STUDIEHÅNDBOK 03/04 LUFTKRIGSSKOLEN

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "STUDIEHÅNDBOK 03/04 LUFTKRIGSSKOLEN"

Transkript

1 STUDIEHÅNDBOK 03/04 L U F T K R I G S S K O L E N LUFTKRIGSSKOLEN Utdanning for Luftforsvarets fremtid

2 1 AKTUELLE TJENESTESTILLINGER OG TELEFONNUMRE VED LKSK Skolesjef 5400 Konsulent skolestab (forværelse) 5402 Sjef skolestab (NK) 5405 Stabsoffiser 5407 Programoffiser 5406 Bibliotekar 5410, 5411 Arkiv 5451 Telefax Arkiv 5499 Opptaksoffiser (Værnes) 6224 Sjef Kadettskvadron 5414 Studieleder LKSK I 5416, 5458, 5476 Studieleder LKSK II 5425 Sjef Avd for Luftmakt og teknologi 5430 Sjef Avd for Lederskap og internasjonale studier 5415 Sjef Forvaltningsskvadronen 5450 Personelloffiser 5466 Konsulent/personell (kadetter) 5467 Lønningskontor (beo-/komp.tillegg) 5468 Reisekontor (reise/flytting) 5480 Forlegningskontor 5151, 5152 Leder FLO/Luft Kuhaugen 5471 Intendanturlager 5473 Trondheim sentral (fra sivil telefon) Luftkrigsskolen (fra sivil telefon) intern nr Forsvarets fjernvalg Trondheim sentral Luftkrigsskolen fjernvalg Trondheim sentral 550 +intern nr LKSK UTDANNING FOR LUFTFORSVARETS FREMTID!

3 STUDIEHÅNDBOK LUFTKRIGSSKOLE I LUFTKRIGSSKOLE I I Luftkrigsskolen Utdanning for Luftforsvarets fremtid

4 INNHOLDSFORTEGNELSE Velkomst av skolesjef s 3 Historikk s 5 Virksomhetsgrunnlag s 6 Semesterkalender 2003/ s 7 Kapittel 1 Luftkrigsskole I/ s 8 Offisersutvikling ved Luftkrigsskole I s 17 Luftkrigsskole I/ s 23 Rammeplan faggruppen Luftmakt og Teknologi s 33 Kapittel 2 Luftkrigsskole I/ s 38 Fagplan for forvaltningstjeneste LKSK I/ s 38 Fagplan baseforsvarstjeneste LKSK I/ s 47 Fagplan for teknisk tjeneste LKSK I/ s 54 Fagplaner luftovervåkning og stridsledelse LKSK I/ s 64 Fagplan luftverntjeneste s 76 Kapittel 3 Luftkrigsskole II s 85 Studiets innhold s 85 Modul I Metode og fremstillingsformer s 87 Modul II "Luftmilitær ledelse".... s 90 Modul III "Luftmakt" s 95 Modul IV Fordypningsstudium... s 97 Modul V Fellesoperasjoner s 106 Modul VI "Hovedoppgave" s 107 Modul VII "Syntese" s 108 Kapittel 4 Administrative bestemmelser For kadetter ved LKSK s 109 Instruks for befal beordret til høyere utdanning ved sivile skoler på Luftforsvarets bekostning s 115 Telefonnummer s 121 Kapittel 5 Studieinformasjon Informasjonskilder s 122 Gjennomføring av prøver og eksamener s 122 Vitnemål og uttalelser s 129 Karakterer s 131 Bestemmelser for fastsettelse av karakteren i militære forhold.....s 132 Premiering av resultater ved luftkrigsskolen s 136 Kadettsamfunnet s 136 Aktiviteter og grupper i kadettsamfunnet s 138 LUMAK Luftkrigsskolens markedsføringskomite s 139 Karaktertabeller s 142 Organisasjonskart LKSK s 145 2

5 Velkommen til Luftkrigsskolen Jeg ønsker alle kadetter velkommen til Trondheim og Luftkrigsskolen. Dere har alle konkurrert dere til studieplass ved skolen, noe som er et kvalitetsstempel i seg selv. Konkurransen ved opptakene er ganske hard, og utvelgelsesprosessen mer omfattende enn ved de fleste andre høyskolestudier. I år er opptakskvoten på LKSK I redusert fra 60 til 48, noe som har skjerpet konkurransen ytterligere. På denne bakgrunn har vi høye forventninger til det dere skal prestere, og til den innsats som legges for dagen. Dere står foran et utfordrende og spennende skoleår hvor dere selv er den viktigste premissleverandør. Den som investerer av seg selv, får tilbake med renters rente. En fellesnevner for krigsskolene er samspillet mellom teori og praksis som i vekslende grad finner sted gjennom hele utdanningen. Teoretisk undervisning på høyt akademisk nivå kobles til praksis der kadettene på individuell basis får prøve ut hva som virker og ikke virker. Et annet særpreg på tvers av forsvarsgrenene er krigsskolenes unike kultur der gamle offiserstradisjoner ivaretas og videreføres i en syntese med nye impulser og strømninger. Luftkrigsskolen, som den yngste av krigsskolene, kan føre stolte tradisjoner tilbake til England og Canada under den andre verdenskrig, og seder og skikker fra den tiden er fortsatt bevart i vår kultur. Men det er også viktig å understreke at selv vi, som altså er yngst, i høy grad føler oss som en levende forlengelse av den tradisjon som går helt tilbake til Den Frie Mathematiske Skole. Krigsskolene har alltid hatt høy status i samfunnet forøvrig. Det er f eks et faktum at vi siden 1905 har hatt monarker som har sett offisersutdannelse som en naturlig del av sine forberedelser til den meget krevende gjerning å skulle være samlingspunkt og leder for en hel nasjon. Det er viktig at denne arven ikke glemmes når fremtidens krigsskole skal utformes. Luftmakt og lederskap er grunnpilarene i utdanningen ved Luftkrigsskolen. De øvrige fagene skal være med på å støtte opp under disse hovedfagene. Skolen er Luftforsvarets kompetansesenter for luftmakt. Det er luftmakten og studier av denne som er skolens raison d être, og som gjør oss forskjellig fra de andre krigsskolene. Luftkrigsskolen utdanner luftmilitære ledere som kan omsette teorier i praksis, og som får planer satt ut i livet. Tett individuell oppfølging og veiledning vektlegges, noe som gir gode forhold for en positiv personlig utvikling. Luftforsvarets troverdighet avhenger mellom annet av hvordan offiserene blir oppfattet av resten av samfunnet. Dette er det viktig å være 3

6 klar over, og derfor er jeg opptatt av at det skapes et miljø ved skolen som er tilrettelagt for læring og utvikling. Dette vil så føre til at vi som offiserskorps kan fremstå med sunne verdier, kunnskaper, ferdigheter og holdninger som Forsvaret krever og samfunnet forventer. Tilpasningen av vårt faglige innhold til Forsvarets og Luftforsvarets nye rammer fortsetter i kommende skoleår. I tillegg skal vi tilfredsstille en del krav som stilles i Lov om universiteter og høyskoler, og vi skal gjøre LKSK I sammen med GBU til et bachelorstudie. Videre skal vi fortsette implementeringen av den reviderte LKSK II-modellen. Den øker fokuseringen på våre to hovedfag, luftmakt og luftmilitærledelse. Erfaringene fra foregående skoleår er jevnt over gode, og jeg har stor tro på at suksessen fortsetter. Vi har nok å henge fingrene i. Luftkrigsskolen er en liten utdanningsinstitusjon i Universitetsbyen Trondheim, som har ca studenter på høgskoleog universitetsnivå. I dette miljøet kan det være lett å miste sin identitet. Derfor er det viktig å markedsføre vår kultur og særegenhet, samt å videreføre det beste i Luftforsvarets tradisjoner og kulturelle arv. Luftkrigsskolen har ikke noen «normal» arbeidstid. Det forventes engasjement og innsatsvilje også utenom selve skolesituasjonen, både når det gjelder aktiviteter i Kadettsamfunnets regi og ved gjennomføring av forskjellige prosjekter. Dette er en meget viktig side av skolens virksomhet. Atter en gang - velkommen til Luftkrigsskolen - lykke til med utdannelsen - det er dere som er Luftforsvarets fremtid! Geir Kjøsnes Oberst Sjef Luftkrigsskolen 4

7 HISTORIKK Offisersutdanningen i Norge kan føres tilbake til opprettelsen av Den Frie Mathematiske Skole i Christiania i Dette var faktisk Norges første nasjonale institusjon for høyere akademisk utdanning, og linjene kan føres direkte til Krigsskolen Linderud. Universitetet i Oslo ble til sammenligning først grunnlagt 63 år senere, i Allerede fra starten var vektleggingen av både teori og praksis et karakteristisk trekk. Krigsskoleutdanningen ble høyt verdsatt også i det sivile samfunn. Historien kan peke på adskillige offiserer som har bygget jernbaner, planlagt byer, vært involvert i gruvedrift, samt fungert som embetsmenn i fremskutte posisjoner. Marinen fikk opprettet sin Sjøkrigsskole (Søcadet Academie) i 1816, mens Luftkrigsskolen ble etablert i 1949, 5 år etter at Luftforsvaret ble egen forsvarsgrenen. Luftkrigsskolen hadde sine første lokaler i Myntgaten 2 ved Akershus festning. I 1955 ble skolen flyttet til Fornebu, men på grunn av utvidelse av den sivile lufthavnen måtte man igjen se seg om etter nye lokaliteter. Valget falt på Kuhaugen leir i Trondheim, som sist hadde huset Luftvernartillerigruppe Trøndelag, og før det Luftkommando Trøndelag. Første militære bruk av området kan vi spore tilbake til begynnelsen av 1800-tallet hvor deler av Lademoen samt Rønningshaugen og Kuhaugen ble utleid til 3. Bataljon av Trondhjemske Regiment. Rønningshaugen og Kuhaugen ble brukt som målområde for det "Trondhjemske feltartilleriets" mønstring eller Presentationer, som det het den gang. Skytingen foregikk fra Lademoen, og siden alt skyts var glattboret og unøyaktig, så hendte det at kanonkulene tok vegen over høydene og fortsatte utover bygda! Det er ikke til å undres over at det forekom klager fra de nærmeste gårdene, Nøysomhet og Tyholdt. Frem til Andre verdenskrig spilte Kuhaugen historisk sett en relativt ubetydelig rolle. Leiren var derimot meget sentral i okkupasjonsårene, da den ble brukt som kommandosentral for alt tysk luftvern i Trondheimsområdet. Etter den tyske kapitulasjonen 8 mai 1945 lå Kuhaugen leir tom en kort periode før Luftkommando Trøndelag ble etablert her. Høsten 1961 flyttet Luftkrigsskolens kull 13 inn i en rehabilitert leir, og her har skolen hatt tilhold siden. Luftkrigsskolen var 2-årig fra starten av, og forbeholdt de operative bransjer. Fra høsten 1970 gikk en over til 3-årig utdanning for å holde tritt med den samfunnsmessige og teknologiske utvikling. Dagens krigsskoleordning, 4 års utdanning fordelt med 2 år hver på henholdsvis Luftkrigsskole I og II, ble iverksatt som en følge av den Reviderte Befalsordning høsten Fra da av hadde alle bransjer i Luftforsvaret adgang til krigsskoleutdanningen. Luftkrigsskole II ble fra høsten 2002 modulbasert. Studietiden ble da inndelt i 7 ulike moduler. Luftkrigsskole II ble en mer rendyrket militær skole hvor all undervisning rettes mot fagfelt innen Forsvaret. 5

8 VIRKSOMHETSGRUNNLAG Luftkrigsskolen (LKSK) skal gi høyere offisersutdanning i Luftforsvaret. Skolen skal utdanne kompetente offiserer og ledere for forsvarsgrenen. Kadettene skal gis de ferdigheter, holdninger og kunnskaper som tilfredsstiller Forsvarets krav og samfunnets verdioppfatninger Luftkrigsskolen utdanner offiserer som kan lede anvendelsen av luftmakt i alle typer operasjoner. Skolens satsningsområder er luftmakt og luftmilitær ledelse. Disse studeres fra ulike faglige tilnærminger, og i en nasjonal og internasjonal politisk, sosial og teknologisk sammenheng. Offisersutdanningen hviler på synergien mellom teoretisk og praktisk militærkunnskap, refleksjon, karakterdannelse og fysisk kapasitet. Læringsmiljøet består av mange teoretiske og praktiske arenaer som til sammen danner en helhet. En slik helhetlig utdanning må tilføres tidlig i karrieren for å danne grunnlag for endringsvilje, omstillingsdyktighet og livslang læring. Vi fokuserer på at kadettene skal "lære å lære". 6

9 SEMESTERKALENDER 2003/04 HØSTSEMESTERET 13 aug (kl 0800 i auditorium) Skolestart KS II/2 18 aug Skolestart KS I/1 og KS II/ aug STO-1 KS I Uke 35 Øvelse Mestringskapasitet KS I 11 sept Skoleåpning Erkebispegården (Hele skolen) sept LFM Flytrekamp (Alle) 29 sept Skolemesterskap orientering (Alle) Uke 40 Ekskursjon Ørland 13 okt Marsjmerkeprøve (Alle) Uke 44 GILs lederskapsseminar Uke 46 Øvelse lagbygging (KS I) 18 des Kirkeparade (Alle) 19 des (kl 1120) Julepermisjon (Alle) VÅRSEMESTERET 5 jan (kl 0800) Oppstart etter julepermisjon (Alle) 29 jan-1 feb Najonalt kadettstevne (NAKA) Uke 6 Uke 7 og 8 Luftmaktsseminar Øvelse Lederskap og krisehåndtering (KS I) 8 mars Skolemesterskap 10 km ski (Alle) 2 april (kl 1120) Påskepermisjon (Alle) 13 april (kl 0900) Oppstart etter påskepermisjon Uke 13 og 14 Uke 18 Uke 24 og 25 STO-2, Basekurs/Øvelse Føniks (KS I) Krigsskolestafetten (Alle) Systemkurs Luftforsvaret 19 juni Graduasjon og ball Det tas forbehold om endring av tidspunkt. 7

10 RAMMEPLAN - LUFTKRIGSSKOLE I 1 1. Luftkrigsskole I/1 1.1 Formål Luftkrigsskole I skal utvikle kadettenes offisersidentitet gjennom en generell utdanning, samt gjennom aktiv holdningspåvirkning. De skal videre gis en bransjedelt utdanning som gir en faglig kompetanse direkte rettet mot tjeneste i Luftforsvaret til og med kapteinsnivå. Luftkrigsskole I skal danne grunnlaget for Luftkrigsskole II og videregående utdanning i Luftforsvaret. 1.2 Mål Luftforsvarets offiserer er avhengig av både et praktisk og et teoretisk fundament for å kunne møte dagens og morgendagens utfordringer. I så måte er både selvinnsikt og systemforståelse svært avgjørende. Gjennom utvikling av offiserenes handlingskompetanse leverer vi evne og vilje til å løse oppgaver og nå mål for Forsvaret. Handlingskompetanse består av strategisk, faglig, sosial, lærings og metodekompetanse. Luftkrigsskolen arbeider innen hvert av disse områder for å skape handlekraftige offiserer. Utdanningen på KS I skal "lære kadettene å lære". Dette gir et videre fundament for utvikling av kunnskap og kompetanse Faggruppen ledelse og internasjonale studier Faggruppenen skal gi teoretisk kunnskap og praktisk erfaring som bidrar til utvikling av helhetlig forståelse for- og evne til å utøve godt lederskap. Herunder en forståelse av fysiske, psykiske, sosiale, etiske kulturelle og språklige faktorer. Faggruppen ønsker at kadettene skal reflektere over både egne og andres meninger og holdninger. Hensiktsmessig og balansert "trening" kan øke evnen til å håndtere stress og krise. Det er store likeheter mellom lederskap i "krig og fred", men det er graden av den enkeltes vilje og tro på egne evner og ferdigheter som til slutt er avgjørende. Våre offiserer skal stå frem med integritet, åpenhet og besluttsomhet som kan gi organisasjonen nødvendig trygghet uansett ytre påvirkninger. Kulturforståelse er et fundamentalt grunnlag for godt samarbeid med andre nasjoner i en internasjonal kontekst. Faggruppen vil at kadetten skal utvikle evner og ferdigheter i praktisk anvendelse av engelsk i et internasjonalt miljø Faggruppen Luftmakt og teknologi Faggruppen skal gi offiserene en forståelse for Luftforsvarets oppbyggning, oppgaver og operasjonskonsept. Videre skal offiserene få en helhetsforståelse for hvordan militærmakt virker og har blitt brukt. Faggruppen skal gi et realfaglig grunnlag for den enkeltes videre bransjemessige utdanning, samt kunnskaper i statistikk. Offiseren skal videre få grunnleggende kunnskap om de viktigste typer forurensning og deres innflytelse på naturmiljøet med særlig vekt på kjemisk forurensning og rensemetoder Luftforsvarets stridsmiljø Hoveddelen av Luftforsvarets aktiviteter foregår på stasjonære og mobile flystasjoner/feltbaser eller ved en Luft- Kommandoog Kontroll (LKK) enhet. Dette gir utfordringer som krever spesielle ferdigheter i forhold til stridssituasjonen og overlevelsesevne (Survival to operate - STO). Den før- 8

11 ste delen av LKSK I utdanner for alle bransjer i Luftforsvaret og skal sikre at kadettene har de nødvendige ferdigheter innen sanitet, vakthold og sikring (V&S), og ABCtjeneste. De deler av STO som er bransjespesifikke vil bli dekket i den andre del av utdanningen. 2. Bransjevis utdanning, Luftkrigsskole I/2 Andre utdanningsår ved Luftkrigsskole I gjennomføres som bransjedelt fagutdanning ved en av de tilknyttede fagskoler; Forsvarets Forvaltningsskole, Avd Halden Baseforsvarstaktisk Skole, Rygge Forsvarets Luftvernskyteskole, Rygge Luftforsvarets skolesenter Kjevik, LKSK I/2 Teknisk Luftforsvarets Kontroll & Varslingsskole, Mågerø 2.1 Forvaltningsutdanning Utdanningen skal gi elevene kunnskaper, ferdigheter og holdninger innen forvaltningsfag og ledelse i Forsvaret Forvaltning Utdanningen skal gi elevene teoretisk og praktisk bakgrunn til å kunne tjenestegjøre i forvaltningsbransjen. De skal kunne forstå sammenhengen mellom operasjoner og logistikk, samt bidra til å løse utfordringer knyttet til krise- og krigsforvaltning. Elevene skal ha teoretisk og praktisk bakgrunn til å kunne tjenestegjøre som hhv materielloffiserer og administrasjonsoffiserer i Forsvaret Ledelse Elevene skal utvikle kunnskap og ferdigheter i å lede en organisasjon på en målrettet måte, og kunne definere nødvendig styringsinformasjon. Videre innhente, analysere, bearbeide og presentere denne slik at både prosess- og produktkvalitet ivaretas. De skal kunne registrere endringsbehov og være i stand til å bidra som ressursperson i en endringsprosess. Deres bevissthet om behovet for å forankre endringsprosessen, blant annet i virksomhetens mål og interesser, skal økes. Elevene skal gis innsikt i personaladministrative oppgaver, kunne ivareta personalansvar og medarbeideres kompetanseutvikling. De skal videre kunne forstå enkelte sentrale privat- og offentligrettslige emner, samt kunne anvende de av reglene som har mest relevans til Forsvaret Økonomi Elevene skal forstå begreper, sammenhenger, prinsipper, teorier og modeller knyttet til økonomisk virksomhet med vekt på styringsaspektet, både ut fra makro- og mikroperspektiv, og anvende de sentrale modeller. De skal mestre den delen av faggruppens utdanningsmål som angår makroperspektivet samt diverse mikroemner med vekt på markedsøkonomi og velferds- teori. De skal også mestre den delen av faggruppens utdanningsmål som angår offentlige virksomheter generelt og Forsvaret spesielt Generelt Elevene skal bli bevisst behovet for prioritering av egne ressurser som leder, og vise evne til å planlegge og gjennomføre aktiviteter parallelt med studiesituasjonen. Målgruppen for utdanningen er kadetter som har gjennomgått LKSK I/1. I tillegg kan utdanningen også tilbys militært og sivilt personell som konverterer, eller etter søknad gis spesialutdanning innen forvaltning. Denne utdanningen deles i to linjer: 1 9

12 Logistikk og Administrasjon Offiseren skal etter endt utdanning være i stand til å gi optimal operativ forvaltningsstøtte til egne og allierte avdelinger i fred, krise og krig. 2.2 Baseforsvarsutdanning Den overordnede målsettingen for krigsskoleutdanningen innen styrkebeskyttelsesfeltet er å bidra til at Luftforsvaret kan løse sine fremtidige oppdrag i fred, krise og krig. Utdanning av kompetente offiserer skal bidra til effektive og sikre baser for utøvelse av luftmakt. Eleven på LKSK I/2 BF skal: Forstå oppbygging, operasjonskonsept, og prosesser på en flystasjon i fred, krise og krig ha kjennskap trusler og effekten av disse mot flystasjoner i krise og krig forstå hvordan styrkebeskyttelsesoperasjoner planlegges, ledes og gjennomføres i fred, krise og krig kunne anvende nødvendig overordnet planverk, NATO dokumenter og direktiver kunne løse pålagte oppdrag i et nasjonalt og internasjonalt stridsmiljø ha riktige holdninger og forståelse for samvirke mellom ulike fagområder i gjennomføring av operasjoner kunne redegjøre for gjeldende doktriner og bestemmelser for bruk og utnyttelse av baseforsvarsavdelinger utvikle evnen til selvstendig tenking, analyse og metodikk ha kjennskap til betjening av våpen og systemer som inngår i fagfeltet inneha holdninger og verdier som gjen speiler Forsvarets verdigrunnlag. LKSK I/2 Baseforsvar skal gi nødvendig faglig kompetanse for yrkestilsetting og videre tjeneste som offiser på lavere og midlere nivå i Luftforsvarets styrkebeskyttelsesorganisasjon. Utdanningen er bredt anlagt med tanke på å legge til rette for variert tjeneste innen fagfeltet, og videre spesialistutdanning. 2.3 Luftvernutdanning Utdanningen gir teoretisk og praktisk fagopplæring innen luftvernbransjen og betraktes som luftvern basisutdanning. Utdanningen gir kunnskaper om rollene og oppgavene til NASAMS-våpensystemet og kjennskap til andre våpensystemer innen luftvern. Elevene skal kunne redegjøre for gjeldende doktriner og bestemmelser for bruk og utnyttelse av våre luftvernsystemer. De skal videre kjenne aktuell trussel og utnytte relevant planverk, ordrer og direktiver. Offiserene skal etter endt utdanning ha opparbeidet seg ferdigheter i stridsklargjøring, betjening og taktisk bruk av våre luftvernsystemer med støttesystemer. 2.4 Teknisk utdanning Hovedmålet med LKSK I, Teknisk er å gi kadettene den formelle kompetanse som kreves for avdelingssjefer eller tilsvarende (mellomledernivå) innen teknisk bransje. Kadettene skal etter LKSK I/2 teknisk være oppdatert på alle våpensystemer i Luftforsvaret, med henblikk på teknisk vedlikeholdsledelse. Utøvelse av ledelse i krise/krig og kunnskap om utnyttelse av logistikksystemer og vedlikeholdssystemer i disse forhold, vil være siktemål for utdanningen. Det vil si at man søker å oppnå en helhetlig forståelse for den tekniske tjenesten i Luftforsvaret, slik at man kan yte en effektiv støtte til operativ virksomhet i fred, krise og krig. 10

13 Dette betyr at det legges opp til en svært allsidig og fleksibel utdanning, som kan formidle det som er essensielt og tilpasset de til enhver tid rådende forhold nasjonalt og internasjonalt. Det skal legges vekt på å få frem alle sider ved det å være en teknisk leder. 2.5 Luftovervåkning og stridsledelse Denne utdanningen er delt i tre ulike linjer Utdanningen innen Luftovervåkning og stridsledelse (kontroll & varsling) skal gi offiserene kunnskap innen fagfeltet for effektivt å kunne uføre luftbildeproduksjon og taktisk kontroll fra en Kontroll & Varslingsenhet) Utdanningen innen Mission Support skal gi offiserene tilstrekkelig fagkunnskap innen fagfeltet for effektivt å kunne uføre tjeneste som mission support offiser ved en flyskvadron. Personellet skal også få tilstrekkelig kunnskap til å kunne utføre tjeneste som etterretningsoffiser på skvadrons-basenivå. Utdanningen innen kommunikasjon og informasjonssystemer skal gi fagkunnskap innen fagfeltet og innsikt i sammenhengen mellom operativ planlegging og sambandsplanlegging Innhold 1.7 Innhold Luftkrigsskole I/1 I/1 Luftkrigsskole I/1 har to hovedemner; luftmakt og teknologi, lederskap og internasjonale studier Hovedemne Delemne Studiepoeng Luftmakt og teknologi Luftmakt 1 15 Sikkerhetspolitikk 6 Miljøkunnskap 3 Realfag; teknisk og forvaltning 3* Lederskap og internasjonale studier * avhengig av linjevalg 2. år Realfag; Luftoperativ, luftvern, LKK og baseforsvar Lederskap og organisasjonsforståelse Metode og operativ planlegging Engelsk 9 Idrett 0 Daghavende offiser 0 3* 24 0 Til sammen 60 studiepoeng 11

14 Luftkrigsskole I/2 I/2 Luftkrigsskole I/2 er en bransjevis utdanning med følgende alternativer: Forvaltningsutdaning Forvaltningsutdanning Hovedemne Delemne studiepoeng Forvaltning Generell forvaltning i Forsvaret 0 Krise og krigsforvaltning 6 Linjefag logistikk Innføring i logistikk 6 Markedsføringskanaler 6 Innkjøpsledelse 6 Operativ logistikk 0 Innføring i militær logistikk 0 Enterprice Resource Planning 0 IMAS I og IMAS II 0 Prosjektarbeid 9 Linjefag administrasjon Økonomiforvaltning 9 Personellforvaltnig 9 Prosjektarbeid 9 Ledelse Metodikk 6 Endringsledelse 3 Personalledelse 3 Rettslære 3 Tema og Team 0 Økonomi Bedriftsøkonomi 3 Samfunns-/og sosialøkonomi 3 Offentlig økonomi 6 Diverse Oppstartsseminar 0 Studiedager elevstyrt 0 Annet Fysisk trening 0 Studietur og utklarering 0 Til sammen 60 studiepoeng pr linje 12

15 3.2.2 Luftvernutdanning Hovedemne Delemne studiepoeng Luftvernutdanning STO Grunnkurs 0 LCHR Grunnkurs 0 NASAMS Grunnkurs 18 KKI grunnkurs 9 NASAMS TCO I 15 Luftvern grunnkurs 18 Transport kjennskapskurs 0 Materiell kjennskapskurs NALLADS 0 Til sammen Luftverntryggingskurs 0 Øvelse/OJT 0 Fellesfag 0 60 studiepoeng Teknisk Teknisk utdannelse utdannelse Hovedemne Delemne studiepoeng Teknisk utdannelse Lederskap ved LKSK I72 teknisk 0 Til sammen Informasjonssystemer og ledelse Prosjekt og metodelære 18 Ressursforvaltning 12 Kvalitetssikring og flytrygging 9 Pålitelighetsbasert vedlikehold 6 Engelsk 6 Teknisk ledelse 9 Idrett studiepoeng 13

16 Luftovervåkning Luftovervåkning og stridsledelse og stridsledelse (LOS) (LOS) Hovedemne Delemne studiepoeng Luftovervåkning og stridsledelse Til sammen Kommando & kontroll 10,5 Kommunikasjon og 6 informasjonssytemer Lufttrafikktjeneste og meterologi Prosjektarbeid 6 Etterretnings- og sikkerhetstjensete Varsling 6 Kontroll 6 EK med radarlære 6 4,5 Praktisk trening 12 Idrett studiepoeng Mission Mission Support Support (MS) (MS) Hovedemne Delemne studiepoeng Mission Support Kommando & kontroll 10,5 Kommunikasjon og informasjonssytemer 6 Til sammen Lufttrafikktjeneste og meterologi Prosjektarbeid 6 Etterretnings- og sikkerhetstjensete Krypto kvalifisering grad I 0 4,5 12 Skvadronstjensete 18 EK 3 On Job Training 0 Idrett 0 60 studiepoeng 14

17 3.2.6 Kommunikasjon Kommunikasjon og informasjonssystemer og informasjonssystemer (KIS) Hovedemne Delemne studiepoeng Kommunikasjon og informasjonssystemer Til sammen Kommando & kontroll 10,5 Kommunikasjon og 6 informasjonssytemer Lufttrafikktjeneste og meterologi Prosjektarbeid 6 Etterretnings- og sikkerhetstjensete 4,5 Luftvernkommunikasjon 12 Datasystemer/CCIS 18 On Job Training 0 Idrett studiepoeng 1 Baseforsvarstjeneste Baseforsvarstjeneste Hovedemne Delemne Studiepoeng Baseforsvarstjeneste Systemkunnskap 6 Aktivt forsvar 6 Passivt forsvar 6 Skadereparasjon 9 Operativ ledelse 27 Fysisk trening 0 Faglig fordypning 6 Til sammen Annet 0 60 studiepoeng 4.0 Organisering, praksis og eksamen 4.1 Organisering LKSK I/1 Luftkrigsskole 1 har en varighet på 2 år. Første utdanningsår betegnes som Luftkrigsskole I/1 og gjennomføres i sin helhet på Kuhaugen i Trondheim. Undervisningen starter i august og varer til utgangen av juni påfølgende år. Undervisningen det første skoleåret ved Luftkrigsskole I foregår for det meste felles i klasser med inntil 24 kadetter. Luftkrigsskolens første skoleår gjennomføres som seminarer, forelesninger, klasseromsundervisning, gruppearbeider, individuelle studier og praktiske lederskapsøvelser. 15

18 1 4.2 Organisering LKSK I/2 Andre utdanningsår gjennomføres ved en av de ulike fagskolen. Det andre skoleåret starter i august og varer til utgangen av juni påfølgende år (med unntak av enkelte forkurs som starter i juni/juli) og gir en teoretisk og praktisk fagopplæring for den enkelte bransje ved den respektive fagskole. Undervisningen det andre skoleåret er bransjedelt. Det er her ulik praksis om utdanningen er oppbygd i moduler eller ikke. Lederskapsfaget fra Luftkrigsskole I/1 videreføres ved Luftkrigsskole I/ Organisering av praksis Ved Luftkrigsskole I/1 gjennomføres 5-7 uker øvelse som en del av faggruppen Lederskap og Internasjonalt samarbeid. Disse øvelsene er direkte knyttet opp til de temaer som faget omhandler og er beskrevet nærmere i fagplanen. Ved Luftkrigsskole I/2 gjennomføres praksis i ulik grad avhengig av den enkelte bransje. Praksisen underbygger den systemforståelse og kunnskap som er listet i den enkelte fagskoles målsetting. 4.4 Eksamen/vurdering Etter endt utdanning ved Luftkrigsskole I vil offiseren få tildelt et vitnemål bestående av karakterer fra Luftkrigsskole I/1, militært forhold Luftkrigsskole I/1, karakterer Luftkrigsskole I/2 og militært forhold I/2. Luftkrigsskolen og tilknyttede fagskoler benytter en blanding av skriftlige eksamener, gruppeoppgaver, mappeevaluering, ferdighetsprøver, og fysiske tester for å komme frem til karakterer. Eksamensform fremkommer av den enkelte fagplan. 16

19 Offisersutvikling ved Luftkrigsskole I Luftkrigsskole I skal være et helhetlig lederstudium. Dette innebærer at de offiserer som uteksamineres fra skolen forventes å ha de kunnskaper, ferdigheter og holdninger som er nødvendige for å utøve offisersyrket i krig, krise og fred. Forsvarets operasjonskonsept - Manøverkrigføring - krever offiserer som er initiativrike, kreative, fleksible, kan ta hurtige avgjørelser, holde ut over tid samtidig som de har gjensidig respekt for- og tillit til sine medarbeidere. For å utvikle slike offiserer har Luftkrigsskolen valgt å fokusere sin virksomhet mot 4 hovedområder, Karakterdannelse, Militære ferdigheter, Akademisk kunnskap og Fysisk kapasitet. Dette er således de fire hovedområdene som inngår i den helhetlige offisersutvikling. Karakterdannelse - Kadettenes personlighet og karakterstyrke formes gjennom bevisstgjøring av teori og praksis. Lederskapsavdelingen har spesielt ansvar for dette, men skolens øvrige avdelinger spiller også en viktig rolle ved å bygge opp under skolens overordnede filosofi ved å gi direkte og rettmessige tilbakemeldinger til den enkelte kadett. Uttalelse om den enkeltes personlige utvikling fremkommer som en del av uttalelsen om offisersutviklingen - Militært forhold (MF). Se nærmere detaljer om denne delen av utdannelsen i punktet om veiledning og militært forhold. Militære ferdigheter - Hoveddelen av dette forutsettes ivaretatt ved den enkelte befalsskole, men LKSK har et ansvar for å kvalitetssikre og videreutvikle disse ferdighetene, herunder innføring i Luftforsvarets stil og tradisjon. Videre må den enkelte offiser ha de nødvendige ferdigheter for å fungere i den delen av Luftforsvarets stridsmiljø som ikke er bransjespesifikt. Lederskaps-avdelingen er gitt ansvar for denne delen av offisersutviklingen. Se nærmere detaljer om denne delen av utdannelsen i punktet om veiledning og militært forhold, samt Rammeplan 12 - Lederskap. Akademiske kunnskaper - De nødvendige kunnskaper formidles fra LKSKs fire fagavdelinger, Avdeling for Luftmaktstudier, Avdeling for Lederskapsstudier, Avdeling for Internasjonale studier og Avdeling for Matematikk og naturvitenskapelige fag. Den enkeltes akademiske kunnskapsnivå fremkommer som karakterer i de enkelte fag. Fysisk kapasitet - En medvirkende faktor for å fungere som leder i en militær organisasjon i krig, krise og fred er fysisk styrke og utholdenhet. Teoretiske kunnskaper om dette er integrert i lederskapsfaget og evalueres som en del av eksamen i lederskap. Kadettens praktiske utvikling av fysisk styrke og utholdenhet skjer som en del av Rammeplan 12 - Lederskap, hvor det er avsatt ca 110 timer til fysisk trening på dagtid i løpet av første skoleår. Kadettens nivå på og utvikling av fysisk styrke og utholdenhet gjennom den helhetlige 2-årige offisersutdanningen ved LKSK I, fremkommer som karakter i Fysisk kapasitet. VEKTLEGGING AV DE FIRE HOVEDOMRÅDENE I hovedsak vil tiden ved LKSK I/1 benyttes til formidling av akademiske kunnskaper, men ca 6 uker av skoleåret inkludert enkelte helger vil i kombinasjon med lederskaps- 1 17

20 1 utdanningen fokusere spesifikt på området karakterdannelse og militære ferdigheter. Dette vil skje i form av seminarer, kurs og øvelser hvor den enkelte kadett gis nær og personlig oppfølging under til dels svært krevende fysiske og psykiske forhold. Samtidig vil området karakterdannelse være gjenstand for kontinuerlig oppfølging og evaluering gjennom hele tiden ved LKSK. Til å vedlikeholde og utvikle området fysisk kapasitet blir det avsatt i gjennomsnitt 5 timer pr uke. Pedagogisk tilnærming Den enkelte kadetts offisersutvikling bygger på Forsvarets verdigrunnlag. LKSK har valgt en metode hvor kadettene ut i fra, den enkeltes ståsted og tidligere erfaringer gis muligheten for å utvikle egen offisersidentitet. Dette vil foregå ved at den enkelte delvis blir satt i og delvis selv velger situasjoner hvor det er mulighet for egenutvikling. I den enkeltes utvikling vil skolens studieledere og øvrig tilsatt personell (sivilt og militært) gi veiledning i forhold til løsning av oppdrag og egen utvikling. Metoden tar utgangspunkt i erfaringslæringsmodellen, som i korthet går ut på forberedelse, gjennomføring, analyse/refleksjon, læring, anvendelse. Leddet analyse/refleksjon er kritisk i denne kjeden, og det området hvor veiledning av den enkelte er særdeles viktig. I liten grad vil skolen gi instrukser eller pålegg for hvordan oppgaver og oppdrag skal løses, eller hvordan den enkelte skal tilnærme seg ulike situasjoner, men snarere gjøre rede for hva som er hensikten med- og hva som skal oppnås i den enkelte situasjon. Veiledning ift Analyse/Refleksjon Veiledning i analyse/refleksjon gjennomføres gjennom hele skoleåret både for å utvikle kadettenes potensiale og bidra til personlig vekst. Systematisk tilbakemelding om hvordan kadetten ligger an i sin utvikling er derfor svært viktig. Det skal gjennomføres et opplegg med samtaler mellom den enkelte kadett og den respektive studieleder etter følgende mønster: 1. Bli kjent samtale, gjennomføres umidde-l bart etter start av det enkelte skoleår. Hensikten er å etablere et tillitsforhold mellom kadetten og den enkelte studieleder, samt gjøre studieleder og kadetten kjent med spesielle forhold som kan ha innvirkning på vedkommendes gjennomføring av utdanningen 2. Midtveissamtale, gjennomføres innen 31 januar. Gjennom denne skal kadetten meddeles sterke og svake sider og på hvilke områder kadetten bør eller må forbedre seg, samt et utkast til skriftlig uttalelse og hovedinntrykk for offisersutviklingen. 3. Sluttsamtale, gjennomføres ved avslutning av det enkelte skoleår. Den enkelte skal forelegges forslag til en skriftlig uttalelse og hovedinntrykk i offisersutviklingen samt områder det er aktuelt å arbeide videre med i andre skoleår/etter utdanningen. I tillegg til disse formaliserte samtalene, er det studieleders og den enkelte kadetts ansvar å gjennomføre veiledningssamtaler ved de anledninger dette er ønskelig eller nødvendig. I tillegg til studieleder er alt militært og sivilt personells ansvarlig for å veilede den enkelte kadett i dennes offisersutvikling. Offisersutviklingen de enkelte elementer Utgangspunktet for vurdering av den enkel- 18

21 tes offisersutvikling og utarbeidelsen av uttalelse og hovedinntrykk er hentet fra en modell hvor handlingskompetanse utgjør helheten. Handlingskompetanse fremkommer ved å vurdere de ulike sidene av det å være offiser. Summen av disse vurderingene vil gi et helhetsinntrykk. Modellen er hentet fra Tff kl IV og er en mal for vurdering av og behov for kompetanse i Forsvaret i fremtiden. 1 19

22 1 Arenaer for offisersutvikling Appeller 1. Morgenappeller - gjennomføres klassevis 3 dager pr uke kl , og vil gi den enkelte kadett en utfordring i forhold til å stå frem ovenfor en gruppe å presentere egne synspunkter, samt argumentere for disse. Den enkelte appell avsluttes med en kort refleksjon ledet av studieleder eller dennes stedfortreder. a) Forsvarets verdigrunnlag er tema for første runde av appeller, og den enkelte kadett får tildelt et tema fra verdigrunnlaget. Hensikten er å øke den enkeltes bevisst i forhold til Forsvarets verdigrunnlag ved at kadetten må klargjøre hva verdigrunnlaget betyr for seg. b) Andre runde appeller vil ha tema ENO, og er en mulighet for den enkelte til å erfare hvordan det er å skulle presentere aktuelle tema med et minimum av forberedelsestid. 2. Lagsappeller - gjennomføres kullvis en gang pr uke, kl , i skolens auditorium og gir det enkelte av kullets 9 lag en arena for å erfare presentasjoner og det å stå foran en stor forsamling. Det vil gi laget en mulighet til å presentere et aktuelt tema, eller innlede til en diskusjon omkring aktuelle tema. Det enkelte lag velger fritt tema i første runde av lagsappeller, mens i andre runde vil tema være ENO. Arrangementer I løpet av skoleåret skal kadettene i grupper eller enkeltvis planlegge, organisere, gjennomføre og evaluere et antall arrangementer ved LKSK. Nedenfor er listet de viktigste av disse arrangementene. Det utstedes egen ordre for hvert arrangement/øvelse. 1. Høstsoîre - Det pekes ut en kadettstab som skal planlegge og gjennomføre Høstsoîre. Dette er en arena for å omsette innlært teori til praktisk handling og for å skaffe seg nye erfaringer. Hovedmålene med prosjektet er å gjennomføre en tradisjonsrik, minnerik og stilfull høstsoîre, få erfaring fra ledelse av et større arrangement, øve ledelse av undergitt personell og gi mulighet for personlig utvikling. 2. Skytebanetjeneste - Hver klasse skal som en del av utdannelsen planlegge, organisere, gjennomføre og registrere prøve i det militære skarpskyttermerke iht instruks fra studieveileder og gjeldende regelverk. Det utpekes en ansvarlig stab for hver klasse. 3. Survival to Operate, innføring/repetisjon i vinterdisipliner. Det utpekes en kadettstab som skal planlegge, organisere og gjennomføre en øvelse som skal gi kadettene nødvendig relevant praktisk trening og repetisjon av grunnleggende militære vinterdisipliner. Etter gjennomført arrangement/øvelse skal de ansvarlige kadetter skrive en erfaringsrapport som skal redegjøre for de erfaringer som er gjort i forbindelse med prosjektarbeidet. Der det er mulig bør erfaringene belyses gjennom bruk av relevant teori. Hovedfokus skal være, Hvordan jobbet vi, Hva har vi lært, Kan våre erfaringer knyttes til teori, Hvordan kan vår erfaring komme til nytte for andre? I tillegg til de nevnte arrangementer pålegges kadettene å delta på samt bistå i gjennomføringen av ytterligere arrangementer ved LKSK. En del av disse planlegges og ledes av kadetter ved LKSK II. 1. Instruktiv messemiddag - er en del av arrangementet Åpningsseminar, og skal gi den enkelte kadett kunnskap om Luftforsvarets stil og tradisjoner samtidig 20

23 som den er en stilfull ramme ved åpning en av et nytt skoleår. (Gjennomføres i tredje skoleuke) 2. Luftforsvarsmesterskap i flytrekamp (se semesterkalender for eksakt dato), alle kadetter SKAL delta i arrangørstab eller som deltagere på flytrekampen. Permisjon innvilges kun dersom særlige forhold tilsier det. 3. Militært NM i fekting (se semesterkalender for eksakt dato), et utvalg kadetter skal delta i arrangørstab. Studieturer Det er normalt kun to studieturer for kadetter ved LKSK I/1 i løpet av første studieår. Kun 5 kadetter totalt vil få anledning til å delta på disse. Ved øvrige muligheter skal samme retningslinjer som disse følges! Studieturer gjennomføres med forbehold om invitasjon og budsjettmessig dekning. 1. Studiebesøk ved RAF College Cranwell, UK feb/mars mnd, er en ren studietur hvor 2 kadetter fra hvert av de europeiske lands luftforsvar inviteres til en innføring i RAFs organisasjon og oppdrag samt sosialt samvær og erfaringsutveksling med øvrige lands kadetter. 2. Kadettutveksling ved RAF College Cranwell, UK ultimo juli mnd, er et høytidelig avslutningsarrangement hvor tre kadetter samt følgeoffiser normalt inviteres. Med tanke på den enkelte og Luftforsvarets utbytte av å delta på denne type arrangement, pålegges kadettene i fellesskap å utarbeide en artikkel til JetSet hvor de gjør rede for følgende momenter: Programmets opplegg og gjennomføring, hva har gitt meg utbytte - læring Hvilke nasjoner var representert ved arrangementet, og hvilket inntrykk fikk dere av de øvrige deltagerne. Den engelske utdanningsmodellen i forhold den norske Luftforsvarets kadetter i forhold til andre nasjoners kadetter, likheter og ulikheter Denne artikkelen bes oversendt Jet Set med kopi til sj LS med eventuelle kom mentarer av administrativ art senest 4 uker etter avsluttet reise. Daghavende offiser Hver enkelt kadett blir gitt en opplæring i tjenesten som daghavende offiser. Videre vil den enkelte kadett gjennomføre 3-4 vakter som daghavende offiser. Sjefens timer Disse timene vil være en arena hvor kadettene i kulls- eller klasses størrelse møter overordnet sjef. Timene vil i normalt være initiert fra vedkommende og programmeres på tidspunkt hvor det ikke er planlagt annen undervisning. Dette er en anledning for både kadetter og overordnede til å belyse aktuelle tema. Totalt gjennomføres det 7-10 timer i løpet av ett skoleår. 1. Skolesjefens/NKs time 2. Sj Lederskaps time 3. Studieleders time Fysisk kapasitet Følgende aktiviteter danner grunnlaget for karakter i Fysisk kapasitet ved LKSK I: meter løp, teller 1/3 av total karakter 2. Styrketester (Push-ups, kroppsheving i bom og Sit-ups) Gjennomsnittet teller 1/3 av total karakter 3. Det militære marsjmerke eller 10 km ski (beste karakter) teller 1/3 av total karakter. Hver av de tre delene må bestås med laveste ståkarakter eller bedre hvert av de to skoleårene. Det skal avlegges fysisk test ved slutten av første skoleår, hvor det gis karakter etter 1 21

24 Karakterskala for fysisk kapasitet ved Luftkrigsskolen. Det gjennomføres ny fysisk test ved slutten av andre skoleår, og dersom den enkeltes nivå er innenfor 0,5 karakter dårligere eller 0,2 karakter bedre enn resultatet ved avsluttet første skoleår, beholdes karakteren fra første skoleår som endelig. I øvrige tilfeller justeres endelig karakter opp eller ned tilsvarende. Ordinære regler for stryk, kontinuasjonseksamen og utsatt prøve gjelder. Hver kadett skal innen 15 mai hvert utdanningsår ha avlagt fysiske tester med ståkarakter iht karakterskala bak i boka. 1 22

25 LUFTKRIGSSKOLE I/1 Aktiviteter og tidsforbruk utover programmert undervisning ved Luftkrigsskole I Aktivitet Tidsforbruk Avdeling Innklarering 3 dgr (24t) Skolestab Skoleåpning 1 dag (8t) Kadettskvadronen Flytrekamp 1 dag (8t) Kadetter Ekskursjon 1 dag Kadettskvadronen Kirkeparade _ dag (4t) Kadettskvadronen Undervisningsfri dag høst 1 dag (8t) Disposisjonstimer høst 96t Undervisningsfri dag vår 1 dag (8t) Eksamensskyting 1 dag (8t) Kadettskvadronen Disposisjonstimer vår 138t Utklarering 3 dgr (24t) Skolestab 1 Tid til diverse disposisjon KS I ca 60t (med forbehold) Sjef Skolestab Merknad: timer som blir programmert til skolens disp dekker aktiviteter som skolemesterskap idrett, møter i kadettsamfunn/bil, prosjektoppgavearbeid, spesielle eksterne forelesere, gjenstående tid etter eksamener, skolesjefens timer, studielederes timer, programmeringstekniske justeringstimer samt sist men ikke minst også tid til selvstudium. Fagplan Lederskap og Internasjonalt Samarbeid Målsetting LKSK I skal være en helhetlig lederutdanning, hvor faggruppen lederskap og internasjonalt samarbeid skal bidra til lederutvikling gjennom å gi: Kunnskap og forståelse for grunnleggende mekanismer i utøvelse av lederskap. Omsetting av kunnskap og forståelse av praktiske lederhandlinger. Tilpasning av lederhandlinger til situasjoner i fred, krise og krig. Kunnskaper og ferdigheter slik at kadetten er i stand til å fungere i et engelskspråklig miljø, både i en gitt jobbsituasjon og sosialt. Kunnskaper om og innsikt i viktigheten av å forstå andre kulturer og kunne samarbeide med disse. Organisering av faget Faggruppen Lederskap og Internasjonalt samarbeid disponerer totalt 845 timer. Deler av denne tiden blir gjennomført på kvelder eller i helger. Praksis som Daghavende offiser vil foregå delvis på kveldstid. Deler av de øvelser som er satt opp vil naturlig nok foregå på kveldstid og/eller i helger. Øvelsene er en integrert del av det enkelte fag, og gjennomføring av enkeltdeler vil ikke gi den helhetlige forståelse som skissert i fagets målsetting. Nedenfor er vist en oversikt over hvordan disse timene er disponert: 23

26 1 Teori-seminarer-gruppearbeid Lederskap og organisasjonsforståelse 238 t Lederskapsseminar 16 t Metode/Operativ planlegging 48 t Engelsk 125 t Daghavende offiser 8 t Sum timer teori-seminarer-gruppearbeid: 435 t 435 t Survival to Operate-daghavende offiser-idrett STO-1/Overlevelse 16 t STO-2/Baseforsvar 16 t Kjennskap Luftforsvaret 70 t Daghavende offiser t Idrett (Ikke eget fag) 130 t Sum timer Survival to Operate-daghavendeidrett 194 t 215 t Øvelser Mestringskapasitet Lagbygging 40 t 40 t Lederskap og krisehåndtering 80 t Føniks 40 t Sum timer øvelser 200 t 200 t Samlet sum Lederskap og internasjonale studier 845 t Grunnleggende ferdigheter Ved siden av de enkelte fagplaner innen lederskap og Internasjonalt Samarbeid gjennomføres undervisning og praksis i grunnleggende ferdigheter. Omfanget av disse fagene vil bli satt opp i mot de karv som bla ligger i ICCS. Det vil også i løpet av utdanningsåret bli gjennomført øvelser som vil være planlagt og bli gjennomført i sammenheng med faget Lederskap og organisasjonsforståelse. Survival to Operate Øvelsene "Survival to operate" (STO) 1 og 2 skal gi kadetten nødvendige ferdigheter og kunnskaper om enkeltmannsdisipliner i felt, førstehjelp, vakthold og sikring, planverk (ICCS) etc. Disse øvelsene gjennomføres som en forberedelse til de 4 hovedøvelsene (tilleggstid): Øvelse STO-1/Overlevelse Øvelse STO-2/Baseforsvar Daghavende offiser Hver enkelt kadett vil bli gitt en teoretisk opplæring i tjenesten som daghavende offiser. Denne gjennomføres i regi av kadettskvadronen og består av ca 8 timer teori, hvorav 6 timer gjennomføres i innledningen på skoleåret. De resterende to timer gjennomføres midt i skoleåret. Hver enkelt kadett vil gjennomføre 3-4 vakter som daghavende offiser. Disse vaktene gir ingen opptjening av arbeidstid eller koner. Disse vak- 24

27 tene vil være vanlige ukedager eller hellig/helgdager. Idrett Ca 130 timer i faggruppen er avsatt til fysisk trening. Gjennomføringen av faget idrett blir i all hovedsak ledet av Kadettskvadronen. Plassering og tema vil fremgå av detaljplan som deles ut ved semesterstart. Det teoretiske grunnlaget for idrett og trening samt den fysiske kapasitets betydning for utøvelse av lederskap undervises som en integrert del av faggruppens fag (Kadettskvadronens ansvar). Den enkeltes utvikling av fysisk kapasitet og egenferdighet vil evalueres iht bestemmelser gitt i studiehåndboka, se omtalen av Offisersutvikling for detaljer. Idrett er ikke et eget fag ved LKSK I/1, men det skal gjennomføres ca 110 timer under faggruppen Lederskap i løpet av første skoleår. For andre skoleår skal det avsettes 2-4 timer pr uke til fysisk trening, detaljer fremgår av den enkelte utdannings ramme- og fagplaner. Detaljert plan for idrett ved LKSK I/1 vil foreligge ved skolestart. Fysisk kapasitet evalueres etter samme regler som øvrige fag ved LKSK og den enkelte fagskole. Litteratur HFL 400-1, Håndbok i Lederskap for Luftforsvaret, Forsvarets overkommando 1995 TfF. Kl 032, Veiledning i skikk og bruk for Forsvaret, Forsvarets overkommando 1998 TJ 13-1, Stabshåndbok for Forsvaret, Forsvarets overkommando 1998 Øvelser Øvelse Mestringskapasitet Øvelse Lagbygging Øvelse Lederskap og krisehåndtering Øvelse Føniks Kjennskapskurs Luftforsvaret Det planlegges et kjennskapskurs om Luftforsvaret som system for Luftkrigsskole I/1. Dette kurset er under utvikling og vil bli gjennomført tentativt i uke 24 og Kurset arrangeres av LUKS. 1 25

28 FPL: SEMESTER: 1-2 UV-TIMER: LIS Lederskap og organisasjonsforståelse 632* inkludert eksamensavvikling og lesedager STUDIEPOENG: 24 FAGANSVARLIG: Kapt Are Syversen 1 Faget er delt i fire temaer, Individ, Gruppe, Leder og Organisasjon. *) Timetallet inkluderer 130 timer til Idrett, 48 timer STO og 200 timer øvelse. TEMA 1 - INDIVID MÅLSETTING Temaet skal gi kunnskaper om individuelle forutsetninger og kapasitet som offiser og leder. Kadetten skal gjennom praktisk erfaring øke sin forståelse for sammenhenger mel-lom psykiske, fysiske, sosiale og etiske faktorer i utøvelse av lederskap. Bevisstgjøring av og utvikling av egen kapasitet skal danne grunnlag for utvikling av hensiktsmessige mestringsstrategier og lederhandlinger i fred, krise og krigssituasjoner. EMNER Personlighetsteori Læring og persepsjon Etikk ØVELSER Øvelse STO-1 Øvelse Mestringskapasitet Caseoppgaver Lederutviklingsseminar TEMA 2 - GRUPPE MÅLSETTING Temaet skal gi kunnskap om menneskelig samhandling og lagbygging. Gjennom praktisk erfaring skal kadetten utvikle et bevisst forhold til egen og andres atferd i samarbeidssituasjoner. Økt mellommenneskelig kompetanse skal bidra til økt forståelse for hvordan belastninger i krise og krig påvirker en militær enhet, samt hvordan en dyktig leder kan forebygge, minske og håndtere en del av disse belastningene. EMNER Gruppedynamikk Kommunikasjon Rolleteori ØVELSER Øvelse lagbygging Caseoppgaver Lederutviklingsseminar TEMA 3 - LEDER MÅLSETTING Temaet skal gi kunnskaper om sentrale prinsipper for utøvelse av godt lederskap. Praktisk erfaring i lederrollen skal bidra til økt bevissthet og tillit til egen påvirkningskraft i lederrollen. Selvinnsikt og tillit til egen kapasitet i lederrollen skal danne grunnlag for utøvelse av lederskap med autoritet i krise og krigssituasjoner. EMNER Lederteori Makt og konflikt Stress og mestring 26

29 ØVELSER Øvelse STO-2 Øvelse Lederskap og krisehåndtering Caseoppgaver Lederutviklingsseminar TEMA 4 - ORGANISASJON MÅLSETTING Temaet skal gi en grunnleggende forståelse for krefter og dilemma i organisasjoner. Kunnskap om ulike organisasjonsformer og prinsipper for valg av organisasjonsstruktur skal bidra til en mer helhetlig forståelse for den militære organisasjon. Videre skal kadetten gis en forståelse av kulturelle prosesser i organisasjonen og håndteringen av disse, samt kulturelle utfordringer knyttet til samarbeid med andre nasjoner i en internasjonal kontekst. Kadetten skal forstå utvikling av en fred/krise/krigsorganisasjon i Forsvaret generelt og Luftforsvaret spesielt. EMNER Organisasjonsteori Organisasjonskultur Organisasjonsutvikling Driftsledelse ØVELSER STO-2 Øvelse Føniks Lederutviklingsseminar GJENOMFØRING De fire temaene gjennomføres som en kombinasjon av teoretiske forelesninger, gruppearbeid, skriftlige innleveringer, øvelser, seminarer og diskusjoner. Øvelsene tar utgangspunkt i forelest teori og gir grunnlag for refleksjon i etterfølgende seminarer og skriftlige innleveringer. Egenutviklingsrapport. Gjennom skoleåret skal kadetten skrive en egenutviklingsrapport, hvor man i skriftlig form reflekterer rundt sin egen utvikling. EVALUERING 1. Skriftlig individuell semesteroppgave, leveres 12 des 2003 (2 vektfaktor) retningslinjer med oppgavetekst foreligger ved skolestart. 2. Muntlig gruppeoppgave, eksaminasjon i auditorium/miniaula tentativt i uke (2 vektfaktor) retningslinjer med oppgavetekst foreligger ved skolestart 3. Skriftlig individuell eksamen, 6 timerultimo mai, 2004 (4 vektfaktor). 4. Skriftlig egenutviklingsrapport som beskriver kadettens utvikling gjennom skoleåret. Egenutviklingsrapporten leveres for gjennomsyn fredag 28 november, Den endelige rapporten leveres 30 april 2004, og vurderes som bestått/ikke bestått. OBLIGATORISK LITTERATUR 1. Jacobsen, D.I. & Thorsvik, J. "Hvordan organisasjoner fungerer" 407s 2. Bjørvik, K.I. & Haukedal, W. "Arbeidsog lederpsykologi" 441s 3. Luftforsvarsstaben "Hfl 400-1", støttelitteratur 4. Lederskapskompendie I + II, utleveres etter skolestart ENO Endelig versjon av pensumsliste foreligger ved skolestart. 1 27

STUDIEHÅNDBOK 2000-2001 LUFTKRIGSSKOLE I LUFTKRIGSSKOLE I I. Luftkrigsskolen for Luftforsvarets fremtid

STUDIEHÅNDBOK 2000-2001 LUFTKRIGSSKOLE I LUFTKRIGSSKOLE I I. Luftkrigsskolen for Luftforsvarets fremtid STUDIEHÅNDBOK 2000-2001 LUFTKRIGSSKOLE I LUFTKRIGSSKOLE I I Luftkrigsskolen for Luftforsvarets fremtid LKSK - DEN LEDENDE OFFISERSUTDANNING FOR DET 21. ÅRHUNDRE 2 Velkommen til Luftkrigsskolen Jeg vil

Detaljer

STUDIEHÅNDBOK 2002-2003 LUFTKRIGSSKOLE I LUFTKRIGSSKOLE I I. Luftkrigsskolen for Luftforsvarets fremtid

STUDIEHÅNDBOK 2002-2003 LUFTKRIGSSKOLE I LUFTKRIGSSKOLE I I. Luftkrigsskolen for Luftforsvarets fremtid STUDIEHÅNDBOK 2002-2003 LUFTKRIGSSKOLE I LUFTKRIGSSKOLE I I Luftkrigsskolen for Luftforsvarets fremtid INNHOLDSFORTEGNELSE Velkomst av skolesjef................. s 3 Historikk...................................s

Detaljer

99/00. Lederutdanning på Luftkrigsskolen handler mer om å lære. HVORDAN man tenker enn HVA man tenker

99/00. Lederutdanning på Luftkrigsskolen handler mer om å lære. HVORDAN man tenker enn HVA man tenker S T U D I E H Å N D B O K STUDIE h å n d b o k 99/00 L U F T K R I G S S K O L E N L U F T K R I G S S K O L E N 1 9 9 9 / 0 0 Lederutdanning på Luftkrigsskolen handler mer om å lære HVORDAN man tenker

Detaljer

STUDIEHÅNDBOK 2001-2002 LUFTKRIGSSKOLE I LUFTKRIGSSKOLE I I. Luftkrigsskolen for Luftforsvarets fremtid

STUDIEHÅNDBOK 2001-2002 LUFTKRIGSSKOLE I LUFTKRIGSSKOLE I I. Luftkrigsskolen for Luftforsvarets fremtid STUDIEHÅNDBOK 2001-2002 LUFTKRIGSSKOLE I LUFTKRIGSSKOLE I I Luftkrigsskolen for Luftforsvarets fremtid INNHOLDSFORTEGNELSE Velkomst av skolesjef................. s 3 Historikk...................................s

Detaljer

KRISTENDOMS-, RELIGIONS-, OG LIVSSYNSKUNNSKAP

KRISTENDOMS-, RELIGIONS-, OG LIVSSYNSKUNNSKAP HiST Avdeling for lærer- og tolkeutdanning Fagplan i kristendoms-, religions-, og livssynskunnskap (KRL010) studieåret 2004-2005 Fag: KRISTENDOMS-, RELIGIONS-, OG LIVSSYNSKUNNSKAP Kode: KRL010 Studiepoeng:

Detaljer

Studieplan, Bachelor i journalistikk

Studieplan, Bachelor i journalistikk Studieplan, Bachelor i journalistikk Innhold Navn Oppnådd grad / type studium Omfang Opptakskrav Journalistikk / Journalism Bachelorgrad 180 studiepoeng For å bli tatt opp til bachelorgradsprogrammet må

Detaljer

ANDRE PRAKSISPERIODE 16 UKER 25,5 STP BARNEVERNRELATERT ARBEID.

ANDRE PRAKSISPERIODE 16 UKER 25,5 STP BARNEVERNRELATERT ARBEID. ANDRE PRAKSISPERIODE 16 UKER 25,5 STP BARNEVERNRELATERT ARBEID. I Rammeplan og forskrift for Barnevernpedagogutdanningen, fastsatt 1. desember 2005, understrekes viktigheten av praksis. Her skisseres hensikten

Detaljer

Anestesisykepleie - videreutdanning

Anestesisykepleie - videreutdanning Anestesisykepleie - videreutdanning Vekting: 90 studiepoeng Studienivå: Videreutdanning lavere grad Tilbys av: Det samfunnsvitenskapelige fakultet, Institutt for helsefag Heltid/deltid: Heltid Introduksjon

Detaljer

Studieplan 2019/2020

Studieplan 2019/2020 Studieplan 2019/2020 Organisasjon, ledelse og arbeids- og organisasjonspsykologi i oppvekstsektoren Studiepoeng: 15 Studiets nivå og organisering Studiet er en grunnutdanning i organisasjon, ledelse og

Detaljer

Oppnådd grad Bachelor i ledelse, innovasjon og marked. Omfang 180 studiepoeng

Oppnådd grad Bachelor i ledelse, innovasjon og marked. Omfang 180 studiepoeng Programmets navn Bokmål: Bachelor i ledelse, innovasjon og marked Nynorsk: Bachelor leiing, innovasjon og marked Engelsk: Bachelor in Management, Innovation and Marketing Oppnådd grad Bachelor i ledelse,

Detaljer

Emneplan Småbarnspedagogikk

Emneplan Småbarnspedagogikk Emneplan Småbarnspedagogikk * Emnenavn (norsk) Småbarnspedagogikk * Emnenavn (engelsk) Toddlers pedagogy * Emnekode KB-SBP8101 (studieprogramkode: KFB-BHP) * Emnenivå Videreutdanning; bachelor, barnehagelærer

Detaljer

GRUNNLEGGENDE LESE-, SKRIVE- OG MATEMATIKKOPPLÆRING

GRUNNLEGGENDE LESE-, SKRIVE- OG MATEMATIKKOPPLÆRING HiST Avdeling for lærer- og tolkeutdanning Fag: GRUNNLEGGENDE LESE-, SKRIVE- OG MATEMATIKKOPPLÆRING Kode: GLSM110-B Studiepoeng: 10 Vedtatt: Vedtatt av Avdelingsstyret i møte 2004 (sak A../04) 1. Nasjonal

Detaljer

BUN - BarnehageUtvikling i Nettverk Av Vibeke Mostad, Stiftelsen IMTEC

BUN - BarnehageUtvikling i Nettverk Av Vibeke Mostad, Stiftelsen IMTEC BUN - BarnehageUtvikling i Nettverk Av Vibeke Mostad, Stiftelsen IMTEC Innledning Barnehagen har gjennomgått store endringer de siste årene. Aldersgruppene har endret seg, seksåringene har gått over til

Detaljer

Luftkrigsskolen. Studiehåndbok for LKSK kull 60. «For Luftforsvarets fremtid»

Luftkrigsskolen. Studiehåndbok for LKSK kull 60. «For Luftforsvarets fremtid» Luftkrigsskolen Studiehåndbok for LKSK kull 60 «For Luftforsvarets fremtid» Ájour pr 19 aug 2010 Luftkrigsskolens bachelorstudie i militære studier 1 studieår 2009 2010 Luftkrigsskolens bachelorstudie

Detaljer

Bachelorgradsprogram i religionsvitenskap Studieplan INSTITUTT FOR HISTORIE OG RELIGIONSVITENSKAP

Bachelorgradsprogram i religionsvitenskap Studieplan INSTITUTT FOR HISTORIE OG RELIGIONSVITENSKAP Bachelorgradsprogram i religionsvitenskap Studieplan INSTITUTT FOR HISTORIE OG RELIGIONSVITENSKAP Gjelder fra og med høsten 2009 Tittel Bokmål: Bachelorgradsprogram i religionsvitenskap Nynorsk: Bachelorgradsprogram

Detaljer

HØGSKOLEN I FINNMARK. Studieplan. Kompetansehevingskurs for assistenter i barnehage. 20 Studiepoeng

HØGSKOLEN I FINNMARK. Studieplan. Kompetansehevingskurs for assistenter i barnehage. 20 Studiepoeng HØGSKOLEN I FINNMARK Studieplan Kompetansehevingskurs for assistenter i barnehage 20 Studiepoeng Studieår 2013-2014 høst 2013- vår 2014 Samlings- og nettbasert kurs Vedtatt av instituttleder ved pedagogiske-

Detaljer

STUDIEPLAN ENDRINGSKUNNSKAP. Modul I Modul II. kvar modul 30 studiepoeng

STUDIEPLAN ENDRINGSKUNNSKAP. Modul I Modul II. kvar modul 30 studiepoeng STUDIEPLAN ENDRINGSKUNNSKAP Modul I Modul II kvar modul 30 studiepoeng Godkjent januar 2001 Revidert utgåve juni 2010 og januar 2014 1 Studieplan Endringskunnskap Innleiing Studiet kan gjennomførast som

Detaljer

Studieplan 2016/2017

Studieplan 2016/2017 Studieplan 2016/2017 Årsstudium i krisehåndtering Studiepoeng: 60 Studiets nivå og organisering Årsstudium i krisehåndtering er en grunnutdanning på 60 studiepoeng, som gis som et samlingsbasert deltidsstudium

Detaljer

Studieplan 2015/2016

Studieplan 2015/2016 Studieplan 2015/2016 Videreutdanning i pedagogisk utviklingsarbeid i barnehagen Studiepoeng: 30 Studiets varighet, omfang og nivå Studiet er et deltidsstudium som går over to semester. Studiet er på 30

Detaljer

Forskrift om rammeplan for grunnskolelærerutdanning for trinn 5 10 trinn

Forskrift om rammeplan for grunnskolelærerutdanning for trinn 5 10 trinn 1 Forskrift om rammeplan for grunnskolelærerutdanning for trinn 5 10 trinn 1 Virkeområde og formål (1) Forskriften gjelder for universiteter og høyskoler som gir grunnskolelærerutdanning for trinn 5-10,

Detaljer

Vardeveien Lederutvikling 2016 En god og verdifull investering i deg selv eller nøkkelmedarbeidere i din organisasjon. Mål:

Vardeveien Lederutvikling 2016 En god og verdifull investering i deg selv eller nøkkelmedarbeidere i din organisasjon. Mål: Vardeveien Lederutvikling 2016 er et program for ledere som tør og vil utvikle seg i samspill med andre ledere. Hvert kull består av inntil 14 ledere med ulik bakgrunn, som i seg selv skaper unik dynamikk

Detaljer

BILAG 1 KUNDENS BEHOVSSPESIFIKASJON

BILAG 1 KUNDENS BEHOVSSPESIFIKASJON BILAG 1 KUNDENS BEHOVSSPESIFIKASJON Forsvaret har behov for akkrediteringsstøtte til inntil 6 høyskolemoduler innen personellforvaltning Defence Human Resource Management. Heretter benevnt DHRM. Kunden

Detaljer

Fagskole i kommunehelsetjenester Drammen kommune. Systembeskrivelse for kvalitetsutvikling

Fagskole i kommunehelsetjenester Drammen kommune. Systembeskrivelse for kvalitetsutvikling Fagskole i kommunehelsetjenester Drammen kommune Systembeskrivelse for kvalitetsutvikling Kvalitetssikringen ivaretas gjennom krav til undervisningspersonalet (fast tilsatte og timelærere), krav til sensur,

Detaljer

Studieplan 2016/2017

Studieplan 2016/2017 Studieplan 2016/2017 Lese- og skriveopplæring for unge og voksne minoritetsspråklige Studiepoeng: 30 Studiets nivå og organisering Studiet er et deltidsstudium med normert studietid på to semestre. Studiet

Detaljer

Studieplan 2016/2017

Studieplan 2016/2017 Studieplan 2016/2017 Kultur- og organisasjonsbygging Studiepoeng: 15 Studiets nivå og organisering Studiet er på masternivå. Det er samlingsbasert og gjennomføres på deltid over ett år. Undervisningen

Detaljer

MED VEKT PÅ UNGDOMSALDER. Studiepoeng: 30 Vedtatt: Vedtatt av Avdelingsstyret i møte 2005 (sak A../05)

MED VEKT PÅ UNGDOMSALDER. Studiepoeng: 30 Vedtatt: Vedtatt av Avdelingsstyret i møte 2005 (sak A../05) HiST Avdeling for lærer- og tolkeutdanning Fag: SOSIALPEDAGOGIKK - MED VEKT PÅ UNGDOMSALDER Kode: SO130 Studiepoeng: 30 Vedtatt: Vedtatt av Avdelingsstyret i møte 2005 (sak A../05) Studieplan Skolebasert

Detaljer

Om muntlig eksamen i historie

Om muntlig eksamen i historie Om muntlig eksamen i historie Gyldendal, 15.05.2014 Karsten Korbøl Hartvig Nissen skole og HIFO (Fritt ord) Konsulent for Eksamensnemnda for Historie og filosofi Nasjonale retningslinjer for muntlig eksamen

Detaljer

Teknologi og samfunn - Forkurs for ingeniørutdanning

Teknologi og samfunn - Forkurs for ingeniørutdanning Teknologi og samfunn - Forkurs for ingeniørutdanning Emnekode: FIN170_2, Vekting: 0 studiepoeng Tilbys av: Det teknisk-naturvitenskapelige fakultet, Institutt for data- og elektroteknikk Semester undervisningsstart

Detaljer

Forslag til Forskrift om rammeplan for grunnskolelærerutdanning for 1. 7. trinn

Forslag til Forskrift om rammeplan for grunnskolelærerutdanning for 1. 7. trinn 1 Forslag til Forskrift om rammeplan for grunnskolelærerutdanning for 1. 7. trinn 1 Virkeområde og formål Forskriften gjelder for universiteter og høyskoler som gir grunnskolelærerutdanning for 1. 7.trinn,

Detaljer

Videreutdanning i yrkespedagogisk utviklingsarbeid (YPU60 og YPUO) Further Education in Vocational Development Work

Videreutdanning i yrkespedagogisk utviklingsarbeid (YPU60 og YPUO) Further Education in Vocational Development Work Studieplan Videreutdanning i yrkespedagogisk utviklingsarbeid (YPU60 og YPUO) Further Education in Vocational Development Work 60 Studiepoeng deltid Godkjenning Godkjent av Høgskolen i Akershus 17. januar

Detaljer

1NAD21PH og 1NAD21PD Fagdidaktikk i naturfag

1NAD21PH og 1NAD21PD Fagdidaktikk i naturfag 1NAD21PH og 1NAD21PD Fagdidaktikk i naturfag Emnekode: 1NAD21PH og 1NAD21PD Studiepoeng: 30 Språk Norsk Forkunnskaper Læringsutbytte Studiet skal først og fremst gi studentene grunnlag for å undervise

Detaljer

Biologisk kjemi - bioteknologi - bachelorstudium i biologisk kjemi

Biologisk kjemi - bioteknologi - bachelorstudium i biologisk kjemi Studieprogram B-BIOKJE, BOKMÅL, 2012 HØST, versjon 08.aug.2013 11:16:52 Biologisk kjemi - bioteknologi - bachelorstudium i biologisk kjemi Vekting: 180 studiepoeng Studienivå: Bachelor studium Tilbys av:

Detaljer

Studieplan 2019/2020

Studieplan 2019/2020 Studieplan 2019/2020 Miljøarbeid og miljøterapeutisk arbeid Studiepoeng: 30 Studiets nivå og organisering I dette emnet forstås miljøterapi som planlagt, tilrettelagt og systematiske bruk av miljøet slik

Detaljer

Studieplan 2015/2016

Studieplan 2015/2016 Spill, animasjon og læring Studiepoeng: 30 Studiets varighet, omfang og nivå Studieplan 2015/2016 Studiet er et deltidsstudium som består av to emner, hver på 15 studiepoeng. Studiet går over 2 semester.

Detaljer

Utefag Fordypningsstudium i førskolelærerutdanning 2 semestre 30 studiepoeng

Utefag Fordypningsstudium i førskolelærerutdanning 2 semestre 30 studiepoeng Høgskolen i Østfold STUDIEPLAN FOR Utefag Fordypningsstudium i førskolelærerutdanning 2 semestre 30 studiepoeng Godkjent Av: Kjersti Berggraf Jacobsen for Dato: 29.06.04 avdelingsleder, LU Endret Av: Dato:

Detaljer

1NBD21PH og 1NBD21PD Yrkesdidaktikk i naturbruk

1NBD21PH og 1NBD21PD Yrkesdidaktikk i naturbruk 1NBD21PH og 1NBD21PD Yrkesdidaktikk i naturbruk Emnekode: 1NBD21PH og 1NBD21PD Studiepoeng: 30 Semester Vår Språk Norsk Forkunnskaper Beskrives i fagplanen. Læringsutbytte Studiet skal først og fremst

Detaljer

Studieplan 2014/2015

Studieplan 2014/2015 1 / 9 Studieplan 2014/2015 Matematikk, uteskole og digital kompetanse fra barnehage til 7. trinn Studiepoeng: 30 Studiets varighet, omfang og nivå Studiet er et deltidsstudium på grunnivå med normert studietid

Detaljer

Nasjonal rammeplan for

Nasjonal rammeplan for Vedlegg 3 til Reglement for utdanning i Forsvaret (RUF) Nasjonal rammeplan for BACHELOR I MILITÆRE STUDIER Revidert utgave fastsatt av sjef FHS 10. desember 2012. 1 Innledning... 3 2 Hensikt... 3 3 Varighet

Detaljer

Studieplan for Videreutdanning i ledelse for mellomledere 60 studiepoeng

Studieplan for Videreutdanning i ledelse for mellomledere 60 studiepoeng 0 Studieplan for Videreutdanning i ledelse for mellomledere 60 studiepoeng Høgskolen i Sør-Trøndelag Trondheim Studieplanen er godkjent og gitt etableringstillatelse av avdelingsstyret 14/05-2009 1 1.

Detaljer

Studieplan for videreutdanning i Pedagogisk veiledning og konsultasjon

Studieplan for videreutdanning i Pedagogisk veiledning og konsultasjon Avdeling for sykepleierutdanning HØGSKOLEN I SØR-TRØNDELAG Studieplan for videreutdanning i Pedagogisk veiledning og konsultasjon 30 studiepoeng (10+10+10) Modul 1: Innføring i veiledningspedagogikk og

Detaljer

Studieplan 2012/2013

Studieplan 2012/2013 Studieplan 2012/2013 1562 Fagdidaktikk i medier og kommunikasjon (del 1 og 2) Studiet skal gi grunnlag for å undervise i medie- og kommunikasjonsfag i den videregående skolen. Studiet er yrkesrettet og

Detaljer

Årsplan Hvittingfoss barnehage

Årsplan Hvittingfoss barnehage Årsplan 2 Forord De åtte kommunale barnehagene har utarbeidet en felles mal for Årsplan. Denne malen er utgangspunktet for innholdet i vår årsplan. Hver enkelt barnehage lager sin Årsplan for det enkelte

Detaljer

Studieplan 2019/2020

Studieplan 2019/2020 Studieplan 2019/2020 Årsstudium i kommunikasjonsrådgivning Studiepoeng: 60 Bakgrunn for studiet Årsstudium i kommunikasjonsrådgivning har som mål å utdanne gode kommunikasjonsrådgivere. Det stilles stadig

Detaljer

Studieplan for videreutdanning i Arbeidsdeltakelse

Studieplan for videreutdanning i Arbeidsdeltakelse Studieplan for videreutdanning i Arbeidsdeltakelse Helsefremmende og forebyggende strategier med hovedfokus på organisatoriske og psykososiale forhold i arbeidsmiljøet. 15 studiepoeng Godkjent med endringer

Detaljer

Studieplan 2011/2012

Studieplan 2011/2012 Studieplan 2011/2012 1548 Veiledning i Arbeids- og velferdsforvaltningen (NAV) Ny arbeids- og velferdsforvaltning (NAV) ble opprettet 1.juli 2006, samtidig med at Aetat og Trygdeetaten ble lagt ned. Få

Detaljer

Fagplan i norsk for 9. trinn 2014/2015

Fagplan i norsk for 9. trinn 2014/2015 Fagplan i norsk for 9. trinn 2014/2015 Faglærer: Sofie Flak Fagerland Standarder (gjennom hele semesteret): Grunnleggende ferdigheter: - Å kunne utrykke seg muntlig i norsk er å ha evnen til å lytte og

Detaljer

Programplan for videreutdanning i fysioterapi for eldre personer

Programplan for videreutdanning i fysioterapi for eldre personer Programplan for videreutdanning i fysioterapi for eldre personer Advanced Course in Physiotherapy for Older People FYSELDRE 30 studiepoeng Deltid Kull 2015 Fakultet for helsefag Institutt for fysioterapi

Detaljer

Folkehøgskolens lederutdanning Verdibasert endringsledelse

Folkehøgskolens lederutdanning Verdibasert endringsledelse Til Folkehøgskolene ved (vær snill å send videre til) - Rektor, ass. rektor/inspektør - Tillitsvalgt i Folkehøgskoleforbundet - Alle øvrige ansatte Kopi til: - Lærerutvalget - Utvalg for praktisk personale

Detaljer

STUDIEPLAN. Andrespråkspedagogikk - Videreutdanningskurs. 30 studiepoeng

STUDIEPLAN. Andrespråkspedagogikk - Videreutdanningskurs. 30 studiepoeng STUDIEPLAN Andrespråkspedagogikk - Videreutdanningskurs 30 studiepoeng Godkjent av leder for Samisk høgskoles forsknings- og studiestyre med vedtaksnotat 18.01.2015. 1 1. Navn på faget Andrespråkspedagogikk-

Detaljer

VEDLEGG 1: KRAVSPESIFIKASJON

VEDLEGG 1: KRAVSPESIFIKASJON VEDLEGG 1: KRAVSPESIFIKASJON Følgende punkter skal legges til grunn for gjennomføringen: Målsetting Opplæringen skal kvalifisere lærlingen til: - Førerkort klasse C og CE. - Obligatorisk kjøring i Grunnopplæring

Detaljer

KUNNSKAP OM DØVE OG HØRSELSHEMMEDE

KUNNSKAP OM DØVE OG HØRSELSHEMMEDE HiST Avdeling for lærer- og tolkeutdanning Fag: KUNNSKAP OM DØVE OG HØRSELSHEMMEDE Kode: Studiepoeng: 15 Vedtatt: Vedtatt av Avdelingsstyret i møte 25.06.2010, sak A 23/10 Studieplanens inndeling: 1. Innledning

Detaljer

Modul 2: Læring, utvikling og oppdragelse - 15 stp.

Modul 2: Læring, utvikling og oppdragelse - 15 stp. Fagakademiet i samarbeid med Høgskolen i Buskerud inviterer til høgskolestudium i Barne- og ungdomsarbeid (BUA): Modul 2: Læring, utvikling og oppdragelse - 15 stp. Høgskolestudium for deg som ønsker å

Detaljer

Studieplan 2016/2017

Studieplan 2016/2017 Studieplan 2016/2017 Årsstudium i sikkerhetsledelse Studiepoeng: 60 Studiets nivå og organisering Studiet er en grunnutdanning på 60 studiepoeng. Studiet er et deltidsstudium som går over 2 år. Bakgrunn

Detaljer

FORELØPIG STUDIEPLAN FOR VIDEREUTDANNING I NORSK 2 FOR 8.-10. TRINN 30 STUDIEPOENG HØGSKOLEN I SØR-TRØNDELAG AVDELING FOR LÆRER- OG TOLKEUTDANNING

FORELØPIG STUDIEPLAN FOR VIDEREUTDANNING I NORSK 2 FOR 8.-10. TRINN 30 STUDIEPOENG HØGSKOLEN I SØR-TRØNDELAG AVDELING FOR LÆRER- OG TOLKEUTDANNING FORELØPIG STUDIEPLAN FOR VIDEREUTDANNING I NORSK 2 FOR 8.-10. TRINN 30 STUDIEPOENG HØGSKOLEN I SØR-TRØNDELAG AVDELING FOR LÆRER- OG TOLKEUTDANNING Studiet er et samarbeid mellom HiST og NTNU Godkjenning

Detaljer

Studieplan 2017/2018

Studieplan 2017/2018 Studieplan 2017/2018 Årsstudium i kommunikasjonsrådgivning (2017-2019) Studiepoeng: 60 Bakgrunn for studiet Årsstudium i kommunikasjonsrådgivning har som mål å utdanne gode kommunikasjonsrådgivere. Det

Detaljer

Plan for sosial kompetanse ved Nyplass skole

Plan for sosial kompetanse ved Nyplass skole Plan for sosial kompetanse ved Nyplass skole Hva sier Kunnskapsløftet om sosial kompetanse? Under generell del, «Det integrerte menneske», står det i kapittelet om sosial og kulturell kompetanse: «For

Detaljer

Studieplan 2017/2018

Studieplan 2017/2018 Studieplan 2017/2018 Læringsmiljø og gruppeledelse ( 2017-18) Studiepoeng: 30 Bakgrunn for studiet Gjennom tilbudet skal studentene tilegne seg teoretisk og forskningsbasert kunnskap om gruppeledelse og

Detaljer

Studieplan 2018/2019

Studieplan 2018/2019 Studieplan 2018/2019 Årsstudium i kommunikasjonsrådgivning (2018-2020) Studiepoeng: 60 Bakgrunn for studiet Årsstudium i kommunikasjonsrådgivning har som mål å utdanne gode kommunikasjonsrådgivere. Det

Detaljer

Studieplan. Bachelor i økonomi og administrasjon, - med profilering i etikk og entreprenørskap. Engelsk tittel:

Studieplan. Bachelor i økonomi og administrasjon, - med profilering i etikk og entreprenørskap. Engelsk tittel: Studieplan Bachelor i økonomi og administrasjon, - med profilering i etikk og entreprenørskap Engelsk tittel: Bachelor of Business Administration - with concentration on Ethics and Entrepreneurship Omfang:

Detaljer

Status teknisk utdanning i Sjøforsvaret?

Status teknisk utdanning i Sjøforsvaret? Harlans Seminar 26 Status teknisk utdanning i Sjøforsvaret? KK Stein Erik Sund Sjøforsvarets skoler Stab KNM HH Befalssolen Sjøkrigsskolen KNM Tordenskjold Seniorinspektør OK Jens Ekerhovd (midl) Sjef

Detaljer

NORSK FAGRÅD FOR MDD. HØRINGSUTTALELSE TIL KUNNSKAPSDEPARTEMENTET OM Fremtidens skole. Fornyelse av fag og kompetanser NOU 2015:8

NORSK FAGRÅD FOR MDD. HØRINGSUTTALELSE TIL KUNNSKAPSDEPARTEMENTET OM Fremtidens skole. Fornyelse av fag og kompetanser NOU 2015:8 NORSK FAGRÅD FOR MDD HØRINGSUTTALELSE TIL KUNNSKAPSDEPARTEMENTET OM Fremtidens skole. Fornyelse av fag og kompetanser NOU 2015:8 Norsk fagråd for MDD er et rådgivende organ som har som formål å følge opp

Detaljer

PROGRESJONS DOKUMENT. Barnehagens fagområder. Barns læringsprosesser

PROGRESJONS DOKUMENT. Barnehagens fagområder. Barns læringsprosesser PROGRESJONS DOKUMENT Barnehagene i SiT jobber ut fra en felles pedagogisk plattform. Den pedagogiske plattformen er beskrevet i barnehagenes årsplaner. Dette dokumentet viser mer detaljer hvordan vi jobber

Detaljer

Norsk (Forslag til læreplaner for fellesfag) Formål. NB! Det er en fordel å lagre ofte så du ikke mister din internettforbindelse.

Norsk (Forslag til læreplaner for fellesfag) Formål. NB! Det er en fordel å lagre ofte så du ikke mister din internettforbindelse. Norsk (Forslag til læreplaner for fellesfag) Formål. Formålsbeskrivelsen gir et godt grunnlag for å forstå fagets betydning i et samfunns- og individrettet perspektiv og i forhold til den enkeltes muligheter

Detaljer

Plan for praksisopplæringen i grunnskolelærerutdanningen 1.-7.trinn

Plan for praksisopplæringen i grunnskolelærerutdanningen 1.-7.trinn Plan for praksisopplæringen i grunnskolelærerutdanningen 1.-7.trinn Grunnskolelærerutdanningen skal kvalifisere lærere til å utøve et krevende og komplekst yrke i et samfunn preget av mangfold og endring.

Detaljer

1HSD21PH Yrkesdidaktikk i helse- og sosialfag

1HSD21PH Yrkesdidaktikk i helse- og sosialfag 1HSD21PH Yrkesdidaktikk i helse- og sosialfag Emnekode: 1HSD21PH Studiepoeng: 30 Semester Vår Språk Norsk Forkunnskaper Framgår i fagplanen for PPU Læringsutbytte Studiet skal først og fremst gi studentene

Detaljer

RETNINGSLINJER FOR BACHELOROPPGAVEN

RETNINGSLINJER FOR BACHELOROPPGAVEN RETNINGSLINJER FOR BACHELOROPPGAVEN Grunnskolelærerutdanningen Fakultet for estetiske fag, folkekultur og lærerutdanning Høgskolen i Telemark Emnene PEL 104/504 Porsgrunn, september 2015 2 Innhold 1. Formål...

Detaljer

SAKSFREMLEGG. Saksnr.: 12/2656-1 Arkiv: 420 &32 Sakbeh.: Per Hindenes Sakstittel: MEDARBEIDERUNDERSØKELSEN

SAKSFREMLEGG. Saksnr.: 12/2656-1 Arkiv: 420 &32 Sakbeh.: Per Hindenes Sakstittel: MEDARBEIDERUNDERSØKELSEN SAKSFREMLEGG Saksnr.: 12/2656-1 Arkiv: 420 &32 Sakbeh.: Per Hindenes Sakstittel: MEDARBEIDERUNDERSØKELSEN Planlagt behandling: Hovedutvalg for Oppvekst og kultur Administrasjonens innstilling: 1. Hovedutvalg

Detaljer

A. Forskrift om rammeplan for ingeniørutdanningene

A. Forskrift om rammeplan for ingeniørutdanningene Kunnskapsdepartementet Postboks 8119 Dep. 0032 Oslo 1. november 2010 Vår ref. 259511-v1 Deres ref. 201003848-/JMB Høringssvar fra NITO Studentene Utkast til forskrift om rammeplan for ingeniørutdanningene

Detaljer

Kompetanse for kvalitet

Kompetanse for kvalitet Kompetanse for kvalitet Strategi for etter- og videreutdanning for grunnskolen i Aure kommune 2012-2015 2015/2016 Vedtatt av hovedutvalg for helse og oppvekst 12.05.15 Innhold 1. Forord... 3 2. Bakgrunn...

Detaljer

Studieplan 2015/2016

Studieplan 2015/2016 Innovasjon i offentlig sektor Studiepoeng: 30 Studiets varighet, omfang og nivå Studieplan 2015/2016 Studiet er en grunnutdanning på 30 studiepoeng, organisert som deltidsstudium med 6 samlinger over ett

Detaljer

Samfunnsfag. Fagpersoner. Introduksjon. Læringsutbytte

Samfunnsfag. Fagpersoner. Introduksjon. Læringsutbytte Samfunnsfag Emnekode: BFD350_1, Vekting: 10 studiepoeng Tilbys av: Det humanistiske fakultet, Institutt for førskolelærerutdanning Semester undervisningsstart og varighet: Høst, 2 semestre Semester eksamen/vurdering:

Detaljer

Hver barnehage må ha en styrer

Hver barnehage må ha en styrer Hver barnehage må ha en styrer Alle barnehager trenger en styrer som er til stede, og følger opp det pedagogiske arbeidet, foreldrekontakten, personalansvaret og det administrative. Styreren er helt sentral

Detaljer

STUDIEPLAN. Årsstudium i idrett. 60 studiepoeng, heltid. Alta

STUDIEPLAN. Årsstudium i idrett. 60 studiepoeng, heltid. Alta STUDIEPLAN Årsstudium i idrett 60 studiepoeng, heltid Alta Studieplanen er godkjent av IRS-fak den 16.12.2016 Navn på studieprogram Årsstudium idrett, Idrettshøgskolen UiT Norges arktiske universitet.

Detaljer

Karakterane 3 og 4 Nokså god eller god kompetanse i faget. Kommuniserer

Karakterane 3 og 4 Nokså god eller god kompetanse i faget. Kommuniserer Fag: Naturfag Skoleår: 2008/ 2009 Klasse: 7 og 8 Lærer: Miriam Vikan Oversikt over læreverkene som benyttes, ev. andre hovedlæremidler: Ingen læreverk Vurdering: Karakterane 5 og 6 Svært god kompetanse

Detaljer

Utdanning for kontorfaglig ansatte i kommunale helse- og sosialfaglige tjenester for barn unge og deres familier 1.år

Utdanning for kontorfaglig ansatte i kommunale helse- og sosialfaglige tjenester for barn unge og deres familier 1.år Studieplan utdanning for kontoransatte STUDIEPLAN Utdanning for kontorfaglig ansatte i kommunale helse- og sosialfaglige tjenester for barn unge og deres familier 1.år Regionsenter for barn og unges psykiske

Detaljer

PRINSIPPER FOR OPPLÆRINGEN I KUNNSKAPSLØFTET - SAMISK

PRINSIPPER FOR OPPLÆRINGEN I KUNNSKAPSLØFTET - SAMISK PRINSIPPER FOR OPPLÆRINGEN I KUNNSKAPSLØFTET - SAMISK Prinsipper for opplæringen sammenfatter og utdyper bestemmelser i opplæringsloven, forskrift til loven, herunder læreplanverket for opplæringen, og

Detaljer

Studieplan 2016/2017

Studieplan 2016/2017 Studieplan 2016/2017 Årsstudium i norsk språk og kultur for internasjonale studenter Studiepoeng: 60 Studiets nivå og organisering Studiet er en grunnutdanning som går over ett år og gir 60 studiepoeng.

Detaljer

2PEL Pedagogikk og elevkunnskap 3

2PEL Pedagogikk og elevkunnskap 3 2PEL5101-3 Pedagogikk og elevkunnskap 3 Emnekode: 2PEL5101-3 Studiepoeng: 15 Språk Norsk Krav til forkunnskaper Ingen spesielle krav Læringsutbytte Faget i lærerutdanningen Fagplan i pedagogikk og elevkunnskap

Detaljer

Fagplan for Sjøkrigsskolens Bachelorprogram Bachelor i militære studier Lederskap med fordypning i logistikk og ressursstyring (LOG)

Fagplan for Sjøkrigsskolens Bachelorprogram Bachelor i militære studier Lederskap med fordypning i logistikk og ressursstyring (LOG) Fagplan for Bachelor i militære studier Fagplan for Sjøkrigsskolens Bachelorprogram Bachelor i militære studier Lederskap med fordypning i logistikk og ressursstyring (LOG) Innhold INNLEDNING...2 2 LÆRINGSUTBYTTEBESKRIVELSER...2

Detaljer

Arbeidsgiverstrategi for Nesodden kommune. Juni 2009

Arbeidsgiverstrategi for Nesodden kommune. Juni 2009 Arbeidsgiverstrategi for Nesodden kommune Juni 2009 Vedtatt: Arbeidsmiljøutvalget, mai 2009 Partssammensatt utvalg, juni 2009 Kommunestyret, juni 2009 1.0 Innledning... 3 1.1. Utfordringer... 4 1.2. Medarbeideransvar,

Detaljer

Kunst Målområdet omfatter skapende arbeid med bilde og skulptur som estetisk uttrykk for opplevelse, erkjennelse, undring og innovasjon.

Kunst Målområdet omfatter skapende arbeid med bilde og skulptur som estetisk uttrykk for opplevelse, erkjennelse, undring og innovasjon. HiST Avdeling for lærer- og tolkeutdanning Fag: Fag: NATURFAG 1 - modulbasert NA130MOD1/NA130MOD2 Kunst og håndverk 1 med vekt på flerkulturelt skapende arbeid Kode: Studiepoeng: 30 Vedtatt: Vedtatt i

Detaljer

Kjelle gårdsbarnehage

Kjelle gårdsbarnehage Kjelle gårdsbarnehage Årsplan 09/10 1 1.0 Formål og mål Kjelle gårdsbarnehage er startet som et tiltak for å rekruttere og beholde dyktige medarbeidere ved Bjørkelangen og Kjelle videregående skoler. Nå

Detaljer

Fagplan språkdidaktikk for tospråklige lærere

Fagplan språkdidaktikk for tospråklige lærere Fagplan språkdidaktikk for tospråklige lærere Emne 1: Språkutvikling, språklæring og språkutvikling i et tospråklig perspektiv Kode 2spd21 Studiepoeng Bestått eksamen i modul 1 gir 15 studiepoeng. Semester

Detaljer

Årsmelding fra undervisningsutvalget 2003.

Årsmelding fra undervisningsutvalget 2003. Årsmelding fra undervisningsutvalget 2003. I fjor utarbeidet lederen for utvalget en rapport basert på en intervjuundersøkelse i videregående skole og grunnskolens ungdomstrinn med forslag til anbefalinger.

Detaljer

Emneplan for kommunikasjon i digitale medier (15 studiepoeng)

Emneplan for kommunikasjon i digitale medier (15 studiepoeng) Emneplan for kommunikasjon i digitale medier (15 studiepoeng) Communication Through Digital Media Kommunikasjon i digitale medier (15 studiepoeng) er det tredje av fire emner i studieplan for Design og

Detaljer

STUDIEPLAN. Årsstudium i idrett. 60 studiepoeng, heltid. Tromsø

STUDIEPLAN. Årsstudium i idrett. 60 studiepoeng, heltid. Tromsø STUDIEPLAN Årsstudium i idrett 60 studiepoeng, heltid Tromsø Studieplanen er godkjent av IRS-fak den 16.12.2016 Navn på studieprogram Årsstudium idrett, Idrettshøgskolen UiT Norges arktiske universitet.

Detaljer

SKJEMA FOR PERIODISK SLUTTEVALUERING AV EMNER VED IPED

SKJEMA FOR PERIODISK SLUTTEVALUERING AV EMNER VED IPED 1 SKJEMA FOR PERIODISK SLUTTEVALUERING AV EMNER VED IPED Emne PED2201 Semester Høst 2018 Foreleser(e) Tidspunkt for underveisevalueringen Hvordan ble evalueringen gjennomført (skjema/annet) Kirsten Sivesind

Detaljer

Strategisk plan 2010-2015

Strategisk plan 2010-2015 Strategisk plan 2010-2015 STRATEGISK PLAN 2010-2015 Vedtatt av Høgskolestyret 17.06.09 I Visjon Framtidsrettet profesjonsutdanning. II Virksomhetsidé gi forskningsbaserte fag- og profesjonsutdanninger

Detaljer

Studieplan 2016/2017

Studieplan 2016/2017 Studieplan 2016/2017 Trener 2 Studiepoeng: 10 Studiets nivå og organisering Studiet går på deltid over 6 måneder og har et omfang på 10 studiepoeng på lavere grads nivå Bakgrunn for studiet Treneren har

Detaljer

Studieplan 2012/2013

Studieplan 2012/2013 Årsstudium i mediefag Studiepoeng: 60 Studiets varighet, omfang og nivå Studieplan 2012/2013 Studiet er en grunnutdanning som består av 60 studiepoeng og er normert til ett år som heltids studium. Innledning

Detaljer

Studieplan 2010/2011

Studieplan 2010/2011 Studieplan 2010/2011 1548 Veiledning i Arbeids- og velferdsforvaltningen (NAV) Ny arbeids- og velferdsforvaltning (NAV) ble opprettet 1.juli 2006, samtidig med at Aetat og Trygdeetaten ble lagt ned. I

Detaljer

Studieplan 2014/2015

Studieplan 2014/2015 Studieplan 2014/2015 Risiko, sårbarhet og beredskap Studiepoeng: 30 Studiets varighet, omfang og nivå Studiet Risiko, sårbarhet og beredskap er en grunnutdanning på 30 studiepoeng. Studiet gjennomføres

Detaljer

Norsk - Forkurs for ingeniørutdanning

Norsk - Forkurs for ingeniørutdanning Norsk - Forkurs for ingeniørutdanning Emnekode: FIN110_3, Vekting: 0 studiepoeng Tilbys av: Det teknisk-naturvitenskapelige fakultet, Institutt for data- og elektroteknikk Semester undervisningsstart og

Detaljer

HØGSKOLEN I FINNMARK STUDIEPLAN. Nærmiljø og folkehelsearbeid, 15 studiepoeng. Studieåret 2013/14 Samlingsbasert, Alta

HØGSKOLEN I FINNMARK STUDIEPLAN. Nærmiljø og folkehelsearbeid, 15 studiepoeng. Studieåret 2013/14 Samlingsbasert, Alta HØGSKOLEN I FINNMARK STUDIEPLAN Nærmiljø og folkehelsearbeid, 15 studiepoeng Studieåret 2013/14 Samlingsbasert, Alta 1 Nærmiljø og folkehelsearbeid - 15 studiepoeng Søknadsfrist Søknadsfrist er 15. mai,

Detaljer

Høringsnotat. Oslofjordalliansens ingeniørutdanning. - forslag til felles studiemodell for HiBu, HVE og HiØ

Høringsnotat. Oslofjordalliansens ingeniørutdanning. - forslag til felles studiemodell for HiBu, HVE og HiØ 1 Høringsnotat Oslofjordalliansens ingeniørutdanning - forslag til felles studiemodell for HiBu, HVE og HiØ Arbeidsgruppe utdanning i pilotprosjekt teknologi 3.11.09 2 Innholdsfortegnelse I. Premisser

Detaljer

Læringsmiljø og pedagogisk ledelse

Læringsmiljø og pedagogisk ledelse Studentsider Studieplan Læringsmiljø og pedagogisk ledelse Studiepoeng 30 Type studium Kortere studier/kurs Språk Fakultet Fakultet for lærerutdanning og kunst- og kulturfag Studiested Nesna Oppbygging/emner

Detaljer