Helse Sør-Øst kompetansesenter for helsetjenesteforskning

Transkript

1 Helse Sør-Øst kompetansesenter for helsetjenesteforskning Årsrapport 2007

2 Innholdsfortegnelse Innledning 2 Fire viktige resultater 3 Kan man slutte med epilepsimedisiner? 3 Er pasienter fornøyd med fastleger som har få pasienter? 3 Flere deprimerte unge menn i Norge 4 Hvordan fylle inn manglende verdier i spørreskjemaundersøkelser? 4 Forskningsgrupper i HØKH 5 Organisering og ressursanvendelse 5 Behandlingskvalitet 5 Metodeutvikling og analyse 5 Individet i systemene 5 Personell 6 Liste over ansatte 6 Aktiviteter 7 Forskning 7 Veiledning og undervisning 16 Bedømmelsesarbeid 16 Formidling 17 IT-utvikling og andre prosjekter 20 Verv 21 Økonomi 22 Publikasjoner 23 Litt om HØKHs historie 28 Bakgrunn 28 Virksomhetsidé (formulert i handlingsplanen fra 2005)

3 Innledning Dette er HØKHs tredje årsmelding. I 2004 bevilget Helse Øst midler til å bygge opp et regionalt helsetjenesteforskningsmiljø og et kompetansesenter for helsetjenesteforskning ved Ahus. Det ble gitt prosjektbevilgning for tre år, og denne årsmeldingen dekker det siste året. Meningen var at satsingen skulle evalueres i perioden, og at dette skulle legges til grunn for eventuell videre bevilgning. Evalueringen ble forsinket pga. fusjonsprosessen mellom Helse Øst og Helse Sør, og senere også av andre grunner, slik at den ved årsskiftet ennå ikke er avsluttet. Fusjonen, som ble iverksatt , skjedde i stor fart og det ble vedtatt å videreføre bevilgningen til HØKH for Forskningsstrategien for Helse Sør-Øst skal behandles i styret for RHFet i mai 2008, noe som selvsagt får avgjørende betydning for HØKHs videre innretning. Vi har skiftet navn til Helse Sør-Øst kompetansesenter for helsetjenesteforskning, men har beholdt akronymet HØKH. Det har vært et utfordrende år. De mange prosjektbevilgningene fra Helse Øst på tampen av 2006 har ført til aktiv rekruttering, videre detaljplanlegging og oppstart av store studier gjennom året. Oppgavene ble enda flere i mars vant vi fram med to av tre søknader til Norges forskningsråd (NFR). HØKH har derfor vokst videre nesten til smertegrensen, i alle fall hva angår areal. Men året brakte også et tilbakeslag. I oktober måtte vi konkludere at vårt første NFR-prosjekt ikke kunne gjennomføres som planlagt, riktignok pga alvorlig sykdom hos én nøkkelperson og tap av en annen til ny arbeidsgiver. Når det likevel gikk slik, føler vi at avslutningen var ryddig, og innen prosjektet var det tross alt publisert flere artikler og innlevert en doktorgrad før avslutningen. Ved årets slutt var det 23 ansatte, av disse var seks doktorgradsstipendiater og én postdoktorstipendiat. Vissheten om at ytterligere en stipendiat av hver sort og en forsker i engasjementsstilling på HELTEF-midler skulle begynne 1. januar 2008 bidro sterkt til optimisme i miljøet. I løpet av året har ansatte i HØKH publisert 55 artikler, bokkapitler og kronikker, de fleste av dem med HØKHs navn tilknyttet. Dette er en økning fra det gode 2006-året, og vi tar nå sikte på en stabilisering av produksjonen. Årsaken til dette er at den i overkant store suksessen med å oppnå forskningsmidler har fylt tiden vår. Når etterspørselen etter rådgivning og veiledning fra regionen ikke har vært veldig stor, har vi ikke vært tilstrekkelig utadvendte. Nå som vår stilling er konsolidert, tar vi sikte på å rette på dette. Lokalt på Ahus har vi imidlertid en meget viktig rolle som et metodesterkt miljø foretaket trenger under oppbygging av universitetsfunksjonen. Vi har tett kontakt og samarbeid med samtlige kliniske avdelinger, noe vi er meget stolte av. Våre IT-ansatte har levert betydelige tjenester til universitetsfunksjonen og flere prosjekter. Samarbeidet bruker vi naturligvis til å fremme helsetjenesteperspektivet så ofte vi har anledning. NIFU-Step er i gang med evalueringen av oss, og vi imøteser resultatet med forventning og trygghet. Vi inviterer alle i Helse Sør-Øst som er nysgjerrige på hva helsetjenesteforskning er og om det er noe for dem til å ta kontakt med oss! Mars 2008 Pål Gulbrandsen avdelingssjef/1. amanuensis - 2 -

4 Fire viktige resultater Kan man slutte med epilepsimedisiner? Lossius MI, Hessen E, Mowinckel P, Stavem K, Erikssen J, Gulbrandsen P, Gjerstad L. Consequences of antiepileptic drug withdrawal a randomised double-blind study (The Akershus withdrawal study). Epilepsia 2007, Sep 21. doi: /j x. Morten I Lossius De fleste pasienter med epilepsi bruker epilepsimedisiner. Dette gjør at 2 av 3 pasienter slutter å ha anfall. Mange fortsetter likevel med medisiner i en årrekke, selv om epilepsimedisinene kan gi bivirkninger. Kan en pasient slutte med medisiner hvis han eller hun ikke har hatt anfall på lenge? Hva er fordelene og hva er faren med å slutte å bruke epilepsimedisiner? Dette har Morten Ingvar Lossius studert og presentert i sin doktoravhandling Consequences of withdrawal of antiepileptic drugs on seizure-relapse, cognition, quality of life, heart rate variability, sex hormones, and aspects of behaviour. Undersøkelsen var dobbelt blindet og med placebotabletter. Etter et år fikk 7 % anfall av de som fortsatte med medisin, mot 15 % av de som hadde sluttet med medisin. De som brukte en bestemt type medisin (karbamazepin) og hadde normal nevrologisk undersøkelse før nedtrappingen, hadde minst risiko for å få tilbake anfallene. Undersøkelser viste at de som sluttet med medisiner fikk noe bedre oppmerksomhet og psykomotorisk tempo, mindre irritabilitet og depressive symptomer samt mer normale kjønnshormoner og hjerterytme. Er pasienter fornøyd med fastleger som har få pasienter? Lurås H. The association between patient shortage and patient satisfaction with general practitioners. Scand J Prim Health Care 2007; 25: Analysen tar utgangspunkt i et spørreskjema om tilfredshet med fastlegen som er stilt personer i SSBs levekårspanel. Resultatene viser at personer som har en fastlege som opplever pasientknapphet er mindre fornøyd enn andre med legens medisinske kunnskaper, legens personlige egenskaper, legens henvisningspraksis og legens konsultasjonslengde. Hvorvidt lavere pasienttilfredshet skyldes pasientknapphet eller vise versa kan ikke Hilde Lurås analysen gi svar på. Imidlertid tyder resultatene på at opplevd pasientknapphet ikke bare er et spørsmål om teknisk allokering av personer til en fastleges liste, men at denne indikatoren kan fortelle oss noe om underliggende kjennetegn og egenskaper ved fastlegen

5 Flere deprimerte unge menn i Norge Sandanger I, Nygård JF, Sørensen T, Dalgard OS. Return of depressed men: changes in distribution of depression and symptom cases in Norway between 1990 and J Affect Disord 2007; 100: Inger Sandanger Befolkningen i Oslo og Lofoten ble fulgt gjennom 11 år og intervjuet med samme diagnostiske skjema: the Composite Intenational Diagnostic Interview, CIDI, og screener-skjemaet HSCL-25 med høy predikasjon av depresjon (N=2012). Fra var antallet nye depresjoner siste år henholdsvis 5,4% og 6,6%. HSCL-25 viste indikasjon på mulig depressiveller angstlidelse hos 15,7% og 13,6%. Kjønnsfordelingen hadde i 1990 kvinnelig dominans i alle aldre. I 2001 var der en sterk omfordeling i aldersklassen år, med signifikant endring, der menn tenderte til flere depresjoner enn kvinner. Alvorlighetsgraden var lik. Hvordan fylle inn manglende verdier i spørreskjemaundersøkelser? Dahl FA. Convergence of random k-nearest neighbour imputation. Computational Statistics & Data Analysis 2007; 51: Data som er samlet inn vha spørreskjemaer har ofte manglende verdier, fordi deltakerne i undersøkelsen har oversett enkelte spørsmål eller av andre grunner latt være å svare. Slike huller i datasettet er et analysemessig problem, spesielt hvis man ønsker å bygge modeller med flere forklaringsvariabler. En løsning på problemet består i å fylle hullene med rimelige gjetninger på verdiene som mangler, kalt imputasjon. En etablert imputasjonsmetode går ut på å trekke tilfeldige verdier basert på Fredrik A Dahl svarene til andre personer som på øvrige spørsmål har svart likest mulig med den aktuelle personen. Denne artikkelen gir matematisk bevis for at metoden reproduserer den riktige fordelingen på de manglende verdiene, under rimelige antakelser

6 Forskningsgrupper i HØKH Organisering og ressursanvendelse Gruppeleder Hilde Lurås Hvordan helsevesenet er organisert og finansiert påvirker pasientbehandlingen og har betydning for den totale ressursbruken. Således vil endringer i denne typen rammevilkår innebære endringer i det enkelte møte mellom helsevesen og pasient. Aktuelle prosjekter i gruppen er blant annet knyttet til hvordan endrede rammer for kronikeromsorg og ny organisering av akuttbehandlingen påvirker medisinsk utfall og ressursbruk. Behandlingskvalitet Gruppeleder Dag Hofoss Kvalitet i pasientbehandling er ett av HØKHs fire hovedsatsningsområder. Aktuelle prosjekter var i 2007 fødselshjelp, klinisk slagepidemiologi, seponering av epilepsimedisiner, pasientsikkerhetskultur og risikojustering som forutsetning for sammenlikning av behandlingsresultater. Metodeutvikling og analyse Gruppeleder Fredrik A. Dahl Gruppen støtter forskningsprosjekter i og utenfor HØKH med datainnsamling gjennom elektroniske og papirbaserte spørreskjemaer, uttrekk og kobling av data fra elektroniske pasientsystemer, sikker lagring og avidentifisering/anonymisering av data, såvel som statistiske styrkeberegninger og dataanalyser. I tillegg driver gruppen metoderettet og anvendt forskning innen statistikk, modellering og simulering. Individet i systemene Gruppeleder Pål Gulbrandsen HØKH bygger opp kvalitativ metodekompetanse, fordi helsetjenesteforskning krever mange ulike perspektiver, svar på spørsmål der telling ikke er tilstrekkelig og utdyping av enkeltmenneskets plass og rolle både som pasient og ansatt. Aktuelle prosjekter i gruppen er beslutningsprosesser i livets sluttfase, klinisk kommunikasjonsforbedring og kartlegging av årsaker til akutt hodepine

7 Personell I 2007 fikk HØKH midler til å ansette en prosjektkoordinator. Hun begynte i mai. Én doktorgradsstipendiat begynte i april og én i november, og ytterligere to stipendiater (hvorav én 50% postdoktor) ble rekruttert. En seniorforsker i engasjement sluttet i januar etter bare fem måneders aktivitet. Erstatter ble funnet, men kunne ikke begynne før i Én seniorrådgiver (IT) sluttet i mai og ble erstattet med ny i august. Én postdoktorstipendiat sluttet i oktober (se for øvrig prosjektet Os-Lof). En person er i langtidspermisjon. De som sluttet begynte i fast full stilling annet sted. Sykefraværet er meget lavt. Kompetansen inkluderer ved utgangen av året informatikk, statistikk, epidemiologi, statsvitenskap, sosiologi, samfunnsøkonomi, allmennmedisin, psykiatri, nevrologi, indremedisin, pediatri, antropologi, arbeids- og organisasjonsvitenskap, samfunnsmedisin og informasjonsteknologi. Liste over ansatte Fast ansatte Avdelingssjef/1.amanuensis Pål Gulbrandsen, dr. med (1,2 stilling) (konstituert forskningsdirektør ved Ahus ) Professor Inger Sandanger, dr. med (permisjon hele 2007) (UiO) Seniorforsker (professor) Dag Hofoss, dr. philos Seniorforsker Fredrik A. Dahl, dr. scient Seniorforsker Hilde Lurås, dr. polit Forsker Jūratė Šaltytė-Benth, dr. scient (endret tittel fra overingeniør i september) (UiO) Forsker Malin Eberhard-Gran (40%) Seniorrådgiver Haldor Husby, ing. (UiO) Seniorrådgiver Sverre Torjussen, siv. ing. (sluttet 31.5) Seniorrådgiver Bjørg Merete Rørvik, siv. ing. (begynt 1.8) Prosjektkoordinator Reidun Skårerhøgda (begynt 23.5) Engasjementer og stipendiater Professor (vikar) Knut Stavem, dr. med (siste halvdel av 2007) (UiO) Forsker Ellen Kristvik, dr. polit Seniorforsker Christofer Lundqvist, dr. med (20%) Seniorforsker Ole Morten Rønning, dr. med (20%) Seniorforsker Knut Stavem, dr. med (20%) Postdok-stipendiat Jakob Larsen (50%), dr. med Postdok-stipendiat Jan F. Nygård (20%), dr. philos (sluttet 30.11) Postdok-stipendiat Elisabeth Svensson, PhD (sluttet 31.10) Stipendiat/lege Siri Hylleraas Bø Stipendiat/lege Ellen C. T. Deilkås Stipendiat/lege Petter Hurlen Stipendiat Ole Klungsøyr Stipendiat Inger Cathrine Kann (begynt 1.11) Stipendiat/lege Bård Fossli Jensen (begynt 1.4) Stipendiat/lege Morten Lossius (20%) (sluttet 31.12) Forsker Rikard Eriksson, PhD (sluttet 31.1) Foruten disse ansatte, var HØKH arbeidssted for tre andre forskere med finansiering annet steds fra, professor dr. med Torleif Ruud (overlege psykiatri, Ahus), Knut Nestvold (overlege nevrologi, Ahus) og Erik Hessen (nevropsykolog, Ahus)

8 Aktiviteter Aktiviteten i 2007 har vært preget av å få de store forskningsprosjektene opp å stå. Organisasjonsutviklingsprosessene i Ahus frem mot nytt sykehus tok en god del tid. I tillegg avga HØKH sin leder i et halvt år fordi han ble konstituert som forskningsdirektør i Ahus. Det har vært stor publiseringsaktivitet. Fusjonen mellom Helse Øst og Helse Sør har skapt en del usikkerhet. Vi tror dette kan ha bidratt til en noe mindre omfattende utadrettet virksomhet i 2007 sammenliknet med Forskning Eksternt finansierte prosjekter med HØKH som ansvarlig Simuleringsmodeller for helsesektoren ( ) Fredrik A. Dahl og Hilde Lurås har startet et prosjekt med målsettingen å utvikle simuleringsmodeller for helsesektoren, med fokus på pasientenes vei gjennom systemet. Formålet er å studere økonomiske og folkehelsemessige konsekvenser av organisering og finansiering av helsetjenester lokalt, regionalt og nasjonalt. Det er etablert samarbeid med HELED, Matematisk institutt ved UiO og Forsvarets forskningsinstitutt. Prosjektet har fått midler fra HELTEF-fondet til en doktorgradsstipendiat. Hjemmesykehus for KOLS-pasienter en randomisert, kontrollert undersøkelse ( ) Med utgangspunkt i en overordnet målsetning om bedre kronikeromsorg vil et behandlingsprogram for KOLS-pasienter etter mønster fra Hospital at home modeller bli prøvet ut. Dette er organisert som en randomisert, kontrollert multisenterstudie på Ahus og Aker universitetssykehus. HØKH har det forskningmessige ansvaret. Pasienter med KOLSforverring som hovedårsak til innleggelse vil bli vurdert for studien. I løpet av 36 timer vil en gruppe pasienter bli randomisert til innleggelse i avdelingen og får konvensjonell behandling, mens en gruppe pasienter reiser hjem og får i tre dager daglige besøk av sykepleiere med lunge- og KOLS-kompetanse. Sykehusbehandling i hjemmet er et eksempel på et integrert behandlingsprogram som bidrar til at pasientene opplever et sømløst helsevesen, samtidig som det bidrar til kompetansespredning og samhandling med lokale helsetjenestetilbud. En viktig hensikt med studien er å gjøre en grundig kostnadsberegning av intervensjonen. På lengre sikt vil erfaringene fra denne utprøvingen kunne utnyttes til lignende tiltak overfor andre samhandlingskrevende pasientgrupper. Studien har mottatt støtte fra NFR (50% postdoktor), Helse Sør-Øst (100% stipendiat) og HELTEF-fondet (driftsmidler). Stipendiater er rekruttert, men begynte ikke i En kvalitativ studie vil inngå. Ansvarlig for denne ble rekruttert i 2007, men begynte ikke. Inklusjon av pasienter forventes fra mars Ansvarlig for studien er Hilde Lurås. Fredrik A. Dahl og Pål Gulbrandsen bidrar. Medisinforbruk hos eldre. Kvalitet, koordinering og fastlegens rolle ( ) Bruk av legemidler har økt dramatisk blant eldre. Det er dessuten observert en økning i bruk av mange medikamenter samtidig (polyfarmasi). Samtidig bruk av flere legemidler øker faren for helseskader og fordi eldre ofte har kroniske og sammensatte lidelser er de i større grad enn yngre utsatt for bivirkninger ved flerbruk av medisiner. Legers forskrivning av medisiner - 7 -

9 styres av en rekke forhold som griper inn i hverandre. Viktige faktorer er pasientens diagnose, medikamentets bivirkninger, tilgjengelighet og kostnad, men også pasientens ønsker, ev. samarbeid med spesialisthelsetjenesten og samfunnsutviklingen generelt. Prosjektet består av fire delprosjekt: 1. Er legene like? 2. Vil pasientene tendere til å velge bort strenge fastleger? 3. Er dårlig kvalitet vanligere når flere leger er involvert i forskrivningen? 4. Vil leger som opplever konkurranse om pasientene velge dyrere medisiner? Studien har mottatt støtte fra Norges forskningsråd (100 % stipendiat). Stipendiat Inger Cathrine Kann begynte i november, og skal gjennomføre prosjektet i samarbeid med Tor Iversen ved HELED, Kari Furu ved Folkehelseinstituttet og Jørund Straand ved IASAM. Ansvarlig for studien er Hilde Lurås. Klinisk kommunikasjon randomisert, kontrollert undersøkelse av effekten av et opplæringsprogram ( ) Ved Kaiser Permanente i USA er det utviklet et kortfattet opplæringsprogram i klinisk kommunikasjon beregnet på sykehusspesialister. Etter et pilotkurs i 2006 finansiert av Legeforeningen, Ahus og Sosial- og helsedirektoratet gjennomføres nå en randomisert, kontrollert undersøkelse som involverer over 60 leger og mer enn 500 pasienter. Helse Øst finansierer en doktorgradsstipendiat. Stipendiaten, lege Bård Fossli Jensen, begynte i april. I 2007 ble mer enn 400 konsultasjoner videofilmet, og 35 av legene gjennomgikk kurs. Prosjektet er et samarbeid med Avdeling for atferdsfag, Universitetet i Oslo (professor Arnstein Finset) og HØKH ved Pål Gulbrandsen, og involverer flere amerikanske forskere. Lærerne ved kursene var alle med under pilotkurset (i tillegg til de nevnte er det professor Øivind Ekeberg og legene Petr Ricanek og Christofer Lundqvist). Beslutningsprosesser i en palliativ fase (2007-9) Prosjektet vil beskrive og analysere pasienters og pårørendes rolle i beslutningsprosesser rundt livsforlengende behandlingstiltak i en palliativ fase. Dette vil omfatte vurderinger om å igangsette, avslutte eller avstå fra tiltak som elles blir brukt i kurativ hensikt, som cellegift, strålebehandling og kirurgiske inngrep. Og for pasienter i en senere fase: oksygenbehandling, intravenøs væsketilførsel og parenteral ernæring. Interessen vil være rettet mot organisering og gjennomføring av beslutningsprosesser knyttet til slik behandling og den forståelsen som ligger til grunn for disse. Spørsmålet om hvordan pasienter og pårørende deltar i eller påvirker disse prosessene står sentralt. Prosjektet er basert på etnografiske metoder, deltakende observasjon og intervjuer. Et samarbeid med to avdelinger ved Ahus er etablert. Feltarbeidet forventes inngangsatt våren Ansvarlig for prosjektet er dr. polit. Ellen Kristvik. HELTEF har finansiert stillingen hennes. Erfaringsstøtte (2007-) Mens det er gjort betydelige anstrengelser for å legge til rette for beslutningsstøtte i helsetjenesten ved at gjeldende kunnskap er lagt til grunn i IT-systemer som skal støtte legen i å velge rett i det kliniske arbeid, er mindre gjort for å støtte legenes og teamenes egen erfaring. Vi planlegger å bygge IT-applikasjoner som med utgangspunkt i hyppig forekommende kliniske beslutninger med stort innslag av skjønn, genererer og analyserer data og presenterer dem for klinikerne slik at de kan lære av hvordan det er gått med pasientene etter egne beslutninger. Forskningsspørsmålet er om denne typen erfaringsstøtte leder til bedre og likere beslutninger

10 Første virussesongs datainnsamling er gjennomført ved Barne- og ungdomsklinikken, Ahus (bruk av røntgen thorax ved bronkiolitt). Dataene er analysert og presentert for deltakende leger, og annen sesongs innsamling er i gang. En artikkel er under arbeid. Datainnsamling foregår også i ortopedisk avdeling (tema valg av operasjonsmetode ved lårhalsbrudd) siden mars. Andre som har vist interesse er indremedisinerne (bruk av insulin ved svangerskapsdiabetes, scintigrafi ved mistanke om lungeemboli) og gastrokirurgene (behandling ved kronisk divertikulitt). Samarbeidende forskningsinstitusjoner er Norsk senter for elektronisk pasientjournal, InterMedia ved Universitetet i Oslo, University of Southampton og University of Birmingham. Sistnevnte har vist interesse for å inkludere oss i et EU-prosjekt. Helse Øst bevilget midler for 2007 til videre utvikling av prosjektet. Søknad ble også sendt Norges forskningsråd, men oppnådde ikke midler til tross for god bedømmelse. Foreløpig står vi overfor to større utfordringer: Det er vanskelig å få anledning til å integrere denne typen applikasjoner i DIPS. Data er derfor foreløpig samlet inn på papir, og det synes å være stor distanse mellom den store og gode viljen til å levere fullstendige data, og hva som faktisk skjer (for mange tilfeller blir ikke registrert). Ansvarlig for prosjektet er Fredrik A. Dahl og Pål Gulbrandsen. Pasientsikkerhetskultur ( ) Det er stigende oppmerksomhet internasjonalt om begrepet pasientsikkerhetskultur, som omfatter helseinstitusjonens samlede holdning og innsats for å sikre at pasienter ikke utsettes for unødig risiko under opphold. Begrepet er definert gjennom utvikling av instrumenter (spørreskjemaer) bl.a. ved Johns Hopkins i USA. Autorisert oversettelse av instrumentet til norsk er gjennomført. Helse Øst bevilget i desember 2005 midler til en doktorgradsstipendiat. Spesialist i indremedisin Ellen Deilkås har vært stipendiat i prosjektet siden august Vellykket datainnsamling er gjennomført i Ahus, og de to første artiklene er ferdige og innsendt. Prosjektet er også tildelt strategiske forskningsmidler fra Ahus og noen tilleggsmidler fra Helse Øst. Ansvarlig for studien er Dag Hofoss. Risikojustering ( ) Myndigheter i sær, men også befolkningen, er i stigende grad opptatt av om sykehusene har gode resultater. I den anledning er det utviklet en del kvalitetsindikatorer for sammenlikning av resultater mellom sykehus, og innen sykehus over tid. De fleste av disse er grove og uegnet for formålet, og det er et stort behov for forbedring. Kanskje det viktigste er at man finner måter å korrigere for ulike pasientpopulasjoner (pasienter er ikke like syke ved innleggelse, ikke like gamle, har ulike grader av tilleggssykdommer etc etc). To av de mest brukte instrumentene for slik korreksjon, SAPS II (innen intensivmedisin) og Charlson Comorbidity Index (CCI generelt i sykehus), er ikke testet og kalibrert for norske formål. Dette er det mulig å gjøre på data som er gjort tilgjengelig fra Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten. Formell avtale om samarbeid er inngått. Dr. med. Jakob Larsen, spesialist i pediatrisk endokrinologi har vært ansatt på 50% postdoktormidler fra Helse Øst (Sør-Øst) siden september Pga. stort behov for hans arbeidsinnsats i Barne- og ungdomsklinikken i Ahus har han gått i redusert stilling hos oss, noe som har medført at bruk av bevilgningen er strukket noe ut i tid. Det er gjort et stort arbeid med å prøve ut syntaksfiler vedrørende CCI utviklet i Australia, og interessant nok er resultatene derfra og i det norske materialet identiske. Arbeidet med kalibrering av SAPS II er ikke påbegynt. Det er tildelt noe strategiske forskningsmidler fra Ahus. Ansvarlig for studien er Dag Hofoss. Konsekvenser av innføring av PACS i Ahus ( ) PACS er et system for heldigital håndtering av røntgenbilder. Ahus er det første sykehuset i Norge som innfører en heldigital arbeidsflyt for bildediagnostikk, inkludert talegjenkjenning, - 9 -

11 elektronisk henvisning og direkte integrasjon av svar og bilder i den elektroniske journalen. De fleste andre norske sykehus bruker deler av denne teknologien, men ikke totalintegrert. PACS er i seg selv brukbart dokumentert som et godt og regningssvarende system for bildebehandling. Det er imidlertid ikke gjort studier av hvordan den totalintegrerte løsningen fungerer for de kliniske miljøer, og ikke hvordan den påvirker kvaliteten i den radiologiske diagnostikken. Helse Øst har bevilget midler til en doktorgradsstipendiat, og Petter Hurlen begynte i september Prosjektet er presentert bl.a. under helseinformatikkuka i Trondheim, ved Norsk Radiologisk forenings høstmøte i Oslo, og ved RSNA-kongressen i Chicago i To artikler er innsendt. Ansvarlig for studien er Pål Gulbrandsen. Akutt hodepine som fører til innleggelse: Hva er det når det ikke er subaraknoidalblødning? (2006-9) Helse Øst har bevilget midler til en doktorgradsstipendiat på dette prosjektet. Nevrolog Siri Bø har i flere år samlet data om pasienter innlagt i Ahus for akutt sterk hodepine, og der subaraknoidalblødning ble utelukket. Bø trappet sin virksomhet gradvis opp etter sykdom i løpet av året. Én artikkel ble innsendt. Ansvarlig for studien er Pål Gulbrandsen, og Espen Dietrichs ved Rikshospitalet er hovedveileder. Psykisk helse, behov, etterspørsel og forbruk av helsetjenester ( ) Det foreligger et meget stort materiale, Os-Lof-materialet, som består av populasjonsbaserte intervjuundersøkelser med mer enn 2000 individer i Lofoten og Oslo i 1990 og på ny i Emne for disse omfattende intervjuene har vært mental helse og sosialt nettverk, men en lang rekke relevante data er samlet inn. Dataene kan bl.a. brukes til å si noe om relasjon til helsetjenesten. Ansvarlig for materialet og studiene som bygger på det er Inger Sandanger. Norges forskningsråd bevilget i 2006 midler til 1,2 postdoktorstipender og ett doktorgradsstipend, etter en søknad der hovedformålet var å si noe om sammenhengen mellom psykisk helse, sosial situasjon og forbruk av helsetjenester. Ole Klungsøyr, Elisabeth Svensson og Jan F. Nygård ble ansatt i Det er i alt publisert mer enn ti artikler relatert til prosjekt i , men ingen av disse var direkte knyttet til hovedformålet i søknaden til Forskningsrådet. Prosjektet måtte avsluttes i Årsaken var at Svensson sluttet for å gå over i fast stilling i Folkehelseinstituttet og at Sandanger pga sykdom var i permisjon i hele perioden. Det ble umulig å gjennomføre studien slik den var omsøkt til Forskningsrådet, og vi måtte gå til oppsigelse av de øvrige stipendiatene i prosjektet. Klungsøyr rakk imidlertid å levere sin avhandling før årsslutt. Effekten av seponering av antiepileptisk medikasjon ( ) I 2007 ble det publisert fem artikler fra denne studien, to doktoravhandlinger ble innlevert og godkjent, én av dem førte også til disputas i juni (Erik Hessen). Nevrolog Morten Lossius har vært HØKHs stipendiat i denne randomiserte kontrollerte studien av seponering av antiepileptisk medikasjon. Pål Gulbrandsen og Knut Stavem bidro under analysen av dataene. Prosjektet utgår fra HØKH og nevrologisk avdeling ved Ahus i samarbeid med Spesialsykehuset for epilepsi (SSE) og nevrologisk avdeling ved Rikshospitalet. Også emeritus Jan Erikssen har vært en viktig bidragsyter

12 Internt finansierte forskningsprosjekter initiert av HØKH Felles akuttmottak (FAM) ved Sykehuset Asker og Bærum (SABHF) Dette prosjektet er et initiativ fra SABHF, som våren 2005 tok kontakt med HØKH og HELED for å be om hjelp til å undersøke effekter av innføring av et felles akuttmottak for første- og andrelinjetjenesten i de to kommunene Asker og Bærum. Fra mars 2006 ble alle ikke elektive henvendelser til helsetjenesten sluset gjennom FAM. Forskningsprosjektet har både et ansatt- og et pasientperspektiv. I pasientstudien er det fokusert på eldre og skadepasienter. Det ble samlet inn før-data i januar 2006 med god hjelp av Turid Vendshol (SABHF), og etter-data i januar Vibeke Bruun-Aasberg (SABHF) hjalp til med innsamling av disse dataene. Det er etablert samarbeid med Nasjonalt kompetansesenter for legevaktmedisin i Bergen. Søknad om finansiering til Helse Sør-Øst fremmet gjennom HØKH i samarbeid med HELED og SABHF oppnådde ikke støtte. To masterstudenter ved HELED (Kristian Thybo og Karin Rønning) er i gang med masteroppgave med utgangspunkt i ansattstudien. De vil gjennomføre en tredje kvantitativ datainnsamling, samt supplere med en kvalitativ tilnærming. Anne Werner som er ansatt som forsker i HØKH fra januar 2008 skal veilede det kvalitative arbeidet. Ansvarlig for studien er Hilde Lurås. Fredrik A. Dahl bidrar. Legen som portvakt Med utgangspunkt i et datasett generert ved Legeforeningens forskningsinstitutt i 2002, er det arbeidet med en analyse av legers forhold til sykmelding. Tidligere er det publisert to artikler om denne problemstillingen. En tredje ble publisert i Legeforeningens forskningsinstitutt er samarbeidspartner. Prosjektet er nå avsluttet. Ansvarlig for studien var Pål Gulbrandsen. Jūratė Šaltytė-Benth og Dag Hofoss bidro. Andre forskningsprosjekter der HØKH bidrar Akutt hjerneslag og dysfagi. Redusert risiko for pneumoni og død ved reduksjon av spyttsekresjon? En randomisert kontrollert undersøkelse Svelgevansker (dysfagi) og lungebetennelse (pneumoni) er vanlig etter akutt hjerneslag. Insidensen av dysfagi etter hjerneslag er anslått til å være 23-50%. Litteraturgjennomgang viser at en viktig årsak til høy dødelighet blant pasienter med akutt slag som har overlevd den første uken er pneumoni. Mange slagpasienter får pneumoni fordi de svelger galt. Behandlingen for å forebygge dette er i dag ikke god nok. Hensikten med studien er å undersøke om scopolaminplaster ved å redusere spyttsekresjon kan bidra til å hindre utvikling av pneumoni og redusere risiko for død. Ole Morten Rønning leder prosjektet. Bedre alderspsykiatri. Utvikling av instrument for innhenting av brukererfaringer i alderspsykiatrien Pasienters rett til brukermedvirkning er lovfestet i Norge, og innhenting av brukererfaringer er en viktig del av kvalitetsutviklingsarbeidet. Det er utviklet en rekke instrumenter for innhenting av pasient- og brukererfaringer, men det finnes per i dag ikke et egnet instrument for innhenting av pasienterfaringer i alderspsykiatrien. På bakgrunn av en pilotundersøkelse hvor vi innhentet pasienterfaringer i alderspsykiatrisk avdeling på Ahus, vil vi utarbeide et nytt, tilpasset instrument for innhenting av brukererfaringer for denne pasientgruppen. Prosjektet gjennomføres i Alderspsykiatrisk avdeling på Ahus og prosjektansvarlig er Ingrid Fjellestad. Torleif Ruud og Hilde Lurås er faglig ansvarlige og fungerer som veiledere i prosjektet. Prosjektet er funnet støtteverdig til strategiske midler i sykehuset

13 Eldre pasienter og pleie- og omsorgstilbudet Hilde Lurås deltok i arbeidet med evaluering av sykehusreformen som ble ledet av Helseøkonomiprogrammet ved Universitetet i Bergen. I denne delstudien så man på om reformen med sitt fokus på kostnadseffektivitet hadde ført til mer samarbeid og koordinering mellom statlig eide sykehus og kommunale pleie- og omsorgstjenester. Resultatene indikerte at kommunenes pleie- og omsorgstilbud påvirker liggetiden for eldre pasienter i sykehus, og at reformen ikke har påvirket omfanget av samhandling mellom de to forvaltningsnivåene. I etterkant av evalueringen ble det gjennomført en analyse av effekten av betalingsordning for utskrivingsklare pasienter. Analysen viste at på Aker universitetssykehus som praktiserer betalingsordning for utskrivingsklare pasienter, ligger pasientene lenger enn på Ahus der utskrivningsprosessen er forankret i en samarbeidsavtale med kommunene som ikke inkluderer betaling. Det konkluderes med at om ordningen med bøter skal bestå må de være større enn dagens sats, samt at ordningen må tre i kraft fra den dagen pasienten er utskrivningsklar og ikke som i dag, etter 10 (7) dager. Disse to studiene ferdigstilles til innsending i internasjonale økonomitidsskrifter og er et samarbeid mellom Hilde Lurås, Tor Helge Holmås og Egil Kjærstad (begge ved SNF Bergen/Rokkansenteret/HEB). En forløpstudie av trygdeforhold etter kreftbehandling Gjennom kobling av data fra Kreftregisteret og Forløpsdatabasen Trygd (FD-trygd) vil trygdeforhold hos kreftpasienter bli studert. For en rekke vanlige kreftformer vil vi hos pasienter som var i arbeid ved primærdiagnosen bl.a. studere sykmeldingstid per år etter primærbehandling, omfang av og tid til ulike pensjoner og stønader etter primærbehandling, endringer i familieinntekt i årene etter primærbehandling for kreft og kostnader for samfunnet knyttet til sykmelding, pensjoner og stønader. Prosjektet er et postdoktorprosjekt for Sævar Berg Gudbergsson og er forankret på Kreftklinikken, Radiumhospitalet-Rikshospitalet HF. Alv A Dahl og Hilde Lurås deltar i prosjektet, Fredrik A Dahl vil også komme til å bidra. Epilepsi og cerebrovaskulære sykdommer Prosjektet utgår fra HØKH og nevrologisk avdeling ved Ahus i samarbeid med nevrologisk avdeling ved Rikshospitalet. To arbeider er publisert (hvorav ett i 2005). En artikkel om epilepsi etter subaraknoidal blødning er påbegynt. Ole Morten Rønning er ansvarlig og Morten Lossius bidrar. Epilepsi og mental helse hos barn og unge Prosjektet er et samarbeid med Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten og Spesialsykehuset for epilepsi. Én artikkel er publisert i Morten Lossius og Christofer Lundqvist bidrar. Etiologi ved hjerneslag Denne studien gjennomføres også ved nevrologisk avdeling og ledes av Ole Morten Rønning i samarbeid med Bente Thommessen. Evaluering av fastlegeordningen Hilde Lurås deltar i studier av offentlig legearbeid og legebytter som er fortsettelsen av arbeid som ble startet opp i forbindelse med implementeringen og evalueringen av fastlegeordningen. En artikkel er innsendt etter revisjon og en er nesten ferdig. Status og utviklingstrekk i fastlegeordningen per 2007 er dokumentert i en HERO rapport (2007:6). Arbeidet som ble startet opp i forbindelse med evalueringen av fastlegeordningen videreføres i forbindelse med koblingen av fastlegedatabasen med reseptregisteret (se prosjektet Medisinforbruk hos eldre,

14 s. 7). Dette gir mulighet for å studere fastlegens portvaktrolle og samhandling mellom førsteog andrelinjetjenesten. Evaluering av hierarkiske bayesianske modeller Fredrik A. Dahl har deltatt i dette prosjektet, som utgår fra Matematisk institutt ved Universitetet i Oslo. Helseøkonomisk studie av intraduodenal behandling med levodopa Behandlingen er under utprøving ved avansert Parkinsons sykdom, og er kostbar. Christofer Lundqvist samarbeider med seksjonsoverlege Antonie Beiske ved nevrologisk avdeling, Ahus. Prosjektet er nystartet og løper over tre år. Inklusjon av pasienter antas å være ferdig våren Hodepine hos barn Et datasett bygget på barns dagbøker og samlet inn av Jocelyne Clench-Aas i Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten er blitt analysert. Et prosjekt for validering av dagboken utvikles i samarbeid med Eyvind Rugland, barneavdelingen og nevrofysiologisk avdeling, Ahus. Datainnsamling er avsluttet i 2007 og analyse pågår. Christofer Lundqvist bidrar. Hva koster et fall? Hilde Lurås har vært veileder på en masteroppgave ved fysioterapeut Liv Hektoen ved Institutt for helsefag, UiO. Oppgaven beregnet hva det koster samfunnet at gamle faller, samt beregnet kostnader ved en forebyggende intervensjon bestående av styrke- og balansetrening. Med utgangspunkt i kostnadseffektanalyse konkluderte analysen med at det nesten er dobbelt så dyrt å behandle som å forebygge fall. Masteroppgaven omarbeides nå til en artikkel. Intervensjonsstudie ved medikament overforbrukshodepine (MOH) i primærhelsetjenesten Formålet er å vurdere appliserbarhet av en ny behandlingsmetode for medikamentoverforbruk for MOH-pasienter i primærhelsetjenesten. Dette er et samarbeidsprosjekt med de nevrologisk avdelinger ved Ahus og Ullevål universitetssykehus, og Institutt for allmenn- og samfunnsmedisin, Universitetet i Oslo ved Jørund Straand. Michael Russell, Ahus, medvirker. Hovedansvarlig ved HØKH er Christofer Lundqvist, Hilde Lurås bidrar. Prosjektet er under oppbygging. Irritabel tarm-syndrom intervensjonsstudie i Sykehuset Innlandet Det planlegges ved Sykehuset Innlandet en større intervensjonsstudie, der HØKH er involvert. Prosjektet oppnådde ikke forskningsmidler i Datainnsamling forventes tidligst KOLS i norsk smelteverksindustri Ansatte i norsk smelteverkindustri har deltatt i en årlig helseovervåkning med registrering av luftveissymptomer og lungefunksjonen fra 1997 til Formålet med prosjektet er å kartlegge utbredelsen av KOLS i smelteverksindustrien, å finne ut om bestemte grupper av arbeidstakere er mer utsatt for å utvikle KOLS enn andre og hvilke type eksponering og hvilke eksponeringsnivåer som har betydning. Jūratė Šaltytė-Benth bidrar fra HØKH. Studien ledes av Vidar Søyseth ved Ahus og Helle Laier Johnsen er stipendiat

15 Konsekvenser av AUR-vedtak I henhold til regelverket rundt såkalte AUR-vedtak (vedtak om å avstå fra livreddende behandling) skal vedtaket ikke føre til at annen behandling avsluttes eller ikke iverksettes. HØKH bistår legene Christer Mjåset og Bente Thommessen ved nevrologisk avdeling, Ahus og i 2007 ble datainnsamlingen ferdig. Kronisk hodepine, epidemiologi og kliniske funn Finansiert av Helse Øst og ledet av professor Michael Russell ved Ahus er det samlet inn data om pasienter med kronisk hodepine i Oslo og Akershus. I 2006 er mer enn 600 pasienter som tilfredsstilte kriteriene intervjuet av lege, de fleste er også undersøkt. En artikkel er publisert og to akseptert i Christofer Lundqvist, Jurate Saltyte-Benth og Pål Gulbrandsen bidrar i dette prosjektet. Mobilisering ved akutt hjerneslag En randomisert kontrollert undersøkelse som gjennomføres ved nevrologisk avdeling, og som ledes av Ole Morten Rønning. Stipendiat er Antje Hermann og Bente Thommessen er også medansvarlig for prosjektet. Optikerpraksis og diabetes Vibeke Sundling ved Institutt for optometri og synsvitenskap ved Høyskolen i Buskerud gjennomfører en doktorgradsstudie som tar sikte på å kartlegge norsk optikerpraksis, med særlig vekt på håndtering av pasienter med diabetes. Prosjektet skjer i samarbeid med Helseundersøkelsen i Nord-Trøndelag og øyespesialister ved Ullevål universitetssykehus og Haukeland sykehus. Prof. emeritus Jak Jervell og professor Jørund Straand ved IASAM er biveiledere. Pål Gulbrandsen er hovedveileder. Optimalisering av legemiddelbehandlingen hos eldre innlagt for psykiske lidelser en studie av legemiddelrelaterte problemer Prosjektet gjennomføres av seksjonsoverlege Bernard Lorentzen og forsknings- og fagutviklingskoordinator Kari Midtbø Kristiansen ved Alderspsykiatrisk avdeling Søndre Borgen, Diakonhjemmet sykehus, under ledelse av avdelingssjef dr.med Lars Tanum. Omfattende medisinske og psykologiske tester utføres på pasientene for å kartlegge medisinbruk og bivirkninger, samt måle effekten av behandlingen som utføres. Fredrik A. Dahl bistår med statistiske analyser. Retrospektiv studie av alkoholrelatert hjerneslag Formålet er å beskrive forløp etter alkoholrelaterte hjerneslag. Christofer Lundqvist samarbeider med slagseksjonen ved Ahus (Ole Morten Rønning og Bente Thommessen) og overlege Brynjar Fure, slagavdelingen Ullevål universitetssykehus. Ferdigstillelse av manuskript pågår. Signe -kurset RCT av psykoprofylakse i svangerskap og under fødsel Tone Ahlborg, jordmor med doktorgrad ansatt ved Høyskolen i Akershus, planlegger en randomisert, kontrollert studie av effekten av å gi psykoprofylakse i svangerskap og under fødsel. HØKH har bistått i planleggingen. Studien vil antakelig bli gjennomført ved Sykehuset Asker og Bærum. Noen data ble innhentet i Foreløpig har studien ikke tilstrekkelig finansiering

16 Sosial ulikhet i helse Dag Hofoss har bidratt med planlegging og analyse av et stort datasett, der hovedspørsmålet er om store ulikheter i et samfunn i seg selv fører til dårligere gjennomsnittlig helse i det samme samfunnet. Her brukes FD-trygd-data med kobling til folkeregisteret og dødsårsakregisteret. Studien skjer i samarbeid med NOVA og Høyskolen i Oslo. To artikler ble publisert i Ullensakerundersøkelsen: Populasjonsbasert studie av muskel-skjelettplager I 1990, 1994 og 2004 er det gjennomført populasjonsbaserte spørreskjemaundersøkelser til befolkningen i Ullensaker, med vekt på omfang og konsekvenser av muskel-skjelettplager. HØKH er blitt involvert for å bistå med analyse av de omfattende dataene. Dag Hofoss, Fredrik A. Dahl, Jūratė Šaltytė-Benth og Pål Gulbrandsen arbeider med dette. Tre artikler ble publisert i 2007 og ytterligere noen ble akseptert eller var under revisjon ved årsskiftet. Urinretensjon og infeksjon ved akutt hjerneslag. Effekt av engangskateterisering. En randomisert undersøkelse I løpet av perioden med akutt behandling og rehabilitering av hjerneslag er det ca 40% av pasientene som behandles for urinveisinfeksjon. For å redusere risiko for urinveisinfeksjon er det vanlig å engangskateterisere med steril prosedyre ved urinvolum større enn 250 ml. Det foreligger ikke dokumentasjon for at dette hindrer infeksjon. Kateterassosiert bakteriuri er den vanligste påførte infeksjon i sykehus. Sykehusoppholdet forlenges med i gjennomsnitt tre døgn, og dødeligheten hos alvorlig syke av sykehuspåførte urinveisinfeksjoner er 10-15%. Denne studien er designet for å kunne vurdere hypotesen om at engangskateterisering ved moderate mengder resturin gir økt risiko for urinveisinfeksjon. Dette er et klinisk svært viktig spørsmål fordi det berører mange pasienter, er av betydning for overlevelse etter hjerneslag og er praktisk nyttig for alle som arbeider med slagpasienter. Det finnes ingen dokumentasjon for dagens praksis og behandlingsretningslinjer har ikke vitenskapelig grunnlag. Ole Morten Rønning leder prosjektet. Støtte til kliniske forskningsprosjekter Jūratė Šaltytė-Benth har ytt statistikkhjelp (design, analyse) til nærmere 20 kliniske forskere og seks ikke-kliniske (deriblant helsefaglige) prosjekter, og har gjort analysearbeidet ved fire evalueringer. Oppgaver i det regionale helseforetaket HØKH var en del av Helse Øst frem til juni, deretter en del av Helse Sør-Øst. Det er naturlig at mesteparten av våre oppgaver i 2007 har vært knyttet til Helse Øst. Med noen få unntak (Helse Midt-Norge, UiO, Sykehuset i Vestfold, primærhelsetjenesten lokalt) har all rådgivning vært gitt innen det regionale helseforetaket. Ca personer har mottatt råd. De fordeler seg med ca. halvparten på Ahus, de øvrige fordelt på Sykehuset Østfold, Sykehuset Innlandet, Ullevål universitetssykehus, Rikshospitalet-Radiumhospitalet, Høgskolen i Akershus, Høgskolen i Oslo og enkeltstående henvendelser fra en rekke andre institusjoner. Henvendelsene er kommet fra en lang rekke fagområder: alderspsykiatri, farmasi, forebyggende medisin, fysioterapi, endokrinologi, gastroenterologi, gastrokirurgi, gynekologi, helseøkonomi, IT, jordmorfag, kardiologi, kreftforskning,

17 lungemedisin, nevrologi, organisasjonsutvikling, ortopedi, pediatri, psykiatri, samfunnsmedisin, sykepleiefag, urologi, øre-nese-hals. Som en kuriositet kan nevnes at vi også mottar noen henvendelser fra medier, kultur- og næringsliv (trendvurdering). Rådgivningen er forholdsvis variert både i innhold og omfang, med en overvekt av metodiske spørsmål. Bruk av validerte instrumenter og spørreskjemaer, valg av design, styrkeberegninger, personvern, etikk, databaseutvikling, informasjonsinnhenting, applikasjonsutvikling, statistisk analyse og tolkning, protokollforbedring og liknende samt spørsmål om hva som er gjeldende kunnskap innenfor noen felt. Veiledning og undervisning Pål Gulbrandsen veileder to doktorgradsstipendiater, en ved Høyskolen i Buskerud og en ved Ahus, er biveileder for en til, og underviser ved Universitetet i Oslo og kurs i regi av Legeforeningen. Han er oppnevnt som medlem i fagplanutvalget for undervisningsfaget KLoK i medisinstudiet ved UiO fra november Dag Hofoss underviser ved Universitetet i Tromsø. Han har også bidratt i undervisning i KLoK-faget (kunnskapshåndtering, ledelse og kvalitetsforbedring) ved Universitetet i Oslo. Christofer Lundqvist veileder en doktorgradsstipendiat og er biveileder for ytterligere en. Hilde Lurås er veileder for en masterstudent (fysioterapeut) ved Høyskolen i Oslo. Jūratė Šaltytė-Benth er biveileder for én doktorgradsstipendiat. Inger Sandanger har veiledet to doktorgradstipendiater. Bedømmelsesarbeid Pål Gulbrandsen har vurdert artikler for Scandinavian Journal of Public Health, BMC Family Practice og Tidsskrift for Den norske lægeforening, har sittet i bedømmelseskomité for opprykk til førstelektor ved Høgskolen Stord/Haugesund, og vært referee for forskningsfinansiering for The BUPA Foundation, London, UK. Videre har han i egenskap av kst. forskningsdirektør deltatt i forskningsutvalget ved Ahus høsten Dag Hofoss har sittet i bedømmelseskommisjon for en doktorgradsavhandling ved Universitetet i Oslo. Videre har han sittet i bedømmelseskommisjon for søkere til forskningsstipend ved Høgskolen i Oslo. Han har hatt eksamensarbeid ved MPH-studiet, Universitetet i Tromsø, Grunnkurset i folkehelsevitenskap: epidemiologi og statistikk (HEL-3010), og kurset i helseøkonomi og ledelse (HEL-3020), dessuten eksaminator/sensor ved Senter for internasjonal helse, Universitetet i Bergen og ved Institutt for helseledelse og helseøkonomi, Universitetet i Oslo. Han har vurdert artikler for Tidsskrift for Den norske lægeforening. Hilde Lurås har sittet i forskningsutvalget ved Ahus siden september Hun har vurdert artikler for Health Economics, Health Policy, BMC Public Health, Tidskrift for velferdsforskning og Økonomisk Forum, og har vært sensor på Økonomisk institutt ved Universitetet i Bergen og Økonomisk institutt ved Universitetet i Oslo. Inger Sandanger og Elisabeth Svensson har vurdert artikler for Scandinavian Journal of Public Health

18 Formidling Deltakelse i kurs el. konferanse med abstract Grande RB, Aaseth K, Gulbrandsen P, Lundqvist C, Russell MB. Chronic headache in a population based sample. International Headache Conference, Stockholm, juni/juli. Grande RB, Aaseth K, Gulbrandsen P, Lundqvist C, Russell MB. Primary chronic headache in the general population. Nevrodagene, Oslo, november. Grande RB, Aaseth K, Gulbrandsen P, Russell MB, Lundqvist C. Probable chronic tension-type headache with medication overuse in the Norwegian general population. Nevrodagene, Oslo, november. Gulbrandsen P, Finset A, Frankel R, Safran D, Krupat E, Benth JS, Garratt A. A pilot study of Four habits in Norway. American Academy of Communication in Health Care 2007 Forum, Charleston, South Carolina, oktober (accepted as poster). Gulbrandsen P. Krupat E, Garratt A, Benth JS, Safran D, Frankel R, Finset A. Development of a questionnaire to observe Four habits specific physician behaviour. American Academy of Communication in Health Care 2007 Forum, Charleston, South Carolina, oktober (accepted as oral presentation). Hofoss D et al. Mortality and position in the income hierarchy: evidence from Norway. Havana (2nd International Conference on Health and Work, mars 2007, sub-tema: Health Inequalities). Hofoss D, Deilkås ET. Frontline Assessment of Healthcare Safety Culture: Psychometric Properties of the Norwegian Version of the SAQ (Safety Attitudes Questionnaire) Short Form. International Society for Quality and Safety in Healthcare s 24 th International Conference, Boston, September/oktober. Holmås TH, Kjærstad E, Kristiansen F, Lurås H. Long term care and hospital length of stay for elderly patients. 6 th World Congress in Health Economics (IHEA), København, juli. Hurlen P, Borthne A, Gulbrandsen P. Do clinicians read our reports? Integrating radiology information systems with the EMR experiences from the first two years. Radiological Society of North America, Chicago, Illinois, november. (oral presentation). Iversen T, Lurås H. The impact of service provision on patient switching in a list patient system. 6 th World Congress in Health Economics (IHEA), København, juli. Nygård J, Klungsøyr O, Svensson E, Sandanger I. Selection effects in psychiatric epidemiology. A 14-year prospective study of HSCL-25 as a predictor of mortality in the general population (poster) IFPE (International federation of psychiatric epidemiology), Gøteborg, mai. (1 st prize best poster of conference). Reas D, Nygård J, Sørensen T, Sandanger I. Satisfaction with Mental Health Services among Consumers, their Families, and the General Public: A Population-based Survey in Rural and Urban Norway. IFPE (international federation of psychiatric epidemiology), Gøteborg, mai. Ronning OM, Stavem K. Changes in quality of life from one to six months following acute stroke and its determinants. XVI. European Stroke Conference. Glasgow, United Kingdom. Cerebrovasc Dis 2007;23 (suppl 2):

19 Rønning OM, Stavem K. Causes of death after stroke. Ten years follow up. XXende Nevrodager, november, Oslo. Rønning OM, Stavem K. Problems with Salivation in Dysphagia following Stroke: Management with Transdermal Scopolamine. XXende Nevrodager 2007, Oslo. Abstract (oral pres.). Sandanger I, Nygård J, Sørensen T, Dalgard OS. Return of the depressed men. A redistribution of the prevalence of depression in Norway between 1990 and (oral presentation) FIRE (international federation of psychiatric epidemiology), Gøteborg, mai. Stenset V, Hofoss D, Johnsen L, Skinningsrud A, Berstad AE, Negaard A, Gjerstad L, Fladby T. Interactions of White Matter Lesions and APOE-4 in the Development of Alzheimer s Disease. 59 th American Academy of Neurology Annual Meeting, Boston april-mai. Svensson E, Nygård J, Sørensen T, Sandanger I. Changes in formal help seeking for psychological distress (poster). IFPE (international federation of psychiatric epidemiology), Gøteborg, mai. Aaseth K, Grande RB, Gulbrandsen P, Lundqvist C, Russell MB. Secondary chronic headache in the general population. Nevrodagene, Oslo, november. Aaseth K, Grande RB, Kværner KJ, Gulbrandsen P, Lundqvist C, Russell MB. Prevalence of secondary chronic headache in the general population. International Headache Conference, Stockholm, juni/juli (1 st prize best poster of conference). Aaseth K, Grande RB, Saltyte-Benth J, Lundqvist C, Russell MB. Interrelation of migraine and tension-type headache in a population based sample of people with chronic headache. Nevrodagene, Oslo, november. Inviterte foredrag Gulbrandsen P. Hvorfor skam er viktig for leger. Ahus 12 jan, Lovisenberg 23 februar Kristvik E. Pasienter med minoritetsbakgrunn i palliativ behandling en særskilt utfordring? Innlegg på landsmøtet i Norsk Palliativ Forening i Molde 6 september Deilkås E. Pasientsikkerhetskultur - Resultater fra undersøkelsen på Ahus, november Forelesning. Legeforeningen, 28 august. Akershus Universitetsykehus, 5 oktober Hofoss D, Deilkås ET. Hvordan vet toppledelsen noe om sikkerhetskulturen i organisasjonen? Sosial- og helsedirektoratets konferanse og bedre skal det bli, Lillestrøm oktober Gulbrandsen P. Lever vi oss i hjel? Invitert foredrag, RELIS Norge, Stjørdal, 5 november Hofoss D, Deilkås ET. Safety culture research, measurement issues. 2nd Nordic Patient Safety Research Network Meeting, Stockholm november Rønning OM har holdt en rekke inviterte innlegg om ulike aspekter ved hjerneslag, bl.a.: - Cerebralt insult, Akuttbehandling. Fagdag, Akuttmedisinsk avdeling, Ahus Sekundærprofylakse etter hjerneslag. Sykehusfarmasøytmøte, Oslo Hvilken behandling kan en forvente for slagpasienter i Norge? Møte for allmenpraktiserende leger, Ullevål sykehus

20 Bokomtaler - Intracerebral blødning. XI Bergenskonferansen om Nevrovaskulære sykdommer, Bergen Hvor tidlig bør man begynne med blodtrykksbehandling etter hjerneslag? 1. nasjonale konferanse om diabetes, lipider, hypertensjon og hjerneslag. Oslo kongressenter Hjernens plastisitet etter hjerneslag.når starte opptrening? Fagdag. Rehabiliteringsavdelingen, Ahus Akutt cerebral iskemi, patofysiologi og kollateralsirkulasjon. Kurs: hjernens blodog væskesirkulasjon, Den norske lægeforening, Oslo Rønning OM. Om hjerneslag for pasient og pårørende. Tidsskr Nor Lægeforen 2007; 127: 772. Deilkås E. Hvordan forebygge uheldige hendelser i helsetjenesten. Tidsskr Nor Lægeforen 2007; 127: Faglig, ikke-vitenskapelig formidling Gulbrandsen P. Hvorfor skam er viktig for leger og andre. Lørenskog bygdekvinnelag, Lørenskog, 7 mai. Deilkås E. Den norske legeforenings politikk for pasientsikkerhet. Landstyremøte for Den norske legeforening, Kongsberg, 23 mai. Gulbrandsen P. Kosthold, helse og følelser. Akershus bygdekvinnelag, Lørenskog, 7 november. Deilkås E. Innledning om pasientsikkerhet på konferanse for fagmedisinske foreninger. Den norske legeforening, 14 november. Deltakelse i etermedier, omtale i pressen Pål Gulbrandsen deltok i debattprogrammet Standpunkt på NRK1 18 september, i diskusjon om institusjonell rasisme. Deilkås E. Økt press gir legefeil. NRK Dagsnytt radio. 4 april. Deilkås E. Tar grep for bedre pasientsikkerhet. Romerikes blad. 31 juli. Hilde Lurås deltok på Nasjonal helseøkonomikonferanse, Solstrand mai.2007 og presenterte Betalingsordning for utskrivingsklare pasienter. Effektivt virkemiddel for å få ned liggetiden i sykehus? Foredraget ble fulgt opp med reportasjer og leder i Aftenposten, og dette ser ut til å ha utløst tverrpolitisk enighet om avvikling av ordningen. Ole Morten Rønning ble intervjuet i VG i en artikkel om hodepine som tegn på mulig hjerneslag