PLAN FOR ORGANISERING AV OPPLÆRING TIL MINORITETSSPRÅKLIGE BARN I STEINKJER KOMMUNE VEDTATT I HOK 21. SEPTEMBER 2010

Transkript

1 PLAN FOR ORGANISERING AV OPPLÆRING TIL MINORITETSSPRÅKLIGE BARN I STEINKJER KOMMUNE VEDTATT I HOK 21. SEPTEMBER 2010

2 Innhold 1. Innledning Bakgrunn og begreper Bakgrunn Begreper Barnehage Grunnskole Status Barnehage Grunnskole Asylmottak Ny organisering av opplæringen til minoritetsspråklige barn i Steinkjer kommune Innledning Ny modell for organisering Organisering av barnehager som ressurssenter, fig Organisering av opplæring til minoritetsspråklige elever på barnetrinnet, fig Organisering av opplæring til minoritetsspråklige elever på ungdomstrinnet, fig Finansiering Vedlegg Lover og regelverk Linker:

3 1. Innledning Denne planen sier noe om hvordan norskopplæringen i førskole og grunnskole skal organiseres for minoritetsspråklige barn og elever i Steinkjer kommune. Fokuset settes på organisatoriske tiltak og legger til grunn at opplæringen for minoritetsspråklige barn og elever endres noe i forhold til dagens praksis. Planen har ikke fokus på innholdet i opplæringen. Det er naturlig at det utarbeides konkrete planer for innholdet i opplæringen først når organiseringen er fastlagt. Finansiering av organisatoriske tiltak knyttet til opplæringen er også skissert i planen. Grunnskoleopplæring i voksenopplæringens regi er ikke en del av denne planen. 2. Bakgrunn og begreper 2.1 Bakgrunn Steinkjer kommune definerer mangfold og toleranse i vid forstand og omfatter etnisitet, kultur, kjønn, alder og funksjonshemming. Alle innbyggerne skal gis like muligheter til utdanning, arbeid og kulturell og faglig utvikling, jf. Kommuneplan Kommuneplan for Steinkjer sier at skolene og barnehagene skal ha en helhetlig strategi for godt læringsmiljø, forebyggingstiltak generelt og rettet mot enkeltelever, samt samarbeid skole, hjem og nærmiljø. Med bakgrunn i vedtak om økt mottak av flyktninger (fra 35 til 50 pr år), vil antall minoritetsspråklige barn og elever i barnehage og grunnskolen gradvis øke. Ved opprettelsen av asylmottak er behovet ytterligere økt og dette må også tas i betraktning ved organisering av norskopplæring for førskolebarn og elever i grunnskolen. I juni 2009 vedtok Hovedutvalg oppvekst og kultur at det legges fram en egen sak som beskriver hvordan norskopplæringen i førskole og grunnskole kan organiseres, samt hvilke tiltak som bør prioriteres i denne sammenhengen for å nå målet om tilpasset opplæring. Dette er også i tråd med skisserte tiltak/utviklingsoppgaver i Kommunedelplan for skole og Kommunedelplan for barnehage Begreper Barnehage Minoritetsspråklig benyttes innen barnehagesektoren som et teknisk begrep knyttet til rapporteringen av antallet barn som utløser en rett for kommunene til et særskilt "tilskudd til tiltak for å bedre språkforståelsen blant minoritetsspråklige barn i førskolealder", jf rundskriv F kapittel 4: "Minoritetsspråklige barn defineres her som barn med annen språk- og kulturbakgrunn enn norsk, med unntak av barn som har samisk, svensk, dansk eller engelsk som morsmål. Disse barna kan i de fleste tilfeller kommunisere med andre i barnehagen og omfattes derfor ikke av tilskuddsordningen. Begge foreldrene til barnet må ha et annet morsmål enn norsk, samisk, engelsk, svensk eller dansk. Samiske barn omfattes ikke av ordningen da disse omfattes av tilskuddet til samiske barnehager som forvaltes av Sametinget. Barn som tilhører nasjonale minoriteter omfattes av ordningen." Betegnelsen med et annet morsmål enn norsk vil i mange sammenhenger være mer presist. Dette begrepet uttrykker at personen faktisk har et fullverdig førstespråk. Samtidig uttrykker begreper hva som må kunne 3

4 sies å være kjerneutfordringen i en opplæringssituasjon, nemlig at opplæringen foregår på personens andrespråk Grunnskole Begrepet minoritetsspråklig brukes i utgangspunktet om barn, unge og voksne som har et annet morsmål enn majoritetsspråket, dvs. norsk. I strategien Likeverdig opplæring i praksis! (Kunnskapsdepartementet 2007) defineres begrepet slik innledningsvis: I grunnopplæringen brukes begrepene minoritetsspråklige elever og elever fra språklige minoriteter/ deltakere fra språklige minoriteter (om voksne med rett til grunnopplæring). Det refererer til elever eller deltakere som i kortere eller lengre tid har behov for særskilt tilrettelagt opplæring. Alle elever, både i grunnskolen og i videregående opplæring skal ha tilpasset opplæring, jf. Opplæringsloven 1-3. For de minoritetsspråklige elevene kan dette bety følgende når det gjelder språkopplæring: at de følger den ordinære læreplanen i norsk at de følger læreplan i grunnleggende norsk for språklige minoriteter at de følger læreplan i morsmål for språklige minoriteter Læreplan i norsk Norskfaget skal legge til rette for utvikling av den enkelte elevs språk- og tekstkompetanse ut fra elevens evner og forutsetninger. Et hovedmål for opplæringen i norsk gjennom det 13-årige løpet er språklig selvtillit og trygghet i egen kultur som grunnlag for utvikling av identitet, respekt for andre kulturer, aktiv samfunnsdeltakelse og livslang læring. Læreplan i grunnleggende norsk for språklige minoriteter Læreplanen er en overgangsplan for elever fra språklige minoriteter som får sin begynneropplæring i norsk når de begynner på skole i Norge. Elevene følger planen inntil de har ferdigheter gode nok til å følge opplæringen etter læreplan i norsk. Opplæringen etter denne læreplanen skal fremme tilpasset opplæring i henhold til gjeldende bestemmelser i opplæringsloven og ivareta språklige minoriteters behov for særskilt norskopplæring. Planen kan brukes både i grunnskolen, i videregående opplæring og i grunnskoleopplæring for voksne. Læreplan i morsmål for språklige minoriteter Opplæringen etter denne læreplanen skal sammen med læreplanen i grunnleggende norsk fremme tilpasset opplæring i henhold til gjeldene bestemmelser i opplæringsloven. Det følger av premissene for morsmålopplæringen at Læreplanen i morsmål for språklige minoriteter er en overgangsplan som bare skal nyttes til elevene kan følge opplæring etter den ordinære læreplanen i norsk. Kartleggingsmateriell Språkkompetanse i grunnleggende norsk I bestemmelse om vurdering i læreplanen grunnleggende norsk for språklige minoriteter heter det: Det er utarbeidet kartleggingsverktøy i tilknytning til læreplanen. Når elevene har nådd målene i læreplanens nivå 3, skal de følge ordinær norskopplæring og bli vurdert i samsvar med denne. Det gis derfor ikke vurdering med karakter. Kartleggingsmateriellet består av tre deler. Den første delen er en språkbiografi som inneholder en beskrivelse av elevens samlede språkkompetanse. Del to er et kartleggingsverktøy som inneholder både nivåbeskrivelser og skjemaer som skal brukes for å dokumentere elevens norskspråklige ferdigheter på ulike 4

5 områder. Del tre er en språkmappe der elevens språkkompetanse kan dokumenteres. Dette materiellet skal hjelpe skolen med å vurdere når eleven er i stand til å følge og ha utbytte av opplæringen etter læreplan i norsk, og skal fungere som en støtte for beslutning om overgang til denne læreplanen. I Opplæringslova 2-8 står det at kommunen skal kartlegge elevenes kompetanse i norsk før det blir fattet vedtak om særskilt norskopplæring. Slik vurdering skal også gjøres underveis for å vurdere om elevene har tilstrekkelig kompetanse i norsk til å følge den ordinære opplæringa. Oppsummering Kap. 2: Kommunedelplan for skole og Kommunedelplan for barnehage forutsetter en gjennomgang av organiseringen av opplæringen til minoritetsspråklige barn og elever Begrepet minoritetsspråklig brukes i utgangspunktet om barn, unge og voksne som har et annet morsmål enn majoritetsspråket, dvs. norsk. Minoritetsspråklige elever skal følge læreplan i Grunnleggende norsk for språklige minoriteter. Eget kartleggingsmateriell i tilknytning til læreplanen i Grunnleggende norsk for språklige minoriteter. Kommunen er ihht. Opplæringslova pålagt å kartlegge elevens kompetanse i norsk både før det fattes vedtak om særskilt norskopplæring og underveis av særskilt norskopplæring. 5

6 3. Status 3.1. Barnehage I Steinkjer kommune bor det i følge tall fra Statistisk Sentralbyrå, totalt 790 innvandrere og norskfødte med innvandrerforeldre pr 1.januar Disse utgjorde 3,8 % av innbyggertallet i kommunen. Kostra-tall fra barnehager, viser at andelen barn fra språklige og kulturelle minoriteter med barnehageplass i 2008 var 2,7 % mot 1,9 % i Pr var det 46 barn med minoritetsspråklig bakgrunn i barnehagene i Steinkjer kommune. Det er barn med minoritetsspråklig bakgrunn i flere barnehager, men flest i de sentrumsnære barnehagene. Tiltak knyttet til å bedre språkforståelsen for minoritetsspråklige barn i barnehage finansieres gjennom statlige og kommunale tilskudd. Barnehagene rapporterer antall barn med minoritetsspråklig bakgrunn og tildeles midler ut fra dette. Minoritetsspråklige barn i barnehagene pr Barnehagens navn. Antall barn Barnas Hus 10 Beitstad barnehage 2 Følling barnehage 1 Guldbergaunet førskole 2 Lerkehaug barnehage 2 Risgropa familiebarnehage 1 Sannan barnehage 14 Skjefte barnehage 2 Steinkjer Montessoribarnehage 2 Søndre Egge barnehage 2 Åpen barnehage Grunnskole Kostra-tall fra grunnskoleopplæring, viser at andelen av elever i grunnskolen som får særskilt norskopplæring var 3,1 % i 2008, mot 2,6 % i Av disse får ca 50 % morsmålopplæring. Minoritetsspråklige elever i grunnskolen skoleåret 2010/2011 Skolens navn: Antall barn. Beitstad skole 2 Binde skole 3 Egge barneskole 14 Egge ungdomsskole 4 Lø skole 6 Moen skole 1 Mære skole 2 Steinkjer barneskole 31 Steinkjer ungdomsskole 22 6

7 Praksis i Steinkjer kommune i dag er at minoritetsspråklige elever får opplæring på den kretsskolen de hører til. Dette vil si at ressursene og kompetansen er spredt på 7 barneskoler og 2 ungdomsskoler. Skolene søker om ressurser til særskilt opplæring for minoritetsspråklige. Tildelingen for inneværende år er noe under omsøkt ressurs. Det er lagt vekt på at Steinkjer skole og Steinkjer ungdomsskole har tilstrekkelige ressurser til å ta imot nye elever som kommer i løpet av skoleåret. Tildeling av ressurser for øvrig skjer i forhold til følgende kriterier: mange nye elever elever fordelt på mange klassetrinn elever fordelt på mange ulike nasjonaliteter mange elever fra nasjonaliteter som tradisjonelt har vanskelig for å lære seg norsk mange avgangselever Steinkjer skole og Steinkjer ungdomsskole er inneværende skoleår tildelt en assistentressurs på til sammen 60 % stilling. I tillegg kommer ev. ressurser som lønnes av flyktningtjenesten i forbindelse med mottak i løpet av skoleåret. 3.3 Asylmottak I Steinkjer kommune ble det opprettet ett asylmottak høsten Asylmottaket drives i regi av Hero AS. Mottakssentret har en kapasitet på 150 beboere. Status per er 13 barn 0-5 år og 5 barn 6-16 år. Asylmottaket skal selv sørge for et barnetilbud for barn under skolepliktig alder. Mottaket har en barnebase for de som deltar på norskundervisning, slik at de har barnepass mens foreldrene er på skolen. Det ytes et statstilskudd knyttet til opplæring for elever som bor i asylmottak. Oppsummering Kap. 3: Barn med minoritetsspråklig bakgrunn er en voksende gruppe både i barnehager og skoler i Steinkjer. Barna/elevene er fordelt på mange enheter. Tiltak knyttet til å bedre språkforståelsen for minoritetsspråklige barn i barnehage finansieres gjennom statlige og kommunale tilskudd. Tildeling av ressurser til minoritetsspråklige elever skjer i henhold til fastlagte kriterier. Det ytes et statstilskudd knyttet til opplæring for elever som bor i asylmottak. 7

8 4. Ny organisering av opplæringen til minoritetsspråklige barn i Steinkjer kommune 4.1 Innledning En arbeidsgruppe fra avdeling skole og barnehage har laget et utkast til ny organisering. Arbeidsgruppen har invitert styrere og representanter for de ansatte fra de to barnehagene med flest minoritetsspråklige barn i Steinkjer kommune, Barnas Hus barnehage og Sannan barnehage, rektor og representanter for de ansatte fra Steinkjer barneskole og Steinkjer ungdomsskole til et møte. Målet var å innhente kunnskap fra praksisfeltet, samt diskutere hvordan tilbudet til de minoritetsspråklige barna kan, og ønskes organisert. Arbeidsgruppa arbeidet med utgangspunkt i følgende problemstillinger: Alle barnehager og skoler tar imot minoritetsspråklige barn/elever fordeler og ulemper? (Eksisterende ordning) En/få barnehage(r)/skole(r) er mottaksenheter for minoritetsspråklige fordeler og ulemper? Konsekvenser for begge alternativene? 4.2 Ny modell for organisering Med bakgrunn i drøftinger og status for Steinkjer kommune, kom arbeidsgruppa fram til forslag til ny modell for organisering av opplæringen for minoritetsspråklige barn og elever. Disse forslagene har vært på høring. Med bakgrunn i høringsuttalelsene har arbeidsgruppas forslag blitt noe endret. Barnehage Det foreslås at man beholder dagens ordning på barnehagesiden med felles hovedopptak, hvor foreldrene prioriterer hvilke barnehager de ønsker plass i. Videre foreslås det å kanalisere de midlene Steinkjer kommune mottar i statlig tilskudd til Barnas Hus og Sannan barnehage. På denne måten kan disse to barnehagene, som har flest minoritetsspråklige barn, fortsette å bygge på sin kompetanse samtidig som de vil ha midler til å drive utadrettet veiledning til de barnehagene som har få minoritetsspråklige barn. Barneskole Forslaget til ny organisering på barnetrinnet innebærer en spissing av opplæringstilbudet. Minoritetsspråklige elever på barnetrinnet som ikke kan følge ordinær undervisning ved nærskolen, kan få et tilbud i en innføringsklasse som foreslås lagt innunder Steinkjer skole. Det skal være et intensivt undervisningsopplegg med varighet inntil 3 måneder. Ved særskilt behov eller etter ønske kan eleven fortsette ved Steinkjer skole. Ungdomsskole Steinkjer ungdomsskole skal være et lokalt ressurssenter for ungdomsskolene i kommunen. Konsekvenser av en slik organisering: Barnas Hus og Sannan barnehage får synliggjort og utnyttet sin kompetanse Foreldrene får prioritere barnehage. Steinkjer skole får utnyttet sin kompetanse på minoritetsspråklige elever. Steinkjer kommune får systematisert bruken av læreplanen i grunnleggende norsk for språklige minoriteter. Barna/elevene får et fellesskap med andre barn i samme situasjon og som deler de samme utfordringene. Elevene får intensiv norskopplæring og kan tilbakeføres raskt til nærskolen og integreres i nærmiljøet Organiseringen vil imidlertid medføre økt behov for skyss for minoritetsspråklige elever som er bosatt utenfor sentrumsområdet. 8

9 I figurene 1, 2 og 3 skisseres utkast til ny organisering med barnehager og skoler som lokale ressurssentra Organisering av barnehager som ressurssenter, fig.1 MOTTAKSMØTE 1 Fagmøte uten foreldre/foresatte. Bakgrunn, språk, og behov for hjelp samordnes for skole, barnevern, helse. Flyktningtjenesten er ansvarlig for møteinnkalling når det gjelder flyktninger, Hero ansvarlig når det gjelder asylanter. MOTTAKSMØTE 2 Møte med foreldre/foresatte, tolk, repr. fra flyktningtjenesten i kommunen/asylmottak og ansvarlig i barnehagen. Barnehagen er ansvarlig for møteinnkalling. Ordinær barnehage Språkkartlegging av barnet Foreldresamtale før overgang til skole Ressursbarnehager (Barnas Hus og Sannan bhg) Språkkartlegging av barnet Foreldresamtale før overgang til skole Nærskole Eleven starter på nærskolen. Ressursskole/ Innføringsklasse Barnet starter ved Steinkjer skole 9

10 Forklaring til figur 1: Mottaksmøte 1: Kun fagpersoner møter til dette møtet. Flyktningtjenesten har ansvar for å avtale og innkalle til mottaksmøte når det gjelder flyktningfamilier, og Hero AS har ansvar for avtale og innkalle når det gjelder asylanter. På dette møtet gis de første informasjonene om familien, både om barn og foreldres bakgrunn, språk, antall år på skole o.a. Videre informeres det om bosted, det avtales når barna er klare til å begynne i barnehagen. Mottaksmøtet 2: Barnehagen har ansvar for å innkalle barn, foreldre, tolk og kontaktperson fra Flyktningtjenesten eller Hero. Til dette møtet er oppstarten i barnehagen klar. Kompetanse/organisering: På barnehagesiden foreslår planen for ny organisering av opplæringen av minoritetsspråklige barn og unge i Steinkjer kommune, ingen endringer fra dagens praktisering. Ved å overføre de statlige tilskuddene som er avsatt for de minoritetsspråklige barna i Steinkjer kommune til Barnas Hus og Sannan barnehage, vil disse barnehagene kunne øremerke noen timer til en koordinatorressurs. Innenfor denne ressursen kan de legge faglig oppdatering, intern og ekstern kompetanseheving og veiledning. Disse to barnehagene har flest barn med minoritetsspråklig bakgrunn, og også mest erfaring både av praktisk og teoretisk art. Denne planen tenker seg at ledere og ansatte ved disse to barnehagene vil ha et særskilt ansvar for å veilede andre barnehager i spørsmål knyttet til minoritetsspråklige barn og deres familier. Overgang barnehage skole: Østbergutvalgets delrapport (Utvalget for gjennomgang av opplæringstilbudet til minoritetsspråklige barn, unge og voksne) anbefaler at det pedagogiske personalet i barnehagene er oppmerksom på språkutviklingen til alle barn, og spesielt minoritetsspråklige barn. Det bør være en rutine at barn som er skolestartere, er kartlagt før 15.mars, slik at grunnskolen der barnet skal begynne rekker å melde inn eventuelle behov for ressurser til særskilt norsk. Dette vil bidra til en bedre overgang mellom barnehage og skole og en god start i 1. klasse med et tilpasset opplæringstilbud. Steinkjer kommune ønsker å følge utvalgets anbefaling, og gjennomføre en slik kartlegging av språkferdighetene før skolestart. Østbergutvalget foreslår å ta i bruk språkpermen i Lær meg norsk før skolestart som er et kartleggingsmateriell spesielt utviklet for barnehager og førskolebarn. Verktøyet er utviklet på bakgrunn av en helhetsforståelse av hva det vil si å kunne bruke språket. Det består av et engangshefte med seks skjemaer som dekker områdene språkbruk, samtale, lesestund, ordforråd, skriftspråk og morsmål, samt en veiledning. 10

11 4.2.2 Organisering av opplæring til minoritetsspråklige elever på barnetrinnet, fig. 2 På barnehagesiden foreslår planen for ny organisering MOTTAKSMØTE av opplæringen 1 av minoritetsspråklige barn og unge i Steinkjer Møte med kommune, elev, foresatte, ingen tolk, endringer repr. fra dagens flyktningtjenesten praktisering. i kommunen/asylmottak og ansvarlig på trinnet. Skolen er ansvarlig for møteinnkalling. MOTTAKSMØTE 2 Møte med elev, foresatte, tolk, repr. fra flyktningtjenesten i kommunen/asylmottak og ansvarlig på trinnet. Skolen er ansvarlig for møteinnkalling. NÆRSKOLE o Eleven innskrives/registreres på nærskolen. o Får tilbud om start i innføringsklasse ved Steinkjer skole i inntil 3 måneder. NÆRSKOLE o Eleven innskrives på nærskolen. o Får tilbud om norsk2-timer. o Nærskolen har tilbud om veiledning fra ressurssenteret ved Steinkjer skole. RESSURSSENTER (Steinkjer skole) o Koordinator for innføringsenheten blir kontaktperson/kontaktlærer for eleven så lenge eleven går i innføringsenheten. o Kartlegging ihht. læreplanen Grunnleggende norsk for språklige minoriteter. o Inndeling i mindre grupper avhengig av elevenes bakgrunn, kompetanse og alder Tospråklig assistent noen timer/uke ved behov og hvis mulig. TILBAKEFØRING TIL NÆRSKOLEN o Kartlegging av elevens kompetanse formidles. o Samarbeid med nærskolen for best mulig tilbakeføring. o Veiledning til nærskolen ved behov. 11

12 Forklaring til figur 2: Mottaksmøte 1: Kun fagpersoner møter til dette møtet. Flyktningtjenesten har ansvar for å avtale og innkalle til mottaksmøte når det gjelder flyktningfamilier, og Hero AS har ansvar for avtale og innkalle når det gjelder asylanter. På dette møtet gis de første informasjonene om familien, både om barn og foreldres bakgrunn, språk, antall år på skole o.a. Videre informeres det om bosted, det avtales når barna er klare til å møte på skolen. Mottaksmøtet 2: Skolen har ansvar for å innkalle barn, foreldre, tolk og kontaktperson fra Flyktningtjenesten eller Hero. Til dette møtet er planene for barnet fastlagt, og oppstarten er klar. Kompetanse/organisering: Steinkjer skole vil bli et lokalt ressurssenter for barneskolene i kommunen. Lærere som underviser i innføringsklassen skal ha kompetanse innen tospråklig opplæring og holde seg faglig oppdatert, initiere og drive kompetanseheving i egen skole. Foresatte skal bli informert om at eleven kan gå ved nærskolen, eller starte i innføringsklassen ved Steinkjer skole. Det er viktig å understreke at hovedtyngden av de minoritetsspråklige barna i kommunen fortsatt vil ha Steinkjer skole som sin nærskole. Sentral bosetting av flyktninger og asylsøkere bidrar til dette. Kretsskolene som har minoritetsspråklige elever kan søke veiledning hos ressurssenteret. I en overgangsfase må det settes av midler til slik veiledning. Læreplan i grunnleggende norsk for språklige minoriteter og kartlegging av språkkompetanse: Når eleven starter i innføringsklassen ved Steinkjer skole, må det vurderes og tas standpunkt til hvilket nivå i læreplanen opplæringen skal ta utgangspunkt i for den enkelte eleven. Steinkjer kommune har besluttet at alle minoritetsspråklige elever skal vurderes ut i fra Læreplan i grunnleggende norsk for språklige minoriteter, og at språkkompetansen kartlegges ved hjelp av kartleggingsmateriell Språkkompetanse i grunnleggende norsk utarbeidet av Utdanningsdirektoratet og NAFO (nasjonalt senter for flerkulturell opplæring). Kartleggingsmateriellet er utarbeidet til bruk for lærere og elever og vil kunne gi et bilde både av elevens samlede språkkompetanse og av deres norskspråklige utvikling og kompetanse. Særskilt språkopplæring, morsmålsopplæring og tospråklig fagopplæring: Ny organisering vil medføre at Steinkjer kommune må omdisponere midler i særskilt språkopplæring, morsmålsopplæring og tospråklig fagopplæring, slik at disse midlene kanaliseres til Steinkjer skole og Steinkjer ungdomsskole. En slik omdisponering vil gi disse to skolene de nødvendige rammene og forutsetningene for å kunne drive en god og systematisk opplæring. Dette vil også gi skolene en langsiktighet slik at planlegging av innkjøp, rekruttering av tospråklige lærere og plan for kompetanseheving av lærerkollegiet kan fastsettes. Innplassering på trinn: Som grunnprinsipp skal elever plasseres inn på det trinnet de aldersmessig hører til. Innplassering på annet trinn kan gjøres etter søknad fra foresatte og sakkyndig vurdering fra PPT. Tilbakeføring til nærskolen: Steinkjer skole vil få en innføringsklasse som skal tilby intensiv opplæring i inntil 3 måneder i de mest grunnleggende norskspråklige ferdighetene, samt kartlegge språkkompetansen i henhold til kartleggingsmateriell Språkkompetanse i grunnleggende norsk. Etter 3 måneder kan eleven tilbakeføres til nærskolen sin, hvor eleven vil få tilpasset sin undervisning i henhold til språkkompetanse og norskspråklig utvikling og kompetanse. 12

13 Skyss Ev. skyssbehov for elever administreres og betales av avdeling skole og barnehage. Så langt som mulig benyttes kollektiv transport. Overgangsmøte barnetrinn ungdomstrinn Det holdes et overgangsmøte for minoritetsspråklige elever som skal over fra barnetrinn til ungdomstrinn. Barneskolene har frist til 15.februar for å melde ifra til ungdomsskolen om de har elever med minoritetsspråklig bakgrunn, jf. årshjul til spes.ped.koordinatorene. 13

14 4.2.3 Organisering av opplæring til minoritetsspråklige elever på ungdomstrinnet, fig.3 MOTTAKSMØTE, NYTILFLYTTET ELEV o Elev, foresatte, tolk, repr. fra flyktningtjenesten i kommunen/asylmottak og koordinator for mottaksenheten møtes. o Oppstart i skole fastsettes og planlegges. MOTTAKSMØTE, OVERGANG FRA BARNESKOLE o Før 15.februar har alle barneskolene hatt et møte med ungdomsskolen angående elever med minoritetsspråklig bakgrunn. MOTTAKSENHET (Steinkjer u-skole) o Koordinator for mottaksenheten blir kontaktperson/kontaktlærer for eleven så lenge eleven går i innføringsklasse. o Eleven innplasseres på trinn og knyttes til klasse/gruppe på trinnet o Kartlegging ihht. læreplanen Grunnleggende norsk for språklige minoriteter. o Inndeling i mindre grupper avhengig av elevenes bakgrunn, kompetanse og alder o Tospråklig assistent noen timer/uke ved behov og hvis mulig o Opplæring i gruppa deler av uka ellers opplæring i tilknytning til eget alderstrinn NÆRSKOLE o Eleven starter på nærskolen (Egge u). o Skolen mottar veiledning fra Steinkjer u-skole ved behov.

15 Forklaring til figur 3: Mottaksmøte: Flyktningtjenesten har ansvar for å avtale og innkalle til mottaksmøte når det gjelder flyktningfamilier, og sosialkonsulent ved Hero AS har ansvar for avtale og innkalle når det gjelder asylanter. Foresatte, eventuell tolk, og koordinator for mottaksenheten ved mottaksskolen møtes i løpet av en uke etter ankomst. På dette møtet får elev og familie informasjon om kommunens organisering av opplæringen for minoritetsspråklige elever. Det avgjøres om eleven starter på mottaksskolen eller ved kretsskolen. Overgangsmøte barnetrinn ungdomstrinn Det holdes et overgangsmøte for minoritetsspråklige elever som skal over fra barnetrinn til ungdomstrinn. Barneskolene har frist til 15.februar for å melde ifra til ungdomsskolen om de har elever med minoritetsspråklig bakgrunn, jf. årshjul til spes.ped.koordinatorene. Læreplan i grunnleggende norsk for språklige minoriteter og kartlegging av språkkompetanse: Når eleven starter ved Steinkjer ungdomsskole, må det vurderes og tas standpunkt til hvilket nivå i læreplanen opplæringen skal ta utgangspunkt i for den enkelte eleven. Steinkjer kommune har besluttet at alle minoritetsspråklige elever skal vurderes ut i fra Læreplan i grunnleggende norsk for språklige minoriteter, og at språkkompetansen kartlegges ved hjelp av kartleggingsmateriell Språkkompetanse i grunnleggende norsk utarbeidet av Utdanningsdirektoratet og NAFO (Nasjonalt senter for flerkulturell opplæring). Kartleggingsmateriellet er utarbeidet til bruk for lærere og elever og vil kunne gi et bilde både av elevens samlede språkkompetanse og av deres norskspråklige utvikling og kompetanse. Særskilt språkopplæring, morsmålsopplæring og tospråklig fagopplæring: Ny organisering vil medføre at avdeling for skole og barnehage må omdisponere midler i særskilt språkopplæring, morsmålsopplæring og tospråklig fagopplæring, slik at disse midlene kanaliseres til Steinkjer skole og Steinkjer ungdomsskole. En slik omdisponering vil gi disse to skolene de nødvendige rammene og forutsetningene for å kunne drive en god og systematisk opplæring. Dette vil også gi skolene en langsiktighet slik at planlegging av innkjøp, rekruttering av tospråklige lærere og plan for kompetanseheving av lærerkollegiet kan fastsettes. Innplassering på trinn: Som grunnprinsipp skal elever plasseres inn på det trinnet de aldersmessig hører til. Innplassering på annet trinn kan gjøres etter søknad fra foresatte og sakkyndig vurdering fra PPT. Kompetanse/organisering: Steinkjer ungdomsskole vil bli det lokale ressurssentret for ungdomsskolene i kommunen. Lærere som underviser i innføringsklassen skal ha kompetanse innen tospråklig opplæring og holde seg faglig oppdatert, initiere og drive kompetanseheving i egen skole, samt være et ekstra bindeledd mellom Steinkjer ungdomsskole og videregående opplæring. I denne overgangen er det viktig at det blir informert om 3-12, rett til særskilt språkopplæring i videregående skole. Det er hensiktsmessig at ungdomsskolen i større grad tar i bruk innføringsklasse(r). Minoritetsspråklige unge kan i en overgangsperiode trenge undervisning i mindre grupper og en mer intensiv opplæring. For at dette skal kunne organiseres, er det viktig at skolen ser på hele sin organisering av opplæringen. Det kan være hensiktsmessig at faste årsverk blir knyttet til innføringsklassen. Egge ungdomsskole kan søke veiledning hvis de har minoritetsspråklige elever med vedtak om særskilt språkopplæring. I en overgangsfase må det settes av midler til slik veiledning. Skyss Ev. skyssbehov for elever administreres og betales av avdeling skole og barnehage. Så langt som mulig benyttes kollektiv transport.

16 5. Finansiering Barnehagen finansieres av kommunale midler, statstilskudd til drift, foreldrebetaling og skjønnsmidler. Fra vil barnehagene få driftsmidler gjennom statlig rammefinansiering. Det er fortsatt usikkert hvordan dette vil påvirke barnehagene i Steinkjer kommune. Det som imidlertid er klart er at overføringene som gjelder minoritetsspråklige barn, vil bli holdt utenfor rammefinansieringen. Det gis et eget statlig tilskudd til tiltak for å bedre språkforståelsen blant minoritetsspråklige barn i førskolealder til kommunene. Steinkjer kommune mottar i overkant av kroner årlig i statlige midler for å kunne etablere ekstra styrkingstiltak for de minoritetsspråklige barna. Denne summen dekker imidlertid ikke det reelle behovet for styrking.tilskuddet skal blant annet medvirke til at kommunene i større grad kunne tilpasse ordningen til lokale behov og forutsetninger. I tillegg til å benyttes til tiltak i barnehage, blant annet ved å gi tilbud om tospråklig assistanse, kan tilskuddet nyttes til å tilrettelegge tiltak for minoritetsspråklige barn som ikke har barnehageplass, til å støtte tverrfaglige tiltak med barnehagen som en naturlig samarbeidspart, og til å bedre informasjonen til foreldrene. Regjeringen gir også tilskudd til barnehagetilbud for nyankomne flyktningers barn. Målet med tilskuddet er å bidra til å gi barn av nyankomne flyktninger et barnehagetilbud når familien skal etablere seg i bosettingskommunen eller etter opphold i mottak. Kriteriet er at det må være minst tre barn med flyktningbakgrunn i barnehagen, og de skal ha en tospråklig assistent (Det siste kan det gis dispensasjon fra dersom det vises til at det har vært forsøkt men ikke mulig å finne kompetent personale). Tilskuddet omfatter et 15 timers ukentlig barnehagetilbud i åtte måneder og inkluderer lønn til tospråklig assistent inntil 17 timer pr. uke, lønn til førskolelærer inntil 17 timer pr. uke og utstyr til kr 500,- pr. barn pr måned. Barn av nyankomne flyktninger er bare å anse som nyankomne i den første bosettingskommunen etter mottaksperioden. Målet med tilskuddet er at kommuner og private barnehageeiere skal kunne gi barn av nyankomne flyktninger et barnehagetilbud når familien skal etablere seg i bosettingskommunen etter opphold i mottak. Tilskuddsordningen omfatter også barn av personer som har fått opphold på humanitært grunnlag. Asylsøkerbarn: UDI dekker 50 % av foreldrebetalingen for 4- og 5- åringer. Maksimalprisen på foreldrebetalingen for en barnehageplass i 2010 er 2330 kroner i måneden. Støtte på særskilt grunnlag kan innvilges for funksjonshemmede barn, barn av psykisk syke eller barn som er under oppfølging av barnevernet. Barn som starter i grunnskole eller barnehage får en engangsytelse på 750 kroner som støtte til innkjøp av utstyr ved barnehage- og skolestart dersom det er sannsynlig at barnet skal oppholde seg mer enn 3 måneder i landet. Plass i barnehage eller skole må dokumenteres. Elever med annet morsmål enn norsk og samisk har rett til særskilt norskopplæring til de har tilstrekkelige ferdigheter i norsk til å følge den vanlige opplæringen i skole. Elever som kommer til landet og ikke kan norsk, og andre med så dårlige norskferdigheter at de ikke kan følge undervisningen når den blir gitt på norsk, har rett til morsmålsopplæring, tospråklig fagopplæring eller begge deler i en overgangsperiode. Fra høsten 2008 har Steinkjer kommune 81 minoritetsspråklige barn med særskilt norskopplæring. Av disse får 47 elever morsmålsopplæring/tospråklig fagopplæring fordelt på 12 ulike språk. De fleste elevene går ved Steinkjer skole og Steinkjer ungdomsskole. Det brukes samlet ca 10 årsverk til særskilt norskopplæring og morsmålsopplæring/tospråklig fagopplæring skoleåret 2008/2009. I tillegg kan skolene få midler til assistentressurs for en kortere periode til elever som kommer i løpet av et skoleår. Ressursene som blir benyttet til språklige minoriteter har vært ganske stabile de siste årene, men det har vært en økt innsats på særskilt norskopplæring og tospråklig fagopplæring, og en reduksjon på ren morsmålsopplæring. Ordningen med at avdelingsleder for skole og barnehage fordeler ressurser etter søknad videreføres. Den nye organiseringen forutsetter at mer av ressursene styres mot ressursenhetene.

17 Oppsummering Kap. 5: Barnehagen finansieres av kommunale midler, statstilskudd til drift, foreldrebetaling og skjønnsmidler. Fra inngår de statlige tilskuddene i rammene til kommunen. Steinkjer kommune mottar i overkant av kroner årlig i statlige midler for å kunne etablere ekstra styrkingstiltak for de minoritetsspråklige barna. UDI dekker 50 % av foreldrebetalingen for 4- og 5- åringer. Elever som kommer til landet og ikke kan norsk, og andre med så dårlige norskferdigheter at de ikke kan følge undervisningen når den blir gitt på norsk, har rett til morsmålsopplæring, tospråklig fagopplæring eller begge deler i en overgangsperiode. Ordningen med at avdelingsleder for skole og barnehage fordeler ressurser etter søknad videreføres. Den nye organiseringen forutsetter at mer av ressursene styres mot ressursenhetene. 17

18 6. Vedlegg 6.1. Lover og regelverk Barnehage Alle barnehager skal bygge sin virksomhet på det verdigrunnlaget og innholdet som er fastsatt i barnehageloven og i internasjonale konvensjoner som Norge har sluttet seg til, bl.a. ILO-konvensjonen om urbefolkninger og FNs barnekonvensjon. Barnets beste skal være et grunnleggende hensyn. Særskilt språkopplæring i barnehagen Rettigheter for barn med særlige behov er i hovedsak regulert i 5-7 i opplæringsloven. En begrunnelse for dette har vært at rettighetene ikke er knyttet til at barnet går i barnehage, og at barnehageloven frem til januar 2009 ikke har vært en rettighetslov. I St. meld. nr. 41 ( ) Kvalitet i barnehagen, er det vist til at: Retten til spesialpedagogisk hjelp omfatter et vidt spekter av hjelpetiltak, bl.a. språkstimulering. Ulike språkstimuleringstiltak for språkutviklingen generelt og for utvikling av norskferdigheter spesielt er omfattet av retten til spesialpedagogisk hjelp dersom barnet har «særlige behov» for slike tiltak. Førskolebarn vil følgelig ha rett til bl.a. særskilt norskopplæring etter bestemmelsen, dersom barnet etter en konkret vurdering har særlig behov for dette. (St. meld. nr. 41 ( ): 94) Fra hovedopptaket 2009 har alle barn fra ett til fem år rett til barnehageplass, og barnehageloven er dermed blitt en rettighetslov. Det vises til at Midtlyngutvalget har fremmet forslag om at rett til ekstra tilrettelegging (tilsvarer dagens bestemmelse i opplæringsloven 5-7) hjemles i barnehageloven, jf. NOU 2009: 18, Kap 14. Barnehagen har en viktig oppgave som møtested for barn og småbarnsforeldre og som kulturformidler. I møte med foreldre med minoritetsspråklig bakgrunn har barnehagen et spesielt ansvar for at foreldrene har mulighet til å forstå og gjøre seg forstått i barnehagen. Å møte foreldre fra ulike kulturer, både innen det norske samfunnet og fra andre land, krever respekt, lydhørhet og innsikt. Dette forutsetter at personalet er bevisste og tydelige i egen yrkesrolle og trygge på egen kompetanse. Rammeplan for barnehager, punkt 1.6. Språk og språkutvikling I St.meld. nr. 23 ( ) Språk bygger broer. Språkstimulering og språkopplæring for barn, unge og voksne sies det blant annet at det er viktig at barnehagepersonalet anerkjenner bruken av ulike språk- og kommunikasjonsmåter, og at det skal oppleves som meningsfullt for den enkelte å uttrykke seg og å snakke sitt språk (s 25). Det er videre en utbredt enighet blant fagfolk om at minoritetsspråklige kan ha behov for opptil fem til sju års erfaring med undervisningsspråket for å kunne ha like mye nytte av opplæringen som majoritetsspråklige, det vil si at de kan bruke undervisningsspråket som tanke- og innlæringsinstrument. Uten tilstrekkelig norskstøtte før skolestart eller på skolen er det stor sannsynlighet for at minoritetsspråklige ikke tar igjen de norskspråkliges forsprang. St.meld. nr. 16 ( ) Og ingen stod igjen. Tidlig innsats for livslang læring 18

19 Grunnskolen Hovedregelen er at alle barn og unge som oppholder seg i Norge, har plikt til grunnskoleopplæring og rett til offentlig grunnskoleopplæring. Denne regelen gjelder både for norske statsborgere og utlendinger. Opplæringsloven 2-1 andre ledd lyder som følger: Retten til grunnskoleopplæring gjeld når det er sannsynleg at barnet skal vere i Noreg i meir enn tre månader. Plikta til grunnskoleopplæring byrjar når opphaldet har vart i tre månader. Flyktingebarn, barn til arbeidsinnvandrere og barn og unge i asylmottak har den samme retten til grunnskoleopplæring som andre barn og unge i Norge. Retten til grunnskoleopplæring gjelder fra det tidspunkt det er sannsynlig at barnet eller den unge skal oppholde seg i Norge i lengre tid enn tre måneder. Bestemmelsen om opphold i lengre tid enn 3 måneder kan ha praktisk betydning for barn av asylsøkere som venter på å få avgjort søknaden sin. Dersom det er sannsynlig at det vil bli gitt oppholdstillatelse eller at det vil ta lengre tid enn tre måneder å få svar på søknaden, vil søkerens barn ha rett til grunnskoleopplæring etter de samme reglene som gjelder for andre barn. Det har ingen betydning for retten til grunnskoleopplæring om oppholdet i landet er ulovlig. Det er tilstrekkelig at den unge faktisk har oppholdssted i Norge. Det er likevel en forutsetning at barn som er i kirkeasyl må gå på en ordinær skole. Det kan altså ikke kreves at kommunen skal tilby opplæring i kirken. Alle elever, både i grunnskolen og i videregående opplæring skal ha tilpasset opplæring, jf. Opplæringsloven 1-3. Elever i grunnskoleopplæringen med annet morsmål enn norsk og samisk, har etter opplæringslovens 2-8 rett til særskilt språkopplæring. Opplæringsloven 2-8 har følgende ordlyd: Elevar i grunnskolen med anna morsmål enn norsk og samisk har rett til særskild norskopplæring til dei har tilstrekkeleg dugleik i norsk til å følgje den vanlege opplæringa i skolen. Om nødvendig har slike elevar også rett til morsmålsopplæring, tospråkleg fagopplæring eller begge delar. Morsmålsopplæringa kan leggjast til annan skole enn den eleven til vanleg går ved. Når morsmålsopplæring og tospråkleg fagopplæring ikkje kan givast av eigna undervisningspersonale, skal kommunen så langt mogleg leggje til rette for anna opplæring tilpassa føresetnadene til elevane. Fra og med ble det innført et tillegg til opplæringsloven 2-8 om kommuners plikt til å gjennomføre reelle kartlegginger av norskferdigheter. Tillegget i 2-8 sier: Kommunen skal kartleggje kva dugleik elevane har i norsk før det blir gjort vedtak om særskild språkopplæring. Slik kartlegging skal også utførast undervegs i opplæringa for elevar som får særskild språkopplæring etter føresegna, som grunnlag for å vurdere om elevane har tilstrekkeleg dugleik i norsk til og følgje den vanlege opplæringa i skolen. For elever som omfattes av opplæringslovens 2-8 er det utarbeidet læreplaner i grunnleggende norsk og i morsmål. Til disse læreplanene er det utarbeidet veiledninger og kartleggingsmateriell. 19

20 6.2 Linker: