STATISTISK VAREFORTEGNELSE FOR UTENRIKSHANDELEN 1987

Transkript

1

2 NORGES OFFISIELLE STATISTIKK B 654 STATISTISK VAREFORTEGNELSE FOR UTENRIKSHANDELEN 1987 TILLEGG TIL MÅNEDSSTATISTIKK OVER UTENRIKSHANDELEN 1987 OG UTENRIKSHANDEL 1987 HEFTE I STATISTISK SENTRALBYRÅ OSLO - KONGSVINGER 1986 ISBN ISSN X

3 EMNEGRUPPE 44 Utenrikshandel ANDRE EMNEORD CCCN Nomenklatur SITC Varegruppering

4 FORORD Statistisk varefortegnelse for utenrikshandelen blir trykt særskilt og vedlagt årspublikasjonen Utenrikshandel, hefte I og januarheftet av publikasjonen Månedsstatistikk over utenrikshandelen. Varefortegnelsen er i samsvar med varespesifikasjonene i tolltariffen. Denne bygger igjen på Tollsamarbeidsrådets nomenklatur (CCCN). Det er under utformingen av varefortegnelsen også tatt omsyn til FNs Standard International Trade Classification (SITC-Rev. 2) og den felles nordiske statistiske varefortegnelse. Statistisk Sentralbyrå, Oslo, 28. november 1986 Gisle Schanke Leif Skaug

5

6 INNHOLD Side 1. Formal 7 2. Statistikkens omfang 7 3. Det statistiske materialet 9 4. Definisjoner Varegrupperingen Mengdetall Verditall Landgrupperingen 10 Statistisk landliste 1987 Statistisk varefortegnelse for utenrikshandelen 16 Alfabetisk vareregister med henvisning til posisjonsnummer (CCCN) 100 Vedlegg 1. Endringer i den statistiske varefortegnelse fra 1. januar Utkomne publikasjoner Tidligere utkommet på emneområdet 131 Publikasjoner sendt ut fra Statistisk Sentralbyrå etter 1. januar Emneinndelt oversikt 132 Standarder for norsk statistikk (SNS) 138

7

8 7 1. FORMAL Formålet med statistikken over utenrikshandelen er å gi en oversikt over varestrømmene mellom Norge og utlandet. Statistikken skal så vidt mulig dekke næringslivets behov for data til planlegging av produksjon, salg og markedsforing. Den gir dessuten en viktig del av datagrunnlaget for prognoseog analysearbeid utfort av organisasjoner, offentlige myndigheter, forskningsinstitusjoner osv. Internasjonale organisasjoner, som FNs statistiske kontor og andre, gjor stor bruk av de opplysninger som utenrikshandelsstatistikken gir. Den er bygd opp som en del av et nasjonalt og internasjonalt statistikksystem og nyttes også ved utarbeidingen av nasjonalregnskap og utenriksregnskap. Det er såredes av stor betydning at statistikken følger internasjonalt vedtatte definisjoner og standarder for gruppering av varer og land. 2. STATISTIKKENS OMFANG Omfanget av statistikken er i det alt vesentlige fastlagt etter de retningslinjer som er trukket opp av FNs statistiske kommisjon. Fra og med 1959 gir statistikken oppgaver over generalhandelen, mot i årene spesialhandelen. For 1939 ble varene også registrert etter generalhandelsprinsippet. Forskjellen mellom spesialhandelen og generalhandelen består hos oss vesentlig i forskjellig behandling av varer som passerer Norge via transittlager eller frilager. I tidsrommet ble bare den del av importen som ble tatt inn i den frie omsetning fra slike lager, registrert som innførsel, samtidig som gjenutførsel fra lagrene ikke ble tatt med i utforselsstatistikken. Fra 1959 blir, som i årene for 1939, med enkelte unntak alle fremmede varer som passerer transittlager eller frilager tatt med i statistikken. Når en ser bort fra tobakksvarer, drikkevarer og enkelte andre provianteringsvarer, betyr endringen i registreringsmåten lite for sammenlikningen av statistikken for 1959 og seinere med tidligere statistikk. I årene ble den indirekte importen registrert på fortollingstidspunktet, mens registreringen fra 1959 skjer på tidspunktet for innleggingen på lager. En del motorkjøretøyer ble imidlertid i perioden fortsatt tatt med i statistikken ved uttaket fra lager, men fra 1976 skjer registreringen som for andre varer ved innlegging på transittlager. Den del av importen som blir fortollet direkte, blir registrert på samme måte som tidligere. Innførselen omfatter således de varer som innføres direkte til bruk herilandet og varer som legges inn på transittlager eller frilager. Innførselen av varer direkte til faste installasjoner på den norske kontinentalsokkelen er hittil ikke tatt med i statistikken over utenrikshandelen. Samlede anslag for denne importen er imidlertid tatt inn i driftsregnskapet overfor utlandet. Varer til sokkelen via norsk tollsted blir registrert på vanlig måte. Ustabilisert råolje blir fort i ror fra norsk område til Storbritannia. Der blir den bearbeidd til stabilisert råolje og forskjellige våtgasskomponenter. En del av produktene blir innført til Norge og blir i statistikken registrert som innførsel fra Storbritannia. Følgende varer er for øvrig ikke tatt med i innførselen: a) Varer i direkte transitt b) Fiskefartøyers og fangstekspedisjoners fangst under norsk flagg c) Norske varer i uforandret stand i retur til leverandør (reklamasjoner o.l.) og returemballasje d) Erstatningsleveranser e) Varer til reparasjon i Norge for utenlandsk regning f) Varer i retur etter reparasjon i utlandet for norsk regning g) Lån av varer h) Vareposter (varelinjer på innførselsdeklarasjonen) av verdi under kr 1 000,- i) Reiseutstyr, flyttegods o.l. j) Varer bestemt for det kongelige hus eller til bruk for andre lands offisielle representasjoner k) Krigsmateriell til forsvaret i henhold til militæravtaler

9 8 1) Prover, gayer, reklamemateriell mv. av mindre verdi m) Monetært gull n) Gangbar mynt; ubrukte frimerker, stempelmerker o.1., gyldige i Norge; papir forsynt med slike merker; pengesedler, aksjer, obligasjoner og liknende verdipapirer; sjekkhefter og -blanketter o) Bunkers p) Varer innført til midlertidig bruk i samsvar med internasjonale overenskomster, f.eks. yrkesutstyr, transportmidler i internasjonal trafikk, containere, presse-, radio- og fjernsynsutstyr til bruk ved reportasjeoppdrag, utstyr til bruk ved internasjonale arrangementer, varer til demonstrasjon ved utstillinger og varemesser, instrumenter, apparater o.l. til bruk ved vitenskapelige forsok, velferdsmateriell til skip i internasjonal trafikk Utforselen omfatter utførsel av norske og fremmede varer fra den frie omsetning og fra transittlager eller frilager. Fra 1957 er fiske- og fangstprodukter levert direkte fra fangstfeltene, tatt med i statistikken. Utførselen omfatter også råolje og gass levert direkte fra den norske del av kontinentalsokkelen. Fra oktober 1975 og 1980 blir olje fra den norske del av kontinentalsokkelen, som transporteres i rørledning til henholdsvis Teesside og Sullom Voe i sin helhet registrert som eksport til Storbritannia. Oljedirektoratet gir månedlige oppgaver over de kvanta norsk naturgass som er eksportert til Storbritannia og Forbundsrepublikken Tyskland (BRD) fra Nordsjøen. Utstyr levert fra Norge til skip og fly under bygging for norsk regning i utlandet blir også registrert i utførselsstatistikken. (Når skipene og flyene overtas, blir dette utstyret regnet med i innforselsverdien som skal svare til den fulle verdi.) I utførselen holdes følgende varer utenfor statistikken: a) Varer i direkte transitt b) Varer fra tollpakkhus eller tollager (utførsel fra transittlager eller frilager blir tatt med) c) Forsendelser av varer fra Norge til Svalbard eller Jan Mayen d) Varer til midlertidig bruk (utstilling, demonstrasjon, vitenskapelig bruk, lån, yrkesutstyr, transportmidler i internasjonal trafikk, containere, presse-, radio- og fjernsynsutstyr etc.) i inntil 12 måneder i utlandet og varer i retur etter tilsvarende bruk i Norge e) Varer i retur etter reklamasjon mot erstatningsleveranser, varer i retur etter gratis reparasjon (garanti) i Norge, gratis erstatningsleveranser fra Norge, gratis reparasjon (garanti) i utlandet for gjeninnførsel til Norge f) Varer til skip, luftfartøyer eller oljeplattformer registrert i Norge i utenriksfart g) Varer til reparasjon i utlandet for norsk regning og seinere gjeninnførsel h) Varer i retur etter reparasjon i Norge for utenlandsk regning i) Returemballasje j) Reiseutstyr, flyttegods o.l. k) Varer til eget bruk ved norske diplomatiske stasjoner i utlandet 1) Krigsmateriell fra forsvaret i henhold til militæravtaler m) Prover, reklamemateriell mv. av mindre verdi n) Sendinger av verdi under kr 5 000,- o) Proviant, bunkers og utstyr til norske eller utenlandske skip eller fly i norsk havn p) Monetært gull q) Gangbar mynt; ubrukte frimerker, stempelmerker og liknende, gyldige i bestemmelseslandet; papir forsynt med slike merker, pengesedler, aksjer, obligasjoner og liknende verdipapirer; sjekkhefter og -blanketter

10 9 For 1936 ble reparasjons- og foredlingshandelen tatt med i statistikken over utenrikshandelen med den tillagte verdi, dvs. at bare selve reparasjons- og foredlingskostnadene ble tatt med i innforsels- og utførselsverdien. I årene gikk reparasjons- og foredlingshandelen inn i statistikken med sin fulle verdi, dvs. den verdi varen hadde ved innførselen eller utførselen. På grunn av vansker med å få inn pålitelige oppgaver ble reparasjons- og foredlingshandelen helt holdt utenfor statistikken i årene I 1946 og 1947 ble den på Ry registrert med den tillagte verdi. Fra 1948 inngår reparasjons- og foredlingshandelen i statistikken med den fulle verdi. Fra 1972 er reparasjonshandelen holdt utenfor statistikken, mens foredlingshandelen fortsatt inngår med sin fulle verdi (se hefte II). 3. DET STATISTISKE MATERIALET Statistikken over utenrikshandelen bygger på de administrative oppgaver som tollvesenet innhenter med hjemmel i tollovens 32 og 40 og tollovforskriftenes kap. 5. Ved innførsel og utforsel av varer mottar Byrået således kopi av innførsels- og utforselsdeklarasjon. Disse fylles ut av henholdsvis importører og eksportører og blir kontrollert av tollvesenet. Oppgaver over import til og eksport fra Norge, men utenfor tollvesenets virkeområde, f.eks. import direkte til norsk kontinentalsokkel, kjøp og salg av skip på 100 br. tonn og over, elektrisk strøm m.m. blir hentet inn ved bruk av spesielle spørreskjemaer med hjemmel i lov av 25. april 1907 nr. 2 med tillegg av 1. juni 1934 nr. (statistikkloven). Noen fullstendig oversikt over importen direkte til norsk kontinentalsokkel foreligger imidlertid ikke. Norskprodusert olje som blir eksportert fra oljefeltene i Nordsjøen, blir registrert på grunnlag av månedlige mengdeoppgaver mottatt fra Oljedirektoratet. Det samme gjelder eksporten av norskprodusert naturgass til St.Fergus og Emden. Verdien av oljeeksporten blir beregnet ved hjelp av blant annet normpriser fastsatt kvartalsvis av Olje- og energidepartementet. Verdien av gasseksporten blir foreløpig anslått på grunnlag av allment tilgjengelige data (se aysnitt 4.3). 4. DEFINISJONER 4.1. Varegrupperingen I årene bygde varegrupperingen på Minimum List of Commodities for International Trade Statistics utarbeidd av Folkeforbundets ekspertkomité for økonomisk statistikk. Fra 1953 ble Standard International Trade Classification (SITC) utgitt av FNs statistiske kontor, lagt til grunn ved grupperingen. I følges SITC-Rev., og fra 1976 SITC-Rev. 2. (Se Statistical Papers, Series M, No. 34.) Fra 1959 følger den mest detaljerte varegrupperingen Tollsamarbeidsrådets nomenklatur (CCCN) med dens firesifrede posisjoner. Femte og sjette siffer følger vesentlig den felles nordiske statistiske varefortegnelse, mens det sjuende siffer er en nasjonal oppdeling. Den statistiske varefortegnelse er trykt i serien Norges offisielle statistikk (NOS) og er også tatt inn i tolltariffen. I Utenrikshandel, hefte I, er varene gruppert etter denne varespesifikasjonen. I Utenrikshandel, hefte II, er varene gruppert etter Standard International Trade Classification (SITC-Rev.2). Standarden foreligger på norsk i serien Statistisk Sentralbyrås Håndbøker Mengdetall Varer som er oppgitt med vekt, er fort opp med nettovekt. For innførte varer som fortolles etter vekt, vil det forekomme at enkelte varer er fortollet med varens emballasje (med nærmeste innpakning - Hvilke varer dette gjelder, går fram av tolltariffen (særlig matvarer i lufttett lukket emballasje). Tolltariffen og Statistisk varefortegnelse viser også hvilke varer som i tillegg til kg er registrert i en annen mengdeenhet. I disse tilfellene vil også denne mengdeenheten være den som er nyttet i de fleste tabeller.

11 Verditall Verdien av innførselen er oppgitt cif og verdien av utførselen fob norsk havn eller grensestasjon, eventuelt henholdsvis cif og fob ved operasjonsområdet innenfor den norske del av kontinentalsokkelen. Verdien av norskprodusert olje eksportert fra oljefeltene i Nordsjøen blir beregnet ved hjelp av blant annet administrativt fastsatte normpriser korrigert for frakt- og terminalkostnader. For naturgas har en ikke tilsvarende normpriser eller andre direkte verdioppgaver. Priser på gass eksportert i rorledninger til St.Fergus og Emden blir derfor foreløpig anslått av Byrået på grunnlag av tilgjengelige data fra andre kilder, blant annet mottakerlandenes offisielle importstatistikk, publiserte meldinger om transportkostnader for naturgass og anslag på terminalkostnader. 4.4 Landgrupperingen I alle tabeller med landfordeling er innførte varer fordelt etter produksjonsland og utførte varer etter bestemmelsesland. I tabell 18 (hefte II) er innførselen fordelt både etter produksjonsland og avsenderland, mens utførselen er fordelt etter bestemmelsesland. Følgende definisjoner er brukt: Produksjonsland (opprinnelsesland) er for råvarer det land hvor varen er frambrakt, og for bearbeidde (herunder raffinerte) varer det land hvor varen har fått den form som den har ved innførselen. Ompakking, sortering og blanding blir ikke regnet som bearbeiding (unntatt blanding av te). Fra 1972 blir biler satt sammen ved samlefabrikk regnet som produsert i det land sammensetningen foregår. Avsenderland er det land som en av fraktdokumentetinorge kan se er det første landet som varen er sendt fra under den samme handelstransaksjon mellom kjøper (importør) og selger (eksportør). At varens selger er i et annet land enn avsenderlandet, er uten betydning. Det er derfor ikke landet for fakturautsteder som har betydning for avsenderland-begrepet, men avsenderlandet i transportdokumentet/fraktbrevet. Omlasting underveis endrer ikke forholdet. Bestemmelsesland er det land som på utforselstidspunktet er det sist kjente land varen er bestemt for, sendt direkte eller via annet land uten mellomliggende handelstransaksjoner der. Omlasting underveis endrer ikke forholdet. Landkoden er tresifret og er bygd opp slik at 1. siffer fra venstre angir verdensdelen. Ellers er landene stort sett gruppert alfabetisk innen hver verdensdel.

12 1 1 STATISTISK LANDLISTE 1987 Europa 101 Danmark 102 Færøyane 103 Finland 105 Island 106 Sverige 1 Albania 2 Belgia; Luxembourg 3 Bulgaria 7 Frankrike; Monaco; Andorra 8 Gibraltar 9 Hellas 121 Irland (Eire) 123 Italia; Vatikanstaten; San Marino 125 Jugoslavia 126 Malta (med Gozo og Comino) 127 Nederland 131 Polen 132 Portugal (med Azorene og Madeira) 133 Romania 135 Sovjetunionen 137 Spania (med Balearene og Kanariøyene) 139 Storbritannia og Nord-Irland (med Kanaløyene og Man) 141 Sveits; Liechtenstein 142 Tsjekkoslovakia 143 Tyrkia 144 Forbundsrepublikken Tyskland (BRD) 151 Den Tyske Demokratiske Republikk (DDR) 152 Ungarn 153 Østerrike Afrika 203 Algerie 204 Angola (tidl. Portugisisk Vest-Afrika) 205 Botswana (tidl. Bechuanaland) 209 St.Helena, herunder Ascension og Tristan da Cunha 213 Britiske områder i Indiske hav, Chagos-øyene 216 Burundi 229 Benin (tidl. Dahomey) 231 Komorene 235 Ekvatorial-Guinea, herunder Fernando Po (tidl. Spansk Guinea) 239 Elfenbenskysten 246 Etiopia 249 Den Arabiske Republikk Egypt 250 Djibouti (tidl. Franske Afar- og Issaområdet) 254 Gabon 256 Gambia 260 Ghana 264 Guinea 266 Guinea-Bissau (tidl. Portugisisk Vest-Afrika) 270 Kamerun 273 Kapp Verde-øyene (tidl. Portugisisk Vest- Afrika) 276 Kenya 278 Kongo (Brazzaville) 279 Zaire (tidl. Kongo-Kinshasa) 281 Lesotho (tidl. Basutoland) 283 Liberia 286 Libya 289 Madagaskar 296 Malawi (tidl. Nyasaland) 299 Mali (tidl. Fransk Sudan) 303 Marokko (med Ifni) 306 Mauretania 307 Mauritius 308 Namibia (tidl. Sørvest-Afrika) 309 Niger 313 Nigeria 319 Mosambik (tidl. Portugisisk Øst-Afrika) 322 Ounion og Mayotte 326 Zimbabwe (tidl. Rhodesia) 329 Rwanda 333 Sao Tom6 og Principe (tidl. Portugisisk Vest-Afrika) 336 Senegal 337 Sentralafrikanske republikk 338 Seychellene og tilhørende områder 339 Sierra Leone 346 Somalia (tidl. Britisk og Italiensk Somaliland) 349 Spanske områder i Afrika (Ceuta, Melilla mfl.) unntatt Kanariøyene 356 Sudan 357 Swaziland (Ngwana) 359 Sør-Afrika 369 Tanzania (Tanganyika og Zanzibar med Pemba) 373 Tchad 376 Togo 379 Tunisia 386 Uganda 389 Zambia (tidl. Nord-Rhodesia) 393 Burkina Faso Asia 404 Afghanistan 409 Bahrain 410 Bangladesh 412 Bhutan 416 Brunei 420 Burma 424 Sri Lanka (tidl. Ceylon) 426 Unionen av Arabiske Emirater (Abu Dhabi, Aiman, Dubai, Fujairah, Ras al-khaymah, Sharjah og Um-al Qaiwan) 428 Filippinene 432 Taiwan (tidl. Formosa) 436 Hong Kong 444 India (med Sikkim, Andamanene, Lakkadivene, Nikobarene, Mincoy og Aminidivene) 448 Indonesia, herunder Vest-Irian (den vestl. halvdel av Ny-Guinea) 452 Irak 456 Iran 460 Israel 464 Japan, unntatt Ryukyu-øyene 476 Jordan 478 Kampuchea (tidl. Cambodia) 484 Kina, Folkerepublikken

13 12 Asia (forts.) 488 Korea, Nord- (Den Demokratiske Folkerepublikk Korea) 492 Korea, Sør- (Republikken Korea) 496 Kuwait 500 Kypros 504 Laos 508 Libanon 510 Macao 512 Malaysia (Malaya -føderasjonen, Sarawak og Sabah) 513 Maldivene 516 Mongolia 520 Oman 528 Nepal 534 Pakistan 540 Quatar 544 Saudi-Arabia (herunder Nøytralsonen) 548 Singapore 556 Yemen, Det demokratiske (tidl. Sør-Arabia og Aden) 564 Syria 568 Thailand 571 Ryukyu -øyene 575 Vietnam (Den Sosialistiske Republikk Vietnam) 578 Yemen, Den Arabiske Republikk Nord-Amerika og Mellom-Amerika 602 Barbados 604 Belize (tidl. Britisk Honduras - jf. 644 Honduras) 607 Bahamaøyene, Bermudaøyene, Caymanøyene, Dominica, Grenada, St.Lucia, St.Vincent, Turks- og Caicosoyene, Vestindia (Antigua, St.Christopher, (St.Kitts) - Nevis-Anguilla, brit. Virginøyer, Montserrat) 612 Canada 616 Costa Rica 620 Cuba 624 Domingo-republikken 628 Franske Antiller (Guadeloupe, Martinique, Marie-Galante, les Saintes, la D6sirade, Petite Terre, St.Barthêlemy og fransk del av St.Martin) 631 Grønland 632 Guatemala 636 Haiti 644 Honduras (jfr. 604 Belize) 648 Jamaica 652 Mexico 656 Nederlandske Antiller (Aruba, Bonaire, Curaqao, Saba, St.Eustatius og nederlandsk del av St.Martin) 664 Nicaragua 669 Panama med kanalsonen 672 Salvador (El Salvador) 676 Saint-Pierre og Miquelon 680 Trinidad og Tobago 684 USA (med Puerto Rico) 688 Amerikanske Virginøyer Sør-Amerika 705 Argentina 710 Bolivia 715 Brasil 720 Guyana (tidl. Britisk Guiana) 725 Chile 730 Colombia 735 Ecuador (med Galapagosøyene) 740 Falklandsøyene; Sør-Georgia 745 Fransk Guiana (Cayenne) 755 Paraguay 760 Peru 765 Surinam (tidl. Nederlandsk Guiana) 770 Uruguay 775 Venezuela Oceania 804 Australia med Christmasøya, Cocos (Keeling)- øyene, Nordfolkoya 806 Papua - Ny Guinea med Bismarckarkipelet 807 Pitcairnøyene 808 Kiribati (tidl. Gilbertoyene) 809 Salomonøyene 8 Fiji 812 Vanuatu (tidl. Ny Hebridene) 813 Tonga 814 Tuvalu (tidl. Ellisoyene) 815 Franske besittelser i Oceania (Fransk Polynesia, Ny Kaledonia, Wallis- og Futuna-øyene) 818 Nauru 820 New Zealand, Campbelloya, Cookoyene, Kermadecoyene, Niue, Tokelau) 825 USAs besittelser i Oceania (amerikanske Samoaoyer, Guam, amerikanske tilsynsøyer og amerikansk-kontrollerte øyer i Stillehavet, herunder Marianene, Karolinene og Marshalløyene) 830 Vest-Samoa 900 Internasjonale organisasjoner

14 13 Levende dyr; animalske produkter FORTEGNELSE OVER KAPITLER Kap. Side 1 Levende dyr 16 2 Kjøtt, flesk og spiselig slakteavfall 16 3 Fisk, krepsdyr og bløtdyr 17 4 Mjølk og meieriprodukter; fugleegg; naturlig honning; spiselige produkter av animalsk opprinnelse, ikke nevnt eller innbefattet annet sted 18 5 Produkter av animalsk opprinnelse, ikke nevnt eller innbefattet annet sted 18 Vegetabilske produkter Kap. 23 Reststoffer og avfall fra næringsmiddelindustrien; tilberedt dyreffir 24 Tobakk Mineralske produkter 25 Salt; svovel; jord og stein; gips, kalk og sement 26 Malm, slagg og aske 27 Mineralsk brensel, mineralske oljer og destillasjonsprodukter derav; bituminøse stoffer; mineralsk voks Side Levende trær og andre planter; loker, rotter og liknende; ayskårne blomster og blad til pryd 19 7 Grønnsaker, ratter og knoller, spiselige 19 8 Spiselige frukter og nøtter; skall av sitrusfrukter og meloner 20 9 Kaffe, te, maté og krydderier Korn 22 Mølleprodukter; malt; stivelse; gluten; inulin Oljeholdige fro og frukter; forskjellige andre fro og frukter; planter til industriell eller medisinsk bruk; halm og fat-planter Naturlige gummier, harpikser og andre vegetabilske safter og ekstrakter Vegetabilske materialer til fletting; produkter av vegetabilsk opprinnelse, ikke nevnt eller innbefattet annet sted 23 Animalske og vegetabilske oljer og fettstoffer samt spaltningsprodukter derav; tilberedt spisefett; animalsk og vegetabilsk voks 15 Animalske og vegetabilske oljer og fettstoffer samt spaltningsprodukter derav; tilberedt spisefett; animalsk og vegetabilsk voks 23 Produkter fra næringsmiddelindustrien; drikkevarer, etylalkohol og eddik; tobakk 16 Varer av kjøtt, flesk, fisk, krepsdyr og bløtdyr Sukker og sukkervarer Kakao og varer derav Produkter av korn, mjøl eller stivelse; bakverk Produkter av grønnsaker, frukter og andre plantedeler Forskjellige tilberedte næringsmidler Drikkevarer, etylalkohol og eddik 27 Produkter fra kjemiske og nærstående industrier 28 Kjemiske grunnstoffer; uorganiske kjemiske forbindelser; organiske og uorganiske forbindelser av edle metaller, sjeldne jordmetaller, radioaktive stoffer og isotoper Organiske kjemiske forbindelser Farmasøytiske produkter Gjødsel Garvestoff- og fargestoffekstrakter; tanniner og derivater derav; fargestoffer, farger, maling og lakker; kitt, sparkelmasse og liknende; trykkfarger, blekk og tusj Flyktige vegetabilske oljer og resinoider; parfymer, kosmetikk og toalettpreparater Såpe, organiske overflateaktive stoffer, vaskemidler, smøremidler, kunstig voks og tilberedt voks, pol6rmidler og skuremidler, lys og liknende varer, mode6rmasse og dentalvoks Proteiner; klebemidler; enzymer Krutt og sprengstoffer; pyrotekniske produkter; fyrstikker; pyrofore legeringer; visse brennstoffpreparater Varer til fotografisk og kinematografisk bruk Diverse produkter fra den kjemiske industri 39 Plast (herunder kunstharpikser, celluloseestere og -etere) samt varer derav; gummi, naturlig og syntetisk, faktis samt varer derav 39 Plast (herunder kunstharpikser, celluloseestere og -etere) samt varer derav Gummi, naturlig og syntetisk, faktis samt varer derav 42 Rå huder og skinn, lær, pelsskinn og varer derav; salmakerarbeider; reiseeffekter, håndvesker og liknende; varer av tarmer (unntatt av wormgut) 41 Huder, skinn (unntatt pelsskinn) og lær.. 44

15 14 Kap. Side 42 Varer av lær; salmakerarbeider; reiseeffekter, håndvesker og liknende; varer av tarmer (unntatt av wormgut) Pelsskinn (også kunstig) og varer derav 45 Tre og trevarer; trekull; kork og korkvarer; kurvmakerarbeider og andre varer av flettematerialer 44 Tre og trevarer; trekull Kork og korkvarer Kurvmakerarbeider og andre varer av flettematerialer 48 Materiale til framstilling av papir; papir, papp og varer derav 47 Materiale til framstilling av papir Papir og papp; varer av papirmasse, papir og papp Bøker, aviser, bilder og andre trykksaker; håndskrevne eller maskinskrevne arbeider samt arbeidstegninger 50 Tekstilmaterialer og varer derav 50 Silke Endeløse syntetiske og kunstige tekstilfibrer Tekstilvarer i forbindelse med metall Ull og andre dyrehår Lin og rami Bomull Korte syntetiske og kunstige tekstilfibrer Andre vegetabilske tekstilfibrer; garn av papir og vevnader derav Tepper, matter og liknende varer; fløyel-, plysj- og chenillevevnader; bånd; possement; tyll og andre nettstoffer; blonder, kniplinger og broderier Vatt og filt; hyssing, snorer, liner og tau; spesielle tekstilstoffer; tekstilstoffer med impregnering eller belegg; tekstilvarer egnet til bruk i industien Trikotasje Klær og tilbehør dertil, av tekstilstoff, unntatt trikotasje Andre ferdige tekstilvarer Brukte klær og andre brukte tekstilvarer; filler 60 Fottøy, hodeplagg, paraplyer, parasoller, sveper, ridepisker og deler dertil; bearbeidde fjær og varer derav; kunstige blomster; varer av menneskehår; vifter Kap. Side Varer av stein, gips, sement, asbest, glimmer og liknende materialer; keramiske produkter; glass og glassvarer 68 Varer av stein, gips, sement, asbest, glimmer og liknende materialer Keramiske produkter Glass og glassvarer 64 Naturperler, edle steiner, edle metaller, metaller plettert med edelt metall og varer derav; bijouterivarer; mynter 71 Naturperler, edle steiner, edle metaller, metaller plettert med edelt metall og varer derav; bijouterivarer Mynter 66 Uedle metaller og varer derav 73 Jern og sal og varer derav Kopper og varer derav Nikkei og varer derav Aluminium og varer derav Magnesium og beryllium og varer derav Bly og varer derav Sink og varer derav Tinn og varer derav Andre uedle metaller og varer derav Verktøy, redskaper, kniver, skjeer og gafler, av uedelt metall samt deler dertil Forskjellige varer av uedelt metall 75 Maskiner, apparater og mekaniske redskaper; elektrisk materiell; deler dertil 84 Kjeler, maskiner, apparater og mekaniske redskaper samt deler dertil Elektriske maskiner og apparater samt elektrisk materiell; deler dertil 85 Transportmidler 86 Lokomotiver, vogner og annet materiell for jernbaner eller sporveier samt deler dertil; trafikkreguleringsutstyr (ikke elektrisk drevet) Kjøretøyer og deler dertil, unntatt kjøretøyer for jernbaner og sporveier Luftfartøyer og deler dertil; fallskjermer; katapulter og liknende startutstyr for luftfartøyer; stasjonære flytreningsmaskiner Skip, båter og annet fl ytende materiell Fottøy, gamasjer og liknende samt deler dertil Hodeplagg og deler dertil Paraplyer, parasoller, spaserstokker, sveper, ridepisker og deler dertil Bearbeidde fjær og dun samt varer derav; kunstige blomster; varer av menneskehår 61

16 15 Kap. Side Kap. Side Våpen og ammunisjon samt deler dertil Instrumenter og apparater til optisk, fotografisk, kinematografisk, medisinsk og kirurgisk bruk; måle, kontroll- og presisjonsinstrumenter og -apparater; ur; musikkinstrumenter; apparater for opptak og gjengivelse av lyd; apparater for opptak og gjengivelse av bilder og lyd for fjernsyn; deler dertil 90 Instrumenter og apparater til optisk, fotografisk, kinematografisk, medisinsk og kirurgisk bruk; måle-, kontroll- og presisjonsinstrumenter og -apparater; deler dertil Ur og urdeler Musikkinstrumenter; apparater for opptak eller gjengivelse av lyd; apparater for opptak eller gjengivelse av bilder og lyd for fjernsyn; deler og tilbehør til slike instrumenter og apparater Våpen og ammunisjon samt deler dertil Forskjellige forarbeidde varer 94 Møbler og deler dertil; sengebunner og sengeutstyr, såsom madrasser, puter og liknende varer 95 Varer av utskjærings- eller formematerialer 96 Koster, borster, pudderkvaster, sikter og såld 97 Leketøy, spill og sportsartikler samt deler dertil 98 Forskjellige forarbeidde varer Kunstverker, samlergjenstander og antikviteter 99 Kunstverker, samlergjenstander og antikviteter

17 Statistisk varefortegnelse for utenrikshandelen Vare- Men9denr. Vareslag enhet SITC Uspesifiserte varer, tollbare kg Uspesifiserte varer, tollfrie Proviant Forbruksartikler Uspesifiserte varer Varenr. Vareslag - annet: 931 ; skinker ellers kjøtt av sau eller geit spiselig slakteavfall: tunger annet Mengdeenhet 1.(i g SITC KAPITTEL 1. LEVENDE DYR Hester, esler, muldyr og mulesler, levende hester over 1/2 år kg/stk. 001; ellers Storfe, levende til avl andre Svin, levende Sauer og geiter, levende sauer geiter lions, ender, gjess, kalkuner og perlehøns, levende høns: høyst 185 g pr. stk andre ender gjess kalkuner perlehøns Andre levende dyr dyr som hovedsakelig skal brukes til menneskefode: reinsdyr fasaner andre pelsdyr: mink blårev, sølvrev og platinarev andre andre kg : KAPITTEL KJØTT, FLESK OG SPISELIG SLAKTEAVFALL Kjøtt, flesk og spiselig slakte avfall av dyr som hører under pos , ferskt,kjølt eler fryst kjøtt av hest, esler, muldyr eller mulesler 0-50 kjøtt av storfe: med bein: ferskt eller kjølt: av kalv 0 : ellers fryst: av kalv ellers - utbeinet: ferskt eller kjølt 0 : fryst kjøtt av svin (flesk): - hele eller halve skrotter: ferske eller kjølte 0; fryste Slaktet fjærfe og spiselig slakteavfall (unntatt lever), av dyr som hører under pos , ferskt, kjølt eller fryst slaktet fjærfe, ikke oppdelt: hems ender, gjess, kalkuner og perlehons slaktet fjærfe, oppdelt: høns ender, gjess, kalkuner og perlehons spiselig slakteavfall Lever av fjærfe, fersk, kjølt, fryst, saltet eller i saltlake Annet kjøtt og spiselig slakteavfall, ferskt, kjølt eller fryst kjøtt av rein kjøtt av skogsfugl og ryper kjøtt av hval annet kjøtt spiselig slakteavfall: tunger annet Svinefett reint for kjøtt samt fjærfefett (ikke utpresset, utsmeltet eller ekstrahert med losningsmiddel), ferskt, kjølt, fryst, saltet eller i saltlake, tørket eller røykt ister annet: mykt ellers Kjøtt, flesk og spiselig slakteavfall (unntatt lever av fjærfe), saltet eller i saltlake, tørket eller røykt kjøtt av svin (flesk): - saltet eller i saltlake: - - skinker - - annet - tørket: - - skinker - - annet - røykt kjøtt av sau: - tørket, saltet eller i saltlake - røykt kjøtt av rein kjøttpulver annet kjøtt: - tørket, saltet eller i saltlake - røykt spiselig slakteavfall: - tunger - annet : :90 1) Forenklet tollekspedisjon ved innførsel av varer hvor det foreligger faktura med flere vareposter under kr 100 pr. varepost. 2) Gjelder proviant, utstyr og forbruksartikler til norskeide skip registrert i utlandet i utenriksfart. 3) Forenklet tollekspedisjon ved utforsel av varer hvor det foreligger faktura med flere vareposter under kr 100 pr. varepost.

18 17 03 Varenr. Vareslag SITC Vare- _ nr. Vareslag Mengdeenhet Mengdeenhet SITC KAPITTEL hyse (ig torsk FISK, KREPSDYR OG BLØTDYR lyr sei Fisk, fersk (levende eller lysing clod),kjølt eller fryst lange ferskvannsfisk: - fersk eller kjølt: annen torskefisk uer laksefisk, unntatt - - steinbit levende: pigghå laks: håbrann oppdrettet laks... kg 034; skate (rokke) annen makrell aure lodde annen laksefisk annen saltvannsfisk laksefisk, levende "farse" - blokker (f.eks. yngel, smolt) fileter av saltvannsfisk: ål - ferske eller kjølte: akvariefisk av flyndrefisk annen ferskvannsfisk - av torskefisk: - fryst: av hyse - - laksefisk: av torsk laks: av sei oppdrettet laks ; av annen torskefisk annen av sild aure av annen fisk annen laksefisk - fryste: ål - av flyndrefisk: annen ferskvannsfisk - - av blåkveite 034;40 saltvannsfisk (unntatt av annen flyndrefisk fileter): av torskefisk: - størje (tunfisk): av hyse makrellstørje av torsk annen av sei - annen saltvannsfisk: av annen torskefisk - - fersk eller kjølt: av sild sild: av steinbit storsild 034; av uer vårsild av annen fisk feitsild rogn småsild lever, melke og andre spiselige banksild (nordsjø- deler av fisk sild) annen sild brisling, ansjos og sardiner flyndrefisk: kveite Fisk, saltet eller i saltlake, tørket eller røykt (også varmrøykt) fisk (unntatt fileter), saltet eller i saltlake eller tørket: rødspette - sild: blåkveite storsild 035; annen flyndrefisk vårsild torskefisk: feitsild og småsild brosme - -banksild (nordsjøsild): hyse sukkersaltet torsk ellers _ - lyr islandssild sei annen sild lysing - torskefisk: lange - - saltet eller i saltlake: annen torskefisk brosme uer hyse steinbit torsk pigghå sei håbrann lange skate (rokke) annen makrell -tørrfisk: lodde brosme 035; _ - annen saltvannsfisk hyse - - fryst: torsk, rotskjær sild: torsk, finnmarksrund storsild 034; 20 fisk vårsild torsk, lofotrundfisk feitsild torsk, annen rundfisk småsild sei, rotskjær banksild (nordsjøsild) - - sei, rundfisk annen _ - annen sild - - klippfisk: brisling, ansjos og sardiner brosme hyse flyndrefisk: torsk kveite sei rødspette lange blåkveite annen annen flyndrefisk torskefisk: _ - brosme

19 Mengdeenhet Varenr. Vareslag Smelt- 18 Vare- Mengde- SITC nr. Vareslag enhet SITC - annen fisk: laks, saltet annen fileter (ikke røykte): saltede eller i saltlake tørkede fisk, røykt (også varmrøykt): laks sild annen rogn lever, melke og andre spiselige deler av fisk fiskemjøl egnet til menneskeføde Krepsdyr og bløtdyr, med eller uten skall, ferske, (levende eller døde), kjølte, fnyste, tørkede, saltede eller i saltlake; krepsdyr med skall, kokt i vann hummer kreps, herunder "scampi" reker: - fryste: kokte (med skall) ellers andre krabber andre krepsdyr bløtdyr: østers, levende, med innpakning andre ANIMALSK OPPRINNELSE, I.E.N Mjølk og flote, frisk, ikke konsentrert eller sukret sterilisert ellers Mjølk og flote, konservert, konsentrert eller sukret mysepulver sengefjær og dun: tørrmjøl k: med høyst 1,5 vektprosent fett med over 1,5 vektprosent fett flote i pulverform eller som granulat: usukret ellers mjølk og flote i annen form: usukret ellers Ost og ostemasse fersk ost og ostemasse smelteost mysost og geitost muggoster andre Fugleegg og eggeplommer, friske, tørkede eller preserverte på annen måte, også sukrede egg med skall: - hønseegg: tjenlig til menneskeføde ellers - andre fugleegg: tjenlig til menneskeføde ellers andre: tjenlig til menneskeføde ellers 035; ;04 KAPITTEL Honning, naturlig kg Spiselige produkter av animalsk opprinnelse, ikke nevnt eller innbefattet annet sted PRODUKTER AV ANIMALSK OPPRINNELSE, I.E.N Menneskehår, ubearbeidd også vasket eller avfettet; avfall av menneskehår Bust av svin eller villsvin, grevlinghår og annet hår til børstebinderarbeider; avfall av slik bust og hår bust av svin eller villsvin, avfall av slik bust ellers Tagl og avfall derav, også i plater, med eller uten støttemateriale kreillhår ellers Tarmer, blærer og mager av andre dyr enn fisk, hele eller i stykker tarmer blærer og mager Fiskeavfall KAPITTEL MJØLK OG MEIERIPRODUKTER; FUGLEEGG; NATURLIG HONNING; SPISELIGE PRODUKTER AV silderisp sundmager fiskehoder o2 ayskjær, torkede, ogsa revne (cuts) ellers Skinn og andre deler av fugler, med påsittende fjær eller dun, fjær og deler av fjær (også med 022 : 30 klipte kanter) samt dun, ubearbeidd eller bare renset, desinfisert eller konservert; pulver og avfall av fjær eller av deler av flan urenset ellers andre fjær ellers Bein og hornkjegler, avfettet, syrebehandlet eller befridd for gelatin, ubearbeidd eller enkelt bearbeidd, men ikke tilskåret; mjøl og avfall av bein og horn- 022: 49 kjegler Elfenbein, skilpaddeskall, horn, gevirer, klover, negler, klør og nebb, ubearbeidd eller enkelt bearbeidd, men ikke tilskåret, samt 024; 00 mjøl og avfall derav; hvalbarder o.l., ubearbeidd eller enkelt bearbeidd, men ikke tilskåret samt bardefrynser og annet avfall derav Koraller o.l., ubearbeidd eller enkelt bearbeidd; skall av blotdyr, ubearbeidd eller enkelt bearbeidd, men ikke tilskåret; mjøl og avfall av skall av bløtdyr skjellsand 025; ellers 025; :92 268; : ; ; ;15

20 19 -Mengde- enhet SITC Varenr. Vareslag Mengde- enhet SITC Varenr. Vareslag Svamper, naturlige kg Ambra, bevergjel, civet 1 moskus; spanske fluer; galle, ogsa tørket; animalske produkter, ferske, kjølte, fnyste eller på annen måte midlertidig konservert, som hovedsakelig brukes til framstilling av farmasøytiske preparater Animalske produkter, i.e.n.; døde dyr av de slag som hører under kapitlene 1 eller 3, utjenlige til menneskefode blodpulver, utjenlig til menneskefode kjøtt samt annet blod saltet rogn, utjenlig til menneskefode industrifisk (kolmule, tobis, øyepål o.1.) andre KAPITTEL 6. LEVENDE TRÆR OG ANDRE PLANTER; LOKER, ROTTER 0.L.; AVSKÅRNE BLOMSTER OG BLAD TIL PRYD Loker, rotknoller, stengelknoller og rotstokker i hvilende tilstand, i vekst eller i blomst blomsterlok: i blomst i vekst - i hvilende tilstand: til bruk i gartnerier ellers rotknoller og stengelknoller: - i blomst: begonia (Begonia), fagerblomst (Sinninga) og georginer (Dahlia) andre - i vekst: kapkonvall (Freesia) andre - i hvilende tilstand: kapkonvall (Freesia) andre rotstokker Andre levende planter, hvorunder trær, busker, matter, stiklinger og podekvister grunnstammer og podekvister: av planter etc. nevnt under varenr , 12 og andre nellik (Dianthus) andre: - med klump av jord eller annet vekstmedium: amerikansk sypress (Chamaecyparis), barlind (Taxus), blodbøk og vanlig bøk (Fagus), blågran (Picea pungens), einer (Juniperus), poselyng (Erica), tuja (Thuja) alperoser/hageasalea (Rhododendron), buksbom (Buxus), draketre (Dracaena), kamelia (Camellia), kransgran (Araucaria), kristtorn (Ilex), laurbærtrær (Laurus), magnolia (Magnolia), palmer (Palmae), trollhassel (Hamamelis), vinterpryd (Aucuba) Kalmia, Pieris, pyracantha og Stranvaesia 291;99 292; ; stueasalea (Azalea indica) urteaktige planter ellers - uten klump av jord eller annet vekstmedium: amerikansk sypress (Chamaecyparis), alperoser/asalea (Rhododendron), barlind (Taxus), blodbøk og vanlig bøk (Fagus), blågran (Picea pungens), buksbom (Buxus), draketre (Dracaena), einer (Junipenis), kamelia (Camellia), kransgran (Araucaria), kristtorn (Ilex), laurbærtrær (Laurus), magnolia (Magnolia), palmer (Palmae), poselyng (Erica), trollhassel (Hamamelis), tuja (Thuja), vinterpryd (Aucuba) urteaktige planter ellers Avskårne blomster og blomsterknopper til buketter eller pryd, friske, tørkede, fargede, bleikte, impregnerte eller preparerte på annen måte friske: syrin, mimosa, genista, orkidéer, anemoner og ranunkler andre ellers Lauvverk, blad, greiner og andre plantedeler (unntatt blomster og knopper), gras, mose og lav til buketter eller pryd, friske, torkede, fargede, bleikte, impregnerte eller preparerte på annen måte friske eller bare tørkede: reinlav Adianthum og Asparagus andre ellers: av innenlandske lauvtrær og av konglepalme (Cycas), laurbærtre (Laurus), magnolia (Magnolia), ruskus (Ruscus), silkeeik (Grevillea) og vinterpryd (Aucuba) av andre vekster KAPITTEL 7. GRØNNSAKER, ROTTER OG KNOLLER, SPISELIGE Grønnsaker, friske eller kjølte poteter rotter og knoller: gulrotter knollselleri - reddiker: i tiden 1. april til 30. nov i tiden 1. des. til 31. mars andre la, purre og gresslok: sjalottløk hvitlok purre gresslok annen 292; ; ; ;59 054;51

21 Vare- Mengde- Vare- Mengdenr. Vareslag enhet SITC nr. Vareslag enhet SITC kål: i saltlake: hvitkål og rodkål kg oliven - blomkål: andre i tiden 15. juni til ellers: 30. nov gulrotter i tiden 1. des. til tomater og sopper 14. juni It lok aspargeskål (brokkoli) knoll- og stangselleri rosenkål blomkål og oliven annen erter og bønner belgfrukter: kapers erter og bønner andre andre sopper: Grønnsaker, tørkede, dehydrerte sjampinjonger eller evaporerte, hele, oppdelte, andre knuste eller pulveriserte, men tomater: ikke videre tilberedt i tiden 1. juni til 31. okt. 054: poteter i tiden 1. nov. til 31. mai hvitlok asparges: andre i tiden 1. mai til 14. nov i tiden 15. nov. til Bel2frukter, tørkede, ayskallede, 30. april ogsa skrelte eller splittede agurker: erter - slangeagurker: bønner i tiden 1. april til andre 30. nov i tiden 1. des. til Manioka-, arrow- og salepprot, 31. mars jordskokker, søtpoteter og andre - andre agurker: liknende rotter og knoller med i tiden 1. april til høyt stivelses- eller inulininn- 30. nov hold, friske eller tørkede, hele i tiden 1. des. til eller oppdelte; sagomarg 31. mars manioka- og arrowrot salat, herunder endivie andre: (Witloof): friske issalat: tørkede i tiden 1. april til 30. november i tiden 1. desember til KAPITTEL mars - endivie (Witloof): SPISELIGE FRUKTER OG NØTTER; SKALL AV i tiden 1. april til SITRUSFRUKTER OG MELONER 30. november i tiden 1. desember til Dadler, bananer, ananas, mangos, 31. mars mangostan, avokatwer, guavas, - annen salat: kokosnøtter, paranotter, akajou i tiden 1. april tilnøtter, friske eller tørkede, 30. november med eller uten skall i tiden 1. desember til dadler 31. mars bananer kruspersille ananas stangselleri mangos, mangostan, avokatartisjokker:pærer og guavas i tiden 1. juni til kokosnøtter 30 november II kokosmasse i tiden 1. desember til paranøtter 31. mai akajounotter (cashew-nøtter) spansk humle oliven Sitrusfrukter, friske eller kapers tørkede paprikafrukt: appelsiner i tiden 1. juni til grapefrukt 30. november II II sitroner i tiden 1. desember til mandariner (herunder tange- 31. mai IIriner og satsumas); spinat klementiner, wilkings o.l dill, portulakk, gresskar og krysninger av sitrusfrukter rabarbra II andre sitrusfrukter andre Fiken, friske eller tørkede Grønnsaker (også kokte), i fryst friske tilstand tørkede asparges, artisjokker, erter og bønner 054: Vindruer, friske eller tørkede blomkål friske: kruspersille i tiden 1. august til sopper.. 28/29. februar andre i tiden 1. mars til 31. juli Grønnsaker, midlertidig konserverttørkede: i saltlake, svovelsyrlingvann e.l rosiner oppløsninger, men ikke spesielt korinter tilberedt for direkte bruk 054:62 056: : :52

22 Vare- Mengde- are- Mengdenr. Vareslag enhet SITC nr. Vareslag enhet SITC 08.05!Otter som ikker hewer under pos. 08. Frukter, midlertidig konservert i 08.01, friske eller tørkede, med saltlake, svovelsyrlingvann e.l. eller uten skall oppløsninger, men ikke spesielt mandler kg tilberedt for direkte bruk hassel nøtter sitrusfrukter hasselnottkjerner ii kirsebær og moreller val nøtter aprikoser og ferskener ii andre valnottkjerner kastanjer blandinger som vesentlig består av nøtter (herunder kjerner) som hører under pos andre matter og nøttekjerner Epler, pærer og kveder, friske epler: i tiden 1. august til februar andre i tiden 16. februar til 15. mars i tiden 16. mars til 31. juli pærer: i tiden 1. august til 15. januar i tiden 16. januar til KAPITTEL februar i tiden 15. februar til KAFFE, TE, MATE OG KRYDDERIER 31. juli kveder Steinfrukter, friske moreller og kirsebær: i tiden 15. april til juni brent kaffe i tiden 1. juli til kaffeerstatninger med innhold 31. oktober av kaffe i tiden 1. november til skall og hinner av kaffe 14. april aprikoser: Te i tiden 16. mai til 15. august Mate i tiden 16. august til 15. mai ferskener og nektariner: i tiden 16 mai til 15. august i tiden 16. august til Pepper av slekten Piper; krydderier av slektene Capsicum og Pimenta svart og hvit pepper allehånde andre 15. mai plommer: Vanilje i tiden 15. april til 30. juni Kanel og kanelblomster i tiden 1. juli til 15. september Nellik og nellikstilker i tiden 16. september til 31. oktober Muskat, muskatblomme og kardemomme i tiden 1. november til 14. april muskat og muskatblomme kardemomme andre Bær, friske bringebær, stikkelsbær, rips og solbær hagejordbær: i tiden 15. april til 30. juni i tiden 1. juli til 31. oktober i tiden 1. november til 14. april multer tyttebær andre Andre friske frukter meloner andre Frukter (også kokte), i fryst tilstand, uten tilsetning av sukker jordbær tyttebær og multer andre Frukter, tørkede, som ikke hewer under pos epler pærer aprikoser ferskener plommer (svisker) blandede frukter blåbær Skall av sitrusfrukter og meloner, friske, fryste, tørkede, midlertidig konservert i saltlake, svovelsyrlingvann e.l. oppløsninger Kaffe, rå eller brent, også koffeinfri; skall og hinner av kaffe; kaffeerstatninger med innhold av kaffe, uansett blandingsforhold ubrent kaffe Anis, stjerneanis, fennikel, koriander, spisskommen, karve og einebær karve einebær: umalt malt andre: umalte malte Timian, safran og laurbærblad; andre krydderier ingefær safran: umalt 057; malt timian, karri, laurbær, laurbærblad og sellerifrø andre: umalte 058; malte 058; ; ; ; ;28