Rusmiddelpolitisk handlingsplan. for. Ringerike kommune

Transkript

1 Rusmiddelpolitisk handlingsplan for Ringerike kommune

2 1. Innledning 1.2 Eksempler på risikogrupper 2. Kommunens arbeid med planen 2.1 Aktuelle dokumenter 3. Beskrivelse av rusmiddelforbruk og rusmiddelproblematikk 3.1 Rusproblematikken kan deles i to hovedgrupper: 3.2 Definisjon/begrepsforklaringer 3.3 Rusmiddelbruk og misbruk i Norge 3.4 Rusmiddelbruk og misbruk i Ringerike Kommune 4 Alkoholpolitisk handlingsplan 4.1 Punktavhold. 4.2 Bevillingsperioder 4.3 Salgstider 4.4 Skjenke og åpningstider 4.5 Vilkår 4.6 Reaksjoner ved overtredelse 4.7 Bevillingsgebyr 4.8 Kontrollvirksomhet 4.9 Delegasjoner 5 Barn og unge generelt 5.1 Hjem/familie 5.2 Barnehager 5.3 Grunnskolene 5.4 Kultur 6 Familie og Velferd 6.1 Forebyggende enhet Barn og Unge SLT Samordne lokale kriminalitetsforebyggende tiltak Fritidssektor Fritidsklubbene Ungdomskontakten Helsetjenesten for barn og unge Jordmortjenesten Ringeriksteamet Smittevern Helsestasjon for barn Skolehelsetjenesten: Ungdomshelsetjenesten 6.2 Bok til foreldre 6.3 Ungdomskontrakt 6.4 Rusenheten Tvang LAR - legemiddelassistert rehabilitering for opiatavhengige.(metadon m.m) Villa`n Ramsrud hybelhus Hybelhuset i Hønengaten 6.5 Ambulerende boteam 6.6 Psykisk helse Regnbuen 6.7 Barnevernsenheten Barnevernsvakt 2

3 7. Statlige/ fylkeskommunale ressurser i nærmiljøet 7.2 NAV Ringerike 7.3 Politi og Ambulansepersonell 7.4 Kriminalomsorg i frihet 7.5 Rusteam Ringerike sykehus HF 7.6 Arbeidsinstituttet (AI) 7.7 PPOT (Pedagogisk tjeneste og oppfølgingstjenesten) 7.8 AKAN 8 Private organisasjoner/ frivillige 8.1 Stiftelsen Positiv Oppvekst Ungdomsklubb 8.2. Frivillighetssentralen 8.3 Krisesenteret 8.4 Blå Kors Avklaringssentret Stjerne gruppen - APS -plasser Stjernen Bosenter 8.5 Menova og Fontenehuset 9 Selvhjelpsgrupper 9.1. Landsforeningen mot stoffmisbruk (LMS)- avd. Ringerike og omegn. 9.2 AA (Anonyme Alkoholikere) 9.3 NA (Anonyme narkomane) 9.4 De norske Lenker Ringerike. 9.5 Selvhjelpsgruppe for spilleavhengige. 10. Vold i sentrum Økt bruk av skjenkekontrollen på utestedene i Hønefoss Ordens- og dørvaktskurs Kameraovervåkning Åpningstider Bruk av krisesenteret for ivaretakelse av gjerningsmenn under 18 år i voldssaker Politiets tilstedeværelse i sentrum Bortvisning fra sentrum og oppholdsforbud i sentrum Uheldige miljøer. 11 Forslag til tiltak 12 Rullering av planen 13 Kontaktinformasjon 3

4 1. Innledning Rusmiddelproblemet er en utfordring som inngår i samspill mellom individ, rusmiddel og forhold i samfunnet. Skal samfunnet lykkes i å unngå og begrense de problemer som rusmiddelbruk fører til, må forebygging skje i forhold til alle de ulike arenaer som befolkningen deltar i. Viktige forebyggingsarenaer er hjem, skole, fritid og arbeid. Viktig er det også å hjelpe personer som allerede har et problematisk forhold til rusmidler. Ved å få aktive rusmisbrukere bort fra rus vil en direkte smitte effekt - og indirekte skader forhindres. Dette vil også begrense rekruttering i større eller mindre grad. Overordnede mål: Bekjempe bruk av narkotika og alkoholholdige drikker generelt. Bekjempe alkohol- og narkotikabruk blant ungdom spesielt. Forebygge problemutvikling i risikogrupper. Ethvert tiltak som styrker forelderkompetansen, gir familier trygge økonomiske rammer, trygge arbeidsplasser, gode helseforebyggende tiltak og tiltak som styrker det sosial nettverket kan sies å være forebyggende i rusmiddelperspektiv. Rusmiddelplanen kunne dermed omtale ethvert godt tiltak som forebyggende rusmiddeltiltak. Dette er ikke mulig i en begrenset plan. Det er derfor i denne planen hovedsakelig omtalt tiltak som har en forholdsvis klar sammenheng mellom rus og rusmisbruk, risikogrupper og enkelte tiltak som omhandler begrensninger i tilgjengelighet til rusmidler. Alle mennesker vil være utsatt for å få rusproblemer dersom de tilføres nok rusmidler over tilstrekkelig lang tid. Noen mennesker er allikevel mer utsatt enn andre. Det kan dreie seg om sosiale situasjon, psykisk helsetilstand eller biologiske forutsetninger som gjør en person mer utsatt for rusmidlenes avhengighetsskapende virkninger. Sannsynlighet for å utvikle et rusproblem er dermed større. 1.2 Eksempler på risikogrupper Ungdom uten tilknytning til skole eller arbeid Ungdom som skulker skolen Personer som er særlig vanskeligstilte på arbeidsmarkedet Personer med psykiske og/eller sosiale problemer Personer med problematiske familieforhold Personer med rusproblemer i hjemmet 2 Kommunens arbeid med planen Det er tatt utgangspunkt i eksisterende rusmiddelplan og alkoholpolitisk handlingsplan. I tillegg har politiet vurdert tilstand/ tiltak spesielt fokusert på vold i sentrum. Hovedkommiteen for helse, omsorg og velferd ønsker å legge en samlet plan for kommunens arbeid innenfor disse områdene. Planarbeidet ble iverksatt med en arbeidsgruppe bestående av Lillian Larson, leder rusenheten Karianne Berg, SLT koordinator Kari Veien, administrasjon Gunn Sæland, LMS (landsforeningen mot stoffmisbruk) 4

5 Lill Heidi Tinnholdt, politiet Ambjørg Askerud (SV) Karsten Lien (SV) Informasjon ble innhentet fra aktuelle samarbeidspartnere internt og eksternt via utsending av opplysningsskjema (vedlegg 1). Dette samt oppdatert forskning om forhold rundt rusbruk og misbruk er lagt til grunn for utarbeidelse av planen. 2.1 Aktuelle dokumenter Lov om Sosiale tjenester Kommunehelsetjenesteloven Alkoholloven Alkoholforskriften( ) Sosial og Helsedirektoratets veileder IS-1362 Rundskriv IS-3/2006 Ringerike kommuneplan Økonomiplan Helse og omsorgsplan 2015 Psykiatriplan 2015 Boligsosial handlingsplan 2015 Rusundersøkelsen Beskrivelse av rusmiddelforbruk og rusmiddelproblematikk 3.1 Rusproblematikken kan deles i to hovedgrupper: 1. Medikamentmisbruk er bruk av medisiner som avviker fra anbefalt medisinske retningslinjer, og som gjerne er selvordnet. 2. Rusmiddelmisbruk er f. eks alkoholforbruk som avviker fra aksepterte sosiale normer, bruk av illegale midler og tekniske/toksiske løsemidler til rusformål. Tobakk hører også med innenfor et bredere perspektiv på rusmidler. Den psykoaktive virkningen av tobakk kan ikke sammenlignes med de egentlige rusmidlene, og sosiale problemer og skader følger ikke tobakkbruk på samme måte. De medisinske og helsemessige konsekvensene er allikevel formidable. Det er i senere forskning funnet klare holdepunkt for at ungdom som ikke begynner med tobakk, heller ikke særlig grad begynner med andre rusmidler. I behandlingsøyemed skiller vi gjerne mellom sosialt akseptert bruk misbruk/skadelig bruk avhengighet 3.2 Definisjon/begrepsforklaringer I forhold til forebygging av rusproblemer brukes følgende begrep: Primærforebygging Sekundærforebygging Tertiærforebygging. 5

6 Primærforebygging er formidling av ideologi og verdier, kunnskap og samhandlinger som rettes direkte inn mot å hindre eller redusere prøving av bruk av alkohol og narkotika i hele befolkningen. (Anders Slaatsveen, Håndbok for alkohol- og narkotikafeltet) Sekundærforebygging er tiltak rettet mot grupper som vi ut fra erfaring og generell epidemiologisk kunnskap vet er mer utsatt for rusgiftproblemer enn andre, f. eks elever som dropper ut av skolen, barn av rusmisbrukere, overgrepsofre eller ungdom som har begynt å eksperimentere med narkotika. (Knut T. Reinås, Håndbok for alkohol- og narkotikafeltet) Tertiærforebygging er tiltak overfor enkeltindivider for å hindre tilbakefall/forverring, og oppfølging og vern med sikte på å opprettholde/forbedre livskvaliteten hos mennesker som i utgangspunktet har det vanskelig. (Knut T. Reinås, Håndbok for alkohol og narkotikafeltet) Sosial- og helsedirektoratet definerer alkoholmisbruk med følgende: Alkoholmisbruk foreligger ved alkoholbruk som avviker fra aksepterte sosiale normer. Videre sier de: Medikamentmisbruk foreligger ved bruk som avviker fra anbefalt medisinske retningslinjer og som gjerne er selvforordnet. Og: All bruk av illegale stoffer vil bli definert som misbruk. Bruk av rusmidler kan ha flere skadelige effekter lenge før det i følge ovenstående definisjoner kan beskrives som et misbruk og eller fører til avhengighet. I et forebyggingsperspektiv er det viktig med en reduksjon av rusmiddelbruk uavhengig av om det foreligger et misbruk. Borgestadklinikkens definisjon er nyttig fordi den forholder seg til hvilke konsekvenser en persons rusmiddelbruk har for miljøet og familien: Du har et rusmiddelproblem når bruken av rusmidler virker forstyrrende inn på de oppgaver og funksjoner som skal ivaretas i miljøet. Når de følelsesmessige bånd mellom mennesker belastes og forstyrres av en annens bruk av rusmidler. 3.3 Rusmiddelbruk og misbruk i Norge I Norge har det blitt drukket alkohol i mer enn 2500 år. Det har de senere årene skjedd betydelige endringer i befolkningens bruk av rusmidler. Kontinentale drikkevaner har kommet i tillegg til det tradisjonelle norske forbruksmønstret. Omsetningen av alkohol har de siste årene økt kraftig. Målt i ren sprit 4,1 liter i 1995 til 6,03 i 2003 og 6,44 liter i I tillegg er det beregnet at det blir brukt ca 1,85 liter uregistrert sprit pr person (siste tall fra 1999). Alkoholforbruket blir større og medfører en økning av de totale skadevirkningene. Narkotikamisbruket blant unge under 30 har økt sterkt siden slutten av 1990-tallet. Utviklingen er preget av hurtige endringer, høyere aksept for bruk av illegale rusmidler, og utstrakt eksperimentering og kombinasjonsmisbruk. Det er en økende forekomst av sammensatte problemer og kombinasjonen psykiske lidelser og alvorlig/vedvarende rusmiddelbruk. Det er liten tvil om at alkoholforbruket vil øke i årene fremover. Det er en klar sammenheng mellom sosial klasse og drikkemønster. Det har blitt vanlig å drikke mer hver gang man drikker. Helsepersonell advarer sterkt mot at det økende totalforbruket av alkohol vil medføre betydelige merbelastninger på helsevesenet i årene som kommer. 6

7 Det ser ut til at heroinbeslagene har blitt nærmere halvert de siste 15 år. En hovedårsak til dette antas å være behandling med metadon og annen substitusjonsmedisin. Blant unge voksne mellom 21 og 30 år har imidlertid 1 av 9 forsøkt kokain Ungdom Det har de siste tiår vært en stor økning i bruk av alkohol og illegale rusmidler. Øl er det mest brukte rusmiddel blant ungdom. Alkohol representerer fortsatt det største problemet. En åring drikker nesten dobbelt så mye alkohol nå som for 10 år siden. Undersøkelser viser at debutalder for alkohol er ca. 14,5 år. Jo før vi starter å drikke, - jo mer drikker vi i voksen alder. Blant ungdom har spesielt bruken av hasj, ecstasy og amfetamin skutt i været de siste 10 årene. I Norge har andelen som har brukt cannabis noen gang fordoblet seg siden Andelen amfetamin- og kokainbrukere har også økt noe. Dette og ecstasy blir brukt som partydop blant ungdom på private fester. Eksperimentering med nye stoffer brer om seg med stadig mer liberale holdninger til bruk av narkotika. Mange unge som bruker narkotika ser ikke på seg selv som narkomane. De fungerer i skole og utdanning og ruser seg i helgene. Etter en stund rammes de av angst, depresjon eller psykoser som i større omfang behandles i og utenfor psykiatriske institusjoner. Ungdom i dag har en økende aksept for at kamerater ruser seg på narkotika om kameraten selv ønsker det. Dette er bekymringsfullt. Det er behov for internkontroll i vennegjenger. De unge må forstå at de ikke får se de tunge stundene, som når vennen ikke tør gå ut pga psykiske problemer som har oppstått. Legemidler brukes også som rusmidler i betydelig grad. Dagens ungdom har imidlertid en betydelig større tilgang på illegale rusmidler enn tidligere generasjoner. Det ser heldigvis ut til at det har vært en nedgang i tallet på ungdom mellom 15 og 20 som benytter narkotika, etter en topp i tiden rundt tusenårsskiftet. 3.4 Rusmiddelbruk og misbruk i Ringerike Kommune Det er vanskelig å si noe om rusbruk hos den voksne del av befolkningen på Ringerike. Vi må derfor basere oss på gjennomsnittstall for befolkningen i Norge generelt. På landsbasis regner en de som drikker mer 25 cl brennevin /1 liter vin/6 halvflasker med øl pr. dag som storkonsumenter av alkohol. Dette tilsier at det er ca 420 personer i Ringerike som er storkonsumenter. I forhold til medikamentmisbruk kan man anta at det ut fra nasjonale gjennomsnittstall vil være ca 250 personer i Ringerike kommune som har et medikamentmisbruk og av disse vil være sprøytemisbrukere. Tallene for skjenking av alkohol siste år ser ut til å være rimelig stabile, mens salget i butikker ser ut til å ha økt. Totalforbruket antas derfor å ha gått opp. Det har utviklet seg et mønster hvor folk går stadig senere ut på byen. Ofte ikke før mellom Da er mange allerede betydelig alkoholpåvirket. Når det gjelder rusbruk hos ungdom så er det blitt gjort rusundersøkelser i kommunen jevnlig siden tidlig på 80-tallet. Sist undersøkelse ble foretatt av ungdomskontaktene i samarbeid med SLT-koordinator Karianne Berg og HiBu-studentene Tone Bjørnsgard og Tonje S. Jelstad høsten

8 Det er sannsynlig at ungdom i Ringerike følger samme mønster som i landet for øvrig. Overraskende mange ser imidlertid ut til å få sendt med alkohol hjemmefra, og det er verdt å merke seg at i 2005 var det bare 1 person på 14 år som responderte på undersøkelsen. I 2007 var det hele 292 personer på 14 år som responderte!! Undersøkelsen ble sendt ut til 777 ungdomskoleelever og 460 elever i videregående skole. Av disse kom 732 skjemaer tilbake, 455 fra ungdomskoleelever og 168 fra elever på videregående (109 respondenter hadde ikke oppgitt hvor de gikk på skole). Dette gir en total svarprosent på 59 %. Det var jevnt fordelt av gutter og jenter i undersøkelsen. Hele 62 % (454 stk.) av ungdommene i denne undersøkelsen har aldri prøvd å røyke tobakk. 20 % (148 stk.) har prøvd å røyke litt, og 4,6 % (34 stk.) røyker svært sjelden. 6 % (44 stk.) er festrøykere, mens 5,5 % (40 stk.) røyker daglig. Av de respondentene som røyker/har prøvd å røyke begynte 38 ungdommer (30 %) som åringer. 22 stykker (17 %) begynte da de var 10 år eller yngre. 25 stykker (20 %) sa de var 15 år da de begynte, 17 ungdommer (13 %) var 16 år og 14 stykker (10 %) var 17 år eller eldre når de startet å røyke. Undersøkelsen viser at 36 % av respondentene aldri har drukket alkohol, 37 % drikker alkohol en sjelden gang, mens 22 % drikker i helgene el 1-2 ganger i måneden. Ser vi isolert på dersom er 14 år, viser undersøkelsen at 1 av 10 drikker 12 ganger i måneden eller mer. Blant 15 åringene drikker hele 1 av ganger i måneden eller mer. 55 % av respondentene har svart at de aldri har drukket så mye alkohol at de har følt seg beruset/full. 5 % var under 12 år første gang de følte seg beruset/full. Hele 17 % var mellom år, av disse var flest jenter. 11 % startet som 15 åringer og 8 % startet som 16 åringer, mens kun 2 % var 17 år og eldre. Ut fra dette ser vi at den generelle debutalderen er år. Vi ser også at jenter starter å drikke tidligere enn gutter. Av de respondentene som drikker alkohol har 55 % foreldre som vet dette. 21 % har foreldre som ikke er klar over at deres barn drikker alkohol, mens 24 % av respondentene ikke vet om foreldrene er klar over at de drikker. Eldre respondenter tror i større grad at foreldrene vet at de drikker. Noe som er ganske naturlig. Ser vi på 13- og 14- åringene er det jevnt fordelt mellom de som tror foreldrene vet, ikke vet eller er usikker på om foreldrene vet at de drikker. Vi bør her nevne at det har vært mulig med flere svar. Vi har også utelatt de som ikke drikker i dette diagrammet. Av figuren til venstre ser vi at de fleste drikker på privatfester. Dette gjelder hele 32 % av respondentene. Ser vi på 13-åringene, drikker de fleste enten på gaten i byen eller på privatfester. Hele 70 % sier at de drikker på gaten i byen, mens 60 % drikker på privatfester. Vi ser at når man blir eldre er man oftere på privatfester i forhold til å drikke hjemme eller på gaten. Av de som drikker alkohol får de fleste av respondentene (55 %) tak i alkohol av venner. 16 % (57 stk) får tak i alkohol av sine foreldre og 15 % får det av sine søsken. 11 % kjøper selv, 31 % får det av andre kjente og 5 % får av andre ukjente. På dette spørsmålet har det vært mulig med flere svar. Av de som får tak i alkohol fra foreldrene sine finner vi bl.a. seks 13-åringer, atten 14- åringer og ti 15-åringer. Dette vil vi karakterisere som svært oppsiktskvekkende. Vi vil også nevne at av de som får kjøpt alkohol selv er det to 13-åringer og fire 14-åringer. Narkotiske stoffer Respondentene ble spurt om kjennskap og bruk til flere ulike stoffer. Det var stoffer som hasj, marihuana, amfetamin, GHB, ecstasy, kokain, LSD, heroin og morfin. Undersøkelsen viser at hasj og/eller marihuana er de mest brukte stoffene blant respondentene. Undersøkelsen viser i tillegg at mange av respondentene bruker flere ulike typer narkotiske stoffer. 8

9 Hele 6,1 % (45 stk.) bruker hasj eller marihuana. Halvparten av disse bruker det sjelden, mens hele 13 stk. bruker det daglig. Åtte av de daglige brukerne er år gamle. Når det gjelder amfetamin er det 4 % (28 stk.) som bruker dette stoffet. Av disse er det 16 stk. som bruker det i helgene eller oftere. 3,1 % (23 stk.) har prøvd ecstasy og av disse finner vi 13 stk. under 16 år som bruker det i helgene eller oftere. Undersøkelse viser også at 2,3 % (17 stk.) av respondentene bruker GHB. Når det gjelder kokain, LSD, heroin og morfin har 2,7 % (20 stk.) svart at de bruker det. Halvparten sier at de bruker det daglig. Respondentene ble spurt hvor gamle de var første gang de ruset seg på hasj eller marihuana. Ti stykker svarte at de var 10 år eller yngre første gang de ruset seg på dette. 14 personer var mellom 11 og 14 år, mens ti stykker var mellom 15 og 16 år. 11 personer sa de var 17 år eller eldre. Av de som har prøvd hasj eller marihuana fikk 19 ungdommer dette av vennene sine første gang de prøvde det, 10 stykker fikk tak i det av andre kjente, 8 fikk tak i det av ukjente, 8 stykker fikk det av sine foreldre, og 4 stykker fikk det av sine søsken. Da ungdommene ble spurt om foreldrene visste at de bruker andre rusmidler enn alkohol svarte 27 stykker ja, 38 stykker nei og 53 stykker visst ikke. De som svarte ja fordeler seg jevnt i aldersgruppen år. Det var eksempelvis seks 13-åringer og seks 14- åringer som oppga at de trodde foreldrene visste om deres misbruk. Vi mener det er ganske oppsiktsvekkende at hele åringer bruker narkotiske stoffer og er i tvil om foreldrene vet det eller ei. På spørsmålet om hvor ungdommene pleier å være når de ruser seg svarte 235 stykker (32 %) at de gjør dette på privatfester. 97 stykker (13 %) gjør det ute på andre steder, mens 73 stykker (10 %) drikker/ruser seg hjemme. 37 stykker (5 %) gjør det på gata i byen og 14 stykker (2 %) sier de gjør det på kafé/restaurant. På dette spørsmålet har noen krysset av på flere alternativ, tallene er derfor ikke helt representative. 4 Alkoholpolitisk handlingsplan Målsettingen med planen er å redusere helseskader gjennom redusert forbruk av alkoholdig drikk. Det skal særlig satses særlig på tiltalk overfor barn og unge med opplysning, holdningsskapende arbeid, hjelpetiltak og alkoholfrie tilbud. Innbyggerne skal, etter eget valg, og med bakgrunn i personlig ansvarlighet skal være måteholdne med alkohol og avstå fra bruk av narkotiske stoffer. Ringerike kommune har som mål at all alkohol skal omsettes og brukes i lovlige former. Her følger dagens vedtatte alkoholpolitiske handlingsplan. Denne vil bli justert i det endelige plandokumentet etter at kommunestyret har vurdert de endringer som foreslåes i kapittel Punktavhold. Punktavhold gjennomføres ved at det ikke gis: Skjenkebevilling ved arrangementer for de under 18 år. Alminnelig skjenkerett som fast ordning for bevertningssteder som kun betjener idrettsanlegg, idrettshaller og lignende. Skjenkebevilling ved idrettsarrangementer Skjenkebevilling til aktivitets-/ fritidssenter Salgs- / skjenkebevilling til storkiosker, gatekjøkken, bakerier og lignende. 9

10 Golf og Bowling regnes som fritidsaktivitet og unntas fra punktavholdet. Kulturhus (også i kombinasjon med idrettshall og lignende) unntas fra punktavholdet. 4.2 Bevillingsperioder Bevillingsperioden for salg og skjenketider settes til 4 år, slik det er gitt anledning til i alkohollovens 1-6 Enkeltsøknader som behandles i bevillingsperioden kan gis bevilling som varer frem til ny bevillingsperiode begynner. 4.3 Salgstider Med henvisning til alkohollovens 3-7 har kommunen vedtatt slike salgstider for alkoholholdig drikk med mindre enn 4.76 volumprosent alkohol: Lørdager og dager før helligdager til kl Hverdager til kl Salgstid til kl før helligdager gjelder ikke dagen før Kristi himmelfartsdag. Salgstid som for øvrige hverdager (Jf.alkohollovens 3-7, 2.ledd) Øl kan ikke selges på søn- og helligdager. Det samme gjelder 1. og 17.mai, samt stemmedagen når det avholdes valg og/eller folkeavstemninger. 4.4 Skjenke og åpningstider Skjenketid for alkoholholdig drikk Samtlige serveringssteder/restauranter med alkoholbevilling har anledning til lik åpningstid/skjenketid slik: Skjenketid for øl og vin alle dager: Inneservering: til Uteservering: til Skjenketid for brennevin alle dager: Inneservering: til Uteservering: til Åpningstid Konsum av utskjenket alkoholholdig drikk må opphøre senest 30 minutter etter skjenketidens utløp. Åpningstiden settes derfor en halv time utover skjenketiden. Åpningstiden for steder med serveringsbevilling er: Inneservering fra kl til kl Uteservering fra kl til kl Vilkår I Ringerike kommune gjelder følgende vilkår. Den enkelte bevillingshaver skal påse at stedet holder og markedsfører et skikkelig utvalg av alkoholfrie og alkoholsvake alternativ utenom mineralvann, jf. Alkohollovens 4-6. Vakter og annen betjening som har kontrolloppgaver og/eller betjener virksomhetens gjester ute i skjenkelokalene eller utendørs skjenkeområde skal bære skilt eller arbeidsantrekk slik at virksomhetens ansatte skiller seg ut fra gjestene på stedet. 10

11 Det kan stilles krav om at visse typer virksomheter har dør - /ordensvakter som er godkjent av politiet. Dette gjelder virksomheter som søker om og får bevilling for drift av pub/bar, diskotek/danserestaurant og/eller virksomheter med musikk-/ kulturarrangement som en viktig del av konseptet. Krav om dette vil bli fremmet av administrasjonen i samråd med politiet dersom dette vurderes som et nødvendig tiltak i forhold til eventuelle ordensmessige problem eller et forebyggende tiltak. Kommunen som bevillingsmyndighet vil ikke akseptere at bevillingshaver gir kontantkreditt ved skjenking av alkoholholdig drikk. Blir slik skjenking avdekket, vil inndragning av bevilling bli vurdert uten forutgående varsel. Med henvisning til alkohollovens krav til vandel vil inndragning bli vurdert dersom vilkårene i 1-7b ikke lenger er oppfylt eller bevillingshaver ikke oppfyller sine forpliktelser etter alkoholloven eller bestemmelser gitt i medhold av denne. Man vil legge spesiell vekt på rapporter fra politiet om manglende oppfølging fra bevillingshaver knyttet til ordensmessige forhold. Bevillingshavere som ikke samarbeider med politiet om å løse slike forhold vil som hovedregel miste bevillingen. 4.6 Reaksjoner ved overtredelse Ved brudd på lov og /eller forskrifter og/eller vilkår knyttet til bevillingen sendes ordinært en skriftlig advarsel med henvisning til kontrollrapporten. Ved eventuelle gjentatte observasjoner, vurderes bevillingen inndratt for en periode på 1-3 uker. Hvis det etter en eventuell inndragning av bevillingen oppdages nye overtredelser på de generelle forutsetninger inndras bevillingen for inntil 3 måneder. Ved ytterlige overtredelser inndras bevillingen for resten av perioden. Ny bevilling kan ikke påregnes Ved grove overtredelser (f. eks salg eller skjenking til mindreårige, til åpenbart berusede personer, salg/ skjenking etter salgs-/ skjenketidens slutt eller omsetning og omfattende bruk av narkotika) vil inndragning av bevilling kunne skje for et tidsrom på 1-3 uker uten forutgående skriftlig advarsel. Hvis det etter en eventuell inndragning av bevillingen skjer en tilsvarende grov overtredelse etter dette punkt inndras bevillingen for en periode på 3-6 måneder. Ved ytterlige overtredelser inndras bevillingen for resten av perioden Ved manglende innsending av omsetningsoppgave for beregning av bevillingsgebyr eller ved manglende eller ved manglende innbetaling av gebyret ved forfall og etter ordinær purring inndras bevillingen inntil omsetningsoppgave er mottatt/ gebyr betalt. Bevillingshaver skal gis skriftlig varsel før bevillingen inndras jf.. Forvaltningslovens bestemmelser Vandelskravet i alkoholloven berører det enkelte skjenkestedets bevillingshaver og andre sentrale personer. Med henvisning til alkohollovens 1-8, 1.ledd inndras bevillingen dersom vilkårene i 1-7b ikke er oppfylt og kommunen får kjennskap til overtredelse av skatte-, avgifts- og regnskapslovgivningen. Bevillingen vil kunne inndras for en periode fra 1 uke og en periode som omfatter hele bevillingsperioden, avhengig av type overtredelse og overtredelsens grovhet. Bevillingshaver skal gis skriftlig varsel før bevillingen inndras jf. Forvaltningslovens bestemmelser Spørsmål om inndragning av bevilling avgjøres av kommunestyret eller det politiske organ kommunen har delegert avgjørelsen til. I alle tilfeller der inndragning av bevilling 11

12 kan være aktuelt skal kontrollutvalgets uttalelse og forslag til reaksjon foreligge før saken avgjøres Dersom kontrollutvalget anbefaler skriftlig advarsel legges saken frem for delegert politisk organ bare i de tilfeller administrasjonen v/rådmannen mener dette er en for mild reaksjon. 4.7 Bevillingsgebyr Alle som får salgs- eller skjenkebevillinger skal betale et bevillingsgebyr som må betales innen de frister kommunen bestemmer. Bevillingshaverne skal i begynnelsen av hvert år sende inn oppgave over forventet omsatt mengde alkoholholdig drikke for det kommende året samt faktisk omsatt mengde alkoholholdig drikke for året før. Gjeldende gebyrsatser fremgår av departementets forskrift 11-2, og utgjør minimum kr 1000,- pr år for virksomheter som har salgsbevilling og kr 3000,- pr år for de virksomheter som har skjenkebevilling. Med henvisning til samme forskrift betales et gebyr på kr 200,- pr gang for bevilling som gjelder ved en bestemt anledning og ambulerende skjenkebevilling. Bevillingsgebyret skal i sin helhet øremerkes til: Kontrollvirksomhet Informasjonsarbeid Holdningskapende arbeid Rusforebyggende tiltak 4.8 Kontrollvirksomhet Kontrollen med kommunale bevillinger er tillagt kommunen. Med henvisning til forskrift gitt av Sosial- og helsedepartementet er kommunen pålagt å ha et kontrollutvalg. Utvalgets rolle fremgår av nevnte forskrift. Utvalget har ingen avgjørelsesmyndighet, men fungerer som et ekspertorgan med særskilt kompetanse på det alkoholpolitiske området. Foruten å avgi uttalelser om reaksjoner ved overtredelser av alkoholloven eller annen lovgivning som har sammenheng med alkohollovens formål skal utvalget påse at kontrollvirksomheten følges tilfredsstillende opp. Utvalget skal i tillegg gi råd og være samarbeidspartnere når det gjelder informasjon og andre forebyggende tiltak i forhold til salgs- og skjenkebransjen. Ringerike kommune skal ha et kontrollutvalg bestående av: 3 representanter, politisk valgt 1 representant fra bevillingshaverne 1 representant fra politiet 12

13 4.9 Delegasjoner Avgjørelser er delegert slik: Ruspolitisk handlingsplan vedtas av kommunestyret. For øvrig er avgjørelse delegert slik: Type avgjørelse Salgs og skjenkebevillinger ved starten av en bevillingsperiode 3-1 og 4-2 Avgjørelses myndighet Formannskapet Avgjørelser i bevillingsperioden Overdragelse av virksomheten - kan drive midlertidig inntil 3 mnd NY BEVILLING Bevillingshavers død - kan drive videre i inntil 3 mnd NY BEVILLING Bevillingshavers konkursvirksomhet må stenge NY BEVILLING Salgs- og skjenketider og 4-4 Endring av skjenkelokale / virksomhet - 4-2,2. ledd Utvidelse av skjenkelokale for en enkelt anledning - 4-2,2.ledd Utvidelse av skjenketid for en enkelt anledning 4-4,3.ledd Bevilling for en enkelt bestemt anledning - 1-6,3.ledd Ambulerende skjenkebevilling Godkjenning av styrer og stedfortreder- 1-7c 1.ledd Unntak fra kravet om stedfortreder- 1-7c 1.ledd-må tas opp i forbindelse med søknad om bevilling Fastsette frist for innlevering av oppgave over forventet omsatt mengde alkohol, forskriften Fastsettelse av bevillingsgebyr og frist for innbetaling, 7-1 og forskriften og 11-3 Inndragning av bevilling - 1-8: Ikke innlevert oppgave over forventet/taktisk omsatt mengde alkoholholdig drikk Ikke betalt bevillingsgebyr Bevilling ikke benyttet siste år Brudd på forskriftens kapittel 1,4 eller 9 Gjentatt narkotikaomsetning på skjenkestedet Formannskapet Formannskapet Formannskapet Formannskapet Formannskapet Rådmannen Rådmannen Rådmannen Rådmannen Rådmannen Formannskapet Rådmannen Rådmannen Rådmannen Rådmannen Rådmannen Formannskapet Formannskapet 13

14 Brudd på vandelskravene Brudd på vilkår satt i forbindelse med tildeling av bevilling Andre brudd på alkoholloven eller bestemmelser som har sammenheng med denne lovens formål Formannskapet Formannskapet Formannskapet 4.10 Klageadgang Det er innført en begrenset klageadgang i alkohollovens Klageinstans er Fylkesmannen, som kan prøve om vedtaket er innholdsmessig lovlig, om det er truffet av rette organ og om det er innholdsmessig lovlig. 5. Barn og unge generelt 5.1 Hjem/familie Hjemmet er den klart viktigste arena for forebygging av rusproblemer. Det er først og fremst foreldrene som skal ivareta oppdragelsen, sette grenser, bygge holdninger og gi trygghet og identitet i oppveksten. I et samfunn som har flere sterke kulturformidlere ved siden av foreldrene, er det imidlertid viktig med tiltak som styrker forelderkompetansen. 5.2 Barnehager Det er sannsynlig at barnehagepersonalet kommer i kontakt med mange foreldre som har et problematisk forhold til rusmidler. De vil også i stor grad kunne fange opp problembarna som på grunn av atferd, sosiale forhold og lignende kan sies å befinne seg i en risikogruppe for senere utvikling av rusproblem. 5.3 Grunnskolene Barn og ungdom tilbringer mye av sin tid og oppvekst i skolen. I innledningen til læreplan for grunnskolen, videregående opplæring og voksenopplæring heter det: Opplæringens mål er å ruste barn, unge og voksne til å møte livets oppgaver og mestre utfordringer sammen med andre. De skal gi hver elev kyndighet til å ta hånd om seg selv og sitt liv, og samtidig overskudd og vilje til å stå andre bi. I dette perspektivet har skolen et klart ansvar for holdningsbygging og forebyggende arbeid. Det finnes en lang rekke undervisningsopplegg som dreier seg om rusforebygging. Eksempler på dette er: Lions Quest Det er ditt valg Vær røykfri Sterk og Klar Olweus mobbeprogram MOT. Politiets skolepakke Skolene har i ulik grad benyttet seg av slike pakkeløsninger Dette kan ha betydd at kvaliteten på det forebyggende arbeidet har variert noe fra år til år. Politiets 14

15 skolepakke som politiet har gjennomført de siste fem årene har vært stabil. Dette er nå til evaluering. Hvor stor effekt man har av de forskjellige undervisningsoppleggene er vanskelig å måle. Nyere forskning viser at fakta- og skremsels propaganda ikke gir de ønskede resultater. Spesielt ikke for de som allerede befinner seg i risikogrupper. De ser gjerne på dette som spennende og lar seg ikke avskrekke av slik informasjon. Noen ganger kan dette derfor ha motsatt effekt. Sosiale påvirkningsopplegg har vist seg å være mest effektive som strategi for å redusere rusmiddelbruk blant unge. Spesielt når oppleggene i tillegg baserer seg på en stor grad av elevmedvirkning. 5.4 Kultur Virksomhetsområde Kultur og kulturskolen i Ringerike Kommune er enheten som har bredest kontaktflate rettet mot frivillige organisasjoner, så som idrettslag, korps og andre grupper som på en eller annen måte gir et tilbud til kommunens innbyggere. Det avholdes årlig konferanse med idrettstrådet, med sang og musikktrådet samt en med andre organisasjoner. Det drives mye bra primærforebyggende arbeid gjennom disse organisasjonene, spesielt der hvor det arbeides med barn og unge. Kulturtjenesten står for det meste av fordelingen av kommunale midler som gis til frivillige. Hver organisasjon må søke om tildeling av disse midlene årlig. Det gis også støtte til kulturarrangementer, så som konserter, lokale teatergrupper osv. Kulturtjenesten er spesielt interessert i å gi støtte til ungdomsarrangement som kan markedsføres som rusfrie tiltak. 6. Familie og Velferd 6.1 Forebyggende enhet Barn og Unge I kommuneplanen for Ringerike er barn og unge nevnt som et spesielt satsningsområde. Kommunen skal bidra til at barn og unge skal ha en trygg oppvekst. Barna skal gjøres i stand til å ta vare på seg selv og føle omsorg for andre. Barn skal tilegne seg kunnskaper, ferdigheter og holdninger som sikrer hver enkelt en positiv identitet. Foreldre/foresatte har ansvar for sine barn og skal gis mulighet til reell medvirkning. En av strategiene som er nevnt er at forebyggende arbeid skal vektlegges og gjennomsyre hele organisasjonen på alle områder SLT Samordnede lokale kriminalitetsforebyggende tiltak Ringerike Kommune, Hole Kommune og Hønefoss politistasjon har en avtale om å satse på SLT arbeidet som en metode for å sette i verk effektive handlingsrettede tiltak. Utgangspunktet for modellen er at rus, vold og kriminalitet er et uønskede fenomener som kan og bør bekjempes blant annet gjennom forebygging. Det overordna målet for SLT arbeid er å få alle interesserte og alle som er pålagt å gjøre noe på feltet til å samordne innsatsen og jobbe mot felles mål. Tverrfaglighet er viktig. I styringsgruppen sitter ordførere og rådmenn i kommunene, samt stasjonssjefen ved Hønefoss Politistasjon. I arbeidsutvalget er helsesøster for ungdom, barnevern- og rusenhet representert. I tilegg er rådgiver ved videregående skoler representert, samt Positiv oppvekst Fritidssektor I følge Kommuneplan for Ringerike er det et overordnet mål at: 15

16 I samspill med innbyggerne skal kommunen bidra til at det utvikles gode lokalsamfunn i alle deler av kommunene Kommunene har et variert og rikt omfang av ulike aktiviteter og tilbud for befolkningen. De fleste av disse tilbudene vil kunne virke rusforebyggende i et primærforebyggende perspektiv i forhold til at en meningsfylt fritid er viktig for alle mennesker. Det er viktig at alle fritidstilbud som er spesielt rettet mot barn og unge arbeider holdningsskapende i forhold til rusmiddelbruk, og at disse profileres som rusfrie Fritidsklubbene. Fritidsklubber og ungdomskafeen i Arnemannsveien er rusfrie ungdomstilbud. Ringerike kommune driver fritidsklubber i Heradsbygda, Hallingby og ungdomskafé i Arnemannsveien. Fritidsklubbtilbudet på Sokna, Tyristrand og Nes drives av frivillige. Det må jobbes aktivt med at barn og unge skal ha et tilbud om fritidsklubber i sine nærmiljø, slik at de ikke må søke til byområdet. I Hønefoss er det behov for et tilgjengelig sted i sentrum hvor ungdom kan stikke innom. Det er viktig at alle ungdommer kan ha et sted de kjenner seg godt mottatt og kan få gode sosiale relasjoner både til andre ungdommer og til trygge voksne. Kommunen samarbeider med positiv oppvekst som også driver fritidsklubb for ungdom i sentrum. Arnemannsveien har åpen ungdomskafé to kvelder i uken til ungdom over 15 år. Tilbudet har en sosial profil med muligheter for å delta i forskjellige aktiviteter. "Etter skoletid" har åpent en ettermiddag i uken hvor ungdom kan stikke innom og alltid møte en voksen de kan snakke med. Frammøte har variert. Flere av ungdommene har behov for mye voksenkontakt og oppfølging. Dette er en stor utfordring som krever ressurser og tverrfaglige løsninger. Det arbeides med å formalisere samarbeidet med fagmiljøet i kommunen og dermed styrke kvaliteten på tilbudet. Heradsbygda fritidsklubb har åpen to kvelder i uken. Kveldene deles mellom junior og senior. Her trengs store midler til å pusse opp lokalene. Det samme gjelder lokalene på Hallingby. Klubben på Hallingby har åpent to dager i uken, Sokna og Tyristrand hver fredag. Alle klubbene har et nært samarbeid med hjelpeapparatet og kan derfor gi barn og unge tilbud om hjelp og støtte Ungdomskontakten Ungdomskontakten i Ringerike består i dag av 2 stillinger og har jevnlig kontakt med ungdommer i alderen år. Stillingen har økt siden forrige rusplan. Med få unntak befinner de fleste, av ungdommene som ungdomskontakten jobber med, seg i risikosonen for å utvikle et rusproblem. Ungdomskontaktene jobber oppsøkende som metode, de er på skoler, klubber, ute i byen, bowlinghallen, senteret og på andre ungdomsarenaer. De er inne i alle nye 8. klasser hver høst for å orientere om tilbudet. De driver rusundervisning sammen med politi og helsesøster og deltar også på foreldermøter i 7 og 9 klasse. Ungdomskontakten kjører i tillegg sosial ferdighetstreningsgrupper, jentegrupper og aktivitetsgrupper. De har økt aktiviteten sin betraktelig siden forrige rusplan, men har fortsatt ønske om flere stillinger for å få dekket behovet på en bedre måte. 16

17 6.1.5 Helsetjenesten for barn og unge Helsetjenesten arbeider forebyggende og helsefremmende for hele befolkningen, med et spesielt ansvar for barn og unge 0-20 år. Følgende stillinger inngår: 1 jordmor, 10,35 helsesøsterstillinger 1,91 stillinger for assistent og 1 legestilling. Tjenesten gir tilbud om svangerskapskontroll i samarbeide med fastlegene, foreldreforberedende kurs, hjemmebesøk til alle nyfødte, spe og småbarnskontroll på 7 helsestasjoner, skolehelsetjeneste i kommunens 21 grunnskoler samt 2 videregående skoler og helsestasjon for ungdom. Smittevernarbeide drives i samarbeide med og på delegasjon av kommuneoverlegen Jordmortjenesten Ved første gangs konsultasjon går jordmor igjennom medikamentbruk, alkohol og tobakk med den gravide og evt. partner. Hun samarbeider med og henviser til Ringeriksteamet Ringeriksteamet Tverrfaglig team ledet av jordmor i Ringerike kommune. Har som formål å arbeide for gravide med rus- og/eller psykiske problemer. Her deltar representant fra helsesøstertjenesten, barnevern, psykolog, rusenhet, jordmor fra sykehus og kommune og sykehussosionom. Teamet møtes en gang i måneden. Gravide kan selv ta kontakt eller det mottas henvisninger fra jordmødre og fastleger samt andre fagpersoner i kommunen Smittevern: Helsetjenesten har vært initiativtaker til å få i gang tilbud om feltsykepleie til brukerne av Villaen. Dette kom i gang etter en runde med tilbud om vaksinering og undersøkelse for tuberkulose Helsestasjon for barn Helsestasjon for barn har kontakt med alle småbarnsfamiliene i distriktet, både fastboende og ofte de som oppholder seg midlertidig i kommunen. De spiller en viktig rolle i det å kunne videreformidle avdekke rusproblemer i familier og videreformidle disse. Det arbeides primær og sekundærforebyggende Skolehelsetjenesten: Helsesøstrene tar opp tema rus i ulike sammenhenger opp igjennom grunnskolen. Det jobbes med enkeltelever og i klasser og grupper. Helsesøster deltar på foreldermøter med tema rus og forebygging i ungdomsskolen. I alle 8. klassene har helsesøster undervisning om temaet etterfulgt av individuell samtale med hver enkelt elev. Det samarbeides med lærerne og sporadisk med politiet. Med utspring i SLT- arbeidet etableres det nå et bredere samarbeid mellom politi, helsesøstertjenesten, Arbeids Instituttet, Pedagogisk Psykologisk Tjeneste /Pedagogisk Psykologisk Oppfølgings Tjeneste i grunnskole/videregående og ungdomskontaktene. Man tar sikte på flere faste møtearenaer med ulike etater ut i fra målgruppe, for å styrke samarbeid og sikre kontinuitet i arbeidet. Søsken av rusmisbrukere er som kjent en risikogruppe. I et samarbeid med Landsforbundet mot stoffmisbruk (LMS) startes det opp med selvhjelpsgrupper høsten

18 Ungdomshelsetjenesten Ungdomshelsetjenesten omfatter Helsestasjon for ungdom (HFU) og skolehelsetjenesten i den videregående skole og har en bred kontaktflate mot ungdomsbefolkningen. Tjenesten jobber med primær og sekundær forebygging, men følger også opp og henviser ungdom med etablert rusmisbruk. Ungdom kan oppsøke helsesøster ved skolen eller helsestasjon for ungdom ved bekymring rundt egen eller andres rusbruk. Målet er å skape god dialog rundt temaet rusmidler. På helsestasjon for ungdom er det nå ansatt en psykolog. Hun er til stede en gang i uken for dropp inn. Hun kan også ha avtaler med ungdommen utenom. Da gjerne gjennom samarbeid med helsesøster ute i skolen. Det har vært stort påtrykk fra flere behandlingsinstanser som ønsker oppfølging med urinprøvetaking. Dette er svært ressurskrevende arbeid for helsestasjonen, og kan ikke gjennomføres per dato. Urinprøvetaking gjennomføres kun i samarbeid med ungdommen selv. Helsesøster i skolen samarbeider fast med rådgivere, spesial pedagogisk koordinator og pedagogisk psykologisk oppfølgingstjeneste. Et av satsningsområdene i videregående skole er psykisk helse (VIP-prosjektet). Dette er et godt primærforebyggende tiltak, som også henger sammen med rusforebygging. Helsesøster er en pådriver i dette. Helsesøster underviser elever, konsulterer og gir informasjon til lærerne. Hver høst gjennomføres det et foreldremøte på grunnkurs hvor helsesøster er en av aktørene. Foreldrearbeidet er veldig viktig i denne forbindelse. Vi formidler at de kan ta kontakt med oss ved behov. For russen er det et fast samarbeid med politiet, trafikkstasjonen og helsesøster. Et viktig tema her er rus. Ungdomskontakten og helsesøster har gjennomført sosial ferdighetstrening i gruppe på videregående. Dette er noe vi så nytten av og derfor ønsker å fortsette med. For å ha en slik gruppe for ungdom med rusproblematikk og kanskje også har en utagerende atferd, trenger kommunen å styrke egen kompetanse innen forskjellige former for intervensjonsmetodikk. Et aktuelt tema her vil være vi ART (Agressiv Replacement Training) 6.2 Bok til foreldre Gjennom SLT- arbeidet har lokale fagpersoner på forskjellige områder samarbeidet om å lage en bok (Hvem er ditt barn) som deles ut til foreldre til alle elever på 9.trinn i kommunen. Tanken er at den vil kunne virke både forebyggende og rådgivende om det melder seg problemer i forhold til rusbruk blant de unge. 6.3 Ungdomskontrakt Ungdomskontrakt er et tilbud om påtaleunnlatelse for ungdom første gang de blir tatt for narkotikarelatert kriminalitet. Politi, foreldre ungdom, ruskonsulent og ungdomshelsesøster inngår en kontrakt om rusfrihet og oppfølging for en periode. På denne måten vil den unge kunne unngå å få påført det straffbare forholdet på rullebladet, og i stedet få hjelp, støtte, kontroll og tid til å komme bort fra bruken av illegale rusmidler. Erfaringsmessig blir ikke unge tatt av politi ved 1.gangs bruk. Håpet er å få snudd noen tidlig i utviklingen av rusmisbruket. Dette er helt nytt også på landsbasis. Fagmiljøene har forhåpninger om at vi på denne måten vil kunne fange opp og komme i posisjon for å hjelpe flere tidligere. 18

19 6.4 Rusenheten Rusenheten Familie og Velferd har primært kontakt med personer som allerede har et definert problem det ønskes hjelp med eller hvor et problem er i ferd med å oppstå. Lov om sosiale tjenester hjemler spesielle tiltak overfor rusmisbrukere i 6.1. I tillegg har rusmisbrukere rettigheter etter loven på samme måte som andre innbyggere i kommunen. I 2007 hadde ruskonsulentene registrert kontakt med 170 personer med rusproblemer. Det stilles stadig strengere krav til skriftlighet og ordnet oppfølging på feltet. Arbeidet med legemiddelassistert rehabilitering(lar) krever spesielt store ressurser. Sentrale arbeidsoppgaver for rusenheten er støttesamtaler, kartlegging, motivering, råd og veiledning. Vi henviser videre til spesialisthelsetjenesten når dette er ønskelig og/eller nødvendig. Vi bistår både mennesker med rusproblemer og deres pårørende. Vi bistår også i forhold til avhengighets problematikk til spill, shopping og lignende. Flere ansatte har godkjent utdanning som benyttes i forhold til grundig kartlegging av en persons rushistorikk/utvikling av denne og personens forhold til spesifikke rusmidler (ADDIS - Alkohol ock Droger Diagnose Instrument). Dette kan også benyttes i forhold til unge med begynnende rusproblemer. Rusenheten har ansvar for å iverksette tiltak i hht Lov om sosiale tjenester kapittel 6. Dette innebærer frivillige hjelpetiltak og henvisning til spesialisthelsetjeneste poliklinisk eller for døgnbehandling ved behov Tvang Arbeidet innebærer også ansvar for å vurdere tvangsbehandling av rusmisbrukere i ekstreme tilfeller i hht. Lov om sosiale tjenester og tvangsbehandling av gravide 6.2.a dersom rusbruk setter det ufødte barnets helse i fare. Disse skal kun benyttes om frivillige hjelpetiltak er prøvd og ikke fører frem LAR - legemiddelassistert rehabilitering for opiatavhengige(metadon m.m.). Behandlingsformen ble gjort landsdekkende og permanent i 97/ 98. Alle søknader må gå via rusenheten og det må foreligge henvisning fra lege. Denne kan også komme i ettertid men må foreligge før vi sender saken videre. Fastlegen har en viktig rolle også videre i disse sakene. De fleste har også bistand fra hjemmetjenesten til medisinering/ kontrollprøver. En forholdsvis omfattende utredning, søknad og tiltaksplan må legges frem av rusenheten før søknaden behandles i inntaksutvalget i Buskerud. Der tas det stilling til eventuell godkjenning av søknaden. I Ringerike kommune har vi over 30 personer under rehabilitering i LAR. Flere er søkt inn i prosjektet og står på venteliste eller er i en innsøkningsprosess. Vi har på bakgrunn av dette ressurskrevende arbeidet mottatt økonomiske midler fra Sosial- og helsedirektoratet for å styrke arbeidet med en ruskonsulentstilling en periode. Det er vedtatt en opptrappingsplan for rusfeltet som skal bidra til å styrke arbeidet også videre fremover Villa`n Villa`n ble opprettet i 1996 som et lavterskeltilbud for de tyngst belastede misbrukerne i Ringerike kommune. Tilbudet ligger sentralt i Hønefoss og blir i dag benyttet av ca 50 19

20 personer. Det er tre ansatte i Villa`n og i tillegg har vi frivillige medhjelpere som gjør en svært viktig innsats. Alle ansatte i rusenheten har dager de vikarierer på Villa`n i løpet av året. Villa`n har åpent mandag - fredag og har følgende tilbud: Servering av enkel hverdagskost te, kaffe og saft samt middag to ganger pr. uke. Brukerne kan vaske sitt tøy her og få hjelp til reparasjon av dette. Dusjmuligheter. Kurs om aktuelle temaer og konsert en gang pr år. Samtaler med de ansatte/ frivillige. Helsetilbud/tiltak Ramsrud hybelhus Ramsrud hybelhus er et rusfritt botilbud for inntil 8 personer som er i en aktiv rehabiliteringsfase i forhold til sitt rusmisbruk. Det er et absolutt krav til rusfrihet for å benytte tilbudet. I all hovedsak gis dette til tilbudet til mennesker som er i ferd med å gå inn i eller har gjennomført institusjonsbehandling og har behov for noe skjerming. Boligene er beregnet for personer med normal boevne. Huset er tilknyttet miljøarbeidere i boteamet. Ved behov har også andre i rusenheten tilsyn/samtaler på Ramsrud Hybelhuset i Hønengaten Dette er et lavterskel botilbud med tilsyn/ oppfølging fra ambulerende boteam, ruskonsulenter og individuelle hjemmebaserte pleie og omsorgstjenester. Målgruppen er mennesker med lav boevne som vanskelig klarer å skaffe seg bolig på egenhånd og ikke har annen egnet bolig. Beboerne har betydelige rusproblemer og flere har psykiatriske tilleggsdiagnoser. Boligen består av 8 hybler med stort felles kjøkken og stuer. Hybelhuset har også en krisehybel for mennesker i akutt bolignød. 6.5 Ambulerende boteam Ambulerende boteam består av miljøarbeidere fra enhetene i Familie og Velferd og står for tilsyn og oppfølging i ovennevnte boliger samt for andre innbyggere med behov for dette. Boteamet følger også opp i boligene for personer med psykiske problemer/ rus på Ve og i det nybygde huset for personer med problemer i forhold til psykisk helse i Slettåkerveien. 6.6 Psykisk helse Mennesker med alvorlige psykiske lidelser og omfattende rusmisbruk sliter ofte med mange og sammensatte problemer og har ofte behov for bistand fra mer enn en hjelpeinstans. Erfaringer viser at denne gruppen ofte faller utenfor både tiltakene for rusmiddelmisbrukere, det psykiske helsevernet og de kommunale tjenester for øvrig. Forutsetningen for å gi den enkelte den hjelp og støtte denne har behov for og krav på er at hjelpeinstansen fanger opp og reagerer på problemene. I kommunehelsetjenesten så vel som på ulike sykehusavdelinger behandles mange mennesker for skader og lidelser som er sekundære til rusmiddelmisbruk uten at misbruket blir berørt. Denne problematikken krever kunnskap om hva som skal ses etter og hvordan man kan bidra til å mobilisere nødvendig hjelp. Mennesker med rusmiddelmisbruk og psykiske problemer skal inkluderes og ikke ekskluderes fra tjenester på ulike nivåer. De skal sikres hjelp som er helhetlig og faglig 20