Helse- og omsorgsplan

Transkript

1 Østre Toten kommune Helse- og omsorgsplan Langsiktige utfordringer med særlig fokus på perioden RAPPORT 15. februar 2012

2 Oppdragsgiver: Østre Toten kommune Rapport nr.: 7306 Rapportens tittel: Helse- og omsorgsplan. Langsiktige utfordringer med særlig fokus på perioden Ansvarlig konsulent: pr. Schanche Kvalitetssikret av: Morten Stenstadvold Forsidefoto: Thor Østbye Dato: 15. februar

3 Helse- og omsorgsplan for Østre Toten kommune Innhold 1 BAKGRUNN OG SAMMENDRAG BAKGRUNN SAMMENDRAG LESERVEILEDNING 11 2 BESKRIVELSE AV HELSE- OG OMSORGSTJENESTEN I ØSTRE TOTEN INNLEDNING KOMMUNENS HELSE- OG OMSORGSTJENESTER ORGANISERING AV TILBUDET ÅRSVERK OG KOMPETANSE ØKONOMI VEDTATT TJENESTENIVÅ 27 3 ANALYSE AV DAGENS TILBUD INNLEDNING SAMMENLIKNING AV TILBUDET OM PLEIE OG OMSORG MED ANDRE KOMMUNER TILBUDET TIL PERSONER MED NEDSATT FUNKSJONSEVNE PSYKISK HELSEARBEID SAMMENLIKNET MED ANDRE KOMMUNER SAMMENLIKNING AV HELSETJENESTER MED ANDRE KOMMUNER ANALYSE AV BOLIGER TIL OMSORGSFORMÅL SAMMENLIKNING AV KOMPETANSEN I ØSTRE TOTEN MED ANDRE KOMMUNER 62 4 RAMMEBETINGELSER OG UTFORDRINGER INNLEDNING SAMHANDLINGSREFORMEN OG ANNEN STATLIG STYRING DEMOGRAFISK UTVIKLING SANNSYNLIGE RAMMER I ÅRENE SOM KOMMER OPPSUMMERING AV SENTRALE UTFORDRINGER 73 5 OVERORDNEDE MÅL, PRINSIPPER OG STRATEGIER INNLEDNING KOMMUNEPLAN OG ANDRE STYRINGSDOKUMENTER OVERORDNEDE STRATEGIER STRATEGIER FOR UTVIKLING AV HELSE- OG OMSORGSTRAPPA STRATEGIER FOR UTVIKLING AV DØGNTILBUDET STRATEGIER FOR UTVIKLING AV ET NYTT HELSE- OG OMSORGSSENTER ANDRE STRATEGIER 82 6 HELSE- OG OMSORGSTRAPPA INNLEDNING SYKEHJEM OG ANDRE BOTILBUD ANDRE OMSORGSTJENESTER PSYKISK HELSEARBEID TJENESTER TIL MENNESKER MED NEDSATT FUNKSJONSEVNE HELSETJENESTER 93 7 TILTAK OG VIRKEMIDLER INNLEDNING 94 3

4 7.2 TILBUDET TIL BRUKERE MED DEMENS OG KREFT HABILITERING OG REHABILITERING KOMPETANSE BRUK AV TEKNOLOGISKE VIRKEMIDLER FOLKEHELSE OG FOREBYGGENDE HELSEARBEID FRIVILLIG ARBEID ORGANISERING AV HELSE- OG OMSORGSTJENESTENE 101 AKTUELLE LOVER, FORSKRIFTER, PLANER ETC: 102 ARBEIDSGRUPPER 104 4

5 Helse- og omsorgsplan for Østre Toten kommune Forord I denne planen blir legger Agenda Kaupang frem forslag til helse- og omsorgsplan for Østre Toten kommune. Forslaget til plan er laget i nær dialog med kommunen. Styringsgruppa har hatt deltakelse fra ledere og tillitsvalgte og fra helse- og omsorgsutvalget og bestått av følgende medlemmer: Geir Rune Nyhus (politiker, V) (deltok før valget høsten 2011) Anne Kari Hovde (politiker, Krf) (deltok etter valget høsten 2011) Aud Karin Grøtberg (politiker Ap) Ole Harald Fjellstad (politiker, Sp) Karin Frydenberg (lege, medisinskfaglig rådgiver rehabilitering / habilitering) Benedicte Lånke (hovedttillitsvalgt NSF) Anne-Kari Kirkeby (Tillitsvalgt Fagforbundet) Marit S. Hansen (Hovedtillitsvalgt Delta) Arne Julsrud Berg (kommunalssjef) Kjartan Tosterud (Omsorgssjef) Bjørnar Eidsvik (Helsesjef) Referansegruppa har bestått av representanter fra brukerorganisasjoner. Det har vært holdt et eget møte i referansegruppa. I tillegg har det vært holdt et åpent møte med deltakelse fra brukere, politikere og representanter fra tjenestene. Omsorgssjef Kjartan Tosterud har vært prosjektleder. Han har også vært vår kontaktperson i kommunen. Kommunalsjef Arne Julsrud Berg har vært prosjektansvarlig. Underveis har han hatt ansvaret for dialogen med helse- og omsorgsutvalget som har hatt rollen som prosjekteier. Arbeidet har vært fulgt av en prosjektgruppe hvor følgende ledere og fagfolk for sentrale tjenester har vært representert: Kjartan Tosterud (omsorgssjef) Bjørnar Eidsvik (helsesjef) Lise Pedersen (virksomhetsleder institusjonsbaserte tjenester) Hege Fassbender Paulsen (leder fysio- og ergoterapiavdelingen) Erling Egenæs (medisinskfaglig rådgiver allmennlegetjenesten) May Brekken (avdelingsleder tilrettelagte tjenester) Svein Tore Amlien (virksomhetsleder hjemmebasert omsorg) Inger Balke (ledende helsesøster) Sonja Henny Tråholt (leder psykiatritjenesten) 5

6 Det har vært nedsatt fem arbeidsgrupper som har fått i oppdrag å utrede ulike temaer. Innspillene fra arbeidsgruppene har blitt brukt som grunnlag for planen. Vi takker representantene fra kommunen for bistand med tilrettelegging av informasjon, gode faglige diskusjoner og hyggelig samarbeid. Dialogen med kommunen har bidratt til å heve kvaliteten på arbeidet. Anbefalingene i rapporten står for Agenda Kaupangs regning. Det gjør også eventuelle feil og unøyaktigheter. Høvik, 15. februar 2012 Agenda Kaupang AS 6

7 Helse- og omsorgsplan for Østre Toten kommune 1 Bakgrunn og sammendrag 1.1 Bakgrunn Siktemålet med denne planen har vært å utarbeide en samordnet helse og omsorgsplan for styring og utvikling av tjenestene innen Omsorgsenheten og Helseenheten i Østre Toten kommune. Det er behov for å lage en slik plan for å være godt rustet til å møte endringer som kommunen står foran blant annet som følge av at det blir flere eldre, endringer i lovverket og samhandlingsreformen som er under innføring. Østre Toten kommune har vedtatt å utrede bygningen av Østre Toten helse- og omsorgssenter. Før sommeren 2011 utarbeidet Agenda Kaupang en rapport i samarbeid med kommunen med en utredning av spørsmål i forbindelse med bygging av senteret. Som en del av dette arbeidet ble det foretatt en analyse av pleie- og omsorgstilbudet i kommunen og sentrale utviklingstrekk som er av betydning for utvikling av tilbudet. Til en viss grad har materialet i rapporten lagt frem før sommeren, også blitt brukt i denne helse- og omsorgsplanen. Omsorgsenheten har et tilbud som består av ulike former for hjemmetjenester, hjemmesykepleie, omsorgsboliger, aldershjem og sykehjem. Tilbudet blir gitt både til eldre og funksjonshemmede. Tilbudet fra helseenheten består av skole- og helsestasjonstjeneste, smittevern, legevakt, administrasjon av legesentre med avtaler med private leger, rehabilitering, fysioterapi, ergoterapi, psykiske helsetjenester, fysiotek m.m. Det har vært et mål å lage en samordnet plan for tjenestene som de to enhetene har ansvaret for. Begrunnelsen er at et helhetlig tilbud krever at tilbudene gitt av de to enhetene blir sett i sammenheng. For eksempel kan en vellykket rehabilitering etter en operasjon bety at behovet for øvrig omsorgstjenester blir redusert. Mer generelt kan man si at gode strategier for forebygging kan føre til at befolkningen får bedre helse og at behovet for kommunal bistand blir redusert. Det blir etter hvert flere eldre i Østre Toten kommune. Det vil være nødvendig med en økning av kapasiteten om tilbudet skal holde tritt med det økte behovet som følger av en eldre befolkning. Utvidelsen av tilbudet bør gjøres slik at ressursene styres i takt med behovet for tjenester i ulike aldersklasser. Planen har vært laget i en prosess som har involvert politikere, ledere, tillitsvalgte og brukere. Agenda Kaupang har bistått kommunen i arbeidet med planen. Planen som legges frem her er Agenda Kaupangs anbefalte forslag til plan. Helse- og omsorgsplanen tar utgangspunkt i vedtatt budsjett for perioden , noe som innebærer relativt stramme økonomiske rammer i årene som kommer. Samtidig vil det være nødvendig med investeringer i bygging av et nytt helse- og omsorgssenter og til styrking av hjemmetjenesten. 1.2 Sammendrag Et sentralt budskap i denne planen er at det er behov for å styrke det forebyggende arbeidet og de hjemmebaserte helse- og omsorgstjenestene. I dette sammendraget blir dette budskapet nærmere begrunnet med utgangspunkt i helse- og omsorgstrappa. Sammendraget omfatter også en kortfattet oppsummering av dagens situasjon, en oversikt over strategiene i planen og en anbefaling om dimensjonering av byggingen av Østre Toten helse- og omsorgssenter. 7

8 Riktig sammensatt helse- og omsorgstrapp bidrar til egenaktivitet og selvhjulpenhet Et viktig tiltak for å klare å yte en best mulig tjeneste til en lavest mulig kostnad er utnyttelsen av tiltakskjedene. En vanlig tilnærming er å bruke det såkalte BEONprinsippet (Beste Effektive OmsorgsNivå). Dette prinsippet innebærer at tiltakene bør være basert på et lavest mulig omsorgsnivå slik at brukerne kan bo hjemme så lenge som mulig. For å klare denne utfordringen er det viktig at man har en avklaring av hvilken type. I denne planen er dette prinsippet fulgt opp ved å bruke den såkalte helse- og omsorgstrappa der tilbudene er sortert fra de mest til minst ressurskrevende tjenestene, jfr. figuren under. BEON-prinsippet innebærer altså at brukerne ikke tilbys hjelp lenger oppe i trappa enn nødvendig. Helse- og omsorgstrappa i Østre Toten BEON-prinsippet Beste Effektive OmsorgsNivå Hjemmesykepleie og miljøarbeidstjenester Arbeid, aktivitetstilbud for funksjonshemmede Dagsenter for eldre Brukerstyrt personlig assistanse Omsorgslønn Omsorgsboliger med hjemmetjenester Omsorgsboliger med heldøgns omsorg Sykehjem korttid, avlastning/opptrening Rehabiliteringsplasser Sykehjem langtid, spesialplass Sykehjem langtid, ordinær plass Døgnplasser Stort behov for omsorg Hjemmehjelp Støttekontakt Hverdagsbasert rehabilitering Trygghetsalarm Fysio- og ergoterapi Frisklivssentral Forebyggende tiltak Lite behov for omsorg Figur 1.1 Illustrasjon av helse- og omsorgstrappa i Østre Toten kommune Kommunen bør ha et differensiert tilbud med kapasitet til å ta i mot nye brukere og til å endre tilbudet i samsvar med endringer i behovet. Målet er at tilbudet skal ha den riktige sammensetningen og at tilbudet skal ha god kvalitet. Det er blant annet viktig å sikre tilstrekkelig kapasitet for tilbudene som blir gitt i brukernes egne hjem. Dersom de lavere trinnene i trappa ikke er tilstrekkelig utbygd, vil det kunne føre til at mindre selvhjulpne brukerne og økte utgifter for kommunen. En annen konsekvens er at tilbudet blir gitt til relativt få brukere og høye utgifter pr. bruker. Behov for styrking av de nedre trinnene i helse- og omsorgstrappa Befolkningen i Østre Toten har et stort behov for pleie- og omsorgstjenester. Det henger sammen med at kommunen har en høyere andel eldre enn gjennomsnittet for landets kommuner. 8

9 Helse- og omsorgsplan for Østre Toten kommune Kommunens utgifter til pleie og omsorg er relativt lave sammenliknet med befolkningens behov for tjenester. Forklaringen er dels at kommunen har lave frie disponible midler og dels at utgiftene til opplæring er høyere prioritert enn det som er vanlig i andre kommuner. Østre Toten har prioritert institusjonstjenester høyt og aktivisering og hjemmetjenester lavt. For institusjonstjenester er utgiftene relativt høye pr. bruker. Sammenliknet med andre kommuner er det en relativt lav andel av befolkningen over 80 år som får pleie- og omsorgstjenester. Dekningsgradene for gruppene 0-66 år og år er mer på linje med det som ellers er vanlig. Østre Toten bruker relativt lite på funksjonshemmede og det psykiske helsearbeidet. Østre Toten kommune har noe lavere netto driftsutgifter til kommunale helsetjenester etter korrigering for befolkningens beregnede behov. En tilpasning til gjennomsnittet for gruppe 10 vil gi økte kostnader for Østre Toten kommune på rundt 2 millioner kroner. Det er da tatt hensyn til utgiftene som er ført feil i 2010 og det er korrigert for helseutgiftene til det statlige asylmottaket. Østre Toten har en relativt høy dekning for leger, fysioterapeuter og helsesøstre. Dekning for jordmødre er noe lavere enn det som ellers er vanlig. Flere yngre pensjonister i årene som kommer Det ser ut til at folketallet i Østre Toten også i de neste 15 årene omtrent ligger på samme nivå. Det vil imidlertid bli færre barn og flere eldre. De nærmeste årene vil gruppen mellom 67 og 79 år vokse mest og etter 2020 vil antall personer over 80 år øke mye. Dersom kommunen ønsker å videreføre dagens prioritering mellom ulike tjenesteområder, må rammene til pleie og omsorg og tilhørende helsetjenester økes. Overordnede strategier De overordnede strategier omtalt i kapittel fem danner føringer for den fremtidige dimensjoneringen av trinnene i omsorgstrappa i kapittel seks og tiltakene og virkemidlene omtalt i kapittel syv. A. Strategier for utvikling av helse- og omsorgstrappa Riktig sammensatt helse- og omsorgstrapp bidrar til egenaktivitet og selvhjulpenhet Østre Toten har godt utbygd øverste del av helse- og omsorgstrappen, men trinn lenger ned bør bygges ut Videre vekst i sektoren rettes mot aktivisering og hjemmebaserte tjenester Sørg for et godt sammensatt tilbud (helse- og omsorgstrapp) til mennesker med demens med blant annet dagtilbud Flere omsorgsboliger i tettstedene eid av Østre Toten boligstiftelse B. Strategier for utvikling av døgntilbudet Antall plasser ved bo- og behandlingssentrene videreføres på nivået etablert i 2012 Sats på en større del av døgntilbudet i omsorgsboliger til alle tjenestemottakere 9

10 C. Strategier for utvikling av helse og omsorgssenteret Samlokalisering av flere funksjoner til senteret for å gi bedre samarbeid, økt aktivitet og trivsel og bedre utnyttelse av kompetanse Bygging i høyden kan svekke driftsøkonomien Muligheter for utvidelse av betydning ved valg av tomt D. Andre strategier Kommunen bør ha beredskap for ulike utfall av samhandlingsreformen Gode legetjenester er et godt grunnlag for å møte samhandlingsreformen Sats på utviklingen av hverdagsbasert rehabilitering Øk andelen med høyere utdanning Sørg for at støttesystemene innenfor IKT fungerer slik at kommunen kan ta i bruk velferdsteknologi Sørg for oppvekst og levekår som gir god helse Kommunen som aktiv medspiller med frivillige og pårørende slik at det viktige bidraget fra disse gruppene blir videreført Vurder organiseringen av helse- og omsorgstjenestene Disse strategiene er konkretisert i de to siste kapitlene i rapporten hvor blant annet utbyggingen av plasser på institusjon blir drøftet. Her følger et sammendrag av anbefalingene knyttet til byggingen av et nytt helse- og omsorgssenter. Bygg Østre Toten helse- og omsorgssenter med 110 plasser Det bør bygges et nytt helse og omsorgssenter med et moderne tilbud for brukere som har behov for spesialisert kompetanse. Det nye senteret vil være kommunens kompetansesenter og bidra til at kommunen er rustet til å møte utfordringer blant annet som følge av samhandlingsreformen. Etter den vedtatte endringen for 2012 vil det være nødvendig med 90 plasser for å erstatte plassene ved Labo og Østre Toten sykehjem. Den viktigste grunnen til å bygge et nytt sykehjem er nettopp den nedslitte bygningsmassen ved disse to institusjonene. De neste ti årene vil det bare bli en beskjeden økning i behovet for sykehjemsplasser som følge av den demografiske utviklingen. I denne perioden vil det derfor ikke være behov for å øke kapasitet som følge av den demografiske utviklingen. Likevel anbefales det at det nye helse- og omsorgssenteret bygges med 110 sykehjemsplasser. Da vil senteret kunne ta i mot nye brukere som følge av økningen i behovet på 2020-tallet uten at man trenger å bygge på nytt. For det er grunn til å tro at byggingen blir billigere når alle plassene bygges på en gang istedenfor at den skal spres på flere byggetrinn. En fare ved bygging av et så stort senter kan være at tilbudene på de øverste trinnene i omsorgstrappen blir for høyt dimensjonert og ikke i samsvar med BEON-prinsippet. For å unngå dette anbefaler vi en nedjustering av tilbudet på de øvrige bo- og omsorgssentrene når byggingen av det nye senteret er fullført. Deretter kan tilbudet igjen gradvis trappes opp etter hvert som behovet øker. Kommunen bør altså foreta en gradvis endring av tilbudet i takt med endringen i behovet Bygging av 110 plasser innebærer også at kommunen har en viss kapasitet til å dekke økte behov som følge av samhandlingsreformen. 10

11 Helse- og omsorgsplan for Østre Toten kommune Samarbeid med nabokommunene om samhandlingsreformen Samhandlingsreformen innebærer en overføring av oppgaver fra staten til kommunene. Østre Toten kommune samarbeider med nabokommunene om å møte utfordringene i samhandlingsreformen. Det er vedtatt en avtale mellom sykehuset og kommunen. Kommunene har også bestemt å etablere prosjekter hvor det skal ansettes en felles folkehelsekoordinator og en koordinator for kompetanse og utvikling. 1.3 Leserveiledning Denne planen omfatter en relativt grundig beskrivelse og analyse av dagens tilbud (kapittel 2 og 3). Videre er det foretatt en gjennomgang av rammebetingelser og utfordringer (kapittel 4). Siktemålet har vært å gi et solid grunnlag for politiske beslutninger som skal fattes om utviklingen av tilbudet. Resultatet har blitt en plan med mange sider. Det er imidlertid ikke nødvendig å lese planen fra begynnelse til slutt. Man kan gjerne begynne med strategiene i kapittel 5, dimensjonen av helse- og omsorgstrappa i kapittel 6 og tiltakene i kapittel 7. Deretter kan man om man ønsker lese de innledende kapitlene som gir en nærmere begrunnelse for de tre handlingsorienterte siste kapitlene. 11

12 2 Beskrivelse av helse- og omsorgstjenesten i Østre Toten 2.1 Innledning Dette kapitlet gir en beskrivelse av ulike sider av kommunens helse- og omsorgstilbud. Følgende temaer blir beskrevet: Tjenester og brukere (avsnitt 2.2): Det blir gitt en detaljert beskrivelse av ulike tilbud som kommunen gir og hvor mange som mottar de ulike tilbudene Foto: Thor Østbye Organisering av tilbudet (avsnitt 2.3): Avsnittet gir en omtale av organiseringen av tilbudet og saksgangen for tildeling av tjenester Årsverk og kompetanse (avsnitt 2.4): Her beskrives hvordan årsverkene er fordelt på ulike utdanningsgrupper for ulike deler av tilbudet Økonomi (avsnitt 2.5): De økonomiske rammene som blir brukt på ulike deler av tilbudet blir beskrevet 2.2 Kommunens helse- og omsorgstjenester Formålet med avsnittet er å gi en oversikt over den store variasjonen i tilbudet som kommunen gir. Det er foretatt en seksdeling av tilbudet: 1. Sykehjem og boliger med heldøgns omsorg. Tilbudet er rettet mot brukere som har størst behov for pleie og omsorg. Det blir gitt på sykehjem, aldershjem og i omsorgsboliger. Utviklingen har gått i retning av en større grad av differensiering av tilbudet, blant annet for å møte kravene i samhandlingsreformen. 2. Hjemmebasert omsorg/andre omsorgstjenester. Tilbudet omfatter praktisk bistand, hjemmesykepleie, avlastning, dagtilbud og andre tjenester til brukere som bor hjemme og i omsorgsboliger. Det er store forskjeller i behovet for bistand for den enkelte. Tilbudene gis til innbyggere i alle aldre, med en hovedvekt på eldre. 3. Tilbud til mennesker med nedsatt funksjonsevne. Tilbudet omfatter boliger med heldøgns bemanning og andre tjenester i ulike type boliger til brukere i alle aldersgrupper. Det er store forskjeller i behovet for bistand som den enkelte har. 4. Helsetjenester. De viktigste helsetjenestene er legetjenestene, skole og helsestasjonstjenesten (inkl. jordmor og ungdomshelsestasjon), fysio- og ergoterapitjenesten (inkl. hjelpemidler, frisklivssentralen, koordinerende team for Rehabilitering) og psykiatritjenesten. Helsetjenester ivaretar både behandling, tilrettelegging og forebygging og er avgjørende for at eldre skal kunne bo hjemme så lenge som mulig før de må ha mer omfattende bistand som for eksempel institusjonsplass. 5. Psykisk helsearbeid. Kommunens tilbud har blitt trappet opp gjennom økte øremerkede statlige overføringer i perioden fra 1999 til De øremerkede tilskuddene er nå innlemmet i rammetilskuddet. Kommunen bestemmer nå selv hvordan tjenesten skal prioriteres. De øremerkede midlene ble fordelt på flere tjenester, der i blant psykiatritjenesten. 12

13 Helse- og omsorgsplan for Østre Toten kommune Mange brukere har behov for flere av disse tjenestene og også andre tjenester som for eksempel undervisning. Det er derfor viktig med systemer som sikrer at tjenestene er koordinerte slik at brukerne opplever at de ulike tjenestene inngår i et helhetlig tilbud. Begrepet helse- og omsorgstrapp innebærer en sortering av tjenestene gradert etter hvor ressurskrevende tjenestene de er. Det er også lagt til grunn en slik sortering av tjenestene i de fem gruppene under. En omtale av helse- og omsorgstrappa er gitt i avsnitt Sykehjem og andre botilbud I 2011 tilbyr kommunen 230 plasser med heldøgns omsorg. Fordelingen på ulike tilbud er vist i tabellen under. Sykehjem og andre botilbud Sykehjem Sykehjem spesialplass (demente) Plasser 28 Østre Toten sykehjem 12, Fjellvoll og Labo 16 Sykehjem spesialplass (eldre adferdspr) Plasser 6 Østre Toten sykehjem Sykehjem langtid (somatisk) Plasser 52 Østre Toten sykehjem 42, Fjellvoll 10 Sykehjem rehabiliteringsplasser Plasser 6 Østre Toten sykehjem Sykehjem korttids- og avlastningsplasser Plasser 14 Østre Toten sykehjem Sykehjem trygghetsplasser Plasser 2 Østre Toten sykehjem Aldershjem spesialplass (demente) Plasser 8 Kapp Aldershjem Plasser 38 Labo 21, Kapp 17 Omsorgsboliger spesialplass (demente) Plasser 16 Balke Bolig med heldøgns tilbud Plasser 48 Fjellvoll 24, Balke 24 Bolig med bemanning Plasser 12 Kapp 9, og Labo 3 Samlet tillbud ved bo- og omsorgssentrene Plasser 230 En detaljert oversikt finnes i tabell 3.1 Tilbud til eldre utenfor bo- og omsorgssentrene Boliger 80 En detaljert oversikt finnes i tabell 3.1 Botilbud til funksjonshemmede og andre grupper Boliger 57 En detaljert oversikt finnes i tabell 3.1 De ulike tjenestene blir kort omtalt i det følgende: Østre Toten sykehjemmet har i dag et differensiert tilbud til pasientgruppen med demens. Her er det en skjermet avdeling med 12 plasser for demente. Ellers er det seks øremerkede plasser til psykogeriatriske pasienter, med bemanning som møter deres behov. På de øvrige avdelingene er det mange pasienter med ulike grader med demens. Sykehjemmet har en avdeling med 14 korttidsplasser og seks rehabiliteringsplasser, og to trygghetsplasser som eldre innbyggere i kommunen kan legge seg inn på selv. Det faglige ansvaret for å følge opp disse to plassene har hjemmesykepleien i samarbeid med sykehjemmet. For tiden har sykehjemmet to langtidsavdelinger med totalt 42 plasser. På Østre Toten sykehjem er det 80 heldøgns plasser på øverste nivå i omsorgstrappa. De to trygghetsplassene ved sykehjemmet befinner seg lenger ned i tiltakskjeden. De øvrige sykehjemsplassene befinner seg på Fjellvoll og Labo. 16 av plassene representerer to skjermede enheter for demente på henholdsvis Fjellvoll og Labo. Disse to enhetene med 8 plasser hver skal gi et tilbud til brukere som har et noe bedre funksjonsnivå enn de som får plass Østre Totens sykehjems demensavdeling. De øvrige 10 sykehjemsplassene ved Fjellvoll er langtidsplasser for eldre pleie og omsorgstrengende. Dette tjenestenivået er rettet mot tilbudet som blir gitt av Østre Toten sykehjem. Kan teksten i større grad tilpasses hele tilbudet i kommunen? Ved Bo- og servicesentrene finnes det også omsorgsboliger med heldøgnsbemanning. Tjenestene i disse boligene blir tildelt etter individuelle vedtak til den enkelte bruker. Beboerne er imidlertid omfattet av en heldøgns stedlig bemanning 13

14 som gir kort responstid ved ulike hendelser og trygghet for brukerne som i stor grad må sies å være svært omsorgstrengende. Østre Toten kommune har også et omfattende tilbud om omsorgsboliger uten fast bemanning. Boligene er for det meste plassert nokså sentralt i fjerdingstettstedene. Tjenestene i boligene ytes etter individuelle vedtak av den ambulerende hjemmetjenesten. Boligene tildeles etter søknad etter vedtatte kriterier. Boligene er i noe ulik forfatning med tanke på universell utforming, størrelse og smarte arkitektoniske løsninger. Boligene eies av Østre Toten boligstiftelse, og forvaltes av Omsorgstjenesten. Siktemålet er at eldre og andre grupper skal klare seg selv og oppleve mestring i dagliglivet. Boligene er tilrettelagt for tjenesteyting fra det kommunale tjenesteapparatet. Aldershjem: Er et tilbud om bolig med helhetlig helse og omsorgstjenester til personer som ikke kan dra omsorg for seg selv på grunn av funksjonssvikt eller andre årsaker. I løpet av 2012 vil disse plassen være avviklet (jfr. avsnitt 6.2). Omsorgsbolig/Bolig med bemanning: Et tilbud til eldre mennesker med sammensatt helseproblematikk/svikt og med omfattende bistandsbehov gjennom døgnet. Omsorgsbolig uten bemanning: Frittstående boliger der personene mottar tjenester fra de ambulerende hjemmetjenester. Alle omsorgsboligene eies av Østre Toten boligstiftelse. I behandlingen for budsjettet for 2012 ble det vedtatt at Labo ikke lenger skal ha døgnbemanning. Resultatet av denne endringen er omtalt i avsnitt Andre omsorgstjenester Tilbudene som blir gitt i brukernes egne hjem er vist i tabellen under. Andre pleie-, rehabiliterings- og omsorgstjenester Omsorgslønn (Over 67 år) Brukere 2 Brukerstyrt personlig assistanse (Over 67 år) Brukere 0 Hjemmesykepleie Brukere 430 Dagtilbud Brukere 25 Praktisk bistand Brukere 350 Matombringing Brukere 49 Støttekontakt Brukere 136 Trygghetsalarm Brukere 378 Eldre- og aktivitetssenter Brukere 0 De ulike tjenestene blir kort omtalt i det følgende: Omsorgslønn (over 67 år): Tjenesten ytes til personer som har særlig tyngende omsorgsarbeid. Omsorgslønn er ikke ment å gi full betaling for det omsorgsarbeidet som utføres Brukerstyrt personlig assistanse (Over 67 år): En alternativ måte å organisere tjenesten praktisk bistand på, der den som mottar tjenesten er arbeidsleder. Hjemmesykepleie: Er helsehjelp i hjemmet med mål å yte bistand til personlig stell og omsorg, omsorg for døende, sårbehandling, medikamentell behandling og oppfølging av personer med demens. 14

15 Helse- og omsorgsplan for Østre Toten kommune Dagtilbud: Tilbudet er beregnet for eldre som trenger tilsyn og aktivitet på dagtid. Dagtilbudet bidrar til å opprettholde eller bedre funksjonsnivået fysisk, psykisk og sosialt. Praktisk bistand: En fellesbetegnelse for hjemmebaserte tjenester, hjemmehjelp, miljøarbeidertjeneste og brukerstyrt personlig assistanse. All hjelp til personlig stell og omsorg skal unntas fra egenbetaling. Matombringing: Et tilbud som skal sikre at eldre hjemmeboende som ikke greier å lage mat, får tilbud om varme måltider og for å forebygge feilernæring. Støttekontakt: Formålet er å hjelpe den enkelte til en meningsfull fritid og samvær med andre. Tilbudet kan blant annet omfatte bistand til deltakelse i aktivitetsgrupper og individuelt tilrettelagte tilbud i samarbeid med en frivillig organisasjon. Trygghetsalarm: Dette er en måte å nå hjemmesykepleien på når det har oppstått en akutt situasjon der man trenger hjelp og ikke greier å bruke telefon. Arbeidstrening: LePro, Topro, ATS er tilbud om arbeid og aktivitet til ulike målgrupper basert på funksjonsnivå og hensikten med tjenesten. Eldre - og aktivitetssentre: Kommunen har ikke slike sentre. 3. Tjenester til mennesker med nedsatt funksjonsevne Tilbudet til mennesker med nedsatt funksjonsevne omfatter ulike tilbud som er vist i tabellen under. Mennesker med nedsatt funksjonsevne Barnebolig Plasser 1 Boliger med heldøgns omsorg/tilsyn Plasser 59 Avlastning, barn (Nerbo) Brukere 9 Avlastning, barn (privat) Brukere 12 Omsorgslønn (0-67 år) Brukere 14 Brukerstyrt personlig assistanse (0-67 år) Brukere 8 Dagtilbud Plasser 31 Hjemmesykepleie Brukere 26 Praktisk bistand Brukere 124 Støttekontakt Brukere 126 Varig tilrettelagt arbeidsplass (VTA) Plasser 33 De ulike tjenestene blir kort omtalt i det følgende: Boliger med heldøgns omsorg/tilsyn: Omsorgsboliger med fast bemanning for mennesker med omfattende bistandsbehov gjennom hele døgnet. Boligene omfatter tilbud som boveiledning, praktisk bistand og helsehjelp. Avlastning for barn (kommunal): Et avlastningstilbud i en kommunal enhet for personer og familier som har et særlig tyngende omsorgsarbeid. Avlastning for barn (privat): Et avlastningstilbud i et privat hjem for personer og familier som har et særlig tyngende omsorgsarbeid. Brukerstyrt personlig assistanse (0 67 år): En alternativ måte å organisere tjenesten praktisk bistand på, der den som mottar tjenesten er arbeidsleder. Støttekontakt: Tjeneste for personer eller familier som på grunn av funksjonshemming, alder eller sosiale problemer har behov for bistand og støtte til å komme ut på vanlige aktiviteter. 15

16 Varig tilrettelagt arbeidsplass (VTA): En tilrettelagt arbeidsplass for tjenestemottaker som av ulike årsaker ikke kan stå i vanlig lønnet arbeid. Eksterne kjøp av tjenester: Den største eksterne leverandøren er Granly stiftelse, som hovedsakelig gir et bo og tjenestetilbud til psykisk utviklingshemmede. Mennesker med nedsatt funksjonsevne får også tilbud om fysioterapi, ergoterapi og rehabilitering (jfr. omtalen av helsetjenester under). 4. Helsetjenester Helsetjenester er preget av et helsefremmende og forebyggende perspektiv, men de omfatter også direkte behandling. Noen av tjenestene blir gitt sammen med omsorgstjenester og andre kommunale tjenester. Helsetjenester krever derfor i stor grad tverrfaglig samarbeid mellom ulike faggrupper og administrative enheter. Det er vanskelig å rangere tjenestene fra de mest til minst ressurskrevende slik det er gjort for omsorgstjenestene. Grunnen er at de ulike tjenestene blir gitt til ulike brukergrupper. For eksempel blir tilbudet om fysioterapi både gitt til pasienter på et sykehjem og som et ledd i et forebyggende arbeid rettet mot hjemmeboende. Tabellen under oppsummerer bruken av noen sentrale helsetjenester. Helse Helsestasjonstjenesten, samlet Konsultasjoner Skolehelsetjenesten Konsultasjoner 602 Ungdomshelsestasjon Konsultasjoner 286 Jordmortjenester Konsultasjoner 452 Fysioterapi Brukere 252 Private fysioterapeuter Antall behandlinger Ergoterapi Brukere 347 Koordinerende team for rehabilitering Brukere 37 Legetjenesten Ulike tiltak Helsetjenesten for flyktninger og asylsøkere Brukere Varierer Forebyggende helsetiltak Ulike tiltak De ulike tjenestene blir kort omtalt i det følgende: Skolehelsetjenesten: Det gjennomføres en undersøkelse av alle barn i andre og sjette klasse og en helsesamtale med alle i niende klasse. Ungdomshelsestasjon: Tilbudet blir gitt til ungdom mellom 13 og 20 år og krever ingen timebestilling. Temaer som tas opp er seksuell helse, prevensjon og andre helsespørsmål. Jordmortjenesten: Alle gravide får dette tilbudet. I 2010 ble det arrangert syv kurs om forberedelser til å bli foreldre. Fysio- og ergoterapitjenesten omfatter: Fysioterapi med tilbud om undersøkelse, behandling, oppfølging og veiledning til eldre i institusjon, hjemmeboende eldre, barn og unge, personer med nedsatt funksjonsevne og personer med behov for rehabilitering. Ergoterapi med formidling av tekniske hjelpemidler, tilrettelegging av hjemmeforhold, funksjonsvurdering, gjenopptrening og kognitiv utredning. Tjenesten har faglig ansvar for kommunalt hjelpemiddellager, koordinerende ansvar for ReHabilitering, Individuell Plan, Frisklivssentralen og FYSAK/folkehelse. Den har kompetanse innen Universell utforming. 16

17 Helse- og omsorgsplan for Østre Toten kommune Private fysioterapeuter med driftsavtale omfatter 9,22 driftstilskudd. Tilbud gis i hovedsak til voksne med muskel/skjelettplager. 1 tilskudd er øremerket barn og unge, 0,3 tilskudd er øremerket grupper. ReHabilitering: ytes til voksne på rehabiliteringsenheten på Østre Toten Sykehjem og voksne og barn som bor hjemme. Koordinerende team har ansvar for koordinering internt i kommunen og med andrelinjetjenesten og andre eksterne aktører. Legetjenesten består av fastlegetjenesten, legevakt og kommunale legetjenester på sykehjem og aldershjem (tilsynsleger), helsestasjon og ungdomshelsestasjon, medisinskfaglig rådgivning, miljørettet helsevern og smitevern. Helsetjeneste for flyktninger og asylsøkere: Helseintervju og oppfølging av alle som ankommer Toten statlige mottak. Helsetjenesten omfatter også i tillegg følgende forebyggende helsetiltak: Foreldreveiledning: Utvidet tilbud til foreldre som ønsker særskilt veiledning i foreldrerollen Psykisk helsearbeid blant barn og unge: Tilbud om veiledning for barn og unge og deres foreldre der det er behov for mer enn det rutinemessige. Frisklivssentralen: Frisklivssentralen er et kommunalt kompetansesenter for veiledning og oppfølging av fysisk aktivitet, kosthold og tobakk. Sentralen følger opp personer som er henvist fra NAV, lege eller annet helsepersonell med behov for hjelp til å endre helseadferd. Sentralen er også et knutepunkt for andre helsefremmende tiltak i kommunen. Helsedirektoratet anbefaler Frisklivssentraler i alle kommuner. FYSAK-koordinator: Det er ansatt en FYSAK-koordinator (20 % % stilling) i fysio- og ergoterapitjenesten. Oppgaven er å stimulere til økt fysisk aktivitet for alle aldersgrupper i befolkningen gjennom ulike prosjekter, aktiviteter, opplæring og opplysning. Koordinatoren er medlem av folkehelsenettverket. Østre Toten Frivillig Sentral har også en viktig rolle i det forebyggende arbeidet. Tilbudet har en basisfinansiering fra stat og kommune. Frivilligsentralene skal samordne lokalt frivillig arbeid. De er først og fremst en møteplass for mennesker som ønsker å gjøre en frivillig innsats. Tilbudet består av aktiviteter som malerkurs, trimgruppe, Rånegruppe, turgrupper, kvinnegrupper for bosatte flyktninger og andre aktiviteter for flyktninger og datakurs. 4b. Dagens legetjeneste Legesentre: I Østre Toten er det fire kommunale flerlegesentre (Kapp, Kolbu, Lena og Skreia) og et privat legekontor). De kommunale legesentrene eies og driftes av kommunen. Tjenestene der leveres av legesekretærer og sykepleiere som er kommunalt ansatte. Legene driver private praksiser mot at kommunen ikke utbetaler pr. capita tilskuddet fra HELFO og at legene betaler forbruksmateriell og medisinsk utstyr. Legesentrene sørger for primærlegetjeneste til alle personer som oppholder seg i kommunen i tidsrommet på hverdager mellom 0800 og Legevakt: Resten av årets timer dekkes akuttlegetjenesten av Gjøvik Interkommunale Legevakt (GIL), som driftes av kommunene i området: Østre og Vestre Toten, Gjøvik, Nordre og Søndre Land og på nettene også Hadelands kommunene. GIL drives av fast ansatte sykepleiere og legeoppgavene utføres av legene fra disse kommunene. 17

18 Kommunalt legearbeid: Helsestasjoner for barn. Ukentlig Helsestasjon for ungdom. På Lena helsestasjon om ettermiddagen to timer hver uke. Østre Toten Sykehjem. En lege på hver av de fire avdelingene og turnus lege, som innebærer at det er lege til stede hver ukedag. Bo- og servicesentre: Balke, Fjellvoll, Kapp, Labo. En lege på hvert senter har ansvar for legeoppfølgingen av beboerne i omsorgsleilighetene der. Legen har sin fastlegepraksis på det lokale legesenteret. Medisinsk faglige rådgiveroppgaver: Miljøretta helsevern, kriseberedskap, psykiatri, rus, geriatri, legetjeneste, barn og unge, rehabilitering og demens. Legesentrenes tjenesteytelse: Primærlegetjeneste er et lavterskeltilbud som skal gi kommunens innbyggere og andre som oppholder seg i kommunen legetjenester. Disse tjenestene omfatter forebyggelse, undersøkelse, diagnostikk og så planlegge videre utredning og behandling hjemme, i førstelinja eller i spesialisthelsetjenesten. Legesentrene løser disse oppgavene i tillegg til at de driver kontinuerlig faglig støtte til hjemmetjenestene og bo og servicesentrene i form av faglig rådgivning, informasjonsutveksling og laboratorietjenester. Legetjenester for omsorgsavdelingen: På sykehjemmet foregår det endel diagnostikk og behandling som for få år siden foregikk på store sykehus. Dette krever godt og kontinuerlig samarbeid mellom sykepleiepersonell og leger. Da kan pasientene behandles i vante omgivelser og sykehusinnleggelser unngås. Østre Toten Sykehjem har allerede lav innleggelsesrate til sykehus og fra januar 2012 vil dette også ha direkte økonomiske konsekvenser for kommunen. Arbeidsgruppe organisering av legetjenesten: Mandatet for gruppen var å svare på hva man mister og vinner på å privatisere legetjenesten. Rapporten fra gruppen ble ferdig på høsten og er behandlet av kommunens politiske organer som har bestemt å videreføre modellen med kommunale legesenter. Det ble videre vedtatt at nye ressurser kommunen får til Samhandlingsreformen vurderes brukt til å understøtte dagens modell fordi modellen er med på å oppfylle de kravene som Samhandlingsreformen forutsetter å stille til kommunen mht. kommunale legetjenester og flytting av oppgaver fra spesialisthelsetjenesten over til den kommunale helse- og omsorgstjenesten. 5. Psykisk helsearbeid for personer over 18 år I Østre Toten kommune er psykiatritjenesten organisert som en enhet i helseavdelingen (jfr. kapittel to). Tjenesten ble etablert for å gi helsetjenester til voksne over 18 år. Psykiatritjenesten har i stor grad nådd sine arbeidsmål for Opptrappingsplan for psykisk helse ble lagt frem i St.prp. nr. 63 ( ) på bakgrunn av Stortingets behandling av St.meld. nr. 25 ( ) Åpenhet og helhet. Målet var å bedre tjenestetilbudet til mennesker med psykiske lidelser. Dette skulle gjøres gjennom å bygge opp kommunale tjenester til mennesker med psykiske problemer og lidelser, en omfattende omstrukturering og tilføring av ressurser til det psykiske helsevernet og en sterk økning i personell, herunder leger, psykologer og høyskoleutdannet helse- og sosialpersonell. Det var klare forventninger om at tilgjengelighet og kvalitet på tjenesten skulle bedres. Opptrappingsplanen har senere blitt videreført til

19 Helse- og omsorgsplan for Østre Toten kommune Øremerkede statlige tilskudd har vært et helt sentralt virkemiddel for å styrke tilbudet i kommunene. Det har i hele planperioden vært stilt vilkår som den enkelte kommune måtte oppfylle for å få utbetalt tilskudd. Vilkårene er meddelt kommunene i årlige rundskriv etter å ha vært lagt fram i de årlige budsjettproposisjonene. I tråd med forutsetningene er det øremerkede tilskuddet til kommunene innlemmet i rammetilskuddet fra og med Det innebærer at det er kommunestyret i den enkelte kommune som prioriterer hvor mye av de såkalte frie inntektene som skal brukes på psykisk helsearbeid. Tildelingen av midler har med andre ord blitt på linje med det som er vanlig for kommunens øvrige tilbud. I 2006 ble det laget en plan for psykisk helsearbeid for perioden fra 2007 til I planen blir tilbudet gitt en beskrivelse av tilbudet gitt av kommunen og spesialisthelsetjenesten. Behovet for tjenesteutvikling er beskrevet i et eget kapittel. Planen har ikke vært oppdatert siden. I henhold til nasjonale planer skal det psykiske helsearbeidet prioriteres bl.a. fordi psykisk helsesvikt er den mest vanlige årsaken til utestengelse fra arbeidslivet, uførhet og selvmord. Viktigste samarbeidspartene for psykiatritjenesten når det gjelder hovedtyngden av pasienter er fastlegene, DPS (distriktspsykiatrisk senter), NAV og Sykehuset Innlandet, avdeling Reinsvoll. Psykiatritjenesten gir også tjenester til flyktninger i Toten statlige asylmottak, LINK. Rundt 30 % av de øremerkede midlene i opptrappingsplanen er brukt i selve psykiatritjenesten. Etter at statlig øremerking opphørte er en stilling som psykiatrisk sykepleier og en stilling som ungdomskontakt avviklet og møteplassvirksomheten har redusert åpningstid fra 3 til 2 dager i uka som følge av en reduksjon i budsjettet på kroner. Fordelingen på ulike tilbudene er vist i tabellen under. Psykisk helsearbeid Boliger med heldøgns omsorg Plasser 1 Støttekontakter Brukere 15 Registrerte brukere totalt Brukere/år 159 Dagtilbud, lavterskel uten vedtak Brukere/dag De ulike tjenestene blir kort omtalt i det følgende: Boliger med heldøgns omgsorg: Kommunen har ingen egne boliger for personer med psykiske problemer. For tiden er det imidlertid en person som får et slikt tilbud. Støttekontakt: Tilbud blir gitt for å motvirke sosial isolasjon for personer med psykiske lidelser gjennom fritidsaktiviteter og ved at det sosiale nettverket blir utvidet. Registrert brukere totalt: I 2010 ga kommunen et tilbud til 159 registre brukere over 18 år som hadde vedtak fra tildelingskontoret om psykiske helsearbeid. To tredjedeler av brukerne er kvinner og en tredjedel er menn. Rundt tre firedeler av brukerne er i alderen mellom 31 og 66 år. Det er anslått 7400 pasientbesøk i året En slikt besøk varer rundt en time i gjennomsnitt og skjer enten hjemme hos pasienten eller hos psykiatritjenesten. Hver bruker hadde i gjennomsnitt rundt 46 besøk pr. år. 19

20 Dagtilbud, lavterskel uten vedtak. Det er anslått at det hver dag deltar mellom 10 og 15 brukere i lavterskeltilbud som blir gitt uten at det er nødvendig å søke. Antall besøk pr. år er ca Psykisk helsearbeid gis bl.a. som følgende tjenester: Støttesamtale: Støttesamtaler til personer med psykiske lidelser kan bidra til å takle ytre stressfaktorer. Målet er at mennesker med psykisk sykdom skal kunne leve et selvselvstendig og meningsfullt liv. Krisearbeid: Hos pasientene som er psykisk syke og som kommer i en krise/livskrise er dette spesielt vanskelig. Administrere medisiner: Administrering av medisiner og observere psykisk virkning/bivirkning. Koordinator for Individuell plan: Koordinere slik at hjelpetiltak fungerer for pasienten og dens familie. Et godt verktøy i samarbeid med flere andre kommunale tjenester og andrelinjetjenesten. Tjenesten hadde ansvar for 16 slike planer i januar Veiledning og undervisning: Veiledning og undervisning for å forbedre mestring. Nettverksarbeid: Hjelpe pasienten til å bli kjent med andre mennesker slik at det bidrar til å øke pasientens sosiale nettverk. En måte å gjøre det på er å finne aktiviteter som kan gi innhold og glede i hverdagen. Nettverksmøter blir brukt. Følgende tjenester er organisert i grupper: Samtalegrupper skal bidra til et selvselvstendig og meningsfullt liv ved å ta opp temaer ut fra ønske og behov fra deltakerne. Kurs i mestring av depresjon er utarbeidet for voksne som i perioder kjenner seg nedstemte eller er deprimerte (fra lett til moderat) på en slik måte at det går ut over evnen til å fungere og kvaliteten på livet. Kursdeltakerne får opplæring i hva de selv kan gjøre for å endre mønster på tanker og handlinger som vedlikeholder og forsterker nedstemthet/depresjon. Tjenesten omfatter også lavterskeltilbud hvor det ikke er nødvendig å søke. Noen eksempler på slike tjenester: Møteplassen holder til på Kapp Melkefabrikk og har åpent to dager i uka. Det blir gitt et tilbud om sosialt fellesskap og meningsfylte aktiviteter. Det er etablert eget samarbeidsråd bestående av tre brukere, to ansatte på Møteplassen og helsesjefen. Fysisk aktivitet: I samarbeid mellom psykiatritjenesten og lokale aktører blir det gitt tilbud om trim på Toten Treningssenter og svømming på Skreia U-skole. Kulturnettverket innlande tilrettelegger for sosiale møtesteder og gode opplevelser for personer med psykisk lidelser. Nettverket består av representanter fra Sykehuset innlandet Reinsvoll og fra kultur og psykiatritjenesten i kommunene Østre Toten, Gjøvik, Vestre Toten, Søndre og Nordre Land. Kurs i mestring av belastning: Målet med kurset er å bedre evnen til å regulere og mestre belastinger. Tjenesten har for tiden ikke kapasitet til å tilby dette kurset. Tilbudet til personer til personer under 18 år er integrert i tjenestene gitt av helsestasjonen og skolehelsetjenesten. I tillegg har grunnskolen tilknyttet barnevernpedagoger på alle skoler. Videregående skole har egen helserådgiver og oppfølgingsenhet. 20

21 Helse- og omsorgsplan for Østre Toten kommune Arbeidsfordelingen med den statlige andrelinjetjenesten blir kort beskrevet i det følgende. Spesialisthelsetjenesten har ansvar for utredning og behandling av mennesker med alvorlige og sammensatt lidelser. Kommunen skal videreføre den medisinske behandlingen. Kommunen skal også sørge for at pasientene har ordnede boforhold, meningsfulle aktiviteter om mulig arbeidstiltak, nødvendig bistand til å delta i sosial fellesskap nødvendige og tilpassede helse- og sosialtjenester. Samarbeidet skjer ofte i forbindelse med inn og utskriving fra sykehuset og/eller DPS, gjennom utveksling av informasjon. Det er behov for veiledning og avklaring av arbeidsfordeling for pasienten som får tilbud fra et distriktspsykiatrisk senter (DPS). Det er satt i gang et boveiledningsprosjekt fra 2010 til Formålet er å sikre et mer helhetlig rusarbeid, og større bostabilitet blant brukere med rusproblemer og psykiske lidelser. Dette gjøres gjennom å heve kompetansen hos ansatte, styrke samarbeidet mellom instansene og ved at brukeren gjennom medvirkning får styrket bo-evne og bedret livskvalitet. 2.3 Organisering av tilbudet Organiseringen av omsorgsenheten er vist i figuren under: Omsorgsenheten består av tre virksomheter som har ansvar for tjenesteytingen: Institusjonsbasert omsorg, hjemmebasert omsorg og tilrettelagte tjenester. De tre virksomhetslederne har et overordnet ansvar for økonomi, personalforvaltning, fag og utvikling av tjenestene. Den enkelte virksomhet er delt inn i avdelinger med egne ledere som har ansvar for personal, økonomi og fag for sin del av virksomheten. Tildelingskontoret har ansvar for myndighetsutøvelsen. Kontoret behandler søknader og fatter vedtak om tildeling av tjenester til den enkelte bruker. Lederteamet for hele omsorgsenheten består av omsorgssjefen, lederne for de tre virksomhetene og tildelingskontoret og en representant fra staben. 21

22 Resultatenhet Helse er organisert i fire seksjoner: Helsestasjon, fysio- og ergoterapitjenesten, psykiatritjenesten og legetjenesten. Seksjonslederne er ledere på deltid. De har også ordinære driftsoppgaver. Helsetjenestene ledes og koordineres av helsesjef. Barnevernet også er organisert i resultatenhet helse, men er ikke en del av denne planen. Helse- sjef Helse- sjef SEKSJON SEKSJON SEKSJON SEKSJON SEKSJON Barneverns- tjeneste Helse- stasjons- tjeneste SEKSJON Fysio- og ergoterapi- tjeneste Legetjeneste Psykiatri- tjeneste 2.4 Årsverk og kompetanse SEKSJON Tilrettelagte tjenester disponerer i alt hjemler som tilsvarer rundt 104 årsverk. Det er godt samsvar mellom antall hjemler og personer som arbeider i tjenesten. Barneverns- Utdanningen til de ansatte fordeler seg som følger: Personer med treårig høyskole utgjør 14 %, fagarbeidere tjeneste utgjør 43 %, ufaglærte utgjør 23 % og det er 20 % uten oppgitt utdanning. Det er en tendens til at andelen ufaglærte er høyest i de minste Helse- stasjonsenhetene, jfr. figuren under. Fordelingen på ulike enheter er vist i figuren under. tjeneste 22

23 Helse- og omsorgsplan for Østre Toten kommune Årsverk tilrettelagte tjenester fordelt på utdanning Avd.ledere Overordnet nivå Kvam Vestbygda Høgdavegen Nerbo Labotunet Hegge Barnebolig Tovold Brukerstyrt personlig assistanse Flexi Avlastninga Hagan Skreien Narum Årsverk 3-årig høyskole Fagarbeider Ufaglærte Uspesifisert Figur 2.1 Årsverk tilrettelagte tjenester 2011 fordelt på enhet og utdanning. Kilde: Østre Toten kommune Institusjon disponerer i alt hjemler som tilsvarer rundt 92 årsverk. Personer med treårig høyskole utgjør 26 %, fagarbeidere utgjør 70 %, ufaglærte utgjør 4 %. Fordelingen på de ulike enhetene er vist i figuren under. Kjøkken Avdeling D Årsverk institusjon Avdeling C Avdeling B Avdeling A Avdelingsledere 3-årig høyskole Fagarbeider Ufaglærte Overordnet nivå 0,0 10,0 20,0 30,0 Årsverk Figur 2.2 Årsverk Institusjon 2011 fordelt på enhet og utdanning. Kilde: Østre Toten kommune 23

24 Hjemmebaserte tjenester disponerer i alt hjemler som tilsvarer rundt 170 årsverk. Personer med treårig høyskole (sykepleiere) utgjør 39 %, fagarbeidere utgjør 52 %, ufaglærte utgjør 9 %. Andelen ufaglærte varierer som følger i de ulike delene av hjemmetjenesten: Ambulerende hjemmetjenester (10 %), Kapp bo- og behandlingssenter (71 %), Labo bo- og behandlingssenter (6,5 %), Balke bo- og behandlingssenter (5 %) og Fjellvoll bo- og behandlingssenter (11 %). Legetjenesten Psykiatri Fysio- ergo Helsestasjon Årsverk helse Årsverk Helsesøster Barnevernpedagog Jordmor Merkantil Fysioterapeut Ergoterapeut Sykepleier Psykiatrisk sykepleier Sosionom Vernepleier Spesialhjelpepleier Fastlegehjemler Legesekretærer Ansatte i helsetjenestene har i hovedsak høyskoleutdanning, mange også med spesialisering. Med videregående utdanning er det helsesekretærene på legesentrene og 2 spesialhjelpepleiere i psykiatritjenestene. Alle stillinger er besatt med ønsket formell utdannelse og kompetanse. For øvrig vises det til avsnitt 3.7 hvor kompetansen i Østre Toten er sammenliknet med kompetanse med andre kommuner. 2.5 Økonomi I 2011har omsorgsenheten et budsjett på rundt 245 millioner kroner og helseenheten et budsjett på rundt 50 millioner kroner, jfr. figuren under. 24

25 Helse- og omsorgsplan for Østre Toten kommune Tabell 2.1 Regnskap 2010, budsjett 2010, revidert budsjett 2011 og vedtatt budsjett 2012 fordelt på enheter innen omsorg og helse. Millioner kroner. Kilde: Østre Toten kommune. Budsjett 2010 Regnskap 2010 Avvik 2010 Budsjett 2011 Budsjett 2012 Omsorg Tildelingskontor / stab 3,6 4,3-0,8 6,8 19,0 Institusjonsbasert omsorg 54,0 52,8 1,2 57,3 54,4 Kjøkken 13,5 12,8 0,7 14,2 13,5 Tilrettelagte tjenester 85,7 86,2-0,4 95,6 99,1 Hjemmetjenester 84,9 85,6-0,7 91,4 93,2 Sum omsorg 241,7 241,7 0,0 265,4 279,3 Helse Barnevern 13,4 16,7-3,3 19,5 19,8 Legetjenester 11,1 12,2-1,1 12,5 14,0 Helsestasjonstjenesten 5,0 4,9 0,1 5,1 5,4 Psykiatritjenesten 5,7 5,6 0,1 5,4 5,5 Fysio/ergoterapitjenesten 6,6 6,5 0,1 7,2 7,4 Sum helse 41,8 45,9-4,1 49,7 52,1 Innen omsorg er budsjettet for tilrettelagte tjenester og hjemmetjenester på omtrent samme nivå, jfr. tabellen over. Det samlede budsjettet til institusjonstjenestene og kjøkkenet er på et litt lavere nivå. I 2010 var det god styring av økonomien innen omsorg. Samlet viste regnskapet et forbruk på akkurat samme nivå som budsjettet. Det har vært en vesentlig økning i budsjettet for omsorg for og 2012 som blir nærmere omtalt i det følgende: Driften av Bo og servicesentrene Fjellvoll og Balke var svært utfordrende med brukere som gjennomgående har hatt behov langt utover det den faste bemanningen kunne løse. Dette utløste et stort overforbruk av vikarer. Kommunestyret vedtok i juni å tilføre enheten 15 faste årsverk til erstatning for vikarene. Utfordringene for demente med utfordrende adferd har økt, og utløst et betydelig overforbruk for å kunne gi et forsvarlig tilbud. Økningen vil dels kunne kompenseres gjennom tilskuddsordningen ressurskrevende brukere. I samhandlingsprosjektet i Gjøvikregionen har det vært utredet å gi disse brukerne et regionalt tilbud. Det er i 2011 etablert en egen barnebolig for en bruker og overføringene til Granly stiftelse har økt i 2011 som følge av økte behov. Pensjonskostnader økte i Behovet for ambulerende hjemmetjenester har også opplevd en økning i behovet for tjenester. Dette behovet har så langt vært dekket innenfor hjemmetjenestens budsjettramme. Utgiftene knyttet til finansiering av samhandlingsreformen er lagt til tildeling/stab ansvarsområdet fra Regnskapet for 2011 var ikke avsluttet da denne omtalen ble skrevet. 25