MØTEINNKALLING. Eventuelle forfall må meldes til møtesekretær på telefon / 19. Varamedlemmer møter kun etter nærmere avtale.

Transkript

1 MØTEINNKALLING Utvalg: Formannskapet Møtested: Formannskapssalen Møtedato: Tid: Kl Eventuelle forfall må meldes til møtesekretær på telefon / 19. Varamedlemmer møter kun etter nærmere avtale. I løpet av møtet blir det orientering om Haugaland Vekst v/tormod Karlsen. SAKSLISTE Saksnr. Arkivsaksnr. Tittel 96/10 04/2795 FORVALTNING KOMMUNALE PRESTEBOLIGER FULLMAKT TIL SALG/KJØP 97/10 08/75 ORGANISERING AV OMSTILLINGSARBEIDET - EKSTRAORDINÆR SATSING PÅ NÆRINGSUTVIKLING 98/10 07/1856 EKSPROPRIASJON OG FORHÅNDSTILTREDELSE VEDR. VANN- OG AVLØPSANLEGG OVER DELER AV GNR. 4/206 OG GNR. 4/207 99/10 09/2278 BONANZA COUNTRY CLUB AS - SØKNAD OM SERVERINGS- OG SKJENKEBEVILLING - EIERENDRING 100/10 10/2298 BRUKERSTYRT PERSONLIG ASSISTANSE - OVERGANG TIL TJENESTEKONSESJON FOR LEVERANDØRER 101/10 10/8 REFERATLISTA

2 102/10 10/9 EVENTUELT Karmøy rådhus, Kjell Arvid Svendsen Ordfører Kristine Tveit Formannskapssekretær

3 FORVALTNING KOMMUNALE PRESTEBOLIGER FULLMAKT TIL SALG/KJØP Sak 96/10 Saksbehandler: Marit Samuelsen Arkiv: 613 D13 &53 Arkivsaksnr.: 04/2795 Saksnr.: Utvalg: Møtedato: 96/10 Formannskapet Kommunestyret Forslag til vedtak: 1. Karmøy kommunestyre gir rådmannen fullmakt til å selge kommunale presteboliger til høystbydende når disse ikke er i bruk til formålet. Netto salgssum avsettes til investeringsfond for kjøp av presteboliger. 2. Karmøy kommunestyre gir rådmannen fullmakt til å kjøpe presteboliger når behovet melder seg. Kjøpesum og event. tilpassinger etter fastlagte standardkrav, dekkes av fond for kjøp av presteboliger. 3. Budsjettmessige konsekvenser reguleres når salg/kjøp har funnet sted.

4 SAKSFRAMSTILLING Fakta/saksopplysninger: Bakgrunn for saken Den gamle tjenesteboligen for sokneprest i Prestavegen 19, Åkrehamn tilfredsstiller ikke dagens krav og presteforeningen har underkjent boligen som prestebolig. En omfattende renovering og bygningsmessig oppgradering er nødvendig for å gjøre boligen til en tjenlig prestebolig. Kommunens forslag om å flytte soknepresten til presteboligen i Vedavågen eller Kopervik, er avslått. I brev av anmodet Stavanger bispedømmeråd kommunen å vurdere avhending av presteboligen i Prestavegen 19 i Åkrehamn for å anskaffe ny. Da det kun er presteboligen i Åkrehamn som nå brukes som prestebolig, foreslo kommunen i brev av å avhende alle 4 presteboligene i kommunen. Deler av salgssummen kan da brukes til å finansiere kjøp av ny prestebolig i Åkrehamn. I tillegg kan resten av salgssummen avsettes til fond inntil det er behov for flere presteboliger. I brev fra Stavanger bispedømmeråd datert ble det tilbakemeldt at dette var et godt forslag til løsning som de håpet la seg iverksette. Presteforeningen stiller seg også positive til en slik ordning. Problemanalyse Presteboligen i Åkrehamn er på til sammen 290 m2 BRA og er oppført i Det er nå nødvendig med en svært omfattende renovering og bygningsmessig oppgradering for å tilfredsstille de standardkrav som foreligger for presteboliger. Anslagsvis vil dette nå en kostnad på 1,5-2 mill. kroner. Med så høye kostnader som vil påløpe og belastningen en omfattende oppgradering vil påføre prestefamilien under byggeprosessen, reiser spørsmålet seg om salg av Prestavegen 19 og kjøp av ny bolig i Åkrehamn vil være den beste løsningen. Kommunen eier følgende presteboliger : Åkrehamn, Prestavegen 19 Byggeår 1950 Vedavågen, Skarvedne 43 - Byggeår 1994 Kopervik, Eidevegen 67 Byggeår 1985, innkjøpt 2007 Norheim, Steinhaugvegen 29 Byggeår 1985 Det er kun boligen i Åkrehamn som for tiden leies ut til sokneprest. Øvrige boliger leies ut på det åpne markedet. Å leie ut disse boligene på det åpne marked, er ofte ikke gunstig. Det er vanskelig å oppnå leiepriser som dekker kostnadene kommunen har med boligene. Større risiko for at boligene får skader utover vanlig slitasje, vil være til stede. Det er også stor sannsynlighet for at boligene i perioder ikke blir utleiet. Side 4 av 27

5 Andre opplysninger I henhold til kirkelovens 33 skal kommunene stille prestebolig til rådighet mot utgiftsdekning fra staten etter nærmere regler fastsatt av Kongen. Vilkåret for statens årlige refusjon er at vedkommende prestebolig er godkjent som prestebolig, og at den til enhver tid holdes i stand og at den tjener sitt formål. I motsatt fall kan statens refusjon avkortes eller holdes tilbake. Det foreligger standardkrav for presteboliger. Økonomi Kommunen får dekket sine utgifter til presteboliger når disse leies ut til prester ved et årlig refusjonsbeløp fra staten. Det inngår tre utgiftskomponenter i refusjonsbeløpet : Et kapitaltilskudd til forrentning av boligens anskaffelseskostnad (rentekompensasjon) (år 2010 : rentesats 2,5 % - nedskrivningstid 25 år) Et vedlikeholdstilskudd (år 2010 : 193,-/m2) Et tilskudd for dekning av kommunale avgifter (år 2010 : ,- pr. bolig) Dersom en prestebolig blir oppgradert og får standardheving, skal beløpet som er nyttet til dette forrentes på tilsvarende måte som anskaffelsesbeløpet for boligen. Brukes ikke boligen som prestebolig, utgår refusjonen fra staten. Da kan kommunen leie ut boligen på det åpne markedet. Det er på det åpne markedet vanskelig å oppnå leiepriser som dekker kostnadene kommunen har med boligene. For presteboligene som i dag leies ut på det åpne marked, oppnås det for tiden følgende leieinntekter : Vedavågen kr /år, Kopervik kr /år, Norheim kr /år. Hadde for eksempel presteboligen i Kopervik vært nyttet av sokneprest, ville det statlige tilskuddet som skal dekke kommunens kostnader for denne boligen år 2010 vært beregnet til : Kapitaltilskudd (2,5% av 22/25del av inv.beløp) : kr Vedlikeholdstilskudd (293 m2 x 193,-) : Kr Kommunale avgifter : Kr SUM : Kr Beløpet er kr ,- høyere enn det vi oppnår på det åpne markedet. I tillegg er det ofte en større risiko for skader utover vanlig slitasje og mulighet for at boliger i perioder ikke er utleiet. Dette vil gjøre det økonomiske tapet enda større. Det er i beregningene ikke tatt hensyn til avskrivning/eventuell verdistigning på boligen. Ved å avsette salgsinntekter kommunen oppnår for presteboligene på fond, påløper renteinntekter for kommunen. Vurdering: Side 5 av 27

6 Forslag til løsning/konsekvenser Etter en helhetlig vurdering av forholdene rundt presteboligene, er kommunen kommet frem til at det vil være mer hensiktsmessig og økonomisk fordelaktig med større fleksibilitet i antall presteboliger kommunen skal eie. Å selge alle 4 boliger som nå er i kommunens eie og avsette midlene til et fond for kjøp av presteboliger, vil gi rådmannen større handlefrihet til å kunne dekke behovet for presteboliger som til enhver tid er tilstede. Pr. dato er behov for prestebolig til stede kun i Åkrehamn. Ny bolig kan finansieres av deler av salgssummen som oppnås ved salg av øvrige presteboliger. Rådmannens kommentarer: Det kan være lite hensiktsmessig for kommunen å eie 4 presteboliger når behovet for disse til enhver tid ikke er tilstede. Bispedømmerådet har myndighet til å innvilge fritak for boplikten, noe de ofte gjør. Et godt eksempel på dette er presteboligen i Kopervik som ble innkjøpt til formålet så sent som år Det ble gitt fritak for boplikten og boligen har aldri vært brukt som tjenestebolig for prest. En mer fleksibel ordning for kommunen ved å ha mulighet til å kjøpe og selge etter behov, kan derfor være en god løsning. De 4 presteboligene kommunen eier, har heller ingen kulturhistorisk verdi slik som gamle prestegårder ofte har. Det er ordinære boliger som kan erstattes ved kjøp på det åpne markedet når behovet er tilstede. Rådmannens konklusjon: Rådmannen anbefaler å fatte vedtak som foreslått på første side. Rådmannen i Karmøy, Arnt Mogstad sign. Side 6 av 27

7 Sak 97/10 ORGANISERING AV OMSTILLINGSARBEIDET - EKSTRAORDINÆR SATSING PÅ NÆRINGSUTVIKLING Saksbehandler: Pål Nygård Arkiv: U01 Arkivsaksnr.: 08/75 Saksnr.: Utvalg: Møtedato: 97/10 Formannskapet / Kommunestyret Forslag til vedtak: 1. Karmøy kommunestyre gir sin tilslutning til interimsstyrets vurdering og anbefaling om å opprette et aksjeselskap eid av næringslivet og kommunen for å ivareta omstillingsarbeidet. 2. Karmøy kommune kan tegne aksjer i omstillingsselskapet for inntil kr ,- tilsvarende 100 aksjer hver pålydende kr ,-. Betalt med overkurs kr ,- pr. aksje. Karmøys eierandel og aksjetegning avhenger av den endelige eierstrukturen hvor næringslivet inviteres med som samlet majoritetseiere. Innbetaling av aksjekapitalen finansieres av bevillgede omstillingsmidler. Beløpet føres på konto for kjøp av aksjer og andeler. 3. Ordfører representer kommunen i stiftingsmøtet og senere generalforsamling. 4. Karmøy kommune forutsetter at det blir arbeidet aktivt med å gi selskapet en bred eierplattform i kommunen og de andre kommunene i regionen hvor næringslivet samlet bør være majoritetseiere.

8 SAKSFRAMSTILLING Bakgrunn 18. mars 2010 godkjente regional- og kulturutvalget i Rogaland fylkeskommune i saknr. 14/10 at Karmøy kommune blir omstillingskommune. Følgende innstilling ble enstemmig vedtatt: Regional- og kulturutvalget godkjenner at Karmøy kommune blir omstillingskommune. Utvalget forutsetter at Haugaland Veskt IKS blir invitert med i arbeidet og at utviklingstiltak i regi av prosjektet også kan legges i andre kommuner i regionen enn i Karmøy. Lokal omstillings- og nyskapningsarbeid er en ekstraordinær satsning på inntil 6 års varighet i områder (kommune, region) som står overfor store omstillings- og nyskapningsoppgaver. Målsetningen med arbeidet er å: 1. Bidra til å utvikle nye lønnsomme arbeidsplasser 2. Utvikle en bredere, mer robust og markedsrettet næringsstruktur i kommunen 3. Økt verdiskaping i eksisterende næringsliv 4. Forsterke forutsetningene for en positiv næringsutvikling over tid 5. Øke verdiskapingen gjennom utvikling av nye markeder, produkter og tjenester Omstillingsarbeidet har vært ledet av et interimsstyre bestående av ordfører Kjell Arvid Svendsen (leder), varaordfører Helga Rullestad, næringsrådgiver Pål Nygård, direktør BI Stavanger Bjørn Bugge, industriparksjef Hydro Sveinung By, daglig leder Kopervik Group/Kopervik Ship Management AS Kristine Skeie, styreleder Haugaland Vekst ordfører Harald Stakkestad, leder Karmøy Næringsråd Anders Rundhaug og administrerende direktør Haugesundregionens næringsforening Egil Severeide. Observatører i interimsstyret er spesialrådgiver Innovasjon Norge Kjell Åge Sire, ass. direktør Innovasjon Norge Rogaland Audun Rake, spesialrådgiver Innovasjon Norge Hordaland Rolf Middelthon-Moe og næringssjef Rogaland fylkeskommune Norvald Skretting. Innovasjon Norge er av Kommunal- og regionaldepartementet tildelt rollen som nasjonalt kompetansesenter for lokalt omstillingsarbeid. Innovasjon Norge har på vegne av fylkeskommunene ansvaret for å kvalitetssikre og følge opp anvendelsen av de offentlige midlene i omstillingsprosjekter. Ekstraordinær innsats Målet for omstillingsarbeidet er å styrke næringsgrunnlaget. Gjennom utviklingen av en bredere og mer robust næringsstruktur skal verdiskapingen økes, og nye, lønnsomme arbeidsplasser etableres, slik at området gir sysselsettingsmuligheter for både kvinner og menn. Med utvikling av robust næringsstruktur menes iverksetting av tiltak for å øke bedriftenes konkurranseevne og lønnsomhet, samt arbeide for å få et mer allsidig næringsliv innenfor flere bransjer. I tillegg skal arbeidet bidra til å styrke den langsiktige næringsutviklingsevnen i området. Det legges vekt på et helhetlig samfunnsperspektiv i arbeidet med omstilling, hvor blant annet Side 8 av 27

9 kommunens utvikling av tjenester mot næringslivet er en sentral oppgave. Omstillingsarbeidet skiller seg fra ordinært næringsutviklingsarbeid på flere måter. Den ekstraordinære innsatsen skal nyttes i en tidsavgrenset periode som et supplement til ordinære virkemidler. Bare når de ordinære virkemidlene blir nyttet fult ut, kan omstillingsmidlene gi maksimal effekt. Inndelingen av omstillingsprosessen i faser skal bidra til å klargjøre ulike oppgaver og roller. Faseinndelingen skal bidra til læring og korreksjon og gi naturlige milepæler for å sikre oppfølging og framdrift. Omstillingsprosessen deles inn i fire faser: Avklaringsfasen Formålet med denne fasen er å dokumentere den aktuelle eller forventede nærings- og sysselsettingsmessige situasjonen for det aktuelle området. Fylkeskommunen gjennomfører en samfunnsmessig konsekvensanalyse som skal avklare om området tilfredsstiller kravene til status og samtidig avdekke særskilte utfordringer som bør følges opp i det videre strategiske arbeidet. Strategi- og forankringsfasen Området har fått omstillingsstatus og midler fra fylkeskommunen til å utarbeide en strategisk utviklingsplan, der langsiktige mål og strategier skal legge grunnlaget for årlige handlingsplaner. I denne fasen skal en få på plass omstillingsorganisasjon med styre. Fylkeskommunen gir normalt Innovasjon Norge i oppdrag å kvalitetssikre omstillingsprosessen. Gjennomføringsfasen (inntil 6 år) Denne fasen starter når den strategiske planen har vært gjennom nødvendig lokal behandling og er godkjent av fylkeskommunen. Nå skal den strategiske planen iverksettes gjennom konkrete prosjekter/tiltak. Det er et lokalt ansvar å gjennomføre omstillingsarbeidet. Avslutningsfasen Området skal nå drive utviklingsarbeid, uten ekstra midler fra det offentlige. Tanker rundt hvordan utviklingsarbeidet skal organiseres og drives etter omstillingsperioden bør starte allerede tidlig i gjennomføringsfasen, slik at næringslivet har forutsigbare rammebetingelser å forholde seg til. Strategi- og forankringsfasen Når et område har fått omstillingsstatus, skal det utarbeides en strategisk utviklingsplan for omstillingsarbeidet der langsiktige mål og strategier skal legge grunnlaget for årlige handlingsplaner. Formålet med strategi- og forankringsfasen er å: - avdekke områdets sterke/svake sider, muligheter og trusler - definere og forankre en felles plattform for operativ handling - definere økonomiske rammer og ansvar - gi de ansvarlige et nødvendig mandat I strategi- og forankringsfasen dannes fundamentet for omstillingsprosessen. Viktige oppgaver er: Side 9 av 27

10 - identifisere og mobilisere lokalt næringsliv, kommunen og ressursmiljøer i et forpliktende samarbeid, skape engasjement og entusiasme for omstillingsarbeidet - strategisk utviklingsanalyse (mulighetsanalyse) - forankringsprosesser, herunder å gjennomføre folkemøter, bransjemøter, intervjuer med sentrale aktører, osv. - utarbeide en strategisk plan og en handlingsplan for første omstillingsår med forslag til prosjektspesifikasjoner - vurdere og anbefale organisasjonsform, styre og administrasjon - utarbeide søknad om midler til gjennomføringsfasen Strategi- og forankringsfasen har fokus på spesifikke næringsmessige utfordringer. Dette kan være analyser av spesifikke næringer/bransjer eller rammebetingelser og forhold av tiltretteleggende karakter. Samtidig må ikke prosessen fokusere på brannslukning, det vil si fokusere på dagens problemer og gårsdagens struktur, men sette fokus på fremtidens muligheter. Gamle sannheter må utfordres og man må tørre å stille de rette spørsmål; hva er morgendagens næringsmuligheter og hvordan kan vi utnytte disse. Interimsstyret har påbegynt arbeidet med å utarbeide en strategisk utviklingsplan og en handlingsplan med forslag til prosjektspesifikasjoner. Som ledd i arbeidet har det blitt holdt to næringslivssamlinger og gjennomført en bred intervjurunde med næringslivsledere. Erik Holmelin fra Agenda Kaupang er knyttet opp til arbeidet. Innovasjon Norges metode for strategisk utviklingsanalyse er for øvrig utviklet i samarbeid med Agenda Kaupang. Strategiplanen skal fungere som søknad til fylkeskommunen og Kommunal- og regionaldepartementet og danner grunnlaget for omstillingstildelingen for gjennomføringsfasen. Organisering av omstillingsarbeidet Et samlet interimsstyre ønsker å opprette et eget omstillingsselskap eid av næringslivet og kommunen for å ivareta omstillingsarbeidet. Interimsstyret har gjennomført en grundig prosess for å avklare organiseringen av omstillingsarbeidet hvor Berit A. Laastad i Essensi Utvikling AS har vært eksternt innleid i prosjektet. Med bakgrunn i føringer fra fylkeskommunen, erfaringer fra andre omstillingsområder og intervjuer med representanter fra næringslivet, har prosjektet kommet fram til følgende anbefaling: Organisasjonsform Ut fra vår vurdering synes det å etablere et midletidig aksjeselskap å være det som er mest egnet for å forvalte omstillingsprosessen og midlene. Dette er basert på at aksjeselskapsmodellen gir en ren og tydelig styringsstruktur, full fokus på omstillingsarbeidet og den gir mulighet for sterk involvering av næringsliv, også på eiersiden. Eierskap Forutsatt aksjeselskap-modell, må man ta stilling til hvem som skal eie selskapet og med hvilken andel. Basert på erfaringer fra andre omstillingsområder, anbefales at også Karmøy bygger en modell hvor næringslivet gis mulighet til å eie andel i omstillingsselskapet. Argument for dette er at kommunens rolle er å legge til rette for næringsutvikling, men næringslivets rolle er å skape og drive næringsvirksomhet. Det er derfor av betydning at lokalt næringsliv blir involvert og har medeierskap til både omstillingsprosess og resultater. Omstillingsstyre Side 10 av 27

11 Styret har som hovedoppgave å oppnå resultater og bidra til at omstillingsmidlene forvaltes i henhold til den strategiske plan som er lagt for arbeidet. Styret skal være handlekraftige og proaktiv i sitt arbeid, utfordre aktører og bidra til trykk og retning i omstillingsarbeidet. At styret fungerer godt er viktig for å lykkes med arbeidet, og det bør derfor settes sammen ut fra en vurdering av samlet kompetanse og evne til god samhandling framfor representativitet. Det kan være nyttig å etablere en valgkomitè. Noen sentrale kompetansekrav til styret er: - Utviklingsfokus og strategiske egenskaper - Kjennskap til områder som er satsingsområder i strategisk handlingsplan - Nettverk og personlig integritet Vi anbefaler Karmøy å sette sammen et styre på 5-7 personer, og at kvalifiserte personer fra næringslivet dominerer. Kommunen ved politisk representant og Haugaland Vekst kan ha rolle som observatør, evt. som medlem av styret. Rogaland Fylkeskommune og Innovasjon Norge ønsker også observatørplass. Styret må være kjønnsnøytralt. En mulig utfordring med å ha representanter for næringslivet i styret er habilitet i saker hvor de kan ha egeninteresser. Andre omstillingsstyrer har greid å håndtere dette greit, bl.a. ved å ha klare regler for saksbehandling i slike tilfeller. Det anbefales at man utvikler en styreinstruks som regulerer bl.a. habilitet. Hvordan styreleder fyller sin rolle er viktig for både samarbeid i styret, mot administrasjon, eiere og andre interessenter. Ved valg av styreleder er det derfor viktigere at vedkommende har den riktige kompetanse og egenskaper enn hensynet til representasjon. Et samlet interimsstyre ønsker å opprette et eget omstillingsselskap eid av næringslivet og kommunen for å ivareta omstillingsarbeidet. En interimvalgkomité bestående av Anders Rundhaug Karmøy Næringsråd (leder), Helga Rullestad Karmøy kommune, Harald Stakkestad Haugaland Vekst IKS og Kjersti Urrang Skogland Haugesundsregionens næringsforening arbeider nærmere med selskapets eierstruktur for å gi det en bred eierplattform og fungerer som valgkomité for sammensetningen av det første styret som skal velges under stiftingsmøtet. Fremdrift For videre arbeid er det særdeles viktig å prioritere: 1. Å få etablert omstillingsselskapet i tråd med interimsstyrets anbefaling, å komme i gang med styrearbeidet og rekruttere daglig leder. 2. Å få etablert ei brei eierplattform for omstillingsselskapet i tråd med anbefalingene fra interimsstyret. 3. Å utarbeide en strategisk utviklingsplan og en handlingsplan med forslag til prosjektspesifikasjoner. 4. Å få på plass oppdragsavtale som skal inngås mellom omstillingsselskapet som operatør/utfører av omstillingsarbeidet og kommunen som oppdragsgiver/bestiller. Rådmannens vurdering Det er svært gledelig at omstillingsarbeidet nå begynner å ta form - både i forhold til strategiske innsatsområder og organisering. Det forslaget som foreligger er utarbeidet i en Side 11 av 27

12 grundig prosess og i dialog med de sentrale aktørene i det videre omstillingsarbeidet. Rådmannen støtter vurderingene og anbefalingene interimsstyret har kommet frem til. Etter rådmannens vurdering er disse elementene de viktigste i organiseringen: 1. Etablering av et eget aksjeselskap for omstillingsarbeidet. 2. At næringslivet inviteres med som reelle medeiere i omstillingsselskapet slik at vi sammen klarer å skape konkrete resultat i form av ny næringsvirksomhet i omstillingsarbeidet 3. At kommunen utfordres i sin bestillerrolle i omstillingsarbeidet dvs. at kommunen i et samspill med Rogaland fylkeskommune prioriterer innsatsområdene, setter resultatkrav og er en aktiv samspiller, kravstiller og tilbakemelder til det operative omstillingsarbeidet. Etter rådmannens syn er det svært viktig at tempoet i omstillingsarbeidet blir opprettholdt. Rådmannen i Karmøy, Arnt Mogstad sign. Side 12 av 27

13 Sak 98/10 EKSPROPRIASJON OG FORHÅNDSTILTREDELSE VEDR. VANN- OG AVLØPSANLEGG OVER DELER AV GNR. 4, BNR. 206 OG GNR. 4, BNR. 207 Saksbehandler: Arvid K Seldal Arkiv: 611 M00 &51 Arkivsaksnr.: 07/1856 Saksnr.: Utvalg: Møtedato: 98/10 Formannskapet / Kommunestyret Forslag til vedtak: Kommunestyret gjør om og opphever ekspropriasjonsvedtak fattet av kommunestyret den sak nr. 39/10, jamfør forvaltningslovens 35 c.

14 SAKSFRAMSTILLING Sammendrag av saken: Etter flere anmodninger fra utbygger Von eiendom om å få komme videre i byggemodningen av et utbyggingsområde på Vea, ble det fremmet sak om ekspropriasjon til fremføring av vann og kloakkledninger over gnr. 4 bnr. 206 og 207. Kommunestyret fattet vedtak om ekspropriasjon den sak 39/10. Saksframlegget er lagt ved som vedlegg 2. Eier av gnr. 4 bnr. 10 (Connie Didriksen) nabo til bnr. 206 og 207 klaget på ekspropriasjonsvedtaket. Lagt ved som vedlegg 3. Da forhandlingene med grunneierne ikke førte frem, søkte utbygger Von eiendom Fylkesmannen om forhåndstiltredelse. I behandlingen av denne søknaden har Fylkesmannen funnet at ekspropriasjonsvedtaket er fattet på sviktende grunnlag og derfor ikke ville gi samtykke til forhåndstiltredelse. Ekspropriasjonsvedtaket er etter Fylkesmannens vurdering beheftet med feil. Følgene av denne feil fører til at vedtaket av derfor er å anse som en nullitet. Det bør fattes nytt vedtak om opphevelse av ekspropriasjons-vedtaket, slik at vedtaket og klagen på dette får sin endelige avslutning. Fakta/saksopplysninger: Bakgrunn for saken Von eiendom har i flere år søkt å bygge på et areal de har ervervet med tanke på boligbygging. Utbygger Von eiendom har henvendt seg til kommunen for å få kommunen til å fatte ekspropriasjonsvedtak på å legge kloakkledninger over gnr. 4 bnr. 206 og 207. Utbygger har sendt inn tekniske planer for ledningsanlegget som kommunen har godkjent. Vedtak om ekspropriasjon ble fattet i kommunestyret Utbygger søkte Fylkesmannen og forhåndstiltredelse. I behandlingen av denne har Fylkesmannen funnet at ekspropriasjonsvedtaket er fattet på sviktende grunnlag. Fylkesmannen har derfor ikke gitt samtykke til forhåndstiltredelse. Fylkesmannen har i sin begrunnelse for sin konklusjon vist til rundskriv H-14/02, som sier at utbygger må ha en plikt til å opparbeide de tekniske anlegg. I denne saken har kommunen stillet krav som forutsetninger for å gi byggetillatelse. Da byggetillatelse ikke er gitt, har Fylkesmannen konkludert med at det ikke er tilstrekkelig grunnlag for å bruke ekspropriasjonsvirkemidler, fordi utbygger dermed ikke har plikt til å Side 14 av 27

15 opparbeide tiltaket, og ut fra dette foreligger ikke tilstrekkelig grunnlag for å bruke ekspropriasjonsvirkemidler. Fylkesmannens avgjørelse av 15/ er vedlagt som vedlegg 1. Andre opplysninger Ekspropriasjonsvedtaket gjelder for inngrep på eiendommene gnr. 4 bnr. 206 og 207. Eier av gnr. 4 bnr. 10 Connie Didriksen har påklaget ekspropriasjonsvedtaket. Hun er nabo til eiendommene som ekspropriasjonsvedtaket omfatter. Klager har i saken lagt betydelig vekt på at at de trafikkale forhold må opparbeides før utbyggingen starter, da spesielt med fokus på at fortau frem til utbyggingsområdet må bygges før det tillates utbygging. Om Didriksen har klagerett ville vært et sentralt tema i behandlingen av klagen. I og med at Fylkesmannen legger til grunn at ekspropriasjonsvedtaket er fattet på sviktende grunnlag og vedtaket med dette er en nullitet vil klagen til C. Didriken vil dermed imøtekommes ved at vedtaket gjøres om. Et vesentlig nytt moment i saken er at utbygger Von eiendom nylig har kommet frem til minnelige avtaler med eierne av eiendommene ekspropriasjonsvedtaket omhandlet. Utbygger har derfor heller ikke behov for å ta i bruk ekspropriasjonsvirkemidler for å gjennomføre tiltaket. Vedlagt følger brev av 29/ fra adv. Munkejord som vedlegg 4. Da Fylkesmannen har konkludert med at vedtaket er utgyldig innstilles det til at kommunestyret selv tar tak i vedtaket og gjør dette om, slik at vedtaket ikke blir stående. Omgjøringen skjer med hjemmel i forvaltningslovens 35 c, som sier at et forvaltningsorgan selv kan omgjøre sitt vedtak dersom dette er ugyldig. Rådmannens konklusjon: Rådmannen stiller seg noe undrende til at regelverket tolkes slik som Fylkesmannen her praktiserer når det gjelder plikt om opparbeidelse, da spesielt dette at det ikke er tilstrekkelig å stille forutsetninger for byggetillatelse for å ta i bruk ekspropriasjonsvirkemidler. Men når Fylkesmannen i denne sak har konkludert med at vedtaket er fattet på sviktende grunnlag, og det foreligger klage på vedtaket, samt at utbygger har kommet frem til en ordning, finner ikke Rådmannen det naturlig å bruke mer ressurser i å drøfte det juridiske innholdet i saken noe videre. Rådmannen legger derfor saken frem for kommunestyret med innstilling om å gjøre om vedtaket, for å få en endelig avslutning på saken. Klagen til C. Didriksen vil med det også få sin avgjørelse ved at vedtaket gjøres om. Rådmannen i Karmøy, Side 15 av 27

16 Arnt Mogstad sign. Side 16 av 27

17 Sak 99/10 BONANZA COUNTRY CLUB AS - SØKNAD OM SERVERINGS- OG SKJENKEBEVILLING - EIERENDRING Saksbehandler: Elin Vikene Arkiv: U63 &18 Arkivsaksnr.: 09/2278 Saksnr.: Utvalg: Møtedato: 99/10 Formannskapet Forslag til vedtak: Karmøy formannskap avslår søknaden fra Bonanza Country Club AS, org.nr på bakgrunn av at foretaket ikke har tilfredsstillende vandel i forhold til økonomi. Avslaget begrunnes i at foretaket ikke har tatt tilstrekkelig tak i det å levere inn oppgaver til kemnerkontoret, nødvendig etablererprøve er unnlatt å ta av styrer, det er ikke levert selvangivelse for 2009 og merverdiavgiftsoppgave for 3. termin og revisor mangler. Serverings- og skjenkebevillingen opphører senest

18 SAKSFRAMSTILLING Bonanza Country Club AS, org.nr startet opp i Rådhusgt. 12 Åkrehamn ca På grunn av at en av eierne, Rune Georgsen, som hadde en eierandel på 66,6% solgte sin andel må saken behandles på nytt. Søknad av vedlegg 1. Her søkes det også om uteservering på nyoppført terrasse med glass rundt og inngang via skjenkestedet. Etter opplysninger gitt fra Glenn Tony Pedersen var det gitt tillatelse til å bygge terrassen, men dette viste seg å gjelde i selve husleieavtalen. Pedersen ble henvist til teknisk etat hvor han fikk opplyst at det måtte søkes om godkjenning samt at området var regulert til trafikkformål/fortau. I Karmøy kommunes alkoholpolitiske retningslinjer heter det at det ikke gis tillatelse til uteservering på fortau. Skjenkestedets sammensetning er nå slik: Bonanza Country Club AS, samme org.nr. ( ) Lill Bente Persen, f , kontaktperson, styrer og eier 33% Glenn Tony Pedersen, f , stedfortreder og eier 33% Kent Petter Valstad, f , eier 33%. Det ble den kunngjort varsel om tvangsoppløsning av foretaket på grunn av manglende revisor. Frist var Videre ble det den kunngjort oppløsning av firmaet med to måneders frist for krav/innsigelser. Rådmannen sendte da brev til foretaket og opplyste at på grunn av at avviklingsdato var satt til opphørte serverings- og skjenkebevillingen fra samme dato. I følge Pedersen var det en misforståelse som hadde ført til at firmaet var meldt oppløst. Det ble avholdt generalforsamling i foretaket den hvor følgende ble besluttet: Generalforsamlingen besluttet å omgjøre tidligere vedtak om oppløsning. På kopi av hovedblankett til Brønnøysundregistrene samme dato er det oppført: Selskapet har besluttet å omgjøre tidligere vedtak om oppløsning. Rådmannen forventer at dette skjemaet er sendt inn til Brønnøysundregistrene og at vedtaket om oppløsning dermed reverseres. På bakgrunn av dette sendte rådmannen brev (vedlegg 2) til foretaket hvor det ble bedt om kopi av regnskapet i form av hovedbok og balanse, bekreftelse på revisoroppnevning, navn på ny styrer/daglig leder (som Pedersen opplyste skulle ansettes) og innbetaling av avgifter til kemnerkontoret. Frist I samme brev opplyses det at på grunn av generalforsamlingens beslutning om å omgjøre vedtaket om oppløsning samt forventet innsending av tiltredelsesdato/revisorgodkjenning og innbetaling av avgiftene til kemnerkontoret godkjennes det at skjenkestedet holder åpent og fortsatt har serverings- og skjenkebevilling. Foretaket leverte heller ikke inn omsetningsoppgave over omsatt mengde alkohol i rett tid og dette måtte purres på. Denne er nå mottatt, men uten revisorgodkjenning. Side 18 av 27

19 I formannskapets vedtak 05/10 den ble det krevd at styrer Lill-Bente Persen snarest måtte gjennomføre og bestå etablererprøven etter serveringsloven. Dette viser det seg at hun ikke har fulgt opp pr Det er på vanlig måte bedt om uttalelser fra politiet, kemnerkontoret og Skatt Vest. Fra politiet har vi fått opplyst at det ikke var anmerkninger på involverte personer og til spørsmålet om uteserveringsområdet uttalte politiet den følgende: Politiet har ingen innvendinger i mot at det gis tillatelse til å servere i uteområdet som beskrevet i søknaden. Politiet tar ikke stilling til om terrassen er lovlig satt opp på området som er beskrevet. Etter politiets vurdering kan en ikke se at terrassen og vinduene kan skape trafikkfarlige situasjoner. Det burde heller ikke være noe problem med hensyn til støy da uteområdet ikke skal brukes til underholdning. I følge uttalelse fra Skatt Vest datert er det manglende innleveringer og restanser. Uttalelsen legges ut i møtet, unntatt offentlighet jfr. offl. 13, mval. 13-2, sktbl Fra Karmøy kemnerkontor ble det den muntlig opplyst at det ikke var sendt inn oppgaver. Etter denne dato har foretaket levert inn oppgaver over terminene 2, 3 og 4/ sendte kemnerkontoret ut krav om innbetaling og varsel om tvangsinnfordring av disse terminene med 14 dagers frist. Overholdes ikke denne sendes saken til skifteretten. Status pr i forhold til kravene i vårt brev med frist (se vedlegg 2) - det er ikke mottatt bekreftelse på revisoroppnevning - i Brønnøysundregisterert står det at foretaket er meldt oppløst innen 2 måneder fra dvs at det kan se ut som om registermeldingen ikke er sendt til foretaksregisteret - det er ikke levert inn kopi av innbetaling av avgiftene for 2., 3., og 4. termin. I følge kemnerkontoret har foretaket restanse pålydende kr Det er inngått betalingsavtale om å få betale i rater på kr hver måned til og med januar neste år, under forutsetning av at oppgaver sendes inn i rett tid og innbetaling skjer på forfall - navn på ny daglig leder er mottatt, Beate Olsen, f som har godkjent vandel hos politiet - kopi av regnskap 2009 mottatt. Det har vært flere skjenkekontroller ved stedet i løpet av det året det har vært i drift og det har ikke vært noe å bemerke fra kontrollørenes side. Rådmannens kommentarer: Rådmannen opplever at foretaket ikke har orden i papirer og økonomi. Styrer har heller ikke gjennomført og bestått etablererprøven som var forventet at ble gjort like etter oppstart. I følge de papirer vi har tilgjengelig pr dags dato, , må foretaket avvikles Side 19 av 27

20 Rådmannens konklusjon: Hvorvidt foretaket blir oppløst eller de klarer å overholde fristen med å få oppnevnt ny revisor er usikkert, men uansett anbefaler rådmannen at skjenkestedet ikke gis skjenkebevilling på bakgrunn av at foretaket ikke anses å ha uklanderlig vandel i forhold til økonomi. Rådmannen mener at det ikke er tatt tilstrekkelig tak i det å levere inn oppgaver til kemnerkontoret, nødvendig etablererprøve er unnlatt å ta av styrer Lill-Bente Persen, det er ikke søkt teknisk etat om oppføring av uteserveringsområde, det er ikke levert selvangivelse og årsregnskap for 2009 til Skatt Vest og det er heller ikke levert merverdiavgiftsoppgave for 3. termin som forfalt i august. (Opplysningene fra Skatt Vest mottatt pr ). Søknaden anbefales avslått og serverings- og skjenkebevillingen opphører senest Rådmannen i Karmøy, Arnt Mogstad sign. Side 20 av 27

21 Sak 100/10 BRUKERSTYRT PERSONLIG ASSISTANSE - OVERGANG TIL TJENESTEKONSESJON FOR LEVERANDØRER Saksbehandler: Sigurd Gjerdevik Arkiv: F22 Arkivsaksnr.: 10/2298 Saksnr.: Utvalg: Møtedato: 26/10 Hovedutvalg helse og omsorg /10 Eldrerådet /10 Formannskapet / Råd for mennesker med nedsatt funksjonsevne / Kommunestyret Forslag til vedtak: 1. Karmøy kommunestyre vedtar at det etableres en ordning for tjenestekonsesjon innenfor tjenesteområdet borgerstyrt personlig assistent (BPA). 2. Rådmannen gis myndighet til å tildele tjenestekonsesjon til godkjente leverandører. Hovedutvalg helse og omsorg behandlet saken den , saksnr. 26/10 Behandling: Økonomirådgiver Sigurd Gjerdevik orienterte om bakgrunnen for saken. Innstillingen enstemmig vedtatt. Eldrerådet behandlet saken den , saksnr. 22/10 Behandling: Innstillingen tatt til orientering.

22 SAKSFRAMSTILLING Sammendrag av saken: Borgestyrt personlig assistanse (BPA), hvor funksjonshemmede selv styrer og organiserer sine tjenester har de siste årene fått et visst omfang på landsbasis, også på Karmøy. Det forventes også en videre vekst i dette tilbudet. Tradisjonelt har det vært kommunen selv eller andelslaget Uloba (andelslag eid av funksjonshemmede selv) som har organisert og driftet disse ordningene. I de tilfellene hvor Uloba drifter vedtakene betaler kommunen kun et driftstilskudd til Uloba som selv ansetter og lønner assistenter, alternativt har assistentene vært ansatt i kommunen. De siste årene har det imidlertid også kommet til en del private firmaer som tilbyr disse tjenesten til kommunene. Dette har aktualisert problemstillingen om kjøp av tjenester gjennom Uloba eller andre leverandører er lovlig sett i lys av regelverket for offentlige ansaffelser. På bakgrunn av dette har KS bestilt en juridisk betenkning som belyser i hvilken grad dette berøres av Loven om offentlige anskaffelser (LOA) og Forskrift om offentlige anskaffelser (FOA). KS har også bedt Advokatfirmaet Kluge komme med anbefalinger for hvordan det er mulig å etterfølge lov og forskrift om offentlige anskaffelser samtidig som en ivaretar brukerkrav og brukervalgmuligheter.. Fakta/saksopplysninger: Ny lov og forskrift om offentlige anskaffelser har kommet etter at siste forskrift om BPA kom i år Etablert praksis for drifting av disse ordningene har derfor ikke vært vurdert opp mot nytt regelverk før saken ble aktualisert da departementet åpnet for bruk av private tjenesteytere. Mulige BPA driftsmodeller Kommunal drift Dette er tradisjonelt den vanligste driftsformen, her er assistentene ansatt av kommunen, men styres av brukeren selv. Kommunen ivaretar arbeidsgiveransvar for assistentene. Andelslag (for eksempel ULOBA) Andelslaget Uloba drifter assistentordninger for andre funksjonshemmede. Assistenter er ansatt i Uloba. Kommunen betaler driftstilskudd basert på godkjent antall timer i vedtak. Forbruk avregnes etter faktisk forbruk. Eget foretak Den funksjonshemmede eller verge etablerer et eget foretak som ansetter assistenter. Foretaket ansetter selv assistenter og har fullt arbeidsgiver ansvar. Forbruk avregnes etter faktisk forbruk. Side 22 av 27

23 Kommersielle tilbydere (for eksempel Adecco, Assister meg) Kommersielle tilbydere leverer tjenester til den funksjonhemmede på vegne av kommunen, assistenter er ansatt i foretaket som får tilskudd av kommunen basert på vedtak. Forbruk avregnes etter faktisk forbruk. Juridiske forhold På oppdrag av KS har Advokatfirmaet Kluge utredet hvordan fritt brukervalg kan gjennomføres for ulike pleie- og omsorgstjenester uten at det strider mot anskaffelses reglene. Utredningen bygger på følgende grunnleggende forutsetninger. - Kommunen bestemmer hvilket tilbud brukerne skal få. - Kommunen er ansvarlig for de tjenester de har krav på etter loven, uavhengig av hvem som leverer tjenestene. - Brukerne kan m.a.o rette krav mot kommunen dersom leverandørene ikke gjør jobben ordentlig. Det er utredet ordinær bruk av innkjøpsreglement, autorisasjonsordning og tjenestekonsesjon. Utredningen slår i utgangspunktet fast at innkjøpsregelverk gjelder for denne typer anskaffelser, videre drøftes hvordan slik anskaffelser kan gjennomføres. Utredningen belyser - Bruk av ordinært anskaffelses reglement - Bruk av autorisasjonsordning - Bruk av tjenestekonsesjon Oppsummert konkluderes det med at bruk av det ordinære anskaffelses reglementet vil være mulig, men veldig ressurskrevende fordi verdiene av anskaffelsene overstiger de beløpsgrenser som gjør at de mest omfattende innkjøpsreglene kommer til anvendelse. En autorisasjons ordning kan være mulig men løser ikke problemet knyttet til brukervalg og anskaffelses reglementet, dette iflg utredningen fordi en autorisasjon enten må benytte en ordinær anskaffelse i etter tildeling av autorisasjon eller utformes som en tjenestekonsesjon avhengig av utforming på autorisasjonsodningen. Etter en samlet vurdering av de ulike alternativer anbefaler utredningen at kommunene legger til rette for bruk av tjenestekonsesjoner for aktuelle leverandører av BPA ordninger. En tjenestekonsesjon er ifølge den juridiske utredningen den eneste løsningen som kan ivareta brukervalg samtidig som en ikke bryter med lov og forskrift for anskaffelser. Tjenestekonsesjon En tjenestekonsesjon kan tildeles aktuelle leverandører basert på kriterier som kommunen setter opp i en utlysning. Tjenestekonsesjon kan tildeles fortløpende til aktuelle leverandører som oppfyller kravene. Kommunen må kunngjøre sin intensjon om tildele slike kontrakter, det er ikke krav om kunngjøring gjennom Doffin, men det anbefales. Tildeling må være basert på objektive og ikke diskriminerende tildelingskriterier. For at det skal være en tjenestekonsesjon må følgende kriterium være oppfylt: Side 23 av 27

24 Leverandøren må ha hele inntektsrisikoen, det vil si at leverandøren utelukkende kan få betalt pr bruker som velger å benytte leverandørens tjeneste. Kommunen kan ikke være bundet av krav om minimumstjenester. Økonomi Innføring av tjenestekonsesjoner har ingen direkte økonomisk effekt på kommunens drift, det regulerer kun de avtalemessige forholden vedr BPA mellom kommune og leverandør på en lovlig måte. Dersom tjenestkonsesjoner ikke innføres vil kommune risikere pådømmelse i KOFA for brudd på anskaffelses reglementet. En del BPA ordninger dekker omfattende tjenestebehov med høye årlige kostnader, dersom ordinært regelverk for anskaffelser skal benyttes må defor de mest omfattende prosedyrer benyttes, håndtering av slike anskaffelses prosesser vil kreve en omfattende ressursbruk. Rådmannens vurdering Forslag til løsning Kommunen sier opp gjeldende driftsavtaler av BPA, og lyser samtidig ut at kommunen ønsker tilbydere som er intressert i å drive BPA er gjennom tjenestekonsesjoner. Etter en utlysningsrunde tildeles tjenestekonsesjoner til aktuelle leverandører. Våre aktuelle brukere velger da fritt mellom de ulike leverandørene. Det antas at de aller fleste vil fortsatt velge drifting gjennom Uloba som tidligere. Kommunen må også tilby et såkalt null alternativ, det vil si at de brukere som ikke ønsker å velge leverandør får kommunalt tilbud. Konsekvenser Oppsigelse av driftsavtaler kan i en overgang kanskje skape noe usikkerhet rundt tjenestetilbudet for enkelt brukere, ett godt informasjonsarbeid overfor for brukere vil nok være nødvendig. Dersom leverandører ikke kan imøtekomme kommunens krav til tjenestekonsesjoner vil de ikke være aktuelle som leverandører overfor våre bruker. Overgang til tjenestekonsesjoner skal ikke ha noen betydning for tjenestetilbudet til våre brukere, det er kun en tilpasning av de avtalemessige forholdene mellom kommune, bruker og leverandør. Rådmannens konklusjon: På bakgrunn av omtalte utredning og anbefaling fra KS, samt andre kommuner så vel som brukerorganisasjoner, anbefaler rådmannen at det innføres tjenestekonsesjoner for Brukerstyrt personlig assistent(bpa) i Karmøy kommune. Rådmannen i Karmøy, Arnt Mogstad sign. Side 24 av 27

25 Sak 101/10 REFERATLISTA Saksbehandler: Elin Vikene Arkiv: 033 Arkivsaksnr.: 10/8 Saksnr.: Utvalg: Møtedato: 101/10 Formannskapet Skatteinngang Formue og inntektsskatt oktober Uttalelse vedrørende søknad om regional status Fjord Motorpark AS 3. Utkast til brev vedrørende vedtak i kontrollutvalget sak 19/10 Referatsaker 4. Statens vegvesen Møtereferat S3 2010, Demonstrasjonsanlegg offshore vind veien videre 6. Fylkesmøte i Rogaland Brev fra Skudeneshavn Handelstand til Samferdselsutvalget i Rogaland - konsekvenser eventuell nedlegging av fergesambandet Mekjarvik / Skudeneshavn 8. KS Styrevedtak nr. 3, Etikkarbeidet i KS Kommunesektorens etikkutvalg. Forslag om videreføring 10. Søknad om tilskudd til Kirkens SOS i Rogaland for året Care Søknad om støtte til etablering av spare- og lånegrupper 12. Søknad om driftstøtte til stiftelsen Folkets gave for Kap. 571, post 641 prosjektskjønn 2010, prosjektnummer 608, prosjektnavn: utstillingsvindu for kvinner i lokalpolitikken 14. Brev fra Norsk Forbund for Utviklingshemmede (NFU) Karmøy lokallag 15. Møteprotokoll eldrerådet Protokoll fra møte i havnestyret

26 Sak 102/10 EVENTUELT Saksbehandler: Elin Vikene Arkiv: 033 Arkivsaksnr.: 10/9 Saksnr.: Utvalg: Møtedato: 102/10 Formannskapet

27 Side 27 av 27