FREDRIKSTAD KOMMUNE. Vedtatt handlingsplan og Budsjett 2009

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "FREDRIKSTAD KOMMUNE. Vedtatt handlingsplan 2009-2012 og Budsjett 2009"

Transkript

1 FREDRIKSTAD KOMMUNE Vedtatt handlingsplan og Budsjett januar 2009

2

3 Innhold RÅDMANNENS INNLEDENDE KOMMENTAR... 1 OPPFØLGING AV POLITISKE PRIORITERINGER... 3 PLANFORUTSETNINGER... 8 KOMMUNENS MÅLEKART ØKONOMISTYRING - ØKONOMISKE RAMMEBETINGELSER Mål for økonomistyring Driftsrammer Investerings- og finansieringsrammer FELLESOPPGAVER PLAN- OG MILJØSEKSJONEN KULTUR- OG NÆRINGSSEKSJONEN TEKNISK DRIFT OMSORG- OG OPPVEKSTSEKSJONEN Fellesoppgaver og administrasjon Barnehageetaten Skoleetaten Sosial- og familieetaten Omsorgsetaten SENTRALADMINISTRASJONEN FREDRIKSTAD KIRKELIGE FELLESRÅD VEDLEGG 1. Oversikt over kommunale eiendommer som vurderes solgt 2. Detaljoversikt investeringer 3. Investeringsplan- utleieboliger for vanskeligstilte 4. Beregningsgrunnlag for vann, avløp, renovasjon og feiing LESEVEILEDNING Dette dokumentet er oppdatert etter bystyrets og utvalgenes behandling av budsjett og handlingsplan for Vedtatte politiske endringer er innarbeidet i dokumentet.

4

5 Handlingsplan og Budsjett 2009 for Fredrikstad kommune: 1. Med hjemmel i kommunelovens paragraf 44 og 45 vedtas Fredrikstad kommunes handlingsplan for perioden og budsjett for 2009 med netto utgiftsrammer fordelt på de enkelte tjenesteområder slik det framkommer av oversikten for driftsbudsjettet i kapittelet Driftsrammer. Utvalgene har fullmakt til å fordele budsjettmidler på tvers av etatsgrenser innenfor eget budsjett. 2. Investeringsbudsjettet for 2009 med finansiering vedtas slik det framkommer i kapittelet Investerings- og finansieringsrammer i handlingsplan og budsjett Merinntekter ved salg av bolig- og næringseiendommer utover kostnadene til å opparbeide nye arealer avsettes til ubundet investeringsfond. 3. Rådmannen gis fullmakt til å foreta mindre justeringer i budsjetterte kalkulatoriske renter og avdrag og budsjetterte finansposter der avvik i framdriften av prosjektet fører til forsinket låneopptak. 4. Det godkjennes låneopptak på 301,1 millioner kroner. Ubrukte lånerammer videreføres til neste år. 5. De kommunale avgifter, egenbetaling og gebyrer fastsettes i samsvar med forslag i vedlegg Egenbetalinger, gebyrer og betalingsbetingelser Det godkjennes låneopptak i Husbanken til videre utlån med inntil 100,0 millioner kroner for Trekkrettigheter i bank på 150,0 millioner kroner kan benyttes for å overholde økonomiske forpliktelser i løpet av året. 8. Det godkjennes en ramme for leasingavtaler for utskifting av biler og andre mindre behov på inntil 5,0 millioner kroner for Det godkjennes en garantiramme på til sammen 5,0 millioner kroner til dekning av depositum og husleiegarantier ved sosialkontorene. 10. Rådmannen gis fullmakt til å foreta endringer i de økonomiske rammene mellom tjenesteområdene som følge av flytting av oppgaver og årsverk, samt å tilpasse disse endringene i hovedoversikter i henhold til de formelle forskriftene. 11. Rådmannen gis fullmakt til å gjøre de nødvendige budsjettjusteringer med hensyn til innarbeiding av finanskostnader og tilskudd på nye barnehager finansiert med statlig tilskudd og lån. 12. For eiendomsskatt gjelder: 12.1 Det innkreves eiendomsskatt for I henhold til skatteloven for byene av 15. august 1911, og lov om eiendomsskatt av 6. juni 1975, samt endringer i samme lov gjort av Stortinget den 16. juni Med hjemmel i Eiendomsskattelovens 3 innføres eiendomsskatt i hele kommunen Med de unntak som nevnt under vedtakets pkt skal skatteøre i Fredrikstad kommune være 7 kfr. Eiendomsskattelovens 11, 1 ledd Med hjemmel i Eiendomsskattelovens 12 litra a skal skatteøre for bustaddelen i eigedomar med sjølvstendig bustaddelar og fritidseiendommer være 2,1. Det gis et bunnfradrag på kroner per selvstendig boenhet i boliger, samt et bunnfradrag på kroner per fritidseiendom Med hjemmel i Eiendomsskattelovens 7 kan følgende eiendommer fritas for eiendomsskatt: litra a, Eigedomar åt stiftingar og institusjonar som tek sikte på å gagne ein kommune, eit fylke eller staten. litra b, Bygning som har historisk verde Med hjemmel i eiendomsskattelovens 5 litra a skal følgende eiendommer fritas for eiendomsskatt: Eigedom som staten eig, så langt eigedomen har historisk bygg eller anlegg, gjennom fredningsvedtak jfr Lov om kulturminner Med hjemmel i Eiendomsskattelovens 7, litra e, skal eiendommer som blir drevet som gårdsbruk og skogsbruk svare eiendomsskatt for våningshuset og kårboligen med garasje og uthus og passende tomt. Eiendomsskatten svares etter samme satser som for boligeiendommer. 13 Det bevilges 10,7 millioner kroner fra fritt disposisjonsfond til finansiering av kommunens bidrag til belønningsordning for bedre kollektivtransport og mindre bilbruk.

6 INNLEDNING Et godt lønnsoppgjør i 2008 og for små overføringer fra Staten gjør at det er en liten reduksjon i de disponible rammene. Samtidig har vi befolkningsvekst og utfordringer i nye kommunale oppgaver fra staten, som ikke følges av tilstrekkelige midler. Rammeoverføringene til kommunesektoren er for små, og inntektssystemet gjør at Fredrikstad kommer dårlig ut i fordelingen i forhold til innbyggertall og levekår. Det bør være en tverrpolitisk oppgave å få endret fordelingssystemet, og for kommunesektoren som helhet å arbeide for overføringer som setter kommunene bedre i stand til å gi sine innbyggere gode tjenester. Bystyret ønsker å prioritere oppgaver innen skole og omsorg. De store innsparingene, i form av effektivitetstiltak, i disse sektorer er derfor fjernet slik at vi kan fortsette arbeidet med å gi barna økte kunnskaper og sikre eldre og funksjonshemmede en verdig og trygg tilværelse. Bystyret har registrert at det siste året har vært en gledelig fremgang for elevene fra Fredrikstad i de landsomfattende kunnskapsprøvene. Denne tendensen bør forsterkes ved at det legges økt vekt på grunnleggende opplæring de først år og ved at det legges vekt på å ha stor kompetanse innen lærerstaben i norsk, matematikk og fremmedspråk. Elevene på ungdomstrinnet bør oppmuntres til å velge å lære to fremmedspråk. For elever med innvandrerbakgrunn er det viktig at de så snart som mulig, helst fra før skolestart, settes i stand til å få norskundervisning på norsk på linje med andre elever. Det vil kunne bidra til større integrering, mindre frafall blant innvandrerungdom i videregående skole og større deltagelse i videre utdannelse og arbeidsliv. Det er samtidig viktig at også innvandrermødre gis mulighet til å få gode norskkunnskaper slik at de kan følge med og delta aktivt i forhold til barnehage og til barnas skolegang, sammen med de øvrige foreldrene. Samtidig kan dette øke deres mulighet til å delta i arbeidslivet og oppnå bedre integrering. Partiene fullfører oppussingen av Onsøyheimen slik at vi allerede nyttår 2010 kan ta i bruk 12 nye sykehjemsplasser. Det vil lette presset på Åpen omsorg. Nytt sykehjem planlegges i 2010, med byggestart ved nyåret En ny palliativ avdeling vil gi større bredde i tilbudet innen omsorg. For kirken er det lagt inn midler til opprettelse av diakontjeneste på Østsiden, og til oppussing av Østsiden kirke i Eiendomsskatt er en dypt usosial skatteform som ikke tar hensyn til verken inntekt eller skatteevne. Den er en tung belastning på eldre som har lave pensjoner, og som har en bolig som har steget kraftig i verdi gjennom årene. Den forsterker problemene for unge familier, spesielt de som har små barn og barnehageutgifter, og som samtidig har høy gjeld og høye låneutgifter til boliger som de nylig har kjøpt eller bygget. Nedgangen i boligpriser vil, for noen av disse, bety at gjelden kan overstige verdien. Eiendomsskatt vil for alle med høye boliglån bety skatt på gjeld. Bystyret ønsker derfor en fortsatt nedtrapping av eiendomsskatten, men foreslår en mindre reduksjon av inntekten enn foreslått i tidligere handlingsplan. Regelverket blir justert noe i forhold til rådmannens forslag, men det vil fortsatt legges vekt på økt bunnfradrag for å gi en bedre sosial profil. Det forventes å gi en merinntekt på 10 millioner kroner i forhold til rådmannens forslag. Det inkluderer økningen som veksten i antall boliger og feriehus representerer. Det legges opp til et omfattende fokus på kostnadsreduksjoner de kommende årene. Ved nedbemanning skal kommunen ikke benytte oppsigelser, men naturlig avgang og turn-over. Den økonomiske utviklingen er usikker og bystyret ber derfor om en månedlig oversikt over den økonomiske situasjonen for å kunne reagere med tiltak dersom utviklingen tilsier det. Bystyret vil også ved behandling av årsregnskapet for 2008 foreta en gjennomgang av 2009 budsjettet.

7 RÅDMANNENS KOMMENTARER Rådmannens kommentarer er ikke oppdatert etter politiske vedtak. Fredrikstad er en kommune som stadig flere ønsker å bo og etablere seg i. Vi er attraktive!! Det viser tallene. Skal vi som kommune klare å bidra til fortsatt høy attraktivitet, tilsier den økonomiske situasjonen at vi i kommuneorganisasjonen må gjøre det med et litt strammere magebelte enn tidligere. Utgiftene til kommunens drift har i mange år vært høyere enn inntektene har kunnet bære. Tilstanden på vår bygningsmasse viser dette tydelig. Vedlikeholdsmidler har vært prioritert til andre formål. På den måten har vi kunnet yte et høyere tjenestetilbud til våre innbyggere. Hvis vi ikke ganske snart finner et nytt balansepunkt mellom driftsnivå og inntekter, vil vedlikeholdsbehovet innhente oss på en måte som både er kostbar og ubehagelig. Vi kan bli tvunget til å stenge tilbud til befolkningen fordi det ikke vil være forsvarlig å oppholde seg i byggene våre. I juni 2008 vedtok bystyret en ytterligere reduksjon av inntektene ved å redusere eiendomsskatten med 40 millioner kroner fra 2008 til I 2012 vil eiendomsskatten være redusert med 79 millioner kroner sammenlignet med Regjeringens opplegg for 2009 sammen med de inntektene vi får som momskompensasjon på egne investeringer og eiendomsskatt, ser ut til å øke nominelt med 5 prosent. Trekker vi fra lønns- og prisveksten som spiser av dette, blir realveksten i våre inntekter 0,5 prosent. Vi har imidlertid betydelige utgifter knyttet til blant annet vår låneportefølje. Ser vi på hva vi har igjen til kommunens virksomheter, har vi en negativ realvekst på minus 2,1 prosent. Ved bruk at disposisjonsfondet med 29 millioner kroner blir den negative realveksten i rammene redusert til 0,7 prosent. Samtidig som vi reelt sett har mindre å drive våre virksomheter for i 2009 sammenlignet med 2008, øker behov og forventninger. Regjeringen har blant annet gitt visse føringer for sine økninger av overføringene over statsbudsjettet. I tillegg kommer økte behov og ønsker i Fredrikstad. De viktigste elementene er: - Befolkningsvekst - Vekst i antall ressurskrevende brukere - Nye lover og forskrifter - Dokumentasjonskrav - Økende behov for ressurser i forhold til tilsyn etc - Nivå og etterslep på vedlikehold bygg, veier og grøntanlegg - Beholde og rekruttere kompetanse For å møte utfordringen i forhold til å finne det nye balansepunktet, en utfordring som utover i perioden er i størrelsesorden 200 millioner kroner, bygger rådmannens forslag til budsjett på følgende hovedgrep: - Tilpasning av driften (herunder effektivisering og vurdering av tjenestenivå) gjennom blant annet å ikke gi full kompensasjon for lønns- og prisvekst - Utnytte momskompensasjonsordningen maksimalt ved å fremskynde investeringsprosjekter som vi likevel skal gjennomføre i perioden og som ikke gir nevnverdig økning i øvrig drift - Utnytte Regjeringens nye finansieringsordning ved å prioritere skolebygg framfor andre - Gjennomføre strukturelle tiltak i eiendomsmasse og tjenestetilbud. Blant annet selge eiendommer med liten nytte og konsentrere tjenesteytingen i færre enheter (for eksempel legge ned Borge bibliotek). - Høyne avkastningen på deler av kommunens eksterne kapital. Forslaget forutsetter en gjennomgang av kapitalsiden i kommunen. Vedtatt handlingsplan fra juni 2008 legger til grunn at det skal selges kommunale bygg og eiendommer for 200 millioner kroner. Det er imidlertid en utfordring at det ikke vil være mulig å selge så mange boliger og eiendommer som handlingsplanen forutsetter. Konsekvenser i forhold til tjenesteproduksjonen som gjøres i byggene og eventuelle inntektsbortfall, vil bli for store til at de kan selges. Det vurderes derfor å selge forbrenningsanlegget på FREVAR KF og resterende eierandel i Fredrikstad Energi AS. Målsettingen med dette er å få større løpende avkastning ved at kommunen forvalter verdiene direkte og på en annen måte. I planperioden er ikke ovennevnte tiltak tilstrekkelig for å dekke salderingsbehovet slik at det er nødvendig med økte egenbetalinger/gebyrer og direkte standardreduksjoner i tjenestene. Overskuddet fra 2007 er i sin helhet disponert til forskjellige driftstiltak og fondsavsetninger blant annet til reduksjon av eiendomsskatten med 30,0 millioner kroner i 2009 (disposisjonsfond) og et fritt Side 1

8 disposisjonsfond som etter disponeringer vil være på i underkant av 20 millioner kroner. Det er for øvrig lite driftsreserver tilgjengelig for å møte utfordringene som har oppstått i 2008 og i planperioden. Side 2

9 OPPFØLGING AV POLITISKE PRIORITERINGER Organisering og tjenesteproduksjon Uansett organisering og mulige løsninger som det legges opp til, må organiseringen støtte opp under en mest mulig kostnadseffektiv drift tilpasset tjenesteproduksjonen og morgendagens krevende brukere. Det er flere alternative løsninger i et kommunalt system: - Kommunale virksomheter (som i dag) - Kommunale foretak (KF) som for eksempel FREVAR KF - Interkommunale selskaper som for eksempel Borg Havn IKS - Samarbeid med andre kommuner - Kjøp av tjenester fra andre kommuner eller private - Konkurranseutsetting av tjenester - Aksjeselskaper I prosessen vil det være nødvendig med et grundig analysearbeid for blant annet å avklare om det er et mulig fortjenesteelement ved å utføre tjenestene på en annen måte (kost/nytte). Ved konkurranseutsetting må det være et fungerende privat marked som også kommunen kan konkurrere med, det må utvikles en bestiller- og utførermodell som setter klare grenser i forhold til ansvar og tilsynsoppgaver. Innkjøps- og bestillerkompetanse må utvikles i tillegg til tilstrekkelig innkjøpskapasitet. Rammer og omfang for kjøp må avklares. Erfaring fra andre kommuner tilsier at dette er store og kostnadskrevende prosesser som ofte tar lenger tid enn forventet. Omlegging av regnskapet er et element i dette siden det er nødvendig med annen styringsinformasjon. Ved konkurranseutsetting vil virksomhetsoverdragelse være en forutsetning. Det anbefales at det startes opp et arbeid i forhold til å vurdere konkurranseutsetting eller økt kjøp av tjenester på noen aktuelle områder: renhold på en skole, boligforvaltningen og forvaltning av bilparken. På områder hvor kommunen allerede kjøper tjenester skal det vurderes å kjøpe mer. Aktuelle områder er innen bygg- og anlegg, vann og avløp, vei, maskinsentralen, barnehager, barnevern og omsorg. Ved eventuell konkurranseutsetting forutsettes det som nevnt at det er et fungerende marked og at det er et økonomisk potensial ved å gjøre dette. Det er satt av en budsjettpost direkte under rådmannens ansvar på 0,5 millioner kroner for å ha noe handlingsrom til utvikling og omstilling. Prosessen i forhold til vurdering av et eventuelt eiendomsselskap er i gang. Bystyret har bedt om en vurdering av fordeler og ulemper ved organisering gjennom organisasjonsformen kommunalt foretak. Organisering av Park- og idrett er i samsvar med bystyrets vedtak under vurdering. Det legges fram en egen sak med forslag til bystyret i desember. Ikke lovpålagte oppgaver Når kommunen skal vurdere å redusere utgiftsnivået, må de lovpålagte oppgavene først prioriteres. Kommunen har også en del ikke lovpålagte oppgaver som kan utgå, men dette vil få konsekvenser for ikke lovpålagte oppgaver. Dette er ofte oppgaver som avlaster eller støtter opp under den primære tjenesteproduksjonen eller samfunnsutviklingen. Eksempler på dette er dagtilbud, fritidstilbud, tilskudd til frivillige, forskjellige utviklingsoppgaver, opplæring og velferdstilbud, lærlingordningen, kultur- og næringsutvikling, helse, miljø og sikkerhet, juridiske tjenester, analyse og lignende. Noe av dette kan kjøpes i et privat marked, men da kreves det innkjøps- og oppfølgings-/spisskompetanse. Kostnadene kan bli høye hvis noen av disse oppgavene spres ut på virksomhetene ved at kommunens stordriftsfordeler ikke blir brukt i forhold til markedet. Prosjekt Norges beste servicekommune I handlingsplanen er det vedtatt at Fredrikstad skal bli best på service i Norge. Bystyret har satt dette som et hovedmål i gjeldende handlingsplan. Kommunen ble best på service i Østfold i Forbrukerrådets kommuneundersøkelse i Formannskapet har avsatt en bevilgning på 1,5 millioner kroner til dette i Side 3

10 Egen pensjonskasse Molde-modellen Bystyret har bevilget penger, og det er engasjert to uavhengige rådgivere som har kommet med sine vurderinger i forhold til fordeler og ulemper ved egen pensjonskasse og mulig økonomisk potensiale ved egen kasse. Kort oppsummert har disse kommet til den samme konklusjonen. Slik Fredrikstad kommunes medlemsbestand er satt sammen, vil kommunen ha økonomisk fordel av utjevningsfellesskapet med de øvrige kommunene. Dette skyldes høyere uførhet enn gjennomsnittet i KLP og en relativt større andel av kvinner. Denne vurderingen er basert på historiske/dagens tall. Dersom kommunen lykkes med å redusere den framtidige uføreheten gjennom aktivt HMS-arbeid kan denne konklusjonen endre seg. Ved å ta større investeringsrisiko kan det det være mulig å få en høyere avkastning på kapitalen enn det et livselskap kan klare. Dette krever at kommunen sørger for en god finansiering av kassen slik at den er i stand til å tåle større svingninger i de årlige resultatene. Det bør imidlertid påpekes at regelverket også åpner for muligheter for større investeringsrisiko i livselskapene dersom kunden ønsker dette. Ut fra disse vurderingene kan ikke rådmannen se noen god grunn for å gå videre med arbeidet mot en egen pensjonskasse sett opp mot arbeidet som må gjøres for å få dette på plass. Det er heller ingen forhold som tilsier at det er mulig å spare 30,0 millioner kroner ved en egen pensjonskasse uten betydelig risikotaking og en tilsvarende stor ansvarlig kapital i kassen. Spørsmålet er om kommunen skal fortsette i KLP eller legge opp til en anbudskonkurranse mellom KLP, Storebrand og Vital. En slik anbudsprosess er svært arbeidskrevende og omfattende. Det er ikke satt av spesielle midler til dette arbeidet slik at dette må dekkes ved omfordeling av andre arbeidsoppgaver. Rådmannen legger fram en egen sak til bystyret i desember med en nærmere vurdering og anbefaling. Bystyret ber rådmannen forhandle med KLP med sikte på å få en vesentlig senking av pensjonsutgiftene. Forhandlingsresultatet behandles politisk. Salg av eiendom og boliger Handlingsplanen forutsetter at det skal selges kommunale boliger og eiendommer for 200,0 millioner kroner i planperioden. Dette er innarbeidet med 67,0 millioner kroner per år som egenkapital til finansiering av investeringene. Etter gjennomgang av bygningsmassen er det mulig å selge eiendom for cirka 50,0 millioner kroner i 2009 uten at dette medfører for store ulemper for de som nå bruker byggene/tjenesteproduksjonen. Bystyret har også forutsatt at inntekter fra salg av uhensiktsmessige boliger benyttes til egenkapital i forbindelse med boligstrategiprosjektet. Salg av boliger som ikke benyttes som egenkapital, vurderes fortløpende. Mottatte tilskudd fra Husbanken, statlige tilskuddsmidler og lignende er finansieringselementer som må være med i vurderingen. Kommunaldepartementet har varslet at det vil vurdere nettotilvekst som betingelse for tildeling av boligtilskudd. Bruk av egenkapital/fondsmidler Det framkommer av handlingsplanen at rådmannen skal vurdere å bruke 200 millioner kroner av fondsmidlene som egenkapital til finansiering av investeringer. Når rentemarkedet fungerer normalt, vil rentesatsen på innskudd være større enn rentekostnaden. Kommunene er sikre låntakere slik at rentebetingelsene på lån vil være gunstige og ligge lavere enn for alle andre låntakere. De aktuelle fondsmidlene ligger innenfor kategorien langsiktig likviditet og har gitt god avkastning de siste årene. Unntaket er inneværende år, men slike vurderinger kan ikke baseres på avkastningen i et enkelt år. Det vil uansett neppe være fornuftig å frigjøre 200 millioner kroner av kapitalen slik markedet er for tiden. Side 4

11 For øvrig vil rådmannen også i forbindelse med de årlige budsjettene vurdere bruk av fondsbeholdningen sett i forhold til alternativ anvendelse av kapitalen. Nye forutsetninger, regelverk og lignende kan gjøre dette aktuelt. I drifts- og finansieringsoversiktene er det ikke innarbeidet egenkapital fra den langsiktige fondsbeholdningen. ØVRIGE VERBALFORSLAG/BESTILLINGER Bystyret ønsker i tillegg til rådmannens budsjett og handlingsplan å foreslå bestillinger og verbalforslag: Forslag 1: Følgende saker innarbeides i delegeringsreglementet og iverksettes fra : Alle saker knyttet til næring og internasjonalt arbeid legges til formannskapet. Kultur- og Næringsutvalget får navnet Kulturutvalget Alle delegerte saker innen plan og miljøseksjonen med negativ innstilling skal legges frem for politisk behandling før svaret sendes til innbygger. Forslag 2: Filmfondet tilbakeføres til det generelle næringsfondet. Forslag 3: Det innføres en kommunal bostøtteordning med virkning fra Forslag 4: Utbytte fra Frevar KF økes med 2,7 millioner per år. Dette tilsvarer avkastning av et ekstraordinært kapitaluttak på 50 millioner. Et slikt kapitaluttak vil ikke bli foretatt. Forslag 5 De samarbeidende partier følger opp Handlingsplanen for 2009 og legger inn igjen ressurser med 1,5 millioner kroner til prosjektet Norges beste service kommune. Prosjektet følges opp slik som i vedtatte sak. Forslag 6 Det legges inn 1 million kroner til drift og 1 million til investering til gjennomføring av prosjekt elektronisk arkiv. Forslag 7 Det legges frem en sak om salg av eiendommer og boliger våren Saken skal inneholde en fullstendig oversikt over mulige salgsobjekter med prisoverslag og vurdering av nytte for kommunens drift eller annen samfunnsgagnlig virksomhet. Forslag 8 Den varslede plan for eierstrategi legges frem våren Planen må inneholde en grundig analyse fra uavhengige ekspertise om verdier i Frevar, Fredrikstad Energi og andre selskaper. Saken må inneholde risikovurderinger, omstruktureringer og samfunnsansvar knyttet til virksomhetene. For Frevar KF må grensesnittet mellom egen virksomhet og kommunens ansvarsområde avklares. På bakgrunn av denne saken vurderes helt eller delvis salg av kommunens eierandeler. Forslag 9 Det innføres et kostnadsreduksjonsprogram. Dette bør blant annet inneholde: En vurdering av å innføre Bestiller/utfører modell for hele organisasjonen Fredrikstad kommune. Omstrukturering gjennom bemanningsreduksjoner og organisasjonsendringer. Besparelser ved innkjøp av varer og tjenester Selskapsstruktur, kapitalforvaltning, innkjøpsavtaler og innkjøpsordninger samt kritisk vurdering av prosjekters kost/nytte før igangsetting, konkurranseutsetting med videre. Side 5

12 En vurdering av bruk, omfang og nytte av papir- og rapporteringsarbeid knyttet til utføring av tjenester som reduserer tiden til disposisjon for selve tjenesten. Forslag 10 I strategiske satsingsområder side 31 gjøres følgende endringer: Fjerde strekpunkt skal lyde: Bli en by som tilbyr varierte opplevelser til besøkende og innbyggere. Rådmannen får i oppdrag å utrede muligheten for etablering av en fylkesscene. Forslag 11 Biblioteket på Sellebakk skal fortsette og utvikles til også å være et nærmiljøsenter med vekt på integrering. Det settes av 1,04 millioner kroner til dette og søkes dessuten om statlige integreringsmidler til tiltaket. I tillegg legges det inn følgende økninger: Forslag 12 Det samarbeides med lokalsamfunn og foreninger innen idrett og barnekultur, som korps, speidere og kor, om en organisering av tjenester som en utvidet erstatning for inntekter fra papirinnsamling. Eksempler kan være ryddearbeid, oppdrag ved arrangementer som Tall Ship Race og Glommafestivalen, spilleoppdrag, opptreden, vedlikehold og utplantning på lokale grønt anlegg, vedlikehold av kunstgressanlegg og annet egnet arbeid. Økningen i tilskudd for barne- og ungdomsarbeid på 1 million kroner og de 0,832 millioner kroner som er avsatt til slike formål vurderes satt inn i slikt arbeid. Forslag 13 Kulturskolen skal prioritere inntak av nye elever og samarbeid med lokalt kulturliv. Forslag 14 Kulturutvalget vurderer bruk av Bibliotekets ledige arealer til kulturformål. Forslag 15 Det er blitt gjort klart at frikortordningen ved kino er en skattepliktig fordel. For kinoen opphører derfor dagens frikortordning og rabattordninger. Forslag 16 Ordningen med pant for utskiftning til rentbrennende ovner videreføres. 1 million kroner overføres fra disposisjonsfondet til eget fond for slikt formål. Forslag 17 Beregning av tilskudd til private barnehager skal gradvis økes. Målet er på sikt å gi 95% tilskudd. For de to først årene overføres 3 millioner kroner hvert år fra oppsparte midler innen sektoren. For 2011 og 2012 legges det inn 3 millioner og 5 millioner kroner. Forslag 18 Innen for rammen omprioriteres de 3,2 millioner kroner som er lagt inn til frukt og grønt slik at 2 millioner kroner går til frukt og grønt og 1,2 millioner kroner benyttes til tiltak knyttet til kunnskapsløftet. Forslag 19 FRIS holder fortsatt til i lokaler i Gamlebyen. Det forhandles om fornyelse av leiekontrakt utover Forslag 20 Det lages en ny skolebruksplan hvor bruk av nåværende og planlagte bygg vurderes utfra utvikling i bosetting og elevtall vurderes. En vurdering av felles administrasjon for flere av dagens virksomheter kan også være aktuelt. Forslag 21 Ny Råkollen skole utredes samlokalisert med avdeling Fredenlund og Audioavdeling. Lokalisering, samt vurdering av samlokalisering legges frem til politisk behandling. Forslag 22 I forbindelse med utvidelse og rehabilitering av Torsnes Skole ber bystyret rådmannen om å se på ankomst, parkering og utearealene til skolen. Side 6

13 Forslag 23 inneholder bestillingene fra junivedtaket 1. Lokalsamfunnene utfordres i arbeidet med økt integrering. 2. Kommunen vil arbeide for øke antallet VTA-plasser. Det bes om en politisk sak. 3. Det skal i samarbeid med private utvikles gjestehavn og flere båtplasser nær sentrum. 4. Det skal utarbeides en oversikt over Fredrikstads kunstsamling. 5. Drift av nytt sykehjem som planlegges ferdigstilt i 2012 vurderes konkurranseutsatt. 6. Kommunen vil bistå/tilrettelegge for etablering av et eldres hus. 7. Arbeid for trygd tilrettelegges innen alle seksjoner i kommuner. 8. Næringsavdelingen utreder muligheter knyttet til eiendommene til sykehuset og fengselet i Gamlebyen. 9. Innføre Lottemodellen ved ett sykehjem i Omsorg pluss prosjekteres i samarbeid med ekstern aktør. Intensjonen er at eldre kan bo lenger i egen bolig. Forslag 24 Det skal gis statusrapport til utvalgene på fattede vedtak i tertialrapportene. Side 7

14 PLANFORUTSETNINGER Kommuneplan Kommuneplanen er det overordnede mål- og styringsdokumentet for utvikling av Fredrikstad samfunnet. Samfunnsutviklingen kan planlegges, men det er nødvendig med samarbeid mellom de forskjellige partene i samfunnet for å kunne drive utviklingen i ønsket retning. Kommuneplanens visjon er at Fredrikstad er et attraktivt samfunn hvor det er godt å bo for alle, hvor innbyggerne føler tilhørlighet og har rike muligheter for utfoldelse og opplevelse. I Fredrikstad er det omstillingsevne, høy verdiskapning, et variert næringsliv og utviklingen går mot et bærekreftig samfunn. For å oppnå dette må partene i Fredrikstad samfunnet samarbeide. Utfordringene er gruppert i fire hovedområder: - Deltakelse i samfunnsutviklingen - Bærekraftig samfunnsutvikling - Identitet og kultur - Verdiskapning og velferd Innenfor de fire hovedområdene er det spesielle temaer som har fått større fokus enn i forrige plan. Det er stort behov for nye næringsarealer med ulike egenskaper, og dette krever i større grad enn andre arealspørsmål langsiktige planer og strategier. Innvandringen har økt i de siste årene, og innvandrergruppen utgjør en viktig del av fellesskapet på alle samfunnsområder. Dette krever større fokus på integrering. Folkehelse har fått større betydning i all planlegging og er en viktig planforutsetning på alle områder. Infrastruktur, veier og alternative transportmuligheter vil være sentrale utviklingsoppgaver i planperioden. Kommuneplanens langsiktige målsettinger skal fanges opp i handlingsplanen slik at kommunen selv skal kunne oppfylle sine forpliktelser i forhold til samfunnsutviklingen. Befolkningsutvikling Befolkningsveksten har de siste årene i all hovedsak vært drevet av innflytting. Fødselsoverskuddet har vært relativt lavt. For 2007 var fødselsoverskuddet på 32. Totalt økte befolkningen med 679 personer i løpet av dette året. Det er særlig gruppen av ikke-vestlige innvandrere som har økt, og nå er oppe i 7,9 prosent av den samlede befolkning. Med 2,1 prosent vestlige innvandrere blir innvandrerandelen samlet sett på 10 prosent, per 1. januar På landsbasis er andelen 9,7 prosent. Mulig utvikling Det er den eksisterende befolkningsstrukturen som har mest betydning når det gjelder å spå om framtiden. Dette endres noe ved innflytting, men grunnstrukturen ligger likevel fast. For Fredrikstad gjelder det, som for landet, at kullene som nå er i fruktbar alder er relativt små. Samtidig er det en høy innvandring til landet. Dersom også Fredrikstad fortsatt over tid får en voksende andel innvandrere, vil dette kunne påvirke aldersstrukturen i befolkningen siden innvandrerbefolkningen generelt er yngre. I handlingsplanprognosen for kommende periode er det forutsatt at innflyttingen til Fredrikstad fortsetter på et rimelig høyt nivå. Det er ikke tatt hensyn til mulige konjunktursvingninger i tilflytting, til tross for at det statistisk sett er store variasjoner. I gode tider flytter folk mer på seg enn i mer usikre tider. Det er lagt inn forutsetning om at de eldste blir noe eldre enn før. Dette er i tråd med SSBs forutsetninger i deres MMMM-alternativ 1. 1 Middels utvikling på alle indikatorer; fruktbarhet, forventet levealder, nettoinnvandring og forventet antall flyttinger over livsløpet. I sine nyeste prognoser datert 8.mai 2008 er faktorene nettoinnvandring og fruktbarhet kraftig oppjustert, grunnet antagelser om fortsatt høy innvandring. Side 8

15 Disse forutsetningene gir følgende prognose: Statistikk Prognose Per år år år år år år og over Totalt Kilde: SSB/Kompass Utfordringer Antallet barn og unge vil være relativt stabilt i forhold til nivået for Siden antall kvinner i fruktbar alder er lavt gir prognosen en mulig nedgang for antall barn mellom 0-5 år. Men dette vil kunne endres da endringer i flyttemønsteret har særlig betydning for denne gruppen, noe etter hvert skolene merker spesielt. Det er også verdt å merke seg at prognosen gir tall på kommunenivå. For den enkelte skolekrets kan endringene være store selv om de utjevnes på kommunenivå. Enkeltskoler har hatt og vil fortsatt ha press i forhold til antall elever og kapasitet, mens andre skoler vil få mer ledig kapasitet i perioden. Endringer i boligbygging vil også kunne påvirke dette. Den største demografiske endringen i kommende handlingsplanperiode er blant de eldste. Antallet eldre mellom 67 og 79 år øker trolig med over 300 i løpet av perioden. Lenger fremover i tid ligger det enda større utfordringer, ettersom de store etterkrigskullene blir eldre. Befolkningsutviklingen , Prognose og statistikk. Kilde: SSB/KOMPAS Side 9

16 Statsbudsjett 2009 Kommunesektorens inntekter i 2008 Anslaget for kommunesektorens skatteinntekter er oppjustert med om lag 1,0 milliard kroner og anslaget for gebyrinntektene er økt med 0,4 milliarder kroner. På den annen side er lønnskostnadene blitt høyere enn opprinnelig anslått. Kostnadsveksten er økt med 0,8 prosentpoeng til 5,6 prosent i forhold til revidert nasjonalbudsjett. Isolert sett innebærer økte kostnader at realveksten reduseres med rundt 2,0 milliarder kroner fra 2007 til Samlet sett anslås realveksten i samlede inntekter til 3,2 milliarder kroner (1,2 prosent). For de frie inntektene anslås det en realnedgang på i underkant av 0,2 milliarder kroner (0,1 prosent). Kommunesektorens inntekter i 2009 Regjeringen legger opp til en realvekst i de samlede inntektene på omtrent 8,4 milliarder kroner (3,0 prosent). De frie inntektene inntektene øker med 4,7 milliarder kroner (2,3 prosent). Veksten i frie inntekter må sees i sammenheng med at utviklingen i de frie inntektene i 2008 blir noe mindre enn forutsatt i revidert nasjonalbudsjett Det ligger en del føringer til grunn for veksten i de frie inntektene blant annet: - Dekning av demografi utfordringene (vekst i antall eldre og yngre) - Realøkning på 5 prosent i veiledende satser for økonomisk sosialhjelp - Flere årsverk innen pleie og omsorg - To timers ekstra fysisk aktivitet - Forsterket opplæring for 1. til 4. trinn - Gjennomføring av NAV-reformen Den største endringen i forhold til øremerkede tilskudd er at bevilgningen til psykisk helsearbeid innlemmes i rammetilskuddet med 3,5 milliarder kroner. Dette kommer i tillegg til veksten i de frie inntektene. Det innføres en ny rentekompensasjonsordning for skole- og svømmeanlegg og kirkebygg. Det legges opp til en forbedret bostøtteordning fra 1. juli prosent av denne er finansiert ved trekk i rammetilskuddet siden det forventes innsparinger for kommunene. I henhold til kommuneproposisjonen foreslås det at skatteandelen skal reduseres fra cirka 47 prosent til 45 prosent av de samlede inntektene. Den kommunale selskapsskatten avvikles, og dette kompenserers gjennom økte skatteinntekter. Den kommunale skatteøren for personlige skatteytere økes derfor fra 12,05 prosent til 12,8 prosent. Overordnet formål med inntektssystemet er å utjevne de økonomiske forutsetningene for å gi et likeverdig kommunal og fylkeskommunalt tjenestetilbud over hele landet. Gjennom inntektsutjevningen skal det gjennomføres en delvis utjevning av forskjeller i skatteinntektene, og gjennom utgiftsutjevningen gis det full kompensasjon for ufrivillige kostnadsforhold i tjenesteytingen. Regjeringen fremmet i kommuneproposisjonen forslag til endringer i inntektssystemet for å få en jevnere fordeling og større forutsigbarhet. Elementer i dette er redusert skatteandel, økt grad av inntektsutjevning, avvikling av den kommunale selskapsskatten, omlegging av distriktspolitiske tilskudd, nytt inntektsgarantitilskudd, nytt veksttilskudd og hovedstadstilskudd. De tre sistnevnte finansieres med et likt kronebeløp per innbygger mellom kommunene. Innbyggertilskuddet og utgiftsutjevningen vil bli beregnet ved hjelp av befokningstall per 1. juli året før budsjettåret og ikke 1. januar i budsjettåret. Nye kostnadsnøkler vil bli lagt fram i kommuneproposisjonen 2011 når hovedtyngden av tilskudd til barnehagene blir innlemmet i inntektssystemet. Konsekvenser for Fredrikstad kommune Det vises til kommentarer i forbindelse med de økonomiske rammebetingelsene. Side 10

17 Oppsummering ASSS analyser 2007 Fredrikstad kommune er med i ASSS samarbeidet Aggregerte styringsdata for sammelingnbare storkommuner. Dette er et samarbeid mellom de ti største kommunene i landet. Hovedfokuset er analyse av styringsdata på aggregert nivå hvor det fokuseres på effektivisering gjennom kartlegging, analyse, læring og forbedringsarbeid. I 2007 var netto driftsresultat i Fredrikstad kommunekasse 1,8 prosent. Når særbedriftene tas med i analysen var netto driftsresultat i konsernet Fredrikstad 2,3 prosent. Dette var mindre enn i de øvrige ASSS-konsernene som hadde netto driftsresultat på 3,8 prosent og noe høyere enn i andre kommuner som hadde 1,7 prosent. Handlingsrommet i konsernet Fredrikstad er beregnet til 1,0 prosent. Konsern begrepet omfatter selve kommunen, kommunale foretak og interkommunale foretak for i størst mulig grad eliminere ulikheter i organisering av tjenestene. Fredrikstad hadde svakere vekst i frie inntekter i 2007 enn de øvrige ASSS-kommunene og andre kommuner. I Fredrikstad økte frie inntekter med 1,8 prosent, mens økningen i de øvrige ASSSkommunene og andre kommuner var på henholdsvis 4,3 og 2,8 prosent. Fredrikstad hadde nedgang både i skatt fra inntekt og formue og eiendomsskatt. Fredrikstad hadde svakere vekst i lønnsutgiftene eksklusiv sosiale utgifter enn de øvrige ASSSkommunene og om lag lik vekst som andre kommuner. I konsernet Fredrikstad økte lønnsutgiftene med 7,8 prosent i 2007, mens økningen i de øvrige ASSS-kommunene og andre kommuner var på henholdsvis 9,6 og 7,9 prosent. Fredrikstad hadde klart høyere netto utgifter til renter og avdrag enn de øvrige ASSS-kommunene og andre kommuner. Konsernet Fredrikstad hadde netto renteutgifter og avdrag på 5,9 prosent av inntektene, mens de øvrige ASSS-kommunene og andre kommuner hadde netto renteutgifter og avdrag på henholdsvis 2,5 og 4,0 prosent. Konsernet Fredrikstad hadde høyere netto lånegjeld enn de øvrige ASSS-kommunene og andre kommuner. Konsernet Fredrikstad hadde netto lånegjeld tilsvarende 84 prosent av inntektene i 2007, mens tilsvarende tall for de øvrige ASSS-kommunene og andre kommuner var på henholdsvis 49 og 70 prosent. Fredrikstad hadde litt lavere beregnet utgiftbehov per innbygger enn landsgjennomsnittet. I 2006 var utgiftsbehovet i Fredrikstad 99 prosent av landsgjennomsnittet. I forhold til de andre kommunene hadde Fredrikstad høyest utgiftsbehov innenfor sosialhjelp, barnevern og pleie og omsorg, og lavest utgiftsbehov innenfor grunnskole og administrasjon. Frie disponible inntekter i Fredrikstad 1 utgjorde om lag 95 prosent av gjennomsnittet. Når det tas hensyn til forskjeller i beregnet utgiftsbehov etc så hadde Fredrikstad høyere netto driftsutgifter enn landsgjennomsnittet innenfor sosialhjelp, mens driftsutgiftene var lavere enn gjennomsnittet innenfor pleie og omsorg og administrasjon. Når vi ser på driftsregnskapet under ett og korrigerer for forskjeller i inntektsgrunnlag slik at vi får frem hva kommunene har råd til, så hadde Fredrikstad høyest netto driftsutgifter til renter og avdrag, sosialhjelptjenester og grunnskole sammenliknet med om ressursbruken i Fredrikstad hadde vært sammensatt på samme måte som landsgjennomsnittet (prioritering). Dette hadde sitt motstykke i relativt sett lave netto driftsutgifter til sektorene utenfor inntektssystemet, pleie og omsorg og administrasjon. 1 2 Ubundene inntekter korrigert for forskjeller i beregnet utgiftsbehov, pensjonsinnskudd og arbeidsgiveravgift. Nivået på netto driftsutgifter gir en indikasjon på servicenivået i kommunen gitt at kommunen er like effektiv som gjennomsnittet. Rådmannens forslag til Side 11

18 Forskjeller i inntektsgrunnlaget mellom kommunene innebærer at den samlede ressursanvendelsen vil variere mellom kommunene. I figuren nedenfor vises kommunens mulighet til å gi et tjenestetilbud på samme nivå som landssnittet og forskjeller i prioriteringen når det tas utgangspunkt i kommunens inntektsgrunnlag. For å få frem dette foretas en mer helhetlig analyse av kommunenes økonomi med hensyn på netto driftsutgifter, men også forskjeller i premieavvik (pensjon), netto avdrag og renteutgifter og netto driftsresultat. Den enkelte kommunes disponible inntekter vil per definisjon bli anvendt enten til netto driftsutgifter, netto avdrag og renteutgifter eller bli avsatt som netto driftsresultat. Kommuner som har høyere disponible inntekter enn landsgjennomsnittet kan i sum anvende mer ressurser enn landsgjennomsnittet, mens kommuner med lavere inntekter enn landsgjennomsnittet nødvendigvis vil ha lavere samlet ressursanvendelse enn landsgjennomsnittet. Resultatene for Fredrikstad fremgår av følgende figur: Avvik fra landsgjennomsnittet korrigert for forskjeller i beregnet utgiftsbehov. Fredrikstad kommune. Kroner per innbygger kr pr innbygg Disp. innt IS-sektorer ekskl adm Admin ekskl pr.avvik Premie-avvik Andre sektorer Renter/ avdrag Nto drres Anvendelse Figuren viser at Fredrikstad hadde klart lavere disponibelt inntektsgrunnlag enn landsgjennomsnittet. I 2007 var forskjellen på om lag kroner per innbygger eller samlet sett om lag 121 millioner kroner. Definert på denne måten hadde Fredrikstad et disponibelt inntektsgrunnlag i 2007 som var på 94,9 prosent av landsgjennomsnittet. Fredrikstad hadde høyere netto utgifter til renter og avdrag enn landsgjennomsnittet i Netto renteutgifter og avdrag i Fredrikstad var kroner per innbygger høyere enn landsgjennomsnittet, noe som tilsvarte 88 millioner kroner. Det var først og fremst netto driftsutgifter til sektorene innenfor og utenfor inntektssystemet (IS) som var lave i Fredrikstad sammenliknet med landsgjennomsnittet i Inntektssystemet omfatter administasjon, grunnskole, helse- og sosialtjenesten og landbruk og miljøvern. Fredrikstad hadde en økning i disponible inntekter sammenliknet med landsgjennomsnittet i Samtidig har netto driftsutgifter til sektorene innenfor inntektssystemet økt i forhold til landsgjennomsnittet. Rådmannens forslag til Side 12

19 KOMMUNENS MÅLEKART Balansert målstyring og sammenligning Fredrikstad kommune legger til grunn prinsippet om helhetsledelse sammen med mål- og rammestyring inkluderer verdistyring, brukermedvirking og teamarbeid som viktig grunnlag for styring og ledelse. Balansert målstyring betyr at organisasjonen skal ha flere fokusområder som er viktige i forhold til styring, prioriteringer og ressursbruk. Fredrikstad kommune har valgt fire fokusområder som er innarbeidet i målekartet - Brukere/kvalitet, Medarbeidere, Økonomi og Samfunn. Målekartet viser både status ved siste måling og ønsket mål og nedre mål i forhold til de valgte indikatorene. Mål ønsket er ambisjonsnivået, og skal være det som anses som et realistisk og oppnåelig måltall. Mål nedre er det som anses som laveste akseptabel grense. Målinger skal vise om resultatenhetene utvikles i riktig retning. Årstall i parantes viser når siste måling er foretatt. For fokusområde Samfunn er alle Kostratall og tall fra SSB fra Indikatorene i fokusområde Samfunn er utledet av de viktigste områdene i Kommuneplanen. Kommuneorganisasjonen påvirker ofte indikatorene sammen med andre aktører. Fredrikstad kommune har arbeidet med å utvikle samfunnsindikatorer sammen med flere andre kommuner og aktører i Arbeidet er videreført i Når det gjelder fokusområdet Brukere og Kvalitet så er det ingen nyere undersøkelse som kan si noe om kommunen samlet, den siste på kommunenivå er fra På flere tjenesteområder er det imidlertid flere brukerundersøkelser som sier noe om valgte indikatorer innenfor denne fokusområdet. Det er ikke mulig å aggregere disse dataene til kommunenivå slik at de gir noen fornuftig mening per dato. Derfor er det heller ikke satt mål på kommunenivå på disse indikatorene. Det vises derfor til tjenesteområdene for status og mål for Brukere og kvaliet. Rådmannens forslag til Side 13

20 Strategiske fokusområder Brukere og kvalitet Kritiske suksessfaktorer Måleindikatorer Målemetode B1 Tilpassede tjenester til brukernes behov B2 Brukermedvirkning B1.1 Brukertilfredshet B1.2 Objektiv kvalitet B1.3 Ventetid på telefon (kommunenivå) B1.4 Tilgjengelighet til medarbeiderne B1.5 Brukernes forventninger B2.1 Brukernes opplevelse av å bli hørt på og ha innflytelse på beslutninger B1.1 Brukerundersøkelser (angi år) B1.2 Indikator avgjør målemetode B1.3 Statistikk fra telefonsystemet B1.4 Brukerundersøkelse (angi år) B1.5 Bruk av serviceerklæringer B2.1 Brukerundersøkelse (angi år) Status siste måling Resultatmål Ønsket Nedre Det vises til de enkelte tjenesteområdene Skala B3 Tydelig informasjon om hva brukerne kan forvente B4 Serviceinnstilte medarbeidere M1 Godt arbeidsmiljø B3.1 Andel enheter med serviceerklæringer B4.1 Brukernes opplevelse av service M1.1 Medarbeidertilfredshet B3.1 Telling B4.1 Brukerundersøkelse (angi år) M1.1 Medarbeiderundersøkelse (2008) 3,98 4,00 3, Medarbeidere Økonomi M2 Økt tilstedeværelse M3 Læring og utvikling M4 Medarbeiderne vet hva som forventes av dem Ø1 God økonomistyring M2.1 Sykefravær i % M2.2 Medarbeidernes opplevelse av å få hjelp og støtte. M2.3 Medarbeidernes opplevelse av eget ansvar for virksomheten M3.1 Medarbeidernes opplevelse av læring og utvikling gjennom utfordrende oppgaver M4.1 Medarbeidernes opplevelse av hva som forventes av dem Ø1.1 Netto resultatgrad i % (kommune) Ø1.2 Avvik ift budsjett i % (seksjon/virksomhet) M2.1 Registrert nivå i (2007) M2.2 Medarbeiderundersøkelse(2008) M2.3 Registrert nivå M3.1 Medarbeiderundersøkelse (2008) M4.1 Medarbeiderundersøkelse (2008) Ø1.1 Beregning av resultat (2007) Ø1.2 Avviksrapportering (2007) 9,8 4,24-4,07 4,6 1,8 1,1 9,2 4,30-4,20 4,70 0,0 +0,5 9,3 4,20-4,05 4,55-1,0 0,0 % % % Ø2 Effektiv ressursbruk S1 Generell verdiskapning S2 Samlet energibruk i kommunen Ø 2.1Kostnad pr enhet (på tjeneste) S1.1 Skattenivå S1.2 Inntekt S2.1 KWt pr innbygger fordelt på fossilt brensel, biobr., avfall, strøm Ø2.1 Kostra-tall (2007) S1.1 Skatt pr. innb. ift landsgj.sn. i % S1.2 Brto innt pr. innb. +17 år, ift landsgj.sn i % S2.1 SSB + lokal registrering <-5% ASSS = ASSS Kr % % kwt S3 Effektiv ressursvennlig arealbruk S3.1 Tettstedareal pr. innbygger S3.2 Andel boligbygging - innen transportsonen (%) - innen lokalsentraene (%) S3.3 Forbruk av jordbruksareal (daa) S3.1 SSB - årlig endring i m 2 pr innb. (status 2005) S3.2 SSB - statistikk S3.3 SSB- statistikk < -2 m til 0 m m 2 % % daa Samfunn S4 Miljøvennlig transport S4.1 Vekst i kollektivtrafikk i % S4.2 Vekst i biltrafikktall i % S4.1 Østf. kollektivtrafikk og NSB S4.2 Statens veivesen Østfold 1,9 2,0 <forrige år >forrige år <forrige år >forrige år % % S5 Ivaretagelse av biologisk mangfold S5.1 Antall daa omdisp. fra LNF til vei-/byggeformål S5.2 Antall godkj. nybygg i LNF-område S5.3 Antall godkj. nybygg i 100-m beltet S5.4 Antall vernede områder (land og vann) S5.5 Areal vernede områder (land og vann) S5.1 Kostra S5.2 Kostra S5.3 Kostra / egne tellinger S5.4 Egne tellinger, geodata S5.5 Egne beregninger, geodata daa stk stk stk m 2 S6 Aktivt og mangfoldig kunst- og kulturliv S 6.1 Befolkningens opplevelse av kunst og kulturliv S6.1 Spørreundersøkelse.. Ikke utarb. Ikke utarb. S7 Valgdeltakelse S8 Befolkningens helse S7.1 Valgdeltakelse S8.1 Levekårsindeksen S8.2 Uføretrygd år, i % av landet S9 Kompetansekapital S9.1 Utdanningsnivå Tegnforklaring: < er mindre enn, > er større enn, er lik eller mindre enn, er lik eller større enn. S7.1 SSB- statistikk ift landsgj.sn. i % S8.1 SSB- statistikk S8.2 SSB- statistikk ift landsgj.sn. i % S9.1 Andel m høy utdan./landsgj.sn i % 99 7, , , % % %

Revidert handlingsplan 2015-2018 og budsjett 2015

Revidert handlingsplan 2015-2018 og budsjett 2015 Saksnr.: 2014/3566 Dokumentnr.: 14 Løpenr.: 174163/2014 Klassering: 124 Saksbehandler: Yvonne Meidell Møtebok Behandlet av Møtedato Utvalgssaksnr. Formannskapet 20.11.2014 195/14 Bystyret 04.12.2014 131/14

Detaljer

FREDRIKSTAD KOMMUNE. Rådmannens forslag til Handlingsplan 2009-2012 og Budsjett 2009

FREDRIKSTAD KOMMUNE. Rådmannens forslag til Handlingsplan 2009-2012 og Budsjett 2009 FREDRIKSTAD KOMMUNE Handlingsplan 2009-2012 og Budsjett 2009 23. oktober 2008 Innhold RÅDMANNENS INNLEDENDE KOMMENTAR... 1 OPPFØLGING AV POLITISKE PRIORITERINGER... 2 PLANFORUTSETNINGER... 5 KOMMUNENS

Detaljer

Revidert handlingsplan 2016-2019 og budsjett 2016 for Fredrikstad kommune

Revidert handlingsplan 2016-2019 og budsjett 2016 for Fredrikstad kommune Saksnr.: 2015/9674 Dokumentnr.: 11 Løpenr.: 182976/2015 Klassering: 124 Saksbehandler: Yvonne Meidell Møtebok Behandlet av Møtedato Utvalgssaksnr. Formannskapet 19.11.2015 159/15 Bystyret 03.12.2015 120/15

Detaljer

Budsjett 2008 Handlingsplan 2008-2011

Budsjett 2008 Handlingsplan 2008-2011 FREDRIKSTAD KOMMUNE Budsjett 2008 Handlingsplan 2008-2011 Felles budsjettforslag fra partiene Fredrikstad FrP Høyre Folkets Stemme og Sentrumskoalisjonen Kristelig Folkeparti og Venstre 0 Endringer Budsjett

Detaljer

Budsjett 2009 Handlingsplan 2009-2012 for Fredrikstad kommune

Budsjett 2009 Handlingsplan 2009-2012 for Fredrikstad kommune Budsjett 2009 Handlingsplan 2009-2012 for Fredrikstad kommune Fredrikstad FrP, Høyre, Kristelig Folkeparti og Folkets Stemme 0 INNLEDNING I dette dokument presenterer Fredrikstad FrP, Høyre, Kristelig

Detaljer

Handlingsplan 2009 2012 Budsjett 2009

Handlingsplan 2009 2012 Budsjett 2009 Handlingsplan 2009 2012 Budsjett 2009 Framdrift Handlingsplan 2009 2012 og budsjett 2009 Orientering og drøfting i utvalgene om rådmannens forslag til revidert Handlingsplan/budsjett - siste del av september

Detaljer

Saksprotokoll. Utvalg: Rådet for likestilling av funksjonshemmede i Alta kommune Møtedato: 18.11.2014 Sak: PS 23/14

Saksprotokoll. Utvalg: Rådet for likestilling av funksjonshemmede i Alta kommune Møtedato: 18.11.2014 Sak: PS 23/14 Saksprotokoll Utvalg: Rådet for likestilling av funksjonshemmede i Alta kommune Møtedato: 18.11.2014 Sak: PS 23/14 Resultat: Arkiv: 150 Arkivsak: 14/5267-7 Tittel: SP - BUDSJETT 2015 ØKONOMIPLAN MED HANDLINGSDEL

Detaljer

Kommunestyre 1. november Rådmannens forslag til årsbudsjett Økonomiplan

Kommunestyre 1. november Rådmannens forslag til årsbudsjett Økonomiplan Kommunestyre 1. november 2010 Rådmannens forslag til årsbudsjett 2011 Økonomiplan 2012-2014 Statsbudsjett Deflator 2,8 % Mindre andel av finansieringen av kommunene skal skje via skatt. Det kommunale skatteøret

Detaljer

Rådmannens forslag til. Økonomiplan 2012-2015

Rådmannens forslag til. Økonomiplan 2012-2015 Rådmannens forslag til Økonomiplan 2012-2015 Årshjul økonomi Måned Januar Februar Mars April Mai Juni Juli August SeptemberOktober November Desember Uke 1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19

Detaljer

Budsjett og økonomiplan 2012-2015

Budsjett og økonomiplan 2012-2015 Rådmannens forslag til Budsjett og økonomiplan 2012-2015 10. November 2011 Om økonomiplanen Økonomiplanen er kommuneplanens handlingsdel. Dokumentet er en plan for de neste fire årene, ikke et bevilgningsdokument.

Detaljer

Kommuneøkonomi for folkevalgte. Hvordan sikre god økonomistyring? Fagsjef i KS Dag-Henrik Sandbakken

Kommuneøkonomi for folkevalgte. Hvordan sikre god økonomistyring? Fagsjef i KS Dag-Henrik Sandbakken Kommuneøkonomi for folkevalgte. Hvordan sikre god økonomistyring? Fagsjef i KS Dag-Henrik Sandbakken Kommuneøkonomi for folkevalgte Det kommunale økonomisystemet Hva gir økonomisk handlingsrom? Generelle

Detaljer

Forslag til Økonomiplan 2012-2015 Årsbudsjett 2012

Forslag til Økonomiplan 2012-2015 Årsbudsjett 2012 Forslag til Økonomiplan 2012-2015 Årsbudsjett 2012 Rådmann Øyvind Hauken 03.11.2011 Kommunens frie inntekter består i hovedsak av rammetilskudd og skatteinntekter. De frie inntektene utgjør på landsbasis

Detaljer

Eldrerådet. Møteinnkalling

Eldrerådet. Møteinnkalling Eldrerådet Møteinnkalling Utvalg: Eldrerådet Møtested: Stuevika, Rådhuset Dato: 16.11.2010 Tidspunkt: 17:00 Eventuelt forfall må meldes snarest på tlf. 69 37 51 17. Anser noen at de er ugilde i en sak,

Detaljer

BUDSJETT 2008 OG HANDLINGSPLAN 2008 2011 FOR FREDRIKSTAD KOMMUNE

BUDSJETT 2008 OG HANDLINGSPLAN 2008 2011 FOR FREDRIKSTAD KOMMUNE BUDSJETT 2008 OG HANDLINGSPLAN 2008 2011 FOR FREDRIKSTAD KOMMUNE Formannskapets innstilling av 22.11.2007 til Bystyret: 1. Med hjemmel i kommunelovens paragraf 44 og 45 vedtas Fredrikstad kommunes handlingsplan

Detaljer

Økonomiske analyser DRIFTSINNTEKTER DRIFTSUTGIFTER INVESTERINGER NETTO FINANSUTGIFTER LÅNEGJELD NETTO DRIFTSRESULTAT OG REGNSKAPSRESULTAT

Økonomiske analyser DRIFTSINNTEKTER DRIFTSUTGIFTER INVESTERINGER NETTO FINANSUTGIFTER LÅNEGJELD NETTO DRIFTSRESULTAT OG REGNSKAPSRESULTAT Økonomiske analyser DRIFTSINNTEKTER Kommunens driftsinntekter består i hovedsak av: - salgs- og leieinntekter, som gebyrer og betaling for kommunale tjenester - skatteinntekter d.v.s. skatt på formue og

Detaljer

Kommunereform - Utredningsrapport «Ressurser»

Kommunereform - Utredningsrapport «Ressurser» Kommunereform - Utredningsrapport «Ressurser» Innhold Arbeidsgruppen:... 2 Mandat arbeidsgruppe ressurser... 2 Innledning... 2 Økonomisk effekt av selve sammenslåingen... 2 Inndelingstilskuddet... 2 Arbeidsgiveravgiftssone...

Detaljer

Overhalla kommune Revidert økonomiplan 2010-2013 Kommunestyrets vedtak, sak 96/09 den 22/12-09

Overhalla kommune Revidert økonomiplan 2010-2013 Kommunestyrets vedtak, sak 96/09 den 22/12-09 Overhalla kommune Revidert økonomiplan 2010-2013 Kommunestyrets vedtak, sak 96/09 den 22/12-09 Innhold INNLEDNING 3 1 ØKONOMISK STATUSBESKRIVELSE 3 1.1 Driftsinntekter 3 1.2 Driftsutgifter 4 1.3 Brutto

Detaljer

Formannskapets innstilling i sakene 116/15 121/15

Formannskapets innstilling i sakene 116/15 121/15 Bystyret Møtested: Bystyresalen, Gamlebyen Tidspunkt: Torsdag 3. desember kl. 09:00 NB!! Det ser ut som vi kommer gjennom sakslista innen arbeidstidens slutt på torsdag, varslet dag to utgår. Det vises

Detaljer

Saksprotokoll. Utvalg: Rådet for likestilling av funksjonshemmede Møtedato: 18.11.2015 Sak: PS 8/15

Saksprotokoll. Utvalg: Rådet for likestilling av funksjonshemmede Møtedato: 18.11.2015 Sak: PS 8/15 Saksprotokoll Utvalg: Rådet for likestilling av funksjonshemmede Møtedato: 18.11.2015 Sak: PS 8/15 Resultat: Innstilling m/ tillegg vedtat Arkiv: 150 Arkivsak: 15/5138-6 Titel: SP - BUDSJETT 2016 OG ØKONOMIPLAN

Detaljer

SAMLET SAKSFRAMSTILLING SAKSFRAMLEGG

SAMLET SAKSFRAMSTILLING SAKSFRAMLEGG Side 1 av 5 SAMLET SAKSFRAMSTILLING Arkivsak: 13/119 ÅRSBERETNING OG REGNSKAP 2012 - KRØDSHERAD KOMMUNE Saksbehandler: Marit Lesteberg Arkiv: 212 &14 Saksnr.: Utvalg Møtedato 70/13 FORMANNSKAPET 20.06.2013

Detaljer

ÅRSBUDSJETT 2014 - HANDLINGSPROGRAM 2014-2017

ÅRSBUDSJETT 2014 - HANDLINGSPROGRAM 2014-2017 ÅRSBUDSJETT 2014 - HANDLINGSPROGRAM 2014-2017 Arkivsaksnr.: 13/3641 Arkiv: 145 Saksnr.: Utvalg Møtedato 164/13 Formannskapet 03.12.2013 / Kommunestyret 12.12.2013 Forslag til vedtak: 1. Målene i rådmannens

Detaljer

Den økonomiske situasjonen i kommunesektoren

Den økonomiske situasjonen i kommunesektoren Den økonomiske situasjonen i kommunesektoren 1 2. mars 2015 Notat fra TBU til 1. konsultasjonsmøte mellom staten og kommunesektoren om statsbudsjettet for 2016 Det tekniske beregningsutvalg for kommunal

Detaljer

Saken behandles i: Møtedato: Utvalgssaksnr: Hadsel formannskap /10 Hadsel kommunestyre

Saken behandles i: Møtedato: Utvalgssaksnr: Hadsel formannskap /10 Hadsel kommunestyre Hadsel kommune Styringsdokument 2011-2014/Budsjett 2011 Saken behandles i: Møtedato: Utvalgssaksnr: Hadsel formannskap 02.12.2010 102/10 Hadsel kommunestyre Saksbehandler: Ivar Ellingsen Arkivkode: 151

Detaljer

ÅRSBERETNING. 2013 Vardø kommune

ÅRSBERETNING. 2013 Vardø kommune ÅRSBERETNING 2013 Vardø kommune Økonomisk resultat Regnskapet for Vardø kommune ble for 2013 gjort opp med et netto driftsresultat på vel 41,5 mill kroner. Netto driftsresultat i regulert budsjett var

Detaljer

Høring - Forslag til nytt inntektssystem for kommunene - Kommunereformen

Høring - Forslag til nytt inntektssystem for kommunene - Kommunereformen SAKSFREMSTILLING Utvalg: Møtedato: Utvalgssak: Formannskapet 18.02.2016 Kommunestyret 29.02.2016 Avgjøres av: Sektor: Virksomhetsstyring Saksbeh.: Helge Moen 2014/1117-14 Arkivsaknr.: Arkivkode: 030 Høring

Detaljer

Formannskap 03.06.14 Kommunestyre 05.06.14

Formannskap 03.06.14 Kommunestyre 05.06.14 LEKA KOMMUNE Vår saksbehandler Laila E. Thorvik SAKSFRAMLEGG Dato: Referanse 22.5.2014 Saksgang: Utvalg Møtedato Formannskap 03.06.14 Kommunestyre 05.06.14 Saknr. Tittel: 48/14 REGNSKAP FOR LEKA KOMMUNE

Detaljer

Kommunestyret behandlet i møte 04.12.2015 sak 95/15. Følgende vedtak ble fattet:

Kommunestyret behandlet i møte 04.12.2015 sak 95/15. Følgende vedtak ble fattet: Fylkesmannen i Buskerud Postboks 1604 3007 DRAMMEN Arkivsak Arkivkode Etat/Avd/Saksb Dato 15/3760 151 SADM/STO/GA 10.12.2015 MELDING OM VEDTAK Kommunestyret behandlet i møte 04.12.2015 sak 95/15. Følgende

Detaljer

Folkevalgtopplæring 16. januar 2012. Økonomien i Drammen kommune. v/ kommunaldirektør Kristian Thowsen

Folkevalgtopplæring 16. januar 2012. Økonomien i Drammen kommune. v/ kommunaldirektør Kristian Thowsen Folkevalgtopplæring 16. januar 2012 Økonomien i Drammen kommune v/ kommunaldirektør Kristian Thowsen Agenda 1. Budsjettering og rapportering. 2. Kommunens inntekter 3. Utgifter og resursbruk 4. Investeringer

Detaljer

KVINESDAL Vakker Vennlig - Vågal

KVINESDAL Vakker Vennlig - Vågal KVINESDAL Vakker Vennlig - Vågal Økonomisk status - Bedre og billigere Kostra What we do is important, so doing it well is really important Budsjettprosessen er i gang Hvordan få puslespillet til å gå

Detaljer

Pr 2. tertial var prognosen for 2016 et mindreforbruk på ca 6,8 mill. Regnskapsresultatet er altså 26,1 mill bedre enn prognosen.

Pr 2. tertial var prognosen for 2016 et mindreforbruk på ca 6,8 mill. Regnskapsresultatet er altså 26,1 mill bedre enn prognosen. NOTAT Røyken 15.02.2017. Til Formannskapet Fra rådmannen FORELØPIG ORIENTERING OM REGNSKAPSRESULTATET. Kommunen avlegger regnskapet for til revisjonen 15.02.2017. Resultatet er nå klart og rådmannen ønsker

Detaljer

Fylkesmannen har mottatt særutskrift av bystyresak om budsjett for 2017 og økonomiplan , vedtatt i bystyremøte 14.desember 2016.

Fylkesmannen har mottatt særutskrift av bystyresak om budsjett for 2017 og økonomiplan , vedtatt i bystyremøte 14.desember 2016. Saksbehandler, telefon Håvard Rød, 5557 2143 Vår dato 10.03.2017 Deres dato 15.01.2017 Vår referanse 2017/862 331.1 Deres referanse Bergen kommune, Postboks 7700, 5020 Bergen BERGEN KOMMUNE - BUDSJETT

Detaljer

Drammen kommune Økonomiplan Gode overganger og helhetlige tjenester

Drammen kommune Økonomiplan Gode overganger og helhetlige tjenester Drammen kommune Økonomiplan 2016-2019 Gode overganger og helhetlige tjenester 13.11.2015 1 Programområdene rammeendringer 2016 Programområde Nye tiltak Innsparing P01 Barnehage 0,6-2,0 P02 Oppvekst 3,5

Detaljer

Saksfremlegg. Saksnr.: 07/ Arkiv: 145 Sakbeh.: Arne Dahler Sakstittel: FORELØPIGE BUDSJETTRAMMER 2008

Saksfremlegg. Saksnr.: 07/ Arkiv: 145 Sakbeh.: Arne Dahler Sakstittel: FORELØPIGE BUDSJETTRAMMER 2008 Saksfremlegg Saksnr.: 07/1743-1 Arkiv: 145 Sakbeh.: Arne Dahler Sakstittel: FORELØPIGE BUDSJETTRAMMER 2008 Planlagt behandling: Formannskapet Kommunestyret Innstilling: ::: &&& Sett inn innstillingen under

Detaljer

Drammen bykasse Foreløpig regnskap Presentasjon for Formannskapet 14. februar 2017

Drammen bykasse Foreløpig regnskap Presentasjon for Formannskapet 14. februar 2017 Drammen bykasse Foreløpig regnskap 2016 Presentasjon for Formannskapet 14. februar 2017 Driftsoverskudd i 2016 på 186 millioner kroner o Drammen bykasses foreløpige driftsregnskap for 2016 viser et netto

Detaljer

Saksframlegg ENEBAKK KOMMUNE. Høringsuttalelse - Sørheimutvalgets gjennomgang av inntektssystemet.

Saksframlegg ENEBAKK KOMMUNE. Høringsuttalelse - Sørheimutvalgets gjennomgang av inntektssystemet. ENEBAKK KOMMUNE Saksframlegg Saksnr.: 2007/986 Arkivkode: 024 Saksbehandler: Anne Helene Duvier Utvalgsaksnr.: Utvalg: Møtedato: Formannskapet Høringsuttalelse - Sørheimutvalgets gjennomgang av inntektssystemet.

Detaljer

Drammen bykasse Regnskap 2014 foreløpig status Endelig regnskap 2014 vil foreligge 16. februar

Drammen bykasse Regnskap 2014 foreløpig status Endelig regnskap 2014 vil foreligge 16. februar Drammen bykasse Regnskap 2014 foreløpig status Endelig regnskap 2014 vil foreligge 16. februar Orientering i formannskapet 10. februar 2015 v/ rådmann Osmund Kaldheim Stram styring og effektiv drift sikrer

Detaljer

2. Tertialrapport 2015

2. Tertialrapport 2015 2. Tertialrapport 2015 1 Totalprognose PROGNOSE AUGUST 2015 JUSTERT BUDSJETT Netto Utgifter Inntekter utgifter Prognose regnskap netto utgifter Årsprognose avvik pr 2. tert Skatt på formue og inntekt -7

Detaljer

Kommuneøkonomi STOKKE KOMMUNE 1

Kommuneøkonomi STOKKE KOMMUNE 1 Kommuneøkonomi Sentrale økonomiske begreper Styringsdokumentene hvordan henger disse sammen? Arbeidet med Økonomiplan og Budsjett 2012 Noen økonomiske størrelser 1 Drift eller investering?: Sentrale begreper

Detaljer

Det økonomiske opplegget for kommunesektoren i 2009

Det økonomiske opplegget for kommunesektoren i 2009 1 Det økonomiske opplegget for kommunesektoren i 2009 Regjeringen satser på lokal velferd Oppvekst, helse, pleie og omsorg Samlede inntekter over 300 mrd. kr Reell inntektsvekst 28,6 mrd. kr fra og med

Detaljer

Teknisk Næring og miljø Brannvern Eiendomsforvaltning Finans

Teknisk Næring og miljø Brannvern Eiendomsforvaltning Finans Sør-Odal kommune Politisk sak Handlingsprogram med økonomiplan 2016-2019 og årsbudsjett 2016 Saksdokumenter: SAKSGANG Vedtatt av Møtedato Saksnr Saksbeh. Kommunestyret RHA Formannskapet 01.12.2015 094/15

Detaljer

Oslo 7. desember Resultater budsjettundersøkelse 2017 basert på rådmannens budsjettforslag

Oslo 7. desember Resultater budsjettundersøkelse 2017 basert på rådmannens budsjettforslag Oslo 7. desember 2016 Resultater budsjettundersøkelse 2017 basert på rådmannens budsjettforslag Store variasjoner i oppgavekorrigert vekst 2016 2017 Landssnitt Kommunene er sortert stigende etter innbyggertall

Detaljer

1. Den økonomiske situasjonen generelt i Sandnes kommune

1. Den økonomiske situasjonen generelt i Sandnes kommune 1. Den økonomiske situasjonen generelt i Sandnes kommune Sandnes kommune har lave disponible inntekter. Når disponibel inntekt per innbygger varierer mellom kommuner, vil det også variere hvor mye kommunene

Detaljer

Holmestrand kommune Ordfører Alf Johan Svele

Holmestrand kommune Ordfører Alf Johan Svele Holmestrand kommune Service - Holmestrand kommune Ordfører Alf Johan Svele Statsbudsjettkonferanse 7. oktober 2016 Service Statsbudsjettets virkning for Holmestrand Oppstillingen nedenfor viser at Holmestrand

Detaljer

VI TAR ANSVAR FOR FREMTIDEN. Økonomiplan for Halden kommune Høyre, Venstre, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Miljøpartiet De Grønne

VI TAR ANSVAR FOR FREMTIDEN. Økonomiplan for Halden kommune Høyre, Venstre, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Miljøpartiet De Grønne VI TAR ANSVAR FOR FREMTIDEN Økonomiplan for Halden kommune 2013-2016 Høyre, Venstre, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Miljøpartiet De Grønne Forord Halden kommune er i en vanskelig økonomisk situasjon,

Detaljer

Den økonomiske situasjonen i kommunesektoren

Den økonomiske situasjonen i kommunesektoren Den økonomiske situasjonen i kommunesektoren 25. februar 2013 Notat fra TBU til 1. konsultasjonsmøte mellom staten og kommunesektoren om statsbudsjettet for 2014 Det tekniske beregningsutvalg for kommunal

Detaljer

Fra: Kommuneøkonomi et godt økonomisk år for kommunene, men med betydelige variasjoner

Fra: Kommuneøkonomi et godt økonomisk år for kommunene, men med betydelige variasjoner Fra: Kommuneøkonomi 5.4.2016 2016 et godt økonomisk år for kommunene, men med betydelige variasjoner De foreløpige konsernregnskapene for 2016 viser at kommunene utenom Oslo oppnådde et netto driftsresultat

Detaljer

Den økonomiske situasjonen i kommunesektoren

Den økonomiske situasjonen i kommunesektoren Den økonomiske situasjonen i kommunesektoren 3. mars 2014 Notat fra TBU til 1. konsultasjonsmøte mellom staten og kommunesektoren om statsbudsjettet for 2014 Det tekniske beregningsutvalg for kommunal

Detaljer

Nøkkeltall for kommunene

Nøkkeltall for kommunene Nøkkeltall for kommunene KOSTRA 2011 Reviderte tall per 15. juni 2012 Konserntall Fylkesmannen i Telemark Forord Vi presenterer økonomiske nøkkeltall basert på endelige KOSTRA-rapporteringen for kommunene

Detaljer

Budsjett 2016 Økonomiplan Rådmannens forslag

Budsjett 2016 Økonomiplan Rådmannens forslag Budsjett 2016 Økonomiplan 2016-2019 Rådmannens forslag Innhold Prosess for budsjettarbeid 2016 Generelt om rådmannens forslag Budsjettmål i henhold til KST sak 17/15 Budsjettforslaget Foreslåtte tiltak

Detaljer

Hva kan en ny regjering bety for kommunenes økonomi?

Hva kan en ny regjering bety for kommunenes økonomi? Hva kan en ny regjering bety for kommunenes økonomi? Informasjonsmøte om statsbudsjettet 2014 Rakkestad kulturhus 17. oktober 2013 Del 1 UTFORDRINGENE 2 Prognoser for kommuneøkonomien Kombinasjonen av

Detaljer

Budsjettforslaget fra H, SP, V og KrF ble delt ut i møtet (arkivref. 2013/7966-28)

Budsjettforslaget fra H, SP, V og KrF ble delt ut i møtet (arkivref. 2013/7966-28) Saksprotokoll i Kommunestyret - 08.05.2014 Behandling: Budsjettforslaget fra H, SP, V og KrF ble delt ut i møtet (arkivref. 2013/7966-28) Lena Karlsen (H) presenterte budsjettforslag på vegne av H, SP,

Detaljer

Handlingsplan for 2015 2018

Handlingsplan for 2015 2018 Handlingsplan for 2015 2018 Endringsforslag utarbeidet av H, FrP, KrF og V 1 2 Innledning Partiene, Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre legger frem et felles forslag til endringer

Detaljer

Drift + Investeringer

Drift + Investeringer Budsjett og økonomi v/budsjettsjef Øystein Hagerup, 30 oktober 2011 2 547 698 000 63 400 0 Drift + Investeringer Kommunen har to budsjetter og to regnskaper. Utgifter i driftsbudsjettet 2011: 2235,8 mill.

Detaljer

Regnskap 2015 Bykassen. Foreløpig regnskap per

Regnskap 2015 Bykassen. Foreløpig regnskap per Regnskap 2015 Bykassen Foreløpig regnskap per 16.02.2016 Om resultatbegrepene i kommuneregnskapet Netto driftsresultat er det vanligste resultatbegrepet i kommunesektoren og beskriver forskjellen mellom

Detaljer

Nøkkeltall for kommunene

Nøkkeltall for kommunene Nøkkeltall for kommunene KOSTRA 2012 Ureviderte tall per 15. mars 2013 for kommunene i Fylkesmannen i Telemark Forord KOSTRA (KOmmune-STat-RApportering) er et nasjonalt informasjonssystem som gir styringsinformasjon

Detaljer

Namsos kommune. Saksframlegg. Økonomisjefen. Namsos kommune Budsjettkontroll pr. 1. kvartal 2007. Rådmannens innstilling

Namsos kommune. Saksframlegg. Økonomisjefen. Namsos kommune Budsjettkontroll pr. 1. kvartal 2007. Rådmannens innstilling Namsos kommune Økonomisjefen Saksmappe: 2007/4749-1 Saksbehandler: Ronald Gåsvær Saksframlegg Namsos kommune Budsjettkontroll pr. 1. kvartal 2007 Utvalg Utvalgssak Møtedato Namsos formannskap Rådmannens

Detaljer

Rådmannens forslag til

Rådmannens forslag til Rådmannens forslag til Handlingsprogram 2014 2017 Budsjett 2014 21. oktober 2013 Innhold i dokumentet Kommuneplan og prioriterte mål for perioden Folkehelse og bolyst Næringsutvikling og arbeidsplasser

Detaljer

Drammen kommunes lånefond Økonomiplan 2013 2016

Drammen kommunes lånefond Økonomiplan 2013 2016 Drammen kommunes lånefond Økonomiplan 2013 2016 Innledning Bystyret vedtok i 2004 etableringen av Drammen kommunes lånefond. Opprettelsen av Lånefondet må bl. a ses i sammenheng med etablering av Drammen

Detaljer

Alta kommune. Møteprotokoll. Eldrerådet. Forslag til møtekalender 2016: Møtekalender vedtatt enstemmig.

Alta kommune. Møteprotokoll. Eldrerådet. Forslag til møtekalender 2016: Møtekalender vedtatt enstemmig. Alta kommune Møteprotokoll Eldrerådet Møtested: Formannskapsalen Møtedato: 16.11.2015 Tid: 10:00 11:35 Innkalte: Parti Funksjon Navn Forfall Leder Sarilla Arnfinn AP Nestleder Isaksen Ellinor SV Medlem

Detaljer

MØTEINNKALLING ettersendt sak. Formannskap

MØTEINNKALLING ettersendt sak. Formannskap MØTEINNKALLING ettersendt sak Møtetid: 09.11.2016 kl. 18.30 Sted: Ås kulturhus, Lille sal Formannskap Møtet er åpent for publikum i alle saker med mindre saken er unntatt offentlighet, eller møtet lukkes

Detaljer

Kommunenes rammebetingelser og verktøy for å prognostisere disse. Seniorrådgiver Børre Stolp, KS

Kommunenes rammebetingelser og verktøy for å prognostisere disse. Seniorrådgiver Børre Stolp, KS Kommunenes rammebetingelser og verktøy for å prognostisere disse Seniorrådgiver Børre Stolp, KS Bølger som truer kommuneøkonomien Arbeidsinnvandring bidrar til høyeste befolkningsvekst på 100 år all time

Detaljer

Fylkesmannen har mottatt særutskrift av bystyresak om budsjett for 2013 og økonomiplan 2013-2016, vedtatt i bystyremøte 17. desember 2012.

Fylkesmannen har mottatt særutskrift av bystyresak om budsjett for 2013 og økonomiplan 2013-2016, vedtatt i bystyremøte 17. desember 2012. Saksbehandler, innvalgstelefon Håvard Rød, 5557 2143 Vår dato 08.04.2013 Deres dato 15.01.2013 Vår referanse 2013/1167 331.1 Deres referanse 12/3574 Bergen kommune Postboks 7700 5020 Bergen BERGEN KOMMUNE

Detaljer

Budsjett 2014 Finansplan 2014-2017. 04.12.2013 Felles budsjett- finansplan fra AP, SV og H 1

Budsjett 2014 Finansplan 2014-2017. 04.12.2013 Felles budsjett- finansplan fra AP, SV og H 1 Budsjett 2014 Finansplan 2014-2017 04.12.2013 Felles budsjett- finansplan fra AP, SV og H 1 Politiske prioriteringer Politiske prioriteringer - DRIFT UTGIFTER INNTEKTER 2014 2015 2016 2017 2014 2015 2016

Detaljer

Nøkkeltall for Telemarkskommunene KOSTRA 2010

Nøkkeltall for Telemarkskommunene KOSTRA 2010 Nøkkeltall for Telemarkskommunene KOSTRA 2010 Reviderte tall 15.06.2011 Fylkesmannen i Telemark Forord KOSTRA (KOmmune-STat-RApportering) er et nasjonalt informasjonssystem som gir styringsinformasjon

Detaljer

Økonomiske rammebetingelser i forbindelse med kommunereformen. Monika Olsen Leder budsjett og innkjøp Alta kommune

Økonomiske rammebetingelser i forbindelse med kommunereformen. Monika Olsen Leder budsjett og innkjøp Alta kommune Økonomiske rammebetingelser i forbindelse med kommunereformen Monika Olsen Leder budsjett og innkjøp Alta kommune Økonomiske rammebetingelser i forbindelse med kommunereformen Kommunenes rammetilskudd

Detaljer

MÅNEDSRAPPORT ØKONOMI - LIER KOMMUNE. September 2016

MÅNEDSRAPPORT ØKONOMI - LIER KOMMUNE. September 2016 MÅNEDSRAPPORT ØKONOMI - LIER KOMMUNE September 2016 Tall i 1000 kr. Bud. inkl. 2015 Gruppering Regnskap Per. budsj Avvik endr. Forbr,% 2015 forbr% 10 Grunnskole 206 770 203 685 3 085 285 892 72,3 % 2 144

Detaljer

Møteinnkalling. Tilleggssakliste 3/09. Budsjettregulering Søknad om tilskudd og lån

Møteinnkalling. Tilleggssakliste 3/09. Budsjettregulering Søknad om tilskudd og lån Utvalg: FORMANNSKAPET Møtested: Formannskapssalen Møtedato: 04.03.2009 Tid: 1000 Eventuelt forfall meldes til tlf. 77 18 52 00 Varamedlemmer møter etter nærmere avtale. Møteinnkalling Tilleggssakliste

Detaljer

Råde kommune årsbudsjett 2014 og økonomiplan

Råde kommune årsbudsjett 2014 og økonomiplan Råde kommune 1640 RÅDE Samordnings- og beredskapsstaben Deres ref.: 13/976-FE-151/PGWE Vår ref.: 2014/78 331.1 BOV Vår dato: 26.03.2014 Råde kommune årsbudsjett 2014 og økonomiplan 2014-2017 Årsbudsjettet

Detaljer

Sakspapir. Saksgang styrer, råd og utvalg: Møtedato: Saksnummer: Formannskapet 26.11.2014 103/14 Kommunestyret 11.12.2014

Sakspapir. Saksgang styrer, råd og utvalg: Møtedato: Saksnummer: Formannskapet 26.11.2014 103/14 Kommunestyret 11.12.2014 Østre Toten kommune Sakspapir Saksgang styrer, råd og utvalg: Møtedato: Saksnummer: Formannskapet 26.11.2014 103/14 Kommunestyret 11.12.2014 Avgjøres av: Kommunestyret Journal-ID: 14/19051 Saksbehandler:

Detaljer

NORD-ODAL KOMMUNE NORD-ODAL KOMMUNES BUDSJETT 2014

NORD-ODAL KOMMUNE NORD-ODAL KOMMUNES BUDSJETT 2014 NORD-ODAL KOMMUNE Saksnr.: Utvalg Møtedato Kommunestyret Utvalg for næring Utvalg for helse og omsorg 007/13 Administrasjonsutvalget 19.11.2013 078/13 Formannskapet 19.11.2013 027/13 Utvalg for oppvekst

Detaljer

SAKSFREMLEGG. Saksnummer: 15/2321-1 Arkiv: 150 Saksbehandler: Monika Olsen Sakstittel: BUDSJETTDRØFTINGER 2016

SAKSFREMLEGG. Saksnummer: 15/2321-1 Arkiv: 150 Saksbehandler: Monika Olsen Sakstittel: BUDSJETTDRØFTINGER 2016 SAKSFREMLEGG Saksnummer: 15/2321-1 Arkiv: 150 Saksbehandler: Monika Olsen Sakstittel: BUDSJETTDRØFTINGER 2016 Planlagt behandling: Kommunestyret Økonomiutvalget Administrasjonens innstilling: ::: &&& Sett

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Arkivsaksnummer.: Arkivnummer: Saksbehandler: 10/ Aud Norunn Strand

SAKSFRAMLEGG. Arkivsaksnummer.: Arkivnummer: Saksbehandler: 10/ Aud Norunn Strand SAKSFRAMLEGG Arkivsaksnummer.: Arkivnummer: Saksbehandler: 10/1748 151 Aud Norunn Strand STATSBUDSJETTET 2011 - VIRKNING FOR MODUM RÅDMANNENS FORSLAG: Saken tas til orientering Vedlegg: Ingen Saksopplysninger:

Detaljer

Nøkkeltall for kommunene

Nøkkeltall for kommunene Nøkkeltall for kommunene KOSTRA 2012 Endelige tall per 15. juni 2013 for kommunene i Fylkesmannen i Telemark Forord KOSTRA (KOmmune-STat-RApportering) er et nasjonalt informasjonssystem som gir styringsinformasjon

Detaljer

Økonomisk grunnlag Kvinesdal og Hægebostad

Økonomisk grunnlag Kvinesdal og Hægebostad Innhold Økonomisk grunnlag... 2 Langsiktig gjeld... 2 Pensjon... 2 Anleggsmidler... 3 Investeringene er fordelt på sektorer i perioden 2016-2020... 3 Aksjer i Agder Energi... 4 Fondsmidler... 4 Oversikt

Detaljer

Budsjett og økonomiplan 2016-2019. Rådmannens forslag av 6.11.15

Budsjett og økonomiplan 2016-2019. Rådmannens forslag av 6.11.15 Budsjett og økonomiplan 2016-2019 Rådmannens forslag av 6.11.15 Langsiktig mål: Økonomiplan 2016-2019 Sikre grunnlaget for kostnadseffektive tjenester ut fra tilgjengelige ressurser Kommunens enheter må

Detaljer

Norsk økonomi og kommunene. Per Richard Johansen, 13/10-14

Norsk økonomi og kommunene. Per Richard Johansen, 13/10-14 Norsk økonomi og kommunene Per Richard Johansen, 13/10-14 Høy aktivitet i oljesektoren, mer bruk av oljepenger og lave renter skjøv Norge ut av finanskrisa 2 Ny utfordring for norsk økonomi oljeprisen

Detaljer

Handlings- og økonomiplan og budsjett 2017

Handlings- og økonomiplan og budsjett 2017 Handlings- og økonomiplan 2017-2020 og budsjett 2017 Felles komitemøte 17. oktober 2016 Agenda 1. Oppsummering av budsjettprosessen hittil 2. Budsjettdokumentet del I hovedutfordringer og strategier i

Detaljer

MÅSØY KOMMUNE ØKONOMIPLAN 2002-2005

MÅSØY KOMMUNE ØKONOMIPLAN 2002-2005 MÅSØY KOMMUNE ØKONOMIPLAN 2002-2005 INNHOLDSFORTEGNELSE INNHOLDSFORTEGNELSE... 2 1 INNLEDNING... 3 2 STATISTIKK OG UTVIKLINGSTREKK... 3 2.1 BEFOLKNINGSPROGNOSE... 4 2.2 BEFOLKNINGSTALL FOR MÅSØY KOMMUNE

Detaljer

Økonomiske resultater Presentasjon for formannskapet av 17. februar 2017

Økonomiske resultater Presentasjon for formannskapet av 17. februar 2017 Økonomiske resultater 2016 Presentasjon for formannskapet av 17. februar 2017 Økonomisk oversikt - Drift Tall fra hovedoversikt Drift Regulert budsjett 2016 Opprinnelig budsjett 2016 Regnskap 2015 Differanse

Detaljer

Namsos kommune. Saksframlegg. Rådmann i Namsos. Gjeldsbelastning i kommunal sektor - Riksrevisjonens undersøkelse

Namsos kommune. Saksframlegg. Rådmann i Namsos. Gjeldsbelastning i kommunal sektor - Riksrevisjonens undersøkelse Namsos kommune Rådmann i Namsos Saksmappe: 2015/2847-2 Saksbehandler: Gunnar Lien Saksframlegg Gjeldsbelastning i kommunal sektor - Riksrevisjonens undersøkelse Utvalg Utvalgssak Møtedato Namsos formannskap

Detaljer

Inntektssystemet. Karen N. Byrhagen

Inntektssystemet. Karen N. Byrhagen Inntektssystemet Karen N. Byrhagen 24.11.2010 1 Finansiering av kommunesektoren (2011) Frie inntekter Skatteinntekter Rammetilskudd 40% 36% Bundne inntekter Egenbetalinger (gebyrer) Øremerkede tilskudd

Detaljer

Fylkesmannen har mottatt særutskrift av bystyresak om budsjett for 2016 og økonomiplan , vedtatt i bystyremøte 16.desember 2015.

Fylkesmannen har mottatt særutskrift av bystyresak om budsjett for 2016 og økonomiplan , vedtatt i bystyremøte 16.desember 2015. Saksbehandler, innvalgstelefon Håvard Rød, 5557 2143 Vår dato 14.04.2016 Deres dato 12.01.2016 Vår referanse 2016/582 331.1 Deres referanse 14/33470 Bergen kommune, Postboks 7700, 5020 Bergen BERGEN KOMMUNE

Detaljer

MÅNEDSRAPPORT ØKONOMI - LIER KOMMUNE. Juli 2014

MÅNEDSRAPPORT ØKONOMI - LIER KOMMUNE. Juli 2014 MÅNEDSRAPPORT ØKONOMI - LIER KOMMUNE Juli 2014 Tall i 1000 kr. 2013 Gruppering Regnskap Per. budsj Avvik Bud. inkl. endr. Forbr,% 2013 forbr% 10 Grunnskole 143 010 141 867 1 143 257 148 55,6 % 5 010 55,9

Detaljer

SAKSFREMLEGG. Saksnummer: 15/2702-1 Arkiv: 150 Saksbehandler: Arne Dahler Sakstittel: BUDSJETTREGULERING 2-2015

SAKSFREMLEGG. Saksnummer: 15/2702-1 Arkiv: 150 Saksbehandler: Arne Dahler Sakstittel: BUDSJETTREGULERING 2-2015 SAKSFREMLEGG Saksnummer: 15/2702-1 Arkiv: 150 Saksbehandler: Arne Dahler Sakstittel: BUDSJETTREGULERING 2-2015 Planlagt behandling: Kommunestyret Formannskapet Administrasjonens innstilling: 1. Kommunestyret

Detaljer

MÅNEDSRAPPORT ØKONOMI - LIER KOMMUNE. Mai 2017

MÅNEDSRAPPORT ØKONOMI - LIER KOMMUNE. Mai 2017 Regnskap pr. mars -tall i 1000 kr. MÅNEDSRAPPORT ØKONOMI - LIER KOMMUNE Mai 2017 Tjenesteområde Regnskap Per. budsj Avvik Bud. inkl. endr. Forbr,% 2016 2016 forbr% 10 Grunnskole 130 899 130 240 659 288

Detaljer

ØKONOMISK GJENNOMGANG M & M 5. A P R I L

ØKONOMISK GJENNOMGANG M & M 5. A P R I L ØKONOMISK GJENNOMGANG M & M 5. A P R I L 2 0 1 7 Formål med økonomiplanlegging Begrensede ressurser anvendes så effektivt som mulig Dette krever: Felles situasjonsforståelse Realistisk ambisjonsnivå Helhetlig

Detaljer

Rådmannens innstilling: ::: Sett inn rådmannens innstilling under denne linja 1. Budsjettet for 2015 justeres i tråd med følgende tabell:

Rådmannens innstilling: ::: Sett inn rådmannens innstilling under denne linja 1. Budsjettet for 2015 justeres i tråd med følgende tabell: Arkivsaksnr.: 15/137-1 Arkivnr.: 153 Saksbehandler: controller, Maria Rosenberg BUDSJETTJUSTERINGER 2015-BUDSJETTET: INNARBEIDELSE AV STORTINGETS ENDELIGE BUDSJETTVEDTAK Hjemmel: Budsjettforskriften Rådmannens

Detaljer

ØKONOMISKE ANALYSER OG NØKKELTALL.

ØKONOMISKE ANALYSER OG NØKKELTALL. ØKONOMISKE ANALYSER OG NØKKELTALL. 1. Innledning Regnskapsanalysens formål er blant annet å gi opplysninger om siste års utvikling, samt sentrale utviklingstrekk i kommuneøkonomien. I regnskapsanalysen

Detaljer

Ørland kommune TERTIALRAPPORT

Ørland kommune TERTIALRAPPORT Ørland kommune TERTIALRAPPORT 1-2015 Til behandling : Formannskapet 28.05.2015 Kommunestyret 28.05.2015 Rapporteringsdato: pr. 30.04.2015 Innledning Tertialrapport 1-2015 er administrasjonens aktivitets-

Detaljer

Økonomiplan 2014-2017 Budsjett 2014

Økonomiplan 2014-2017 Budsjett 2014 Økonomiplan 2014-2017 Budsjett 2014 Rådmannens forslag Kommunestyret 12.11.13 27.02.2010 1 Marnardal kommune -et kraftsenter i vekst og utvikling Økonomiplan og budsjett er utarbeidet med grunnlag i følgende:

Detaljer

Drammen kommunes lånefond Økonomiplan 2015 2018

Drammen kommunes lånefond Økonomiplan 2015 2018 Drammen kommunes lånefond Økonomiplan 2015 2018 Innledning Bystyret vedtok i 2004 etableringen av Drammen kommunes lånefond. Opprettelsen av Lånefondet må bl. a ses i sammenheng med etablering av Drammen

Detaljer

Halden kommune ny behandling av årsbudsjett 2014

Halden kommune ny behandling av årsbudsjett 2014 Halden kommune Postboks 150 1751 HALDEN Samordnings- og beredskapsstaben Deres ref.: 2013/4257-56 Vår ref.: 2013/4812 331.1 BOV Vår dato: 13.06.2014 Halden kommune ny behandling av årsbudsjett 2014 Halden

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Aud Norunn Strand Arkiv: 150 Arkivsaksnr.: 16/1929 KOMMUNEPROPOSISJONEN NYTT INNTEKTSSYSTEM

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Aud Norunn Strand Arkiv: 150 Arkivsaksnr.: 16/1929 KOMMUNEPROPOSISJONEN NYTT INNTEKTSSYSTEM SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Aud Norunn Strand Arkiv: 150 Arkivsaksnr.: 16/1929 KOMMUNEPROPOSISJONEN 2017 - NYTT INNTEKTSSYSTEM Rådmannens innstilling: Saken tas til orientering Vedlegg: Saksopplysninger:

Detaljer

1 Demografisk utvikling og kommunesektorens utgifter

1 Demografisk utvikling og kommunesektorens utgifter 1 Demografisk utvikling og kommunesektorens utgifter 1. mars 2017 Notat fra TBU til 1. konsultasjonsmøte mellom staten og kommunesektoren om statsbudsjettet 2018 1 Sammendrag I forbindelse med 1. konsultasjonsmøte

Detaljer

Melding til formannskapet 26.08.08-41/08

Melding til formannskapet 26.08.08-41/08 Melding til formannskapet 26.08.08-41/08 Kommunesektorens interesse- og arbeidsgiverorganisasjon A-RUNDSKRIV FAKTAARK 4. juli 2008 I dette faktaarket finner du informasjon om kommunesektoren i 2007: Landets

Detaljer

Kristelig Folkeparti og Venstres forslag til: Handlingsplan 2014 2017 og budsjett 2014 for Fredrikstad kommune

Kristelig Folkeparti og Venstres forslag til: Handlingsplan 2014 2017 og budsjett 2014 for Fredrikstad kommune Kristelig Folkeparti og Venstres forslag til: Handlingsplan 2014 2017 og budsjett 2014 for Fredrikstad kommune 1 INNSTILLING 1. Med hjemmel i kommunelovens paragraf 44 og 45 vedtas Fredrikstad kommunes

Detaljer

Handlingsprogram med økonomiplan , drøftingsnotat til utvalgene

Handlingsprogram med økonomiplan , drøftingsnotat til utvalgene Ås kommune Økonomiavdelingen Notat Til Formannskapet; Hovedutvalg for helse og sosial; Hovedutvalg for oppvekst og kultur; Hovedutvalg for teknikk og miljø; AMU Arbeidsmiljøutvalget; Ås eldreråd og Kommunalt

Detaljer

ØKONOMISK VURDERING 1. ANALYSE DRIFT: ØKONOMISK VURDERING. Kommentarer: 1.1 Fordeling av utgiftene: ÅRSMELDING 2005 FLESBERG KOMMUNE SIDE 3

ØKONOMISK VURDERING 1. ANALYSE DRIFT: ØKONOMISK VURDERING. Kommentarer: 1.1 Fordeling av utgiftene: ÅRSMELDING 2005 FLESBERG KOMMUNE SIDE 3 1. ANALYSE DRIFT: ØKONOMISK VURDERING Regn Oppr. Regulert Regn Bud/regn Regnsk 2004 Bud 2005 Bud 2005 2005 Avvik i% 2004 DRIFTSINNTEKTER Brukerbetalinger -6 362-5 958-5 958-6 474 8,66 % 1,76 % Andre salgs-

Detaljer

ÅRSBERETNING. 2014 Vardø kommune

ÅRSBERETNING. 2014 Vardø kommune ÅRSBERETNING 2014 Vardø kommune Økonomisk resultat Regnskapet for Vardø kommune ble for 2014 gjort opp med et netto driftsresultat på vel 5,4 mill kroner. Netto driftsresultat i regulert budsjett var satt

Detaljer

Alt henger sammen med alt

Alt henger sammen med alt Alt henger sammen med alt om planverk, økonomi og styring Kommunaldirektør Kristin W. Wieland 15. oktober 2015 Visjon Virksomhetside Verdier Langsiktige mål og strategier Kommuneplan Kommunedelplaner/meldinger/

Detaljer