Innholdsfortegnelse. Side 1 av 26

Transkript

1 Politi 2.0 Kan sosiale medier bidra til økt dialog og samhandling mellom politi og publikum? Teknologiendring og samfunnsutvikling SOS6501 Våren 2010 Torill Iversen Ingar Dahl

2 Innholdsfortegnelse Innledning... 2 Definisjoner... 3 Delingskultur... 3 e-government (electronic government)... 3 Digital kompetanse... 3 Sosiale medier... 5 Transaksjonskostnader... 5 Hovedproblemstillingen... 6 Analyse... 7 Metode... 7 Formål og respondenter... 7 Gjennomføring av undersøkelsen... 7 Vurdering av kvaliteten på det innsamlede materialet... 8 Analyse og tolkning av dataene... 8 Resultater... 8 Demografi... 8 Alder sett mot deltagelse i sosiale medier... 9 Spørsmål 4: Interesse for å motta informasjon Spørsmål 7: I hvilken grad kunne du tenke deg å ha en dialog med politiet Grad av deltagelse på sosiale medier sett mot ønske av dialog Spørsmål 8 - Kommentarer Sentrale funn i undersøkelsen Drøfting Kollektiv samhandling Politiet og sosiale medier Konklusjon Referanser : Vedlegg Vedlegg 1 Spørsmål og resultater fra undersøkelsen Side 1 av 26

3 Innledning Vi jobber begge i Politiets Data- og Materielltjeneste (PDMT) og er opptatt av legge til rette for at politiet kan jobbe mer effektivt i sin hverdag ved hjelp av IT-løsninger. Samtidig er ikke IT løsninger i seg selv noen løsning. Det kreves arbeidsprosesser, kunnskap, forståelse og motivasjon for å kunne utnytte potensialet til slike systemer. Clay Shirkey (2008) sier det på følgende måte: The revolution doesn`thappen when society adaps new tools, it happens when society adapts new behaviors Politiet fremhever i flere styringsdokumenter viktigheten av tillit hos publikum, og dialog og samhandling. Politiets strategi (Politidirektoratet, 2010) har samhandling som gjennomgående budskap. Man peker på samhandling i forhold til grenseoverskridende oppgaveløsning, samhandling med nasjonale og internasjonale kriminalitetsbekjempende aktører, og ikke minst samhandling med publikum, både for å yte service og som en bidragsyter inn til å bidra til et tryggere samfunn. Utenfor sfæren som omhandler politi og kriminalitetsbekjempelse er det de siste årene skjedd en dramatisk økning i befolkningens bruk av sosiale medier. En studie av The Nielsen company viser at i desember 2009 brukte Storbritannias nesten 30.mill unike brukere, i snitt ca 6 timer i måneden på sosiale medier. For amerikanske brukere er det en gjennomsnittlig år-over-år vekst, for både Facebook og Twitter.com, som har økt med henholdsvis 200 % og 368 %. Dette indikerer en enorm vekst, og en retning mot at større deler av samfunnet benytter seg av sosiale medier i en eller annen form. En av sosiale mediers største fortrinn er hvordan det legges til rette for samhandling mellom mennesker - på tvers av geografisk lokalasjon, interesser, kjønn, religion osv. Sosiale relasjoner, felles interesseområder og det å kunne bidra ser ut som å være blant de øverste motivasjonsfaktorene når det gjelder bruken av sosiale medier. Vi ser også en generell trend i samfunnet hvor kunder har gått fra å få service til at kunden selv må utføre tjenesten. Bankvirksomheten er et typisk eksempel her, hvor man har gått fra skranketjeneste til at kunden selv betaler giroer, overfører penger osv. Politiet har i dag liten grad av elektronisk samhandling med publikum. Nettsiden Politiet.no ble innført høsten 2009 og innebar blant annet at publikum kan innlevere de enkleste anmeldelser selv. Noen politidistrikter er i sin spede oppstart når det gjelder å bruke sosiale medier, men det finnes ikke noen felles retningslinjer eller strategi for dette. Samtidig skal politiet i de neste årene investere mye i IKT til etaten. Bruken av IKT for samhandling og kunnskapsdeling gjenspeiler seg i Politiets strategi for de neste årene. Side 2 av 26

4 Definisjoner Vi vil innledningsvis beskrive noen sentrale begreper I oppgaven vår: Delingskultur "The advent of social software has brought a new culture of sharing, and this time around, people are willing to give up some of their knowledge" (Tebbutt, 2007). Gjennom bruken av sosiale medier har en delingskultur vokst frem. I stadig større grad ser vi at brukerne tar sosiale medier i bruk for å skape, dele og distribuere informasjon og innhold på nettet. En delekultur vokser frem, og nettgenerasjonen er pionerene. (Kløvstad og Storsul, 2009) e-government (electronic government) Eksempler på andre brukte betegnelser/forkortelser er: e-gov, digital government, online government. e-government er en samlebetegnelse for brukervennlige, gjennomsiktige og kostnadseffektive løsninger for interaktiv kommunikasjon mellom myndigheter og innbyggere, myndigheter og bedrifter, og mellom myndigheter. Definisjonene spenner fra muligheten for at hvem som helst skal kunne besøke en bys webside og kunne kommunisere og/eller interaktivt samhandle med myndighetene via nettet på en mer sofistikert måte enn en enkel e-post til bruken av teknologi som fremhever tilgangen til og leveransen av myndighetenes tjenester til innbyggernes, leverandører eller ansattes fordel. Eksempler på dette er: Digital kompetanse Digital kompetanse er ferdigheter, kunnskaper, kreativitet og holdninger som alle trenger for å kunne bruke digitale medier for læring og mestring i kunnskapssamfunnet. Det er den kompetansen som bygger bro mellom ferdigheter som å lese, skrive og regne, og den kompetansen som kreves for å ta i bruk nye digitale verktøy og medier på en kreativ og kritisk måte (Wikipedia). Dette er en av mange definisjoner eller forsøk på å definere digital kompetanse. Dagens definisjon favner bredt og vil være under stadig endring. Da muligheter og bruk stadig endrer seg vil dette påvirke hva som ligger i begrepet digital kompetanse. Den digitale kompetansepyramiden deler kompetansen inn i seks områder og definerer disse. (Baltzersen, 2009) Side 3 av 26

5 Figur 1- Den digitale kompetansepyramiden Digital dannelse: Evnen til velegnet deltakelse på internett som et offentlig rom, der holdninger er viktig. Digital samarbeidskompetanse: Evnen til å samarbeide over internett. Digital bearbeidingskompetanse: Gjenbruk og videre bearbeidelse av allerede eksisterende nettmateriale. Kildekritisk vurderingskompetanse: Evnen til å klare å vurdere nettinformasjon på en kildekritisk måte. Digital navigeringskompetanse: Evnen til å finne fram til relevant informasjon på internett. Grunnleggende digitale ferdigheter: Evnen til å ta i bruk egnet programvare til oppgaveløsning Side 4 av 26

6 Sosiale medier "In 1989 one of the main objectives of the WWW was to be a space in which anyone could be creative, to which anyone could contribute." (Lee, 2005) Dette ene av hovedmålene for verdensveven er man i ferd med å oppnå med den brukervennlighet og mulighet for deltakelse som er skapt gjennom en bølge av nye tjenester kjent under samlebetegnelsen web 2.0. Terminologien i denne bølgen av sosiale tjenester har blitt gitt mange navn som: Sosial programvare, sosiale nettverk og sosiale medier, hvor fellesnevneren er sosial. Det finnes mange forskjellige definisjoner for hva sosiale medier er, eller hva som menes med sosiale medier. Etter å ha lest igjennom en rekke artikler fra blant annet wikipedia og dataforeningen har vi lagt til grunn følgende forståelse av sosiale medier: Med sosiale medier så menes de medier som legger til rette for flerveis kommunikasjon mellom en eller flere brukere. Det har blitt en samlebetegnelse på teknologien og stedene på internett hvor nettbrukere deler informasjon, meninger, erfaringer og kunnskap mellom hverandre. De blir også ofte referert til som brukerstyrte medier. Transaksjonskostnader Transaksjonskostnader er definert på mange forskjellige vis. Arne Krokan eksemplifiserer det i Det nye digitale nettsamfunnet 2, som ressurser man må bruke for å kunne finne fram til og velge de beste produktene ved et bilkjøp. Denne kjøpsprosessen kan deles inn igjen i følgende kostnader: Søkekostnader, informasjonskostnader, forhandlingskostnader, beslutningskostnader, evalueringskostnader og tvangskostnader. (Krokan, 2010) Vi har valgt å se på transaksjonskostnader som all den energi og ressursbruk man legger i forkant av, under og etter et kjøp eller en handling. Jo enklere et produkt eller en tjeneste er å definere og måle, jo lavere er transaksjonskostnadene. Side 5 av 26

7 Hovedproblemstillingen Vi ønsket å se på muligheten for at sosiale medier kan bidra til å hjelpe politiet med å nå sine strategiske mål. I dag er det en håndfull politienheter som er tilstede på Facebook og Twitter, men med unntak av PST fremstår dette som lokale initiativ basert på enkeltpersoners interesse. Videre er det også usikkert i hvilken grad Politidirektoratet støtter dette og det finnes ingen helhetlig tankegang rundt politiets tilstedeværelse på sosiale medier. Vi vet at politiet har få økonomiske ressurser, som igjen går ut over bemanningen. Er det muligheter for å bruke ressursene på en slik måte at de gir mer effekt når det gjelder noen av de strategiske målene? Vi har ønsket å rette fokuset for denne oppgaven mot dialog og samhandling. Begge deler er spesifikt nevnt i et av politiets tre strategisk hovedmål for perioden , Mål: Tillit i møtet med befolkningen Forbedre kriminalitetsbekjempelsen gjennom god samhandling med befolkningen Videreutvikle politiets evne til å møte brukerne på en profesjonell måte, spesielt i møtet med nye befolkningsgrupper Legge til rette for at publikums møte med politiet skal oppleves trygt, rettferdig og tillitsvekkende Anvende og utvikle brukervennlige elektroniske tjenester Tillit er et begrep med mange definisjoner og det finner mange ulike teorier rundt begrepet (bl.a økonomiske, politiske sosiologiske). Vi har valgt følgende definisjon av tillit: Psychological state comprising the intention to accept vulnerability based upon positive expectations of the intentions or behavior of other. (Rousseau, Sitkin, Burr og Camerer, 1998:395). Tillit opparbeides via dialog og positiv samhandling. Sosiale medier har vist en uovertruffen egenskap på disse områdene. På bakgrunn av dette ønsket vi å se på muligheten for at sosiale medier kan bidra til å oppnå et av politiets strategiske mål; tillit i befolkningen. Dette ledet oss frem til følgende problemstilling: Kan sosiale medier bidra til økt dialog og samhandling mellom politi og publikum? Vi har begrenset oppgaven til å se på hvordan politiet kan bruke sosiale medier i dialog og som en støtte til økt samhandling (egov), og har ikke gått inn på bruk av sosiale medier internt i etaten (Enterprise 2.0), eller som et etterforskingsmessig verktøy i form av overvåkning av sosiale medier. Side 6 av 26

8 Analyse Metode Formål og respondenter Vi valgte å bruke en kvantitativ metode for innsamling av empiri til undersøkelsen vår. Formålet med undersøkelsen var å kartlegge i hvilken grad respondentene ønsker mer informasjon, eller større dialog med politiet, ved hjelp av sosiale medier. På grunnlag av dette ble undersøkelsen delt inn i 4 hovedkategorier. Delene tar for seg respondentenes demografi, i hvilken grad de ønsker mer informasjon fra politiet, i hvilken grad de ønsker å dele og bidra til politiet, samt om og hvordan de evt. ønsker mere dialog. Tradisjonelt er man mer interessert i å få informasjon enn å dele informasjon. Dette er noe av det vi ser har endret seg via sosiale medier, hvor delekulturen er høy. Spørsmålene retter seg mot følgende hovedområder, som vi ser er trender i andre lands politis samhandling: 1. Mer åpenhet i politiets tilgjengeliggjøring av informasjon 2. Forbedre kriminalitetsbekjempelsen gjennom god samhandling med befolkningen 3. Mer direkte kommunikasjon med brukerne: I tillegg ønsket vi å undersøke: - om det var noen sammenheng mellom alder og deltagelse på sosiale medier. - i hvilken grad deltagelse på sosiale medier påvirker ønsket om mer dialog med politiet Gjennomføring av undersøkelsen Undersøkelsen ble distribuert via våre nettverk. Undersøkelsen ble sendt ut til hele PDMT, samt at det ble spredd via Twitter og Facebook at vi ønsket deltagelse. Videre ba vi våre nettverk sende budskapet videre. Fra twitter ble meldingen vår retweetet (sendt videre til andres nettverk) 12 ganger og på Facebook ble den også delt videre av andre. Undersøkelsen lå aktivt ute i to døgn, før den ble lukket. Vi hadde da fått 222 respondenter til undersøkelsen. I og med at vi brukte våre nettverk til å spre anmodningen vår er det vanskelig å si hvor mange oppfordringen nådde. Direkte fra oss nådde den potensielt 1800 mennesker. Noen av disse er engelske kontakter og vil ikke ha forstått anmodningen eller vært aktuell for deltagelse. Side 7 av 26

9 Vurdering av kvaliteten på det innsamlede materialet En svakhet i undersøkelsen er at vi blant annet har brukt sosiale medier til å skaffe respondenter. Man kan anta at de som da deltar bruker sosiale medier selv, og har en lavere terskel for å ønske å kommunisere via dem. Vi prøvde å balansere dette ved å sende epost til alle våre kollegaer i PDMT. Da ville vi også få respondenter som ikke deltar på sosiale medier også. Vi har ikke noe grunnlag for å si i hvilken svarprosent vi har, da vi ikke vet hvor mange undersøkelsen ble videreformidlet til. En annen svakhet er at vi har lav deltagelse fra respondenter under 20 år. Dette skyldes sansynligvis også måten den ble formidlet på. Ungdommen er ikke på twitter, og blant vårt nettverk treffer vi respondenter rundt vår alder. Analyse og tolkning av dataene Vi eksporterte dataene ut fra og bearbeidet dem i dataprogrammet SPSS. De innsamlede dataene er på nominal og ordinal skala. Nominal skala er rene kategoriseringsspørsmål, i vårt tilfelle hvilket kjønn man har. På nominal skala er ingen av svaralternativene bedre enn noen andre. Hoveddelen av undersøkelsen er basert på en ordinal skala. I en ordinalskala kan man rangere svarene i en eller annen rekkefølge, og gi dem en numerisk verdi, f.eks. I høy grad = 4, I noen grad = 3 osv. Skalaen sier derimot ikke noe om avstanden mellom to kategorier, men bare at den ene er større eller mindre enn den andre. Etter at dataene var importert i SPSS, definerte vi riktige skalaer for de ulike spørsmålene og rangerte svarene på spørsmålene på ordinal skala. Vi har konsekvent gitt høyest verdi (1) for svar som I høy grad, og som indikerer høyest bruk, mens svar som Ikke i noen grad indikerer andre siden av skalaen og har lavest verdi 4. De andre er plassert logisk mellom ytterpunktene. Vi brukte deskriptiv statistikk for å kontrollere for å finne feil og sammenlignet dette mot svarverdiene fra den opprinnelige rapporten fra for å være 100 % sikker på at verdiene var riktige. Da vi var det, startet vi analysen av dataene, basert på våre hypoteser. Resultater Demografi Undersøkelsens tre innledende demografiske spørsmål deler respondentene inn i grupper ut fra kjønn, alder og digital kompetanse. Ved å dele inn i kvinner og menn, ønsket vi å belyse om det er mulig å se et mønster basert på svarene. Ved å krysse det mot aldersgruppen vil det også være mulig å se om et etablert kjønnsrollemønster hos de eldre respondentene forandrer seg hos de yngre respondentene. Svarene viser følgende prosentvise inndeling: Kvinner 35 % og Menn 65 %. Det er kvantifiserbare forskjeller på svarene mellom kvinner og menn, men de er ikke markante nok til at vi velger å analysere og drøfte de grundigere. Side 8 av 26

10 Vi har valgt å dele inn i fire aldersgrupper. De under tjue år, de mellom tjue og trettifem, de fra trettifem til femti og de over femti år. Aldersgruppene følger de grove kategoriseringene det er vanlig å dele generasjonene inn i. Generasjon Z, generasjon Y, generasjon X og baby boom generasjonen. Generasjon Z og Y er i hovedsak digitalt innfødte mens generasjon X og baby boom genereasjonen vil være digitale emigranter (Marc Prensky, 2001). Respondentene delte seg inn i følgende fordeling mellom aldersgruppene, de under 20 : 0,71 %, de mellom tjue og trettifem: 27,1 %, de fra trettifem til femti : 71 % og de over femti år : 33 %. Alder sett mot deltagelse i sosiale medier Vi ønsket å finne ut om alder gjør utslag i forhold til grad av bruk av sosiale medier. Vi skalerte gradene i alternativene på følgende måte: Veldig høy - Jeg er rett og slett avhengig (Avhengig), Høy - Jeg bruker det både faglig og privat, daglig (Høy), Moderat - Jeg bruker sosiale medier jevnlig, litt aktiv (Moderat), Lav - Jeg bruker dem litt og følger med, men er ikke så veldig aktiv (Lav), Sosiale medier - hva er det? (Ukjent) Figur 2 - Alder sett mot deltagelse på sosiale medier Grad av deltagelse Avhengig Høy Moderat Lav Ukjent Total n Alder <20 50 % % ,50 % 38,40 % 39,70 % 16,40 % ,90 % 30,80 % 35,60 % 26 % 4,80 % 104 >50 0 9,50 % 31 % 52,40 % 7,10 % 42 Total 3,60 % 29 % 35,70 % 28,10 % 3,60 % 221 Total n I aldersgruppen < 20 har vi kun to respondenter, og disse har kategorisert seg i høyeste og laveste svaralternativ når det grad av deltagelse (Avhengig og Lav). Det er ingen betydelig forskjell mellom aldersgruppene og Hovedtyngden i begge disse kategoriene ligger på Moderat grad (39,7 % og 35,6 %) tett etterfulgt av Høy grad ((38,4 % og 30,8 %). Totalt ligger aldersgruppen år på ca 80 % høy eller moderat deltakelse, mens år ligger på Høy eller Moderat grad tilnærmet 75 %. I kategorien > 50 år ser vi at hovedvekten ligger på Lav grad av deltagelse (52,4 %), mens 31 % oppgir sin grad av deltagelse til å være Moderat. Kun 9,5 % har en Høy grad av deltagelse. Vi ser også at denne alderskategorien har høyest % andel av svar Ukjent, 7,10 %. Side 9 av 26

11 Spørsmål 4: Interesse for å motta informasjon (Politiets tilgjengeliggjøring av informasjon) I spørsmål nummer fire ønsket vi å kartlegge i hvilken grad respondentene var interessert i å motta ulike former for informasjon. Skaleringen for de ulike spørsmålene var 1=I høy grad, 2=I noen grad, 3=I liten grad og 4=Ikke i det hele tatt Vi har spurt om respondentene om de ønsker informasjon om Hvilke deler av ditt nærområde det utføres kriminelle handlinger, Aktuelle problemstillinger i ditt nærområde, Lokal vaktlogg og Pågående hendelser i ditt nærområde (f. eks veisperringer pga. ulykke). 57 % av respondentene var i høy grad interessert i informasjon om pågående hendelser i sitt nærområde, mens kun 0,9 % var ikke i det hele tatt interessert i denne informasjonen. For alle typer informasjon var det et klart og overveldende flertall som enten i høy, eller noen grad ønsket informasjon. Prosentvis utgjorde dette tilnærmet 90 % for alle typer informasjon, med unntak av lokal vaktlogg. I høy, eller noen grad utgjorde 54 % for lokal vaktlogg. 17 % ønsket ikke informasjon fra lokal vaktlogg. Figur 3 - I hvilken grad er du interesert i å få informasjon om : Aktuelle problemstillinger i ditt nærområde Hvilke deler av ditt nærområde det utføres kriminelle handlinger Lokal vaktlogg Pågående hendelser i ditt nærområde (f.eks veisperringer pga. ulykke) I høy grad I noen grad I liten grad Ikke i det hele tatt Side 10 av 26

12 Spørsmål 5: Samarbeid og bidrag (Forbedre kriminalitetsbekjempelsen gjennom god samhandling med befolkningen) I spørsmål nummer fem ønsket vi å kartlegge i hvilken grad respondentene kunne tenke seg å bidra aktivt ved politiets arbeid. Skaleringen for de ulike spørsmålene var 1=I høy grad, 2=I noen grad, 3=I liten grad og 4=Ikke i det hele tatt Vi har spurt respondentene om de kunne tenkte seg å Bidra med tips om antatt kriminalitet/bekymringer, Bidra med bilder/video fra hendelser, Motta sms-ønsker fra politiet om observasjoner fra der du befinner deg, Samarbeide med politiet for å hindre lovbrudd, f.eks. ved hærverk i ditt nabolag, eller innbrudd i båter ved din lokale båtforening. Figur 4- I hvilken grad kunne du tenke deg å: Klarest resultat finner vi ved spørsmålet samarbeide med politiet for å hindre lovbrudd, der hele 59 % av respondentene i høy vill grad bidra ved å samarbeide med politiet for å hindre lovbrudd, mens kun 2 % kunne ikke tenke seg å bidra i det hele tatt. Tar man med de som i noen grad ville bidra er det 92 % av respondentene som i høy eller noen grad kunne tenke seg å bidra. På alle spørsmålene som omhandlet samhandling var det et klart og overveldende flertall som enten i høy, eller noen grad ønsket å bidra til politiet med informasjon eller gjennom å samarbeide. Side 11 av 26

13 Spørsmål 7: I hvilken grad kunne du tenke deg å ha en dialog med politiet I spørsmål nummer syv ønsket vi å kartlegge i hvilken grad respondentene ønsker dialog med politiet via forskjellige sosiale medier. Skaleringen for de ulike spørsmålene var 1=I høy grad, 2=I noen grad, 3=I liten grad og 4=Ikke i det hele tatt. Vi har spurt respondentene i hvilken grad de kunne tenke seg en dialog med politiet Direkte - via chat, På f. eks en Facebookside for ditt lokale politidistrikt/lensmannskontor, Via sms/mms og På Twitter Figur 5- I hvilken grad kunne du tenke deg å ha en dialog med politiet : 43,12 % av respondentene vil i noen grad ha en dialog med politiet på f.eks en facebook side for den lokale politienheten, mens 20,18 % ønsker ikke i det hele tatt en dialog med politiet på denne måten. Twitter skiller seg ut ved at kun 24,76 av respondentene ønsker i høy eller noen grad å ha en dialog med politiet via Twitter, mens hele 47,14 % ikke i det hele tatt ønsker dialog med politiet via twitter. Selv om respondentene svarer jevnt over mindre positivt til dialog enn til å motta informasjon eller samarbeide, så er det med unntak av Twitter ca 80 % som ønsker en dialog med politiet via sosiale medier. Da flere respondenter har gitt uttrykk for bekymring for at det er liten eller ingen mulighet til å være anonym i de skriftlige svarene, kan dette være en av forklaringene på at Twitter kommer dårligere ut enn de andre mediene. Twitter er i svært liten grad anonymt, og har også berenset utbredelse bland folk flest. Kommunikasjon via SMS/MMS scorer høyt i forhold til de fire valgte kommunikasjonskanalene. Dette kan skyldes at det er en teknologi som de fleste er komfortable med, uavhengig av bruka av sosiale medier. Side 12 av 26

14 Grad av deltagelse på sosiale medier sett mot ønske av dialog. I spørsmål 6 spurte vi: Kunne du tenke deg å ha mer dialog med politiet?. Den overordnede fordeling på besvarelsene viser at det er et stor ønske om mer kontakt med politiet. 41,6 % svare ubetinget ja, mens 26,5 % svarer ja, men på eget initiativ. Totalt ønsker 68 % av respondentene mer kontakt med politiet. Det er verdt å merke seg at kun 13,2 % oppgir å ha den dialogen de trenger med politiet. Vi ønsket også å se på om det var noen sammenheng mellom grad av deltagelse på sosiale medier (spørsmål 3) og i hvilken grad man ønsket dialog med politiet. Vi ser at ønsket om dialog er prosentvis høyt for alle grupper. De to kategoriene Ja og Ja, på eget initiativ viser et positivt ønske om høyere grad av dialog. For de ulike graderingene av bruk av sosiale medier ser vi en prosentandel som er tilnærmet 70 % (Avhengig), 73 % (Høy), 74 % (moderat), 61 % (Lav) og 25 % hos de som ikke er kjent med sosiale medier. Figur 6 - Grad av deltagelse mot ønske av dialog Ja Grad av deltagelse mot ønske av dialog Ja, eget initativ Nei, har den dialog jeg trenger Nei Usikker Annet Total n Total % Grad av Avhengig 28,6% 42,9% ,3% 14,3% % deltagelse Høy 42,9% 30,2% 17,5 % 3,2 % 4,8% 1,6% % Moderat 46,2% 28,2% 7,7 % 6,4 % 11,5% % Lav 40,3% 21,0% 16,1 % 11,3 % 9,7% 1,6% % Ukjent 12,5% 12,5 % 25,0 % 0 37,5% 2,5% % Totalt fordeling 41,6% 26,5% 13,2% 6,8 10% 1,8% % Vi ser også at de som betegner sin grad av deltagelse på sosiale medier som avhengig scorer høyest på ønsket om å ha dialogen på eget initiativ. Dette kan skyldes en større digital kompetanse /kunnskap om mulighetene for dialog ved hjelp av sosiale medier. Samtidig består denne gruppen av kun 8 respondenter slik at den enkeltes svar i denne gruppen vil gi større utsalg en i de tre store (høy, moderat og lav) De som har angitt seg som moderate i bruken er den gruppen som scorer høyest på et ubetinget ja til mer dialog (46,2 %). Markant lavest svarer de som ikke kjenner til sosiale medier, med 12,5 %. Denne gruppen har også den høyeste scoren når det gjelder usikker i forhold til dialog. Denne gruppen har i tillegg bare 8 respondenter, og dermed er resultatene mer sårbar i forhold til avvik/utslag. For å undersøke om det var noen sammenheng mellom variabelen deltagelse og variabelen dialog gjorde vi en korrelasjonsanalyse i SPSS. Vi valgte å bruke en ikke-parametrisk test; Spearmans rang ordnet korrelasjonskoeffisient, siden vi har rangerte data på ordinal skala. Side 13 av 26

15 En korrelasjonsmatrise sier ingen ting om hva som er årsak og hva som er virkning og ingen variabel er spesifisert som avhengig og ingen som uavhengig. Figur 7- Korrelasjonsanalyse: Grad av deltagese og grad av ønske om dialog Q3Deltagelse Q6Dialog Spearman's rho Q3Deltagelse Correlation Coefficient Sig. (1-tailed)..053 N Vi ser av tabellen at det er korrelasjon mellom deltagelse og dialog, 0,111. Tall mellom 0 og 1 betyr at de varierer likt. Vi ser også en signifikansverdi på 0,53. Tallene er likevel bare en indikator og kan ikke brukes som spesifikke, da analysen er gjort på ordinal skala. En kan likevel utelukke med 95 % at samvariasjonen mellom grad av deltagelse og ønske om dialog skyldes tilfeldigheter. Spørsmål 8 - Kommentarer I spørsmål 8 har vi spurt respondentene Hvis du har noen utfyllende kommentarer, eller forslag til hvordan man kan øke samhandling mellom politi og publikum - >skriv dem her: Det ble lagt inn 27 kommentarer fra ulike respondenter. Etter å ha gransket svarene med tanke på hva som går igjen i kommentarene har vi funnet at to temaer skiller seg klart ut. Det er ønsket om anonymitet og ønsket om å bidra. Det kommer også frem et ønske om dialog med politiet, og at de kriminalsaker som berører respondentene direkte ønskes prioritert. Dette tolker vi som et ønske om trygghet, og at via trygghet vinnes tillit. Side 14 av 26

16 Sentrale funn i undersøkelsen Oppsummert viser undersøkelsen følgende hovedtrekk: Det er et entydig et stort og overveldende ønske om å motta mer informasjon fra politiet Publikum er villig og ønsker å bidra og samarbeide med politiet i forhold til kriminalitetsbekjemping. En høy andel av respondentene som ønsker større grad av dialog med politiet. Det er kun en mindre andel som oppgir at de har den dialogen de trenger. Det fremkommer fra kommentarene at det er viktig å ha en trygghet i forhold til anonymitet i eller å kunne skjule dialogen for andre enn politiet, i forbindelse med samhandling og tips. Drøfting I rapporten Politiet mot 2020 (POD, 2008) fremheves kunnskap som en kjernefaktor i politiets virksomhet. Kompetanseutvikling, operativ oppgaveløsning og strategisk planlegging av fokusområder er noen av de feltene hvor kunnskap skal være en grunnpilar. En slik virksomhet som har kunnskap og arbeidskraft som en kritisk suksessfaktor for sin verdiskapning (og oppgaveløsning) kalles en kunnskapsorganisasjon. Politiet innhenter mye kunnskap om lokalsamfunnet ved å være tilstede. Litt tilbake i tid var det fotpatruljen som var arenaen for å være i dialog med publikum. Med flere oppgaver, mindre ressurser og andre hjelpemidler ser vi i stor grad at politiet benytter seg av bilpatruljer, og dermed skaper mindre direkte dialog. Når man er i kontakt med politiet er det i stor grad fordi det har skjedd en konkret hendelse. Dette reduserer politiets muligheter for å få inn informasjon, som igjen vil svekke deres utførelse av oppgaver. Politiet må også bevege seg over på nye arenaer. På samme måte som man gikk fra fotpatrulje til bilpatrulje, bør også politiet nå være tilstede på den nye elektroniske arenaene for dialog og samhandling. Sosiale medier. Ikke bare vil dette kunne bidra til mer informasjonsinnhenting, men det kan bidra til økt oppgaveløsning, gjennom bruk av kollektiv kunnskap og samhandling. Side 15 av 26

17 Kollektiv samhandling Kollektiv kunnskap er definert som den samlede kunnskapen som oppstår fra de desentraliserte valgene og vurderingene gjort av grupper av uavhengige deltakere (Tapscott,Williams. 2006:41) (Har også blitt kalt The wisdom of the crowds (Surowiecki, 2004). I boken Wikinomics (Tapscott et.al, 2006) beskrives det 4 hovedprinsipper for kollektiv samhandling: Åpenhet, sammenkobling, deling og global handling: Åpenhet er ofte assosiert med ord som oppriktighet, frihet, fleksibilitet, expansiveness, engasjement og tilgang. Åpenhet fikk sitt store paradigmeskifte når profesjonelle IT utviklere begynte å samarbeide i stor skala på åpne plattformer. Man ser også at gjennomsiktighet og åpenhet skaper mer tillit innad i organisasjoner, men også ut mot en organisasjons kunder. Sammenkobling betegnes som Peer to peer modeller for å organisere økonomisk aktivitet er voksende, også utenfor området software- utvikling. Deling. Tradisjonelt har organisasjoner beskyttet sine ideer og kunnskap, og det har de gjort via patenter, copyrights osv. Mens mange organisasjoner fortsetter med å holde sin egen informasjon tett til brystet, er det annerledes på nettet. Her er det utallige ganger bevist en effekt av å dele kunnskap, ideer og kompetanse for å jobbe frem et felles resultat. Dette har en del organisasjoner tatt innover seg og legger flere av sine produkter ut for åpen samhandling. Ager globalt internett har vist oss en ny verden og gir en økt betydning til ordet globalisering. Økonomisk og ressursmessig forsvinner grensene man tidligere hadde mellom land og verdensdeler, og vinnerne i denne nye økonomien er de som klarer å ikke bare tenke globalt, men også agere globalt. Gjennom å utnytte poolèn av kompetanse, ideer, trender og ved å kombinere dette med felles arbeidsmetoder, rammeverk og metodikk kan organisasjoner skape seg foretningsmessige fortrinn. Politiet og sosiale medier Hvordan kan prinsippenene om åpenhet, deling, sammenkobling og å agere globalt anvendes for politiet? Politiet er en typisk organisasjon som blir forbundet med ord med motsatt betydning: lukket, ikke tilgang og hemmelig. I politiet er det ikke en kultur som bygger på åpenhet. Taushetsplikten slår i veldig mage situasjoner inn, man har hensyn å ta i operativ jobb og i etterforskninger som gjør at hemmeligholdelse er mer hverdagen enn åpenhet. Det kan også i mange tilfeller være vanskelig å vite hvor grensen mellom åpenhet og brudd på taushetsplikten går, slik at en ofte sikrer seg ved å dele for lite. I vår undersøkelse kommer det klart frem at publikum både ønsker mer informasjon, de ønsker å bidra og ikke minst ønsker de mer dialog med politiet. Vi vektla spørsmål som omhandlet lokale spørsmål. I England har de kommet langt med å bruke sosiale medier i slike sammenhenger, og i regi av deres nasjonale forbedringsorgan har de blant annet holdt to nasjonale konferanser angående hvordan UK Police kan bruke sosiale medier Side 16 av 26

18 Så langt bruker de sosiale medier til ulike formål. De har bl.a lokale websider med informasjon og kontaktpersoner, samt at offiserer twtirer om hverdagslige gjøremål og er tilgjengelig på den måten. Facebook er også et åpenbart fora for informasjonsutvesksling og dialog. I Norge kan man kan se for seg at lokale lensmannskontor har egne Facebooksider, hvor informasjon og dialog kan skje. Selv om det i utgangspunktet kan virke ressurskrevende å være tilgjengelig på nett, vil det også kunne redusere antall henvendelser fra publikum som ringer eller kommer innom for svar på enkle forespørsler. Med egne infosider der man svarer på spørsmål, vil denne informasjonen være lett tilgjengelig for andre som kan lure på det samme, eller som kan svare på andres spørsmål. Det at flere deltar, at spørsmål er åpne og at andre flere deltar i samtaler skaper økt verdi for den enkelte. Man skiller denne verdien i nettverkseffekter og nettverkseksternaliteter (Krokan, 2010) Nettverkseksternaliteter er at andre brukere oppnår en fordel når en person kun deltar i et nettverk, mens nettverkseffekter kommer når vedkommende er aktiv deltager og blir en del av nettes delekultur. Vi ser også en trend til at impulsive demonstrasjoner eller folkesamlinger organiseres via f.eks Facebook. Politiet kan i slike tilfeller både være i dialog med arrangører, oppmuntre til korrekt oppførsel eller forklare om hvilke konsekvenser dette kan få. Erfaringer viser at jo tettere samarbeid mellom arrangører og politiet er, jo mindre ordensproblemer kommer ut av det. Et annet bruksområde for politiet kan være større hendelser hvor man trenger vitner til det som har skjedd. Hadde Geiranger-drapet skjedd i 2010 ville Facebook og Twitter vært en kanal for å søke å nå de som var tilstede på det aktuelle tidspunktet. I Geiranger var det flere cruiseskip innom, og mange utenlandske personer. Fremdeles er det mennesker som var i Geiranger den dagen som man ikke har klart å få tak i, eller observasjoner som ikke har kommet politiet i hende. Dette er en del av en global tenkning som politiet må ta innover seg. Når det gjaldt å bidra til politiet, var det å samarbeide for å løse opp i lokale problemer som f.eks hærverk o.l. det som scoret desidert høyest. En politienhet i England har med hell avholdt lokalsamfunnsmøter på nett. Tidligere har det vært begrenset oppmøte, men ved å avholde det online fikk de et betydelig større antall deltagere ( Deltagelse på disse møtene skaper engasjement og involvering fra lokalsamfunnets medlemmer, og kan bidra til at man tar kollektivt ansvar for å løse opp i problemområder. I Norge har man brukt POP (problemorientert politiarbeid) som metodikk for å involvere publikum i denne type problemer. POP handler om å involvere eierne av et problem, og gjennom samhandling med politiet gjøre tiltak for å løse det. Ved å benytte seg av online møter, kombinert med POP arbeid vil man kunne nå flere og skape større eierskap hos den enkelte. Geografisk fremstilt informasjon fra politiet om hvor kriminalitet forekommer i nærområdet vil også gi lokalsamfunnet mulighet til å følge utviklingen, og se hvordan egen deltagelse i problemløsningen bidrar. I samfunnet er det for tiden en stor debatt rundt datalagringsdirektivet når det gjelder lagring av data fra telefon og internettbruk. Det var derfor litt overraskende at hele 63 % av respondentene i høy eller noen grad var villige til å motta sms-ønsker fra politiet om observasjoner fra der du befinner deg. Teknologien bak er at politiet kan sende ut en felles sms til et geografisk område hvor en hendelse pågår. Bidragsytere må da ha godtatt dette. Side 17 av 26

19 Er man innefor dekningsområdet hvor politiet trenger observasjoner fra får man en melding fra politiet, med evt. hva man trenger hjelp til å se etter. Dette vil i stor grad øke antallet øyne på f. eks et åsted, på veiene i f. eks tilfeller man ser etter biler som drar fra et åsted osv. Villigheten til å dele bilder eller film fra et hendelsested var relativt høy. En undersøkelse utført av TNS Gallup når det gjelder bruk av mobile innholdsdata viser at bruken har økt betraktelig i Det er naturlig å se for seg at denne bruken øker ytterligere, gitt antallet mobiler som nå legger til rette for dette, og ikke minst de tjenestene som er tilgjengelig via mobiler. Samtidig vet vi også at teknologien utvikler seg og Ustream er eksempel på at hver enkelt kan sende film og kringkaste det. Man kan se for seg at politiet hadde en kanal hvor man kunne ta imot video fra publikum som befinner seg i nærheten av en hendelse, f. eks en masseslåsskamp på et offentlig sted. Det ville vært til stor hjelp for politiet på flere måter. Mens patruljen er på vei ut på oppdragen kan de bli løpende orientert fra operasjonssentralen om hva som skjer og hva som venter dem når de kommer frem. Deres mulighet til å forberede en løsning ville da øke betraktelig. Beskrivelser av personer og bekledning ville hjulpet patruljen til å raskt ta plukke ut som har deltatt i slåssingen og orientere seg raskere. En slik film ville også bidratt i etterforskingen i etterkant. Det er viktig å presisere at man ikke ønsker publikum tett opp i denne type hendelser, med bakgrunn i deres egen sikkerhet. Samtidig vil man i mange tilfeller kunne filme på trygg avstand. Operasjonssentralen vil også kunne vurdere, ut fra bildene, om vedkommende bør fjerne seg fra stedet. Et spørsmål som dukker opp i denne sammenhengen er bruken av en slik film. Det er flere etiske dilemmaer knyttet til det at kriminelle gjerninger blir filmet, og sånn sett kan distribueres til hele verden på YouTube osv. Spesielt på mindre steder kan dette få store konsekvenser for vedkommende gjerningsmann. En teknologisk mulighet kan være at man lager en tjeneste som gjør at filmen kun blir sendt til politiet, og ikke kan lagres samtidig. Om dette er et ansvar politiet bør ta er usikkert. Slik det er i dag kan enhver uansett filme hva vedkommende ønsker og dele det på nettet. Hvis man kan bruke dette til å forbedre kriminalitetsbekjempelsen vil det være et gode for tryggheten i samfunnet. Samtidig som vi vet at flere og flere er tilstede på sosiale medier, er det viktig å huske på at ikke alle deltar der. Motargumentene mot bruk og tilstedeværelse på sosiale medier kan begrunnes til dels med at man utelukker en vesentlig del av befolkningen som ikke innehar den nødvendige digitale kompetansen. Frem til i dag har digital kompetanse i hovedtrekk vært linket til bestemte generasjoner, og selv om den digitale kompetansen styrkes i alle aldersgrupper, så vil det alltid være deler av befolkningen som ikke vil delta i sosiale medier. Det er derfor viktig at dette ikke erstatter annen dialog og samhandling, men supplerer den, og gjør politiet i stand til å møte den stadig økende digitalt kompetente delen av befolkningen på deres arena. Ved tilstedeværelse på sosiale medier er det også viktig at politiet har gode retningslinjer for hvordan de skal opptre på disse arenaene. På PST sin Facebook side startet Arfan Bhatti å poste sine meninger om PST. Man må ha klare retningslinjer for hva som er akseptabelt på sin side, og ikke minst for hvordan man skal svare å håndtere hvis eller når det kommer kritikk mot egen organisasjon. Det er også viktig å bygge opp den digitale kompetansen til de som er tilstede på vegne av politiet slik at man kan være en naturlig del av den kulturen man finner der. Side 18 av 26

20 Konklusjon Ny teknologi er en sterk driver i vår samfunnsutvikling. Derfor fordrer ny teknologi også ny kunnskap (Krokan, 2004). Dette krever at Politiet som etat må opparbeide seg kunnskap om den nye formen for kommunikasjon som store deler av befolkningen benytter. Politiet er helt avhenging av befolkningens tillit for å kunne løse sine oppgaver. I innbyggerundersøkelsen til politiet (2009) hvor7000 innbyggere ble spurt svarte 83 % at de har tillit til politiet. Samtidig svarte 64 % at de mener at politiet har for lite ressurser til å kunne beskytte nærområdet. I tider med knappe ressurser må politiet endre seg i takt med tiden for å kunne levere sine tjenester. Sett i lys av at man har færre ressurser tilgjengelig blir involvering av befolkningen og samhandling et viktig tiltak for å redusere kriminalitet og ikke minst øke befolkningens tillit til politiet. Vi mener at vi har dokumentert i oppgaven vår at sosiale medier kan bidra til økt dialog mellom politi og publikum. Undersøkelsen vi har gjennomført viser at publikum ønsker mer dialog, informasjon og samhandling med politiet, og at sosiale medier er en arena hvor man kan tenke seg å ha denne dialogen på. Dette signalet er et viktig signal å ta vare på. Ved å tørre å slippe befolkningen til, både gjennom at politiet deler mer informasjon, men også ved at politiet tilrettelegger for at man enkelt kan bidra med informasjon tilbake, vil man kunne utnytte den kollektive kunnskapen samfunnet besitter. Sosiale medier senker transaksjonskostnadene for kommunikasjon og kan gjøre det lettere for publikum å bidra. Som organisasjon må politiet bli mer åpen og kommuniserende, da dette vil styrke relasjonen og tilliten hos befolkningen. I tillegg har vi vist at bruk av sosiale medier kan gi konkrete effekter innenfor området kriminalitetsbekjemping og etterforsking. Sosiale medier bør være en av mange former man har kommunikasjon med publikum på. Det fremstår likevel tydelig at dette er en arena hvor publikum nå ferdes, og politiet må være tilstede der publikum er. Det være seg i gaten, under arrangementer eller som oppgaven vår har tatt for seg: på sosiale medier. When we change the way we communicate, we change society (Shirkey, 2008) Side 19 av 26