22. juli Vestre Viken HFs rapport om arbeidet knyttet til terrorhendelsene i Oslo og på Utøya.

Transkript

1 22. juli 2011 Vestre Viken HFs rapport om arbeidet knyttet til terrorhendelsene i Oslo og på Utøya.

2 Innledning Rapporten - Bakgrunn og hensikt Terrorangrepene i regjeringskvartalet i Oslo og på Utøya 22.juli 2011 utløste den største redningsoperasjonen i Norge i nyere tid. Vestre Viken spilte en sentral rolle i denne på grunn av det som skjedde på Utøya. Våre prehospitale tjenester gjorde en stor innsats. Ringerike sykehus spilte en sentral rolle i mottak av skadede pasienter. Bærum og Drammen sykehus ble også satt i beredskap, og mottok henholdsvis sju og to pasienter. Klinikk for psykisk helse og rus ble involvert samme dag og har hatt viktige oppgaver i etterforløpet. Avdeling for prehospitale tjenester følte tidlig behov for en total gjennomgang av hendelsen som også innbefattet en omfattende rapport. De øvrige involverte og foretaksledelsen gjorde sine evalueringer i den nærmeste tiden etter hendelsen. Det ble imidlertid ikke lagt opp til en samlet skriftlig fremstilling. Senere har vi bidratt med opplysninger til flere instanser om vår rolle. Vi har derfor valgt i ettertid å lage en kortfattet samlet fremstilling av vår rolle i arbeidet. Hensikten med rapporten er å beskrive hendelsesforløpet, redegjøre for hvordan vi løste våre oppgaver samt si noe om hvilke lærdommer som er trukket av hendelsene. Fokuset er primært på de som var sterkest involvert, nemlig de prehospitale tjenestene, Ringerike sykehus og Klinikk for psykisk helse og rus. Organisering ved beredskapssituasjoner i Vestre Viken Dersom en hendelse er av en slik karakter at den ikke kan takles ved ordinær drift, oppstår en beredskapssituasjon som utløser tiltak etter utarbeidede beredskapsplaner, avhengig av hendelsens karakter. Somatisk virksomhet utføres i Vestre Viken hovedsakelig ved Bærum, Drammen, Kongsberg og Ringerike sykehus. På det aktuelle tidspunktet var den kliniske driften organisert i tverrgående klinikker, slik at de ulike klinikkene hadde virksomhet ved alle sykehus. I en beredskapssituasjon etableres imidlertid taktisk beredskapsledelse knyttet til hvert driftssted, slik at det enkelte sykehus opererer som en enhet. Ved noen av sykehusene deltar også Klinikk for Psykisk helse og rus i taktisk ledelse. På foretaksnivå etableres en strategisk ledelse, som skal samordne arbeidet, være kontakt mot overodnet myndighet og sikre øvrig drift. AMK (akuttmedisinsk kommunikasjonssentral, 113 ) mottar beskjed ved en hendelse av en slik karakter. AMK Buskerud dekker Buskerud, deler av Telemark samt Sande og Svelvik kommuner i Vestfold, og således opptaksområdene for sykehusene i Drammen, Kongsberg og Ringerike, inklusive Utøya. AMK Oslo har ansvar for Oslo og Akershus og dekker således fortsatt også opptaksområdet for Bærum sykehus. Dermed forholder sykehusene i Vestre Viken seg til to AMK-sentraler, også i en slik situasjon som den aktuelle. AMK Oslo etableres også som regional AMK hvis det er behov for en samordning av tjenestene.

3 Varsling Varsling av hendelsene Bombeeksplosjonen i regjeringskvartalet skjedde 22. juli kl AMK (Akuttmedisinsk kommunikasjonssentral) Oslo etablerte seg som regional AMK kl og henvendte seg til bl. a. AMK Buskerud med spørsmål om bistand i form av ambulanser og senere Helseekspress. AMK varslet akuttmottaket ved sykehuset i Drammen. Ringerike sykehus kontaktet selv AMK på bakgrunn av nyhetsbildet og etablerte på bakgrunn av hendelsen gul beredskap. Drammen sykehus etablerte en ytterligere høyere beredskap da man innkalte en del ekstra personell. AMK Oslo varslet Bærum sykehus og sykehuset ble satt i gul beredskap. Sykehusene etablerte beredskapen for å kunne delta i behandlingen av skadde fra Oslo ved behov. Fung.administrerende direktør, klinikkdirektør for kirurgisk klinikk og kommunikasjonsrådgiver ble varslet og etablerte strategiske ledelse sammen med taktisk ledelse på Drammen sykehus. Sykehusene var således allerede i beredskap og strategisk ledelse for Vestre Viken etablert da første melding om skyting på Utøya kom til AMK Buskerud kl Drammen og Ringerike sykehus samt strategisk ledelse ble straks varslet av AMK Buskerud. Ringerike sykehus gikk straks i rød beredskap og startet innkalling av ekstra personell etter plan. Ved Drammen sykehus vurderte man at man allerede hadde nødvendig personell klart. Bærum sykehus ble varslet og gikk også i rød beredskap. Strategisk ledelse informerte Kongsberg sykehus om at de kunne fortsette normal drift. Arbeid på skadested prehospitalt egen rapport vedlagt De prehospitale tjenestene i Vestre Viken var på det aktuelle tidspunkt organisert i Prehospital avdeling i Medisinsk klinikk (nå Klinikk for prehospitale tjenester). Avdelingen har ansvar både for AMK og ambulansetjenesten. AMK Buskerud mottok alle nødanropene via 113 fra Utøya, varslet videre og mobiliserte ambulanseressurser for arbeid på skadestedet på Utøya. Det ble tidlig bestemt at avdelingen skulle gå nøye gjennom hendelsesforløpet og det arbeid som ble gjort. Det er gjort en meget grundig gjennomgang, som også har medført at arbeidet har tatt tid. Rapporten inneholder også noen vurderinger og tilrådinger med tanke på et forbedringsarbeid som både vi og andre tjenester kan lære av. Rapporten utgjør en viktig del av Vestre Vikens arbeid med hendelsen på Utøya. Den inngår derfor i sin helhet som en del av denne rapporten. Det henvises til denne hva angår hendelsesforløp og vurdering av denne delen av redningsaksjonen. En slik stor redningsaksjon gir grunnlag for læring. Personellet i de prehospitale tjenestene gjorde en betydelig innsats under meget vanskelige forhold. Evaluering både internt og fra eksterne instanser viser at oppgavene ble løst på en tilfredsstillende måte.

4 Ringerike sykehus Utøya ligger i nærområdet til Ringerike sykehus. Dette sykehuset fikk således en meget sentral rolle i hjelpearbeidet. Dette arbeidet gjennomgås derfor detaljert. Sykehuset mottok i alt 35 pasienter med varierende skadegrad. Mobilisering og innkalling Den initiale varsling fremgår over. Ringerike sykehus gikk først i gul beredskap på grunn av bomben i Oslo. Umiddelbart etter varsling om skyting på Utøya gikk man i rød beredskap og startet varsling og innkalling etter plan. Ansatte kom til sykehuset som følge av innkallingen, men mange kom også inn på grunn av nyhetsbildet og meldte seg til tjeneste. Også tidligere ansatte kom for å stille seg til disposisjon. Beredskapsledelse Taktisk ledelse bestående av seks personer etablerte seg kl på avdelingssykepleiers kontor i akuttmottaket. En hadde ansvar for føring av logg. Strategisk ledelse i foretaket ble oppdatert. Taktisk leder hadde jevnlig kontakt med strategisk ledelse. Alle pasienter ble logget i en beredskapsweb. Denne var også tilgjengelig for strategisk ledelse, som således kunne følge pasientskadene fortløpende. Gjennomføring Tabell 1 viser sykehusets logg fra hendelsen slik den ble ført fortløpende, og viser den informasjon man fikk underveis, og hvilke tiltak som ble gjort. Det ble sendt personell ut til skadested (1 anestesilege, 1 kirurg, 2 anestesisykepleiere og 2 operasjonssykepleiere). Disse etablerte seg på Sundvolden hotell. I alt 35 pasienter ble mottatt og behandlet i sykehuset. Pasienten kom over en periode på omkring to timer fra kl og utover. Beredskapsledelsen erfarte at man hadde tilstrekkelige ressurser til pasientbehandlingen. Ringerike distriktspsykiatriske senter åpnet poliklinikken for å ta imot pasienter som ble skrevet ut av sykehuset etter poliklinisk behandling, samt tok vare på pårørende som hadde søkt til sykehuset. Poliklinikken var åpen mellom kl og kl Se også nærmere om psykososialt arbeid nedenfor. Strategisk ledelse gav kl beskjed om at sykehusene skulle sikres ved vakthold, da de kunne være potensielle terrormål. Dette ble gjort så godt det lot seg gjøre. Ansatte fra Klinikk for intern service utgjorde vaktholdet utenfor sykehuset. Det var nyttig at politiet etablerte seg med to liasoner ved sykehuset, noe som sikret et godt samarbeid med politiet. Flere episoder ble oppklart raskt ved deres tilstedeværelse. Skadeomfang Det ble mottatt 35 pasienter, 15 kvinner og 20 menn med en gjennomsnittsalder på 18,3 år (eldste 26, yngste 10 år). 14 pasienter hadde skuddskader. Alvorlighetsgrad av skader kan vurderes på ulike måter. Etter det medisinske ISS traumescoresystemet var det 5 alvorlig og 6 moderat skadde pasienter (alvorlig ved verdi >15, moderat ved verdi 5-15). Dette systemet tenderer imidlertid imot å undervurdere stikk- og skuddskader. Ved egen gjennomgang av journal vurderes skadeomfanget slik: -1 kritisk skadd

5 -12 alvorlig skadd -3 moderat skadd -17 lettere skadd -2 uskadd Det ble utført operative inngrep på 11 pasienter (inkl 4 thoraxdren) de første 24 timer. Fire operasjonsstuer stod klare til enhver tid. Det ble maksimalt operert på to stuer av gangen, slik at det alltid var to operasjonsstuer ledige til eventuelle behov for større kirurgi. Syv pasienter ble overflyttet til traumesenteret ved Oslo universitetssykehus, fire av disse på samme kveld/natt. Dette var alvorlig skadde pasienter som ble overført etter stabilisering. Noen av disse var opprinnelig triagert til å sendes rett til Ullevål, men ble likevel sendt til Ringerike sykehus, og videresendt etter stabilisering. Alle pasientene som kom til sykehuset, overlevde. Ivaretakelse av pårørende Det samlet seg mange fortvilte pårørende. Veien over Sollihøgda var stengt. Det ble besluttet å åpne Sollihøgda Cafe for å samle pårørende. Der deltok helsepersonell og vakthavende prest i Vestre Viken. Politiet bidro med informasjon. Litt senere ble det åpnet pårørendesenter på Sundvolden hotell. Egen pårørendetelefon ble åpnet kl , denne fikk meget stor pågang. Ivaretakelse av egne medarbeidere Under arbeidet brukte man sykehusets katastrofeweb. Informasjon om hendelsen ble oppdatert og gjort tilgjengelig på intranett. Kjøkkenet ble mobilisert for mat til pasienter og innsatspersonell. Det ble tidlig bestemt debriefing av personell i samarbeid med Ringerike distriktspsykiatriske senter mandag kl for gjennomgang av hendelsen med alle involverte som har mulighet. I den videre oppfølging var det et lavterskeltilbud for alle involverte ved det distriktspsykiatriske senteret. For øvrig oppfølging ved nærmeste leder. Presse og mediehåndtering Det var en stor pågang fra presse fra første stund. Man stod i løpende kontakt med informasjonsavdelingen i Vestre Viken, og henviste pressen til informasjonsavdelingen. Taktisk ledelse håndterer noe media lokalt. Det var på grunn av ferie ikke mulig å få lokal informasjonsmedarbeider fra kommunikasjonsavdelingen til sykehuset. Normalisering av drift Strategisk ledelse besluttet kl at sykehusene skulle trappe ned beredskapen fra rød til gul. Vaktholdet ved sykehusene ble opprettholdt gjennom natten. Det ble avtalt telefonkonferanse mellom strategisk ledelse og de taktiske ledelsene på sykehusene kl Da ble det besluttet å trappe ned fra gul til grønn beredskap og sykehuset ble åpnet igjen. Sykehuset opplevde en betydelig mediepågang og en rekke besøkende fra dagen etter og de nærmeste dagene.

6 Tabell 1 Logg av hendelsen Ringerike sykehus, ført fortløpende underveis 17:30 AMK: Meldte mange døde, ellers ingen oversikt 17:35 Katastrofemottak etableres 17:40 Taktisk ledelse etableres, strategisk ledelse oppdateres 18:15 AMK: Mange døde, mange skadede. Skyting pågår. 18: har svømt i land, nedkjølt. Bekrefter at disse kan komme hit. Vi angir at vi kan ta 3-4 hardt skadede, 10 lett skadede. Vi bemanner I3 med sykepleiere 18:40 Pårørendetelefon: Sekretær på 6412 på legevakten 18:50 Sentralbordet informert om at pårørendetelefon er opprettet. Et medlem av taktisk ledelse står i bilkø og skal jobbe for å samle pårørende et egnet sted. 19:00 Helseekspressen sendes ut med et utrykningsteam pluss kirurg. En anestesilege 1 kir 2 an spl 2 opr er sendt ut 19:00 Får beskjed om å stenge sykehuset med tanke på mulig terrorangrep mot huset 19:10 Gyn og føde kan ta 10 pasienter, bemannet og plass. 19:15 Ring Blad ringer, henvises til kommunikasjonsavdelingen 19:22 Leger sendt på tun for å lage oversikt over hvilke pasienter som kan sendes hjem 19:15 Katastrofeweb i drift 19:25 Første pas ankommer - til kirpol 19:25 Sykehusprest på plass 19:30 Psyk kontaktet - De åpner Krisemottak Voksen psyk Innkalles nå. Oppe om ca 1 time 19:30 Pasienter til legevakten omdirigeres 19:35 Teknisk vakt bekrefter 1 person bemanner nå hver dør 19:40 AMK melder 2 skudd skader En sikker skade til Intensiv 19:40 Liason fra politiet ankommer 19:42 3 skuddskader har kommet inn 19:45 Uttrykningsteam melder om 3 lette skader der ute 19:47 Taktisk ledelse oppdaterer strategisk ledelse 19:47 Alle o2 kolber på Tun blir levert til Katastofe mottaket 19:48 Taktisk ledelse kontakter Amk. Bekreftes at pas fordeles alle sykehusene 19:49 9 pas i katastrofe Web 19:58 Sentrallager bemannes 19:59 7 bekreftet drept (via tlf LV) 20:01 14 pas her 20:03 Tepper kommer 20:04 2 alvorlig skadde hit meldt 20:06 Spørsmål om hvor mange skadde som vi kan ta 20:08 Ansiktsskade kommer 20:10 Pårørende på Sundvollen Hotel og på Sollihøgda 20:12 Legene melder skade omfang på pasienter 20:13 Gjerningsmann mulig skadd 20:20 Mott trenger flere spl. Hentes fra intensiv og legevakt 20:24 Behov for div sengetøy 20:25 Taktisk ledelse melder AMK at pasienter som tåler transport nå må dirigeres til andre sykehus 20:26 Ledig 7 senger på Tun J4

7 20:28 Psyk poliklinikk er bemannet og har 8 personer til å ta seg av krisehjelp 21:45 Politiet melder seg på plass med info. 21:55 Kjøkkenet melder om mat til innsatspersonell 00:00 Trapper ned fra rød til gul beredskap Sikkerheten ved sykehusene opprettholdes Telefonkonferanse Vestre Viken kl /7 med strategisk ledelse. Alle de tre sykehusene som er i beredskap går over i grønn beredskap. Bærum sykehus Varsling og gjennomføring Bærum sykehus ble varslet fra AMK Oslo på bakgrunn av bomben i regjeringskvartalet og gikk i gul beredskap. Etter å ha fått meldingen om skyting på Utøya, gikk man i rød beredskap. Taktisk ledelse ble etablert noe tid etter at gul beredskap var satt. Tre anestesileger og én anestesisykepleier rykket ut med ambulanse til skadestedet på Utøya. Det ble innkalt ressurser med godt fremmøte. Initialt ble det fokusert og forberedt mottak av skadede med kuttskader fra regjeringskvartalet, mens fokus senere ble rettet mot Utøya. Det var etter en tid 7 operasjonsteam tilgjengelig. Sengekapasitet ble frigjort på sengepostene. Man hadde således hatt kapasitet til å ta imot langt flere pasienter, dersom det hadde vært nødvendig. Psykososial tjeneste ble etablert, og tok seg av pårørende. Bærum kommunes kriseteam kom til pårørendesenteret i kantina og tok seg av personer som kom til sykehuset. Pasientene som kom til Bærum sykehus ble meldt først kort tid før ankomst til akuttmottaket. Man savnet bedre kommunikasjon med ambulanse/skadested. Det ble etter hvert en stor telefonpågang fra pårørende og strategisk ledelse besluttet å åpne telefonene til akuttmottaket for pårørende. Det førte til en stor pågang på telefonen i akuttmottaket på Bærum sykehus. Skadeomfang for pasienter Bærum sykehus mottok 7 pasienter fra Utøya, 5 kvinner og 2 menn, i alder år. Første pasient kom kl Fire av pasientene hadde skuddskader. Én av disse ble raskt overflyttet til Oslo universitetssykehus for videre behandling, tre ble operert på Bærum sykehus. Disse ble senere overflyttet sitt lokale sykehus for videre behandling. To kunne skrives ut samme kveld og én dagen etter. I tillegg mottok Bærum sykehus to ordinære kirurgiske pasienter som ble innlagt som øyeblikkelig hjelp, omdirigert fra Ullevål for å avlaste dem. Oppfølging På grunn av ferietid ble evaluering foretatt etter noen uker. Oppfølging av ansatte skjedde avdelingsvis.

8 Drammen sykehus Varsling og gjennomføring Drammen sykehus ble varslet av AMK Buskerud da de fikk henvendelsen fra AMK Oslo som tidligere omtalt. Man etablerte taktisk ledelse og innkalte ekstra operasjonsressurser, slik at man kunne bemanne 7 operasjonsteam. Ledige senger både på sengeposter og intensiv ble kartlagt, og man hadde god kapasitet. Det ble forberedt på mottak av et større antall pasienter. AMK Buskerud fikk beskjed om at sykehuset hadde godt med ressurser, og også kunne sende ut personell til skadested hvis behov. Da det ble besluttet å sikre sykehuset med forsterket vakthold, ble dette effektuert, og all bevegelse inn og ut av sykehuset gikk via akuttmottaket. Taktisk leder satt sammen med strategisk ledelse, og hadde således tett kontakt. Man mottok kun én pasient direkte fra Utøya. Ytterligere én pasient kom på egen hånd via lokal legevakt.det ble således mye venting. Under dette søkte man å holde aktuelt personell informert om utviklingen. Kl reduserte man antall tilgjengelige operasjonsteam, herunder ble de som skulle på ordinært vaktarbeid dagen etter dimittert. Kl gikk man ned i gul beredskap, men hadde ett ekstra operasjonsteam som kunne møte på kort varsel ved behov. Skadeomfang for pasienter Drammen sykehus mottok kun én pasient direkte fra Utøya. Denne pasienten var kritisk skadd med skuddskader, og gjennomgikk livreddende kirurgi. Ble overflyttet traumesenteret på Ullevål dagen etter for videre oppfølging. Ytterligere én lettere skadd pasient ble behandlet poliklinisk etter å primært å ha henvendt seg på lokal legevakt på egen hånd. Sykehuset kunne mottatt og behandlet et betydelig antall pasienter hvis behov. Oppfølging Det ble utført evaluering av hendelsen Det ble ikke funnet behov for spesiell debriefing av personell, da sykehuset ikke ble involvert i særlig grad, men besluttet at den enkelte leder fulgte opp sine ansatte. Klinikk for psykisk helse og rus Akuttfasen Klinikk for psykisk helse og rus omfatter alle virksomhet innen dette fagområdet i Vestre Viken. Ved Klinikk for psykisk helse og rus var beredskapsplanene på det aktuelle tidspunktet knyttet opp til de sykehus som de ulike deler av klinikken var tilknyttet før dannelse av Vestre Viken, og inngikk således i deres beredskapsplaner. På grunn av omfanget av hendelsen, mobiliserte man etter hvert personell fra flere avdelinger i klinikken. Beredskapsledelsen ved Ringerike sykehus varslet avdelingssjef ved Ringerike distriktspsykiatriske senter (DPS) ca. kl Det ble raskt etablert to grupper fra Ringerike DPS. En gruppe organiserte seg i poliklinikken som ligger på Ringerike sykehus. Her tok man imot pasienter som var sjekket ut somatisk samt tok vare på pårørende som hadde søkt til sykehuset. Poliklinikken var åpen i tidsrommet Den andre gruppen dro umiddelbart til Sundvollen hotell og bisto Hole kommunes kriseteam som hadde katastrofeledelsen her. Her deltok også helsepersonell fra Modum Bad, som utfører en del distriktspsykiatriske tjenester for Vestre Viken. Etter den intiale fasen drøftet avdelingssjef ved Ringerike DPS situasjonen med sin klinikkdirektør

9 ved 2-tiden om natten. Det var da ikke avklart i hvilken grad Hole kommunes kriseledelse hadde behov for videre assistanse fra spesialisthelsetjenesten. Det ble derfor avholdt et møte lørdag formiddag for å avklare behovet for assistanse i form av kompetanse, mengde og varighet. Klinikkdirektør tok videre ansvar for klinikkens innsats i krisearbeidet og brukte da ressurser fra hele klinikken. Fra fredag til og med lørdag morgen var det således personell fra Ringerike DPS (ca. 20 personer) som var aktivt med i forhold til psykososial beredskap. Ringerike DPS deltok også aktivt i debriefing av innsatspersonell på Ringerike sykehus. Fra og med lørdag til og med onsdag var ca. 40 personer fra resten av klinikken involvert i en døgnkontinuerlig tjeneste på Sundvolden hotell. Disse bistod i team sammen med kommunehelsetjenesten og andre i arbeidet. Fagfolkene omfattet psykiatere, psykologer, psykiatriske sykepleiere, vernepleiere og sosionomer, både innenfor barne- og ungdomspsykiatrien og voksenpsykiatrien. Oppfølgingsarbeidet skjedde på anmoding fra kommuneoverlegen i Hole kommune. Det ble arbeidet med de berørte ungdommene og deres pårørende, samt med de savnedes pårørende. Det ble også gitt krisehjelp til ca. 40 personer, både voksne og barn, på Utvika camping. Disse hadde vært vitne til skytingen og til flukten fra øya. Endelig bidro man til bistand til hyttenaboer og fastboende som var vitner til ugjerningen og som også bidro til redningsaksjonen ved å bruke sine egne båter. Det ble iverksatt debriefing i samarbeid med og under veileding av Senter for krisepsykologi ved professor Atle Dyregrov. Debriefingen ble rettet mot helsepersonell som var involvert, både fra kommunehelsetjenesten og spesialisthelsetjenesten samt en del andre involverte. Videre oppfølging Klinikk for psykisk helse og rus har vært betydelig involvert i den videre psykososiale oppfølging. Fagfolk har bistått ved besøk på Utøya for etterlatte og overlevende i august og oktober Dette har vært avholdt kompetansehevingskonferanser for kommunehelsetjenesten. Man har deltatt i gruppemøter med etterlatte og pårørende i kommunale regi. Overlevende og etterlatte med behov for hjelp fra spesialisthelsetjenesten har vært fulgt opp på individuell basis. I nært samarbeid med Hole kommune har Ringerike DPS deltatt i oppfølging av de frivillige hjelperne. Evaluering Det ble gjort en betydelig innsats fra klinikkens ansatte. Det var ikke vanskelig å få mobilisert personell til tross for ferietid. Arbeidet medførte imidlertid en stor belastning på de ansatte i de første dagene. Det var et utmerket samarbeid med kommunehelsetjenesten. Alt i alt mener vi oppgavene ble løst på en god måte. Strategisk ledelse Fungerende adminstrerende direktør og klinikkdirektør for kirurgisk klinikk ble varslet fra akuttmottaket ved Drammen sykehus da mottaket mottok varsling fra AMK Buskerud. Fungerende administrerende direktør, som var strategisk leder, besluttet å etablere strategisk ledelse sammen med taktisk ledelse ved Drammen sykehus da man der hadde lettest tilgang på informasjon. Strategisk ledelse ble etablert med fungerende administrerende direktør, klinikkdirektør for kirurgisk klinikk og medarbeider fra kommunikasjonsavdelingen. Strategisk ledelse består av foretaksledelsen,

10 men innkalling kan skje etter behov. Det ble vurdert at strategisk ledelse på det tidspunkt var tilstrekkelig bemannet. Man sikret seg initialt at det ble etablert taktisk ledelse ved sykehusene i Bærum, Drammen og Ringerike og at prehospitale tjenester imøtekom assistanse til Oslo. Kongsberg sykehus ble informert om at det ikke var nødvendig for dem å øke beredskapsnivået. Fokuset var da bombeeksplosjonen i Oslo. Melding om skyting på Utøya kom umiddelbart via AMK til strategisk ledelse. Under aksjonen hadde strategisk ledelse tilgang til AMKs logg via nett. Man hadde også tilgang til beredskapsweben ved Ringerike sykehus, slik at pasientene som kom inn der, kunne følges. Begge disse var nyttige informasjonskilder. Strategisk ledelse hadde regelmessig kontakt med de taktiske lederne ved de involverte sykehusene samt med AMK. Det var rimeligvis tettest kontakt med taktisk ledelse ved Ringerike sykehus. Da transport og fordeling av pasientene skjedde på skadestedet, hadde strategisk ledelse begrenset oversikt over skadeomfang og hvor pasientene ble sendt. Strategisk ledelse hadde regelmessig kontakt via telefonmøter med Helse Sør-Øst og de involverte Oslo-sykehusene for samordning av aksjonen. Etter konferanse her ble det ca. kl besluttet å sikre sykehusene ved vakthold da sykehusene kunne være potensielle terrormål. Dette ble formidlet til de taktiske lederne. Kommunikasjonsavdelingen tok imot pressehenvendelser, og arbeidet med intern informasjon så godt det lot seg gjøre. På grunn av ferietid var det ikke mulig å mobilisere ytterligere informasjonsressurser. Strategisk ledelse besluttet at sykehusene kunne gå i gul beredskap kl På telefonmøte med taktisk ledelse kl ble besluttet at sykehusene gikk over i ordinær drift igjen. Overordnet evaluering Våre prehospitale tjenester var sterkt involvert i redningsarbeidet på Utøya. Evaluering av denne del av virksomheten og tilrådinger på bakgrunn av denne, er gjort i egen rapport som er vedlagt som en viktig del av denne samlede rapporten. Behandlingen i sykehusene/klinikkene har vært evaluert lokalt, og flere forbedringspunkter er identifisert og arbeidet med. Dette var den første store hendelsen som involverte flere sykehus i Vestre Viken. Mens sykehusene tidligere har vært egne enheter, opererer de nå innenfor et samlet foretak. Det har betydning ikke minst for varsling av hendelser, intern kommunikasjonsflyt og samordning. Dette kan gjøre foretaket samlet i stand til å takle hendelser på en ennå bedre måte. Her påpekes enkelte viktige punkter som er kommet fram i evalueringene, særlig med tanke på samordningen mellom sykehusene: Varslingsrutiner bør forbedres o Varsling via SMS og eventuelt via UMS-system som varsler en rekke personer samtidig bør innføres i hele Vestre Viken o Varsling fra AMK til sykehusene må skje på enhetlig måte Det bør etableres en felles beredskapsweb for å bedre kommunikasjon internt i Vestre Viken mellom AMK, taktisk ledelse ved sykehusene og strategisk ledelse

11 Klare kommunikasjonslinjer mellom AMK og akuttmottakene. Det må tas hensyn til at Bærum sykehus ligger under en annen AMK-sentral Rutiner vedrørende pasientlogistikk, nødnummer og katastrofejournaler bør forbedres Forbedring av pårørendetelefoner flere linjer, tydeligere planer, dokumentasjonsrutiner Avklare hvem som kommuniserer eksternt, samlet for Vestre Viken og lokalt fra taktisk ledelse ved sykehusene Revisjon av beredskapsplaner etter de erfaringer som er gjort Konklusjon Hendelsene 22.juli 2011 medførte den største redningsaksjonen i Norge i nyere tid. Vestre Viken spilte en sentral rolle i denne gjennom terrorangrepet på Utøya. Det ble gjort en betydelig innsats av våre ansatte for å redde skadede personer. Likeledes er det gjort et betydelig arbeid med hensyn til psykososial oppfølging. Aksjonen har avdekket forbedringspunkter. Men samlet viser resultatene at vi lyktes i å mobilisere slik at vi kunne gjennomføre redningsaksjonen på en slik måte at vi kunne være til den hjelp for de berørte på en god måte. Vedlegg: Utøya kvalitetssikring Rapport fra prehospitale tjenester