Reguleringsplan for Nordre Vesleseter hyttegrend

Transkript

1 Prosjektledelse - Arealplanlegging Prosjektering VVA Kart og oppmåling - Grunneiersamarbeid OMREGULERING Reguleringsplan for Nordre Vesleseter hyttegrend Øyer kommune

2 INNHOLDSFORTEGNELSE 1 BAKGRUNN 3 2 OMRÅDEBESKRIVELSE BELIGGENHET OG ADKOMST NATURGRUNNLAG FRILUFTSLIV/REKREASJON KULTURMINNER EKSISTERENDE PLAN SITUASJONEN I DAG 5 3 BESKRIVELSE AV FORSLAG TIL PLANENDRING INNLEGGING AV VANN, GODKJENT AVLØPSANLEGG INNGJERDING AV HYTTENE ENDRING AV PLANKARTET 9 4 PLANPROSESS 9 5. ROS-ANALYSE METODE SJEKKLISTE MED HENDELSER, KONSEKVENSER OG TILTAK KONKLUSJON: 15 Revisjon:

3 1 Bakgrunn Areal+ AS er engasjert av Nordre Vesleseter hyttegrend til å utføre arbeidet med omregulering av reguleringsplanen for Nordre Vesleseter hyttegrend, godkjent Hensikten med planarbeidet er å tillate innlegging av vann i hyttene når det etableres godkjent anlegg for rensing av kloakk. Renseanlegget skal fortrinnsvis være av type minirenseanlegg. I tillegg foreslås det at det skal være tillatt å gjerde inn deler av tomten, inntil 400 m 2. Gjerdet skal være av type skigard og ha en maksimal høgde på 1,1 meter over bakken. Grinder skal slå ut. 2 Områdebeskrivelse 2.1 Beliggenhet og adkomst. Planområdet ligger i Øyer kommune og omfatter godkjent hyttefelt sør for Nordre Veslesetra, øst for kommunegrensa Øyer/Ringebu og vest for Veslesetervegen/ Statsallmenningsgrensa. Adkomst til området er via fylkesveg 357 fra Tretten og videre privat veg Nord-Trettenvegen og Veslesetervegen. Området er i dag delvis skogkledd med gran og ligger i beltet fra 815 m.o.h til om lag 850 m.o.h. Området er vestvendt og godt skjermet for innsyn både fra fjellet og dalen. Tomtene ligger skjermet men har god solgang og utsikt mot vest. Oversiktskart 3

4 2.2 Naturgrunnlag Området er svakt hellende vestover fra Nordre Vesleseter setergrend. Berggrunnen er stedvis dekt av morene og myr. Vegetasjonen består av gran og noe innslag av bjørk. Planområdet består i hovedsak av skog med lav bonitet og noe myr. Planområdet er omkranset av setergrenda Nordre Vesleseter i øst og skogsområder i vest. Råkfjellet på 1035 m.o.h ligger øst for planområdet Seterbebyggelse på Nordre Vesleseter, øst for planområdet. Djupdalskampen i Ringebu i bakgrunnen 2.3 Friluftsliv/rekreasjon Nordre Vesleseter grenser til attraktive natur- og friluftsområder i Øyerfjellet. Her finnes et godt etablert sti- og løypenett for bruk både sommer og vinter. Vesleseter har i flere år vært benyttet som utgangspunkt for skiturer innover i Øyerfjellet. Preparerte skiløyper kjøres øst for planområdet inne på setervollen. Reguleringsplanen foreslår å utvide dette med ei sløyfe ned i hytteområdet og slik koble hyttefeltet bedre til løypenettet og utvide løypetilbudet generelt. 2.4 Kulturminner. Kulturminnebefaring ble gjennomført i Ny befaring pga utvida planområdet ble gjennomført høsten Det ble ikke funnet automatisk freda kulturminner i området. 4

5 2.5 Eksisterende plan Eksisterende felt med utbygging av hytter i Nordre Vesleseter hyttegrend har skjedd på bakgrunn av reguleringsplan godkjent i Øyer kommunestyre i møte 24. juni 1993, der alle de 41 godkjente tomtene er bygget ut. Eksisterende hytte i Nordre Vesleseter hyttegrend I reguleringsplan godkjent ble det godkjent ytterligere 60 tomter, med enkel standard, med godkjente områder for vannposter. 2.6 Situasjonen i dag Vann og avløp, elektrisk strøm I godkjent reguleringsplan er vannforsyning til de eksisterende hyttene i Nordre Vesleseter foreslått løst ved hjelp av borebrønner i fjell og med frostfri håndpumpe. Brønnen skal bygges og sikres slik at hyttene har hygienisk og tilstrekkelig drikkevann. For hytter bygget før reguleringsplan godkjent i 2009, er dette løst i noen tilfeller som felles løsninger, men og noen tilfeller på egen tomt. I forbindelse med reguleringsplanarbeidet (godkjent 2009) er det vist områder avsatt til vannforsyning som kan betjene et mindre antall hytter. I gjeldende plan er det ikke tillatt å legge vann inn i hyttene. I forbindelse med arbeidet med reguleringsplan godkjent i 2009, ville Mattilsynet kreve at det søkes om godkjenning av drikkevannsordningen da planforslaget omfatter mer enn 20 hytter. Vannkilder tilknyttet privat vannforsyning skal være beskyttet mot forurensning, jfr. Drikkevannsforskriften. Vannet skal være beskyttet med to uavhengige hygieniske barrierer. For grunnvann i gode akviferer praktiseres dette normalt ved at den naturlige beskyttelsen betraktes som én barriere. Beskyttelse (klausulering) av influensområdet til grunnvannsbrønnen(e) mot forurensende aktiviteter ses som barriere nr 2. Søknad om godkjenning vil skje etter at reguleringsplanen er behandlet av Øyer kommune. 5

6 Hyttene som er bygget i dag er bygget med bakgrunn i at det skulle være enkel standard, der det ikke er tillatt å legge inn drikkevann eller etablere avløp i hyttene. Det ble ført fram elektrisk strøm i hytteområdet i 2012, med muligheter til innlegging av strøm i hyttene, etter at reguleringsplanen ble godkjent i Det ligger derfor godt til rette å få til en høgere standard, med innlagt vann, når det etableres godkjent renseanlegg for avløp. Mange hytter har i dag boret etter drikkevann på sine tomter, men de bærer vann inn i hyttene. Det er i dag tillatt bruk av multrom/biologisk klosett på hyttene. Gjerde Det er en ulempe at det ikke er tillatt med gjerde rundt hyttene i dag. Dette medfører at det blir mye møkk fra husdyr som beiter i området, inntil hyttene, på trapper og plattinger. Det er derfor et ønske fra hytteeierne at det kan gjerdes inn et areal rundt hyttene. I dag settes det opp tau eller andre stengsler for å hindre at husdyr kommer inntil hyttene, og dette er ofte ikke særlig estetisk. 3 Beskrivelse av forslag til planendring 3.1 Innlegging av vann, godkjent avløpsanlegg Omregulering medfører at det blir tillatt å legge vann i hyttene, under forutsetning at det etableres godkjent anlegg for rensing av kloakk, både gråvann og svartvann. I oppstartsmøte med kommunen som ble avholdt den 25. januar 2013, uttaler kommunen at det fortrinnsvis skal velges kloakkrenseanlegg av type minirenseanlegg. I helt spesielle tilfeller kan andre løsninger diskuteres. Hytteeiere må søke kommunen om utslippstillatelse for hvert enkelt anlegg som skal etableres. Nordre Vesleseter hyttegrend har hatt kontakt med et firma som leverer minirenseanlegg av type Klargester. De leverer anlegg som renser både gråvann og svartvann, og har anlegg som renser for 1-3 hytter (5 15 personer), og anlegg som renser for 4 14 hytter (25 50 personer). For Nordre Vesleseter er det laget en illustrasjonsplan som viser plassering av i alt 19 minirenseanlegg, og en illustrasjon av ledningsnett fram til alle hyttene innenfor planområdet. Anlegget er plassert ved vinterbrøytet veg, slik at anlegget kan tømmes ved alle årstider. Tømming av slam skjer 1-2 ganger i året. Ved utarbeidelse av illustrasjonsplan for minirenseanlegg og grøfter/ledninger, er det tatt hensyn til eksisterende vannkilder. Dette anlegget består av en tank som skal graves ned. Det betyr at en slipper et ekstra overbygg ute. Det trengs et lite, diskret styreskap (20 x 30 cm) som plasseres på hytteveggen. Renseanlegget er basert på biorotor-teknologi (biologisk/kjemisk) og egner seg derfor for hytter siden den biologiske kulturen har god overlevelsesevne. Klargester BioDisc minirenseanlegg støyer ikke og lukter ikke under normal drift. Renseanlegget tilfredsstiller de strengeste kravene til utslippskvalitet og har vært i drift i Norge i 28 år. Konsekvenser: I forhold til gjeldende reguleringsplan så vil innlegging av vann og etablering av godkjent avløpsanlegg føre til mer komfort og mer bruk av hytta. Mer bruk av hytta er positivt i et folkehelseperspektiv. Nordre Vesleseter er et fint turområde sommer som vinter, med fine turveger om sommeren og skiløyper om vinteren, da vegen fra Nordre Vesleseter og innover Øyerfjellet ikke brøytes, men er skiløype. 6

7 Innlegging av vann og avløp blir et frivillig tilbud. Det er ikke alle som ønsker denne standarden, og de vil fortsatt ha samme standard som i dag. Vann og avløp i hytta betyr godkjent drikkevann i kranen og muligheter til dusj, noe som gir økt trivsel og velvære. Godkjent avløp til minirenseanlegg betyr også at multrom-/biologisk klosett kan byttes ut med vannklosett. I dag bæres vann inn i hyttene, og gråvann sendes ut i terrenget og forurenser grunnen. Med innlagt vann i hyttene, vil trolig vannforbruket øke. Ved å få et godkjent kloakkrenseanlegg i drift, så vil alt vann og kloakk bli ført til renseanlegget, og det medfører en stor miljøgevinst. Det er store fordeler å benytte flere minirenseanlegg i stedet for å plassere et sentralt renseanlegg i området som har utstrekning 1 km i nord-sør-retning. Ett stort anlegg ville ha medført mye gravearbeid og større inngrep. Slik det nå er planlagt med 19 minirenseanlegg, så er det planlagt ett anlegg for hver naturlig hyttegruppe, 3 10 hytter, og det medfører forholdsvis korte ledninger for hver gruppe, og med mindre terrenginngrep. Store deler av ledningene vil gå i tomtegrenser og i veg. Fordelene med at grupper har et felles anlegg, i stedet for at hver hytte skal ha sitt anlegg, er at det er lettere å planlegge i forhold til aktuelle drikkevannskilder. Hver hytteeier må søke Øyer kommune om å legge inn vann og bygge/koble seg til minirenseanlegg. Prinsipp renseprosess Klargester minirenseanlegg Forsedimentering (1) Forsedimentering oppnås innenfor BioDisc tanken i et integrert basseng, og den innkommende kloakken dempes av en dykkert. Tyngre partikler sedimenterer og lagres som slam. Dette oppsamlede slammet skal tømmes etter jevne intervaller som avhenger av belastningen på anlegget. Delvis renset avløpsvann som inneholder fint suspendert stoff går videre til det biologiske rensetrinnet. Roterende biologisk trommel (2) Som oftest omtalt som en biorotor - en langsomt roterende trommel som tilfører oksygen til avløpsvannet. Biorotoren består av en aksel, biologisk media, og en drivmotor. Rader av vakumformet polypropylenmedia, som utgjør en stor overflate hvor bakterier vil kunne feste seg, er montert på 7

8 biorotorakslingen. Hele biorotoren blir langsomt rotert av en elektrisk girmotor med rem eller kjededrift. Biosonen (to-trinns) (3) Biosonen, som er halvsirkelformet i snitt og rektangulær i plan, er anbragt i forsedimenteringsbassenget. Biosonen er delt i to av en fastmontert skillevegg. Delvis renset kloakk strømmer inn i det første trinnet fra det underliggende forsedimenteringsbassenget via et dykket innløp i biosonens bunn. Det andre trinnet av biosonen er hydraulisk adskilt fra det første trinnet og holder et konstant vannivå. Biorotoren med de akselmonterte radene med media roteres langsomt innenfor biosonen. Slam produsert i biosonens første del returneres til forsedimenteringsbassenget. Slam produsert i det andre trinnet vil holdes suspendert pga. biorotorens rotasjon og sedimenterer i ettersedimenteringsbassenget (4). Prosessen Biorotormediet er delt i to trinn for å lette etableringen av en biologisk film som er essensiell for å oppnå biologisk rensing av avløpet. En aktiv biologisk film vil gradvis dannes på mediet ettersom biorotoren roteres vekselvis i delvis renset avløpsvann og atmosfærisk oksygen. Aerobiske mikroorganismer etablerer seg i denne biofilmen (biomasse). Mikroorganismene er naturlig tilstede i avløpsvannet og vil formere seg inntil en selvregulerende tykkelse på biomassen er oppnådd. Dette sikrer en optimal effektivitet i prosessen. Oksygen trenger inn i biomassen gjennom blanding og diffusjon. Forurenset materiale oksideres av mikroorganismene og det biologiske oksygenforbruket (BOF5) reduseres. En viss grad av nitrifikasjon oppnås selv på standardanleggene gjennom okside. Utløpet går ut og infiltreres i grunnen eller til en større resipient, i samsvar med reglene i Forurensningsloven. Oppsummering Å legge inn vann og koble seg til minirenseanlegg er frivillig. Noen vil fortsatt ha enkel standard på hytta si. For de som ønsker å benytte seg av dette nye tilbudet, så er det flere fordeler: Ved at det lages en overordnet illustrasjonsplan for plassering av minrenseanlegg, med grøftetraséer, så har en mer kontroll i forhold til drikkevannskildene. En felles plan med felles avløpsplan for en gruppe med hytter medfører at hver hytteeier som er interessert i å koble seg til vet hva en har å forholde seg til. Det blir mindre inngrep i naturen ved at en bygger fellesanlegg for grupper. Grøfter vil gå i veger og i tomtegrenser. Ved å etablere renseanlegg så unngår en at alt gråvann sendes direkte ut i naturen. Høgere standard fører til mer bruk av hyttene, særlig vinterstid. Dette er positivt i et folkehelseperspektiv, det gir verdiøkning på tomter og hytter, det gir økt komfort, og det har positive ringvirkninger for kommunen. 3.2 Inngjerding av hyttene Det er foreslått at det kan gjerdes inn et areal på inntil 400 m 2 rundt hver hytte. Gjerdet skal oppføres som skigard og ha en maksimal høgde 1,1 meter over bakken. Gjerdet skal hindre at husdyr kommer inntil hyttene og bilparkering og at det blir møkk ved inngangsparti, på trappa og på platting ved hyttene. Grinder skal slå ut. Konsekvenser: Ved at det tillates å oppføre gjerde inntil 400 m 2 rundt hver hytte, så hindres ikke den frie ferdselen mellom hyttene. Bruk av en type gjerde, skigard, fører til en helhetlig, estetisk god utførelse av en 8

9 gjerdetype som har tradisjon. Gjerdene utformes slik at de ikke representerer en fare for vilt og beitedyr. 3.3 Endring av plankartet Det er et krav at minirenseanleggene skal være tilgjengelig med vegatkomst hele året. Ca. halvparten av anleggene er plassert ved veg som ligger inne i gjeldende reguleringsplan. Den resterende halvparten av anleggene ligger litt fra bilveg, og plankartet er nå justert, slik at alle planlagte anlegg får bilveg. Plankartet er også konvertert til ny plan- og bygningslov. 4 Planprosess Oppstart av planarbeidet ble varslet i avisa GD Berørte hytteeiere/grunneiere og offentlige og private instanser ble i tillegg varslet i eget brev datert Det ble gjennomført oppstartsmøte med Øyer kommune den Sammendrag av innkomne merknader er kommentert nedenfor: 1. Epost fra NVE, datert : Formålet med reguleringsendringen omfatter ikke NVE s ansvarsområder. Dersom det innenfor et større område omfatter flere hytteenheter, kan vannressursloven 44 og 45 gjelde. NVE peker på at eksisterende plan, godkjent , ikke har vært til høring hos NVE. Kommentarer: Hytteområdet ligger isolert, uten flere hytteenheter inntil, og vannressursloven 44 og 45 gjelder derfor ikke. 2. Brev fra Statens vegvesen, datert : Statens vegvesen har ingen merknader. 3. Brev fra Lillehammer Region brannvesen, datert : Brannvesenet minner om behovet for atkomst og etablering av tilstrekkelig slokkevannsuttak. Lillehammer brannvesen ber om at det monteres hydranter over bakkenivå i området. Kommentarer: Brev fra Lillehammer Region brannvesen oversendes til Nordre Vesleseter hyttegrend. 4. Brev fra Fylkesmannen i Oppland, datert : Hyttefeltet er regulert med et relativt høyt antall tomter, og på slike tett utnytta områder kan etablering av felles avløpsanlegg være like bra som at hver hytteeier har egne løsninger i form av utedo/biotoalett e.l. som forutsetter at hver enkelt har tilfredsstillende opplegg for tømming og behandling av toalettavfall. Med innlagt vann vil imidlertid forbruket trolig øke, og det blir et langt større utslippsvolum som skal håndteres. Utslipp og krav til rensing må vurderes etter bestemmelser i medhold av forurensningsloven. Under forutsetning av at det legges fram dokumentasjon for tilfredsstillende opplegg for etablering og drift av et felles avløpsanlegg har en ikke planfaglige merknader til at reguleringsbestemmelsene åpner for innlegging av vann og etablering av renseanlegg. Det må dokumenteres at avløpsvann tas hånd om på en slik måte at det ikke oppstår fare for forurensning av drikkevann eller utslipp som forringer naturmiljøet. Når det gjelder inngjerding så må dette vurderes opp mot øvrige interesser i området. Eventuelle konsekvenser for beiteinteresser og friluftsliv må utredes nærmere. Det er viktig at gjerdene 9

10 utformes slik at de ikke representerer en fare for vilt eller beitedyr, og grinder må slå utover. Det bør også fastsettes retningslinjer som ivaretar god estetisk utforming. Gjerder må ikke utgjøre noe hinder for ferdsel/friluftsliv og tilgang til løypenett. Det bør kommuniseres at inngjerdet areal kan måtte reduseres der et areal mot øvre grense (400 m 2 ) vil medføre ulemper for friluftslivet. Kommentarer: Merknadene tas til etterretning. 10

11 5. ROS-analyse Iht. plan- og bygningsloven 4-3 skal risiko- og sårbarhetsanalyse alltid gjennomføres ved utarbeidelse av planer for utbygging. Her heter det: «Analysen skal vise alle risiko- og sårbarhetsforhold som har betydning for om arealet er egnet til utbyggingsformål, og eventuelle endringer i slike forhold som følge av planlagt utbygging.» 5.1 METODE ROS-analyser er systematisk kartlegging av farer basert på en metode for innsamling av data. Metoden er hentet fra veilederen Samfunnssikkerhet i arealplanlegging (DSB 2011) og analysen er gjennomført med utgangspunkt i sjekkliste basert på rundskriv fra DSB. Analysen er basert på foreliggende forslag til reguleringsplan. Kommunale beredskapsplaner/ risikovurderinger er ikke sjekket. Denne ROS-analysen er i hovedsak basert på en kvalitativ vurdering. Styrken ved å benytte en slik kvalitativ metode er at den gir et helhetsbilde av risiko- og sårbarhetsvurderingen for planen. Denne ROS-analysen omfatter de endringer som er foreslått i planforslaget. Risiko uttrykker den fare som uønskede hendelser representerer for mennesker, miljø, økonomiske verdier og samfunnsviktige funksjoner. Risiko er et produkt av sannsynligheten (frekvensen) for og konsekvensene av uønskede hendelser. Sårbarhet er et uttrykk for et systems evne til å fungere og oppnå sine mål når systemet utsettes for påkjenninger. For å etablere en felles systematikk som letter kommunikasjonen og forståelsen mellom de impliserte partene i planprosessen, har analysen tatt utgangspunkt i flere ulike sjekklister som er fremlagt som eksempler av Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap. I sjekklisten er det listet opp flere mulige hendelser som både isolert sett og helhetlig synliggjør risiko- og sårbarhet med hensyn til konsekvenser for og konsekvenser av planen. Sannsynlighet, konsekvenser og risiko vurderes etter kriterier nevnt i matrisen under: Risikomatrise med punkter for hendelser fra sjekklisten under: Konsekvens: 1. Ubetydelig: Ingen personeller Sannsynlighet: 5. Svært sannsynlig /kontinuerlig 4. Meget sannsynlig/ periodevis, lengre varighet 3. Sannsynlig /flere enkelttilfeller 2. Mindre sannsynlig/ kjenner tilfeller 1. Lite sannsynlig/ ingen tilfeller 2. Mindre alvorlig/en viss fare: Få/små person- eller 3. Betydelig/ kritisk person- eller Alvorlig/ farlig person- eller 5. Svært alvorlig/ katastrofalt: død eller varige mén; mange skadd; langvarige eller varige

12 Hendelser i røde felt: Tiltak nødvendig, i utgangspunktet ikke akseptabelt, eventuelt endringer i plan. Hendelser i gule felt: Tiltak må vurderes eventuelt endringer i plan. Hendelser i grønne felt: Ikke signifikant risiko, men risikoreduserende tiltak kan vurderes om de skal gjennomføres. 5.2 SJEKKLISTE MED HENDELSER, KONSEKVENSER OG TILTAK Tenkelige hendelser, risikovurdering og mulige tiltak er sammenfattet i sjekklisten under. pkt Hendelse/Situasjon Tilstede Sannsynlig. Konse kvens Risiko Naturgitte forhold. Er området utsatt for, eller kan planen medføre risiko for: Kommentar/tiltak 1. Snø- eller steinskred? 2. Fare for utglidning (er området geoteknisk ustabilt)? 3. Flom/oversvømmelse i grunn? 4. Flom i elv/bekk, herunder lukket bekk? 5. Avrenning til bekker 6. Er det radon i grunnen? Ikke kjent 7. Annet? (Angi) Vær, vindeksponering. Er området 8. Vindutsatt 9. Nedbørutsatt (ekstremnedbør) 10. Kuldegrop Natur- og kulturområder. Medfører planen/tiltaket fare for skade på: 11. Sårbar flora/fauna/fisk/dyr 12. Verneområder 13. Vassdragsområder 14. Kulturminner (automatisk freda kulturminner). 15. Kulturmiljø 16. Naturressurser, skog 17. Naturressurser for øvrig Infrastruktur Strategisk områder og funksjoner. Kan planen/tiltaket få konsekvenser for: 18. Vei, bru, bane, knutepunkt (terminal, stasjon) 19. Sykehus/-hjem, kirke 20. Brann/politi/sivilforsvar 21. Kraftforsyning 22. IKT-installasjoner 23. Vannforsyning (1000 m 3 ) 12

13 24. Drikkevannskilder Det tillates å legge vann inn i hyttene. 25. Tilfluktsrom 26. Område for idrett/lek 27. Park, rekreasjonsområder 28. Vannområder for friluftsliv. Vil utilsiktede/ukontrollerte hendelser, som kan inntreffe på nærliggende transportårer, utgjøre en risiko for området: 29. Hendelser på veg 30. Hendelser på jernbane? 31. Hendelser på vann/elv Dersom det går høyspentlinjer ved/gjennom området: 32. Påvirkes området av magnetisk felt fra el-.linjer? 33. Er det spesiell klatrefare i forbindelse med master? Er det - innenfor området - spesielle farer forbundet med bruk av transportnett for gående, syklende og kjørende 34. Til forretning, serviceanlegg, skole, barnehage? 35. Til alpinanlegg/anlegg for friluftsformål? 36. Til ski-/turløyper? 37. Til busstopp/kollektive forbindelser? Brannberedskap: 38. Omfatter området spesielt farlige anlegg? 39. Har området utilstrekkelig brannvannforsyning (mengde og trykk)? 40. Har området bare én mulig atkomstrute for brannbil? Ja Det er behov for boring etter brannvann, og brannvesenet ber om at det monteres hydranter over bakkenivå i området Ja Forurensningskilder. Berøres planområdet av: 41. Akutt forurensing 42. Permanent forurensing 43. Støv og støy, industri 44. Støv og støy fra trafikk 13

14 45. Støv og støy fra andre kilder. 46. Forurenset grunn Det foreslås at det blir tillatt å etablere godkjent kloakkrenseanlegg 47. Forurensing i sjø/vassdrag 48. Risikofylt industri (kjemi / eksplosiver og lignende) 49. Avfallsbehandlingsanlegg 50. Oljekatastrofeområde Tidligere bruk Er området påvirket/forurenset fra tidligere virksomheter: 51. Gruver; åpne sjakter, steintipper etc.? 52. Militære anlegg; fjellanlegg, piggtrådsperringer etc.? 53. Industrivirksomhet, herunder avfallsdeponering? 54. Annet? (Angi) Ulovlig virksomhet 55. Sabotasje og terrorhandlinger: 56. Er tiltaket i seg selv et sabotasjemål? 57. Finnes det potensielle sabotasje-/terrormål i nærheten? Kan planen medføre risiko (for omgivelsene) m.h.t: 58. Fare for akutt forurensing 59. Forurensning av grunn eller vassdrag Transport og trafikksikkerhet. Er det risiko for 60. Ulykke med farlig gods 61. Kan vær/føre begrense tilgjengeligheten til området. 62. Er det risiko for ulykke i av- /påkjørsler 63. Ulykke med gående/syklende Andre risikoposter i omgivelsene 64. Er det regulerte vannmagasiner i nærheten, med spesiell fare for usikker 14

15 is? 65. Er det regulerte vassdrag i nærheten, som kan føre til varierende vannstand i elveløp? 66. Finnes det naturlige terrengformasjoner som utgjør spesiell fare (stup etc.)? 67. Annet? (Angi) Spesielle forhold ved utbygging/gjennomføring 68. Trafikkulykke ved anleggsgjennomføring 69. Uhell som kan påvirke jernbanen 70. Undergrunnsledning/-kabler 71. Støv og støy fra trafikk 5.3 Konklusjon: Ut fra sammenhengen mellom sannsynlighet og konsekvens er det i matrisen under konkludert med at det er liten risiko knyttet til de aktuelle hendelser i forbindelse med endringer av planen. Risikonivået er generelt lavt. Konsekvens: 1. Ubetydelig: Ingen personeller Sannsynlighet: 5. Svært sannsynlig /kontinuerlig 2. Mindre alvorlig/en viss fare: Få/små person- eller 3. Betydelig/ kritisk person- eller 4. Alvorlig/ farlig person- eller 5. Svært alvorlig/ katastrofalt: død eller varige mén; mange skadd; langvarige eller varige 4. Meget sannsynlig/ periodevis, lengre varighet 3. Sannsynlig /flere enkelttilfeller 2. Mindre sannsynlig/ kjenner tilfeller 1. Lite sannsynlig/ ingen tilfeller 39, 40, 46 15