SØKTE 100 JOBBER UTEN Å FÅ NAPP LØNNSDRIVENDE INGENIØRBEHOV MAGISK FORMEL GJØR MATTE GØY INGEN INGENIØRER INGEN VERDENSREKORD!

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "SØKTE 100 JOBBER UTEN Å FÅ NAPP LØNNSDRIVENDE INGENIØRBEHOV MAGISK FORMEL GJØR MATTE GØY INGEN INGENIØRER INGEN VERDENSREKORD!"

Transkript

1 02/07 MEDLEMSMAGASIN FOR NORGES INGENIØR- OG TEKNOLOGORGANISASJON LØNNSDRIVENDE INGENIØRBEHOV Arbeidsgiverne merker kampen om ingeniørarbeidskraften. Dette er et godt kort for NITO i årets lønnsoppgjør. Les mer s 4-5 MAGISK FORMEL GJØR MATTE GØY Ved Høgskolen i Agder blir det arbeidet frem nye metoder for å engasjere og motivere til matematisk forståelse. Les mer s SØKTE 100 JOBBER UTEN Å FÅ NAPP I et brennhett ingeniørarbeidsmarked søkte columbianske Carolina Burgos Dahl nærmere 100 ingeniørjobber uten å få napp. Les mer s INGEN INGENIØRER INGEN VERDENSREKORD! Visste du at Terje Håkonsen ikke ville ha satt verdensrekord i The Arctic Challenge (TAC) tidligere i vår om det ikke hadde vært for ingeniørene? Les mer s 16-17

2 LEDER Nøkkelen til mattekoden I dette nummeret av NITO Refleks forteller vi, blant mye annet, om Høgskolen i Agder som huser Nord-Europas ledende miljø innenfor matematikkdidaktikk. Altså de som finner ut hvordan matte kan bli et interessant fag for flere. Dette er viktig i forhold til ingeniørmangelen, men også viktig i forhold til mye viktigere saker enn som så. Matte- og realfagskompetanse er viktig for verdens fremtid. Skal vi f eks løse miljøproblemene, må vi være gode i realfag. Vi må ha fysikere, meteorologer, kjemikere, matematikere og ingeniører. Det samme gjelder for de globale sultproblemene og for å få bukt med alle de store verdenssykdommene. Alle de som er bevisste på dette, burde ta tak og bli gode realfag, slik kan vi sikre en felles fremtid. Problemet er at ungdommene oppfatter matte og andre realfag som noe som er koblet fra livet, framtida og dem selv. Skolen må bli flinkere til å relatere realfag til verdiene som er viktige for dagens unge. Skolen må se inn i framtida. Den må vise at alt henger sammen og at det du lærer har en viktig forbindelse med verden du lever i. Hva skjer for eksempel i framtida hvis vi velger slik vi gjør i dag? Derfor er arbeidet i de driver med på Høgskolen i Agder av svært stor betydning. Og heldigvis ser det ut til at det løsner litt. For eksempel ønsker flere lærerstudenter å fordype seg i matematikk. 80 av 169 studenter ved Høgskolen i Oslo har valgt å fordype seg i faget. Hvis dette er en stabil endring, så kan det være et tegn på at vi får bedre almennlærere. De vil da legge mer vekt på det skolefaget som ingen har råd til å være dårlige i vårt samfunn matematikk. SIDEN SIST... - Det gjelder å spisse oppgavene når studenter skal kapres. Bioingeniør og høgskolelektor Kirsti Forsdahl til Bladet Tromsø i forbindelse med at høgskolen i byen gjennomførte et praktisk opplegg med videregående elever og DNA-testing. - Det er ikke holdbart at departementet kun har utpekt ansatterepresentanter fra tre av hovedsammenslutningene til dette styret og utelatt SAN og YS. NITO president, Marit Stykket til Drammens tidene da Sylvia Brustad oppnevnte det nye styret i Helse Sør Øst. - Det er utrolig mange som tar høyere utdanning, mange flere enn for noen år siden. Det gjør de ikke for å være sosiale, Karrierekompasset ` april arrangerer Universum en karrieredag i Oslo, der du som NITO-medlem inviteres til å delta. Seminaret er gratis, og du vil få muligheten til å treffe og prate med et førtitalls bedrifter. Redaksjonsmedarbeidere JAN JOHNSRUD, INGA SVENNEBY, KATHERINE NOTVIK NITO Rundt UTGITT AV NORGES INGENIØRORGANISASJON NITO Lakkegata 3, Postboks 9100 Grønland, 0133 Oslo Tlf Faks Generalsekretær ERIK PRYTZ Utforming Hei! Reklamebyrå Produksjon og layout MAC & TYPE DESIGN AS Trykk AS DAGBLAD-TRYKK NITO Refleks er medlem av Den Norske Fagpresses Forening Signerte artikler står for artikkelforfatterenes regning. NITO har et samarbeid med Universum, et internasjonalt selskap som kartlegger karrieremuligheter og hvor attraktive bedrifter er for jobbsøkere. NITO vil være på seminaret med en egen stand, der du får presentert organisasjonens eget karriereveiledningstilbud og kan snakke med organisasjonens eksperter på karriereveiledning. NITO vil også avholde et jobbsøkerseminar på ettermiddagen. Mer om NITOs karrieretilbud på HYPERLINK "http://www.nito.no/karriere" Spesialistordningen er på plass Nå er BFIs egen spesialistordning på plass og det er fritt fram for å søke om tittelen bioingeniør med spesialistgodkjenning. - Vi er stolte og glade og håper på mange søkere, sier BFIs leder Gry Andersen. - Arbeidsgruppa som har utviklet ordningen har gjort et stort arbeid. Jeg retter en stor takk til Marie Nora Roald som har 2

3 men for å komme videre i livet. Leder for NITO Studentene, Maria Christensen til Computerworld da Operas personalsjef beskyldte norske ungdommer for å være late. - NITOs tips til ministeren er å slutte å dilte etter konkurrentene, tenke større og tilby mer. Forhandlingsutvalgsleder for NITO Stat, Janne Marthe Hatlebakk til DN i forbindelse med Grande Røys lite tilfredsstillende tiltak for å skaffe staten nok ingeniører. - Kommunenes store behov for å rekruttere og beholde ingeniører bør bety godt gjennomslag for NITOs krav i årets oppgjør. Forhandlingsutvalgsleder for NITO Kommune, Tor Simonsen til Kommunal Rapport i forbindelse med lønnsoppgjøret 07. ledet gruppa og de andre medlemmene. Nå skal vi promotere ordningen overfor sykehus og høgskoler. Jeg håper at høgskolene er seg sitt ansvar bevisst og arrangerer mange gode fagkurs, sier Andersen. For å få tittelen bioingeniør med spesialistgodkjenning må man i tillegg til å være autorisert bioingeniør, ha videreutdanning, etterutdanning og praksis i det emnet man søker om godkjenning i. En spesialistkomité, som blir oppnevnt av fagstyret, skal vurdere og eventuelt godkjenne søkerne. BFIs faglige utvalg og komiteer skal gi spesialistkomiteen råd. Tre utvalg er allerede i gang. Flere kommer til å bli etablert i løpet av våren. Les mer om spesialistordningen på HYPERLINK "http://www.nito.no/templates/page aspx" \t "_blank" Landsmøte i NITO Studentene NITO Studentene arrangerer sitt 3. ordinære landsmøte april på Hotell Hadeland, Gran. NITO Studentene er en del av NITO og ble opprettet i 2002 for å ivareta studentenes interesser både som enkeltmedlemmer og som gruppe i samfunnet. Vi har i dag rundt medlemmer, med et landstyre bestående en representant fra hver utdanningsinstitusjon og et arbeidsutvalg med to nestledere og en leder, hvor sistnevnte er frikjøpt på heltid. Sekretariatet holder til ved NITOs hovedkontor i Oslo og vi har operative lokallag ved høgskoler og universiteter. Landsmøtet er vårt høyeste organ og det er her retningslinjene for det kommende året blir lagt. På landsmøtet skal vi blant annet vedta nytt arbeidsprogram, velge nytt arbeidsutvalg og vedta nytt mål- og prinsipprogram. Sistnevnte revideres hvert 3. år og er organisasjonens viktigste dokument. Det er i behandlingen av dette dokumentet vi legger føringene for all politikken vår de neste tre årene. Gjennom mål- og prinsipprogrammet skal vi vedta våre langsiktige mål for så vel ingeniør- og teknologiutdanningene, som for samfunnet og NITO Studentene som organisasjon. Hvert lokallag stiller med delegater i henhold til medlemstallet ved sitt lokallag. I tillegg inviteres eksterne gjester. Har du spørsmål om landsmøtet eller NITO Studentene, ta kontakt på Pensjonsforliket en stor skuffelse for utdanningsgruppene Sjelden har en regjeringsoppnevnt kommisjon fått så mye oppmerksomhet som pensjonskommisjonen da den avga sin innstilling i januar Før den tid hadde de fleste av oss verken vært særlig opptatt av, eller bekymret for pensjoner og pensjonsspørsmål før det egentlig var for seint. Pensjonskommisjonen med Sigbjørn Johnsen i spissen klarte å skape stor oppmerksomhet om pensjon, og gjorde oss bekymret for framtida. Debattene som fulgte skapte en forståelse for at vi i likhet med resten av Europa, var nødt til å gjøre noe med dagens pensjonsordning. Hvis ikke, ville vi komme til å kvele kommende generasjoner med en urimelig regning. Med det nylig inngåtte pensjonsforliket, har de av oss som trodde på et ansvarlig spleiselag av hensyn til kommende generasjoner, blitt sørgelig skuffet. Istedenfor spleiselag, har man lagt opp til sponsorvirksomhet. Hvilken fornuftig grunn kan politikerne gi for at man ikke opptjener pensjonspoeng under studier? Jeg har ikke hørt en eneste en! Når man i tillegg sier at man skal vektlegge god pensjon og rimelig inntektsnivå i forhold til tidligere inntekt og tilvendt standard, samtidig som man reduserer taket for opptjeningen, virker det bare provoserende at man i forliket hever taket med 0,1G til 7,1G. Resultatet er at de som tar høyere utdanning, og da særlig kvinner som velger å jobbe i privat sektor, blir sponsorene i vår nye pensjonsordning. Kvinner kommer spesielt dårlig ut fordi flere kvinner enn menn tar høyere utdanning, samtidig som de fortsatt utfører en større andel av ulønnede omsorgsoppgaver enn menn. Forhåpentligvis vil de også etter dette forliket fortsette å sette barn til verden, samtidig lever de lengre, - alt dette teller i gal retning i forhold til pensjonsutbetaling. Det at man utvider opptjeningen av omsorgspoeng til seks år per barn, vil jeg tro er uinteressant for kvinner som velger å ta en høyere utdanning. For dem hadde det vært mye viktigere å få pensjonspoeng for normert studietid som blant annet NITO krevde. Jeg synes også at det er forunderlig at forliket ikke ga gjennomslag for å tilbakeføre ordninger som gir incentiver til sparing til egen pensjonsalder. En ny spareordning innen rammen av kroner monner lite i denne sammenhengen. Tidligere har jeg hevdet at en så viktig sak som ny pensjonsordning må forankres i en bred tverrpolitisk enighet fordi et så viktig spørsmål ikke må bli noe valgkamptema. Nå er jeg i tvil. Mitt råd til norske politikere blir faktisk å ta en runde til. Ordningen man nå er enige om, vil ikke oppleves som rimelig og rettferdig av morgendagens kunnskapsarbeidere, og da har man valgt en lite bærekraftig ordning. Marit Stykket er president i NITO. Hun er utdannet bioingeniør, og har vært både hovedtillitsvalgt i Oslo Kommune, leder av NOBI og visepresident i NITO. REFLEKSJONER 3

4 LØNN Ingeniørbehov driver lønningene opp Arbeidsgiverne merker kampen om ingeniørarbeidskraften. Dette er et godt kort for NITO i årets mellomoppgjør. - Uten riktig lønn til ingeniørene vil ikke arbeidsgivere klare å rekruttere og beholde teknologisk arbeidskraft, sier president Marit Stykket. Samtidig oppfordrer hun ingeniørene til ansvarlige krav. Inneforstått minister Fornyings- og administrasjonsministeren bekreftet nylig at ingeniører er en av de aller vanskeligste gruppene for staten å rekruttere og beholde. - Uttalt ingeniørbehov fra høyeste hold bør bety godt gjennomslag for NITOs lønnspolitikk i årets oppgjør. I alle fall hvis staten ser for seg å ha nok ingeniørarbeidskraft fremover, sier forhandlingsutvalgsleder i NITO Stat, Janne Marthe Hatlebakk. - NITOs hovedmål er mest mulig lokal lønnsfordeling. Ingeniørene sitter i så mange ulike funksjoner, at det er bortimot umulig å finne grep sentralt som får virkning alle steder. Det vil også koste staten vesentlig mer, fordi tiltakene blir - De merker at det er sterk vekst i privat sektor. Selv tidligere "fastgrodde" ingeniører skifter nå beite. Ingeniørmangelen gir med stor sannsynlighet mer penger i lommeboka til NITOmedlemmene i år. (Foto:Scanpix) svært lite målrettet, tror Hatlebakk. Staten merker allerede konkrete konsekvenser som følge av ingeniørmangel. JAN JOHNSRUD Ifølge NITOs behovsundersøkelse svarer 85 prosent av arbeidsgiverne i privat sektor at det er vanskelig å skaffe ingeniører. - Det er ikke tvil om at vi er attraktiv gruppe, men det hjelper lite med et ekstremt godt oppgjør i 2007 hvis bedriften er konkurs året etter. Derfor oppfordrer vi til ansvarlighet når kravene utformes. I privat sektor forhandler NITO kun lokalt. Det bør dermed være mulig å finne frem til riktig lønn både for arbeidstaker og bedriften, tror leder for NITOs forhandlingsutvalg i privat sektor, Leif Eskedal, men dette betyr ikke at arbeidsgiverne vil slippe billig unna. - Det vi ser er at bedrifter som har hatt en riktig lønnsutvikling, god personalpolitikk og spennende oppgaver for våre medlemmer, klarer å rekruttere og beholde ingeniører. De som imidlertid har en dårlig personalpolitikk og dårlig lønnsutvikling har mistet mange ingeniører. Disse må nå ta konsekvensen av dette og vil møte tøffe krav i årets oppgjør, sier han. Har mistet 1000 ingeniører 80 prosent av de kommunale arbeidsgiverne sliter med å skaffe kvalifiserte ingeniører. - De merker blant annet at det er sterk vekst i privat sektor. Selv tidligere "fastgrodde" ingeniører skifter nå beite. Samtidig er det også en utfordring at snittalderen for våre folk er på over 50 år, sier leder for NITOs forhandlingsutvalg Kommune, Tor Simonsen. Ifølge han har kommunene mistet over 1000 ingeniører de siste 20 årene. Simonsen tror at frykten for kompetanseflukt er bra for lønnsoppgjøret Vi hadde et bra oppgjør i 2006, og regner med et oppgjør over snittet i sektoren for ingeniørene i 2007, sier han. Simonsen mener det hadde vært umulig å få så gode resultater uten lokal lønns- 4

5 LØNN dannelse for ingeniørene, og at det er viktig at årets lønnsoppgjør bygger videre på dette fundamentet. Den kanskje største utfordringen for NITO Kommune i årets mellomoppgjør er lønnsdannelse knyttet til lærerne, og da spesielt i den videregående skolen. - Her må lønnssystemet endres. Dagens sentrale system har ført til at lærerne har blitt lønnstapere etter overføringen til kommune. Dette er en problemstilling vi har frontet siden 2004, men dessverre ikke fått gjennomslag for, sier Simonsen. Mer enn firedobling I energisektoren var det for to år siden 18 prosent av arbeidsgiverne som syntes det var vanskelig å få tak i ingeniører, nå er det 74 prosent. - Det er ikke tvil om at bransjen virkelig merker mangelen på kvalifisert arbeidskraft, sier leder for NITOs forhandlingsutvalg Energi, Oddvar Steinhaug. Foruten dette er han opptatt av å få til en selvstendig tariffavtale med KS for ingeniørene i energisektoren. Krever kraftig lønnsøkning Leder for NITOs forhandlingsutvalg NAVO, Inger Annie L. Moe, oppfatter helsedelen som mest utfordrende. Omtrent halvparten av arbeidsgiverne i NAVO Helse synes det er vanskelig å skaffe kvalifiserte ingeniører. Samtidig har lønnsutviklingen vært dårlig, ikke minst for bioingeniørene. - NITO kan ikke godta at bioingeniørene har lavere lønnsnivå enn andre helsearbeidere, en gruppe som i utgangspunktet henger etter lønnsmessig. Nå må lønna opp, sier Moe. I tråd med NAVO s ønske har NITO støttet opp om lokal lønnsdannelse, men er frustrert over elendige resultater. - I dag forhandler noen organisasjoner sentralt og noen lokalt. NAVO klarer ikke å håndtere lokale og sentrale forhandlinger samtidig, men sitter og venter på resultatene fra sentralt hold. Det ødelegger de lokale forhandlingene og gjør at bioingeniørene taper lønnskampen. Dette må vi få gjort noe med, og vi vil derfor kreve å få forhandle på et senere tidspunkt, sier Moe. - I ÅR ER ANSVARLIGHET FEIGT! - Jeg blir provosert når vi lavtlønnete bioingeniørene blir bedt om å gjennomføre et ansvarlig lønnsoppgjør. Jeg oppfatter det som en oppfordring til et nøkternt oppgjør og det er ikke vi bioingeniører klar for, sier Lise Dragset, NITOs tillitsvalgte på St. Olavs hospital i Trondheim. HANS HENRIK SØRENSEN I NITOs lønnspolitiske dokument av året kommer det frem at organisasjonen av hensyn til konkurranseevne og lønnsevne i den enkelte virksomheten, vil føre en først og fremst ansvarlig lønnspolitikk. Det har fått tillitsvalgte i flere sektorer til å se rødt. Feig lønnspolitikk - Jeg stiller spørsmålstegn ved hvorfor NITO ikke kan sette fokus på de lavtlønnede medlemmene og be om et lønnsoppgjør som monner for disse, sier Lise Dragset. Hun representer blant annet bioingeniører som i følge en rapport NAVO har utarbeidet har fått minst en prosent mindre i lønnsøkning enn tilsvarende medarbeidere i helsesektoren i årene NITO har vært feige i lønnspolitikken for oss lavlønte. Så lenge jeg har vært tillitsvalgt har vi vært ordentlige og ryddige, men jeg anger en del på det. Det har ikke monnet for de lavtlønnede medlemmene i det hele tatt. Derfor er det feigt å ikke trå til skikkelig nå. Vil ha minst ,- - Jeg mener at vi i helse i utgangspunktet burde fått ,- i bånn, og så kunne vi ha begynt å forhandle, men innser at det nok ikke blir aktuelt. Jeg forventer imidlertid en kraftig lønnsvekst, sier Dragset. Har skapt overskudd Også blant de privatansatte ingeniørene murres det om en litt for defensiv holdning fra NITOs side i forbindelse med årets lønnsoppgjør. - Vi har hatt ganske mange dårlige år hvor vi har tatt hensyn til bransjeusikkerhet og andre faktorer. Hvis vi ikke skal kunne få et knallbra lønnsoppgjør i år, når skal vi da få det, spør Hilde Karlsen, Kværner- Kværner-ansatt og medlem av NITOs forhandlingsutvalg for de privatansatte. - Alle forholdene ligger til rett for dette nå. Når eierne tar ut rekordstore overskudd, hvorfor skal ikke vi få vår del av kaka? Vi har faktisk vært med på å skape det overskuddet de bevilger seg millionutbytter fra. Mindre av kaka Norske arbeidstakere får utbetalt en stadig mindre del av bedriftens inntekter. Fra 1990 til i dag har lønnsutgiftene sunket med 16 prosent som andel av faktorinntekten. I 1990 var lønnskostnadene på 85 prosent, i dag er den nede i 73 prosent. Faktorinntekten er den kaken som er til fordeling mellom lønnstagerne (arbeid) og bedriftseierne (kapital). - Dette bekrefter jo at lønnsoppgjørene de siste årene har vært dårlige. Vi jobber mer effektivt og det gir eierne større overskudd og den delen av kaka har vi ikke fått ut i høyere lønn, sier Karlsen. - Feil! - Jeg mener at det er helt feil at NITO maser om ansvarlighet i år. Vi skal ikke være den organisasjonen som maner til et moderat oppgjør i år. Slik oppfatter jeg holdningen om å være ansvarlig. Et lønnsoppgjør på under 7 % i privat sektor er helt uakseptabelt for meg i år. Og det er nøkternt, sier Hilde Karlsen. Verken Hilde Karlsen fra Forhandlinsutvalget for de privatansatte NITO-medlemmene eller Lise Dragset, hovedtillitsvalgt for de NITO-ansatte på St. Olavs Hospital er begeistret for NITOs strategi før årets lønnsoppgjør. (Foto: Silje Budeng) 5

6 LØNN Det er lite hensiktsmessig å satse på bonus og prestasjonslønn som del av belønningssystemet for offentlig ansatte innen helse, undervisning og forskning. I disse gruppene er det likebehandling og kollektive avtaler som virker mest motiverende, viser en ny undersøkelse. (Foto: Scanpix) Er bonus og prestasjonslønn feil for offentlig ansatte? Årlig kartlegger Synovate MMI hvilke verdier og holdninger som gjør seg sterkest gjeldende innen norsk arbeidsliv. De mener å spore en trend som tyder på at likelønn, og regulativer som ikke gjør forskjell på folk, er det beste for mange ansatte i offentlig sektor. JAN JOHNSRUD Dette blir altfor svart-hvitt, sier NITOs president, Marit Stykket en kommentar til undersøkelsen. Hun er dypt uenig i at undersøkelsen kan benyttes som grunnlag for å vurdere egnede belønningssystemer. Synovate MMI-undersøkelsen vedrørende verdier og holdninger i norsk arbeidsliv viser blant annet at det er lite hensiktsmessig å satse på bonus og prestasjonslønn som del av belønningssystemet for offentlig ansatte innen helse, undervisning og forskning. I disse gruppene er det likebehandling og kollektive avtaler som virker mest motiverende. I den motsatte enden av verdibarometeret, svært langt fra de nevnte offentlig ansatte, finner man ansatte innen bank og private tjenester. Disse har et verdisett som tilsier at bonus og prestasjonslønn har stor betydning for hva de presterer. Ifølge instituttet ligger mye av forklaringen på disse forskjellene i at folk med ulike verdisett søker seg mot ulike sektorer og typer arbeidsplasser. - Verdier som omsorg og fellesskap, medmenneskelighet og engasjement i den virksomheten man er ansatt i står langt sterkere i offentlig sektor enn i privat. Folk er mer stabile, mindre materialistiske og karrièreorienterte i stat og kommune. Blant private tjenestemenn og - kvinner er man mindre engasjert i den virksomheten som foregår på egen arbeidsplass. Samtidig er folk her mer ambisiøse og endringsvillige, har større sans for individualisme og er mindre engasjert i det fysiske arbeidsmiljøet, sier direktør i MMI Erik Dalen. Han mener undersøkelsen gir et klart bilde, og at verdikartet gir en god pekepinn om hva folk ønsker seg på jobben. Dypt uenig Marit Stykket kjenner seg ikke igjen i det klare bildet Dalen påberoper at undersøkelsen gir. Hun er dypt uenig i konklusjonen om at det verdikartet denne undersøkelsen viser kan benyttes som grunnlag for å vurdere egnede belønningssystemer i ulike virksomheter. - Når det gjelder belønningssystemer så mener jeg at man har mye å hente på å tenke nytt i offentlig sektor. Med riktig innfallsvinkel og håndtering av mer individuelle belønningssystemer, vil man kunne få stor effekt av dette i form av mer fornøyde ansatte som føler seg verdsatt for den innsatsen de yter. Dette viser erfaringene fra blant annet Sverige og Danmark hvor man har innført systemer med lokal lønnsdannelse i offentlig sektor i stor skala. Det er også verdt å merke seg at lokal lønnsdannelse kan være en viktig årsak til at de nordiske landene klarer å opprettholde en kontinuerlig produktivitetsvekst, sier hun. Andre forklaringer Det at MMI-undersøkelsen blant annet viser at norske arbeidstakere i offentlig sektor er mer stabile, mindre materialistiske og karriereorienterte i enn i privat, tror Stykket kan forklares på en annen måte enn verdiorientering. - Vår erfaring er at spesielt staten, men også kommunene har hatt et vesentlig fortrinn i forhold til å kunne tilby spennende kompetansearbeidsplasser for ingeniører i distriktene. Hvis man velger en arbeidsgiver ut fra ønske om bosted, 6

7 LØNN og det beste alternativet er kommune eller stat, sier det seg selv at man blir en stabil arbeidstaker. Med lønninger som ligger langt under tilsvarende stillinger i private bedrifter, og få karrieremuligheter i de mindre kommunene, blir man da pent nødt til å legge ambisjoner og materialistiske krav på hylla, sier hun. Også i privat sektor Stykket synes også at det blir tegnet et altfor svart-hvitt bilde av de ansatte i privat sektor. - Blant NITOs medlemmer i privat sektor opplever vi, i motsetning til hva undersøkelsen viser, at verdier som fellesskap, omsorg, medmenneskelighet og ikke minst engasjement i virksomheten står sterkt. Det vi imidlertid kan oppleve i privat næringsliv er overivrige sjefer som ut fra en bedriftsøkonomisk ideologi skal "rydde opp i en fei". Dersom slike ledere i forbindelse med omorganiseringer og eventuelle nedbemanninger velger å se bort i fra etablert personalpolitikk og holdninger som oppfattes "rett og rimelig" av de ansatte, burde det ikke være noen stor overraskelse at dette virker svært demotiverende for de ansatte. Jeg tror slike opplevelser kan prege en arbeidstakers holdninger til arbeidsgiver over lengre tid, sier hun. - Lokal lønnsdanelse kan være en viktig årsak til at de nordiske landene klarer å opprettholde en kontinuerlig produktivitetsvekst Potensiell sak for Likelønnskommisjonen Ifølge MMIs undersøkelse er det en klar tendens til at kvinner er mer engasjerte i forhold til arbeidsplassen og er langt mindre karriereorienterte enn menn. - Dette håper jeg Likelønnskommisjonen finner så interessant at de følger det opp i sitt arbeid, sier Stykket. Hva er egentlig korrupsjon? Alle vet vi jo hva som ligger i begrepet eller prater vi stort sett forbi hverandre? INGAR AVEN Begrepet er en gjenganger i media. Men hva er egentlig korrupsjon? Er det forskjell på norsk korrupsjon og korrupsjon i andre land? Hvilke land kan vi da sammenligne oss med og hvilke land ønsker vi ikke å sammenlignes med? Ved å stille spørsmålet Hva legger du i begrepet korrupsjon? i en rask rundspørring blant tilfeldig valgte vil du sannsynligvis få mindre nyanserte svar enn du kunne forventet. For de fleste betyr begrepet at penger er brukt til kjøp av fordeler. En ren bestikkelse, penger under bordet etc. Kundepleie eller korrupsjon? De fleste har den oppfatning at de selv ikke sitter i en posisjon der korrupsjon er en daglig kilde til etiske dilemma. Dette kan være en noe forhastet konklusjon. En undersøkelse NHO har foretatt viser at grensen mellom kundepleie og korrupsjon er uklar for ni av ti medlemsbedrifter i organisasjonen. Er du sikker på at du ser denne grensen? Personer som er i den posisjon at de kan påvirke beslutningsprosesser er i en utsatt stilling. Et stikkord her er åpenhet om selve prosessen og i relasjon til arbeidsgiver. Et annet er skille mellom jobb og private forhold. - Vår erfaring er at spesielt staten, men også kommunene har hatt et vesentlig fortrinn i forhold til å kunne tilby spennende kompetansearbeidsplasser for ingeniører i distriktene, sier Marit Stykket, president i NITO. (Foto: Jan Johnsrud) Hyggelig å gi? Noen situasjoner oppstår når jakten på løsningen av et konkret problem kommer i konflikt med regler og etablerte avtaler. I slike tilfeller er som regel en av faktorene som kjennetegner korrupsjon ikke til stede, nemlig personlige fordeler i form av varer, tjenester og kontanter. Klart det er hyggelig både med en invitasjon, en hilsen og en liten gave. Mange virksomheter har i dag regler som skal følges både av den som gir og den som får. Imidlertid kan det være nyttig også å tenke litt gjennom kriteriene både for oppføring og for strykning i listen. 7

8 SMÅTT & GODT Uføre er redd for å jobbe Bare én prosent av uføretrygdede går tilbake til jobb. Mange tror ikke de har kunnskap nok, og mange er redd for å bli mobbet. Det viser en doktorgradsavhandling Liv Heide Magnussen nettopp har forsvart ved Universitetet i Bergen. Myndighetene har ikke hatt nevneverdig suksess med å hjelpe uføre tilbake i arbeid. En av grunnene er at de ikke vet hva som stopper tilbakeføring, sier hun Fusjoner gir frustrasjoner Depresjoner, stress og identitetstap er vanlig for ansatte som opplever fusjoner. Arbeidsforskningsinstituttet har funnet ut at omstillingsprosesser ofte tar mye lengre tid enn ledere som regel er klar over og det oftest er det vanskeligst for eldre og lavt utdannende, spesielt hvis fusjonen innebærer nedbemanning. KAN LÆRE AV BIOINGENIØRENE Over 40 prosent av pasienter som får skader under behandling på norske sykehus, får aldri vite at de er blitt feilbehandlet, melder NRK Puls. - Her har kanskje andre helseyrkesgrupper noe å lære av oss bioingeniører. Vi har tydelige og gode rutiner for å melde om avvik, sier Brit Valaas Viddal, fagstyremedlem i BFI. Tilbyr matematikk for begynnere Høgskolen i Sogn og Fjordane tilbyr nå gratis matematikkurs for potensielle læreskolestudenter som ikke var gode med tall på videregående. I 2005 ble det innført krav om at studenter som ville begynne på lærerutdanningen måtte ha minst karakteren tre i norsk og matte. Dette betyr at en del potensielle søkere blir ekskludert. Dette er positivt. Er studentene motivert for et slikt kurs tror jeg de også er motivert for å bli dugendes lærer, sier visepresident i NITO, Trond Markussen. ehow.com En sinnsyk guide til alt du måtte tenke deg. Alt fra hvordan du skifter vinduer, lage din egen vin, hvordan du snakker med barn om problemer i ekteskapet og utrolig mye mer. Slakter sjefenes etikk En ny undersøkelse avslører at ansatte mener at topplederne har lav etisk standard. 90 prosent av topplederne sier at høy etisk standard er viktig for å være en god toppleder. Men når tidligere studenter ved Norges Handelshøyskole ble spurt om lederne holder høy etisk standard, var svaret et annet. 34 prosent av disse er uenig i det. En god del useriøse arbeidsgivere Fire av ti tilsyn som Arbeidstilsynets folk gjennomførte i fjor resulterte i en eller annen form for reaksjon. Totalt ble det gjennomført tilsynsbesøk over hele landet. I 42 prosent av tilfellene har tilsynsbesøket medført en eller flere reaksjoner. I gjennomsnitt ble det gitt 2-3 pålegg der tilsynsbesøkene endte med reaksjoner. norge.no/naeromraade Leter du etter det nærmeste trygdekontoret, politiet eller andre kommunale og offentlige tjenestetilbud der du bor eller befinner deg? Da er dette stedet du skal begynne letingen. 8

9 AKTUELT Visste du at. > Tre av fire med boliglån har ikke merket noe til de mange renteøkningene det siste året. > Folk flest har liten tiltro til selgerne i norske butikker. Kun åtte prosent stoler fullt og helt på dem. > En av fem unge mobilbrukere har klaget på mobilen sin i løpet av det siste året. > Nordmenn flest foretrekker å være fast ansatt, mens det er de med lav inntekt og utdanning som helst vil drive for seg selv. > Nettstudentene får bedre karakterer og stryker sjeldnere enn ordinære studenter. > Hele tre millioner polakker har forlatt Polen for å jobbe i utlandet etter at landet ble medlem av EU i > Posten Norge er den tredje tregeste i Europa, viser en europeisk undersøkelse. Kun 82,4 prosent av A-posten kom frem i tide i fjor. MÅNEDENS BOK EN AV FEM TENKER JOBBKONFLIKT Hver femte arbeidstager går og grubler over uenigheter på arbeidsplassen, opptil flere ganger i uken, viser en fersk undersøkelse. Hele 40 prosent går og tenker på jobbkonflikter flere ganger i måneden, viser en undersøkelse MMI har foretatt for Dagbladet, blant 775 yrkesaktive kvinner og menn. Ferdes du utenfor døra og ut i naturen? På dette nettstedet får du informasjon om regler og lover, samt nyheter om jakt, fiske og friluftsliv. Vil jobbe lenger Ifølge en ny MMI-undersøkelse vil 39 prosent jobbe etter fylte 67 år, dersom de får ekstra pensjon. Og det er nettopp det de vil få, med den nye pensjonsordningen.kun 15 prosent av de nærmere 3000 spurte i Storebrands bank og forsikringsundersøkelse sier at de vil gå av før de er 64 år, dersom det betyr mindre pensjon. Skjerpet krav til rådgivere Norske elever gir rådgiverne sine det glatte lag når det gjelder kompetanse og oppfølging. Det er også altfor få av dem og de begynner å bli gamle. Dette vil Oslo gjøre noe med. Som første kommune i landet innfører derfor skolene i hovedstaden krav til at lærere som blir ansatt som rådgivere må ha minst et halvt års videreutdanning innen rådgivning/veiledning. Dette er et kjempebra initiativ som bør følges opp nasjonalt, sier NITOs president Marit Stykket. FREAKONOMICS: En uskikkelig økonom utforsker alle tings skjulte sider Levitt, Steven D. / Dubner, Stephen J. / Nyquist, Gunnar (ove) Gyldenda ISBN: EAN/ISBN: Freakonomics er den mest originale boken om økonomi og samfunn som har kommet de senere år, og har vakt oppsikt i USA. I stedet for kompliserte teorier, kurver og komplisert fagspråk som man forventer i en økonomibok, behandler forfatterne her en rekke hverdagslige spørsmål og hendelser og ser hvilke incentiver som driver mennesker til ulike handlinger, og hva som er den egentlige årsak til en rekke begivenheter. Forfatterne stiller de uventede spørsmål til forskjellige årsakssammenhenger i samfunnet og i den enkeltes liv. Hva er farligst, å eie en pistol eller et svømmebasseng i hagen? Hva har lærere og sumobrytere til felles? Hvorfor bor narkopushere helst hjemme hos mor? Slik viser de at økonomisk tenkning i bunn og grunn handler om incentiver, hvordan folk oppnår det de trenger eller ønsker seg, særlig når andre ønsker seg og har behov for de samme tingene. Boken byr på en rekke finurlige fortellinger og overraskende resonnementer. Freakonomics er forøvrig nå tilgjengelig i en pocket-utgave. 9

10 Deilig å være i jobb

11 ARBEIDSINNVANDRING I et brennhett arbeidsmarked søkte Carolina Burgos Dahl nærmere 100 ingeniørjobber uten å få napp. Skepsis mot fremmede kulturer kan være en av årsakene til at den colombianske kvinnen ikke skled rett inn i arbeidsmarkedet, til tross for at en ny undersøkelse viser at NITO-medlemmer er positive til arbeidskraft hentet fra utlandet. SJUR O. ANDA HANS HENRIK SØRENSEN Først etter at Stavanger Aftenblad skrev om Carolina Burgos Dahl ble det fart i sakene. Det er utrolig deilig å endelig ha fått en jobb. Nå kan jeg endelig få bruke utdannelsen min. Det er også bra for meg personlig. Humøret er blitt bedre. Nå har jeg det bra og det smitter, sier hun. Bør hente ingeniører ute Norge har et underskudd på ingeniører og teknologer. Statistisk Sentralbyrå regner med at det vil mangle mellom ingeniører/teknologer innen Samtidig er arbeidsledigheten på et historisk lavt nivå. I en ny undersøkelse Visendi har foretatt for NITO Refleks viser at 84,8 % blant NITOs medlemmer mener at man bør hente kompetent arbeidskraft til Norge i stedet for å sette ut arbeidsoppgaver til utenlandske bedrifter. Medlemmene tror derimot ikke at dette vil demme opp for den økende ingeniørmangelen. Kun 28,4 % blant NITOs medlemmer tror det, mot 43,5 % blant befolkningsutvalget ellers Fikk ikke jobb Colombianske Carolina ble ferdig utdannet sivilingeniør innen design og struktur i 2002 ved universitetet i Manizales. Etter dette jobbet hun ett år hos Schlumberger i Colombia. Til Norge kom hun høsten Hun er gift med en norsk mann og Carolina Burgos Dahl søkte nærmere 100 ingeniørjobber uten å få napp. Det at jeg kommer fra en annen kultur og et annet land spiller nok litt inn, sier hun. (Foto: Tom Haga) har to barn som har gjort at hun har vært hjemmeværende frem til i fjor sommer. Overalt leste jeg om ingeniørmangelen. Selv om yngstemann bare var et halvt år tenkte jeg at det var nå jeg måtte komme meg ut i jobb. Så jeg satte i gang og søkte, men responsen var dårlig, sier Burgos Dahl. Hun søkte nærmere hundre jobber uten særlig respons. Et par tre intervjuer var alt. Det var en frustrerende periode og hun kunne ikke forstå hva hun gjorde galt. Aldri følt seg diskriminert Jeg begynte å lure på meg selv. Hva er det med meg som gjør at jeg ikke får jobb? Jeg fikk aldri noe svar på det. Det var frustrerende og stressende. Jeg prøvde å lage en ny CV for å se om det kunne hjelpe, sier Burgos Dahl, som tror at hennes bakgrunn kan være en del av årsaken til at hun fikk så dårlig respons. Det at jeg kommer fra en annen kultur og et annet land spiller nok litt inn. Men jeg må understreke at jeg aldri har opplevd nordmenn som rasistiske. Det kan nok hende at de var litt skeptiske i forhold til kulturforskjeller og lignende, men jeg har aldri følt meg diskriminert, sier Burgos Dahl, som har gjort sitt ytterste for å komme inn i det norske samfunnet. Så snart hun kom hit lærte hun seg språket slik at hun skulle være rustet til å gå ut i arbeidslivet. NITO Refleks undersøkelse viser at rundt halvparten av medlemmene (49,2 %) ikke synes det spiller noen rolle hvor Norge henter ingeniører/teknologer fra. Kompetanse og språkferdighetene er viktigere svarer de. Befolkningsgrunnlaget ellers er enda mer positive - 57,4 % mener det samme blant dem. Blant denne Det er ikke noe i veien med papirene til colombianske Carolina Burgos Dahl. Hun ble ferdig utdannet sivilingeniør innen design og struktur i 2002 ved universitetet i Manizales. Etter dette jobbet hun ett år hos Schlumberger i Colombia. (Foto: Pål Christensen) FAKTA Arbeidsinnvandring Norge vil i tiden framover ha behov for innvandrere for å tilføre det norske samfunnet viktig kompetanse og dekke arbeidskraftsbehov i flere sektorer. Norge har gjennom mange år vært en del av et felles nordisk arbeidsmarked. Med EØSavtalen og EFTA-konvensjonen er Norge med i et felles europeisk arbeidsmarked. Arbeids- og velferdsetaten samarbeider med andre europeiske arbeidskraftmyndigheter og EUkommisjonen gjennom EURES-nettverket (European Employment Services) med sikte på å styrke rekrutteringen av arbeidskraft fra utlandet. Det er et eget regelverk for arbeidsinnvandring fra land utenfor EU/EØS/EFTA (såkalte tredjeland) som gir gode muligheter for norske arbeidsgivere til å rekruttere den utenlandske arbeidskraften som er nødvendig for virksomheten. Det er bl.a. en kvoteordning for faglært arbeidskraft, der faglærte arbeidstakere kan rekrutteres uten krav om arbeidsmarkedsmessig behovsvurdering. 11

12 ARBEIDSINNVANDRING Jeg begynte å lure på meg selv. Hva er det med meg som gjør at jeg ikke får jobb gruppen er det signifikant flere med lavere utdanning som mener at kompetansen bør hentes fra Norge eller andre nordiske land. Avis banet vei i vellinga Etter artikkelen i Stavanger Aftenblad tok det ikke lang tid før telefonen begynte å ringe hos Carolina. Hun fikk ti konkrete tilbud og bestemte seg for Rosenberg. Klokken ni mandag morgen kom første henvendelsen. Jeg var på seks eller syv intervjuer i løpet av uka. Det var veldig god respons, men jeg tror nok at jeg fremdeles hadde vært uten jobb hvis det ikke hadde vært for artikkelen, sier Burgos Dahl. Blant dem som tok kontakt var en bedrift hun tidligere ikke hadde nådd opp hos. De nevnte ikke dette med et ord. Nå ville de i alle fall gi meg en sjanse til et intervju. Plutselig var jeg interessant. Nå får jeg en god sjanse. På Rosenberg kan jeg utvikle meg både som ingeniør og person. Bedriften har mye å tilby, det får jeg bekreftet hver dag når jeg kommer på jobb, sier Burgos Dahl, som var veldig bevisst da hun valgte å ta kontakt med avisen. Gjør noe ekstra! Håpet var at det kunne hjelpe meg å finne en jobb. Samtidig håper jeg at det kan få bedriftene til å tenke litt. Det var ment litt som et statment også. Av og til må man gjøre noe ekstra og det virket da svært godt for meg, sier Carolina Burgos Dahl Direktør for prosjektering og anskaffelser hos Rosenberg er meget godt fornøyd etter å ha sikret seg Carolina Burgos-Dahl. Her på sin nye arbeidsplass. (Foto: Kristian Jacobsen Portugiserne kommer! Sørlandet har et stort udekket ingeniørbehov, men NAV EURES (European Employment Services) vet råd. De har kontakt med flere tusen interesserte ingeniører i Sør Europa. Først og fremst portugisere, men også en del spanjoler og italienere. JAN JOHNSRUD Mange steder i Norge er nå helt skrapet for ingeniørkompetanse, men det finnes flust med kompetent teknologisk arbeidskraft i Europa. I Tyskland alene er det ledige ingeniører. Dette er flere enn den samlede ledigheten i Norge. - I de fylkene jeg representerer er behovet størst innen olje-, gass- og skipsindustri. Denne typen kompetanse er det - Det finnes flere tusen ingeniører i Europa som har lyst til å komme til Norge, forteller EURES-konsulent Eli Skaug Syvertsen og avdelingsleder Jørgen Smitt-Ingebretsen i NAV Aust Agder. De tror import av ingeniører kan ta godt unna for den norske ingeniørmangelen. (Foto:Jan Johnsrud) mer av lengre sør i Europa. Jeg har selv bodd i Spania på grensen til Portugal og kjenner kulturen der nede godt. Dette er land med lange sjøfartstradisjoner og ingeniørene deres passer godt med vårt behov, sier Eli Skaug Syvertsen. Hun er NAVs EURES-konsulent i Aust-Agder, men når det gjeldet ingeniørkompetanse representerer hun også Vest-Agder, Telemark og delvis Vestfold og Rogaland. Gode resultater For å rekruttere utenlandske ingeniører til Norge arrangerer NAV EURES jobbmesser, annonsere i aviser, på tekniske skoler og hjemmesidene til nasjonale arbeidskontorer, samt tar med seg norske arbeidsgivere til de aktuelle landene for å møte potensiell arbeidskraft. EURES-fremstøtene har vært mye omtalt i nasjonale medier og resultatene har ikke latt vente på seg. - Så langt har jeg mottatt over tusen søknader fra portugisiske og spanske inge

13 ARBEIDSINNVANDRING niører som er interessert i å komme til Norge for å jobbe. 90 prosent av dem er i arbeid i hjemlandet, men spenningsøking gjør at de ønsker seg til eksotiske Norge. Ingeniørene er som regel godt kvalifiserte. Utdanningen i Portugal er solid og har blant annet blitt rangert over den britiske i undersøkelser, sier Skaug Syvertsen. Det er hun som går gjennom bunken av søkere og fordeler dem til trengende norske ingeniørbedrifter. Disse plukker deretter ut aktuelle kandidater som de enten kontakter direkte eller møter i hjemlandet på lukkede EURES messer. - I de aller fleste tilfellene går dette greit, men noen av arbeidsgiverne har et forbedringspotensial. Det er uholdbart å skrike opp om behov, for så å ikke følge opp søknader vi sender over til dem fra de utenlandske ingeniørene. Disse går jo og venter på en tilbakemelding, sier hun strengt. De første på plass I disse dager kommer de første portugisiske ingeniørene til Aust Agder for å jobbe hos National Oilwell. Det er også noen på vei til SWECO MEC, og Mercuri Urval har intervjuet flere aktuelle kandidater for kunder. Disse bedriftene er svært takknemlige for hjelpen fra EURES. De synes det er mye bedre å få tilgang til kompetent arbeidskraft på denne måten i stedet for å måtte stjele ingeniører fra hverandre. Samtidig snuser flere bedrifter i Agderområdet på å etablere seg i Sør-Amerika, så tilgangen til portugisiske og spanske ingeniører anses for en vinn vinn situasjon også i forhold til språk og kulturforståelse. - Jeg har mottatt over tusen søknader fra portugisiske og spanske ingeniører som vil komme til Norge for å jobbe. Viktig med integrering Skaug Syvertsen er ikke veldig skeptisk til eventuelle kulturelle utfordringer, eller at lukrative norske tilbud tømmer Sør- Europa for ingeniørarbeidskraft. - Det er jo ikke akkurat snakk om en tømming og mange av områdene vi rekruttere fra har ledighet. Når det gjelder den kulturelle siden så har Norge og Portugal blitt stadig mer Europeiske, og det blir neppe noen språkproblemer da portugiserne ofte har gjennomført utdanningen sin på engelsk, sier hun. Løsningen på ingeniørkrisen? NAV EURES tror import av ingeniører kan ta godt unna for den norske ingeniørmangelen hvis bedriftene ønsker det. - Vi har allerede søknader fra flere tusen europeiske ingeniører som er interessert i å jobbe i Norge, og det er neppe noen tvil om at det kommer til å rause inn mange flere etter de neste jobbmessene. Ingeniør-prosjektet vårt er bare i startgropa og potensialet er enormt hvis bedriftene følger opp kandidatene vi tilbyr på en skikkelig måte, avslutter Skaug Syvertsen. FAKTA EURES EURES er et Europeisk samarbeid for å fremme fri bevegelighet av arbeidskraft innenfor EU/EØSområdet og nettverket består av hundrevis av EURES-konsulenter og EURES-formidlere i hele Europa. I Norge finnes 17 EURES konsulenter fordelt over hele landet. Disse er NAVs eksperter på utenlandsrekruttering, og NAV EURES har akkurat nå et eget prosjekt viet ingeniørrekruttering

14 ETIKK En av 10 norske kommunetopper bekrefter at det er avdekket misligheter hvor tapet har vært over kroner i løpet av de siste fem årene. (Foto Scanpix) Utro kommunetjenere slipper unna anmeldelse Nesten halvparten av mislighetene som blir avslørt blant kommuneansatte og folkevalgte i kommunene anmeldes ikke. Dette synes jeg er urovekkende, sier leder for NITOs kommunale forhandlingsutvalg, Tor Simonsen. Han stiller spørsmålstegn ved om retningslinjene er klare nok i alle kommuner i dag. JAN JOHNSRUD En av 10 norske kommunetopper bekrefter at det er avdekket misligheter i løpet av de siste fem årene, hvor tapet har vært over kroner. Det viser en spørreundersøkelse Norgesbarometeret har gjort blant 421 rådmenn og ordførere fordelt på 307 kommuner. - Dette viser at det er viktig å jobbe med spørsmål vedrørende misligheter I overkant av halvparten av kommunene har politianmeldt samtlige økonomiske misligheter. Én av fire har ikke anmeldt noen av 14

15 ETIKK forholdene, mens 15 prosent har anmeldt bare de mest alvorlige. Det rapporteres om flere misligheter i store kommuner enn i små kommuner, men tendensen til å anmelde er motsatt. Småkommuner synes i større grad å skulle ordne opp selv, uten politianmeldelse. Urovekkende Leder for NITOs forhandlingsutvalg for kommunal sektor, Tor Simonsen, mener opplysningene fra undersøkelsen til Norgesbarometeret er urovekkende. - Den lave graden av anmeldelser i deler av kommune-norge viser at det er viktig å jobbe med spørsmål vedrørende misligheter og få fokus på hvordan man kan få bukt med dette, sier han. JAN JOHNSRUD Må trene Simonsen tror en forklaring på den oppsiktsvekkende lave anmeldelsesgraden av kommunale misligheter kan skyldes at man ute i virksomhetene ikke oppfatter slike forhold som galt. - Fokus på etikk har i hovedsak vært knyttet til lov- og regelforståelse og etterkontroll, og i mindre grad mot økonomisk uryddighet. Jeg tror at man i virksomheter internt må være enige om hvilke handlinger som er uakseptable, og hvilke handlinger som krever avklaring når situasjonen oppstår, sier han. - Dette må faktisk organisasjoner trene på og det må hele tiden gis tilbakemeldinger til organisasjonen. Undersøkelsen til Norgesbarometeret viser at man ute i virksomhetene ikke godt nok har implementert slike arbeidsformer, avslutter Simonsen. IKKE NOK Å KONTROLLERE NAIVE KOMMUNER MER Riksrevisor Jørgen Kosmo mener blåøyde kommuner har åpnet for korrupsjon og etterlyser mer fokus på kontroll. Kosmo har et poeng, men det er ikke nok å bare stramme inn ettersynet, sier leder for NITOs forhandlingsutvalg i kommunal sektor, Tor Simonsen. Han etterlyser også bedre opplæring. Riksrevisor Jørgen Kosmo refser kommunene etter flere omfattende korrupsjonssaker de siste årene. - En slags naiv tro på at korrupsjon ikke kunne foregå i sin kommune eller i sin virksomhet, har gjort at man har redusert kontrollapparatet, og det har straffet seg. Offentlig sektor handler for flere hundre millioner kroner i året, og det er helt åpenbart at det er et marked for korrupsjon hvis ikke kontrollrutinene er på plass, sier han til NRK. Skjerpe seg Nå mener riksrevisoren at kommune- Norge må skjerpe seg slik at ikke korrupsjon får fotfeste innenfor kommuneøkonomien og den offentlige økonomien ellers. Hvis det offentlige Norge ikke får bukt med korrupsjonen tror Kosmo kommunene vil få problemer både i forhold til folks vilje til å bidra til fellesskapet gjennom skatt, og i forhold til å stole på offentlig forvaltning. Ikke nok med kontroll Leder for NITOs forhandlingsutvalg i kommunal sektor, Tor Simonsen, følger Kosmos argumentasjon langt på vei, men han tror ikke det holder med å kun stramme inn på kontrollrutinene. - Skal man redusere faren for korrupsjon krever det bedre opplæring i denne problematikken. Alle virksomheter må ta dette problemet inn i det daglige arbeidet og alle ansatte må involveres i det korrupsjonsforbyggende arbeid, sier Simonsen. Ingeniør laget selvregulerende bio-smøringi OG SØRGET FOR NORSK TRIPPEL-TRIUMF I SKI-VM! På NITO.no finner ingeniører og teknologer nyheter vinklet for ingeniører og teknologer. 15

16 AKTUELT Visste du at Terje Håkonsen ikke ville ha satt verdensrekord i The Arctic Challange (TAC) tidligere i vår om det ikke hadde vært for ingeniørene? SILJE BUDENG Snowboardutøverne ønsket å kvantifisere resultater, slik at de kunne tallfeste kjøringen sin og forbedre sportsresultatene, snarere enn å synse seg frem til bedre resultater. Da ble ingeniørene kontaktet, slik at de kunne sette tall på sportsprestasjonene og gi råd. Resultatet ble umiddelbart flere verdensrekorder. Robert Andersen, Erik Stjernstrøm og Anders Brynilsen driver sitt eget IT-firma og ble kontaktet av snowboardesset Terje Håkonsen i september i fjor. Tremannsfirmaet tente på ideen om å bruke sin ingeniørkompetanse til å gi råd og innspill til sporten og hvordan utøverne kunne forbedre resultatene. - Flere av oss visste knapt hva et snowboard var, humrer Stjernstrøm, men de ble alle raskt revet med. De foretrekker riktignok å se på seg selv som verktøymakere som samarbeider med sportsutøverne for å få best mulig resultater i sporten. Ingen matte ingen verdensrekord! Tallfester kjøringen På snowboardarrangementet The Arctic Challange (TAC) hadde trioen installert tre hastighetssensorer i bakken som måler utgangshastighet, farten underveis, oppbremsingen på flata og farten på toppen av quarterpipen. Med målerne kunne de beregne høyden til kjøreren ved hjelp av Newtons 2. lov, bevegelsesteori, eller kinematikk om man vil. Talldata fra kjøreren legges inn på data via bluetooth. Deretter beregnes G-kraften i bevegelsen og hvordan denne påvirker farten Terje Håkonsen under finalen i snøbrett/snowboard-konkurransen The Arctic Challenge i Midtstuen i Oslo. Aksjon. (Foto: Stian Lysberg Solum / Scanpix) 16

17 REALFAG og hoppet. Tallene ble også matet direkte til NRK som laget grafiske fremstillinger som ble vist på direktesendte TV-overføringene fra TAC. - TAC-arrangørene hadde en klar målsetning om å lage verdensrekord under årets arrangement. Ved hjelp av testresultatene så vi fort at det opprinnelige utgangspunktet lå for lavt i bakken til at de faktisk kunne oppnå den høyden de trengte for å slå alle tidligere rekorder, sier Robert Andersen. Dermed gav teamet beskjed om at dersom utøverne skulle greie å hoppe høyere, måtte arrangørene flytte starten høyere opp i bakken. Dette er ren bevegelsesteori, og da de flyttet utgangspunktet 10 meter høyere, gav dette kjørerne bedre resultater. - I utgangspunktet lager vi kun et verktøy for å analysere kjørerne. Men våre fartssensorer brukes også til å få konstruert den optimale quarterpipen og vinkelen som skal være på pipen, sier Andersen. Når arrangørene lager snowboardbakken, bruker de en testkjører i starten for å finne ut av hvordan den fungerer. Da måler teamet G-kreftene og hastigheten på testkjøreren. Deretter shaper arrangørene bakken videre etter tilbakemeldinger fra ingeniørene på kjøreresultatene. Ifølge Anders Brynilsen kan kjørerens bevegelse forklares med at den vertikale delen av bakken, verten (husk engelsk uttalelse) bør være mest mulig lik 90 grader, for dersom den ikke er det vil kjøreren ha en horisontal hastighetskomponent og i verste fall lande oppå eller på baksiden av pipen. Det var ingen større ulykker i årets TAC, i motsetning til i fjor, da var det spesielt en nederlender som var svært uheldig. Han er tilbake igjen i år riktignok. Perfekt kjøring Matematikerne har bevist at Terje Håkonsen kjører mer perfekt enn andre rent teknisk sett. Han sitter igjen med en høyere hastighet enn andre kjørere. Trioen forklarer det som skjer gjennom vitenskapen og matematiske begrunnelser, og slår dermed i hjel noen myter om den såkalte X-faktoren til Håkonsen. Vi bruker vitenskapen til å sette tall på det som faktisk skjer og hvordan de fysiske lovene fungerer i et snowboardhopp. I tillegg konstaterer vi snøfriksjonen og luftmotstanden, sier Andersen. Da Håkonsen tok verdensrekord på semifinalen i TAC og hoppet 9,8 meter over pipen, kunne ingeniørene se det på utfartshastigheten. Den var nemlig på 86 km/t. Neste fartsmåler etter flata var på 71 km/t. Det betyr at Håkonsen mistet svært lite fart undervegs i satsfarten, og har altså greid å beholde veldig mye av hastigheten sin i hoppet videre. Måler nummer tre hadde dessverre sluttet å fungere pga at snøen endrer seg underveis, og ørsmå forskyvninger fører til at sensorene ikke lenger greier å fange opp bevegelsene. Men det var ikke vanskelig å få målt Terje Håkonsens fantastiske verdensrekord på 9,8 m. Pipen er 10 meter høy og Håkonsen hoppet altså nærmere 10 meter høyere enn dette igjen, slik at svevet i realiteten var nærmere 20 meter over bakken.. Vi bruker vitenskapen til å sette tall på det som faktisk skjer og hvordan de fysiske lovene fungerer i et snowboardhopp Perfekt kjører Vanlig innfartsfart er km/t, mens Håkonsen ligger på Man kan jo da lure på hva som gjør at han greier å kjøre mye raskere. Svaret er sammensatt, men ifølge teamet har Håkonsens klær betydning, de sitter gjerne litt tettere inntil kroppen. Dessuten sitter han sidelengs på brettet, i tillegg til at han krøker seg ned. Alt dette fører til minimal luftmotstanden. Samtidig pumper han mens han kjører utfor, dette genererer energi underveis. - Mens mange gjerne bremser litt med vilje, når farten nærmer seg km i timen, beholder Terje Håkonsen farten i større grad, sier Anders Brynilsen. FAKTA Terje Håkonsen Terje Håkonsen er kanskje verdens mest legendariske snøbrettkjører. Håkonsen dominerte fristilkjøring i 1990-årene, og vant en rekke mesterskap. Er nå bosatt i Oslo og er arrangør av The Arctic Challenge. Under The Arctic Challenge i Midtstubaakken i Oslo i begynnelsen av mars var Håkonsen i en klasse for seg, og kronet det hele med å sette høydeverdensrekord. Hele 9,8 meter opp i luften steg Terje Håkonsen, med sin rekordhøye «Backside 360». Dermed smadret han også finske Heikki Sorsa verdensrekord fra Kondomdrakt neste? De humrer litt av dette med sægge -stilen i snowboardsporten, med store og posete klær. Til tross for at luftmotstanden skal være minst mulig, så bruker allikevel ikke snowboardkjørerne skøytedrakt som ikke gir særlig luftfriksjon. Det kan jo virke som at moten jobber mot sporten, eller? Det sier de seg enig i, og Anders Brynilsen slenger en kommentar om at Image is everything, og legger til at klessponsing er en stor greie innen snowboard. Men det er jo også slikt i snowboardkjøring at det er ikke kun er høyden som teller, men det er også estetikk og triksing. Samtidig merker Andersen og Co at klærne har krympet noe, de tror moten går den riktige veien og dermed i favør av sportsprestasjonene. - Men det er jo likt for alle, så lenge alle følger den samme moten. Dersom en kjører hadde startet med skøytedrakt måtte vel resten ha kommet etter, sier Erik Stjernstrøm litt lattermildt. FAKTA Om TAC Rennet holder meget høyt internasjonalt nivå. Utøverne kommer fra hele verden TAC ble arrangert mars i Midtstubakken i Oslo. Deltakerne er kvalifisert gjennom ulike kvalifiseringsrenn som strekker seg over sesongen. I tillegg er det en topp-10-liste etter prestasjoner som deltar. I tillegg har en del utøvere som har wild card, det er gjerne ringrever i snowboardsporten, slik som Terje Håkonsen. Det er første gang TAC hyret teknologisk kompetanse til å bidra med målinger og fartsvurderinger for å bedre den sportslige resultatene. Også NTG (Norges Toppidretts Gymnas) har brukt samme type målinger for å vurdere sine utøvere og perfeksjonene sportsprestasjonene. 17

18 REKRUTTERING Bruker ran for å rekruttere Nylig fikk elever fra to videregående skoler i Tromsø prøve seg som kriminaletterforskere for en dag på bioingeniørutdanningen til høgskolen i byen. Det ser ut som om de koser seg. (Foto: Ronald Johansen) 18

19 REKRUTTERING Nylig fikk elever fra to videregående skoler i Tromsø prøve seg som kriminaletterforskere for en dag på bioingeniørutdanningen til høgskolen i byen. Vi gjør dette for at bioingeniørutdanningen og realfag skal komme mer i skuddet, sier førstelektor og NITO-medlem, Kirsti Forsdahl. JAN JOHNSRUD Den spennende dagen på høgskolen var lagt opp som en komprimert kriminaletterforskning i tråd med det ungdommene ser i den populære TV-serien Crime Scene Investigation CSI. Etter en kort teoretisk innledning, hvor blant annet oppklaringen av NOKAS-saken ble brukt som aktuelt eksempel, skulle elevene ved hjelp av et fingerprinting kit# lage en DNA- profil fra fem mistenkte og et spor fra et åsted. - Dette omfatter blant annet laboratoriearbeid med pippettering, kutting med restriksjonenzymer, gelstøping og kjøring av elektroforese. Til slutt farges DNA og de båndmønstrene som kommer frem sammenliknes. I løpet av dagen finner ungdommene frem til en mulig gjerningsmann, sier Forsdahl. Ingen lek Ifølge Forsdahl er ikke DNA-dagen bare et kult rekrutteringsstunt for bioingeniørutdanningen uten forankring i virkeligheten. - Opplegget er ingen lek. Det krever naturfagkunnskaper på videregående nivå for å få utbytte av det. Selve gjennomføringen er svært realistisk, men det er så klart litt forenklet for anledningen, sier hun. - Dette med DNA testing kommer for fullt. Den nye regjeringen har jo til og med ytret ønske om at politiet skal benytte disse metodene også i forhold til vinningsforbrytelser. Studenter som begynner på bioingeniørutdanningen får dette som fag, og det er gode videreutdanningsmuligheter for de som er spesielt interessert, sier Forsdahl. Flere tidligere studenter fra bioingeniørutdanningen ved HiTø arbeider i dag ved rettsmedisinsk institutt etter videreutdanning i utlandet. Får ros Forsdahl er positiv til å arrangere flere slike tilsvarende dager og anbefaler også andre bioingeniørutdanninger å gjøre det samme. - Skal vi klare å hevde oss i kampen om de gode studentene er det viktig å få fortalt om alle de spennende mulighetene en bioingeniørutdanning gir, sier hun. Forsdahl får ros fra sentral hold for det kreative opplegget. - Slike opplegg skaper blest om bioingeniørene og realfag på en måte som fenger ungdommen. Det er stilig med bioingeniørutdanninger som tenker litt annerledes i rekrutteringsarbeidet, sier leder for Bioingeniørfaglig Institutt i NITO, Gry Andersen. 19

20 AKTUELT Magisk formel gjør matte gøy Det er kanskje ikke noen magisk formel som ligger bak, men ved Høgskolen i Agder blir det arbeidet frem nye metoder for å engasjere og motivere til matematisk forståelse. - Alle kan lære matte og det er viktig, sier Barbro Grevholm, professor i matematikkdidaktikk ved Høgskolen i Agder (HiA). HANS HENRIK SØRENSEN Høgskolen i Agder huser Nord-Europas ledende miljø innenfor matematikkdidaktikk. Her blir det satset på å utvikle gode læringsmetoder for matte. I 1994 startet masterutdanningen i matematikkdidaktikk på HiA. Forskerutdanningen kom på plass i Satsingen er et uttrykk for en seriøs bekymring nasjonalt og internasjonalt for matematikkfaget sin stilling i skolen. - Noe må gjøres. Dette er et tiltak. Kandidatene våre blir ressurspersoner i matematikkmiljø rundt om i landet og blir ved det en del av et felles nasjonalt løft for å styrke faget, sier Barbro Grevholm. Faget hennes handler om å lære matte. Viktig for verdens fremtid - Vi må vise elevene hvor viktig matte er for verdens fremtid. Skal vi f. eks. løse miljøproblemene, må vi være gode i realfag. Vi må ha fysikere, meteorologer, kjemikere, matematikere og så videre. Det samme gjelder for de globale sultproblemene og for å få bukt med alle de store - Det å skape et community mellom lærer og mattedidaktikere har vist seg å være svært fruktbart. Lærerne har kunnskap om elevene og vi forskerne har ideer om hvordan undervisningen kan gjøres bedre. (Foto: Hans Henrik Sørensen) 20

NITO FINNER DU PÅ 20 STEDER I LANDET VÅRT

NITO FINNER DU PÅ 20 STEDER I LANDET VÅRT FAKTA OM NITO 1 NITO FINNER DU PÅ 20 STEDER I LANDET VÅRT NITO har avdelinger over hele landet som utgjør grunnsteinene i NITOs organisasjon. Disse tilbyr faglig og kollegialt fellesskap gjennom over 500

Detaljer

Undersøkelse om realfagkompetanse Gjennomført for NITO. Rapport fra Synovate MMI v/terje Svendsen 20. september 2006

Undersøkelse om realfagkompetanse Gjennomført for NITO. Rapport fra Synovate MMI v/terje Svendsen 20. september 2006 Undersøkelse om realfagkompetanse Gjennomført for NITO Rapport fra Synovate MMI v/terje Svendsen 20. september 2006 Bakgrunn, formål og metode 10.10.2006 Formålet med denne undersøkelsen har vært å undersøke

Detaljer

FAFO Østforums Årskonferanse 26. mai 2005. EØS-utvidelsen og utfordringer for partene og politikerne

FAFO Østforums Årskonferanse 26. mai 2005. EØS-utvidelsen og utfordringer for partene og politikerne FAFO Østforums Årskonferanse 26. mai 2005 EØS-utvidelsen og utfordringer for partene og politikerne Adm. direktør Finn Bergesen jr., NHO. Det er en på mange måter uklar debatt vi for tiden opplever om

Detaljer

Deres ref.:200500830- Vår ref.:954/699/07/øk Dato:21.12.2007 /CRS

Deres ref.:200500830- Vår ref.:954/699/07/øk Dato:21.12.2007 /CRS Y R K E S O R G A N 1 5 A S J O N E N E S S E N T R A L F O R B U N D Arbeid og Inkluderingsdepartementet Postboks 8019 Dep. 0030 Oslo ARBEIDS - OG INKLUDERINGSOEPARTEMENTET MOTTATT 27 DES 2007 Deres ref.:200500830-

Detaljer

Ingeniører stadig mer ettertraktet

Ingeniører stadig mer ettertraktet Adressen til denne artikkelen er: http://forbruker.no/jobbogstudier/jobb/article1623459.ece Annonse Ingeniører stadig mer ettertraktet Mens Sheraz Akhtar har gått arbeidsledig, har suget etter ingeniører

Detaljer

Lokal lønnsdannelse. Bedre for alle

Lokal lønnsdannelse. Bedre for alle Lokal lønnsdannelse Bedre for alle Lokal lønnsdannelse Bedre for alle Offentlig sektor håndhever dine og mine lovgitte rettigheter. Statlige og kommunale tjenester har stor innvirkning på våre liv. Akademikerne

Detaljer

Context Questionnaire Sykepleie

Context Questionnaire Sykepleie Context Questionnaire Sykepleie Kjære studenter, På de følgende sider vil du finne noen spørsmål om dine studier og praktiske opplæring. Dette spørreskjemaet inngår som en del av et europeisk utviklings-

Detaljer

Krav 1 HOVEDOPPGJØRET I STATEN

Krav 1 HOVEDOPPGJØRET I STATEN Krav 1 HOVEDOPPGJØRET I STATEN 1. MAI 2008. Fra Hovedsammenslutningene LO Stat, YS Stat og Unio Fredag 4. april 2008 kl. 0930 1 1. ØKONOMISK RAMMER HOVEDOPPGJØRET 2008 KRAV 1.1 Økonomiske utsikter Norsk

Detaljer

Hvorfor tar selvstendig næringsdrivende fedre kortere foreldrepermisjon?

Hvorfor tar selvstendig næringsdrivende fedre kortere foreldrepermisjon? Arbeid og velferd Nr 3 // 2009 Hvorfor tar selvstendig næringsdrivende fedre kortere foreldrepermisjon? Av: El isa b e t h Fo u g n e r SAMMENDRAG Fedre som har hele eller deler av sin inntekt som selvstendig

Detaljer

Karriereveiledning i Norge 2011

Karriereveiledning i Norge 2011 Notat 6/212 Karriereveiledning i Norge 211 Kjennskap, bruk, behov og interesse for karriereveiledning i den norske befolkningen Karriereveiledning i Norge 211 Kjennskap, bruk, behov og interesse for karriereveiledning

Detaljer

LoveGeistTM Europeisk datingundersøkelse Lenge leve romantikken! - 7 av ti single norske kvinner foretrekker romantiske menn

LoveGeistTM Europeisk datingundersøkelse Lenge leve romantikken! - 7 av ti single norske kvinner foretrekker romantiske menn Pressemelding mars LoveGeistTM Europeisk datingundersøkelse Lenge leve romantikken! - 7 av ti single norske kvinner foretrekker romantiske menn I den årlige europeiske referansestudien LoveGeist, gjennomført

Detaljer

Hva trenger din bedrift for å kunne tilby arbeid til mennesker som ønsker en ny hverdag? PROSJEKT UT I JOBB

Hva trenger din bedrift for å kunne tilby arbeid til mennesker som ønsker en ny hverdag? PROSJEKT UT I JOBB Hva trenger din bedrift for å kunne tilby arbeid til mennesker som ønsker en ny hverdag? PROSJEKT 22 HVORDAN LYKKES MED NY MEDARBEIDER? I mange år har Kirkens Bymisjon Drammen hatt gleden av å formidle

Detaljer

Roald Dahl. Matilda. Illustrert av Quentin Blake. Oversatt av Tor Edvin Dahl

Roald Dahl. Matilda. Illustrert av Quentin Blake. Oversatt av Tor Edvin Dahl Roald Dahl Matilda Illustrert av Quentin Blake Oversatt av Tor Edvin Dahl Kapittel 1 Bokleseren Det er noe merkelig med foreldre. Selv når barnet deres er så ufyselig at du knapt kan tro det, synes de

Detaljer

Kvinne 66 kodet med atferdsskårer

Kvinne 66 kodet med atferdsskårer Kvinne 66 kodet med atferdsskårer Målatferd: Redusere alkoholforbruket 1. Sykepleieren: Men det ser ut som det er bra nå. (Ukodet) Pasienten: Ja, nei, det går fort over dette her. 2. Sykepleieren: Gjør

Detaljer

Interpellasjon fra Per Mikal Hilmo, SV Nordland fylkesting februar 2011

Interpellasjon fra Per Mikal Hilmo, SV Nordland fylkesting februar 2011 Interpellasjon fra Per Mikal Hilmo, SV Nordland fylkesting februar 2011 Tilrettelegging for 10 000 nye innbyggere i Nordland Nordland internasjonaliseres i likhet med resten av landet. Vi får stadig flere

Detaljer

Innledning. De tre rådene jeg vil ta for meg i denne e boken er: 1. Sett på turboen 2. Bytt jobb 3. Skaff deg flere inntektskilder

Innledning. De tre rådene jeg vil ta for meg i denne e boken er: 1. Sett på turboen 2. Bytt jobb 3. Skaff deg flere inntektskilder TRE RÅD FOR VIDEREKOMNE http://pengeblogg.bloggnorge.com/ Innledning I denne e boken skal jeg ta for meg tre råd for hvordan man kan komme videre, gitt at man har det grunnleggende på plass. Dette er altså

Detaljer

JURISTkontakt. Jobben kan bli din. hvis du krysser av i riktig boks. Vi viser deg veien til FN! Historien om Baader-Meinhof.

JURISTkontakt. Jobben kan bli din. hvis du krysser av i riktig boks. Vi viser deg veien til FN! Historien om Baader-Meinhof. Magasinet for hele jus-norge NR 6 2006 40. ÅRGANG JURISTkontakt Jobben kan bli din hvis du krysser av i riktig boks Jobbguide Vi viser deg veien til FN! Rettsprosess for 30 år siden Historien om Baader-Meinhof

Detaljer

Næringslivets velferdspolitiske rolle

Næringslivets velferdspolitiske rolle Trygve Gulbrandsen, Instititt for samfunnsforskning, Oslo Næringslivets velferdspolitiske rolle Presentasjon på jubileumsseminar for Ann-Helén Bay: Velferd uten stat. 3. juni 2008, Institutt for samfunnsforskning.

Detaljer

Ny som tillitsvalgt. på arbeidsplassen. www.utdanningsforbundet.no. www.utdanningsforbundet.no 1

Ny som tillitsvalgt. på arbeidsplassen. www.utdanningsforbundet.no. www.utdanningsforbundet.no 1 Ny som tillitsvalgt på arbeidsplassen www.utdanningsforbundet.no www.utdanningsforbundet.no 1 2 www.utdanningsforbundet.no Velkommen som tillitsvalgt Vi er glade for at du har blitt tillitsvalgt i Utdanningsforbundet.

Detaljer

Krav 1 HOVEDOPPGJØRET I STATEN 1. MAI 2014. Fra hovedsammenslutningene LO Stat og Unio. Mandag 7. april 2014 kl. 10.00

Krav 1 HOVEDOPPGJØRET I STATEN 1. MAI 2014. Fra hovedsammenslutningene LO Stat og Unio. Mandag 7. april 2014 kl. 10.00 Krav 1 HOVEDOPPGJØRET I STATEN 1. MAI 2014 Fra hovedsammenslutningene LO Stat og Unio Mandag 7. april 2014 kl. 10.00 Hovedtariffoppgjøret 2014 1 Veksten i verdensøkonomien tok seg noe opp i siste halvdel

Detaljer

Kvinne 66 ukodet. Målatferd: Redusere alkoholforbruket

Kvinne 66 ukodet. Målatferd: Redusere alkoholforbruket Kvinne 66 ukodet Målatferd: Redusere alkoholforbruket 1. Sykepleieren: Men det ser ut som det er bra nå. Pasienten: Ja, nei, det går fort over dette her. 2. Sykepleieren: Gjør det vondt? Pasienten: Ja,

Detaljer

Informasjonsark - Intervjuer

Informasjonsark - Intervjuer Informasjonsark - Intervjuer Innledning Et jobbintervju starter ofte med at arbeidsgiver forteller litt om bedriften, avdelingen og den aktuelle jobben. Lytt nøye og ta gjerne notater som du kan bruke

Detaljer

AV LÆRERE OG FØRSKOLELÆRERE

AV LÆRERE OG FØRSKOLELÆRERE Saksfremlegg Saksnr.: 09/312-1 Arkiv: 410 A2 Sakbeh.: Per Hindenes Sakstittel: REKRUTTERING AV LÆRERE OG FØRSKOLELÆRERE Planlagt behandling: Hovedutvalg for barn og unge Innstilling: ::: &&& Sett inn innstillingen

Detaljer

Etterundersøkelsen januar 2006

Etterundersøkelsen januar 2006 22.02.2006 0:26:45 Etterundersøkelsen januar 2006 Publisert fra 6.0.2006 til 24.0.2006 587 svar (582 unike). Hva er din alder? a 22 eller yngre b 23-24 c 25-26 d 27-28 e 2-30 f 3-32 g 33-34 h 35-36 i 37

Detaljer

Riggrekruttering. PETROMagasinet - UTGAVE 3-2008

Riggrekruttering. PETROMagasinet - UTGAVE 3-2008 TEMA: Riggrekruttering Boreselskapene konkurrerer om å fylle opp nye rigger med folk. Nykommeren Aker Drilling lokker med to nye rigger som er under bygging på Stord (bildet). 28 Foto: Astri Sivertsen

Detaljer

Statlig tariffområde. Tariffhøring 2012. Si din mening om lønnsoppgjøret 2012

Statlig tariffområde. Tariffhøring 2012. Si din mening om lønnsoppgjøret 2012 Tariffhøring 2012 Statlig tariffområde Si din mening om lønnsoppgjøret 2012 Hvilke krav bør prioriteres? Hva skal til for at våre medlemsgrupper får bedre uttelling gjennom de ulike lokale forhandlingsbestemmelsene?

Detaljer

Akershus. Nordland, Troms og Finnmark. Stavanger. Bergen. Agderfylkene. Hordaland, Sogn og Fjordane. Møre og Romsdal og Trøndelagsfylkene

Akershus. Nordland, Troms og Finnmark. Stavanger. Bergen. Agderfylkene. Hordaland, Sogn og Fjordane. Møre og Romsdal og Trøndelagsfylkene UNG I ARBEID FORORD Denne rapporten tar for seg den nåværende situasjonen til våre medlemmer som nettopp har startet sin karriere i arbeidslivet. Tallene er hentet fra lønnsundersøkelsen til Econa som

Detaljer

I dag protesterer 1,5 millioner arbeidstakere mot Regjeringens arbeidslivspolitikk.

I dag protesterer 1,5 millioner arbeidstakere mot Regjeringens arbeidslivspolitikk. 1 Appell 28. januar 2015 Venner - kamerater! I dag protesterer 1,5 millioner arbeidstakere mot Regjeringens arbeidslivspolitikk. Over hele landet er det kraftige markeringer til forsvar for arbeidsmiljøloven.

Detaljer

Elisabeth Bomo, Euresrådgiver, NAV EURES Nordland Tilflyttingsseminar i Bodø, okt. 2013. NAV EURES som rekrutteringspartner i Europa

Elisabeth Bomo, Euresrådgiver, NAV EURES Nordland Tilflyttingsseminar i Bodø, okt. 2013. NAV EURES som rekrutteringspartner i Europa Elisabeth Bomo, Euresrådgiver, NAV EURES Nordland Tilflyttingsseminar i Bodø, okt. 2013 NAV EURES som rekrutteringspartner i Europa Hva er EURES? EURopean Employment Services Formelt samarbeid mellom EU

Detaljer

dyktige realister og teknologer.

dyktige realister og teknologer. Lokal innovasjon og utvikling forutsetter tilstrøm av dyktige realister og teknologer. Rollemodell.no motiverer unge til å velge realfag Din bedrift trenger flere dyktige realister og teknologer. Ungdom

Detaljer

Lønnssamtaler og individuelle lønnsforhandlinger

Lønnssamtaler og individuelle lønnsforhandlinger TEMASKRIV Lønnssamtaler og individuelle lønnsforhandlinger Sist oppdatert januar 2011 For de fleste av NITOs medlemmer avtales lønnen mellom arbeidsgiver og arbeidstaker individuelt ved ansettelse. Den

Detaljer

Forskerforbundets politikk for teknisk-administrativt personale. Notat vedtatt av Hovedstyret 12.06.14

Forskerforbundets politikk for teknisk-administrativt personale. Notat vedtatt av Hovedstyret 12.06.14 Forskerforbundets politikk for teknisk-administrativt personale Notat vedtatt av Hovedstyret 12.06.14 Skriftserien nr. 4/2015 1. INNLEDNING Universiteter, høyskoler og andre forskningsinstitusjoner er

Detaljer

Kompetanse. Kompetanse er formell og uformell kunnskap. Bruk av kompetanse er nøkkelen til suksess. Tar nordnorske bedrifter i bruk kompetanse?

Kompetanse. Kompetanse er formell og uformell kunnskap. Bruk av kompetanse er nøkkelen til suksess. Tar nordnorske bedrifter i bruk kompetanse? Kompetanse Kompetanse er formell og uformell kunnskap Bruk av kompetanse er nøkkelen til suksess Tar nordnorske bedrifter i bruk kompetanse? Nordnorsk arbeidsmarked Tilbud Etterspørsel Høy kompetanse Nordnorske

Detaljer

Eksamensoppgave i PSYPRO4074 Skole- og opplæringspsykologi

Eksamensoppgave i PSYPRO4074 Skole- og opplæringspsykologi Psykologisk institutt Eksamensoppgave i PSYPRO4074 Skole- og opplæringspsykologi Faglig kontakt under eksamen: Karl Jacobsen Tlf.: 73 59 19 60 Eksamensdato: 18.12.2014 Eksamenstid (fra-til): 09:00 13:00

Detaljer

Hvorfor går tiden noen ganger fort og noen ganger sakte?

Hvorfor går tiden noen ganger fort og noen ganger sakte? Hvorfor går tiden noen ganger fort og noen ganger sakte? Innlevert av 5. trinn ved Haukås skole (Bergen Kommune, Hordaland) Årets nysgjerrigper 2011 Ansvarlig veileder: Birthe Hodnekvam Antall deltagere

Detaljer

Med Fagskoleutdanning bidrar du til at ressursene styrkes og du får selv en mer givende arbeidsdag

Med Fagskoleutdanning bidrar du til at ressursene styrkes og du får selv en mer givende arbeidsdag Med Fagskoleutdanning bidrar du til at ressursene styrkes og du får selv en mer givende arbeidsdag Fagskolen Rogaland Helsefag Helse, aldring og aktiv omsorg Kreftomsorg og lindrende pleie Psykisk helsearbeid

Detaljer

Vi har laget noen tema som vi ønsker å diskutere med dere, men det er viktig for oss at du får sagt din mening og fortalt om dine opplevelser.

Vi har laget noen tema som vi ønsker å diskutere med dere, men det er viktig for oss at du får sagt din mening og fortalt om dine opplevelser. Fokusintervju Deltakere tilfeldig utvalg Boligeiere fra prosjektet Leie til eie Innledning Hensikt: Leie til eie er et prosjektarbeid som startet sommeren 2011. Målet har vært at flere skal kunne eie sin

Detaljer

Roald Dahl. Heksene. Illustrert av Quentin Blake. Oversatt av Tor Edvin Dahl

Roald Dahl. Heksene. Illustrert av Quentin Blake. Oversatt av Tor Edvin Dahl Roald Dahl Heksene Illustrert av Quentin Blake Oversatt av Tor Edvin Dahl Kapittel 1 Et forord om hekser I eventyrene har heksene alltid tåpelige, svarte hatter og svarte kapper og rir på kosteskaft. Men

Detaljer

Undersøkelse om realfagkompetanse Gjennomført for NITO. Rapport fra Synovate MMI v/terje Svendsen 20. september 2006

Undersøkelse om realfagkompetanse Gjennomført for NITO. Rapport fra Synovate MMI v/terje Svendsen 20. september 2006 Undersøkelse om realfagkompetanse Gjennomført for NITO Rapport fra Synovate MMI v/terje Svendsen 20. september 2006 Bakgrunn, formål og metode 10.10.2006 Formålet med denne undersøkelsen har vært å undersøke

Detaljer

Mann 21, Stian ukodet

Mann 21, Stian ukodet Mann 21, Stian ukodet Målatferd: Følge opp NAV-tiltak 1. Saksbehandleren: Hvordan gikk det, kom du deg på konsert? 2. Saksbehandleren: Du snakket om det sist gang at du... Stian: Jeg kom meg dit. 3. Saksbehandleren:

Detaljer

Mosjøen, 19.11.2013. Sluttrapport Vivilheim

Mosjøen, 19.11.2013. Sluttrapport Vivilheim Sluttrapport Vivilheim 1 BAKGRUNN Ideen til Vivilheim tok form ut fra erkjennelsen av at Helgeland i økende grad har behov for ny arbeidskraft og kompetansemedarbeidere. Innbyggertallet i landet har økt

Detaljer

Forskningsrapport. Hvordan er karakterene og miljøet på en aldersblandet ungdomsskole i forhold til en aldersdelt ungdomsskole?

Forskningsrapport. Hvordan er karakterene og miljøet på en aldersblandet ungdomsskole i forhold til en aldersdelt ungdomsskole? Forskningsrapport Hvordan er karakterene og miljøet på en aldersblandet ungdomsskole i forhold til en aldersdelt ungdomsskole? Navn og fødselsdato: Ida Bosch 30.04.94 Hanne Mathisen 23.12.94 Problemstilling:

Detaljer

Bli med bak kulissene

Bli med bak kulissene Bli med bak kulissene De siste 20 årene har jeg skrevet mye. Jeg har skrevet leserinnlegg, artikler og reportasjer. Noe har stått i VG og Aftenposten, en del mer i Vårt Land og Dagen og aller mest i Misjonssambandets

Detaljer

Bosettingsvirkninger av regionale traineeprogram

Bosettingsvirkninger av regionale traineeprogram Bosettingsvirkninger av regionale traineeprogram En evaluering av regionale traineeordningers effekt i forhold til å rekruttere og beholde unge med høy utdanning i distriktene Utredningens innhold 1 Beskriver

Detaljer

Å sette lesingen i system!

Å sette lesingen i system! Å sette lesingen i system! Det finnes trolig ikke en rektor, spesialpedagog eller lærer som ikke vil skrive under på at lesing er en av de viktigste ferdighetene elevene skal tilegne seg i løpet av grunnskolen.

Detaljer

Etter nå å ha lært om utredningen, er det tydelig at Lardal er foran Larvik med det å yte bedre tjenester til innbyggerne sine.

Etter nå å ha lært om utredningen, er det tydelig at Lardal er foran Larvik med det å yte bedre tjenester til innbyggerne sine. A) (Plansje 1a: Logo: Lardal Tverrpolitiske Liste) Som majoriteten av innbyggerne i Lardal, mener vi i Tverrpolitisk Liste at Lardal fortsatt må bestå egen kommune! Som egen kommune har vi: (Plansje 1b

Detaljer

Ny som tillitsvalgt. på arbeidsplassen. www.utdanningsforbundet.no

Ny som tillitsvalgt. på arbeidsplassen. www.utdanningsforbundet.no Ny som tillitsvalgt på arbeidsplassen www.utdanningsforbundet.no 1 2 Velkommen som tillitsvalgt Gratulerer! Vi er glade for at du har blitt tillitsvalgt i Utdanningsforbundet. Å være tillitsvalgt i Utdanningsforbundet

Detaljer

Barn som pårørende fra lov til praksis

Barn som pårørende fra lov til praksis Barn som pårørende fra lov til praksis Samtaler med barn og foreldre Av Gunnar Eide, familieterapeut ved Sørlandet sykehus HF Gunnar Eide er familieterapeut og har lang erfaring fra å snakke med barn og

Detaljer

Nikita-gründer og eier av Raise Gruppen AS Nordens største frisørkonsern.

Nikita-gründer og eier av Raise Gruppen AS Nordens største frisørkonsern. Blant dagens ledere finnes det nikkedukker og «jattere» som ikke tør si hva de egentlig mener. Disse er direkte skadelige for bedriftene og burde ikke vært ledere. Nikita-gründer og eier av Raise Gruppen

Detaljer

YS idehefte for en god og meningsfull

YS idehefte for en god og meningsfull YS idehefte for en god og meningsfull pensjonisttilværelse Mars 2010 Design: Signus Foto: Istockphoto YS gir deg råd og inspirasjon Foto: Erik Norrud Om få år når de store barnekullene født etter krigen

Detaljer

Karrierejegeren. Historien studentene leste

Karrierejegeren. Historien studentene leste Karrierejegeren Historien studentene leste Toppleder og entreprenør Hanna (Hans) Berg Jacobsen har arbeidet innen næringslivet i inn- og utland de siste 25 årene. Hun (han) har erfaring fra Olje- og energidepartementet,

Detaljer

Elisabeth Bomo, Euresrådgiver, NAV EURES Nordland. På kompetansejakt i Europa?

Elisabeth Bomo, Euresrådgiver, NAV EURES Nordland. På kompetansejakt i Europa? Elisabeth Bomo, Euresrådgiver, NAV EURES Nordland På kompetansejakt i Europa? Hva er EURES? EURopean Employment Services EU s verktøy for å fremme mobiliteten i Europa Et praktisk nettverk: Informasjon

Detaljer

NAV har for 20.de året foretatt en landsdekkende bedriftsundersøkelse hvor NAV Vestfold er ansvarlig for vårt fylke.

NAV har for 20.de året foretatt en landsdekkende bedriftsundersøkelse hvor NAV Vestfold er ansvarlig for vårt fylke. NAV i Vestfold Bedriftsundersøkelsen 214 1. Bakgrunn NAV har for 2.de året foretatt en landsdekkende bedriftsundersøkelse hvor NAV Vestfold er ansvarlig for vårt fylke. Formålet er å kartlegge næringslivets

Detaljer

Ve ier til arbe id for alle

Ve ier til arbe id for alle Ve ier til arbe id for alle 191051_BR_Veier til arbeid for alle.indd 1 15-10-08 11:43:12 Hvorfor er arbeid viktig? Arbeid er viktig for de fleste voksne mennesker. Arbeidslivet oppfyller mange verdier

Detaljer

Rapport til undersøkelse i sosiologi og sosialantropologi

Rapport til undersøkelse i sosiologi og sosialantropologi Rapport til undersøkelse i sosiologi og sosialantropologi Problemstilling: Er det en sammenheng mellom kjønn og hva de velger å gjøre etter videregående? Er det noen hindringer for ønske av utdanning og

Detaljer

Steinkjer. kommune. Arbeidsgiverpolitikk

Steinkjer. kommune. Arbeidsgiverpolitikk 2012 En mangfoldig arbeidsplass Arbeidsgiverpolitisk dokument for Steinkjer kommune 2 Arbeidsgiverpolitikk i Steinkjer kommune Arbeidsgiverpolitikk er summen av de holdninger vi har, de handlinger vi utfører

Detaljer

ZA5439. Flash Eurobarometer 283 (Entrepreneurship in the EU and Beyond) Country Specific Questionnaire Norway

ZA5439. Flash Eurobarometer 283 (Entrepreneurship in the EU and Beyond) Country Specific Questionnaire Norway ZA5439 Flash Eurobarometer 283 (Entrepreneurship in the EU and Beyond) Country Specific Questionnaire Norway FLASH 283 ENTREPRENEURSHIP D1. Kjønn [IKKE SPØR MARKER RIKTIG ALTERNATIV] Mann... 1 Kvinne...

Detaljer

Tilbake på riktig hylle

Tilbake på riktig hylle Tilbake på riktig hylle På IKEA Slependen får mange mennesker en omstart i arbeidslivet. Til gjengjeld får møbelgiganten motiverte medarbeidere og et rikere arbeidsmiljø. Tekst og foto: Ole Alvik 26 Hvor

Detaljer

Rapport. Befolkningsundersøkelse om klimatilpasning

Rapport. Befolkningsundersøkelse om klimatilpasning Rapport Befolkningsundersøkelse om klimatilpasning 2007 Befolkningsundersøkelse om klimatilpasning 2007 Innhold Forord.....................................................................................

Detaljer

Behov og interesse for karriereveiledning

Behov og interesse for karriereveiledning Behov og interesse for karriereveiledning Behov og interesse for karriereveiledning Magnus Fodstad Larsen Vox 2010 ISBN 978-82-7724-147-0 Grafisk produksjon: Månelyst as BEHOV OG INTERESSE FOR KARRIEREVEILEDNING

Detaljer

Holdninger til eldre 2013 - En temperaturmåling på folks syn på eldre i og utenfor arbeidslivet

Holdninger til eldre 2013 - En temperaturmåling på folks syn på eldre i og utenfor arbeidslivet Holdninger til eldre 2013 - En temperaturmåling på folks syn på eldre i og utenfor arbeidslivet Innhold Innledning Holdninger til eldre i arbeidslivet Holdninger til eldre utenfor arbeidslivet Positive

Detaljer

EIGENGRAU SCENE FOR TO KVINNER.

EIGENGRAU SCENE FOR TO KVINNER. EIGENGRAU SCENE FOR TO KVINNER. MANUSET LIGGER UTE PÅ NSKI SINE HJEMMESIDER, MEN KAN OGSÅ FÅES KJØPT PÅ ADLIBRIS.COM Cassie er en feminist som driver parlamentarisk lobbyvirksomhet. Hun kjenner knapt Rose

Detaljer

UNDERSØKELSE BLANT STUDENTREPRESENTANTER NTANTER I NMHS STYRE, KOMITEER ER OG UTVALG 2013. System for sikring og utvikling av utdanningskvalitet

UNDERSØKELSE BLANT STUDENTREPRESENTANTER NTANTER I NMHS STYRE, KOMITEER ER OG UTVALG 2013. System for sikring og utvikling av utdanningskvalitet UNDERSØKELSE BLANT STUDENTREPRESENTANTER NTANTER I NMHS STYRE, KOMITEER ER OG UTVALG 2013 System for sikring og utvikling av utdanningskvalitet Innhold 1 Innledning 3 2 Spørreskjemaet 3 3 Resultater fra

Detaljer

Leders tale 2007 16 02 07. Kjære fylkesårsmøte.

Leders tale 2007 16 02 07. Kjære fylkesårsmøte. Leders tale 2007 16 02 07 Kjære fylkesårsmøte. Velkommen til et nytt toppmøte i Senterpartiet i Sør-Trøndelag. Det er en glede for meg å møte dere for en meningsutveksling, en politisk diskusjon og for

Detaljer

Pedagogisk arbeid med tema tristhet og depresjon i småskolen

Pedagogisk arbeid med tema tristhet og depresjon i småskolen Pedagogisk arbeid med tema tristhet og depresjon i småskolen (basert på «Rettleiingshefte for bruk i klasser og grupper») Undersøkelser har vist at for å skape gode vilkår for åpenhet og gode samtaler

Detaljer

Deltidsarbeid og ufrivillig deltid i varehandelen. Kristine Nergaard, Fafo 28. august 2013

Deltidsarbeid og ufrivillig deltid i varehandelen. Kristine Nergaard, Fafo 28. august 2013 Deltidsarbeid og ufrivillig deltid i varehandelen 28. august 2013 Bakgrunn Samarbeidsprosjekt HK og Virke Finansiert av Fellestiltakene LO VIRKE Utgangspunktet Bidra til bakgrunnskunnskap om ufrivillig

Detaljer

En brosjyre for enkeltmedlemmer. Lønnsforhandlinger med sjefen

En brosjyre for enkeltmedlemmer. Lønnsforhandlinger med sjefen En brosjyre for enkeltmedlemmer Lønnsforhandlinger med sjefen 2 Lønnsforhandlinger med sjefen Denne brosjyren er for enkeltmedlemmer som forhandler lønn på egenhånd. Som enkeltmedlem har man ikke den fordelen

Detaljer

1881-saken. 1. Journalist: Sindre Øgar. 2. Tittel på arbeid: 1881-saken

1881-saken. 1. Journalist: Sindre Øgar. 2. Tittel på arbeid: 1881-saken 1. Journalist: Sindre Øgar 2. Tittel på arbeid: 1881-saken 3. Publisering: Slik får du nummeret kjappest og billigst, VG, 9. november 2009. Slik flås du av 1881, VG, 19. januar 2010. Irritert over 1881

Detaljer

Arbeids og sosialdepartementet

Arbeids og sosialdepartementet YRKESORGANISASJONENES SENTRALFORBUND Arbeids og sosialdepartementet Deres ref.: Vår ref.: Dato: ØK 25 sept. 2014 Høring - midlertidig ansettelse og inn/utleie fra bemanningsforetak YSviser til høring vedrørende

Detaljer

Den reviderte arbeidsmiljøloven vil den virke etter hensikten? LOs olje- og gasskonferanse Gerd Kristiansen

Den reviderte arbeidsmiljøloven vil den virke etter hensikten? LOs olje- og gasskonferanse Gerd Kristiansen Den reviderte arbeidsmiljøloven vil den virke etter hensikten? LOs olje- og gasskonferanse Gerd Kristiansen Takk for muligheten til å snakke om dette temaet, som er en av de viktigste sakene LO og fagbevegelsen

Detaljer

24.11.2010. Hvorfor får elevene problemer med tekstoppgaver? Hva kan vi gjøre for at elevene skal mestre tekstoppgaver bedre?

24.11.2010. Hvorfor får elevene problemer med tekstoppgaver? Hva kan vi gjøre for at elevene skal mestre tekstoppgaver bedre? Hvorfor får elevene problemer med tekstoppgaver? Hva kan vi gjøre for at elevene skal mestre tekstoppgaver bedre? Mona Røsseland Matematikksenteret (for tiden i studiepermisjon) Lærebokforfatter, MULTI

Detaljer

Oppgaver og løsningsforslag i undervisning. av matematikk for ingeniører

Oppgaver og løsningsforslag i undervisning. av matematikk for ingeniører Oppgaver og løsningsforslag i undervisning av matematikk for ingeniører Trond Stølen Gustavsen 1 1 Høgskolen i Agder, Avdeling for teknologi, Insitutt for IKT trond.gustavsen@hia.no Sammendrag Denne artikkelen

Detaljer

Arbeidsmarkedet for ingeniører 2005. Rapport fra MMI v/terje Svendsen April 2005

Arbeidsmarkedet for ingeniører 2005. Rapport fra MMI v/terje Svendsen April 2005 Arbeidsmarkedet for ingeniører 2005 Rapport fra MMI v/terje Svendsen April 2005 Bakgrunn, formål og metode Formålet med undersøkelsen var å kartlegge kjennskapen til NITO samt å kartlegge noen holdninger

Detaljer

Vil du vite mer? din bedrift kan hjelpe mennesker inn i arbeidslivet

Vil du vite mer? din bedrift kan hjelpe mennesker inn i arbeidslivet Vil du vite mer? Mølla Kompetansesenter Bærum KF Industriveien 33a, 1337 Sandvika Telefon: 67 52 10 00 www.moella.no se mulighetene din bedrift kan hjelpe mennesker inn i arbeidslivet avgjørende øyeblikk

Detaljer

FORMEL Linda Hoel mener både politikerne og etaten selv, har mye å lære av den praktiske erfaringen politifolk gjør seg i hverdagen.

FORMEL Linda Hoel mener både politikerne og etaten selv, har mye å lære av den praktiske erfaringen politifolk gjør seg i hverdagen. 30 LØFT FRAM PRAKTISK POLITIARBEID SYSTEMATISER ERFARINGSLÆRINGEN VERN OM DEN GODE DIALOGEN VERDSETT ENGASJEMENT OG FØLELSER FORSKERENS FORMEL Linda Hoel mener både politikerne og etaten selv, har mye

Detaljer

Proof ble skrevet som et teaterstykke og satt opp på Manhatten i 2001. Senere ble det laget film av Proof.

Proof ble skrevet som et teaterstykke og satt opp på Manhatten i 2001. Senere ble det laget film av Proof. PROOF Proof ble skrevet som et teaterstykke og satt opp på Manhatten i 2001. Senere ble det laget film av Proof. Forhistorie: Cathrine og Line er søstre, svært ulike av natur. Deres far, Robert har gått

Detaljer

Rekruttering av arbeidskraft i et lengre perspektiv

Rekruttering av arbeidskraft i et lengre perspektiv Rekruttering av arbeidskraft i et lengre perspektiv Høringsseminar for regional planstrategi for Sør-Trøndelag Trondheim 2011-12-16 Forskningsleder Håkon Finne SINTEF Teknologi og samfunn Regional utvikling

Detaljer

Cornelias Hus ligger i Jomfrugata, i Trondheim sentrum. cornelias hus.indd 22 08-07-09 14:05:10

Cornelias Hus ligger i Jomfrugata, i Trondheim sentrum. cornelias hus.indd 22 08-07-09 14:05:10 Cornelias Hus ligger i Jomfrugata, i Trondheim sentrum. cornelias hus.indd 22 08-07-09 14:05:10 Butikkbesøk: Cornelias Hus Kremmerånden råder i Cornelias Hus Du må være kremmer for å drive butikk. Det

Detaljer

Heisann alle sammen! Nå har det gått noen mnd siden sist nyhetsbrev, så nå er det på tide med noen oppdateringer fra oss her i Nytt Liv. Her i Bolivia startet nytt skoleår i februar, og vi fikk også i

Detaljer

Nordisk samarbeid. Borgerne i Norden om nordisk samarbeid. En meningsmåling i Norge, Danmark, Finland, Island og Sverige

Nordisk samarbeid. Borgerne i Norden om nordisk samarbeid. En meningsmåling i Norge, Danmark, Finland, Island og Sverige Nordisk samarbeid Borgerne i Norden om nordisk samarbeid. En meningsmåling i Norge, Danmark, Finland, Island og Sverige Nordisk samarbeid. Borgerne i Norden om nordisk samarbeid. En meningsmåling i Norge,

Detaljer

Staten som attraktiv arbeidsgiver

Staten som attraktiv arbeidsgiver Staten som attraktiv arbeidsgiver Istockphoto Jon Inge Grønningsæter Arbeidsgiverpolitisk avdeling Fornyings- og administrasjonsdepartementet Forgubbingsutfordringen 16 14 12 10 8 6 4 2 0 < 25 år 25-29

Detaljer

FJERNE ORDET MØNSTERVEDTEKTER OG ERSTATTE DETTE MED VEDTEKTER

FJERNE ORDET MØNSTERVEDTEKTER OG ERSTATTE DETTE MED VEDTEKTER Forslag nr. 75: FJERNE ORDET MØNSTERVEDTEKTER OG ERSTATTE DETTE MED VEDTEKTER Nytt: Vedtektene blir delt inn i del A forbundsvedtekter og del B som blir klubb og avdelingsvedtekter. For å få bedre oversikt

Detaljer

Kvinne 30, Berit eksempler på globale skårer

Kvinne 30, Berit eksempler på globale skårer Kvinne 30, Berit eksempler på globale skårer Demonstrasjon av tre stiler i rådgivning - Målatferd er ikke definert. 1. Sykepleieren: Ja velkommen hit, fint å se at du kom. Berit: Takk. 2. Sykepleieren:

Detaljer

Hvordan går det med studentene underveis og etterpå? Karrieresenteret er en del av Studentsamskipnaden I Bergen

Hvordan går det med studentene underveis og etterpå? Karrieresenteret er en del av Studentsamskipnaden I Bergen Hvordan går det med studentene underveis og etterpå? Rådgiverseminar 22.10.2013 Rønnaug Tveit, daglig leder Hvem kommer til Karrieresenteret? Den ferske studenten: Rett fra videregående Forvirret og usikker

Detaljer

Arbeidsmarkedet i Sør-Trøndelag - utvikling og utfordringer

Arbeidsmarkedet i Sør-Trøndelag - utvikling og utfordringer Arbeidsmarkedet i Sør-Trøndelag - utvikling og utfordringer Geir Arntzen - NAV Sør-Trøndelag Disposisjon Utvikling den siste perioden Utfordringer Forslag til løsninger Etterspørsel og tilbud av arbeidskraft

Detaljer

På en grønn gren med opptrukket stige

På en grønn gren med opptrukket stige Helgekommentar Moss Avis, 10. desember 2011 På en grønn gren med opptrukket stige Av Trygve G. Nordby Tirsdag denne uken våknet jeg til klokkeradioen som fortalte at oppslutningen om norsk EU medlemskap

Detaljer

Kultur og samfunn. å leve sammen. Del 1

Kultur og samfunn. å leve sammen. Del 1 Kultur og samfunn å leve sammen Del 1 1 1 2 Kapittel 1 Du og de andre Jenta på bildet ser seg selv i et speil. Hva tror du hun tenker når hun ser seg i speilet? Ser hun den samme personen som vennene hennes

Detaljer

Jobb i Europa. eurodesk.no. Hvorfor søke jobb i Europa?

Jobb i Europa. eurodesk.no. Hvorfor søke jobb i Europa? Jobb i Europa... Hvorfor søke jobb i Europa? Du får viktig erfaring som ser bra ut på cv-en Du blir kjent med en annen kultur Du treffer nye mennesker og får venner Du får utvidet nettverk Språkkunnskapene

Detaljer

Sammen om Vestfolds framtid Kultur og identitet

Sammen om Vestfolds framtid Kultur og identitet Sammen om Vestfolds framtid Kultur og identitet 2 3 Innhold Innledning 4 Samfunnsoppdraget 6 Felles visjon og verdigrunnlag 8 Medarbeiderprinsipper 14 Ledelsesprinsipper 16 Etikk og samfunnsansvar 18 4

Detaljer

Rekruttere og beholde Om helsepersonell i rurale og urbane områder

Rekruttere og beholde Om helsepersonell i rurale og urbane områder Rekruttere og beholde Om helsepersonell i rurale og urbane områder Presentasjon for foretaksledere ved Finnmarkssykehuset og HR-ledere i Helse Nord Hammerfest 17.02.2013 Konst. forskningsleder Birgit Abelsen

Detaljer

ALKOHOLFOREBYGGING PÅ ARBEIDSPLASSEN. En oppsummering av AV-OG-TIL sin rådmannundersøkelse 2015

ALKOHOLFOREBYGGING PÅ ARBEIDSPLASSEN. En oppsummering av AV-OG-TIL sin rådmannundersøkelse 2015 ALKOHOLFOREBYGGING PÅ ARBEIDSPLASSEN En oppsummering av AV-OG-TIL sin rådmannundersøkelse 2015 FORORD I denne oppsummeringen fra alkovettorganisasjonen AV-OG-TIL presenteres resultatene av en undersøkelse

Detaljer

KANDIDATUNDERSØKELSE

KANDIDATUNDERSØKELSE KANDIDATUNDERSØKELSE BACHELOR PROGRAMMET AVGANGSKULL 2005-2007 INSTITUTT FOR HELSELEDELSE OG HELSEØKONOMI, MEDISINSK FAKULTET UNIVERSITETET I OSLO VÅREN 2008 Forord Våren 2008 ble det gjennomført en spørreundersøkelse

Detaljer

Likelønnskommisjonen www.likelonn.no. Anne Enger

Likelønnskommisjonen www.likelonn.no. Anne Enger Likelønnskommisjonen www.likelonn.no Anne Enger Hva er likelønn? Likelønn handler om rettferdighet og økonomi Likelønn betyr at lønn fastsettes på samme måte for kvinner som for menn Betyr ikke lik lønn

Detaljer

ØKONOMIPRISEN 2007 - Økonomiske markedsmekanismer 01:00

ØKONOMIPRISEN 2007 - Økonomiske markedsmekanismer 01:00 ØKONOMIPRISEN 2007 - Økonomiske markedsmekanismer 01:00 Leonid Hurwicz: Jeg vokste opp under Depresjonen. Når noen snakker om økonomiens herlig mekanisme så ser jeg for min del mange feil med den. I statistisk

Detaljer

Kapittel 11 Setninger

Kapittel 11 Setninger Kapittel 11 Setninger 11.1 Før var det annerledes. For noen år siden jobbet han her. Til høsten skal vi nok flytte herfra. Om noen dager kommer de jo tilbake. I det siste har hun ikke følt seg frisk. Om

Detaljer

God tekst i stillingsannonser

God tekst i stillingsannonser God tekst i stillingsannonser I dag skal vi studere stillingsannonsen nærmere la oss inspirere av gode eksempler utfordre klisjeene og se på alternative formuleringer gå gjennom en sjekkliste for kvalitetssikring

Detaljer

Juridisk Fagråd 24. februar 26. februar Krakow, Polen

Juridisk Fagråd 24. februar 26. februar Krakow, Polen Juridisk Fagråd 24. februar 26. februar Krakow, Polen REFERAT 1. Godkjenning av dagsorden, ordstyrer og referent. - Ingen innvendinger på dagsorden. Remi Iversen ble valgt til ordstyrer. Ole Martin Loe

Detaljer

Forskerforbundet: Oppfatninger om arbeidstidsregistrering Delrapport fra medlemsundersøkelse våren 2009

Forskerforbundet: Oppfatninger om arbeidstidsregistrering Delrapport fra medlemsundersøkelse våren 2009 Forskerforbundet: Oppfatninger om arbeidstidsregistrering Delrapport fra medlemsundersøkelse våren 2009 Skriftserien nr 5/2009 INNHOLD: 1. SAMMENDRAG 3 2. BAKGRUNN 4 3. DATAMATERIALET 4 4. TIDSREGISTRERING

Detaljer

Foredragsholder: Kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen Samling for fylkeskommunalt nettverk for Program for bedre gjennomføring

Foredragsholder: Kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen Samling for fylkeskommunalt nettverk for Program for bedre gjennomføring 1 Foredragsholder: Kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen Arrangement: Samling for fylkeskommunalt nettverk for Program for bedre gjennomføring Dato: 6. oktober Sted: Grand Hotell, konferanseavdelingen

Detaljer

Side 1 av 6. Arr: Årskonferanse Forskningsløft i nord, Dato: 3.mai kl 13.05-13.35 Sted: Narvik

Side 1 av 6. Arr: Årskonferanse Forskningsløft i nord, Dato: 3.mai kl 13.05-13.35 Sted: Narvik Side 1 av 6 Arr: Årskonferanse Forskningsløft i nord, Dato: 3.mai kl 13.05-13.35 Sted: Narvik Attraktive regioner gjennom økt samspill mellom forskning og næringsliv Takk for invitasjonen til Kommunal-

Detaljer