RAPPORT: Flora Vurdering av stabilitet i samband med etablering av næringsareal i Brandsøyåsen, nord. - Faresoneinndeling
|
|
- Andreas Mikkelsen
- 7 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Rapportnr.: RRG NB! Dato: Flora kommune RAPPORT: Flora Vurdering av stabilitet i samband med etablering av næringsareal i Brandsøyåsen, nord. - Faresoneinndeling Fig.1: Brandsøy og Florelandet. Vi ser frå vest: Rota, basen på Botnaneset, Botnastranda, Grøneng og i nord; Terøy. Brandsøyåsen er teikna inn med raudt. 1
2 Flora Vurdering av stabilitet i samband med etablering av næringsareal i Brandsøyåsen, nord - Faresoneinndeling Innhald: 1. Innleiing side Lokalisering Behov for næringsareal Geologi topografi Skredfare generelt skrednett Byggtekniske forskrift TEK Vurdering av skredfaren i området Ingeniørgeologiske vurderingar næringsareal Bruk av Bergrom i Brandsøyåsen Steinkvalitetar Klimatilpassing MD Konklusjon med faresonekartfesting 21 Vedlegg 1: Byggteknisk forskrift - TEK 10: 7-3. Sikkerhet mot skred 22 Vedlegg 2: Rettleiar til TEK
3 Vurdering av stabilitet i samband med etablering av næringsareal i Brandsøyåsen, nord - Faresoneinndeling 1. Innleiing Tilleggsrapport i høve RRG rapport nr , datert Etter ønskje frå Flora kommune, ved Anders Espeseth, er tidlegare rapport supplert med data om faresoneinndeling, jfr. Byggtekniske føresegner (TEK 10) 7.3 med tilhøyrande rettleiar. Desse vurderingane er lokalisert til kapittel 12 som gjeld Konklusjon med tillegg av Faresoneinndeling. Etter avtale med Flora kommune, ved Anders Espeset er det gjort ei vurdering av fjellsida på nordsida av Brandsøyåsen. Det vil sei område mellom Nordsidevegen (fylkesvegen) og Brandsøyåsen. Føremålet har vore å vurdere området med tanke på etablering av industriareal. Det har vore synfaringar ved Brandsøyåsen, seinast juni Det har i tillegg vore drøfta om det er mogeleg og om det er økonomisk forsvarleg å gå inn i Brandsøyåsen med tunneler med sikte på å etablere bergrom som er eigna til næringsføremål. Slike løysingar er ofte brukt, der det er knapt om plassen ute i det fri. Dette gjeld særleg ved bygging av kjøle- og fryserom. 2. Lokalisering Det aktuelle område befinn seg på nordsida av Solheimfjell i Brandsøyåsen. Mellom fylkesvegen til og frå Florø og fjellsida ovanfor. Sjå fig. 2.: Undervegs i arbeidet er ein komen fram til tre areal som synest å vere aktuelle med omsyn til etablering av næringsareal. Vist med piler på fig. 2. 3
4 Fig.2: Aktuelt område på nordsida av Solheimfjell. Pilar viser avgrensing av området langsmed fylkesvegen. Blå pil er område A, raud pil er område B og orange pil er område C. Grøn pil peiker mot tidlegare masseutaksområde. 3. Behov for næringsareal I samband med voksteren i dei offshorerelaterte næringane i Flora, har det utvikla seg ein knappheit på tilgjengelege næringsarale i Florø området. Ved etablering av Gjøaplatforma har forsyningsteneste basert på Flora miljøet skote fart. Nyare funn i Nordsjøbassenget har seinare også vist at Flora kan bli ein viktig base for forsyningar og tenester til offshoremiljøet. På denne bakgrunn er Botnaneset industriområde i dei seinare åra blitt utvida. Areala austover mot Botnastranda er teken i bruk til utvida offshoreføremål. Dette næringsområdet ligg på nordsida av Norsidevegen, sjøvent og med gode kaifasiliteter. Etter kort tid er desse areala blitt fylt opp med sjønære næringsaktivitetar. Frå kommunen si side har det vore aktuelt å vurdere nye alternative område for etablering av areal for industri- og næringsutvikling i nærområda av Florø. 4
5 Fig.3: Døme på næringsareal langsmed Norsidevegen. Lokalitet aust for avkjørsel til Botnaholten. I framgrunnen areal på nivaå med fylkesvegen. I bakgrunnen areal etablert ved oppbygging av tørrmur mot fylkesvegen. Det har vore drøfta å gå vestover mot Rota. Det har også vore drøfta å gå austover mot Grønenga og over mot Terøy. Felles for desse alternativa har vore usikkerheit i høva løysingar for atkomst. Det vil sei val av veg; på fylling, bru, eller tunnel. I mellomtida har kommunen valt å sjå på alternativ som gjeld nordsida av Brandsøyåsen. Det vil sei ein brem av Brandsøyåsen ned mot Norsidevegen. Bakgrunn for dette er dei erfaringar ein allereide har gjort seg ved etablering av service verksemder ved fylkesvegen på austsida av oppkjørsel til Botnaholten. Desse areala er lagt til rette ved sprenging inn i fjellsida og delvis ved oppsetting av murar mot fylkesvegen. Det er, etter det som er uttalt, slike løysingar ein vil vurdere langsmed Norsidevegen lenger aust. Stadvis er det her bratt, stadvis er det smalt. Føremunene ved dette alternativet er at det ligg inntil eksisterande næringsområde, det er relativt sjønært, området er nordvendt, og derved lite aktuelt til annan form for utnytting, til dømes bustadføremål. Området kan også utviklast gradvis, etter kvart som behova melder seg. Negativt vil vere at areala er relativt smala, frå 50 til 60 m i bredda. Det har også vore drøfta om det er mogeleg å gå inn i Brandsøyåsen med tunnelar med sikte på å etablere bergrom til næringsføremål. 5
6 Fig.4: Næringsareal aust for avkjørsel til Botnaholten. Der er sprengt inn i fjellsida, der det vil bli stilt krav om sikringstiltak i form av bolting og montering av fangnett. 6
7 Fig.5: Døme på ustabile fjellmassar i bakskjeringa. 7
8 4. Geologi topografi Fig.6: Berggrunnskart for Brandsøy. Rosa viser glimmergneis, to grøne belte forskifra amfibolitt til gklimmerskifer. Lys gul under Solheimfjell er sterkt omdanna sandsteinbergarter. Raudfargen ved Vågsåsen på Grønenga representerer bergarten kvit anortositt. Den kan følgjast langsmed Botnastranda og vest til Florø sentrum. (Ikkje vist på kartet). Kjelde: NGU. 8
9 Fig.7: Frå det nye baseområde ved Botnastranda. Vi sre ei markert grense mellom kvit omdanna anortositt og svart forskifra amfibolitt. I dette område kan det vere aktuelt å slå ein tunnel inn til bergrom i Brandsøyåsen Fig.8: Detaljer frå skeringa mellom Botnastranda og Norsidevegen. Eit mogeleg påhoggsområde for tilkomst til bergromma. 9
10 Brandsøy ligg midt i ei lenke av langstrakte øyar utover mot Florelandet. Brandsøyåsen med Solheimfjellet når opp i kote 293. Brandsøyåsen er delt av ei vest - aust forsenking, mellom Havikbotn i vest og eit dalløp ned mot Brandsøy gardane i aust. Denne forsenkinga representerer ei vest aust forkastningssone. Sona har eit steilt, nær vertikalt fall. Berggrunnen i området består av ei blanding av grunnfjellsbergarter, også desse er orientert vest aust. Med svært steilt nordleg fall. Sjå vedlagte berggrunnskart. I terrenget er det mot nord og ved Botnastranda påvist ein svært lys bergart, ein sterkt omvandla og forskifra anorositt. Denne kan ein følgje vestover frå Grønenga. I grensa mot sør står det ein mørk sterkt forskifra amfibolittisk bergart. Denne står i veksling med ein skifrig gneisvariant mot sør Fig.9: Reset med omdanna forskifra amfibolitt. 10
11 Fig.10: Lausmassekart for Brandsøy. Lyseblått i nord viser havavsetting (tynt lag med marin leire). Rosa er bart fjell eller fjell med tynt dekke av organisk materiale. Kjelde: NGU. 5. Skredfare generelt skrednett På NGU/NVE sine skrednettsider er det lagt inn nye data om maskinelt vurderte område for snøskred (juli 2010) og steinsprang/-skred (2009). Sokalte aktsemdskart. I tillegg vil ein på nettsidene ogsp finne dei gamle skredkarta, faresonekart som dekkjer både fare for snøskred og fare for steinsprang / steinskred. Ved utarbeiding av desse aktsemdskarta er det ikkje tatt omsyn til mogelege sikringsarbeid som alt er utførd. I medhald av munnleg fråsegn på planfagleg samling i Førde, oktober 2010, er det gjeve uttrykk for at dei mest konservative framstillingane når det gjeld utløpsdistanse for snøskred skal trekkjast tilbake. 11
12 Fig.11: Snøskredkartet på skrednett er utarbeidt ved bruk av ein datamodell som ut frå helling på fjellsida kjenner att terrengformer der utløysing av snøskred er mogeleg. Frå kvart losneområde er utløpsområdet automatisk berekna. Det er frå NGU si side ikkje gjort feltarbeid ved utarbeiding av karta. Effekten av lokale tilhøve, t.d. skog, utførte sikringstiltak, veg eller andre tiltak er derfor ikkje vurdert. I dette tilfelle vil mogeleg snøskred nå ut i fjorden ved Botnastranda. Fig.12: Steinsprang/-skredkartet, på skrednett er maskinelt utarbeidt ved NGU, og viser potensiell fare for steinsprang og steinskred. Aktsemdkartet for steinskred / steinsprang for stipulert skredfare i det aktuelle tomteområde går forbi nordsidevegen og ned på Botnastranda industriareal. 12
13 Fig.13: Det gamle faresonekartet, utarabeidd av NGI på oppdrag av Statens Naturskadefond. Dei gamle faresonekarta som gjeld både snøskred og steinsprang /-skred viser faresone i heile planområdet. Heile planområdet synest å vere berørd. 6. Byggtekniske forskrift TEK 10 Vurderingar av sannsynlegheit, konsekvensar og risiko ved skred er omtala i (TEK 10). Med verknad frå er det innført nye føresegner om tekniske krav til byggverk (Byggteknisk forskrift) eller TEK 10. Jfr. vedlegg 1. Det er frå same dato utarbeidd formell rettleiar til føresegnene. Rettleiar som gjeld skred er publisert ultimo oktober Jfr. vedlegg Vurdering av skredfaren i området. Med bakgrunn i data på skrednett er heile området langsmed nordsidevegen vurdert å vere skredutsett. Dette er likevel data som er framkome ved hjelp av maskininelle analyser. Det er ikkje gjort feltobservasjoner for å verifisere tilstanden. Ein kan i dette område rekne med at faren for snøskred er svært liten. Skredfaren er vurdert å vere avgrensa. Likevel slik at ein ved etablering av næringsaeal må pårekne sikringstiltak i bakvegg og ved kanten i toppen. 13
14 8. Ingeniørgeologiske vurderingar - næringsareal Skråninga opp frå Norsidevegen varierer noko med omsyn til utflating. Det betyr at området har noko ymse kvaliteter med tanke på bruk til næringsareal. Gjennomgåande er likevel at ein i dei aktuelle områda B og C må rekne med å sprenge seg inn i fjellsida og byggja seg opp med hjelp av murverk i høve nivå til Norsidevegen. Det betyr at ein vil få ei bakskjering som mest truleg vil krevje sikringstiltak. Breidda på areala vil ein måtte tilpasse den høgda ein meiner å kunne handtera i bakskjeringa. For område A vil det vere behov for oppfylling av masser. Det kan veres steinmasser som ein kan henta frå dei to andre områda. Fig.14: Vestlege del av Norsidevegen. Vurdert næringsareal er vist som A og B. Raud strek viser mogeleg tilkomst mellom område A og B. Grøn skravur viser område som kan sprengjast bort. Maks bredde er 130 m for A og 60 m for B. Område A: Område A er framkome ved at Nordsidevegen er lagt på ei fylling i dalen opp frå Havikbotn. Også kalla Vetlebotn. Eit bekkeløp er lagt i kulvert under vegen. Samstundes er dette eit område der høgspentlina blir fordelt til Baseområet og til Florø byområde. Her er også plassert ein transformatorstasjon. Nedst i vegfyllinga står det eit treskur eller hytte. 14
15 Området A vil eigne seg til næringsføremål dersom området blir fylt opp til vegnivå. Det betyr at bekkeløpet må leggjast i dimensjonert kulvert. Samstundes må det finnest løysingar for ny plassering av transformatorstasjon og kraftliner. I nord er terrenget bratt. Det kan vere mogeleg å nå opp til område B ved å bygge tilførselsveg frå Vetlebotn. Det er vanskeleg på dette nivået å gjere framlegg om endeleg avgrensing av næringsareal mot aust og sør, alternativt behov for sikringstiltak. Fig.15: Område A, der det vil vere naudsynt med oppfylling av steinmateriale. Fig.16: Område A, sett mot aust. Bredde frå vegen inntil 130 m. 15
16 Fig.17: Vegskjering ved Reset, i grensa mellom område A og B. Industriområde på toppen i kontakt med område A. Skjeringa kan senkast ned til ei høgde på meter over vegplanet. Område B: Dette området strekkjer seg frå Reset og eit stykkje austover langsmed Norsidevegen, sjå kartet. Her er det ein avflata brem som går ned mot vegnivå der ei bratt forkastningsone krysser vegen. Det vil kunne etablerast eit næringsareal ved å bygge opp terrenget langsmed vegen i passe høgde. Høgst i vest, lågast i aust. Samstundes kan ein sprenge seg inn eit platå i fjellet på oppsida. Atkomst kan bli frå Vetlebotn mot Reset eller heilt aust i området. Ved sprenging av bakskjering vil det bli behov for sikring av denne. Det kan gjerast ved bolting, fjellband eller fjellnett. Det vil også kunne bli aktuelt med fangnett på toppen av skjeringa. 16
17 Fig.18: Reset, del av område B. Piler viser område som kan sprengjast bort. Næringsarealet kan etablerast med 60 m bredde frå fylkesvegen samstundes som terrenget kan løftast opp. Område C: Her er det ei mogeleg smal brem som kan nyttast til næringsføremål. Breidda er størst ved Kneteberget (?) i vest, jfr. kartet. Her vil ein måtte sette opp ein mur for å nå opp i rett platåhøgde. Område vil ein kunne utvide ved å sprenge seg inn i fjellet mot sør. Ved sprenging av bakskjering vil det bli behov for sikring av denne. Det kan gjerast ved bolting, fjellband eller fjellnett. Det vil også kunne bli aktuelt med fangnett på toppen av skjeringa. Atkomst til området kan skje via tidlegare masseuttak, område D. 17
18 Fig.19: Austlege del av Norsidevegen. Vurdert område er vist som C og D. Atkomst ved D. Bredde for C er 50 m. D er kun transportområde med behov for sikring. Område D: Dette er eit område der det har vore steinuttak. Bergarten er ein lys til kvit anortositt. Denne er sterkt omvandla og oppflisa. Bakveggen er svert steil og høg. Dette området er derfor vurdert å vere sterkt skredutsett. Det vil vere vanskeleg å gjere sikringstiltak som kan føre til at området kan nyttast til næringsføremål. Det einaste som kan vere aktuelt, er å bruke område D som avkøyrsle og atkomst til område C. Dersom så skal gjerast, vil det vere behov for å avgrense arealbruken i dagens område D. Det bør etablerast ein skredvoll som demmer opp for steinsprang ned i det gamle gruve område, samstundes som ein skredvoll vil kunne hindre atkomst innunder den bratte bakveggen. Vollen vil kunne byggjast opp av lokale steinmasar og bør ha ein storleik på rundt 5 meter. 18
19 Fig.20: Område D. Bakveggen er høg, steil, oppsprukke og ustabil. Området kan ikkje nyttast til næringsføremål. Behov for sikring av vegtrace. Fig.21: Område D. Skredfarleg område. Må sikrast med ein 5 m. høg steinvoll. Arealet er kun for transportføremål. 19
20 9. Bruk av Bergrom i Brandsøyåsen Fig.22: Nordsida av Brandsøyåsen. I framgrunnen Botnastranda som blir planert ut til sjønært næringsareal. I bakgrunnen ein bratt dal som stig opp frå Havikbotnen. Vi kan skimte ei kraftline som føl dalføret. Dalen representerer ei forkastningssone i Brandsøyåsen. Brandsøyåsen med Solheimfjellet (293 moh.) er ei godt avrunda, aust vest orientert avlang fjellkropp. NGU sitt berggrunnskart viser ei form for laminering, der bergartene veksler frå nord til sør. Bergartene har eit svært steilt fall, med nordleg prioritet. I tillegg er det påvist svakheitssoner eller sleppe soner som står nær parallell med bergartene. Generelt må ein kunne sei at ein her har å gjere med fjell av dårleg kvalitet, det vil sei dårleg styrke. Berggrunnen er forskifra og svært oppflisa. Dette ser ut til å gjelde alle typer bergarter som er påvist i området. Ved etableringa av tunnellar og bergrom vil det truleg vere behov for betydeleg sikringsarbeid. Dette gjeld både heng (tak) og sider. Med tanke på forma på Brandsøyåsen, med lengderetning aust vest og tilsvarande bergartsstruktur, vil det ved etablering av bergrom vere naudsynt å orientere desse med lengdeaksen mest mogeleg nord sør. Bergromma vil då skjære bergartsgrensene med nær rett vinkel. Hovudspenningane i fjellet vil mest truleg følgje grenseflatene for bergartene og svakheitssonene. Det vil i nord sei mot nord. Før ein set i gang planlegging av bruken av bergrom, vil det vere naudsynt med meir detaljert bergrunnskartlegging og der ein også bør syte for å måle det eksakte spenningsbiletet i fjellet. 20
21 Fig.23: Skisse som viser korleis ein eventuelt kan bygge bergrom i Brandsøyåsen. I området er bergartene orientert nær aust vest med steilt fall mot nord. Det betyr at spenningstilhøva føl bergartsgrensene og sprekkesystemet i fjellet. Med tanke på spenningsnivå og spenningsretning, vil det vere tenleg å legge bergromma med ei lengdeakse på tvers av bergartene, det vil sei nord sør. 10. Steinkvalitetar I samband med bruken av steinmateriale frå Brandsøyåsen, har det vore drøfta om ein skulle gjere laboratorieanalyser for å få fram data på steinkvalitet. Steinkvalitet vil ofte vere betinga av kva bruk ein har tenkt for steinen. NGU har gjeve prisar for testing av steinmateriale til vanleg betong og vegføremål (asfalt). I dette tilfelle er det gjeve melding om at dei tvilar på om fjellet held kvalitetsmål til nemde føremål. Steinen er lite homogen, det vil sei at det er fleire bergarter som står i blanding; anortositt, amfibolitt, glimmerskifer og omdanna sandstein. Gjennomgåande er bergartene svært forskifra, oppsprukne, oppflisa og lite homogene. Det finnest også døme på at bergartene er blanda samen. Steinen i området vil derfor mest truleg kunne nyttast til fyllmasar og i gjevne tilfelle, brukast som flatforma murestein. 21
22 11. Klimatilpassing MD "Klimatilpasning er vurderinger og tiltak for å tilpasse natur og samfunn til effektene av nåværende eller framtidig klima, for å forebygge mot uønskede virkninger eller dra nytte av fordelene". Analyse av klimavariasjoner tilbake i tid, viser at i tidsromet for Vetle- istida, gjekk snitttemperaturen på Vestlandet ned. Noko som førte til påfølgjande stor vekst i isbreane, med auka frekvens av og auka storleik på snøskreda. Prognoser om auka temperatur og auka nedbør i framtida, skulle då påføre området i Brandsøyåsen meir nedbør i form av regn. Noko som skulle gje hyppigare frekvensar på flaum, flaumskred. Faren for steinsprang steinsskred vil kunne auke. 12. Konklusjon og faresoneinndeling Område A (Vetlebotn) vil truleg vere det arealet som eignar seg best til næringsføremål. Ved utfylling ligg området i plan med nordsidevegen og har ei djupne eller bredde på 130 m. Mot aust og sør kan arealet utvidast ved å sprenge seg inn i fjellet. Bakveggen bør ha ei største høgde som tilsvarer normal pallhøgde på m. Her vil det bli behov for kontroll og sikring av bakskjering. Toppen av bakskjeringa vil måtte sikrast, til.d. med fangnett ol. Mot nord vil ein kunne etablere veg for tilkomst til område B.. Fig.24: Næringsområde A og B der faresone etter TEK 10, jfr. 7.3 er lagt inn. 22
23 Område B har eit potensiale som næringsareal, dersom terrenget blir løfta opp meter i framkant med murverk (tørrsteinmuring eller betongmur) og samstundes utvida mot sør ved å sprenge seg inn i fjellet bak, slik at ein får eit platå med ei djupne på 60 m. Bakveggen kan ha ei høgde tilsvarande normal pallhøgde på meter. Det vil bli behov for kontroll og sikring av bak skjering. Toppen av bakskjering vil måtte sikrast, til.d. med fangnett ol. Område A og B vil kunne knytast saman med tilkomstveg ved Reset. Område C (Kneteberget) er eit mindre og smalare område. Men kan truleg likevel nyttast til næringsføremål. Terrenget kan løftast opp meter i framkant med murverk (tørrsteinmuring eller betongmur) og samstundes utvida mot sør ved å sprenge seg inn i fjellet bak, slik at ein oppnår eit platå med ei djupne på 50 m. Bakveggen kan ha ei høgde tilsvarande normal pallhøgde på meter. Det vil bli behov for kontroll og sikring av bakskjering. Toppen av bakskjering vil måtte sikrast, til.d. med fangnett ol. Atkomst kan gjerast via område D. Område D, som er eit tidlegare masseuttak, vil ikkje kunne nyttast til næringsføremål. Dette område må sikrast på grunn av ein bratt og svert høg bakvegg. Område D vil kunne fungere som atkomst til område C. For deler av flata ved D må ein reduserer tilkomst, t.d. ved å legge opp ein sikringsvoll. Fig.25: Næringsområde C der faresone etter TEK 10, jfr. 7.3 er lagt inn. Tilkomst ved D er ikkje vurdert som næringsområde. 23
24 Det er for dei tre områda A, B og C aktuelt å bruke areala først som masseuttak, dernest til nærings og industriføremål. Etter det som er opplyst kan det dreie seg om lagerbygg, lagring av maskinparker, verkstader, lagerbehov for offshorerelaterte verksemder. Det er likevel eit spørsmål om ein vil ha aktiviteter med meir eller mindre enn 10 personer i dei einskilde bygningane. Det vil i reguleringssamanheng vere tilrådeleg å stille krav om at bygningsmasse skal lokaliserast bort frå fjellskjeringane, mens utelager og transportområde blir plassert inn mot fjellskjeringane. På kartvedlegg fig. 24 og 25 er vist korleis næringsområda skal kunne nyttast, jfr. TEK10 og faresoneinndelinga S1, S2 og S3. Bjørn Falck Russenes Ingeniørgeolog Vedlegg 1: Byggteknisk forskrift - TEK 10: 7-3. Sikkerhet mot skred Vedlegg 2: Rettleiar til TEK RUSSENES Rådgiver geologi RRG Kontor: Org.nr: Bjørn Falck Russenes Mobil.: E-post: russbf@online.no Sandven Hageby 13 Bankkonto: Kalandseid 24
25 Vedlegg 1: Byggteknisk forskrift - TEK 10: 7-3. Sikkerhet mot skred (1) Byggverk hvor konsekvensen av et skred, herunder sekundærvirkninger av skred, er særlig stor, skal ikke plasseres i skredfarlig område. (2) For byggverk i skredfareområde skal sikkerhetsklasse for skred fastsettes. Byggverk og tilhørende uteareal skal plasseres, dimensjoneres eller sikres mot skred, herunder sekundærvirkninger av skred, slik at største nominelle årlige sannsynlighet i tabellen nedenfor ikke overskrides. Tabell: Sikkerhetsklasser ved plassering av byggverk i skredfareområde Sikkerhetsklasse for skred Konsekvens Største nominelle årlige sannsynlighet S1 liten 1/100 S2 middels 1/1000 S3 stor 1/
26 Vedlegg 2: Rettleiar til TEK Innledning Kravene i forskriften gjelder alle typer skred, herunder skred i fast fjell (fjellskred og steinsprang), løsmasseskred (jordskred, flomskred og kvikkleireskred) og snøskred (løssnøskred, flakskred og sørpeskred). Kravene i forskriften gjelder også sekundærvirkninger av skred. Skred, eksempelvis store fjellskred, kan føre til flodbølger i fjorder og innsjøer som kan få store konsekvenser for mennesker og miljø. Fra store skred i bratt terreng kan det forekomme skadelige lufttrykkvirkninger. Kravene gjelder også for slike sekundærvirkninger av skred. Gradering av skredfare etter sannsynlighet Skredfare angis som regel ved årlig sannsynlighet. For gjentakende skred, slik som snøskred, brukes ofte begrepet gjentaksintervall om det samme. Et snøskred med gjentaksintervall 1000 år (ofte kalt 1000-årsskred) har en årlig sannsynlighet på 1/1000. En kan få to 1000-årsskred med kort tids mellomrom, men over en lang tidsperiode vil et skred med denne størrelsen opptre i gjennomsnitt hvert år. Sannsynligheten for at et byggverk skal rammes av skred er avhengig av sannsynligheten for at et skred skal løsne og sannsynlig skredløp og utløpsdistanse. Forskriften angir krav til nominell årlig sannsynlighet fordi det er umulig å beregne skredsannsynligheten eksakt. Det skal i tillegg til teoretiske beregningsmetoder brukes faglig skjønn. I fjellsider og skråninger der skred kan opptre tilfeldig langs fjellsiden, må sannsynligheten for skred ses i sammenheng med bredden på skredet og utstrekningen av det utsatte området. Nominell sannsynlighet for skred er definert som sannsynlighet for skred per enhetsbredde på 30 m på tvers av skredretningen når tomtebredden ikke er fastlagt. Til første ledd Kravet gjelder byggverk hvor konsekvensene av en skredhendelse vil være særlig stor og gi uakseptable konsekvenser for samfunnet. Hvilke byggverk som vil falle inn under denne bestemmelsen vil være avhengig av skredtype og størrelse, samt skadefenomenets type. Kravet gjelder for eksempel bygninger som har nasjonal eller regional betydning for beredskap og krisehåndtering, slik som regionsykehus, regionale/nasjonale beredskapsinstitusjoner og lignende Kravet gjelder videre byggverk for virksomheter som omfattes av storulykkeforskriften (virksomheter med anlegg der det fremstilles, brukes, håndteres eller lagres farlige stoffer). Kravet i denne bestemmelsen kan bare tilfredsstilles ved å plassere byggverket utenfor skredfarlig område, dvs. at det ikke er en løsning å sikre byggverket mot skred. Bakgrunnen er at de spesielle byggverkene denne bestemmelsen er myntet på må fungere også ved store skredulykker, eller at et skred kan gi livsfarlig forurensning. Til annet ledd Sikkerhetsklasser for skred Ved plassering av byggverk i skredfarlige områder er det i 7-3 annet ledd definert tre sikkerhetsklasser for skred, inndelt etter konsekvens og største nominelle årlig sannsynlighet. Sikkerhetsnivåene i forskriften er satt ut i fra at sikkerheten skal ivaretas både for menneskeliv og for materielle verdier. Tilfredsstillende sikkerhet mot skred er angitt som nominell årlig sannsynlighet for skred i tabellen i forskriften. Kravet er formulert ut i fra at jo større konsekvensen av skred kan være, jo lavere nominell sannsynlighet for skred kan aksepteres. Dette gjenspeiles i de tre sikkerhetsklassene for skred. I vurderingen av hvilken sikkerhetsklasse byggverket kommer i, må det tas hensyn til både konsekvenser for liv og helse, samt økonomiske verdier. I områder som kan utsettes for flere typer skred er det den samlede nominelle årlige sannsynligheten for skred som skal legges til grunn. 26
27 Retningsgivende eksempler på byggverk som kommer inn under de ulike sikkerhetsklassene for skred: Sikkerhetsklasse S1: Sikkerhetsklasse S1 omfatter tiltak der et skred vil ha liten konsekvens. Dette kan eksempelvis være byggverk der det normalt ikke oppholder seg personer og der det er små økonomiske eller andre samfunnsmessige konsekvenser. Eksempler på byggverk som kan inngå i denne sikkerhetsklassen er mindre garasjer, båtnaust, boder, lagerskur med lite personopphold og mindre brygger for sport og fritid. Sikkerhetsklasse S2: Sikkerhetsklasse S2 omfatter tiltak der et skred vil føre til middels konsekvenser. Dette kan eksempelvis være byggverk der det normalt oppholder seg anslagsvis maksimum 10 personer og/eller der det er middels økonomiske eller andre samfunnsmessige konsekvenser. Eksempler på byggverk som kan inngå i denne sikkerhetsklassen er enebolig, tomannsbolig, fritidsbolig med inntil to boenheter, små bygg for næringsdrift, mindre driftsbygninger i landbruket, samt mindre kaier og havneanlegg. For bygninger som inngår i sikkerhetsklasse 2 kan kravet til sikkerhet for tilhørende uteareal reduseres til sikkerhetsnivået som er angitt for sikkerhetsklasse S1 (1/100). Dette fordi eksponeringstiden for personer og dermed faren for liv og helse normalt vil være vesentlig lavere utenfor bygningene. Sikkerhetsklasse S3: Sikkerhetsklasse S3 omfatter tiltak der konsekvensen av en skredhendelse er stor. I dette ligger det eksempelvis byggverk der det normalt oppholder seg anslagsvis over 10 personer og/eller der det er store økonomiske eller andre samfunnsmessige konsekvenser. Eksempler på byggverk som kan inngå i denne sikkerhetsklassen er eneboliger i kjede/ rekkehus med tre enheter eller mer, boligblokker, brakkerigger, næringsbygg, større driftsbygninger, skoler, barnehager, lokale beredskapsinstitusjoner, overnattingssteder og publikumsbygg. For bygninger som inngår i sikkerhetsklasse S3 kan det vurderes å redusere kravet til sikkerhet for tilhørende uteareal til sikkerhetsnivået som er angitt for sikkerhetsklasse S2 (1/1000), dersom dette vil gi tilfredsstillende sikkerhet for tilhørende uteareal. Momenter som må vurderes i denne sammenheng er eksponeringstiden for personer, antall personer som oppholder seg på utearealet, mv. Anlegg som ut fra sin funksjon må plasseres i skredfarlig område, som f.eks vannkraftanlegg, dammer o.l må konstrueres og oppføres slik at de er i stand til å tåle belastningene skred kan medføre. Sikring mot skred Byggverk som reguleres av sikkerhetskravene i 7-3 annet ledd kan plasseres i områder der sannsynligheten for skred er større enn minstekravet i forskriften. Forutsetningen er at det gjennomføres sikringstiltak som reduserer sannsynligheten for skred mot byggverket og tilhørende uteareal til det nivå som er angitt i forskriften. Bygninger kan dimensjoneres til å tåle krefter fra skred dersom skredlastene ikke er for store. Maksimal skredlast bør ikke være større enn anslagsvis 50 kpa 60 kpa. 27
7-3. Sikkerhet mot skred
7-3. Sikkerhet mot skred Publisert dato 24.01.2014 7-3. Sikkerhet mot skred (1) Byggverk hvor konsekvensen av et skred, herunder sekundærvirkninger av skred, er særlig stor, skal ikke plasseres i skredfarlig
DetaljerRAPPORT Årdal Vurdering av skredfaren for Torgkvartalet ved Farnes Øvre Årdal
Rapportnr.: RRG 11-23 Dato: 07.03.2011 RAPPORT Årdal Vurdering av skredfaren for Torgkvartalet ved Farnes Øvre Årdal Fig. 1: Torgkvartalet på Farnes avgrensa av: Storevegen, Jotunvegen Elvavegen, Aasmund
DetaljerSkredfarevurdering for Hanekam hyttefelt, Vik kommune
Asbjørn Rune Aa Holteigvegen 19 6854 Kaupanger Tlf.45244907 Skredfarevurdering for Hanekam hyttefelt, Vik kommune Rapport Juni 2015 Utgitt dato: 30.06..2015 Utarbeidd: Asbjørn Rune Aa Kontrollert: Eivind
DetaljerSkredfarevurdering Dyrdal Aurland kommune
Asbjørn Rune Aa Holteigvegen 19 6854 Kaupanger Tlf.45244907 Skredfarevurdering Dyrdal Aurland kommune Rapport Mai 2012 Utgitt dato: 26.05. 2012 Utarbeidd: Asbjørn Rune Aa Kontrollert: Eivind Sønstegaard
DetaljerInternt notat KU Felles akuttsykehus for Nordmøre og Romsdal Ingeniørgeologisk vurdering av skredfare og gjennomførbarhet
Til: Hans Petter Duun Fra: Norconsult AS Dato: 2014-04-24 Internt notat KU Felles akuttsykehus for Nordmøre og Romsdal Ingeniørgeologisk vurdering av skredfare og gjennomførbarhet INNHOLD: 1 BAKGRUNN OG
Detaljer7-2. Sikkerhet mot flom og stormflo
7-2. Sikkerhet mot flom og stormflo Lastet ned fra Direktoratet for byggkvalitet 07.08.2012 7-2. Sikkerhet mot flom og stormflo (1) Byggverk hvor konsekvensen av en flom er særlig stor, skal ikke plasseres
DetaljerNOTAT. 1 Innledning. 2 Befaringsområdet SAMMENDRAG
NOTAT OPPDRAG Snøskred- og steinsprangkartlegging DOKUMENTKODE 416638-Rigberg-NOT-001 EMNE TILGJENGELIGHET Åpen OPPDRAGSGIVER Total Bygg AS OPPDRAGSLEDER Sverre Hagen KONTAKTPERSON Thor-Ove Nedrelid SAKSBEH
DetaljerUtbygging i fareområder 4. Flom
4. Flom Lastet ned fra Direktoratet for byggkvalitet 13.02.2016 4. Flom Innledning Kapittel 4 tar for seg flomprosesser og angir hvilke sikkerhetsnivå som skal legges til grunn ved bygging i fareområder.
DetaljerSkredfarevurdering for planlagt barnehage, skole og tursti
Teknisk notat Til: Flora kommune, Plan og Samfunn v/: Catherin Secher Kopi til: Dato: 4. november 2013 Rev. nr./ Rev. dato: 0 Dokumentnr.: 20130777-01-TN Prosjekt: Omregulering av Knapstadmarka i Flora
DetaljerRapport: Bergen Vurdering av skredfaren ved regulering av Salhusvegen 90 til bustadføremål.
Rapportnr.: RRG 2012-27 Dato: 13.09.2012 Ard Arealplan AS Domkirkegaten 3 5017 Bergen Rapport: Bergen Vurdering av skredfaren ved regulering av Salhusvegen 90 til bustadføremål. Fig.1: Salhusvegen 90 med
DetaljerVEDK. REGULERINGSPLAN FOR HYTTER, BLESKESTAD, GNR/BNR. 67/3, SULDAL KOMMUNE - VURDERING AV SKREDFARE
Vaaland&Vaaland Kong Haraldsgate 46B, 4041 Hafrsjord Saksnr. 14045 26.04.2016 VEDK. REGULERINGSPLAN FOR HYTTER, BLESKESTAD, GNR/BNR. 67/3, SULDAL KOMMUNE - VURDERING AV SKREDFARE Bakgrunn har fått i oppdrag
DetaljerSkredfarevurdering for Nedrehagen i Sogndal
Nedrehagen AS Skredfarevurdering for Nedrehagen i Sogndal Reguleringsplan 2014-01-30 Innhold 1 Bakgrunn og hensikt 5 2 Planområdet 6 3 Gjeldende retningslinjer 7 3.1 PBL, TEK 10 og retningslinjer fra
DetaljerSkredfarevurdering. Figur 1-1 Aktuelt område merket med blå ring (kart fra www.gulesider.no)
Figur 1-1 Aktuelt område merket med blå ring (kart fra www.gulesider.no) Figur 1-2 Aktuelle tomter er 47/135, 47/134 og 47/73 (kart fra www.norgeskart.no) 217305-RIGberg-NOT-001_rev00 30. juni 2014 / Revisjon
DetaljerTyrifjorden Brygge AS. Skredfarevurdering Utstranda 153, Gnr/Bnr 233/40. Utgave: 1 Dato: 2014-05-30
Skredfarevurdering Utstranda 153, Gnr/Bnr 233/40 Utgave: 1 Dato: 2014-05-30 Skredfarevurdering Utstranda 153, Gnr/Bnr 233/40 2 DOKUMENTINFORMASJON Oppdragsgiver: Rapporttittel: Skredfarevurdering Utstranda
DetaljerTEK10 med veiledning. Grethe Helgås NVE Region Sør
TEK10 med veiledning Grethe Helgås NVE Region Sør Lov, forskrift og veiledning KMD Plan og bygningsloven DIBK TEK10 m/veiledning NVE Retningslinje 2/2011 Veileder 7/2014 Krav til sikkerhet i plan- og bygningsloven
DetaljerTorkjell Ljone Torgeir Døssland Torgeir Døssland 1. BAKGRUNN OG SYNFARING... 1 2. TILHØVE OG STABILITET... 2 3. TILTAK... 2
NOTAT nr 1 Gjelder: Volda Prosj.nr. : 2011117-1 Revisjon : Dato : 16.11.2011 Utført av: Kontrollert av: Godkjent av: Torkjell Ljone Torgeir Døssland Torgeir Døssland INNHALD Side 1. BAKGRUNN OG SYNFARING...
DetaljerØra, Kunnsundet. Meløy kommune
Øra, Kunnsundet Meløy kommune Skredfarevurderinger for planlagt hyttefelt Harald Rostad Ingeniørgeolog Bakgrunn Det planlegges å etablere et nytt hyttefelt ved Øra, tett sør av Kunnasundet i Meløy kommune.
DetaljerPlan- og bygningsloven 28-1 stiller krav om tilstrekkelig sikkerhet mot fare for nybygg og tilbygg:
Oppdragsgiver: Sandnes Tomteselskap KF Oppdrag: 529463 Detaljregulering Rossåsen Dato: 2014-09-03 Skrevet av: Kalle Kronholm Kvalitetskontroll: Henrik Langeland GROV SKREDFAREVURDERING 1 INNLEDNING I forbindelse
DetaljerNOTAT. 1 Innledning SAMMENDRAG
NOTAT OPPDRAG Skårabrekkå DOKUMENTKODE 217691-RIGberg-NOT001 EMNE TILGJENGELIGHET Åpen OPPDRAGSGIVER Norrøn Bolig AS OPPDRAGSLEDER Svein Magnus Halsne KONTAKTPERSON Tor-Inge Larsen SAKSBEHANDLER Svein
DetaljerReguleringsplan for området Uramoen, Gnr 18 Bnr 2, Namsos Kommune. Skredfarevurdering. Ole Sivert Hembre
SIVING. OLE SIVERT HEMBRE ORG. NR. 969197774 MVA Reguleringsplan for området Uramoen, Gnr 18 Bnr 2, Namsos Kommune. Skredfarevurdering Ole Sivert Hembre 08.01.2014 Uramoen, Namsos, med åspartiet Hevlan
DetaljerNOTAT Djupvika Ingeniørgeologisk vurdering
NOTAT Djupvika Ingeniørgeologisk vurdering Notat nr.: 583641- Geo 02 rev 01 13.2.2013 Dato Til: Navn Firma Fork. Anmerkning Tom Fredrik Aas Weto Eiendom Kopi til: Fra: Kine Wenberg Jacobsen Norge AS Djupvika.
DetaljerVEDLEGG 1 - SKREDTYPER OG SIKKERHETSKLASSER
VDLGG 1 - SKRDTYPR OG SIKKRHTSKLASSR Skredtyper i bratt terreng Fjellskred Fjellskred oppstår når unormalt store parti (>100 000 m 3 ) med berg raser ut. Å identifisere og analysere skredfaren fra slike
DetaljerSkredfarevurdering Nedre Jonstølsdalen hyttefelt, Voss kommune
COWI AS Fosshaugane Campus Trolladalen 30 6856 SOGNDAL Telefon 02694 www.cowi.no Skredfarevurdering Nedre Jonstølsdalen hyttefelt, Voss kommune Jarle Sæve Skredfarevurdering Nedre Jonstølsdalen hyttefelt,
DetaljerNOTAT KVAM HERAD. Kvinnherad - reguleringsplan Norsafe, Årsnes - synfaringsnotat
KVAM HERAD NOTAT Til Anbjørn Høivik, Kvinnherad kommune Knut Magnar Teigen, ansvarleg søkar Dato: 27.06.2013 Synfaring 05.06.2013 Frå Tore Dolvik, kommunegeolog Vår ref: 12/50-102/N-860//TORDOL Kopi til:
DetaljerSvein Grønlund. Vurdering av rassikring for boligfelt på Grønlund, Balestrand kommune. Utgave: 1 Dato: 2015-01-13
Vurdering av rassikring for boligfelt på Grønlund, Balestrand kommune Utgave: 1 Dato: 2015-01-13 Vurdering av rassikring for boligfelt på Grønlund, Balestrand kommune 2 DOKUMENTINFORMASJON Oppdragsgiver:
DetaljerTeknisk notat. Vurdering av steinsprangfare. Innhold
Teknisk notat Til: Stranda Kommune v/: Inge Bjørndal Kopi til: Dato: 20. mai 2014 Rev. nr./ Rev. dato: 0 Dokumentnr.: 20140413-01-TN Prosjekt: Kopane, Geiranger, Stranda kommune: Vurdering av steinsprangfare
DetaljerSkred, skredkartlegging og Nasjonal skreddatabase
Skred, skredkartlegging og Nasjonal skreddatabase Kari Sletten Norges geologiske undersøkelse Norges geologiske undersøkelse Forskningsbasert, statlig forvaltningsinstitusjon Landets sentrale institusjon
DetaljerArealplanlegging og skredfare. Skredseminar Øystese 14.04.2010 Toralf Otnes, NVE region vest
Arealplanlegging og skredfare Skredseminar Øystese 14.04.2010 Toralf Otnes, NVE region vest Arealplanlegging det viktigste virkemidlet for å begrense skader fra flom og skred Flom, erosjon og skred er
DetaljerFlaumfarevurdering Rene - Gnr/Bnr 188/2 - Voss kommune INNHALD. 1 Samandrag s 1. 2 Innleiing s 2. 3 Regelverk s 23. 4 Vurdert område s 46
Flaumfarevurdering Rene - Gnr/Bnr 188/2 - Voss kommune ADRESSE COWI AS Magasinvegen 35 5700 Voss Norway TLF +47 02694 WWW cowi.com INNHALD 1 Samandrag s 1 2 Innleiing s 2 3 Regelverk s 23 4 Vurdert område
DetaljerFøremålet med reguleringsplanen er å leggja til rette for ei utbygging av bustadar med tilhøyrande anlegg.
Detaljregulering for Roa 2, bustadområde i Ølen, (bustader på gnr. 271, bnr. 8 og 114) Føresegner Dei regulerte områda er på plankartet vist med reguleringsgrense, og avgrensar seg til gnr. 271, bnr. 8
DetaljerStoretveitv. 98, 5072 Bergen Telefon: 55 27 50 00 Faks: 55 27 50 01 ROS II GEOTEKNISKE UNDERSØKELSER. Øvre Riplegården 4, 6, 8, 10, 12, 14, 16
Storetveitv. 98, 5072 Bergen Telefon: 55 27 50 00 Faks: 55 27 50 01 ROS II GEOTEKNISKE UNDERSØKELSER Øvre Riplegården 4, 6, 8, 10, 12, 14, 16 PROSJEKTNR.: 96793001 DATO: 22.02.10 Rapportens tittel: ROS
DetaljerTeknisk notat. Skredfarevurdering. Innhold
Teknisk notat Til: v/: Kopi til: Valle kommune Knut Erik Paulsen Dato: 7. november 2012 Rev. nr./ Rev. dato: 0 Dokumentnr.: Prosjekt: Utarbeidet av: Prosjektleder: Kontrollert av: Skredfarevurdering Innhold
DetaljerStoretveitv. 98, 5072 Bergen Telefon: 55 27 50 00 Faks: 55 27 50 01 ROS II GEOTEKNISKE UNDERSØKELSER. Øvre Riplegården 4, 6, 8, 10, 12, 14, 16
Storetveitv. 98, 5072 Bergen Telefon: 55 27 50 00 Faks: 55 27 50 01 ROS II GEOTEKNISKE UNDERSØKELSER Øvre Riplegården 4, 6, 8, 10, 12, 14, 16 PROSJEKTNR.: 96793001 DATO: 15.06.10 Rapportens tittel: ROS
DetaljerStatens vegvesen. Notat. Svein Mæle Lene Eldevik. E39 Vistvik - Sandvikvåg - vurdering av skredfare. 1 Innledning
Statens vegvesen Notat Til: Fra: Kopi: Svein Mæle Lene Eldevik Saksbehandler/innvalgsnr: Lene Eldevik - 51911340 Vår dato: 22.03.2013 Vår referanse: 2012/127994-003 E39 Vistvik - Sandvikvåg - vurdering
DetaljerKristiansen & Selmer Olsen v/ragnhild Kaggestad Tamburstuen
NOTAT OPPDRAG Kvidingsveien, Hellvik DOKUMENTKODE 218005-RIGberg-NOT-001 EMNE TILGJENGELIGHET Åpen OPPDRAGSGIVER Hellvik Hus Eiendomsutvikling AS OPPDRAGSLEDER Svein Magnus Halsne KONTAKTPERSON Kim K.
DetaljerG01 Stein n esberget hytteområde - s kredfare vurdering.
N O TAT OPPDRAG Steinesberget hytteområde OPPDRAGSNUMMER 19659001 OPPDRAGSLEDER Harald Sverre Arntsen OPPRETTET AV Mikael af Ekenstam Harald Sverre Arntsen (KS) DATO 18. 07.2016 Rev 12.08.2016 1 9659001
DetaljerREGULERINGSPLAN FOR ÅMOT PlanID 19760001 FØRESEGNER
REGULERINGSPLAN FOR ÅMOT PlanID 19760001 FØRESEGNER Reguleringsplanen vart vedteken i kommunestyret 09.06.1075, stadfest av fylkesmannen i brev 18.09.1975, revidert 02.02.1976 (sjå plankart). Mindre endring
DetaljerLokal forskrift for bruk av mindre avløpsanlegg i Fjell kommune.
Lokal forskrift for bruk av mindre avløpsanlegg i Fjell kommune. Lokal forskrift er gjeve i medhald av 12-6 i forureiningsforskrifta, fastsett av Miljøverndepartementet 15.12.05. 1 Verkeområde og føremål.
DetaljerJotunheimen caravan camp, Postfuru
Reguleringsplan for Jotunheimen caravan camp, Postfuru Reguleringsføresegner Vågå kommune Plan-id Dato 05152014004 07.05.15 1. Avgrensing av planområdet, reguleringsføremål og omsynssoner 1.1 Avgrensing
DetaljerNOTAT. 1 Bakgrunn SAMMENDRAG
NOTAT OPPDRAG Stornes, vannforsyningsanlegg DOKUMENTKODE 711570-RIGberg-NOT-001 EMNE TILGJENGELIGHET Åpen OPPDRAGSGIVER Harstad kommune OPPDRAGSLEDER Gert Sande KONTAKTPERSON Geir Lysaa SAKSBEH Maria Hannus
DetaljerRapportnr.: RRG 2012 14-3 Dato: 16.03.2013. Rapport: Selje Vurdering av skredfaren ved hyttefelt på del av gbnr.: 78/1 Rundereim - revidert
Rundereim Rapportnr.: RRG 2012 14-3 Dato: 16.03.2013 Rapport: Selje Vurdering av skredfaren ved hyttefelt på del av gbnr.: 78/1 Rundereim - revidert Fig.1: Oversyn over tettstaden Rundereim. Hyttefeltet
DetaljerSkredfarevurdering for alternative vegtrasear og fergeleier, Varaldsøy
Teknisk notat Til: v/: Kopi til: Akvator Turid Verdal Dato: 2. april 2013 Rev. nr./ Rev. dato: 0 Dokumentnr.: Prosjekt: Utarbeidet av: Prosjektleder: Kontrollert av: 20130143-01-TN Skredfarevurdering,
DetaljerSKREDFAREVURDERING FOR REGULERINGSPLAN GNR./BNR. 132/2, LUSSAND, GRANVIN HERAD.
SKREDFAREVURDERING FOR REGULERINGSPLAN GNR./BNR. 132/2, LUSSAND, GRANVIN HERAD. COWI AS Fosshaugane Campus Trolladalen 30 6856 Sogndal Telefon 02694 www.cowi.no SKREDFAREVURDERING FOR REGULERINGSPLAN GNR./BNR.
DetaljerStoretveitv. 98, 5072 Bergen Telefon: 55 27 50 00 Faks: 55 27 50 01 ROS II GEOTEKNISKE UNDERSØKELSER. Bjørgegrend 86, 88 og 90
Storetveitv. 98, 5072 Bergen Telefon: 55 27 50 00 Faks: 55 27 50 01 ROS II GEOTEKNISKE UNDERSØKELSER Bjørgegrend 86, 88 og 90 PROSJEKTNR.: 96793001 DATO: 15.02.10 Rapportens tittel: ROS II, Geotekniske
DetaljerM U L T I C O N S U L T
Registrering av vann- og vassdragsforhold og tilstand til eksisterende vegetasjon Simuleringer i RocFall for å finne utløpslengder av steinsprang Grunnlag For vurdering av skredfare har følgende materiale
DetaljerUTFYLLANDE PLANFØRESEGNER OG RETNINGSLINER
UTFYLLANDE PLANFØRESEGNER OG RETNINGSLINER 1.0 GENERELLE FØRESEGNER ( 20-4, 2. ledd) Kommunedelplanen har rettsverknad på den måten at grunneigar ikkje kan bruke eller byggje på sin eigedom på anna måte
DetaljerNOTAT. Navn Dato Navn Dato Navn Dato. Stefan Geir Arnason 14.07.2014 Jón Haukur Steingrímsson 21.07.2014 Jón Haukur Steingrímsson 06.08.
Prosjekt nr. Oppdragsgiver NOTAT 2890-021 Prosjektil EFLA 23.06.2014 Prosjekt/oppdrag Tørejuvet Forsand kommune ROS analyse Tema Skredfarevurdering for planlagt tursti Sender Stefán Geir Árnason Distribusjon
DetaljerReguleringsplan Storemyr i Åbødalen Gnr. 32, Bnr. 4, Sauda kommune. Plan ID: 2014003
Reguleringsplan Storemyr i Åbødalen Gnr. 32, Bnr. 4, Sauda kommune. Plan ID: 2014003 Føresegner Mai 2016 Dette dokumentet inneheld føresegner knytt til framlegget for reguleringsplanen for Storemyr i Åbødalen
DetaljerROS-analyse. Reguleringsplan for veg til Grytebekkosen, del II PLANID Mai Øystre Slidre kommune
ROS-analyse Mai 2019 Reguleringsplan for veg til Grytebekkosen, del II PLANID 201812 Øystre Slidre kommune Innhald Innhald... 2 1. Skildring av planområdet og utbyggingsføremålet... 2 2. Moglege uønskte
DetaljerSarai Eiendom AS. Skredfarevurdering. Rønningstrøa, Melhus kommune. Reguleringsplan Oppdragsnr.:
Sarai Eiendom AS Skredfarevurdering Rønningstrøa, Melhus kommune Reguleringsplan 2015-03-24 Innhold 1 Innledning 4 1.1 Bakgrunn 4 1.2 Gjeldende retningslinjer 5 1.3 Bestemmelse av sikkerhetsklasse for
DetaljerNOTAT Kvinnherad kommune uttale om skredfare Dato: Synfaring
KVAM HERAD FOR KVINNHERAD KOMMUNE NOTAT Kvinnherad kommune uttale om skredfare Dato: 06.07.07 Synfaring 0.06.07 Frå Tore Dolvik, Kommunegeolog Vår ref: 6/4-8/N - 06/TORDOL Kvinnherad - uttale frå kommunegeologen
DetaljerSkredfarekart og arealplanlegging. Eli K. Øydvin, NVE
Skredfarekart og arealplanlegging Eli K. Øydvin, NVE NGU-dagen 9. februar 2010 Ansvarsområde NVE Oppdrag NVE: Forebygging av skader som følge av flom (vassdrag) og skred Helhetlig modell, 5 arbeidsområder:
DetaljerHytte/ fritidsbolig er naturlig å plassere i sikkerhetsklasse S2 iht byggteknisk forskrift (TEK 10).
Notat Rapport nr.: Oppdrag nr.: Dato: 22.04.17 Kunde: Tommy Johansen Prosjekt: Vurdering av skredfare for ny hytte Gjælen gnr 111 bnr 3 Tommy Johansen har bedt Talus As foreta en vurdering av faren for
DetaljerHelge Øen. Skredfarevurdering Angedalsvegen 47 og 49, Førde kommune. Utgave: 1 Dato: 2014-12-10
Skredfarevurdering Angedalsvegen 47 og 49, Førde kommune Utgave: 1 Dato: 2014-12-10 Skredfarevurdering Angedalsvegen 47 og 49, Førde kommune 2 DOKUMENTINFORMASJON Oppdragsgiver: Rapporttittel: Skredfarevurdering
DetaljerROS i kommuneplanen. Skred/flom/kvikkleire i kommunal planlegging bruk av kartdata. Norges vassdrags- og energidirektorat Anita Andreassen
ROS i kommuneplanen Skred/flom/kvikkleire i kommunal planlegging bruk av kartdata Anita Andreassen Bodø 05.11.2014 og Mosjøen Tema Hva gjør NVE innenfor skred/flom i arealplan? Hva betyr endret klima for
DetaljerREGULERINGSPLAN FOR GNR. 109 BNR. 14, BØMLO KOMMUNE
REGULERINGSPLAN FOR GNR. 109 BNR. 14, BØMLO KOMMUNE PLANID: 201212 REGULERINGSFØRESEGNER 1 REGULERINGSFØREMÅL 1.1 Det regulerte området er vist på planen med plangrense. 1.2 PBL 12 5 BYGNINGAR OG ANLEGG
DetaljerMøteinnkalling. Utval: Nærøyfjorden verneområdestyre Møtestad: E-post Dato: Tidspunkt: 09:00
Møteinnkalling Utval: Nærøyfjorden verneområdestyre Møtestad: E-post Dato: 08.01.2019 Tidspunkt: 09:00 Eventuelt forfall må meldast snarast på tlf. 99499753 eller e-post fmsfano@fylkesmannen.no. Vararepresentantar
DetaljerHøyringsfråsegn: Søknad om løyve til bygging av Bakkeelva kraftverk i Askvoll kommune.
Førde, 26.02.2015 NVE Konsesjonsavdelinga Postboks 5091 Majorstua 0301 OSLO Høyringsfråsegn: Søknad om løyve til bygging av Bakkeelva kraftverk i Askvoll kommune. Vi viser til NVE sitt høyringsbrev av
DetaljerNy skole på Vollan Vurdering av rasfare fra Nodefjellet
NOTAT Oppdrag 1350012355 Kunde Songdalen kommune Notat nr. G-not-001 Dato 2015/10/23 Til Fra Kopi Arne Kjell Brunes Jørgen Fjæran Johan Nyland Ny skole på Vollan Vurdering av rasfare fra Nodefjellet Dato
DetaljerOPPDRAGSLEDER OPPRETTET AV KONTROLLERT AV. Espen Eidsvåg FIRMA
OPPDRAG Vågsøy - Geologiske og geotekniske vurderinger OPPDRAGSNUMMER 21620001 GÅR TIL Rolf Erik Nore OPPDRAGSLEDER Freddy Xavier Yugsi Molina OPPRETTET AV Freddy Xavier Yugsi Molina KONTROLLERT AV Espen
DetaljerSweco Norge AS har vurdert skredfare i forbindelse med planlagt hotellutbygging mellom Røynholm og Vedavika i Kvinnherad kommune.
NOTAT Til: Rosendal Spa Hotel AS Dato: 02.07.2008 Kopi til: Prosjekt: Rosendal Spa Hotel Nr: 96662001 Notat vedr.: Vurdering av skredfare Nr: 1 Fra: Bertelsen, Geir E-post: geir.bertelsen@opticonsult.no
DetaljerSKREDFAREVURDERING FOR REGULERINGSPLAN PÅ RENE, VOSS KOMMUNE
SKREDFAREVURDERING FOR REGULERINGSPLAN PÅ RENE, VOSS KOMMUNE COWI AS Fosshaugane Campus Trolladalen 30 6856 Sogndal Telefon 02694 www.cowi.no ANDA & HIRTH ANS SKREDFAREVURDERING FOR REGULERINGSPLAN PÅ
DetaljerSAKSFRAMLEGG. Sakshandsamar: Gunnar Wangen Arkivsak: 2014/2336 Løpenr.: 1523/2015. Utvalsaksnr. Utval Møtedato Ørsta formannskap
ØRSTA KOMMUNE SAKSFRAMLEGG Sakshandsamar: Gunnar Wangen Arkivsak: 2014/2336 Løpenr.: 1523/2015 Utvalsaksnr. Utval Møtedato Ørsta formannskap Saka gjeld: LENGING AV TORVMYRVEGEN - ALTERNATIV TRASE TILRÅDING
DetaljerHammerfest kommune. Vurdering av skredfare. Nissenskogen, Storvatnet, Breidablikk. Vurdering av fare for skred for fotballhaller og barnehage
Hammerfest kommune. Vurdering av skredfare. Nissenskogen, Storvatnet, Breidablikk. Vurdering av fare for skred for fotballhaller og barnehage 20100951-00-2-R 6. desember 2010 Prosjekt Prosjekt: Hammerfest
DetaljerKlar for utsendelse Mariia Pihlainen Asbjørn Øystese Mariia Pihlainen REV. DATO BESKRIVELSE UTARBEIDET AV KONTROLLERT AV GODKJENT AV
NOTAT OPPDRAG Vik Settefisk DOKUMENTKODE 617440-RIGberg-NOT-001 EMNE TILGJENGELIGHET Åpen OPPDRAGSGIVER Vik Settefisk AS SAKSBEHANDLER Mariia Pihlainen KONTAKTPERSON Kristian Steinestø ANSVARLIG ENHET
DetaljerSteinsprangområde over Holmen i Kåfjorddalen
Steinsprangområde over Holmen i Kåfjorddalen Geofaglig rapport fra Seksjon for fjellskred (SVF), 15. september 2015 Oppsummering Et fjellparti ovenfor Holmen i Kåfjorddalen er i stor bevegelse og vil høyst
DetaljerSAKSDOKUMENT. Framlegg til endring av vedtekter for ungdommens kommunestyre (UKS)
Fjell kommune Arkiv: Saksmappe: 2012/1597-12483/2013 Sakshandsamar: Unni Rygg Dato: 04.06.2013 SAKSDOKUMENT Utvalsaksnr Utval Møtedato 30/13 Ungdommens kommunestyre 11.06.2013 72/13 Kommunestyret 20.06.2013
DetaljerForskrift for namnsetjing, adressering og adresseforvaltning. Førde kommune
Forskrift for namnsetjing, adressering og adresseforvaltning Førde kommune Heimel: Fastsett av Førde Bystyre dd. månad 20xx med heimel i lov 17. juni 2005 nr. 101 om eigedomsregistrering (matrikkellova)
DetaljerR A P P O R Vassdekt areal og vassføring i Jølstra Grunnlag for konsekvensutgreiingane
Jølstra kraftverk, Jølster kommune, Sogn og Fjordane fylke R A P P O R Vassdekt areal og vassføring i Jølstra Grunnlag for konsekvensutgreiingane T Rådgivende Biologer AS 1807 Rådgivende Biologer AS RAPPORTENS
DetaljerReguleringsplan for Bergebakkane
Reguleringsplan for Bergebakkane ROS-analyse Dokument nr.: 66-1 A 18.06.2012 Revidert rasfarevurdering KH SKL SKL 0 11.06.2012 Utgjeven for bruk KH SKL SKL Rev. Dato Revisjon Av Kontr. Godkj. Tittel :
DetaljerKulturhistoriske registreringar
Kulturhistoriske registreringar Kultur og idrettsavdelinga, seksjon for kulturminnevern og museum Kulturminneregistreringar på Vetlebotn Gnr 272 og 275 Myrkdalen Voss kommune Rapport 7 2004 Rapport om
DetaljerSkredfare i byggesak
Interkommunalt skredsamarbeid Kvam, Fusa, Ullensvang, Granvin, Ulvik, Jondal, Tysnes, Masfjorden og Modalen Skredseminar onsdag 9. november, Hotel Ullensvang på Lofthus Kommunal- og regionaldepartementet
DetaljerVassdrag, flom og skred i arealplaner
Vassdrag, flom og skred i arealplaner Eva Forsgren NVE Region nord Harstad 9 april 2014 Tema Hva gjør NVE innefor skred/flom arealplan Hva betyr endret klima for flom og skred i Troms Arealplan og bruk
DetaljerSWECO Norge AS har fått i oppdrag å utføre undersøkelsen. I foreliggende rapport har vi vurdert skredfare og eventuelle behov for sikringstiltak.
Til: Weglo Design Plan og Landskap AS Dato: 20.11.2014 Kopi til: Prosjekt: 11982001 Notat vedr.: Vurdering av skredfare i forbindelse med reguleringsplan Nr: 1 Fra: Roger Sørstø Andersen E-post: Roger.andersen@sweco.no
DetaljerMØTEINNKALLING. Tillegg SAKLISTE. Saksnr. Arkivsaksnr. Side Tittel 0039/03 03/00292 SKATEANLEGG, KUVENTRÆ 298
OS KOMMUNE Os kommune Utval: OS FORMANNSKAP Møtestad: Formannskapssalen Møtedato: 18.03.03 Tid: 08.30 MØTEINNKALLING Tillegg SAKLISTE Saksnr. Arkivsaksnr. Side Tittel 0039/03 03/00292 SKATEANLEGG, KUVENTRÆ
DetaljerSULDAL KOMMUNE. Reguleringsplan for Helganes rasteplass Rv 13 Kolbeinstveit Helganesbrua jf. plan- og bygningslovens (pbl) 12-7.
SULDAL KOMMUNE Reguleringsplan for Helganes rasteplass Rv 13 Kolbeinstveit Helganesbrua jf. plan- og bygningslovens (pbl) 12-7 Plan ID: 201306 Framlegg til reguleringsføresegner Saksnummer: Datert / sist
Detaljer3 Grunnforhold. 4 Vurdering av flom- og skredfare. Topografi, vegetasjon og løsmasseforhold. Bergartsfordeling og sprekkegeometri
Grunnlag For vurdering av skred- og flomfare har følgende materiale blitt gjennomgått: - Topografisk kart (10-m Digital elevation model i ArcGIS, SOSI-fil fra området) - Flybilder (www.norgeskart.no) -
DetaljerNOTAT. Rasvurdering for byggesak Bussanlegg Dalane. 1. Innledning. 2. Grunnlag
NOTAT Oppdrag 1350013669-003 Kunde Vest-Agder Fylkeskommune Notat nr. G-not-01 Dato 2016/09/22 Til Fra Kopi Vest-Agder Fylkeskommune Jørgen Fjæran Rasvurdering for byggesak Bussanlegg Dalane Dato 2016/09/22
DetaljerBEBYGGELSESPLAN FOR B3, KVERNEVATN AUST - 2. GONGS HANDSAMING. Føresegner til bebyggelsesplan for felt B3 - Kvernevatn Aust
Åseral kommune Arkiv: L13 Saksmappe: 06/00596-12 Sakshandsamar: Astrid Marie Engeli Dato: 08.05.2007 BEBYGGELSESPLAN FOR B3, KVERNEVATN AUST - 2. GONGS HANDSAMING Føresegner til bebyggelsesplan for felt
Detaljer2 Topografi og grunnforhold
Figur 1-1 Aktuelt område merket med blå ring (kart fra www.gulesider.no) 2 Topografi og grunnforhold Det laveste punktet i planområdet ligger på 120-125 moh. Mot nord stiger terrenget opp til ca. 200 moh.
DetaljerSkred Status og utfordringar i Region vest
Skred Status og utfordringar i Region vest Hanne Hermanrud Avdelingsdirektør, Veg- og transportavdelinga Statens vegvesen Region vest Skred og stengde vegar fører til mange og til dels alvorlege problem
DetaljerSAKSDOKUMENT. Endring av reguleringsplan for Kubbedalen gnr 41/756 m.fl. - Arefjord. Slutthandsaming. Tiltakshavar: Kubbedalen AS
Arkiv: Saksmappe: 2013/699-17427/2014 Sakshandsamar: Lene Takvam Dato: 14.08.2014 SAKSDOKUMENT Utvalsaksnr Utval Møtedato 95/14 Komité for plan og utvikling 02.09.2014 123/14 Komité for plan og utvikling
DetaljerJon B. Helland. Skredfarevurdering. Rimma, Haramsøy Haram kommune. Reguleringsplan Oppdragsnr.:
Jon B. Helland Skredfarevurdering Rimma, Haramsøy Haram kommune Reguleringsplan 2015-07-24 J01 2015-07-24 Skredfarevurdering, for bruk SiOSk ToSan ToSan Rev. Dato: Beskrivelse Utarbeidet Fagkontroll Godkjent
DetaljerMETODE OG AKSEPTKRITERIA FOR ROS-ANALYSE I SAMBAND MED PLANARBEID REVIDERT SEPTEMBER 2012 // HS sak xxx/12 OSTERØY KOMMUNE 2012
METODE OG AKSEPTKRITERIA FOR ROS-ANALYSE I SAMBAND MED PLANARBEID REVIDERT SEPTEMBER 2012 // HS sak xxx/12 OSTERØY KOMMUNE 2012 Framlegg til vedtak HS sak xxx/12. Vedtak: 03.10.2012 s. 1/9 NB! Dette dokumentet
DetaljerInterkommunalt samarbeid. Kommunegeolog. Kvam, Fusa, Ullensvang, Masfjorden, Modalen, Ulvik, Jondal, Eidfjord, Kvinnherad
Interkommunalt samarbeid Kommunegeolog Kvam, Fusa, Ullensvang, Masfjorden, Modalen, Ulvik, Jondal, Eidfjord, Kvinnherad NVE fagmøte Molde Tysdag 11. februar 2014, Quality Hotel Alexandra, Molde http://www.kvam.no/kommunegeolog
DetaljerKlar til utsendelse R. Ø. Slobodinski Øyvind Riste Atle Christophersen REV. DATO BESKRIVELSE UTARBEIDET AV KONTROLLERT AV GODKJENT AV
NOTAT OPPDRAG Rv. 13 Lovraeidet - Rødsliane DOKUMENTKODE 217350-RIGberg-NOT-001 EMNE Skredfarevurdering, kollektivknutepunkt ved Lovraeidet TILGJENGELIGHET OPPDRAGSGIVER Statens vegvesen, Region vest OPPDRAGSLEDER
DetaljerUTARBEIDET AV. Torbjørn Sellæg SIGNATUR: KVALITETSSIKRET AV SIGNATUR
GEOTEKNISK NOTAT SERSJANTEN 11 EIENDOM AS PRIVATEN OPPDRAG Sersjantveien 11 Eiendom AS Privaten boligområde OPPDRAGSNUMMER 51731001 UTARBEIDET AV Torbjørn Sellæg SIGNATUR: KVALITETSSIKRET AV SIGNATUR DATO
DetaljerPROSJEKTLEDER OPPRETTET AV. Andre Nårstad KONTROLLERT AV. Krishna Aryal. 1. Geoteknisk vurdering av grunnforholda ved Søre Straume
memo01.docx 2012-03-28 KUNDE / PROSJEKT Søre Straume PROSJEKTLEDER David Fakuner Bendiksen DATO PROSJEKTNUMMER 51305001 OPPRETTET AV Andre Nårstad REV. DATO UTARBEIDET AV André Nårstad SIGNATUR KONTROLLERT
DetaljerSkredkartlegging E6 Kringen- kryss RV15. Skredkartlegging langs E6 sør for Otta sentrum
Skredkartlegging E6 Kringen- kryss RV15 Skredkartlegging langs E6 sør for Otta sentrum 20092010-00-1-R 11. januar 2010 Prosjekt Prosjekt: Skredkartlegging E6 Kringen- kryss RV15 Dokumentnr.: 20092010-00-1-R
DetaljerUtført for Opus, Bergen, AS. 1 Skredfarevurdering Hosanger, Osterøy i forbindelse med reguleringsplan Mjøs Metallvarefabrikk
Identifisering, vurdering og kartlegging av skredfare i forbindelse med utarbeiding av reguleringsplan for området knyttet til Mjøs Metallvarefabrikk på Hosanger, Osterøy kommune. Utført for Opus, Bergen,
DetaljerRISIKO OG SÅRBARHETSANALYSE REGULERINGSPLAN FOR HØGEDALSLIA, ARENDAL NORDVEST
RISIKO OG SÅRBARHETSANALYSE REGULERINGSPLAN FOR HØGEDALSLIA, ARENDAL NORDVEST Mal Arendal kommune, sist revidert 10.09.14 Sammendrag Planområdet ligger nordvest for Arendal sentrum, i nærheten av Arendal
DetaljerVassdrag, flom og skred i arealplaner
Vassdrag, flom og skred i arealplaner Eva Forsgren NVE Region nord Bodø 11-12 desember 2012 NVE er høringspart for arealplaner som berører: Flom- og erosjonsutsatte områder Skredutsatte områder (alle typer
DetaljerVurdering av flaumfare langs delar av Hatledalselva i Dale, Fjaler kommune; Oppsummering
SGC Geofare AS v/ Einar Alsaker Rådgjevar geologi Villabyen 6984 Stongfjorden Tlf.: 982 25 951 E-post: Einar@SGCas.no Organisasjonsnr.: 998 899 834 MVA Landskapsarkitekt Hanne Karin Tollan Postboks 585
DetaljerI lov 17. juli 1998 nr. 61 om grunnskolen og den vidaregåande opplæringa er det gjort følgende endringer (endringene er markert med kursiv):
VEDLEGG 1 I lov 17. juli 1998 nr. 61 om grunnskolen og den vidaregåande opplæringa er det gjort følgende endringer (endringene er markert med kursiv): 2-12 tredje ledd skal lyde: For private grunnskolar
DetaljerNOTAT. 1. Planer KORT OPPSUMMERING ETTER BEFARING 08. JUNI 2010
NOTAT Oppdrag 6090886 Kunde Malvik kommune Notat nr. G-not-001 Til Willy Stork Fra Fredrik Johannessen, Kåre Eggereide KORT OPPSUMMERING ETTER BEFARING 08. JUNI 2010 Rambøll har på vegne av Malvik kommune
DetaljerOpplysningsvesenets fond. Detaljvurdering av skredfare. Utgave: 1 Dato: 2014-08-22
Detaljvurdering av skredfare Utgave: 1 Dato: 2014-08-22 Detaljvurdering av skredfare 2 DOKUMENTINFORMASJON Oppdragsgiver: Rapporttittel: Detaljvurdering av skredfare Utgave/dato: 1 / 2014-08-22 Arkivreferanse:
DetaljerGeologisk undersøking i Naustbakkane og Oldenleirane i Olden, Stryn kommune
Asbjørn Rune Aa Holteigvegen 19 6854 Kaupanger Tlf.45244907 Muristranda og fjellsida opp mot Murinibba, 04.11.2014 Geologisk undersøking i Naustbakkane og Oldenleirane i Olden, Stryn kommune Rapport Desember
DetaljerGranvin herad Sakspapir
Granvin herad Sakspapir Styre, komite, utval Møtedato Saknr Sbh Formannskapet 10.06.2015 046/15 EDM Sakshandsamar: Ebbe Dam Meinild Arkivkode: K2-L12 Arkivsaknr: 14/160-17 Offentleg ettersyn - Reguleringsplan
DetaljerStyresak. Ivar Eriksen Oppfølging av årleg melding frå helseføretaka. Arkivsak 2011/545/ Styresak 051/12 B Styremøte 07.05.2012
Styresak Går til: Styremedlemmer Føretak: Helse Vest RHF Dato: 24.04.2012 Sakhandsamar: Saka gjeld: Ivar Eriksen Oppfølging av årleg melding frå helseføretaka Arkivsak 2011/545/ Styresak 051/12 B Styremøte
DetaljerKartlegging av skredfare
Interkommunalt skredsamarbeid Kvam, Fusa, Ullensvang, Granvin, Ulvik, Jondal, Tysnes, Masfjorden og Modalen Kartlegging av skredfare Aktsemdkart Kommunal- og regionaldepartementet Hordaland fylkeskommune
Detaljer