Møteinnkalling. Halden kommune. Hovedutvalg for helse, omsorg og sosiale tjenester. Utvalg: Møtested: Dato: Tidspunkt: 18:00

Transkript

1 Halden kommune Møteinnkalling Utvalg: Møtested: Dato: Tidspunkt: 18:00 Hovedutvalg for helse, omsorg og sosiale tjenester Formannskapssalen, Halden rådhus Eventuelt forfall må meldes snarest på tlf Vararepresentanter møter etter nærmere beskjed. Side 1

2 Saksliste PS 2012/64 PS 2012/65 PS 2012/66 PS 2012/67 RS 2012/21 RS 2012/22 RS 2012/23 RS 2012/24 RS 2012/25 PS 2012/68 PS 2012/69 PS 2012/70 PS 2012/71 PS 2012/72 Innhold Godkjenning av innkalling Godkjenning av saksliste Godkjenning av protokoll fra forrige møte Referatsaker Muntlig orientering ved NAV-leder Astrid Nordstrand - Informasjon om kvalifiseringsprogrammet NAV Statusrapport helse, omsorg og sosiale tjenester Muntlig orientering ved leder Heidi Karlsen - Klinisk etisk komitè. Unntatt offentlighet Utvalgssaksnr Arkivsaksnr 2008/1226 Strategisk kompetanseplan helse og omsorg 2011/605 Status samhandlingsreformen november /6313 Mulighetsstudie ved Halden Sykehjem 2009/2782 Omdisponering av vedtatte investeringer Enhet Sykehjem 2009/2782 Omdisponering av investeringsmidler 2009/6668 Investering Bergheim Trygdehybler 2009/2782 Søknad om serverings - og skjenkebevilling Eilertsen Bar 2012/5353 Side nr. Gerd-Berit Odberg utvalgsleder Side 2

3 Halden kommune Møteprotokoll Utvalg: Møtested: Dato: Tidspunkt: 18:00 Hovedutvalg for helse, omsorg og sosiale tjenester Formannskapssalen, Halden rådhus Følgende faste medlemmer møtte: Navn Funksjon Representerer Gerd Berit Odberg Leder KRF Else-Kathrine Hveding Nestleder H Bent Asgeir Larsen Medlem H Anne-Kari Holm Medlem SP Mona Bråthen Medlem AP Odd Sæthre Medlem PP Linn Victoria Olsen Medlem AP Følgende medlemmer hadde meldt forfall: Navn Funksjon Representerer Håkon Magne Knudsen MEDL AP Sohrab Darisiro MEDL V Følgende varamedlemmer møtte: Navn Møtte for Representerer Irma Moen Eriksen Sohrab Darisiro H Laila Tajet Andersen Håkon Magne Knudsen AP Fra de ansattes representant møtte: Otto Gøperød Fra administrasjonen møtte: Navn Stilling Roar Vevelstad Rådmannens representant/konst.kommunalsjef helse, omsorg og sosiale tjenester. Side 3

4 Underskrift: Vi bekrefter med underskriftene våre at det som er ført i møteboka, er i samsvar med det som ble vedtatt på møtet. Gerd Berit Odberg Utvalgsleder Arild Børstad Utvalgssekretær Side 4

5 Saksliste PS 2012/54 PS 2012/55 PS 2012/56 PS 2012/57 RS 2012/18 RS 2012/19 RS 2012/20 PS 2012/58 PS 2012/59 PS 2012/60 PS 2012/61 PS 2012/62 PS 2012/63 Innhold Godkjenning av innkalling Godkjenning av saksliste Unntatt offentlighet Utvalgssaksnr Arkivsaksnr Godkjenning av protokoll fra forrige møte 3 Referatsaker 10 Statusrapport helse, omsorg og sosiale tjenester Tilleggsanmodning om bosetting av flyktninger 2012 Informasjon om Norsk helsenett/meldingsløftet - Muntlig orientering Side nr. 2008/ / Strategi for bruk av plasser og boliger 2009/ Kostnadsreduksjoner i kommunalavdeling helse og omsorg 2012/2013 Boligsosialt utviklingsprogram - helse og omsorgstjenester - Boligsosiale utfordringer 2012 til 2014/15 - plan og tiltak. 2009/ / Økonomirapport pr. 2. tertial / Etablering av frisklivssentral i Halden Kommune. 2010/ Skjenkebevilling Fredrikshald Bar 2009/ Gerd-Berit Odberg utvalgsleder Side 5

6 PS 2012/54 Godkjenning av innkalling Saksprotokoll i Hovedutvalg for helse, omsorg og sosiale tjenester Behandling: Innkallingen ble enstemmig godkjent. Vedtak: Innkallingen ble godkjent. PS 2012/55 Godkjenning av saksliste Saksprotokoll i Hovedutvalg for helse, omsorg og sosiale tjenester Behandling: Sakslisten ble enstemmig godkjent. Vedtak: Sakslisten ble godkjent. PS 2012/56 Godkjenning av protokoll fra forrige møte Saksprotokoll i Hovedutvalg for helse, omsorg og sosiale tjenester Behandling: Protokoll fra forrige møte ble enstemmig godkjent. Vedtak: Protokoll fra forrige møte ble godkjent. PS 2012/57 Referatsaker Saksprotokoll i Hovedutvalg for helse, omsorg og sosiale tjenester Behandling: Referatsakene ble enstemmig tatt til orientering. Vedtak: Referatsakene ble tatt til orientering. Side 6

7 RS 2012/18 Statusrapport helse, omsorg og sosiale tjenester RS 2012/19 Tilleggsanmodning om bosetting av flyktninger 2012 RS 2012/20 Informasjon om Norsk helsenett/meldingsløftet - Muntlig orientering PS 2012/58 Strategi for bruk av plasser og boliger Saksprotokoll i Hovedutvalg for helse, omsorg og sosiale tjenester Behandling: Else Kathrine Hveding, H, fremmet følgende forslag til vedtak: Hovedutvalget for helse og omsorg tilslutter seg i hovedsak fremlagt strategi for bruk av plasser og boliger. Mimrerommet ved Sykehjemmet som er satt i stand av eksterne midler må få en ny plassering dersom det er tenkt benyttet til pasientrom, slik at funksjonen kan fortsette både i forhold til beboere og frivillige. Forslaget vedtas under forutsetning av at bruk av skisserte plasser ikke gir merkostnader. Hvedings forslag til vedtak ble enstemmig vedtatt (H, Krf, Sp, Ap og Pp). Vedtak: Hovedutvalget for helse og omsorg tilslutter seg i hovedsak fremlagt strategi for bruk av plasser og boliger. Mimrerommet ved Sykehjemmet som er satt i stand av eksterne midler må få en ny plassering dersom det er tenkt benyttet til pasientrom, slik at funksjonen kan fortsette både i forhold til beboere og frivillige. Forslaget vedtas under forutsetning av at bruk av skisserte plasser ikke gir merkostnader. PS 2012/59 Kostnadsreduksjoner i kommunalavdeling helse og omsorg 2012/2013 Saksprotokoll i Hovedutvalg for helse, omsorg og sosiale tjenester Behandling: Anne Kari Holm, Sp, fremmet følgende forslag til vedtak: Hovedutvalget for helse og omsorg mener at det ikke hindrer reel innsparing å redusere de forebyggende tjenestene. For øvrig tar hovedutvalget til etterretning fremlagte skisse for å oppnå kostnadsreduksjon i 2012 og Det må være et løpende fokus på hva samhandlingsreformen koster for kommunen sett opp mot hva tilskuddet til reformen legger inn. Dette for å gi innspill mot KS og sentrale myndigheter. Holms forslag til vedtak ble enstemmig vedtatt (H, Krf, Sp, Ap og Pp). Side 7

8 Vedtak: Hovedutvalget for helse og omsorg mener at det ikke hindrer reel innsparing å redusere de forebyggende tjenestene. For øvrig tar hovedutvalget til etterretning fremlagte skisse for å oppnå kostnadsreduksjon i 2012 og Det må være et løpende fokus på hva samhandlingsreformen koster for kommunen sett opp mot hva tilskuddet til reformen legger inn. Dette for å gi innspill mot KS og sentrale myndigheter. PS 2012/60 Boligsosialt utviklingsprogram - helse og omsorgstjenester - Boligsosiale utfordringer 2012 til 2014/15 - plan og tiltak. Saksprotokoll i Hovedutvalg for helse, omsorg og sosiale tjenester Behandling: Rådmannens innstilling ble enstemmig vedtatt. Vedtak: 1. Hovedutvalget for helse, omsorg og sosiale tjenester slutter seg til prinsippene for områdene 1 til og med 6 Plan og tiltak - Boligsosialt utviklingsprogram helse og omsorgstjenester boligsosiale utfordringer /16 2. Hovedutvalget for helse, omsorg og sosiale tjenester slutter seg også til de spesifiserte tiltakene for årene 2012/ /16. PS 2012/61 Økonomirapport pr. 2. tertial 2012 Saksprotokoll i Hovedutvalg for helse, omsorg og sosiale tjenester Behandling: Rådmannens innstilling ble enstemmig vedtatt. Vedtak: Saken tas til orientering. PS 2012/62 Etablering av frisklivssentral i Halden Kommune. Saksprotokoll i Hovedutvalg for helse, omsorg og sosiale tjenester Behandling: Rådmannens innstilling ble enstemmig vedtatt. Side 8

9 Vedtak: Arbeidet med en etablering av en frisklivssentral igangsettes. Endelig utforming og økonomiske konsekvenser fremlegges som egen sak. PS 2012/63 Skjenkebevilling Fredrikshald Bar Saksprotokoll i Hovedutvalg for helse, omsorg og sosiale tjenester Behandling: Rådmannens innstilling ble enstemmig vedtatt. Vedtak: Kinga Fotpleier v/ Kinga Gyøri gis skjenkebevilling for alkohol gr. 1,2 og 3 for Fredrikshald Bar, Ohmes pl.3, 1767 Halden med skjenketider i samsvar med bevillingsreglementets bestemmelser. Skjenkebevillingen gis frem til Arealene søkes tilpasset kravene til universell utforming. Side 9

10 PS 2012/64 Godkjenning av innkalling PS 2012/65 Godkjenning av saksliste PS 2012/66 Godkjenning av protokoll fra forrige møte Side 10

11 PS 2012/67 Referatsaker RS 2012/21 Muntlig orientering ved NAV-leder Astrid Nordstrand - Informasjon om kvalifiseringsprogrammet NAV Side 11

12 Halden kommune Arkivkode: Arkivsaksnr: Journal dato: Saksbehandler: F / Gina Anette Brekke Referatsak Utvalg Utvalgssak Møtedato Statusrapport helse, omsorg og sosiale tjenester Medsaksbehandlere: Halvard Bø, Inger Olsen, Mette Sørvik, Øystein Lie Enhet sykehjem Samhandlingsreformen gjør at enheten opplever en økende etterspørsel etter plasser. Det er raske utskrivninger fra sykehus, og pasientene er dårligere. Behandling er kun igangsatt på SØF, noe som fører til at kommunen må videreføre omfattende behandlinger på sykehjemmene. Som følge av det økte presset har en måttet ta i bruk doble rom både på Iddebo korttidsavdeling og 2.avdeling ved Halden sykehjem. Mange av pasientene er demente, noe som fører til en utfordring ved bruk av dobbeltrom. Det er fortsatt en utfordring at det er lav turnover av pasienter ved korttidsplassene på både Iddebo og Halden Sykehjem. Lindrende enhet blir benyttet til riktig pasientgruppe. Enheten har et godt samarbeid med pasientkoordinator som hjelper til med å finne løsninger. Sykehuset skriver fortsatt ut pasienter med VRE (Vancomycinresistente enterokokker). Dette fører til et omfattende merarbeid for institusjonene. Alle pasienter som kommer fra SØF skal screenes for smitte og omfattende smitteforebyggende prosedyrer må følges inntil det foreligger prøvesvar. Smittekilde er identifisert på sykehuset, noe som er svært uheldig og uønsket og hvor andre pasienter som har vært innlagt kan være smittebærere uten symptomer. Situasjonen har også medført forverring i plassituasjonen, da disse pasientene ikke kan plasseres sammen med øvrige brukere på institusjonene. Inneliggende i sykehuset Antallet inneliggende pasienter fra Halden i SØ er fortsatt høyt, og sykehuset melder på sin side også om et økende antall innleggelser fra kommunene. Sirkulasjonstakten er høy. Det dreier seg til største delen om pasienter med alvorlige diagnoser, - mange har kreftdiagnose. Disse har behov for omfattende bistand ved utskrivelse, - noen vil få plass på palliativ enhet, noen har rehabiliteringsbehov mens andre skal hjem med bistand fra hjemmesykepleien. Dette kan også dreie seg om omfattende behandlingskrevende tiltak. Se for øvrig pasientkoordinators vurdering under delrapport fra koordinerende fellestjeneste. Intermediæravdelingen Prosjekt for etablering av Intermediæravdeling går som planlagt. Avdelingen har totalt 27 senger hvorav 4 senger planlegges til øyeblikkelig hjelp, med en liggetid på 72 timer. Antatt behov er ca. 15 senger og en gradvis utvidelse må forventes, men må samtidig sees i forhold til kapasitet i omsorgsboliger og ambulerende hjemmetjeneste. Resterende senger ved 2. avdeling er tenkt benyttet til korttidsopphold etter utskrivning fra sykehus. Det har vært et omfattende og krevende prosjekt som skal gjennomføres på meget kort tid. Dette samtidig som avdelingen har vært under omorganisering og nedbemanning. Avdelingen har vært delvis uten leder i en periode og har hatt 20 udekkede stillinger for sykepleiere. Omfattende bruk av tjenester fra eksternt vikarbyrå har vært nødvendig for å kunne opprettholde faglig forsvarlig drift. Det har vært rimelig god Side 12

13 søkermasse til stillingene, men det gjenstår noen helg-stillinger og to 75 % sykepleierstillinger før alle stillinger er besatt. Ny avdelingsleder er tilsatt og har begynt i stillingen 2.10 og ny overlege ved avdelingen begynte Det er gjennomført nødvendig utbedringer i avdelingen, etablert hovedmedisinlager, laboratorie, nytt arbeidsrom, lager osv. Det skal påbegynnes arbeid med etablering av nødstrøm. Det er kjøpt inn nødvendig medisinsk utstyr. Det har vært samarbeid med byens fastleger, legevakt, sykehuset og mange andre for utarbeidelse av prosedyrer og etablering av nye samarbeidsformer, alt bygget på vedtatt samarbeidsavtale mellom Sykehuset Østfold og Halden og Aremark kommune for å sikre helhetlige og sammenhengende helsetjeneste. Avdelingen har fortsatt en utfordring med vaktordning og legetilsyn i helger/høytider som det fortsatt jobbes med å få på plass. Pasientgrunnlaget for en intermediærpost er først og fremst beregnet for mennesker med kroniske lidelser som kols, hjertesvikt, ernæringssvikt, smerteproblematikk, infeksjoner og diabetes, og som trenger mer avansert behandling enn det en ordinær sykehjemsavdeling tilbyr. Avdelingen tilbyr ø. hjelp hele døgnet for innleggelse. Allmennleger/legevakt kan legge inn definerte pasientgrupper. Målgruppen er fra 16 år og oppover. Kommunen tar høyde for å gi et tilbud til pasienter som trenger utredning og behandling, noe som innebærer redusert behov for innleggelse i spesialisthelsetjenesten. Vi ønsker med dette behandlingstilbudet å sørge for at kommunens befolkning skal få et forsvarlig helsetjenestetilbud i sitt nærmiljø som fremmer god geriatrisk vurderingsevne, samt medisinsk og sykepleiefaglig behandlingskompetanse. En stor utfordring er å få til god sirkulering på plassene og rett pasient på rett plass. Intermediærpasienten skal ha en liggetid på 72 timer. Riktig pasientlogostikk gjennom kartlegging, IPLOS registrering og ADL, forslag til vedtak og samarbeid med øvrige enheter i kommunen om overføring til lavere omsorgsnivå vil derfor være viktig. Det er gjennomført omfattende opplæring/kompetanseheving gjennom hospitering på sykehus, hjerte lungeredning og bruk av hjertestarter, samt et internt kursopplegg som er gjennomført lokalt i tett samarbeid med Høgskolen i Østfold og akuttmottaket i Sykehuset Østfold, Fredrikstad og fag og kvalitetsrådgiver i egen enhet samt prosjektleder. Vi har fått samarbeidsmidler fra Høgskolen til prosjektet» Når samhandling kreves» som blant annet innebærer gjennomføring av kurs: «Å vurdere den akutt kritiske eldre pasient». Kurset ble gjennomført over 14 dager og ca. 42 ansatte har hver fått 15 timers opplæring. Deltakere var hjelpepleiere/omsorgsarbeidere/helsefagarbeidere, sykepleierstudent, sykepleiere og lege fra både sykehjem, intermediærpost og legevakt. Undervisere var fagsykepleier fra akuttmottak og høgskolelektor ved anestesi og intensivutdanningen i Høgskolen. Kurset er basert på Alert konseptet, og omhandler en systematisk vurdering av akutt kritisk syke pasienter basert på kliniske observasjoner og vurderinger. Det må slås fast at kurset har vært en suksess! Intermediæravdelingen åpner for innleggelse fra byens leger Det blir en offisiell åpning av Helsehuset for Halden og Aremark i slutten av måneden. Enhet hjemmebaserte tjenester Samlokaliserte boliger I området samlokaliserte boliger er det startet en prosess med fokus på evaluering av tjenesteytingen i boligene - enkeltvedtakenes utforming, type tjenester og organisering av personalets bistand. Prosessen gjennomføres av leder for kartleggings- og vedtaksteamet i samarbeid med ledere og brukere/brukeres representanter i forbindelse med revurdering av enkeltvedtak. Området har stort fokus på godt miljøarbeid, og har som målsetting og lære unge brukerne til å bli mest mulig selvhjulpne. Der det er mulig er det derfor et mål om gradvis nedbemanning ut fra at brukerne blir mindre hjelpetrengende. Det er nå igangsatt gradvis nedbemanning i en bolig og flere boliger ser ut til å Side 2 av 2 Side 13

14 fremtidig kunne foreta nedbemanninger grunnet positiv utvikling av brukeres funksjonsevne og egenmestring. Det er et stort antall brukere som har relativt høy alder i området, og utfordringen her er at de blir alt mer hjelpetrengende. Flere av disse brukerne er hjemme på dagtid og benytter seg ikke av dagsentertilbud. Egen bolig for eldre utviklingshemmede hadde dermed vært ønskelig, da dette kunne gjort at man kunne benytte ressursene på en bedre måte. Dette betinger selvsagt at brukerne selv ønsker å flytte. Kommunen må derfor kunne tilby et mer attraktivt boalternativ en nåværende for denne brukergruppe. Hjemmesykepleien Som nevnt i tidligere rapporter har samhandlingsreformens effekter økt pasienttilstrømningen samt gitt et endret bilde av de brukergrupper som trenger pleie og omsorgstjenester. Hjemmesykepleien ivaretar i dag en økende gruppe brukere med ressurskrevende behandlingsregimer, eksempelvis intravenøs medisinering, smertelindring via smertepumper mv. Hjemmesykepleien har også fortsatt mange brukere med demensproblematikk som trenger tett og til tider tidkrevende oppfølging. Dette danner et bilde av en kompleks hverdag for områdets fagpersonell. Uforutsigbarheten i driftsomfang innebærer også planmessige og økonomiske utfordringer. Omsorgsboliger I organisasjonsmodell Omsorgstrappa, utgjør omsorgsboliger med heldøgnsomsorg et viktig trinn. Ut i fra et ønske om å styrke den boligbaserte omsorgen, etableres «Prosjekt omsorgsboliger» for å kartlegge hva som skal til for å kunne tilrettelegge dagens omsorgsboliger slik at de får den livsløpsstandard som skal til for å være et varig og trygt tilbud for brukergruppene. Enhet basistjenester Behandlende tjenester Det var pr. 9.november 44 ledige fastlegeplasser i Halden fordelt på fem leger. Lege Ali Abdali som er tildelt nyopprettet fastlegehjemmel, vil starte opp sin praksis i løpet av januar Nytilsatt sykehjemsoverlege med tilknytning til intermediær- og korttidsavdelingen på Halden sykehjem, Anders Schönbeck, begynte 22.oktober. Prosjekt intermediæravdeling ble presentert for fastlegegruppen i møte 8.november og intermediæravdelingen åpner som planlagt 12.november. Videre har innstilt søker til nyopprettet sykehjemslegestilling med tilknytning til Iddebo og Solheim sykehjem, takket ja til tilbud om stillingen og begynner 1.februar Det arbeides videre - både internt i kommunen og interkommunalt for å finne gode og effektive løsninger for innføring av nødnett med mulighet for utrykning på rød respons for beredskapslege. Det planlegges også en bakvaktstjeneste for å kunne ivareta pasientene på intermediæravdelingen på kveld og helger. Rus/psykiatri Psykiatritjenesten opplever for tiden, som tidligere nevnt, stor pågang. Kombinasjonen av mange søknader og en relativt omfattende saksbehandling, gjør at tjenesten har lite handlingsrom. Innslagspunktet for å få kommunale tjenester, er derfor et stadig tilbakevendende tema i forhold til disse tjenestene. Aktivitetssentret har de siste par årene hatt en ordning med sjåfør betalt av NAV som har kjørt brukere til og fra senteret. Denne ordningen opphører i løpet av høsten. Med en minimumsbemanning og dermed begrensede ressurser til å hente og bringe, vil dette vil kunne bety at en del brukere vil få problemer med å komme seg til senteret. Familiens hus Side 3 av 3 Side 14

15 Overtakelse av Os alle 4 er av byggherre satt til Det arbeides nå med å få på plass finansiering av nødvendig inventar og utstyr for å få bygget operativt. En del vil sannsynligvis kunne dekkes av forsikringsutbetalingen etter brannen i barnevernets lokaler i Svenskegata.. Barneverntjenesten opplever jevnt over stort press i form av nye saker. Tilflytning til kommunen av familier med tung problematikk, samt nødvendigheten av å måtte gripe inn i saker overfor gravide med rusproblematikk og/eller nedsatt funksjonsevne, innebærer en ytterligere belastning i en allerede krevende arbeidssituasjon. Det er langtidssykdom i helsesøstertjenesten. En har i denne situasjonen funnet å måtte prioritere skolehelsetjenesten på videregående skole. Også på jordmorsiden har en i lengre tid slitt med liten kapasitet. Ny jordmor i 50 % stilling er innstilt og en avventer nå tilsetting i stillingen. I ressurssenteret opplever åpen barnehage økende fremmøte, og dekker et bredt lavterskelbehov for mange familier. Psykologstillingen ved senteret står vakant og vil ikke bli besatt i 2013 hvilket betyr nedsatt kapasitet til å ta seg av utsatte familier. Når det gjelder prosjektet med utekontakter er en av stillingene besatt ved omplassering, mens personalavdelingen arbeider med å besette den andre stillingen. Rehabilitering/aktivitet Ved Halden rehabiliteringssenter er det stor aktivitet og avdelingen tar i gjennomsnitt i mot èn ny pasient hver dag. Det er bestemt å opprette fire beredskapssenger ved avdelingen. Når disse er i bruk vil inntil seks rom fungere som dobbeltrom. Ved belegg i beredskapssengene, må avdelingsleder til enhver tid vurdere ekstra innleie av personale, eventuelt ved bruk av bemanningsselskap, da det er vanskelig å skaffe vikarer. Det er fremdeles få ressurser i ergoterapitjenesten (1,9 av 5,0 årsverk står vakante), og ventelistene har økt ytterligere til 38 henvisninger. Det er mange komplekse og utfordrende saker, og det krever en streng prioritering. Fysioterapitjenesten har også noen på ventelister, både barn (5) og voksne (6). En av barnefysioterapeutene er med i et prosjekt om overvekt hos barn og unge i samarbeid med skoler og helsesøstre. I tilknytning til dette skal det nå prøves ut tiltak for å forebygge overvekt ved to skoler. Ved Båstadlund arbeids- og aktivitetssenter er det en del sykefravær, og vikarsituasjonen er vanskelig. Senteret har p.t. 89 faste brukere og 5 på hospitering. Det er nå satt i gang et utredningsarbeid for å kartlegge behovet for IT-løsninger ved alle senterets seks avdelinger for i større grad å kunne overholde dokumentasjonsplikten knyttet til virksomheten. Koordinerende fellestjeneste Styringsindikatorer F.o.m. november måned 2012 vil det bli hentet ut SUM-rapporter fra Gerica pasientadministrativt system. Koordinerende fellestjeneste vil oversende rapportene til ledernivåene i helse og omsorg hver måned. Disse rapportene vil fra og med 2013 bli benyttet til styringsindikatorer innenfor tjenesten. Følgende styringsindikatorer blir satt i fokus: Tjenestemottakere fordelt etter bistandsbehov (Fokus på Tjenestemottakere) Tjenester fordelt etter mottakerens bistandsbehov (Fokus på Tjenester) Tjenestemottakere med tildelte timer pr. uke etter bistandsbehov (Fokus på Tjenestemottakere) Tildelte timer pr. uke gruppert etter bistandsbehov (Fokus på Tjenester) Bruk av tidsbegrenset opphold og avlastningsopphold i institusjon/bolig etter type opphold i perioden Fordeling av verdier på bistandsvariablene I tillegg vil det hentes ut styringsindikatorer fra plassadministrasjonssystemet som brukes av institusjoner og omsorgsboliger. Disse styringsindikatorene vil kunne på en systematisk måte gi en presis beskrivelse av aktivitetsnivået ute i tjenestene. Side 4 av 4 Side 15

16 Styringsindikatorene vil benyttes inn i økonomirapporteringen både for å beskrive aktivitetsnivåene og som et hjelpemiddel til å iverksette tiltak for å korrigere for kostnadsøkninger. Pasient- og kartleggingskoordinator Samhandlingsreformens intensjon om større ansvar for pasienter ut i kommunene gir en økt tilstrømning av pasienter til kommunene med et større bistandsbehov enn tidligere, da pasienter tidligere kunne være innlagt i sykehus inntil 10 dager etter ferdig behandlet dato. Pasienter blir i dag definert som utskrivningsklar raskere, men ikke nødvendigvis ferdig behandlet da ferdig behandling ansees å kunne utføres i kommunen. Pasient tilstrømningen tilbake til kommunen har siden samhandlingsreformen startet viste et økende antall tilbake med behov av tjeneste i form av hjelp i hjemmet, korttidsopphold av medisinske grunner eller rehabiliteringsbehov. Økningen blir derfor merkbar fordi pasienter som tidligere var selvhjulpne ved utskrivelse fra sykehus, nå krever økt innsats fra kommunen på bakgrunn av tidlig utskrivning. En del pasienter fra SØ som tidligere kunne komme direkte hjem er nå i behov av et korttidsopphold før de kan komme tilbake til hjemmet. Dette medfører en merkbar forverring av logistikken da trykket på korttidsopphold for pasienter ut fra Sykehuset kommer i tillegg til at mange brukere kommer fra hjemmet til en av korttidsplassene i påvente av langtidsopphold eller annet omsorgsboligtilbud. Ikke minst medfører dette et økt trykk på tilgjengelige plasser internt i kommunen En del av pasienter som innlegges har ingen tjeneste fra tidligere og er således helt «ukjente» for kommunen fra tidligere. Ofte har disse pasientene komplekse problemstillinger og flertallet ligger i aldersgruppen Sirkulasjonstakten av pasienter/brukere er økende i Halden kommune og må også antas og øke ytterligere. Det en stor andel brukere som nå strømmer gjennom systemet hver måned Vi yter også bistand i stadig økende omfang til yngre kreftpasienter. Da det til en hver tid er nye brukere å gjøre seg kjent med og tilrettelegge tilbud for, medfører dette økende trykk på drift i tillegg til mer administrasjon med kartlegging og saksbehandling. Halden kommune har siden samhandlingsreformen trådte i kraft mottatt og koordinert 909 pasienter pr oktober 2012 Pr oktober måned er det blitt koordinert 117 pasienter tilbake til Halden kommune til ulike tjenester Pr. oktober måned er det blitt koordinert 5 pasienter tilbake Aremark kommune til ulike tjenester Støttekontakt Pr er det 205 brukere med støttekontaktvedtak. Det er 18 brukere mellom år hvor 16 mangler støttekontakt. Det er en utfordring å rekruttere unge menn som kan påta seg støttekontaktoppdrag i forhold til behov, spesielt for den yngste brukergruppen. Tilrettelegging av gruppeaktiviteter erfarer flere kommuner å være et godt tilbud/alternativ til en del av brukerne med funksjonshemninger. Det arbeides aktiv med et forsøk med tilrettelegging av aktivitetsgruppe. Avlastning Avlastning er viktig for foreldre/ pårørende. I enkelte tilfeller er det dette tilbudet som gjør at pårørende er i stand til å ha omsorgsansvaret for funksjonshemmede barn/unge/ voksne. Avlastning ytes ut fra enkeltvedtak og er innvilget ut fra en kartlegging og en konkret vurdering i forhold til den enkelte families situasjon. Ved noen anledninger er det nødvendig å innvilge utvidet avlastning ut fra særskilt vurdering sett i sammenheng med den aktuelle situasjonen foreldre / pårørende er i. Rettsikkerhet ved bruk av makt og tvang overfor personer med utviklingshemning Bruk av tvang og makt i tjenesteyting overfor personer med utviklingshemning er pålagt et strengt «regime» ved gjennomføring. Arbeidet er regulert gjennom den nye lov om kommunale helse- og omsorgstjenester kap. 9 med tilhørende forskrifter. Vedtak om bruk av tvang og makt godkjennes i hvert enkelt tilfelle av Fylkesmannen. I forkant av enkeltvedtaket skal alle alternativer til bruk av tvang utprøves og utredes. Det stilles krav til formell kompetanse ved gjennomføring av tvangstiltak. Det er særlige utfordringer mht. til å utforme kommunalt regelverk for tilsyn opp mot kjøpte tjenester. Husbankens bostøtte Side 5 av 5 Side 16

17 Statistikken viser at det er et betydelig antall husstander/søkere i vår kommune som innvilges bostøtte fra Husbanken hver måned. Termin Søkere Innvilget Avslag Samlet beløp Husbankens startlån / boligtilskudd Startlån er en låneordning for de som det er ekstra krevende for å etablere seg på boligmarkedet eller har problemer med å bli boende i boligen sin. Det er kommunene som forvalter startlån som Husbanken har gitt kommunen. Kommunestyret vedtok i budsjett 2012 å ta opp 40 mill. startlån fra Husbanken for videre utlån til konkretiserte målgrupper. Halden kommune er etter søknad til Husbanken tildelt tilskuddsmidler til etablering og utbedring/tilpasning for videre tildeling i Tilskuddsmidlene skal bidra til etablering i egen bolig og til å sikre egnet bolig til vanskeligstilte på boligmarkedet. Saksbehandlingen skjer fortløpende etter ekstra streng behovsprøving i koordinerende fellestjeneste. STARTLÅN Antall innvilget/utbetalt Utbetalt beløp Antall avslag Antall klagesaker Januar Februar Mars April Mai Juni Juli August September Oktober TILSKUDD ETABLERING Antall innvilget/utbetalt Utbetalt beløp Antall avslag Antall klagesaker Januar Februar Mars April Mai Juni Juli 0(satt av til tapsfond) August September Oktober TILSKUDD TILPASNING Antall innvilget/utbetalt Utbetalt beløp Antall avslag Antall klagesaker Januar Februar Mars Side 6 av 6 Side 17

18 April Mai Juni Juli August September Oktober Boligsosialt utviklingsprogram Halden kommune har inngått en langsiktig samarbeidsavtale med Husbanken om deltakelse i Boligsosialt utviklingsprogram. Avtalen varer fram til , med muligheter for forlengelse. Det er vedtatt program og aktivitetsplan for perioden 2012 til 2014/15 - budsjettvedtak 2012 aktivitet 1 til og med 6. Programmet er en del av vedtatt økonomiplan for perioden 2013 til Styringsgruppen, hovedutvalg for helse og omsorg, formannskap og kommunestyre har i perioden september november d.å. sluttet seg til prinsippene for områdene 1 6 og til de spesifiserte tiltakene for årene 2012/ /2016 i vedtatt «Boligsosialt utviklingsprogram Helse og omsorgstjenester Boligsosiale utfordringer /16 Plan og Tiltak». Kompetanse/bo-oppfølging Som del av utviklingsprogrammet skal det utvikles en oppfølgingstjeneste med et tydelig fokus på boligetablering og boligoppfølging. Prosjektleder er ansatt i 50 % stilling og det er etablert tverrfaglig prosjektgruppe som i løpet av prosjektperioden har som målsetting å etablere en oppfølgingstjeneste for personer som vanligvis ikke selv oppsøke r hjelpeapparatet og som har vanskeligheter med å etablere seg i bolig, beholde bolig og ivareta dagliglivets aktiviteter. «En dør for alle» Prosjektleder er ansatt i 100 % stilling. Prosjektets mandat og plan blir konkretisert i løpet av november. Det skal skje utviklingsarbeid via en prosjektgruppe. I tillegg vil en vid referansegruppe involveres underveis. Hovedfokus i prosjektet er å se på hvordan innbyggerne i større grad kan oppleve en helhetlig forvaltning innenfor tjeneste- og boligformidling, gjennom å organisere forvaltningen bak «En dør». Det er avholdt samling på Park hotell med presentasjon av vedtatt «Boligsosialt utviklingsprogram» hvori inngår «Kartleggingsskjema basert på søknad om tjenester» og prosjektene «En dør for alle» og «Kompetanse/bo oppfølgingstjenesten» Kompetanse- og kvalitetsutvikling Kompetanse og kompetanseutvikling er av stor betydning den enkelte ansatte, for kommunen og samfunnet. Etter kompetansekartleggingen kommunene gjorde i 2009, har Kommunalavdeling helse og omsorg innsett at det må arbeides mer systematisk og strategisk med kompetanseutvikling. Kompetanseforum er etablert. I oktober måned ble det avholdt 12 timers grunnkurs, med test, i legemiddellære for hjelpepleiere, helsefagarbeidere, omsorgsarbeidere og andre ansatte som deltar i legemiddelhåndteringen. Det ble også avholdt 3 timer oppfriskningskurs for en gruppe som gjennomført grunnkurs tidligere. Halden Kommune, kommunalavdeling helse og omsorg har 75 elever fra Helsefag ved Halden videregående skole utplassert på de ulike avdelinger i denne perioden. Halden Kommune har en formalisert samarbeidsavtale med Halden videregående skole om utplassering av og lærlinger innen helse og omsorg. Tilsvarende avtale foreligger med helsefaghøgskolen i Østfold. Det er inngått en ny avtale om praksisstudier for Masterstudiet i psykososialt arbeid. Det arbeides aktivt i avdelingen med tilpasninger til elektronisk internkontroll. NAV Halden Det vises til egen RS muntlig orientering fra NAV leder. Annet Det foregår en evaluering av organisasjonsmodellen i helse- og omsorg. Nåværende modell kom i stand etter et trepartssamarbeid og ble iverksatt i 2010, og det ble besluttet at organiseringen skulle evalueres. Rådmannen tok i august 2012 initiativ til en slik prosess. Den sluttføres i disse dager. Side 7 av 7 Side 18

19 Enhet sykehjem Halden Sykehjem fikk 1.6 millioner fra Ekstrastiftelsen Helse og Rehabilitering til et treårig prosjekt som ble utvidet ytterligere et år. Prosjektet «Sammen om minnene» avsluttes nå etter 4 års drift. I perioden er prosjektet utvidet til å gjelde hele Enhet sykehjem. Det gis en stor takk til prosjektlederne Hilde Finsådal og Lisbeth Bjerke, som har gjort en formidabel jobb og utfylt hverandre godt. Hilde med sin spesial kompetanse og Lisbeth med sin evne til å finne de rette menneskene til å bidra i prosjektet. I dag har enheten hele 90 frivillige som gladelig stiller opp og gjør en stor innsats for pasientene. Disse er viktige ambassadører for sykehjemmene og svært mange beboere benytter de mange og varierte tilbud. En mener å kunne avkrefte myten om at «alt er så forferdelig kjedelig på sykehjem». Det er gjennomført omfattende opplæring av frivillige, utarbeidet ulike verktøy og aktivitetsprogrammer både gruppevis og individuelt. Det er etablert aktivitetskontakter på hver avdeling som bidrar med tilrettelegging og kunnskapsoverføring til øvrige ansatte. Prosjektet anses som svært vellykket og sluttrapport vil bli utarbeidet. Hele prosjektet vil nå gå over i ordinær drift fra nyåret. Enhet sykehjem har fått kr fra Helsedepartementet, midler fra statsbudsjett til å gjennomføre grunnkurs i lindrende behandling. I forbindelse med etablering av Lindrende enhet ble det utarbeidet og gjennomført et grunnkurs i lindrende behandling. Dette er et meget bra opplegg. Kurset er nå tenkt videreført til å gjelde øvrige ansatte i Halden og Aremark kommune og planlegges gjennomført i januar/februar. I den forbindelse satses det også på å innføre LCP, en tiltaksplan for å kvalitetssikre livets sluttfase. I dag er det kun Halden sykehjem som benytter verktøyet. Det skal nå innføres på samtlige sykehjem. En samarbeider med Utviklingssenteret for sykehjem i Østfold (Glemmen Sykehjem) for å dannet et nettverk i Østfold for LCP kontakter. LCP kontakter vil få egen opplæring i verktøyet. Halden Kommune, gjennom Enhet sykehjem har ansatt en Kreftkoordinator. Kreftsykepleier Ellen Rosseland Hansen begynte i stillingen 1. september. Dette er et prosjekt med varighet på 1 år med mulighet for forlengelse i 3-4 år. Kreftkoordinatorstillingen er støttet med lønnsmidler fra Kreftforeningen. Enhet sykehjem betaler 25 % av lønnskostnadene, dette gjort innenfor ordinær stillingsramme og oppgavefordeling. Kreftforeningen betaler 75 %. Denne satsningen er et ønske om å bedre kreftomsorgen for kreftrammede der de bor. Tildelte økonomiske og ressursmessige rammer skaper utfordringer i enheten. Tjenestetilbudet må reduseres for å klare rammen. Enheten jobber med nedbemanning i grunnbemanning ved HS/Karrestad eldresenter, drøftinger er gjennomført. Men i vente på omstilling, er det ansatte som har fått egne turnuser utover grunnturnusene. Disse går inn ved sykdom, men de har en turnus å forholde seg til så det kan være dager en ikke klarer å få utnyttet ressursen godt nok. IA avtalen fører også til at en må tilrettelegge noe utover grunnturnusen. Det er startet opp et prosjekt innen renholds- og vaskeritjenesten for å innføre like renholdsprinsipper, effektivisere driften med hjelp av riktig utstyr og logostikk, kompetanseheving, samhandling på tvers av de ulike sykehjem og vurdere rett bemanning. Renholdstjenesten vil ha ansvar for vask av privat pasienttøy, kjøkken/mattjeneste/transport og renhold. Vi bruker egne ressurser i prosjektet.. Det skal kjøpes eksterne vaskeritjenester til vask og leie av arbeidstøy og senge- /pasienttøy. Det er utarbeidet anbudsdokumenter. Ny avtale forventes avklart innen Sykefraværet sist mnd. var på 8,8 %. Store variasjoner fra avdeling til avdeling, men det er ikke de samme avdelingene som har høyt fravær over tid. Utfordringen skyldes i hovedsak langtidssykmeldinger. Flere er over på rehabilitering. Det jobbes aktivt med sykefraværsoppfølging og nærværsarbeid i enheten. Målsettingen er å komme under 8 % i sykefravær. Mange vakante helgstillinger som en ikke får ansette i, skaper utfordringer. Lederne legger mye jobb i dette. Grunnbemanningen på helg er så lav at en kan ikke klare seg uten vikarer. Enheten har mange studenter, pensjonister og elever som ønsker seg en helg stilling noe som bidrar positivt i forhold til bemanningsutfordringene. Enhet hjemmebaserte tjenester I Område samlokaliserte boliger bistår enhetens fagleder (vernepleier med masterutdanning) i samarbeid med to av områdets avdelingsledere, under en 12 ukers periode, kommunalavdeling undervisning og oppvekst. Bistanden består i å veilede skolepersonell i forhold til en elev (på forsterket avdeling) med Side 8 av 8 Side 19

20 utfordrende atferd. Fagleder bistår med kartlegging og veiledning/ utprøving av mulige tiltak. Det gis kurs for skolens personell i håndteringsteknikker i tillegg til direkte veiledning og opplæring av komplekse systemer. Behovet for utviklingen av fagteam blir mer og mer tydelig, ikke minst med bakgrunn i behov på tvers av kommunalavdelinger. Saker i egen enhet (samlokaliserte boliger) har nå måttet legges på «vent» på grunn av at fagleder/fagteam er opptatt med dette prosjektet. I Hjemmesykepleien byttes elektronisk planleggingsverktøy fra Laps Care til Gerica plan. Laps Care - programmet kan ikke levere de rapporteringsfunksjoner som enheten over tid ønsket. Enheten mangler derfor verktøy for oppfølging av planlegging og tjenesteyting. Konvertering til ny programvare og opplæring vil bli gjennomført i november. Enheten har opprettet kontakt med Sarpsborg kommune som er brukere av Gerica plan Etter ca. 1,5 år med samlokalisert drift av hjemmesykepleiens grupper i Osbekkgaten 4, står det klart at man er i behov av større og bedre egnede lokaler. Enhetsleder har bedt om bistand fra Koordinerende fellestjenester i prosessen med å finne annen lokalisering. Ansatte uttaler i tiltagende grad tilfredshet med å være samlokalisert og muligheten for å løse oppgaver på tvers av gruppene. I Område omsorgsboligene er den forventede avviklingen av Iddebo Bofellesskap pr 1. september ennå ikke oppnådd. Boligen avvikles i takt med at beboerne tilbys nye omsorgsplasser. Pr dags dator er det 2 brukere igjen som venter på langtidsplasser på sykehjem. Driftsutfordringene knyttet til økonomien er betydelige da boligen i denne nedtrappingsfasen er dyr i drift. Etter nedbemanning på Søsterveien, Vaterland/Hagegata og nedleggelse av Iddebo bofellesskap har område omsorgsboliger 11,87 årsverk overtallig personale (pleiemedarbeidere og helsefagarbeidere/hjelpepleiere). De ansatte er overført til den sentrale omstillingspoolen med midlertidige arbeidsoppgaver i forskjellige avdelinger i påvente av ny fast avdelingsplassering. Turnus Alle tre områder innenfor enhet hjemmebaserte tjenester har samlet et stort omfang av vakante helgestillinger. Hjemmesykepleien har fortsatt ikke startet ny turnus. Prosess med fagforeningene pågår. Tilleggsavtale til lokal særavtale ble signert med HTV Ressurspool Ressurspoolen er under oppbygging. Hjemmesykepleien merker bedret funksjonalitet og større grad av dekking av sykefravær. Omsorgsboligene har døgnkontinuerlig bemanning. Ressurspoolen dekker ikke nattevakters sykefravær hvilket innebærer at ledere fortsatt bruker tid til vikarinnleie. Samlokaliserte boliger trenger i noen tilfeller høy grad av forutsigbarhet i forhold til vikarer med bakgrunn i brukergruppens særskilte behov. Dette område opplever ikke at ressurspoolens organisering pr. dags dato klarer å møte behovene. Os tunet og Ulvåsveiens samlokaliserte boliger har opprettet egna ressurspooler etter godkjenning fra kommunalsjefen. Konklusjon Enhetene har store driftsutfordringer når det gjelder å oppfylle lovpålagte krav til både omsorg- og behandlingstiltak, og til å oppfylle kommunens forpliktelser i forhold til Samhandlingsreformens vedtatte retningslinjer. Det er viktig med en gjennomgang av Omsorgstrappas nivåer for tjenesteyting og «sikre rett behandling- på rett sted- til rett tid» også internt i kommunalavdelingen. Utfordringene innenfor området i 2013, sett i forhold til rådmannens budsjettfremlegg vil være en krevende oppgave. Det vil være viktig å definere prioriterte satsningsområder og legge langsiktige strategier. Side 9 av 9 Side 20

21 RS 2012/23 Muntlig orientering ved leder Heidi Karlsen - Klinisk etisk komitè. Side 21

22 Versjon Strategisk kompetanseplan for Kommunalavdeling helse og omsorg Halden kommune Side 22

23 Strategisk kompetanseplan Utarbeidet av Prosjekt Strategisk kompetanseplan helse og omsorg Dato Godkjent av Kommunalsjef Dato Rullert 1.gang Dato Rullert 2.gang Dato Side 23

24 Strategisk kompetanseplan Innhold 1 FORANKRING, VISJONER OG OVERORDNEDE MÅL Forankring Visjoner Overordnede mål SENTRALE OG LOKALE FØRINGER Lovverk Føringer fra sentrale myndigheter Hovedavtalen/hovedtariffavtalen Lokale føringer Demografiske data HVA INNGÅR I BEGREPET KOMPETANSE Definisjon av kompetanse Kompetanse i Kommunalavdeling helse og omsorg i Halden kommune FRAMTIDENS KOMPETANSEBEHOV ANALYSE AV KAPASITET OG KVALITET Kompetansebeholdning SWOT - analyse Kompetansebehov Prioriterte kompetansesatsningsområder STRATEGIER OG TILTAK FOR Å ANSKAFFE, UTVIKLE OG MOBILISERE KOMPETANSE Overordnede strategier Handlingsplan IMPLEMENTERING OG EVALUERING AV KOMPETANSETILTAKENE Implementering og evaluering VEDLEGG (OPPLÆRINGSPLAN MED MER) LITTERATURLISTE REFERANSER Side 24

25 Strategisk kompetanseplan Forord Kompetanse og kompetanseutvikling er av stor betydning den enkelte ansatte, for kommunen og samfunnet. Etter kompetansekartleggingen kommunene gjorde i 2009, har Kommunalavdeling helse og omsorg i Halden kommune innsett at det må arbeides mer systematisk og strategisk med kompetanseutvikling. Bakgrunnen for denne erkjennelsen er blant annet at - vi mangler oversikt over den kompetansen vi besitter og om den er tilstrekkelig til å nå de kvalitetsmål og den tjenesteprofil vi ønsker - rekruttering av fagfolk blir stadig vanskeligere - opplæring skjer ofte vilkårlig og er ressurskrevende uten at vi kan måle effekt av tiltakene - den nære fremtidens utfordringer krever mer strukturerte og planlagte løsninger enn vi hittil har lagt til rette for Samhandlingsreformen vil medføre økte krav til kompetanse i kommunene. I tillegg kommer generelle krav om økt kvalitet på tjenestene, utvikling av tjenestetilbudet og en effektiv ressursutnyttelse. Videre vil det i en situasjon med konkurranse om kvalifisert arbeidskraft, være viktig for kommunen å ha et godt omdømme, være konkurransedyktig og rekrutterende. Kommunen som arbeidsgiver må derfor kartlegge de ansattes kompetanse og analysere kompetansebehov, samt utarbeide planer for å gjennomføre kompetansemobilisering og kompetanseheving, både når det gjelder formalkompetanse på alle nivå og realkompetanse. Dette bør være dynamiske og kontinuerlige prosesser. Ut fra dette ble det våren 2011, etter mandat fra kommunalsjefen, startet arbeid med en strategisk kompetanseplan for Kommunalavdeling helse og omsorg forankret i kommunens overordnede planverk. Arbeidet ble prosjektorganisert, og rådmannen ga sin tilsutning til at arbeidet ble knyttet opp mot KS sitt nettverk for strategisk kompetanseplanlegging. Anita Skagen fra personalavdelingen har vært prosjektleder og har bidratt til å sikre at de strategiske valgene henger sammen med den overordnede arbeidsgiverpolitikken. Videre har arbeidsgruppen bestått av enhetsleder Inger Olsen, enhetsleder Mette Sørvik, enhetsleder Halvard Bø, rådgiver Gina Brekke og opplæringskonsulent Håkon Magne Knudsen fra Kommunalavdeling helse- og omsorg. Styringsgruppen har vært ledet av kommunalsjef Gun Kleve. Her har også tillistvalgte fra tre av fagorganisasjonene deltatt. Side 4 Side 25

26 Strategisk kompetanseplan 1 Forankring, visjoner og overordnede mål 1.1 Forankring Kompetanseplanen er forankret i Halden kommunes og Kommunalavdeling helse og omsorgs planverk, først og fremst kommunens overordnede kompetanseplan og helse- og omsorgsplanen som begge har vært behandlet og vedtatt av politisk nivå. Videre har rådmannen i forbindelse med utarbeidelsen av planen gitt kommunal - avdelingen anledning til å delta i KS sitt nettverk for strategisk kompetanseplanlegging. Arbeidet med planen har vært prosjektorganisert, og de ansattes organisasjoner har deltatt i styringsgruppen. 1.2 Visjoner Kommunalavdeling helse og omsorg ønsker å være en lærende organisasjon der refleksjon over praksis og læring på den enkelte arbeidsplass blir vektlagt. En ønsker å legge innhold til begrepet myndiggjorte medarbeidere, og satse på læringsprosesser som vokser nedenfra i organisasjonen. En slik satsning krever ressursinnsats og forankring, men vil kunne gi effekter i form av kompetanseutvikling og styrket fag og kvalitet. Videre vil det kunne bidra til å lette rekrutteringen og gi kommunen et godt omdømme som arbeidsgiver. På det kliniske feltet skal målet være en kunnskapsbasert praksis det vil si en praksis basert på forskningsbasert kunnskap, erfaringsbasert kunnskap og pasientens ønsker og behov i en gitt situasjon. 1.3 Overordnede mål Målet er at tiltakene i planen skal resultere i at Halden kommune får en strategisk plan for kompetansestyring som skal sikre dagens og fremtidens behov og via dette sørge for kvalitet i tjenestene, effektiv ressursutnyttelse og godt omdømme som en attraktiv arbeidsplass Ledere får nødvendig verktøy for å kartlegge kompetanse, planlegge, tilrettelegge og gjennomføre kompetanseutvikling, og samtidig sikres trygghet i egen rolle gjennom fokus på lederutvikling Ansatte får styrket egen kompetanse i forhold til de oppgaver som skal løses, og opplever å arbeide i en organisasjon med fokus på fag, etikk, refleksjon og læring Side 5 Side 26

27 Strategisk kompetanseplan Brukerne får et kvalitetsmessig godt og trygt tilbud med kvalifisert personell til å utføre tjenestene Side 6 Side 27

28 Strategisk kompetanseplan 2 Sentrale og lokale føringer 2.1 Lovverk Lov om helsepersonell har kun én paragraf som indirekte omhandler kompetanse, nemlig 4 om forsvarlighet hvor det står at helsepersonell skal utføre sitt arbeid i samsvar med de krav til faglig forsvarlighet og omsorgsfull hjelp som kan forventes ut fra helsepersonellets kvalifikasjoner, arbeidets karakter og situasjonen for øvrig. I ny Lov om kommunale helse- og omsorgstjenester som trer i kraft 1.januar 2012 omtales kommunenes plikter i forhold til dette. Således heter det i kapittelet om krav til forsvarlighet, pasientsikkerhet og kvalitet i 4-1 Helse- og omsorgstjenester som tilbys eller ytes etter loven her skal være forsvarlige. Kommunen skal tilrettelegge tjenestene slik at:.. c. helse- og omsorgstjenesten og personell som utfører tjenestene blir i stand til å overholde sine lovpålagte plikter og d. tilstrekkelig fagkompetanse sikres i tjenestene. Likeledes heter det i kapittelet som omhandler undervisning, praktisk opplæring, utdanning og forskning i 8-1 Enhver kommune plikter å medvirke til undervisning og praktisk opplæring av helsepersonell, herunder videre- og etterutdanning. Og videre i samme kapittel i 8-2 Kommunen skal sørge for at egne ansatte som utfører tjeneste eller arbeid etter loven her, får påkrevd videre- og etterutdanning. Kommunen skal medvirke til at personell som utfører tjeneste eller arbeid etter loven her i privat virksomhet som har avtale med kommunen, får adgang til nødvendig videre- og etterutdanning. Personell som utfører tjeneste eller arbeid etter loven her, plikter å ta del i videre- og etterutdanning som er nødvendig for å holde faglige kvalifikasjoner ved like. 2.2 Føringer fra sentrale myndigheter Av stortingsmelding nr. 25 ( ) Mestring, muligheter og mening fremgår det at regjeringen og KS har inngått avtale om kvalitetsutvikling i de kommunale helse- og omsorgstjenestene. En av strategiene er å styrke den faglige kompetanseutviklingen. Det pekes på at en bevisst kompetansestrategi er en forutsetning for god ressursutnyttelse. Man sier også at styrket fagkompetanse vil gi lavt sykefravær og virke rekrutterende. Side 7 Side 28

29 Strategisk kompetanseplan I handlingsprogrammet Kompetanseløftet 2015 settes fokus på flere læreplasser til helsefagarbeidereutdanning, utdanningssystemer som skal øke andelen høyskoleutdannede samt satsing på videre- og etterutdanning for høyskoleutdannet personell. Regjeringen ønsker også en satsing på lederopplæring, etisk kompetanseheving, undervisningssykehjem og andre kommunale prosjekter som sikrer utvikling og kvalitet gjennom fagutvikling og kompetanseheving. Tilsvarende heter det i stortingsmelding nr. 47 ( ) Samhandlingsformen at skal reformen lykkes, forutsettes det at det må arbeides med helsepersonellets kompetanse. Å rekruttere og beholde personell er en viktig forutsetning for god kvalitet på tjenestene i kommunenes pleie- og omsorgstjeneste. Det vises til at det bør etableres et tettere samarbeid mellom utdanningsinstitusjonene og arbeidslivet for å gjøre utdanningene for helsepersonell mer relevante i forhold til de samfunnsoppgavene som skal løses. Helsetjenesten har et sentralt ansvar som praksisarena for utdanningene, samtidig som arbeidsplassene også skal stå for den kompetanseutvikling som skjer i det daglige ute i tjenestene. I tillegg øker kravet til formell kompetanse, og læring i det daglige må suppleres med videre- og etterutdanning. Fordeling av helsepersonell innenfor de ulike innsatsområdene blir også viktig, og sentrale myndigheter legger vekt på å legge en strategi som skal øke prestisjen i å arbeide med folkehelse, forebyggende tjenester, tidlig intervensjon og lavterskeltilbud. Fagutvikling på disse områdene blir prioritert. Stortingsmelding nr. 16 ( ) Nasjonal helse- og omsorgsplan fokuserer på blant annet på følgende punkter som er relevante i denne sammenheng: - Det er behov for økt kompetanse på bruk av teknologi. Det er viktig at den elektroniske samhandlingen via Norsk helsenett påskyndes og at kunnskapen på dette området sikres ved systematisk opplæring av helsepersonell i kommunehelsetjenesten, spesialisthelsetjenesten, hos fastlegene og apotekene. - Planen knytter kvalitet og læringskultur tett sammen, og trekker inn brukermedvirkning og brukertilfredshet som en kvalitetsindikator når det gjelder helsepersonellets praksis og yrkesetikk. - Kompetanseheving gjennom utdanning, forskning og fagutvikling blir vektlagt, og det forelås kombinerte stillinger, der man er ansatt i høyskole /universitet og kommune. - Kompetansehevingen må innbefatte både formal- og realkompetanse og være tverrfaglig. - Ledelsesutvikling er avgjørende for å kunne gjennomdrive endringene som foreslås i planen. Den forutsetter også lederinitiert strategisk kompetanseplanlegging med gode rekrutteringsstrategier. - Gode praksis- og læreplasser er avgjørende for å forme utdanningene etter den praktiske virkelighet som møter studenter og elever, og til å rekruttere og gi fremtidig helsepersonell lyst til å bli i yrkene. Det må settes fokus på at helsefagarbeidere fullfører utdanningen og satses på voksenopplæring for å skaffe fagbrev til ufaglærte. 2.3 Hovedavtalen/hovedtariffavtalen Betydningen av kompetanse er også hjemlet i sentralt avtaleverk mellom partene i arbeidslivet. Hovedavtalens 6 og Hovedtariffavtalens pkt. 3.3 presiserer betydningen av kompetanse for den enkelte arbeidstaker, virksomheten og samfunnet. Side 8 Side 29