Organ for Samfunnsviterne Velkommen humanister: Samfunnsviterne inviterer inn i varmen!

Transkript

1 Samfunnsviteren Organ for Samfunnsviterne Velkommen humanister: Samfunnsviterne inviterer inn i varmen!

2 Gunn Kvalsvik, redaktør I laupet av det siste halve året har eg reist ein del. Blant anna har eg vore i Asia, der eg hadde ein stopp på nesten tre veker - og i Nord-Afrika, der eg var halvanna veke. Begge stadar budde eg på hotell av internasjonal standard, med tilhøyrande TV og eit hav av stasjonsval. Kanskje fordi ein har betre tid når ein er på reise, eller av den enkle grunn at TVen ofte er plassert rett framfor senga på hotell, innrømmer eg å ha inntatt ein del visuelle stimuli under mine utanlandsopphald. Det er faktisk ganske behageleg å ligge i senga på eit nøytralt område utan husarbeid og andre praktiske gjeremål, og ved hjelp av fjernkontrollen bevege seg rundt omkring i verda. BBC, Asia News, CNN og Al Jazeera har vorte favorittar. Norsk TV fekk eg sjølvsagt ikkje inn. Det går fort opp for meg kor små vi er. Ikkje berre signaliserer omverda mangel på interesse for litle Noreg, også eg sjølv forsvann ut i det store verda. Når eg av og til fekk kopla meg på internett og las nettaviser, må eg innrømme at slagsmål utanfor pubar i Drammen eller skifte av trenar i eit fotballag ikkje fenga. Tilbake til fjernkontroll og hotellrom og verda. I Manila låg eg ein morgon og såg på singaporsk frukost-tv. Konseptet liknar på det vi har her heime. Kos i sofaen, aviser, to velsminka menneske som snakkar med behagelege stemmer og diverse gjestar som går ut ut og inn av studioet. Eit av tema denne morgonen var asiatanes nye reisepreferansar. Forundra presenterte programleiarane fenomenet: asiatarar som prefererer å reise på tur mutters åleine. Eigaren av ein av dei store reisebyråkjedene forklarte korleis mønsteret har endra seg, og ein forskar forklarte at dette var framtida. At asiatar vert meir individualistar, akkurat som europearar. Den mest interessante observasjonen gjorde eg då Irans president vitja USA for å halde det berømte foredraget på California University. Då hadde eg meg eit par festdagar der eg surfa mellom CNN og Al Jazeera, som alle dekka vitjinga breitt. Medan CNN meska seg med å trekke ut setningar frå foredrag og intervju, for så å setje fokus på anti-semittisme, fundamentalisme, homoseksualitet og kvinners rettar i Iran, fortalte Al Jazeera om ein president som reiste ut for å skape fredsband. Al Jazeera lot han snakke ut, fekk kommentarar frå gata i Iran og synte heilt andre klipp enn det CNN gjorde. AsiaNews var tydelegvis ikkje opptatt av heile vitjinga. Desse dagane var det nemleg noko økonomisk uro i Taiwan som stod på agendaen. Sjølvsagt er ingen av framstillingane av Irans vitjing rette eller feil. Heller ikkje er det så oppsiktsvekkande at folk i Asia også reiser åleine. Men det er interessant å sjå kvar media legg trykket i sine forteljingar og nyheitssendingar. Og ikkje minst, kva dei ikkje legg vekt på. Ja, ja, tenkjer du kanskje. Dette er då ikkje noko nytt. Det er det nok ikkje, men det tyder ikkje at det er mindre viktig av den grunn. Sjølv har eg valt å legge til Al Jazeera til mine kanalval her heime, både for å få eit meir fyldig bilete av nyheitene og for å sjå verda frå fleire ståstadar. Då gjenstår det berre å sjå kor ofte eg trykker over på kanal nummer 64, Al Jazeera. Samfunnsviteren er et organ for Samfunnsviterne Redaktør: Gunn Kvalsvik Redaksjonsråd: Gunn Kvalsvik, Kjersti Morvik, Odd Jenvin og Torun Høgvold Enstad Grafisk utforming: Gunn Kvalsvik Opplag: 6400 Ansvarlig utgiver: Samfunnsviterne Trykk: DMT Forsidefoto: Gunn Kvalsvik Utgave - materiellfrist - distribusjon 01/ februar - uke 10 (mars) 02/ mai - uke 23 (juni) 03/ august - uke 36 (september) 04/07-13 november - uke 48 (desember) Annonseformat og priser: Format - Pris (farger/sort-hvitt) 1/1 side: (260 x 180 mm) 6500,-/5000,- 1/2 side: (180 x 130 mm) 4500,-/3000,- 1/4 side: (180 x 74 mm) 3500,-/2500,- Henvendelser om annonsering og Samfunnsviteren for øvrig rettes til sekretariatet, tlf / post@samfunnsviterne.no Samfunnsviterne, Tollbugt. 35, 0157 Oslo Telefon: Telefaks: www. samfunnsviterne.no

3 innhold side 5 Vi trengs! Vi har en kompetanse som er avgjørende for at politikerne skal nå ambisiøse mål. Og ikke nok med det nå erstatter vi i økende grad både jurister og økonomer. Men gjelder dette også privat sektor? Hva er behovet for samfunnsvitenskaplig kompetanse i næringslivet? H HVOR GØY ER DET Å JOBBE I NAV? MMEDARBEIDER- SAMTALER side 8 De som tidligere jobbet i statens Aetat, Trygdeetat eller kommunenes sosialtjeneste er vant til omstilling og omorganisering. NAV- reformen som startet i 2006 og skal ferdigstilles i 2010, er den største og mest omfattende og har slått de tre sammen. Hvordan er det å være blant de 750 samfunnsviterne som jobber innenfor den statlige delen av NAV? side 11 Etter å ha jobbet i først Aetat og senere NAV, sluttet Beate Krogstad Austvold og tok steget over til privat sektor. Hans-Petter Hetland valgte å skifte jobb innenfor NAV-systemet. NAV er i bevegelse! side 13 Medarbeidersamtalen kan bidra til økt motivasjon og høyere lojalitet blant ansatte. Men samtalen gir ikke nødvendigvis bedre prestasjoner. Snarere tvert i mot for de beste, viser en ny studie fra BI. side 14 Helga den 2. til 4. november var det landsmøte i Samfunnsviterne. 74 delegater fra landets fylkesavdelinger, samt desisorer, gjester, landsstyre og sekretariat hadde en fruktbar helg uten de store kontroversene. side 17 Arbeidslivet forandrer seg. Samfunnet forandrer seg. Individet forandrer seg. Hvordan være fagforening i den nye verden? side 19 Det er i år ti år siden fem fagforeninger brøt ut av Akademikernes fellesorganisasjon (AF) og dannet den nye hovedorganisasjonen Akademikerne. Jubileet ble markert med stor konferanse i Oslo konserthus 24. oktober. NNY LEDER side 21 Samfunnsviternes årlige fagkonferanse går av stabelen fredag 8. februar 2008 på Felix konferansesenter i Oslo. Her er noen smakebiter fra programmet. side 22 Norske arbeidstakere har i utgangspunktet et forholdsvis sterkt stillingsvern. Stillingsvernet skal sikre arbeidstakerne mot at arbeidsgiver vilkårlig endrer eller sier opp arbeidsforholdet. Dette er det rettslige utgangspunkt; den faktiske situasjonen kan imidlertid være svært annerledes. Ikke sjelden ser vi at arbeidstakere gjennom mobbing og trakassering blir presset ut av sin stilling uten at arbeidsgiver har gått veien om formell oppsigelse. SSAMFUNNS- VITENSKAP OG ETIKK side 24 Hva er samfunnsviterens rolle i samfunnsdebattene? Må han stå på sidelinjen av aktuelle debatter for å beholde en strengt nøytral rolle? Har han kun ansvar for å dekonstruere virkelighetsoppfatninger, eller skal han også rekonstruere vårt syn på verden ved å skape ny kunnskap som kan bidra til forbedringer for fellesskapet?

4 styret En forening med vind i seilene! Samfunnsviterne er en forening med vind i seilene! Årets landsmøte bar preg av dette, med god stemning og bred oppslutning om de beslutningene som ble tatt. Landsmøtet var i det store og det hele en svært samstemt forsamling, både når sakene ble diskutert og når vedtakene ble fattet. Det er bred enighet om målene for Samfunnsviterne og på hvilken måte disse skal realiseres. Dette lover svært godt for framtiden! Odd Jenvin leder Navneskifte og opptakskriterier Landsmøtet vedtok å skifte navn fra Samfunnsviternes fagforening til Samfunnsviterne. Dette er det navnet vi i stor grad er kjent under, så det ligger ingen store omveltninger i forhold til foreningens identitet eller egenart i navneskiftet. Viktigere er det da at landsmøtet besluttet å utvide opptakskriteriene og åpne foreningen for medlemmer med høyere humanistisk utdanning. Jeg mener landsmøtet her har fattet et godt og fremtidsrettet vedtak. Jeg er overbevist om at dette vil styrke Samfunnsviterne som fagforening å bli et fellesskap ikke bare for folk med de tradisjonelle samfunnsvitenskapelige fagene, men også for folk med humanistisk utdanning og kandidater med tverrfaglige mastergrader. Dette vil legge til rette for medlemsvekst, sikre inntektsgrunnlaget og støtte opp under Samfunnsviternes arbeid med å styrke medlemmenes lønns- og arbeidsvilkår. Det vil dessuten være et viktig bidrag for å videreutvikle et bredt medlemstilbud av høy kvalitet. På litt lengre sikt vil dessuten medlemsvekst kunne medvirke til å sikre Samfunnsviterne økt gjennomslagskraft i de samarbeidsfora vi deltar i. Ny leder Landsmøtet valgte nytt hovedstyre med både gamle og nye fjes som skal lede foreningen fra Selv har jeg valgt å ikke stille til gjenvalg, og Knut Aarbakke tar nå over stafettpinnen som hovedstyrets leder. Samfunnsviterne har neppe noen gang hatt en mer kompetent tillitsvalgt som leder. Knut har lang erfaring fra Samfunnsviterne både som tillitsvalgt og som ansatt i sekretariatet, og han ledet Akademikerstreiken i fjor som leder for Akademikerne-stat. Jeg ønsker Knut og det nye hovedstyret lykke til! Odd Jenvin: telefon , e-post: ojenvin@online.no Jeg vil også takke det avgående hovedstyret for innsatsen i denne perioden. Jeg vil særlig takke Sølvi Lerfald, Raimo Valle, Marianne Ecker, Rachel Næss og Marie Indahl som nå går ut av hovedstyret. Tusen takk for engasjement, entusiasme og solid innsats for Samfunnsviterne gjennom flere år! Til slutt vil jeg ønske alle medlemmer, lokale og sentrale tillitsvalgte og ikke minst de ansatte ved sekretariatet en riktig god jul og et godt nyttår!

5 SKRÅTT BLIKK tekst: Jannic Lindbæk Jr. Samfunnsvitenskapelig verdiskapning Behovet for samfunnsvitenskapelig kompetanse i næringslivet. Samfunnets verdiskapning skjer i det tette samspillet og gjensidige avhengigheten mellom privat og offentlig sektor. Fornyings- og administrasjonsminister Heidi Grande Røys ble invitert til årets fagdag for å innlede om behovet for samfunnsvitenskapelig kompetanse i offentlig sektor. Ingen ble vel overrasket over verken konklusjonen eller begrunnelsen. Vi trengs! Vi har en kompetanse som er avgjørende for at politikerne skal nå ambisiøse mål. Og ikke nok med det nå erstatter vi i økende grad både jurister og økonomer. Men gjelder dette også privat sektor? Hva er behovet for samfunnsvitenskapelig kompetanse i næringslivet? Kandidatundersøkelsen fra 2005 viser at av dem som uteksamineres fra HF og SV går 6 av 10 kandidater til offentlig sektor. 40 prosent av disse havner i statsforvaltningen. Medlemsmassen i Samfunnsviterne er også talende. Bare hvert tiende medlem jobber i privat sektor. Dette er vel heller ikke egnet til å overraske noen. Alle hadde vel en professor som viftet med bunker av bøker og manet oss til å lese bredt, dypt og mye. Dere blir tidsnok konsulenter i kommunaldepartementet! var omkvedet. Ingen truet med at folk vil havne i privat sektor fantasien satte en naturlig grense for hvor dypt en samfunnsviter kunne synke. Mitt inntrykk ved inngangen til arbeidslivet som nyutdannet statsviter i 1995 var at de beste forsvant inn i stipendiatstillinger, eller til aspirantplass i UD. Det store flertall fikk ulike konsulentstillinger i statsforvaltningen, kommuner eller fylkeskommuner.

6 SKRÅTT BLIKK Faglig relevans, nærhet til makten og muligheten for internasjonalt arbeid var gjerne parametre for hvor attraktive jobbene var. Av de få som gikk til privat sektor, var det gjerne virksomheter som opererte helt eller delvis med salg av varer, tjenester og innsikt om offentlig sektor og politiske forhold slik som forlagshus, MMI, Opinion og media. I årene som har gått har det skjedd en utvikling der flere kandidater går til privat sektor, men den relative andelen i forhold til totalen ser ut til å være stabil. Store, ledende virksomheter i næringslivet har i dag en langt mer kompleks oppgave enn for ganske få år siden. Mens selskapenes suksess tidligere ble målt mer ensidig på grunnlag av profitt, er disse selskapene i dag i stor grad å betrakte som samfunnsaktører. Helt grunnleggende er det at bedrifter tar ansvar for helse, miljø og sikkerhet. I tillegg er det i stadig sterkere grad en klar forventning at virksomhetene utøver et samfunnsansvar. Aktører som skal høste og forvalte tillit hos ansatte, i aksjemarkedet, hos myndighetene og i internasjonale markeder forventes å håndtere utfordringer som forurensning, klimautslipp, menneskerettigheter og korrupsjon på en samfunnsbyggende måte. I tillegg ligger det i økende grad en forventning om at næringslivet også aktivt skal støtte humanitære formål og nedbygging av sosiale forskjeller i nærmiljøet der de opererer. For globale selskaper skjer dette i økende grad i samarbeid med multilaterale institusjoner. Utviklingen bak kravet til samfunnsansvar har mange drivkrefter. En bedrift som skal tiltrekke seg de beste talentene, vil være avhengig av å fremstå som en attraktiv, respektert arbeidsgiver med en solid historikk og en lovende fremtid. Likeledes skal kundene se verdien av de produkter aktiviteten genererer, enten det er varer eller tjenester. Investorer vil forvente ryddig selskapsstyring, respekt for aksjonærdemokratiet og en forutsigbarhet og åpenhet rundt virksomhetens drift og økonomi. I Norge er staten blant de største aksjonærene på Oslo Børs. Med Stoltenberg II ser vi fremveksten av en mer aktiv eierskapspolitikk. De siste to årene er det flere eksempler på at staten kan famle i utøvelsen av eierskapet, og det er symboltunge tema som gamle fallskjermer, lederlønn og opsjonsprogrammer som har stått i sentrum. I spørsmål av større industriell betydning har flertallsregjeringen vært mer stødig. Statens aktive eierskap innebærer nødvendigvis en politisering som reiser til dels nye problemstillinger for de mange selskapene dette gjelder. Dette gir igjen frivillige organisasjoner et sterkere grunnlag for innflytelse både indirekte og direkte overfor selskapene konkret og næringslivet generelt. Media har også et helt annet fokus på det som skjer i næringslivet. Nær sagt alle medier dekker nå næringslivet, mens det tidligere var et begrenset antall servile næringslivsmedier som fulgte virksomhetene. Samlet er det lett å konkludere at aktivitetene i den såkalte private sektor i dag møter helt andre forventninger og krav fra omverdenen enn for bare få år siden. Fortsatt er det helt grunnleggende for kommersielle virksomheter at de må drive med en grad av lønnsomhet. Men for å levere langsiktig lønnsomhet kreves ikke bare en kommersiell forståelse Det kreves også en samfunnsforståelse. Virksomhetene må ha kunnskap om offentlig organisering og makt, beslutningsprosesser, politiske prosesser og standpunkter, ressursforvaltning og ressursfordeling. Det er også et klart behov for evnen til å gjøre helhetlige samfunnsmessige vurderinger på tvers av sektorinteresser og profesjoner. Bedrifter med ambisjoner om å vise lederskap inn i fremtiden må ha denne kompetansen. Samfunnets verdiskapning skjer i det tette samspillet og gjensidige avhengigheten mellom privat og offentlig sektor. Oppgavefordeling og balansen mellom sektorene vil selvsagt fortsette å utvikle seg. Min hypotese er at virksomheter i privat sektor i fremtiden vil ha et mye sterkere behov for samfunnsvitenskapelig kompetanse for å skape ledende, levedyktige, verdiskapende virksomheter. Utviklingen gir dermed store muligheter og utfordringer - til utdanningssektoren, forskningen og til den enkelte kandidat. Medlemsstatistikken tyder på at Samfunnsviterne har et potensiale for flere medlemmer fra privat sektor. Neste år bør Samfunnsviterne invitere en av topplederne fra de mange internasjonalt orienterte selskapene der staten har en vesentlig eierandel til fagdagen. Tema kan være: Behovet for samfunnsvitenskapelig kompetanse i næringslivet. Om forfatteren: Jannik Lindbæk er cand polit med hovedfag i sammenliknende politikk fra UiB i I januar begynner Lindbæk i stillingen som kommunikasjonsdirektør i Aker Kværner. I dag er Lindbæk partner i Brynhildsen Woldsdal PR. Tidligere har Lindbæk blant annet vært informasjonsdirektør i Microsoft Norge og rådgiver i GIEK. Jannik Lindbæk. Foto: Privat.

7 HALLO SAMFUNNSVITER Navn: Raimo Valle Aktuell fordi: Han har fått seg ny jobb som statssekretær hos Bjarne Håkon Hansen Hvordan havnet du i statssekretærstolen? - Jeg fikk en telefon fra Arbeids- og inkluderingsminister Bjarne Håkon Hansen og nølte ikke med å si ja. Hva er din faglige bakgrunn? - Jeg er Cand.mag med fagene finsk grunnfag, offentlig politikk og administrasjon storfag og semesteremne i lokalsamfunnsforskning og samfunnsplanlegging fra Universitetet i Tromsø. I sin tid påbegynt, men ikke fullført hovedfag. Hva er dine hovedinteresser? - Generelt opptatt av samfunnsspørsmål og offentlig politikk. Samepolitikk har vært en rød tråd i min karriere. Så har jeg stor glede av å kople av med sportsfiske og Hi-Fi. Livet består av mer enn jobb, selv om det ikke er lett å leve opp til det der jeg er nå. Beskriv din arbeidshverdag? - Hektisk, utfordrende og særdeles spennende. Temposkiftet fra tidligere jobber er markant og dagene er lange. Her får jeg virkelig bruk for alle fasetter fra min faglige bakgrunn. Hvor lenge har du vært i samfunnsviterssystemet og hvilke verv har du hatt? - Jeg har vært med siden midten av nittitallet i ulike tillitsverv - lokal tillitsvalgt, hovedtillitsvalgt, medlem og leder av fylkesstyret og varamedlem og medlem av hovedstyret. Som følge av min nye rolle har jeg trukket meg fra alle verv i foreningen. I hvilken retning tror du fagforeningsverden kommer til å gå fremover? - Fagforeningene vil fortsatt være viktige aktører i samfunnslivet i Norge. Felleskap gir styrke. Med et arbeidsliv i stadig endring og omstilling gir det en trygghet for den enkelte arbeidstaker å være fagorganisert. Hva er din viktigste oppgaver? - Min viktigste oppgave er å gi statsråden og regjeringen gode råd om regjeringens politikk overfor samer og nasjonale minoriteter i Norge. Er der mange samfunnsvitere der du jobber? - Det har jeg ikke oversikt over, men jeg er rimelig sikker på at det er mange. Har du en sterk samfunnsviteridentitet? - Ja. Samtidig er det én av mange identiteter jeg har. Hvor er du om ti år? - Det er et godt spørsmål. I min nåværende jobb er tidsperspektivet adskillig kortere, men jeg håper å være i posisjoner hvor jeg kan være med å legge føringer for samfunnsutviklingen. Foto: Aid Ny kontingentsats sjekk avtalegiro Samfunnsviternes landsmøte besluttet i november å øke kontingenten med kr 20,- pr. måned til kr 260,- pr. måned fra og med 1. januar Økningen gjelder kun ordinært medlemskap, ikke studentmedlemskap. Har du sperregrense på din avtalegiro, må du øke denne slik at avtalegiroen ikke blir avvist i banken. Trekk med avtalegiro blir foretatt annenhver måned. Det er derfor viktig at du tar høyde for to måneders kontingent når du setter sperregrensen for avtalegiro. Vi anbefaler å legge inn minimumsgrense på to måneder med full kontingent, som er kr 520,-. Endringene kan du gjøre i nettbanken, eller du kan kontakte banken.

8 NORGES STØRSTE REFORM Hvor gøy er det å jobbe i NAV? Tekst og foto: Gunn Kvalsvik En r ykende fer sk medlemsundersøkelse ligger klar i disse dager. Undersøkelsen er gjennomført av Samfunnsviterne i NAV stat, og setter fokus på tilfredshet, lønn og omorganisering. Samfunnsviteren har møtt Frode Svartvatn (leder for Samfunnsviterne i NAV og Hovedtillitsvalgt for Akademikerne) og Katrine Olsson (nestleder for Samfunnsviterne i NAV og Akademikertillitsvalgt), og spurt om de kan fortelle oss hovedfunnene. Først må vi imidlertid ta et kort dykk ned i NAV-materien. NAV - en tilpassing til verden Selv om det har vært noen turbulente år, er de to tillitsvalgte opptatt av å formidle at de tre enhetene var klare for en fornying. Både fordi det var mye som ikke fungerte som det skulle, men også fordi det gamle systemet ikke oppfylte klare politiske mål som for eksempel en lavere prosentandel uføretrygdede. - Det er mange eksempler på forhold som ikke fungerte som det skulle før reformen ble satt i verk, forteller Olsson. I de tre enhetene fikk vi flere og flere som falt utenfor samfunnet og arbeidslivet. En tendens som gikk i motsatt retning av politiske målsettinger. Folk ble regelrett kasteballer mellom etatene. Da NAV-reformen ble initiert, var det mange som applauderte, ikke minst brukerne. NAVs målsetting om flere i arbeid - færre på stønad skal nås med et felles kontor for de tre tidligere etatene, bredt samarbeid og større grad av fleksibilitet i oppfølgingen av brukere. - Tidsmessig er NAV snart halvvegs i reformen, men i praksis er det mye som står igjen. Den 1. januar 2010 skal alle NAV-kontorer være etablert, sier Frode Svartvatn. - Hvorfor ble det akkurat denne modellen? - Det er en politisk initiert reform, så delvis ble føringene lagt hos statsråden, sier Frode Svartvatn. - Det vil si at strukturene og målene for eksempel at dette med arbeidslinjen og én skranke - føringene - blir gitt fra politisk hold. Arbeidet med å legge detaljene, altså operasjonaliseringen, foregår på et administrativt plan og jobbes dermed med kontinuerlig. - Hvilken rolle har fagforeningene i denne prosessen? - Akademikerne har en gruppe av tillitsvalgte som følger prosessen tett, forteller Svartvatn, som har vært tillitsvalgt og fulgt prosessen tett siden Gruppens oppgave er å ha jevnlige møter med ledelsen, ansattegruppen og å følge med i de politiske beslutningene. Resultatene av undersøkelsen Ett av de viktigste funnene i undersøkelsen er at hele 47,5% av samfunnviterne vurderer å slutte i arbeids- og velferdsetaten. Tallene som fremkommer i en oppsummeringsversjon av medlemsundersøkelsen, er tydelige: Kun 21% oppgir at de ser for seg at de jobber i etaten om 3 år. Dette vitner om at NAV står overfor store utfordringer knyttet til turnover. Etaten opererer i dag med en forventet turnover på ca 10%. Det er grunn til å tro at denne i særlig grad består av akademikere, deriblant samfunnsvitere. Ansatte med høy kompetanse og arbeidserfaring er attraktive på arbeidsmarkedet, noe som gjør våre medlemmer til en utsatt gruppe i turnoversammenheng. NAV har slik en særlig utfordring i å

9 NORGES STØRSTE REFORM De som tidligere jobbet i statens Aetat, Trygdeetaten eller kommunenes sosialtjeneste, er vant til omstilling og omorganisering. NAV-reformen som startet i 2006 og skal ferdigstilles i 2010, er den største og mest omfattende og har slått de tre sammen. Hvordan er det å være blant de 750 samfunnsviterne som jobber innenfor den statlige delen av NAV? De tillitsvalgte i NAV mener det hadde vært lønnsomt for ledelsen dersom man brukte samfunnsviterkompetansen i større grad

10 NORGES STØRSTE REFORM Tabellen forteller årsaker til at samfunnsvitere ønsker å forlate NAV. legge forhold til rette for denne gruppen for å bedre og lengre dra nytte av samfunnsviteres viktige kompetanse og bidrag til etaten (fra oppsummer ingen av medlemsundersøkelsen). Kompetansekrav Det interessante er selvsagt å gå bak tallene, og å spørre hvorfor det er så mange samfunnsvitere som vurderer å slutte i NAV? Frode Svartvatn mener at her ligger en av de viktigste utfordringene til NAV fremover : Å benytte seg av god kompetanse som allerede er i systemet. - Det er ikke tvil om at NAV trenger akademiker- og s a m f u n n s v i t e r - kompetanse fremover. Senest under 10-års markering av Akademikerne, bl e d e t t e u n d e r s t re ke t av arbeidsministeren. NAV trenger Akademikere, sa han. Så gjenstår det å se om det tas på alvor eller om det bare var festord. - Å jobbe målrettet med bruk av kompetanse, er enn vinn vinn - vinn situasjon, understreker Svartvatn. blir oppgitt som hovedgrunn for misnøye, sier Katrine Olsson. - Dette er nemlig faktorer som arbeidsgiver ofte vektlegger som forklaring for høy turnover. Vi tror at våre medlemmer ikke ser på disse faktorene som avgjørende, fordi dagens arbeidshverdag er preget av høyt press og omstilling uavhengig av sektor og oppgaver. Lønn Et annet faktum som peker i negativ retning for NAV, og som også er med på å stimulere til høy turnover, er lønnsutvikling. - Samfunnsvitere i NAV kan forvente godt under halvparten av den lønnsutvikling som medlemmer av Samfunnsviterne oppnår innen andre sektorer. På sikt gir dette selvsagt misnøye og fører til at folk finner seg jobb andre steder, forteller Olsson. I en tabell basert på tallmaterialet (se øverst på siden), kan en lese at det er tre hovedgrunner til at samfunnsvitere vil søke seg ut av etaten. Den ene er arbeidsoppgaver, den andre er karriereutvikling og den siste er lønnsvilkår. Dette stemmer med erfaringene til de tillitsvalgte: - Våre erf ar inger peker på arbeidsoppgaver og karriere som de to hovedgrunnene for ansattes misnøye og ønske om å skifte jobb, forteller Olsson. - Ansatte opplever større tilfredshet og blir, NAV kan bruke ressurser de allerede har betalt for, og brukerne får oppfylt målet om å i størst mulig grad forholde seg til ett menneske når de oppsøker NAV. Ikke omstillingsmisnøye - Det er verdt å merke seg at omstilling og høyt arbeidspress ikke Hvorfor bli? - Dere har begge jobbet relativt lenge i NAV. Hvorfor blir dere? - Det er også mye bra i NAV, understreker de to tillitsvalgte. Mange av oss er nok litt idealister, etaten jobber for viktige målsettinger, og det er givende hver gang man kan hjelpe noen. Frode Svartvatn og Katrine Olsson er samfunnsvitere i NAV. - Spesielt innenfor NAVs førstelinje blir kompetanse knyttet opp til arbeidsoppgaver heller enn utdanning, fortsetter en engasjert Olsson. - I en slik organisasjon gis det ikke rom for å bli brukt til fulle. For eksempel vet vi at der er flere antropologer i indre Oslo, og her skulle en tro at kompetansen er nyttig på flere nivå. Men nei, den vanlige kulturen er at en skal holde seg til de fastlagde arbeidsoppgavene og legge antropologen på hylla. Slik statisk organisering av arbeidsoppgaver gir lite rom for karriereutvikling og lønnsutvikling. 10

11 NORGES STØRSTE REFORM Bedre lønn og større utfordringer Etter å ha jobbet i først Aetat og senere NAV, sluttet Beate Krogstad Austvold og tok steget over til privat sektor. Hans-Petter Hetland valgte å skifte jobb innenfor NAV-systemet. NAV er i bevegelse! Beate Krogstad Austvold startet i NAV i år Ved etableringen av forvaltningsenheten i 2002 valgte hun å bli igjen i Akersgata og begynte da med attføring. Der arbeidet hun til hun sluttet i 2007 fikk jobb i Storebrand. Austevold understreker at hun har likt seg godt i NAV. - Jeg har jevnt over likt meg veldig godt i NAV. Det er en utfordrende arbeidsplass, da det er direkte publikumskontakt med personer med ulike utgangspunkt. Innen attføring arbeider du med alt fra frisøren som ikke kan utøve yrket sitt lenger, til rus og psykisk syke. Arbeidsoppgavene er krevende. I tillegg har etaten vært gjennom flere store omstillingsprosesser som til tider har vært anstrengende. Men på det kontoret jeg har arbeidet, har det kollegiale miljøet alltid vært veldig bra, så det har betydd veldig mye for trivselen. Jobbskifte - Hvorfor valgte du å slutte og gå over til Storebrand? Hans-Petter Hetland. Foto: privat. - For min del ble det et naturlig valg. Jeg hadde arbeidet i NAV en god stund og ønsket å prøve meg innen noe nytt og ønsket nye faglige utfordringer. Valget av Storebrand var bevisst. Jeg hadde lyst å prøve meg innen privat sektor og hadde hørt veldig mye positivt om Storebrand. - Hva skulle til for at du skulle blitt i NAV? - Vanskelig å si. For mitt vedkommende var det viktig med et jobbskifte siden jeg hadde vært en del år i NAV. Men på et generelt grunnlag så kunne NAV ha vært flinkere til å implementere førstelinjen i prosjekter for å få variasjon, og for å få brukt kunnskapene på et annet nivå. I tillegg burde lønns- og kodesystemene blitt brukt mer aktivt og med større spenn. Jeg tror etaten da ville ha blitt oppfattet som en mer attraktiv arbeidsplass, også på langt sikt, og av den grunn kanskje unngått turnover i større grad. Fra NAV til NAV Hans-Petter Hetland har også skiftet jobb. Men til forskjell fra Austvold, har han funnet seg ny jobb innenfor NAV-systemet. - Det er flere årsaker til at jeg har Tekst: Gunn Kvalsvik valgt å søke ny jobb innenfor NAV. Delvis er jeg klar for nye utfordringer og delvis er det et lønnsspørsmål, forklarer han. - Jeg har synes det har vært gøy å jobbe som saksbehandler i to og et halvt år, men jeg føler jeg etterhvert har god oversikt over regelverk og arbeidsmåter. Dermed oppleves arbeidsoppgavene mer som rutinearbeid. I min nye stilling i NDU (NAV Drift og utvikling), er det mye som foregår for tiden. Jeg ser på mulighetene til personlig utvikling og variasjon i arbeidsoppgaver som større der enn på et lokalkontor. - Er lønn et viktig element i ditt Beate Krogstad Austvold. Foto: Gunn Kvalsvik. 11

12 NORGES STØRSTE REFORM jobbskifte? - Ja, jeg ser på lønnsutvikling som dårlig i saksbehandlerstillingene i NAV, sier Hetland. Lønnsnivået blant saksbehandlere, spesielt de med akademisk kompetanse, er etter mitt syn altfor lavt sammenlignet med andre offentlige etater, og spesielt sammenlignet med privat sektor. Jeg har også inntrykk av at det eksisterer en "likelønnstankegang" blant mange ledere på lokalkontorene som gjør det vanskelig å få spesielt store lønnsøkninger i de lokale lønnsforhandlingene. Det vil således ta for lang tid å komme opp på det jeg mener er et akseptabelt lønnsnivå i stillingen som saksbehandler. Med boliglån og et solid studielån blir det unødvendig trangt økonomisk med tanke på dagens arbeidsmarked hvor det er relativt enkelt å skaffe seg en bedre betalt jobb. Omorganiseringen - Siden du har valgt å bli i NAV, er det betimelig å spørre om du er fornøyd med omorganiseringen? - Jeg er veldig positiv til reformen og tror den på sikt vil være til det beste for brukerne, sier Hans-Petter Hetland. Omorganiseringsprosessen er imidlertid krevende, og jeg tror det er vanskelig å få alt riktig fra starten av. Vi må nok derfor forvente en lang periode med prøving og feiling før vi får en velfungerende ny etat. Etterspurt kompetanse Beate Krogstad Austvolds jobbsøknadsprosesser gikk over all forventning. Hun søkte to jobber og ble tilbudt begge: - Det var mange søkere på stillingen i Storebrand og jeg var på flere intervjurunder der de silte unna søkere runde for runde før de konkluderte. Dette var en ny opplevelse og veldig forskjellig fra hvordan min erfaring er fra statlig sektor. Både utdanning og arbeidsbakgrunn ble vektlagt, forteller hun. - I forhold til NAV ble det sett på som positivt at jeg hadde arbeidet på samme plass over en del år og at jeg hadde kjennskap til deler av folketrygdloven. I tillegg er kjennskap til attføring og uførefeltet nyttig i forhold til å forstå deler av fagfeltet i Storebrand. En annen ting som ble vurdert som positiv, var at jeg var aktiv på fritiden i forhold til verv i Samfunnsviterne, både som tidligere tillitsvalgt og styremedlem i fylkesstyret, avslutter Austevold. Medlemsfordeler på bank og forsikring - alt på ett sted! Som medlem av Samfunnsviterne har du tilgang til spesielle betingelser i DnB NOR. Benytt deg av disse. kundeprogrammene Total og SAGA gunstig medlemspris Ring eller besøk Du kan også henvende deg til ditt nærmeste DnB NOR kontor. 12

13 NYTT FRA FORSKNING Medarbeidersamtaler med tvilsom verdi Medarbeidersamtalen kan bidra til økt motivasjon og høyere lojalitet blant ansatte. Men samtalen gir ikke nødvendigvis bedre prestasjoner. Snarere tvert i mot for de beste, viser en ny studie fra BI. Tekst: Audun Farbrot, Spesialrådgiver Forskningskommunikasjon Medarbeidersamtalen er et av de mest brukte verktøyene for å utvikle de ansatte i organisasjonene til å oppnå bedre prestasjoner. Verktøyet blir brukt med et lønnlig håp om at dette skal være en samtale som oppleves som positiv av medarbeiderne. Medarbeidersamtalen skal bidra både til mer motiverte medarbeidere, større lojalitet og tilhørighet til organisasjonen og bedre arbeidsprestasjoner. Snakk om Kinderegg-effekt! Det mangler ikke på lovord om medarbeidersamtalens fortreffelighet, og troen på gode resultater har gjort at de i dag knapt finnes noen organisasjon, offentlig så vel som privat, som ikke praktiserer medarbeidersamtaler i en eller annen form. Samtalen med stor S Bård Kuvaas, som er professor i organisasjonspsykologi ved Handelshøyskolen BI, har gjennomført en omfattende undersøkelse av sammenhengen mellom medarbeidersamtaler og resultater blant 434 medarbeidere i en stor norsk bank. Dette er en virksomhet som ligger langt fremme i bruken av et balansert målstyringssystem (Balanced Scorecard), der medarbeidersamtalen inngår som en integrert del av systemet. Bård Kuvaas har undersøkt hvilke resultater medarbeidersamtalen gir. Resultatene av studiene blir nå presentert i det anerkjente internasjonale vitenskapelige tidsskriftet Personell Review. Personnel Review Den gode nyheten først: Medarbeidere som syntes samtalen var nyttig, blir faktisk mer motiverte. De utvikler også en større lojalitet til organisasjonen de jobber med. Dessverre faller ikke medarbeidersamtalen i like god jord hos alle. Faktisk er det omtrent like mange som ikke er fornøyde med medarbeidersamtalen, som de som oppgir at den ga positivt utbytte. Som om det ikke var nok: Bård Kuvaas finner ingen sammenheng mellom en positiv opplevelse av medarbeidersamtalen og bedre arbeidsprestasjoner. To typer ansatte Kuvaas har gått dypere og undersøkt om det betyr noe for forholdet mellom en positiv medarbeidersamtale og arbeidsprestasjoner, om medarbeideren er selvgående eller ikke. Selvgående medarbeidere (høy autonomiorientering) har stort behov for frihet og egenkontroll, mens de som ikke er like selvgående (lav autonomiorientering) i langt større grad må få beskjed om hva de skal gjøre. For medarbeidere som i liten grad er selvgående, gir en nyttig medarbeidersamtale også bedre arbeidsprestasjoner, viser studien. For den andre typen medarbeidere, de selvgående medarbeiderne, finner Kuvaas en negativ sammenheng mellom medarbeidersamtaler og arbeidsprestasjoner. - Studien viser at de beste og mest selvgående medarbeiderne har negativt utbytte av samtalen, selv om de opplever den som nyttig, fremholder Kuvaas, som selv ble overrasket over funnet. BI-professoren mener det kan tyde på at disse medarbeiderne opplever samtalen som kontrollerende, som unødvendig eller rett og slett for mye av det gode. For de beste medarbeiderne fører medarbeidersamtalen til dårligere arbeidsprestasjoner, viser en omfattende forskningsstudie av medarbeidersamtaler. Skreddersy samtalene På bakgrunn av studien advarer Kuvaas mot å bruke samme mal for medarbeidersamtaler for alle typer medarbeidere. - Bruk samtaler som støtter opp om behovet for frihet under ansvar for de mest selvgående medarbeiderne. - For ansatte som trenger mer støtte og oppfølging, kan organisasjonen bruke mer spesifikke og detaljerte medarbeidersamtaler, foreslår Bård Kuvaas. Referanse: Kuvaas, Bård (2007): Different relationships between perceptions of developmental performance appraisal and work performance, Personnel Review Vol. 36, Kilde: forskning.no 13

14 14 Illustrasjon: Hanne Stenli.

15 LANDSMØTE 2007 Nye medlemmer og nytt navn Helga den 2. til 4. november var det landsmøte i Samfunnsviterne. 74 delegater fra landets fylkesavdelinger, samt desisorer, gjester, landsstyre og sekretariat hadde en fruktbar helg uten de store kontroversene. Tekst og foto: Gunn kvaslvik Et landsmøte består av flere faste deler. Årsberetninger og regnskap skal tas stilling til, vedtektsendringer og arbeidsplattformer skal vedtas. Avslutningen består gjerne av valg av styre, valgkomité og revisor. Årets landsmøte fulgte også denne modellen. Både møteplan, regnskap og årsmeldinger ble klubbet gjennom uten omfattende innvendinger. Det ble heller ikke store debatter da styret i vedtektsdebatten la frem sitt ønske om endring av navn og utvidelse av medlemskapskriterier. Tariffpolitikk Et dokument landsmøtet tok stilling til, var å vedta en ny tariffpolitisk plattform. Det ble gitt honnør til styret for et godt gjennomarbeidet dokument og understreket at dokumentforslaget ivaretar verdier, gir mål og er et godt arbeidsdokument. - Dokumentet er i tråd med våre verdier og mål, og gir en god vekting, uttalte en delegat. Dokumentet ble vedtatt av landsmøtet. Nye medlemsgrupper En av de interessante debattene var forslaget til en vedtektsending som har som mål å tilpasse seg reformene innen universitets- og høyskolesektoren. Konkret gikk forslaget ut å åpne opp for medlemmer også innenfor humanistiske fag. Styret understreket at hovedgrunnen bak forslaget var at det i dag er vanskelig å skille fagdisiplinene og at de ønsker en større forening med mer slagkraft. De gjorde et poeng av at endringen ikke vil være en trussel mot samfunnsviteridentiteten, men heller styrke den. Under debatten fokuserte flere delegater på viktigheten av å tilpasse seg virkeligheten innenfor dagens utdanningssystem. Studenter er i dag ikke knyttet mot et enkelt fakultet, slik det var tidligere. Et annet argument kom fra generalsekretær Gunn Elisabeth Myhren, som gav uttrykk for at sekretariatet har problemer med å vurdere nye søkere som ikke faller inn under dagens krav til medlemskap. Fylkesavdelingene, som hadde fått vedtektsforslaget i forkant, hadde noen innspill til forslaget. Troms og Oslo sine forslag var heller presisering og kommentar og de understreket at de stilte seg bak forslaget slik det stod. Hordaland var opptatt av å passe på og å ivareta den samfunnsvitenskapelige identiteten - og fremla dermed en alternativ formulering. Etter votering ble styrets forslag stående med en liten presisering. Det betyr at Samfunnsviterne heretter er en medlemsforening også for humanister. I tillegg ønskes studenter både på bachelor- og mastergradsnivå velkommen inn. Nytt navn Landsmøtets neste store sak var navnendring. Ønsket fra styret var å skifte fra dagens "Samfunnsviternes fagforening" til "Samfunnsviterne". Bakgrunnen for ønsket er at det i praksis bare blir brukt Samfunnsviterne når en omtaler foreningen, og ikke Samfunnsviternes fagforening. Ingen store protester fremkom og navnendringen var et faktum. Ny styreleder Under valg av nye styremedlemmer takket Odd Jenvin for seg etter to år som styreleder i Samfunnsviterne. Knut Aarbakke tok over stafettpinnen. Aarbakke 15

16 LANDSMØTE 2007 har vært medlem siden midten av 90-tallet, og har fra 1999 jobbet innenfor fagforeningsverden. Når han tiltrer 1. januar 2008, skal han jobbe som frikjøpt leder av foreningen. Aarbakke har lang fartstid i Samfunnsviterne. Han har blant annet sittet i Samfunnsviternes hovedstyre og vært leder av Samfunnsviternes tariffpolitiske utvalg. Aarbakke har også innehatt sentrale verv i Akademikerne og var leder av Akademikernes statsutvalg fra 2004 til Knut Aarbekke sa i sin festtale at han har særinteresse for tariff, og i tillegg hevdet han å ha en stor kjærlighet for Samfunnsviterne. Og det er vel et godt utgangspunkt! Knut Aarbakke blir ny leder i Samfunnsviterne. Nye ansikt på landsmøtet Audun Fladmoe (25) - studentdelegat Trøndelag Øyvind Fjeldheim (41) fylkesleder Buskerud Line Vråberg (38) Troms fylkesstyre Birthe Olsen (34) Oslo og Akershus fylkesstyre - Hva gjør du her? - Jeg er her fordi jeg ble valgt inn som studentrepresentant på forsommeren. - Hvordan synes du landsmøtet har vært? - Lærerikt og spennende. Kanskje fordi jeg aldri har vært på landsmøte i noen sammenheng tidligere heller. - Er det noen saker du er særlig opptatt av? For meg var saken om å utvide medlemskapskriteriene. Kanskje fordi jeg kjenner universitetene og vet hvordan de fungerer, er vedtaket landsmøtet enda på i tråd med den nye universitetsverden. Hvordan har du det? - Det har ikke vært de helt store sakene eller store temperaturene. Gjennom sakspapirene forstod jeg at det ikke kom til å bli så heftig heller. Festen i går var bra! - Når ble du medlem? - Jeg har vært medlem i Samfunnsviterne siden I tillegg til å være aktiv på fylkesplan, sitter jeg også i et samfunnsviterstyre i NAV. - Ser vi deg her om to år? - Ja, jeg håper det. Men det er det uansett ikke bare jeg som bestemmer. - Er du fornøyd? - Landsmøtet har vært kjempefint. Personlig har jeg fått mer innsikt i hvordan foreningen er bygd opp og hva som foregår. Det er inspirerende å jobbe videre etter en slik helg. - Hva har vært den viktigste saken for deg? - Jeg er veldig opptatt av internasjonal solidaritet. Tror mange samfunnsvitere er det, i forhold til rekrutteringen videre er dette et viktig punkt. For å få nye medlemmer så må vi flagge at vi er en forening som er opptatt av mer enn lønn og tariff. Identitet og det faglige oppsummerer det jeg er opptatt av. - Har det vært fruktbart? - Jeg synes landmøtet har vært engasjerende. Fagdagen var kjempenyttig. Synes særlig han DJØF-mannen hadde fornuftige innspill. Personlig er jeg særlig opptatt av synliggjøringa. Vi må bli mer synlige. Identiteten, som er så sterk på landsmøtet, må vi også ta med oss ut i arbeidslivet og samfunnet ellers. - Hva var den viktigste saken som ble drøftet? - Debatten rundt mer fokus på aktiviteter for medlemmene er viktig. Veldig viktig. Her må det jobbes sentralt for å få mer struktur. Og så er jeg opptatt av internasjonal solidaritet. 16

17 LANDSMØTE 2007 Utfordringer og muligheter: Hvordan blir fremtidens fagforening Arbeidslivet forandrer seg. Samfunnet forandrer seg. Individet forandrer seg. Hvordan være fagforening i den nye verda? Tekst Gunn kvaslvik Mogens Kring Rasmussen, direktør i danske DJØF, (Danmarks Jurist og Økonomforening) leder en av de mest suksessrike fagforeningen i Norden. Fra 1996 til i år har DJØF økt medlemsmassen til nesten det dobbelte. Det er en utvikling som går i motsatt retning av andre fagforeninger Danmark, Norden og Europa. Under fagdelen på Samfunnsviternes landsmøte holdt han et fargerikt innlegg der han delte hemmelighetene bak fagforeningens eksplosiv utvikling med deltakerne. Individualitet vs kollektivet Rasmussen startet foredraget med å snakke om fagforeningenes utviklingstendenser i Europa og Norden. Bildet er entydig; mange foreninger, også de med lange tradisjoner, mister medlemmer. Selv om situasjonen ikke er kritisk i Norge, mener han at tendensen også har kommet hit. Grunnen er at mange mennesker i moderne samfunn og som mod- erne individer stiller spørsmål ved fagforeningens rolle. Folk forstår rett og slett ikke hvorfor de skal være organiserte. Direktøren i DJØF mener nøkkelen bak deres suksess nettopp ligger i at de tar dette på alvor. I stedet for å henge seg opp i gamle arbeidsformer og bruke gamle fagforeningstermer prøver de å møte arbeidstakerne der de er i dag og lage nye begreper som er forståelige. - Det at DJØF går mot vinden i resten av landet og Europa kan tilskrives to ting: vårt fokus på å møte medlemmene der de er og våre prioriteringer ut fra dette. Hva er oppskriften? Rasmussen mener det er tre punkter som oppsummerer deres suksess: 1. fokus på medlemsservice, 2. fokus på medlemsservice og 3. fokus på medlemsservice. Altså, alt handler om å fokusere på medlemmene! Fagforeninger i hele Europa opplever reduksjon i antall medlemmer. DJØF mener grunnen er at fagforeninger ikke tilpasser seg det nye arbeidslivet. Foto: Streik i Canada, fotograf ukjent. 17

18 LANDSMØTE 2007 For å bistå medlemmene har de bygd opp et svært kompetent sekretariat bestående av 200 medarbeidere. De bruker blant annet omfattende ressurser på produksjon av tidsskrifter til medlemmene, har eget forlag med relevant fagstoff, har et sterkt fokus på etterutdanning og kurs og en sjenerøs pensjonskasse. Direktørens begrunnelse bak å lage et så omfattende serviceapparat, er at dagens arbeidstakere ikke bare er opptatt av lønn og lønnsutvikling. De er opptatt av kompetanse og identitet. For å møte disse behovene er det er formålstjenlig med et omfattende serviceapparat. Medlemsundersøkelse I januar-februar hvert år lager DJØF omfattende medlemsundersøkelser for å kartlegge medlemmenes behov medlemmer blir intervjuet. I tillegg brukes fokusgruppeintervjuer og annen informasjon. Ifølge direktøren i DJØF er resultatene fra medlemsundersøkelsen avgjørende og styrende for det arbeidet de skal gjøre fremover. De bruker materialet som grunnlag i drøftelsen mellom styret og forbundene, stiller spørsmål om hva det betyr og hva det koster. Med dette lages også årsplanen: mål og budsjett. Videre brukes den i utarbeidelse av virksomhetsplan. Medlemsundersøkelsen brukes altså i alle ledd av DJØFs arbeid, understreker han. - På denne måten prøver foreningen alltid å være i forkant av utviklingen, og det gir styret trygghet i at de til enhver tid føler at de har kontakt med medlemmenes behov og kan prøve å møte dem. Ikke identitet - men oppgaver Gjennom undersøkelsen har DJØF blant annet funnet at identitet er et vanskelig begrep. Medlemmene reflekterer det som er normen i den moderne verden. Menneskene er individualiserte - felles identitet er ikke alltid er lett å oppdrive. Likeheter finnes i arbeidsverdier, holdninger og prioriteringer. Og i arbeidsutfordringer, mener Rasmussen. - Medlemstilfredshet er det avgjørende for oss. Vår erfaring er at høyt servicenivå skaper medlemslojalitet, som igjen fører til medlemsvekst. Fordi våre medlemmer ofte har manglende tid, har vi en serviceprofil som kan kalles den oppsøkende rådgiver - og tilbyr, initierer eller fasiliteter nettverk der medlemmet er. I tillegg lager vi system av mentorer og medlem til medlemskontakt, sier DJØF direktøren. DJØFs punktliste DJØF lager hvert år en punktliste som prioriteres. I denne perioden handler det for eksempel om å møte arbeidstakernes opplevelse av hastige endringer i arbeids- og jobbmarkedet. De jobber med å profesjonalisere individualiseringen av lønn og vilkår, samt for fulle å nytte seg av den økte kompleksiteten i relasjon mellom lønn og vilkår. De er også opptatt av det grenseløse arbeidslivet som for mange oppleves som stressende. Rasmussen sier at de hele tiden evaluerer, bruker lister, fokuserer og prøver å tenke nytt. - Vi bruker mye tid på diskusjonen om hvor vi skal. Vi må skape konsensus rundt dette og passe på at hele organisasjonen går i samme retning. 100 % medlemsfokus ligger alltid i bunnen. FAKTA OM DJØF DJØF, står for Danmarks Jurist- og Økonomiforening, og er en fagforening som rekrutterer medlemmer med 36 ulike akademiske utdannelser. DJØF har medlemmer er offentlig ansatte, er privatansatte er selvstendig næringsdrivende og er arbeidssøkende. DJØF har hovedkontor i København. Direktør i DJØF Mogens Kring Rasmussen. Foto: DJØF. - DJØFere i arbeidslivet er brobyggere. Vår felles høyere utdanning gjør at vi ofte ender opp med arbeidsoppgaver som handler om å koordinere og å sy sammen. Det er her vi må sette inn støtet og serve slik at medlemmene føler at de bedre kan ta hand om implikasjonene dette medfører. Service på alle områder Ambisjonen fagforeningen har satt, er høy. Rasmussen forteller at målet er at medlemmene skal oppleve at servicen de leverer, er relevant på alle områder. I tillegg skal den være av høy kvalitet, nærværende og empatisk. Hvert medlem skal oppleve å bli sett. 18

19 Akademikerne ti år Det er i år ti år siden fem fagforeninger brøt ut av Akademikernes fellesorganisasjon (AF) og dannet den nye hovedorganisasjonen Akademikerne. Jubileet ble markert med stor konferanse i Oslo konserthus 24. oktober. AKADEMIKERNE 10 ÅR Christl Kvam oppsummerte Akademikernes ti første år. Av Torun Høgvold Enstad Oslo filharmoniske orkester åpnet konferansen med en storartet minikonsert. Musikerne i orkesteret er alle nyslåtte medlemmer av Norsk lektorlag, en av de tretten Akademikerforeningene. En ny stemme Akademikernes leder, Christl Kvam, oppsummerte Akademikernes ti år som utfordrer. Hun beskrev den endringen arbeidslivet og rammevilkårene var inne i for ti år siden. Vi var i ferd med å få et arbeidsliv med nye krav og andre utfordringer til arbeidstakerne og fagforeningene. Det var behov for en ny stemme tuftet på det nye arbeidslivet, den moderne arbeidstakerens behov krevde en ny organisasjon. Akademikerne tok rollen som den nye stemmen, sa Kvam. Mange seire Akademikerne har i løpet av sine ti første år vunnet flere viktige slag. Kvam dro blant annet fram den siste av mange viktige seire. Akademikerne har i mange år arbeidet for å likestille ansatte og selvstendige næringsdrivendes rett til fødsels- og svangerskapspenger. Dette arbeidet bar frukter i forbindelse med statsbudsjettet for 2008, da regjeringen foreslo like rettigheter fra 1. juli neste år. Akademikerne har også vært blant de som har arbeidet for endringer i arbeidsmiljøloven, viktige elementer i IA-avtalen og mer lokal lønnsdannelse for akademikere i kommunene. - Uten Akademikernes tilstedeværelse på de formelle og uformelle arenaene i arbeidslivet ville mye sett annerledes ut, hevdet Kvam. Fortsatt store utfordringer Kvam framholdt at Akademikerne ikke har noen grunn til å hvile på sine laurbær. Det er fortsatt mye å ta tak i. Hun lovet at Akademikerne vil bidra i regjeringens viktige arbeid med å skape verdens beste offentlige sektor, men rettet også en sterk oppfordring til regjer- ingen om å satse mer på utdanning og forskning. Hun etterlyste også en likestillingsminister som er det for alle og en arbeidsminister som ser behovet for regulert arbeidsliv for alle arbeidstakere også for kunnskapsarbeidere. Topptungt program Det var ellers en topptung gjeng som tok forsamlingen videre i programmet. Arbeids- og inkluderingsminister Bjarne Håkon Hanssen snakket om Akademikernes betydning i norsk arbeidsliv. Per Hetland, direktør i NIFU STEP, presenterte nye tall om akademikeres arbeidsmarked, mens Jon Bing ved Senter for rettsinformatikk (UiO) snakket om vilkår for kunnskap. Bing har også redigert Akademikernes festskrift Kunnskapens vilkår, som utkom i forbindelse med jubileet. Akademikerrollen i norsk samfunnsliv ble beskrevet av forsker Tian Sørhaug fra Senter for teknologi, innovasjon og kultur (UiO). Sentralbanksjef Svein Gjedrem snakket om pengepolitikk og arbeidsliv, mens politisk redaktør i Dagens Næringsliv, Sofie Mathiassen, holdt foredraget Rettferdig ulikhet og urettferdig likhet. Ylva Lindberg fra SIGLA bant hele konferansen sammen som konferansier. Utstilling Foajeen i Oslo konserthus var for anledningen fylt med utstillere som markerte mangfoldet i Akademikerne. Det var først og fremst Akademikernes 13 medlemsforeninger som fikk vise seg fram her, men også samarbeidspartnerne DnB NOR, KLP, KS traineeprogram, SAIH, NSU/STL Senter for seniorpolitikk, Idébanken, Birkeland Innovasjon og Manpower var med på å gjøre utstillingen til en boblende arena for myldring og nettverksbygging. Akademikerne anno 2007 Akademikerne har i dag over medlemmer med mastergrad eller hovedfag. Organisasjonen ble stiftet høsten 1997 etter at fem foreninger brøt ut av Akademikernes Fellesorganisasjon (AF). Siden har ytterligere åtte fagforeninger kommet til. Se 19

20 KJEKT Å VITE Kunnskapens vilkår. Akademikernes tiårsjubileum Akademikerne har i forbindelse med tiårsjubileet utgitt et eget festskrift som utforsker begrepet kunnskap. Boken er redigert av professor dr.jur. Jon Bing. Jon Bing skriver i forordet til boken at det er passende for Akademikerne å fokusere på kunnskap ved jubileet. Kunnskap er ikke bare noe som vinnes gjennom forskning eller læres til studenter ved de akademiske institusjonene, det er også et spennende, indre univers som byr på overraskelse og utfordringer, poesi og politikk, skriver Bing. Boken kan bestilles fra Akademikernes sekretariat, se Bokens bidragsytere er blant andre: Hva er kunnskap Dagfinn Føllesdal, C.I. Lewis Professor of Philosophy, Stanford University, og Senter for studier av rasjonell, språklig og moralsk handling (CSMN), Universitetet i Oslo. Skuggen av røyk på rennande vatn Kjartan Fløgstad, forfatter. Et historisk blikk på forholdet mellom kunnskap, utdanning og danning: Nissene på lasset Ola Stafseng, professor i pedagogikk ved Universitetet i Oslo. Akademisk frihet og (bilde)dannelse Gru C. Brandser, forsker II ved Rokkansenteret, Universitetet i Bergen. Kunnskapens kår i helsens hus Steinar Westin, professor i sosialmedisin, NTNU. Kunnskap som vernet gode Inger Marie Sunde, stipendiat i rettsinformatikk, Universitetet i Oslo. Vitenskap i sommerregn Steinar Westin, professor i sosialmedisin, Videreutdanning for PPT i Midt-Norge Som første substanskurs i kursrekkene knyttet til Faglig løft for PPT tilbys nå studieemnet "Angst og skolevegring". Kurset får oppstart i mars 2008, under forutsetning av at kurset godkjennes. Etter to års forarbeid er det nå klart for opprettelse av et faglig ressursmiljø for PPT i Midt-Norge i gang. Offisiell oppstart skjer i januar 2008, men forprosjektet er allerede i gang. Flere opplysninger om studiet og søknadsskjema finnes på NTNUs nettsider: (søk på skolevegring ). Kontakt gjerne Samfunnsviternes fylkesleder i Trøndelag, Jan-Roger Wevang, e-post ja-rogew@online.no for mer informasjon. Dette prosjektet skal ha sterk brukerinnflytelse, og brukere i denne sammenheng er primært PPT og skoleeiere. Representanter for disse aktørene skal være viktige premissleverandører for den endelige utformingen av prosjektplanen. Kurs: Angst og skolevegring Under forutsetning av godkjenning av kurset, tilbys nå det første substanskurset i kursrekkene knyttet til Faglig løft for PPT. Målgruppe er ansatte i PPtjenesten i Møre og Romsdal og Sør- og Nord-Trøndelag. Ved ledige plasser åpnes tilbudet for tilsatte i PP-tjenesten i andre fylker. Startdato for kurset blir 5. mars Samlinger vil foregå i Trondheim/Stjørdal med jevne mellomrom fram til ca. mars Sønadsfrist er satt til 5. februar Kurset gir 15 studiepoeng. 20