Innkomne forslag til landsmøtet - med landsstyrets innstilling

Transkript

1 Innkomne forslag

2 Innkomne forslag til landsmøtet - med landsstyrets innstilling Dokumentet samler alle innkomne forslag til tiltaksplan og program, med landsstyrets innstilling til behandling på landsmøtet. Forslagene er gruppert etter følgende tema: Kvalitet Bemanning Kompetanseheving Medierett Tariff Pensjon Etikk Organisasjonsbygging + en samle-kategori av ulike typer forslag

3 Kvalitet Fra Oslo Journalistklubb (Forslag nr 137) På vegne av styret i OJ oversendes herved LM-forslag Krise og kvalitet. Det tenkes brukt: a)som en generell uttalelse fra landsmøtet. b)de operative punktene fra Landsmøtet i Norsk Journalistlag krever at... foreslås tatt inn som punkter i tiltaksplanen, med en språklig tilpasning.. Mvh Thomas Spence Midlertidig krise evig kvalitet Mediebransjen gjennomlever nå en alvorlig krise hvor opplag og annonseinntekter svikter dramatisk. Til forskjell fra andre kommersielle virksomheter har mediene et samfunnsoppdrag som utgjør en av bærebjelkene i et demokratisk samfunn: Mediene er både aktør og arena for informasjon, debatt, analyse og samfunnskritikk. En fri, uavhengig og mangfoldig mediestruktur er en nødvendig forutsetning for både bred folkelig deltagelse og en levende debatt i vårt samfunn. Den viktigste oppgaven for Norsk Journalistlag er å kjempe for å bevare mangfoldet og kvaliteten i det norske medielandskapet. Mediebransjen er historisk sett en syklisk bransje som svinger mellom perioder med store overskudd og nedgangstider. Også denne krisen vil bli erstattet med oppgang og vekst selv om fremtidens inntektsgrunnlag er i endring. Mange medier må gjennomføre tilpasninger i organisasjon, produksjon og kostnadsnivå. Samtidig er det viktig at eierne erkjenner sitt publisistiske ansvar og avstår fra overilte, kortsiktige og irreversible grep og erkjenner sitt langsiktige samfunnsansvar. Landsmøtet i Norsk Journalistlag krever at Myndighetene fortløpende vurderer gjeldende, og eventuelt nye støtteordninger, for å hindre at mediebedrifter må innstille eller avstå fra å fylle sitt samfunnsoppdrag. Eierne lever opp til tidligere løfter. Krav til avkastning og omstilling vil kunne få konsekvenser i lang tid. De må ikke henfalle til kortsiktig og grådig kvartalskapitalisme. Tiden er inne for at eierne leverer tilbake til ansatte og samfunnet. Samfunnet har bidratt med støtteordninger for å opprettholde en variert og kvalitetspreget dagspresse. Nå må mediene må få tid og ressurser til å foreta levedyktige tilpasninger. Eierne må avstå fra eller sterkt begrense, utbyttet i krisetider. Redaktørene våger å stå opp mot urimelige krav fra eierne og være lojale mot sin publisistiske ansvar og norske medietradisjon. De må også gå foran og ta en minst like stor personlig andel av innsparingene som journalistene. Norsk Journalistlag arbeider for å sikre arbeidsplasser, goder og rettigheter, og hindrer at kvaliteten i norske medier forringes. Ledelse og stab må gi skolering av og rådgiving til medlemmer og tillitsvalgte høyeste prioritet. Medlemmene må sette seg inn i bedriftens situasjon og bidra til omstillingene på en måte som gjør mediene rustet til å løse sitt samfunnsoppdrag også i fremtiden. Samtidig må journalistene i sitt daglige arbeid vokte om vår yrkesetiske plattform gitt i Vær Varsom og Tekstreklameplakaten, og stå imot alle former for press som kan svekke den journalistiske kvaliteten. 1. Støtter store deler av meningsinnholdet i resolusjonen, men behov for redigering. Landsstyrets alternative forslag ligger på neste side. 2. Forslagene under punktene landsmøtet krever at.. støttes, og meningsinnholdet tas inn i tiltaksplanen.

4 Alternativt forslag til resolusjon fra landsstyret: Midlertidig krise alltid kvalitet Store deler av mediebransjen er i økonomisk krise. At mediene oppfyller sitt samfunnsoppdrag er avgjørende for utviklingen av demokratiet. Det er derfor viktigere enn noen gang å bevare et mangfold av frie og uavhengige medier. Som følge av fallende inntekter kutter mange mediebedrifter kostnader og endrer organisasjon og produksjon. I denne situasjonen skal Norsk Journalistlag kjempe for arbeidsforhold som gir grunnlag for journalistisk kvalitet. Norsk Journalistlags medlemmer og tillitsvalgte godtar ikke arbeidsforhold som svekker det enkelte medlems mulighet, plikt og rett til å overholde kravene og kriteriene for god journalistikk i Vær Varsom-plakaten og Tekstreklameplakaten. Mediebransjen er syklisk. Perioder med store overskudd avløses med jevne mellomrom av nedgangstider. Det er derfor helt nødvendig at eierne erkjenner sitt publisistiske ansvar og avstår fra overilte, kortsiktige og irreversible grep. Medieeierne må styrke, ikke svekke medienes og journalistenes evne til å utføre samfunnsoppdraget. Eierne må erkjenne sitt ansvar for å skape gode arbeidsplasser og et faglig godt arbeidsmiljø for journalistene. Norsk Journalistlag vil slåss kompromissløst mot eiere som tar ut utbytte i bedrifter som kutter redaksjonelle stillinger på grunn av inntektssvikt. Landsmøtet i Norsk Journalistlag krever at redaktørene står imot urimelige krav fra eierne og er lojale mot sitt publisistiske ansvar. Journalistene i Norsk Journalistlag må i sitt daglige arbeid vokte om den yrkesetiske plattformen gitt i Vær varsom- og Tekstreklameplakaten. Vi må stå imot alle former for press som kan svekke arbeidsforholdene, muligheten til å utføre det journalistiske håndverket og muligheten til å verne om den journalistiske kvaliteten. Landsmøtet i Norsk Journalistlag krever at myndighetene øker dagens mediestøtteordninger for å sikre medienes evne til å utføre sitt samfunnsoppdrag også i en økonomisk krisetid.

5 Fra Akershus Journalistlag (Forslag nr 138) Godt eierskap: AJ mener NJ må fokusere på hva som er godt eierskap. Vi ønsker fokus på disse områdene. Utbyttepolitikk og driftsmargin: Her oppfordrer vi NJ til å jobbe for å påvirke eierne til å utvise stor moderasjon i utbyttepolitikken og driftsmarginene. I tider med kriser og nedbemanning må eierne vise moderasjon. Kvalitet på produktet. Vi ønsker at NJ må jobbe for å påvirke eierne til å prioritere kvalitet på produktet slik at opplagstallene ikke raser ytterligere ned som følge av kvalitetsforringning.vi ber NJ arbeide for å fremme forståelsen for at ensidig nedbemanning har konsekvenser. Risikoen er at færre medarbeider øker risikoen for feil på grunn av for høyt produksjonspress i forhold til antall medarbeidere. Feil av alle slag virker kvalitetsforringende. Støttes. Meningsinnholdet ivaretas i forslag til tiltaksplan. Fra Trondhjems Journalistforening med støtte fra Nord-Trøndelag Journalistlag (Forslag nr 139) Journalistikk i ulvetider Norske medier kutter i ansatte og produkter: TJ frykter for journalistikken i ei slik tid. Vi frykter større eierkonsentrasjoner i norske medier, at kvalitetskravet senkes når man skal løse like mange oppgaver med færre hender i arbeid. Det kan gå på troverdigheten løs. Færre ansatte i redaksjonen fører også til mer enfold. I større grad blir det klipp og lim fra andre i stedet for å sjekke ut saken selv. Derfor ønsker vi å fremme følgende forslag til tiltaksplanen på landsmøtet 2009: KVALITET Utbytte og kvalitet NJ skal utvikle kunnskap om det er en sammenheng mellom kvalitet i det journalistiske arbeidet og kravet til økonomisk resultat i norske mediebedrifter. NJ skal arbeide for at det må bli en sammenheng mellom bedriftenes utbytte og de midler som føres tilbake til drift. Arbeidsmiljø og kvalitet NJ skal arbeide for at medlemmene skal få bedre kunnskap om den journalistiske kvaliteten, og utvikle praktiske arbeidsredskaper for måling av redaksjonell kvalitet. Støttes delvis. Forslag til formulering til første del til tiltaksplanen: NJ skal innhente kunnskap om hvilken sammenheng det er mellom kvaliteten i det journalistiske arbeidet og de ressurser redaksjonen råder over. Meningsinnholdet i avsnitt to under punkt 1, samt punkt om arbeidsmiljø og kvalitet, ivaretas i forslag til tiltaksplan.

6 Fra Nord-Trøndelag Journalistlag til tiltaksplan (Forslag nr 140) NJ vil arbeide for at det blir mindre attraktivt for eierne å ta ut stort utbytte i stedet for å satse på utvikling av bedriftene. Begrunnelsen for momsfritak og andre økonomiske virkemidler må være å opprettholde gode journalistiske produkt og mediemangfold. NJ må skaffe seg kunnskap om og komme med forslag til ordninger som hindrer at grådige eierne nyter godt av offentlige midler som egentlig skulle styrke mediebedriftene. Avvises, fordi det er uheldig med innholdskrav som følge av momsfritak og pressestøtte. Fra NJ i Schibsted (Forslag nr 141) Utbytte I bedrifter som må kutte bemanning vil NJ kjempe mot utbytte til eierne. Støttes og tas inn i både resolusjonen og i tiltaksplanen. Fra Stavanger Journalistlag (Forslag nr ) KVALITET I JOURNALISTIKKEN Beskrivelse: Endringer i mediebransjen har gjort at flere og flere journalister føler at de ikke får gjort jobben sin skikkelig. I undersøkelser, både medievis og i NJ, svarer alarmerende mange at de ofte ikke får sjekket sakene sine godt nok før de publiseres. I NJs siste arbeidsmiljøundersøkelse svarte 73 prosent av de spurte at kravet om høy produksjonsmengde svekker kvaliteten på det redaksjonelle produktet. Svært mange av dem som mener dette, jobber på nett. NJ bør ta følgene av dette, om så utradisjonelle virkemidler må tas i bruk. Selv om det er utradisjonelt, mener Stavanger Journalistlag NJ må vedta en eller flere uttalelser som med tiden kan gi NJ-klubbledere og medlemmer landet over myndighet til å sette foten ned når produksjonen går over alle støvleskaft. Forslag 142: Kutt koster. Ved større kutt må redaktørene ansvarliggjøres. De må vise konkret hvordan kuttene skal påvirke produksjonen. Hva man skal levere mindre av når det kuttes? Dette gjelder også når redaksjonene går inn på nye satsingsområder, uten å oppbemanne. Når en liten avis også skal lage nettavis uten å ansette flere, hva skal de slutte å gjøre? Forslag 143: Deskledd på nett. Hver dag setter hundrevis av nettjournalister sitt navn på saker som de ikke føler holder høy nok kvalitet (ref. NJs arbeidsmiljøundersøkelse). Mange redaksjoner har ikke engang rutiner for gjennomlesning, langt mindre for prioritering av hvilket stoff som skal på nett. NJ bør jobbe for at det samme kravet til kvalitet stilles til nettstoff som avis- radio- og TV-saker. En løsning kan være at alle nettsaker skal innom minst ett annet ledd (desk eller avvikler) før de går ut.

7 Forslag 142: Støttes. Meningsinnholdet ivaretas i resolusjonen og i tiltaksplanen. Forslag 143: Avvises, fordi det er uheldig å sette spesielle krav til nettjournalistikk vs journalistikk på andre medieplattformer. Det understrekes at Vær Varsom-plakaten er medienøytral og dermed gjelder alle medier. Bemanning Fra Trondhjems Journalistforening (Forslag nr 144) Midlertidig ansatte og frilansere Stramme tider i flere redaksjoner kan gå ut over midlertidige ansatte og frilansere i form av mindre arbeid, mindre forutsigbarhet, dårligere arbeidsforhold og lavere lønn. NJ skal i perioden prioritere arbeidsforholdene og rettighetene til midlertidige ansatte og frilansere, med særlig fokus på forutsigbarhet og lønnssystem. Støttes. Meningsinnholdet ivaretas i tiltaksplanen. Fra Vestfold, Telemark og Buskerud Journalistlag (Forslag nr 145) Midlertidig ansatte NJ krever at arbeidsgivere fyller åpne stillingshjemler med fast ansatte. I mange redaksjoner blir frilansere benyttet i stedet for å ansette vikarer. Vi mener NJ må jobbe hardere for at midlertidig ansatte skal få samme rettigheter som faste ansatte. Vi etterspør en proffere oppfølging av midlertidig ansatte, dette kan blant annet gjøres ved at nærmeste leder er forpliktet til å ha en samtale med midlertidig ansatte når det er to måneder igjen av et vikariat. De ulike redaksjonsklubbene må sørge for å verve inn sine midlertidige ansatte. Støttes. Meningsinnholdet i de tre første setningen ivaretas i tiltaksplanen. Resten av punktet omarbeides inn i NJs program under kapitlet Arbeidsforhold.

8 Kompetanseheving Fra NJ i Schibsted (Forslag 146) Moderniser Institutt for journalistikk Norske medier er i en rivende utvikling og kravet til innholdet i journalistikken øker i dybde og omfang. De grunnleggende journalistiske prinsipper er viktigere enn noen gang. Stadig flere ikke-journalistiske medier vokser i omfang og innhold, men det betyr langt i fra at de praktiserer vær varsomplakaten, tekstreklameplakaten og grunnleggende journalistiske prinsipper. For å lykkes i å videreutvikle oss og for å styrke de journalistiske prinsipper stilling trenger vi en faglig oppdatert og vital institusjon for etterutdanning. Mange mediebedrifter er svært flinke til å videreutvikle seg. Dessverre har vi per i dag ikke et system som gjør at vi får utnyttet fullt ut den kompetansen som faktisk finnes i medie-norge. NJ Schibsted mener Institutt for journalistikk (IJ) kan være en vesentlig drivkraft for å videreutdanne norske journalister. Norsk journalistlag eier i dag IJ sammen med Norsk Redaktørforening og Mediebedriftenes Landsforening. Instituttet skal... driver faglig utviklingsarbeid (anvendt forskning), etter- og videreutdanning i form av kurs, produksjon av faglitteratur og annet fagverktøy, utredningsarbeid for organisasjonene og iverksettelse av andre tiltak som kan være til praktisk nytte for yrkesaktive journalister og redaktører. NJ Schibsted stiller spørsmål ved om IJ i dag lykkes godt nok i å oppfylle denne målsetningen? Vi mener vesentlige sider av institusjonen må under lupen. NJ Schibsted forslår derfor at Norsk journalistlag: 1. Utreder innføring av åremål på IJ både for fagstaben og lederstillingene. 2. Evaluerer finansieringsmodellen og tildelingen av kursplasser ut fra målet om at IJ skal være et kurssted hvor journalistikkens grunnprinsipper står i sentrum. Åremål vil gjøre IJ attraktiv som arbeidsplass for journalister og redaksjonelle ledere som kommer rett fra redaksjoner og kan øse av sin kunnskap til kolleger. Samtidig vil instituttet kunne tilby ett avbrekk for redaksjonelle medarbeidere som ønsker å gå i dybden på fagfelt, produsere faglitteratur og forskning, samt undervise kolleger. Åremål kan gjøre IJ til et levende og pulserende mediemiljø som framstår som en ressurs for både små og store mediebedrifter. Åremål for underordnede stillinger er ulovlig og i strid med NJs politikk og avvises. Spørsmålet om organisering av IJ og finansieringsmodell oversendes det nye landsstyret. Fra Møre og Romsdal Journalistlag (Forslag nr 147) Til programmets punkt 67 om Start-opplæring (ordet nyansatte fjernes) START-opplæringen bør tilbys alle redaksjonelle medarbeidere uten journalistutdanning til redusert betalingssats. Begrunnelse: Startopplæringa er ei god opplæring for journalistar utan fagutdanning, og kan vere svært nyttig også for dei som har nokre år bak seg i journalistikken. Forslaget om å utvide Start-ordningen avvises.

9 Fra Akershus Journalistlag (Forslag nr 148) Betydning av kompetanseheving og videreutdannelse: AJ ber NJ arbeide for at arbeidsgiverne får større forståelse for betydningen av å opprettholde videreutdannings- og kompetansehevende tilbud også i krisetider. Slike tilbud er viktige både faglig og også for å gi motivasjon og inspirasjon. Det inkluderer tilbud som SKUP og regionale konferanser som Hell-konferansen og Gull & gråstein på Østlandet. Kompetanseheving av tillitsvalgte: AJ ber NJ videreutvikle sitt utdannings- og kompetansehevende opplegg for tillitsvalgte. Dette spesielt med henblikk i å gi tillitsvalgte mer trening i å få gjennomslag for sine saker overfor ledelsen i bedriften, eventuell konsernledelse sentralt og overfor styrene. Kompetanseheving: NJ bør arbeide for at medarbeidere som må utføre multimediearbeid gis grundig og tilstrekkelig opplæring. Alle tre punkt støttes. Meningsinnholdet ivaretas i tiltaksplanen. Fra Trondhjems Journalistforening (Forslag 149) Ny teknologi og kvalitet NJ skal stille større krav til opplæring før medarbeidere skal ta i bruk ny teknologi. Støttes. Meningsinnholdet ivaretas i tiltaksplanen.

10 Medierett Fra Håkon Okkenhaug (Forslag nr 150) Til programmet: NJ skal arbeide for at redaktøransvaret skal være medienøytralt. Til tiltaksplan: NJ skal i perioden jobbe for at redaktøransvaret i mediebedriftene som aksepterer redaktørplakaten, skal gjelde alle publiseringsplattformer Begge punkt støttes. Meningsinnholdet ivaretas i program og tiltaksplan. Fra Møre og Romsdal Journalistlag (Forslag nr 151) Til Programmet nytt punkt under eierskap: NJ skal arbeide for å bevare og eventuelt styrke lov om eierskapsbegrensing i media. Begrunnelse: Fordi eigarskapsavgrensinga har vist seg nyttig. Forslaget ivaretatt gjennom eierskapsutvalgets innstilling til program. Fra klubben i Utdanning og styret i OJ (Forslag nr 152) Mediefridomslova 1. Lov om redaksjonell fridom Redaksjonsklubben i Utdanning og OJ-styret ber styret i Norsk Journalistlag å ta opp blant sine prioriterte områder: Å følge kritisk og nøye hvordan redaktører og eiere følger implementeringa av Lov om redaksjonell fridom i media. Vi oppfordret styret til å særlig å ha et kritisk blikk mot fagpressa. Styret bør være beredt til å handle når den finner at lova ikke blir etterlevd tilfredsstillende. Bakgrunn: Innføringa av Lov om redaksjonell fridom i media skulle styrke redaktørplakatens posisjon. Lova gir et bedre utgangspunkt for redaktørplakat i fagpresseorganene. Men erfaring har vist at å få eiere til å innføre redaktørplakat ikke nødvendigvis fører til at den etterleves. NJ bør derfor følge kritisk hvordan redaktører og eiere følger den nye lova. Innstilling: Intensjonen ivaretas i forslag til nye punkt 14 og 15 i NJs program. Forslaget avvises som punkt i tiltaksplanen.

11 Tariff Fra NJ i A-pressen (Forslag nr ) Forslag 153: Om NJs lønnspolitikk Det er et faktum at mange av NJs medlemmer, og ekstra mange av dem i A-pressen har en lønn som ligger lavt i forhold til nesten alle andre grupper vi kan sammeligne oss med. Dette til tross for at media er en kompetansesektor, der god lønn må til for å rekruttere gode fagfolk. I mange medier er lønna alt på et høyt nivå, gjennomsnittlig lønn for redaksjonelt ansatte i norske medier pr. 1.januar 2008 var Men mediebransjen er som kjent en bransje med svært store lønnssprik, og det er særlig blant de som lønnes langt under dette gjennomsnittet at et støt bør settes inn i år. Hvis vi tar utgangspunkt i gjennomsnittlig industriarbeiderlønn, så er den for tiden kroner. I 65 aviser ligger i dag gjennomsnittslønna under denne gjennomsnittlige industriarbeiderlønna. I 32 aviser er gjennomsnittslønna under , mange av disse er i A-pressen er 90 prosent av gjennomsnittlig industriarbeiderlønn, og ved de sentrale oppgjørene mellom LO og NHO er det det som settes som grensen for ekstra lavtlønnstillegg. Altså regnes de som tjener under som lavtlønte. Vi synes det er et godt utgangspunkt for å argumentere for at NJ bør kreve at ingen ansatte vi organiserer skal tjene under kroner (evt el ). Vi har ikke fått undersøkt hvor mange personer som tjener under lavtlønnsgrensa, men når snittet er under for 32 aviser/lokal-tv er det en god del. Et slikt krav vil gi et oppgjør med skikkelig lavløtlønnsprofil etter flere år der ansiennitet er blitt belønnet ekstra. Dette vil også løfte mange. Forslag 154: Innspel lokale tingingar Lønsoppgjera i mediebransjen blir delvis avgjorde sentralt, og delvis lokalt. Skilnadane på kor mykje kvar einskild klubb får ut av denne ordninga er store. Mange klubbar slit med å få arbeidsgivaren med på lokal lønsvekst, og desse arbeidsplassane sakkar akterut, både i høve til andre redaksjonar, og i høve til lønsveksten i samfunnet generelt. Vi treng difor fleire lokale virkemiddel, som kan brukast til å presse fram lokale oppgjer som gir arbeidstakarane sin rettvise del av verdiskapinga i bedriftene. NJ må fram mot neste hovudoppgjer finne strategiar som kan gi oss desse verktøya. Forslag 153: Landsmøtet oversender forslaget til forhandlingsutvalgene. Forslag 154: Meningsinnholdet ivaretas i forslag til tiltakplan. Fra Vestfold, Telemark og Buskerud Journalistlag (Forslag nr 155) Lønnsforhandlinger Landsmøtet ber landsstyret vurdere om medlemmene i fremtiden kan sikres en bedre lønnsutvikling ved at det sentrale lønnsoppgjøret vektlegges tyngre i forhold til de lokale lønnsforhandlingene. Landsmøtet ber også landsstyret vurdere mulighetene for, og konsekvensene av, å innføre lønnsoppgjør på konsernnivå. Vurderingene forelegges landsrådet. Fortsatt er det få virkemidler til bruk ved lokale lønnsforhandlinger. Derfor bør NJ jobbe for flere virkemidler slik at lokale lønnsoppgjør blir mer realistiske. Støttes. Meningsinnholdet ivaretas i forslag til tiltaksplan.

12 Fra klubben i LO Media (Forslag nr 156) NJ jobber for at lønnsstigen i MBL Avis-overenskomsten strekker seg over færre år og at det er mindre lønnsgap mellom topp og bunn på stigen. Forslaget avvises fordi det bryter med NJs lønnspolitikk. Fra Haugesund Journalistlag (Forslag nr 157) 2. Den nystarta ordninga med oppsøkande hjelp frå NJ til mindre redaksjonsklubbar, der dei kan få hjelp til førebuing av lokale forhandlingar, må halda fram i komande to-årsperiode. Støttes og ivaretas i forslag til tiltaksplan. Fra Møre og Romsdal Journalistlag (Forslag nr 158) Generelt MRJ ønsker videreføring av dagens tiltaksplan, program og vedtekter. MRJ ønskjer vidare at NJ skal bli enno betre i lønnskampen. Mange synes journalistar over ein periode; og ikkje minst siste åra, har sakka akterut i lønnsutvikling. Tariffpolitikk NJ skal ha som mål og arbeide for at journalistene skal være mellom lønnsvinnerne ved oppgjørene i 2010 og -11. Begrunnelse: Fordi journalistar ikkje har vore mellom lønnsvinnarane dei siste åra. Innstilling: Forslaget oversendes forhandlingsutvalgene.

13 Pensjon Fra Møre og Romsdal Journalistlag (Forslag nr 159) Til tiltaksplanen foreslår eget punkt om pensjon: NJ skal i perioden skaffe dokumentasjon om- eller om nødvendig gjennomføre undersøkelse for å dokumentere verdiutviklingen i innskuddsbaserte pensjonsordninger. Basert på framkommet dokumentasjon, skal styret i NJ vurdere om det bør arbeides mer aktivt for å få flere over på ytelsesbasert pensjonsordning Første del av forslaget støttes, og tas inn i forslag til tiltaksplan. Siste del avvises, fordi det ikke anses gjennomførbart. Etikk Fra Agder Journalistlag (Forslag nr 160) I Agder har vi de siste ukene hatt en heftig debatt om reklamebilag med journalistisk innhold. Vi har et inntrykk av at annonsører i økende grad er interessert i journalistikk i sine store og små reklameinnstikk i avisene. Vi har også flere eksempler på det vi mener er uheldig sammenblanding av redaksjonell omtale og reklame i vår landsdel. 2 bilag fra Agderposten som kom ut som innstikk i avisen i desember, et bilag som kom ut som innstikk i Fædrelandsvennen 2. Januar i år. Vi gjør oppmerksom på at disse bilagene har vært gjenstand for debatt. Bilaget til Fædrelandsvennen ble klaget inn for pressens faglige utvalg av journalistene i avisen. Klaget ble trukket etter at sjefredaktøren beklaget utformingen av bilaget. I slutten av februar kommer neste bilag i en serie på fem. Vi avventer utformingen av det. Bilagene i Agderposten og flere andre ble debattert i et åpent møte i Agder journalislag i februar, vi har opplysninger om at det har ført til intern debatt i Agderpostens redaksjon. Det kan se ut som journalistikken også på dette området er på vikende front. Vi frykter at manglende integritet og de tøffe økonomiske tidene skal øke dette presset. Agder journalistlag ønsker at NJ i sin tiltaksplan skal ta med at man ønsker å undersøke og overvåke utviklingen som skjer på dette området. Vi ønsker at NJ skal ha fokus på de rene reklamebilagene, reklameavisene som distribueres sammen med avisene, temasider inne i avisene, for eksempel reise, båt og bil, samt temabilagene som mange av de store avisene utgir innen felter som bolig, bil, mote og annet. Vi har inntrykk av regelverket er forholdsvis klart og at PFU på dette feltet har angitt en ryddig linje gjennom avgjørelser. Vi tror likevel det er nødvendig å se på hvordan regelverk og retningslinjer praktiseres. Innstilling: Landsstyret deler bekymringen fra Agder Journalistlag, og ber landsmøtet oversende innspillet til det nye landsstyret for vurdering og oppfølging.

14 Fra styret i Oslo Journalistklubb (Forslag nr 161) Dyplenking Forslag: NJs landsmøte ber landsstyret arbeide for følgende tillegg til Vær Varsom plakaten: Ved sitering av andre redaksjoners selvstendige arbeid er det god presseskikk å henvise ved lenking til den opprinnelige artikkelen. Begrunnelse: Dyplenking innebærer at hvert nettsted viser tilbake til den opprinnelige artikkelen på nett når de klipper og limer. I dag kan det ofte bare gå minutter fra en sak er publisert på nett til konkurrerende nettpublikasjoner har plukket den opp og lagt ut en egen versjon på sin side. Eksklusivitetsperioden er ofte så ekstremt kort at den i seg selv praktisk talt knapt har noen verdi. I tillegg til at det er god presseskikk å vise leseren hvor de ved et enkelt klikk kan finne den komplette saken, og at lenking burde være ren anstendighet, er vårt mål er å gi egensaker høyere verdi på nett. Vår oppfatning av saken er at lenking direkte til den opprinnelige artikkelen (ikke mediets forside) vil føre til kvalitetsmessig bedre journalistikk, fordi nettstedet som opprinnelig jobbet frem saken vil få klikkene og det er jo det som teller for de som sitter på budsjettene. Det vil da lønne seg mer å jobbe frem egensaker enn å klippe og lime. Mangel på skikkelig sitering og lenking fører også stadig til at feil medium blir kreditert for en historie, i for eksempel NTB eller NRK som siterer hyppig. Til informasjon stammer begrepet dyplenking fra nettavisenes spede barndom da man skilte mellom lenking, som henviste til mediets forside, og dyplenking som førte tilbake til selve artikkelen. Det er ikke sikkert det er nødvendig å bruke begrepet videre. På vegne av styret i OJ, Anne Lindeberg, styremedlem i OJ og journalist i DN.no Intensjonen i forslaget støttes. LS foreslår at landsmøtet oversender det til det nye landsstyret for oppfølging. Fra Vestfold, Telemark og Buskerud Journalistlag (Forslag nr ) Gratisaviser (Forslag nr 162): NJ må jobbe for at gratisaviser følger Redaktørplakaten og Vær Varsomplakaten. Det bør undersøkes hvorvidt mediehus som utgir egne gratisaviser undergraver de andre avisene. Det er viktig å bevare avisenes kvalitet og journalistenes arbeidsplasser. Avvises. LS mener fokuset på redaktørplakaten, VVP, kvalitet og journalistenes arbeidsplasser må gjelde all media, og ikke bare knyttes til gratisaviser. LS mener også det er uheldig å knytte kvalitetsbegrepet til prisen for en publikasjon. Sitering vær redelig (Forslag nr 163): Manglende sitering og lenking er et problem innen media. Det viser at Vær Varsom-plakatens punkt 4.4 ikke er nok i forhold til sitering. Vi skal som prinsipp lenke på web og sitere. Derfor foreslår vi at det utarbeides en Vær redelig-regel. Det er bedre å sitere en gang for mye enn en gang for lite. Innstilling: Forslaget ses i sammenheng med forslaget om dyplenking fra OJ. Intensjonen støttes. LS foreslår at landsmøtet oversender det til det nye landsstyret for oppfølging.

15 Forhåndsredigering (Forslag nr 164): Forhåndsredigering av nettdebatter er fortsatt et hovedkrav fra NJ, men vi mener NJ bør sette enda strengere krav til debatter på nett. Ordninger der de som kommenterer saker på nett må signere med fullt navn, og hvor redaksjonene så langt det er mulig kjenner identiteten til debattantene bør vurderes. Vi mener at en slik kontroll vil høyne kvaliteten og seriøsiteten på nettdebattene. Forslaget oversendes det nye landsstyret for vurdering. Fra NRKJ Sørlandsklubben (Forslag nr 165) Med utgangspunkt i NJs tiltaksplan pkt 1. (vedlagt) forslår NRKJ Sørlandsklubben at Norsk Journalistlag oppnevner et etikkutvalg. Det eksisterte et utvalg fra 1999 til 2003 som ble brukt som tenketank med henblikk på NJs innspill til revisjonsarbeids av bl.a. VVP og Grunnlovens 100. Siden den gang har produksjonstempo i redaksjonene blitt enda høyere og plattformene flere. Slik det er nedfestet i handlingsplanens pkt. 1 skal NJ fremme journalistisk kvalitet og styrke etikken på alle plattformer. NRKJ Sørlandsklubben mener et godt verktøy i dette arbeidet er et etikkutvalg satt sammen av medarbeider med erfaring fra flere publiseringsplattformer og redaksjoner. Det blir opp til Landsstyret å avgjøre hvor mange medlemmer og hvilke plattformer som skal representeres i utvalget. Journalistisk kvalitet NJ skal fremme journalistisk kvalitet på alle plattformer. NJ vil aktivt jobbe mot at døgnkontinuerlig produksjon og flermedial publisering svekker redaksjonenes krav til kvalitet og arbeid med kildekritikk og kildemangfold. Interaktiv journalistikk og publisering av brukernes informasjon, bilder og tekster under tidspress stiller strenge krav til kildekritikk, kildemangfold og etiske redaksjonelle vurderinger. Derfor skal NJ skal arbeide med å styrke etikken på alle plattformer gjennom revisjon av Vær Varsom-plakaten og Tekstreklameplakaten. NJ aksepterer ikke at virksomheter begrenser kilders mulighet til å uttale seg til media. NJ skal arbeide for at mediene selv får velge ut og intervjue kildene direkte. NJ skal styrke journalistenes arbeidsvilkår ved å fremme faglig debatt om forholdet mellom journalister og informasjonsmedarbeidere, og i samarbeid med presseorganisasjonene skolere og bevisstgjøre redaksjonelle medarbeidere i møtet med stadig mer profesjonelle kilder. Mvh Lars Helge Rasch, leder NRKJ Sørlandsklubben Forslaget oversendes det nye landsstyret for vurdering.

16 Organisasjonsbygging og lagsøkonomi Fra Møre og Romsdal Journalistlag (Forslag nr ) 1. (Forslag 164) Generelt ønskjer vi at NJ skal halde fram med prioritert satsing på mindre redaksjonar. Arbeidet er godt i gong, men det trengs meir tid for å oppnå dei resultata ein ønskjer. Dette m.a. fordi det å få med dei som no ikkje er medlemer, handlar mykje om å endre haldningar og skape tru på at det nyttar. Skal ein lukkast når situasjonen er slik, må ein vere budd på å bruke tid. Avvises som eget punkt i tiltaksplanen, men arbeidet med mindre redaksjoner får prioritet både gjennom punktene tariff og organisasjonsbygging. 2. (Forslag 165) NJ skal aktivt arbeide for å etablere nye konsernstrukturer når det er aktuelt. Begrunnelse: Fordi NJ bør vere proaktiv for å få til tillitsmannsapparat i nye konsern etter kvart som dei oppstår Merk: MRJ ønsker dette som tillegg til punktet om organisasjonsbygging i dagens tp første avsnitt. Avvises som tiltaksplanpunkt, fordi dette allerede er ivaretatt. Fra NRKJs mellomlederklubb (Forslag nr 168) Mellomlederklubb i NJ NJ bør styrke sitt tilbud ovenfor journalistiske mellomledere. Det er nå opprettet en egen klubb for mellomledere i NRKJ. Denne klubben har vist seg å være viktig for å løse arbeids og lønnspørsmål for mellomledere i NRK. Nå bør NJ arbeide for å sikre alle redaksjonelle mellomledere et tilbud. Hensikten må være å bedre arbeids og lønnsvilkår for mellomledere, og i tillegg sikre mellomledere et godt faglig nettverk. NJs mellomlederundersøkelse fra 2007 synligjorde et ønske om et faglig forum, kurs og seminarer for mellomledere på tvers av bedrifter og eierstrukturer. Faglige spørsmål knytta til lønn og arbeidstid for mellomledere skiller seg ofte i stor grad fra NJs øvrige medlemmer. Derfor vil bistand fra et lokallag ofte ikke være tilstrekkelig. Særlig mellomledere i små redaksjoner i uavhengige mediebedrifter vil ha behov for en egen riksdekkende mellomlederklubb. En mellomlederklubb i NJ kan organiseres på lik linje med frilanseklubben. En slik klubb vil være godt egnet til å hjelpe mellomledere fra hele landet og skreddersy egne kurs/konferanser. Tiltak: NJ etablerer i løpet av perioden en egen riksdekkende klubb for alle mellomledere i NJ. 1. Landsstyret støtter ønsket om å bygge ut tilbudet til mellomledere og innarbeider dette i tiltaksplanen. 2. Spørsmålet om organisering oversendes det nye landsstyret for vurdering og utredning.

17 Fra Finnmark Journalistlag (Forslag nr 169) Bedre dekning av reiseutgifter NJ har i løpet av de siste årene redusert reisestøtten til vanlige medlemmer som deltar på lokallagsarrangementer betraktelig. Dette har ført til at stadig færre medlemmer ser seg råd til å delta på slike arrangementer. I store fylker som Finnmark har dette ført til at medlemmene splittes. De som bor øst i fylket får ikke råd til å delta i arrangementer som skjer i vestfylket og omvendt. Det er også et stort paradoks at Finnmark er det fylket hvor journalistene har de laveste lønningene, samtidig som medlemmene sitter igjen med de største utgiftene når de skal delta i lokallagets arrangementer. Derfor ber vi i Finnmark Journalistlag om at NJ går gjennom støtteordningene til slike arrangementer. En mulighet kan være å innføre en differensiert støtteordning for lokallagsarrangementer. Mvh. Dan Robert Larsen Leder, Finnmark Journalistlag Innstilling: Forslaget avvises etter gjennomgang av de faktiske bevilgningene til medlemmene, som viser at de over tid har fått økt reisestøtte. Fra Haugesund Journalistlag (Forslag nr 170) 1. For at lokallaga skal kunne setjast best mogeleg i stand til å yta hjelp og støtte til småredaksjonar er det ein føresetnad at ordninga prosjektstøtte til frikjøp av lokallagsstyremedlemmer, som vil reisa rundt til klubbar, blir oppretthalden og helst styrka. Innstilling: Avvises, fordi det anses ivaretatt. Ingen lag har fått avslag på prosjektstøtte til organisasjonsbygging i småredaksjoner. Fra Stavanger Journalistlag (Forslag nr 171) NJ-AKUTTEN - TIL TJENESTE Beskrivelse: Spesielt de mindre redaksjonsklubbene kan ofte føle behov for hjelp og vet ofte ikke hvor de får den. Terskelen for å ringe NJ er høy i mange klubber. I andre klubber er den ikke høy for første kontakt, men den kan være høy for å spørre om hjelp til samme problem for andre eller tredje gang. NJ svarer allerede kjapt på henvendelser. Dette dreier seg heller om å tydeliggjøre kommunikasjonslinjene og minne om hvilken hjelp man som klubbleder kan få. Forslag: En egen e-posttjeneste, nj-akutten@nj.no eller lignende, bør opprettes. Dette trenger ikke være veldig ressurskrevende. Her skal man ha svar innen 24 timer, og oppfølging fram til problemet eller utfordringen er løst. Dette som en opprusting på vei inn i krisetider, og spesielt en hjelp til de små. Avvises, fordi tilbudet finnes allerede. På telefon og på nj@nj.no sitter det hver dag en rådgiver på vakt, som svarer fortløpende og i de fleste tilfeller samme dag. Forslaget viser at tilbudet ikke er nok kjent, og det tydeliggjøres heretter på NJs nettsted.

18 Andre forslag ikke gruppert etter tema Fra Akershus Journalistlag (Forslag nr ) Sak 4. NAV-penger må brukes (Forslag 172) AJ ber NJ fokusere på at NAV penger ikke må brukes som sparepenger for økt profitt. Dessverre registrerer AJ at enkelte arbeidsgivere i dag mottar NAV-midler for medarbeidere som enten er i svangerskapspermisjon eller i sykemelding. Disse pengene brukes imidlertid ikke til å erstatte de fraværende med vikarer - men derimot til å øke eiernes overskudd. Dette mener vi er helt forkastelig, og praksisen bør opphøre umiddelbart. Forslaget avvises. Sak 5. Ansvar som IA-bedrift (Forslag 173) AJ ber NJ jobbe for at arbeidsgiverne tar sitt ansvar som IAbedrifter på alvor. Dette inkluderer at bedriften i praksis legger til rette for at arbeidstakere med psykiske eller fysiske utfordringer får tilrettelagt sin arbeidsdag på en best mulig måte for at de skal kunne fungere i arbeidslivet. Dette inkluderer å ha åpenhet for fleksible arbeidstidsordninger og fleksibilitet med hensyn til hvor arbeidet utføres. Forslaget avvises som eget punkt i tiltaksplanen. Sak 6. Informasjonsstrøm (Forslag 174) NJ bør ta initiativ slik at politiets vaktjournaler gjøres allment tilgjengelige. Forslaget oversendes Norsk Presseforbunds offentlighetsutvalg. Fra Vestfold, Telemark og Buskerud Journalistlag (Forslag nr ) Journalisters arbeidsforhold (Forslag 175): NJ må ta initiativ overfor politiet med spørsmål om hvordan informasjonsstrømmen skal organiseres når det åpne politiradionettet stenges. Forslaget avvises. Pressefotografen (Forslag 176): NJ må ta initiativ for å opprettholde fotografiets rolle og styrke fotografenes posisjon i redaksjonene. Pressefotografenes yrkesstatus må forsvares og høynes. Det må jobbes for bedre kvalitet i alle ledd, i avis så vel som på nett og TV. Forslaget oversendes det nye landsstyret. Organisering av pressefotografer foreslås under pkt. 4 i tiltaksplanen

19 Fra Bergen Journalistlag (Forslag ) Til Program (Forslag 177) Trangere økonomiske forhold og økt produksjonspress fører til at det blir stadig vanskeligere å drive med klubbarbeid innenfor arbeidstiden. NJ skal arbeide for at arbeidsgiver skal legge til rette for at det blir mulig for tillitsvalgte å utføre sine verv. Støttes i innhold, men revideres og oversendes landsmøtet som forslag til nytt programpunkt: Tillitsvalgte på alle nivå skal gis mulighet til, i arbeidstiden, å utføre de arbeidsoppgaver som følger med vervet. Til tiltaksplan (Forslag 178) NJ skal sammenfatte funnene fra de siste års undersøkelser om journalisters eksponering for sterke inntrykk til et informasjonsskriv som klargjør arbeidsgivers ansvar og muligheter for tiltak og oppfølging. Informasjonen skal distribueres til redaksjonene, med særlig fokus på små redaksjoner. Avvises som eget punkt i tiltaksplanen fordi det er planlagt revisjon av eksisterende materiell. Fra Dag Hellesund (Forslag nr 179) Programformuleringen om ytringsfrihet er i dag litt for selvsagt, og den sier ingenting om hvor arbeidet for ytringsfrihet bør skje i Norge i dag. Jeg foreslår å spisse den mot kvalitet, uttrykksfrihet, mangfold og integritet. Jeg håper landsstyret vil ta formuleringen med seg videre, og anbefale endringen til Landsmøtet. Beste hilsen fra Dag Hellesund Forslag til endret punkt 8: 8. NJ arbeider for å styrke ytringsfriheten, både nasjonalt og internasjonalt. Ytringsfrihet er en grunnleggende menneskerettighet, og den viktigste forutsetningen for journalistisk arbeid. NJ vil arbeide for medlemmenes mulighet til å utvikle journalistisk og språklig kvalitet og uttrykksfrihet, mangfold og integritet. Innstilling: Støttes delvis som nytt punkt 8 i NJs program. Siste setning avvises. Alternativt forslag fra landsstyret til første del: NJ arbeider for å styrke ytringsfriheten, både nasjonalt og internasjonalt. Ytringsfriheten er den viktigste forutsetningen for frie og uavhengige medier.