ANSIKTENE BAK STEMMENE. S4 Lønnsomt med standardfôr. S6 Emilsen Fisk et oppdrettseventyr

Transkript

1 FORSKNING / AKTUELT 02/2012 ET MAGASIN FRA ANSIKTENE BAK STEMMENE Møt Lena Jensen og de andre ordrekonsulentene som gir kundene en god prat på kjøpet. S4 Lønnsomt med standardfôr S6 Emilsen Fisk et oppdrettseventyr S11 Ny fabrikk på S15 Bergneset klar for høysesongen

2 AKTUELT INNHOLD: 3 Lederen 4 Lønnsomt med standardfôr 6 Gründerånden lever! 11 Ny fabrikk på Stemmene som er EWOS ansikt 15 Klar for en hektisk sommer 19 Kokken Arthur: Råmarinert laks Redaksjon: Annelise Lund, Hege Hovland, Holger Stjern, Lise Andreasen og Peter Hagen i samarbeid med Kime Kommunikasjon. Grafisk produksjon: Bodoni AS MILJØMERKET 241 Trykksak

3 Vi får ofte spørsmålet; Har vi nok fôr og råvarer til fôr? Einar Wathne, Viseadm. direktør i EWOS Group FORUM 02/2012 TID FOR KOLLEKTIV INNSATS Oppdrettsnæringen preges av vekst. Verden trenger mer mat på grunn av den kraftige befolkningsøkningen. Sjømat er både helse- og trendriktig, markedene vokser, nye markeder utvikler seg og folk liker produktene våre. LAKSENÆRINGENS hovedutfordring er å tilpasse veksthastigheten i produksjonen til denne situasjonen. Vekst er bra, det er vi alle enige om, men und erveis må vi sikre at alle ledd i kjeden tåler veksten. Derfor får vi ofte spørsmålet; Har vi nok fôr og råvarer til fôr? EWOS forsøker å informere alle interessenter til laksenæringen om at dette er noe vi har kontroll på. Det kan vi si med trygghet fordi vi har utviklet kompetanse om fôr som gjør at vi kan lage laksefôr basert på råstoffer som ikke er unike for vår næring. Det betyr at vi i dag konkurrerer på samme bane om råstoff til fôr som kylling- og svineproduksjon. Og her har vi mange fiskelengders ledelse. MED UTGANGSPUNKT i de samme råstoffene, vet vi at laksen er en mer effektiv fôrutnytter enn eksempelvis kylling og svin. Den har også et mye høyere utbytte av spiselig vare og oppnår en høyere verdi i markedet per kilo. Når det likevel er et lite forbehold på tilgangen av råvarer til fôr, gjelder det for fiskeoljer. Gjennom fremragende forskning på folkehelse, er det nå gjennomdokumentert en rekke helsefordeler for oss mennesker med inntak av fiskeoljens helse bringende bestanddeler, omega-3 oljene. Dette råstoffet, som for få tiår siden ble herdet og ødelagt, og til og med brukt som fyringsolje, er nå blitt en magisk komponent som skal nytes i alle former, helst som fisk, men også i kapsler, brød, yoghurt, egg og andre matvarer. Pilotanlegget på Mongstad er tenkt å være en smie for forskere og innovatører fra hele verden som deler vårt syn på at verden trenger mer omega-3. PRIMÆRPRODUSENTEN av omega-3-fettsyrer er marine mikroalger. Nå viser det seg at disse algene kan dyrkes og produsere en algeolje med høyt innhold av nettopp omega-3, muligens også på stor industriell skala her i Norge. Det er realiteten bak et spennende prosjekt som er under oppseiling i Hordaland. På Mongstad, midt i «månelandskapet», der det finnes CO2 ferdigrenset, arbeides det med store planer for å etablere et pilotanlegg for produksjon av mikroalger som inneholder nettopp omega-3. Pilotanlegget er tenkt å være en smie for forskere og innovatører fra hele verden som deler vårt syn på at verden trenger mer omega-3. FOR EN historie, om de lykkes. Bærekraft og matproduksjon, energiteknikk og bioteknologi. EWOS har sagt at dette vil vi være med på, og har sammen med Grieg Seafood, Salmon Group og andre lokale interesser deltatt i etableringen av oppstartsselskapet CO2Bio AS. Prosjektet har allerede fått stor goodwill hos myndigheter, som signaliserer stor vilje til å finansiere. Men de sier at forutsetningen er at næringen viser tro på dette og bidrar med sin skjerv til oppstarten. Tror vi nok på omega-3 og betydningen for vekst i lakseproduksjonen, tror vi nok på en bærekraftig produksjon av fremtidige fôrråvarer og tar et ansvar for at flere mennesker skal få i seg omega-3. Ja, da er kanskje en pilotsatsing på Mongstad en case for kollektiv innsats, fra hele oppdrettsnæringen. Hele verdikjeden vil høste av resultatene. Einar Wathne Viseadm. direktør i EWOS Group 3

4 AKTUELT LØNNSOMT MED STANDARDFÔR BERGEN: Det er ikke andelen fiskemel i fôret som avgjør fiskens tilvekst. EWOS kan dokumentere at EWOS-fôr med høy andel vegetabilske råvarer yter like bra som fôr med høyt næringsog fiskemelsinnhold. I tillegg gir dette en langt lavere pris! Tekst: Lasse Bergesen Foto: Vidar Langeland Vi har redusert mengden fiskemel og økt andelen vegetabilske råvarer, uten at dette har gått utover kvaliteten til fôret når det gjelder tilvekst, sier produktsjef Lise Andreasen. Høyt fôropptak EWOS Innovation har forsket mye på ytelse, og resultatene forteller at standardfôret EWOS opal 110, med under 10 prosent fiskemel og fiskekonsentrat, ikke står tilbake for fôr med høyere næringstetthet og fiskemelandeler over 40 prosent. En har trodd at smak var et viktig element i forhold til å få fisken til å spise. Forskere vet imidlertid ikke så mye om fiskens smaksopplevelse og hvordan denne påvirker hvor mye fisken spiser. Resultatene viser imidlertid at når fôret har riktig sammensetning av tilgjengelige næringsstoffer, Standardfôret vårt med høyere andel vegetabilske innsatsfaktorer yter like bra som høyfiskemelsfôr, men til en mye lavere pris Ted Andreas Mollan, produktsjef vekstfôr gir dette høyt fôropptak og tilvekst, selv om fôret er sammensatt av råvarer som ligger langt fra laksens naturlige meny. 4 Omfattende testing EWOS Innovation har testet mange produktvarianter over flere år. Gjennomgående viser forsøkene at Opal 110 på tilvekst yter like godt som de tradi sjonelle høyytelsesfôrene. Testene viser også at laksen i mange tilfeller klarer å utnytte de vegetabilske råvarene bedre enn de marine råvarene. Høyenergifôr gir noe lavere fôrfaktor, men kostnadene er høyere enn gevinsten i redusert fôrfaktor. Vår forskning gir stadig mer kunnskap om forholdet mellom råvarene og fiskens behov. Ved å rette oppmerksomheten mer mot næringsstoffene enn selve råvaren, har vi kunnskap til å gå fra fôr med høy marin andel til fôr med større andel vegetabilsk innhold, sier produktsjef Ted Andreas Mollan. Mer fleksibelt Etter en periode med lave priser på fiskemel, der prisdifferansen til soya har vært historisk liten, er fiskemelproduktene nå på vei til å bli dyrere igjen. Mollan peker på at kompetansen på å lage fôr med høyere andel vegetabilsk innhold også gir mer fleksibilitet når produktene settes sammen. Det gjør det nemlig mulig å redusere virkninger som svingende råvarepriser har på fôrkostnaden. Hvis fiskemel blir uforholds messig dyrt, kan andelen reduseres, og vice versa. Kan påvirke prisene Årlig produseres det rundt 4,5 millioner tonn fiskemel i verden. Til sammenligning produseres det 250 til 300 millioner tonn soya. Fiskefôrprodusentenes virksomhet påvirker ikke soyamarkedet, men i markedet for fiskemel er oppdrettsnæringen en stor aktør som raskt kan påvirke prisene ved økt etterspørsel. Fiskemelprisene ville vært helt andre i dag dersom vi fortsatt hadde brukt prosent andel fiskemel i fôret. Da ville vi brukt dobbelt så mye som i dag, og prisene ville vært mye høyere, sier Mollan. Næringstette fôr koster mer Høyenergifôr inneholder ofte mer fiskemel og har høyere energiinnhold, men faktum er at det man sparer på fôrfaktoren ikke veier opp for den økte kostnaden. Mange velger spesialfôr med høy andel fiskemel på grunn av at det gir en følelse av trygghet. Det er vel og bra, men det koster mer penger. Når vi samtidig gjennom grundig forskning og dokumentasjon vet at standardfôret vårt med høyere andel vegetabilske innsatsfaktorer yter

5 Opal 120 med prebiosal gir raskest tilvekst av alle fôrproduktene som EWOS kjører forsøk på Lise Andreasen, produktsjef vekstfôr FORUM 02/2012 OPAL-SERIEN EWOS Opal er et veldokumentert fôrkonsept som står for:» Oljekvaliteter sikrer fiskens behov for vekst og helse, og konsumentenes ønsker om sunn og trygg mat.» Proteineffektivitet riktige råvarer og komplett aminosyrekomposisjon for god vekst og effektiv proteinutnyttelse.» Appetitt kunnskapen om fiskens evne og lyst til å spise og utnytte næringsstoffene i fôret.» Livsfasetilpasning sikring av fiskens ernæringsbehov gjennom hele livet, ved skiftende miljøforhold og til alle årstider.» Både Opal 110 og Opal 120 dekker fiskens behov for aminosyrer, fordøyelig energi, mineraler og vitaminer. Forskjellen er at EWOS Opal 120 inneholder EWOS prebiosal. EWOS prebiosal gir raskere og mer effektiv fordøyelse og opptak av næringsstoffer ved å bidra til en optimal mikroflora og en sunn tarm. Resultatet er raskere tilvekst og bedre fôrfaktor.» FORSKER: Produktsjefene Lise Andreasen og Ted Andreas Mollan konkluderer at fôr med høy vegetabilsk andel holder god kvalitet og er god økonomi. like bra, er det ingen grunn til å ta på seg ekstra kostnader, sier Andreasen. EWOS har til nå hatt 15 prosent som nedre grense for innhold av fiskemel i fôret. Forsknings resultatene de siste par årene viser at det er problemfritt å ta andelen ytterligere ned, dersom det er hensiktsmessig. Med det seneste årets prisvariasjoner som grunnlag, regner EWOS med at fiskemelandelen i fôret vil ligge på mellom 10 og 20 prosent fremover. Prebiosal virker best I motsetning til fôr med høyere energitetthet, har EWOS funnet ut at fôr som stabiliserer fiskens tarm, og slik gir optimale betingelser for fordøyelse og næringsopptak, faktisk bidrar til å øke fiskens tilvekst. Mer enn 15 dokumenterte forsøk viser at Opal 120 med prebiosal gir raskest tilvekst av alle fôrproduktene som EWOS kjører forsøk på, inklusiv testfôr med høy næringstetthet og høyt fiskemelinnhold. Dette fôret inneholder den funksjonelle komponenten prebiosal, som stimulerer fiskens tarmhelse og bidrar til økt næringsopptak i tarmen. Dette medfører at fisken spiser mer, og at en innenfor samme tidsperiode kan oppnå en tilvekstøkning på rundt 10 prosent på en slakteklar fisk. 5

6 AKTUELT GRÜNDERÅNDEN LEVER! LAUVØYA: Emilsen-familien startet uten midler, men med desto mer pågangsmot. I dag leder brødrene Trond og Jan Tore en hjørnesteinsbedrift med nærmere 60 ansatte i Vikna kommune. Uten at suksessen har gått dem til hodet. Tekst: Hans Brundtland Foto: Asgeir Moe Emilsen Fisk AS holder til på Lauvøya, en mil nord for kommunens administrasjonssenter, Rørvik, der nordgående og sørgående hurtigruteskip møtes hver kveld. Her er det også flyplass. Et midtpunkt i periferien. Fra kontorvinduet sitt har daglig leder Trond Emilsen (61) god utsikt til barndomshjemmet som ligger 50 meter unna. Her vokste han og den ett år eldre broren Jan Tore opp, sammen med tre søstre. Jordbruk og fiske Eventyret startet som Arvid Emilsen & Sønner i Arvid var småbruker, og sammen med sønnene hadde han noen år tidligere investert i en fiskebåt. Senior søkte på en av fire oppdrettskonsesjoner i Vikna og dro sammen med en kamerat til Ragnar Grøntvedt på Hitra for å se på de legendariske «Grøntvedt-merdene». I dag ville vi vel kalt det en studietur, sier Trond som husker at faren kom begeistret tilbake. Det gikk på denne tiden en bølge av optimisme langs kysten, og Arvid var oppglødd: Lakseoppdrett var fremtiden! Likevel var virksomheten mer som en hobby til å begynne med, og naboene tenkte kanskje at denne mannen var smårar. Den første merden ble bygget av to-tomfire-planker impregnert med kreosot og spikret sammen med en not. Vi brukte isopor for å holde den flytende. Tøff start Arvid tok seg av småbruket, sto for fôringen og den daglige driften av oppdrettsanlegget. Guttene drev fiskeskuten i uken og reparerte, vasket nøter og gjorde annet forefallende arbeid i helgene. Merdene var svært utsatt for vær og vind, vinter og frost, og det var mye snekring og reparasjoner.» 6

7 FORUM 02/2012 Den første merden ble bygget av to-tom-fire-planker impregnert med kreosot og spikret sammen med en not. Trond Emilsen, daglig leder» BERYKTET: En av lokalitetene ligger ved det åpne havstykket Folda, også kalt «havets kirkegård» på grunn av mange skipsforlis på strekningen. I bakgrunnen ser vi Abelvær som stikker ut i Folda. FAKTA: VIKNA» FAMILIEN: Roy, Trond og Jan Tore jobber tett sammen hver eneste dag. Vikna Namsos Trondheim» Ligger i Ytre Namdal og er den kommunen i Norge som har lengst kystlinje med nesten 6000 øyer, holmer og skjær.» Vikna er en vekstkommune med drøye 4000 innbyggere.» Nord-Trøndelags største fiskerikommune.» Administrasjonssentrum er Rørvik, også kalt «Kystbyen», der det er flyplass, anløp av Hurtigruten, hurtigbåtforbindelse og god landveis kommunikasjon.» Flotte muligheter for friluftsliv med bl.a. sjøfiske, dykking, padling og jakt.» Senter for kystkultur og kystnæring, Norveg, ligger i Rørvik.» Viknas kommunevåpen er (selvsagt) tre lakser i sølv på blå bunn. 7

8 AKTUELT» HOVEDKVARTERET: Emilsen Fisk har administrasjon og slakteri på Lauvøya, bare 50 meter fra gründernes barndomshjem.» I tillegg hjalp vi til på småbruket, så du kan trygt si at det var hektiske og slitsomme dager. Det var uaktuelt for banken å satse penger på oppdrett til å begynne med. Vi ble reddet av inntektene fra fisket, og alt overskudd gikk til etableringen av Arvid Emilsen & Sønner. 25 år senere, i 2000, var situasjonen en helt annen. Da var selskapet etablert som en stor og seriøs aktør med nytt slakteri klar til produksjon. Virksomheten ble delt i to, Emilsen Fisk og Emilsen Slakteri. Nylig ble selskapene slått sammen igjen til Emilsen Fisk AS. Hele familien i arbeid Gründeren Arvid Emilsen døde i 2002, men familie dynastiet lever videre: Jan Tore er leder for slakteriet. Trond er daglig leder for oppdrettsvirksomheten. Tronds sønn Roy er avdelingsleder for oppdrett. Ada, en av Arvids tre døtre, tar seg av regnskapet. Tronds eldste sønn, Cato, jobber med økonomi på deltid. Jan Tores sønn, Geir, er røkter og tekniker. Laila som er gift med Trond, er kontorassistent. Jordnære folk Kåre Gruven, kunderådgiver hos EWOS, oppfatter Emilsen-familien som svært jordnær. Du merker umiddelbart at dette er folk som ikke har tatt av. Det er mer som å komme til et gårdsbruk enn en millionbedrift. Stemningen er folkelig, og det er godt humør, kort sagt kunder det er inspirerende å jobbe sammen med. Trond er enig i at gründer-ånden er levende. Mitt inntrykk er at våre medarbeidere trives godt. Jeg hører sjelden noen negativt, og vi har liten utskifting blant de ansatte. Fiskevelferd Den røde fisken fra Emilsen er ettertraktet, ikke minst i Japan. Sluttproduktet er et resultat av høy kvalitet gjennom hele prosessen fra smolt til laksen er pakket og klar, fersk eller fryst. 29 år gamle Roy har jobbet i familiebedriften fra han ble tenåring, men har også sikret seg annen ballast. Han var dykker i Marinen, tok lederutdanning i Forsvaret og studerte næringsmiddelteknologi ved Høgskolen i Trøndelag før han vendte nesen hjemover for fire år siden. Jeg er svært opptatt av mattrygghet, og det gjennomsyrer arbeidet i Emilsen Fisk. Vi skal levere gode produkter og sikker mat. Fisken og fiskens velferd er det aller viktigste, sier han. Robust og EGI I området Emilsen driver oppdrett i, var det mye lakselus for to-tre år siden. I fjor startet vi og flere andre firma med EWOS robust i perioder. Nå er lusepresset betydelig lavere, og det er sannsynlig at robusten er en medvirkende årsak til dette. Vi kommer også i år til å benytte oss av dette fôret i perioder, spesielt etter avlusing, slik produsenten anbefaler, sier Roy som også har god nytte av EWOS EGI-modell. I den daglige driften er det helt nødvendig å ha sin egen plan for utfôring, men EGI er et godt justeringsverktøy over lengre tidsperioder, for eksempel en måned. Det er mange faktorer som påvirker tallene, men EGI eller tilsvarende data sier noe om hvor godt du faktisk driver den biologiske produksjonen. Oppdretterne i området skal om kort tid ha et benchmarking-møte på Rørvik der nettopp dette blir tema. Aldri noe tull Trond legger til at EWOS har vært eneleverandør «i styggmange år», helt fra forrige århundre.»» ÅNHOLMEN: Lærling Ole-Anders Strøm om bord på en av Emilsens flotte fôr-flåter med panoramautsikt over merder, fjord og fjell. Flåtene har fullt kjøkken, tv-stue, kontorer og komfortable lugarer. FAKTA: EMILSEN FISK AS» Har administrasjon og slakteri på Lauvøya en mil nord for Rørvik.» ansatte, hvorav innen oppdrett, 6 7 i administrasjonen og resten på slakteriet.» Omsetning i 2011: 250 millioner kroner for oppdrett og slakteri til sammen.» Produksjon: Ca tonn, rund vekt.» Slakteriet, bygget i år 2000, er utvidet flere ganger og har en kapasitet på 60 tonn per skift og en Innfrysningskapasitet på 30 tonn per døgn.» Har sju lokaliteter på hhv. Leka (3), Nærøy (3) og Fosnes (1).» Emilsen har eierskap i Flatanger settefisk, i nabobedriften Salmonor og Vital Rørvik. 8

9 Det er mer som å komme til et gårdsbruk enn en millionbedrift. Kåre Gruven, kunderådgiver FORUM 02/2012» LEDELSEN: Samlet rundt lederbordet ser vi fra venstre Trond Emilsen, daglig leder, Tor Sandenes, produksjonssjef slakt, Joar Iversen, verkstedsansvarlig, Ada Kleven, regnskapsfører, Jan Tore Emilsen, avdelingsleder for slakteriet, Roy Emilsen, avdelingsleder oppdrett, Laila Emilsen, sekretær, Tore Bratland, økonomi- og personalansvarlig og Per Antoniussen, HMS-ansvarlig. 9

10 AKTUELT Vi trives i deres selskap, og produktene gir god fisk til riktig pris. Ja, ofte registrerer vi knallresultater med dette fôret, så vi skifter ikke leverandør bare for forandringens skyld, sier han og benytter anledningen til å skryte litt av EWOS konsulenter: Det er aldri noe tull med dem, og hvis det skulle forekomme en feil, blir dette raskt rettet opp. Nå er lusepresset betydelig lavere, og det er sannsynlig at EWOS robust er en medvirkende årsak til dette. Roy Emilsen, avdelingsleder oppdrett I norgestoppen Emilsen er helt i norgestoppen når det gjelder å utnytte kapasiteten med over 1500 tonn per laks i året per konsesjon. Trond vektlegger gode lokaliteter, gode røktere og god planlegging som mye av årsaken til suksessen. Og med eget slakteri kan vi ta ut fisken akkurat når det passer oss. Det er kort vei fra lokalitetene til slakteriet, og vi slipper å stå i kø. Slakteriet har vært en suksess fra dag én, selv om volumet ikke er gigantisk. Vi kan ta noen ører ekstra ved å spesialtilpasse leveranser til kundene. For eksempel hodekapping, fjerning av gjeller eller flypakking og andre spesialleveranser, sier Trond som forteller at Emilsen Fisk er selvhjulpen på mange områder, men også driver godt i lag med andre virksomheter i nabolaget. Emilsen har eierandeler i bedrifter som dekker hele produksjonskjeden fra settefisk til ferdigpakket laks, og snart vil et nytt gjenvinningsanlegg for fiskeslo stå klart i Rørvik. Et annet eksempel på lokalt samarbeid er at vi foretrekker brønnbåter som holder seg i distriktet vårt og ikke tar med seg smitte fra andre områder. Medgang og motgang Prinsippet fra oppstarten med at overskuddet investeres i Emilsen Fisk, følger fremdeles. Det nytter ikke å tømme firmaet for midler. Vi skal være rustet for både medgang og motgang, for vi vet at det kommer både gode og dårlige år. Men vi bruker en del midler til å støtte lokalmiljøet, idrettslag etc., sier Roy. Med ujevne mellomrom har beilere banket på døren og villet kjøpe hele eller deler av den suksessrike bedriften, men Emilsen-familien har ikke latt seg friste. Trond er klar i sin tale: Det har kommet en del forespørsler, ja, men etter hvert vet oppkjøperne hvor de har oss. Det er ikke lenger noe renn av folk som vil kjøpe seg inn, for vi selger ikke!» SLAKTERIET: Imesa Rimkot og Aturas Lukosius fra Litauen jobber på Emilsens slakteri. Her er det hektisk aktivitet året rundt. 10

11 Det er en fryd å bygge fabrikk med slike folk på laget! Joar Pettersen FORUM 02/2012 NY FABRIKK PÅ EN-TO-TRE» DAGLIG LEDER: Joar Pettersen leder arbeidet med den nye fabrikken som snart er klar til å tas i bruk. RØRVIK: I april i fjor ble ideen om et gjenvinningsanlegg for fiskeslo lansert. 16 måneder senere vil fabrikken i Ytre Namdal være i drift. Tekst: Hans Brundtland Alt har gått på skinner for Joar Pettersen som er daglig leder for nyskapningen Vital Rørvik AS. Prosessen startet i april 2011, og ingen av de involverte så noen grunn til å vente med å gjennomføre planen. Derfor tar det kun 16 måneder fra ideen ble lansert til fabrikken starter opp i august, sier Pettersen. Økte verdier Selskapene Sinkaberg-Hansen, Emilsen Fisk og Midt-Norsk Havbruk har til sammen 49 prosent av aksjene, mens møreselskapet Vital Seafood AS er majoritetseier med 51 prosent. Ideen bak etableringen er å få opp verdien av slo og avskjær. Dette vil skje gradvis etter hvert som fabrikken blir innkjørt, nye produkter lanseres, og markedene utvikles. Forventer overskudd Pettersen forteller at det årlig har blitt fraktet bort tonn slo fra området. Nå skal nesten alt dette videreforedles, ikke som ensilert vare, men ferskt restråstoff. Sluttproduktet blir lakseolje eller -mel, sier Pettersen som regner med at virksomheten vil gå med overskudd fra og med år to. Han roser den unike sam arbeidsånden blant oppdretterne i regionen og Vital Seafood som har en aktiv rolle på flere områder. Spesielt i oppfølgingen av prosessutstyret til fabrikken. Det er en fryd å bygge fabrikk med slike folk på laget! STOR LOKAL VERDI SKAPNING Ordfører i Vikna, Reinert Eidshaug (A), er klar i sin tale om Emilsen Fisk Selskapet var en av de første aktørene innen havbruk i vårt distrikt og har opparbeidet en betydelig drift. Jeg er imponert over den lokale forankringen Emilsen-fami lien har valgt, og at de aldri har vært fristet til å selge seg ut. Eidshaug leder den kommunen i Namdalen som har størst vekst, og han roser selskaper som satser lokalt og bidrar til verdiskapning. Vital Rørvik er et godt eksempel på nytt initiativ som gir samfunnet store verdier og som bidrar til at vi kan satse offensivt. En av hjertesakene er å utvide rullebanen ved Rørvik Lufthavn og få flere flyavganger, sier han.» ORDFØRER: Reinert Eidshaug setter pris på Emilsen Fisk. 11

12 AKTUELT STEMMENE SOM ER EWOS Judith Skjølberg (58)» Ordrekonsulent i Florø i 19 år» Bakgrunn fra regnskap og kontor» Opprinnelig fra Askvoll, bor i Florø, er gift, har tre barn og tre barnebarn Berit Irene Liabø (40)» Ordrekonsulent i Florø siden 2000» Bakgrunn fra bl.a. butikk og som servitør» Opprinnelig fra Molde, bor i Florø, har samboer og to barn 12

13 Kundene liker å høre stemmene våre, og vi liker å snakke med dem. Judith Skjølberg FORUM 02/2012 ANSIKT BALSFJORD/FLORØ: To i Troms. To i Sunnfjord. Her er jentene som er så populære at EWOS- kunder vegrer seg for å bestille varer via internett. For da får de ikke en god prat på kjøpet! Tekst: Hans Brundtland Foto: Lars Åke Andersen / Egil Aardal Lena Jensen (41)» Ordrekonsulent på Bergneset» Har jobbet 15 år i EWOS-systemet» Begynte som transportsekretær i Felleskjøpet i 1997» Bor i Balsfjord, er samboer og har to sønner Liv Berit Fagertun (38)» Ordrekonsulent på Bergneset fra 2008» Bakgrunn fra renhold, kontor, hotell og regnskap» Bor i Balsfjord, er gift og har to døtre Nina Bruaas er leder for ordreavdelingen og er plassert ved hovedkontoret i Bergen. Hun er full av lovord om de fire konsulentene som sammen med kunderådgivere og mannskap på EWOS-båtene er selskapets ansikt utad. Ansvarsfull jobb Det er Judith, Berit, Liv og Lena som har mest kontakt med kundene våre, og de har kontroll på det aller meste. De sørger for at ordrene kommer til rett tid, og de sender ut bekreftelse slik at kunden kan kontrollerer at bestillingen er korrekt, sier Nina som minner om at dette er en ansvarsfull jobb med store summer involvert. Misforståelser kan koste dyrt. De har også daglig dialog med båter og salgskonsulenter, slik at de alltid vet hva som rører seg i felten. Nina forteller at de fire «stemmene» er så godt likt at mange kunder foretrekker å ringe i stedet for å bruke nymotens bestilling over internett. De vil ha en av de blide jentene i tale, og det skjønner vi godt etter å ha besøkt de to ordekontorene. Som i Rorbua Skal du finne frem til Liv Berit Fagertun og Lena Jensen på Bergneset utenfor Tromsø, er det bare å gå etter latteren. De to humørfylte damene skaper et miljø som minner om det gamle TV-programmet «Du skal høre mye» fra Rorbua inne i byen. Samtalene innledes saklig med «EWOS, det er ho Lena» eller «EWOS, det er ho Liv», men det varer oftest ikke lenge før praten tar en mer munter vending. Rett fra levra Vi liker å snakke i telefonen, både med folk internt i firmaet og med kunder, sier Lena som har 15 års erfaring i EWOS og som har trivdes fra dag én. Utenom oss er det nesten bare mannfolk her på bruket, så vi er Vi er blitt vant til å snakke rett fra levra. Vi kaller en spade en spade. Lena Jensen blitt vant til å snakke rett fra levra. Vi kaller en spade en spade. Kollega Liv har en mangfoldig yrkesbakgrunn og ble headhuntet til EWOS ordrekontor for fire år siden. Hun jobber 60 prosent i lavsesongen fra desember til april og full tid resten av året. Vi har en lett tone, og dette gir en kjempegod dialog. Vi føler at vi kjenner kundene godt og vi prøver å finne best mulige løsninger for alle dersom problemer oppstår. Et knutepunkt Ordreavdelingen er et knutepunkt mellom produksjon, logistikk, kunder og transportører. De fire damene vet alt om båtruter, lasting og» 13

14 AKTUELT» SALGSKONFERANSE: Foran fra venstre: Lena Jensen, Trine Ekeland og Liv Berit Fagertun. Bak: Judith Skjølberg, Nina Bruaas og Berit Irene Liabø på salgskonferanse.» lossing. De holder kontakten med kundene hvis det er forsinkelser, eller sender SMS i tilfeller der kunden har glemt å bestille fôr, for eksempel når det nærmer seg helligdager. Dette er noe kundene setter pris på, for i en travel arbeidsdag er det lett å glemme bestillingsfristen, sier Lena og forteller at det i høysesongen ringer i ett sett. Heldigvis har vi dyktige vikarer som er på plass når det er aller mest hektisk. Muntlig kontakt Også i Florø er humøret på topp, selv om kanskje ikke Judith Skjølberg og Berith Liabø er like elleville som sine kolleger i nord. Men erfaringene med muntlig kontakt er de samme. Kundene liker å høre stemmene våre, og vi liker å snakke med dem, sier Judith som er veteran i EWOS-systemet med 19 års fartstid. Hvis det er sykdom i sjøen eller hvis en av EWOS-båtene har fått problemer, må konsulentene virkelig svinge seg. Vi er flinke til å finne løsninger raskt og improvisere. Det viktigste er jo å oppfylle kundenes ønsker, sier Judith og Berit. For begges vedkommende var det kjærligheten som gjorde at de slo seg ned i Florø. Berit er opprinnelig fra Molde og ble kjent med sin samboer da han studerte i hjembyen hennes. Judith kommer fra Askvoll lenger sør i fylket, havnet på handelsskolen i Florø i 1970, giftet seg og stiftet familie. Ut på tur De fire konsulentene er stand by ved telefonen de fleste arbeidsdagene, men treffer også en del kunder i andre sammenhenger. Jentene i nord er med på de årlige Nyttårsmøtene i Tromsø, mens Berit og Judith deltar på Solstrandmøtene i Os utenfor Bergen. Vi synes det er kjekt å møte kundene våre ansikt til ansikt, sier Judith. Alle fire er også med på salgskonferanser hvor hele salgs- og markedsavdelingen treffes for faglig oppdatering, men også med stor vekt på det sosiale. EWOS sitt salgskorps er spredd over hele landet, og derfor er disse samlingene ekstra viktig. Det er artig å komme seg litt bort, og ikke minst er det kjekt å møte de andre kollegaene, mener Lena, Liv, Berit og Judith. Oppgradert på nett Trine Ekeland som er Business Controller i EWOS salgs- og markedsavdeling, mener det er svært hyggelig og helt nødvendig at ordrekonsulentene har god dialog og tett kontakt med kundene. Det er også viktig for oss at kundene selv kan bestemme når på døgnet det passer best å bestille fôr. Derfor har vi det siste året oppgradert vårt nettbestillingssystem. Her er det enkelt både å legge inn eller endre ordrer samt finne tidligere bestillinger, sier Trine som mener EWOSkundene nå kan få i pose og sekk. Ved å øke andelen bestillinger via nett vil ordrekonsulentene få frigjort tid til enda tettere kundeoppfølging.» FULL KONTROLL: Til venstre ser vi Erlend Stien, operatør under opplæring, Jan Hugo Enoksen, Paul Erik Nysted Lunde, sesongarbeider, og den erfarne operatøren Bjørn Nordgård som står for opplæringen av Erlend. FAKTA: EWOS BERGNESET» Produksjonen i 2011 var rundt tonn, og nesten halvparten ble produsert i høysesongen.» Har 26 fast ansatte, inklusiv 2 på ordreavdelingen. De fleste bor i Balsfjord.» Rundt halvparten av dem betjener de to produksjonslinjene.» I tillegg kommer 1 lærling og 8 sesongarbeidere.» Siloene ble bygget tidlig på 1980-tallet, og «nybygget» sto klart i 1987.» Felleskjøpets butikk hadde tilhold på fabrikken i 24 år.» I 2000 ble den ren fiskefôrfabrikk i regi av NorAqua som ble fusjonert med EWOS i desember samme år.» Det tar ca. 1 time og 15 min. å kjøre fra flyplassen i Tromsø til Bergneset. 14

15 FORUM 02/2012 KLAR FOR EN HEKTISK SOMMER BALSFJORD: Jan Hugo Enoksen har knapt hatt sommerferie på ti år. Når andre tar fri og slapper av, er det full rulle hos EWOS på Bergneset. Tekst: Hans Brundtland Foto: Lars Åke Andersen Forum besøker fôrfabrikken i Balsfjord i lavsesongen. Fabrikksjef Bjørn Gjærum er sykemeldt, og i hans fravær er det Jan Hugo (41) som styrer skuten. Det vi produserer nå er bare rusk i forhold til august og september, sier han og viser til at det kun er den minste produksjonslinjen som er i drift. Det er dessuten stopp ved anlegget i deler av helgene, mens det i høysesongen er aktivitet natt og dag hele uken. Begynte som ferievikar Jan Hugo har 20 års fartstid på fabrikken der han har jobbet i hele sitt voksne liv. Han begynte som ferievikar, ble lærling og tok fagbrev som operatør i næringsmiddelindustrien. Han er født og oppvokst i Balsfjord og hadde planer om å begynne som langtransportsjåfør. Men da jeg fikk lærlingplass var det ingen tvil. Jeg trives hver dag. Her er det mange faglige utfordringer, og bransjen er i en rivende utvikling med mye ny teknologi. Ventet på russerne Bergneset industriområde ligger langt inne i Balsfjorden omgitt av Lyngsalpan og andre majestetiske fjelltopper. Også fôrfabrikken ruver med sine enorme siloer, rundt 20 i tallet. De største rommer 3200 kubikk. Kaiområdet er sikret med «terrorgjerder». men så kom jo ikke russerne likevel. Jan Hugo Enoksen Jan Hugo kan fortelle at fabrikken opprinnelig ble bygget for produksjon av kraftfôr i regi av Felleskjøpet, noe som pågikk helt frem til årtusenskiftet, mens fiskefôr ble en del av produksjonen på slutten av 1980-tallet. I mange år ble også noen av siloene brukt som beredskapslager for mathvete, men så kom jo ikke russerne likevel, flirer Jan Hugo og legger i en fersk snus. Friskt miljø Under et besøk på Bergneset kan du støte på «Stutt-Tjukken», «Bompi», «Ansiktet», «Uttaførr», «Beinløs» og «Bollhesten». Mange av de ansatte har kallenavn, og tonen i det mannsdominerte miljøet er frilynt etter god nordnorsk tradisjon. Her kan man spøke om det meste. Vi har godt arbeidsmiljø, vi tjener godt og har ordnede forhold, 15

16 AKTUELT sier Jan Hugo som viser rundt på de ulike delene av fabrikken. Møysommelig Produksjon av fiskefôr er en krevende prosess. Først skal råvarene males og blandes. Så blir de tilsatt vanndamp slik at de blir til en «deig» som blir formet til pelleter. De tørkes, fylles med olje og kjøles ned før de pakkes og er klar til å sendes. Resepten er forskjellig ut i fra hvilket produkt vi lager. Ofte inneholder blandingen et dusin ulike råvarer, mineraler og aminosyrer, sier produksjonslederen. På Bergneset lages det pelleter som varierer i størrelse fra 3,5 til 10 millimeter. Produksjonstiden er ca to og en halv time. En av de store utfordringene er at pelletene skal være tørre, ha styrke til å tåle behandlingen i fôranleggene og samtidig synke når de spres i sjøen. Kvalitetskontroll Det gjennomføres en rekke tekniske undersøkelser før, under og etter produksjonen. Råvarer som kommer inn, kontrolleres. Underveis gjøres det fortløpende tester for å sikre at den tekniske kvaliteten og innholdet av næringsstoffer er i tråd med spesifikasjonene fra EWOS resept sjef Hans Høie. Hvis sluttproduktet ikke er godt nok, går fôret i retur og tilbake til start, fastslår Jan Hugo. Det er tre faste båter som går i rute med fôr fra fabrikken til ulike oppdrettsanlegg mellom Steigen i Nordland og Hammersfest i Finnmark. 16

17 FORUM 02/2012» PÅ TAKET: Jan Hugo Enoksen foran de digre siloene, rundt 20 i tallet. Tunge tak Roger Iversen (53) begynte for Felles kjøpet på Bergneset i 1985 og fikk for to år siden gullklokken for ansettelse i 25 år. Han har hatt de fleste arbeidsoppgaver på fabrikken; lagersjef, butikksjef, logistikksjef, og han hadde ansvaret for sekkeråvarer den gang jobbingen var langt mer fysisk krevende. I dag er det meste automatisert. Før måtte vi bære sekker på 50 kilo, minnes Roger som hadde sin første arbeidsperiode for Felleskjøpet i en liten rød brakke som fremdeles står på anlegget. Da var vi bare to ansatte, og vi hadde aldri hørt ordet «pellet». Veteranen var derimot med å produsere geitefôr for Felleskjøpet og ikke minst «Troll» hundefôr som ble pakket i små sekker og skapte mye bannskap hos karene på lageret. Men selv om det i perioder har vært slitsomt, har jeg trivdes her på fabrikken. Og jeg har aldri vært redd for å miste jobben. Det har alltid ordnet seg, selv da vi for noen år siden gikk ned i halvårsproduksjon, sier Roger som ofte omgås Jan Hugo og andre kolleger i fritiden, for eksempel på stampuben Struve plan på Storsteinnes. Renser luften Selv om produksjonen er liten i lavsesongen, er det nok av oppgaver å gripe fatt i. De rolige periodene blir brukt til vedlikehold og litt kursing, og det foregår fort løpende modernisering av maskin parken. I vinter 17

18 AKTUELT FAKTA: BALSFJORD Tromsø Balsfjord» Kommune med ca innbyggere.» Storsteinnes er administrasjonssenter, mens Nordkjosbotn er et viktig trafikknutepunkt.» Balsfjord er en av de største jordbrukskommunene i Troms.» Har flest geiter av samtlige norske kommuner, og ysteriet på Storsteinnes er landets største geitostprodusent.» Flere store bedrifter, som Tine og EWOS, er etablert i kommunen, og Mack bryggeri bygger nå nytt produksjonsanlegg.» Balsfjord har en fantastisk natur med fjelltopper på over 1500 meter over havet.» Balsfjord er også kjent som kommunen der Børre Knudsen var sogneprest før han ble fradømt embetet i 1982.» FÔRSJEKK: Veteranen Roger Iversen (t.v.) og Jan Hugo kontrollerer at pelletene er av god EWOS-kvalitet. og i vår blir en av de to produksjonslinjene oppgradert. Jan Hugo forteller at fabrikken i løpet av neste år skal bli kvitt den sure lukten som stammer fra vanndamp i tørkeanlegget. Dampen er ikke miljøskadelig, men sjenerende. Utstyret som installeres er allerede i bruk ved EWOS-fabrikkene i Halsa og Florø, og erfaringene er positive og innebærer i tillegg litt energibesparelse. Men når skal du ha ferie da? Det blir nok ikke før til vinteren. Siden 2002 har jeg kun hatt én uke» PÅ PAKKERIET: Fra venstre Stefan Swiecki, Arild Nordfjord og Vegard Olaisen. 18

19 Siden 2002 har jeg kun hatt én uke sommerferie, men det gjør meg ingen ting. Jan Hugo Enoksen FORUM 02/2012 KOKKEN ARTHURS MIDDAGSTIPS Råmarinert laks og vårasparges 4 PERSONER 600 gram fersk laksefilet med skinn 2 stk sjalottløk 1 bunt gressløk 1 stk sitron 2 dl olivenolje salt og pepper 1 bunt grønne vårasparges 4 stk egg 1 liten bagett urter og spirer Sæterrømme SLIK GÅR DU FREM:» Skjær laksen i tynne, fine skiver uten skinn og legg det utover 4 tallerkener. Kutt løk og gressløk fint og bland med olivenolje og skall av én sitron (finrevet).» Smak til med Maldon-salt og grovmalt pepper. Press saften av ½ sitron over lakseskivene, og fordel dressingen over.» Kutt den nederste delen av aspargesen. Skrell halve nedre delen av aspargesen, og legg den i kokende lettsaltet vann i 2 minutter. Avkjøl i kaldt vann.» Kok egg i 6 minutter, skrell og del dem i båter. sommerferie, men det gjør meg ingen ting. Jeg synes det er fint å kunne dra til sydligere breddegrader når det er vinter og mørketid.» Kutt bagetten i tynne skiver som stekes i olje til de er gylne og drysses med litt salt.» Anrett asparges, egg og rømme på lakse skivene, og pynt med toast og urter.» FABRIKKEN: Anlegget ble bygget tidlig på 1980-tallet for produksjon av kraftfôr. I bakgrunnen ruver de vakre fjelltoppene. Arthur Fjetland er fast kokk for EWOS. Han har vunnet Vestlandsmesterskapet og har flere ganger deltatt i «Tid for mat» på TV

20 Returadresse: B EWOS, postboks 4, 5803 Bergen KNOWLEDGE MAKES THE DIFFERENCE Lus Lus LUSING STRØMPULS BADBEHAN DLING MEKANISK AVLUSING FELLES AVLUSING HYDROGEN PERO XID AV ORAL LUSING RENE NØTER LASERBEHANDLING SONEKONTROLL LASER BEHANDLING FELLESAVLUSING STRØMPULS RENE NØTER HYD ROGENPEROXID STRØMPULS RENSEFISK ORAL AV LUSING FELLES AVLUSING SONEKONTROLL EWOS RENE NØTER AVLUSING BADBEHANDLING MEKANISK FELLES LASERBEHANDLING AVLUSING robust BADBEHANDLING MEKANISK AVLUSING AV SONEKONTROL L HYDROGEN LUSING Lus FELLES STRØM PULS RENSEFISK RENSEFISK PEROXID STRØMPULS ORAL MEKANISK AVLUSING SONEKONTROLL HYDROGENPEROXID Lus Lus Bruker du alle verktøy i kampen mot lakselus? EWOS robust gir enkel, skånsom og kostnadseffektiv forebygging av lusepåslag Skann QR koden og se filmen om EWOS robust eller se robust