17. mai 2014 på Hvaler

Transkript

1 17. mai 2014 på Hvaler

2 PROGRAM FOR 17. MAI I HVALER 2014 Kl Kl Kl Kl Kl Kl Kl Kl Flaggheising ved Rådhuset. Ferjeavgang fra Skjærhalden til Gravningssund, Nedgården og Herføl. Korpsmusikk underveis! Bekransning av Sjømannsmonumentet ved Spjærøy kirke. Hvaler trivselskor og elever fra Åttekanten skole deltar. Bekransning av Sjømannsmonumentet ved Hvaler kirke. Hvaler musikkforening, taler fra Sjømannsforeningen og elever fra Floren skole deltar. Friluftsgudstjeneste på tusenårsstedet ved Hvaler kirke. Barnetoget går fra Hvaler kirke, ned Storveien til torget, videre opp Løkka, bort Prestehavna og Storveien tilbake til torget. Arrangement og tale for dagen på Skjærhalden torg. Hvaler musikkforening spiller, elever fra skolene deltar med tale og sang, Hvaler trivselskor synger og Teadamus opptrer. Vi får utdrag fra stykket «Frihetsspranget» som skal settes opp i Brottet i sommer. Salgsboder. Markering av dagen på Dypedalåsen eldresenter. Hvaler musikkforening, ordfører og elever fra 5. trinn deltar. Kl FAU inviterer til feiring av nasjonaldagen ved Hvalerhallen Underholdningsinnslag Dukkevogn- og trehjulsykkeltog Fiskedam, bokskasting og stylter Tautrekking, støvelkasting og geværskyting Elevinnslag digitale fortellinger ifm. Grunnlovsjubileet Loddsalg Premiering til alle barn Salg av heliumballonger Salg av brus, is, slush, kaker, kaffe og grillmat NB: Kun kontantsalg, ta gjerne med mindre sedler og mynt! Forsiden er tegnet av: Simen, 6. trinn ved Floren skole. Dette er vinnertegningen i en konkurranse blant 6. trinnselevene på Hvaler.

3 Den norske sjømann Den norske sjømann er et gjennombarket folkeferd; hvor fartøy flyte kan, der er han førstemann, hvor fartøy flyte kan, der er han førstemann. På tokt og hjemme her, ved sund og skjær og fiskevær han har sin Gud i sinn og setter livet inn, han har sin Gud i sinn og setter livet inn. Men vesle fiskerbåt har båret frem så mangen dåd av mot og herlig kløkt, skjønt aldri den blev trykt, av mot og herlig kløkt, skjønt aldri den blev trykt. Og mangen sjømanns liv fikk dødens krans av tang og siv, som burde hatt i gull sitt navn blant kjempekull, som burde hatt i gull sitt navn blant kjempekull. Hurra for dem i dag som farer under norske flagg! Hurra for losen som dem først i møte kom! Hurra for losen som dem først i møte kom! Hurra for dem som ror sin fiskebåt på hav og fjord! Hurra for alles lyst vår skjæromkranset kyst, Hurra for alles lyst vår skjæromkranset kyst!

4 SANGER TIL GUDSTJENESTEN PÅ TUSENÅRSSTEDET Gud signe vårt dyre fedreland Gud signe vårt dyre fedreland og lat det som hagen bløma! Lat lysa din fred frå fjell til strand og vetter for vårsol røma! Lat folket som brøder saman bu, som kristne det kan seg søma! Vårt heimland i mørker lenge låg, og vankunna ljoset gøymde. Men, Gud, du i nåde til oss såg, din kjærleik oss ikkje gløymde. Du sende ditt ord til Noregs fjell, og ljos over landet strøymde. Vil Gud ikkje vera bygningsmann, me fåfengt på huset byggja. Vil Gud ikkje verja by og land, kan vaktmann oss ikkje tryggja. Så vakta oss, Gud, så me kan bu i heimen med fred og hyggja! No er det i Noreg atter dag med vårsol og song i skogen. Om sædet enn gror på ymist lag, det brydder då etter plogen. Så signe då Gud det gode såd, til groren ein gong er mogen! Tekst: Elias Blix Melodi: C. E. F. Weyse Fagert er landet Fagert er landet du oss gav, Herre, vår Gud og vår Fader! Fagert det stig av blåe hav, soli ho sprett og ho glader, signar vårt land i nord og sud; såleis di åsyn lyser, Gud, over vårt Noreg i nåde. Tidi ho renn som elv mot os, fort skifter sumar med vetter. Fader, ver alltid Noregs los radt til dei seinaste ætter! Herre, vår Gud, vårt Noregs Gud, varda vårt land frå fjell til flud, lær oss å gå dine vegar! Signa då, Gud, vårt folk og land, signa vårt strev og vår møde, signa kvar ærleg arbeidshand, signa vår åker med grøde! Gud, utan deg den vesle urt veiknar og visnar, bleiknar bort, ver du oss ljoset og livet! Tekst: Anders Hovden Melodi: Melchior Vulpius

5 LIVET PÅ HVALER I MØTE MED 1814 For de rundt 850 som bodde på Hvaler-øyene var starten på 1800-tallet en god periode. Muligheten til å kombinere sjøfart, jordbruk og fiske ga de fleste familiene på Hvaler et trygt livsgrunnlag. Med fisk i havet og mangfoldet fra jorda var samfunnet stort sett selvberget. I tillegg hadde mange gode inntekter fra menn som seilte ute. Fra rundt 1807 skulle bildet endre seg dramatisk. Årsaken finner vi i krigshandlingene, og sluttoppgjøret mellom vinnerne og taperne i Napoleonskrigene. På grunn av støtten til taperen Napoleon måtte Danmark avstå Norge til Sverige ved Kielfreden 14. januar Sivilbefolkningen i Norge måtte også bære byrdene av krigshandlingene ute i Europa da nødvendige forsyninger av korn ikke kom inn til norske havner. Disse var blokkert av engelske krigsskip. Da det også flere år på rad var uår i landet, var nøden og lidelsene store, også på Hvaler. Ikke minst førte dette til stor spedbarnsdødelighet og nedgang i folketallet. Befolkningen levde også i konstant frykt for at fienden ville angripe. Den korte avstanden til Sverige gjorde at man var på vakt. På de østre øyene samlet kvinner, barn og eldre seg på fjellene og holdt øye med svenskenes bevegelser. Mennene samlet seg ved båtene, og var forberedt på å flykte så snart svenskene gjorde seg klar til landgang. Tegningene er laget av: Cornelia og Benedikte, 6. trinn ved Åttekanten skole.

6 Hva vet vi for øvrig om samfunnet i Hvaler i årene rundt 1814, da landet fikk Grunnloven? Med rundt 850 personer registrert som bosatt, skulle folketallet femdobles de neste 100 årene. I 1910 bodde det nesten like mange på Hvaler som det gjør i dag (ca mot i dag ca. 4300). Folk bosatte seg der hvor man hadde mulighet til å dyrke jord og hadde tilgang til en lun havn. Det var kun i Bølingshavn og på Skjærhalden det var mange hus. Båten var fremkomstmiddel nummer en og havet var leveveien. Nesten annenhver familie hadde båt som ble brukt både til fiske og losing. Losyrket var betydningsfullt og losene tjente godt. Flere loshjem bar preg av velstand bodde det 13 loser på Hvaler. Et vanlig Hvaler-hus hadde gjerne en stue og et kjøkken med grue og bakerovn i første etasje. I annen etasje var det kammers og loft. Jordbruket var dårlig sammenlignet med fastlandet, men var likevel viktig for øyboerne. I 1802 var det 86 gårdbrukere på Hvaler. Driften var enkel, men brukene sørget for at man fikk nok mat til eget forbruk. Bortsett fra korn var bygda selvberget med jordbruksprodukter. Alle familier var avhengig av fiske, og de fleste fisket ikke mer enn til eget behov. Det ble imidlertid også fisket for salg. I 1801 var det 38 fiskere på Hvaler. Makrellfisket var det viktigste, men også fiske etter flyndre, torsk, sild, hummer og østers var viktig. Det var mye sild i farvannet rundt Hvaler på denne tiden. Det ble derfor anlagt et eget trankokeri i Gravningsundet. Sjøfarten, som sørget for kontanter, var svært viktig for befolkningen på Hvaler. Det var gode år for norsk skipsfart og norske sjøfolk på begynnelsen av tallet. Dette påvirket livsforholdene på Hvaler, hvor over halvparten av alle voksne menn levde av sjøfart. I 1801 var det 121 sjøfolk på Hvaler. Gode inntekter sørget for at mange bygde seg hus. Sjøfolka brakte dessuten med seg luksusvarer hjem som vin, silketøy, sydfrukter, mat og gulvtepper. Skolegang var det dårlig med. I 1849 fikk Hvaler sin første faste skole på Brekke. Først fra 1837, med innføring av formannskapslovene, ble Hvaler en egen kommune. Før den tid var Hvaler knyttet til fastlandet gjennom ulike administrative ordninger for bl.a. domsstoler, kirken, toll og losing. Det skulle gå 70 år før oppstart av steinindustrien på Hvaler gjennom virksomheten på Urdal. Når det gjelder de store områdene på Dypedal og Sand var det først oppstart her rundt Kilder: Bygdeboka; Havet var leveveien Inger Jensen, 1993 Bygdebøker; Gårder og slekter Gudrun Høibo, 1981 En Skjærgårdsbygd på 1700-tallet Andreas Madsen, 1958 Digitale fortellinger gjort av 7. trinn på Hvaler v/kathrine S. Lorentzen 2014

7 Det går et festtog gjennom landet Det går et festtog gjennom landet! I by og dal, ved fjell og fjord. Vi svinger flagget stolt for Norge, med hurrarop ifra syd og til nord. Refreng: Hurra! Vi marsjerer og vi synger sanger i rødt, hvitt og blått. Kjenner frihetens rytme i kroppen. Fylt av glede for landet vårt. Den store dagen vil vi feire. Nå lyder takkens melodi som stiger taktfast opp fra folket. Fra oss som ønsker et demokrati. Refreng: Syttende mai. Nå jubler våren! Nasjonen pynter seg til fest. Gå sammen, elske fram verdier så alle trives. Da har vi det best. Refreng: Det går et festtog gjennom tiden der slekter har satt dype spor. Med sine valg gav de oss framtid. Se, våre røtter de spirer og gror. Tekst: Grethe Myhre Skottene Mel./Arr.: Carl-Andreas Næss

8 Ja vi elsker dette landet Ja, vi elsker dette landet som det stiger frem, furet, værbitt over vannet, med de tusen hjem, elsker, elsker det og tenker på vår far og mor, og den saganatt som senker drømme på vår jord. Og den saganatt som senker, senker drømme på vår jord. Norske mann i hus og hytte, takk din store Gud! Landet ville han beskytte, skjønt det mørkt så ut. Alt hva fedrene har kjempet, mødrene har grett, har den Herre stille lempet, så vi vant vår rett. Har den Herre stille lempet, så vi vant, vi vant vår rett. Ja, vi elsker dette landet som det stiger frem, furet, værbitt over vannet, med de tusen hjem! Og som fedres kamp har hevet, det av nød til seir. Også vi når det blir krevet, for dets fred slår leir! Også vi når det blir krevet, for dets fred, dets fred slår leir! Avgiftsfri parkering på Skjærhalden skjer ved Hvaler kirke, innkjøringen til Storsand, Hvaler rådhus og Floren skole. 17. mai faller i 2014 på en lørdag. Det anbefales bruk av rutebuss. Rutebuss fra Fredrikstad til Skjærhalden. Avg. Fredrikstad: 9.25 Rutebuss fra Skjærhalden mot Fredrikstad. Avg. Skjærhalden: eller Møklegaard Print Shop AS