Relasjonell tilnærming i en asymmetrisk relasjon, Bachelor oppgave, kandidatnummer; 421

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Relasjonell tilnærming i en asymmetrisk relasjon, Bachelor oppgave, kandidatnummer; 421"

Transkript

1 Høgskolen i Bergen Avdeling for helse- og sosialfag Kirsten Kvitvær Leidland Vernepleie 2005 Heltid Utdanning/kull Bacheloroppgave BVP 330 Navn på eksamen Norsk: Relasjonell tilnærming i en asymmetrisk relasjon Engelsk: Relational based perspective in a asymmetric relation Oppgavetittel Innleveringsfrist 19. Mai Antall ord Besvarelsen skal leveres inn i tre eksemplarer (ved ekstern sensurering). Besvarelsen skal leveres inn i to eksemplarer (ved intern sensurering).

2 Slik som man ser et menneske, slik behandler man det også og omvendt (Kemp i Lorentzen, 2006:11). 1

3 Innholdsliste 1. Innledning Bakgrunn for valg av tema og problemstilling Innhold og relevans Avgrensing av oppgaven Metode Å bo i bofellesskap Makt Asymmetri Overtale - overtyde Definisjonsmakt Relasjonell tilnærming Her og nå En felles opplevelsesverden Relasjon til venner Møtes som Subjekter Det livgivende i relasjonen Tillit Avsluttende betraktninger Sammendrag Summary Litteraturliste

4 1. Innledning 1.1 Bakgrunn for valg av tema og problemstilling I løpet av den tiden jeg har gått på vernepleien, har jeg blitt mer og mer opptatt av det relasjonelle i det arbeidet vi som vernepleiere gjør. I den siste praksisen min, var dette noe som var spesielt i fokus. Jeg ble inspirert av å se måten de jobbet på, og det fokuset de hadde på det relasjonelle. Dermed bestemte jeg meg for å skrive om relasjonell tilnærming, et fokus jeg mener er viktig, og som fortjener en større plass i vernepleiens yrke/ arbeidsfelt. Gjennom denne praksisperioden og etter å ha studert noen av tekstene til filosofen Hans Skjervheim, har jeg sett hvor viktig det er å ha en god relasjon til dem til beboerne har rundt seg. I denne oppgaven ønsker jeg å betrakte både styrker og svakheter av det å bruke en relasjonell tilnærming som utgangspunkt. Jeg valgte derfor å skrive en oppgave rundt følgende problemstilling; Betydningen av å ha en relasjonell tilnærming i en asymmetrisk relasjon. - Fokus på bofellesskap der det bor mennesker med utviklingshemming. 1.2 Innhold og relevans Jeg innleder oppgaven med å sette fokus på bofellesskap som fenomen, hvordan det kan være å bo i et bofellesskap, om forskjellene i forhold til vanlige hjem og jeg vil også se på noen av forskjellene mellom de som er der, mellom beboer og personalet. Både roller, oppgaver og makt er momenter som gjør beboer og personal forskjellig. Noen forskjeller vil alltid være der, men noe kan vi kanskje gjøre noe med. Jeg vil gjennom denne oppgaven forsøke å vise hva en relasjonell tilnærming kan bidra med i slike tilfeller der maktforholdet er asymmetrisk. Og hvilke svakheter det ligger i å ha en relasjonell tilnærming. En relasjonell tilnærming finnes det verken noe fasitsvar eller oppskrift på. Men jeg skal forsøke å belyse forskjellige aspekter jeg mener kommer inn under denne tilnærming. Her vil jeg presisere at selv om jeg fremstiller mange av aspektene som svart-hvitt, er det ikke slik i hverdagslivet. Men for å få frem særegenheten med de forskjellige aspektene, fant jeg det hensiktsmessig å male det svart-hvitt. 3

5 Jeg vil også presisere at dette ikke er noen uttømmende liste over hva som ligger i relasjonell tilnærming. Jeg har selv valgt ut noen aspekter, på grunn av oppgavens omfang var det ikke mulig å gå inn i alt. I oppgaven har jeg blant annet brukt Hans Skjervheim og Per Lorentzen som mine kilder, noen av dem som er sterke representanter for den relasjonelle tilnærmingen. Lorentzen er en av dem som omtaler tilnærmingen som dialogisk, men jeg velger å omtale den som relasjonell tilnærming, fordi jeg etter å ha gjort litteratursøk mener at mye av innholdet går mye ut på det samme. En kan tenke seg at det ikke har så stor betydning om en ikke har en god relasjon til fysioterapeuten en går til, men er det slik at det får større følger, av negativ art, dersom beboer og personale i bofellesskap ikke har en god relasjon? Slike spørsmål har jeg stilt meg underveis, og etter hvert som jeg har blitt mer og mer bevisst på det, ser jeg hvor viktig relasjonen er. Dette er et tema som det etter hvert er mange som skriver om og er opptatt av. Som Bøe og Thomassen (2007) antyder er dialogen et nytt paradigme for arbeid med mennesker. Dette viser relevansen dette har for oss som vernepleiere. Sjangeren jeg har valgt å bruke inneholder elementer av essay. Fremstillingen er resonerende, har personlige trekk, er spørrende og assosierende. For å få frem innholdet og belyse temaet slik jeg ønsker, har jeg valgt denne sjangeren. Jeg vil bruke forskjellige historier i teksten, og teorien knyttes kontinuerlig inn i de forskjellige delene, for å få en helhet i oppgaven. 1.3 Avgrensing av oppgaven Jeg har i min problemstilling avgrenset oppgaven til bofellesskapet som arena. Men har valgt å ikke fokusere på noen bestemt grad av utviklingshemming. Jeg er klar over at det er et bredt spekter, med forskjellig grad av selvstendighet. Til tross for det har jeg valgt å si noe om relasjonell tilnærming generelt, men bruker forskjellige historier fra mennesker med lett utviklingshemming Jeg har valgt å bruke begrepet personale, jeg mener at begrepet dekker alle ansatte i et bofellesskap, også de ufaglærte, fordi disse også har en viktig rolle i forhold til beboerne. Selv om jeg hovedsakelig bruker personale har jeg i enkelte tilfeller brukt miljøterapeut. Den relasjonelle tilnærmingen i bofellesskap vil også kreve en tilrettelegging på systemnivå, men 4

6 jeg har valgt å fokusere på det som skjer mellom beboer og personalet, ikke ha hovedfokus på systemperspektivet. 1.4 Metode Vilhelm Aubert har definert metode slik: En metode er en fremgangsmåte, et middel til å løse problemer og komme frem til ny kunnskap. Et hvilket som helst middel som tjener dette formålet, hører med i arsenalet av metoder (Aubert i Dalland, 2007:81). Metode er måten en kommer frem til ny kunnskap på. Det er det redskapet vi bruker når vi skal løse en oppgave (Dalland, 2007). Jeg har valgt å bruke litteraturstudie, dette fordi jeg ser det som en stor ressurs å studere bøker fra forfattere som har mange års erfaring med å jobbe med mennesker. Litteraturstudie er en kvalitativ metode. Kvalitative metode går i dybden, og forsøker å skape en helhet, i motsetning til kvantitative metoder som går mer på det som lar seg måle og eksempelvis lage statistikker (Dalland, 2007). Jeg har søkt etter litteratur både på biblioteket og på søkemotorer på internett. Jeg startet med å søke etter relasjonell tilnærming og makt, men utvidet dette etter hvert for å få flere treff, og søkte i tillegg etter relasjonell, dialogisk, Disse søkeordene brukte jeg i forskjellige kombinasjoner. Gjennom disse søkene, i samarbeid med min veileder og i kontakt med personer fra fagteamet der jeg var i praksis, har jeg kommet frem til det utvalget av bøker jeg sitter med nå. Mitt utvalg av bøker er ganske spredt i forhold til hvor gamle de er. Noen av dem er relativt nye, mens andre er ganske gamle, men jeg velger likevel å ha dem med fordi de hører med til klassikerne innen feltet og jeg mener at de er av stor relevans for oppgaven. Jeg har brukt Per Lorentzen og Hans Skjervheim som hovedkilder, i og med at de er sterke representanter for denne tilnærmingen. Når det gjelder Skjervheim, har jeg fra hans tekster også brukt noe sekundærlitteratur. Jeg er klar over at det kan innebære at tekstene er preget av den som har skrevet dem, men de kan øke forståelsen av disse relativt krevende tekstene. 5

7 Til den delen som omhandler makt, og det å bo i bofellesskap, brukte jeg Normaliseringsarbeid og ambivalens. Denne fant jeg meget nyttig, i og med at den ser på bofellesskap som omsorgsarena og på makten som er der. I tillegg har jeg hentet inspirasjon fra flere andre forfattere. Siden jeg har brukt bøker som min kilde til oppgaver, er det viktig å nevne at det jeg har tolket ut av teksten er min tolkning, og andre vil kanskje tolke det på andre måter. Det varierer hvor mye jeg har lest i hver av bøkene, i noen er det hele, mens i andre er det bare deler. Jeg har valgt å gjøre det slik for å få et bredere utvalg av forfattere og syn, med i oppgaven. I min oppgave har jeg brukt noen historier, disse er konstruerte, og noen av dem er delvis inspirerte fra praksisfeltet. Disse har jeg brukt for å gi mer liv til teksten og for å synliggjøre poengene. 6

8 2. Å bo i bofellesskap I Norge i dag er det mange mennesker med utviklingshemming som bor i bofellesskap. Dette er en av få muligheter mange personer med utviklingshemming har til å flytte ut fra barndomshjemmet (Sosial og helsedirektoratet, 2007). Men hvordan er det å bo i et bofellesskap sammenliknet med å bo i egen bolig? Når jeg tenker på bofellesskap, tenker jeg først og fremst på et hjem, men det er vel ikke helt på lik linje med et hvilket som helst annet hjem. I et hjem slik jeg tenker meg det, er det som regel bare en familie som bor. Det vil si at når en er hjemme, trenger en ikke å forholde seg til andre enn familiemedlemmer, uten dem en selv ønsker å ha på besøk. Med andre ord er hjemmet privat. Slik er det ikke i bofellesskap, for i tillegg til den private leiligheten ed det også et fellesområde, kanskje i form av en fellesstue, hvor beboerne kan være sammen. I det at det heter fellesrom, ligger det vel at dette skal være et rom de deler og hvor de kan være sammen. Dette kan være positivt for dem som ønsker å dele tid sammen med de andre beboerne, mens det på den andre siden ikke betyr så mye for dem som ikke ønsker å bruke det. Selv om det er tenkt at et fellesrom er et sted hvor beboere, og eventuelt også ansatte, kan være sammen, så er det ikke alltid at det er disponibelt for beboerne. I noen bofellesskap må fellesrommet også benyttes som møterom og liknende. Samtidig som det er beboernes hjem, er det også personalets arbeidsplass, noe som også er med på å gjøre det annerledes å bo i bofellesskap. For det er vel ikke vanlig i samfunnet i dag at det er ansatte som jobber i hjemmene til folk, med mindre en selv har ansatt en renholder eller liknende, eller at en er i en spesiell fase av livet, hvor en kanskje trenger ekstra hjelp. Og selv for dem som har hjelp i en avgrenset periode av livet er det ikke mange som har personale i hjemmet 24 timer i døgnet. Så hvordan oppleves det for denne gruppen i befolkningen som bor i bofellesskap hele livet, og har 24 timers bemanning? Selv om de har sin egen leilighet, kan en anta at det blir noe spesielt å ha personale i huset hele døgnet? Det vil hele tiden være to grupper mennesker i et bofellesskap. Ikke fordi de nødvendigvis er veldig ulike som personer, men de har forskjellige roller. De ansatte er på jobb, og har et ansvar for det de er satt til å gjøre, mens beboerne skal leve livet sitt i bofellesskapet, som faktisk er deres hjem. Etter en forskningsperiode ble boken Normaliseringsarbeid og 7

9 ambivalens (Sandvin med flere, 1998) skrevet. Her beskrives bofellesskap som omsorgsarena. I vårt arbeid i bofellesskap, er vi hele tiden omgitt av ambivalens. Vi jobber med å finne en balanse mellom autonomi og kontroll, individualitet og kollektivitet, samt normalisering og fornuft. I dette legger jeg at vi som personale ofte har oppgaver som egentlig ikke er så lette å kombinere, men som vi er nødt til å kombinere (ibid.). Friheten er et annet element, friheten til selv å velge hva en skal gjøre og når en skal gjøre det. I noen bofellesskap kan friheten, og individualiteten, forsvinne litt ved at det må tenkes kollektivt. Her vil det selvfølgelig være store forskjeller mellom bofellesskap, blant annet fordi det er forskjell på bemanningssituasjonen og fordi brukergrupper kan ha forskjellige behov. I noen bofellesskap vil bemanningen være en til en, mens andre steder vil det være færre ansatte enn beboere. Det kan da hende at de må organisere aktiviteten, for eksempel en tur, slik at flere beboere må være med, for å få kabalen til å gå opp. For å få det til å fungere må personalet styre en del av det som skjer. Som det står i Normaliseringsarbeid og ambivalens, blir mye av det som gjøres i bofellesskapet både bestemt og planlagt av personalet. Ofte gjort i beste mening, ved at de ønsker å hjelpe beboerne. De skal hjelpe dem til å ha et normalt liv, med normale aktiviteter og med normal døgnrytme. I noen tilfeller blir dette gjort ved for eksempel å motivere, hjelpe fysisk eller ved grensesetting. I en del tilfeller kan dette være helt på sin plass, det kan faktisk føre til omsorgssvikt viss en ikke tar styringen. Mens i andre tilfeller vil det å sette grenser virke unødvendig, og nesten oppleves som overgrep. Her ser vi igjen denne ambivalensen, det motsetningsfylte ved å jobbe i bofellesskap. På den ene siden må en hjelpe og sette grenser, men på den andre siden må en ikke gå for langt der heller, da dette kan bli overgrep (ibid.). Men kan en, under dekke av å hjelpe, ta makten fra beboerne? 8

10 2.1 Makt Først vil jeg nå gå litt inn på begrepet makt, for hva som egentlig ligger i begrepet avhenger kanskje først å fremst av i hvilken sammenheng det blir benyttet. Ordet makt kan bety både kraft, styrke, vold, tvang, herredøme, myndighet, autoritet eller sterk innflytelse (Taule, 1998). En kan ha både makt over forskjellige goder, makt over mennesker og makt til å utøve handlinger. For å få en mer utfyllende betydning, kan vi gå til Max Weber som definerer makt slik; den iboende mulighet i sosiale relasjoner til å realisere ens interesser, selv om den møtes med motstand, og uavhengig av hva denne muligheten baseres på (Sandvin mfl., 1998:117). Som forfatterne også skriver i boken, er dette en vid definisjon som må nyanseres mer. De velger å se på om maktgrunnlaget er legitimt eller ikke. Med dette menes om det oppleves rettferdig at en person har makten eller ikke. Dersom vi skal se dette i sammenheng med bofellesskap, vil det kunne være nærliggende å si at jo mer hjelp en person trenger, jo mer legitim vil en kunne oppfatte makten, ved at det er akseptert at vedkommende for eksempel trenger hjelp og eller grensesetting (Sandvin mfl., 1998). I Normaliseringsarbeid og ambivalens sier forfatterne at de ser et klart innslag av makt i bofellesskapene. Denne makten ligger i hovedsak hos personalet og i deres mulighet til å bestemme; hva de forskjellige rommene skal brukes til, når de skal brukes og ikke minst legge tidsplanen for dagen som både personalet og beboer følger. Forskningen deres har tatt utgangspunkt i dimensjonene tid og rom, og derfor er mye av det de skriver relatert til disse dimensjonene. Men selvfølgelig finnes det andre områder en kan se makten gjøre seg gjeldende, som for eksempel det å kontrollere goder. Når det er sagt, at det i hovedsak er personalet som forvalter makten i et bofellesskap, skal det vel også sies at det nok på flere områder er helt legitimt. For noen beboere er faktisk ikke i stand til hverken å ta vare på seg selv eller andre. De vil være avhengig av at andre tar avgjørelser for dem, og hjelper dem med å strukturere dagen. Mens på den andre siden, vil det være noen, som klarer det meste selv, men som på enkelte områder trenger litt assistanse eller veiledning (ibid.). Kan det finnes en måte å forvalte denne makten på, slik at en ikke lager et større skille mellom beboer og personalet enn nødvendig? Som Skau sier; maktaspektet er alltid til stede, uavhengig av aktørenes bevissthet eller vilje (Skau, 1996:21). I alle relasjoner mellom en som mottar hjelp og omsorg, og en som hjelper, vil det være et større eller mindre maktforhold. Og desto mer avhengig og ressurssvak den 9

11 som mottar hjelp er, dess større blir denne makten. Det vil si at det er dem som har færrest ressurser som står i det største maktforholdet (Sandvin mfl., 1998). Videre sier også Skau at for å gjøre noe med maktforholdet, som å kontrollere eller forandre det, er det nødvendig å være bevisst maktaspektet ved det å yte hjelp og omsorg, som alltid er tilstede (Skau, 1996). Vil det altså si at dersom vi som personell er bevisst denne makten, kan vi være med på å forandre den? 2.2 Asymmetri Sævi har skrevet en artikkel Den pedagogiske relasjonen en relasjon annerledes enn andre relasjoner i boken Grunnverdier og pedagogikk. Hennes artikkel er rettet mot barn, men jeg velger å bruke den her fordi i forholdet mellom personell og beboer vil det alltid være en viss grad av asymmetri og i relasjonen til personer med utviklingshemming vil vi alltid få en viss pedagogisk rolle. Som Skjervheim (1992) omtaler og Sævi utdyper er det i alle pedagogiske relasjoner en grunnleggende eller faktisk asymmetri. I denne asymmetrien ligger at det er grunnleggende forskjeller mellom en beboers og et personals oppgaver, roller og ansvar. Det er faktisk forskjell på erfaring og kunnskap, og alt dette er med på å gjøre at det er en asymmetri i relasjonen mellom beboer og ansatt som vi vanskelig kan gjøre noe med. Vi må bare godta at det er slik. Med dette mener jeg ikke at vi skal godta alt, men være bevisst på at den faktiske asymmetrien er der uansett. Noe vi derimot kan se nærmere på, er det neste Skjervheim tar opp; nemlig prinsipiell, metodisk asymmetri. Her snakker han om asymmetri som blir til ved at den ene parten insisterer på å ha makten (Sævi, 2007). Forskjellen på faktisk asymmetri og opprettholdt asymmetri i praksis i bofellesskap kan vi nok se i mange situasjoner, men jeg velger å vise dette ved hjelp av Svingen bofellesskap. I Svingen Bofellesskap bor Stine, en glad og smilende dame på 28 år som har bodd der i ti år. Hun er veldig opptatt av og interessert i penger. Og hver mandag og torsdag får hun 150kr i lommepenger. Dette er for henne to av ukens høydepunkt. Pengene hennes blir etter avtale mellom henne og bofellesskapet oppbevart på kontoret i et skrin. De første tre-fire årene var det slik at hun fikk skrinet med seg inn i fellesstuen, der satt hun selv og telte pengene til hun kom til 150. Dette var noe hun syntes var veldig kjekt, og noe hun antagelig lærte av og opprettholdt sine ferdigheter ved. 10

12 Her kan vi trekke en linje til faktisk asymmetri. Personalet har kontroll på skrinet til vanlig, men når hun skulle ha penger, fikk hun ordne med det selv. Det var en asymmetri mellom Stine og personalet, men forskjellen var ikke større enn nødvendig. Men etter hvert ble det endringer i sakene, det ble gjort noen personalutskiftninger, og det førte med seg at Stine ikke lenger fikk telle pengene selv. Personalet hadde bestemt at de skulle telle pengene for henne, på grunn av feilene som hadde vært i regnskapet. Dette førte til at hun etter hvert mistet troen på at hun kunne telle, og nå er det faktisk slik at hun er avhengig av at noen hjelper henne med å telle. Dette er vel noe av det vi kan kalle lært hjelpeløshet, og det kan være en følge av at personalet, for å bruke Skjervheim sitt begrep, insisterte på å opprettholde denne asymmetrien, og videreføre den til å telle pengene i tillegg til bare å oppbevare dem. Historien er et eksempel på opprettholdt asymmetri mellom personal og beboer. Og vi ser tydelig at det er en større forskjell på beboer og personal, ved at det er personalet som har muligheten til å opprettholde asymmetrien ved hjelp av makt. 2.3 Overtale - overtyde Jeg vil også trekke paralleller fra disse to typene asymmetri til det Skjervheim omtaler som overtyde og overtale. Selv om jeg gjennom hele teksten min skriver bokmål, velger jeg å bruke disse begrepene på nynorsk slik som Skjervheim selv brukte dem. Dette fordi jeg selv mener at betydningen av overtyde ikke er helt den samme, og at begrepet mister noe av sin mening å oversette det til bokmål og bruke overbevise. Begge innebærer å påvirke, men på forskjellige måter. Å overtale minner mer om manipulering, der en sier det som skal til for at den andre gjør det en selv ønsker. Der en bare overfører meninger, uten at den andre får innsikt i hva det egentlig dreier seg om, noe Skjervheim kaller for doxa. Mens i overtyding ligger det mer at en forklarer den andre hvilke muligheter han har, gir han innsikt slik at han kan ta et eget valg, som fører til selvstendighet. Dette kaller han episteme, meninger med innsikt. Hvor stort skille er det egentlig mellom overtyde og overtale? Slik Skjervheim bruker det, er det er analytisk skille, men selv om det ikke er snakk om enten eller i en gitt situasjon, vil det trolig alltid være en overvekt av enten overtyding eller overtaling (Skjervheim, 2002). Etter min mening ligger det å overtale tett opp til opprettholdt asymmetri, hvor personale styrer beboeren i en bestemt retning. Mens det å 11

13 overtyde går mer på at en prøver å gjøre den andre i stand til å ta egne valg, og til å være i en mer likeverdig relasjon, hvor asymmetrien ikke er større en nødvendig, men at den faktiske asymmetrien er tilstede. Vi kan i kraft av den makten vi har som personale velge å opprettholde asymmetrien, eller ikke la den bli større enn nødvendig. 2.4 Definisjonsmakt I tillegg har vi som personale definisjonsmakten. Det å definere andres behov er noe en nok vil berøre den tiden en jobber med mennesker. Som Vatne sier det, er det å bekrefte andres behov definisjonsmakt. Å definere hva de trenger, eksempelvis ved å skrive rapporter, er en makt som ligger hos personalet i et bofellesskap. I det at personalet har definisjonsmakten, mangler det gjensidighet i relasjonen. Det er nemlig bare personalet som kan definere hva beboeren trenger og ikke omvendt. Personalet vet mye om beboeren, men beboerne vet på langt nær så mye om personalet (Vatne, 2006). Vi har nå sett at forskjellen, det asymmetriske forholdet, uansett vil være tilstede i relasjonen mellom beboer og personalet. Men kan vi så gjøre noe for å unngå at denne forskjellen blir større enn nødvendig, i tillegg til å være bevisst? Dette kan ha noe å gjøre med hvilket menneskesyn en har, eller slik Lorentzen ville sagt det, hvordan man ser den andre (Lorentzen, 2006). Som igjen kan ha betydning for hvilken tilnærming en velger å jobbe ut fra. Blant annet Lorentzen, har fokus på, og representerer, en kanskje annerledes tilnærming enn det vi er vandt med. Han har en dialogisk tilnærming som utgangspunkt, selv beskriver han dialogen som relasjonsbyggende. Altså han, sammen med filosofer som Skjervheim, Buber med flere, representerer en relasjonell tilnærming. 12

14 3. Relasjonell tilnærming Det å ha en relasjonell tilnærming som utgangspunkt innebærer mange forskjellige aspekter. Jeg vil nå gå nærmere inn på noen av dem. Først vil jeg se på det å være her og nå. 3.1 Her og nå Det viktigaste i livet är inte heller resultatet av ett arbete eller en ansträngning det är ATT man gör något. Den mesta tiden arbetar vi ju mot ett mål, oavsett vad vi sysslar med, och styrkan och glädjen i strävan mot detta mål, oavsett vad vi sysslar med får inte underskattas. Vi måste leva medan vi lever. (Osten i Aune og Saur 2007:12) Her sier Suzanne Osten noe om at styrken og gleden vi opplever på veien mot et mål, ikke må undergraves. Det å faktisk være på vei et sted er viktig. Man må ikke bli så opptatt av målet, at vi ikke tar oss tid til å ha det kjekt undervegs. Her har jeg lyst til å ta frem et eksempel fra min egen hverdag. Jeg gikk på tur med en liten jente på to år, som jeg her kaller Anna, og to hunder. Selv hadde jeg bare som mål å bli ferdig med denne turen. Jeg skulle bare lufte hundene, og lille Anna skulle bare være med. Mens vi gikk den lille runden vi skulle, fant Anna både blomster, kongler, gress og mye mer. Alt dette var jo selvfølgelig veldig spennende for henne, og hun brukte mye tid på det hun så på veien. Selv syntes jeg det tok for lang tid. Vi brukte jo mye lenger tid på turen enn det jeg hadde planlagt. I ettertid la jeg merke til og har tenkt en del på at det virket som Anna hadde en fantastisk tur. Om jeg bare kunne vært med i hennes verden fra starten av, så kunne vi jo hatt en kjempefin tur begge to, sammen. Men jeg var så opptatt med at dette bare skulle gjøres fortest mulig. Grunnen til at jeg kommer med dette eksempelet her, er at jeg har et inntrykk av at noe av det som blir gjort i bofellesskap av og til kanskje kan sammenliknes med denne hendelsen. For eksempel at personalet har et mål om å bli ferdig med et måltid, mens beboeren liker å sitte 13

15 lenge og spise og snakke om både det ene og det andre. Dette fører til at de sitter i hver sin verden, den ene i nåtiden som ikke har noe mål utenom det å spise frokost. Og den andre som har et mål utenom det å spise frokost, enten det er at beboeren skal få trening på frokostspising eller at det er å få frokosten unnagjort. Resultatet blir at de faktisk ikke er sammen i opplevelsen. Dette ville med Skjervheim sine begrep bli at beboeren er i praxis, og ser på frokosten som et mål i seg selv, mens personalet er i poiesis, og har et mål utenfor handlingen selv (Skjervheim, 2002). Skjervheim skriver at en bør ha praxis fremfor poiesis. Men han presiserer at det viktigste ikke er å alltid være i praxis fremfor poiesis, men at en hele tiden er klar over hva en gjør og hvorfor en gjør det, og hvor lenge en har tenkt å gjøre det. Med andre ord, at det noen ganger er greit og kanskje nødvendig å ha et mål utenom det en gjør, men det er viktig at det er noe en er bevisst på. Slik at en selv kan styre hvor lenge dette holder på, for å unngå at det bare blir poiesis (ibid.). Noe annet jeg tenkte på i forhold til turen med Anna, var at vår opplevelse av tid nok var ganske forskjellig. Jeg tenker for eksempel tilbake på sommerferien når jeg gikk på barneskolen. Det føltes jo som om den var et år lang. Men nå som jeg er blitt voksen, er ferien nesten over før det har kommet i gang, og ukene flyr av gårde. Samtidig tenker jeg også at barn kanskje er flinkere til å bare være her og nå, mens vi voksne, og kanskje også personalet i et bofellesskap er hele tiden på vei til neste post på programmet? Vi skal snart se et eksempel der personalet er på veg til det neste som skal skje. I artikkelen Tilskodar og deltakar, skriver Skjervheim; Det er språket som gjer at vi har ei sams verd, forstår vi ikkje språket til kvarandre, lever vi i kvar vår verd, utan anna enn overflatisk kontakt (Skjervheim, 2002:20). Videre prøver han å vise hvilke utgangspunkt en kan ha i møtet med den andre. Han prøver å vise dette ved å dele et møte med en person opp i tre elementer. Meg selv, den andre og saksforholdet. Og han sier videre at han i møte med den andre har to alternative måter å handle på. Det første er at han kan ta det den andre sier på alvor, og ta det opp til diskusjon med den andre, de kan da sammen prøve å komme frem til en løsning, eller i hvert fall diskutere det. Jeg vil i denne situasjonen gå inn som en deltaker, og vi vil være sammen om denne saken eller opplevelsen. Et annet handlingsalternativ vil være å bare konstatere det faktumet som den andre påpeker. En vil i dette tilfellet ikke ta den andre på alvor. Dette vil dermed føre til at jeg vil ha et forhold til saken, og den andre vil ha et 14

16 forhold til saken, men vi vil ikke ha noe forhold til hverandre (Skjervheim, 2002). Jeg vil også vise et eksempel for å illustrere dette. Jeg kommer som miljøterapeut inn i leiligheten til Ola en morgen. Denne dagen skal Ola til tannlegen, og er veldig engstelig for dette. Han har egentlig ikke lyst til å gå, og snakker mye om at det gjør vondt å gå til tannlegen, at tannlegen er skummel. I denne situasjonen kan jeg enten konstatere at han sier at han skal til tannlegen, og at han er redd. Dermed vil jeg selv konstruere et bilde av han at han har tannlegeskrekk. Å bare fokusere på at vi må komme oss til tannlegen, og bare tenke at den tannlegeskrekken får vi ta når den kommer. Her ville jeg hatt et forhold til at Ola har tannlegeskrekk, og Ola ville hatt et redselsfullt forhold til tannlegen. I tillegg til at jeg ville vært i poiesis i den situasjonen, fordi jeg bare ville videre til neste post. Mens han ville være i praxis, og forsøkte å formidle noe til meg. Eller jeg kan bekrefte at jeg hører det Ola sier, og være villig til å ta det opp til diskusjon. Her kan jeg sette meg ned med Ola og høre på hans bekymring, videre kan vi kanskje snakke litt mer om dette, slik at det kanskje kan bli mindre skremmende for Ola å gå til tannlegen. I denne måten å handle på, er både jeg og Ola sammen om saken og komme frem til en løsning på det i fellesskap, som i dette tilfelle var at han var redd for tannlegen. 3.2 En felles opplevelsesverden Ola som vi nettopp var innom, var i det første alternativet tydelig alene i sin opplevelse av situasjonen, selv om han hadde personalet rundt seg. Det å ha en person fysisk i nærheten trenger altså ikke å bety nærhet og kontakt. Dette skriver Per Lorentzen noe om. I sitt arbeid legger han vekt på det å skape gode relasjoner, og å bruke kreativitet og det å involvere seg personlig, samt etikk, strukturert endringsarbeid, og det å tilrettelegge miljøet for beboerne. Han har i tillegg en datter som er døvblind, som han refererer mye til i sine bøker. I sitt samvær med henne beskriver han noe av det samme som Ola var midt oppi, nemlig det å være nær, uten å komme nær. Han forteller om sine opplevelser med sin døvblinde datter, hvor han i starten selv sier at han var hypervisuell, det vil si alt han opplevde sammen med henne, var det han så. Etter hvert ble han oppmerksom på dette og merket da hvor forskjellig fokus de hadde hatt. Selv om de fokuserte på det samme, ble det forskjellig, i og med at de opplevde med forskjellige sanser. Og fordi de opplevde det samme, men med forskjellige sanser, følte han at han mistet muligheten til å anerkjenne hennes opplevelse av situasjoner. Som han sa; 15

17 Funksjonshemmingen hennes var med å begrense møtepunktene mellom hennes og min opplevelsesverden (Lorentzen, 2003:134). Med dette bekrefter han at det å være i nærheten av datteren ikke var nok for at hun skulle føle nærhet og forståelse. Og han påpeker at når en person har en funksjonshemming blir det mer utfordrende å møtes i en felles opplevelsesverden. Fordi de sansene som normalt fungerer ikke er tilstede. Eller at i møte med for eksempel en person med utviklingshemming kan det være noe som er annerledes i kommunikasjonen eller forståelsen. Men han konstaterte altså at han og datteren i starten egentlig var i hver sin opplevelsesverden (Lorentzen, 2003). Den tyske filosofen Hans-Georg Gadamer sier også noe om dette, men han bruker andre begreper (Thomassen, 2006). Først og fremst bruker han fordommer om alle former for forforståelse. Og han mener at de fordommene vi har, utgjør vår forståelseshorisont. I det å bruke horisont som metafor, fremhever han at det er det du ser og erfarer fra det ståstedet du har i dette øyeblikk, som blir din forståelseshorisont. Men vi er stadig i forandring, dermed vil også forståelseshorisonten endres. Videre sier han at dette er noe som spesielt skjer når vi møter mennesker som motsetter seg vår forståelse. Det er tilsynelatende noe helt annet enn det vi hadde tenkt. Dette fører til at vi i møte med den andre får ny forståelse og innsikt, og dermed utvides vår horisont. Når vi møter andre mennesker, må vi lytte til det den har å fortelle fra sin horisont, slik at vi på denne måten kan klare å skille mellom de fordommene som stemmer og dem som ikke stemmer. Dette må skje gjennom samtale og det er ikke mulig å få til en samtale dersom den ene bare holder på sin forståelse. For det er gjennom samtale at det er mulig med det Gadamer kaller horisontsammensmelting, som innebærer at to mennesker er i en samtale hvor to horisonter møtes og begge endres (ibid.). Vi ser har at Gadamer ikke skiller begrepene dialog og samtale fra hverandre. Men at han presiserer at en samtale innebærer at partene møtes og begge endres. Dette likner mer på det som Aune og Saur kaller dialog (Aune og Saur, 2007). Drar vi med oss historien om Ola, ser vi at det Gadamer sier om horisonter også kan brukes her. I det første alternativet var ikke jeg som personale villig til å endre mine fordommer, dermed ble det ikke mulighet for å møtes i en samtale. Men i det andre alternativet var jeg villig til å endre mine fordommer og våre horisonter kunne møtes. Dette så vi, ved at vi kunne sette oss ned å snakke om det som skulle skje. Jeg hørte på det Ola hadde å si, og han hørte på det jeg mente om saken. 16

18 Det å være i hver sin opplevelsesverden var noe personalet i Toppen bofellesskap også bekreftet etter å ha gått gjennom en endringsprosess, som jeg nå skal vise; I Toppen bofellesskap bor Edvard, som er en 25 år gammel mann med utviklingshemming. Her har han bodd siden han flyttet ut fra barndomshjemmet sitt for fem år siden. I tillegg til utviklingshemmingen har Edvard ADHD, og til tider problemer med å kontrollere sinnet sitt. Noe som har vært problematisk for han, kanskje spesielt etter at han flyttet inn i bofellesskapet, og ikke lenger hadde foreldrene sine rundt seg. Når han, av en eller annen grunn utagerte, ble han møtt med sanksjoner og konsekvenser. Blant annet i form av utestenging fra fellesarealet i bofellesskapet, eller at personalet som egentlig skulle være med ham den dagen ikke kom, og at han dermed måtte være alene, for eksempel en ettermiddag. Slik var hverdagen en periode. For å ha kontroll satte personalet inn med sterkere og sterkere virkemidler, fordi de trodde og mente at dette ville gjøre at utageringen ville avta. Dette førte til at både Edvard og de andre beboerne bare ble mer og mer opprørske. Men på et tidspunkt ble det endring i bemanningen, og det kom inn noen nye personer, som så situasjonen med nye øyne. Etter at en av dem, Even, hadde fått en god relasjon til Edvard begynte ting å endre seg. Og en av de tingene som Even gjorde, var å se Edvard der han var. Ganske enkelt ved at han virkelig forsøkte å forstå Edvard, og hvorfor han handlet slik han gjorde. Dette merket Edvard og ble dermed tryggere på omgivelsene, og spesielt på Even. Det ble ikke slutt på utageringene, men det som skjedde var at når Edvard hadde utagert fikk han snakke med Even, der han hørte på hvordan han selv forstod situasjonen. Personalgruppens forståelse av utageringene var at Edvard og Per hadde snakket sammen, deretter, som følge av samtalen, slo Edvard til Per. Dette førte til at personalet gav han sanksjoner. Mens Edvards horisont var at han hadde snakket med Per, som ifølge Edvard hadde sagt noe sårende og provoserende. Her følte Edvard seg såret for første gang. Videre tok sinnet overhånd, her ble han såret for andre gang, fordi han følte at sinnet tok kontroll over han. Når sinne tok kontroll ble han overstyrt av sinnet, som gjorde til at han slo. Etter dette fikk han straff for noe han selv mente å lide under, dermed såret for tredje gang. 17

19 Forskjellen på disse to forståelsene var ganske stor. Personalgruppen oppfattet Edvard som en aggressiv gutt, som var ute etter å lage bråk. Mens selv følte han seg såret i hvert fall tre ganger i løpet av denne hendelsen. Even viste vilje til å forstå hans opplevelse av det som skjedde, og kunne slik delta i hans opplevelsesverden. Dette mener jeg at vi kan se igjen i Kierkegaards Hjelpekunst. 18

20 HJELPEKUNST- av Søren Kierkegaard Hvis det i sannhet skal lykkes å føre et menneske hen til et bestemt sted, må man først og fremst passe på å finne ham der hvor han er, og begynne der. Dette er hemmeligheten i all hjelpekunst. Enhver der ikke kan det, er selv i innbilning, når han mener å kunne hjelpe andre. For i sannhet å kunne hjelpe en annen, må jeg forstå mer enn han, men dog vel først og fremst forstå det, han forstår. Når jeg ikke gjør det, så hjelper min mer-forståelse han slett ikke. Vil jeg likevel gjøre min mer-forståelse gjeldende, så er det fordi jeg er forfengelig eller stolt, så jeg i grunnen i stede for å gagne han, egentlig vil beundres av han. Men all sann hjelpekunst begynner med en ydmykelse. Hjelperen må først ydmyke seg under den han vil hjelpe og derved forstå, at det å hjelpe ikke er å beherske, men det å tjene - at det å hjelpe ikke er å være den herskesykeste, men den tålmodigste - at det å hjelpe er villighet til inntil videre å finne seg i å ha urett og ikke å forstå, det den andre forstår (Handal og Lauvås, 1991:209). 19

21 I det som Kierkegaard her sier, ligger det forutsetninger for å kunne hjelpe en annen. Nemlig at en starter der hvor den andre er, og jobber ut derfra, dersom en ikke starter der, vil en ikke virkelig kunne hjelpe den andre. Det vil si at for å kunne hjelpe Edvard til en bedre hverdag, var det nødvendig å finne hans opplevelseshorisont. Videre sier Kierkegaard at det er nyttig med kunnskap på ulike relevante områder. I dette tilfellet vil kunnskap om både aggresjonsproblematikk, utviklingshemming, kommunikasjonsteorier og mye mer være viktig. Men dette nytter ikke alene. En må i tillegg, og kanskje først og fremst vite hva Edvard kan og forstår, og hvordan han opplever hverdagen. Dersom en av personale likevel gjør sin kunnskap synlig, vil dette i følge Kierkegaard være for å fremheve seg selv, isteden for å hjelpe Edvard. I fortsettelsen snakker han om ydmykelse, som betyr; underdanig, ærbødig, kuet og lydig (Taule, 1998). En må altså starte med å ydmyke seg selv under den andre. Eller med andre ord en må underdanne seg, eller bøye seg under den andre, og på denne måten forstå at det å hjelpe handler mer om å tjene enn å ha kontroll over. I forhold til Edvard kan vi se det slik at en egentlig ikke klarte å hjelpe han ved å gi han straff i etterkant av utageringer for å kontrollere Edvard og hans adferd. Noe som Skjervheim vil si var å objektivere den andre, på et område der det tydeligvis ikke kom noen vei med det. En kan beherske, kontrollere og forutsi en oppgave, men en kan ikke gjøre det samme med et menneske (Skjervheim, 2002). Men en må forsøke å hjelpe Edvard med det han ser på som problematisk og vanskelig, og på denne måten heller tjene ham. Etter hvert ble han møtt av personalet på en annen måte, som var med på å gjøre hverdagen mye lettere for han. Isteden for å straffe ham, kunne han nå få hjelp til å takle disse vanskelige situasjonene, ved å vise ham tillit. Han er nå venn personalet, som tidligere var hans fiender. Videre sier Kierkegaard at ved å bøye seg under den andre vil en forstå at å hjelpe handler om å være tålmodigst, fremfor å være den mest herskersyke. Det å forstå Edvard, og hans reaksjoner var noe som tok tid, og som krevde tålmodighet. Men i motsetning til slik det ble gjort i starten, førte det til fremgang for Edvard. Til slutt sier han at ved å bøye seg under den andre, forstår en at det å hjelpe, er å finne seg i at en inntil videre faktisk ikke forstår det den andre forstår. Dersom vi ser på Hjelpekunst ser vi at for å hjelpe et menneske må en finne det der hvor det er og starte derfra. Diktet inneholder og andre forutsetninger for å kunne hjelpe. En må ha 20

22 kunnskap, men først og fremst forstå det den andre forstår. En må i starten bøye seg under den andre, og på denne måten forstå hva det å hjelpe handler om. Og det er å tjene den andre, være tålmodig, og ikke minst inntil videre være villig til å finne seg i å ha urett, og ikke forstå det den andre forstår. Men kan vi i et bofellesskap alltid tjene den andre? Hva om vedkommende, for eksempel på grunn av nedsatt mental funksjon, ikke vet sitt eget beste? Har vi ikke i disse tilfellene et ansvar for å ta avgjørelser for vedkommende? Hvordan skal vi vite når det trengs og når det ikke trengs? Det Kierkegaard skriver om, kan minne noe om partnerkompetanse. Anne Nafstad på Skådalen kompetansesenter for døvblinde utviklet dette begrepet. Lorentzen omtaler dette og sier at en god partner klarer å skape kontakt, involverer seg i felles opplevelser ut fra den kompetansen og de ferdighetene den døvblinde allerede har, og tilbyr også muligheter for å endre og videreføre denne kompetansen innenfor samhandlinger. Men formålet med samspillet er samspillet selv (Lorentzen 2003:114). Begrepet ble utviklet overfor døvblinde, men slik Lorentzen bruker det, er det også sentralt i forhold til mennesker med utviklingshemming, derfor velger jeg her å videre omtale det som det var rettet mot mennesker med utviklingshemming. Her ser vi at han påpeker flere momenter som han mener inngår i partnerkompetanse. Det at en er involvert i opplevelser sammen på grunnlag av de forutsetningene den andre har der han mener at vi som arbeider med mennesker med utviklingshemming skal fungere som en partner. At vi først og fremst skal tilpasse oss den som har en utviklingshemming, og bistå den på områder der det er nødvendig, slik at vedkommende blir minst mulig funksjonshemmet. Og at vi senere kan tilby muligheter til at beboerne kan utvikle seg videre. Han mener dette må komme etter at en har klart å skape noe sammen (Lorentzen 2003). Er det likhetstrekk ved det å være partner og å være venn? 3.3 Relasjon til venner Når jeg tenker på relasjonell tilnærming, er det nærliggende å tenke på min relasjon til venner. Vi er i en relasjon hvor vi er likeverdige, en relasjon bygget på tillit og nærhet. Noe som jeg ser på som veldig viktig i forhold til mine venner. Jeg er klar over at det ikke kan bli den samme nærheten mellom beboer og personalet i et bofellesskapsom som det blir mellom to venner, siden det vil være et asymmetrisk forhold mellom beboer og personalet, som hele tiden er tilstede ved blant annet forskjellige roller, oppgaver og utdanning og at det kan være en svakhet ved å bruke venn som utgangspunkt. Til tross for at det ikke kan bli helt det samme, vil jeg ta utgangspunkt i mitt forhold til en venn og herfra trekke paralleller til 21

23 hverdagen i bofellesskapet. Noe av grunnen til at jeg velger å ta utgangspunkt i et venneforhold er at dem som bor i bofellesskap ofte har et begrenset sosialt nettverk (Gundersen og Moynahan, 2006). Og når vedkommende kanskje ikke har så mange venner, eventuelt på grunn av funksjonshemminger, kommunikasjonsvansker eller liknende, vil nok noen elementer fra et vennskap inngå i våre oppgaver. Det er klart at det går en grense for hvor langt en går i et profesjonelt venneforhold, kontra et vanlig venneforhold. Denne grensen vil nok som oftest være noe en må sette individuelt, men i enkelte tilfeller vil det kanskje også være behov for å ha noen felles rammer for en personalgruppe. En annen grunn til at jeg velger å ta utgangspunkt i et forhold der relasjonen er sterk, som her et venneforhold, er at de grunnleggende faktorene i relasjonen kommer tydeligere frem. Så til mitt venneforhold; I en diskusjon vil mine tanker, utspill og forslag bli tatt like mye på alvor som jeg tar hennes på alvor. Vi kan være uenige om ting, å diskutere forskjellige saksområder, uten at en av oss bare tar en avgjørelse fordi den mener at den andre ikke vet bedre. På noen områder vil det selvfølgelig være slik at jeg kan noe bedre enn min venn eller omvendt. Av naturlige årsaker som forskjellige interesser vet vi ikke begge like mye om alt. Men dersom det i vårt forhold hadde vært slik at den ene hele tiden stilte seg over den andre, ville det sannsynligvis gått ut over vår relasjon. Det som er spesielt med et vennskap, er at vi ofte behandler hverandre med likeverd, uten at dette er noen bevisst handling. Her vil jeg trekke inn noe som Lorentzen har sagt; Det var ofte diskrepans mellom hva de hadde lyst til å gjøre som vanlige medmennesker og hva de syntes de måtte gjøre som fagperson og ansatte (Lorentzen, 2003:129). Noe som viser at mange ofte ønsker å behandle den andre annerledes enn det de gjør, men at de kanskje ikke mener at de kan gå bort fra det de er ansatte for å gjøre. Kan det være slik at den faktiske asymmetrien, som jeg var inne på tidligere, kan være med på å gjøre slik at det ikke blir like naturlig med likeverd i relasjonen mellom beboer og personal? Og er det i tilfellet noe vi kan gjøre med dette? Som Vatne skriver, handler likeverd om at partene møtes som subjekter og at de har like stor rett til sin opplevelse av situasjonen, og at denne blir respektert av den andre. Det handler også om at en forsøker å forstå hvordan den andre opplevde situasjonen, og respekterer at den andre har en annen opplevelse av situasjonen enn en selv. Dette kan falle litt bort i et bofellesskap, ved at personalet har forskjellige oppgaver, som blant annet symptomer de skal være på utkikk etter. En kan kanskje bli for opptatt av å observere og følge med på eventuelle endringer, at det overskygger fokuset på den andres opplevelse og respektere denne (Vatne, 22

24 2006). Er det nødvendigvis slik at dette er motsetninger, eller kan en møte den andre som subjekt og respektere den andres opplevelse, samtidig som en er på vakt for eventuelle symptomer? I et bofellesskap må en nok kunne kombinere disse. Jeg har nå sett at Vatne sier noe om likeverd og respekt for sin opplevelse av situasjonen, men hun snakker også om å møtes som subjekter (ibid.). 3.4 Møtes som Subjekter Å møtes som subjekter er det mange som skriver om, både Skjervheim og Buber var tidlig ute. Og senere er det mange som har omtalt dette, blant annet Schibbye i sin bok En dialektisk relasjonsforståelse (2002). Hun skiller i starten mellom et subjekt-subjekt perspektiv og et subjekt-objekt perspektiv. Etter hennes mening representerer perspektivene forutsetninger for hvordan en møter den andre, som en selv kanskje ikke er bevisst. Dette vil med andre ord si at det nok ligger et menneskesyn til grunn for hvordan en handler, som kan være mer eller mindre bevisst. Når man ser på et individ kan en selvfølgelig ikke bare se på det som et subjekt eller bare som et objekt, det ville i tilfellet ikke bli riktig. For mennesket er jo konkret, dermed et objekt, men det er ikke bare et objekt. Det er også et subjekt som kontinuerlig samhandler med andre mennesker. Så det ville altså bli feil uansett hvilket perspektiv en har, dersom det er enerådende. Begge perspektivene vil dermed være tilstede hele tiden, men i varierende grad. Men for å synliggjøre hva de forskjellige perspektivene innebærer kan det være greit å skille dem, som Schibbye har gjort (Schibbye, 2002). Først vil jeg se litt på det hun omtaler som subjekt-objekt perspektivet. Det som ligger som en antagelse i dette perspektivet, er at en ser på den andre som et objekt. Som en gjenstand som kan måles, veies, undersøkes og styres bare ved hjelp av ytre påvirkning (ibid.). Slik Skjervheim ser det, er det noen tilnærminger som har et slikt perspektiv, for eksempel legevitenskapen (Skjervheim, 2002). Vi kan bruke eksempelet med Edvard som hadde problemer med sinnet sitt, som personalet prøvde å kontrollere, ved å straffe han når han hadde hatt en utagering. I troen på at utageringene skulle avta som følge av straffen, som var en ytre påvirkning. Vi kan si at personalet handlet ut fra de antagelsene som Schibbye sier ligger i subjekt-objekt perspektivet. Som en motpol til dette har vi subjekt-subjekt perspektivet. I tilnærminger som har dette som grunnperspektiv har en et utgangspunkt i at mennesket er et subjekt og utvikler seg i samspill med dem rundt seg. Her dreier det seg om to subjekter som har en felles opplevelse, og som 23

25 likevel opplever ting forskjellig. Derfor blir det viktig å ta med beboerens egen opplevelse av situasjonen (ibid.). Slik ble det gjort når Even åpnet for Edvard sin opplevelse av det som skjedde. Videre påpekte Schibbye at individet ikke kan forstås uten å ta i betraktning relasjonene til dem de har rundt seg (ibid.). I eksempelet med Edvard, må en ta med den gode relasjonen til Even, for å se hele situasjonen. Som Schibbye presiserer er det ingen som kan påstå at et menneske bare er et objekt eller bare subjekt. Altså er det med andre ord riktig å både se på et menneske som subjekt og som et objekt. For eksempel dersom en ser en person i bofellesskapet faller om, er det helt nødvendig å se på personen som et objekt og observere de ytre symptomene og eventuelt på ringe til ambulanse. Men Schibbye påpeker at det kan bli problematisk dersom objektiveringen av den andre sniker seg inn eller dominerer områder der den egentlig ikke burde gjort det (ibid.). Dersom vi tenker oss en mann som har brukket foten, vil en kanskje si at han har større forutsetninger for selv å uttrykke hva han trenger, enn en person med en utviklingshemming. I takt med grad av utviklingshemming, vil funksjonsevnen selvfølgelig kunne variere mye. Men det går kanskje an å si at de som bor i bofellesskap, ofte har større behov for at personalet ser på dem som objekter for å kunne se hva personen trenger. For i tillegg må en selvfølgelig se den som et subjekt, men ikke minst behandle den som et subjekt. Med dette mener jeg at det er nødvendig også å objektivere den andre, kanskje spesielt når vedkommende ikke er i stand til å uttrykke sine behov. Vel så viktig er det nok i disse tilfellene å være bevisst på å behandle den andre som et subjekt, som et likeverdig medmenneske. Med andre ord må en kanskje først og fremst se på den andre som subjekt, men likevel finne en god balanse mellom subjekt - objekt og subjekt - subjekt? 24

26 3.5 Det livgivende i relasjonen Livgivende kan bety som gir liv, eller styrkende. Hva er det som gir liv og er styrkende i en relasjon? Buber skriver om det samme som Schibbye, men han bruker Jeg Du og Jeg Det. Han sier at; Faren ligger altså ikkje i at en tingliggjør den andre, men faren ligger i at en helt kan miste kontakten med den livgivende kilden som ligger i Du-nærværet (Bøe og Thomassen, 2000:24). Med dette sier han at det ikke er noe galt med å objektivere, det er i enkelte tilfeller helt nødvendig. Men dersom en helt mister subjektet eller Du-et som han kaller det, da mister vi noe av det som styrker og gir liv til en relasjon. Det å handle ut fra Barmhjertighetsprinsippet, vil jeg si er livgivende for relasjonen. Dette er et prinsipp fra amerikanske filosofen Donald Davidson; - Når vi skal prøve å forstå hva en person uttrykker enten verbalt, nonverbalt eller skriftlig, må vi som utgangspunkt gå ut fra at det er fornuftig det vedkommende prøver å formidle, eller gjør. - Vi må altså tolke den andres ytringer slik at vedkommende virker mest mulig fornuftig, men dersom dette ikke er mulig etter at vi har lagt mye arbeid ned i å forsøke å forstå det, kan vi konstatere at det ikke er fornuftig. Dersom vi følger dette prinsippet vil det si at det ligger barmhjertighet i våre handlinger. Den andre vil bli respektert og føle seg ivaretatt av oss, fordi vi har som utgangspunkt at det kan være oss selv som ikke forstår og at våre tolkinger kan være feil. Samtidig som det ivaretar og foretrekker de gode tolkningene, inntil vi etter store anstrengelser eventuelt ikke finner noen fornuft i det som blir ytret (Gilje og Grimen, 1993) Dette prinsippet kan kanskje hjelpe oss med hvordan vi skal handle i bofellesskapet. Vi kan tenke oss at dersom en beboer har funnet plaster og plastret 7 plaster på hodet, kan vi med dette prinsippet ikke konstatere at det ikke er fornuftig før vi har undersøkt det nøye, kanskje har han 7 sår som må plastres.. Det kan hende at han handlet helt ufornuftig, og det ville kanskje være nødvendig å betrakte ham som et objekt, kanskje var dette en begynnende demens? Eller det kan hende at det var hans måte å vise at han hadde vondt i hode på. Dette er vel en metode for å unngå unødvendig objektivering? Som igjen kan være med å styrke relasjonen. Ifølge Lorentzen er dialogen med på å bygge relasjonen mellom mennesker (Lorentzen, 2006). Dialogen er det som skjer mellom mennesker. Som Aune og Saur (2007) skriver i sin 25

Flyktningebarnehagen. Familiens hus Hokksund. Barnehagen er en velkomstbarnehage for nyankomne flyktningers barn. Årsplan 2015/17.

Flyktningebarnehagen. Familiens hus Hokksund. Barnehagen er en velkomstbarnehage for nyankomne flyktningers barn. Årsplan 2015/17. Visjon: På jakt etter barnas perspektiv På jakt etter barneperspektivet Flyktningebarnehagen Flyktningebarnehage Rådhusgt. 8 3330 Hokksund Tlf. 32 25 10 39 Hjemmeside: www.open.oekbarnehage.no Du finner

Detaljer

Undring provoserer ikke til vold

Undring provoserer ikke til vold Undring provoserer ikke til vold - Det er lett å provosere til vold. Men undring provoserer ikke, og det er med undring vi møter ungdommene som kommer til Hiimsmoen, forteller Ine Gangdal. Side 18 Ine

Detaljer

Pedagogisk innhold Trygghet - en betingelse for utvikling og læring

Pedagogisk innhold Trygghet - en betingelse for utvikling og læring Pedagogisk innhold Hva mener vi er viktigst i vårt arbeid med barna? Dette ønsker vi å forklare litt grundig, slik at dere som foreldre får et ganske klart bilde av hva barnehagene våre står for og hva

Detaljer

Dag Erik Hagerup Fagutviklingsenhet Rus og Psykiatri. Universitetssykehuset i Nord Norge dag.erik.hagerup@unn.no Mob. 46639677

Dag Erik Hagerup Fagutviklingsenhet Rus og Psykiatri. Universitetssykehuset i Nord Norge dag.erik.hagerup@unn.no Mob. 46639677 Dag Erik Hagerup Fagutviklingsenhet Rus og Psykiatri Universitetssykehuset i Nord Norge dag.erik.hagerup@unn.no Mob. 46639677 Tverr faglighet og helhetlig.. Mellom forståelse og misforståelse Bak Rusen

Detaljer

Flyktningebarnehagen. Familiens hus Hokksund. Barnehagen er en velkomstbarnehage for nyankomne flyktningers barn. Årsplan 2012/15.

Flyktningebarnehagen. Familiens hus Hokksund. Barnehagen er en velkomstbarnehage for nyankomne flyktningers barn. Årsplan 2012/15. Visjon: Sammen skaper vi gode øyeblikk Sammen skaper vi gode øyeblikk Flyktningebarnehagen Flyktningebarnehage Rådhusgt. 8 3330 Hokksund Tlf. 32 25 10 39 Nettadresse: www.open.barnehageside.no Du finner

Detaljer

HANDLINGSPLAN MOT MOBBING SALHUS BARNEHAGE

HANDLINGSPLAN MOT MOBBING SALHUS BARNEHAGE HANDLINGSPLAN MOT MOBBING SALHUS BARNEHAGE 1 MÅL: Salhus barnehage skal være et sted fritt for mobbing. Et sted hvor man skal lære seg å forholde seg til andre mennesker på en god måte. Hva er mobbing?

Detaljer

Utdrag fra Beate Børresen og Bo Malmhester: Filosofere i barnehagen, manus mars 2008.

Utdrag fra Beate Børresen og Bo Malmhester: Filosofere i barnehagen, manus mars 2008. Utdrag fra Beate Børresen og Bo Malmhester: Filosofere i barnehagen, manus mars 2008. Hvorfor skal barn filosofere? Filosofiske samtaler er måte å lære på som tar utgangspunkt i barnets egne tanker, erfaring

Detaljer

B E D R I F T S K U L T U R. Sammen om Porsgrunn. Fellesskap Likeverd Mangfold Raushet

B E D R I F T S K U L T U R. Sammen om Porsgrunn. Fellesskap Likeverd Mangfold Raushet B E D R I F T S K U L T U R Sammen om Porsgrunn Fellesskap Likeverd Mangfold Raushet Kjære medarbeider Hva menes med bedriftskultur og hvordan kan bedriftskulturen utvikles? Bedriftskultur sier noe om

Detaljer

Plan for sosial kompetanse ved Nyplass skole

Plan for sosial kompetanse ved Nyplass skole Plan for sosial kompetanse ved Nyplass skole Hva sier Kunnskapsløftet om sosial kompetanse? Under generell del, «Det integrerte menneske», står det i kapittelet om sosial og kulturell kompetanse: «For

Detaljer

SPRÅKGLEDE I KLEM BARNEHAGE

SPRÅKGLEDE I KLEM BARNEHAGE SPRÅKGLEDE I KLEM BARNEHAGE Språkstimulering er en av de viktigste oppgavene for barnehagen. Vi i KLEM barnehage har derfor utarbeidet denne planen som et verktøy i vårt arbeid med å sikre et godt språkstimulerende

Detaljer

Uteliv kombinert med kunst, kultur og kreativitet

Uteliv kombinert med kunst, kultur og kreativitet PROSJEKTTITTEL «Uteliv kombinert med kunst, kultur og kreativitet» - Samarbeid med eksterne fagpersoner fra Universitetet i Nordland. FORANKRING I RAMMEPLANEN «Barnehagen skal formidle verdier og kultur,

Detaljer

KURS FOR BARN Hvor tar minnene veien

KURS FOR BARN Hvor tar minnene veien Heidi Tanum Innlevert oppgave til ks-utdanning. KURS FOR BARN Hvor tar minnene veien Krisesenteret i Vestfold har forpliktet seg på å jobbe godt med barn. Vi har flere ansatte med barnefaglig kompetanse,

Detaljer

RAKALAUV BARNEHAGENS VISJON BARNEHAGE SA. I Modige Rakalauv får onga vara onger! Torhild Gran

RAKALAUV BARNEHAGENS VISJON BARNEHAGE SA. I Modige Rakalauv får onga vara onger! Torhild Gran 01.06.2012 RAKALAUV BARNEHAGE SA BARNEHAGENS VISJON 2012-2015. I Modige Rakalauv får onga vara onger! Torhild Gran Innledning: I 2007 utarbeidet ansatte i Rakalauv Barnehage visjonen, «I modige Rakalauv

Detaljer

Preken 8. mai 2016. Søndag før pinse. Kapellan Elisabeth Lund. Joh. 16, 12-15

Preken 8. mai 2016. Søndag før pinse. Kapellan Elisabeth Lund. Joh. 16, 12-15 Preken 8. mai 2016 Søndag før pinse Kapellan Elisabeth Lund Joh. 16, 12-15 Ennå har jeg mye å si dere, sa Jesus til disiplene. Men dere kan ikke bære det nå. Det er begrensa hvor mye vi mennesker klarer

Detaljer

BREDSANDKROKEN BARNEHAGE

BREDSANDKROKEN BARNEHAGE PEDAGOGISK PLATTFORM BREDSANDKROKEN BARNEHAGE Innledning: Barnehagen har fra 2012 latt seg inspirere av Reggio Emilia filosofien. Vi har fra da jobbet mye med verdiene og filosofien til Reggio Emilia i

Detaljer

Åpen Barnehage. Familiens hus Hokksund. Vil du vite mer, kom gjerne på besøk. Våre åpningstider:

Åpen Barnehage. Familiens hus Hokksund. Vil du vite mer, kom gjerne på besøk. Våre åpningstider: Visjon: På jakt etter barnas perspektiv Vil du vite mer, kom gjerne på besøk Våre åpningstider: Mandager, Babykafé kl. 11.30 14.30 Spesielt for 0 1 åringer Tirsdager, onsdager og torsdager kl. 10.00 14.30

Detaljer

Årsplan for Hol barnehage 2013

Årsplan for Hol barnehage 2013 Årsplan for Hol barnehage 2013 Hol barnehage der barn, foreldre og personale gleder seg til å komme hver dag. Hol barnehage med barnas natur og kulturopplevelser i sentrum Årsplanen bygger på FN s barnekonvensjon,

Detaljer

LP-modellen (Læringsmiljø og pedagogisk analyse)

LP-modellen (Læringsmiljø og pedagogisk analyse) 3. Februar 2011 LP-modellen (Læringsmiljø og pedagogisk analyse) En skoleomfattende innsats et skoleutviklingsprosjekt. Stimulere til mentalitetsendring som gjør det mulig å tenke nytt om kjente problemer

Detaljer

ÅRSPLAN PRESTEFJELLET BARNEHAGE AS 2016

ÅRSPLAN PRESTEFJELLET BARNEHAGE AS 2016 ÅRSPLAN PRESTEFJELLET BARNEHAGE AS 2016 Mye av det jeg virkelig trenger å vite lærte jeg i barnehagen Mesteparten av det jeg virkelig trenger å vite om hvordan jeg skal leve og hva jeg skal gjøre og hvordan

Detaljer

Kapittel 11 Setninger

Kapittel 11 Setninger Kapittel 11 Setninger 11.1 Før var det annerledes. For noen år siden jobbet han her. Til høsten skal vi nok flytte herfra. Om noen dager kommer de jo tilbake. I det siste har hun ikke følt seg frisk. Om

Detaljer

DONORBARN PÅ SKOLEN. Inspirasjon til foreldre. Storkklinik og European Sperm Bank

DONORBARN PÅ SKOLEN. Inspirasjon til foreldre. Storkklinik og European Sperm Bank DONORBARN PÅ SKOLEN Inspirasjon til foreldre KJÆRE FORELDER Vi ønsker med dette materialet å gi inspirasjon til deg som har et donorbarn som skal starte på skolen. Mangfoldet i familier med donorbarn er

Detaljer

Årsplan 2011/2012 for Ebbestad barnehage

Årsplan 2011/2012 for Ebbestad barnehage 1 En god arena for mestring og utvikling Årsplan 2011/2012 for Ebbestad barnehage Markveien 34 3060 Svelvik Telefon: 33 77 50 30 e-post: ebbestad@barnehage.svelvik.kommune.no www.svelvik.kommune.no 2 Kort

Detaljer

! I Rosterud blir barna sett og hørt!

! I Rosterud blir barna sett og hørt! Årsplan rosterud 2015/2016 I Rosterud blir barna sett og hørt Velkommen til et nytt barnehage år. Barna i Rosterud blir sett og hørt, det er vår visjon for barnehagen. For å klare dette må personalet være

Detaljer

Foreldremøte 26.09.13. Velkommen «Å skape Vennskap»

Foreldremøte 26.09.13. Velkommen «Å skape Vennskap» Foreldremøte 26.09.13 Velkommen «Å skape Vennskap» Husk: en må skrive referat Ifølge Rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver skal barnehagen tilby barna et omsorgs- og læringsmiljø som er til barnas

Detaljer

Hva kan bidra til å styrke vår emosjonelle utvikling, psykiske helse og positive identitet?

Hva kan bidra til å styrke vår emosjonelle utvikling, psykiske helse og positive identitet? Hva kan bidra til å styrke vår emosjonelle utvikling, psykiske helse og positive identitet? Hva trenger vi alle? Hva trenger barn spesielt? Hva trenger barn som har synsnedsettelse spesielt? Viktigste

Detaljer

LIKE MULIGHETER BERGER BARNEHAGE

LIKE MULIGHETER BERGER BARNEHAGE LIKE MULIGHETER BERGER BARNEHAGE Tema: Likestilling og likeverd i praktiskpedagogisk arbeid i barnehagen Deltagere: Hele personalet i barnehagene i Rykkinn område. Rykkinn område består av barnehagene:

Detaljer

Virksomhetsplan 2014-2019

Virksomhetsplan 2014-2019 Virksomhetsplan 2014-2019 2019 Løkebergstuas årsplan er tredelt og består av: Virksomhetsplan (deles ut og legges ut på barnehagens hjemmeside) Pedagogisk årsplan m/årshjul (internt bruk, legges ut på

Detaljer

Årsplan Hvittingfoss barnehage

Årsplan Hvittingfoss barnehage Årsplan 2 Forord De åtte kommunale barnehagene har utarbeidet en felles mal for Årsplan. Denne malen er utgangspunktet for innholdet i vår årsplan. Hver enkelt barnehage lager sin Årsplan for det enkelte

Detaljer

Småsteg. Hva? Hvorfor? Hvordan?

Småsteg. Hva? Hvorfor? Hvordan? Småsteg Steg for Steg for tidlig læring i barnehagen Hva? Forstå Hvorfor? Hvordan? Håndtere Finne meningen Utviklet for å hjelpe personalet i barnehagen til å lære, bruke og øve på ferdigheter for selvregulering,

Detaljer

Vestråt barnehage. Lek og vennskap som forebygging mot mobbing i barnehagen

Vestråt barnehage. Lek og vennskap som forebygging mot mobbing i barnehagen Vestråt barnehage Lek og vennskap som forebygging mot mobbing i barnehagen Alle barn i Vestråt bhg skal oppleve å bli inkludert i vennskap og lek Betydningen av lek og vennskap Sosial kompetanse Hva er

Detaljer

«Det er mitt valg» Pedagogisk verktøy for barnehagen.

«Det er mitt valg» Pedagogisk verktøy for barnehagen. Kjære foreldre! Vi har biting pågående på avdelingen. Dette er dessverre situasjoner som forekommer på småbarnsavdeling. Personalet på avdelingen prøver å jobbe målbevisst for å avverge bitesituasjonene.

Detaljer

Evaluering av prosjekt og hverdag på Veslefrikk. Høsten 2015

Evaluering av prosjekt og hverdag på Veslefrikk. Høsten 2015 Evaluering av prosjekt og hverdag på Veslefrikk Høsten 2015 Fokusområde: Relasjoner I møte med deg utvikler jeg meg Fysisk miljø Vi har i løpet av høsten fått erfare hvor viktig det er med et fysisk miljø

Detaljer

Sammen for bedre livskvalitet

Sammen for bedre livskvalitet Sammen for bedre livskvalitet - Behandling av sykelig overvekt Barn og Unge En presentasjon av Evjeklinikkens behandlingstilbud Om Evjeklinikken Vi har spesialisert oss på behandling av sykelig overvekt

Detaljer

Vedlegg 3. Kategorisering 1 Informanter Skoleledere 1,2,4,8,9,12,13,14,15,17,18,19,30,36,37. Lærere 3,5,7,16,26,27,29,33,38,39,40,41,42,43,44

Vedlegg 3. Kategorisering 1 Informanter Skoleledere 1,2,4,8,9,12,13,14,15,17,18,19,30,36,37. Lærere 3,5,7,16,26,27,29,33,38,39,40,41,42,43,44 Kategorisering 1 Informanter Skoleledere 1,2,4,8,9,12,13,14,15,17,18,19,30,36,37 Lærere 3,5,7,16,26,27,29,33,38,39,40,41,42,43,44 Foreldre 6,10,11,20,21,22,23,24,25,28,31,32,34,35,45 1.Ideologi /ideal

Detaljer

ADDISJON FRA A TIL Å

ADDISJON FRA A TIL Å ADDISJON FRA A TIL Å VEILEDER FOR FORELDRE MED BARN I 5. 7. KLASSE EMNER Side 1 Innledning til addisjon 2 2 Grunnleggende om addisjon 3 3 Ulike tenkemåter 4 4 Hjelpemidler i addisjoner 9 4.1 Bruk av tegninger

Detaljer

Arbeidskrav for samfunnsfag og religion: Barn og seksualitet. Gruppe 3A

Arbeidskrav for samfunnsfag og religion: Barn og seksualitet. Gruppe 3A Arbeidskrav for samfunnsfag og religion: Barn og seksualitet Gruppe 3A Katrine Anthonisen, Christine Fjellum, Karoline Grønning, Gry Anh Holme, Camilla Bertelsen Olsen og Line Steen Innledning Barn er

Detaljer

Vår 2009 Muntlig Eksamen kull 2007 Sensorer: Astrid Steffensen og Olbjørg Skutle

Vår 2009 Muntlig Eksamen kull 2007 Sensorer: Astrid Steffensen og Olbjørg Skutle Sensorer: Astrid Steffensen og Olbjørg Skutle Gruppe 1 og 2 Gjør rede for det teoretiske grunnlaget for Parent Management Training - Origonmodellen (PMT-O). Beskriv ulike terapeutiske verktøy i endringsarbeidet

Detaljer

Sammen skaper vi mestring, glede og trygghet

Sammen skaper vi mestring, glede og trygghet Innledning s. 3 Ut i naturen s. 4 Kunst, kultur og kreativitet s. 5 Språkstimulering s. 6 Medvirkning og pedagogisk dokumentasjon s. 7 Icdp s. 8 Litteraturliste s. 9 Sist vår jobbet vi prosjektorientert.

Detaljer

REGGIO EMILIA DET KOMPETENTE BARN

REGGIO EMILIA DET KOMPETENTE BARN REGGIO EMILIA DET KOMPETENTE BARN HISTORIKK: Etter krigen: foreldredrevne barnehager i regionen Reggio Emilia i Italia. Reaksjon på de katolsk drevne barnehagene. I de nye barnehagene: foreldrene stor

Detaljer

Vi utvikler oss i samspill med andre.

Vi utvikler oss i samspill med andre. Barnehagens innhold Skal bygge på et helhetlig læringssyn hvor omsorg, lek, læring og danning er sentrale deler. Vår pedagogiske plattform bygger på Barnehageloven og Rammeplan for barnehager. Vi legger

Detaljer

Når lyset knapt slipper inn

Når lyset knapt slipper inn En studie av chat logger med barn som lever med foreldre som har rusmiddelproblemer Når lyset knapt slipper inn Elin Kufås, Ida Billehaug, Anne Faugli og Bente Weimand Elin Kufås, Ida Billehaug, Anne Faugli

Detaljer

PEDAGOGISK PLAN FOR SEPTEMBER, OKTOBER OG NOVEMBER 2014. Gruppe Lillebjørn

PEDAGOGISK PLAN FOR SEPTEMBER, OKTOBER OG NOVEMBER 2014. Gruppe Lillebjørn PEDAGOGISK PLAN FOR SEPTEMBER, OKTOBER OG NOVEMBER 2014 Gruppe Lillebjørn Pedagogisk plan for september, oktober og november 2014 Gruppe: Lillebjørn Hver måned vil dere få utdelt en grovplan. Følg ellers

Detaljer

Pedagogisk Plattform

Pedagogisk Plattform Pedagogisk Plattform Pedagogisk Plattform To hus tett i tett. Visjon s: 3 Solbakkens hovedmål s: 4 Hvem er vi i Solbakken s: 5 I solbakken skal barna møte ansatte som s: 6 I solbakken skal foreldre møte

Detaljer

Utviklingshemmede og seksualitet

Utviklingshemmede og seksualitet Utviklingshemmede og seksualitet Anita Tvedt Nordal, avdelingsleder Marta Helland, vernepleier Artikkelen tar utgangspunkt i et foredrag vi holdt på en fagdag i regi av Bergen kommune der tema var utviklingshemmede

Detaljer

Periodeplan For Indianerbyen Høst 2014 September - Desember

Periodeplan For Indianerbyen Høst 2014 September - Desember Periodeplan For Indianerbyen Høst 2014 September - Desember Periodeplan for høsten 2014 Velkommen til et nytt barnehageår på Indianerbyen. Denne periodeplanen gjelder fra september og frem til jul. Vi

Detaljer

SOSIAL KOMPETANSEUTVIKLING

SOSIAL KOMPETANSEUTVIKLING Åsveien skole og ressurssenter TRONDHEIM KOMMUNE juni 2007 Lokal handlingsplan SOSIAL KOMPETANSEUTVIKLING Åsveien skole glad og nysgjerrig Innhold Innledning 1.0. Mål 1.1. Kunnskapsløftet 1.2. Definisjon

Detaljer

Barnehagens visjon er Kjærlighet Mot og Begeistring. Dette ligger i bunnen for alt vi gjør.

Barnehagens visjon er Kjærlighet Mot og Begeistring. Dette ligger i bunnen for alt vi gjør. Barnehagens visjon er Kjærlighet Mot og Begeistring. Dette ligger i bunnen for alt vi gjør. Praktisk informasjon Vi begynner all aktivitet 9.30. Barnehagen åpner 7.45 og stenger 16.40 30.10-15 er det planleggings

Detaljer

KRISTIN OUDMAYER. Du er viktigere enn du tror

KRISTIN OUDMAYER. Du er viktigere enn du tror KRISTIN OUDMAYER Du er viktigere enn du tror HUMANIST FORLAG 2014 HUMANIST FORLAG 2014 Omslag: Lilo design Tilrettelagt for ebok av eboknorden as ISBN: 978-82-828-2091-2 (epub) ISBN: 978-82-82820-8-51

Detaljer

LIKESTILLING OG LIKEVERD

LIKESTILLING OG LIKEVERD LIKESTILLING OG LIKEVERD Oppsummering Kroppanmarka barnehagers Interne prosjekter 2009 2011 Resultatene er basert på egne observasjoner som utgangspunkt for våre antagelser Er det forskjeller i samspill

Detaljer

Årsplan for BJORHAUG BARNEHAGE 2014-15

Årsplan for BJORHAUG BARNEHAGE 2014-15 HÅ KOMMUNE BJORHAUG BARNEHAGE Årsplan for BJORHAUG BARNEHAGE 2014-15 Visjon: En felles opplevelse med trygghet og læring gjennom lek Bjorhaug barnehage Gudmestadvegen 24, 4365 Nærbø Tlf. 51 43 22 91 Email:

Detaljer

Besøk 1, 7. klasse Ungdom med MOT November/desember/januar

Besøk 1, 7. klasse Ungdom med MOT November/desember/januar Kan ikke kopieres Besøk 1, 7. klasse Ungdom med MOT November/desember/januar VÆR GODT FORBEREDT, ha en lek eller to i bakhånd Lær manus Tenk ut egne eksempler Sjekk at utstyr er på plass Ta dere en tur

Detaljer

Månedsbrev Gul gruppe februar 2016

Månedsbrev Gul gruppe februar 2016 Månedsbrev Gul gruppe februar 2016 I januar har vi hatt mye fokus på å vente på tur, være venner og hjelpe hverandre. Barna har blitt ganske flinke til å vente på tur. Når vi velger lille hjelper er alle

Detaljer

VURDERING AV PROSJEKT GRUFFALO

VURDERING AV PROSJEKT GRUFFALO VURDERING AV PROSJEKT GRUFFALO I januar og februar har vi hatt prosjekt om Gruffalo på Møllestua. Bakgrunnen for prosjektet er at vi har sett at barna har vist stor interesse for Gruffalo. Vi hadde som

Detaljer

ÅRSPLAN FOR MOSVIK BARNEHAGE 2013/2014 DET PEDAGOGISKE ÅRET : ORGANISERING ANSATTE ÅRSHJULET

ÅRSPLAN FOR MOSVIK BARNEHAGE 2013/2014 DET PEDAGOGISKE ÅRET : ORGANISERING ANSATTE ÅRSHJULET ÅRSPLAN FOR MOSVIK BARNEHAGE 2013/2014 MOSVIK BARNEHAGE Mosvik barnehage eies av Inderøy kommune, og har nå vært i drift siden 1981. Barnehagen har inntil 45 heldagsplasser fordelt på 3 avdelinger. Mosvik

Detaljer

Årsplan for Trollebo 2016

Årsplan for Trollebo 2016 Årsplan for Trollebo 2016 Sasningsområdene for Sørholtet barnehage er relasjoner og mobbing vi ønsker derfor å videreføre det arbeidet vi har gjort i høst. Gode relasjoner og mobbing handler først og fremst

Detaljer

TILSTANDSRAPPORT 2014 FOR FRYDENHAUG BARNEHAGE

TILSTANDSRAPPORT 2014 FOR FRYDENHAUG BARNEHAGE TILSTANDSRAPPORT 2014 FOR FRYDENHAUG BARNEHAGE 1 Innholdsfortegnelse 1.0 Innledning... 3 1.1 Barnehagens visjon... 3 1.2 Konklusjon... 4 1.3 De viktigste tiltakene i 2015 for å bedre kvaliteten i barnehagen...

Detaljer

Barn som pårørende fra lov til praksis

Barn som pårørende fra lov til praksis Barn som pårørende fra lov til praksis Samtaler med barn og foreldre Av Gunnar Eide, familieterapeut ved Sørlandet sykehus HF Gunnar Eide er familieterapeut og har lang erfaring fra å snakke med barn og

Detaljer

Årsplan, Ebbestad barnehage. Ebbestad Barnehage Årsplan 2010/ 2011

Årsplan, Ebbestad barnehage. Ebbestad Barnehage Årsplan 2010/ 2011 Ebbestad Barnehage Årsplan 2010/ 2011 Side 1 av 7 Godkjent av SU 26. mai 2010 Denne planen er en av tre deler som til sammen utgjør årsplanverket i Ebbestad barnehage. I tillegg til denne finnes pedagogisk

Detaljer

Preken 6. april 2015. 2. påskedag I Fjellhamar Kirke. Kapellan Elisabeth Lund

Preken 6. april 2015. 2. påskedag I Fjellhamar Kirke. Kapellan Elisabeth Lund Preken 6. april 2015 2. påskedag I Fjellhamar Kirke Kapellan Elisabeth Lund I påska hører vi om både død og liv. Vi møter mange sterke historier her i kirka. Og sterke følelser hos Jesus og hos de som

Detaljer

HelART i Ulåsen barnehage

HelART i Ulåsen barnehage HelART i Ulåsen barnehage 2015 / 2016 Felles verdiplattform og felles praksis Målet er: At barna får økt selvfølelse At barna opplever mestring; sosialt og faglig At barna lykkes i samspill med andre mennesker

Detaljer

Visjon, pedagogisk grunnsyn og verdier

Visjon, pedagogisk grunnsyn og verdier NÆRHET ENGASJEMENT RESPEKT TILLIT FLEKSIBILITET ÅPENHET OPPLEVELSER EKTE GLEDER LEKENDE LÆRENDE SANSENDE FØLELSER KVALITET HVERDAGSLIV NÆRHET ENGASJEMENT RESPEKT TILLIT FLEKSIBILITET ÅPENHET OPPLEVELSER

Detaljer

Tilvenning i Blåveiskroken barnehage.

Tilvenning i Blåveiskroken barnehage. Tilvenning i Blåveiskroken barnehage. 1 Tilvenning et samarbeid mellom hjemmet og barnehagen Mål: At tilvenningen skal bli en trygg og god tid for barn og foreldre. Alle barn trenger tid til å venne seg

Detaljer

Fra bekymring til handling

Fra bekymring til handling Fra bekymring til handling Den avdekkende samtalen Reidun Dybsland 1 Å innta et barneperspektiv Barn har rett til å uttale seg og er viktige informanter når vi søker å beskrive og forstå den virkeligheten

Detaljer

«Litterasitetsutvikling i en tospråklig kontekst»

«Litterasitetsutvikling i en tospråklig kontekst» «Litterasitetsutvikling i en tospråklig kontekst» Hvordan opplever minoritetsspråklige voksne deltakere i norskopplæringen å kunne bruke morsmålet når de skal lære å lese og skrive? Masteroppgave i tilpasset

Detaljer

Det barn ikke vet har de vondt av...lenge Gjør noe med det, og gjør det nå!

Det barn ikke vet har de vondt av...lenge Gjør noe med det, og gjør det nå! 3 møter med Eg Det barn ikke vet har de vondt av...lenge Gjør noe med det, og gjør det nå! Regional konferanse Lillehammer 26.10.2010 Ellen Walnum Barnekoordinator/erfaringskonsulent Sørlandet sykehus

Detaljer

Etikk og bruk av dokumentasjon og vurdering i barnehager

Etikk og bruk av dokumentasjon og vurdering i barnehager Etikk og bruk av dokumentasjon og vurdering i barnehager Fokus på barnet Dagens situasjon? Vi har hatt noen år med stort fokus på dokumentasjonsarbeider Vi har fått mange nye måter å dokumentere på Teknologi

Detaljer

Hverdagsrehabilitering. Lengst mulig i eget liv i eget hjem

Hverdagsrehabilitering. Lengst mulig i eget liv i eget hjem Hverdagsrehabilitering Lengst mulig i eget liv i eget hjem Hvem er vi Oppstart August 2013 Ergoterapeut, hjelpepleier, fysioterapeut 100% stillinger Notodden Kommune Ca 9000 innbygere Industri by Mange

Detaljer

KVALITETSPLAN FOR SFO.

KVALITETSPLAN FOR SFO. KVALITETSPLAN FOR SFO. 1. Bakgrunn for planen. Visjonen for drammensskolen ble vedtatt i bystyret 19. juni 2007. Arbeidet med visjonen ble initiert av formannskapet og har som intensjon å bidra til at

Detaljer

Halvårsplan for Innset og Vonheim barnehager, Avdeling Kjillarstuggu

Halvårsplan for Innset og Vonheim barnehager, Avdeling Kjillarstuggu Halvårsplan for Innset og Vonheim barnehager, Avdeling Kjillarstuggu Våren 2012 HALVÅRSPLANA BYGGER PÅ ÅRSPLAN FOR INNSET OG VONHEIM BARNEHAGER 2012 OG PLAN FOR KOMPETANSE- OG KVALITETSUTVIKLING 2012-2015

Detaljer

SOMMERPLAN REVEHIET 2015

SOMMERPLAN REVEHIET 2015 SOMMERPLAN REVEHIET 2015 SOMMER! En sommerplan er miniutgaven av en vanlig periodeplan. Den inneholder en kort vurdering av året som har gått, litt informasjon om hva vi skal gjøre i sommerukene, praktiske

Detaljer

PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK. Sverdet - August 2014

PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK. Sverdet - August 2014 PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK Sverdet - August 2014 Heisann! Da er nytt barnehageår i gang, og vi på Sverdet er klar for mange spennende måneder med mye god læring og mange kjekke opplevelser. Vi er i full gang

Detaljer

HALVÅRSPLAN KASPER VINTER/VÅR 2011

HALVÅRSPLAN KASPER VINTER/VÅR 2011 HALVÅRSPLAN KASPER VINTER/VÅR 2011 ÅRETS FOKUS; SPRÅK OG SOSIAL KOMPETANSE (hentet fra barnehagens årsplan) Årets fokus i hele barnehagen er språk og sosial kompetanse. Vi ønsker at barna skal få varierte

Detaljer

En annen hovedtype av arbeidshukommelse kan kalles forforståelsens

En annen hovedtype av arbeidshukommelse kan kalles forforståelsens Forord Det er virkelig en glede å få lov til å skrive forordet til denne viktige boken om betydningen oppmerksomt nærvær kan ha for mennesker som har vært utsatt for traumatiske hendelser. Begge forfatterne

Detaljer

Hva er en krenkelse/ et overgrep?

Hva er en krenkelse/ et overgrep? Samtaler og forbønn Hva er en krenkelse/ et overgrep? Definisjon: Enhver handling eller atferd mellom personer i et asymmetrisk maktforhold, hvor den som har større makt utnytter maktubalansen, seksualiserer

Detaljer

Troens Liv Barnehage

Troens Liv Barnehage Troens Liv Barnehage Skal vi være venner? Skal vi leke sammen du og jeg? Det å gå alene, det er så kjedelig syns jeg. Vi kan være venner! Vi kan leke sammen du og jeg Kom og rekk meg hånden, så går vi

Detaljer

Kapittel 12 Sammenheng i tekst

Kapittel 12 Sammenheng i tekst Kapittel 12 Sammenheng i tekst 12.1 vi har har vi har vi har vi 12.2 Anna har både god utdannelse og arbeidserfaring. Anna har verken hus eller bil. Både Jim og Anna har god utdannelse. Verken Jim eller

Detaljer

Samarbeid med pårørende

Samarbeid med pårørende Samarbeid med pårørende Ellen Kathrine Munkhaugen Regionalt fagmiljø for autisme, ADHD, Tourettes syndrom og narkolepsi Helse Sør-Øst Ellmun@ous-hf.no Disposisjon Kort om RFM Samarbeid med pårørende Når

Detaljer

PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK

PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK BRYNJÅ MARS 2016 Hei alle sammen! Våren er i anmarsj, og vi har hatt noen flotte dager med litt lettere klær og superglade barn. Håper dere hadde en koselig påskefrokost her i barnehagen

Detaljer

WEIDEMANNSVEIEN BARNEHAGE en inkluderende boltreplass i et grønt miljø

WEIDEMANNSVEIEN BARNEHAGE en inkluderende boltreplass i et grønt miljø WEIDEMANNSVEIEN BARNEHAGE en inkluderende boltreplass i et grønt miljø HANDLINGSPLAN MOT MOBBING Å skap et inkluderende miljø i barnehagen Å inkludere er det samme som å invitere noen inn Velkommen til

Detaljer

Referat fra foreldremøte onsdag 17 oktober. Flott å se at så mange tok seg tid til å være med på foreldremøte

Referat fra foreldremøte onsdag 17 oktober. Flott å se at så mange tok seg tid til å være med på foreldremøte 1 Referat fra foreldremøte onsdag 17 oktober Skrevet 12.11.18 Flott å se at så mange tok seg tid til å være med på foreldremøte Presentasjon av gruppen vår og tilvenningen i august Vi startet med å presentere

Detaljer

PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK

PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK SØLJE, FEBRUAR, 2016. Hei alle sammen! Februar måned har gått fort, vi har forsket sammen med barna og denne måneden er det dyr som har vært i hovedfokus. Det kommer vi til å fortsette

Detaljer

Leker gutter mest med gutter og jenter mest med jenter? Et nysgjerrigpersprosjekt av 2. klasse, Hedemarken Friskole 2016

Leker gutter mest med gutter og jenter mest med jenter? Et nysgjerrigpersprosjekt av 2. klasse, Hedemarken Friskole 2016 Leker gutter mest med gutter og jenter mest med jenter? Et nysgjerrigpersprosjekt av 2. klasse, Hedemarken Friskole 2016 1 Forord 2. klasse ved Hedemarken friskole har hatt mange spennende og morsomme

Detaljer

HER STÅR SKREVET ORD DU MÅ LÆRE, SPRÅK ER VIKTIG OM VI I VERDEN SKAL VÆRE.

HER STÅR SKREVET ORD DU MÅ LÆRE, SPRÅK ER VIKTIG OM VI I VERDEN SKAL VÆRE. Kategori: Fantasiverden Vanskelighetsgrad: 1 Tidsbruk: Varierende. Fungerer som introduksjonsscenario for fremmedspråk, så den enkelte veileder må definere sin tidsbruk selv. Det anbefales å legge litt

Detaljer

Fladbyseter barnehage

Fladbyseter barnehage ÅRSPLAN Pedagogisk utvikling 2014 Fladbyseter barnehage Lek og glede voksne tilstede INNLEDNING Årsplanen skal sette fokus på barnehagens arbeid og målsettinger for inneværende år. Planen skal fungere

Detaljer

Hvordan analysere case fra hverdagslivet i lys av interkulturell pedagogikk? Om veiledning til barnehagene.

Hvordan analysere case fra hverdagslivet i lys av interkulturell pedagogikk? Om veiledning til barnehagene. Hvordan analysere case fra hverdagslivet i lys av interkulturell pedagogikk? Om veiledning til barnehagene. Vibeke Solbue Avdeling for lærerutdanning Høgskolen i Bergen Disposisjon 1. økt: tre bilder av

Detaljer

PROGRESJONS DOKUMENT. Barnehagens fagområder. Barns læringsprosesser

PROGRESJONS DOKUMENT. Barnehagens fagområder. Barns læringsprosesser PROGRESJONS DOKUMENT Barnehagene i SiT jobber ut fra en felles pedagogisk plattform. Den pedagogiske plattformen er beskrevet i barnehagenes årsplaner. Dette dokumentet viser mer detaljer hvordan vi jobber

Detaljer

Seminar for barnehagenes lederteam 6. - 8. mai 2014. Ledelsesutviklingsprogrammet i Bergen kommune

Seminar for barnehagenes lederteam 6. - 8. mai 2014. Ledelsesutviklingsprogrammet i Bergen kommune Seminar for barnehagenes lederteam 6. - 8. mai 2014 Ledelsesutviklingsprogrammet i Bergen kommune Refleksjon - et sentralt verktøy i en lærende organisasjon generelt og i barnehagevandring spesielt. Forventninger

Detaljer

NETTVERKSSAMLING ANKENES OG FRYDENLUND. Relasjonen lærer-elev 1. februar 2012

NETTVERKSSAMLING ANKENES OG FRYDENLUND. Relasjonen lærer-elev 1. februar 2012 NETTVERKSSAMLING ANKENES OG FRYDENLUND Relasjonen lærer-elev 1. februar 2012 VANSKELIGE ELEVER ELLER VANSKELIGE RELASJONER? Vi forsøker å forstå og forklare situasjoner ut fra en kategorisering som gir

Detaljer

Å være i gruppa er opplæring i å bli trygg. Erfaringer fra samtalegruppe i Telemark

Å være i gruppa er opplæring i å bli trygg. Erfaringer fra samtalegruppe i Telemark Å være i gruppa er opplæring i å bli trygg Erfaringer fra samtalegruppe i Telemark Kort historikk Oppstart Gruppe for ungdom og voksne Rekruttering Tverrfaglig samarbeid Utvikling over tid Struktur og

Detaljer

Enklest når det er nært

Enklest når det er nært Forfattertreff med Tove Nilsen 1 Enklest når det er nært Elevtekst 26. januar 2018 Når Tove Nilsen skriver bøker starter hun alltid med å skrive ned masse notater. Hun henter inspirasjon fra overalt i

Detaljer

PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK

PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK SVERDET APRIL 2013 Hei alle sammen Denne måneden har vi gjort masse kjekke ting sammen på Sverdet, vi har blant annet hatt mange fine turer, spilt spill og ikke minst sunget og

Detaljer

Årsplan 2011-2012. Ervik barnehage

Årsplan 2011-2012. Ervik barnehage Årsplan 2011-2012 Ervik barnehage INNHOLD Forord Barnehagens innledning Kap 1 Kap 2 Kap 3 Kap 4 Kap 5 Kap 6 Kap 7 Kap 8 Kap 9 Kap 10 Kap 11 Kap 12 Kap 13 Kap 14 Kap 15 Kap 16 Kap 17 Omsorg Danning Lek

Detaljer

Årsplan for Trollebo 2015/2016

Årsplan for Trollebo 2015/2016 Årsplan for Trollebo 2015/2016 August: Det første møte Fokus: tilvenning og relasjoner Mål: Barna skal bli trygge og vant med sin nye hverdag For mange av dere er denne høsten en spennende tid da dere

Detaljer

PERIODEPLAN HOMPETITTEN VÅRHALVÅRET 2012. http://lokkeveien.modum.kommune.no/

PERIODEPLAN HOMPETITTEN VÅRHALVÅRET 2012. http://lokkeveien.modum.kommune.no/ PERIODEPLAN HOMPETITTEN VÅRHALVÅRET 2012 http://lokkeveien.modum.kommune.no/ Innledning Godt nytt år til alle! Vi ser frem til å starte på vårhalvåret, og vi fortsetter det pedagogiske arbeidet med ekstra

Detaljer

Virksomhetsplan 2016 Ramstadskogen barnehage

Virksomhetsplan 2016 Ramstadskogen barnehage Virksomhetsplan 2016 Virksomhetsplan 2016 Ramstadskogen barnehage Innholdsfortegnelse 1 Overordnede kommunale mål for Fet kommune... 2 2 Overordnede kommunale mål for Fet kommune enhetenes tiltak om ambisjonsnivå...

Detaljer

Glassveggen. Historien om en forbryter. Sammendrag, Glassveggen

Glassveggen. Historien om en forbryter. Sammendrag, Glassveggen Sammendrag, Glassveggen Webmaster ( 10.09.04 16:42 ) Ungdomsskole -> Norsk -> Bokreferat -> 10. klasse Målform: Bokmål Karakter: 6 Et sammendrag av boken "Glassveggen" av Paul Leer-Salvesen som er pensum

Detaljer

BRUELAND BARNEHAGE - PROGRESJONSPLAN

BRUELAND BARNEHAGE - PROGRESJONSPLAN 1-2 år Mål Eksempel Nær Barna skal oppleve et rikt språkmiljø, både verbalt og kroppslig. kommunisere en til en (verbal og nonverbal), og være i samspill voksne/barn, barn/barn. - bevisstgjøres begreper

Detaljer

Virksomhetsplan for Varden SFO

Virksomhetsplan for Varden SFO Virksomhetsplan for Varden SFO «Skolefritidsordningen i Bergen kommune. Håndbok og vedtekter» er kommunens føringer for virksomheten i Skolefritidsordningen ved den enkelte skole, og ligger til grunn for

Detaljer

Vi i Asker gård barnehage jobber med sosial kompetanse hver eneste dag, i. ulike situasjoner og gjennom ulike tilnærminger og metoder.

Vi i Asker gård barnehage jobber med sosial kompetanse hver eneste dag, i. ulike situasjoner og gjennom ulike tilnærminger og metoder. Sosial kompetanse - Hvordan jobber vi i Asker gård barnehage med at barna skal bli sosialt kompetente barn? Vi i Asker gård barnehage jobber med sosial kompetanse hver eneste dag, i ulike situasjoner og

Detaljer

Det prøver vi, det går nok fint! Jorund Tretterud, Ål kommune Grethe Amundsen, SUA

Det prøver vi, det går nok fint! Jorund Tretterud, Ål kommune Grethe Amundsen, SUA Det prøver vi, det går nok fint! Jorund Tretterud, Ål kommune Grethe Amundsen, SUA Prestegardsjordet/Avdeling miljøterapi Etablert i 1991 Har skilt ut de beboerne med autisme og sammensatte behov Delt

Detaljer