TEMA: Nå får du yoga uten mystikk og røkelse på treningssenteret og reinkarnasjon på tv. New Age er blitt mainstream.

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "TEMA: Nå får du yoga uten mystikk og røkelse på treningssenteret og reinkarnasjon på tv. New Age er blitt mainstream."

Transkript

1 # 02 / 2004 AKSJON Likeverd for livssyn. Human-Etisk Forbund lanserer en ny kampanje for å skille stat og kirke. TEMA: Nå får du yoga uten mystikk og røkelse på treningssenteret og reinkarnasjon på tv. New Age er blitt mainstream. PORTRETT: Arne Nævra har filmet dyr over hele verden og er stolt av sitt evolusjonære slektskap med resten av naturen. s. 6 s s s. 8-9 Menneskerettighetene bør være Norges verdigrunnlag Vi innser at samfunnet må bygges på felles verdier. Ifølge en ny spørreundersøkelse mener tre av fem at menneskerettighetene bør bety mer for den norske statens verdigrunnlag enn den evangelisk-lutherske tro. Undersøkelsen viser også pene tall for Human-Etisk Forbund.

2 2 3 FRIHETSAKSJONEN: INNHOLD: STØTT FRIHETSAKSJONEN Aksjonsdagen er over, men Frihetsaksjonen går gjennom hele Du kan fortsatt støtte arbeidet for å hjelpe tidligere tempelprostituerte kvinner i India og deres barn til et bedre liv. Givertelefon: (Kr 100,- hver gang) Konto: LEDER: DEN HELLIGE BLASFEMIPARAGRAFEN På norske kinoer nå går Mel Gibsons kontroversielle bibelepos The Passion. Debatten om filmen har gått friskt. Mange kristne ledere har forsvart filmen som en sterk og bibeltro film, mens den for medlemmer av mosaiske trossamfunn er en dypt antisemittisk film. Er den i jødisk-religiøs forstand blasfemisk? Siden mange mener den tolker jødene etter jødisk tro Guds utvalgte folk som mordere av Guds sønn. Dette krenker tydeligvis mange jøders religiøse følelser, og det kan derfor reises spørsmål om den kunne rammes av den norske blasfemiparagrafen. Samtidig relanseres Monty Pythons satiriske Life of Brian i USA, som en motvekt. I 1980 ville den norske filmsensuren med konsulentbistand av prest forby filmen. Life of Brian ble oppfattet som en parodi på Jesu liv, men var vel så mye en harselering over både religiøs og politisk sekterisme, blant mye annet. Etter seks måneder snudde sensuren og tillot filmen, med en fortekst som presiserte at det ikke var en film om Jesus Kristus. Selvsagt kan verken The Passion eller Life of Brian bekjempes med Likeverd for livssyn: Ap er nøkkelen s. 6 Frihetsaksjonen 2004 s. 7 Folket ønsker menneskerettighetene som verdigrunnlag s. 8 TEMA: New Age i endring s.10 Portrett: Arne Nævra s. 16 Filosofi i skolen gir reflekterte barn s. 18 Frankrike: Den religionsnøytrale staten s. 20 Ny bok: Ideer kan være farlige s. 25 Kronikk: Sekularistisk fundamentalisme? s. 27 blasfemiparagrafer. Likevel ser vi nå at Regjeringen vil verne om denne sovende paragrafen, til tross for at Ytringsfrihetskommisjonen gikk inn for å fjerne den. Stortingsmeldingen om ytringsfrihet fastslår at ytringer som kan karakteriseres som blasfemiske, må anses som ytringer om politiske forhold og derfor omfattes av ytringsfriheten. På tross av dette er konklusjonen at hensynet til menneskers religiøse følelser tilsier at blasfemiparagrafen opprettholdes. Det ligger i kortene at man ikke regner med at blasfemiparagrafen vil bli brukt. At paragrafen i det hele tatt foreslås opprettholdt må skyldes dens sterke symbolverdi blant Kristelig Folkepartis kjernevelgere. Som ikke ser det absurde i en egen lovparagraf for å beskytte religiøse følelser. Dagens religionsfrihet ble kjempet fram på tross av blasfemiloven, som opp gjennom historien er brukt til å undertrykke opposisjonelle meninger i den norske evangelisklutherske staten. I dag finner den paradoksalt nok delvis sine forsvarere blant muslimer og frikirkelige medlemmer av religiøse grupper som tidligere ville blitt rammet av nettopp den samme paragrafen. Nylig ble blasfemidommen mot den pakistanske humanisten Younis Shaikh opphevet, men fortsatt sitter mennesker og venter på dødsstraff for blasfemi flere steder i verden. Ytringsfrihetskommisjonen etterlyste mer religionskritikk. I stedet vil den norske regjering videreføre en anakronistisk lovgivning som stiller oss i klasse med regimer vi ikke ønsker å sammenligne oss med. Forsvarere av paragrafen hevder samfunnet vil signalisere at det er fritt fram for hets av religion hvis paragrafen fjernes, men lovverket gir i dag beskyttelse mot trakassering på bakgrunn av religion på linje med blant annet kjønn, etnisk tilhørighet og seksuell legning. Å beholde blasfemiparagrafen gir derimot et helt feil signal. Ikke minst internasjonalt overfor de som bekjemper blasfemilovgivning i land hvor religionskritiske ytringer medfører dødsstraff. Stortinget bør derfor gjøre kort prosess og benytte anledningen til å fjerne blasfemiparagrafen fra lovverket. Kirsti Bergh HUMANISMEN I SAMFUNNET Human-Etisk Forbund har nylig gjennomført en større befolkningsundersøkelse, som presenteres i dette nummeret av Fri tanke. Denne undersøkelsen viser at statens verdigrunnlag den evangelisk-lutherske tro slik den er nedfelt i Grunnlovens 2 og en rekke formålsparagrafer er foreldet. Vår undersøkelse viser at det i dag bare er 19 % av befolkningen som ønsker at den evangelisk-lutherske lære skal være statens verdigrunnlag. Hele 59 % mener at menneskerettighetene skal være statens verdigrunnlag. Dette må kunne sies å være ganske overbevisende tale, og dette viser at det norske folk er langt mer moderne og sekularisert enn det mye av vår nåværende lovgivning gir uttrykk for. I tillegg vet vi at den Statskirken som påberoper seg 85 % av befolkningen som sine medlemmer, har svært beskjeden oppslutning om sitt eget tros- og verdigrunnlag. Andre undersøkelser viser at bare halve befolkningen tror på et liv etter døden, og enda færre rundt 19 % tror på et liv etter døden i samsvar med Kirkens dogmer. Det er med andre ord ytterst få som bruker Kirken som noe annet enn seremonileverandør. Også her er tendensen fallende, viser Kirkens egne tall, mens vår undersøkelse viser at 49 % av de spurte kunne tenke seg humanistisk vigsel. Det kan bli vigsler i året av det! HEFs undersøkelse viser at bare 9 % går i kirken regelmessig (10 ganger eller mer pr. år). Det er et mindretall som tror Kirken har vært noen pådriver for å etablere så fundamentale verdier for vårt samfunn som demokrati, likestilling og velferdsordninger. I forbindelse med personlige kriser og sykdom, er det bare 5 % som har en prest som sin naturlige samtalepartner. En uunngåelig konklusjon tvinger seg fram: Det kristne verdigrunnlag som en del viser til for både å beholde statskirkeordningen og kristne formålsparagrafer i skolen og andre institusjoner, har ingen appell i befolkningen lenger. Kirken er blitt et tomt skall. Det er rett og slett ikke noe flertall i den norske befolkning for kristendommen som et relevant verdigrunnlag for det norske samfunn og den norske stat. Enda mer oppløftende for Human-Etisk Forbund er at hele 33 % sier det humanetiske eller humanistiske livssyn uten tro på noen bestemt gud ligger deres eget livssyn nærmest. Dette innebærer at humanismen har fått en meget sterk stilling i det norske samfunn. Sammenlignbare tall fra 1985 og 1992 viste at 17 og 18 % mente at humanetikken lå nærmest deres eget livssyn. Dette innebærer jo at Illustrasjon: Knut A. Berg det finnes 1,5 millioner humanister i vårt land. Riktig spennende er det også at hele 19 % på landsbasis og 24 % i Oslo sier at de kunne tenke seg å bli medlemmer i vårt forbund. Vi har med andre ord et formidabelt medlemspotensial. Vi snakker om ca mennesker! La oss si at vi klarer å mobilisere en tredjedel av disse. Da vil vi bli medlemmer. Tenk hvilken tyngde HEF da kunne tale med. Generalsekretær Lars Gule Redaktørskifte(r) KOLOFON: Kirsti Bergh er ny redaktør i Fri tanke. Avtroppende redaktør, Arnfinn Pettersen, har overtatt redaktørstolen i tidsskriftet Humanist etter Terje Emberland, som går over i andre oppgaver i Human-Etisk Forbund. Pettersen fortsetter som medlem av Fri tankes redaksjon. Fri tanke Utgis av Human-Etisk Forbund Telefon: Fri tanke redigeres etter redaktørplakaten. Stoff i Fri tanke representerer derfor ikke nødvendigvis Human-Etisk Forbunds politikk og/eller meninger. Forsideillustrasjon: Elin Horn Redaktør: Kirsti Bergh Redaksjon: Arnfinn Pettersen Didrik Søderlind Layout: Bleed. Trykk: Dagbladtrykk Pb St. Olavs plass 0130 Oslo Telefon: Telefaks: E-post: Gateadresse: St. Olavs gt. 27, Oslo Materiellfrist for nr. 3/2004: 10. mai

3 4 5 HISTORISK ARKIV TIL RIKSARKIVET Human-Etisk Forbund har et rikholdig historisk arkiv, og de delene som er av interesse skal nå deponeres i Riksarkivet. Det er Asta som tar seg av arbeidet med katalogiseringen og systematiseringen. Stiftelsen Asta er opprettet av Landslaget for lokal- og privatarkiv (LLP), og drives i samarbeid med Riksarkivaren. Asta leverer blant annet tjenester som ordning og registrering av arkiver som skal avleveres til Riksarkivet og andre depotinstitusjoner. UTVIKLINGEN I KRL-SAKEN Etter tapet for staten i Høyesterett har Human-Etisk Forbund og saksøkerforeldrene oversendt KRL-saken både til Den europeiske menneskerettighetsdomstolen (EMD) og FNs komité for overvåking av menneskerettigheter. Det er kommet formelle svar fra begge instanser, og det vil derfor bli økt aktivitet og prioritering av dette arbeidet hos HEFs fagfolk framover. Henning Harborg har overtatt saken for staten hos Regjeringsadvokaten. HEF VANT ANKE I LAGMANNSRETTEN Human-Etisk Forbund ble i Gulating lagmannsrett nylig frifunnet på alle punkter i en arbeidsrettssak anlagt av en tidligere ansatt. Tidligere er Human- Etisk Forbund frifunnet i Bergen tingrett. Saksøker har begge ganger tapt på alle punkter. Langvarige og alvorlige samarbeidsproblemer var bakgrunnen for oppsigelsen av saksøker. UNDERSKRIFTSKAMPANJE FOR PARTNERSKAP Human-Etisk Forbund (HEF) har søkt og fått vigselsrett. Men partnerskap får HEF ikke forestå. Statsråd Dåvøy uttalte at HEFs ønske var litt lite å gå til en stor lovendring for. Dette mener HEF er en uakseptabel diskriminering av homofile og har nå satt i gang en nettbasert underskriftskampanje: Idet Fri tanke går i trykken har 1700 skrevet under. FRA FRAGGELBERGET SATAN Familien Satan bor i nærheten av København. Satan er et tyrkisk familienavn, forteller mor Marlene Satan (35) til Berlingske Tidende. Dette bekymrer Dansk Folkepartis kirkeordfører, Jesper Langballe, som er redd etternavnet (Satan, ikke Langballe) kan gjøre at barna mobbes på skolen. Vi er mer bekymret over at Satan er tyrkisk for selger, noe som gjorde at vi skjønte hvem telefonselgerne egentlig jobber for. JESUS Mens vi snakker om bibelske sagnfigurer: Filminteresserte har nok fått med seg at replikker i Mel Gibsons nye Matteusevangeliet-møter-Marquis-de-Sade-film The Passion fremføres på arameisk. Dette fikk The Guardian til å trykke en arameisk mini-parlør i anledning av filmen. Vi stjeler friskt: Shluukh kleelaa d-kuubayk, pquud. Laa meshkakh naa d-ekhzey l-ketaan tsuur- aathaa. ( Kan du vennligst ta av deg tornekronen? Jeg kan ikke se lerretet. ) Da ek teleyfoon methta naanaak, pquud. Guudaapaw! ( Vennligst skru av mobiltelefonen. Den er blasfemisk! ) Og vår favoritt: Peletaa kuullaah da-qraabay Kawkbey. ( Historien er en allegori over Star Wars... ). MORMON Mormonernes skikk med å døpe avdøde mennesker har fått representanter for Human-Etisk Forbund til å uttale seg kritisk om at for eksempel jøder plutselig blir mormonere lenge etter sin død. Vi her på Fraggelberget nøyer oss med å opplyse at mormonismens grunnleggere, Brigham Young og Joseph Smith (med frue), nå står som medlemmer av Human-Etisk Forbund og at vi skal holde navnefest for Buddha så snart seremoniavdelingen får utarbeidet en seremoni på sanskrit. DET 11. BUD PÅ SMS Vårt kristne favorittnettsted, Ship of Fools (www.shipoffools.com), utlyser en konkurranse om det 11. bud. Forslagene skal tekstes inn, og vi regner med at humanister vil benytte seg av denne muligheten til å påvirke teologien. For tenk om de andre ti budene var stemt frem på like demokratisk vis? På den annen side: Tenk om de var stemt frem av de folka som bruker mobil på kino NORAD-STØTTE TIL NEPAL-PROSJEKT Human-Etisk Forbund har fått støtte fra Norad til et medisinsk og psykososialt prosjekt for oppsøking, terapi og rehabilitering av volds- og torturofre i Nepal. Prosjektet gjennomføres av det internasjonalt velrenommerte Senter for torturofre (www.cvict.org.np). Dette senteret har forbindelser til det nepalske humanistforbundet, Human, som Human-Etisk Forbund har hatt regelmessig kontakt med opp gjennom årene. Pengene skal kanaliseres gjennom forbundets humanitæraksjon, HAMU. Det er positivt at vi med dette er kommet inn i Norads favn, sier Kristin Bryhni, leder for HAMU. Foreløpig går dette som et prøveprosjekt i fire måneder. Hva som skjer videre er ennå ikke avklart i HAMUs styre. Dette er et såpass bra prosjekt at jeg absolutt anbefaler HAMU at det må satses på og videreutvikles. Det behøver på ingen måte konkurrere med eventuelle kommende prosjekter i andre land, mener rådgiver Kjartan Selnes i Human-Etisk Forbund, som har besøkt senteret og var involvert i søknaden til Norad. HAMUs satsningsområde har hittil vært India og den lokale humanistiske hjelpeorganisasjonen SAMSKAR i Andra Pradesh, men til dette arbeidet har Human-Etisk Forbund fått avslag på søknad. Norad har vært skeptiske til å gå inn med støtte til prosjekter i India på grunn av nye signaler fra indiske myndigheter. Utallige organisasjoner er tilstede i India, og myndighetene ønsker større kontroll og vil derfor at midlene skal kanaliseres gjennom dem. Likevel kan det tenkes at enkeltprosjekter i India kan få støtte i framtiden. Vi er spent på hva som skjer når bistandsmeldingen om kort tid legges frem for Stortinget, sier Bryhni. Bryhni håper det uansett skal bli mulig å videreføre samarbeidet med Norad gjennom andre prosjekter også, for eksempel i Afrika. Kirsti Berg Interessert i mer stoff om og nyheter fra Human-Etisk Forbund? se forbundets NYE nettsider: FÅR DU IKKE FRITAK FRA KRL? GI OSS TILBAKEMELDING! Skolepolitisk utvalg i Human-Etisk Forbund ønsker foreldre og læreres helt konkrete opplevelser og erfaringer fra hverdagen. Enten det dreier seg om gudstjenester, lærebøker, fritakspraksis; om unger får undervisning de har rett på i forbindelse med kristen konfirmasjonsundervisning i skoletida; opplevelser på foreldre- og lærermøter; skole-/lærerkultur m.m. Send epost til: Samtalepartner Liv Havstein er tilgjengelig for pasienter ved UNN som ønsker humanistisk alternativ til presten. Foto: Gisle Havstein Min viktigste oppgave blir å være en likeverdig. Jeg kommer ikke som rådgiver eller veileder, men først og fremst for å lytte, sier Liv Havstein. Hun er en av åtte som nylig ble kurset for å kunne være samtalepartner i pilotprosjektet Borgerlig samtalepartner i Tromsø. Pilotprosjektet er startet av Human-Etisk Forbund og har mottatt støtte fra stiftelsen Helse og Rehabilitering for å kartlegge behovet for et alternativ til sykehuspresten. Som ledd i prosjektet er det gjennomført en spørreundersøkelse utført av MMI som viser at en av tre kan tenke seg å bruke en samtalepartner fra Human-Etisk Forbund. Og nå skal en liten gruppe samtalepartnere være tilgjengelige for de pasienter ved Universitetssykehuset i Nord-Norge (UNN) som ønsker slik samtale. VIKTIG MED LIVSSYN Liv Havstein har deltatt i arbeidet med prosjekt Borgerlig samtalepartner siden starten. For henne handler slike samtaler om å være tilstede som medmenneske, men de handler også om livssyn: Som samtalepartner vil mye av det vi kan tilby være det samme som sykehuspresten, men når det kommer til eksistensielle spørsmål, har vi helt forskjellig utgangspunkt. Det betyr ikke at det nødvendigvis vil komme til uttrykk i samtalen kanskje er det først og fremst sitt eget liv den syke vil snakke om. Men hvis jeg tar utgangspunkt i meg selv, føles det viktig å vite at den jeg samtaler med har samme livssynsgrunnlag som meg. Selv om vi ikke snakker om religion eller lignende eksistensielle temaer, ville det føles feil for meg å ha presten som samtalepartner. Det å samtale med mennesker i vanskelige situasjoner er noe Havstein har gjort både i private sammenhenger og i yrket sitt som lærer og studieveileder. Derfor føler hun ikke at hun er nybegynner som samtalepartner, men gleder seg til å stå til tjeneste. I utgangspunktet så vi det først og fremst som et alternativ til sykehuspresten, men nå ser jeg jo at det kan dreie seg om mange andre steder også både etter ulykker, for innsatte i fengsler og så videre. ALTERNATIVER ER VIKTIGE Jeg tror det viktigste er at det finnes alternativer, sier psykolog Oddbjørn Sandvik, som var kursleder for Havstein og de andre samtalepartnerne fra Human-Etisk Forbund. Han understreker at de HUMANISTISK ALTERNATIV TIL SYKEHUSPRESTEN: VIL VÆRE LIKEVERDIG SAMTALEPARTNER EN AV TRE ØNSKER HUMANISTISK SAMTALEPARTNER En undersøkelse gjort av Markeds- og mediainstituttet viser at hver tredje person kan tenke seg å benytte et tilbud om samtalepartner fra Human-Etisk Forbund, og nær 60 prosent av befolkningen synes det høres interessant ut med et tilbud fra forbundet. Snur vi disse tallene på hodet kan vi tolke dem dithen at hver tredje person aktivt ønsker et alternativ til presten i alvorlige livssituasjoner. Det er verdt å merke seg aldersforskjellene: Mens omkring 40 prosent av de under 60 år kunne tenke seg å benytte seg av tilbudet, er det bare knapt 20 prosent av de over 60 som er interessert. Blant de aktuelle er det de mellom 40 og 60 som er mest interessert. sykehusprester han har møtt stort sett er åpne og tolerante og ikke forkynnende. Men det gir en sterk signaleffekt. Når et menneske som ligger der med alvorlig sykdom eller er pårørende etter ulykke får tilbud om å snakke med presten, skaper det forventninger om at det er en representant for et religiøst standpunkt. Sandvik tror det samme vil gjelde når man får tilbud fra Human-Etisk Forbund, men at folk vil ha et mindre klart bilde av hva en humanistisk samtalepartner er. Noen av dem som foretrekker presten vil nok bli provosert av å få tilbudet, andre vil bli lettet, mens andre kanskje ikke vil reagere spesielt. Det er et stort behov for den funksjonen sykehuspresten har, men ikke at vedkommende forvalter et bestemt religiøst livssyn. Da bør det være både imamer, humanister, buddhistmunker og så videre. Hovedsaken er at funksjonen kan fylle medmenneskelige behov og at folk blir møtt på en god og støttende måte. MENTALITETSENDRING Prosjektleder Mona B. Steffensen arbeider med å få informasjonen ut til avdelingene ved UNN. Utfordringen er ikke bare å få ut informasjon, men at personalet ved sykehuset informerer pasienter om at tilbudet eksisterer, slik at samtalepartnerne får oppdrag. Jeg tror nok det må en mentalitetsendring til, sier Steffensen. Men vi skal ikke sitte passive og bare vente på oppdrag. Vi skal legge planer for hvordan vi kan utvide vår kompetanse, blant annet gjennom jevnlig kursing og ved å kontakte relevante grupperinger. Prosjektet har tiden frem til juni på å etablere seg og samle erfaringer om behovet for slike samtalepartnere. Det betyr ikke at tilbudet vil forsvinne etter juni. Nå har vi begynt å gi et tilbud, og da nytter det ikke å slutte. Informasjonen vi sprer vil leve lenger enn prosjektet, derfor må noen følge opp i etterkant, mener Steffensen. Hun håper det kan etableres et omsorgsutvalg i tilknytning til Tromsø lokallag av Human-Etisk Forbund som kan være ansvarlig og koordinerende organ, sier Steffensen, som allerede har fått en del henvendelser fra andre interesserte. Jusshjelpen i Nord-Norge henviser de som trenger det til hjelpeorganisasjoner som Kirkens SOS, og de ønsker nå også å kunne henvise til oss. Det er noe vi absolutt kan gjøre i tillegg. Kirsti Bergh

4 6 7 NY AKSJON FOR Å SKILLE STAT OG KIRKE: ARBEIDERPARTIET ER NØKKELEN FRIHETSAKSJONEN 2004 Det er viktig å engasjere seg, sier konfirmantene Marie Furulund (t.v.) og Oda Milch Johannesen. De ba seg fri fra skolen for å delta i Frihetsaksjonen. Etter skoletid fikk de selskap av hundrevis av ungdommer over hele landet, som samlet inn penger til tempelprostituerte i India. For tretti år siden stod Levi Fragell i spissen for Aksjon ut av statskirken. Nå leder han Likeverd for livssyn, som ønsker skille mellom stat og kirke, men da må han først få med seg Arbeiderpartiet. Tekst og foto: Kirsti Bergh For å få realisert ideen om Likeverd for livssyn, er vi helt avhengige av å få med Arbeiderpartiet. Når signalene derfra blir klare, vil vi se hovedtrekkene av utviklingen, siden de befinner seg på vippen, sier Levi Fragell, som etter å ha kastet alle formelle verv i Human-Etisk Forbund føler seg mer fri til å tone politisk ståsted og dermed være med og påvirke partiet sitt. Fragell er APmedlem og var blant annet informasjonssekretær i justisdepartementet fra Han tror ikke snuoperasjonen er umulig. Jeg tror det er mange innen arbeiderbevegelsen som er kritiske til statskirkeordningen rett og slett fordi den egentlig strider mot bevegelsens grunnleggende ideer. Derfor har jeg tro på at vi skal lykkes. Arbeiderpartiet er foreløpig ikke revet med i det prinsipielle stemningsskifte som er skjedd hos flertallet på Stortinget, men det skjer tydeligvis ting: Oslo Arbeiderpartis årsmøte har gjort vedtak om å fjerne den kristne formålsparagrafen og erstatte KRL-faget med et religions-, livssyns- og etikkfag. PRINSIPIELT GALT Til en viss grad har Fragell forståelse for partiets statskirkeholdning: Motivene for å ville sikre frihet og takhøyde i den brede folkekirken er for så vidt hederlig begrunnet, men en slik holdning er i dag både prinsipielt gal og utdatert. I et moderne demokrati kan man ikke sikre takhøyden i et bestemt trossamfunn på den måten. Det er dessuten ikke lenger slik at liberal teologi må sikres av staten. Det ser man i Svenska kyrkan, hvor det snarere er blitt vanskeligere å være kvinneprestmotstander etter skillet. Fragell mener Arbeiderpartiet plasserer seg i en kulturpolitisk bakevje og framstår som veldig umoderne. Det vil være en sær og rar posisjon, når partiet samtidig vil vise solidaritet, toleranse og modernitet. Blant de yngre er det et stort flertall mot statskirke, AUF er klart imot. At Senterpartiet ønsker seg en nasjonal, statlig kirke er ikke overraskende, men Arbeiderpartiet hører ikke hjemme der. NY TID NYE AKSJONSFORMER Fragell tror den største utfordringen for Likeverd for livssyn blir mangelen på en sterk og aktiv venstreside og fraværet av en opprørsk ungdomsgenerasjon. Vi får ingen gratis og engasjert drahjelp slik vi fikk i 70-åra. Dette blir en oppgave for Human-Etisk Forbund og våre folk. Vi må drive Beslutningen tas i Stortinget, men Levi Fragell og aksjonen Likeverd for livssyn må først få overbevist Arbeiderpartiet. VIL DU DELTA I AKSJONEN? Ta kontakt med Likeverd for livssyn, Human-Etisk Forbund, Tlf eller epost: påvirkningsarbeid både overfor opinionen og overfor beslutningstakere. Men at vi vinner denne kampen er jeg hundre prosent sikker på! Vi må spille våre kort fryktelig dårlig hvis vi ikke får gjennomslag med denne utviklingen, mener Fragell. Det betyr selvsagt ikke at ting skjer av seg selv vi må jobbe med saken. Foto: Johs Bae, Kirsti Bergh, Marit Eidnes Dahlum, Bjørg Haaland, Svein R. Kristiansen og Ingebjørg Modahl Hundrevis av konfirmanter over hele landet var i slutten av mars engasjert i årets Frihetsaksjon til inntekt for tidligere tempelprostituerte i India. I gater og på torg ble folk møtt av unge og noen eldre og bøsser med signalgrønne lokk. Kreativiteten sprudlet. I Lindesnes hadde konfirmanter laget drager som de solgte til inntekt for aksjonen og på Stjørdal hadde konfirmanter danseoppvisning på det lokale kjøpesenteret. Hum-koret i Oslo arrangerte Frihetskonsert med blant annet Palace of Pleasure, Geirr Lystrup og Lars Klevstrand. Rundt omkring ellers i landet var det både vaffelsalg, korsang, kakelotteri, ansiktsmaling, gjøglere og gateteater. Idet Fri tanke går i trykken er ikke innsamlingsresultatet klart, men det vil etter hvert legges ut på nettet. Frihetsaksjonen vil fortsette gjennom hele resten av året, selv om bøssebærerne er ferdige med sin innsats. 2 2: Bodøkonfirmanter samlet inn penger på kjøpesenter. 3: Kristin Halvorsen ga masse, ifølge Andreas og Mikkel. 4: Nestbestemenn i Bodø - over 1000 kroner i bøssa. 5: Generalsekretær Lars Gule tok også en bøssevakt. 6: Aksjonist Gisle Johnsen (80), har oppsyn med opptelling i DnB. 7: Hektisk aktivitet på aksjonskontoret. 8: Kreative nesoddenkonfirmanter. 9: Konfirmanter fra Skullerud solgte boller. 10: Konfirmanter brukte gateteater AKSJON LIKEVERD FOR LIVSSYN Man friest være maa i Tro, thi bør forandres 2 Human-Etisk Forbunds aksjon Likeverd for livssyn har gjort dikteren og 17. mai-ikonet Henrik Wergelands ord til sine. Wergeland kan med rette kalles pionér for livssynsfrihet og toleranse i Norge. Hans utrettelige kamp førte til at Grunnlovens 2 ble endret slik at jøder ikke lenger ble nektet opphold i Norge. Men i 2004 er det fortsatt ikke full livssynslikestilling i Norge. Dette er målet Likeverd for livssyn vil arbeide for. Og aldri tidligere i historien har forutsetningene for å få opphevet statskirkeordningen vært så gode som nå: I 2002 konkluderte et kirkelig utvalg med at stat og kirke burde skille lag, det har vært meningsmålinger med flertall for skille, og generelt er støtten til Statskirken ikke så bastant som tidligere; folks bruk av Kirken minsker stadig, et statlig utvalg utreder for tiden ordningen, og da Stortinget behandlet Human-Etisk Forbunds 2-forslag i januar i år, var det for første gang et prinsipielt flertall for skille. Jeg troer vor Grundlov bedst paa Jord, Dog ei, at bedst er hvert et Ord. Saaledes troer jeg for Exempel, At Hver bør vælge frit sit Tempel. Man friest være maa i Tro, thi bør forandres 2. Henrik Wergeland 70-tallets Aksjon ut av statskirken foregikk i en samtid preget av kirke- og religionskritikk og fant gode argumenter i en reaksjonær kirke som blant annet gikk imot kvinners rett til selvbestemt abort. Stikkordene nå er det pluralistiske samfunn, livssynsmangfold, menneskerettigheter og likeverd: Grunnlovens paragrafer om statens religion krenker idealet om likeverd. Når staten har en offisiell religion, medfører det at andre livssyn er mindre verdt. Når Kongen og halve regjeringen må tilhøre en bestemt religion, legitimerer det forskjellsbehandling på et livsområde som angår menneskers identitet. Likeverd for livssyn blir en langvarig kampanje som vil pågå med varierende intensitet, alt etter hva som skjer i politikken og av utspill og lignende fra stat/kirke-utvalget m.m. De aksjonsformene Likeverd for livssyn tar i bruk vil til enhver tid tilpasses den aktuelle situasjonen, men informasjon og holdningsskapende arbeid blir viktig. I løpet av høsten starter også en serie fylkesvise møter, halvparten av fylkene denne høsten og den andre halvparten til våren Alle politiske partier vil da offentlig bli krevd for regnskap. De politiske holdningene skal avdekkes i alle fylker

5 8 9 STOR BEFOLKNINGSUNDERSØKELSE: FLERTALL FOR MENNESKERETTIGHETENE SOM VERDIGRUNNLAG FOLK ØNSKER ET FELLES VERDIGRUNNLAG Hele 59 % svarer at de ønsker menneskerettighetene som verdigrunnlag for staten heller enn den evangelisk-lutherske tro. Det er nesten dobbelt så mange som for ti år siden. Av Kjartan Selnes Mens 59 % i en ny meningsmåling synes FNs menneskerettigheter bør ha størst betydning som verdigrunnlag for den norske staten, svarer bare 19 % at den evangelisk-lutherske tro bør bety mest og 11 % at begge deler bør bety like mye. I en tilsvarende undersøkelse i 1992 svarte 42 % den evangelisk-lutherske tro og 31 % menneskerettighetene. Antallet vet ikke har sunket fra 23 % til 10 %. De nye holdningene kommer fram i en ny representativ befolkningsundersøkelse gjort av NorStat for Human-Etisk Forbund, hvor folk har svart på en rekke spørsmål rettet mot hvordan de oppfatter Human- Etisk Forbund og Statskirken i dagens samfunn. Og det er ikke bare spørsmålet om statens verdigrunnlag som er hyggelig lesning for Human-Etisk Forbund. EN AV TRE HUMANISTER? Hele 19 % av et representativt utvalg på 1000 personer svarer ja på spørsmålet: Kan du tenke deg å melde deg inn i Human-Etisk Forbund? Erfaringsmessig vet vi jo at det ofte kan være svært langt mellom tanken om å gjøre noe og det faktisk å gjøre det, så her bør man tolkningsmessig vise en smule påholdenhet. Men dette viser i det minste at det eksisterer et vesentlig potensiale for medlemsvekst hvis HEF evner den gode markedsføring med de gode profileringene. Andre svarmønstre understøtter dette enda sterkere: På spørsmålet Hvilket livssyn vil du si ligger nærmest opp til ditt eget? svarer hele 33 % ja på svaralternativet: det human-etiske eller humanistiske livssynet uten noen bestemt gudstro mens 58 % svarer det kristne livssyn. Det er en betydeling økning sett i lys av to tidligere, men noe mindre undersøkelser i 1985 og I 1985 svarte 62 % det kristne livssyn og 17 % det humanetiske livssyn uten noen bestemt gudstro. Det innebærer nesten en fordobling av tilslutning til humanetisk o.l. i 2004, men vi skal være forsiktige med tolkningene her fordi 1985-tallene ikke inkluderte det relativt mangetydige honnørordet humanistisk i svaralternativet. Det samme gjelder tallene hvor 61 % svarte det kristne livssyn og 18 % det human-etiske, altså nesten de samme tall som sju år tidligere. Likevel bør 33 % oppleves som et velgjørende tall for Human-Etisk Forbund. FORTSATT STATSKIRKE Flertallet heller fortsatt i retning statskirke. På spørsmålet Ville du foretrekke at kirke og stat skiller lag slik at vi får en uavhengig kirke styrt av kirkens egne organer, eller tror du det er best at vi fortsatt har en statskirke her i landet? svarte i % at vi bør ha fortsatt statskirke, 26 % at de burde skille lag, og 14 % vet ikke. I 2004 mener 50 % at vi bør ha fortsatt statskirke, 44 % at de bør skille lag, og 7 % prosent vet ikke. Tallene er jo ikke begrunnet, men her spiller nok inn både dette med en overordnet nasjonal ivaretakelse av historisk tradisjon og en viss overordnet politisk og kulturell styring med folkekirkens utvikling i forhold til allslags lavkirkelig og viltvoksende baluba- og buskisreligion. Viktigheten av folkekirkens rolle som kulturbærer i en flerkulturell og flerreligiøse verden hvor religion på flere vis er blitt viktigere enn før trass i all åpenbar institusjonell sekularisering, er nok også en opplevelse flere kan ha. På spørsmålet Hva forbinder du med Human-Etisk Forbund? kommer det klart fram at seremoniene er det folk vanligvis først og mest nevner: 27 % i denne undersøkelsen nevner dette. 13 % nevner arbeid for full religions- og livssynsfrihet.15 % nevner at HEF arbeider generelt for menneskerettighetene. At hele 19 % ikke vet hva de skal svare, er muligens tankevekkende. At HEFs seremonier burde ha et stort marked går klart fram av denne undersøkelsen: På spørsmålene om respondentene selv kunne tenke seg å bruke HEFs seremonitilbud så svarte 44 % ja på borgerlig konfirmasjon, 49 % ja på vigsel, men bare 38 % på navnefest og 37 % ja på gravferd. Det er viktig å understreke at spørreundersøkelser av dette slaget egentlig bare bør være inngangsport til ytterligere utdyping hvis man har ambisjoner om å si noe interessant om en kompleks og mangetydig virkelighet. Men det forhindrer ikke at for mange av de enklere spørsmålenes vedkommende så er tolkningsentydigheten mer enn bra nok. Les mer om undersøkelsen og flere kommentarer på BEFOLKNINGS- UNDERSØKELSEN Statskirkeordningen vi har i dag innebærer at den evangelisk-lutherske tro er en del av statens verdigrunnlag. Et alternativ til denne kunne være FNs menneskerettigheter. Hvilket av disse to synes du bør ha størst betydning som verdigrunnlag for staten? 1 % Vet ikke 10 % Ingen av disse 59 % FNs menneskerettigheter 11 % Begge to bør bety like mye 19 % Den evangelisklutherske tro Norstat februar 2004 TRE AV FEM FORETREKKER MENNESKERETTIGHETENE 59 % synes menneskerettighetene bør ha størst betydning som verdigrunnlag for staten 19 % mener den evangelisk-lutherske tro bør ha størst betydning som verdigrunnlag 11 % mener begge to bør bety like mye. HVER TREDJE NORDMANN MED LIVSSYN UTEN GUD 33 % sier de har et livssyn som ligger nærmest det humanetiske eller humanistiske livssyn uten bestemt gudstro. 58 % sier de har et livssyn som ligger nærmest det kristne livssyn. 47 % av befolkningen deltar aldri i gudstjenester når man ser bort fra seremoniene som dåp, konfirmasjon, bryllup og begravelse. 41 % av befolkningen ber aldri. 24 % av statskirkemedlemmene har vurdert å melde seg ut 19% kan tenke seg å bli medlem i Human-Etisk Forbund POSITIV HOLDNING TIL HUMANISTISKE SEREMONIER: 44 % kan tenke seg å bruke konfirmasjon 49 % kan tenke seg å bruke vigsel 38 % kan tenke seg å bruke navnefest for barn 37 % kan tenke seg å bruke gravferd STORT MINDRETALL FOR SKILLE 44 % mener stat og kirke bør skille lag. 50 % mener vi fortsatt bør ha en statskirke her i landet heller enn at kirke og stat skiller lag slik at vi får en uavhengig kirke styrt av kirkens egne organer. Styreleder Roar Johnsen i HEF mener folk gir tydelig signal. Både styreleder Roar Johnsen i Human-Etisk Forbund og Bente Sandvig i stat/kirke-utvalget tolker tallene som et uttrykk for folks ønske om et mer inkluderende verdigrunnlag og større grad av sekularisering. Tekst og foto: Kirsti Bergh Det er veldig positivt at så mange mener menneskerettighetene er en god basis som verdigrunnlag. Et så tydelig signal har det norske folk aldri gitt før, mener Roar Johnsen, styreleder i Human-Etisk Forbund. At begrepet evangelisk-luthersk er brukt i stedet for kristen tror han ikke har betydd mye. Det avgjørende er at man har spurt knyttet til tro som verdigrunnlag og ikke knyttet til grunnlov og paragraf 2. Det er et spørsmål som stiller folk friere. At 50 % så ønsker å beholde statskirka viser at det ikke har så mye med statens verdigrunnlag å gjøre. Det er en tradisjonsbærer og seremonileverandør som mange synes det er greit å beholde. Johnsen tror folks begrunnelse for statskirke er svært varierende fra de som ønsker en statskirkeordning som sikrer kirkens økonomi til Bente Sandvig i stat/kirke-utvalget blir inspirert i utvalgsarbeidet. de som ønsker en viss politisk styring for å moderere ekstreme retninger. Det motsatte er viktigere 44 % mener vi bør få et skille. Med omkring 80 % statskirkemedlemmer er det altså veldig mange av dem som mener at vi bør få et skille. Og dette tallet har vært stabilt de siste årene. Johnsen er ikke redd for å tolke disse tallene som uttrykk for at store deler av befolkningen nå faktisk er ganske sekulære. Når folk blir spurt er det altså bare 58 % som regner seg som kristne til tross for at over 80 % av befolkingen er statskirkemedlemmer. Jeg tror det er riktig at det er en stor del som deler Human-Etisk Forbunds livssyn, men mange er humanetikere eller humanister uten at de nødvendigvis ønsker å være organiserte. Forbundet må være forberedt på at mange sympatisører ikke nødvendigvis gir mange medlemmer. Vi vil kunne få medlemsvekst, men først og fremst er det seremoniene som vil vokse. Johnsen noterer fornøyd den positive holdningen til humanistiske seremonier, men vil ikke legge altfor mye i et såpass uforpliktende spørsmål. Vi skal ta disse tallene med en klype salt, men det er likevel veldig positivt! POSITIVT FOR UTVALGSARBEIDET Kjempeoppmuntrende! Folk er på jakt etter det allmennmenneskelige som kan inkludere flere enn de som tilhører en bestemt trosretning, slik velger i alle fall jeg å se disse tallene, sier Bente Sandvig, fagsjef i Human- Etisk Forbund og medlem i regjeringens stat/kirke-utvalg. Hun lover å bringe tallene inn i utvalgsarbeidet. Vi skal jo jobbe med hva som skal være verdigrunnlaget for samfunnet hvis vi skiller stat og kirke. Det er fint å vite at det er mulig å finne et annet verdigrunnlag og få flertall for det. Samtidig viser tallene likevel 50 % for statskirke? Det tror jeg generelt er en motstand mot alt det man ikke kjenner konsekvensen av. Det er mye skremselspropaganda om faren for normoppløsning i samfunnet eller at mørkemennene tar over makten i kirken. Enten man er personlig engasjert eller ikke kjennes det godt at staten skal ha noe med den kirken å gjøre, tror Sandvig, som mener undersøkelsen viser at befolkningen er blitt mer sekulær. AMNESTY BEGREPET MENNESKERETTIGHETER ER BLITT VIKTIG Det er veldig gledelig at så store deler av befolkningen oppfatter menneskerettighetene som så viktig, sier generalsekretær i Amnesty, Petter Eide. Jeg tror kanskje først og fremst at dette indikerer at begrepet menneskerettigheter er positivt. Folk har tiltro til FN, har tiltro til Amnesty og HEF som jobber til disse temaene. Jeg tror ikke det er basert på kunnskap om at FNs menneskerettigheter kan oppsummeres i et eget verdisyn. Eide tror det handler om at menneskerettigheter som begrep er blitt dagsordensettende de siste årene både nasjonalt og internasjonalt. Dette forteller at menneskerettighetene er positivt for folk som dagsordensettende begrep. Det gjør det lettere å fremme synspunkter langs dette begrepet. Selv om Eide er veldig glad for tallene tror han at formuleringen gir et litt skjevt bilde: Jeg tror tallene ville sett litt annerledes ut med kristen tro. Evangelisk-luthersk tro virker gammeldags på folk. Kirkens representanter sier ofte at folk har en tro, for de kommer jo til oss. Når undersøkelser avdekker at nordmenn er blant de minst religiøse sier kirken at folk er religiøse, men har ikke ord for det. Jeg tror vel heller det er slik at mange folk faktisk er sekulære og ikke religiøse, og at det er det som er utviklingen i vårt samfunn. For mange er det ikke religion som former deres identitet eller styrer deres hverdag. TRENGER OPPFØLGING Det tyder på at menneskerettene står meget sterkt i folks bevissthet. Videre er det tydelig at mange som sier at det kristne livssynet ligger nærmest deres eget, likevel foretrekker et religionsnøytralt verdigrunnlag for staten. Et usikkerhetsmoment er hvorvidt det har noen betydning at en har brukt det vanskelige uttrykket evangelisk-luthersk i stedet for kristent, sier Ottar Hellevik, professor i statsvitenskap ved Universitetet i Oslo og forskningsleder på MMI, som gjennomfører den store befolkningsundersøkelsen Norsk Monitor. Når en skal tolke resultatene av en meningsmåling må man spørre om hva en svarfordeling i seg selv forteller, hva en respondent egentlig mener med det svaret hun eller han gir, understreker Hellevik. Resultatene kan være påvirket av intervjumåte for eksempel sier flere at de tror på Gud når de skal svare en intervjuer enn når de selv krysser av i et spørreskjema spørsmålsformulering og en rekke andre forhold. Uten oppfølgingsspørsmål for å avdekke bakgrunnen for respondentenes meninger kan man ikke gjøre stort mer enn å stille hypoteser om årsakssammenhenger.

6 10 11 NEW AGE I ENDRING Velkommen til en vidunderlig New Age av lysvesener, terapier og energier. Vannmannens tidsalder er overalt, også på ditt lokale trimsenter. Av Didrik Søderlind Foto: Alexis Podgorny Fri tanke er på SATS treningssenter på Sjølyst like utenfor Oslo sentrum et av de kroppstemplene som vokser opp som paddehatter landet over. Her er det pulserende popmusikk, ansatte som ser ut som adrenalinjunkies og svette nordmenn som prøver å bytte ut flesk med muskler. MYSTIKK SOM TRIM Men helt innerst i lokalet, forbi tredemøllene, pressbenkene og de svette kroppene, er det en liten sal med persienner i vinduene og lydisolerende dør. Her skal det være stille når seksten kvinner og én mann skal lære yoga. Lyset i rommet er dempet og bidrar til bedre ro. Kursdeltagerne ligger på tynne matter på parketten og lytter til instruktøren, som snakker lavt og avslappende. Nå skal dere være i balanse med dere selv, sier instruktøren. Deltagerne prøver etter beste evne. Dette er et nytt tilbud fra SATS, men pågangen er allerede så stor at folk står i kø for å være med på timene, forklarer instruktør Jill Jahrmann da timen er over. Hun har forresten skrevet en bok om yoga som kommer ut i disse dager. Vi spør noen av deltagerne om hvorfor de driver med dette. Svarene ligger innen genren behov for avveksling, rolig mosjon, kroppens I stedet for å ville lese tredjehånds bøker om krystaller, virker folk mer opptatt av å søke seg til kildene. Fredrik Falch Alternativavdelingen Tanum bokhandel balanse og følelsen av å være sunn. Men stopp en halv. Er det ikke noe rart i det å gjøre en urgammel praksis der indiske asketer søker enhet med Gud ved å presse kroppen, om til en slags liggende linjegymnastikk? Er det ikke litt merkelig å tilby dette som en trimform på linje med aerobics og jernpumping? Niks, i hvert fall ikke hvis man ser på SATS egen presentasjon av yogatilbudet. For selv om satsyoga blander 5000 år gammel østlig tradisjon med moderne vestlige treningsprinsipper, er den bygget opp med tanke på behovene til det stressede mennesket i 2004 og utelater den spirituelle delen av yoga. Det er ikke noe mystisk og røkelsesaktig her! ET SEKULÆRT NEW AGE Egentlig er det liten grunn til å bli overrasket av at en trimkjede tilbyr yogakurs. For å si det på godt norsk: New age er blitt mainstream. Fenomener som tidligere var forbeholdt en forholdsvis liten gruppe religiøse søkere er nå blitt massefenomener. Du ser det under bokhøsten. Aschehoug har lansert en selvutvikling -serie med temaer som astrologi og svenske Susanna Ehdins bok Helbred deg selv, som vil bygge bro mellom den etablerte medisinen og alternativ behandling slik at kropp og sjel kan balansere og virke sammen. Du ser det på TV, der man kan se synske forsøke på å oppklare drapssaker eller regresjonsterapeuter sende pasienter tilbake til sine tidligere liv. Og den kulørte pressen er full av artikler om ansiktstydning, spådomskunst og blomstermedisin. (Faktisk leser du jo et kulørt blad om New age akkurat nå.) Så selv om New age kanskje ikke er blitt mer anerkjent, er det definitivt i ferd med å bli allment. Lyset i rommet er dempet og bidrar til bedre ro. Kursdeltagerne ligger på tynne matter på parketten og lytter til instruktøren, som snakker lavt og avslappende. Slikt er selvfølgelig vanskelig å kvantifisere med tall, men en målestokk så god som noen kan være de alternativmessene som tilbyr healing, helsekost og trommereiser til det norske folk. Fra et forholdsvis beskjedent arrangement i Oslo for noen år siden, har Alternativmessen i Oslo Spektrum vokst til det arrangøren Alternativt Nettverk kaller Europas største messebegivenhet i alternativmiljøet. I tillegg driver Alternativt Nettverk messer i Bergen og Trondheim, mens arrangører har lignende messer i mindre norske byer.

7 12 13 Nå skal dere være i balanse med dere selv, sier instruktøren. NEW AGE ER DØDT Et annet kraftsenter innen norsk alternativliv er alternativavdelingen på Tanum bokhandel. I tillegg til å ta opp en vesentlig del av gulvplassen i praktbokhandelen midt på Karl Johan i Oslo, utgjør alternative bøker NÅR GODE RÅD UTEBLIR en vesentlig del av ordrene som kommer inn fra hele landet via nettbutikken. Dette er resultatet av en målrettet satsing. Tanum har i en årrekke arrangert sine alternativuker (som nå kalles perspektivuker), der listen over foredragsholdere ser ut som en hvem er hvem over alternative strømninger i Norge. Men avdelingssjef Fredrik Falch mener, overraskende nok, at new age er dødt. Han utdyper: New age slik vi kjente det tidligere er i hvert fall ikke førende lenger, og jeg tror heller ikke at det er noen tilvekst til miljøet. De nye og yngre leserne har gjerne andre idealer, som ikke helt kan plasseres i New age-leia. I stedet for å ville lese tredjehånds bøker om krystaller, virker folk mer opptatt av å søke seg til kildene, forteller Falch. Kildene han snakker om er mer tradisjonelle alternativreligiøse og mystiske retninger som kabbalisme, sufisme og taoisme (se egen boks). I tillegg byr avdelingen hans på alternativåndelighetens vanlige repertoar. Her er det Atlantis og akupunktur, flyvende tallerkner og ritualmagi. Og mer tradisjonelt åndelig materiale. For skal du ha en Koran på Tanum, må du, pussig nok, i alternativavdelingen. Men Falch understreker at folk som kjøper bøkene hans ikke nødvendigvis kjøper alt som står i dem. Folk ser ikke nødvendigvis etter noe nytt å tro på. De er mer opptatte av sin egen utvikling og vil finne sine egne veier. Folk er veldig individualistiske, og vi får neppe noen åndelig Holmenkollen-fest der folk samles, sier han. Hans heteste trendtips for årene framover er alternativbehandlinger, nå som kvakksalverloven slik vi kjenner den er opphevet. Jeg tror det vil koke på terapifronten framover, avslutter Falch. RELIGION SOM FORBRUKERSTOFF Lisbeth Mikaelsson er professor i religionsvitenskap ved universitetet i Bergen. Hun er ikke uenig i prognosene om at det vil gå unna på terapifronten framover. Mikaelsson påpeker også at stadig mer new age dukker opp på forbrukersidene i avisene. Terapiene er den delen av New age som enklest lar seg kommersialisere, siden det dreier seg om klinikker og selvhjelpskurs som har noe å selge. Det er ikke så mye nytt med dette, bortsett fra omfanget. Det som kanskje er nytt, er et sterkere fokus på rikdom som et mål innen personlig utvikling. Toneangivende forfattere som Deepak Chopra snakker om rikdomsbevissthet og påstår at hans bøker faktisk kan gjøre deg rik ved å øke denne bevisstheten hos deg. Dette er noe vi også kjenner igjen i de karismatiske kristendomsutgavene som importeres hit fra USA, forteller Mikaelsson. Men det er slett ikke bare snakk Sekulariseringen har stoppet opp, og det er stabil oppslutning om de store religiøse indikatorene, som troen på Gud. Samtidig fortsetter oppslutningen om tradisjonelle kristne dogmer å synke. Pål Ketil Botvar Stiftelsen Kirkeforskning om at alternativfolket har byttet ut pastellene med the color of money. Legg merke til hvor mange som bruker uttrykk som at de føler på energier. I stadig større grad ser folk for seg at de lever i et univers av energier. Dette verdensbildet henter mye inspirasjon fra østlig tenkning. Samtidig bruker alternativbevegelsen gjerne begreper hentet fra kvantefysikk, selv om de ikke nødvendigvis forstår hva begrepene innebærer. Så dette energiuniverset er et veldig moderne verdensbilde. Før eller senere vil det begynne å påvirke kristendommens univers med en personlig Gud på toppen, som jo er et gammeldags verdenbilde med røtter i antikken, sier Mikaelsson. MADONNA-EFFEKTEN Da popdronningen Madonna sto fram som kabbalist og skrev barneboken De engelske rosene basert på kabbalistisk morallære, førte det til fornyet interesse for denne formen for mystikk også i Norge. Her hjemme kan man muligens snakke om en Märthaeffekt etter at kronprinsessen fødte med akupunktur. For når det er bra nok for kongehuset, er det vel bra nok for folk flest også? LANGE ENERGILINJER Har disse energiene begynt å gi seg utslag i den jevne nordmanns forestillingsverden? Pål Ketil Botvar er forsker ved stiftelsen Kirkeforskning eller KiFo som det heter på kort. Botvar jobber med å holde øynene på de store, lange linjene i norsk åndsliv. Legg merke til hvor mange som bruker uttrykk som at de føler på energier. I stadig større grad ser folk for seg at de lever i et univers av energier. Lisbeth Mikaelsson professor i religionsvitenskap New age-inspirerte forestillinger dukker jo gjerne opp i små miljøer, mens det tar lang tid for nye trender å gjøre utslag på befolkningen, sier Botvar, som mener disse utslagene ikke akkurat har vært dramatiske så langt. Troen på astrologi og reinkarnasjon ligger på prosent av befolkningen, og det har det gjort siden åttitallet, da New age ble et begrep hertillands. Men alt dette er jo ikke nytt; ukebladene har hatt horoskoper siden femtitallet, påpeker Botvar, som setter det inn i en større sammenheng: Sekulariseringen har stoppet opp, og det er stabil oppslutning om de store religiøse indikatorene, som troen på Gud. Samtidig fortsetter oppslutningen om tradisjonelle kristne dogmer, som tro på helvetet, å synke. Det er nok en tolkningsendring på gang, slik at selv om man tror på Gud, har man ikke nødvendigvis lenger et kristent gudsbegrep, understreker han. Botvar mener at en viktig faktor når slike fenomener skal vurderes, er å se på hvor seriøst utøverne selv tar aktivitetene sine. Det er gjerne to nivåer i dette. På det ene har du dem som gjerne leser New age-bøker som underholdning, på det andre har du dem som tar det seriøst, bruker mye tid på det og lar det prege livet sitt, avslutter han. VANNMANN OG ATLANTIS New age er selvfølgelig ikke noe nytt. Det har vært en del av vestlig åndsliv siden sekstitallet og har røtter mye lenger tilbake. Det som derimot er nytt, er i hvor stor grad den nye tidsalderens vokabular og utvalg av terapier er blitt en del av den jevne nordmanns dagligliv. Det store spørsmålet er i hvor stor grad dette påvirker måten vi ser verden på. Selv om det er mange som synes det er spennende å lese om sunkne kontinenter eller se TVprogrammer om tidligere liv, er det en annen ting faktisk å tro på at Atlantis har eksistert og at de kanskje har levd der selv før det sank i havet. Så selv om New age kan synes å være overalt, er det nok gjerne en utvannet versjon av Vannmannens tidsalder man møter. Det er kanskje til det beste. Jill Jahrmann har skrevet bok om yoga og holder kurs uten røkelse, bygget opp med tanke på behovene til det stressede mennesket i Alternativ-Norge er i endring. Sentrale deler av alternativtenkningen er i dag blitt en del av allmenn-kulturen. Ukebladene renner over av mirakelkurer, og TV-Norge sender åpne sinn på ferie til tidligere liv. Terapibransjen er i ferd med å ta helt av, og stadig flere er enige med Øyvind Solum, alternativ-norges biskop, når han sier til avisen Dagen at Sannheten er folks eget ansvar. Det de kommer til gjennom valg og refleksjoner er sannheten for den enkelte. Det alternative er med andre ord et forvirrende felt. For de som ikke har funnet sannheten ennå er det ikke lett å vite hvem man skal lytte til. Da er det viktig at vaktbikkjene gjør jobben sin. Og det er grunn til å være bekymret når de som kunne gitt gode råd viser seg ikke å leve opp til sitt ansvar. Ved Universitetet i Tromsø finner vi Nasjonalt forskningssenter innen komplementær og alternativ medisin, NAFKAM. I fjor vår avdekket nettstedet forskning.no (hvor jeg, for ordens skyld, skriver en spalte) at en representant for NAFKAM hadde deltatt på et kurs i det som blir kalt Den nye Medisinen. Slike kurs er blitt holdt i en rekke norske byer. Den nye medisinen er et av de mest ekstreme og bisarre innslagene i alternativ-verdenen. Den befinner seg langt fra den småtrivelige yoga- og urtete-virkeligheten som preger størstedelen av det alternative Norge. Den nye Medisinen hevder at alle sykdommer, også AIDS og kreft, skyldes traumer. Skolemedisinsk behandling er ikke bare virkningsløs, men en viktig årsak til sykdom. Dens skaper, tyskeren Ryke Geerd Hamer, advarer dødssyke mennesker mot skolemedisinsk behandling. Resultatet er mennesker som dør under ufattelige lidelser. (Se Temaer/farlig_alternativ_medisin for mer om Den nye Medisinen.) Men det blir faktisk verre. Hamer påstår at hans ideer er velkjente for jødiske forskere, men at de holder sin kunnskap for seg selv. Han beskylder en jødisk sammensvergelse for, ved å holde sannheten om Den nye Medisinen skjult, å stå bak drapene på mer enn to milliarder mennesker. En norsk representant forteller forskning.no om klinikker i Israel som benytter Den nye Medisinen utelukkende til behandling av jøder og forklarer at de samme jødene dominerer legemiddelindustrien. Hva gjør så NAFKAM? Går de ut og advarer mot Den nye Medisinen? Neida ikke med et ord. De finner det tydeligvis ikke nødvendig å advare om at et livsfarlig antisemittisk kvakksalveri var i ferd med å etablere seg i Norge. I et så forvirrende landskap som alternativ-verdenen er det viktig at offentlige aktører opptrer modent og ansvarsbevisst. Man behøver ikke være skeptisk til alternativ-tenkning generelt for å se at de her opptrådte sjokkerende ansvarsløst. Noen burde forklare dem innholdet i begrepet samfunnsansvar. Arnfinn Pettersen NY NEW AGE Sterke trender innen alternativåndeligheten i Norge SUFISME Muslimsk mystikk, som man blant annet møter i Rumis poesi, som for øvrig nylig kom på norsk. Det finnes sufier i innvandrermiljøer i Norge, mens etniske nordmenn gjerne kommer i kontakt med sufismen i en europeisert new age-utgave. KRISTEN MYSTIKK Et vidt begrep som omfatter alt fra kirkelige mystikere som Mester Eckart og Hildegard av Bingen til kristne kjetterier som gnostisismen. Liksomhistoriske påstander om Jesu gravkammer og utenomjordiske blod kommer også til å nå Norge etter hvert som bøker som DaVincikoden kommer ut på norsk. ALTERNATIVE BEHANDLINGSFORMER Alt fra noenlunde dokumenterte behandlingsformer som akupunktur, til regresjonsterapi, der deltagerne sendes tilbake til tidligere liv. TAOISME Egentlig et kinesisk religiøst system, men taoismens tekster, som Tao Te Ching, inneholder såpass mange vagheter om det som ikke kan sies at det er perfekt for new age. YOGA En klassisk frelsesteknikk med dype røtter i indisk kultur. Meningen er å oppnå enhet med gud gjennom fysiske øvelser. Vestlig yoga har gjerne fjernet det åndelige. KABBALISME Opprinnelig en form for jødisk mystikk, men finnes også i ikke-jødiske varianter. Kabbalister forsøker å nærme seg gjennom matematiske øvelser, og denne tallmagien har vært en viktig inspirasjonskilde for alkymien.

8 14 15 DEN GNOSTISKE TRADISJON: EN KJETTERSK BISKOP DET INDISKE REPTRIKSET: HISTORIEN OM EN LEGENDE Jan Valentin Sæther er så godt som biskop i menigheten Ecclessia Gnostica i Oslo. Foto: Axel Sandberg Den gnostiske tradisjonen har løpt som en understrøm i kristendommen gjennom historien, men har fått et uventet oppsving i nyere tid. Av Didrik Søderlind Jan Valentin Sæther beskriver seg selv som så godt som biskop (han har ikke rett til å ordinere prester). Men selv om han regner seg som kristen, er det mange kristne som vil være uenige med ham. Sæther er nemlig gnostiker. Gnostisismen var en seriøs konkurrent til Kirkens bibellesning de første århundrene etter Jesu fødsel. I bunnen av gnostisismen ligger forestillingen om at den guden vi møter i gammeltestamentet er en demiurge. Demiurgen er en halvskaper som i sin manglende perfeksjon skaper en verden som langt fra er perfekt og som vi må komme hinsides for å lære å kjenne den virkelige gud. Altså er det ikke Gud vi møter i bibelen. Ikke rart kirkefedrene mislikte gnostikerne. Gnostisismen har løpt som en understrøm under kristendommen gjennom religionens to årtusen, men har fått et uventet oppsving i nyere tid. Funnet av gnostiske skrifter i Egypt i 1945 og den pop-gnosis man møter i kinosuksesser som The Matrix har gjort gnostisismen tilgjengenlig på en helt ny måte. For Jan Valentin Sæther startet det da han var 25 år, i Etter en livskrise møtte jeg en mandorla, et åtte fot høyt mandelformet lysfenomen. Jeg fikk en opplevelse av nåde og tilgivelse, alle gavene som er forbundet med det åndelige. Men det tok mange, mange år før jeg fant en beskrivelse som passet på det jeg hadde opplevd. Den beskrivelsen fant jeg i gnostisismen, forteller Sæther. I USA kom han i kontakt med den gnostiske kirken til forfatteren og Jung-kjenneren Stephan A. Hoeller. Jeg startet vår virksomhet straks jeg kom tilbake til Norge i 1995 og innredet et kapell i leiligheten. Den første offentlige messen hadde vi først i 1998, forteller Sæther. Etter en livskrise møtte jeg en mandorla, et åtte fot høyt mandelformet lysfenomen. Jeg fikk en opplevelse av nåde og tilgivelse, alle gavene som er forbundet med det åndelige. Jan Valentin Sæther, gnostiker Virksomheten er fullt egenfinansiert. Ecclessia Gnostica, som menigheten heter, har ikke medlemskap, er ikke registrert og mottar derfor heller ikke statsstøtte. En av grunnene er at Sæther av prinsipp nekter å utforme den trosbekjennelsen staten krever av registrerte trossamfunn. Vi kan jo ikke ha noen trosbekjennelse når vi prøver å tro på så lite som mulig, sier Sæther, som forklarer at det er en vanskelig disiplin å ikke tro, men være religiøs. Gnosis betyr viten. For dem som ser for seg kristenheten som en nærmest monolittisk størrelse, er det kanskje vanskelig å forestille seg folk drive med noe slik som Sæther gjør. Kirken han er prest i har ikke mer enn 160 deltagere på verdensbasis eller amerikansk basis, siden Sæthers menighet i Oslo er den eneste nærværende utenfor USA. Her er det i snitt ti mennesker per gudstjeneste i loftstudioet som Sæther, som er en av Norges ledende figurative kunstnere, har dekorert til kirke. Så selv om Kirkeforsknings tall om at statskristeligheten kan være på hell, har ikke Sæther akkurat blitt nedrent av menighetslemmer. Så hvorfor orker han dette arbeidet? Det er jo et kall, da, sier Sæther. At indere har evner vi i det materielle Vesten ikke kan forstå, er en utbredt oppfatning. For kan ikke indiske magikere overvinne selveste tyngdekraften? Et av de fremste bevisene ble til i en avisredaksjon i Chicago. Av Arnfinn Pettersen India har lenge vært mysterienes land hvor det umulige er mulig og mirakler er en del av hverdagen. Det var i løpet av 1800-tallet at India for alvor ble det mystiske landet i vestlig bevissthet, et land folk kom tilbake fra med fortellinger om fantastiske opplevelser. Noen handlet om indiske fakirers utrolige evner. Man fortalte om mango-trikset et mangotre vokste opp og blomstret foran øynene på tilskuerne, og om kurv-trikset et lite barn ble stengt inne i en kurv, hvorpå fakiren stakk løs på kurven med et sverd. Barnet dukket selvsagt opp like friskt. Noen fortalte også om reptrikset. Det foregår slik: En magiker setter seg på en åpen plass. Han kaster et tau opp i luften, som i stedet for å falle til bakken fortsetter å stige til det står rett opp. En liten gutt klatrer opp tauet og blir borte. Hvorpå tauet forsvinner eller faller til bakken. Det er bare ett problem. Det er umulig å utføre uten å bryte fundamentale naturlover. HISTORIEN OM ET TRIKS Historikeren og tryllekunstneren Peter Lamont har skrevet reptriksets historie. Det hele begynner langt fra India; i Chicago. 8. august 1890 trykket Chicago Tribune en artikkel om George Lessing og Fred S. Ellmore navnet gir et hint om intensjonene bak artikkelen som hadde sett det til da ukjente reptrikset på en reise til India. Artikkelen var skrevet av John Wilkie. Oppslaget fikk enorm oppmerksomhet og ble sitert USA og Europa over. Fire måneder senere følte avisen seg tvunget til å innrømme at artikkelen var ren diktning fra journalistens side. Det fikk på langt nær den samme oppmerksomheten. Dermed var legenden om Det indiske reptrikset født. Tryllekunstnere har alltid vært i fremste rekke når det gjelder å avsløre mirakler. Det er kanskje ikke så merkelig, de kjenner nemlig ofte igjen miraklene som helt vanlige triks. MIRAKEL ELLER LØGN? For noen var reptrikset selve beviset på at indere besatt andre åndelige krefter enn vestlige mennesker. Men de fleste anså det kun som et triks. Spørsmålet var hvordan det ble utført. En av de vanligste forklaringene på trikset var en Wilkie selv hadde lansert: hypnose. Ifølge Wilkie hadde Ellmore fotografert trikset, og bildene avslørte at ingenting skjedde. Det var bare i tilskuernes hoder at det umulige ble mulig. Fakiren INDISKE RASJONALISTER OG GUDEMENNENE For indiske rasjonalister er kampen mot såkalte gudemenn en sentral oppgave. Det dreier seg om personer som påstår at de har mirakuløse evner og som beviser det ved hjelp av enkle tryllekunster. Noen av disse, som Sai Baba, har tjent svært gode penger på sine evner og fått hadde hypnotisert dem alle. Det dukket også raskt opp personer som påstod at trikset ikke trengte noen forklaring, ettersom det aldri hadde vært utført: Én gruppe som raskt skjønte at noe var galt fatt var tryllekunstnerne. Tryllekunstnere har alltid vært i fremste rekke når det gjelder å avsløre mirakler. Det er kanskje ikke så merkelig, de kjenner nemlig ofte igjen miraklene som helt vanlige triks. Som da den tredjerangs tryllekunstneren Uri Geller på 70-tallet påstod at gud hadde gitt ham den mirakuløse evnen å bøye skjeer, et triks alle tryllekunstnere kjenner hemmeligheten bak. Tryllekunstnerne hadde derimot problemer med å overbevise allmennheten. Utover på 1900-tallet dukket det nemlig opp stadig flere som hevdet de hadde sett trikset utført. Noen av dem var til og med adelige og da kunne det ikke være noen tvil, kunne det vel? BALANSEKUNST Det kunne det. Nyere vitnepsykologi har vist at vår hukommelse på langt nær er så god som vi liker å tro. Og over tid forvitrer minner raskt. Og tilhengere også i Vesten. For å avsløre gudemennene demonstrerer rasjonalistene hvordan de utfører triksene sine og forteller om deres skruppelløshet. I sin bok The Sorcerers Apprentice har den engelske journalisten Tair Shah en fascinerende Det indiske reptrikset ikke annet enn et klassisk balansetriks. det var et påtagelig trekk med vitnemålene: Det hadde uten unntak gått flere år siden vedkommende så trikset utført, i noen tilfeller mer enn tre tiår. Lamont viser at jo lenger det var gått mellom observasjon og vitnemål, jo mer imponerende er beskrivelsen. Sammenhengen mellom de to faktorene er så sterk at den ikke kan være tilfeldig, konkluderer han. Samtidig innrømmer han at vitnene nok har sett noe. Et av vitnene, som senere innrømmet at han nok hadde pyntet litt på sannheten, tok til og med bilde av trikset. Bildet viser et klassisk balansetriks som indiske fakirer har utført i århundrer: Et barn som balanserer på toppen av en høy stav. Det er påtagelig at det ikke finnes vitnemål fra før Wilkies artikkel stod på trykk. Det var først da pressen begynte å skrive om trikset at de fant det verdt å nevne at de hadde sett et mirakel. Er det umulig å utføre Det indiske reptrikset? Neida, det går helt fint, så lenge man gjør det på en scene. Det er da også blitt gjort en rekke ganger. Det som ikke går er å utføre trikset under åpen himmel. beskrivelse av en slik gudemann. Et av triksene hans er å løfte en tilsynelatende svært tung vekt, som ingen andre klarer å løfte. Shah sniker seg bak scenen og oppdager hemmeligheten: En kraftig magnet som kobles ut når gudemannen skal demonstrere kreftene sine

9 16 17 MED ORKESTERPLASS TIL EVOLUSJONEN Arne Nævra er naturfotograf og filmskaper. Han er også humanist, men er slett ikke sikker på at det å være menneske er så stas som mange humanister vil ha det til. Vi mennesker er egentlig ganske elendige, sier Nævra. Selv skulle han gjerne kunne puste under vann. Av Didrik Søderlind Foto: Arne Nævra Der Nævra står i køen foran buffeten på den indiske restauranten, blir han øyeblikkelig gjenkjent av en av de fire andre i køen. Det blir noen minutter med beundrende utsagn og håndhilsing. Nævra er nok mer kjendis enn vi trodde. For ser du naturprogrammer på NRK, vet du nemlig hvem Arne Nævra er. Han står bak TV-serier som Vi på Langedrag og Villdyr og villmark (som gikk i vinter) og en lang rekke naturfilmer med titler som Bjørn i grenseland og Elgenes dal. Slike filmer begynte han å lage allerede i studietida, og hans første produksjon gikk på NRK i Det var to halvtimer fra Øvre Eiker, Nævras hjemkommune. Der er han vokst opp på en liten gård mellom Hokksund og Vestfossen, mellom grønnsaker og dyr. Senere ble det biologistudier og verden som arbeidsplass. ET LIV I EI KASSE Det viktigste for en naturfotograf er ikke fancy fotoutstyr, men tålmodighet. Når man venter på at ei bjørnebinne skal finne det rette øyeblikket til å forlate hiet, må en ta tiden til hjelp. Når du sitter i timer, dager eller uker i en kasse eller et telt får du mye tid til å reflektere, sier Nævra. For å bygge opp under sine egne tanker bunkrer han opp med bøker; han leste Nietzsches Slik talte Zarathustra under stjernehimmelen i skogen. Selv bekjenner han seg til Arne Næss dypøkologi, men han er med årene blitt mindre politisk korrekt i miljøspørsmål, som han selv uttrykker det. For eksempel er han ikke lenger så sikker på om det beste for miljøet er at vi alle søker tilflukt på hvert vårt Tvergastein. Når du ser en fjellgorilla på halvannen meters hold og ser hvor lik den er oss, da opplever du slektskapet over artsgrensene sterkere enn noen gang. Nævra er klar over klisjeen som sier at når man sitter i skogen og tenker på de store spørsmålene, med stjernene som eneste selskap, blir man fort religiøs. Men i hans tilfelle har det slått motsatt ut. I jobben min har jeg jo ofte orkesterplass til dyr og naturfenomener. Jeg har fått oppleve de store menneskeapene på nært hold, enten det er fjellgorillaer i Rwandas fjellskog eller orangutanger på Borneo. Når du ser en fjellgorilla på halvannen meters hold og ser hvor lik den er oss i fingrene, i neglene, i oppførselen, i blikket og i ansiktsuttrykkene, da opplever du slektskapet over artsgrensene sterkere enn noen gang. Det å møte seg selv i dyrene har betydd mye for Nævra. En naturfaglig forståelse av menneskenes tilhørighet, av det evolusjonære perspektivet, er viktig for meg. Ja, det er hele fundamentet for min livsanskuelse. Denne forståelsen er som å komme gjennom en membran: Har man forstått hvordan vi er bygget opp og hvor vi hører hjemme biologisk, har man også skjønt veldig mye av mekanismene menneskene imellom, sier han. Kanskje er det noe rart med ørene mine, men jeg synes jamen det er et anstrøk av andektighet i stemmen hans når jeg skriver av opptaket etterpå. Men så er Nævra av den typen som blir litt surmaget når han får høre at realfagsfolk som ham har mindre evne til å se skjønnhet enn litteraturvitere og kunsthistorikere. En naturfaglig forståelse av menneskenes tilhørighet, av det evolusjonære perspektivet, er viktig for meg. Ja, det er hele fundamentet for min livsanskuelse. Ser du på hvordan et menneskefoster utvikler seg, fra egg til ferdig født barn, og sammenligner det med fostrene til forskjellige dyrearter, blir det klart at på de første utviklingsstadiene er det umulig å se forskjell på en fisk,en fugl,et amfibium,en gris eller et menneske. Til å begynne med har menneskefosteret gjellestaver som fisken og hale som en gris eller andre pattedyr. Etter hvert som vi nærmer oss fødselen forandrer fosteret seg. Mot slutten er det ikke stor forskjell på et menneske og en menneskeape, men helt mot slutten mister menneskefosteret halen. Så på en måte er fosterutviklingen hele evolusjonen i mikroutgave! Ser en ikke dette, har en ikke øyne som vil se! utbryter Nævra. MED DARWIN I TRAFIKKEN Så blir Nævra litt muntrere i stemmen: Det naturlige utvalget er rundt oss hele tiden, men vi mennesker har så lang levetid at vi ikke lenger ser seleksjonen. Men henger du igjen i fotgjengerfeltet, blir du plukket ut... sier Nævra. Jeg regner med at han spøker. Darwins påstand om at vi har en felles stamfar med apene er ikke alltid like lett å svelge, selv for folk som har visket Gud ut av ligninga. For selv om darwinismen skulle stemme, skal en ikke mer enn sette ordet sosial foran den for at det skal bli noe mange synes er ubehagelig. Ikke rart en del gudløse humanister også kan ha problemer med begreper som den sterkestes rett (for øvrig en dårlig oversettelse av Darwins survival of the fittest, som snarere betyr den best tilpassede vil overleve ). Dessuten har jo dette med menneskelig biologi en litt ekkel etterklang for mange et minne om vitenskapelige beviser for at kvinner trives best ved kjøkkenbenken og afrikanere best i lenker. Men Nævra mener at vi ikke må la den slags dårlig vitenskap ødelegge for den gode vitenskapen. Og at biologien kan være til velsignelse for mennesket ved å gi innsikt i hva som må gjøres for at vi skal unngå sykdommer, livsstilsplager og kostholdsproblemer. Rovdyrbestandene våre balanserer hele tida på et biologisk minimum. Hadde afrikanerne fulgt vår rovdyrpolitikk, hadde det kanskje ikke vært løver igjen i verden, sier han. Nævra synes nemlig det er storveies å være et dyr. Jeg er en humanist med biologisk bakgrunn og betrakter ikke menneskearten som noe biologisk spesielt i det hele tatt. Det er mange som mener det er et stort skille mellom mennesker og dyr, for eksempel i manerene. Men hva er manerer? Ikke mer enn krusninger på overflaten av organismen. Vårt slektskap med alle dyr og selv med plantene er nært, ettersom alle har felles genetisk kode. Men egenskapene våre er delvis styrt av gener og delvis av kultur. Man kan bli lei av den evinnelige debatten om det er naturen eller kulturen, gener eller memer, arv eller miljø som betyr mest. Dette ble grundig poengtert av biologen Steven Jay Gould allerede i 1981 i boken The Mismeasure of Man. Gould mente at man må slutte å snakke om den nedarvede, forutbestemte faktor som den eneste kraft i menneskets utvikling. Læring og lagring av kunnskap gjør oss i stand til å endre vår adferd og medmenneskelige relasjoner raskt. Men vi skal ikke glemme at i bunnen ligger genene, fastslår Nævra. VILLMARK OG FORTAU Nævra virker litt utilpass med imaget som fort følger med når man jobber som naturfotograf. Riktignok ser og høres han ut akkurat som man forventer: Han er kledd i mørkegrønn fritidsskjorte med villmarksvennlig fleecevest over og har en dialekt som ikke akkurat klinger av urbanitet. Men han er nøye med å understreke at han vanligvis ikke går så sportslig (eller skoglig) kledd og at når han har ferie, sitter han like gjerne på en fortausrestaurant som å dra på skogtur. Da er han jo fort tilbake på jobben med én gang han ser et interessant dyr eller en plante. I stedet har han nylig kjøpt seg både motorsykkel og saksofon (og ja, han har nettopp rundet 50 ). Rovdyrsaken er et dagsaktuelt spørsmål som engasjerer ham og der by og land gjerne står mann mot mann. Men med én fot i hver leir en i akademia og en på gårdsbruket er han kanskje bedre rustet til å se dette spørsmålet mer nyansert enn mange andre. Den trusselen vi har mot jordbruket i dag er globalisering, det er WTO, det er EU, det er stortingsflertallets lønnsomhetsmålsetning i jordbruket. Men disse forholdene er uoversiktlige og uangripelige. Det betyr at en sak som er noe så fysisk som en ulv som kommer inn i ei bygd er lett å samles om og kjempe mot, sier Nævra, som mener norsk rovdyrforvaltning er bygd på rammer satt av politikere med dårlig samvittighet. Han bruker uttrykk som stemmefiske og krokodilletårer og mener politikerne (han gjør et unntak for SV og SP) som engasjerer seg mot rovdyr svikter bøndene i de fleste andre sammenhenger. At noen brikker som mangler i puslespillet skal slå beina under det store bildet som vitenskapen gir oss, det er umulig å forstå. Rovdyrbestandene våre balanserer hele tida på et biologisk minimum. Hadde afrikanerne fulgt vår rovdyrpolitikk, hadde det kanskje ikke vært løver igjen i verden, sier han. YDMYK OVERFOR DYRENE Å studere dyr gjør at man får en veldig ydmykhet overfor andre skapninger. Vi mennesker er så elendige på mange måter. Jeg må ha hjelp av dykkerutstyr og oksygenflasker når jeg skal svømme under vann og er som en elefant i et glassmagasin når jeg går i tropeskogen. Jeg er elendig til å sanse og orientere meg. Men som menneske har jeg én fordel: På et tidspunkt i evolusjonen skjedde det en hjerneeksplosjon som gjør at vi kan lære og huske en masse. Den opplærte kunnskapen danner grunnlaget for en kultur som går i arv fra generasjon til generasjon. Men det finnes faktisk dyrearter som ligner oss også på dette feltet! Dyr som har kultur som går i arv, bruker verktøy og har evnen til refleksjon og læring ved innsikt kjennetegn som til forskjellige tider er blitt brukt til å lage klare skiller mellom mennesker og dyr. Vi vet ikke om dyr føler glede, kjærlighet eller sjalusi på samme måte som oss, men det er mye som tyder på at de føler langt mer enn man skulle tro, sier Nævra. Nævra føler i hvert fall for en lettøl til. Han var avholdsmann i mange år, for å være et godt forbilde for barna, men nå som barna har flyttet hjemmefra blir det en flaske vin med kona innimellom. Det er unektelig artig at avholdssaken, som i nyere tid stort sett har vært forbeholdt kristenfolket, også kan appellere til humanister. Samtidig som det virker som om Nævras gudløse livssyn og tilhørighet til dyreriket gir ham en vel så sterk forankring som noen religion kunne gjort. Det er utrolig mye vi ikke vet, vi kjenner bare en liten flik av universets utvikling. Men at noen brikker som mangler i puslespillet skal slå beina under det store bildet som vitenskapen gir oss, det er umulig å forstå. At man må komme med metafysiske forklaringer på hvem eller hva vi er, det fatter jeg ikke, sier Nævra.

10 18 19 FILOSOFER I KLASSEROMMET Hva er det motsatte av å legge hendene på hodet? Å ikke legge hendene på hodet! Tekst og foto: Axel Sandberg Går det an å få andreklassinger på Marienlyst skole i Oslo interessert i filosofi eller filosofisk tenkning? Filosofene Beate Børresen og Bo Malmhester blir møtt av nysgjerrige, men rastløse barn. Etter at introduksjonsrunden er overstått, begynner noen å vri seg på stolen. At en delegasjon bestående av skoleledelse, forskere, journalister og en forlagsrepresentant sitter bakerst i klasserommet og følger med, gjør neppe situasjonen mer avslappende. Klasse 2A er nemlig valgt ut som pilotprosjekt. Her skal filosofiundervisning testes ut på barneskolenivå. Stolleken gjør stemningen ledigere. Nå er barna i lekemodus. Hva er det motsatte av å legge hendene på hodet? spør Bo Malmhester. Å ikke legge hendene på hodet, svarer en. Ok, gjør det motsatte av det jeg sier: Legg hendene på hodet! 5-6 par med hender følger anmodningen nærmest automatisk, selv om de, jo, er blitt bedt om å gjøre det "motsatte". Andre blir usikre, stanser midtveis, ser seg rundt. Noen holder hendene i ytterste ro og smiler stolt. Ikke legg hendene på hodet! Noen hender griper refleksmessig etter håret. Et barn kommer plutselig på en alternativ "løsning" og bøyer seg ned og presser håndflatene i gulvet. Et par andre drar like godt beina opp over nakken. Er det motsatte av ikke å legge hendene på hodet å legge dem på gulvet? spør Bo. Spørsmålet er retorisk, og elevene begynner å ane at denne skoletimen skiller seg fra vanlig undervisning med hensyn til hva som er riktig og galt svar. Det kan synes som om klassen med ett blir kastet inn i en ny verden bestående av gråtoner, et univers der spørsmålene utvikler nye spørsmål. Klassen blir bedt om gå ut i skolegården og finne to gjenstander som er like, men også forskjellige. Etter kort tid kommer de fleste tilbake med to pinner, andre med snøballer. Hva er likt og hva er forskjellig med pinnene? De er begge brune, men en er lang og den andre kort, svarer en av elevene. En har tre "fingre" og den andre bare to. Runden avslører en rekke forventede og ikke fullt så forventede svar. Det er tydelig at barna nå er med i dette undrende tankespillet, også kalt filosofi. På hodet: Det motsatte av å legge hendene på hodet kan tolkes på flere måter. TVILENDE BARN LÆRER KRITISK TENKNING Filosofi med barn er noe Human-Etisk Forbund burde drive med, mener fagansvarlig for Filosofi med barn ved Høgskolen i Oslo, Beate Børresen. Av Kirsti Bergh Filosofi med barn handler om å hjelpe barna med å utvikle redskaper til kritisk tenkning. Vi sier tvil hele tiden!. Hver gang du kommer fram til et svar skal du prøve å finne en årsak til at det likevel ikke kan være sant, forteller idéhistoriker Beate Børresen. Ikke først og fremst fordi man skal oppgi sitt eget standpunkt, men for å bli sikrere og samtidig se andre sider av saken og selvsagt også for å oppgi noe som viser seg ikke å være holdbart. Derfor er førstelektoren ved Høgskolen i Oslo egentlig litt overrasket over at Human-Etisk Forbund med sin vektlegging av fri og kritisk tenkning ikke har grepet tak i muligheten til å arrangere filosofiske samtaler for barn og unge. Forbundet kunne jo ha samtaler med barn og unge hver fjortende dag i det flotte huset sitt! Ironisk nok var det med det nye KRL-faget at muligheten for filosofering i klasserommet dukket opp. Da filosofi skulle inn på timeplanen i livssynsdelen, fikk Børresen som idéhistoriker ansvar for å utarbeide et undervisningsopplegg om filosofi for lærerstudenter. Under søken etter inspirasjon på Internett kom hun over en verdensomspennende bevegelse, Philosophy for Children, startet av den amerikanske filosofen Matthew Lipman på sekstitallet og dermed var det gjort. NYTT FILOSOFIPROSJEKT I 2000 ble det satt i gang et prøveprosjekt i Oslo-skolen, hvor fem ungdomsskoler - Uranienborg, Bjørnholt, Holmlia, Ruseløkka og Gran innførte én time filosofi i uka og lærere ble skolert. Børresen og hennes kollega Bo Malmhester skolerte og veiledet lærerne både på samlinger og over nett og besøkte skolene flere ganger. Prosjektet ble stoppet av økonomiske årsaker, men førte til at Høgskolen i Oslo utviklet et videreutdanningsemne på 30 poeng (et og et halvt år), som også kan tas som nettbasert fjernundervisning. Og i 2003 kom bøkene La barna filosofere (Høyskoleforlaget) av Børresen og Malmhester og Samtaler om filosofi (HiO-skrift) av Inga Bostad og Helge Svare, begge med utspring i prøveprosjektene. Filosofi med barn handler om å skape rom for at barnas tanker og følelser skal stå i fokus og samtidig hjelpe dem med å systematisere tenkningen sin. Til høsten skal filosoferingen i gang igjen på de fem skolene. I tillegg til at et 4-årig prøveprosjekt er på trappene på småskoletrinnet i to andre grunnskoler i Oslo. Hva er det egentlig som skjer når en skoleklasse skal filosofere? Filosofi er noe man skal drive med sammen, understreker Børresen. Det handler om samspillet mellom noe utenfor oss, noe alle har et forhold til og den enkeltes tanker i forhold til det. Det er et arbeid som skjer i fellesskap, samtidig som hver og en må tenke selv. ØVELSE I Å TENKE Når filosofene kommer inn i en klasse, sier de vanligvis ikke så mye om filosofi, men går rett på de praktiske oppgavene. Det vi sier er at filosofi handler om å tenke igjennom hva man gjør for å gjøre det bedre og at vi nå skal øve oss i å tenke bedre og mer nøye, forteller Børresen. Filosofene får barna med på en stå-opp-lek, der alle først sitter og må reise seg opp en av gangen slik at hele klassen til sist står. Men hvis mer enn en om gangen reiser seg, må alle sette seg, og så er det å begynne på nytt. De fleste klarer det ikke, og da diskuterer vi hva det er som skjer. Det er en trening i å se først se det ytre og så se og tolke det indre. En filosofisk samtale kan føres på forskjellige måter. Enten ved at man gir en problemstilling i form av en påstand, for eksempel Det er riktig å spise kjøtt. Den enkelte skal så ta stilling til påstanden er det riktig eller galt, hvorfor? Barna må tenke før de kommer med sin argumentasjon, og de må finne argumenter for og argumenter mot. Noe av poenget er at de skriver ned tankene sine før de legger dem fram, slik at de ikke som både barn og voksne lett gjør bare kan følge kameraten. Det gjør at vi får fram et potensial som den spontane muntligheten lett kan stenge for, forteller Børresen. Men vi arbeider først og fremst med filosofiske tekster, mange av dem skrevet av Matthew Lipman. Tekstene er ikke skjønnlitterært skrevet, det er hendelsene de beskriver som er i fokus. Selve teksten er ikke viktig, selv om den er veldig viktig. Den må være åpen, hendelsen er nemlig middelet som starter samtalen. Utfra hendelsen kan vi begynne å samtale om forskjellige temaer. ØKT ELEVDELTAGELSE Erfaringen fra bruk av filosofi i skolen viser at strukturerte samtaler med tenkepauser og loggbøker øker deltakelsen. Alle elever blir flinkere til å lytte, og de stille blir flinkere til å delta i samtalen, mens de pratsomme blir dempet. For elever med minoritetsspråklig bakgrunn gir filosofering en mulighet til å snakke på norsk om ting som ikke har med skole å gjøre om følelser og andre livsområder de ikke er vant til å bruke det norske språket til snakke om. Filosofi med barn er med hell brukt i sosiale prosjekter flere steder i verden. I et større prosjekt i Northhumberland i Nord-England er filosofi innført på sterkt belastede skoler, samtidig som ressurssvake foreldre som selv slet med dårlig skoleselvtillit dras inn i prosjektet. Resultatene viser at elever får mer selvtillit og blir snillere, stemningen i klassen blir bedre, og mange barn gir uttrykk for at det er deilig at noen hører på meg. Barna opplever å bli lyttet til på en helt annen måte. Det begynte med én time filosofi i uka, så ble det mer og mer integrert i de forskjellige fagene. Og mens alle barn vet hvilke fag de er dumme i, visste ingen at de var dumme i filosofi. Derfor gikk det så bra. Børresen håper at alle skolebarn etter hvert skal få tilbud om filosofi, men er fremdeles usikker på hvordan det skal skje. Likevel er hun optimistisk. Den generelle delen i Læreplan-97 er som skapt for filosofi, mener hun og siterer fra teksten: Elever må treffe valg som prøves mot de normer skolen og samfunnet bygger på. Skapende evner vil si å oppnå nye løsninger på praktiske problemer ved uprøvde grep og framgangsmåter, ved å oppspore nye sammenhenger gjennom tenkning og forskning. Kritisk tenkning innebærer å prøve om forutsetningene for de enkelte ledd i en tankerekke holder. Filosofi med barn handler om å skape rom for at barnas tanker og følelser skal stå i fokus og samtidig hjelpe dem med å systematisere tenkningen sin. Men det handler også om å tørre å la barna si ting fritt, la dem fabulere. Lærere har lett Beate Børresen og hennes kollega Bo Malmhester får barn til å filosofere. Foto: Axel Sandberg for å tenke at vi kan ikke la dem si det de vil, vi må styre barna, ellers blir de fascister. Det synes jeg blir for pessimistisk og viser en svak tiltro til den menneskelige fornuft, sier Børresen. Hennes erfaring tilsier tvert imot at elevene på denne måten får en grunnleggende trening i demokratisk og pluralistisk tankegang. Det er ofte arrangementer ved Høyskolen i Oslo. Mer informasjon om filosofi med barn finnes på eller ved å ta kontakt med

11 20 21 FRANKRIKE: LA LAÏCITÉ DEN RELIGIONSNØYTRALE STATEN Venstre-republikaneren Jules Ferry fikk på tallet vedtatt lovene om obligatorisk, gratis og religionsnøytral skole i Frankrike. Den nye interessen for laïcitéprinsippet har ført til en samfunnsdebatt i Frankrike som peker langt ut over den dagsaktuelle striden om skautet i skolen. Av John Kristian Sanaker 10. februar i år vedtok den franske nasjonalforsamlingen med overveldende flertall loven om forbud mot bruk av prangende religiøse symboler i offentlig skole. Lovforslaget har ført til en voldsom debatt i Frankrike, som også har gitt ekko i norske medier. Men det er store forskjeller mellom de to landenes ordning for stat og religion og når det gjelder religionens plass i det offentlige rom. I Norge har vi kristen formålsparagraf i skole og barnehager, årlige skolegudstjenester, halvparten av regjeringsmedlemmene må være medlemmer av Den norske Kirke, en helseminister kan stå frem og si at han tror på helbredelse ved bønn og kongen som statssjef er per definisjon troende osv. Denne offentlige sammenblandingen av religion og politikk ville vært utenkelig i Frankrike på grunn av den franske Republikkens religionsnøytrale grunnlag. IDEALET FRA REVOLUSJONEN Laïcité er det franske uttrykket. Det er vanskelig å oversette det presist til norsk, men i betydning nærmer det seg sekularitet eller religionsnøytralitet. For å forstå hvor viktig prinsippet om offentlig religionsnøytralitet er i dagens Frankrike, må vi minst gå tilbake til Den franske Revolusjon (som begynte i 1789). Til grunn for slagordene frihet, likhet og brorskap lå et voldsomt og dramatisk brudd med et enevelde som var gudegitt. Kongens og kirkens makt over undersåttene i det førrevolusjonære Frankrike var gjensidig avhengig av hverandre. En annen tung arv en ville riste av seg ved å skille religion fra politikk var religionskriger, forfølgelse og andre grusomheter som hadde funnet sted i religionens navn. Etter Revolusjonen stod kampen mot religionens plass i det offentlige rom særlig på to områder: myndighetene strevde med en ilter pavemakt ( samboerskapet konkordatet varte frem til skillet mellom kirkene og staten i 1905), og kampen for å få prestene ut av det offentlige skoleverket endte med lov vedtatt i Jules Ferrys lov om offentlig skole fastslår at skolen skal være gratis, obligatorisk og religionsnøytral (gratuite, obligatoire et laïque). ETT FELLES IDÉGRUNNLAG Adjektivet laïc/laïque og substantivet laïcité, med hele det betydningsområdet ordene åpner mot, har for all ettertid spilt en sentral rolle i det offentlige liv i Frankrike. Begrepene har samme opprinnelse som det greske ordet laos = folket sett som et fellesskap. Laïcité skulle altså være det felles idégrunnlaget nasjonen er tuftet på, det som samler og gjør folk like, mens derimot individualitet og ulike trosoppfatninger skiller mellom enkeltmenneskene. Ser vi på La oss nå få denne loven (om skautet), og så går vi raskt over til en positiv integreringspolitikk hvor det også blir forbudt å nekte folk hus og jobb på grunn av hudfarge. måten fransk historie formidles på i lærebøker og skoleplaner, er det klart at kjernen i fellesideologien er arven fra Opplysningstiden og Revolusjonen, frihetstanker avlet blant annet i kamp med klerikalismen forstått som en monopolreligions (les: katolisismens) higen etter politisk makt. Laïcité-begrepet oppfattes forskjellig. Mange vil fremheve det positive innholdet i begrepet, det at alle har samme krav på respekt for sin tro, og ikke minst for sin mangel på tro, det at ingen skal diskrimineres eller forfordeles på grunn av religion og livssyn. Andre vil være mer opptatt av de negative sidene, for eksempel det at alle må akseptere å være tilbakeholdne og ikke misjonere i det offentlige rom, at ingen har rett til å sikte mot politisk makt og dominans for sin tro. ARVEN FRA FILOSOFENE På skolens område har religionsnøytralitet også en tilleggsverdi: den er en del av arven fra filosofene i det 18. århundre og deres kamp for opplysning av folket, mot dogmetro og som det gjerne heter i den franske debatten obskurantisme,en slags selvpåført uvitenhet knyttet til bevisst fortielse av vitenskapelige sannheter som er i strid med religiøse forestillinger (f.eks. utviklingslæren). I pedagogisk sammenheng impliserer derfor laïcité-prinsippet den enkeltes rett (mange vil også si plikt) til å søke kunnskap basert på rasjonalitet, til å oppøve evnen til kritisk tenkning uavhengig av dogmer og andre overleverte sannheter. Kort oppsummert kan vi si at Den franske Republikks frihets- og likhetsideal forutsetter et tankefrihetens fellesskap basert på rasjonalitet i det offentlige rom (skole, politikk, osv.) som er overordnet det individuelle trosforhold (som altså er henvist til privatlivet). FORSKJELLSBEHANDLING Tilbake til striden om det muslimske skautet i skolen. Nå har det offisielle Frankrike begynte å ta inn over seg at den har sitt utgangspunkt i en gruppereaksjon fra muslimsk hold, en sterk følelse av urettferdighet ved at en betydelig folkegruppe er blitt utestengt fra de muligheter som frihets- og likhetssamfunnet i prinsippet skulle gi dem. I skyggen av Republikkens lovverk som ikke setter skiller basert på tro eller etnisk opprinnelse har det utviklet seg en ulikhetspraksis gjennom storsamfunnets diskriminerende adferd særlig i arbeidslivet. Dermed kan vi si at laïcité-prinsippets idealer krenkes av flertallets forskjellsbehandling av et mindretall med annen kulturell og religiøs bakgrunn. I kjølvannet av lovforslaget om religiøse symboler har det derfor på nyåret dukket opp argumenter for positiv diskriminering som er helt nye i fransk politikk. Med henvisning til egne likhetsprinsipper, har franskmenn hittil hatt mest hån til overs for den affirmative action (positiv forskjellsbehandling til fordel for diskriminerte grupper) som lenge har vært USAs offisielle politikk. Nå har både president Chirac og innenriksminister Sarkozy tatt til orde for å gjøre positiv diskriminering til offentlig fransk politikk. SKAUTDEBATT MED RINGVIRKNINGER Det er uten tvil debatten om skautet som har satt dette på dagsordenen, utfra følgende logikk: laïcité-prinsippets ideelle innhold fellesskapstanken kan ikke realiseres hvis en gruppe føler seg utestengt fra fellesskapet. Eller som den tunisisk-franske forfatteren Fawzia Zouari sier det i Le Monde (10/2/04): La oss nå få denne loven (om skautet), og så går vi raskt over til en positiv integreringspolitikk hvor det også blir forbudt å nekte folk hus og jobb på grunn av hudfarge. Og en annen deltaker i den franske debatten, filosofen Bruno Mattéi (Le Monde, 4/2/04), peker på et annet paradoks: I den offentlige skole, hvor altså alle skal være like og ikke markere seg som grupper, er det åpenbart at det nettopp er en gruppe som har vært taperne. I de 40 år hvor en i skolesammenheng har tenkt demokratisering, har alle undersøkelser vist at ulikhetene bare er blitt større og at det er barn av innvandrerne etter krigen som er taperne, sier Mattéi. Flertallet i denne gruppen var Franske muslimer demonstrerer mot skautforbudet i skolen og ifører seg trikoloren, symbolet fra Den franske Revolusjon, som ikke minst var et oppgjør med religionsmakten. Foto: Scanpix/EPA/Eric Tschaen arbeidsinnvandrere fra Algerie, Tunis og Marokko som ble ønsket velkommen for å være med på å få fart i fransk industri etter krigen. Debatten om skautet har utløst en diskusjon i Frankrike som går langt ut over spørsmålet om hvorvidt muslimske jenter med skaut skal stenges ute fra skolen. POSITIV DISKRIMINERING? Et forvarsel om at tanken om positiv diskriminering var moden for lansering, var beslutningen ved den prestisjetunge utdanningsinstitusjonen Institut d études politiques (populært benevnt som Sciences-Po ) om å reservere noen studieplasser for søkere fra videregående skoler i vanskelige boområder. Men denne nye politikken må ikke bare tenke etnisk, sier tidligere skoleminister Ségolène Royal (Le Monde de l éducation 322, februar 2004). Det er viktig å innse at også en stor del av den opprinnelige franske befolkningen har opplevd at forskjellene er blitt større og større mellom et relativt vellykket flertall som har nytt godt av konkurransesamfunnets likhetsvilkår, og et fattig mindretall som har falt utenfor både økonomisk og sosialt. På denne måten kan en si at debatten om skautet har utløst en diskusjon i Frankrike som går langt ut over spørsmålet om hvorvidt muslimske jenter med skaut skal stenges ute fra skolen. Laïcité-begrepet er blitt plassert i den store samfunnsmessige sammenhengen hvor det hører hjemme: det impliserer et verdifullt likhets- og fellesskapsprinsipp som utelukker provoserende sekterisk adferd i det offentlige rom, men som samtidig gir alle rett til en lik og rettferdig behandling av et tolerant storsamfunn. Med andre ord: Hvis jeg respekterer nøytralitetsprinsippet i skolen og legger igjen skautet hjemme, har jeg rett til å bli behandlet med full respekt og på lik linje med alle andre, uavhengig av min hudfarge, mitt utseende eller min kulturbakgrunn. Så er altså spørsmålet i hvilken grad vi kan overføre franske erfaringer på norske forhold. Siden religionen ifølge norsk lov har sin naturlige plass i det offentlige liv, kan vi vanskelig tenke oss at en lov tilsvarende den franske kunne blitt vedtatt med overveldende flertall i Stortinget. Og den manglende integreringen av innvandrere, som har ført til en ny erkjennelse i Frankrike, Til grunn for slagordene frihet, likhet og brorskap lå et voldsomt og dramatisk brudd med et enevelde som var gudegitt. er neppe et like akutt problem i Norge, om ikke annet så fordi vi har langt færre innvandrere i forhold til folketallet og fordi vi har unngått de verste ghettoiseringstendensene. Men selv om det er stor forskjell på franske og norske forhold, kan det også hevdes at en del av de problemene som skaut-debatten har berørt er de samme i de to landene. Som innvandringsland betraktet har Norge og Frankrike til felles de to landenes sterke motsetning mellom vestlig individualitet, basert på Opplysningstidens ideal om kritisk tenkning, og en tradisjonell muslimsk kollektiv og dogmebasert livspraksis. Og vi er sammen om å legge stor vekt på likestilling mellom kjønnene versus overordning/underordning. Det er godt mulig at vi også her hjemme må ta en mer grunnleggende diskusjon om det problematiske ved den mangel på likestilling vi kan observere i en del islamske miljøer og lytte mer til muslimske likestillingsforkjempere. Dette hevder Bjørn Kvalsvik Nicolaysen i en kronikk i Dag og Tid (10. januar i år). Han er blant annet interessert i å få i tale de innvandrerjentene som hverken vil være horer eller underkuet. Nicolaysens referanse går til den franske bevegelsen Ni putes, ni soumises,en organisasjon av innvandrerjenter fra Nord-Afrika som krever retten til å leve normale, franske liv, uten å bli trakassert på grunn av sine valg på tvers av tradisjonene. Nicolaysens kronikk anbefales på det sterkeste, det er noe av det mest reflekterte som har stått på trykk hittil i den norske debatten, kanskje særlig fordi han skriver med grundig kjennskap til begge kulturene. John Kristian Sanaker er professor i fransk litteratur ved Universitetet i Bergen

12 22 23 ALLE MÅ FÅ MULIGHET TIL FRIHET UNGDOM I KAMP FOR DEN SANNE HUMANETIKK HORNITTENE KOMMER! Barnehagepedagog Malaka Izzati ønsker at skaut skal bli forbudt for barn under 16 år. Hornittene Human-Etisk Forbunds nye ungdomsgruppe synes man ikke må se ut som slabbedasker selv om man har frigjort seg fra den undertrykkende og dogmatiske kristne moral. For Malaka Izzati er åttende mars en av årets viktigste kampog festdager, men det var den muslimske høytidsdagen Eid som arbeidsgiveren Oslo kommune ville innvilge den eksiliranske, erklærte ateisten en fridag. Tekst og foto: Kirsti Bergh Malaka Izzati kom til Norge som kvoteflyktning i forbindelse med Gulfkrigen i Da hadde hun levd den første perioden av voksenlivet sitt under turbulente forhold i grensetraktene mellom Iran og Nord-Irak, som opposisjonell til det islamske regimet og med den stadige trusselen om militære angrep fra Iran. Under disse forholdene fødte hun også sitt eldste barn. Det viktigste tilværelsen i Norge har gitt henne er trygghet for seg og familien, men det gjør henne slett ikke ukritisk til det norske regimet. I dag er hun pedagogisk leder i en barnehage i Gamle Oslo, hvor både kolleger og mødre kommer iført hijab, det muslimske skautet. Selv har hun også båret det under tvang og smerten og nedverdigelsen sitter ennå sterkt i minnet. Izzati leder den norske avdelingen av Kampanjen for kvinners rettigheter i Iran og holdt appell under årets 8.mars-markering i Oslo. Som feminist og radikaler går hun inn for forbud mot hijab som etter hennes mening er et uttrykk for kjønnsapartheid. NEDVERDIGENDE Izzati var seksten år og skoleelev med sympatier på venstresiden under den iranske revolusjonen i Det var en spennende periode som kulminerte i noe helt annet enn det hun og andre radikalere hadde sett for seg. Izzati ble fengslet som politisk opposisjonell, og i fengsel ble hun pisket fordi hun nektet å iføre seg den svarte heldekkende chadoren. Det ligger så dypt i meg at det er nedverdigende for en kvinne å måtte tildekke seg for at mannen ikke skal få seksuelle tanker om henne, forklarer hun. Som kvinne har du en slags elektrisitetsevne som får menn til å føle lyst, og da blir gud glemt. Den tanken bak hijab provoserer meg sterkt. Da islamistene påbød skautet etter revolusjonen, demonstrerte kvinner, men det ble slått ned. I dag må alle iranske kvinner enten de er muslimer, kristne eller tilhører andre livssyn bære hijab. Izzati mener at hijab må forbys i skolen, men tror hun egentlig at det er mulig å tvinge mennesker til frihet? Nei, men alle skal tilbys frihet. Jeg vil ikke nekte kvinner å gå med hijab, men med barn stiller det seg annerledes. De har ikke noe valg. Jeg synes det er et overgrep mot barn. Hvem har spurt Aisha om hun vil ha hijab eller ikke? Hun ser at mor har det, hun opplever at med hijab får hun mer oppmerksomhet: Så fin og grei jente du er. Dette påvirker. Men barn har i utgangspunktet ingen religion, og uten tvang ville de ikke iført seg hijab når de er gamle nok, mener Izzati. INGEN SEKULÆR STAT Selv om hun er for forbud, tror hun ikke Norge kan innføre et slikt forbud uten videre. Norge er ingen sekulær stat og må først ta et oppgjør med seg selv når det gjelder religion. Men på en eller annen måte må vi beskytte barna. Jeg tror det norske samfunnet trenger en grundig debatt om dette. Det går ikke an å gjemme seg bak at det dreier seg om religionsfrihet. Men menneskerettighetene sikrer jo rett til fri utøvelse av religion og gir foreldrene rett til å ha innflytelse over sine barn? Jeg vet det, men det er altfor stort fokus på familierelasjonene. Vi trenger større fokus på barns selvbestemmelse. Hva er årsaken til integrasjonsproblemer i Norge? Den eldre generasjonen har så stor innflytelse over barna. De har tatt med seg så mange negative holdninger fra hjemlandet og har ikke noe nytt å bidra med til sine barn her. Eksiliranere knyttet til det forbudte iranske kommunistpartiet gir For meg handler det om en menneskelig, moderne kultur basert på likeverd, likestilling, frihet og demokrati uttrykk for en så kompromissløs sekularisme at det nesten kan virke skremmende på norske forhold. Nei til religiøse skoler, nei til religion i skolen, forbud mot skaut for barn under 16 år, forbud mot omskjæring av gutter under 16 år. Izzati og kommunistgruppa hun har tilknytning til var sågar blant de eneste som kritiserte fredsprisutdelingen til Shirin Ebadi. Ikke først og fremst på grunn av Ebadi, selv om de er kritiske til henne fordi hun aldri skal ha forsvart rettighetene til venstreorienterte politiske fanger, men fordi prisen ble fremstilt som en pris til reformkreftene i Iran. MODERNE KULTUR Vi tror ikke på reformer, og det viser også valget i Iran. Reformene har mistet sitt poeng. Det er et spill som ikke har skapt forandring for folk. Ingenting har skjedd. Fengslene er fremdeles fulle av folk, steining pågår, kvinners situasjon er like ille, sier Izzati. Det er ingen grunnleggende forskjell på konservative og reformtilhengere de er alle for å beskytte den islamske grunnloven. Hun tror den neste store demonstrasjonen i Iran ikke vil være for reformer, men mot regimet. Om hun tror det iranske folket vil kaste av seg religionens tvang, mener hun politisk islam har vunnet fotfeste i Europa på grunn av europeiske myndigheters dobbelte bokholderi. Mens universelle menneskerettigheter gjelder for den europeiske befolkningen, har det vært greit at innvandreres rettigheter er definert ut fra den kulturen de tilhører. Men hvorfor skulle det som er bra for dere være dårlig for meg og mine folk? Jeg tror ikke på kulturbegrepet, erklærer Izzati. Hva er norsk kultur? Er brunost norsk kultur? For meg handler det om en menneskelig, moderne kultur basert på likeverd, likestilling, frihet og demokrati som gjelder for mange andre samfunn også som de som har frihet og informasjon vil velge. Jeg kjenner ingen i min omgangskrets, blant mine kolleger, som har et like radikalt og sekulært syn på kvinner som meg. Men jeg er ikke norsk og er ikke oppvokst med norsk kultur når det gjelder synet på kvinner. Glem sutringen over manglende ungdomsrekruttering til humanetikken. 1. april i fjor stiftet unge humanetikere ungdomsgruppa Hornittene. En ren og sunn humanetikk, takk! krever hornitten Lars B. Christoffersen. Av Tulla Å. Tøysa Foto: Alexis Podgorny Med sine vannkjemmede sleiker, sobre antrekk og HORNbriller, er det ikke lett å skjule hvem som er forbildet for Human-Etisk Forbunds nye ungdomsgruppe, Hornittene. Det er selvfølgelig selveste Kristian Horn soppentusiasten, fritidsbratsjisten og grunnleggeren av Human-Etisk Forbund. Selv om man har frigjort seg fra den undertrykkende og dogmatiske kristne moral er det vel ingen grunn til å se ut som en slabbedask? spør Hornitt-talsmann Lars B. Christoffersen da Fri Tanke påpeker gruppas karakteristiske utseende. Hornittene ble stiftet 1. april i fjor, og aktivitetsnivået er høyt. De deler ut stensiler laget på Kristian Horns gamle stensilmaskin, arrangerer seminarer (det siste bar tittelen Hornmusikken og humanetikken ), øver på bratsj og drar på sopptur. Formålet er å tiltrekke seg ungdom som er opptatt av den rene humanetikk. Det er med sopp som med livssyn: Man må være nøye med hvilke man velger, ellers kan man fort pådra seg maveknip eller korstog. Hornittene UTVANNET LÆRE! Det er mye som tyder på at Kristian Horns lære utvannes, og vi er her for å pense norske human-etikere tilbake på rett livssynsspor, forteller Christoffersen. Har den unge mannen noen eksempler på slike livssynsmessige avsporinger? Det er ille at det finnes tilsynelatende humanetiske foreldre som leser eventyr for barna sine. Godnatteventyrene er slett ikke uskyldige: De lærer barna opp til å tro på nisser, troll og langstrømpede pikebarn. Ren og skjær overtro, som dyttes på barna nettopp i en alder der det er viktig å lære rasjonell tenkning! Hva med heller å ta en titt i noen bøker om Norges fargerike soppflora på sengekanten? Eller hva med å gi dem et forsprang på skolen ved å bestille konfirmasjonsbøker fra Human- Etisk Forbund allerede når barna er i barnehagealderen? spør Christoffersen strengt. Utglidingene er særlig tydelige på det kulturelle området, påpeker Christoffersen. En del humanetikere lurer seg til å sette på en plate med kirkemusikk på søndagen. Men hva skal man med Bachs korverk, belemret som de er med en etisk inkonsekvent kristendom, når man kan få rent humanetiske sanger både på plate og i stensilerte sanghefter? Det er i hvert fall helt uakseptabelt å kjøpe plater fra Kirkelig Kulturverksted, og dermed støtte den etisk mindreverdige kristendommen økonomisk, understreker Christoffersen. Hornitten Lars B. Christoffersen foretrekker rasjonell litteratur fremfor eventyr. For mer informasjon om Hornittene, se MUSIKALSK RASJONALISME Ikke slik å forstå at hornittene er kulturfiendtlige. Mens gla kristne ungdommer har gitarene sine, har Hornittene også sitt eget instrument: Bratsjen. Vi er slett ikke humørløse! Det hender rett som det er at vi tar oss en bratsjkveld med brus og boller. Bratsjen fungerer som horn i hanske som akkompagnement til gode, humanetiske sanger. Dessverre er det skrevet lite for dette praktfulle instrumentet, som Kristian Horn selv beæret ved å spille. Derfor har vi nå bestilt et større soloverk for bratsj, en musikalsk fortolkning av det rasjonelle elementet i det humanetiske livssyn. Det vil bli det eneste tilfelle der Hornmusikk spilles på bratsj, sier Christoffersen, og fortsetter: Musikk er viktig for å nå ungdom, men man kan jo ikke regne med å treffe ungdommen med musikk i marsjtakt, fastslår han. Derfor arbeider vi nå med å få spilt inn versjoner av Din tanke er fri som er tilpasset tidens ungdom. For eksempel har vi nettopp fått laget en versjon i en frisk valsetakt som riktig svinger, konstaterer Christoffersen stolt. Friskt er selve stikkordet for Hornittene, forteller Christoffersen: Kristian Horn snakket om ærlighet ved erkjennelsens grense. Det er en viktig leveregel som vi alle kan ha godt av å tenke over om aftenen. Men vi er også opptatt av nærlighet til markagrensen, humrer Christoffersen. Han forteller om mang en sopptur i Kristian Horns fotspor, noe som har gitt opphav til et hornittisk slagord: Det er med sopp som med livssyn: Man må være nøye med hvilke man velger, ellers kan man fort pådra seg maveknip eller korstog, avslutter Christoffersen. Fortsettes side 30

13 24 25 HUMANISMENS BIBLIOTEK EN INSPIRERENDE KRANGLEFANT EN HEKS OG HENNES SKJEBNE NY BOK: IDEER KAN VÆRE FARLIGE Hekseforestilling: Heks lager elskovsdrikk. Maleri fra midten av 1400-tallet av en ukjent flamsk mester. Erik Tunstad anbefaler Huxley-biografi Erik Tunstad er redaktør for nettstedet forskning.no, som eies av Forskningsrådet, de norske universitetene og en rekke høyskoler. Han er en av Norges mest profilerte forskningsjournalister, med mange år bak seg i NRK radio. Han er utdannet biolog og var i sin tid en av initiativtagerne til foreningen SKEPSIS. Tunstad peker først på Donald Duck som sin primære inspirasjonskilde. Først etter litt press trekker han frem Adrian Desmonds biografi om Thomas Henry Huxley ( ), Huxley. From Devil s Disciple to Evolutions s High Priest. Det er muligens den viktigste boken jeg har lest de siste ti årene. Den handler om en utrolig inspirerende fyr. Det var Huxley, som gjerne omtales som Darwins bulldogg, som frontet evolusjonslæren i den offentlige debatten. Han var en fantastisk debattant og en real kranglefant. Absolutt ikke en mann man ville bli uvenner med. Blant Huxleys mest kjente krangler er debatten med biskop Wilberforce i 1860, året etter at Darwins Artenes opprinnelse kom ut. Ifølge de som var der knuste Huxley biskopen. Og han kunne utvilsomt være knallhard. Da Wilberforce senere falt av hesten og døde, erklærte Huxley at Biskopens hjerne kom til slutt i kontakt med virkeligheten. Det viste seg å være fatalt. Huxley er ellers kjent for å være mannen som myntet begrepet agnostisisme, men Tunstad mener han fremstår som ateist. Han var så nær man kunne komme en humanetiker i sin samtid. Huxley kom aldri over at sønnen Noel døde, bare tre år gammel. Det var en viktig grunn til at han vendte kristendommen ryggen. Mange har kommentert at han nærmest var religiøs i sin mangel på tro. Samtidig var han en stor romantiker. Da han døde, fant man under hodeputen hans den rosen han hadde fått av sin fremtidige kone på deres første stevnemøte. I HUMANISMENS BIBLIOTEK: Margarete Bonnevie: Ekteskap og arbeide. Anbefalt av Haagen Ringnes. PC Jersild: Darwins ofullbordade: Om människans biologiska natur.anbefalt av Kari Vigeland. Nils Gilje: Heksen og humanisten. Anne Pedersen og Absalon Pederssøn Beyer - en historie om magi og trolldom i Bergen på 1500-tallet. Fagbokforlaget Vigmostad og Bjørke Pax leksikon anslo i sin tid at mellom ni og tretti millioner ble brent som hekser. Det er ikke helt presist. Dagens hekseforskning opererer med førti til femti tusen ofre, de mest radikale strekker seg til hundre tusen. Uansett var det en grusom skjebne for de den rammet. Nils Gilje tar i Heksen og humanisten for seg en av dem, Anne Pedersdatter, som ble brent i Bergen 7. april Gilje presenterer et fascinerende bilde av datidens bergensere. De var innfule, hevngjerrige, uopplyste og tydde lett til vold. Kombinert med forestillingen om at det levde mennesker blant dem som med magiske virkemidler kunne kaste sykdom og død på dem, deres kjære og deres barn, var det en eksplosiv mikstur. Anne og hennes mann delte denne troen. Ja, Anne anklaget selv, før hun ble tiltalt som heks, en navngitt kvinne for hekseri. Å forstå de som ble brent kun som ofre for en ond ideologi tvunget ned over dem ovenfra, blir derfor for enkelt. Hekseprosessene hadde ikke vært mulig uten en bred folkelig aksept for tanken om ondsinnet trolldom. Tidligere hadde øvrigheten demmet opp for disse forestillingene. Middelalderens teologer stemplet troen på hekser som kjettersk. Heksebålene ble først tent da eliten overbeviste seg selv om at trollfolk var Satans håndlangere. I henhold til denne tenkningen, eksisterte det en skjult sammensvergelse av i hovedsak kvinner, som hadde inngått en pakt med Djevelen, utøvde skadevoldende trolldom mot mennesker og dyr og tok del i heksedanser og heksesabbater. De var fiender av alt som var godt og fortjente kun én skjebne døden. Den protestantiske eliten, som Annes mann, Absalon, tilhørte, tolket det økende antall heksesaker som et tegn på at dommedag var like om hjørnet. Gjennom presentasjonen av Absalon, som var utdannet fra København og Wittenberg, får vi en innføring i denne elitens verdensbilde. Gilje henfaller aldri til ren relativisme, men han insisterer på at det er umulig å forstå hekseprosessene uten å sette seg inn i hvordan samtidens mennesker tenkte samtidig som han understreker at det er forskjell på å forstå og forsvare. Hvis Anne selv trodde at trollfolk kunne skade andre ved magiske midler, noe hun gjorde, og <hvis> hun selv trodde at hun var i stand til å skade andre, så var hun, i subjektiv forstand, skyldig i hekseri, fastslår Gilje. Nå er det ikke noe som tyder på at hun trodde hun selv hadde slike evner, så han lar tvilen komme henne til gode. Spørsmålet blir da hvordan hun handlet og utfra hvilke motiver. Gilje spør seg selv om Anne Pedersdatter var på det rene med at andre trodde at hun hadde den slags evner som hun ble dømt for. Han anser det som sannsynlig. Spilte Anne på andres frykt for henne for å oppnå sine ønsker? Gilje tror det og påpeker at hun i så fall spilte et spill som til slutt ble i farligste laget. Det er gode tider for norsk hekselitteratur. I fjor kom Rune Hagens Hekser. Fra forfølgelse til fortryllelse på Humanist forlag en utmerket innføring i hekseforfølgelsene, med særlig vekt på Norge. Hagen har forøvrig vært fagkonsulent på Giljes bok. Gilje selv har skrevet en svært lesverdig bok. Den er opplysende og underholdende, han gir et fascinerende bilde av en tidsepoke og dens verdensbilde, og han makter å gjøre en tildels komplisert faglig tilnærming til materialet lettlest og informativ. Det er intet mindre enn imponerende. Arnfinn Pettersen I sin nye bok, Kains barn, fremhever Torkel Brekke religiøse ideers betydning for menneskers handlinger. Brekke, Torkel: Kains barn Religion og vold fra Det gamle testamentet til 11. september Humanist forlag Torkel Brekke har skrevet en bok som argumenterer for at vi må ta religiøse ideer på alvor. Den begynner i sofakroken hos mulla Krekar. Tekst og foto: Arnfinn Pettersen Ideer kan være farlige i seg selv, fastslår Torkel Brekke. Vi sitter på hans kontor på Universitetet i Oslo. Egentlig er det ganske banalt, fortsetter han. Eller det burde være det. Men norsk offentlighet later i stor grad til å være blind for at ideer kan være avgjørende. Hensikten med Kains barn er å fremheve religiøse ideers betydning for menneskers handlinger. Å forklare 11. september uten å legge religiøse ideer til grunn blir absurd. Torkel Brekke er en stigende stjerne i norsk religionsforskning. Han har doktorgrad fra Oxford og har gitt ut bøker på anerkjente forlag som Routledge og Oxford University Press. Nå gir altså Humanist forlag ut Kains barn,med undertittelen Religion og vold fra Det gamle testamente til 11. september. Det er en tildels sterkt bearbeidet versjon av Religion og vold,som Humanist gav ut i 1999, før flyene smalt inn i World Trade Center. I etterkant av 11. september så vi en manglende evne til å ta religiøse ideer på alvor. Selvsagt må man også ta hensyn til en rekke andre faktorer for å forstå det som skjedde, men å forklare terroren uten å legge religiøse ideer til grunn blir absurd. Mange norske intellektuelle og akademikere mangler evnen og viljen til å ta dette inn over seg, sier Brekke hoderystende, og utdyper: Jeg tror det blant annet handler om mangel på fantasi. De klarer ganske enkelt ikke å forestille seg at mennesker kan mene ganske ville ting. I EN SOFA HOS EN MULLA Kains barn begynner i sofakroken hjemme hos mulla Krekar, som Brekke tydelig er fascinert av. Hvorfor? Krekar representerer en ny rolle for religionen her i Norge, religionen sett som sikkerhetsrisiko. Det har vært svært interessant å følge hvordan norsk offentlighet har forholdt seg til ham etter at Colin Powell presenterte ham som den viktigste linken mellom Saddam Hussein og al-qaida. Samtidig er han en nokså paradoksal skikkelse, på samme tid demon og godslig bestefarsfigur. Og han er unektelig glad i oppmerksomhet. Men er han en trussel mot Norge? Nei. Organisasjonen hans kan nok utgjøre en trussel mot kurdiske grupper i Irak, men han er ingen trussel mot norsk sikkerhet. Og jeg tror ikke det er noe i Powells påstand om at han har vært en kobling mellom Saddam og bin Laden. De fleste fundamentalister er fredelige mennesker. FUNDAMENTALE FEIL Brekke stikker gjerne hodet frem i norsk debatt. Blant annet for å påpeke det han mener er gal bruk av begrepet fundamentalisme: Fundamentalist er blitt en merkelapp mange klistrer på mennesker de ikke liker, for å stemple dem som farlige. Det er del av en tendens jeg gjerne kaller sikkerhetisering, at man gjør en religion som islam til et spørsmål om samfunnets sikkerhet. Det resulterer gjerne i svært generelle påstander, som at islam er en trussel mot Norge og er en svært lite fruktbar form for debatt. Den kan dessuten ha dramatiske konsekvenser for enkeltmennesker, og den kan bidra til å flytte fokuset vekk fra reelle problemer som ordentlige terrorister og over til en abstrakt debatt om hvorvidt en religion er farlig eller ikke i seg selv. Hva er da fundamentalisme, sett med religionsforskerøyne? Fundamentalisme er en bestemt måte å forholde seg til religion på, en reaksjon på samfunnets utvikling, hvor man setter en svært bokstavtro forståelse av religionen opp som et alternativ til det man oppfatter som en syndig og forkvaklet modernitet. De fleste fundamentalister er fredelige mennesker. Brekke understreker at fundamentalisme må forstås som en del av den sammenhengen den er blitt til i. Som fenomen tilhører fundamentalismen den moderne verden. Det holder ikke å si at alle som har fremmet slike ideer til alle tider har vært fundamentalister. Da tar man ideen ut av sin sammenheng og overser hvilke forhold det er som gjør at den blomstrer. TIL KILDENE Hvordan skal man så ta religiøse ideer på alvor. Hva anser Brekke som en fruktbar innfallsvinkel? Man må ha respekt for historiske detaljer og sammenhenger. I mine øyne er det ingen vei utenom god, gammeldags kildegranskning. Hvis man skal si noe om al-qaida, må man se på hva de faktisk sier om seg selv og sine mål, hva de står for, hva verdiene deres er, hva de skriver i sine programmer. Nøyaktighet og presisjon i beskrivelsene er viktig. Skal vi ha en seriøs debatt må vi være på det rene med hva vi faktisk snakker om, slik at vi er klar over hva vi legger i begrepene vi bruker.

14 26 27 TROEN PÅ LIV DER UTE Av Tore Lindholm filosof ved Senter for menneskerettigheter SEKULARISTISK FUNDAMENTALISME? Enten er livet på Jorda unikt i Universet, eller så er det ikke det. Så langt har ingen naboer kommet på overraskende besøk. Vi har heller ikke klart å finne noen der ute, men vi leter og tror. Av Kristin Straumsheim Grønli Mens du leser dette, fjernstyrer for eksempel amerikanske forskere to romfartøyer rundt på naboplaneten Mars. Undersøkelsene bekrefter det forskerne har trodd lenge: Planeten har vært gjennomtrukket av vann, og ifølge NASA kan miljøet ha vært egnet for liv. INGEN BAKTERIER Forskerne har imidlertid ikke funnet noe ingen fossiler eller mikroskopiske bakterier og i hvert fall ingen pyramider eller grønne menn. Bildene viser et livløst ørkenlandskap. Det finnes ingen bevis for at det har vært eller er liv på Mars eller noen andre steder i Universet. Likevel skal du lete litt for å finne astronomen som sier at han ikke tror det er liv på andre planeter. Det er vanlig å hevde at med alle de stjernene som finnes i Universet og som viser seg å ha planeter rundt seg, er det usannsynlig at det ikke finnes liv også intelligent liv, andre steder. Foreløpig er det likevel umulig å si noe om sjansene for at det er liv der ute og at vi skal oppdage det. Så langt har vi nemlig bare ett punkt å forholde oss til; Jorda. Aksepten av ideen om at det er usannsynlig at vi er aleine kan kanskje ha noe med astrofysikeren Frank Drake og forskningsinstituttet SETI å gjøre. SANNSYNLIG? Tidlig på 1960-tallet var Drake opptatt av å lete etter signaler fra utenomjordiske. Han organiserte den aller første SETI-konferansen (Search for Extraterrestrial Intelligence) og la fram den berømte Drake-ligningen. Den prøver å si noe om hvordan man kan beregne antallet teknologisk avanserte sivilisasjoner i vår egen galakse, Melkeveien: N = R* fp ne fl fi fc fl R* står for antallet stjerner i Melkeveien, fp står for andelen av disse stjernene som har planeter, ne for antallet planeter per stjerne som er bærekraftige for liv, fl er antallet planeter hvor livet utvikler seg, fc er andelen som kommuniserer og fl den delen av planetens levetid hvor de kommuniserende sivilisasjonene er til stede. Gang sammen for å finne antallet sivilisasjoner i Melkeveien som er teknologisk avanserte nok til å kommunisere med oss N. Jeg tror man vil finne primitivt liv innen noen år. Knut Jørgen Ødegaard SETI ER RELIGION Problemet med ligningen er at få av faktorene er kjente, og få kan beregnes. Det eneste man kan gjøre er å putte inn gjetninger. Resultatet er at den kan ha hvilken verdi som helst, fra milliarder på milliarder til null. Den amerikanske science-fictionforfatteren Michael Crichton er blant dem som mener ligningen er ubrukelig. Astronauten svever over jordas atmosfære med utsyn ut til verdensrommet finnes det liv der ute? Foto: NASA Den er bokstavelig talt meningsløs og har ingenting å gjøre med vitenskap. Etter min mening må vitenskap involverer testbare hypoteser. Drake-ligningen kan ikke testes og derfor er ikke SETI vitenskap. SETI er utvilsomt en religion. Tro er definert som overbevisning om noe det ikke finnes bevis for, sier han i et av foredragene sine. SETI, som er blitt kalt en studie uten studieobjekt, har opplevd entusiasmen kjølne litt og forskningsmidlene krympet tilsvarende. Det er som om de utenomjordiske skapningene har gjennomgått en omvendt evolusjon fra avansert sivilisasjon til mikroskopiske bakterier. MARSBOERPANIKK Ideen om marsbore er nesten like gammel som teleskopet. For år siden var ikke sivilisasjonen på Mars et spørsmål om tro. Folk mente det bodde intelligente skapninger der. Den italienske astronomen Giovanni Schiaparelli rapporterte i 1877 å ha sett det han kalte "canali" en slags streker, på marsoverflaten. Det italienske ordet "canali" ble på engelsk til "canals", og dermed var det gjort. Etter hvert ble livet på Mars mer eller mindre selvsagt. I Orson Welles radiodramatisering av H. G. Wells The War of the Worlds i 1938 ble sendingen, som del av fortellingen, avbrutt av en melding om at det var krasjet et romskip med marsboere med fiendtlige hensikter i Grovers Mill ved New Jersey i USA. Hørespillet skapte full panikk. PÅ RETT SPOR? Slike hendelser er blitt brukt som illustrasjoner i rapporter om hvordan menneskeheten vil reagere dersom vi plutselig må forholde oss til intelligent liv fra andre planeter. Nå kan det virke som om det nesten bare finnes bakterier igjen i våre ideer om utenomjordisk liv og spørsmålet blir snarere om vi er en trussel for dem. Det er heller ikke utredet i særlig grad hvordan vi vil reagere dersom vi finner mikroskopisk liv. Tenk om en av marsfartøyene skulle komme over et fossil i neste uke? For forskere vil oppdagelsen av bare et fossil eller en mikroorganisme være den siste biten i puslespillet. Det vil være det positive beviset på at vitenskapen har vært på rett spor og ikke er blitt forledet av årevis med illusorisk fremgang, heter det i en rapport fra NASAs institutt for astrobiologi. TROR IKKE DET Knut Jørgen Røed Ødegaard ved Institutt for teoretisk astrofysikk ved Universitetet i Oslo er en av Norges mest entusiastiske formidlere av romforskning og mener vi snart kan finne liv på andre planeter. Han er ikke med på at det handler om religion. Jeg tror man vil finne primitivt liv innen noen år. Vi har også utvilsomt undersøkt alle nære stjerner, eller rettere sagt disse stjernenes eventuelle planetsystemer, for avansert liv innen 20 år. Hvis det finnes avansert, kommuniserende liv der, vil vi vite det. Jeg føler ikke at dette gjør meg religiøs, sier Ødegaard, og motsier (med vilje) sitt eget utsagn: Jeg tror ikke at tro har så stor betydning i vitenskapen. Ikke bare Stalin og Mao ville gi sin ideologi hegemoni. Behovet for statsideologi kan friste til sekularistisk fundamentalisme. Alle moderne samfunn rommer mange religioner og livssyn som innbyrdes er mer eller mindre uforenlige og rivaliserende. Og ikke bare det: hver bidige religiøse og livssynsmessige tradisjon er internt differensiert i ulike retninger eller sekter, og hver trostradisjon er i kontinuerlig forandring mer eller mindre dynamisk. Følgelig kan samfunnets felles normative grunnlag ikke lenger være monopolisert av én religion, ett livssyn eller én omfattende ideologi, dersom de øvrige ikke skal være underkastet et partikulært livssynshegemoni. Ett viktig historisk eksempel: De krigende parter i de europeiske religionskriger var katolikker mot protestanter. Partene i Hundreårskrigen og Tredveårskrigen var i det lengste ute av stand til å gi opp fellesdogmet om at det internasjonale samfunn må ha normativ basis i én religion. I de franske borgerkrigene på tallet og igjen i 1685 hevdet kongens katolske rådgivere at en sterk og stabil stat måtte være basert på normativ enighet som nådde helt til bunns. Hugenottene ble følgelig fordrevet med vold, bestialitet og mordbrann. Den katolske kirke i Frankrike ble åndelig garantist for det gamle regimet som falt med revolusjonen og for giljotinen. Den franske republikks statsideologi, laïcismen, har altså bakgrunn i traumatiske minner fra tidligere århundrers religiøse borgerkriger. Det revolusjonære prosjektet: å bygge staten, fellesskapets orden, på opplysning, vitenskap og fornuft har en sannsynlig negativ årsak i grufull historisk erfaring: Religion duger ikke som velbegrunnet og stabilt normativt grunnlag! Derimot, om alle franske borgere som lekfolk er forpliktet på opplysning, vitenskap og fornuft, kan offentlig orden og samfunnssolidaritet være sikret for alle. Religionen(e) kan fortsatt få utfolde seg og få hendø i fred, men atskilt fra staten og utenfor det offentliges domene, fratatt rollen som fellesskapets normative basis. Men så har det vist seg at forventningen om religionen(e)s død har slått feil. Ikke bare er Den katolske Kirke stadig en mektig institusjon i Frankrike. Millioner av muslimer, med innvandrerbakgrunn, vil Vi kan tilbakevise fundamentalistisk monopolisering av staten med gode grunner. Men vi kan ikke med gode grunner nekte en religion eller et livssyn å fremstå offentlig med sitt budskap og sitt krav om Sannhet. ikke tilpasse seg republikkens ideologi. Og ymse ny-religiøse sekter, noen med amerikansk opphav, verver tilhengere. Den franske republikks laïcisme er selv blitt en utfordret tradisjon, som slår tilbake. Jacques Chirac burde ha sett, skriver Bernt Hagtvet (Aftenposten ), at den franske republikk ved å forby skoleelever å bære religionspålagte symboler står i fare for å bli et speilbilde av den mentalitet den ønsker å bekjempe: fundamentalismens trosvisshet. Hva er fundamentalisme? Ordet har bakgrunn i biblisistisk protestantisme i første del av forrige århundre, men har i dag fått ny betydning, særlig brukt om visse typer politisk islam. Jeg foreslår å definere fundamentalisme som enhver religiøs eller livssynsmessig bevegelse som har programfestet med makt å opprette eller bevare hegemoni for egen tro i stat og samfunn, slik at rettsvesen, politisk legitimitet og praktisk politikk innrettes i tråd med denne partikulære tro. Saudi-Arabia og Iran er eksempler på fundamentalisme, men også Norge under dansk-norsk enevelde og etter Grunnloven av 1814: Annerledes tro skal underkues med statsmakt! Hagtvet peker på fundamentalismens trosvisshet. Er vissheten om egen læres sannhet (og andres feilaktighet) fundamentalismens hovedskavank? Det politiske hovedproblemet, slik jeg ser det, er at fundamentalistiske trosbevegelser ved å tilstrebe makthegemoni i stat og samfunn for seg selv underkjenner og befordrer undertrykkelse av retten til frihet og likeverdig status for tilhengerne av rivaliserende religioner og livssyn. Livssyns- og religionsmangfoldet som rår, åpent eller undertrykt, i alle moderne samfunn, utgjør et dilemma. For hva skal nå være den felles normative basis for staten og samfunnets solidaritet når ingen religion duger? Fristelsen til sekularistisk fundamentalisme ligger i behovet for et felles normativt fundament: Hva skal nå være den felles normative basis for staten og samfunnets solidaritet når ingen religion duger? Sovjetstatens offisielle ateisme, byggingen av kommunismen og fostringen av det kommunistiske menneske gir overtydelige eksempler. Men også opplysning, vitenskap og fornuft har vist seg å være enten et for spinkelt normativt grunnlag for samfunnssolidaritet eller det rammes av opplysningens dialektikk : slår om i teknokratiske, manipulative og autoritære herredømmeformer. Hverken privatisering av religion og livssyn eller postmoderne normativ relativisme kan løse livssynsmangfoldets dilemma. Generell normativ relativisme undergraver seg selv. Privatisering av religion og livssyn blir en vilkårlig, politisk tvangstrøye. Vi kan med gode grunner tilbakevise fundamentalistisk monopolisering av staten. Men vi kan ikke med gode grunner nekte en religion eller et livssyn å fremstå offentlig med sitt budskap og sitt krav om Sannhet. Offentlige sannhetskrav må møtes med motforestillinger og kritikk. Et vilkår for offentlig fornuft er blitt at våre dype uenigheter i religions- og livssynsspørsmål forblir gjenstand for vedvarende åpen diskusjon også når vi ser at vi ikke når frem til enighet. Livssynsmangfoldige samfunns dilemma er i praksis løst. I våre såkalte sekulære samfunn er religions- og livssynsspørsmål trukket ut fra andre spesialiserte samfunnsområder (retten, politikken, vitenskapen osv.) for så å utfolde seg under full religions- og livssynsfrihet på egen arena. Staten og retten i sekulære samfunn er livssynsnøytrale, men ikke verdinøytrale. For gjennom menneskerettigheter og demokratiske styringsformer har vi funnet måter å forene vedvarende livssynsuenighet og interessekonflikt med utvunget solidaritet, på tvers av konfliktlinjer i livssyn og interesser. Både menneskerettigheter og demokrati er begrunnet i doktrinen om ethvert menneskes iboende verdighet og ukrenkelige frihet. Denne tynne universalistiske fellesdoktrinen har det vist seg mulig å begrunne fra rivaliserende premisser: humanetikere, katolikker, muslimer, jøder, hinduer, konfusianere og buddhister har levert rimelige begrunnelser med varierende intern overbevisningskraft hittil. Når det gjelder demokrati og menneskerettigheter er ikke-vestlige religiøse tradisjoner åpenbart ikke samtidige med vestlige. Fristelsen til fundamentalistisk politikk, som vil gi eget livssyn hegemoni, må vi leve med i moderne samfunn. Som motvekt trenger vi å tydeliggjøre vår gode grunner, gjerne i eget livssyn, for å respektere hverandres frihet og verdighet på tvers av livssyn. Ferske utslag av fransk laïcisme viser at i Vest kan fundamentalisme i sekularistisk versjon bli vel så nærliggende som religiøst motivert fundamentalisme.

15 28 29 SEKT-DEBATTEN: ANNE HORN BURDE FÅTT TAKK Fri tanke 5/2003 forteller at Anne Horn, Kristian Horns yngste datter, har meldt seg ut av Human-Etisk Forbund fordi hun mener at forbundet er i ferd med å utvikle seg til en reaksjonær sekt. Forbundet svarer på kommentarsiden at det erkjenner at humanismen er et livssyn blant mange og at staten ikke skal holde seg med noe eget livssyn verken kristent eller humanistisk, slik generalsekretær Gule formulerer det, og derfor skal ivareta sine medlemmers livssynsmessige interesser, også for livssynsrelaterte seremonier. Dette fremstilles som en viktig endring av livssyns-politiske prioriteringer i forhold til forbundets opprinnelige målsetning, nødvendiggjort av et stadig mer omskiftelig samfunn. Men hvorfor ateister og agnostikere skulle ha så sterke behov for livssynsrelaterte seremonier i regi av Human- Etisk Forbund at forbundet måtte endre de livssynspolitiske prioriteringene i en slik retning, gis det ikke svar på og er for meg en gåte. Både navnefester, bryllupsfester og begravelser kan som kjent organiseres privat etter at det offentlige har tatt seg av formalitetene, og det burde være nok at forbundet stilte til rådighet en liste over villige talere for dem som trengte slik bistand. Noe annet er Borgerlig konfirmasjon, som avlaster de unge for Kirkens livssynspress i en følsom livsfase og derfor dekker et viktig behov unge mennesker har for å ivareta sin personlige integritet. Folk som har vært medlem av forbundet en tid er etter kursomleggingen ikke medlem av samme forbund som de meldte seg inn i og bør derfor overveie om forbundet følger en kurs de er enige i. Også de som har meldt seg inn i senere tid bør vurdere om det skjedde på rette grunnlag. HEF markedsfører seg jo fortsatt først og fremst som en politisk organisasjon ved å framheve at en må melde seg inn for å oppnå endringer i det statlige og kommunale livssynsmonopolet, altså å arbeide for at staten og kommunene skal basere sin virksomhet på ikke-religiøse etiske standarder. Det humanetiske livssynet står for en etikk bygget på slike ikke-religiøse grunnstandarder, og fordi HEF består av ateister eller agnostikere kan forbundet legge vekt på at det er med nøytralitetens styrke man arbeider for at stat og kommune skal være uten bindinger til en bestemt religion. Det er besynderlig at HEF i vår tids stadig mer omskiftelige samfunn vil framstå i praktisk politikk som intet annet og mer enn en livssynssammenslutning og på den måten stille seg på linje med de mange livssynssamfunn som poengterer sin sterke religiøse forankring. Mange av disse religiøse livssynssamfunnene kan som kjent også skilte med dogmer som strider mot hardt tilkjempede fundamentale menneskelige, individuelle rettigheter. Ingen av de kirkelige eller muslimske trossamfunnene, aller minst Statskirken og store kristenreligiøse organisasjoner, er redde for å skaffe seg innflytelse, makt og muligheter til å forme samfunnet over sin lest. Det blir noe tafatt og selvmotsigende over Human-Etisk Forbund når forsvaret for Den norske Kirkes rett til å styre seg selv uten overstyring fra staten er gjort til en hjertesak i den skryteliste som er å lese i generalsekretærens innlegg i Aftenposten 29/2 d.å., tatt i betraktning at den samme kirke ikke føler seg uberettiget til å benytte all sin makt og mulighet til å styre stat og kommune i ett og alt, fra barnehage til skole, sykehus, eldreomsorg og gravferd, og selvsagt ikke vil gi slipp på disse muligheter når stat og kirke skiller lag, slik den kirkelige overtakelsen av de hittil kommunale kirkegårdene gir et tydelig vink om. Med HEFs iver etter å legge vekt på å ivareta sine medlemmers livssynsmessige interesser, også for livssynsrelaterte seremonier, kan forbundet neppe motsette seg med tiden å bli henvist til selv å sørge for både eldreomsorg og gravplasser til sine egne ateister og agnostikere mot noen kroner eller euro i statstilskudd. Det er kanskje i den retningen man ønsker samfunnsutviklingen skal gå? Den sterke endring av forbundets livssynspolitiske prioriteringer har åpenbart ikke vært tydelige nok til å reise den nødvendige debatt blant forbundets medlemmer om den nye kursen. Man burde takke Anne Horn offisielt for å ha brakt problemstillingen på bane på en fyndig måte. Det er i seg selv viktig at medlemmene engasjeres i spørsmålet om forbundets formål og metoder og ikke bare blir en medlemsmasse i ordets verste betydning. Imidlertid fordrer et slikt medlemsengasjement en langt mer åpen holdning innen forbundet enn den belærende og urokkelige som tilsynelatende har lett for å etablere seg i kontroversielle saker og som selvsagt kveler alle forsøk på å holde i gang en nødvendig, kontinuerlig og engasjerende debatt om viktige spørsmål. Oddgeir Hoftun (Innlegget er forkortet. Red.) DEBATTINNLEGG TIL FRI TANKE BØR VÆRE KORTE (2000 TEGN, INKLUDERT MELLOMROM - CA. ÉN MASKINSKREVET A4-SIDE). REDAKSJONEN FORBEHOLDER SEG RETTEN TIL Å FORKORTE INNLEGG. FRIST FOR Å KOMME MED I NESTE NUMMER: 10. MAI RELIGION OG HJERNEVASK: STERK SAMMENHENG Vi må vel kunne si at den tragiske hendelsen i Knutby i Sverige tross alt kan komme til å føre noe godt med seg. Uttrykket hjernevask ble plutselig meget aktuelt, heldigvis lansert av media, og ikke av oss. Men jeg går ut fra at vi bør gjøre hva vi kan for å holde temaet varmt, og forhåpentligvis få flest mulig til å innse at det ikke bare er i ekstreme forsamlinger fenomenet florerer. Selvsagt kan vi ikke regne med å åpne øynene på så mange religiøse, siden hjernevaskede personer selv ikke forstår at de er hjernevasket. Kanskje er det bare mange tragedier som den i Knutby som kan få noen av dem til å våkne. Vi må håpe på at vanlige mennesker er litt lettere å vekke. Derfor må vi ikke forsømme noen anledninger til å minne om den sterke sammenhengen mellom hjernevask og alle former for religion. Etter min mening er det riktig å si at religion er eller forutsetter hjernevask, og dette fremholder jeg så ofte jeg kan. Foreløpig er det kanskje vanskelig å formulere slike argumenter på vegne av HEF uten å risikere å bli stemplet som useriøs. Formuleringer, fordeler og risiko vurderer derfor styret i hvert enkelt tilfelle, men som ukjente privatpersoner kan vi si hva vi vil uten å risikere å belaste forbundet. For å flytte mentale grenser er det riktige ordet til rett tid det viktigste virkemidlet. Arne Lund INTERESSERT I MER STOFF OM OG NYHETER FRA HUMAN-ETISK FORBUND - SE FORBUNDETS NYE NETTSIDER: DEBATT OM SYNSK TV: SKAMLØS HÅN MOT GODTROENDE MENNESKER Arnfinn Pettersen har tydelig fulgt godt med i timen og funnet et ståsted, Rolf Aune bør pugge så svetten siler. Åndenarret er mildt sagt latterlig, som passer for spilloppmakere. Oversanselig tro og ønsker er dypt rotfestet hos menneskene. Verdens religioner med sine underligste avarter fikk sin start under overtroens tidsepoker. Vrangforestillingen står på stedet hvil, etter ca 5000 år. Det er ikke lett å forstå i en verden hvor den tekniske utviklingen går fremover med stormskritt. Det virker utrolig i vår moderne verden at religionsfolket fortsatt fastholder fossile tradisjoner. Det er aldri blitt stadfestet et eneste bevis. Det kan ikke være bare kunnskaper som mangler. Det er nok spekulative krefter som holder igjen seksualiseringen. Det virker flaut når stat og skoleverk fortsatt vedlikeholder hypotesene. Damman gjorde i alle fall et ærlig forsøk ved å henvende seg til betydelige vitenskapsmenn. Sann forskning møter grenser, dermed forble ånden bak tid og rom værende i fantasien. Hjernefantasien trenger ingen grenser. Det er neppe noen mysterier som kan gjemme seg for de som steller med kvante- og partikkelfysikk. De såkalte klarsynte, åndeutdrivere og helbredere, har et meget takknemlig publikum, som inderlig ønsker at narsisme skal lykkes. Da må det klaffe noen ganger. Heldige treff kan vi alle ha. Medier som får anfall til urokkelig tro, kan nok ta frem så sterk vilje at de overvinner meget sterke laster med abstinens. Det gjelder nok også psyko-påvirkelige sykdommer. Millioner og atter millioner mennesker har opplevd en grusomt urettferdig død. Hvis det umulige hadde vært mulig, at døden fysisk kunne varsle de levende og etterkommere, ville det ikke omhandlet noen få. Det ville fulgt hele vår pattedyrslekt, - helt fra den lille musa. Åndene ville nok heller utryddet all ondskapen på Jorden, fremfor apestreker. Døden hevner ikke, - den gir nytt liv i formoldnings-syklusen. Aune bør finne ut om all sorgen etter tåpelige mørkemenn, spåkjerringer, klarsynte og en mengde sekter og seanse-svindlere. De godtroende strekker armene mot den falske lykken. Er det ingen lov som kan stanse slike svindlere? Du kan gjerne inkludere helvete, spillegalskap og homofili. Det handler om en mengde ofre som psykiatriens leger får til behandling. Håkon Murtnes FRI TANKE OG KRL-FAGET: ØREDØVENDE STILLHET Som en av flere foreldre som har kjempet en årevis kamp mot Statens undertrykkelsespolitikk gjennom KRL-faget, er jeg overrasket over den øredøvende stillhet som faget og kampen får i Fri tanke. Selv om tre rettsinstanser har sagt sitt, er sakene nå til vurdering i Visste CIA på forhånd om angrepene på World Trade Center? Var det jødene eller romvesener som advarte dem? Er den verden vi ser den virkelige eller er det slik at mektige aktører sitter i kulissene og trekker i trådene? Denne boka er ment som en vaksine mot konspirasjonsteorienes forførende spinn. Den inneholder tolv artikler om alt fra frimurere og det norske UFO-miljøet til farlige strekkoder, dyrets tegn og konspirasjonsteorienes "Greatest Hits. Her kommer man selvsagt ikke utenom en rekke underholdende historier underveis! "Interessant og naudsynt oppgjer med konspirasjonsteoretikarane blant oss. Dilettant.no Utkommet Heftet 344 sider Illustrert HEF-pris: 186,- (veil 248,-) henholdsvis EMU i Strasbourg og i FNs menneskerettighetskomité i Geneve. Det som savnes mest er informasjon til foreldre som er usikre rundt sine rettigheter, som bl.a. hva kan barna fritas fra? Hva med deltagelse i gudstjenester, salmesang og lignende? Hvor kan foreldrene få hjelp dersom skolen bryter foreldrenes/elevenes rettigheter? Mange skoler overser/nekter å innfri foreldrenes/elevenes rettigheter. Mange står alene og vet ikke hvordan de skal forholde seg. Spesielt ved skolestart bør denne informasjonen NYE BØKER FRA HUMANIST FORLAG Konspirasjonsteorier fra 666 til WTC KONSPIRANOIA Arnfinn Pettersen og Terje Emberland (red.) BESTILLINGSKUPONG: Torkel Brekke: KAINS BARN Kr. 201,- A. Pettersen & T. Emberland: KONSPIRANOIA Kr. 186,- Navn: Adresse: Postnr./sted: E-post: Underskrift: være en selvfølge i Fri tanke. Det burde ikke stå på kompetanse rundt våre rettigheter få informasjonen ut! Ikke la nye overgrep få gå upåaktet hen gi råd til foreldrene! Jens Johan Orning Religion og vold fra Det gamle testamente til 11. september På 90-tallet var mange fremstående amerikanere bekymret for religiøst motivert terror. Dette hindret ikke al-qaida i å gjennomføre sine angrep den 11. september Hvordan skal den nye verdenssituasjonen tolkes? I "Kains barn" undersøker Torkel Brekke ulike former for organisert voldsbruk innenfor verdens religioner. Han tar for seg skapelsesmyter, dommedagstro, hellig krig og revolusjonære bevegelser. Han skildrer aztekernes offerhandlinger, hellig krig i Vest-Afrika og religiøse sekter i USA. Brekke ser også nærmere på vår egen samtid og viser at religionen i dag har fått en helt ny politisk kraft og spiller en ny rolle i konflikter verden over. "Et verdifullt bidrag til debatten om religiøs fundamentalisme!" Ingunn Økland, Aftenposten Utkommet Heftet 256 sider HEF-pris: 201,- (veil 268,-) Bestill på kupongen under, på e-post til eller på fax: Porto kommer i tillegg Svarsending Avtale nr.: / 140 KAINS BARN Torkel Brekke Humanist forlag AS St. Olavs plass bedriftssenter 0130 Oslo Kan sendes ufrankert i Norge. Adressaten betaler portoen.

16 30 31 HOVEDKONTOR: FYLKESKONTORER: NORGE RUNDT KONFIRMANTER PÅ FLUKT NORDLAND FYLKESLAG INVITERER TIL Seminar og Ungdomstreff i Lofotens Venezia Henningsvær fredag 25. til søndag 27. juni med hovedtemaet: St. Olavs gate 27 Postboks 6744 St. Olavs plass 0130 Oslo Tlf Faks Faks medlemsregister: / Hovedmedlem kr. 300,- Studenter, pensjonister og husstandsmedlemmer kr. 50,- Konto: Generalsekretær: Lars Gule Styreleder: Roar Johnsen (tlf. p: ) Nestleder: Jan Tambs-Lyche (tlf. p: ) HAR DU BARN UNDER 15 ÅR? Overføring av offentlig støtte for medlemmers barn under 15 år Human-Etisk Forbund har rett til offentlig tilskudd for medlemmers barn. Alle medlemmer med barn kan bidra til at forbundet får denne støtten. Du kan bidra ved å fylle ut skjemaet nedenfor og sende det til oss. Jeg/vi ønsker at den offentlige støtten ( Kirkeskatten ) som gjelder barn under 15 år skal tilfalle Human-Etisk Forbund. Barnet/barna er ikke medlem(mer) av Statskirken eller annen støtteberettighet livssynsorganisasjon. Østfold fylkeslag Tlf Faks (ma-to 10-14) Akershus fylkeslag Tlf Faks (ma-fre 9-16) (sommer 9-15) Oslo fylkeslag Tlf Faks (ma-fre 9-16) (sommer 9-15) Hedmark fylkeslag Tlf Faks (ma-to ) I am the captain, I am your God! brøler den uniformerte til flyktningene som står oppstilt med hendene over hodet. Det er ved grensen til Jemen, midt i svarteste granskauen og flyktningene kommanderes til armhevninger og må vise frem alt de har av identifikasjonspapirer. Sir! My name is Achmed Yamal and I want to cross the border, so that I can go to Norway as a refugee. En scene fra virkeligheten? Nei, scenen utspiller seg under Røde Kors rollespill På flukt, hvor borgerlige konfirmanter fra Asker ei kald helg i februar fikk oppleve hvordan tilværelsen er for virkelighetens flyktninger. Foto: Arild Knutsen FORTSATT ØKNING I ANTALL BORGERLIGE KONFIRMANTER Tallene for antall borgerlige konfirmanter er ikke helt klare ennå, men viser fortsatt økning. Mer enn norske ungdommer har i år valgt å konfirmere seg borgerlig. Et av stedene hvor det er mange borgerlige konfirmanter er Hamar, hvor 119 av et ungdomskull på 316 velger Borgerlig konfirmasjon. Til sammenligning har 102 valgt kirkelig konfirmasjon. Organisasjonssekretær Gunn Wiberg Nytt produkt i butikken: Slapwrap selvkrøllende refleksbånd Hanssen forteller til Hamar dagblad at Human-Etisk Forbund hver vår besøker Hamar- skolene, gjerne sammen med en representant for kirken. Vi forteller litt om hva vi står for og deler ut brosjyrer. Den kirkelige representanten snakker også for klassen, og så er det opp til ungdommene hva de velger, sier Wieberg Hanssen til avisen. Slå den rundt håndledd eller ankel, og den krøller seg selv på plass. Med Human-Etisk Forbunds logo og webadresse. Navn: Adresse: Postnr./sted: Jeg bestiller herved: Varebetegnelse/str.: Best. nr.: Antall Bestilling på epost: Forts. fra side 23 Narkomani den siste forbudte sykdom? Varenummer: 0692 Pris: 30,- pr.stk Svarsending Avtale nr: /002 Human-Etisk Forbund Pb St. Olavs plass 0130 Oslo Deltagere: Tidligere rusmisbruker, Nini Stoltenberg og hennes pårørende Thorvald Stoltenberg Filosof Einar Øverenget Human-Etisk Forbunds Generalsekretær Lars Gule Arild Knutsen, Narkotikapolitisk forening Fagbolk med fokus på forebyggende arbeid. Ellers: mye god mat fra havet, underholdning, vandring langs bryggene, fjellklaring, rafting på Lofothavet og stampbad på kaia. Ungdomstreffet: Utgiftene til overnatting, rafting og fjellklatring dekkes av HEF. Aldersgrense 18 år. 17 år for de som har foreldre med på humanistseminaret. Se program på: Påmelding /informasjon HEF Nordland, Tlf eller , E-post: Aprilsnarr! Artikkelen er bare frimodig tull og tøys, i anledning årets 1. april. Kan sendes ufrankert i Norge. Adressaten betaler portoen. Etternavn: Fornavn: Fødselsdato: Postadresse: Bostedskommune (ifl. folkeregisteret): Etternavn: Fornavn: Fødselsdato: Postadresse: Bostedskommune (ifl. folkeregisteret): Foreldre (evt.den som har foreldreretten): Etternavn: Fornavn: Fødselsdato: Postadresse: Bostedskommune (ifl. folkeregisteret): Etternavn: Fornavn: Fødselsdato: Postadresse: Bostedskommune (ifl. folkeregisteret): Dersom du ikke allerede har sendt inn tilsvarende skjema, send det snarest til: Human-Etisk Forbund, Pb St Olavs plass, 0130 Oslo LIVSSYNSDEBATT I POSTKASSEN Humanist for alle med engasjement for livssynsspørsmål Jeg ønsker å abonnere på Humanist, kr. 200,- for fire nummer, fra nr. 2/2004. I tillegg får jeg nr. 4/2003 og nr. 1/2004 fritt tilsendt. Navn: Adresse: Postnr./sted: E-post: Underskrift: Humanist er et tidsskrift for livssynsdebatt, med særlig vekt på humanistiske spørsmål. Temaene varierer fra allmenne filosofiske, livssynsmessige og religionsvitenskapelige spørsmål til nærgående blikk på humanismen og dens organisering. Engasjerte skribenter presenterer temaer som sjelden får plass i andre norske medier. Abonnementet koster kr. 200,- for fire nummer. Tegn abonnement fra nr 2/2004 nå og få nr. 4/2003 og nr. 1/2004 gratis. Bestill abonnement på e-post, eller bruk kupongen under. Fri Tanke 2/ 04 Svarsending Avtale nr.: /002 Humanist Pb St. Olavs plass 0130 Oslo Kan sendes ufrankert i Norge. Adressaten betaler portoen. Oppland fylkeslag Tlf./faks (ti og to 10-16) Buskerud fylkeslag Tlf Faks (ma 13-19, ti-to 10-15) Vestfold fylkeslag Tlf Faks (ma-to 9-14) Telemark fylkeslag Tlf Faks (ti og to 9-14, ons 15-17) Aust-Agder fylkeslag Tlf Faks (ti og to 9-15) Vest-Agder fylkeslag Tlf Faks (ti 13-16, ons ) Rogaland fylkeslag Tlf /52 Faks (ma-to 10-15) Hordaland fylkeslag Tlf Faks (ma-to 10-14, ti 16-20) Sogn og Fjordane fylkeslag Tlf Faks (ti 9-15, to 9-15) Møre og Romsdal fylkeslag Tlf Faks (ma, ti, fre , to 12-17) Sør-Trøndelag fylkeslag Tlf Faks (ma-fre ) Nord-Trøndelag fylkeslag Tlf Faks (ma-ons 9-13) Nordland fylkeslag Tlf Faks (ma, ti, to 9-15, on 9-17) Troms fylkeslag Tlf Faks (Ma 10-16, ti ) Finnmark fylkeslag Tlf Faks (ti-to )

17 Verv en venn Kjenner du noen som vil bli medlem? Vi vet at mange tusen sympatiserer med Human-Etisk Forbund, vårt arbeid og vårt livssyn selv om de ikke er medlemmer. Mange av dem er din familie, dine naboer, venner, bekjente eller kolleger. Vi trenger mennesker som støtter det arbeidet vi gjør og den beste støtten Human-Etisk Forbund kan få er medlemskap. Hva gjør Human-Etisk Forbund for sine medlemmer? Tilbyr humanistiske seremonier: Borgerlig navnefest, Borgerlig konfirmasjon, Humanistisk vigsel/partnerskap, Borgerlig gravferd Arbeider for livssynslikestilling i samfunnet, skoler og barnehager endring av 2 i Grunnloven Arbeider for å skille kirke og stat Arbeider for å fjerne kristne formålsparagrafer i offentlig virksomhet Gir medlemmene et forum for humanistisk livssyn Fremmer grunnleggende menneskerettigheter Arbeider for retten til fullt fritak fra KRL-faget i skolen Forbundet jobber også med: Opplysning om humanisme og livssynsrelaterte spørsmål Internasjonale spørsmål Human-Etisk Forbund er tilsluttet den internasjonale humanistbevegelsen Humanitært arbeid først og fremst gjennom HAMU (Humanistisk Aksjon for Menneskerettigheter i U-land) og Frihetsaksjonen Mer informasjon om forbundets virksomhet og skjema for utmelding av Statskirken og elektronisk innmeldingskjema i Human-Etisk Forbund finner du på: Hjelp oss å skaffe medlemmer gi en innmeldingsblankett til en du kjenner Jeg ønsker nærmere opplysninger om Human-Etisk Forbund Jeg melder meg herved inn i Human-Etisk Forbund Jeg er ikke medlem av Statskirken eller annet trossamfunn Jeg ønsker skjema for utmelding av Statskirken Navn: Adresse: Postnr./sted: E-post: Stilling/yrke: Dato: Fødselsdato: Underskrift: Fri Tanke 2/ 04 Svarsending Avtale nr.: /002 Pb St. Olavs plass 0130 Oslo Kan sendes ufrankert i Norge. Adressaten betaler portoen. RETURADRESSE: HUMAN-ETISK FORBUND PB. 6744, ST. OLAVS PLASS 0130 OSLO B-blad

Human-Etisk Forbund 50 ÅR-1956-2006 MOSS LOKALLAG. Kultur- og kirkedepartementet Kirkeavdelingen Postboks 8030 Dep 0030 Oslo. Dato: 28.11.

Human-Etisk Forbund 50 ÅR-1956-2006 MOSS LOKALLAG. Kultur- og kirkedepartementet Kirkeavdelingen Postboks 8030 Dep 0030 Oslo. Dato: 28.11. Human-Etisk Forbund 50 ÅR-1956-2006 MOSS LOKALLAG {.,.. '....., Kultur- og kirkedepartementet Kirkeavdelingen Postboks 8030 Dep 0030 Oslo. Dato: 28.11.06 Høring til NOU 2006: 2 Staten og Den norske kirke

Detaljer

Prinsipprogram. Human-Etisk Forbund 2013 2017

Prinsipprogram. Human-Etisk Forbund 2013 2017 Prinsipprogram Human-Etisk Forbund 2013 2017 Human-Etisk Forbund er en humanistisk livssynsorganisasjon. Forbundet er en demokratisk medlemsorganisasjon basert på et bredt frivillig engasjement fra medlemmer

Detaljer

Prinsipprogram. For human-etisk forbund 2009-2013. Interesseorganisasjon Livssynssamfunn Seremonileverandør

Prinsipprogram. For human-etisk forbund 2009-2013. Interesseorganisasjon Livssynssamfunn Seremonileverandør Prinsipprogram For human-etisk forbund 2009-2013 Interesseorganisasjon Livssynssamfunn Seremonileverandør A - Interesseorganisasjon Human-Etisk Forbund er en humanistisk livssynsorganisasjon. Forbundet

Detaljer

Tenk på det! Informasjon om Humanistisk konfirmasjon BOKMÅL

Tenk på det! Informasjon om Humanistisk konfirmasjon BOKMÅL Tenk på det! Informasjon om Humanistisk konfirmasjon BOKMÅL Friheten til å tenke og mene hva du vil er en menneskerett Fordi vi alle er en del av et større hele, er evnen og viljen til å vise toleranse

Detaljer

Hvor kristent skal Norge være?

Hvor kristent skal Norge være? Halvor Nordhaug Henrik Syse Hvor kristent skal Norge være? Bidrag til et arveoppgjør VÅRT LAND FORLAG Mentor Medier as, Oslo 2016 Vårt Land Forlag er et imprint i Mentor Medier as Omslag og grafisk formgivning:

Detaljer

NOEN RELIGIØSE STRØMNINGER

NOEN RELIGIØSE STRØMNINGER NOEN RELIGIØSE STRØMNINGER I VÅR TID I dette kapittelet skal du lære om: - Hva nyreligiøsitet er - Tenkemåter og fremgangsmåter i alternativbevegelsen - Fornyelse av gamle naturreligioner NOEN VIKTIGE

Detaljer

Den katolske kirke. Katolsk betyr «for alle mennesker» Hva kjennetegner verdens største kirkesamfunn?

Den katolske kirke. Katolsk betyr «for alle mennesker» Hva kjennetegner verdens største kirkesamfunn? KAPITTEL 2 Katolsk og ortodoks kristendom 1 korttekst Side 32 43 i grunnboka Den katolske kirke Katolsk betyr «for alle mennesker» I Norge i dag har den katolske kirke litt over 55 000 medlemmer (tall

Detaljer

Verdier og verdighet. Tanker om humanismen HUMANIST FORLAG 2007

Verdier og verdighet. Tanker om humanismen HUMANIST FORLAG 2007 Verdier og verdighet Tanker om humanismen HUMANIST FORLAG 2007 Humanist forlag 2007 Omslag: Asbjørn Jensen, Stavanger Fotografi: Fabien Greenberg Tilrettelagt for ebok av Prograph as ISBN-13: 978-82-82-82032-5

Detaljer

Menneskerettighetserklæringen av 1789 Fra stendersamfunn til demokrati

Menneskerettighetserklæringen av 1789 Fra stendersamfunn til demokrati Side 1 av 5 Menneskerettighetserklæringen av 1789 Fra stendersamfunn til demokrati Tekst/illustrasjoner: Anne Schjelderup/Clipart.com Filosofiske spørsmål: Anne Schjelderup og Øyvind Olsholt Sist oppdatert:

Detaljer

Landsorganisasjonen i Norge

Landsorganisasjonen i Norge ' Landsorganisasjonen i Norge Kultur- og kirkedepartementet Kirkeavdelingen Postboks 8030 Dep. 0030 OSLO Deres ref. 06)gafiR1-012 012825/06 NTG 694 OslodfMtb2.2006 HØRING - NOU 2006:2 STATEN OG DEN NORSKE

Detaljer

Østlandet. 40-59 år 60 år + Oslo. ellers

Østlandet. 40-59 år 60 år + Oslo. ellers ** Spm:himA ** Hva slags livssyn eller religion har du? 129 339 9 + Oslo Uni Universitetsitetver høy Antall intervju 2 27 2 7 7 17 19 2 221 117 1 1 33 13 17 172 19 17 197 Befolkning() 1 3 1 13 19 9 193

Detaljer

3. Erik Side 25 som er svensk prest og vil tale positivt om sølibatet. 6. Ari Side 71 som nå er finsk pastor, men en gang tilhørte Helsinkis homomiljø

3. Erik Side 25 som er svensk prest og vil tale positivt om sølibatet. 6. Ari Side 71 som nå er finsk pastor, men en gang tilhørte Helsinkis homomiljø Innhold 1. Du vil skifte mening når Side 7 2. Thomas Side 12 som mener oppveksten er årsaken til hans homofile følelser 3. Erik Side 25 som er svensk prest og vil tale positivt om sølibatet 4. Gunnar Side

Detaljer

Ytringsfriheten er alle andre friheters mor

Ytringsfriheten er alle andre friheters mor Ytringsfriheten er alle andre friheters mor Tale av Frank Rossavik (styremedlem i Fritt Ord) ved tildelingen av Fritt Ords Honnør til Flemming Rose og Vebjørn Selbekk, 22. september 2015. De to redaktørene

Detaljer

HVORFOR ER DET VIKTIG Å VITE OM RETTIGHETENE SINE, OG HVA BETYR DET I PRAKSIS?

HVORFOR ER DET VIKTIG Å VITE OM RETTIGHETENE SINE, OG HVA BETYR DET I PRAKSIS? HVORFOR ER DET VIKTIG Å VITE OM RETTIGHETENE SINE, OG HVA BETYR DET I PRAKSIS? Under finner du en forenklet versjon av barnekonvensjonen. Du kan lese hele på www.barneombudet.no/barnekonvensjonen eller

Detaljer

Det Humanistiske Livssyn

Det Humanistiske Livssyn Ideologiseminar: Det Humanistiske Livssyn Egersund 2004 Andreas Heldal-Lund Min bakgrunn Livssyn Humanismen Human-etikken Etikk Andreas sekulær humanist rasjonalist human-etiker agnostiker kjetter fritenker

Detaljer

Hva sier opinionsmålinger om den norske situasjonen?

Hva sier opinionsmålinger om den norske situasjonen? Avslutningskonferansen for IMER-programmet Ottar Hellevik Hva sier opinionsmålinger om den norske situasjonen? Økonomisk, kulturell og religiøs innvandrerskepsis. Konsekvensen av økt innvandring for holdningene.

Detaljer

,...Ø6.;;r,..,..._o...

,...Ø6.;;r,..,..._o... Staten og Den norske kirke - Spørsmål til høringsinstansene Navn på høringsinstans: Type høringsinstans 0 Kommune E] Menighetsråd/ kirkelig fellesråd/bispedømmeråd P Tros- Prost/ eller biskop livssynssamfunn

Detaljer

Stiftelsen Oslo, desember 2000 Norsk etnologisk gransking Postboks 1010, Blindern 0315 Oslo

Stiftelsen Oslo, desember 2000 Norsk etnologisk gransking Postboks 1010, Blindern 0315 Oslo Stiftelsen Oslo, desember 2000 Norsk etnologisk gransking Postboks 1010, Blindern 0315 Oslo Spørreliste nr. 186 ALTERNATIV MEDISIN OG BEHANDLING En god helse er en svært viktig del av livskvaliteten, derfor

Detaljer

Åpen kirke... hvorfor det? Perspektiver fra Ung tro og hverdag 06. Morten Holmqvist

Åpen kirke... hvorfor det? Perspektiver fra Ung tro og hverdag 06. Morten Holmqvist Åpen kirke... hvorfor det? Perspektiver fra Ung tro og hverdag 06 Morten Holmqvist Skal du si noe i dag, bli din egen kringkastingssjef YouTube - raskest voksende nettsted 100 millioner videoklipp sett

Detaljer

Statsråd Linda Hofstad Hellelands tale under Kirkemøtet 2016 [1000 år med kristen tro og tradisjon]

Statsråd Linda Hofstad Hellelands tale under Kirkemøtet 2016 [1000 år med kristen tro og tradisjon] Statsråd Linda Hofstad Hellelands tale under Kirkemøtet 2016 Kjære alle sammen Vel møtt til et historisk kirkemøte i Trondheim! For meg er det alltid spesielt å komme hjem til Nidarosdomen. Derfor er det

Detaljer

Den europeiske samfunnsundersøkelsen 2004

Den europeiske samfunnsundersøkelsen 2004 IO-nummer A-2 Seksjon for intervjuundersøkelser Postboks 8131 Dep., 0033 Oslo Telefon 800 83 028, Telefaks 21 09 49 89 Underlagt taushetsplikt Den europeiske samfunnsundersøkelsen 2004 Til den intervjuede:

Detaljer

Kirkelig medvirkning ved gravferd når det ønskes avsluttet med kremasjon og askespredning

Kirkelig medvirkning ved gravferd når det ønskes avsluttet med kremasjon og askespredning Kirkelig medvirkning ved gravferd når det ønskes avsluttet med kremasjon og askespredning Høringsuttalelse fra Det teologiske Menighetsfakultet, 25.11.2011. Det teologiske Menighetsfakultet gir med dette

Detaljer

Bibelens oppbygging, GT, NT, kapittel og vers (RIAF)

Bibelens oppbygging, GT, NT, kapittel og vers (RIAF) Årsplan Kristendom 5. trinn Cordula K. Norheim Akersveien 4, 0177 OSLO Tlf: 23 29 25 00 28.08.2016 Kompetansemål Tidspunkt Tema/Innhold Lærestoff Arbeidsmåter Vurderi Hovedområdet: Katolsk tro og etikk,

Detaljer

Barn som pårørende fra lov til praksis

Barn som pårørende fra lov til praksis Barn som pårørende fra lov til praksis Samtaler med barn og foreldre Av Gunnar Eide, familieterapeut ved Sørlandet sykehus HF Gunnar Eide er familieterapeut og har lang erfaring fra å snakke med barn og

Detaljer

Basert på landsmøtevedtatt arbeidsprogram (AP) for perioden 2009-13 Forslag til fylkesårsmøtet 2012, vedtatt på fylkesstyremøte 20.11.

Basert på landsmøtevedtatt arbeidsprogram (AP) for perioden 2009-13 Forslag til fylkesårsmøtet 2012, vedtatt på fylkesstyremøte 20.11. ÅRSMØTESAK 5A HANDLINGSPLAN 2012 Basert på landsmøtevedtatt arbeidsprogram (AP) for perioden 2009-13 Forslag til fylkesårsmøtet 2012, vedtatt på fylkesstyremøte 20.11.2011 AP KAPITTEL HEF vil i perioden:

Detaljer

Deborah Borgen. Ta tak i livet ditt før noen andre gjør det

Deborah Borgen. Ta tak i livet ditt før noen andre gjør det Deborah Borgen Ta tak i livet ditt før noen andre gjør det Forord Med boken Magisk hverdag ønsket jeg å gi mennesker det verktøyet jeg selv brukte og bruker, og som har hjulpet meg til å skape et godt

Detaljer

Oppgaver Oppgavetype Vurdering Status 1 REL111 27/11-2015 Flervalg Automatisk poengsum Levert

Oppgaver Oppgavetype Vurdering Status 1 REL111 27/11-2015 Flervalg Automatisk poengsum Levert REL111 1 Etikk og fagdidatikk Kandidat-ID: 1105 Oppgaver Oppgavetype Vurdering Status 1 REL111 27/11-2015 Flervalg Automatisk poengsum Levert 2 REL111 27/11-15 Oppgaver Skriveoppgave Manuell poengsum Levert

Detaljer

DE KRISTNE. Frihet og trygghet for alle. De Kristnes prinsipprogram 2013-2017. DE KRISTNE De Kristnes prinsipprogram 1

DE KRISTNE. Frihet og trygghet for alle. De Kristnes prinsipprogram 2013-2017. DE KRISTNE De Kristnes prinsipprogram 1 Frihet og trygghet for alle. De Kristnes prinsipprogram 2013-2017 De Kristnes prinsipprogram 1 Innhold De Kristne skal bygge et samfunn som er fritt og trygt for alle, uansett hvem man er eller hvor man

Detaljer

INDIA. de forfulgte» «Søndag for OPPLEGG FOR KONFIRMANTER OG UNGDOMSGRUPPER. AKTIVITET - Ta standpunkt!

INDIA. de forfulgte» «Søndag for OPPLEGG FOR KONFIRMANTER OG UNGDOMSGRUPPER. AKTIVITET - Ta standpunkt! «Søndag for de forfulgte» 2011 INDIA OPPLEGG FOR KONFIRMANTER OG UNGDOMSGRUPPER Dette opplegget er beregnet å skulle vare i halvannen til to timer. Man avgjør selv om man vil bruke hele opplegget eller

Detaljer

Kapittel13. Av: Erik Dalen, direktør Synovate Norge

Kapittel13. Av: Erik Dalen, direktør Synovate Norge Kapittel13 Dokumentasjonssenterets holdningsbarometer 2007 Av: Erik Dalen, direktør Synovate Norge HOLDNINGSBAROMETER «291 Hvor tilgjengelig er samfunnet for funksjonshemmede?» Det er en utbredt oppfatning

Detaljer

Dette hellige evangelium står skrevet hos evangelisten Johannes i det 1. kapittel:

Dette hellige evangelium står skrevet hos evangelisten Johannes i det 1. kapittel: Preken i Fjellhamar kirke 10. januar 2010 1. s. e. Kristi Åpenbaringsdag Kapellan Elisabeth Lund Noe nytt er på gang! Nå er jula over, og vi er i gang med et nytt år. Jesusbarnet har blitt hjertelig mottatt

Detaljer

Innhold. Forord 7. Annvår 13. Rob 38. Ann-Kristin 58. Lag på lag i alternativ medisin 83 Sven Weum

Innhold. Forord 7. Annvår 13. Rob 38. Ann-Kristin 58. Lag på lag i alternativ medisin 83 Sven Weum Innhold Forord 7 Annvår 13 Rob 38 Ann-Kristin 58 Lag på lag i alternativ medisin 83 Sven Weum Kunnskapsløse kristne sier nei til alternativ medisin 110 Gunnar V. Espedal Medvandrer og veileder 119 Asbjørn

Detaljer

Norges Diabetesforbund

Norges Diabetesforbund Norges Diabetesforbund Lederforum / Drammen Arne Eggen 080509 Profil /Omdømmeprosjekt 2009 Norges Diabetesforbund har satt ned en gruppe for å se på hvordan forbundet kan forsterke sin posisjon / sitt

Detaljer

Ulike kristne skoletradisjoner 27. okt. 2015

Ulike kristne skoletradisjoner 27. okt. 2015 Ulike kristne skoletradisjoner 27. okt. 2015 Flertydig tittel kan være ulike på så mange måter. Men "kristne" peker i retning av teologiens/konfesjonens betydning for skoletenkningen. Som norsk lutheraner

Detaljer

Kristendommen og andre kulturer

Kristendommen og andre kulturer Side 1 av 5 Bede Griffiths en engelsk munk i India Sist oppdatert: 1. desember 2003 Når en religion sprer seg til nye områder, tar den ofte til seg en del av kulturen på stedet den kommer. Og med tiden

Detaljer

HVORDAN FORMES VÅRT BILDE AV GUD?

HVORDAN FORMES VÅRT BILDE AV GUD? HVORDAN FORMES VÅRT BILDE AV GUD? Det er ikke alltid like lett å bli kjent med nye venner. Både deres atferd og omdømme påvirker det bildet vi danner oss. Til slutt kan vi til og med ende opp som uvenner

Detaljer

Ordet ble menneske. Tekst: Håvard Kjøllesdal havardkj@gmail.com

Ordet ble menneske. Tekst: Håvard Kjøllesdal havardkj@gmail.com Ordet ble menneske Tekst: Håvard Kjøllesdal havardkj@gmail.com Juleevangeliet gir oss fortellingen om Jesusbarnet som ble født i en stall og lagt i en krybbe. I denne artikkelen, setter vi denne enkle

Detaljer

www.skoletorget.no Fortellingen om Jesu fødsel KRL Side 1 av 5 Juleevangeliet

www.skoletorget.no Fortellingen om Jesu fødsel KRL Side 1 av 5 Juleevangeliet Side 1 av 5 Tekst/illustrasjoner: Ariane Schjelderup/Clipart.com Filosofiske spørsmål: Ariane Schjelderup Sist oppdatert: 17. desember 2003 Juleevangeliet Julen er i dag først og fremst en kristen høytid

Detaljer

Januar. 1. januar. For hos deg er livets kilde. Sal 36,10

Januar. 1. januar. For hos deg er livets kilde. Sal 36,10 Januar 1. januar For hos deg er livets kilde. Sal 36,10 Hvordan kommer dette året til å bli? Gud alene vet det, har vi lett for å svare, Og i én forstand er det rett. Allikevel vet vi mer om hva det nye

Detaljer

Årsplan: 2015/2016 Fag: RLE 3. trinn. Kompetansemål Læringsmål Arbeid i perioden Metodiske tips/utstyr, Kristendom: Synge salmer og et utvalg sanger.

Årsplan: 2015/2016 Fag: RLE 3. trinn. Kompetansemål Læringsmål Arbeid i perioden Metodiske tips/utstyr, Kristendom: Synge salmer og et utvalg sanger. Årsplan: 2015/2016 Fag: RLE 3. trinn Kompetansemål Læringsmål Arbeid i perioden Metodiske tips/utstyr, læremiddel, læringsstrategiar Vurderingsformer Kjenne til kristen salmetradisjon og et utvalg sanger,

Detaljer

Terje Tvedt. Norske tenkemåter

Terje Tvedt. Norske tenkemåter Terje Tvedt Norske tenkemåter Tekster 2002 2016 Om boken: er en samling tekster om norske verdensbilder og selvbilder på 2000-tallet. I disse årene har landets politiske lederskap fremhevet dialogens

Detaljer

Arbeidsprogram. Human-Etisk Forbund 2013 2015

Arbeidsprogram. Human-Etisk Forbund 2013 2015 Arbeidsprogram Human-Etisk Forbund 2013 2015 Arbeidsprogrammet er en konkretisering og prioritering av oppgaver i tråd med de overordnede prinsippene for Human-Etisk Forbunds virksomhet. Human-Etisk Forbund

Detaljer

Et studieopplegg til Kulde av Lars Norèn.

Et studieopplegg til Kulde av Lars Norèn. Et studieopplegg til Kulde av Lars Norèn. Utarbeidet av lektor Øyvind Eide. Noen forslag til enkle spill i klasserommet Noen spørsmål/arbeidsoppgaver i forbindelse med stykket Gode teatergjenger Dette

Detaljer

Årsplan Kristendom 6. trinn2015 2016 Årstrinn: 6. årstrinn Hanna Guldhaug, Anlaug Laugerud

Årsplan Kristendom 6. trinn2015 2016 Årstrinn: 6. årstrinn Hanna Guldhaug, Anlaug Laugerud Årsplan Kristendom 6. trinn2015 2016 Årstrinn: 6. årstrinn Lærer(e): Hanna Guldhaug, Anlaug Laugerud Akersveien 4, 0177 OSLO Tlf: 23 29 25 00 Kompetansemål Tidspunkt Tema/Innhold Lærestoff Arbeidsmåter

Detaljer

15.10.2015 Hospice Lovisenberg-dagen, 13/10-2015. Samtaler nær døden Historier av levd liv

15.10.2015 Hospice Lovisenberg-dagen, 13/10-2015. Samtaler nær døden Historier av levd liv Samtaler nær døden Historier av levd liv «Hver gang vi stiller et spørsmål, skaper vi en mulig versjon av et liv.» David Epston (Jo mindre du sier, jo mer får du vite ) Eksistensielle spørsmål Nær døden

Detaljer

Innst. 21 S. (2014 2015) Innstilling til Stortinget fra kontroll- og konstitusjonskomiteen. 1. Sammendrag

Innst. 21 S. (2014 2015) Innstilling til Stortinget fra kontroll- og konstitusjonskomiteen. 1. Sammendrag Innst. 21 S (20142015) Innstilling til Stortinget fra kontroll- og konstitusjonskomiteen Dokument 12:8 (20112012) og Dokument 12:24 (20112012) Innstilling fra kontroll- og konstitusjonskomiteen om grunnlovsforslag

Detaljer

Særutskrift : NOU 2006 :2 Staten og Den Norske Kirke - høring. Utval ssaksnummer Utval Møtedato 06/83 Kommunestyret

Særutskrift : NOU 2006 :2 Staten og Den Norske Kirke - høring. Utval ssaksnummer Utval Møtedato 06/83 Kommunestyret I? Balsfjord kommune - Vår saksbehandler Vår dato Ordføreren 26. Gunda Johansen, tlf 77722010 10.2006 Deres dato Vår referanse 2006/1139-11550/2006 Arkivkode: 020/C84 Deres referanse Kultur- og kirkedepartementet

Detaljer

PISA får for stor plass

PISA får for stor plass PISA får for stor plass Av Ragnhild Midtbø og Trine Stavik Mange lærere mener at skolemyndigheter og politikere legger for stor vekt på PISA-resultatene, og at skolen i stadig større grad preges av tester

Detaljer

KRLE Religiøse tekster Kompetansemål Kompetansenivå Kjennetegn på måloppnåelse Karakter Finne fram til sentrale skrifter i

KRLE Religiøse tekster Kompetansemål Kompetansenivå Kjennetegn på måloppnåelse Karakter Finne fram til sentrale skrifter i KRLE Religiøse tekster Kompetansemål Kompetansenivå Kjennetegn på måloppnåelse Karakter Finne fram til sentrale skrifter i Høy Finner fram til sentrale skrifter i Bibelen om en gitt person eller hendelse.

Detaljer

Høring forslag til endringer i opplæringsloven og friskoleloven

Høring forslag til endringer i opplæringsloven og friskoleloven Høring forslag til endringer i opplæringsloven og friskoleloven Vi viser til høringsbrev av 8.2.2005 med Departementets forslag til tiltak etter uttalelsen om KRL-faget fra FNs menneskerettskomité. De

Detaljer

Religion og verdier - Presentasjon av sentrale resultater fra religionsundersøkelsen 2008. Ulla Schmidt KIFO, 11.05. 2009

Religion og verdier - Presentasjon av sentrale resultater fra religionsundersøkelsen 2008. Ulla Schmidt KIFO, 11.05. 2009 Religion og verdier - Presentasjon av sentrale resultater fra religionsundersøkelsen 08 Ulla Schmidt KIFO, 11.05. 09 Hovedpunkter Religion og konkrete moralstandpunkter Endringer i moraloppfatninger Religion

Detaljer

Humanistisk Konfirmasjon 2014

Humanistisk Konfirmasjon 2014 Humanistisk Konfirmasjon 2014 Foreldremøte for Human-Etisk konfirmasjon 2014 Haugaland lokallag «bli kjent» Rollespillet Refugee Menneskerettigheter Livssyn «Jeg tar egne valg» Teater Identitet Avslutning

Detaljer

Er du oppvokst i en familie der det ble lagt vekt på humor? Hvis ja beskriv

Er du oppvokst i en familie der det ble lagt vekt på humor? Hvis ja beskriv Stiftelsen 1995 Norsk etnologisk gransking Postboks 1010, Blindern 0315 OSLO Oslo, februar Spørreliste nr. 170 HUMOR Denne gangen handler spørrelisten om humor. Humor spiller en stadig større rolle i samfunnet.

Detaljer

Religion i Norge: fra kristent monopol til religiøst mangfold. Lisbeth Mikaelsson

Religion i Norge: fra kristent monopol til religiøst mangfold. Lisbeth Mikaelsson Religion i Norge: fra kristent monopol til religiøst mangfold Lisbeth Mikaelsson Førkristen religion: norrøn hedendom Trosskiftet til kristendommen skjedde gradvis 800 1200. Slaget på Stiklestad i 1030

Detaljer

Ufrivillig barnløs? om sorg og omsorg

Ufrivillig barnløs? om sorg og omsorg Ufrivillig barnløs? om sorg og omsorg Til deg og dine nære Fra Ønskebarn, norsk forening for fertilitet og barnløshet Visste du dette? For de fleste mennesker er det en selvfølge å få barn. Ønsket om barn

Detaljer

Store ord i Den lille bibel

Store ord i Den lille bibel Store ord i Den lille bibel Preken av sokneprest Knut Grønvik i Lommedalen kirke 4. søndag i fastetiden 2015 Tekst: Johannes 3,11 17 Hvilket bibelvers søkes det mest etter på nettet? Hvilket vers i Bibelen

Detaljer

Den europeiske samfunnsundersøkelsen

Den europeiske samfunnsundersøkelsen V1 IO-nummer: Underlagt taushetsplikt Den europeiske samfunnsundersøkelsen Du har allerede blitt intervjuet om noen av temaene her, men skjemaet stiller også spørsmål om noen helt nye emner. Vi håper du

Detaljer

Hva er New Age? Geir Winje (2006)

Hva er New Age? Geir Winje (2006) Geir Winje (2006) Hva er New Age? New Age er for de som tar dette begrepet alvorlig en betegnelse på Vannmannens tidsalder. Og Vannmannens tidsalder betegner en ny tid som begynner omtrent nå, og som vil

Detaljer

Foreldreguiden om KRLE og gudstjenester i skoletiden. Et verktøy for foreldre med barn i grunnskolen

Foreldreguiden om KRLE og gudstjenester i skoletiden. Et verktøy for foreldre med barn i grunnskolen Foreldreguiden om KRLE og gudstjenester i skoletiden Et verktøy for foreldre med barn i grunnskolen Regelverk for skolegudstjenester Retningslinjene for gudstjenester i skolen er å finne i sin helhet

Detaljer

KRIG. Rettferdigkrig? Kambiz Zakaria Digitale Dokomenter Høgskolen i Østfold 23.feb. 2010

KRIG. Rettferdigkrig? Kambiz Zakaria Digitale Dokomenter Høgskolen i Østfold 23.feb. 2010 KRIG Rettferdigkrig? KambizZakaria DigitaleDokomenter HøgskoleniØstfold 23.feb.2010 S STUDIEOPPGAVE Denneoppgaveerenstudieoppgavehvorjeghartattformegkrigsomtemaoghar skrevetlittfaktaogkobletkrigmedetikkvedhjelpavendelkilder.oppgavenble

Detaljer

DIALOG OM RELIGION -LÆREREN SOM MODERATOR. Lars Laird Eriksen Det teologiske menighetsfakultet

DIALOG OM RELIGION -LÆREREN SOM MODERATOR. Lars Laird Eriksen Det teologiske menighetsfakultet DIALOG OM RELIGION -LÆREREN SOM MODERATOR Lars Laird Eriksen Det teologiske menighetsfakultet Hvor har jeg mine tanker fra? PhD-prosjektet Learning to be Norwegian University of Warwick (UK-deltaker i

Detaljer

Ideer til sex- og samlivsundervisning

Ideer til sex- og samlivsundervisning Ideer til sex- og samlivsundervisning Enten du er nyutdannet eller har mange års erfaring som lærer, kan du hente kunnskaper og inspirasjon fra denne idébanken. Du står fritt til å benytte og kopiere ideene.

Detaljer

Clairvoyance «Den nye tids rådgiving».

Clairvoyance «Den nye tids rådgiving». Clairvoyance «Den nye tids rådgiving». Hva er Clairvoyance? Clairvoyance, er formidling av råd og veiledning fra den åndelige verden. Hva er Medium? Mediumskap er å ha kontakt/kommunisere med avdøde. En

Detaljer

Det ondes problem. Et kristent svar på. Bibelens svar på det ondes problem kan sammenfattes i sju punkter: 1. GUD ER GOD, OG BARE GOD!

Det ondes problem. Et kristent svar på. Bibelens svar på det ondes problem kan sammenfattes i sju punkter: 1. GUD ER GOD, OG BARE GOD! Et kristent svar på Det ondes problem Bibelens svar på det ondes problem kan sammenfattes i sju punkter: 1. GUD ER GOD, OG BARE GOD! Utgangspunktet i den kristne tro er at Gud er en levende og personlig

Detaljer

Fagplan RLE i 3. trinn

Fagplan RLE i 3. trinn FILOSOFI OG ETIKK Bruke FNs barnekonvensjon for å forstå barns rettigheter og likeverd og kunne finne eksempler i mediene og bruk av internett Uttrykke tanker om livet, tap og sorg, godt og ondt og gi

Detaljer

ÅRSPLAN I RLE FOR 3.-4. TRINN

ÅRSPLAN I RLE FOR 3.-4. TRINN Skolens navn: Adresse: 9593 Breivikbotn Telefon: 78 45 27 25 / 26 ÅRSPLAN I RLE FOR 3.-4. TRINN BREIVIKBOTN SKOLE 2011 2012 LÆRER: June Brattfjord LÆREVERK: VI I VERDEN 4 av Beate Børresen, Tove Larsen

Detaljer

Den internasjonale sommerskole Universitetet i Oslo

Den internasjonale sommerskole Universitetet i Oslo KANDIDATNUMMER NB: Husk å skrive kandidatnummer og sidetall på hver side av besvarelsen! 2009 Den internasjonale sommerskole ISSN 0130 Intensivt mellomkurs i norsk, trinn III Skriftlig eksamen (4 timer)

Detaljer

AUDHILD SKOGLUND SEKTER

AUDHILD SKOGLUND SEKTER AUDHILD SKOGLUND SEKTER Humanist forlag 2011 Audhild Skoglund Omslag: Lilo Design AS Tilrettelagt for ebok av Prograph as ISBN: 978-82-82820-30-1 ISBN: 978-82-92622-85-8 Takk til Fritt Ord for støtte til

Detaljer

Nye åndelige strømninger på livssynstorget. Mysen menighet 26.11.2014

Nye åndelige strømninger på livssynstorget. Mysen menighet 26.11.2014 Nye åndelige strømninger på livssynstorget Mysen menighet 26.11.2014 Sekularisering eller åndelig lengsel? Modernisering = religionens død? Religion og åndelighet kommer tilbake i alle fall i noen rom

Detaljer

Høring NOU 2013:1 Det livssynsåpne samfunn. Uttalelse fra Bispemøtet i Den norske kirke

Høring NOU 2013:1 Det livssynsåpne samfunn. Uttalelse fra Bispemøtet i Den norske kirke Høring NOU 2013:1 Det livssynsåpne samfunn Uttalelse fra Bispemøtet i Den norske kirke Bispemøtet takker for det arbeidet som er gjort med NOU 2013:1 Det livssynsåpne samfunn, og for invitasjonen til å

Detaljer

Læreplan i religion og etikk - fellesfag i studieforberedende utdanningsprogram. Gyldig fra 01.08.2006

Læreplan i religion og etikk - fellesfag i studieforberedende utdanningsprogram. Gyldig fra 01.08.2006 Læreplan i religion og etikk - fellesfag i studieforberedende utdanningsprogram Gyldig fra 01.08.2006 Formål Religion og etikk er både et kunnskapsfag og et holdningsdannendefag. Faget legger vekt på religiøse

Detaljer

Skoletorget.no Fadervår KRL Side 1 av 5

Skoletorget.no Fadervår KRL Side 1 av 5 Side 1 av 5 Fadervår Herrens bønn Tekst/illustrasjoner: Ariane Schjelderup og Øyvind Olsholt/Clipart.com Filosofiske spørsmål: Ariane Schjelderup og Øyvind Olsholt Sist oppdatert: 15. november 2003 Fadervår

Detaljer

Mer kunnskap om nytte av trening ved Huntington's sykdom

Mer kunnskap om nytte av trening ved Huntington's sykdom Forskningsnyheter om Huntingtons sykdom. I et lettfattelig språk. Skrevet av forskere. Til det globale HS-fellesskapet. Mer kunnskap om nytte av trening ved Huntington's sykdom To studier viser nytte av

Detaljer

Strategi for Stavanger bispedømme 2015-2018. Den norske kirke en evangelisk-luthersk folkekirke. Mer himmel på jord

Strategi for Stavanger bispedømme 2015-2018. Den norske kirke en evangelisk-luthersk folkekirke. Mer himmel på jord Strategi for Stavanger bispedømme 2015-2018 Den norske kirke en evangelisk-luthersk folkekirke Mer himmel på jord Kirken i Stavanger bispedømme vitner i ord og gjerning om frelse, frihet og håp i Jesus

Detaljer

Verboppgave til kapittel 1

Verboppgave til kapittel 1 Verboppgave til kapittel 1 1. Hvis jeg (komme) til Norge som 12- åring, (jeg snakke) norsk på en annerledes måte enn hva (jeg gjøre) i dag. 2. Jeg (naturligvis klare seg) på en helt annen måte om jeg (vokse

Detaljer

Preken i Lørenskog kirke 6. september 2009 14. s. e. pinse Kapellan Elisabeth Lund

Preken i Lørenskog kirke 6. september 2009 14. s. e. pinse Kapellan Elisabeth Lund Preken i Lørenskog kirke 6. september 2009 14. s. e. pinse Kapellan Elisabeth Lund Den barmhjertig samaritan har igrunnen fått en slags kjendisstatus. Det er iallfall veldig mange som har hørt om ham.

Detaljer

Dersom det er sant at Gud finnes, hvordan tror du han/hun er? Anders, Eli, Frida, Hege

Dersom det er sant at Gud finnes, hvordan tror du han/hun er? Anders, Eli, Frida, Hege Dersom det er sant at Gud finnes, hvordan tror du han/hun er? Anders, Eli, Frida, Hege Anders: Jeg tror Gud er en mann, kanskje bare en ånd. Jeg tror at han har stor stemme! Eli: Jeg tror Gud er en mann.

Detaljer

Åndelige og eksistensielle tilnærminger. Bjørg Th. Landmark

Åndelige og eksistensielle tilnærminger. Bjørg Th. Landmark Åndelige og eksistensielle tilnærminger Den eksistensielle eller åndelige dimensjonen omfatter personens grunnleggende verdier, tanker om hva som gir livet mening, og religiøse eller ikke-religiøse verdensbilde

Detaljer

Oppgaveveiledning for alle filmene

Oppgaveveiledning for alle filmene Oppgaveveiledning for alle filmene Film 1 Likestilling Hvorfor jobbe med dette temaet: Lov om barnehager: Barnehagen skal fremme likestilling og motarbeide alle former for diskriminering. Rammeplan for

Detaljer

Sandnes kommune Kjennetegn på måloppnåelse ved utgangen av 10.trinn. Fag: RLE. Kristendom, islam, hinduisme, buddhisme, og livssyn.

Sandnes kommune Kjennetegn på måloppnåelse ved utgangen av 10.trinn. Fag: RLE. Kristendom, islam, hinduisme, buddhisme, og livssyn. Sandnes kommune Kjennetegn på måloppnåelse ved utgangen av 10.trinn Fag: RLE Hovedområder Kompetansemål Grupper av kompetansemål Lav grad av måloppnåelse Middels grad av måloppnåelse Høy grad av måloppnåelse

Detaljer

MENINGSMÅLING: Finanskrisen påvirker i liten grad synet på privat sektor. Holdningen til privat sektor er fortsatt svært positiv.

MENINGSMÅLING: Finanskrisen påvirker i liten grad synet på privat sektor. Holdningen til privat sektor er fortsatt svært positiv. MENINGSMÅLING: Finanskrisen påvirker i liten grad synet på privat sektor. Holdningen til privat sektor er fortsatt svært positiv. HOVEDPUNKTER: Folk ønsker fortsatt å jobbe i privat fremfor offentlig sektor.

Detaljer

Filipperne. Ydmykhet fører til enhet

Filipperne. Ydmykhet fører til enhet Filipperne Ydmykhet fører til enhet Menigheten i Filippi Apg 16 Romersk koloni, stolte av dette (v. 20-21, 37-39). Menigheten begynte med Lydia Første menigheten i Europa Kunne kjøpe og selge eiendom,

Detaljer

La din stemme høres!

La din stemme høres! Internserien 5/2015 Utgitt av Statens helsetilsyn La din stemme høres! Unge om tilsyn med tjenestene 14 oktober 2015 Kontaktperson: Bente Smedbråten 2 LA DIN STEMME HØRES! Unge om tilsyn med tjenestene

Detaljer

onsdag 26. september 12 KOLOSSERBREVET Jesus er alt vi trenger

onsdag 26. september 12 KOLOSSERBREVET Jesus er alt vi trenger KOLOSSERBREVET Jesus er alt vi trenger MULIGE SPØRSMÅL I KOLOSSAI - OG I DAG Er det nok bare å tro på Jesus? Finnes det flere veier til Gud? Hvorfor kan ikke alle religioner være like riktige? Hvordan

Detaljer

Velkommen! Vennlig hilsen Human-Etisk Forbund Akershus Fylkeslag. HEF Akershus Fylkeslag

Velkommen! Vennlig hilsen Human-Etisk Forbund Akershus Fylkeslag. HEF Akershus Fylkeslag 1 Velkommen! Human-Etisk Forbund,, ønsker velkommen til Humanistisk konfirmasjon 2016. Human-Etisk Forbund arbeider for livssynsfrihet og livssynslikestilling. Det humanistiske livssynet bygger på oppfatningen

Detaljer

Kultur og samfunn. å leve sammen. Del 1

Kultur og samfunn. å leve sammen. Del 1 Kultur og samfunn å leve sammen Del 1 1 1 2 Kapittel 1 Du og de andre Jenta på bildet ser seg selv i et speil. Hva tror du hun tenker når hun ser seg i speilet? Ser hun den samme personen som vennene hennes

Detaljer

Kristendom: Hovedområdet jødedom, islam, hinduisme, buddhisme og livssyn Filosofi og etikk:

Kristendom: Hovedområdet jødedom, islam, hinduisme, buddhisme og livssyn Filosofi og etikk: Vi har bruker læreverket Vivo. Elevene arbeider i Arbeidsbok i dette faget. I møte med flere kulturer vil et livssynsmessig mangfold sette preg på samfunnet. Å kjenne til ulike religioner og livssyn, etikk

Detaljer

Cornelias Hus ligger i Jomfrugata, i Trondheim sentrum. cornelias hus.indd 22 08-07-09 14:05:10

Cornelias Hus ligger i Jomfrugata, i Trondheim sentrum. cornelias hus.indd 22 08-07-09 14:05:10 Cornelias Hus ligger i Jomfrugata, i Trondheim sentrum. cornelias hus.indd 22 08-07-09 14:05:10 Butikkbesøk: Cornelias Hus Kremmerånden råder i Cornelias Hus Du må være kremmer for å drive butikk. Det

Detaljer

ROSSELAND SKOLE LÆREPLAN I RLE 4. TRINN

ROSSELAND SKOLE LÆREPLAN I RLE 4. TRINN ROSSELAND SKOLE LÆREPLAN I RLE 4. TRINN Årstimetallet i faget: _76 Songdalen for livskvalitet Generell del av læreplanen, grunnleggende ferdigheter og prinsipper for opplæringen er innarbeidet i planen

Detaljer

Dåp - folkekirke 36 572 døpte 2013

Dåp - folkekirke 36 572 døpte 2013 Samtale Det er andre møtet i barselgruppa. Ellen har akkurat fortalt hvor fantastisk flott det var i kirka på søndag da Cornelius ble døpt. Anne(38, førstegangsmor) sier: Petter og jeg hadde en skikkelig

Detaljer

Preken på 3. søndag i åpenbaringstiden: Joh 1,15-18

Preken på 3. søndag i åpenbaringstiden: Joh 1,15-18 Preken på 3. søndag i åpenbaringstiden: Joh 1,15-18 Moses gjette småfeet til svigerfaren Jetro. En gang han drev feet over til den andre siden av ørkenen, kom han til Guds fjell. Da viste Herrens engel

Detaljer

I dansen også. Hovedtekst: 1 Mos 1,26-31. Evangelietekst: Joh 2,1-11. NT tekst: Åp 21,1-6. Barnas tekst: Luk 2,40-52

I dansen også. Hovedtekst: 1 Mos 1,26-31. Evangelietekst: Joh 2,1-11. NT tekst: Åp 21,1-6. Barnas tekst: Luk 2,40-52 3. søndag i åpenbaringstiden (19. januar) Hovedtekst: 1 Mos 1,26-31 Evangelietekst: Joh 2,1-11 NT tekst: Åp 21,1-6 Barnas tekst: Luk 2,40-52 I dansen også 14 S ø n d a g e n s t e k s t F OR V O K S N

Detaljer

UKE TEMA KOMPETANSEMÅL LÆRINGSMÅL INNHOLD METODE VURDERING 34 Bli kjent i boka. Mål: Bli kjent i boka.

UKE TEMA KOMPETANSEMÅL LÆRINGSMÅL INNHOLD METODE VURDERING 34 Bli kjent i boka. Mål: Bli kjent i boka. MAL ÅRSPLAN I RLE FOR 7. TRINN 2014/2015 Utarbeidet av: Elise HG Skulerud Læreverk: Vi i verden 7 UKE TEMA KOMPETANSEMÅL LÆRINGSMÅL INNHOLD METODE VURDERING 34 Bli kjent i boka. Bli kjent i boka. 35 36

Detaljer

ÅRSPLAN I RLE FOR 1. og 2. KLASSE BREIVIKBOTN SKOLE 2013 2014

ÅRSPLAN I RLE FOR 1. og 2. KLASSE BREIVIKBOTN SKOLE 2013 2014 ÅRSPLAN I RLE FOR 1. og 2. KLASSE BREIVIKBOTN SKOLE 2013 2014 Lærer: Turid Nilsen Læreverk: Du og jeg. Arbeidshefter til elevene og lærerveiledning. Forfattere: Hans Hodne og Helje Kringlebotn Sødal 1.og

Detaljer

UKE TEMA KOMPETANSEMÅL LÆRINGSMÅL INNHOLD METODE VURDERING

UKE TEMA KOMPETANSEMÅL LÆRINGSMÅL INNHOLD METODE VURDERING ÅRSPLAN I RLE FOR 6. TRINN 2014/15 Utarbeidet av: Kristiane Danielsen Læreverk: Vi i verden lærebok, nettsted og cd. UKE TEMA KOMPETANSEMÅL LÆRINGSMÅL INNHOLD METODE VURDERING 34 Bli kjent med læreverket

Detaljer

Helbredelse: Hva tenker du på når du hører dette ordet? Smak på ordet: Helbredelse!

Helbredelse: Hva tenker du på når du hører dette ordet? Smak på ordet: Helbredelse! Preken Stavanger baptistmenighet Tekst: 2. Mosebok 15, 26 Dato: 22. Januar 2006 Antall ord: 1920 Helbreder Gud i dag? 26 Han sa: «Dersom du hører på Herren din Guds røst og gjør det som er rett i hans

Detaljer

Bokens tittel: Å ha evig liv Undertittel: Du kan ikke kjøpe det eller oppnå det, men du kan motta det! Forfatter: Benjamin Osnes

Bokens tittel: Å ha evig liv Undertittel: Du kan ikke kjøpe det eller oppnå det, men du kan motta det! Forfatter: Benjamin Osnes Bokens tittel: Å ha evig liv Undertittel: Du kan ikke kjøpe det eller oppnå det, men du kan motta det! Forfatter: Benjamin Osnes 1 Bibelversene er fra: Bibelen Guds Ord. Bibelforlaget AS. Copyright av

Detaljer