Rammeverksdokument. Rammeverk og infrastruktur for stedfestet informasjon i Norge

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Rammeverksdokument. Rammeverk og infrastruktur for stedfestet informasjon i Norge"

Transkript

1 Rammeverk og infrastruktur for stedfestet informasjon i Norge Tittel: Rammeverksdokument Norge digitalt Utarbeidet av: Rammeverksgruppa (Teknologiforum) Søkeord: Rammeverk, NSDI, SDI, Infrastruktur for stedfestet informasjon, Norge digitalt. Opplagstall: 1 elektronisk Versjon: 3.0 Dato: 29. april 2008

2 Revisjonshistrorikk Versjon Produsert av / dato Endring Rammeverk og infrastruktur Versjon 1.0 geoportal Aktivitet Første versjon Rammeverk og infrastruktur for stedfestet informasjon i Norge Versjon 2.0 Rammeverk og infrastruktur for stedfestet informasjon i Norge Versjon 2.2 Rammeverk og infrastruktur for stedfestet informasjon i Norge Versjon 3 Teknologiforum rammeverksgruppa/ Teknologiforum rammeverksgruppa Teknologiforum rammeverksgruppa Omstrukturering av dokumentet. Datasentrert og tjenestesentrert vinkling. Definering av krav og anbefalinger. Nytt kapittel om forvaltning. Oppdatering av kapittel om transformasjoner og avbildinger Avklaring av dokumentets forhold til Referansemodellen for elektronisk samhandling. Innspill gjennom Høykom prosjektet Geoportal 2007, arbeidspakke 5 - Rammeverk og infrastruktur for lokale geodatatjenester. Resultatet av dette arbeidet er igjen basert på blant annet arbeidspakke 1 - Realisere effektiv datautveksling med 6 storkommuner. Mens tidligere versjon av rammeverksdokumentet har fokus på nasjonale utfordringer, har arbeidet nå også tatt inn over seg de utfordringer som ligger på et lokalt forvaltningsnivå. Dette har ikke minst bidratt til et nytt kapittel om forvaltning. Denne versjonen inneholder også oppklaringer og presiseringer jfr praktisk utfordringer, slik som datum, projeksjon, etc. 2

3 1. INNHOLDSFORTEGNELSE 1. INNHOLDSFORTEGNELSE FORORD INNLEDNING Formål Målgruppe Nasjonal infrastruktur for stedfestet informasjon (NSDI) Innledning Aktiviteter som er førende for arbeidet med rammeverksdokumentet Strukturmodell for rammeverksdokumentet Ord og definisjoner Data Introduksjon Basis geodata Tematiske geodata Presentasjonsdata Data-/utvekslingsformater Metadata Konsistent identifisering av geografiske objekter Modelldrevet arkitektur Introduksjon Modellering av geografisk informasjon Objektkatalog Produktspesifikasjoner Sammenheng mellom objektkatalog og produktspesifikasjon Krav og anbefalinger knyttet til data for Norge digitalt partene Tjenester Introduksjon Interoperabilitet Inndeling av tjenester Brukergrensesnittjenester (Geographic human interaction services) Model-/informasjonstjenester (Geographic model/information management services) Prosesseringstjeneste (Geographic processing services) Workflow/Task management services Kommunikasjonstjenester (Communication services) System management services

4 6.3.7 Oppsummering Metadata om tjenester Tjenestearkitektur Tjenestekataloger Metadatatjenester Tilgjengelighet til data/tjenester via nettet Krav og anbefalinger knyttet til tjenester for Norge digitalt partene Forvaltning Introduksjon Prinsippskisse for forvaltning Distribuerte og sentrale løsninger Forvaltning og metadata Tilgang Lesetilgang/nedlasting Redigeringstilgang Avvik og feilmeldingsrutiner Versjoner / livsløpssyklus Kontroll Krav og anbefalinger til forvaltning av geodata Standarder Introduksjon Rasterdata Vektordata Metadata Presentasjon (visualisering) Kvalitetskontroll av data og tjenester Språkuavhengighet (CLA) Angivelse av datum og projeksjon samt transformasjoner og avbildning Kartprojeksjoner i Europa Horisontalt referansesystem Vertikalt referansesystem Koordinatbasert referansesystem i Norge Offisielle datum og projeksjoner i Norge digitalt Midlertidige løsninger vertikalt datum Angivelse av datum og projeksjoner for data

5 9.6 Krav til beregning og beregningsprogram for transformasjoner og avbildninger Standardens krav Anbefalte løsninger Krav til dokumentasjon Krav og anbefalinger knyttet til referansesystemer for Norge digitalt partene Geo - portaler Ontologi/semantisk interoperabilitet Tilgangskontroll (Digital Right Management) Introduksjon Begreper innen informasjonssikkerhet Brukeres tilgang til Web-klienter Autorisasjon Web-klient datatilbyder (Business-to-business) Krav og anbefalinger knyttet til bruker autentisering, autorisasjon og telling knyttet til tjenester som inngår i Norge Digitalt Allestedsnærværende geografiske informasjonskonsepter (Ubiqutios Geographic Information Concepts) FIGURLISTE Figur 1 Samarbeid om forvaltning mellom parter i Norge Digitalt Figur 2 Referansemodell for elektronisk samhandling Figur 3 Strukturmodell for rammeverksdokumentet basert på en inndeling av tjenester i henhold til ISO standarden og EOSE Figur 4 : Presentasjon av tematisk data uten basis geodata Figur 5 : Presentasjon av tematisk data med basis geodata Figur 6 ISO profil og applikasjonsskjema skjema fra GML Kilde: ISO GML Annex D Figur 7 : OMG Modelldreven Arkitektur (Kilde: 24 Figur 8 : Avbilding av den virkelige verden til et geografisk datasett (fritt etter NS-EN ISO side 10) Figur 9 : General Feature Modell (Kilde ISO 19109, s 12) Figur 10 : Skisse som viser brukerdefinert kjeding Figur 11 : Skisse som viser Workflow administrert kjeding Figur 12 : UML aktivitetsdiagram av den kjedede tjenesten Figur 13 : UML modell som viser klassediagram over metadata for tjenester. Kilde ISO Figur 14 : Prinsippskisse for forvaltning og utveksling mellom systemer Figur 15 : Fra data produkt spesifikasjon til metadata Figur 16 Livsløpssyklus for geografisk objekter Figur 17 : Bruk av RM-ODP i ISO standarden Figur 18 : Profil av RM-ODP for å beskrive nødvendige komponentene i det tekniske rammeverket Figur 19 : Nødvendige komponenter for beskrivelse av basisdata og tematiske data i form av rasterdata Figur 20 : Nødvendige komponenter for basisdata og tematiske data i form av vektordata Figur 21 : Nødvendige komponenter for metadata Figur 22 : Nødvendige komponenter for presentasjon Figur 23 : UTM (EUREF89 soneinndeling for tekniske og økonomiske kartserier i Norge

6 Figur 24 : Tilgjengeliggjøring av geografisk informasjon Figur 25 : Autorisasjon og telling Figur 26 : Digital signatur Figur 27 : Prinsippene for autorisasjon og telling av oppslag i tjenester Figur 28: Eksempel på "Trafikklys" - Øyeblikksbilde for tjenestestatus Figur 29: Eksempel på historiske data med responstider og oppetid Figur 30 : Utsnitt fra en presentasjon av Tschangho Kim (24.april 2006) TABELL-LISTE Tabell 1. Medlemmer og andre involverte i rammeverksgruppa Tabell 2. ISO standarder som er relevante for hver enkelt tjenestekategori Tabell 3. EUREF 89 i 2D og 3D Tabell 4. Høydereferanse Tabell 5. Offisielle datum og projeksjoner for Norge Digitalt 6

7 2. FORORD Første versjon av rammeverksdokumentet ble utviklet som en del av Høykom-prosjektet geoportal et fyrtårnprosjekt for geodata på nett. Dette dokumentet ble ferdigstilt og inneholdt en beskrivelse av en informasjonsteknologisk infrastruktur for Norge, basert på åpne standarder og spesifikasjoner. På møte i Teknologiforum 29. mars 2006 ble behovet for videreutvikling av rammeverksdokumentet diskutert. Det ble konkludert med at rammeverksdokumentet (versjon ) skulle omarbeides noe, og integreres enda bedre inn mot Norge digitalt. Teknologiforum satte ned en egen arbeidsgruppe (rammeverksgruppa) med ansvar for å oppdatere versjon av rammeverksdokumentet. Versjon 2.0 av dokumentet ble ferdigstilt Rammeverksgruppa har bestått av følgende personer: Rammeverksgruppa: Navn Organisasjon/Bedrift Merknad Stein Mjaaland Norkart AS Sverre Iversen NGU Håvard Tveite UMB Tone Kristiansen Asplan Viak Morten Borrebæk Statens kartverk Leder Lars Fredrik Gyland Gecko Morten Eirik Eines Skedsmo kommune Lars Eggan Norconsult Knut Sælid Mazeppa AS Ronald Kvalsund FMGT Roy Mellum Statens kartverk Arvid Lillethun Statens kartverk Lytskjold Bjørn NVE Bjarne Fagerbakke Oslo Kommune Terje Krogh DN Ingvild Nystuen Skog og Landskap Knut Bjørkelo Skog og Landskap Bjørge Stavik Oslo kommune Fram til 22. januar Geir Myrind Statens kartverk Andre involverte Kåre Kyrkjeeide Statens kartverk Leder av teknologiforum Olaf Østensen Statens kartverk Jan Nyegaarden Teleplan Globe Knut Olav Sunde Geodata AS Håvard Tobiassen Geodata AS Tabell 1 Medlemmer og andre involverte i rammeverksgruppa Innspill til rammeverksdokumentet har senere kommet gjennom Høykom prosjektet Geoportal 2007, arbeidspakke 5 - Rammeverk og infrastruktur for lokale geodatatjenester. Resultatet av dette arbeidet er igjen basert på blant annet arbeidspakke 1 - Realisere effektiv datautveksling med 6 storkommuner. Mens 7

8 tidligere versjon av rammeverksdokumentet har fokus på nasjonale utfordringer, har arbeidet nå også tatt inn over seg de utfordringer som ligger på et lokalt forvaltningsnivå. Dette har ikke minst bidratt til et nytt kapittel om forvaltning. 8

9 3. INNLEDNING En nasjonal infrastruktur for geografisk informasjon bør kunne sikre offentligheten tilgang til et bredt utvalg informasjon og tjenester. Offentlig forvaltning og private tjenesteleverandører står i dag overfor omfattende satsinger på etablering av servicetjenester på Internett. Oppdatert geografisk informasjon er et nødvendig bakteppe for en stor del av de tjenestene som etableres for å effektivisere forvaltning og tjenesteyting. En rimelig, enkel og standardisert tilgang til et felles informasjonsgrunnlag etterspørres stadig sterkere fra en rekke nye brukergrupper. Rammeverket beskriver en åpen informasjonsteknologisk infrastruktur basert på åpne standarder og spesifikasjoner. Rammeverket er utviklet med hensyn på å muliggjøre implementasjoner som understøtter tjenesteleverandører, dataleverandører og applikasjonsutviklere, med utgangspunkt i interoperable og gjenbrukbare komponenter. Denne målsettingen oppnås hovedsakelig gjennom spesifikasjon av grensesnitt for disse tjenestene. Til grunn for disse spesifikasjonene legges standarder utviklet i regi av ISO/TC 211 og spesifikasjoner utviklet av OGC (Open Geospatial Consortium). Det tekniske rammeverket er plattform- og implementasjonsnøytralt, men gir samtidig klare føringer for implementasjon i form av standarder og valg av protokoller og underliggende teknologi. Prinsippene som dette rammeverket trekker opp er følgende: Etablere tilgang til i utgangspunktet alle typer geografisk informasjon, når som helst, hvor som helst. Gjøre det mulig for applikasjoner å finne og hente ut data gjennom en distribuert infrastruktur. Gjøre det mulig å integrere uensartede geografiske data for felles presentasjon. Legge til rette for oppdatering og utveksling av data, som et samarbeid mellom ulike aktører. Legge til rette for at applikasjoner kan tolke data konsistent med utgangspunkt i å oppnå en felles representasjon eller prosessering av disse (semantisk interoperabilitet) Legge til rette for utvikling av effektivt samarbeid med regionale og sektorspesifikke løsninger. Legge forholdene til rette for sømløs kjeding av applikasjoner, data og tjenester eller kombinasjoner av disse. 3.1 Formål Formålet med dokumentet er å gi krav og anbefalinger på hvilke metoder, teknologier og standarder som skal ligge til grunn for Norge digitalt samarbeidet. Rammeverksdokumentet skal også beskrive sentrale teknologiske komponenter i infrastrukturen som bygges opp gjennom Norge digitalt samarbeidet. 3.2 Målgruppe Dette dokument har til hovedhensikt å introdusere et felles og omforent teknisk rammeverk for dataleverandører, tjenesteleverandører og applikasjonsutviklere, slik at disse får en felles forståelse av hvordan data og tjenester er tilgjengelig eller kan gjøres tilgjengelig, dokumenteres og vedlikeholdes. Dokumentet er også tiltenkt saksbehandlere som skal nyttiggjøre data og tjenester fra ulike kilder, Deler av dette dokumentet skal også bidra til å klarlegge for beslutningstakere hvilke organisatoriske og administrative krav og forpliktelser en slik infrastruktur legger på de ulike etater og tjenester. 9

10 3.3 Nasjonal infrastruktur for stedfestet informasjon (NSDI) Innledning En infrastruktur for stedfestet informasjon (SDI-Spatial Data Infrastucture) vil omfatte så vel tekniske som ikke-tekniske forhold. Den vil inneholde tekniske standarder og protokoller, organisatoriske problemstillinger og datapolitikk. Dessuten vil den omhandle etablering og vedlikehold av geografisk informasjon for et bredt sett av temaer. Produksjon av geodata, forvaltning av disse samt verdiøkning og distribusjon foregår i et samspill mellom offentlige og private aktører. Geodata fra offentlig sektor benyttes ofte av privat sektor som grunnlag for verdiøkende tjenester og produkter. Privat sektor deltar på den andre side med produksjon av geodata, utvikling av datasystemer (forvaltningssystemer) og rådgivingstjenester innen geodatasektoren. Geodata er en betydelig del av informasjonsgrunnlaget til stat og kommune. Dette gjelder bl.a. Forsvaret, beredskap, redningstjeneste, ressursforvaltning, samferdsel, arealplanlegging og byggesaksbehandling. Andre eksempler er utbygging og drift av vei, vann- og kloakknett, trafikkovervåking, innkreving av kommunale avgifter, kulturminneforvaltning, landbruksforvaltning, osv. Forvaltningsloven, offentlighetsloven mv. har som mål at innbyggerne skal ha innsyn i offentlige vedtak og behandling av forslag og saker. Moderne bruk av geodata, bl.a. distribuert gjennom internett, gjør dette lettere. Forutsetningen er at informasjonen er standardisert og at IT-systemene tilbyr en brukervennlig tilgang til informasjonen som etterspørres. Ordet infrastruktur benyttes i denne sammenheng også for å beskrive et konsept av pålitelige tilførselsstrukturer, i dette tilfellet tilgang til stedfestet informasjon via standard rammeverk, protokoller og spesifikasjoner. Begrepet infrastruktur omfatter mer enn det fysiske nettverk. En infrastruktur vil også omfatte de mennesker som benytter strukturen, de lover og regler som gjelder, utdannelsen som trengs for å benytte strukturen og servicen i tilknytning til denne, vedlikeholdet av strukturen og mye mer. For en infrastruktur gjelder følgende generelle forhold: Den etableres for å støtte praktiske, økonomiske og sosiale aktiviteter Den er kostbar å etablere Den har ofte lang levetid når den først er etablert. Utvikling av en nasjonal infrastruktur for stedfestet informasjon kan på mange måter sammenlignes med å bygge ut et nasjonalt veisystem. Noen må investere i veisystemet, mens gevinstene får de som benytter seg av veiene. De som har behov for vei har enkeltvis verken råd eller motiv for å lage et slikt veisystem på egenhånd. I forslaget til INSPIRE-direktivet (EU Kommisjonen, 2004) pekes det på at den Europeiske SDI skal være basert på den infrastruktur som etableres og driftes av medlemslandene. Disse infrastrukturene skal inkludere metadata, geografiske datasett og datatjenester, nettverkstjenester og -teknologier; avtaler om utveksling, tilgang og bruk; og koordinering og overvåkningsmekanismer, prosesser og prosedyrer. I teknisk rapport fra CEN/TC (dokument N TR Standards, specifications, technical reports and guidelines, required to implement Spatial Data Infrastructure.) blir SDI definert som: Formatert: Engelsk (Storbritannia) Metadata, spatial data sets and spatial data services; network services and technologies; agreements on sharing, access and use; and coordination and monitoring mechanisms, processes and procedures, established, operated or made available in an interoperable manner. 10

11 Dette rammeverksdokumentet fokuserer på de tekniske aspekter knyttet til SDI, og avgrenser infrastruktur begrepet til å omfatte plattform- og implementasjonsuavhengig teknologisk infrastruktur for geografiske data og tjenester, basert på standarder og spesifikasjoner. 11

12 3.3.2 Aktiviteter som er førende for arbeidet med rammeverksdokumentet Norge digitalt Den norske infrastruktursatsningen skjer i hovedsak gjennom Norge digitalt, og er bygget omkring fire hovedelementer: Basis geodata, tematiske geodata, en samlet nasjonal organisering og en felles formidlingstjeneste. Norge digitalt er et bredt samarbeid mellom virksomheter som har ansvar for å fremskaffe stedfestet informasjon og/eller er store brukere av slik informasjon. Samarbeidet har sin forankring i Stortingsmelding nr. 30 ( ), Norge digitalt - et felles fundament for verdiskaping, som ble behandlet i Stortinget Informasjonsformidling i regi av partene Eksempelvis gratis innsynsløsninger Kunder Norge digitalt parter Kommuner/Fylker Formidlingstjenesten Distributører Verdiøkning VØT Kunder Kunder Ekstranett mellom partene Samarbeid om forvaltning mellom parter med Norge digitalt- avtale Figur 1 Samarbeid om forvaltning mellom parter i Norge Digitalt Samarbeidet omfatter etablering, vedlikehold, forvaltning og tilgjengeliggjøring av stedfestet informasjon som skal inngå i den nasjonale infrastrukturen. Under Norge digitalt samordnes arbeidet med stedfestet informasjon på kommunalt, regionalt og nasjonalt nivå. Viktige målsettinger for samarbeidet er å legge til rette for bedre produkter og tjenester, økt effektivitet, økt samfunnsnytte og økt verdiskapning. Kort sagt bidra til en mer moderne, brukervennlig og effektiv offentlig sektor. I Stortingsmeldingens kapittel En samlet nasjonal organisering, fremsettes hovedprinsippene for Norge digitalt: Alle offentlige virksomheter som har et geodataansvar eller er store brukere, skal medvirke til etablering, drift og vedlikehold av Norge digitalt. Samarbeidet skal baseres på gjensidig forpliktende avtaler. Slik får de tilgang til den felles informasjonen de trenger, og de vil være med på å sikre en nasjonal løsning for produksjon, vedlikehold og leveranse av geodata. Det må etableres avtaleløsninger, hvor den enkelte part binder seg til en todelt løsning, som innebærer en andelsfinansiering av basis geodata og en plikt til leveranse av egen temainformasjon. Gjennom Norge digitalt etableres felles arenaer for samordning og utvikling. Dette vil bidra til å stimulere til videre utvikling og erfaringsutveksling, slik at flere datatilbydere og brukere både innenfor offentlig forvaltning og næringslivet kan dra nytte av stedfestet informasjon. Stedfestet informasjon vil være et viktig grunnlag når vi innenfor enorge skal tilrettelegge for medvirkning og dialog med Internett som kommunikasjonskanal. 12

13 Felles infrastruktur for stedfestet informasjon i Europa (INSPIRE) EU Kommisjonen la 23. juli 2004 fram forslag til direktiv om oppbygging av en infrastruktur for geografisk informasjon i Fellesskapet (EU Kommisjonen, 2004). Dette direktivet ble formelt vedtatt i EU-rådet 29. januar 2007 og i parlamentet 12. februar samme år. Iverksetting av direktivet vil skje i løpet av våren 2007, og utkast til implementeringsregler skal foreligge i løpet av Gjennom INSPIRE ønsker EU-kommisjonen å bane vei for en gradvis harmonisering av geografisk informasjon mellom medlemsstatene. INSPIRE er i seg selv ikke et program for innsamling av ny informasjon. Direktivet delegerer til Kommisjonen å fastsette mer detaljerte regler. INSPIRE skal gjennomføres gradvis i løpet av en 6-års periode fra datoen direktivet eventuelt blir vedtatt. Direktivet vil kunne gi en rettslig ramme for etablering og drift av infrastruktur for geografisk informasjon i Europa. INSPIRE skal sikre tilgang til offentlig forvaltet geografisk informasjon over hele Europa, på tvers av sektorer og administrative nivå (lokalt, regionalt, nasjonalt, internasjonalt). Dette forutsetter etablering av felles standarder og tjenester for elektronisk søk og uttak av data. Direktivet, samt relatert informasjon om INSPIRE satsningen i regi av EU-kommisjonen kan sees på INSPIRE sin hjemmeside: De nordiske land, samt en rekke andre europeiske land har opprettet egne hjemmesider for INSPIRE. Link til INSPIRE hjemmeside i Norge er: På disse hjemmesidene legges det kontinuerlig ut nyheter om fremdrift og pågående prosesser i arbeidet. Sidene inneholder også høringsuttalelser fra forskjellige offentlige etater og organisasjoner. De generelle prinsippene rundt Europeisk infrastruktur tar utgangspunkt i: a) Geografiske data skal samles inn en gang og forvaltes og vedlikeholdes på det nivå hvor dette kan gjøres mest kostnadseffektivt. b) Det skal være mulig å sømløst kombinere geografiske data fra ulike kilder og dele dette mellom mange brukere og programvarer. c) Det må være mulig å benytte geografiske data på tvers av forvaltningsenheter og nivåer. d) Geografiske data som er nødvendig for god forvaltning skal være tilgjengelig på vilkår som ikke hindrer utstrakt bruk. e) Det skal være lett å finne ut hvilke geografiske data som er tilgjengelige. Det skal også være enkelt å evaluere hva disse dataene er egnet til og de vilkår som er knyttet til bruken av disse dataene. De krav og føringer som inngår i rammeverksdokumentet skal være konforme med implementeringsreglene vedtatt i INSPIRE. Dette er en prosess som vil pågå parallelt med utvklingen av INSPIRE innføringen. 13

14 Standardiseringsrådet for samhandling i offentlig sektor Fornyings- og administrasjonsdepartementet (FAD) har et overordnet ansvar for at offentlig sektor forbedrer sin evne til elektronisk samhandling, både internt og med omverdenen. FAD etablerte i 2006 Standardiseringsrådet, som gir departementet anbefalinger knyttet til bruken av IT-standarder i offentlige virksomheter. Det er gjort et stort arbeid innen flere fagsektorer med å beskrive modeller, sikre tilgang til data og samhandlende (interoperable) tjenester knyttet til disse. En av utfordringene ligger imidlertid i å avklare forholdet mellom ulike initiativer og følgelig sikre samhandling mellom informasjon og tjenester utviklet av de ulike brukergruppene. For å sikre og bedre samhandlingen har FAD gitt i oppdrag til Standardiseringsrådet å lage en referansemodell for samhandling innen IKT. Rådet er i ferd med å utvikle en første versjon av en referansekatalog for standarder, og et første utkast skal foreligge i løpet av året. Et av de første resultatene fra dette arbeidet er en rapport som presenterer referansemodeller for elektronisk samhandling i og med offentlig forvaltning, med følgende modeller: Rapporten presenterer referansemodeller for elektronisk samhandling i og med offentlig forvaltning, med følgende modeller: Referansemodell for elektronisk samhandling i og med offentlig forvaltning Referansemodell for IT arkitektur Referansemodell for Interoperabilitet Offentlig Innbygger Næringsliv Samvirkende aktører Virksomhetsmodell Org. Mål Prosess Produkt Organisatorisk Interoperabilitet (prosess) Org. Mål Prosess Produkt Utviklingsmiljø og modeller Interaksjon & Portal tjenester Prosess og arb.flyt tjenester Funksjonelle tjenester Informasjon og datatjenester Kommunik asjons tjenester & Plattform Administrasjon og Metadata Sikkerhet og Identitet Semantisk Interoperabilitet informasjon om (tjeneste, data) Teknisk Interoperabilitet Utviklingsmiljø og modeller Interaksjon & Portal tjenester Prosess og arb.flyt tjenester Funksjonelle tjenester Informasjon og datatjenester Kommunik asjons tjenester & Plattform Figur 2 Referansemodell for elektronisk samhandling. 1 Administrasjon og Metadata Sikkerhet og Identitet IKT Tjeneste arkitektur 1 Ikke formelt vedtatt 14

15 En av utfordringene til rammeverket for vår nasjonale geografiske infrastruktur er å knytte denne opp mot IT infrastrukturen i henhold til de prinsippene for semantisk interoperabilitet og teknisk interoperabilitet som angitt i Figur 2 Vi vil følgelig følge dette arbeidet nøye. 3.4 Strukturmodell for rammeverksdokumentet Rammeverksdokumentet har en oppbygning som i stor grad samsvarer med infrastrukturarbeidet i Europa, gjennom INSPIRE. Rammeverksdokumentet har en datasentrert - og en tjenestesentrert vinkling i oppbygningen. Ut over dette er standarder, ontologi, tilgangskontroll og allestedsnærværende geografiske informasjonskonsepter tatt med som viktige komponenter i infrastrukturen. Figur 3 viser en arkitekturmodell basert på en inndeling av tjenester i henhold til ISO standarden. Figur 3 Strukturmodell for rammeverksdokumentet basert på en inndeling av tjenester i henhold til NS-EN ISO standarden og EOSE. 2 I INSPIRE er tjenestene gruppert i Up-Load Services, Discovery Services, View Services, Download Services, Tranform Services og Invoke Services. Upload Services, Download Services og Discovery Services tilhører modell-/informasjonstjenester, Transform Services vil tilhøre prosesseringstjenestene og Invoke Services vil tilhøre Worflow/Task mangement services. Data: Rammeverksdokumentet vil beskrive tekniske forhold knyttet til produktsjon og formidling av data. Dokumentet skal være presist med tanke på hvilke standarder og tilhørende dokumenter som skal ligge til grunn for modellering og utveksling av geografisk informasjon i Norge. Rammeverksdokumentet skal ikke omtale hvilke datasett og hvordan de enkelte datasett i tilknytning til Norge digitalt skal være modellert. 2 EOSE er en utvidelse av Open System Envoronement modell (ISO/IEC TR ) 15

16 Tilgangskontroll (Digital Right Management): Rammeverksdokumentet vil beskrive tekniske aspekter knyttet til tilgangskontroll (geo/drm). I denne sammenheng vil det være naturlig å beskrive BAAT (Bruker Autorisasjon, Autentisering og Telling), samt teknologi knyttet til Digital Right Management. Webbaserte geodatatjenester: De teknologiske aspekter knyttet til geodatatjenester blir omtalt spesielt i rammeverksdokumentet. Dokumentet gir føringer på hvilke standarder og spesifikasjoner som skal være gjeldene for web baserte geodatatjenester som tilbys fra Norge digitalt parter. I INSPIRE-direktivet (artikkel 11) opereres det med en inndeling av tjenester basert på fem ulike hovedgrupper. Disse er: Discovery services som muliggjør å søke etter geodatasett og geodatatjenester ut fra innholdet av de tilsvarende metadata og for å fremvise innholdet av selve metadataene. View Services som skal gjøre det mulig å vise, navigere, zoome og legge flere geodatasett over hverandre, samt vise tegnforklaringer og relevante metadata. Download services muliggjør nedlastning av kopier av komplette eller deler av geodatasett. Transformation Services muliggjør omforming av koordinater. Invoke Services som er tjenester som for aktivering av andre geodatatjenester og som gjør det mulig å kjede ulike tjenester. INSPIRE-direktivet gir føringer på at medlemsstatene skal opprette og drive Upload services hvor metadata, geodatasett og tjenester kan gjøres tilgjengelig. Ontologi/semantisk interoperabilitet: Temaet vies nå betydelig større interesse i tilknytning til internasjonal standardisering. Ontologi blir stadig et mer sentralt element innen IKT og generell web-teknologi. Konseptet er å utarbeide felles modeller av grunndataene som er entydig semantisk definert og som kan brukes på tvers av etater og systemplattformer. Med semantisk interoperabilitet menes en harmonisert forståelse av datainnholdet, datakvaliteten og meningen med dataene. Semantisk interoperabilitet muliggjør applikasjoners evne til å tolke data konsistent med utgangspunkt i å oppnå en felles representasjon eller prosessering av disse. Allestedsnærværende geografisk informasjons konsept (Ubiquitos Geographic Information Concepts): Allestedsnærværende geografiske informasjonskonsepter er foreløpig kun på forskningsnivå. Dette er et eksempel på en teknologi som på sikt kan bli viktig i en geografisk infrastruktur, Rammeverksdokumentet vil peke på trender og omtale teknologien på et overordnet nivå. 16

17 4. Ord og definisjoner geodata data om objekter (vann, hus, veger, fyr osv), hendelser og forhold der posisjonen (sted på jorda) er en vesentlig del av informasjonen. [basert på St meld nr 30 Norge digitalt- et felles fundament for verdiskaping] geoportal enhver portal som vil ha nytte av geografisk informasjon, enten i seg selv, som meny eller for å relatere annen informasjon til geografisk sted eller til andre data. interoperabilitet evne til å kommunisere, kjøre programmer, eller overføre data mellom ulike funksjonelle enheter på en slik måte at brukeren ikke trenger spesiell kunnskap om disse enhetenes karakteristikk. [NS-EN ISO 19118] kartinnsyn et eller flere kartlag vist sammen som en ordnet lagpakke. Kartinnsynet er gjerne et brukertilpasset kart basert på en eller flere forespørsler, og hvor kartlagene er avpasset kartografisk til hverandre. kartdata geodata tilrettelagt for kartproduksjon [Kvalitetssikring av oppmåling, kartlegging og geodata] kartlag en eller flere karttema som frembringes i én forespørsel mot en tjenermaskin. Formatet på kartlaget er avhengig av standarden som benyttes. kartbilde kan brukes i forbindelse med et resultat fra en GetMap-forespørsel i WMS standarden eller et resultat basert på flere forespørsler som tjeneren har slått sammen føre leveranse til klienten. Lovlige formater for kartbilder beskrives i standarden (ISO 19128) kartobjekt en visuell (kartografisk) presentasjon av synlige eller ikke-synlige geografiske fenomener, f. eks henholdsvis bygning og kommune. karttema kartobjekter av samme objekttype og klassifikasjon Merknad: Karttema tilsvarer 'Layer'-begrepet i WMSstandarden. Eksempel: Punktobjekter klassifisert som bygning. karttjeneste sammensatt kartinformasjon tilpasset et formål. Graden av funksjonalitet kan være fra ferdigtilpassede visninger av kartinnsyn og egenskapsdata til brukerstyrt visning og redigering av data. Merknad: Karttjeneste kan brukes på klient- eller tjenernivå: o Karttjeneste (tjener): En tjeneste på en tjenermaskin som leverer kartlag til klienter, for eksempel en WMS-tjeneste. o Karttjeneste (klient) Klientapplikasjon med funksjonalitet og undertjenester (for eksempel WMS-tjenester, søketjenester) som frembringer sammensatt informasjon tilpasset et formål. Dette bør presiseres ved bruk. 17

18 kjedet tjeneste sekvens av tjenester hvor, for hvert tilliggende par av tjenester, utføring av den første tjenesten er nødvendig for utførelsen av den neste tjenesten. [NS-EN ISO Services] Merknad: Tjenester på Internett er ofte kjedet. En tjeneste som tilbys på en klientmaskin benytter seg ofte av undertjenester på en eller flere tjenermaskiner. Tjenermaskinene kan igjen opptre som klienter mot en eller flere tjenere hvis tjenesten er et aggregat av andre tjenester. metadata data om data [NS-EN ISO Metadata] nettjeneste Enhver tjeneste utført over nett. Omfatter både Web Services og tjenester som ikke benytter WEB Service-arkitektur. objektkatalog katalog som definerer og beskriver objekttyper med egenskaper, operasjoner og forhold objekttypene imellom, slik de framtrer i ett eller flere geografiske datasett. portal inngangssted til Internettet, som behandler mange emner og hvor de funksjoner man jevnligt benytter, er samlet. Portalen tilbyr kombinert informasjon og tjenester fra forskjellige fagmiljøer tilpasset en eller flere brukergrupper. [http://www.it-leksikon.dk] produktspesifikasjon data produktspesifikasjon detaljert beskrivelse av ett datasett eller en serie med datasett med tilleggsinformasjon som gjør det mulig å produsere, distribuere og bruke datasettet av andre (tredjepart) Merknad: En produktspesifikasjon kan i prinsippet lages for alle typer produksjon, salg, sluttbrukervirksomhet eller annet. tjeneste spesiell funksjonalitet framskaffet fra en entitet gjennom et eller flere grensesnitt [ISO/IEC TR 14252] (forenklet oversatt fra engelsk) tjenestekatalog fasilitet på et nettverk som opprettholder informasjon om datamaskiner, ressurser eller brukere i et bestemt applikasjonsområde som muliggjør søking etter informasjon av datamaskiner ut fra generell eller spesifikk klassifisering. [delvis basert på Merknad: Denne atskiller seg fra en metadatakatalog ved at denne i utgangspunktet er en menneskelesbar katalog. web service SOAP-baserte nettjenester Merknad: Dette dokumentet benytter betegnelsen SOAP-baserte WEB-tjenester synonymt med WEB services. Motsetningen, det vil si WEB-tjenester som ikke er SOAP-basert er omhandlet under betegnelsen Tjenester på nett som ikke benytter Web Services arkitektur. 18

19 5. Data 5.1 Introduksjon I henhold til stortingsmelding nr 30 skiller vi mellom basis geodata (også kalt referansedata) og tematiske geodata (også kalt fagdata). Basis geodata er data som en rekke brukere har behov for bl.a. som stedfestingsreferanse (beskrivelse av terrengforholdene med kjente referansepunkter), jf. bl.a. hovedkartserien for norskekysten, topografisk hovedkartserie for Norge, kommunenes tekniske kart og grunneiendoms-, adresse- og bygningsregisteret (GAB). Til basis geodata hører også data som gir grunnlag for nøyaktig posisjonsbestemmelse ute i terrenget. Basis geodata er en nødvendig bakgrunn for behandling og presentasjon av alle andre former for geodata (eks. tematiske geodata). 5.2 Basis geodata Geodata som er av generell betydning for å kjenne seg igjen i terrenget, både i form av direkte og indirekte stedfesting, og som vil være tilgjengelig for hele landet. Benyttes som bakgrunnsinformasjon for tematiske data, og som disse er etablert på og refererer sin stedfestning til (referansedata). Eksempel: Kyst, vann, høyde, administrativ avgrensning, eiendomsinformasjon, bygninger, veier, etc. [St meld nr 30 Norge digitalt - et felles fundament for verdiskaping] Merknad: Basis geodata er ofte premissgiver for posisjonering, stedfestingsnøyaktighet på tematiske geodata. Data som er etablert med stedfesting ved landmåling eller fotogrammetri og klassifisering ved direkte observasjon eller bildetolking (uten bruk av andre kartdata som referanse). 5.3 Tematiske geodata Geodata som beskriver fagspesifikke tema fra ulike fagområder Eksempel: Berggrunn, ulike typer landdekke, naturressurser, befolkningsdata, miljøtilstand, forurensningskilder, kulturminner, beredskapsdata, kystsoneplaner og eksisterende og planlagt arealbruk [basert på St meld nr 30 Norge digitalt - et felles fundament for verdiskaping]. 5.4 Presentasjonsdata Tilleggsdata til basis geodata og tematiske data som er nødvendige for å formidle en god presentasjon uten at de opprinnelige datasettene blir berørt. Merknad: Presentasjonsdata lages for presentasjoner i ulike målestokker. 19

20 Samspill mellom basis geodata og tematiske data Skillet mellom hva som er basis geodata og tematiske geodata vil i noen tilfeller være lite tydelig, og løper over i hverandre. Basis geodata er ved siden av å være grunnlaget for en rekke tjenester alene, et nødvendig bakteppe for å gi registreringen og presentasjonen av en rekke fagspesifikke tema mening. Kvaliteten på registreringen (kartleggingen) av en rekke tematiske data er i de fleste tilfeller synonymt med detaljene (målestokken) på basis geodataen. Dette gjelder både posisjoneringen så vel som oppløsningen/detaljgjengivelsen for temaet (størrelsen og formen på kartobjektene). Tematiske geodata etableres i de fleste tilfeller som et selvstendig kartlag (datasett uten innslag av basis geodata i seg). Men dersom de tematiske dataene presenteres brukeren uten bruk av dertil egnet basis geodata, gir ikke temaet noen mening. Figur 4 : Presentasjon av tematisk data uten basis geodata Figur 5 : Presentasjon av tematisk data med basis geodata Karttjenestene må etableres slik at det er et samspill mellom detaljnivået på fagtema og basis geodata.. Eksterne data ble (og blir også i dag) kopiert og fysisk integrert med egne databaser, men det er mer vanlig å dele data og tjenester. Problemet er at kartografiske standarder har blitt utviklet over år for en mengde datasett for isolert bruk. Nye kombinasjoner har dukket opp grunnet økt tilgjengelighet og bruk av standarder. Utfordringen blir å finne kompromissløsninger for egnet kartografi for kartinnsyn som består av data fra flere tilbydere. Løsningen vil være å lage kartografiske varianter: Lage en kartografi for isolert bruk Lage kartografi for hver hovedkontekst (kan fravikes når temaet er sekundært i presentasjonen) Lage en forenklet kartografi for generell bruk i mer dynamiske kontekster eller - la brukeren symbolisere dataene fritt for eksperimentell bruk. Det er ikke opp til rammeverksdokumentet å liste opp de basis geodata og tematiske geodata som inngår i «Norge digitalt», dette vil være knyttet til avtaleverket rundt «Norge digitalt». Men det oppfordres til at de foreslåtte definisjonene i størst mulig grad legges til grunn. Tilsvarende har en i INSPIRE navngitt data i henhold til Annex I Annex III data. Det er hverken basis geodata eller tematiske geodata som ligger til grunn for inndelingen, men derimot prioriteringer knyttet til behovet for å løse europeiske miljøpolitikk. 20

Veilederdokumentenes forankring

Veilederdokumentenes forankring <UTKAST> Tittel: Utarbeidet av: Søkeord: Opplagstall: Versjon: 0.3 Dato: 29.04.2013 Veilederdokumentenes forankring Norge digitalt Veileder, Web Feature Service, WFS, NSDI, SDI, WMS, Web Map Service, GML,

Detaljer

Rammeverk og infrastruktur for stedfestet informasjon i Norge

Rammeverk og infrastruktur for stedfestet informasjon i Norge Rammeverk og infrastruktur for stedfestet informasjon i Norge Tittel: Utarbeidet av: Søkeord: Opplagstall: Versjon: 5.0 Dato: 28.nov 2012 Rammeverksdokument Norge digitalt Rammeverksgruppa (Teknologiforum)

Detaljer

SOSI standard - versjon 4.0 1 Del 1: Introduksjon. DEL 1: Introduksjon

SOSI standard - versjon 4.0 1 Del 1: Introduksjon. DEL 1: Introduksjon SOSI standard - versjon 4.0 1 DEL 1: Introduksjon SOSI standard - versjon 4.0 2 DEL 1: Introduksjon 0 Innledning.....3 1 Endringslogg fra SOSI-versjon 3.4......4 2 Organisering......5 2.1 Målsetting...5

Detaljer

SOSI standard - versjon 2.2 Side 21 DEL 1 GENERELL DEL

SOSI standard - versjon 2.2 Side 21 DEL 1 GENERELL DEL SOSI standard - versjon 2.2 Side 21 DEL 1 GENERELL DEL SOSI standard - versjon 2.2 Side 22 DEL 1 GENERELL DEL - INNLEDNING Denne side er blank 22 SOSI standard - versjon 2.2 Side 23 DEL 1 GENERELL DEL

Detaljer

Teknologiforum, Clarion hotel, Gardermoen 2015-10-26/27. En introduksjon til SOSI del 1 Regler for UML modellering

Teknologiforum, Clarion hotel, Gardermoen 2015-10-26/27. En introduksjon til SOSI del 1 Regler for UML modellering Teknologiforum, Clarion hotel, Gardermoen 2015-10-26/27 SOSI versjon 5.0 Morten Borrebæk Kartverket En introduksjon til SOSI del 1 Regler for UML modellering (fra forretningsprosesser til tjenestemodeller)

Detaljer

WMS og WFS i praksis

WMS og WFS i praksis WMS og WFS i praksis - sett i Norge digitalt perspektiv Presentasjon påp Trøndelagskartdagan 2007 Steinkjer 8 februar 2007 Roy H.Mellum Sjefsingeniør Statens kartverk, NGIS-enheten roy.mellum@statkart.no

Detaljer

Notat om Norge digitalt og Norvegiana

Notat om Norge digitalt og Norvegiana mai 2015 Notat om Norge digitalt og Norvegiana Rammer og forutsetninger Dette notatet tar for seg problemstillinger som er aktuelle for samhandling mellom Norvegiana og Norge digitalt i et fremtidig digitalt

Detaljer

Veileder for produktark og presentasjonsregler

Veileder for produktark og presentasjonsregler Veileder for produktark og presentasjonsregler Tittel: Veileder for produktark og presentasjonsregler Utarbeidet av: Norge digitalt Søkeord: Veileder, produktark, presentasjonsregler, leveranser, NSDI,

Detaljer

Fagområde: Annen naturinformasjon

Fagområde: Annen naturinformasjon SOSI standard generell objektkatalog versjon 4.0 1 Fagområde: Annen naturinformasjon Revidert 6. mars 2007 SOSI standard generell objektkatalog versjon 4.0 2 INNHOLDSFORTEGNELSE 1 0 Orientering og introduksjon......4

Detaljer

Høring - Hindre for digital verdiskapning - Rapport fra utvalg som har vurdert muligheter og hindringer for digital verdiskapning

Høring - Hindre for digital verdiskapning - Rapport fra utvalg som har vurdert muligheter og hindringer for digital verdiskapning Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet 0030 OSLO Deres ref Vår ref Dato 13/142 13/258-02.05.2013 Høring - Hindre for digital verdiskapning - Rapport fra utvalg som har vurdert muligheter og

Detaljer

SOSI Ledning og lednings datamodell

SOSI Ledning og lednings datamodell SOSI Ledning og lednings datamodell Erling Onstein Kartverket/SOSI-sekretariatet Foto: Terje Rønneberg, Asker kommune Innhold Om SOSI-standarden Gjeldende status på arbeidet med SOSI Ledning en presentasjon

Detaljer

det offentlige kartgrunnlaget (DOK)

det offentlige kartgrunnlaget (DOK) geografiske data som er tilrettelagt for plan- og byggesaksarbeid = det offentlige kartgrunnlaget (DOK) Terje Nuland, geodataavdelingen Det offentlige kartgrunnlaget ØK FKB DOK Lover forskrifter veiledning

Detaljer

Hva skjer i den norske geografiske infrastrukturen (NSDI) frem mot 2020. Kåre Kyrkjeeide

Hva skjer i den norske geografiske infrastrukturen (NSDI) frem mot 2020. Kåre Kyrkjeeide Hva skjer i den norske geografiske infrastrukturen (NSDI) frem mot 2020 Kåre Kyrkjeeide KARTDATA - TIL NYTTE FOR SAMFUNNET Hva skjer i den norske geografiske infrastrukturen frem mot 2020 NSDI i 2020 -

Detaljer

Retningslinjer forholdet objektkatalog og produktspesifikasjon

Retningslinjer forholdet objektkatalog og produktspesifikasjon Dokument tittel: Retningslinjer forholdet objektkatalog/produktspesifikasjon Side 1 av 4 Retningslinjer forholdet objektkatalog og produktspesifikasjon Det har i lengre tid vært uenighet og forvirring

Detaljer

SOSI standard - versjon 4.0 1 Del 1: Regler for navning av geografiske elementer. DEL 1: Regler for navning av geografiske elementer

SOSI standard - versjon 4.0 1 Del 1: Regler for navning av geografiske elementer. DEL 1: Regler for navning av geografiske elementer SOSI standard - versjon 4.0 1 DEL 1: Regler for navning av geografiske elementer SOSI standard - versjon 4.0 2 INNHOLDSFORTEGNELSE DEL 1: Regler for navning av geografiske elementer 1 0 Orientering og

Detaljer

SOSI standard generell objektkatalog versjon 4.0 1 Fagområde: Anvendt geokjemi. Fagområde: Anvendt geokjemi

SOSI standard generell objektkatalog versjon 4.0 1 Fagområde: Anvendt geokjemi. Fagområde: Anvendt geokjemi SOSI standard generell objektkatalog versjon 4.0 1 Fagområde: Anvendt geokjemi SOSI standard generell objektkatalog versjon 4.0 2 INNHOLDSFORTEGNELSE...1 0 Orientering og introduksjon......4 1 Historikk

Detaljer

SOSI standard generell objektkatalog versjon 4.0 1 Fagområde: Servitutter. Databeskrivelse: Servitutter/bruksretter

SOSI standard generell objektkatalog versjon 4.0 1 Fagområde: Servitutter. Databeskrivelse: Servitutter/bruksretter SOSI standard generell objektkatalog versjon 4.0 1 Databeskrivelse: Servitutter/bruksretter SOSI standard generell objektkatalog versjon 4.0 2 Databeskrivelse: Servitutter/bruksretter...1 0 Orientering

Detaljer

Digitalt planregister og kvalitetsheving. Fordeler ved et fullstendig digitalt planregister

Digitalt planregister og kvalitetsheving. Fordeler ved et fullstendig digitalt planregister Digitalt planregister og kvalitetsheving Fordeler ved et fullstendig digitalt planregister Fordeler ved bruk av plandata BILDER Tilgang til informasjon i planregister og det offentlige kartgrunnlag forskriften

Detaljer

e-dialoger Framtidens eforvaltning eller.?

e-dialoger Framtidens eforvaltning eller.? 1 e-dialoger Framtidens eforvaltning eller.? NOKIOS 21. September 2011 Rune Gløersen Fagdirektør, IT og statistiske metoder Statistisk sentralbyrå 1 Utvikling i bruken av ALTINN SAM- HANDLE SAM- ORDNE

Detaljer

Plan for SOSI-arbeid 2012, Morten presenterte planen for arbeidet med SOSI i 2012, basert på innmelding i miljøet.

Plan for SOSI-arbeid 2012, Morten presenterte planen for arbeidet med SOSI i 2012, basert på innmelding i miljøet. Referat SOSI-arbeidsgruppe 1 Teknikker og modeller Dato: 29. mars 2012 Tid: 0930-1500 Sted: Statens kartverk Oslo, møterom 2 STATENS KARTVERK Deltakere: Joan Peel Hansen, Kartverket Inger Hokstad, BA-nettverket

Detaljer

Norge digitalt. nasjonal geografisk infrastruktur

Norge digitalt. nasjonal geografisk infrastruktur Norge digitalt nasjonal geografisk infrastruktur Einar Jensen, Statens kartverk einar.jensen@statkart.no +47 3211 8520 (a) +47 9508 5531 (m) St.meld. nr. 30 (2002-2003) 2003) «Norge digitalt» - et felles

Detaljer

Det offentlige kartgrunnlaget - forberedelser 2014, oppfølging fra 2015

Det offentlige kartgrunnlaget - forberedelser 2014, oppfølging fra 2015 Det offentlige kartgrunnlaget - forberedelser 2014, oppfølging fra 2015 Fagdirektør Arvid Lillethun, Kartverket, Lokale geomatikkdager, Sandefjord, 14.10. 2014 Plan- og bygningsloven definerer det offentlige

Detaljer

Workshop NGIS API. Lars Eggan, Norconsult Informasjonssystemer desember 2014

Workshop NGIS API. Lars Eggan, Norconsult Informasjonssystemer desember 2014 Workshop NGIS API Lars Eggan, Norconsult Informasjonssystemer desember 2014 1 NGIS i WinMap NGIS-klient Hente datasett fra en NGIS portal Oppdatere portalen med endringer gjort lokalt Spesiallaget funksjonalitet

Detaljer

Produktspesifikasjon: KYV_Farled

Produktspesifikasjon: KYV_Farled SOSI Produktspesifikasjon Produktspesifikasjon: KYV_Farled 1 Innledning, historikk og endringslogg 3 1.1 Innledning 3 1.2 Endringslogg 3 SOSI Produktspesifikasjon - 1-2 Definisjoner og forkortelser 4 2.1

Detaljer

SOSI generell objektkatalog og objektkatalogen i en produktspesifikasjon

SOSI generell objektkatalog og objektkatalogen i en produktspesifikasjon SOSI generell objektkatalog og objektkatalogen i en produktspesifikasjon class Bygning Bygningsavgrensning:: Bygningsavgrensning {root} + grense: Kurve +bygningsavgrensning 0..* 0..* Bygg {root} En bygning

Detaljer

Roller og ansvar i Det offentlige kartgrunnlag. Gjennomføring og oppgaver.

Roller og ansvar i Det offentlige kartgrunnlag. Gjennomføring og oppgaver. NOTAT Emne Roller og ansvar i Det offentlige kartgrunnlag. Gjennomføring og oppgaver. Til Fra Dato Utkast 6. mai 2015 Kopi til Notatet tar utgangspunkt i KMDs veileder, Veiledning til forskrift om kart,

Detaljer

Forventninger til partene. Fristene nærmer seg hva nå? En repetisjonsøvelse

Forventninger til partene. Fristene nærmer seg hva nå? En repetisjonsøvelse Forventninger til partene Fristene nærmer seg hva nå? En repetisjonsøvelse Lov-løken Forvaltningsnivå Teknisk nivå ND-KRAV Matrikkel-loven Geodataforskriften INSPIRE-direktivet Forvaltningsloven INSPIREforordninger

Detaljer

Anbefalinger om videreutvikling av Oppgaveregistret

Anbefalinger om videreutvikling av Oppgaveregistret E L M E R ENKLERE OG MER EFFEKTIV RAPPORTERING Middelthuns gate 27, Postboks 5250 Majorstua, N-0303 Oslo Anbefalinger om videreutvikling av Oppgaveregistret Rapport fra ELMER-prosjektet 24. juli 2001 Et

Detaljer

ÅpentGeosynkAPI i sentral forvaltning av FKB. Innspill til viktige avklaringer

ÅpentGeosynkAPI i sentral forvaltning av FKB. Innspill til viktige avklaringer ÅpentGeosynkAPI i sentral forvaltning av FKB Innspill til viktige avklaringer Bakgrunn Basert på dokumentet/rapporten «Innspill om bruk av ÅpentGeosynkAPI mot sentral FKB-forvaltning» Rapporten beskriver

Detaljer

Konseptskisse: Sentral Felles Kartdatabase

Konseptskisse: Sentral Felles Kartdatabase Konseptskisse: Sentral Felles Kartdatabase Innhold Innhold... 2 1. Innledning... 2 2. Mål... 2 3. Kortsiktig og langsiktig løsning... 3 4. Dataflyt... 3 5. Tekniske prinsipper... 4 6. Første generasjon

Detaljer

Høringsnotat ny delversjon av Referansekatalog for anbefalte og obligatoriske IT-standarder i offentlig sektor, våren 2015

Høringsnotat ny delversjon av Referansekatalog for anbefalte og obligatoriske IT-standarder i offentlig sektor, våren 2015 Høringsnotat ny delversjon av Referansekatalog for anbefalte og obligatoriske IT-standarder i offentlig sektor, våren 2015 1 Innhold 1. Bakgrunn og innledning... 3 2. Standarder for publisering av nettleserbaserte

Detaljer

Erfaringer fra Miljøgata i Sokna. Novapoint 19 DCM

Erfaringer fra Miljøgata i Sokna. Novapoint 19 DCM Erfaringer fra Miljøgata i Sokna Novapoint 19 DCM Forskjell mellom NP18 og NP19 Novapoint basis Fra og med NP19 består Novapoint Basis av to deler: programmet Novapoint Basis og menyen Basis i AutoCAD.

Detaljer

IKT-satsing på effektive planprosesser

IKT-satsing på effektive planprosesser IKT-satsing på effektive planprosesser Fagdirektør Magnar Danielsen KS KommIT brukerforum 11.6.2015 Målsetting Forenkle, fornye og forbedre Enklere hverdag for folk flest Mer effektive planprosesser Fulldigital

Detaljer

SOSI-standard - versjon 4.02 2011-12-01 SOSI Del 3 Produktspesifikasjon for FKB Naturinfo Side 1 av 16

SOSI-standard - versjon 4.02 2011-12-01 SOSI Del 3 Produktspesifikasjon for FKB Naturinfo Side 1 av 16 SOSI Del 3 Produktspesifikasjon for FKB Naturinfo Side 1 av 16 12 FKB Naturinfo Innhold 12.1 Innledning... 2 12.1.1 Historikk... 2 12.1.2 Formål og omfang... 3 12.1.3 Referanser... 3 12.1.4 Ansvarlig for

Detaljer

Anbefalinger til Standardiseringsrådet vedrørende utredning av standarder for informasjonssikkerhet

Anbefalinger til Standardiseringsrådet vedrørende utredning av standarder for informasjonssikkerhet Anbefalinger til Standardiseringsrådet vedrørende utredning av standarder for informasjonssikkerhet Bakgrunn Utredningen av standarder for informasjonssikkerhet har kommet i gang med utgangspunkt i forprosjektet

Detaljer

SERES og Tjenesteutvikling i Altinn. Geir Jevne Semantiske dager 7.juni 2011

SERES og Tjenesteutvikling i Altinn. Geir Jevne Semantiske dager 7.juni 2011 SERES og Tjenesteutvikling i Altinn Geir Jevne Semantiske dager 7.juni 2011 Brønnøysundregistrene En etat under Nærings- og handelsdepartementet Brønnøysundregistrene hadde 562 ansatte i 2010 Behandlet

Detaljer

Integrasjon Altinn. 31. august 2009 Morten Græsby

Integrasjon Altinn. 31. august 2009 Morten Græsby Integrasjon Altinn 31. august 2009 Morten Græsby 1 Formål Gi en grunnleggende oversikt over muligheter for integrasjon mot den nye Altinn-løsningen Fokus på integrasjon mot Altinn tjenester: Sluttbrukersystem

Detaljer

Geovekst-samarbeidet i Norge Einar Jensen Statens kartverk

Geovekst-samarbeidet i Norge Einar Jensen Statens kartverk Geovekst-samarbeidet i Norge Einar Jensen Statens kartverk Statens kartverk Statens kartverk (SK) har hovedkontor på Hønefoss, ca 60 km NV for Oslo Det er 4 divisjoner Sjø (Stavanger), Geodesi, Tinglysning

Detaljer

Konseptskisse: Sentral forvaltningsløsning for primærdata

Konseptskisse: Sentral forvaltningsløsning for primærdata Konseptskisse: Sentral forvaltningsløsning for primærdata Innhold Innhold... 2 1. Innledning... 2 2. Mål... 2 3. Dataflyt... 3 4. Tekniske prinsipper... 3 5. Langsiktig løsning... 3 6. Kortsiktig løsning...

Detaljer

Forslag til Norsk Referansekatalog

Forslag til Norsk Referansekatalog Forslag til Norsk Referansekatalog Hva er Norsk Referansekatalog? Oversikt over åpne standarder som anbefales brukt i norsk offentlig forvaltning for å sikre elektronisk samhandling. Omfatter teknisk,

Detaljer

SERES - status Ressursnettverk for eforvaltning og Norstella Elektronisk Samhandling i Offentlig Sektor 27.august 2009

SERES - status Ressursnettverk for eforvaltning og Norstella Elektronisk Samhandling i Offentlig Sektor 27.august 2009 SERES - status Ressursnettverk for eforvaltning og Norstella Elektronisk Samhandling i Offentlig Sektor 27.august 2009 David Norheim, Computas 1 1 Agenda Litt kontekst SERES

Detaljer

9 FKB LedningVa (Vann og avløp)

9 FKB LedningVa (Vann og avløp) SOSI Del 3 Produktspesifikasjon for FKB FKB LedningVa Side 1 av 13 9 FKB LedningVa (Vann og avløp) Innhold 9.1 Innledning... 2 9.1.1 Historikk... 2 9.1.2 Formål og omfang... 3 9.1.3 Referanser... 3 9.1.4

Detaljer

Samle inn eller samhandle om statistiske data?

Samle inn eller samhandle om statistiske data? 1 Samle inn eller samhandle om statistiske data? Statistisk sentralbyrå En institusjon som teller Fakta om SSB 932 ansatte per 30.06.2013 573 Oslo 359 Kongsvinger I tillegg Ca. 170 intervjuere (70 årsverk)

Detaljer

Nytt forvaltingsopplegg Produktspesifikasjon

Nytt forvaltingsopplegg Produktspesifikasjon Overgang til FKB 4.5 utfordringer Kristian Aune Kartverket Bergen Loen 24. mars 2015 Nytt forvaltingsopplegg Produktspesifikasjon Hvorfor nytt forvaltningsopplegg? Høgspentledninger og andre ledningsinstallasjoner

Detaljer

Temadag Nasjonal geodatastrategi. Felix konferansesenter, Oslo - 3. mai 2016 Hildegunn Norheim

Temadag Nasjonal geodatastrategi. Felix konferansesenter, Oslo - 3. mai 2016 Hildegunn Norheim Temadag Nasjonal geodatastrategi Felix konferansesenter, Oslo - 3. mai 2016 Hildegunn Norheim Nasjonal geodatastrategi 1. Arbeidsgruppa 2. Bakteppe 3. Utviklingstrekk 4. Overordnet målbilde og de fire

Detaljer

Standardiseringsprosessen og KITH-standarder. Metodedokument

Standardiseringsprosessen og KITH-standarder. Metodedokument Standardiseringsprosessen og KITH-standarder Metodedokument KITH 18/07 6. november 2007 Innhold Innhold... 2 Standardiseringsprosessen og KITH-standarder... 3 1. Identifisere behov... 3 2. Prioritering...

Detaljer

Innholdsstandard (meldinger) ebxml-rammeverk (innpakking, adressering, transportkvittering, kryptering, autentisering, virksomhetssignatur)

Innholdsstandard (meldinger) ebxml-rammeverk (innpakking, adressering, transportkvittering, kryptering, autentisering, virksomhetssignatur) NOTAT Fra KITH v/bjarte Aksnes m.fl. Dato 29.03.06 Samhandlingsarkitektur for helsesektoren En viktig forutsetning for at aktører i helsesektoren skal kunne samhandle elektronisk på en god måte er at alle

Detaljer

Bruk av geodatatjenester i Norge digitalt. Geodatasamverkan 22. november - 2012

Bruk av geodatatjenester i Norge digitalt. Geodatasamverkan 22. november - 2012 Bruk av geodatatjenester i Norge digitalt Geodatasamverkan 22. november - 2012 Innhold Norge digitalt 10 år med samarbeid Tjenestebasert infrastruktur Gjennomføring av geodatalov og INSPIRE Eksempler på

Detaljer

Geonorges distribusjonsløsning

Geonorges distribusjonsløsning Geonorges distribusjonsløsning Etablering av distribusjonsløyper Oppslagsregime Visningsregime Lagringsregime Distribusjonsregime PostGIS? Ja, allerede bestilt i Geonorge Men kun for lagring og synking/kopiering

Detaljer

Arbeidsgruppens behandling av rapporten Forberedende vurderinger av standarder d for. Møte i Standardiseringsrådet 16. mars 2010

Arbeidsgruppens behandling av rapporten Forberedende vurderinger av standarder d for. Møte i Standardiseringsrådet 16. mars 2010 Arbeidsgruppens behandling av rapporten Forberedende vurderinger av standarder d for dokumentformater Møte i Standardiseringsrådet 16. mars 2010 Disposisjon Kort historikk behandling av rapporten Forberedende

Detaljer

Harmonisering og kommunikasjon bygg/kart v/erling Onstein, Statens kartverk STEDSDATA - TIL NYTTE FOR SAMFUNNET

Harmonisering og kommunikasjon bygg/kart v/erling Onstein, Statens kartverk STEDSDATA - TIL NYTTE FOR SAMFUNNET Harmonisering og kommunikasjon bygg/kart v/erling Onstein, Statens kartverk BAKGRUNN Bygg/Kart Betegnelse på to ulike fagområder Bygg arbeider først og fremst med det som er menneskeskapt Kart arbeider

Detaljer

SOSI Ledning og GML XML LandXML- CityGMLBIM/IFC, og veien videre

SOSI Ledning og GML XML LandXML- CityGMLBIM/IFC, og veien videre SOSI Ledning og GML XML LandXML- CityGMLBIM/IFC, og veien videre Erling Onstein erling.onstein@kartverket.no Foto: Terje Rønneberg, Asker kommune Nettverkstreff 16.September 2013 Tema (fra programmet)

Detaljer

Semantikk og Informasjonsarkitektur. Geir Myrind, SITS Planlegging Arkitektur

Semantikk og Informasjonsarkitektur. Geir Myrind, SITS Planlegging Arkitektur Semantikk og Informasjonsarkitektur i Skatteetaten Geir Myrind, SITS Planlegging Arkitektur Enraged cow injures farmer with axe Bakgrunn og tildeling for prosjektet I regjeringens arbeid med fornying

Detaljer

Det offentlige kartgrunnlaget. Tromsø, 11.11. 2015 Arne Olav Berg, Kartverket Tromsø

Det offentlige kartgrunnlaget. Tromsø, 11.11. 2015 Arne Olav Berg, Kartverket Tromsø Det offentlige kartgrunnlaget Tromsø, 11.11. 2015 Arne Olav Berg, Kartverket Tromsø Det offentlige kartgrunnlag - DOK Hva er nå det? Det offentlige kartgrunnlaget er en samling offentlige og kvalitetssikrede

Detaljer

Mareano. Resultater 2008 Dybdekartlegging. Datafangst, dataforvaltning og formidling. Marin arealdatabase for norske kyst- og havområder

Mareano. Resultater 2008 Dybdekartlegging. Datafangst, dataforvaltning og formidling. Marin arealdatabase for norske kyst- og havområder Mareano Marin arealdatabase for norske kyst- og havområder Resultater 2008 Dybdekartlegging Datafangst, dataforvaltning og formidling Trond Skyseth, Statens kartverk Sjø Hovedprosesser i Mareano Mål Ressurser

Detaljer

Metadata for samordning og samhandling

Metadata for samordning og samhandling Metadata for samordning og samhandling DNV/ Industry Geir Jevne, principal 16 October 2008 Problemløsning i en teknologisk hverdag Slide 2 Trærne i samordnings-, samarbeids- og samhandlingsskogen 1. Status

Detaljer

Standardisering og gjenbruk / sambruk av IT-komponenter i offentlig sektor

Standardisering og gjenbruk / sambruk av IT-komponenter i offentlig sektor Standardisering og gjenbruk / sambruk av IT-komponenter i offentlig sektor IKT-konferansen Høgskolen i Buskerud 4. november 2010 Kristin Kopland (Difi) (kristin.kopland@difi.no) Agenda Hvilke oppgaver

Detaljer

Semantikkregisteret for elektronisk samhandling (SERES): I hvilken grad er personvernet en hindring?

Semantikkregisteret for elektronisk samhandling (SERES): I hvilken grad er personvernet en hindring? Semantikkregisteret for elektronisk samhandling (SERES): I hvilken grad er personvernet en hindring? NOKIOS onsdag 15. oktober 2008 Ståle Rundberg Direktør Erik Fossum Info-stab Plan- og og utviklingsavdelingen

Detaljer

5.3.3 Innhold / Tematisering. 5.4 Gjennomføring av geodatakontroll

5.3.3 Innhold / Tematisering. 5.4 Gjennomføring av geodatakontroll *HRGDWDNRQWUROO 5.1 Innledning 5.2 SOSI - FKB 5.3 Hva skal kontrolleres 5.3.1 Dataleveranse 5.3.2 Nøyaktighet 5.3.3 Innhold / Tematisering 5.3.4 Datastruktur 5.3.5 Fullstendighet 5.3.6 Intern homogenitet

Detaljer

Digitale arealplaner. Arkivloven. 11.11.2008 Lars-Jørgen Sandberg, Riksarkivet

Digitale arealplaner. Arkivloven. 11.11.2008 Lars-Jørgen Sandberg, Riksarkivet Digitale arealplaner 11.11.2008 Lars-Jørgen Sandberg, Riksarkivet Arkivloven Formålsparagrafen ( 1): Formålet med denne loven er å trygge arkiv som har vesentlig kulturell eller forskningsmessig verdi

Detaljer

1. Forord... 2 2. Innholdsfortegnelse... 3 3 innledning... 5. 4. Funksjonelle egenskaper og krav... 7. 5. Spesifikke krav av delsystemer...

1. Forord... 2 2. Innholdsfortegnelse... 3 3 innledning... 5. 4. Funksjonelle egenskaper og krav... 7. 5. Spesifikke krav av delsystemer... Side 1 1. Forord Dette dokumentet er en kravspesifikasjon og har blitt utarbeidet av arbeidsgiver og prosjektgruppen. Dokumentet består av ni kapitler. Det vil først bli presentert hvem prosjektgruppen

Detaljer

Sentrale krav til IKT-anskaffelser. Gardermoen, 16. januar 2014 Kristian Bergem, Difi

Sentrale krav til IKT-anskaffelser. Gardermoen, 16. januar 2014 Kristian Bergem, Difi Sentrale krav til IKT-anskaffelser Gardermoen, 16. januar 2014 Kristian Bergem, Difi Poenget Det finnes en liste over anbefalte og obligatoriske IT-standarder i offentlig sektor. Alle kravspesifikasjoner

Detaljer

Arbeidsgruppas behandling av rapporten

Arbeidsgruppas behandling av rapporten Arbeidsgruppas behandling av rapporten Redigerbare dokumentformater Anbefaling om sammensetning produsert av Bouvet ASA Innledning Bouvet ASA har på oppdrag fra Standardiseringssekretariatet gjort en utredning

Detaljer

Geosynkronisering. En nasjonal standard for synkronisering av geografisk informasjon

Geosynkronisering. En nasjonal standard for synkronisering av geografisk informasjon Geosynkronisering En nasjonal standard for synkronisering av geografisk informasjon Definisjon GeoSynkronisering definerer en nasjonal standard for synkronisering av geografisk informasjon mellom datasystemer

Detaljer

Denne notatet er laget for å forklare hvordan SOSI Ledning-modellen som nå snart er klar fra SOSI Ag7b, kan brukes.

Denne notatet er laget for å forklare hvordan SOSI Ledning-modellen som nå snart er klar fra SOSI Ag7b, kan brukes. NOTAT Emne Til Eksempel på bruk av SOSI Ledning SOSI Ag7b Fra Erling Onstein Dato 3.september 2012, oppdatert 9.september 2012 Kopi til SOSI-sekretariatet/kartverket Hensikt med notatet Denne notatet er

Detaljer

Statens kartverks leveranser i den Norske infrastrukturen. STEDSDATA - TIL NYTTE FOR SAMFUNNET

Statens kartverks leveranser i den Norske infrastrukturen. STEDSDATA - TIL NYTTE FOR SAMFUNNET Statens kartverks leveranser i den Norske infrastrukturen. HVEM ER STATENS KARTVERK? MANGE FAGFELT INNEN EN ETAT. HVORFOR ETABLERE EN FORMIDLING? Kartverkets strategiplan 2010-2015: Formidling Kartverket

Detaljer

Bakgrunn. Kurset krever ingen spesielle forkunnskaper om modellering.

Bakgrunn. Kurset krever ingen spesielle forkunnskaper om modellering. Bakgrunn Modellering har lenge vært et kjent begrep innen systemutvikling. På 80-tallet ble metoder som Yourdon/Demarco og Gane&Sarson brukt for å lage dataflyt-diagrammer. Etter hvert ble disse integrert

Detaljer

Norges byggstandardiseringsråd. Spesifikasjon for situasjonskart og situasjonsplan

Norges byggstandardiseringsråd. Spesifikasjon for situasjonskart og situasjonsplan Norges byggstandardiseringsråd Spesifikasjon for situasjonskart og situasjonsplan Innhold 0 Innledning... 1 Generelt... 2 Bruksområder... 3 Anbefalt ansvarsfordeling... 4 Kart og planer... 5 Situasjonskart...

Detaljer

Frokostseminar for arkitektfaget SAMSPILL MELLOM BYGG OG TERRENG - GIS-BIM 9. juni 2010

Frokostseminar for arkitektfaget SAMSPILL MELLOM BYGG OG TERRENG - GIS-BIM 9. juni 2010 Frokostseminarer SAMSPILL MELLOM BYGG OG TERRENG GIS-BIM Program 08:30 Velkomst og introduksjon til buildingsmart standarder Steen Sunesen, buildingsmart Norge. 08:45 Prosess for GIS-BIM Resultat av utvikling

Detaljer

Smart integrasjon i offentlig sektor

Smart integrasjon i offentlig sektor Smart integrasjon i offentlig sektor En konseptuell tilnærming Rolf Jacobsen, Fagdirektør ved Brønnøysundregistrene Produktsjef Altinn Integrasjonsdagene i Halden, 4-5. september 2014 Noen eforvaltnings

Detaljer

Standard for beskrivelse av datakataloger og datasett

Standard for beskrivelse av datakataloger og datasett Standard for beskrivelse av datakataloger og datasett Anne Gro Hustoft Teknologiforum, 11. november Åpne data (Open Knowledge Foundation) Bakgrunn Fra manuell registrering av åpne datasett til aggregering

Detaljer

geonorge - en geografisk tjenestebasert infrastruktur uten sidestykke.

geonorge - en geografisk tjenestebasert infrastruktur uten sidestykke. egovernment omstilling av offentlig sektor ved hjelp av IKT. geonorge - en geografisk tjenestebasert infrastruktur uten sidestykke. Seksjonsleder Erland Røed Nasjonalt Geografisk InformasjonsSenter, Statens

Detaljer

Veikart for nasjonale felleskomponenter

Veikart for nasjonale felleskomponenter Sesjon 3A Veikart for nasjonale felleskomponenter Nokios 2014 30.10.14 vidar.holmane@difi.no Introduksjonen Felleskomponenter som tema 2006 2007 2008 2009 2010 2011 Hva det handler om Noen digitale tjenester

Detaljer

PROSJEKTBESKRIVELSE. Hovedprosjekt Standardisering av digitalisert landskapsinformasjon. (BIM for landskap)

PROSJEKTBESKRIVELSE. Hovedprosjekt Standardisering av digitalisert landskapsinformasjon. (BIM for landskap) PROSJEKTBESKRIVELSE Hovedprosjekt Standardisering av digitalisert landskapsinformasjon (BIM for landskap) Innhold Bakgrunn... 2 Hovedoppgave... 2 Omfang og krav til leveranse... 4 Fremdrift... 4 Økonomi...

Detaljer

SOSI Produktspesfikasjon Produktnavn: KYV_Ankringsområder v. 0.9. Produktspesifikasjon: KYV_Ankringsområder

SOSI Produktspesfikasjon Produktnavn: KYV_Ankringsområder v. 0.9. Produktspesifikasjon: KYV_Ankringsområder SOSI Produktspesfikasjon Produktspesifikasjon: KYV_Ankringsområder SOSI Produktspesfikasjon - 1-1 Innledning, historikk og endringslogg 3 1.1 Innledning 3 1.2 Endringslogg 3 2 Definisjoner og forkortelser

Detaljer

Geosynkronisering. Nasjonale tjenester. Kommuner GeoNorge / andre portaler. Metadata. Visning. Nedlasting. Deltakende virskomhet. Geosynkronise ring

Geosynkronisering. Nasjonale tjenester. Kommuner GeoNorge / andre portaler. Metadata. Visning. Nedlasting. Deltakende virskomhet. Geosynkronise ring Geosynkronisering Geosynkronise ring Kommuner GeoNorge / andre portaler Nasjonale tjenester Metadata Visning Nedlasting Deltakende virskomhet 1 Hva er utviklet til nå? Geosynkronise ring Spesifikasjon

Detaljer

Erling Onstein erling@arkitektum.no

Erling Onstein erling@arkitektum.no BA-nettverket - Nettverkstreff 8.juni 2015 Dataleveranser for Vann og avløp. Status Produktspesifikasjon(er) og XSD-skjema for GML, i henhold til kommende bestillinger fra VAV for Vann/Avløp for «full

Detaljer

Forskrift 25. september 2009 nr. 1222 om IT-standarder i offentlig forvaltning

Forskrift 25. september 2009 nr. 1222 om IT-standarder i offentlig forvaltning Forskrift 25. september 2009 nr. 1222 om IT-standarder i offentlig forvaltning Hjemmel: Fastsatt ved kgl.res. 24.06 2011 med hjemmel i lov 10. februar 1967 om behandlingsmåten i forvaltningssaker (forvaltningsloven)

Detaljer

Strategi for metadata i offentlig sektor

Strategi for metadata i offentlig sektor Strategi for metadata i offentlig sektor Seminar om elektronisk samhandling Norstella, 27. august 2009 Lasse Udjus, prosjektet Innhold Bakgrunn for arbeidet med metadatastrategi for offentlig sektor Oppdragsbeskrivelsen

Detaljer

Høring - rapport fra Statens kartverk om det offentlige kartgrunnlaget

Høring - rapport fra Statens kartverk om det offentlige kartgrunnlaget Journalpost.: 12/25367 FYLKESRÅDSSAK Saksnummer Utvalg/komite Møtedato 171/12 Fylkesrådet 21.08.2012 Høring - rapport fra Statens kartverk om det offentlige kartgrunnlaget Sammendrag Miljøverndepartementet

Detaljer

Status for arbeidet med Referansemodell for elektronisk samhandling i og med offentlig forvaltning. Rammeverk for interoperabilitet

Status for arbeidet med Referansemodell for elektronisk samhandling i og med offentlig forvaltning. Rammeverk for interoperabilitet Status for arbeidet med Referansemodell for elektronisk samhandling i og med offentlig forvaltning Arne-Jørgen Berre SINTEF Arne.J.Berre@sintef.no Rammeverk for Rammeverk for Referansemodeller Referansemodell

Detaljer

Produktspesifikasjon. N20 Bygg (forkortet N20B)

Produktspesifikasjon. N20 Bygg (forkortet N20B) Produktspesifikasjon N20 Bygg (forkortet N20B) Statens kartverk Versjon januar 2011 1 Innledning, historikk og endringslogg... 3 1.1 Historikk og status... 3 1.2 Endringslogg... 3 2 Oversikt over produktspesifikasjonen...

Detaljer

SOSI standard - versjon 3.0 1-131. DEL 1 SOSI-raster

SOSI standard - versjon 3.0 1-131. DEL 1 SOSI-raster SOSI standard - versjon 3.0 1-131 DEL 1 SOSI-raster SOSI standard - versjon 3.0 1-132 DEL 1 SOSI-raster - Historikk og status Denne side er blank 1-132 SOSI standard - versjon 3.0 1-133 DEL 1 SOSI-raster

Detaljer

InnlandsGIS. Espen Gudevang, Fylkesmannen i Oppland / InnlandsGIS-samarbeidet, 18/3-2015 espen.gudevang@fylkesmannen.no

InnlandsGIS. Espen Gudevang, Fylkesmannen i Oppland / InnlandsGIS-samarbeidet, 18/3-2015 espen.gudevang@fylkesmannen.no InnlandsGIS Espen Gudevang, Fylkesmannen i Oppland / InnlandsGIS-samarbeidet, 18/3-2015 espen.gudevang@fylkesmannen.no Temadata: Dyrka mark, dyrkbar jord Flomsoner Kulturminner Naturtyper Arter osv. osv.

Detaljer

Veileder for leveranser

Veileder for leveranser <UTKAST> Veileder for leveranser Tittel: Veileder for leveranser Utarbeidet av: Norge digitalt Søkeord: Veileder, leveranser, nedlastingstjenester, visningstjenester, søketjenester, omformingstjenester,

Detaljer

UDDI norsk katalog for registrering av tjenester (WMS, WFS, WCS, WS) i Norge digitalt

UDDI norsk katalog for registrering av tjenester (WMS, WFS, WCS, WS) i Norge digitalt UDDI norsk katalog for registrering av tjenester (WMS, WFS, WCS, WS) i Norge digitalt Norwegian UDDI-registry for web services (WMS, WFS, WCS, WS)to be used in Norway digital fra Geoportal-prosjektets

Detaljer

Arvid Lillethun, Kartverket Smartkommune-samling, 31. august 2015, Sandnes,

Arvid Lillethun, Kartverket Smartkommune-samling, 31. august 2015, Sandnes, DOK faktagrunnlag for arealplanlegging, byggesak, ROS og KU Arvid Lillethun, Kartverket Smartkommune-samling, 31. august 2015, Sandnes, Plan- og bygningsloven definerer det offentlige kartgrunnlaget Det

Detaljer

BIRD - Administrasjon av forskningsdata (Ref #2219b941)

BIRD - Administrasjon av forskningsdata (Ref #2219b941) BIRD - Administrasjon av forskningsdata (Ref #2219b941) Søknadssum: 1 000 000 Varighet: Toårig Kategori: Innsatsområder Samarbeid og partnerskap Opplysninger om søker Organisasjonsnavn / nr Handelshøyskolen

Detaljer

Standardiseringsarbeidet

Standardiseringsarbeidet Standardiseringsarbeidet Kristian Bergem 10.02.2010 Standardiseringsportalen Dato Totaloversikt standard.difi.no http://standard.difi.no/forvaltningsstandarder Dato 1. Ver av referansekatalogen Kom i desember

Detaljer

Forslag til nasjonal strategi for videreutvikling av SOSI

Forslag til nasjonal strategi for videreutvikling av SOSI Forslag til nasjonal strategi for videreutvikling av SOSI Dokumentet er utarbeidet av et prosjekt initiert av Standardiseringskomiteen for geomatikk: Lars Christensen Knut Jetlund Per Ryghaug Inger Hokstad

Detaljer

SOSI Generell del. SOSI generell del 1 Regler for UML-modellering. Standarder geografisk informasjon. Versjon 5.0 oktober 2015

SOSI Generell del. SOSI generell del 1 Regler for UML-modellering. Standarder geografisk informasjon. Versjon 5.0 oktober 2015 SOSI generell del 1 Regler for UML-modellering Standarder geografisk informasjon SOSI Generell del Regler for UML-modellering Versjon 5.0 oktober 2015 SOSI generell del 2 Regler for UML-modellering INNHOLDSFORTEGNELSE

Detaljer

Dokumentasjon av XML strukturer for ByggSøk

Dokumentasjon av XML strukturer for ByggSøk Dokumentasjon av XML strukturer for ByggSøk 28. februar 2003 Per Thomas Jahr Innhold 1 Oversikt over skjemaer...1 2 Valg mellom import og include...2 3 Enkoding...2 4 Navnerom...2 5 Regler for navngiving

Detaljer

Ny forvaltningsløsning for primærdata. - Strategi, planer og organisering

Ny forvaltningsløsning for primærdata. - Strategi, planer og organisering Ny forvaltningsløsning for primærdata. - Strategi, planer og organisering Anne Guro Nøkleby, Kartverket Dagens modell for FKBforvaltning FKB-data oppdateres primært i lokale kommunale originaler (dels

Detaljer

I dag UML. Domenemodell visualisering av konsepter. Eksempel. Hvordan finne domeneklasser?

I dag UML. Domenemodell visualisering av konsepter. Eksempel. Hvordan finne domeneklasser? UML Use case drevet analyse og design 31.01.2005 Kirsten Ribu I dag Domenemodell (forløper til klassediagram) Interaksjonsdiagrammer Sekvensdiagram Kollaborasjonsdiagram 1 2 Domenemodell visualisering

Detaljer

Referat fra møte i utvidet styringsgruppe 28. august 2015

Referat fra møte i utvidet styringsgruppe 28. august 2015 GeoSynkronisering Referat fra møte i utvidet styringsgruppe 28. august 2015 Tid: 28. august 2015 kl 10.00 15.00 Sted: Kartverkets lokaler på Oslokontoret, Storgata 33 A 7. etg Deltakere: Nils Ivar Nes,

Detaljer

Design og dokumentasjon

Design og dokumentasjon Design og dokumentasjon Information Architecture Peter Morville& Louis Rosenfeld Kapittel 12 29.01.2015 Håkon Tolsby 1 Ny fase i prosjektet Fokusskifte: Fra planlegging til produksjon Fra overordnet arkitektur

Detaljer

Hva karakteriserer god arkitekturpraksis og hvorfor ble valgt arkitekturmetode benyttet?

Hva karakteriserer god arkitekturpraksis og hvorfor ble valgt arkitekturmetode benyttet? Hva karakteriserer god arkitekturpraksis og hvorfor ble valgt arkitekturmetode benyttet? HelsIT 2011 Roar Engen Leder for arkitekturseksjonen,teknologi og ehelse, Helse Sør-Øst RHF Medforfatter: Jarle

Detaljer

Bevaring av fagsystem og Noark 5

Bevaring av fagsystem og Noark 5 Bevaring av fagsystem og Noark 5 Thomas Sødring Førsteamanuensis Arkiv Høyskolen i Oslo og Akershus thomas.sodring@jbi.hio.no P-R428 22452610/99570472 1/34 I dag skal vi Litt om HiOA Snakke litt om Fra

Detaljer