Trivsel i skolen RKBU Nord 2014 Camilla Lauritzen, Frode Adolfsen, Lene-Mari Rasmussen & Astrid Strandbu

Transkript

1 Trivsel i skolen RKBU Nord 2014 Camilla Lauritzen, Frode Adolfsen, Lene-Mari Rasmussen & Astrid Strandbu

2 Regionalt kunnskapssenter for barn og unge, Nord (RKBU Nord) RKBU Nord rapport nr Tittel Trivsel i skolen Prosjektleder Camilla Lauritzen Forfatter(e) Camilla Lauritzen, Frode Adolfsen, Lene-Mari Rasmussen & Astrid Strandbu Samarbeidspartner En barneskole i en middels stor bykommune. Elektronisk arkivkode ISBN Antall sider Dato Sammendrag Bakgrunnen for prosjektet Trivsel i skolen er at en middels stor bykommune besluttet at flere skoler på grunn av økonomi og synkende elevtall måtte slå sammen klasser for å spare penger. En slik sammenslåing medførte omstrukturering av elever og klasser. I dette prosjektet var det overordnede målet å undersøke trivsel, klassemiljø, arbeidsmåter og arbeidsro i klassene før sammenslåingen, 4 måneder etter, og etter et år, for å studere hvordan læringsmiljøet utviklet seg. Alle elevene ved den aktuelle skolen har fylt ut spørreskjema ved hvert måletidspunkt. I tillegg har vi intervjuet lærere ved skolen om klassemiljø, arbeidsro i klassen, samt andre sider ved skolehverdagen. 2

3 Innhold Innhold... 3 Forord... 4 Hva er Trivsel i skolen?... 6 Metode... 7 Utvalg... 7 Spørreskjema og prosedyre... 7 Intervjuguide og prosedyre... 8 Resultater fra elevundersøkelsen... 8 Trives elevene på skolen?... 8 Trives elevene i klassene?... 9 Friminutt Trives elevene med læreren? Får elevene hjelp av læreren? Arbeidsro Trygghet Resultater fra lærerundersøkelsen Endret pedagogikk og didaktikk Lærernes arbeidshverdag Elevenes læringsmiljø Oppsummering og diskusjon Metodiske begrensninger Referanser Vedlegg Ranselpost til foreldrene Spørreskjema Trivsel i skolen Forespørsel om deltakelse i forskningsprosjektet Trivsel i skolen Intervjuguide Trivsel i skolen

4 Forord Denne rapporten bygger på data fra prosjektet Trivsel i skolen, som er et prosjekt som ble gjennomført ved en barneskole i en middels stor bykommune i Prosjektet består av en spørreundersøkelse som ble gjennomført ved tre ulike tidspunkt blant elevene på skolen, samt en intervjustudie gjort i personalgruppen. Vi vil rette en stor takk til elevene ved den deltakende skolen som besvarte vårt spørreskjema og deres foresatte. Videre vil vi takke alle lærerne ved skolen som la til rette for at skjemaene ble fylt ut av elevene på skolen og som også deltok i intervjuer. Undersøkelsen ville ikke vært mulig å gjennomføre uten den positive holdningen til personalet og lærerne i en travel skolehverdag. En stor takk til FAU ved skolen som initierte dette samarbeidet hvor hensikten var å få økt kunnskap om det psykososiale miljøet for elever og lærere på skolen etter en endring i rammebetingelsene. Rektor ved skolen fortjener også en stor takk for å ha tatt imot prosjektgruppen og tilrettelagt for prosjektets gjennomføring i en periode preget av store endringer for både elever, lærere og ledelse ved skolen. Takk for samarbeidet! 4

5 5

6 Hva er Trivsel i skolen? Trivsel i skolen er et prosjekt som ble gjennomført ved en barneskole i 2013 og Bakgrunnen for prosjektet er at det i en middels stor by kommune ble vedtatt at flere skoler på grunn av økonomi og synkende elevtall måtte slå sammen klasser for å spare penger, inkludert den deltakende skolen. En slik sammenslåing medførte omstrukturering av klassene, fra tre paralleller på hvert trinn til to paralleller. Fra skoleåret 2012/2013 til skoleåret 2013/2014 endret elevtallet i hver klasse seg fra i gjennomsnitt 15 elever i gjennomsnitt 22 elever. I Kapittel 9a i opplæringsloven er det formulert "alle elevar i grunnskolar og videregåande skolar har rett til eit godt fysisk og psykososialt miljø som fremjar helse, trivsel og læring". Et godt skolemiljø er viktig for å kunne lære, og kapittel 9a er det nærmeste elever kommer en "arbeidsmiljølov" (barneombudet.no). Et godt arbeidsmiljø for elevene (og lærerne) vet vi skaper et inkluderende og trygt skolemiljø. Hovedmålet med prosjektet har vært å kartlegge hvordan elevene opplevde skolehverdagen sin før denne sammenslåingen (T0: vår-13), rett etter (T1: høst-13), og ett år etter (T2: vår-14), samt hvordan lærere opplevde sammenslåing av klasser og hvordan læringsmiljøet utviklet seg. Det var foreldrearbeidsutvalget (FAU) som tok initiativ til prosjektsamarbeidet med RKBU-nord, Universitetet i Tromsø om denne undersøkelsen, da de var bekymret for hvordan omstruktureringen ville påvirke elevenes lærings- og psykososiale miljø. RKBU Nord utformet dermed et prosjekt med hensikt om å få økt kunnskap om endringer i klassestørrelse påvirker elevenes trivsel og arbeidsmåter. I tillegg innhentet vi informasjon om hvordan lærerne opplevde sammenslåingen. I denne rapporten presenteres funn basert på data fra både elever og lærere. Følgende temaer blir beskrevet: Elevenes trivsel på skolen Elevenes arbeidsmiljø og arbeidsmåter 6

7 Lærernes arbeidsmiljø Endringer i pedagogikk og didaktikk Metode Utvalg På vår skole var det i 2013/ elever i 1. til 7. klasse. Ved første måletidspunkt (før sammenslåingen) deltok klasse (N = 274). 7. klasse ble ekskludert da de skulle slutte på skolen og gå over i ungdomsskolen. Ved måletidspunkt 2 og 3 deltok ikke 1. klasse, da de ikke hadde vært med på den opprinnelige modellen ved skolen før sammenslåing av klasser. Det var noe variasjon i antall elever på de ulike trinnene, fra elever. Elevenes foresatte fikk informasjon om prosjektet via foreldremøter og ranselpost. De ble opplyst om anledning til å reservere seg fra prosjektet. Ingen valgte å reservere seg. Av det totale antallet elever som deltok i spørreundersøkelsen var det 234 som besvarte ved første måletidspunkt (85,4 %), 254 som svarte ved andre måletidspunkt (92,7 %) og 256 som svarte ved tredje måletidspunkt (93,4 %). Totalt deltok 361 jenter (48,8 %) og 379 gutter (51,2 %). Spørreskjema og prosedyre En del av spørsmålene i spørreskjemaet ble hentet fra Elevundersøkelsen, som Utdanningsdirektoratet har utarbeidet. Årsaken er at dette er spørsmål som er godt utprøvd blant elever over hele Norge. Bruk av spørsmålene ble avklart med Utdanningsdirektoratet i forkant av datainnsamlingen. Gjennomføringen av første del av Trivsel i skolen foregikk i juni 2013, del to foregikk i september 2013, og siste datainnsamling for elevene ble gjennomført i mai Elevene fikk utdelt spørreskjema av læreren på skolen, som tilrettela for at elevene fikk besvare spørreskjemaet i 7

8 skoletiden. Prosjektgruppa hentet spørreskjemaene på skolen og importerte dataene manuelt til analyseverktøyet SPSS. Undersøkelsen er godkjent av Personvernombudet ved Norsk Samfunnsvitenskapelig Datatjeneste (NSD). Intervjuguide og prosedyre Samtlige lærere ved vår skole ble invitert til å delta i Fokusgruppeintervju. Intervjuene var semistrukturerte. Dette betyr at gruppeintervjuene tok utgangspunkt i noen på forhånd definerte temaer. Totalt var det 22 lærere som deltok (N = 22). Forskerne hadde på forhånd gjort avtaler med rektor ved skolen om at vi fikk bruke tid på intervju som del av lærernes faste personalgruppemøter. Staben ble delt i fire grupper, to forskere intervjuet to grupper hver. Intervjuene ble spilt inn som lydfiler og intervjuene ble transkribert av forfatterne. Resultater fra elevundersøkelsen Trives elevene på skolen? På spørsmålet: «Trives du godt på skolen»? svarer flertallet av elevene at det gjør de. Faktisk er det flere elever som sier at de trives svært godt våren 2014 sammenlignet med våren Det er omtrent like mange elever som rapporterer at de trives godt eller svært godt fra tidspunkt vår 2013 til vår

9 V2013 H2013 V Svært dårlig Dårlig Verken eller Godt Svært godt Trives elevene i klassene? Alle elevene hadde fått mange nye klassekamerater, mens andre tidligere klassekamerater gikk i parallellklassen. Flertallet av elevene sier at de trives godt sammen med elevene i klassen både før og etter omstruktureringen, selv om det er en liten nedgang i antall elever som sier de trives svært godt i klassen etter omstruktureringen V2013 H2013 V Svært dårlig Dårlig Verken eller Godt Svært godt 9

10 Friminutt På spørsmål om elevene trives i friminuttene svarer flertallet av elevene at de trives godt eller svært godt. Det er ikke signifikante endringer i trivsel i friminuttene V2013 H2013 V Svært dårlig Dårlig Verken eller Godt Svært godt Trives elevene med læreren? På spørsmål om elevene trives med sin lærer før og etter sammenslåing av klassen er det ingen endringer. Elevene trives i hovedsak godt med læreren i mange eller i de fleste fag. 10

11 V2013 H2013 V Ikke i noen fag I svært få fag I noen fag I mange fag I alle fag Får elevene hjelp av læreren? Elevene ble også spurt om å ta stilling til om i hvilken grad de opplevde at de får hjelp av læreren sin, der 1=Aldri, 2= Sjelden, 3=Noen ganger, 4 = Ofte, 5 =Alltid. Flertallet svarer at de i stor grad får hjelp, og dette har økt litt fra våren 2013 til våren ,8 4,6 4,4 4,2 4 Gj.snitt V2013 H2013 V

12 Arbeidsro Videre fant vi ingen endringer i hvordan elevene opplever at arbeidsroen i timene er fra 2013 til På spørsmål om det er god arbeidsro på skolen svarer 54,1 % at de er enten helt eller litt enige. 21,4 % er verken enig eller uenig, mens 24,1 % er verken enig eller uenig. 18 6,1 20,4 Helt enig Litt enig Verken enig eller uenig 21,4 33,7 Litt uenig Helt uenig Likevel står svarene på spørsmålet om arbeidsro i sterk kontrast til svarene på spørsmålet om elevene er stille i timene og hører på hva læreren sier. Her ser vi en betydelig endring i negativ retning, der flertallet nå oppgir at de er litt eller helt uenig i at elevene er stille og hører etter når læreren snakker, fra 15,7 % våren 2013 til 72,3 % våren

13 Helt enig Enig Verken enig eller uenig Litt uenig Helt uenig V2013 H2013 V2014 Trygghet Når det gjelder spørsmål om elevene føler seg trygge på skolen, svarer flertallet at det gjør de. Det var ingen betydelig endring i dette fra 2013 til ,7 7,4 Aldri Sjelden Noen ganger 20,6 Ofte 67,8 Alltid 13

14 Likeledes var det ingen signifikant endring på svaret elevene ga vedrørende spørsmål om de føler seg ivaretatt av læreren. Flertallet svarer at de ofte eller alltid føler at læreren bryr seg om dem , , ,2 3,3 9,5 Aldri Sjelden Noen ganger Ofte Alltid Resultater fra lærerundersøkelsen I intervjuene med lærerne kom det fram mange konsekvenser av omorganiseringen på vår skole. Resultatene fra intervjuene med lærerne har vi delt inn i tre hovedkategorier: endret pedagogikk og didaktikk, lærernes arbeidshverdag og elevenes læringsmiljø. Detaljert oversikt over resultatene er presentert i tabell 1. Endret pedagogikk og didaktikk Når det gjelder endret pedagogikk og didaktikk, var det stor enighet i alle gruppene om at organisering, planlegging og gjennomføring av undervisning hadde endret seg etter sammenslåingen av klassene. En av lærerne formulerte det på følgende måte: Det endrer pedagogikken simpelthen. 14

15 Det endrer metodebruken. Og du får ikke den samme relasjonen til elevene. Du får ikke sett hvert barn. Du får ikke gitt deg selv den garantien hver dag at du får sett hvert barn. Et stort tap. Mange av lærerne pekte på at undervisningsmetodene var blitt ensidige, og at undervisning stort sett organiseres på tradisjonelt vis med ovenfra og ned kommunikasjon fra lærer til elever. Elevene organiseres strammere i klasserommet, det vil si at de plasseres en og en ved pulter som er oppstilt på rekke og rad. Grupper, stasjonsarbeid og lyttekrok brukes i veldig liten grad i forhold til tidligere. I følge lærerne får dette store konsekvenser for elever som har spesielle behov og for de yngste elevene. En lærer uttrykte det slik: Vi velger andre metoder nå, der alle sitter på plassene sine. Stasjonsbasert undervisning har jeg lagt ned. Jeg har blitt mer maskin og mindre fleksibel. Under refleksjonene over konsekvenser av endret pedagogikk, uttrykte flere at de på sikt nok ville oppleve en nedgang i læringsutbyttet til elevene. Mange uttrykte at de frykter at skolen vil se synkende resultater på nasjonale prøver, der de tidligere har scoret høyt. Lærernes arbeidshverdag Lærerne rapporterte om at endringene ved skolen hadde fått alvorlige konsekvenser for deres arbeidshverdag. Det var stor enighet om at arbeidsbelastningen var blitt mye større. Arbeidsdagen ble beskrevet som bestående av høyt tempo og for mange oppgaver, og de opplevde at det var lite tid til godt teamarbeid og faglig utvikling. Noen ytret at de var usikre på om de klarte å stå i yrket til pensjonsalder og flere ytret at de hadde vurdert å finne seg en annen jobb. Noen av lærerne sa at de ikke ville valgt læreryrket om de kunne velge om igjen i dag. Det er en mye mer sliten stab du treffer nå enn i fjor vår. Det er de samme personene, men vi er mye mer slitne. Og den arbeidsgleden; jeg kjenner at gløden er borte. En annen lærer sa det på følgende måte: Vi syns jo egentlig at vi har en fantastisk jobb, men det er rammebetingelsene som gjør at du ikke får brukt deg selv slik du ønsker, for du makter bare ikke. Flere ytret at de ikke følte de strakk til, og at de ikke klarte å ha oversikt over alle elevenes faglige nivå lenger. En av lærerne summerte det opp på følgende måte: Jeg må bare si at jeg kan ikke med hånda 15

16 på hjertet si at alle mine elever skriver bokstavene riktig. Jeg rekker ikke rundt til alle, jeg har ikke sjans! Det går ut over kvaliteten! En annen reflekterte over følgende: Nå er vi i gang med utviklingssamtaler, og jeg hadde mye bedre kontroll for ett år siden på hvor hver enkelt elev sto i fagene enn jeg føler at jeg har i dag!. På oppfølgingsspørsmål om den økte arbeidsbelastningen gjør noe med lærernes opplevelse av egen arbeidshverdag svarte de som følger: Hver eneste dag kjenner vi på følelsen av ikke å strekke til. Hver dag går vi hjem og tenker at jeg rakk ikke over det jeg skulle i dag heller. Elevenes læringsmiljø Det ble pekt på flere uheldige konsekvenser av endringene i forhold til elevenes læringsmiljø. Det at lærerne ikke rekker over alle elevene førte ofte til at enkeltelever kunne bli sittende en hel arbeidsøkt uten at noen oppdaget at eleven ikke jobbet. Spesielt var dette tilfellet for de stille elevene. Det ble også pekt på at lærerne ikke fikk tid nok til å følge opp de som trengte ekstra oppfølging. Fokus blir ofte på å holde timen gående fra kateteret. Hvis noen trengte ekstra oppfølging, erfarte lærerne også at dette gikk ut over de andre. En lærer sa følgende: Har du en unge som ikke skjønner det du gjennomgår, da er du ute og kjører umiddelbart. Da får ikke de andre noe hjelp. Det ble også løftet frem at med bare en lærer på ei stor gruppe elever, så blir det umulig å følge opp enkeltepisoder underveis. Dette medførte mer støy og uro. Lærerne hadde ikke mulighet til å få parkert enkeltepisoder etter hvert som de oppsto. I dag var jeg alene i en klasse, og jeg hadde en elev der jeg på slutten av dagen oppdaga at hun ikke hadde gjort noe, verken i matte eller i norsk. Det var umulig å fange opp, for jeg hadde to andre elever som sprang rundt med kosten og så videre. 16

17 Tabell 1: Lærerrapporterte konsekvenser av endrede rammebetingelser i barneskolen (N = 22) Endret pedagogikk og didaktikk Pedagogisk struktur som treffer de som er auditivt sterke. Undervisning skjer ovenfra og ned, i kontrast til oppdatert læringsteori. Arbeidsmetodene er mer ensidig: færre gruppearbeid, mer individuelt arbeid. Organisering av elever i buss, strammere regi fordi store grupper blir bråkete og slitsomt. Lite variert pedagogikk og didaktikk. Brannslukking på bekostning av forebygging. Spesielt utfordrende for de minste. Mer maskin enn pedagog, mindre fleksibilitet. Stasjonsundervisning lagt ned, og mindre bruk av praktisk matematikk. Lyttekrok fungerer ikke lenger. Lærernes arbeidshverdag Økt arbeidsbelastning. 2 lærere gjør nå det arbeidet 3 lærere gjorde før. Vikarbruk øker. Praksissjokk hos nye lærere og vikarer pga høyt tempo og mange oppgaver. Flere ytret at de ønsket eller vurderte å slutte. Noen ville ikke valgt læreryrket i dag. Flere ytret at de var usikre på om de klarte å stå i jobb til pensjonsalder. Føler at de ikke strekker til. Rekker ikke over alle elevene. Klarer ikke å ha oversikt over hvor alle elevene står faglig lenger. Økt støy og uro. Videreutdanning ikke nødvendigvis svaret. Fallitterklæring: når ikke målene. Ikke tid til godt teamarbeid lenger, lavere faglighet i arbeidet. Elevenes læringsmiljø Lærerne rekker ikke over alle elevene. Kan sitte en hel time uten at noen oppdager at du ikke jobber. Læreren rekker ikke å ta enkeltepisoder. Økt uro i klasserommet. Dårligere læringsutbytte for elevene. Læringsklima forverret. Dårligere oppfølging av enkeltelever og enkeltepisoder fører til støy og uro. Det går ut over de stille ungene og de yngste elevene. Klassene har ikke taklet endringen fra liten til stor gruppe så godt. Lite tid til unger som trenger ekstra oppfølging. Rammefaktorer: Færre rom pr klasse, alle i stor gruppe på samme rom. 17

18 Frykter lavere resultater på nasjonale prøver der skolen før har ligget høyt. Oppsummering og diskusjon Elevene på vår skole endrer ikke sin opplevelse av trivsel fra før sammenslåingen av klassene (mai 2013) til ett år etter sammenslåingen (mai2014). De oppgir at de trives i stor grad, både med den nye klassekonstellasjonen, med læreren og i friminuttene. På noen områder er svarene litt tvetydig. Et eksempel er at elevene på den ene siden oppgir at det er god arbeidsro i klassen, men svarer likevel at det i synkende grad er slik at elevene er stille mens læreren snakker. De aller fleste elevene føler seg trygge på skolen og mener at lærerne alltid bryr seg om dem. I en nasjonal undersøkelse gjennomført av Norsk institutt for forskning om oppvekst, velferd og aldring (NOVA, 2013), ser man at norske elever stort sett trives godt på skolen i hele landet. Resultatene av elevundersøkelsen på denne skolen er dermed i tråd med nasjonale funn om skoletrivsel. På sikt er det derimot mulig at man vil se en faglig nedgang når det gjelder elevenes prestasjoner på nasjonale prøver på grunn av knappere lærerressurser og endret pedagogikk og didaktikk, nedgang i skolens budsjett og større elevtetthet per lærer men dette er bare en antakelse på dette tidspunktet. Større konsekvenser av omorganiseringen var synlig i lærerdataene enn elevdataene. Lærerne gav uttrykk for en stor økning i arbeidsbelastning, og mange oppga at de ikke strakk til i like stor grad som før omorganiseringen. I følge lærerne, hadde de ikke lenger muligheten til å ha fullstendig oversikt over alle elevene sine lengre og dette gikk ut over den faglige kvaliteten de så seg i stand til å levere. Arbeidsmetodene hadde ifølge lærerne endret seg mye, slik at det nå stort sett gis tavleundervisning på bekostning av eksempelvis «lyttekrok» og stasjonsarbeid. De mente dette fikk 18

19 konsekvenser for læringsutbyttet hos ulike elever, spesielt går det ut over de stille elevene og de yngste. Alt som kom til uttrykk i personalgruppen av negative reaksjoner kan ikke tilskrives sammenslåingen, det var lærerne tydelig på selv også. Noe handler om bevilgninger til skolen, økte rapporteringskrav generelt og endringer i arbeidstidskrav. Metodiske begrensninger Bruk av spørreskjema kan gi en del feilkilder fordi det kan være store forskjeller i elevenes leseferdigheter. I tillegg kan det være barn som kanskje ikke husker helt eller har svart på en sosialt ønskelig måte, og rapporterer det de tror vil være normalt å rapportere (Merrell, 2003). En annen svakhet med undersøkelsen at vi kun har brukt spørsmål fra elevundersøkelsen for å tappe informasjon om elevenes psykososiale miljø. Trivsel i seg selv er muligens ikke et godt mål på hvordan endringer i rammebetingelser virker inn på elevenes skolehverdag, da norske unger generelt oppgir at de trives godt i skolen. I følge UNGDATA rapporten utgitt av NOVA i 2013, trives norske elever på skolen uavhengig av faglige resultater. Det kunne derfor vært interessant å få svar fra elevene selv om deres forhold til for eksempel trivsel, formulert gjennom begreper de selv ville brukt for å fortelle om trivsel og mistrivsel på skolen og hva som er gode læringsbetingelser. 19

20 Referanser Merrell, K. W. (2003). Behavioral, social, and emotional assessment of children and adolescents. Mahwah, NJ: Lawrence. Erlbaum. NOVA. (2013). Ungdata. Nasjonale resultater NOVA Rapport 10/13. Oslo, NOVA. Nedlastet fra Utdanningsdirektoratet. Elevundersøkelsen. elsen_sporsmal_5_7_trinn_bokmal.pdf?epslanguage=no. 20

21 Vedlegg Ranselpost til foreldrene I uke 25 ( juni) vil skolen i samarbeid med Universitetet i Tromsø gjennomføre første del av en trivselsundersøkelse blant elevene. Hensikten med denne undersøkelsen er å kartlegge hvorvidt den planlagte sammenslåingen av klasser på skolen vil påvirke elevenes skoletrivsel og læringsmiljø. Vi vil derfor kartlegge hvordan elevene og lærerne opplever skolehverdagen sin i før denne sammenslåingen, rett etter og om et år. Dersom dere ikke ønsker at barnet deres skal delta i denne kartleggingen, er det mulig å reservere seg ved å ta kontakt med læreren. Resultatene skal brukes som et grunnlag for å bedømme hvordan denne sammenslåingen påvirker elevenes skolehverdag. Ønsker dere mer informasjon om prosjektet kan dere kontakte prosjektgruppen på Universitetet i Tromsø: Astrid Strandbu, tlf xxx Astrid.Strandbu@uit.no Frode Adolfsen, tlf xxx, Frode.Adolfsen@uit.no Camilla Lauritzen, tlf , Camilla.Lauritzen@uit.no Lene-Mari Rasmussen, tlf , lene-mari.p.rasmussen@uit.no 21

22 Spørreskjema Trivsel i skolen Bakgrunn: Er du gutt eller jente? Hvilket trinn? Trivsel: Besvares med: Trives svært godt Trives godt Trives litt Trives ikke noe særlig Trives ikke i det hele tatt Trives du godt på skolen? Trives du sammen med elevene i gruppa/klassen din? Trives du i friminuttene/fritimene? Besvares med: I alle eller de fleste fag I mange fag I noen fag I svært få fag Ikke i noen fag Trives du sammen med lærerne dine? Har du lærere som gir deg lyst til å jobbe med fagene? Besvares med: Svært ofte eller alltid Ofte Av og til Sjelden Aldri Er lærerne hyggelige mot deg? Besvares med: Helt uenig Litt uenig Verken eller Litt enig Helt enig Elevene i klassen er gode venner Klassekameratene liker meg Jeg har mange venner i klassen Motivasjon: Nedenfor står en liste over mange av fagene du har på skolen. Kryss av på de TRE fagene du liker best. Engelsk RLE Kroppsøving Kunst og håndverk Mat og helse Matematikk Musikk Naturfag Norsk Samfunnsfag Besvares med: Helt enig Litt enig Verken enig eller uenig Litt uenig Helt uenig Jeg gleder meg til å gå på skolen Jeg liker å arbeide med skolefagene Besvares med: Alltid Ofte Noen ganger Sjelden Aldri Hvor ofte greier du de oppgavene du har som lekse uten å be om hjelp? Tenk på når læreren går gjennom og forklarer nytt stoff på skolen. Hvor ofte forstår du det som læreren gjennomgår og forklarer? 22

23 Besvares med: Flere ganger i uka 1 gang i uka 1-3 mnd. 2-4 ganger i halvåret sjeldnere? Hvor ofte bruker dere følgende arbeidsmåter? - Tavleundervisning/læreren snakker - Samtale/diskusjon mellom lærer og elevene - Elevene jobber alene - To og to elever jobber sammen - Gruppearbeid (ikke prosjektarbeid) - Prosjektarbeid - Praktisk arbeid med fagene (forsøk, verksted, søm osv.) Arbeidsmiljø: Besvares med: Helt uenig Litt uenig Verken eller Litt enig Helt enig Jeg blir ofte forstyrret av andre elever når jeg arbeider på skolen. Det er god arbeidsro i timene. Elevene er stille og hører etter når lærerne snakker I klassen min synes vi det er fint å være flinke på skolen Besvares med: Alltid Ofte Noen ganger Sjelden Aldri Får du god hjelp av lærerne dine hvis det er noe du ikke greier på egen hånd? Besvares med: I alle eller de fleste fag I mange fag I noen fag I svært få fag Ikke i noen fag I skoletimene tør jeg å si hva jeg mener? Jeg tør å spørre lærer om hjelp når det er noe jeg ikke forstår I timene later jeg som om jeg forstår mer enn jeg egentlig gjør Besvares med: Omtrent ikke Noen ganger Ofte Nesten alltid Jeg føler meg trygg på skolen Jeg føler at lærerne bryr seg om meg 23

24 Forespørsel om deltakelse i forskningsprosjektet Trivsel i skolen Vi inviterer deg til å bli med i vårt prosjekt som handler om å undersøke sammenhengen mellom klassestørrelse og psykososialt miljø i skolen. For å undersøke dette ønsker vi å intervjue lærere ved skolen. Tema som vi ønsker å få belyst er: klassemiljø, arbeidsro i klassen, samt andre sider ved skolehverdagen. Bakgrunn og hensikt Bakgrunnen for prosjektet er at kommunen har besluttet at flere skoler på grunn av økonomi og synkende elevtall må slå sammen klasser for å spare penger, inkludert denne skolen. En slik sammenslåing medfører omstrukturering av elever og klasser. I Kapittel 9a i opplæringsloven er det formulert "alle elevar i grunnskolar og videregåande skolar har rett til eit godt fysisk og psykososialt miljø som fremjar helse, trivsel og læring". Et godt skolemiljø er viktig for læring, og kapittel 9a er det nærmeste eleveene kommer en "arbeidsmiljølov" (barneombudet.no). Et godt arbeidsmiljø for elevene (og lærerne) skaper et inkluderende og trygt skolemiljø. Hensikten med denne undersøkelsen er å kartlegge hvorvidt sammenslåingen av klasser på skolen har påvirket elevenes psykososiale miljø og læringsmiljø. Hva innebærer prosjektet Forskere fra RKBU Nord kommer til skolen og gjennomfører gruppeintervju med lærere. Intervjuene spilles inn som lydfiler, og vil bli anonymisert. Hva skjer med informasjonen vi innhenter? Informasjonen som hentes inn om tiltaket og hvordan det tas i bruk, skal kun brukes til å evaluere prosessen med å slå sammen klasser. Alle opplysninger vil bli anonymisert, og det vil ikke være mulig å identifisere deg/dere når resultatene av forskningsprosjektet skal publiseres. 24

25 Frivillig deltakelse Det er frivillig å delta i prosjektet. Du/dere kan når som helst og uten å oppgi noen grunn, trekke tilbake ditt samtykk. Dersom du/dere ønsker å delta i studien, undertegnes samtykkeerklæringen. Hvis det er noe du lurer på kan du kontakte Camilla Lauritzen på telefon eller Frode Adolfsen på telefon Med vennlig hilsen Camilla Lauritzen Stipendiat RKBU Nord Frode Adolfsen Førstelektor RKBU Nord Samtykke til deltakelse i studien Trivsel i skolen Jeg er villig til å delta i studien (Signert av prosjektdeltaker, dato) e-post 25

26 Intervjuguide Trivsel i skolen Dette er en samtaleguide utviklet for bruk i intervju med lærere ved skolen. Spørsmålene/temaene som er listet opp under er ment som en støtte i gruppeintervjuet for å dra i gang en dialog rundt temaet trivsel i skolen, med spesielt fokus på endringer som følge av Klassesammenslåing. Alle spørsmålene må ikke nødvendigvis besvares, men kan være med på å igangsette en god samtale rundt den oppgitte tematikken. Først spørre hvilke klassetrinn de representerer. Lærernes skolehverdag. På hvilke måter har sammenslåingen påvirket arbeidshverdagen deres positivt og negativt? Er det særlige konsekvenser av sammenslåingen (utilsiktede/tilsiktede?) dere vil trekke frem (både positive og negative)? Er det blitt bedre eller verre eller er det uendret mht arbeidsmengde? Påvirker klassestørrelsen ro og arbeidslyst i klassen? På hvilke måter? Har klassestørrelse hatt betydning for hvor mye tid dere har pr elev? Har sammenslåingen hatt konsekvenser for enkelte grupper elever (for eksempel de stille ungene, eller de med ekstra behov)? Hvordan opplever dere som lærere at læringsmiljøet har utviklet seg? Det er nå gått ¾ skoleår siden sammenslåingen. Hvordan erfarer dere klassen nå, sammenlignet med de første skoleukene etter skolestart høsten 2013? Syns du dere har nok tilgang på ressurser? (kanskje presisere materielle ressurser, lærerressurser, spesialpedagogiske ressurser, annet?) Hvordan er samarbeidet med andre tjenester (helsesøster, PPT, BUP og barnevern)? Elevenes skolehverdag. Uttrykker elevene noe om hvordan de opplever omstruktureringen av klassene? Merker dere endringer i klasse/skolemiljøet, for eksempel i form av økt uro blant elevene? Hvordan synes dere arbeidsmiljøet i klassene er? (Arbeidsro). Har undervisningsmetodene endret seg siste år? Merker dere endringer i det psykososiale miljøet i klassene? Trives elevene i klassen og på skolen? Foreldrene. Har dere fått tilbakemeldinger fra foreldrene etter sammenslåingen, og evt. hvilke? Er det andre innspill omkring sammenslåingen og arbeidsmiljøet på skolen dere vil nevne til slutt? 26

27 27