Ord- og begrepsstimulering. Irmelin Kjelaas Høgskolen i Telemark
|
|
- Magnhild Mikalsen
- 7 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Ord- og begrepsstimulering Irmelin Kjelaas Høgskolen i Telemark
2 Fokus Utgangspunkt Syn på språkstimulering og -opplæring Ord vs. begreper Eks. på didaktisk tilnærming: Språkstimulering og naturfag Kognitivt utvida samtaler Irmelin Kjelaas
3 Språkstimulering Kommunikativ kompetanse framfor språklige enkeltferdigheter Viktigere å kunne gjenfortelle, forklare, beskrive og argumentere enn å kunne alle preposisjonene Viktigere å kunne være høflig på norsk, enn å bruke riktig artikkel Krever naturlig og meningsfull kommunikasjon i kontekst Krever gode samtaler: Åpne, naturlige og kognitivt utvidende samtaler (extended discourse, Snow 2002) Snow: Samtaler om ting som ligger utenfor her-og-nå- situasjonen Aukrust: samtaler som går over flere samtaleturer Irmelin Kjelaas
4 Språkstimulering og begrepstrening foregår hele tida i barnehagen og skolen Eks. fra Rammeplanen for barnehagen, fra fagområdet Kommunikasjon, språk og tekst: Gjennom arbeid med kommunikasjon, språk og tekst skal barnehagen bidra til at barna: lytter, observerer og gir respons i gjensidig samhandling med barn og voksne videreutvikler ikl sin begrepsforståelse og bruker et variert ordforråd bruker sitt språk for å uttrykke følelser, ønsker og erfaringer, til å løse konflikter og å skape positive relasjoner i lek og annet samvær Irmelin Kjelaas
5 Fra fagområdet Kommunikasjon, språk og tekst forts. For å arbeide i retning av disse målene må personalet være seg bevisst sin forbildefunksjon for hvordan en lytter, gir konstruktiv respons og bruker kroppsspråk, talespråk og tekst fremme tillit mellom barn, og mellom barn og voksne, slik at barn føler glede ved å kommunisere og trygghet til å benytte ulike språk- og tekstformer i hverdagen tilrettelegge for meningsfulle opplevelser, og skape tid og rom for bruk av nonverbalt og verbalt språk i hverdagsaktiviteter, lek og i mer tilrettelagte situasjoner Irmelin Kjelaas
6 Språk og kommunikasjon er grunnleggende i alle fagområder Disse måla og tilnærmingene er fagoverskridende og kan ikke knyttes til ett bestemt fagområde Språk og kommunikasjon stimuleres alltid i alle aktiviteter og i alle fagområder i barnehagen og skolen Ikke tenk: nå jobber vi med språk og nå jobber vi med samfunnsfag Men: de ulike fagene gir ulike innganger til arbeidet med språk og kan stimulere ulike deler av språkkompetansen Irmelin Kjelaas
7 Kunnskapsløftet Løfter nettopp ut språkkompetanse å lese, å skrive, å uttrykke seg muntlig som grunnleggende ferdigheter Det skal jobbes bevisst med språk i alle fag Gjør alle lærere til språklærere Spesielt viktig for/med flerspråklige elever Irmelin Kjelaas
8 Hvorfor ord og begreper? Begrepsforståelsen er grunnlaget for all læring Eks. The fourth year slump Ordforrådet er inngangen til kommunikasjon og de gode læringsspiralene Med et stort ordforråd og noen få grammatiske regler kan en uttrykke mye Barnets ordforråd som 6-åring, predikerer dets ordforråd og skolesuksess som 15-åring (Aukrust 2005) Ordforråd avgjørende for leseferdigheter (Alderson 2000: 35) Irmelin Kjelaas
9 Ord vs. begreper Begrepsforståelse, men manglende ord: Pedagogen og Amir på 4 har lest Bukkene Bruse. Nå har Amir tegna trollet ifossen og forteller til ilden voksne: Her er trollet i det vannet med fart i Pd Pedagogen sier i etterkant tat tamir ikke kan begrepet tfoss, men det er jo nettopp det han kan. Han kan bare ikke (det norske) ordet Foss begrepsinnhold: vann med fart i ord: foss, vattenfall, waterfall, foz, cachoeira Irmelin Kjelaas
10 Ord vs. begreper forts. Ordlikhet og begrepsblanding Anton (3,5 år) forteller: Nå har vi en president på Felix, som går på høgskolen. Jeg: Nei, dere har en student. t Anton (i trassalderen): Nei, en president Jeg: Men hva er en president, da? Anton: Det er sånn som han mannen som bestemmer over Afrika Jeg: Du tenker på Obama, som bestemmer over USA? Ordkompetanse, men manglende begrepsforståelse: Anton: Ja, og som har slektninger i Afrika Jeg: Hmm, hva er slektninger da? Anton: En type dyr. Begrepene president og student blandes går på høgskolen og bestemmer over Afrika Kan ordet slektning, men ikke begrepet Irmelin Kjelaas
11 Ord vs. begreper forts. Fordi Amir ikke kan ordet foss, konkluderer pedagogen med at han ikke kan begrepet Fordi Anton kan mange ord, avdekkes det ikke så lett at han ikke kan begrepene Mulige konsekvenser: For Amir: Inntrykk av at han har en svakere begrepsforståelse enn han har Videre stimulering/opplæring: språklig og kognitivt for lite avansert For Anton: Inntrykk av at han kan mer enn han faktisk gjør Videre stimulering/opplæring: for avansert innputt Irmelin Kjelaas
12 Viktig distinksjon! Ord tilhører språket, begreper tilhører tanken Begreper er et kognitivt i verktøy mennesket bruker for å begripe verden Begreper er generaliseringer om fenomener og forhold i verden Ord er kun tilfeldige og språkspesifikke merkelapper på fenomener og forhold Begrepet er i og for seg uavhengig av ordet (jf. Amir) Er begrepet lært, kan en lett tilegne seg den nye merkelappen altså det nye ordet for dette begrepet Irmelin Kjelaas
13 Språkopplæring og naturfag Enormt potensial! Praktiske naturfaglige aktiviteter engasjerer og inviterer til aktivitet, utforsking, sansing, undring skaper behov for å spørre, diskutere, resonnere, reflektere, argumentere, beskrive og forklare Bevegelse fra praktisk aktivitet til ren samtale og dermed fra kontekstualisert til dekontekstualisert språkbruk Kunnskapsløftet krever et språklig fokus, eks. på mål: Eleven skal bruke naturfaglige begreper til å beskrive og presentere egne observasjoner på ulike måter. Eleven skal samle og systematisere informasjon og beskrive noen utdødde dyrearter og dyregrupper og hvordan de levde Eleven skal argumentere for forsvarlig framferd i naturen Irmelin Kjelaas
14 Begrepstrening og naturfag Utgangspunkt i det sansbare, konkrete: Vygotsky: det ikke er mulig rett og slett å overføre et begrep fra lærer til elev (1934/2001:138) Praktisk aktivitet, konkretisering, visualisering og samtale nødvendig Avanserte og vitenskapelige begreper organisert i taksonomier Hypotese: arena for å oppøve en mer generell og overordna begrepskompetanse, fordi det gir trening i å systematisere og kategorisere erfaringer, observasjoner og kunnskap Jf. Macken-Horarik: I den faglige verdenen er det viktig å klassifisere og systematisere erfaringer, organisere objekter og fenomener i under- og overgrupper, definere, presisere, arbeide med modeller, skape logiske forbindelser, argumentere osv. (etter Maagerø og Seip Tønnesen 2006:22). Stimulerer det vitenskapelige og abstrakte språket i både form og innhold od Irmelin Kjelaas
15 Forskningsprosjekt 1. år: Barnehage, 5-6-åringene 2. og 3. år: Skole, klasse Både en- og flerspråklige grupper Samarbeid med biolog Praktiske naturfaglige aktiviteter ute Ut i skogen dyre- og planteliv Gårdsarbeid fjøs og åker Samtaler og andre faglige aktiviteter i klasserommet Forskningsmetoder: Observasjon Div. intervensjoner utprøving av ulike didaktiske k tilnærminger i Irmelin Kjelaas For ungene: et helhetlig didaktisk opplegg, mål: lage bok
16 Samtalen mellom pedagog/lærer/assistent og barn Observasjonsspørsmål: Undervisningstone eller utvekslingstone? Funn i forbindelse med naturfagsaktivitetene ute: undervisningstone og omsorgstone Barna blir i liten grad invitert til å undre seg, fabulere, resonnere, reflektere, argumentere Mye av samtalen består i at læreren/assistenten prater, for så å stille rene kunnskaps- eller hukommelsesspørsmål med ett bestemt svar Liten faglig og begrepsmessig utforskning, resonnering og refleksjon Liten grunn til å tenke sjøl og lage hypoteser Ingen grunn til/lite rom for å produsere mye språk verken fagspråk eller hverdagsspråk, lite språkstimulerende Gir liten innsikt i barnas faktiske språk- og begrepskompetanse Irmelin Kjelaas
17 Samtalen mellom pedagog/lærer/assistent og barn forts. Når pedagogen spør, venter hun svært kort tid før hun gir noen ordet eller sjøl svarer Gir barn med svak norskkompetanse liten mulighet til å komme på banen kan virke demotiverende De flerspråklige elevene møtes ofte med språklige korrigeringer, kan dette være til hinder for gode, reelle samtaler? Ser den voksne først og fremst språkfeilene og blir mest opptatt av å rette på disse? Ali: Ja, og så gikk den, den papegøya bort, og så Assistenten: Hanen gikk bort. Det var en hane. Hasan: Kan vi se om hønene har vokset egg?! Den voksne: Om hønene har lagt egg??ja, vi ikan se etter om hønene har lagt egg. Irmelin Kjelaas
18 (Skrekk)eksempel på samtale i barnehagen: V: Hvilken bukk gikk først over brua? B: Den minste V: hm. Hvem kom etter det, da? B: Den mellomste V: Og til slutt kom? B: Den største V: Og hvem bodde undere brua, igjen? B: Trollet Irmelin Kjelaas
19 Alternativ: Den kognitivt utvidende samtalen Utforskende, åpen, drøftende, fabulerende Symmetrisk samtalepartene er likeverdige, deres tanker og innspill er like viktige i og nyttige, ingen har fasiten eller eier sannheten Ideal: Det må stilles ekte og åpne spørsmål som gir grunnlag for tankevirksomhet, og som heller ikke læreren vet det eksakte svaret på. Eleven [må få] reflektere, assosiere, beskrive, tolke og medvirke i kunnskapsproduksjon pp (Askeland et al 2003:116). + barna må få rom til, ev. presses til, å produsere mye språk bl.a. gjennom å måtte fortelle, forklare, beskrive, argumentere Både mer faglig og språklig utviklende Irmelin Kjelaas
20 Min tilnærming Forsøk på kognitivt utvida samtaler Mål: Språklig og faglig utforsking Bruk av varierte og hensiktsmessige språkfunksjoner Ikke å finne ett bestemt svar Ergo: ingen agenda en tematisk ramme, men det som skjedde det skjedde Både faglige og begrepsmessige, og språklige temaer ble forfulgt Ungene ble oppfordra til å forklare, beskrive, argumentere, undre seg Jeg hadde ikke svaret Inngang: fortelling, brev, skrøne, påstand Irmelin Kjelaas
21 Fiskebein vs. andre bein Med utgangspunkt i ei fortelling om en fisk som går tur, diskuterer vi hvorvidt fisk har bein B1: Fisk kan jo ikke går tur, de har jo ikke bein I: Nei, hvordan er det egentlig? Hva tenker dere om det? B2: (oppgitt) Men Irmelin, har du ikke gått på ski? Da har du vel gått fikbi fiskebein, og det dtmå åjo bety bt at tfikh fisk har bein bi I: Ja, så lurt tenkt. Det må jo bety at fisk har bein, men de kan jo ikke gå likevel? Eller hvordan er det? B2: Nei, for beina er jo bare inni kroppen På bakgrunn av dette diskuterer vi 1) det språklige: at bein kan bety flere ting, og kommer inn på andre ord som har flere betydninger 2) det faglige/begrepsmessige: ulikhetene mellom forskjellige dyr Irmelin Kjelaas
22 Hva er levende? Vi diskuterer hva som er levende B1: Mennesker og dyr er levende I: Ja. Er det andre ting som er levende, eller hvordan er det? B1: Ikke steiner. B2: Nei, jeg tror ikke det B2: Nei I: Hm. Hvordan tenker dere da? Hvorfor tror dere det? B3: For det er bare mennesker og dyr som kan puste B2: Og som har hjerte Irmelin Kjelaas
23 Høna og egget Vi diskuterer hva som kom først av høna og egget B1: Jesus skapte egget, så klikket det og så kom høna. B2: Jeg tror høna kom først, for hvem skulle ellers varmet kyllingen og lært den å bli høne? Irmelin Kjelaas
24 Den kognitivt utvida samtalen mine erfaringer I faglig sammenheng: Uvant for ungene å bruke språket til å tenke og utforske, framfor å reprodusere kunnskap og gi riktige svar Gir innsikt i hvordan barn tenker og resonnerer Gir innsikt i språkkompetanse og begrepsforståelse Trener argumentasjonsevnen, evnen til å beskrive og forklare faglig og språklig stimulerende I gruppe: trener evnen til å gi hverandre samtalestøtte og å bygge resonnementer i fellesskap Er anerkjennende I neste omgang: samarbeid med morsmålslærer/fokus også på morsmål Irmelin Kjelaas
Fokus. Irmelin Kjelaas Høgskolen i Telemark 20.9.2010. Utgangspunkt. Ord vs. begreper Eks. på didaktisk tilnærming:
Ord- og begrepsstimulering Irmelin Kjelaas Høgskolen i Telemark 20.9.2010 Fokus Utgangspunkt Syn på språkstimulering i og -opplæring Ord vs. begreper Eks. på didaktisk tilnærming: Språkstimulering og naturfag
DetaljerMinoritetsspråklige barn i barnehage regelverk og veiledere
Fylkesmannen i Sør-Trøndelag Minoritetsspråklige barn i barnehage regelverk og veiledere 9. desember 2014 Anne Kirsti Welde Minoritetsspråklige barn er ikke definert i barnehageloven eller i rammeplanen
DetaljerOslo kommune Bydel Bjerke. Språkbading. bruk av barnelitteratur og hverdagssamtalen. Sigrunn Skretting og Marit Sivertsen 10.05.12
Språkbading bruk av barnelitteratur og hverdagssamtalen Oslo kommune Kartleggingsverktøy for ett- og flerspråklige barn På norsk og på morsmål Språkstimulering og dokumentasjon i den flerkulturelle barnehagen
DetaljerHvordan skal vi jobbe med rammeplanens fagområder på Tyttebærtua i 2013/2014?
Hvordan skal vi jobbe med rammeplanens fagområder på Tyttebærtua i 2013/2014? Fagområde Mål for barna Hvordan? Bravo Kommunikasjon, språk og tekst Barna skal lytte, observere og gi respons i gjensidig
DetaljerÅrsplan Hvittingfoss barnehage
Årsplan 2 Forord De åtte kommunale barnehagene har utarbeidet en felles mal for Årsplan. Denne malen er utgangspunktet for innholdet i vår årsplan. Hver enkelt barnehage lager sin Årsplan for det enkelte
DetaljerPeriodeplan For Indianerbyen Høst 2014 September - Desember
Periodeplan For Indianerbyen Høst 2014 September - Desember Periodeplan for høsten 2014 Velkommen til et nytt barnehageår på Indianerbyen. Denne periodeplanen gjelder fra september og frem til jul. Vi
DetaljerLokal rammeplan med idebank for fagområdet
Lokal rammeplan med idebank for fagområdet Barnehagene i Midtre Gauldal kommune Skrevet av Anne Marit Hage Mona Hage Kjersti Aas Aina Reitan 1 Forord Vi har valgt å ta utgangspunkt i målene i rammeplanen
DetaljerJanuar, februar og mars. Juli, august og september. April, mai og juni
1 Del 2 ÅRSHJUL BRATTÅS BARNEHAGE AS 2012/ 2013 OG 2013/ 2014 2012/ 2013: Etikk, religion og filosofi Oktober, november og desember Januar, februar og mars Kropp, bevegelse og helse Natur, miljø og teknikk
DetaljerPROGRESJONS DOKUMENT. Barnehagens fagområder. Barns læringsprosesser
PROGRESJONS DOKUMENT Barnehagene i SiT jobber ut fra en felles pedagogisk plattform. Den pedagogiske plattformen er beskrevet i barnehagenes årsplaner. Dette dokumentet viser mer detaljer hvordan vi jobber
DetaljerProgresjonsplan: 3.1 Kommunikasjon, språk og tekst (Mars 2011)
(Mars 2011) Tidlig og god språkstimulering er viktig del av barnehagens innhold. Kommunikasjon foregår i et vekselspill mellom å motta og tolke et budskap. Både den nonverbale og den verbale kommunikasjonen
DetaljerSPRÅKGLEDE I KLEM BARNEHAGE
SPRÅKGLEDE I KLEM BARNEHAGE Språkstimulering er en av de viktigste oppgavene for barnehagen. Vi i KLEM barnehage har derfor utarbeidet denne planen som et verktøy i vårt arbeid med å sikre et godt språkstimulerende
DetaljerVi utvikler oss i samspill med andre.
Barnehagens innhold Skal bygge på et helhetlig læringssyn hvor omsorg, lek, læring og danning er sentrale deler. Vår pedagogiske plattform bygger på Barnehageloven og Rammeplan for barnehager. Vi legger
DetaljerFlyktningebarnehagen. Familiens hus Hokksund. Barnehagen er en velkomstbarnehage for nyankomne flyktningers barn. Årsplan 2015/17.
Visjon: På jakt etter barnas perspektiv På jakt etter barneperspektivet Flyktningebarnehagen Flyktningebarnehage Rådhusgt. 8 3330 Hokksund Tlf. 32 25 10 39 Hjemmeside: www.open.oekbarnehage.no Du finner
DetaljerForeldremøte høst 2011. Kort presentasjon av rammeplan og Alle med Gamleskolen barnehages 6 fokusområder
Foreldremøte høst 2011 Kort presentasjon av rammeplan og Alle med Gamleskolen barnehages 6 fokusområder Rammeplanen Omsorg Lek Læring Sosial kompetanse Språklig kompetanse De sju fagområdene: Kommunikasjon,
DetaljerFladbyseter barnehage
ÅRSPLAN Pedagogisk utvikling 2014 Fladbyseter barnehage Lek og glede voksne tilstede INNLEDNING Årsplanen skal sette fokus på barnehagens arbeid og målsettinger for inneværende år. Planen skal fungere
DetaljerFlyktningebarnehagen. Familiens hus Hokksund. Barnehagen er en velkomstbarnehage for nyankomne flyktningers barn. Årsplan 2012/15.
Visjon: Sammen skaper vi gode øyeblikk Sammen skaper vi gode øyeblikk Flyktningebarnehagen Flyktningebarnehage Rådhusgt. 8 3330 Hokksund Tlf. 32 25 10 39 Nettadresse: www.open.barnehageside.no Du finner
DetaljerUndersøkende matematikk i barnehage og skole. Barnehagekonferanser Bodø og Oslo, november 2016
Undersøkende matematikk i barnehage og skole Barnehagekonferanser Bodø og Oslo, november 2016 Camilla.justnes@matematikksenteret.no Undersøkende matematikk hva er det? Ett av flere kjennetegn på god læring
DetaljerVURDERING AV PROSJEKT GRUFFALO
VURDERING AV PROSJEKT GRUFFALO I januar og februar har vi hatt prosjekt om Gruffalo på Møllestua. Bakgrunnen for prosjektet er at vi har sett at barna har vist stor interesse for Gruffalo. Vi hadde som
DetaljerLytter, observerer og gir respons i samhandling med barn og voksen. Får varierte og rike erfaringer som er viktig for å forstå begreper.
PLAN FOR SPRÅKARBEIDET I RØSSLYNGVEIEN BARNEHAGE Språket er verktøyet for tankene våre, det er grunnlaget for vår sosiale og emosjonelle utvikling. Språket er redskapet vi trenger for å lære å lese og
DetaljerUteliv kombinert med kunst, kultur og kreativitet
PROSJEKTTITTEL «Uteliv kombinert med kunst, kultur og kreativitet» - Samarbeid med eksterne fagpersoner fra Universitetet i Nordland. FORANKRING I RAMMEPLANEN «Barnehagen skal formidle verdier og kultur,
DetaljerBREDSANDKROKEN BARNEHAGE
PEDAGOGISK PLATTFORM BREDSANDKROKEN BARNEHAGE Innledning: Barnehagen har fra 2012 latt seg inspirere av Reggio Emilia filosofien. Vi har fra da jobbet mye med verdiene og filosofien til Reggio Emilia i
DetaljerHøst 2013 Søndre Egge Barnehage
Høst 2013 Søndre Egge Barnehage Barnehagens 4 grunnpilarer: Læring gjennom hverdagsaktivitet og lek Voksenrollen Barnsmedvirkning Foreldresamarbeid Disse grunnpilarene gjennomsyrer alt vi gjør i barnehagen,
DetaljerHalvårsplan for Innset og Vonheim barnehager, Avdeling Kjillarstuggu
Halvårsplan for Innset og Vonheim barnehager, Avdeling Kjillarstuggu Våren 2012 HALVÅRSPLANA BYGGER PÅ ÅRSPLAN FOR INNSET OG VONHEIM BARNEHAGER 2012 OG PLAN FOR KOMPETANSE- OG KVALITETSUTVIKLING 2012-2015
DetaljerFladbyseter barnehage 2015
ÅRSPLAN Fladbyseter barnehage 2015 Lek og glede voksne tilstede INNLEDNING Årsplanen skal sette fokus på barnehagens arbeid og målsettinger for inneværende år. Planen skal fungere som et verktøy i forhold
DetaljerAugust 2010. Grandehagen Barnehage 3 FERIE 6 FERIE 4 FERIE 2 FERIE 5 FERIE. 9 Planleggings dag bhg stengt
August 0 0 0 Planleggings dag bhg stengt I Grandehagen barnehage vil vi: gi barna nye positive og gode opplevelser og erfaringer la barna få oppleve et stimulerende og lærerikt miljø la nysgjerrighet og
DetaljerObservasjon og tilbakemelding
Observasjon og tilbakemelding Utfordringer for veiledere 11. feb. 2008 Anne Kristin Dahl og Kristin Helstad John Dietrichson og Charles Hammersvik Veiledning i praksis handler mye om å kunne observere
DetaljerSammen leker vi matematikk
Sammen leker vi matematikk Bergen, 10.11.17 Kontakt oss gjerne på: Anne.Nakken@matematikksenteret.no Camilla.Justnes@matematikksenteret.no Helhet Barndommen har egenverdi, og barnehagen skal ha en helhetlig
DetaljerBRUELAND BARNEHAGE - PROGRESJONSPLAN
1-2 år Mål Eksempel Nær Barna skal oppleve et rikt språkmiljø, både verbalt og kroppslig. kommunisere en til en (verbal og nonverbal), og være i samspill voksne/barn, barn/barn. - bevisstgjøres begreper
DetaljerProgresjonsplaner. Antall, rom og form og Natur, miljø og teknikk
Progresjonsplaner Antall, rom og form og Natur, miljø og teknikk Lokale planer for barnehagene i Rennebu kommune Gjeldende fra 1.januar 2009 PROGRESJON: Gjennom progresjon vil barna oppleve at hvert barnehageår
DetaljerPROGRESJONSPLAN EIKELIA BARNEHAGE
PROGRESJONSPLAN EIKELIA BARNEHAGE KOMMUNIKASJON, SPRÅK OG TEKST Verbalt språk Bøker med tekst Sanger med mange vers Lyd- og billedlotto IKT Lekeskriving Fortsettelsesbøker Skrive sitt eget navn Gjenfortelle/gjenkalle
DetaljerÅrsplan Klara`s familiebarnehage 2016
Årsplan Klara`s familiebarnehage 2016 Litt om Familiebarnehagen: Familiebarnehagen ble startet i 1989 og drives av Klara Magnetun Brotnow. Den ligger sentralt til i nærheten av skogsområde, stadion, Hallingmo,
DetaljerREGNEPLAN FOR LANDÅS SKOLE
1 REGNEPLAN FOR LANDÅS SKOLE På Landås skole har alle lærere, i alle fag, på alle trinn ansvar for elevenes regneutvikling. Å kunne regne er å bruke matematikk på en rekke livsområder. Å kunne regne innebærer
DetaljerSommer på Sirkelen. Vi lager hytte
Sommer på Sirkelen Vi lager hytte Streiken er over og både store og små er glade for å være tilbake til barnehagen igjen. Gustav forklaret de andre barna slik: "de voksne var ikke enig med sjefen sin"
DetaljerEvaluering av prosjekt og hverdag på Veslefrikk. Høsten 2015
Evaluering av prosjekt og hverdag på Veslefrikk Høsten 2015 Fokusområde: Relasjoner I møte med deg utvikler jeg meg Fysisk miljø Vi har i løpet av høsten fått erfare hvor viktig det er med et fysisk miljø
DetaljerKropp, bevegelse og helse
Kropp, bevegelse og helse Gjennom kroppslig mestring ønsker vi å gi barnet en positiv selvoppfatning. mulighet til å skaffe seg gode erfaringer med varierte, allsidige og utfordrende bevegelser. styrke
DetaljerPEDAGOGISK PLAN FOR SEPTEMBER, OKTOBER OG NOVEMBER 2014. Gruppe Lillebjørn
PEDAGOGISK PLAN FOR SEPTEMBER, OKTOBER OG NOVEMBER 2014 Gruppe Lillebjørn Pedagogisk plan for september, oktober og november 2014 Gruppe: Lillebjørn Hver måned vil dere få utdelt en grovplan. Følg ellers
DetaljerPERIODEPLAN HOMPETITTEN VÅRHALVÅRET 2012. http://lokkeveien.modum.kommune.no/
PERIODEPLAN HOMPETITTEN VÅRHALVÅRET 2012 http://lokkeveien.modum.kommune.no/ Innledning Godt nytt år til alle! Vi ser frem til å starte på vårhalvåret, og vi fortsetter det pedagogiske arbeidet med ekstra
DetaljerAugust 2011. Grandehagen Barnehage 4 FERIE 1 FERIE 3 FERIE 7 FERIE 5 FERIE 2 FERIE 6 FERIE. 8 Planleggin gsdag. Foreldre møte kl.18.
August 0 Planleggin gsdag 0 0 0 Foreldre møte kl..0 I Grandehagen barnehage vil vi: gi barna nye positive og gode opplevelser og erfaringer - la barna få oppleve et stimulerende og lærerikt miljø - la
DetaljerHALVÅRSPLAN KASPER VINTER/VÅR 2011
HALVÅRSPLAN KASPER VINTER/VÅR 2011 ÅRETS FOKUS; SPRÅK OG SOSIAL KOMPETANSE (hentet fra barnehagens årsplan) Årets fokus i hele barnehagen er språk og sosial kompetanse. Vi ønsker at barna skal få varierte
DetaljerSPRÅKVERKSTED. på Hagaløkka skole
SPRÅKVERKSTED på Hagaløkka skole Språkverkstedet er en strukturert begrepslæringsmodell for barn og unge med ulike språkvansker. Modellen ble utprøvd i flere barnehager og skoler i Sør-Trøndelag i 2008/2009,
DetaljerSpråkplan for. Stella Maris Kultur. barnehage
Språkplan for Stella Maris Kultur barnehage Innhold Innledning... 2 Bruk av språk i alle hverdagssituasjoner gjennom hele barnehagedagen.... 3 Barneintervju... 3 Filosofiske samtaler... 5 Barnehagens rom,
DetaljerBarnehage Billedkunst og kunsthåndverk 1 2 år SMÅ BARNS ESTETISKE MØTE MED MALING SOM MATERIAL OG TEKNIKK
Kirkebakken kulturbarnehage SE! KJENN! - SMÅ BARNS ESTETISKE MØTE MED MALING SOM MATERIAL OG TEKNIKK Ny teknikk prøves ut. Bobleplast lager spennende struktur. Å male sammen er gøy. Vi erfarer og lærer
DetaljerHANDLINGSPLAN FOR BARNEHAGEN 2013-2017
HANDLINGSPLAN FOR BARNEHAGEN 2013-2017 Alle skal ha minst en opplevelse av mestring hver dag 27.08.13 Barnehagens samfunnsmandat Barnehagen skal gi barn under opplæringspliktig alder gode utviklings- og
DetaljerPeriodekalender 2017 Kommunikasjon, språk og tekst
Periodekalender 2017 Uke Mandag Tirsdag Onsdag Torsdag Fredag 06.02 07.02 08.02 09.02 10.02 6 Markering av samenes nasjonaldag. Skidag for Førskolebarna og Petter Sprettene. De av barna som er igjen i
DetaljerSammen skaper vi mestring, glede og trygghet
Innledning s. 3 Ut i naturen s. 4 Kunst, kultur og kreativitet s. 5 Språkstimulering s. 6 Medvirkning og pedagogisk dokumentasjon s. 7 Icdp s. 8 Litteraturliste s. 9 Sist vår jobbet vi prosjektorientert.
DetaljerREGGIO EMILIA DET KOMPETENTE BARN
REGGIO EMILIA DET KOMPETENTE BARN HISTORIKK: Etter krigen: foreldredrevne barnehager i regionen Reggio Emilia i Italia. Reaksjon på de katolsk drevne barnehagene. I de nye barnehagene: foreldrene stor
DetaljerRefleksjonsnotat for oktober 2013
Refleksjonsnotat for oktober 2013 Nå er vi godt inne i jobbingen med «Kroppen». Vi har fått til mye spennende sammen med barna denne perioden, det meste har skjedd på grunnlag av barnas spørsmål og samtaler
DetaljerÅpen Barnehage. Familiens hus Hokksund. Vil du vite mer, kom gjerne på besøk. Våre åpningstider:
Visjon: På jakt etter barnas perspektiv Vil du vite mer, kom gjerne på besøk Våre åpningstider: Mandager, Babykafé kl. 11.30 14.30 Spesielt for 0 1 åringer Tirsdager, onsdager og torsdager kl. 10.00 14.30
DetaljerPeriodeplan for Valseverket ved Valheim barnehage
Periodeplan for Valseverket ved Valheim barnehage Godt Nyttår til dere! Vi har gått inn i 2016 med sol og godt vær, og håper at vi skal få mange solskinnsdager fremover. Vi på Valseverket gleder oss til
DetaljerHALVÅRSPLAN FOR JUNIBAKKEN
HALVÅRSPLAN FOR JUNIBAKKEN VÅREN 2010 Sammen skaper vi mestring, glede og trygghet 1 Innholdsfortegnelse. Tverrfaglige prosjekter s. 3 Vinter og vinteraktiviteter s. 5 -fokus på mangfoldet av opplevelser
DetaljerKANUTTEN PRIVATE FAMILIEBARNEHAGE. Årsplan 2014-2015.
KANUTTEN PRIVATE FAMILIEBARNEHAGE Årsplan 2014-2015. 1 HVA ER EN FAMILIEBARNEHAGE?: En familiebarnehage er en barnehage der driften foregår i private hjem. Den skal ikke etterligne annen barnehagevirksomhet,
DetaljerProgresjonsplan 2016/17
Progresjonsplan Vi har delt fagområdene opp i aldersgrupper med tanke på å synliggjøre en tenkt progresjon. Det betyr imidlertid ikke at vi isolerer arbeidet innenfor en aldersgruppe og slutter å arbeide
Detaljer! I Rosterud blir barna sett og hørt!
Årsplan rosterud 2015/2016 I Rosterud blir barna sett og hørt Velkommen til et nytt barnehage år. Barna i Rosterud blir sett og hørt, det er vår visjon for barnehagen. For å klare dette må personalet være
DetaljerÅS KOMMUNE. Periodeplan for Solstrålen
ÅS KOMMUNE Periodeplan for Solstrålen September- november 2010 Innledning Vi ønsker både gamle og nye barn og foreldre/foresatte velkomne til et nytt barnehageår her på Solstrålen. Vi er ferdig med tilvenningsperioden
DetaljerÅrsplan i naturfag og samfunnsfag 1. og 2. klasse Breivikbotn skole 2013/2014
Årsplan i naturfag og samfunnsfag 1. og 2. klasse Breivikbotn skole 2013/2014 Lærer: Kari Kvil Læreverk: Cumulus 2 (Grunnbok flergangsbok, arbeidshefte engangsbok, lærerens idébok med tips og ideer og
DetaljerHalvårsplan for Innset og Vonheim barnehager, avd. Storstuggu og Kjillarstuggu Høsten 2013
Halvårsplan for Innset og Vonheim barnehager, avd. Storstuggu og Kjillarstuggu Høsten 2013 HALVÅRSPLANA BYGGER PÅ ÅRSPLAN FOR INNSET OG VONHEIM BARNEHAGER 2013 OG PLAN FOR KOMPETANSE- OG KVALITETSUTVIKLING
DetaljerPERSONALET: BARNEGRUPPEN
PERSONALET: Siren Benedicte Quandt: pedagogisk leder Cecilie Bjørkelund: barne og ungdomsarbeider Pakamart Kopol: assistent Silje Kleppe: lærling TELEFONNR. DIREKTE: 55513122 BARNEGRUPPEN Det er 19 barn
DetaljerForeldremøte 26.09.13. Velkommen «Å skape Vennskap»
Foreldremøte 26.09.13 Velkommen «Å skape Vennskap» Husk: en må skrive referat Ifølge Rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver skal barnehagen tilby barna et omsorgs- og læringsmiljø som er til barnas
Detaljer«Gode opplevelser med naturen som lekeog læringsarena.» Årsplan Birkebeineren friluftsbarnehage 2012-2014.
«Gode opplevelser med naturen som lekeog læringsarena.» Årsplan Birkebeineren friluftsbarnehage 2012-2014. 1. Lover, retningslinjer og visjon Barnehageloven, formålsparagrafen og Rammeplan for barnehagens
Detaljer1 2 år Kommunikasjon, språk og tekst
1 2 år - Barn kommunisere en til en (verbalt og nonverbalt), og er i samspill voksen/barn, barn/barn - Møte enkle bøker, sanger, rim og regler, enkle og korte eventyr - Få gode erfaringer med varierte
DetaljerVurdering av april mnd 2016 Ilsvika storbarn
Vurdering av april mnd 2016 Ilsvika storbarn Rammeplanen for barnehagens innhold og oppgaver sier at barn skal: opplever glede ved å ferdes i naturen og får grunnleggende innsikt i natur, miljøvern og
DetaljerKommunikasjon, språk og tekst
KOMMUNIKASJON, SPRÅK OG TEKST Tidlig og god språkstimulering er en viktig del av barnehagens innhold Kommunikasjon, språk og tekst lytter, observerer og gir respons i gjensidig samhandling med barn og
DetaljerUtdrag fra Beate Børresen og Bo Malmhester: Filosofere i barnehagen, manus mars 2008.
Utdrag fra Beate Børresen og Bo Malmhester: Filosofere i barnehagen, manus mars 2008. Hvorfor skal barn filosofere? Filosofiske samtaler er måte å lære på som tar utgangspunkt i barnets egne tanker, erfaring
DetaljerKjøkkenhagen i barnehagen en arena for bærekraftig læring, forankring i rammeplanen. Kirsty McKinnon, Norsk senter for økologisk landbruk
Kjøkkenhagen i barnehagen en arena for bærekraftig læring, forankring i rammeplanen Kirsty McKinnon, Norsk senter for økologisk landbruk Tingvoll Gard som huser Norsk senter for økologisk landbruk og NIBIO
DetaljerFORORD. Karin Hagetrø
2006/2007 M FORORD ed utgangspunkt i Rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver fra Kunnskapsdepartementet, har Mangelberget barnehage utarbeidet en årsplan for barnehageåret 2006/2007. Nærmere spesifisering
DetaljerÅrsplan 2011-2012. Ervik barnehage
Årsplan 2011-2012 Ervik barnehage INNHOLD Forord Barnehagens innledning Kap 1 Kap 2 Kap 3 Kap 4 Kap 5 Kap 6 Kap 7 Kap 8 Kap 9 Kap 10 Kap 11 Kap 12 Kap 13 Kap 14 Kap 15 Kap 16 Kap 17 Omsorg Danning Lek
DetaljerOppgaver knyttet til filmen
Mål Barnehage Gjennom arbeid med kommunikasjon, språk og tekst skal barnehagen bidra til at barna - lytter, observerer og gir respons i gjensidig samhandling med barn og voksne - videreutvikler sin begrepsforståelse
DetaljerUndring provoserer ikke til vold
Undring provoserer ikke til vold - Det er lett å provosere til vold. Men undring provoserer ikke, og det er med undring vi møter ungdommene som kommer til Hiimsmoen, forteller Ine Gangdal. Side 18 Ine
DetaljerVirksomhetsplan 2014-2019
Virksomhetsplan 2014-2019 2019 Løkebergstuas årsplan er tredelt og består av: Virksomhetsplan (deles ut og legges ut på barnehagens hjemmeside) Pedagogisk årsplan m/årshjul (internt bruk, legges ut på
DetaljerPEDAGOGISK TILBAKEBLIKK
PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK SKJOLDET MARS 2014 Enda en måned er over og vi har hatt en litt annerledes måned inne på Skjoldet. Den 17 mars fikk vi en ny medarbeider inne hos oss, Mike. Han jobber hos oss mandager,
DetaljerTILBAKEBLIKK PÅ FEBRUAR 2015:
TILBAKEBLIKK PÅ FEBRUAR 2015: Februar var en måned med en del sykdom på avdelingen. God håndhygiene og samtaler om at man må snu seg vekk og hoste inn i armkroken er blitt gjentatt mange ganger. Høydepunktet
DetaljerÅrsplan, Ebbestad barnehage. Ebbestad Barnehage Årsplan 2010/ 2011
Ebbestad Barnehage Årsplan 2010/ 2011 Side 1 av 7 Godkjent av SU 26. mai 2010 Denne planen er en av tre deler som til sammen utgjør årsplanverket i Ebbestad barnehage. I tillegg til denne finnes pedagogisk
DetaljerNysgjerrigper. Forskningsrådets tilbud til barneskolen. Annette Iversen Aarflot Forskningsrådet, 13.november 2015 Nysgjerrigperkonferansen 2015.
Nysgjerrigper Forskningsrådets tilbud til barneskolen Annette Iversen Aarflot Forskningsrådet, 13.november 2015 Nysgjerrigperkonferansen 2015 Side Mål for kurset: Du har fått god kunnskap om Nysgjerrigpermetoden.
DetaljerPEDAGOGISK TILBAKEBLIKK
PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK BRYNJÅ FEBRUAR 2011 Hei alle sammen! Det skjer stadige endringer etter at vi har blitt gjestet av Astrid Manger, som er vår veileder, både når det gjelder innredning av rom og det
DetaljerSTORM&KULING-VARSEL FOR TODDLERNE MARS 2013
Rudshøgda Kanvas-naturbarnehage Storm&Kuling Toddlerne STORM&KULING-VARSEL FOR TODDLERNE MARS 2013 FOKUS FOR MARS/APRIL: MÅL FOR MARS/APRIL: Natur, miljø og teknikk Naturen er en arena for opplevelser
DetaljerSOL 2011/2012 Årsplan del 2
SOL 2011/2012 Årsplan del 2 Barnehagen skal gi barn muligheter for lek, livsutfoldelse og meningsfylte opplevelser og aktiviteter. (Barnehageloven 2 Barnehagens innhold Avdeling Sol Vi er i gang med et
DetaljerÅRSPLAN 2008-2009. Trygghet og glede hver dag!
ÅRSPLAN -2009 Trygghet og glede hver dag! FORORD Årsplan -2009 Med utgangspunkt i Rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver fra Kunnskapsdepartementet, har Mangelberget barnehage utarbeidet en årsplan
DetaljerÅrsplan for Trollebo 2016
Årsplan for Trollebo 2016 Sasningsområdene for Sørholtet barnehage er relasjoner og mobbing vi ønsker derfor å videreføre det arbeidet vi har gjort i høst. Gode relasjoner og mobbing handler først og fremst
DetaljerStiftelsen Kanvas viser til forespørsel om innspill til veileder om språkkartlegging og språkstimulering.
Møllergata 12 0179 Oslo tlf 22 40 58 40 faks 22 41 22 05 www.kanvas.no org nr 971 272 643 Utdanningsdirektoratet post@utdanningsdirektoratet.no Oslo, den 31. august 2012 Innspill til veileder om språkkartlegging
DetaljerÅrshjul 2014/ 2015 og 2015/ 2016 3. Formål 4. Hvordan arbeide målrettet med fagområdene i årshjulet? 4. Hvordan ivareta barns medvirkning?
2015-2016 1 Del 2 INNHOLDSFORTEGNELSE Årshjul 2014/ 2015 og 2015/ 2016 3 Formål 4 Hvordan arbeide målrettet med fagområdene i årshjulet? 4 Hvordan ivareta barns medvirkning? 4 Målsetninger for periodene
DetaljerMidtveisevaluering. Relasjoner og materialer
Ås kommune Relasjoner og materialer Midtveisevaluering I begynnelsen når barna utforsket vannet fikk de ingen verktøy, vi så da at de var opptatte av vannets bevegelser og lyder. Etter hvert ønsket vi
DetaljerMå nedsbrev til foreldre på åvdeling: Virvel
Må nedsbrev til foreldre på åvdeling: Virvel I november har vi jobbet med: I november har vi fortsatt å ha fokus på sosial kompetanse, det å være snill med hverandre, se og lytte til hverandre og hjelpe
DetaljerStaup Natur- og Aktivitetsbarnehage
Staup Natur- og Aktivitetsbarnehage Årsplan for avdeling Marihøna 0-3 år BARNEHAGEÅRET 2012-2013 Planen gjelder fra oktober 2012 til oktober 2013. Godkjent av SU. Årsplanen skal vise hva vi skal jobbe
DetaljerVELGER DU STUDENTBARNEHAGEN VELGER DU LEKEN!
VELGER DU STUDENTBARNEHAGEN VELGER DU LEKEN! VERDIDOKUMENT FOR Trimia studentbarnehage Røstad studentbarnehage Studentbarnehagen Steinkjer Dette dokumentet beskriver de verdier vi arbeider etter i Studentbarnehagene,
DetaljerNATUR, MILJØ OG TEKNIKK HVA GJØR VI I BARNEHAGEN? BARNEHAGENS MÅL
De syv fagområdene/progresjonsplan, aldersadekvat tilrettelegging. NATUR, MILJØ OG TEKNIKK HVA GJØR VI I BARNEHAGEN? BARNEHAGENS MÅL Naturen gir rom for et mangfold av opplevelser og aktiviteter til alle
DetaljerÅrsplan i naturfag - 4. klasse 2015-2016
Årsplan i naturfag - 4. klasse 2015-2016 Antall timer pr uke: 1 time Lærer: Evelyn Haugen Grunnleggende ferdigheter er integrert i kompetansemålene, der de bidrar til utvikling av og er en del av fagkompetansen.
DetaljerHalvårsplan for Innset og Vonheim barnehager, avd. Kammerset og Litjstuggu HØST 2013
Halvårsplan for Innset og Vonheim barnehager, avd. Kammerset og Litjstuggu HØST 2013 HALVÅRSPLANA BYGGER PÅ ÅRSPLAN FOR INNSET OG VONHEIM BARNEHAGER 2013 OG KVALITETSUTVIKLINGSPLAN 2013-2016. Halvårsplana
DetaljerÅrsplan for Trollebo 2015/2016
Årsplan for Trollebo 2015/2016 August: Det første møte Fokus: tilvenning og relasjoner Mål: Barna skal bli trygge og vant med sin nye hverdag For mange av dere er denne høsten en spennende tid da dere
DetaljerPEDAGOGISK TILBAKEBLIKK
PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK SKJOLDET SEPTEMBER 2014 Hei alle sammen og takk for en fin måned sammen med barna deres. Nå har vi hatt en del uker sammen og vi ser at barna koser seg. De har opplevd nye relasjoner
DetaljerÅrsplan for Kathult klubben
LØNNEBERGET FAMILIEBARNEHAGE Årsplan for Kathult klubben Førskolegruppa i barnehagen 2014-2015 [SK R I V I N N F I R M A A D R E S S E ] Innhold Kathult klubben, førskole gruppa... 3 Systematisk innhold
DetaljerSTOKKAVANNET. Studentene er her fortsatt! De skal være hos oss frem til påske (18.mars)!! Velkommen til Påskefrokost
STOKKAVANNET reidun.topland@stavanger.kommune.no Tlf: 908 25 957 Studentene er her fortsatt! De skal være hos oss frem til påske (18.mars)!! Nå blir det bare lysere og lysere, og vi kjenner sola varmer.
DetaljerVestråt barnehage. Lek og vennskap som forebygging mot mobbing i barnehagen
Vestråt barnehage Lek og vennskap som forebygging mot mobbing i barnehagen Alle barn i Vestråt bhg skal oppleve å bli inkludert i vennskap og lek Betydningen av lek og vennskap Sosial kompetanse Hva er
DetaljerÅRSPLAN PRESTEFJELLET BARNEHAGE AS 2016
ÅRSPLAN PRESTEFJELLET BARNEHAGE AS 2016 Mye av det jeg virkelig trenger å vite lærte jeg i barnehagen Mesteparten av det jeg virkelig trenger å vite om hvordan jeg skal leve og hva jeg skal gjøre og hvordan
DetaljerHalvårsplan for Maurtuå Vår 2016
Halvårsplan for Maurtuå Vår 2016 PERSONALET PÅ MAURTUÅ Gro Hanne Dia Aina G Aina SK Monika 1 Januar, februar og mars «Se på meg her er jeg» Kropp, bevegelse og helse «Barn er kroppslig aktive og de uttrykker
DetaljerSKOGSTUA BARNEHAGE ÅRSPLAN 2011/2012
SKOGSTUA BARNEHAGE ÅRSPLAN 2011/2012 TYNSETBARNEHAGENE Tynsetbarnehagene består av tre barnehager: Tronstua, Haverslia og Skogstua. Dette er et eget tjenesteområde i Tynset kommune og er direkte underlagt
DetaljerHOVEDFOKUS PÅ TROLLSTUA
HOVEDFOKUS PÅ TROLLSTUA Det psykososiale miljøet Tilvenning og tilknytning Trygghet, omsorg og nærhet Relasjoner Mellom barn-voksne og barn-barn Lek Læring gjennom lek Begynnende samspill/rollelek Fellesskap
DetaljerÅrsplan for Furumohaugen familiebarnehage 1
1 Velkommen til furumohaugen familiebarnehage. ble åpnet i august 2002. barnehagen er godkjent for 8 barn under 3 år. Barnehagen ligger i et rolig boligområde med kort vei til skog, vann, butikk og tog.
DetaljerGROVPLAN TEAM 4 ÅR Barnehageåret 2014/2015
GROVPLAN TEAM 4 ÅR Barnehageåret 2014/2015 1 SOLE BARNEHAGES VISJON OG VERDIGRUNNLAG Hos oss utvikler barn kunnskap og verdier for fremtiden Sole barnehage har et personale med mye erfaring og et høyt
DetaljerOvergang barnehage skole
Belset barnehage Overgang barnehage skole Det siste året i barnehagen skal barna møte nye utfordringer gjennom opplevelser og aktiviteter som gir læring, mestring og økt selvfølelse. Vi vil bidra til at
Detaljerlunsj. Helt til slutt fikk vi lov å komme inn i huset igjen og smake på brød som de spiste i Jernalderen.
Da var vi kommet i gang med høsten, og vi har vært utrolig heldige med det flotte været som vi har hatt. Vi har kost oss både inne og ute i barnehagen. Hadde vært utrolig fint om vi kunne fått dette været
Detaljer