virksomheter og aktiviteter. Planen bør også fokusere på ikke kommunale aktører og møteplasser for at planen skal bli helhetlig, herunder frivillige organisasjoner i lokalsamfunnet og i næringslivet. Avsnittet Frivillige organisasjoner på s 35 bør omarbeides. Frivillige organisasjoner har en avgjørende rolle i integreringsarbeidet og det vises til idrettens internasjonale regler og kutyme. Viser til aktiviteter innen idretten som; Hjelpetrener prosjektet og klubbarbeidet i områder med stor innvandrerbakgrunn. FRID har et utbredt samarbeid med barne - og ungdomsskoler. Hevder at planen fremstår mer som en oppsummering av eksiterende aktiviteter. En plan bør ha tydeligere kommunale mål, tiltak og ansvar for tilrettelegging og samarbeid. Etterlyser visjoner og utfordringer som begeistrer og som gir økt motivasjon til samhandling.

14 6. Veum alleen asylmottak Planen bærer preg av å være fragmentert, usammenhengende og lite konkret. Foreslåtte tiltak mangler en detaljert og forpliktende oppfølging, kostnadsvurdering og finansiering. Viktige frivillige aktører innen idrett og kultur har for liten plass. Det samme gjelder for næringslivet som arena for integrering. Fredrikstad kommune som arbeidsgiver bør ta større ansvar for integrasjon i arbeidslivet. Kommunen bør se nærmere på om organiseringen av integreringsarbeidet er funksjonelt. Planen har for lite fokus på arbeidsinnvandrere, familiegjenforening og irregulære migranter og strategi / mål for bosetting av flyktninger. Det hevdes at planen har en del faktafeil, uten at disse nevnes. 7. Integrerings og mangfoldsdirektoratet, region Øst IMDI tilbyr råd og veiledning i planprosessen og samarbeid om oppfølging av planen. 1. IMDI støtter oppretting av en koordinatorstilling. Mangelfull samordning og koordinering bør beskrivers nærmere gjennom art og omfang. 2. Mål, delmål, resultatmål og ansvar bør defineres tydeligere. Refleksjon rundt prioritering av tiltak samt hvordan planen skal følges opp og evalueres mangler. 3. Det bør reflekteres over hva som fungerer bra og som bør videreføres herunder oppnådde mål, samt nye måltall. For stort problemfokus. Kommunens gode tiltak bør fremheves mer i planen jf s.25,30,31, Planen er grundig om norsk innvandringshistorie på nasjonalt plan. Foreslås som vedlegg / henvise til SSB. Bør konsentrere seg om det spesifikke for innvandrings - befolkningen i Fredrikstad. Tydeliggjør ulike innvandrergrupper med hensyn til innvandringsårsak. Vil gi bedre bilde av rettigheter og plikter, lettere å målrette tiltak. 5. Mål om at ansatte skal ha tverrkulturell kompetanse bør nedfelles i en kompetanse - plan som omfatter barn, unge og personer i arbeidsfør alder jf punkt 6.5, kap 5 og Planen bør ha tiltak for utvikling/samhandling med innvandrerorganisasjoner og for hvilken rolle / myndighet innvandrerrådet skal ha i kommunens integrasjonsarbeid. 7. En beskrivelse av utdanningstilbud til voksne bør være med. Dersom det ikke finnes bør det drøftes under skole/utdanning og norskundervisning. Tjenestetilbudet vedr undervisning bør skisseres mer konkret; organiseringen, nivå, antall og effekt. 8. En beskrivelse av eventuelle måltall for antall ansatte med innvandrerbakgrunn i kommunen, i ulike sektorer og i lederstillinger bør være med. Dvs. måltall for ledere, oppfølging i styringsdialog og tiltak for og nå mål i arbeidsgiverpolitikken. 9. Utfordringer på tolkefeltet og evnt behov for forbedring kan reflekteres i planen 10. Diverse: Redd Barna og Frivillighet Norge er med i IMDIs intensjonsavtale med frivillige organisasjoner jf s. 35. Begrepet fremmedkulturell bør endret til et mer inkluderende begrep. Oppgi saksbehandler og hvem som har kommet med innspill.

15 Saksnr.: 2010/6611 Dokumentnr.: 30 Løpenr.: 52205/2011 Klassering: F31 Saksbehandler: Anita Gretland Karlsen Møtebok Behandlet av Møtedato Utvalgssaksnr. Fredrikstad ungdomsråd /11 Oppvekstutvalget /11 Sosial- og omsorgsutvalget /11 Formannskapet Bystyret Formalisering av framtidig samarbeid mellom Fredrikstad kommune og Integrerings - og mangfoldsdirektoratet IMDi Rådmannens innstilling Rådmannen anbefaler sosial og omsorgsutvalget å avgi slik innstilling til formannskapet: 1. Det inngås intensjonsavtale om tettere samarbeid mellom Fredrikstad kommune og Integrerings og mangfoldsdirektoratet IMDi. 2. Formålet med avtalen er å legge til rette for en framtidig langsiktig og forpliktende samarbeidsavtale innenfor nærmere definerte utfordringsområder innenfor flyktning og innvandrerområdet 3. Det forusettes at IMDi stiller midler og kompetanse til rådighet for kartlegging av Fredrikstad kommunes utfordringsområder før samarbeidsavtalen inngås. 4. Forslag til framtidige samarbeidsavtale forelegges sosial og omsorgsutvalget til endelig godkjenning. Fredrikstad, Sammendrag Integrerings og mangfoldsdirektoratet IMDi har henvendt seg til flere kommuner, inkludert Fredrikstad, med ønske om å formalisere samarbeidet i tiden framover. Fra å ha hatt hovedfokus på bosetting, ønsker de å vri fokuset mot et tettere og bredere samarbeid med kommunen på alle aktuelle utfordringsområder. Aktuelle områder skissert av IMDi er introduksjonsordningen, norskopplæring, sysselsettings- og rekrutteringsspørsmål, likeverdige offentlige tjenester, barn og unge, tvangsekteskap, vold i nære relasjoner og frivillighet. Det er ønskelig at det i første omgang inngås en intensjonsavtale med sikte på inngåelse av langsiktig, forpliktene samarbeidsavtale i løpet av første halvår Tiden fram mot endelig avtale skal brukes til, i samarbeid med IMDi, å kartlegge kommunens utfordringsområder på innvandrer - og flyktningområdet. Fredrikstad kommune har i møte med IMDi foreløpig pekt på tre aktuelle områder for framtidig samarbeid: bosetting og boliger, arbeid og sysselsetting og barn og unge. Vedlegg Ingen

16 Andre saksdokumenter (ikke vedlagt) Saksopplysninger Integrerings og mangfoldsdirektoratet IMDi har eksistert i fem år. Hovedoppgavene er blant annet å bosette flyktninger, følge opp introduksjonsloven og forvalte viktige økonomiske virkemidler innenfor integrerings og mangfoldsarbeidet. IMDi iverksetter integrerings- og mangfoldspolitikken på Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementets (BLD) område. De skal være et kompetansesenter for integrering og mangfold, og en pådriver for kommuners og andre aktørers arbeid på feltet. De er en premissleverandør for departementet gjennom å bidra med analyser og oppsummeringer av erfaringer og metoder. Fra å ha hatt et stort fokus på bosettingen, ønsker de å vri fokuset mot et tettere og bredere samarbeid med kommunen på alle aktuelle utfordringsområder. Det er ønskelig med fokus på integrering generelt, ikke kun bosetting/nyankomne Det er innledet dialog med kommuner i Østfold, Vestfold, Akershus og Oslo. I Østfold gjelder dette kommunene Fredrikstad og Sarpsborg. De ønsker å invitere til et flerårig samarbeid, og håper på å inngå en avtale om samarbeid innenfor ett eller flere klart definerte områder. Fredrikstad er valgt ut som ønskelig samarbeidskommune blant annet på bakgrunn av at vi er en stor kommune med en høy andel innvandrere, at vi bosetter relativt mange flyktninger har lang erfaring og kontinuitet i integreringsarbeidet, men også utfordringer på integreringsfeltet. Det ble avholdt møte i mars etter forespørsel fra IMDi, der de møtte med fire ansatte og kommunen med leder og fagfolk fra berørte seksjoner og NAV. I møtet presenterte IMDi seg selv og skisserte aktuelle temaer for bistand og samarbeid: Introduksjonsordningen, norskopplæring, sysselsettings- og rekrutteringsspørsmål, likeverdige offentlige tjenester, barn og unge, tvangsekteskap, vold i nære relasjoner og frivillighet. De presenterte også på hva de kan bidra med i samarbeidet: Midler i forhold til for eksempel analyser og kompetanse Kunnskap og kompetanse basert på kommunens behov for bistand Nettverksbygging og koordinering, gjennom blant annet felles samlinger for partnerskapskommuner Individuell bistand basert på kommunenes behov Langsiktig samarbeid, gjerne knyttet til noen spesielle fokusområder Kommunen presenterte sitt syn på status og utfordringer i arbeidet og skisserte tre områder det er aktuelt å samarbeide om: bosetting og boliger, arbeid og sysselsetting og barn og unge. Fra IMDi s side ble det skissert en framdrift der det inngås en intensjonsavtale om framtidig samarbeid så fort som mulig. Deretter at det foretas en nærmere kartlegging av ønskelige områder for samarbeid og at endelig samarbeidsavtale inngås i løpet av første halvår Det vil bli nettverksbygging og mulighet til erfaringsutveksling og koordinering av arbeidet gjennom blant annet felles samlinger for partnerskapskommune. Økonomiske konsekvenser Samarbeidsavtalen forutsettes ikke å medføre spesielle økonomiske forpliktelser for kommunen. Ansattes medbestemmelse Ikke aktuelt på nåværende tidspunkt.

17 Vurdering Kommunen har samarbeidet med IMDi helt siden direktoratet ble etablert for fem år siden. Samarbeidet har fram til nå i stor grad vært knyttet til bosettingen av nyankomne flyktninger. Det er mange utfordringer innenfor integreringsfeltet. Noen av disse ble skissert i møtet med IMDi. En stor utfordring er innenfor arbeid og sysselsettingsområdet, der det er vanskelig både å skaffe tiltaksplasser for flyktninger og innvandrere med lite kompetanse og kanskje dårlig språk, men også arbeidsplasser for velutdannede som behersker språket godt. På boligområdet endrer behovene seg fort. Fra at det for få år siden var store familier vi manglet boliger og bygde store leiligheter til, til i dag da trenden er at det er enslige flyktninger som kommer og trenger bolig. Utfordringen er å ha nok boliger tilpasset behovet til enhver tid. Innenfor området barn og unge er utfordringene blant annet å motivere foreldre til bruk av barnehagetilbudet slik at barna er sikret god språkopplæring, og nok ressurser til å ivareta bl.a helsetilbudet på skoler med innføringsklasser. Det vurderes at Fredrikstad kommune vil kunne har god nytte av å inngå et tettere og forpliktende samarbeid med IMDi. En viktig forutsetning for inngåelse av samarbeidsavtale er at det i forkant gjennomføres en systematisk kartlegging og synliggjøring av de største utfordringsområdene. Dette vil IMDi stille midler og kompetanse til etter det som ble opplyst i møtet. Kartleggingen vil gi grunnlag for prioritering av innsats/fokusområder innenfor feltet i de kommende årene og må ses i sammenheng med Plan for mangfold og integrering i Fredrikstad kommune, MIF planen. Dersom samarbeid med IMDi skal være hensiktsmessig, er det viktig at de er i stand til å tilpasse og tilby sin kompetanse ut fra de lokale behov, dvs. de behovene den enkelte kommune har til enhver tid. Det vurderes at det vil være nyttig med deres kompetanse inn i et tettere samarbeid og i tillegg vil blant annet felles samlinger og etablering av nettverk for partnerskapskommunene medvirke til nyttig erfaringsutveksling og læring. Kommunen må i samarbeidet være aktive i forhold til løpende å formidle sine utfordringer og følge opp innholdet i en framtidig samarbeidsavtale. Det foreslås at Fredrikstad kommune inngår intensjonsavtale om framtidig forpliktene samarbeid med IMDi. Det foreslås at forslag om forpliktene samarbeidsavtale innenfor prioriterte områder forelegges sosial og omsorgsutvalget til behandling når resultater av kartlegging av utfordringer på tjenesteområdet foreligger.

18 Saksnr.: 2010/3120 Dokumentnr.: 11 Løpenr.: 53412/2011 Klassering: 027 Saksbehandler: Jon Erik Olsen Møtebok Behandlet av Møtedato Utvalgssaksnr. Eldrerådet /11 Sosial- og omsorgsutvalget /11 Orientering - Valg av eksisterende sykehjem til konkurranseutsetting Rådmannens innstilling Rådmannen anbefaler Sosial- og omsorgsutvalget å fatte slikt vedtak: 1. Saken tas til orientering. Fredrikstad, Sammendrag Planarbeid for gjennomføring av konkurranseutsetting av sykehjem er i gang. I saken gis det en orientering om hvordan arbeidet blir fulgt opp og om valg av sykehjem til konkurranseutsetting. Rådmannen har valgt å konkurranseutsette Smedbakken sykehjem. Vedlegg 1. Referat fra drøftingsmøte Andre saksdokumenter (ikke vedlagt) 2. Sak 68/10 i Bystyre Vurdering av konkurranseutsetting av sykehjem, 3. Sak 5/11 i Bystyre Konkurranseutsetting av sykehjem og omgjøring av kjøkkentjenesten til kommunalt foretak Saksopplysninger Fredrikstad bystyre fattet følgende vedtak: 1. Drift av et eksisterende sykehjem konkurranseutsettes, med oppstart Drift av nytt sykehjem konkurranseutsettes. Kjøkkentjenesten gjøres om til kommunalt foretak, med oppstart Det innhentes konsulentbistand for å få fortgang i prosessene knyttet til konkurranseutsetting av sykehjem og etablering av Kjøkkentjenesten som kommunalt foretak. Midler til dette tas fra seksjonens midler (1,7 mill) til omstilling av tjenestene innen omsorg og sosiale tjenester. Administrasjonen har påbegynt prosessen for gjennomføring av vedtaket. Arbeidet er organisert som et samarbeid mellom Seksjon for omsorg og sosiale tjenester og Organisasjonsseksjonen. Organisasjonsseksjonen leder arbeidet og stiller med juridisk kompetanse og ressurspersoner innefor innkjøp, økonomi og personal. Det kan bli aktuelt å

19 leie inn ekstern kompetanse i arbeidet med kravspesifikasjon. Seksjon for omsorg og sosiale tjenester deltar i planarbeidet. Da det kan være aktuelt for Fredrikstad kommune selv å delta i konkurransen, må seksjonen begrense sin delaktighet i den videre prosessen for ikke å komme i en situasjon der konkurransereglene brytes. Det er framkommet politisk ønske om å konkurranseutsette sykehjem for bechmarking i forhold til kommunal drift. Seksjon for omsorg og sosiale tjenester drifter i dag 10 sykehjem. Sykehjemmene kan grupperes etter størrelse og kompleksitet i type plasser. Sykehjemmene varierer i størrelse fra 25 til 95 plasser. Noen sykehjem har kun somatiske langtidsplasser, mens andre er komplekse ved at de har ulike type plasser og inntak av brukere fra mange åpen omsorgs distrikter. Etter en grundig og faglig basert vurdering er Smedbakken sykehjem pekt ut som det eksisterende sykehjem som velges til konkurranseutsetting. Smedbakken har totalt 60 institusjonsplasser, fordelt på 28 somatiske langtidsplasser og 32 demensplasser. Sykehjemmet har en ny og en gammel del. Det er vedtatt oppstart av Palliativ enhet ved sykehjemmet fra september Dette skjer ved omgjøring av plasser ved en langtidsenhet. Økonomiske konsekvenser Det vises til tidligere sak 68/10 i Bystyre Vurdering av konkurranseutsetting av sykehjem, der økonomiske konsekvenser blir belyst. Ansattes medbestemmelse Ansattes organisasjoner deltok i drøfting i forhold til valg av eksisterende sykehjem til konkurranseutsetting, se vedlegg 1. Ansattes organisasjoner er opptatt av at benchmarking av plasser/avdelinger må skje på like vilkår. Vurdering Ved valg av sykehjem til konkurranseutsetting har valget falt på et sykehjem som kan sies å være gjennomsnittlig i Fredrikstad. Smedbakken er middels stort og har ulike typer avdelinger som ligger til rette for benchmarking opp mot drift av avdelinger ved andre sykehjem. Her ligger det til rette for sammenligning av konkurranseutsatt og kommunal drift av både somatiske langtidsplasser og demensplasser. Sykehjemmet er ikke knyttet til en bestemt åpen omsorgsvirksomhet, noe som også har hatt betydning for valget. I utgangspunktet tenkes tjenestene i hele sykehjemmet konkurranseutsatt.

20 Vedlegg til løpenr /2011, saksnr. 2010/3120 FREDRIKSTAD KOMMUNE Seksjon for omsorg og sosiale tjenester Drøftingsmøte REFERAT Saksnr.: 2010/14759 Dokumentnr.: 3 Løpenr.: 61660/2011 Dato: Klassering: 401 Gradering: Tid og sted: , Vindebroen Referent: Hilde Berg Jensen, personalkonsulent Deltakere: MEDLEMMER MEDLEMMER ANDRE Ingrid Dahle, FO M Eva Milde Grunwald M Vidar Nilsen, Delta M Jon Erik Olsen M Aud Thorvaldsen, Fagforbundet M Hilde Berg Jensen M Grete Kværnå, Fagforbundet M Tore Leif Gundersen, Fagforbundet M Lise Moe Kristiansen, Hovedverneombud M Rita Standal, NSF F Konkurranseutsetting av sykehjem - utvelgelse av eksisterende sykehjem Administrasjonen er gitt i oppdrag å utpeke et eksisterende sykehjem hvor driften skal konkurranseutsettes. I denne prosessen er det prøvd å finne et gjennomsnittlig sykehjem med hensyn på størrelse og innhold. Andre vurderingskriterier har vært sterk tilhørighet til åpen omsorg og en evnt. ny organisering av tjenestene. Man har også vært opptatt av å finne et sykehjem som vil gi oss mest rettferdig benchmarking. Fagsjef Omsorg foreslo Smedbakken sykehjem. Fagforbundet v/grete Kværnå, Aud Thorvaldsen og Tore Leif Gundersen påpekte at de i utangspunktet var uenig i at man skulle konkurranseutsette eksisterende sykehjem. De påpekte at Smedbakken sykehjem er et lettdrevent sykehjem som er billig i drift. De har en stabil ledelse som gjennom år har gitt et godt og stabilt arbeidsmiljø. Smedbakken har ikke korttidsavdeling og planlegger kommunens eneste palliative avdeling. De er derfor usikker på om Smedbakken er et gjennomsnitts-sykehjem. Eva Milde Grunwald sa at det er mulig å holde palliativ avdeling utenfor konkurransegrunnlaget, og at man kan benchmarke type plasser ikke hele sykehjem. Delta og FO hadde ikke noen formening om valg av sykehjem, men var opptatt av målingskriterier ved benchmarking. Etter at fagsjefen ga en nøyere gjennomgang av hvert sykehjem og begrunnelsen for utvelgelsen, var det ingen innsigelser til fagsjefens forslag om Smedbakken sykehjem.

21 Saksnr.: 2009/10747 Dokumentnr.: 29 Løpenr.: 60583/2011 Klassering: 150 Saksbehandler: Kari Eriksen Møtebok Behandlet av Møtedato Utvalgssaksnr. Sosial- og omsorgsutvalget /11 Årsrapport Seksjon for omsorg og sosiale tjenester Rådmannens innstilling Rådmannen anbefaler Sosial- og omsorgsutvalget å fatte slikt vedtak: 1. Årsrapport 2010 for Seksjon omsorg og sosiale tjenester tas til orientering. 2. Forslag til omdisponering og inndekking av underskudd vedtas slik det fremkommer av vedlegg i årsrapporten. Fredrikstad, Sammendrag Seksjon omsorg og sosiale tjenester har ytt tjenester for over 1,6 milliarder kroner. Årsrapport 2010 for Seksjon omsorg og sosiale tjenester gir en oversikt over fokusområdene brukere/kvalitet, medarbeidere og økonomi innen hvert område. Det er innenfor flere tjenesteområder en økt etterspørsel etter tjenester. Regnskapet 2010 for seksjonen viser et samlet merforbruk på 40,8 millioner kroner (- 3,8 prosent). Forberedelser til samhandlingsreformen ble påbegynt i 2010 og planlegging av helsehus. I september 2010 ble Legevakta ble etablert på Værsteområdet og Fredrikstad kommune overtok ansvaret for krisesenteret fra og med januar I 2010 ble det gjennomført brukerundersøkelser innenfor omsorg og sosiale tjenester. Resultatene innenfor omsorg lå jevnt på landsgjennomsnittet med unntak av brukerundersøkelsen på sykehjem som lå betydelig høyere enn landsgjennomsnittet. Forebyggende kurative helsetjenester har også høyere skår enn landsgjennomsnittet, mens virksomhet rus, psykiatri, bolig og flyktning rapporterer jevnt over samme skår som i NAV har lavere svarprosent og skår i 2010 enn tidligere. Omsorg og sosiale tjenester har brukt 2781 årsverk til å produsere tjenester i seksjonen. I 2010 har omsorg et sykefravær på 11,6 prosent, en nedgang fra 2009 på 0,7 prosentpoeng. Sosiale tjenester har et sykefravær på 9,5 prosent, en nedgang fra 2009 på 1,3 prosentpoeng. Vedlegg 1 Årsrapport seksjon for omsorg og sosiale tjenester Sendes ved sakskartet til: utvalgets faste medlemmer Årsrapporten ligger også ute på kommunens nettside ved innkallingen.

22 Etter møtet sendes årsrapporten til: HTV,HVO, virksomheter i seksjonen, seksjonsadm.,ordfører, varaordfører, rådmann, øk/komm.seksjonen, gruppeledere, servicetorget Andre saksdokumenter (ikke vedlagt) 2. Årsrapport 2010 for Fredrikstad kommune. Saksopplysninger Viktige hendelser Forberedelser til samhandlingsreformen ble påbegynt i 2010 og planlegging av helsehus. I september 2010 ble Legevakta ble etablert på Værsteområdet. Fredrikstad kommune overtok ansvaret for krisesenteret i Det ble inngått samarbeidsavtale mellom partene og tilrettelegging av nytt tilbud for menn ble gjennomført. I 2010 ble det gjennomført brukerundersøkelser innenfor omsorg og sosiale tjenester. Resultatene innenfor omsorg lå jevnt på landsgjennomsnittet med unntak av brukerundersøkelsen på sykehjem som lå betydelig høyere enn landsgjennomsnittet. Forebyggende kurative helsetjenester har også høyere skår enn landsgjennomsnittet, mens virksomhet rus, psykiatri, bolig og flyktning rapporterer jevnt over samme skår som i NAV har lavere svarprosent og skår i 2010 enn tidligere. Tjenester Måloppnåelse Omsorg og sosiale tjenester har i en bydelig tjenesteproduksjon og aktivitet og tiltak er i stor grad iverksatt for å nå de mål som er satt for seksjonen. Måloppnåelse for den enkelte aktivitet/tiltak er beskrevet i årsrapporten, eget avsnitt: Måloppnåelse. Utvikling Omsorg I 2010 er det er en økning i antall sykehjemsplasser som skyldes 12 nye plasser ved Onsøyheimen sykehjem. Gjennomsnittlige dekningsgrad på sykehjemsplasser for Fredrikstad er 16,0 prosent og ligger under snittet for ASSS som er 19,6 prosent. Antall brukere i hjemmetjenesten er stabilt, mens antall mottagere av omsorgslønn og BPA har økt. Det er en liten økning i antall brukere av boveiledningstjenester og flere enkeltbrukere i omsorg krever mye ressurser. Det er igangsatt en nærmere gjennomgang for blant annet å se på organiseringen av tjenestetilbudet i forhold til pleietyngde og ressursbruk i Arbeidet fortsetter i Sosiale tjenester Fra 2009 til 2010 er det en reduksjon i antall klienter som mottar sosialhjelp, hvilket må ses i sammenheng med økning i antall deltagere i KVP-programmet. Antall brukere med betydelige rusproblemer har økt, men det rapporteres en nedgang i antall brukere i miljøarbeidertjenesten. Det har sammenheng med dreining av ressurser mot særskilte bomiljøer, tyngre brukergruppe og at flere brukere har fått alternative tilbud. Det er også en nedgang i antall brukere av U3. Standardreduksjon i dagtilbudet, som ble gjennomført i 2010, har ført til 5 måneders inntaksstopp, kortere åpningstid og færre gruppetilbud. Fra 2009 til 2010 er det en økning i antall brukere som har fått innvilget støttekontakt, men antall timer støttekontakt er redusert, ved at det i større grad er iverksatt gruppeaktiviteter.

23 ODA har en økning i antall personer som mottar omsorgslønn. I snitt er antall vedtakstimer i avlastningstjenesten per uke redusert, men det er en økning i antall vedtakstimer innenfor barnebolig. I 2010 ble det bosatt i alt 50 flyktninger, derav 10 mindreårige flyktninger. Antall legeårsverk har økt, og fra 2009 til 2010 har legevakta en økning i antall legekonsultasjoner med 4 %. Økonomi Tall i tusen kr. Regnskap 2010 Justert budsjett 2010 Avvik i Utgift Inntekt Netto Utgift Inntekt Netto kr Avvik i % Omsorg ,9 Sosial ,8 Fellestjenester/stab ,5 SUM i alt ,5 Seksjon for omsorg og sosiale tjenester har et merforbruk på 40,8 millioner kroner. Omsorg Omsorgsetaten har et samlet merforbruk på 15,5 millioner kroner. Avvikene varierer mellom virksomhetene da 9 virksomheter har en innsparing på til sammen 19,2 millioner kroner og 13 virksomheter har et merforbruk på 34,7 millioner kroner. Det er innenfor boveiledningstjenesten hvor merforbruket er størst. Fra 2009 til 2010 har antall brukere med 35,5 timer per uke eller mer økt med 11,7 prosent (fra 307 til 343 brukere), noe som igjen generer økt bemanning. Samorganisering av dagtilbud og boveiledningstjenesten hadde et innsparingstiltak i 2010 som ikke har blitt fullt ut effektuert og har derfor medført merforbruk. Sosiale tjenester Fredrikstad kommune bruker mye ressurser på økonomisk sosialhjelp i forhold til andre sammenlignbare kommuner. Tiltross for utbetaling innenfor kvalifiseringsprogrammet så er det en økning i utbetaling av sosialhjelp per mottaker. Totalt sett er det en økning i KVP og en liten nedgang i utbetaling av økonomisk sosialhjelp. Fredrikstad kommune har en nedgang i andel sosialhjelpsmottagere år i forhold til innbyggere år, men ligger fremdeles over snittet for ASSS-kommunene. Antall sosialklienter har gått ned, noe som må ses i sammenheng med økningen i deltagere av KVP ordningen. Medarbeider - personal Omsorg og sosiale tjenester har brukt 2781 årsverk til å produsere tjenester i seksjonen. I 2010 har omsorg et sykefravær på 11,6 prosent, en nedgang fra 2009 på 0,7 prosentpoeng. Sosiale tjenester har et sykefravær på 9,5 prosent, en nedgang fra 2009 på 1,3 prosentpoeng. Det arbeides bevist med nærværstiltak og de ansattes følges opp i henhold til BIA-prosedyrer. Det er en utfordring å rekruttere kvalifisert personell ved fravær.

24 Omsorg har en økning i bruk av overtid på 2,2 prosent, mens sosiale tjenester rapporterer en nedgang på 7,4 prosent. Økonomiske konsekvenser Er beskrevet i saken. Ansattes medbestemmelse De tillitsvalgte er orientert om den økonomiske situasjon og de er med i aktuelle endringsprosesser. Egen medbestemmelse knyttet til denne saken er ikke aktuell. Vurdering Omsorg Fredrikstad kommune har en økning i netto driftsutgifter til pleie og omsorg per innbygger 80 år, men ligger fremdeles lavere enn snittet for ASSS-kommunene. Fredrikstad kommune har en høyere andel eldre i befolkningen 80 år og over enn ASSS-kommunene som forklarer at netto driftsutgifter per innbygger ligger lavere. Dekningsgraden av plasser i institusjon er stabil og lavere enn snittet for ASSS-kommunene. Lavere institusjonsdekning medfører høyere bistandsbehov i hjemmetjenesten. Det er til enhver tid cirka 60 søkere på venteliste til sykehjemsplass. Det er utfordringer knyttet til at brukere som er tildelt langtidsopphold midlertidig oppholder seg i korttids- og avlastningsplasser. Dårligere tilgjengelighet på avlastningsplasser gir mer belastning for pårørende. Andelen brukere med omfattende bistandsbehov er høyere enn gjennomsnittet til ASSSkommunene. Lav institusjonsdekning gir større behov for tjenester i hjemmet. Sosiale tjenester Fredrikstad kommune bruker mye ressurser på økonomisk sosialhjelp i forhold til andre sammenlignbare kommuner. Det er en liten nedgang i utbetaling av økonomisk sosialhjelp og en økning i utbetaling av KVP. Fredrikstad kommune har en nedgang i andel sosialhjelpsmottagere år i forhold til innbyggere år, men ligger fremdeles over snittet for ASSS-kommunene. Antall sosialklienter har gått ned, noe som må ses i sammenheng med økningen i deltagere av KVP ordningen. Økonomi Status over- og underskudd og rådmannens forslag til omdisponering A 4B 4C A 7B Seksjon omsorg og sosiale tjenester Over/underskudd IB 2010 Brukt/ inndekket 2010 Sum over/ underskudd kol 1+2 Postert resultat herav overskud d i hht øk.- reglement -herav undersk. herav beløp utover 3,5% regel Forslag til omdisp. Korrigert resultat 2010 Samlet over/underskudd per Undersk. Unntatt øk.reglementet Samlet over/unde r- skudd per Omsorg Sosiale tjenester Fellestjjenester og stab Sum

25 Seksjon omsorg, sosiale tjenester og fellestjenester stab hadde ved inngangen til 2010 et samlet underskudd på 12,5 millioner kroner. Bystyret vedtok å fryse overskuddet i 2010 og inndekke underskudd på 14 millioner kroner i boveiledningstjenesten i Det er et betydelig underskudd i 2010 på 40,8 millioner kroner. 11 virksomheter (inkludert felles omsorg og sosial) har et overskudd på til sammen 31,2 millioner kroner og 17 virksomheter et underskudd på til sammen 72,1 millioner kroner. Med bakgrunn i den økonomiske situasjonen foreslår rådmannen omdisponeringer i seksjonen på inndekking av underskudd på 29 millioner kroner; 7 millioner er tidligere underskudd i omsorg og 22 millioner er underskudd i 2010, hvorav 11,6 millioner i omsorg og 10,4 millioner kroner i sosial. Plan for bruk av overskudd og inndekking av underskudd 7 7A 7B Bruk av overskudd Inndekking av underskudd Seksjon omsorg og sosiale tjenester Samlet over/underskudd per Undersk. Unntatt øk.reglementet Samlet over/unde r- skudd per Omsorg Sosiale tjenester Fellestjjenester og stab Sum Ved utgangen av året har seksjonen et samlet underskudd på 39,3 millioner kroner, derav 7,7 millioner kroner i NAV. Underskudd i NAV er unntatt økonomireglementet. Korrigert for dette er samlet underskudd 31,7 millioner kroner per Fredrikstad kommune har samlet et negativt driftsresultat for 2010 og den økonomiske situasjonen gir ikke rom for virksomhetene å bruke overskudd i Overskudd må fryses til økonomien igjen gir rom for dette. Seksjonen og virksomhetene har liten mulighet til inndekking av underskudd i 2011 utover de salderings- og omstillingstiltak som er vedtatt på i overkant av 37 millioner kroner. Status for seksjonen viser en negativ årsprognose for 2011 og rådmannen har i egen sak gitt en tilbakemelding på det omstilings- og salderingsarbeid som pågår i seksjonen. Arbeidet er godt i gang og årsprognosen er usikker. Rådmannen foreslår derfor ingen inndekking av underskuddet i 2011, men en inndekking 2012 og 2013.

26 FREDRIKSTAD KOMMUNE Seksjon for omsorg og sosiale tjenester Saksnr.: 2009/10747 Dokumentnr.: 28 Løpenr.: 60579/2011 Dato: Sb: Kari Eriksen Klassering: 150 ÅRSRAPPORT 2010 SEKSJON FOR OMSORG OG SOSIALE TJENESTER

27 18. Innhold Innhold Seksjon for omsorg og sosiale tjenester. 3 Omsorgsetaten 8 Sosiale tjenester. 20 Fellestjenester og stab.. 32 Vedlegg 35 Vedlegg 1. Forkortelser 2. Politisk organisering 3. Administrativ organisering Tjenestedatar 4. Omsorgstjenester 5. Sosiale tjenester 6. Fellestjenester og stab Brukerundersøkelser 7. Omsorg 8. Sosiale tjenester Kvalitet 9. Omsorg og Sosiale tjenester Årsverk, sykefravær og overtid per virksomhet 10. Omsorgsetaten 11. Sosiale tjenester Økonomisk resultat per område og virksomhet, overskudd og underskudd 12. Seksjonen 13. Omsorgsetaten 14. Sosiale tjenester og Fellestjenester og stab Fondsavsetning per område og virksomhet 15. Omsorgsetaten 16. Sosiale tjenester 17. Oppfølging av politiske saker 2

28 SEKSJON FOR OMSORG OG SOSIALE TJENESTER Kjerneoppgaver Seksjon for omsorg og sosiale tjenester yter oppgaver innenfor følgende områder: Pleie- og omsorgstjenester. Sosiale tjenester. Generelle helsetjenester til hele befolkningen. Organisering Seksjon for omsorg og sosiale tjenester er organisert i 25 virksomheter. 21 virksomheter innenfor omsorg er administrativt underlagt fagsjef omsorg. Fire virksomheter innen sosiale tjenester er direkte plassert under kommunalsjefen. Seksjonen har en stabsenhet som skal bistå, koordinere og veilede alle virksomhetene, samt stå for plan- og utviklingsarbeid. Viktige hendelser 2010 Samhandlingsreformen Forberedelser til Samhandlingsreformen ble påbegynt i 2010 og det er organisert som et tverrsektorielt prosjekt. Planlegging av helsehus på værsteområdet foregår parallelt og er en del av Samhandlingsprosjektet. Flytting og ny etablering av Legevakt Legevakten ble etablert på Værsteområdet september Kommunal overtagelse av Krisesenter og etablering av krisesenter for menn. Fredrikstad kommune overtok ansvaret for krisesenteret i Det ble inngått samarbeidsavtale mellom partene og tilrettelegging av nytt tilbud for menn ble gjennomført. Måloppnåelse Samfunn Fredrikstad er et attraktivt samfunn hvor det er godt å bo for alle, hvor innbyggerne føler tilhørighet og har rike muligheter for utfoldelse og opplevelse. I Fredrikstad er det omstillingsevne, høy verdiskapning, et varig næringsliv og utviklingen går mot et bærekraftig samfunn. Mål Aktiviteter/tiltak Måloppnåelse Kunnskap om Fredrikstad kommune skal økes lokalt, regionalt og nasjonalt. Fredrikstad oppfattes som et attraktivt sted å bo. - Initiere og delta i arenaaktivitet, samarbeide med aktuelle aktører og kommunens partnere. - Behov for fortsatt fokus på positiv omdømmebygging - Seksjonen samarbeider med HIØ, FM og Kompetanse -sentra om fagutvikling og forskning - Kommune deltar i administrativ samarbeidsutvalg med HF sørøst - Samarbeidsfora med frivillige organisasjoner - Prosjekter og nyutvikling i interkommunal samhandling med eksterne aktører Innbyggere og brukere skal ha god informasjon om kommunens tjenestetilbud. - Alle seksjoner skal være aktive på - Samarbeide med media med god og korrekt informasjon til innbyggerne. - Seksjonen er synlig på kommunens nettside og bidrar til en døgnåpen kommune - Seksjonen samarbeider med kommunens informasjonsavdeling om god og korrekt informasjon til innbyggerne 3

29 Mål Aktiviteter/tiltak Måloppnåelse - Informasjonsbrosjyrer er oversatt til flere språk Effektivisere energibruken. - Løpende enøk-vurderinger. - Automatisk lysslukning i bygninger - Automatisk dobbelsidet kopier Redusere utslippet av klimagasser. Øke andelen av miljøvennlig transport. Samarbeide med næringslivet og det sivile samfunn på en måte som styrker en bærekraftig samfunnsutvikling. Redusere bruken og utslippet av miljøgifter i handlingsplanperioden for på sikt å stanse bruken. Redusere avfallsmengden og øke andelen som går til gjenvinning. Flere kommunale virksomheter skal være Miljøfyrtårnsertifisert. Bedret folkehelse i Fredrikstad. Bruke prinsippene om universell utforming ved utforming av informasjon, produkter, byggverk og uteområder. - Følge opp tiltak nevnt i Klimaog energiplanen. - Øke andelen av miljøvennlig og fornybar energi. - Øke andelen av miljøvennlig transport. Alle virksomheter skal: - Vurdere reduksjon i reiser - Vurdere alternative reiseformer - Maksimere miljøeffekten ved valgt reise, feks. ved felleskjøring - Løpende vurdering ved alle virksomheter. Det betyr at alle virksomheter skal: - Vurdere reduksjon i reiser - Vurdere alternative reiseformer - Maksimere miljøeffekten ved valgt reise, feks ved felleskjøring. - Ulike typer samarbeid og medvirkningsprosesser. - Løpende vurderinger i hver seksjon/virksomhet. - Redusere bruken av stoffer som inneholder skadelige miljøgifter og velge alternative miljøvennlige løsninger. - Løpende vurdering ved alle virksomheter - Videreføre miljøfyrtårn i kommunale virksomheter. - Hver virksomhet vurderer selv miljøfyrtårnsertifisert. - Øke fokus på fysisk aktivitet og ernæring/kosthold. - Samarbeide med arbeidslivet og befolkningen om konkrete tiltak. - Prinsippene om universell utforming skal brukes og tiltak skal innarbeides der det er relevant. - Gjennom produktdesign, arkitektur, samfunnsplan - - Andel reiser i seksjonen er redusert (kurs, seminarer ol) - Samkjøring og kollektiv transport - Andel reiser i seksjonen er redusert (kurs, seminarer ol) - Samkjøring og kollektiv transport - Etablert MAKS, interkommunalt samarbeidsforum mellom Hvaler, Fr. stad, Politiet, Securitas og Utelivsbransjen for å redusere rus, vold, overskjenking og skjenking til mindreårige. - Seksjonen forholder seg til gjeldende retningslinjer - Seksjonen forholder seg til gjeldende retningslinjer - Det er fortsatt virksomheter som ikke er verifisert i MAKS og AKAN tiltak, rus og alkoholforebyggende arbeid - Behov for økt innsats på fysioterapitjenester i skolehelse og folkehelsearbeid - Samhandlingsreformprosjektets vurdering av lærings og mestringssentral, frisklivssenter - Behov for fortsatt fokus på sosial ulikhet i helse jamfør kommuneplanens samfunnsdel - Det er vektlagt ernæringsmessige og sosiale aspekter ved mat og måltider i sykehjem - Behov for bedre samhandling med og bruk av ergoterapitjenestens kompetanse tidlig i kommunale planprosesser av skoler, barnehager, omsorgsboliger, sykehjem og uteareal, særlig vedr 4

30 Mål Aktiviteter/tiltak Måloppnåelse legging og service skal forholdene legges til rette for en utvikling som er best mulig tilpasset alle brukergrupper, slik at behovet for spesialtilpassede løsninger i ettertid reduseres. funksjonshemmedes hverdag. Medarbeidere Mål Aktiviteter/tiltak Måloppnåelse Ha en lønns- og rekrutteringspolitikk som gjør kommunen i stand til å rekruttere og beholde nødvendig og godt kvalifisert arbeidskraft. - Alle virksomheter skal utarbeide en plan for opplæring og bemanning. - Kompetansekartlegging. - Gjennomført. Samarbeid med personalavdelingen om prioritering av opplæring. - Ansatte lagt inn egen CV i kommunens pers.datasystem - Sammen med sentral pers.avd. arbeides det med rutiner for avlønning av kompetanse. Alle ansatte skal ha et godt arbeidsmiljø med sunne, trygge og stimulerende arbeidsplasser. Ansatte skal ha tilfredsstillende og utviklende arbeidsoppgaver og inneha tilstrekkelig kompetanse til å utføre dem. Øke antallet tilfredse medarbeidere og redusere sykefraværet Avdekke og bekjempe uønskede kjønnsforskjeller som eksisterer på arbeidsplassen - Iverksette prosedyrer for å forebygge truende/voldelige situasjoner. - Videreføre satsing på rusforebyggende tiltak. Fortsette arbeidet mot spilleavhengighet. - Medvirke til god praksis for integrering av medarbeidere med innvandrerbakgrunn i arbeidsmiljøet - Ha opplæringstiltak på alle nivåer i organisasjonen. - Bruke bedriftsintern attføring og inkluderende arbeidsliv som virkemiddel. - Iverksette utviklingsprosesser i arbeidsmiljøet etter måling av medarbeidertilfredshet. - Arbeide med helsefremmede arbeidsplasser. - Alle virksomheter skal arbeide aktivt, målrettet og planmessig for likestilling mellom kjønnene - Etablert prosedyrer for vold og trusler i nære relasjoner - Seksjonen deltar i kommunens AKAN-utvalg - FRIS- tiltak i samhandling med NAV og Flyktningavdeling - Alle virksomheter har egne opplæringsplaner. Ledere uten formell utdanning oppfordres til å ta deltidsutdanning i ledelse - Sentrale opplæringsmidler er sterkt redusert, noe som begrenser opplæring til et minimum. - Virksomhetene arbeider godt og strukturert med BIA-arbeidet i samarbeid med NAV Arbeidslivssenter - Måling gjennomført februar Det er ikke igangsatt nye HEFAprosesser i Seksjonen er sterkt kvinne-dominert. Ingen spesielle tiltak for å rekruttere flere menn 5

31 Økonomisk resultat Tall i tusen kr. Regnskap 2010 Justert budsjett 2010 Avvik i Utgift Inntekt Netto Utgift Inntekt Netto kr Avvik i % Omsorg ,9 Sosial ,8 Fellestjenester/stab ,5 SUM i alt ,5 Tall i tusen kroner Regnskap Budjsett Avvik i kr Avvik i % Brutto utgifter ,1 Brutto inntekter ,2 Netto resultat ,5 Seksjon for omsorg og sosiale tjenester har et merforbruk på 40,8 millioner kroner som i hovedsak skyldes merutgifter til brukere med omfattende behov. Avviket for bruttoutgifter skyldes merforbruk på lønnsutgifter, kjøp av tjenester og til avsetning til bundne driftsfond. Merinntektene relaterer seg til sykepengerefusjoner, egenandeler for opphold i institusjon, integreringstilskudd og øremerkede statlige tilskudd. Det vises til nærmere kommentarer i kapittell for område, omsorg, sosiale tjenester og fellestjenester stab. Status over- og underskudd plan for bruk og inndekking A 4B 4C A 7B Seksjon omsorg og sosiale tjenester Over/underskudd IB 2010 Brukt/ inndekket 2010 Sum over/ underskudd kol 1+2 Postert resultat herav overskud d i hht øk.- reglement -herav undersk. herav beløp utover 3,5% regel Forslag til omdisp. Korrigert resultat 2010 Samlet over/underskudd per Undersk. Unntatt øk.reglementet Samlet over/unde r- skudd per Omsorg Sosiale tjenester Fellestjjenester og stab Sum Seksjon omsorg, sosiale tjenester og fellestjenester stab hadde ved inngangen til 2010 et samlet underskudd på 12,5 millioner kroner. Bystyret vedtok å fryse overskuddet i 2010 og inndekke underskudd på 14 millioner kroner i boveiledningstjenesten i Seksjonen har et uderskudd i 2010 på 40,8 millioner kroner, hvorav 11 virksomheter (inkludert felles omsorg og sosial) et overskudd på 31,2 millioner kroner og 17 virksomheter et underskudd på 72,1 millioner kroner. Med unntak av felles sosial og omsorg er det kun åpen omsorg Holmen som har lite overskudd utover 3,5 % regelen i Det foreligger forslag til omdisponeringer i seksjonen på inndekking av underskudd på 29 millioner kroner; 7 millioner er tidligere underskudd i omsorg og 22 millioner er underskudd 2010, hvorav 11,6 millioner i omsorg og 10,4 millioner kroner i sosial. 6

32 Plan for bruk av overskudd og inndekking av underskudd per område 7 7A 7B Bruk av overskudd Inndekking av underskudd Seksjon omsorg og sosiale tjenester Samlet over/underskudd per Undersk. Unntatt øk.reglementet Samlet over/unde r- skudd per Omsorg Sosiale tjenester Fellestjjenester og stab Sum Fredrikstad kommune har samlet et negativt driftsresultat for 2010 og den økonomiske situasjonen gir ikke rom for virksomhetene å bruk av overskudd i Overskudd må fryses til økonomien igjen gir rom for dette. Ved utgangen av året har seksjonen et samlet underskudd på 39,3 millioner kroner, derav 7,7 millioner kroner i NAV. Underskudd i NAV er unntatt økonomireglementet. Korrigert for dette i tillegg til rådmannens forslag til omdisponering og inndekking av underskudd i seksjonen er samlet underskudd 31,7 millioner kroner per Felles sosial og 7 virksomheter har et akkumulert overskudd på 7,2 millioner kroner, 9 virksomheter er i balanse og 8 virksomheter (eks. NAV) har et samlet underskudd på 38,9 millioner kroner. Seksjonen har liten mulighet til inndekking av underskudd i 2011 utover de salderings- og omstillingstiltak som er vedtatt i HP Rådmannen foreslår derfor ingen inndekking av underskuddet i 2011, men i 2012 og

33 Omsorgsetaten Kjerneoppgaver Hjemmesykepleie institusjonstjenester i sykehjem (langtids-, korttids-, rehabiliterings-, avlastnings- og dagopphold) praktisk bistand daglige gjøremål/hjemmehjelp boveiledningstjeneste dagtilbud for eldre og funksjonshemmede omsorgslønn brukerstyrt personlig assistanse kjøkkentjenester mat til institusjoner og hjemmeboende trygghetsalarmer. Organisering Omsorgsetaten omfatter følgende virksomheter: 6 virksomheter for hjemmetjenester 4 virksomheter for boveiledningstjenester 8 sykehjem 2 virksomheter med integrerte tjenester (hjemmetjenester og sykehjem) kjøkkentjenesten Viktige hendelser 2010 Innføring av Lottemodellen Lottemodellen er i 2010 innført ved Emil Mørchs Minne. Prosjektet har fokus på brukermedvirkning, aktivitet og trivsel for beboerne, samt økt nærvær av personalet. Prosjektet vil bli evaluert i Innføring av felles omsorgsfilosofi Kvaliteten på omsorgstjenestene skal bygge på de fire hjørnesteinene symptomkontroll, pårørendestøtte, kommunikasjon/relasjon og teamarbeid. Det er utarbeidet et studiemateriale for selvstudiegrupper ledet av forandringsledere. Styrking av demensteamet Demensteamet er et viktig lavterskeltilbud for brukere og pårørende med demenssymptomer som ble styrket i Brukerundersøkelse Brukerundersøkelse er gjennomført i 2010 i hjemmetjenesten, i sykehjem for både brukere og pårørende, og i boveiledningstjenesten for brukerrepresentanter og personer med utviklingshemming. 8

34 Målekart resultater Fokusområde Kritisk suksessfaktor Tilpassede tjenester til brukers behov Indikator Brukerundersøkelse total skår - sykehjem - åpen omsorg Resultater ,7 3,3 Mål ,8 3,5 Skala Tydelig informasjon God og effektiv saksbehandling Antall avvik iht Brukerhåndbok 13 - Botilbud og privatliv - Pleie og omsorg tilpasset den enkelte bruker Andel enheter m/serviceerklæring Antall Antall % Brukere/ Kvalitet Andel ubehandlede saker i Gerica ut over saksbehandlingsfristen 27,3 22,0 10 % Riktig legemiddelhåndtering Antall avvik på utdeling av legemidler uten delegert myndighet Antall Fagkompetanse Utdanning - Andel personell med høgskole utdanning - Andel med fagutdanning 32,64 50,55 33,19 45, % % Godt arbeidsmiljø - Andel uten relevant formell Utdanning - Medarbeidertilfredshet 16,81 4,04 20,89 4, ,10 % Deltagelse i OLI (andel) 66,4 70,3 75,0 % Økt tilstedeværelse - Sykefravær i % 12,3 11,6 10,0 % - Medarbeiderens opplevelse av å få hjelp og støtte av de rundt en på jobben 4,21 4,23 4, Medarbeidere 1) Læring og utvikling - Medarbeidernes opplevelse av læring og utvikling gjennom utfordrende oppgaver 4,02 4,04 4, Medarbeidernes opplevelse av å få ros/anerkjennelse 3,59 3,81 4, Medarbeiderne vet hva som forventes av dem - Medarbeidere opplevelse av hva som forventes av dem 4,65 4,65 4, God økonomistyring - Avvik budsjett i % -1,0-1,9 0,0 % Økonomi Note: 1) - Netto driftsutgifter til pleie og Effektiv ressursbruk omsorg per innb 80 år og over i forhold til gjennomsnitt i ASSS kommunene Ved undersøkelser er høyeste tall best. 88,8 93,3 89 % Fra 2009 til 2010 har antall avvik på utdeling av legemidler uten delegert myndighet økt med 1535 eller 74 prosent. Årsaken er for få personer på jobb med myngidghet til å utlevere medisiner. 9

35 Brukerundersøkelse Resultatene viser at Fredrikstad har en brukertilfredshet på linje med landsgjennomsnittet eller høyere. Brukere i sykehjem scorer godt over landsgjennomsnittet, mens tilbakemelding fra pårørende til beboere i sykehjem scorer likt med landsgjennomsnittet. Resultatene for åpen omsorg viser lik score som for landsgjennomsnittet, mens brukerrepresentantundersøkelsen i forhold til psykisk utviklingshemmede ligger litt over landsgjennomsnittet. Brukerundersøkelsene gir nyttig tilbakemelding på hvilke områder vi må ha fokus på i forhold til forbedring. Det vises il vedlegg 7. Kvalitet I 2010 har omsorgsetaten har hatt 1 stedlig tilsyn og det er registrert 3 avvik. Det er innkommet 44 klager og 3 klager har fått medhold av fylkesmannen. Det vises til vedlegg 9. Utvikling Befolkningsutvikling eldre Historikk/Status Innbygger per Over 67 år Over 80 år Over 90 år Fra 2009 til 2010 var det en økning i aldersgruppene over 67 år og 90 år og eldre. I gruppen over 67 år økte det med 205 personer og de over 90 år med 36 personer. Aldersgruppen 80 år og eldre var stabil. Det er i gruppen 90 år og over hvor det er flest personer som har behov for plass i sykehjem. Sykehjemsplasser/ omsorgsboliger for eldre med heldøgns bemanning Fredrikstad pr Boform Antall plasser Dekningsgrad 80 år+ Institusjonsplasser ,0 Omsorgsbolig med døgnbemanning 88 2,5 Sum ,5 Den gjennomsnittlige dekningsgraden på sykehjemsplasser for Fredrikstad er 16,0 prosent og ligger under snittet for ASSS som er 19,6 prosent. Det er viktig å se sykehjemsplasser i sammenheng med døgnbemannede omsorgsboliger da kommunene har ulik organisering på dette området. Sykehjemsplasser/ omsorgsboliger for eldre med heldogns bemanning Historikk/Status Boform Institusjonsplasser Omsorgsboliger med døgnbemanning Antall utskrivninger i sykehjem Fra 2007 til 2010 har antall døgnbemannede omsorgsboliger vært stabilt. Det er en økning i antall sykehjemsplasser som skyldes 12 nye plasser ved Onsøyheimen sykehjem. Aktiviteten og antall utskrivninger på sykehjemmene har vært høy. 10

36 Prosent Åpen omsorg og boveiledningstjenesten Historikk/Status Antall brukere Antall brukere av hjemmetjenesten (ikke boveil.) Antall brukere av boveiledningstjenesten Antall brukere med mer enn 35 t/uke bistand Antall mottakere av omsorgslønn Antall brukere med personlig assistent (BPA) Note: 1) Antall brukere av hjemmetjenester gjelder kun hjemmesykepleie og hjemmehjelp. Andre type hjelpetjenester, som trygghetsalarm, matombringing og lignende er ikke medregnet. Antall brukere i hjemmetjenesten er stabilt og det er en liten økning i antall brukere av boveiledningstjenester. Antall mottagere av omsorgslønn og BPA har økt i perioden. Omsorgstjenesten har en økning i antall enkeltbrukere som krever mye ressurser. Det er igangsatt en nærmere gjennomgang for blant annet å se på organiseringen av tjenestetilbudet i forhold til pleietyngde og ressursbruk i Arbeidet fortsetter i Sammenligninger/nøkkeltall Netto driftsutgifter, pleie og omsorg per innbygger 80 år og over FRE SAR DRA KRS ASSS Note: Tallene for 2010 er ureviderte kostra-tall. Korrigeringer av tallene kan forekomme. Fredrikstad kommune har en økning i netto driftsutgifter til pleie og omsorg per innbygger 80 år, men ligger fremdeles lavere enn snittet for ASSS-kommunene. Fredrikstad kommune har en høyere andel eldre i befolkningen 80 år og over enn ASSS-kommunene som forklarer at netto driftsutgifter per innbygger ligger lavere Plasser i institusjon i prosent av innbyggere 80 år og over FRE SAR DRA KRS ASSS Note: Tallene for 2010 er ureviderte kostra-tall. Korrigeringer av tallene kan forekomme. Dekningsgraden av plasser i institusjon er stabil og lavere enn snittet for ASSS-kommunene. Lavere institusjonsdekning medfører høyere bistandsbehov i hjemmetjenesten. Det er til enhver tid cirka 60 søkere på venteliste til sykehjemsplass. Det er utfordringer knyttet til at brukere som er tildelt langtidsopphold midlertidig oppholder seg i korttids- og avlastningsplasser. Dårligere tilgjengelighet på avlastningsplasser gir mer belastning for pårørende. 11

37 Andel hjemmetj.mottakere med omfattende bistandsbehov, 80 år og over 17,5 15,4 10,2 11, FRE SAR DRA KRS ASSS Note: Tallene for 2010 er ureviderte kostra-tall. Korrigeringer av tallene kan forekomme. Andelen brukere med omfattende bistandsbehov er høyere enn gjennomsnittet til ASSS-kommunene. Lav institusjonsdekning gir større behov for tjenester i hjemmet. Sammenligninger/nøkkeltall Kostra nøkkeltall Fr.stad Fr.stad Fr.stad Sarpsborg Drammen Kr.sand ASSS Netto driftsutgifter til pleie og omsorg per innbygger Netto driftsutgifter til pleie og omsorg per innbygger 80 år og over Netto driftsutgifter per institusjonsplass Note: Endelige tall vil foreligge ved Kostra-rapportering i juni. Netto driftsutgifter per innbyggere er høyere i Fredrikstad enn snittet i ASSS-kommunene. Fredrikstad kommune har en høyere andel eldre i befolkningen 80 år og over enn ASSS-kommunene. Dette forklarer at netto driftsutgifter per institusjonsplass ligger lavere. 12

38 Måloppnåelse Brukere og kvalitet Mål Aktiviteter/tiltak Måloppnåelse Tilbudet til brukerne holder god faglig standard. - Brukertilfredsheten er høyere enn landsgjennomsnittet. - Alle virksomheter gjennomfører brukerundersøkelse i Brukerundersøkelser i 2010: 1. Hjemmetjenesten, score 3,3 (landsgjennomsnitt 3,3). 2. Sykehjem, score 3,7 (3,3). 3. Pårørende i institusjon, score 3,1 (3,1). 4. Brukerrepresentant for utviklingshemmede, score 3,1 (3,0). - Tilpasses fremtidens omsorgsorgsutfordringer. - Aktivisering og kulturelle tilbud vektlegges. - Alvorlig syke og døende har tilbud om tilrettelagte tjenester hjemme eller i sykehjem. - Personer med demens og deres pårørende har tilbud om en kvalitativ god og helhetlig tiltakskjede. Utviklings-/funksjonshemmede får et individuelt og helhetlig tjenestetilbud. - Revidert Omsorgsplan implementeres for perioden Den kulturelle spaserstokk ny søknad om statlige tilskudd til kulturtilbud. - Innføre Lottemodellen ved Emil Mørchs Minne i Lindrende behandling og omsorg ved livets slutt tiltaksplan, ble vedtatt i Sosial- og omsorgs utvalget , Tiltak iverksettes i tråd med vedtak. - Deltagelse som modell/utviklingskommune i fht. implementering av Demensplan 2015 på områdende utredning og diagnostisering av demens, pårørende skole og dagtilbud til personer med demens. - Demensteamet videreutvikles. - Innføring av felles omsorgsfilosofi i omsorgetaten gjennom felles interregionalt prosjektarbeid 2009/ Demensplan for Fredrikstad kommune som vedtas i 2009 følges opp i handlingsplanperioden. - Deltagelse i pilotprosjektet BAS (Brukerorientering, Arbeidstrening og Samordning) som bruker virkemidler som ligger i NAV-reformen. Oppstart 2010/ Samorganisering av dagsentre for funksjonshemmede og boveiledningstjenesten. Oppstart i Arbeidet er utsatt. Det vurderes i stedet å utarbeide en felles plan for omsorg og sosiale tjenester med oppstart i Gjennomført. - Modellen er innført og skal evalueres i Prosjektet anses vellykket så langt. - Palliativ avdeling ble utsatt i 2010, men vedtatt opprettet i LCP en tiltaksplan for omsorg til døende og deres pårørende er innført ved Glemmen og Borge sykehjem i Innføres ved de øvrige sykehjemmene i Kommunen har deltatt aktivit i prosjektet som ble avsluttet i Demensteamet ble i 2010 styrket med 0,5 årsverk. - Felles omsorgsfilosofi prosjektet ble avsluttet i 2010 og videreføres nå i den ordinære driften. - Fredrikstad kommune deltar i regionalt nettverk som skal samarbeide om dette arbeidet fremover. - På grunn av avslag på søknad om midler i Arbeidsdirektoratet startet ikke prosjektet opp. - Dagtilbudet og boveiledningstjenesten ble organisert under en ledelse fra 1. januar

39 Mål Aktiviteter/tiltak Måloppnåelse - Utrede årsaken til at brukere under 67 år i Fredrikstad kommune mottar flere timer bistand enn tilsvarende brukere i øvrige ASSS kommuner sett i forhold til målt bistandsbehov. - Et konsulentfirma er engasjert for å gjennomføre utredningen. Resultatet foreligger våren Fredrikstads befolkning får større mulighet til selv til å kjøpe en bolig med livsløpsstandard og med tilgang til fellesarealer som driftes med døgnbemanning etter behov. Sykehjemmene og kjøkkentjenesten i samarbeid sørger for at de ernæringsmessige og sosiale aspekter ved beboernes måltider er ivaretatt. - Motivere/stimulere til privat utbygging i samarbeid med Seksjon for regulering og teknisk drift. - Implementere resultatene fra prosjektet. Ernæringsmessige og sosiale aspekter ved mat og måltider for beboere i sykehjem, fra 2009, sammen med nye nasjonale faglige retningslinjer for forebygging og behandling av underernæring i prosedyrer for tjenestetilbudet. - Omsorgstjenesten har gitt råd og veiledning til 3-4 byggeprosjekter. - Det er innført et måltid mer per døgn. - Ernæringsjournal er delvis tatt i bruk. - Det pågår en omarbeidelse av prosedyrer som skal ivareta ernæringsmessige og sosiale aspekter ved mat og måltider i sykehjem. Ferdigstilles i Kvalitetsutvikling foregår på alle nivåer. - Kontinuerlig opplæring og ha et spesielt fokus på utfordrende områder. - I 2010 er det gitt opplæring på: - Et forenklet plattformkurs - IPLOS nasjonalt helseregister - Gerica fagprogram - Kvalitetsutvikling og avvik - Pasientrettighetslovens 4A - Tverrfaglig samarbeid er satt i system. - Fagsystemet Gerica fungerer optimalt. - Fagutviklingsteamet - samarbeid mellom Høgskolen i Østfold (HiØ) og kommunen - er pådriver for gjensidig utviklingsarbeid i omsorg. - Egen Forsknings- og utviklingsenhet (FOU) -enhet ved Glemmen sykehjem, undervisningssykehjemmet i Østfold. - Implementere seksjonens vedtatte rutiner for tverrfaglig samarbeid. - Implementere rutiner vedtatt i Administrativt samarbeidsutvalg (SØ og Østfoldkommunene). - Større fokus på bruk av individuell plan. - Systemet brukes aktivt i saksbehandling/dokumentasjon. - Ansatte får opplæring etter behov. - Handlingsplan for bruk av funksjonalitet i fagprogrammet gjennomføres. - Kompetansehevende tiltak i samarbeid med HiØ; - Faglig nettverk. - Fagutvikling og forskning. - Virksomhetsplan for Undervisningssykehjemmet (USH) følges opp. - Rutiner for tverfaglig samarbeid er under revisjon. - Rutiner er implementert i 2010 og informasjon /opplæring videreføres i Prosedyrer, veileder og mal for individuell plan ble revidert i Systemet brukes aktivt. Det er satset på å gi opplæring til pleiepersonell i bruk av fagsystemet. I 2010 har ansatte i åpen omsorg og kortidavdelinger på sykehjem prioritert. - Omsorgsetaten har hatt et nært samarbeid med Høgskolen. - Virksomhetsplanen er ivaretatt. 14

40 Økonomisk resultat Omsorg Regnskap 2010 Justert budsjett 2010 Avvik Avvik i Tall i tusen kroner Utgifter Inntekter Netto Utgifter Inntekter Netto Netto kr % Omsorg felles ,6 Borge sykehjem ,2 Fjeldberg sykehjem ,7 Glemmen sykehjem ,4 Onsøyheimen ,2 Smedbakken sykehjem ,9 Torsnes sykehjem ,3 Solliheimen sykehjem ,7 Gressvik sykehjem ,4 Kråkerøy åpen omsorg ,1 Østsiden åpen omsorg ,7 Fjeldberg åpen omsorg ,4 Holmen åpen omsorg ,0 Glemmen åpen omsorg ,6 Onsøy åpen omsorg ,6 Omsorgstj. Borge ,8 Omsorgstj. Rolvsøy ,6 Boveiledning Nord ,2 Boveiledning Syd ,0 Boveiledning Vest ,8 Boveiledning Øst ,8 Kjøkkentjenesten ,2 Omsorg totalt ,9 Tall i tusen kroner Regnskap Budjsett Avvik i kr Avvik i % Brutto utgifter ,3 Brutto inntekter ,5 Netto resultat ,9 Omsorgsetaten har et samlet merforbruk på 15,5 millioner kroner. Avvikene varierer mellom virksomhetene da 9 virksomheter har en innsparing på til sammen 19,2 millioner kroner og 13 virksomheter har et merforbruk på 34,7 millioner kroner. Det er innenfor boveiledningstjenesten hvor merforbruket er størst. Merutgifter er i hovedsak knyttet til brukere med omfattende behov. Fra 2009 til 2010 har antall brukere med 35,5 timer per uke eller mer økt med 11,7 prosent (fra 307 til 343 brukere), noe som igjen generer økt bemanning. Samorganisering av dagtilbud og boveiledningstjenesten hadde et innsparingstiltak i 2010 som ikke har gitt forventet effekt og har derfor medført merforbruk. Sykehjemmene har hatt en restriktiv innleie av vikarer for å holde utgiftene nede. Merinntekter på 37,8 millioner kroner relaterer seg i stor grad til sykepengerefusjoner, egenandeler, ressurskrevende tjenester, øremerkede tilskudd og fondsføringer. Flere brukere og en andel av kortidsplasser belagt med langtidsplasser på sykehjem har gitt økt egenandel. 15

41 Omsorg felles har et mindreforbruk på 11,3 millioner kroner. Det har sammenheng med ressurskrevende brukere, ufordelte midler til sykehjem og åpen omsorg. Midlene foreslås omdisponert og brukt til inndekking av underskudd. Sykehjemmene har et mindreforbruk på 1,2 millioner kroner. Økt egenandel har bidratt til et godt resultat. Samtidig har virksomhetene hatt en restriktiv innleiepoltikk for å holde utgiftene nede. Flere virksomheter har også hatt utagerende brukere gjennom store deler av året, hvor det har vært nødvendig med ekstra innleie. Åpen omsorg har et merforbruk på 4,2 millioner kroner. Flere virksomheter har hatt brukere med omfattende behov, noe som har gitt økte lønnskostnader. Boveiledningstjenesten har et merforbruk på 24,2 millioner kroner i Dette skyldes brukere med omfattende behov som krever ekstra bemanning. I tillegg har samorganisering dagtilbud og boveilledningstjenesten ikke gitt planlagt effekt. Kjøkkentjenesten har et mindreforbruk på 0,4 millioner kroner i Det skyldes økt salg. Oppnåelse av salderingstiltak Salderingstiltak Beløp (i hele tusen) Resultat oppnåelse HP Vedtatt innsparing 15,1 millioner kroner Kjøkkentjenesten kommunalt foretak Utsatt - innsparingskravet er i stor grad finansiert ved økt salg. Oppstart cateringvirksomhet Gjennomført. kjøkkentjenesten. Redusere tiltak i sykehjem Gjennomført. Redusere sykefravær Virksomhetene har hatt stort fokus på nærvær gjennom hele året. Sykefraværet er redusert noe, men det er vanskelig å beregne effekten av dette tiltaket. Samorganisere dagtilbud og boveiledningstjenesten Tiltaket har ikke gitt planlagt effekt i Det pågår arbeid og det forventes en effekt i tertial 2010 Vedtatt innsparing 9,4 millioner kroner Dobbeltrom frivilligesykehjem Liten effekt i På Fjeldberg sykehjem ble en avdeling avviklet høsten Det er vedtatt gjenåpning i Bedre tilpasset botilbud Tiltaket har ikke gitt planlagt effekt i boveiledning. Standardreduksjon åpen omsorg Standardreduksjon er gjennomført, men noen av virksomhetene i åpen omsorg har merforbruk i 2010 av andre årsaker. Generelt kutt i seksjonen Kuttet ble fordelt på alle virksomhetene, men flere av virksomhetene har merforbruk av andre årsaker. Sum Status over- og underskudd plan for bruk og inndekking Fredrikstad kommune har et samlet negativt driftsresultat for 2010 og den økonomiske situasjoenen gir ikke rom for å bruke overskudd i Overskudd må fryses til økonomien igjen gir rom for dette. Samlet over- og underskudd per virksomhet og forslag til omdisponeringer følger av vedlegg 13. Rådmannen foreslår følgende omdisponeringer: Omsorg felles; 11,3 millioner kroner i overskudd Midlene vil i sin helhet benyttes til inndekking av underskudd i seksjonen. Sykehjemmene; 1,2 millioner kroner i samlet overskudd. Det foreslås en omdisponering av overskudd på til sammen 3 millioner kroner ved 4 sykehjem til inndekking av underskudd. 16

42 Åpen omsorg; 4 millioner i samlet underskudd Det foreslås en omdisponering av overskudd på 2,7 millioner kroner ved 2 av virksomhetene i åpen omsorg til inndekking av underskudd. Boveiledningstjenesten; 24,2 millioner kroner i samlet underskudd Boveiledningstjenesten har liten mulighet for inndekking av underskudd utover de rammer og innsparingstiltak som er vedtatt i Beløpet foreslås inndekket i 2012 og Kjøkkentjenesten; 0,38 millioner kroner i overskudd Det foreslås en omdisponering på 0,3 millioner kroner til inndekking av underskudd. Øremerkede tilskudd, gaver og fond. Fredrikstad kommune har mottatt gaver og øremerkede tilskudd i Alle gaver og tilskudd fra 2010 og tidligere, og som ikke er brukt er avsatt på fond, se vedlegg 15. Undervisningssykehjem ved Glemmen har mottatt 0,7 millioner kroner i øremerkede tilskudd i 2010, av disse er 0,2 millioner kroner overført til 2011 og 0,4 millioner kroner er avsatt tidligere; avsetning per ,6 millioner kroner. Investeringer Fredrikstad kommune har vært avsatt 1 million kroner til innkjøp av utstyr i ved sykehjemmene. Regnskapet for 2010 viser et forbruk på 0,8 millioner kroner. Personalressurser Detaljerte tabeller per virksomhet med kommentarer til årsverk, overtid og sykefravær er vedlagt, vedlegg 10. Årsverk Budsjetterte årsverk, brukte årsverk, avvik, antall ansatte Brukte 1) Brukte 1) Virksomheter Budsjett 2010 Avvik 2) 2010 Ansatte 3) 2009 Ansatte 3) 2010 Omsorg 1 325, , ,33 77, Note: 1) og 3) Ansatte i permisjon med lønn og uten lønn er ikke med i tallmaterialet. 2) Avvik mellom budsjetterte og brukte årsverk. For 2010 er det brukt totalt 78,01 årsverk utover budsjett. Overtid Beløp i kroner 1) Antall timer Endring i antall timer i % Omsorg ,18 Note: 1) Kronebeløpet er eksklusiv feriepenger. Fra 2009 til 2010 er det en økning i antall timer overtid på 2,18 prosent og det er utbetalt 1,2 millioner kroner mer. Det er en utfordring å rekruttere kvalifisert personell ved fravær. Det er benyttet forskjøvet arbeidstid og overtid. Det er vanskelig å rekruttere ansatte med høgskolekompetanse, særlig i forhold til omsorgskrevende brukere. Sykefravær Virksomheter Prosent Omsorg 11,80 12,30 11,6 Fra 2009 til 2010 er sykefraværet redusert med 0,7 prosentpoeng eller 5,7 %. For 2010 utgjør sykefraværet dagsverk (ca 164 årsverk). Fredrikstad kommune inngikk samarbeidstavtale om 17

43 Sykefravær i % et mer inkluderende arbeidsliv med NAV Arbeidslivssenter i I tidsperioden er sykefraværet i omsorg redusert med 11%. 13,5 13,0 12,5 12,0 11,5 11,0 10,5 Utvikling i sykefravær Helse, miljø og sikkerhet (HMS) Arbeidsmiljøutvikling BIA-rapportering 2010 (1/1 31/12) Alle ledere og ansatte som er sykmeldte skal følges opp i samsvar med Fredrikstad kommunes BIA-prosedyre: 1.1 Antall person-saker (ikke eventuelt-saker) som er drøftet i BIAutvalget (Samme person-sak i flere møter teller som 1 sak). 1.2 Antall individuelle oppfølgingsplaner som er utarbeidet Antall person-saker som er arbeidsmiljørelatert Antall tilsatte som er tilbakeført til egen stilling Antall tilsatte som er tilbakeført til del av egen stilling Antall tilsatte som er omplassert til annet arbeid i kommunen Antall tilsatte som har vært gradert sykmeldt Samlet tilretteleggingstilskudd innvilget fra NAV Samlet beløp innvilget fra attføringsutvalget Antall gjennomførte BIA-utvalgsmøter Note: Punkt 1.8 (Antall tilsatte som har hatt permisjon uten lønn på grunn av sykdom) er utgått per Det har vært avholdt 92 BIA-møter og 254 personer har fått drøftet sitt fravær. Det har vært avholdt flere dialogmøter HMS-representant og ansattes lege har vært tilstede. De fleste sykemeldte er tilbakeført til egen stilling eller deler av sin stilling. Av helsemessige grunner har 17 personer ikke fortsatt i egen stilling, men omplassert til annet arbeid i kommunen. Arbeidsmiljørelatert fravær er vanskelig å definere. Flere ansatte har fravær på grunn av muskel- og sjelett lidelser. Virksomhetene har arbeidet aktivt med å forebygge sykefravær og det har vært fokus på forflytningsteknikk og godt HMS-arbeid. I 2010 har det også vært fokus på forebygging av vold og trusler i nære relasjoner, og det har vært utdannet TROLL-veiledere som har bistått med internundervisning. Fredrikstad kommune er en IA-bedrift og 14 virksomheter har mottatt totalt kroner i tilretteleggingstilskudd. Fredrikstad kommunes attføringsutvalg og 8 virksomheter er tildelt til sammen kroner. Medarbeidertilfredshet Medarbeiderundersøkelse ble gjennomført i februar Resultater følges opp i den enkelte virksomhet. 18

44 Likestilling Omsorgsyrket er sterkt kvinnedominert og det er ønskelig med flere menn. Arbeidsforholdene er tilrettelagt for både menn og kvinner. Flere gutter har hatt praksisplass gjennom utdanningsinstitusjoner i

45 Sosiale tjenester Kjerneoppgaver Sosiale tjenester omfatter tiltak innenfor følgende områder: - forebygging og tidlig intervensjon - kartlegging, veiledning og henvisning samt etablering av individuelle planer - økonomisk bistand og gjeldsrådgivning - arbeidsavklaring og kvalifisering - rehabiliterings og attføringstiltak, koordinerende enhet - hjelpetiltak i forhold til rusavhengighet (tvang) - psykisk helsearbeid - boligtildeling samt bistand til å etablere og beholde bolig - formidling av husbankens låne- og tilskuddsordninger - aktivitetstiltak, støttekontakt- og avlastningsordninger - mottak og integrering av flyktninger - fastlegeordningen og leger i offentlige allmennmedisinske stillinger - legevakt, medisinsk nødmeldetjeneste dagtid - fysio- og ergoterapitjenester, syn og hørselskontakter - overgrepsmottak Østfold - krisesenter - feltpleie. Organisering Sosiale tjenester består av fire virksomheter: - Forebyggende og kurative helsetjenester - Virksomhet rus, psykiatri, bolig og flyktningarbeid - ODA (omsorgslønn og avlastningstilbud til funksjonshemmede) - NAV. Viktige hendelser 2010 Ny NAV lov 14 a Ny lov gir brukere vedtaksfestet rett til behovs og arbeidsevnevurdering som virkemiddel til arbeid. LAR - legemiddelassistert rehabilitering Ny LAR forskrift om gir flere rusavhengige rett til LAR tiltak. Kommunal overtagelse av Krisesenter, etablering av krisesenter for menn Fredrikstad kommune overtok ansvaret for krisesenteret i Det ble inngått samarbeidsavtale mellom partene og tilrettelegging av nytt tilbud for menn ble gjennomført. Flytting og ny etablering av Legevakt Legevakten ble etablert på Værsteområdet september Samhandlingsreformen Det ble i 2010 etablert et interkommunalt prosjekt om Samhandlingsreformen og Lokalmedisinsk senter. Innføring av fagsystemer Nav etablerte nytt fagsystem Socio og rusavdelingen tok i bruk Gerica i

46 Målekart Målekartet viser resultater fra tre virksomheter; Virksomhet rus, psykiatri, bolig og flyktningarbeid (RPBF), Forebyggende kurative helsetjenester (FKH) og NAV. Virksomhetene RPBF og FKH har til sammen 13 avdelinger. NAV har 3 ulike seksjoner med til sammen 8 avdelinger. Virksomhetenes seksjoner og avdelinger har svært varierende tjenesteområder og er til dels lite sammenlignbare. NAV er underlagt egne statlige målekart/indikatorer i tillegg til eksiterende kommunale måleverktøy. Målekart resultater Fokusområde Kritisk suksessfaktor Virksomhet RPBF - Tilpassede tjenester - Brukermedvirkning - Tydelig informasjon - Serviceinnstilte medarb Indikator - Selvhjulpne intro.deltagere - Andel utskrevne i medikament fritt Ettervern/rusfrihet - Andel brukere med aktiv støttekontakt - Brukerundersøkelse totalskår - Formidling av informasjon - Respektfull behandling Resultater , ,5 3,2 2,9 3,3 Mål ,3.... Skala Antall % % Brukere/ Kvalitet Virksomhet FKH - Tilpassede tjenester - Brukermedvirkning - Tydelig informasjon - Serviceinnstilte medarb - Tverrfaglig samarbeid Virksomhet NAV - Tilpassede tjenester - Flere i arbeid/ aktivitet, færre på stønad - Brukermedvirkning - Brukerundersøkelse totaltskår - Hjelp og økt aktivitet - Blir hørt mål og behov ivaretatt - Formidling av informasjon - Respektfull behandling - Samordning av tjenesten Fysio og ergoterapi - Brukerundersøkelse totalskår - Endring antall mottakere av økonomisk sosialhjelp - Endring antall mottakere av sosialhjelp år - Antall KVP deltagere - Brukernes opplevelse av å bli hørt og innflytelse ,9 4,0 5,1 4,1 5,7 5,2 2, ,2.. 4,2 5,0 4,0 5,6 5,1.. -5,7-10, , % % Antall 1-4 Godt arbeidsmiljø - Medarbeidertilfredshet 3,86 3,82 4, Deltagelse i OLI (andel) 71,7 67,5.. % Medarbeidere 1) Økt tilstedeværelse Læring og utvikling - Sykefravær i % - Medarbeiderens opplevelse av å få hjelp og støtte av de rundt en på jobben - Medarbeidernes opplevelse av læring og utvikling gjennom utfordrende oppgaver - Medarbeidernes opplevelse av å få ros/anerkjennelse 10,8 4,28 3,99 3,26 9,5 4,20 3,94 3,57 9,5.. 4,20.. % Medarbeiderne vet hva som forventes av dem - Medarbeidere opplevelse av hva som forventes av dem 4,32 4,33 4, Økonomi God økonomistyring - Avvik budsjett i % ,2-7,8-0,0 % Samfunn Virksomhet NAV - En enhetlig og effektiv arbeids og velferds - Gj.snitt saksbehandlingstid økonomisk sosialhjelp Uker 21

47 Fokusområde Kritisk suksessfaktor forvaltning Indikator - Gj.snitt saksbehandlingstid AAP Resultater Mål Skala Uker - Et velfungerende arbeidsmarked - Antall reg. arb.søkere - Antall reg. arb.søkere år Ant. Ant. Note: Det er ikke fastsatt mål på alle indikatorene. Brukerundersøkelse Forebyggende kurative helsetjenester har i 2010 høyere skår en landsgjennomsnittet på alle indikatorer, bortsett fra fyiksk miljø og resultat for brukere. Rus, psykiatri, bolig og flyktning rapporterer jevnt over samme skår som i NAV har en lavere svarprosent og skår i 2010 enn året før. Det vises til vedlegg 8. Kvalitet Sosialtjenesteområdet er i dialog med kommunalt Klage og tilsynsorgan, brukerombud, kommunerevisjon og Fylkesmann i Østfold. Fredrikstad etablert et Samarbeidsforum med 11 frivillige organisasjoner innen rusfeltet i Fredrikstad. Kommunen gis tilbakemeldinger på tjenesteområdets omfang, innhold og kvalitet. Brukerorganisasjoner er delaktig i faglig utviklingsarbeid via arbeid i styrings- og prosjektgrupper. I 2010 har sosiale tjenester har hatt 1 stedlig tilsyn og det er registrert 4 avvik. Det er innkommet 208 klager og 19 klager har fått medhold av fylkesmannen. Det vises til vedlegg 9. Utvikling Arbeids- og sysselsettingstiltak og økonomisk sosialhjelp Historikk/Status Antall klienter som har mottatt økonomisk sosialhjelp Antall deltagere KVP (kvalifiseringsprogram) Antall avsluttet KVP (kvalifiseringsprogram) Antall registrerte arbeidssøkere Note: Kvalifiseringsordningen ble igangsatt Økningen i antall KVP-deltagere må ses i sammenheng med en reduksjon i antall klienter som mottar sosialhjelp. 122 personer innenfor KVP-ordningen har mottatt supplerende sosialhjelp i 2010 og 72 personer avsluttet KVP-programmet i løpet av Av disse mottar om lag halvparten arbeidsavklaringspenger (AAP), resten er enten i arbeid, mottar uførepensjon eller er i arbeids-, utdannings- eller arbeidstiltak. NAV har i 2010 hatt flere tiltak og prosjekter rettet mot ulike brukergrupper. Det kan nevnes Ung i arbeid, Somaliaprosjektet og Ruskoordinatorer og sosialkonsulent i videregående skole. Rustjenester Historikk/Status Antall brukere innenfor rustjenesten Antall brukere i LAR - legemiddelassistert rehabilitering Antall brukere i ettervern per Antall brukere i miljøarbeidertjenesten Antall beboere Ilaveien (30 plasser) Antall brukere med betydelige rusproblemer har økt med 54 personer fra 2009 til Hver ruskonsulent har i snitt oppfølgingsansvar for ca brukere. Miljøarbeidertjenesten har nedgang i antall brukere. Det har sammenheng med dreining av ressurser mot særskilte bomiljøer, tyngre brukergruppe og at flere brukere har fått alternative tilbud. 22

48 Antall LAR klienter i kommunal rehabilitering har økt med 59 personer fra 2009 til Det har sammenheng med at ny LAR forskrift liberaliserte ordningen. Psykisk helsevern Historikk/Status Antall brukere som mottar psykiatriske helsetjenester Antall brukere i kommunalt psykiatrisk dagtilbud - U Note: Tabellen er underrapport da juli måned 2010 falt ut av registreringen. 170 aktive brukere som mottar psykiatrikse helsetjenester; derav 80 nye brukere. Det er en nedgangen i antall brukere av U3. Standardreduksjon i dagtilbudet (salderingstiltak - 1 mill. kr.) førte til 5 måneders inntaksstopp, kortere åpningstid og færre gruppetilbud. Støttekontakttjenester, avlastningstiltak og omsorgslønn i ODA Historikk/Status Antall brukere innvilget støttekontakt per Antall timer støttekontakt totalt per ) Antall brukere med avlastning per ) Antall vedtakstimer i snitt per uke i avlastningstjenesten 2) Antall vedtakstimer i snitt per uke i barnebolig 2) Omsorgslønn antall personer 2) Antall frammøtte ved legevakta Antall voldsutsatte pasienter registrert ved legevakta Note: 1) Årstimeforbruket er beregnet slik: antall brukere per x antall timer per måned. De færreste nye brukere har helårseffekt og årstimeforbruket gir ikke et eksakt bilde av forbruket. 2) Statistikken for avlastningstjenesten, barnebolig og omsorgslønn er endret i forhold til årsrapporten for Fra 2009 til 2010 er det en økning i antall brukere som har fått innvilget støttekontakt. Antall timer støttekontakt er redusert, ved at det i større grad er iverksatt gruppeaktiviteter. Det er en økning i antall brukere og antall personer som mottar omsorgslønn. I snitt er antall vedtakstimer i avlastningstjenesten per uke redusert, men det er en økning i antall vedtakstimer innenfor barnebolig. Dette skyldes ekstra ressursinnsats på enkeltbrukere med halvårsvirkning i 2009 og helårsvirkning i Fra 2009 til 2010 har legevakta en økning i antall legekonsultasjoner med 4 prosent. Av 127 voldsutsatte pasienter utgjør vold i nære relasjoner 13,4 prosent. Antall legeårsverk har vært stabilt de siste årene. I 2009 fikk Fredrikstad tilført tre nye kommunale fysioterapeuter øremerket, eldre noe som innebærer en styrking av tilbudet på sykehjem, hjemmebasert rehabilitering og forebyggende grupper for eldre. Til tross for dette ligger Fredrikstad kommune lavest i ASSS-nettverket. Fredrikstad har ingen fysioterapeuter i skolehelsetjenesten, psykisk helsearbeid eller folkehelsetiltak og har lav ergoterapidekning. Flyktninger Historikk/Status Totalt antall bosatte flyktninger Antall bosatte flyktninger via UDI Antall flyktninger som mottar introduksjonsstøtte I 2010 ble det bosatt 50 flyktninger, derav 10 mindreårige flyktninger. Manglende botilbud gir lang ventetid på bosetting. I 2010 var 14 av 50 bosatte flyktninger familiegjenforeninger. 23

49 Prosent Introduksjonsprogrammet skal være kvalifiserende og føre til utdanning eller arbeid. Fredrikstad har en måloppnåelse på 48 prosent. Det er en 6. plass i landet og en forbedring fra Forebyggende kurative helsetjenester Historikk/Status Antall legeårsverk per innbyggere.. 9,6 9,4 9,8 Andel åpne fastlegelister * 20% 31% 30%.. Antall fysioterapeuter per innbyggere 7,6 7,5 7,6 7,6 Antall ergoterapeuter per innbyggere 0,14 1,5 1,9.. Antall frammøtte ved legevakta Antall voldsutsatte pasienter registrert ved legevakta Note: * Det foreligger igen Kostra-tall per mars. Tall vil foreligge i juni. Antall legeårsverk har økt. Andel åpne på fastlegelister i Fredrikstad kommune har lagt på 30%, og er omlagt på ASSS-snittet. I 2009 hadde Fredrikstad kommune en økning av fysipoterapeuter. Økningen bestod av tre nye kommunale fysioterapeuter øremerket eldre og innebærer en styrking av tilbudet på sykehjem, hjemmebasert rehabilitering og forebyggende grupper for eldre. Til tross for dette ligger Fredrikstad kommune lavest i ASSS-nettverket. Fredrikstad har ingen fysioterapeuter i skolehelsetjenesten, psykisk helsearbeid eller folkehelsetiltak og har lav ergoterapidekning. Fra 2009 til 2010 har legevakta en økning i antall legekonsultasjoner med 4 %. Av 127 voldsutsatte pasienter utgjør vold i nære relasjoner 13,4 %. Sammenligninger/nøkkeltall Kostra nøkkeltall Fr.stad Fr.stad Fr.stad Sarpsborg Drammen Kr.sand ASSS Netto driftsutg. sosialtjenesten per innb år Netto driftsutgifter økonomisk sosialhjelp per innbyggere år Andel sosialhjelpsmottakere i alderen år av innbyggere år 4,6 4,8 4,5 4,8 4,9 3,7 3,6 Brutto driftsutgifter til økonomisk sosialhjelp per mottaker Note: Tallene for 2010 er ureviderte tall. Korrigeringer av tallene kan forekomme. På grunn av feil i statistikken for de ureviderte tallene fra SSB er noen av de nøkkeltallene som er rapportert på tidligere år tatt bort. Fredrikstad kommune bruker mye ressurser på økonomisk sosialhjelp i forhold til andre sammenlignbare kommuner. Tiltross for utbetaling innenfor kvalifiseringsprogrammet så er det en økning i utbetaling av sosialhjelp per mottaker. Totalt sett er det en økning i KVP og en liten nedgang i utbetaling av økonomisk sosialhjelp. Andel sosialhjelpsmottakere år i forhold til innbyggere år i % FRE SAR DRA KRS ASSS Note: Tallene for 2010 er ureviderte kostra-tall. Korrigeringer av tallene kan forekomme. 24

50 Fredrikstad kommune har en nedgang i andel sosialhjelpsmottagere år i forhold til innbyggere år, men ligger fremdeles over snittet for ASSS-kommunene. Antall sosialklienter har gått ned, noe som må ses i sammenheng med økningen i deltagere av KVP ordningen. Måloppnåelse Brukere og kvalitet Mål Aktiviteter/tiltak Måloppnåelse Opprettholde et helhetlig, koordinert og tilpasset tjenestetilbud til alle brukergrupper. Brukeren har medvirkning på individnivå og systemnivå. - Øke kunnskap om rutiner og systemer for tverrfaglig samarbeid. - Følge opp pasientrettigheter ang. behandlingsplass. - Gi brukere med sammensatte og omfattende behov tilbud om individuell plan. - Sikre rutiner og arbeidsmetoder som ivaretar brukermedvirkning. - Rutiner og systemer for tverrfaglig samarbeid er under revisjon. - Det er fortsatt utfordringer til systematisk oppfølgingsarbeid i samhandling med Helseforetaket. Samarbeid er etablert med Distriktspsykiatrisk senter og Sosialmedisinsk poliklinikk. - Antall brukere med individuell plan har økt. Det er gitt undervisning og veiledning til alle virksomheter. Evaluert IP mal, brosjyre og komm.veileder. Nytt format - NAV har omstrukturert tjenestetilbud og metodikk som bedre sikrer brukermedvirkning. Flere brukere er uavhengig av sosialhjelp. Brukere er sikret en hensiktsmessig bolig. - Etablere brukerfora og styrke brukerrepresentasjon. - Videreutvikle rutiner innad i NAV, internt mellom Nav og kommunen for øvrig samt med eksterne samarbeidspartnere. - Videreutvikle en helhetlig og effektiv arbeids og velferdsforvaltning i Fredrikstad. - Utvikle et hensiktsmessig kvalifiseringsprogram. - Oppfylle kvalifiseringsprogrammets målsetning om å nå landsgjennomsnittet/antall uavhengig av sosialhjelp. - Etablere midlertidige boliger. - Utrede behov/tilbud til personer i aldersgruppa år. - Etablere boliger til personer med omfattende bistandsbehov. - Tilrettelegge tjenester til personer som skal ha bistand i bolig. - Det er ikke etablert brukerfora. Organisasjoner er representert i prosjektgrupper og i Samarbeidsforum for frivillige organisasjoner. - NAV har videreutviklet og kvalitetssikret rutineverktøy - Ny organisering av NAV skal sikre effektiv forvaltning og god oppfølging av brukere - NAV har prioritert KVP programmet med 6 årsverk. Fokus på god statistikk og innhold i KVP. - NAV har nedgang i antall mottakere av sosialhjelp på 5,4%, for unge år en reduksjon med 7,5%. - Etablering av midlertidige boliger ses i sammenheng med deltakelse i BOSO (Boligsosialt utviklingsprogram). - Arbeidet med å utvikle en helhetlig boligstrategi er i gang. - Ingen ferdigstillet. Nye kommunale boliger er under utredning BOSO - Miljøarbeidertjenesten er styrket for å ivareta særlig ressurskrevende brukere Prosjekt Boligsosialt arbeid har styrket innsatsen for vanskeligstilte på boligmarkedet 25

51 Mål Aktiviteter/tiltak Måloppnåelse Det rusfaglige arbeidet begrenser samfunnsmessige og individuelle skader som følge av rusmiddelbruk. - Oppfølging før, under og etter institusjonsbehandling. - Tvang som ledd i behandling. - Tiltak overfor gravide rusavh. - Videreføre LAR tiltak med fokus på habilitering/rehabilitering, prosjekt Fra fengsel til bolig, ansvarlig vertskap, kontrollprosjekt og feltpleien. - 2 ruskoordinatorer i NAV arbeider med oppfølging. Det er 49 deltagere i KVP med rusproblemer. Økning i antall bruker gir økt press på rustjenesten. - 5 saker til vurdering, derav 2 i fylkesnemnd. - Arbeidet videreføres. - Videreført i LAR-aktiv. Prosjektarbeid er utviklingsrettet. Fokus mot ung rus og bedre tjenester for de med varige helseskader. Det rusfaglige arbeidet forbygger og forhindrer at barn og unge påføres rusrelaterte skader. Rusfaglig ansatte samhandler med statlige instanser, bruker - og interesseorganisasjoner, frivillige organisasjoner og stiftelser. Rusfaglig ansatte har god kompetanse og arbeidet har høy kvalitet. - Videreføre prosjekt ungdomskontakter. Gjennomføre cannabisavvenningskurs. - Videreføre samhandling/tiltak overfor enkeltindivider/grupper. - Videreføre samarbeidsforum. - Brukerdialoger. - Videreføre veiledning av ansatte og kompetanseprogram. - Tilrettelegge for utvikling av kommunale kompetansemoduler. - Tidlig intervensjonstiltak er videreført god evaluering. - Samhandlingsreform prosjekt er etablert i Regionalt Rusforum er etablert. - Brukerdialoger gjennomført via Prosjektsamarbeid. - Veiledningsprosjekt regi av KS er igangsatt. - Ikke iverksatt. Ny vurdering av FOU arbeid i relasjon til Samhandlingsprosjektet. God utvikling i psykisk helse for barn, unge og voksne. Mennesker med psykiske vansker og lidelser får hensiktsmessige tjenester. De lovpålagte helsetjenestene er forsvarlige. Flyktninger og innvandrere er integrert i Fredrikstad-samfunnet. - Iverksette tiltak i tråd med psykiatriplan. - Inngå samarbeidsavtale med spesialisthelsetjenesten om særlig ressurskrevende brukere. - Videreutvikle koordinerende enhet for rehabilitering. - Tilrettelegge for bruk av elektronisk informasjonsoverføring om pasienter via Norsk Helsenett. - Videreutvikle ideen om et helsehus i Fredrikstad med fokus på Samhandlingsreform - Utarbeide rehabiliterings- /habiliteringsplan i planperioden. - Bosette 10 mindreårige flyktninger i Følge opp personer som faller utenfor introduksjonsordningen. - Psykiatri los i NAV er etablert. Samhandling mellom avdelinger er bedret etter omorganisering. - Det pågår et arbeid som implementeres i Samhandlingsreform- prosjektet. - Koordinerende enhet jobber videre med å vurdere utvidelse, sammensetning, arbeidsmåte, lokalisering og forankring. - Legevakten bruker Norsk Helsenett. Legevakt og sykehjemslegene bruker NEL (norsk elektronisks legemiddelhåndbok). - Videreføres som et delprosjekt i nytt Samhandlingsreformprosjekt. Egen utredningsgruppe er etablert. - Det er ikke utarbeidet rehabiliterings /habiliteringsplan i Iverksatt etter plan. Etablert i bofellesskap. - NAV har igangsatt et prosjekt som bedre sikrer arbeid for innvandrere fra Somalia. 26

52 Mål Aktiviteter/tiltak Måloppnåelse Personer med nedsatt funksjonsevne har et hensiktsmessig og helhetlig tilbud. - Samordne avlastningstilbud gjennom bygging/etablering av Kiæråsen avlastningssenter Samorganisere dagtilbud og boveiledningstjeneste. - Kiæråsen ferdigstilles og er innflyttningsklar september Dagtilbudene og boveiledningstjenesten ble fra lagt under en ledelse. Økonomisk resultat Sosial Regnskap 2010 Justert budsjett 2010 Avvik Avvik i Tall i tusen kroner Utgifter Inntekter Netto Utgifter Inntekter Netto Netto kr % Felles sosial ,9 Forebygg.kur./helse ,9 ODA ,5 Rus, psyki., flyktn. bolig ,1 NAV ,3 Sosial- og familieetaten 0 0 totalt ,8 Tall i tusen kroner Regnskap Budjsett Avvik i kr Avvik i % Brutto utgifter ,2 Brutto inntekter ,9 Netto resultat ,8 Sosiale tjenester et merforbruk på 26,1 millioner kroner. Merutgifter er i hovedsak knyttet til brukere med omfattende behov. Merinntekter på 23 millioner kroner relaterer seg i stor grad til sykepengerefusjoner, integreringstilskudd og øremerket statstilskudd. Rammene til virksomhetene er redusert i henhold til Bystyrets vedtak. Budsjettmidlene er lagt sentralt i seksjonen med tanke på finansiering av forventet merforbruk. Sentrale fellesposter har derfor en innsparing i 2010 på 11,3 millioner kroner. Mindre utgifter til pasientskadeerstatning og merinntekter til ressurskrevende tjenester har også bidratt til dette resultatet. Forebyggende kurative helsetjenester har totalt sett et merforbruk på 2,2 million kroner. Det skyldes økt capita tilskudd og praksiskompensasjon til leger og økt kommunalt finansieringsansvar for den avtalebaserte fysioterapitjenesten. Legevakten har også i 2010 et merforbruk på lønn og utgifter til etablering og diverse inventar og utstyr til ny Legevakt. ODA har en merutgift på 25,5 millioner kroner. Merforbruket er relatert til omsorgslønn, BPAordningen, bo- og avlastningstjenesten. Flere brukere og økt tjenesteomfang har gitt en økning i utgiftene fra 2009 til Det er ikke oppnådd effekt av vedtatt innsparingstiltak og manglende etablering av Kiæråsen har medført at man ikke har klart å redusere utgiftene til kjøp av avlastningstjenester. Virksomhet Rus, psykiatri, flyktning og bolig har et resultat tilnærmet balanse. Stram styring i bruk av ressurser, økt integreringstilskudd (flere nybosettinger, mindreårige, familiegjenforente og sekundærtilflyttere) og tiltak innenfor støttekontaktordningen har gitt en økonomisk effekt. Merinntekt 27

53 og stram styring av vikarinnleie har bidratt til å dekke merutgifter til ressurskrevende tjenester i psykiatriboligene, tolketjeneste, rusbehandling og introduksjonsordning. NAV har et merforbruk på 9,5 million kroner. Merforbruket er relatert til økonomisk sosialhjelp, kvalifiseringsstønad og at nedleggelse av Fakstilbudet har tatt lenger tid enn først beregnet. Det er mottatt mer i kvalifiseringstilskudd, og mindre refusjon av utgifter til individstønad. Regnskapet viser innsparing på lønnsutgifter og merinntekter på refusjon sykepenger. Det er utbetalt 102,6 millioner kroner i økonomisk sosialhjelp og 24,1 millioner kroner i kvalifiseringsstønad i 2010, mot henholdsvis 107,2 millioner kroner og 12,4 millioner kroner i 2009; totalt en økning på 2,9 millioner kroner eller 2,3 %. De bolig relaterte utgiftene innen sosialtjenesten utgjør 65 millioner i 2010, omlag det samme som i Det er mottatt 1,4 millioner kroner i bostøtte i 2010, 1 million mindre enn i 2009 ( og 1 mill. kr. mindre enn budsjettert). Oppnåelse av salderingstiltak Salderingstiltak Beløp (i hele tusen) Resultat oppnåelse HP Vedtatt innsparing 11,65 millioner kroner Redusere tilskudd til frivillige: -Daghøgskolen (AOF) Gjennomført. -Mental Helse -100 Gjennomført. Standardreduksjon avlastning Tiltaket har ikke gitt ønsket effekt og manglende etablering av Kiæråsen har medført at man ikke har klart å redusere utgiftene til kjøp av avlastningstjenester. Standardreduksjon Gjennomført. flyktningtjeneste Standardreduksjon virksomhet Gjennomført. Rus, psykiatri, flyktning og bolig Redusere utgifter flyktninger o/ Gjennomført. år + økt tilskudd * Standardreduksjon NAV -900 Tiltaket forutsatte flere klienter selvhjulpende og en positiv effekt av KPV-ordningen, men selv om det er færre sosialklienter har utbetalingen av økonomisk sosialhjelp økt med 2,3 prosent. Flesteparten av de som er med i KVP-ordningen mottar supplerende sosialhjelp. Standardreduksjon -100 Gjennomført. forebyggende kurative helsetjenester Standardreduksjon U Gjennomført. 1.tertial rapport Vedtatt innsparing 1,1 million kroner Standardreduksjon avlastning -500 Tiltaket har ikke gitt ønsket effekt. Generelt kutt i seksjon -600 Reduksjonen er fordelt på virksomhetene men tiltaket er ikke oppnådd i alle virksomheter. Sum I tillegg er det iverksatt ansettelses- og innkjøpsstopp av inventar og utstyr. Reisevirksomhet og bruk av vikarer og overtid er begrenset. Status over- og underskudd plan for bruk og inndekking Fredrikstad kommune har et samlet negativt driftsresultat for 2010 og den økonmiske situasjonen gir ikke rom for virksomhetene å bruke overskudd i Overskudd må fryses til økonomien igjen gir rom for dette. Samlet over- og underskudd per virksomhet og forslag til omdisponeringer følger av vedlegg 14. Rådmannen foreslår følgende omdisponeringer: Felles Sosial; kroner i overskudd. - Midlene foreslås benyttet til inndekking av underskudd i seksjonen. Forebyggende kurative helsetjenester; kroner i underskudd. Tidligere overskudd er kroner. Samlet underskudd kroner. 28

54 kroner foreslås inndekket ved omdisponeringer i seksjonen ODA; kroner i underskudd kroner foreslås inndekket ved omdisponeringer i seksjonen kroner foreslås inndekket i 2012 og Oda har liten mulighet for inndekking av underskudd utover de rammer og innsparingstiltak som er vedtatt i Virksomhet for Rus, psykiatri, flyktning og bolig; kroner i underskudd. Tidligere overskudd kroner. Samlet overskudd per kroner planlegges brukt i tråd med tidligere plan kroner til ressurskrevende brukere kroner til nytt inventar kroner til HMS-tiltak NAV kroner i underskudd. I 2009 haddet NAV et overskudd på kroner. Totalt et samlet underskudd per ; kroner. Underskuddet i sosialtjenesten er unntatt økonomireglementet og vil bli behandlet særskilt. Øremerkede tilskudd, gaver og fond. Fredrikstad kommune har motatt gaver og øremerkede tilskudd i Alle gaver og tilskudd fra 2010 og tidligere og som ikke er brukt er avsatt på fond, se vedlegg ,8 millioner kroner er avsatt på fond per , hvorav omlag 9,7 millioner kroner til bolig ( tapsfond etablerings- og utbedringstilskudd) og 8,1 millioner kroner på diverse andre fond. Tilskudd til invandrertiltak på 1,5 millioner kroner i 2010 (Somalia-prosjektet) er brukt i sin helhet. Det kommunale rusfeltet har mottatt 6 million kroner i statlige midler til nyutvikling av faglige metoder og tiltak, ikke minst til rusforebygging og tidlig intervensjonsarbeid. Staten forutsetter at kommunen implementerer arbeidet i ordinær tjenesteproduksjon etter endt tilskuddsperiode. Det vises til kommunens rusplan og statlige føringer i Opptrappingsplanen for rusfeltet. hele tusen Beløp årsverk Antall brukere etc. Kommentarer Cannabisavvenning 700 1,3 15 til avvenning Videreføres i 2011 Lar-aktiv LAR-brukere Avsluttet 2010 Sammfunnskontakten henvendelser Videreføres i 2011 Ungdomskontaktene elvever Videreføres i 2011 Feltpleien brukere per dag Videreføres i 2011 Bolig sosial arbeid henvisninger Avsluttes i 2011 Fengselkoordinator innsatte gjengangere Avsluttet i ,3 Prosjektene har som oppgave å utvikle effektive metoder som kan forhindre at unge mennesker utvikler tyngre misbruksmønstre. Et mindretall av prosjektene har som oppgave å utvikle kostnadseffektive tiltak for rusavhengige med varige helseskader. Statlig tilskudd gis i hovedsak til årsverk. Enkelte tilskuddsordninger er tidsbegrensede. Prosjektene er interkommunale, tverrsektorielle og tverrfaglige i tråd med Samhandlingsreformens føringer. 29

55 Personalressurser Detaljerte tabeller per virksomhet med kommentarer til årsverk, overtid og sykefravær er vedlagt, vedlegg 11. Årsverk Budsjetterte årsverk, brukte årsverk, avvik, antall ansatte Brukte 1) Brukte 1) Budsjett Avvik 2) Ansatte 3) Ansatte 3) Virksomheter Sosiale tjenester 356,66 310,76 305,70 5, Note: 1) og 3) Ansatte i permisjon med lønn og uten lønn er ikke med i tallmaterialet. 2) Avvik mellom budsjetterte og brukte årsverk. For 2010 er det brukt 5,06 årsverk utover budsjett. Overtid Beløp i kroner 1) Antall timer Endring i antall timer i % Sosiale tjenester ,37 Note: 1) Kronebeløpet er eksklusiv feriepenger. Fra 2009 til 2010 er det en reduksjon i antall timer overtid på 7,4 prosent og det er utbetalt 0,5 millioner kroner mindre. Sykefravær Prosent Sosiale tjenester 10,8 9,5 Fra 2009 til 2010 er sykefraværet redusert med 1,3 prosentpoeng eller 12%. 2,9% av sykefraværet er i arbeidsgiverperioden. Det er en nedgang på 0,4 prosentpoeng fra året før. Helse, miljø og sikkerhet (HMS) Arbeidsmiljøutvikling BIA-rapportering 2010 (1/1 31/12) Alle ledere og ansatte som er sykmeldte skal følges opp i samsvar med Fredrikstad kommunes BIA-prosedyre: 1.1 Antall person-saker (ikke eventuelt-saker) som er drøftet i BIAutvalget (Samme person-sak i flere møter teller som 1 sak). 1.2 Antall individuelle oppfølgingsplaner som er utarbeidet Antall person-saker som er arbeidsmiljørelatert Antall tilsatte som er tilbakeført til egen stilling Antall tilsatte som er tilbakeført til del av egen stilling Antall tilsatte som er omplassert til annet arbeid i kommunen Antall tilsatte som har vært gradert sykmeldt Samlet tilretteleggingstilskudd innvilget fra NAV Samlet beløp innvilget fra attføringsutvalget Antall gjennomførte BIA-utvalgsmøter Note: Punkt 1.8 (Antall tilsatte som har hatt permisjon uten lønn på grunn av sykdom) er utgått per Det har vært avholdt 16 BIA-møter og 41 ansatte har fått drøftet sitt fravær. Det har vært avholdt dialogmøter der den ansattes lege og representant fra HMS-avdelingen har vært tilstede. NAV har 30

56 ikke gjennomført BIA-møter, men gjennomført samtaler i tråd med statlige prosedyrer. De fleste sykemeldte er tilbakeført til hele eller deler av sin egen stilling. Likestilling Alle virksomhetene har en overvekt av kvinneligelige arbeidstakere. Ved nyansettelser oppfordres menn til å søke. Ved NAV er man opptatt av mangfold, og oppfordrer kandidater til å søke uansett alder, kjønn, funksjonshemming, nasjonal eller etnisk bakgrunn. Det er ingen lønnsmessig ulikehter mellom kjønnene. Utover dette er det ikke iverksatt særskilte tiltak for

57 Fellestjenester og stab Kjerneoppgaver Seksjonen skal ivareta stabs- og støttefunksjoner for politisk og administrativ ledelse samtidig som det omfatter en rekke funksjoner som skal tilrettelegge for god og effektivt tjenesteproduksjon. Hovedoppgavene er: - støtte- og veiledningsoppgaver innenfor fag, personal og økonomi i forhold til virksomhetene - drift av IT-systemer - driftsoppgaver som tildeling av omsorgsplasser. - kontroll, tilsyn og rapportering - plan- og utviklingsarbeid innenfor de ulike fagområdene og på tvers av områder og seksjoner - forvaltning av tilskudds- og prosjektmidler - bidra med spesialkompetanse og ivareta fellesoppgaver på vegne av virksomhetene - støtte til ledere og ansatte - sørge for forvaltnings- og myndighetsutøvelse i henhold til lov, forskrift og politiske vedtak - utføre saksbehandling i forhold til lovverk og politisk nivå - fungere som sekretariat for politiske utvalg og råd. Økonomisk resultat Regnskap 2010 Justert budsjett 2010 Avvik Avvik i Tall i tusen kroner Utgifter Inntekter Netto Utgifter Inntekter Netto Netto kr % Fellestjenester og stab ,5 Totalt ,5 Tall i tusen kroner Regnskap Budjsett Avvik i kr Avvik i % Brutto utgifter ,5 Brutto inntekter ,7 Netto resultat ,5 Fellestjenester og stab har en mindreutgift på 0,7 millioner kroner. Det skyldes økt sykepengerefusjoner og at det ikke er tatt inn vikarer ved sykefravær. I 2010 ble det igangsatt et arbeid med å se på tjenestetilbudet for de under 67 år. Analysearbeidet vil fortsette i Oppnåelse av salderingstiltak Salderingstiltak Beløp (i hele tusen) Resultat oppnåelse HP Standardreduksjon - omdisponeringer av ressurser Deslvis oppnådd. En større andel av innsparingen i 2010 er dekket opp ved økte sykepengerefusjoner. 1.tertial Reduksjon i administrasjon -500 Delvis oppnådd. En større andel av innsparingen i 2010 er dekket opp ved økte sykepengerefusjoner. Sum

58 Personalressurser Årsverk Brukte og budsjetterte årsverk, avvik og antall ansatte Brukte 1) Brukte 1) Budsjett 2010 Avvik 2) 2010 Ansatte 3) 2009 Ansatte 3) 2010 Stab 19,9 20,3 0,4 21 Note: Omsorggs- og oppvekstseksjonen ble i 2009 delt i to seksjonere, henholdsvis Utdanning og oppvekst og omsorg og sosiale tjenester. Det er derfor ikke registrert noen sammenlignbare tall i tabellen for ) og 3) Ansatte i permisjon med lønn og uten lønn er ikke med i tallmaterialet. 2) Avvik mellom budsjetterte og brukte årsverk. For 2010 er det brukt 0,4 årsverk mindre enn budsjett. Overtid Beløp i kroner 1) Antall timer Endring i antall timer i % Stab Bruk av overtid benyttes i svært liten grad. Overtid er i hovedsak vært relatert til arbeid med handlingsplan, årsrapport, lønnsoppgjør og streik. Sykefravær Prosent Stab 6,7 Sykefraværet skyldes i hovedsak kroniske lidelser og muskel- og skjellettplager. De sykemeldte følges opp i seksjonens BIA-utvalg. Helse, miljø og sikkerhet (HMS) Arbeidsmiljøutvikling BIA-rapportering 2010 (1/1 31/12) Alle ledere og ansatte som er sykmeldte skal følges opp i samsvar med Fredrikstad kommunes BIA-prosedyre: 1.1 Antall person-saker (ikke eventuelt-saker) som er drøftet i BIA-utvalget. 1 1 (Samme person-sak i flere møter teller som 1 sak). 1.2 Antall individuelle oppfølgingsplaner som er utarbeidet Antall person-saker som er arbeidsmiljørelatert Antall tilsatte som er tilbakeført til egen stilling Antall tilsatte som er tilbakeført til del av egen stilling Antall tilsatte som er omplassert til annet arbeid i kommunen Antall tilsatte som har vært gradert sykmeldt Samlet tilretteleggingstilskudd innvilget fra NAV Samlet beløp innvilget fra attføringsutvalget Antall gjennomførte BIA-utvalgsmøter 1 1 Note: Punkt 1.8 (Antall tilsatte som har hatt permisjon uten lønn på grunn av sykdom) er utgått per Likestilling Staben har en overvekt av kvinneligelige arbeidstakere. Arbeidsforholdene er tilrettelagt for både menn og kvinner og det er ingen lønnsmessig ulikehter mellom kjønnene. 33

59 Vedlegg Vedlegg 1. Forkortelser 2. Politisk organisering 3. Administrativ organisering Tjenestedata 4. Omsorgstjenester 5. Sosiale tjenester 6. Fellestjenester og stab Brukerundersøkelser 7. Omsorg 8. Sosiale tjenester Kvalitet 9. Omsorg og sosiale tjenester Årsverk, sykefravær og overtid per virksomhet 10. Omsorgsetaten 11. Sosiale tjenester Økonomisk resultat per område og virksomhet, overskudd og underskudd 12. Seksjonen 13. Omsorgsetaten 14. Sosiale tjenester og Fellestjenester og stab Fondsavsetning per område og virksomhet 15. Omsorgsetaten 16. Sosiale tjenester 17. Oppfølging av politiske saker 34

60 18. Vedlegg 1 Forkortelser AKAN ASSS BAS BIA BPA BOSO FAKS FKH FM FOU FRIS GERICA HiØ HEFA HP IMDI IPLOS KOSTRA KVP LAR MAKS MIF NAV ODA OLI Ot.prp. St. meld. SØ Arbeidslivets Kompite mot Alkoholisme og Narkomani Aggregerte styringsdata for samarbeidende storkommuner (storbynettverk) Brukermedvirkning, arbeidstrening og samordning Bedriftsintern attføring Brukerstyrt personlig assistanse Bolis sosialt arbeid Fredrikstad arbeids- og kompetansesenter Virksomhet forebyggende kurative helsetjenester Fylkesmannen Forsknings- og undervisningssenter Fredrikstad internasjonale skole Fagsystem for pleie og omsorg Høgskolen i Østfold Helsefremmende arbeidsplasser Handlingsplan Integrerings- og mangfoldighetsdirektoratet Individbasert pleie- og omsorgsstatistikk Kommune-stat rapportering Kvalifiseringsprogrammet Legemiddelassistert rehabilitering Side 4 Mangfold og integrering i Fredrikstad Ny arbeids- og velferdsforvaltningi Virksomhet for omsorgslønn og avlastning Operativ ledelsesindeks (medarbeidertilfredshet) Odelstingsproposisjon Stortingsmelding Sykehuset Østfold U3 Psykiatrisk dagsenter (Underhaugsgate 3) UDI Utlendingsdirektoratet USH Undervisningssykehjem 35

61 Vedlegg 2 POLITISK ORGANSIERING 36

62 Vedlegg 3 ADMINISTRATIV ORGANSISERING 37