ØHRV-nytt Nr 3/2007 årgang 8 Redaksjonen avsluttet 1 desember Ansvarlige redaktører: Tlf: Tlf:

Transkript

1 ØHRV-nytt Nr 3/2007 årgang 8 Redaksjonen avsluttet 1 desember 2007 Ansvarlige redaktører: Trond I. Østgaard Per Lillehagen Tlf: Tlf: E-post: trond.ostgaard@bi.no E-post: p-lill@online.no Peder Søbergsgate 26A Treskeveien 22 A 3045 Drammen 0681 Oslo Denne utgaven av ØHRV-nytt gjøres tilgjengelig i fargeversjon på klubbens hjemmeside på internett: (passord: medlem) Innhold: Side Side Ny ØHRV-logo og pins 2 M/S Lofoten med comeback 12 M/S Lyngen solgt 2 M/S Finnmarken til Oslo 13 Skipsrekkefølgen endret 2 Instillinger på nyåret 13 Olav Fjell ny toppsjef i Hurtigruten ASA 3 M/S Vesterålen får stabber 13 Årsmøte Ekstra liggedøgn neste jul/nyttår 13 En liten hilsen fra det nye styremedlem 4 Historikk om tidligere HR-skip 13 TESS på messecruise med M/S Tessfjord 5 Ivar Fenes har kastet anker 14 Hurtigrutemuseet 5 Hurtigruten trenger vi den? 14 Hipp hipp hurra 17 mai på Hurtigruten 7 Hurtigurten tema for eksamen 15 Richard Withs oldebarn på tur med HR 8 På kulturcruise med HR og NRK år med 26 Hurtigruteskip 9 Tilbud fra Hurtigurten 17 Middelhavscruise med M/S Nordnorge 10 Hurtigruten i Stavanger 17 Hurtgiruten økte med 10% i første halvår 10 Samler-kupp: HR-platter selges 18 Svakere tredje kvartal 10 Vinner av forrige kjentmannsprøve 18 M/S Richard With med eget band 11 Nye medlemmer 18 Hurtigurten vurderer Russland 11 Viktige datoer 19 Branen på M/S Erling Jarl i Lesernes egne bilder 19 Lyngen blir National Geogr. Explorer 12 Kjentmannsprøven Julenøtter 20 Lofoten verdens tredje beste øy 12 FORSIDEN: Bildet viser museumsskipet M/S Finnmarken på land i Stokmarknes i juli 2007 BAKSIDEN: Årsmøtebildet 2007 BILDENE I BLADET: Bildene i bladet er tatt av Redaksjonen dersom annet ikke er oppgitt. 1

2 REDAKSJONENS FORORD M/S LYNGEN SOLGT Hurtigruten ASA meldte tidlig på høsten at det var inngått salgsavtale på M/S Lyngen til amerikanske Lindblad Expeditions til en brutto salgssum på USD 8,6 millioner. Kjære medlemmer, samarbeidspartnere, ansatte i og på Hurtigruten, Hurtigruteentusiaster og venner av Hurtigruten - vellkommen til årets tredje utgave av ØHRV-nytt! Julen og vinteren står for tur. Klubbens åttende årsmøte ble avholdt i oktober på tur fra Bergen til Oslo med M/S Trollfjord. Mer om det i egen sak bak i bladet. Hurtigruten satser stadig mer på vinterturer. Se gode tilbud omtalt på side 17! NY ØHRV-LOGO - OG PINS Klubbens nye logo ble lansert på årsmøtet i oktober, og ser slik ut: Rederiet har tidligere tilkjennegitt et behov etter fusjonen for å tilpasse flåtestrukturen, som etter levering av det nye skipet M/S Fram bestod av 14 hurtigruteskip. Salget av M/S Lyngen vil i 2007 gi en mindre salgsgevinst. Skipet ble levert til de nye eierne i oktober og har forlatt norskekysten. Dermed er det bare ett av de tre mellomgenerasjonsskipene igjen i flåten, M/S Vesterålen. M/S Lyngen het opprinnelig M/S Midnatsol og var det første av de tre mellomgenerasjonsskipene på begynnelsen av 1980-tallet. Skipet seilte frem til sin nye navnsøster overtok i 2003, på tampen under navnet M/S Midnatsol II. Etter å ha ligget i opplag for salg et par år ved Fiskerstrand verft ved Ålesund ble hun tatt tilbake i ruten under navnet M/S Lyngen høsten Hun har også vært benyttet som hotellskip ved Snøhvitog Ormen Lange-prosjektene. På tampen av sin siste rundtur i Hurtigrutefart deltok hun som sørgående Hurtigrute i en redningsaksjon utenfor Bud i Romsdal hvor en sjark hadde kollidert med et kjemikalietankskip. Hurtigruten er ofte raskt på plass i krissituasjoner på kysten. Det må derfor kunne sies at M/S Lyngen fikk en meningsfylt avslutning på en solid innsats gjennom 25 år på Norskekysten. Nordgående Hurtigrute M/S Finnmarken deltok for øvrig også i redningsaksjonen. Se egen sak bakover i bladet om skipets nye virksomhet. SKIPSREKKEFØLGEN ENDRET Som følge av salget av M/S Lyngen gjorde Hurtigruten endringer i rekkefølgen av skip i oktober. Dette skyldes i hovedsak ulik kapasitet på skip og hensynet til gods- og biltrafikk. Den nye rekkefølgen er nå (basert på avgang fra Bergen fra 1 desember): Mange medlemmer har ønsket seg pins for klubben. Pins er nå laget, og heretter inkludert i medlemskontingenten ved innmelding. Alle medlemmer får sin pin vedlagt dette bladet. Det er også mulig å kjøpe ekstra pins. Disse koster pr. stk kr 30,- pluss forsendelseskostnader (porto og spesialkonvolutt) og kan bestilles hos klubben v/per Lillehagen, Treskeveien 22A, 0681 OSLO. Finnmarken Polarlys Nordlys Richard With Nordstjernen Trollfjord Kong Harald Lofoten (for Nordnorge) Midatsol Vesterålen Nordkapp 2

3 OLAV FJELL NY TOPPSJEF I HURTIGRUTEN ASA Styret i Hurtigruten ASA har ansatt Olav Fjell (56) som ny administrerende direktør i selskapet. Han startet i jobben 10 september. Han erstatter Henrik Andenæs, som i april orienterte styret om sin beslutning om å fratre. Olav Fjell kommer fra jobben som konsernsjef i Lindorff Group AB. Olav Fjell (Foto: Internett) Olav Fjell har bakgrunn blant annet som konsernsjef i Statoil, administrerende direktør i Postbanken, konserndirektør i DnB og finans- og økonomidirektør ved Kongsberg Våpenfabrikk. Olav Fjell har hatt en rekke fremtredende styreverv. Han er utdannet siviløkonom fra Norges Handelshøyskole (1975). Styret er meget tillfreds med å ha fått en kapasitet som Olav Fjell til å lede selskapets videre utvikling sier styreleder i Hurtigruten ASA, Ole Lund. - Jeg gleder meg veldig. Dette er en stor ledermessig utfordring hvor jeg får brukt all min ledererfaring, sier Olav Fjell til avisen Nordlys 13 juni i år, som påfølgende dag skriver at tidligere Statoil-sjef Olav Fjell får en årslønn på 4 millioner kroner som ny sjef for Hurtigruten. I avtalen er Fjell også sikret en fallskjerm på 6 millioner kroner, men Hurtigruten har ingen pensjonsforpliktelser overfor Fjell, skriver Nordlys. Det en høy lønn, men han er en kapasitet som vi betaler for, sier styreleder Ole Lund i Hurtigruten til avisen. Folkebladet.no hadde denne reportasjoen i sakens anledning: Olav Fjell forklarer hvorfor han tok jobben som ny sjef for Hurtigruten AS. Olav Fjell blir ukependler når han overtar roret i Hurtigruten. Fjell er overfor itromso.no krystallklar på hvorfor han ikke kunne si nei til jobben som administrerende direktør. Alle spør meg hvorfor i all verden jeg vil overta Hurtigruten. Så man kan jo nesten begynne å lure litt selv! Men Hurtigruten har et merkevarenavn som er kjent i hele Norge og langt utenfor landegrensene. Hurtigruten har et potensial som er veldig stort og det det er faktisk vanskelig å finne en lederjobb i dag som byr på flere dimensjoner. Jeg gleder meg veldig, slår Fjell fast. Bra fusjon Han finner ingen grunn til å legge skjul på at det har vært mange skjær i leia til Hurtigruten de siste årene. Men han ser ikke mørkt på å overta av den grunn. - Vi vet at det er endel krevende utfordringer her og nå. Det er blant annet gjennomført en fusjon, med de utfordringer det medfører. Man har slått sammen to hovedkonkurrenter som har hatt utgangspunkt i to byer som tradisjonelt sett har vært rivaler. Så i det perspektivet har jo denne fusjonen gått veldig bra. Man har gjort en god jobb, men det er fortsatt endel utfordringer foran oss, sier Fjell. Å begynne å tjene penger er nok ett av dem. - Hurtigruten er et børsnotert selskap og da må man tjene penger. Og man må tjene mer og mer penger hver eneste dag for at nye aksjonærer skal strømme til og kjøpe aksjer. - Hvor mye mer verdt bør Hurtigrute-aksjen bli, mener du? - Jeg kommentarer aldri hva børskursen burde vært for et selskap. Men jobben vår er å realisere mest mulig av potensialet til Hurtigruten. Jeg har jobbet i organisasjoner som har tjent mye penger og i organisasjoner som har tapt mye. Jeg vet litt om dynamikken i en organisasjon når man oppnår gode resultater, sier Fjell. Fra Troms Det kanskje ikke alle vet om den tidligere Statoilsjefen er at han tilbragte 15 av sine 20 første leveår i Troms. Som sønn av en offiser har han flyttet en god del rundt om i fylket. - Ja, jeg er født på fødestua på Sjøvegan mens vi bodde på Setermoen. Har også bodd i Heggelia, på Skjold og i Harstad. I tillegg gikk jeg på gymnaset i Finnfjordbotn. Så jeg skulle ha bakgrunnen i orden, ler Fjell. Ukependler Nå bor han imidlertid i Asker. Og der blir han boende, selvom han får arbeidsplass i Narvik. - Ja, vi gjør det på samme måten som vi gjorde da jeg jobbet i Statoil. Da jobbet jeg uka rundt og så pendlet jeg hjem i helgene. Det er bedre at familien blir sittende alene der vennene er, enn at de skal sitte alene uten venner, sier Fjell. Dermed blir han ukependler til Hurtigrutens hovedkontor i malmbyen. - Ja, det blir ordningen. Og så blir jeg naturlig nok å være i Tromsø mye, i tillegg til at jeg vil være mye på skipene. Noen garvet reiselivsmann kan ikke Hurtigruten skryte av å ha kapret. Snarere tvert imot. - Jeg kan jo ikke reiseliv. Men det er mange i organisasjonen som kan det. Jeg har hatt mange forskjellige jobber i mange forskjellige bransjer, og får bruk for den erfaringen nå. - Er det mulig å beholde den ledende posisjonen innen reiseliv og kollektivtransport som Hurtigruten AS har per i dag? - Det er klart. Vi skal ikke sakke bak i feltet. Det ville vært slapt. Med det merkenavnet har vi alle forutsetninger for å klare å beholde posisjonen. Det er også veldig spennende med den cruistrafikken vi har i tillegg til selve hurtigruta. Den blir særdeles interessant i fremtiden. Spektakulære opplevelser har framtiden foran seg, sier Fjell. ÅRSMØTE 2007 Klubbens åttende årsmøte fant sted oktober på tur med M/S Trollfjord fra Bergen til Oslo. Skipet var leiet inn av Lierfirmaet TESS as for bruk som messeskip i Sør-Norge, og vi var så heldige å få være med mens skipet underveis mot Oslo skulle klargjøres til spesialoppdraget. 3

4 Turen samlet 142 deltakere, som er rekordoppslutning. Vi hadde tilgang på 100 lugarer på turen, og selv om noen stod på venteliste i perioder, fikk til slutt alle som ville delta være med da det kom noen avmeldinger på tampen. Kaptein Arne Gran-Ernstsen, selv ØHRV-medlem, ønsket velkommen ombord og orienterte om seilasen mot hovedstaden. Det formelle årsmøtet gikk greit. Styrets beretning og regnskap ble enstemmig vedtatt. Styrets forslag om å øke medlems-kontingenten med kr 50,- etter at den har stått stille siden starten i år 2000 ble også enstemmig vedtatt (opp til kr 225,- for husstandsmedlemskap). Det forelå ingen forslag til vedtekstendringer. Til styret ble Trond gjenvalgt som leder og Per som nestleder/kasserer. Styremedlem Erik B Knudsen kunne av helsemessige grunner dessverre ikke fortsette i klubben lenger, og ble erstattet i styret av mangeårig medlem Wilma ter Haar fra Tromsø (opprinnelig fra Nederland) som jobber i Hurtigurten ASA som reiseleder. Et forslag om en gruppe æresmedlemmer ble grundig dabattert, men avvist. Etter det formelle årsmøtet var det tid for årsmøtemiddag mens skipet stevnet sørover mot Haugesund. Medlem Ingrid Keller fra Tyskland hadde også denne gang laget flotte miniskip som ble delt ut under middagen. Ingrid er møbelsnekker av yrke, og har ved flere årsmøter stilt med flotte håndlagde miniskip i tre med snor til å ha rundt halsen, produsert på eget miniverft i Syd-Tyskland! I løpet av natten passerte vi Jæren og Lindesnes, og tilbragte søndags formiddag langs Sørlandskysten. Vi hadde en rolig og fin seilas uten nevneverdig sjøgang, men det var grått og lavt skydekke, så vi så ikke land langs Sørlandskysten. Etter frokost tok vi fatt på det faglige programmet. Først fikk Kvitt eller dobbelt -deltakeren Odd Andreas Hermansen, mangeårig ØHRV-medlem til tross for sin unge alder, overrakt en gave fra klubben som takk for flott innsats med profilering av Hurtigruten i forbindelse med sin deltakelse. Selv om han ikke gikk helt til topps, var det god profilering så lenge det varte. Deretter hadde vi foredrag ved invitert foredragsholder Svein Stubberud som var kystfartsinspektør da det vi nå kjenner som mellomgenerasjonsskipene ble planlagt. Han holdt et innsiktsfullt og meget interessant foredrag. Det samme gjorde medlem Gisle Espolin Johnson, som fortalte om sin far, Kaare, som det i år 2007 er 100 år siden ble født. Ordfører Jan Helgøy fra Vanylven (ved Stad) og Kaptein Ernstsen fortalte om arbeidet med skipstunnellen ved Stad og viste filmen om prosjektet. Etter lunch var det tid for knipsing av det formelle årsmøtebildet ute på toppdekk og brobesøk, etterfulgt av foredrag av invitert gjest Berit K Liland som er forfatter av en ny flott bok om seilasen med Hurtigruten. Ankomst Oslo var planlagt til kl. 1800, og vi var inne en liten halvtime deretter. På kaia stod det fullt av folk fra TESS og samarbiedsapartnerne som skulle gjøre klart for messeåpning neste formiddag. Vi benytter sjansen til også her i spaltene å takke TESS as, rederiet Hurtigruten og alle skipets ansatte som gjorde det mulig for oss å holde årsmøte på en så spesiell tur med M/S Trollfjord hjertelig takk for en uforglemmelig tur!!! Æresmedlem Pål Espolin Johnsen knipset de tilstedeværende styremedlemmene Per og Trond i ØHRV da vi takket for turen: Vel Rodd! Foto: Pål Espolin Johnsen EN LITEN HILSEN FRA DET NYE STYREMEDLEM Kjære medlemmer, Først må jeg takke årsmøtet for å velge meg inn i styret til ØHRV. Jeg gleder meg til dette nye vervet. Jeg synes det ville være på plass å presentere meg. Det er sikkert mange der ute som vet hvem jeg er, men kanskje det er også noen som ikke kjenner meg. ØHRVs nye styremedlem Wilma ter Haar Jeg heter Wilma ter Haar og er opprinnelig fra Nederland. Så må jeg bestandig svare på spørsmålet hvordan jeg kom til Norge. Dessverre er det ikke noe saftig kjærlighetshistorie å fortelle her; jeg kom ganske enkelt for å studere. Jeg prøvde å ta en doktorgrad i språkvitenskap ved Universitetet i Tromsø. Den ble jeg ikke ferdig med, jeg endte opp til sjøs istedefor. Jeg kan nok føye meg til i kategorien hurtigrute enthusiast. Jeg har reist med samtlige skip som 4

5 fantes/finnes siden jeg kom til Norge i 1998 unntatt MS Nordnorge og MS Fram. Det ble så pass ille at jeg måtte skaffe meg jobb om bord. Jeg fikk verdens beste julegaven i jula 2002 da jeg mønstret på som reiseleder på MS Nordlys. Jeg har nå jobbet som reiseleder i hele 5 år, jeg har også jobbet på MS Trollfjord, MS Richard With og hatt en gjesteopptreden på MS Nordkapp. Jeg holder nå til på gode, gamle MS Lofoten. Bare vent, jeg kommer nok til å ha jobbet i hele flåten etterhvert Litt rart det med tanke på at jeg ikke en gang visste hva hurtigruta hva for noe før jeg kom til Norge! Og nå ble jeg da valgt som styremedlem i ØHRV noe jeg synes er en stor ære. Jeg skal utføre oppgavene til vervet etter beste evne og jeg kan love en ting hvis det er noe jeg brenner for så er det hurtigruten! Hilsen, Wilma ter Haar TESS PÅ MESSECRUISE MED M/S TROLLFJORD forretningsforbindelser av TESS strømmet ombord til faglig påfyll gjennom messe og foredrag samt nydelig lunch eller middag i skipets restaurant. Noen steder lå skipet bare noen timer, andre en hel dag, mens Holmestrand kun fikk et kort midnattsanløp for å sette av avstigende gjester. Mellom hvert anløp var det inviterte gjester med på cruise, og hver kveld underholdt Tom Mathisen, kjent bl.a fra Prima Vera, med showet TESS AMIGOS. ØHRVs leder, Trond, var invitert med av TESS, et firma han har mye kontakt med gjennom jobben på Handelshøyskolen BI i Drammen, og holdt hver dag foredrag om Hurtigruten for messens gjester. Været på turen var flott, ikke minst uten nevneverdig sjøgang, og skipet fungerte meget bra også denne gangen. TESS melder om stor suksess for messen, og mye tyder på at TESS kommer til å gjenta messecruiset også om to år! Siste messedag i Bergen var det storstilt dåp av pingvinen som TESS hadde adoptert under TVaksjonen som gikk underveis i messen. TESS bød mest i en auksjon, og fikk tilslaget på kr ,-, og dermed rettet til å navngi en fire måneder gammel pingvin i Akvariet i Bergen. Og navnet ble TESSIE SONJA, med storstilt dåpsseremoni i Akvariet. Sjekk også siste nytt om TESSIE SONJA på M/S Trollfjord/TESSfjord ved kai i Stavanger under messecruiset med TESS i oktober Lierfirmaet TESS as gjentok suksessen fra 2005 og leiet inn M/S Trollfjord som messeskip i Sør-Norge i høst. TESS gjennomfører en årlig messe sammen med sine samarbiedspartnere. Messen holdes vanligvis på landjorda, men ideen om å la messen besøke kunder og forbindelser i stedet for å frakte disse til messen, resulterte i messecruiset i I år var det 10-års-jubileum for messen, Industriens motemesse, og M/S Trollfjord ble reengasjert etter den store suksessen forrige gang. Ingen har noen gang gjort det samme som TESS. Mange har sine messer og konferanser ombord langs Norskekysten mens skipet seiler i vanlig rute, men å ta skipet helt ut av ordinær seiling og seile i andre farvann som lukket fagmesse, har bare TESS gjort. Sågar to ganger. Etter å ha seilt fra Bergen til Oslo med vårt årsmøte underveis, var det klart for klargjøring i Oslo natt til mandag 15 oktober. Etter to messedager i Oslo med ettermiddagscruise i Oslofjorden første dag, gikk seilasen til Drammen, Holmestrand, Fredrikstad, Tønsberg, Kristiansand, Egersund, Stavanger, Haugesund, CCB/Ågotnes utenfor Bergen, Bergen, Kristiansund, Molde, Ulsteinvik, Ålesund, Florø og til slutt Bergen. Hvert sted var det offisiell messeåpning med stedets Ordfører eller en annen prominent gjest, før inviterte kunder og Foto: Tess.no HURTIGRUTEMUSEET Vesterålen Online (vol.no) hadde i sommer flere artikler om Hurtigrutemuseet og museumsskipet. Noen av dem tar vi med her: Både fylkesråd og kulturpersonligheter krever at Hurtigrutemuseet tas på nasjonalt alvor. Fylkesråd for økonomi, Geir Ketil Hansen, krever at Hurtigrutemuseets skjebne avgjøres av Stortinget. Fylkesråd Geir Ketil Hansen liker ifølge NRK Nordland ikke at regjeringen ikke vil legge frem rapporten om Hurtigrutemuseets fremtid for Stortinget. Arbeiderpartiets parlamentariske leder, Hill Martha Solberg var positiv til Hurtigrutemuseets skjebne før valget for to år siden. - Ja hvis det blir slik Arbeiderpartiet vil, så skal det bli penger til 5

6 Hurtigrutemuseet, sa hun til NRK da. Nå vil hun imidlertid ikke la seg intervjue om saken verken av NRK eller lokalmediene. Arthur Arntzen er en av kulturpersonlighetene i nord som har et sterkt forhold til hurtigruten. - Jeg har reist med Hurtigruten i 40 år. Jeg har skrevet vel 20 bøker, og de fleste er skrevet ombord i Hurtigruten. Så den kjenner jeg inn og ut. Jeg har ofte tenkt, hva hadde Nord-Norge vært uten Hurtigruten. Finnes det noen viktigere institusjon i Nord-Norge enn Hurtigruten. Jeg kommer til at svaret må være nei. Uten Hurtigruten hadde Nord-Norge vært avfolket for lenge siden. - Vi har tatt vare på en mengde stabbur på Østlandet og det er vel og bra. Det skal man gjøre. Det er brukt millioner for ikke å si milliarder på denne kulturen. Men kystkulturen som er så særegen, den har man fullstendig oversett. Tenk at det må private personer til for å forsøke å berge dette. Det er en slik skam at jeg har vanskelig for å finne ord for det. Forfatter Pål Espolin Johnson er også klar i sin tale: - Jeg har en helt klar følelse av at innlandskulturen er vesentlig prioritert fremfor kystkulturen. Det er bare å ta navnet på Norsk Folkemuseum. Det er bygdekultur, det er tømmerstuer som vi finner i Oslo. De kaller det altså Norsk Folkemuseum men det er åpenbart ikke noen folk langs kysten. Det ser vi lite til på det museet, sier han til NRK. Nærmer seg en skandale Norsk Museumsforbund stiller seg i rekken av kritikere mot regjeringens håndtering av saken om ilandsatte Finnmarken på Stokmarknes. Generalsekretær Trond Vigeland Nilsen i Norsk Museumsforbund, sier til NRK at han mener regjeringa nå løper fra sitt ansvar og tidligere løfter. Han reagerer sterkt på at regjeringa ikke vil legge fram rapporten om hurtigrutemuseets framtid for Stortinget. - Jeg synes dette er i ferd med å nærme seg en skandale. Vigeland Nilsen mener skandalen enklest bør løses på følgende vis: - Jeg synes at samferdselsministeren og kulturministeren skal komme sammen over en kopp kaffe og komme fram til en løsning. Det skader heller ikke om noen stortingsrepresentanter kan viske dem noen ord i øret, sier Nilsen til NRK. Hurtigruten vil redde museet Fylket utfordrer Hurtigruten. Og selskapet svarer på utfordringen: - Vi vil bruke vår påvirkningskraft for Hurtigrutemuseet på Stokmarknes, sier kommunikasjonsdirektøren. Fylkesråd for økonomi, Geir Ketil Hansen, vil ha Hurtigruten til å hjelpe til med å sikre Hurtigrutemuseets fremtid. Det melder NRK Nordland. - Hurtigruten er positiv til det initiativet som tas fra Fylkesråden. Vi ønsker å bidra i en prosess slik at slike midler kan sikres over tid, sier kommunikasjonsdirektør i Hurtigruten, Ragnar Norum. Geir Ketil Hansen liker det han hører. - Det vil være veldig interessant om de kom på banen og det vil gi saken en ny dimensjon. Det vil kanskje hjelpe på slik at vi får en raskere løsning, melder NRK Nordland. - Hurtigruten Group er nå de eneste som driver hurtigrutedrift i Norge. Det er en del av deres historie. Det kan man sammenligne med både Jernbanen og Posten og Tele. Her er både Jernbaneverket, Telenor og Posten Norge AS med og drive de nasjonale museene, sier Hansen. Ragnar Norum i Hurtigruten understreker at selskapet ikke skal finansiere drift av museet, men heller bruke sin påvirkningskraft overfor statlige myndigheter for å få omgjort museet til et nasjonalt etatmuseum. - Det kommer vi til å gjøre for vi er tjent med at historien tas vare på. Det er en viktig del av vår merkevare som må tas vare på. Historien er viktig for Hurtigruten, så vi er veldig positive til å være med i en slik prosess, sier kommunikasjonsdirektøren. Store planer for Hurtigrutemuseet Dette er en av de mest spennende utfordringene jeg noensinne er blitt stilt overfor. Det sier den internasjonalt anerkjente arkitekten Ole Wiig, som nå er koblet inn i hurtigrutesaken på Stokmarknes. Det er Vesterålen Online (vol.no) som hadde denne saken 22 oktober i år. Ole Wiig, som er partner i landets tredje største arkitektfirma, Narud Stokke Wiig, er ønsket av Hurtigrutemuseet for å gjøre en mulighetsvurdering av prosjektet, som også som kjent innbefatter MS Finnmarken. - Dette er noe du har lyst til å gjøre? - Ja, det kan jeg love deg! Lofoten og Vesterålen er kanskje det mest eksotiske området i hele landet, og jeg trives veldig godt her. Derfor satser vi her, og har faktisk også åpnet eget kontor, i Svolvær. -Hvorfor tenner du på Hurtigrutemuseet? - Naturen i området er svært fascinerende, og konseptet Hurtigruten som regnes som verdens vakreste sjøreise, er en opplevelse av format. Jeg har selv vært guide på hurtigruta, og håper veldig å få være med å utvikle museet i grunnlegger Richard Withs hjemby, Stokmarknes. - Fortell litt om hvilke tanker du så langt har gjort deg om museet? - Nå blir det litt høyttenkning her, men la gå: Museet bør flyttes inn i trekantbygningen. Passasjerene er i land i kun kort tid, og da må turen innom museet være enklere enn det den er nå. - Jeg ser også for meg flere innganger til MS Finnmarken enn det er nå, på flere plan. Jeg har også stor tro på et levende museum, og med det mener jeg at både museet og MS Finnmarken brukt aktivt både av lokalbefolkningen og andre. Kan du tenke deg noe mer eksotisk enn å spise et bedre måltid i MS Finnmarken? Og hvorfor ikke konsertarrangementer, og øvrige kulturopplevelser tilknyttet museet? - Og for å dra det enda lenger: Hva med å ta i bruk lugarer i den gamle hurtigruta når hotellkapasiteten sprenges som følge av mye turister? Vesterålen og Stokmarknes trenger en sterk turistattraksjon, og det tror jeg virkelig Hurtigrutemuseet kan bli, sier Wiig. - Hvordan ser du på vernebygg for MSFinnmarken? 6

7 - Det er fullt mulig å få til. Skipet er imidlertid verdens største museumsgjenstand, så utfordringen er å ikke gjøre vernebygget så stort, og så tett at du ikke ser Finnmarken. - Dere har gjort store jobber i mange land. Det skinner gjennom at du er veldig motivert for å jobbe i Vesterålen? - Jeg har vært ansvarlig for prosjekteringen av flyplassen på Gardemoen, stått for ombyggingen av Slottet i Oslo, tegnet flyplass i India og gjort fengsel om til kulturhus i Belfast, blant annet. Men Hurtigrutemuseet i Vesterålen kan bli eksepsjonelt! - Jeg både håper og tror at Trond Giske nå må sette Hurtigrutemuseet på dagsorden. Tre departement bør føle ansvar for dette prosjektet, og jeg håper virkelig at de får gjennomført konstruktive samtaler, sier Ole Wiig til VOL. "Finnmarken" skal få første prioritet Geir-Ketil Hansen, som er ny fylkesråd for kultur i Nordland, sier til vol.no at Hurtigrutemuseet er hans første prioritet fremover Skuffelsen var enorm for styreleder Sten Magne Engen i Hurtigrutemuseet for noen uker siden, da VOL kunne opplyse han om at det ikke var avsatt én krone til museet i statsbudsjettet for Lørdag kunne imidlertid Vesteraalens Avis opplyse at fylkesråd for kultur Geir-Ketil Hansen lover å brette opp skjorteermene for saken. - Jeg skal ta tak i dette, og jobbe intensivt med dette. Mitt mål er å få til en løsning i løpet av 2008, og det bør være realistisk. Aller først må museet på topp på prioriteringslisten for Fylkeskommunen, sier han til VA. Geir-Ketil Hansen er klar på at man er nødt til å få til et spleiselag for Hurtigrutemuseet. - Staten kan ikke ta hele kaka, sier Hansen, som mener at selskapet Hurtigruten er en naturlig samarbeidspartner. Æres-Pål har en rekke nasjonaldager om bord på samvittigheten. Han kommer raskt på banen, og oppsummerer på strak arm - i år (2007) var det hans tiende strake 17 maitur for NK Larsen, hvorav ni på favoritten Polarlys. Da er Pål i tjeneste som reiseleder med daglig kulturprogram med kåserier med og uten lysbilder. Med fynd og klem trår han til: -Ettersom skipene flytter seg en dag pr år, har jeg feiret 17 mai på alle Hurtigrtens seilingsdager, fra Ålesund i sør til Kikenes/Vardø i nord, svarer han da vi spør om hvilken del av kysten han helst vil trekke frem, før han fortsetter: -Vi har etter hvert blitt vanedyr ombord. En måned i forveien ringer jeg alltid til skipets reataurantsjef og bestiller for gruppa "babord bakgård". Der har vi lys og luft, der har vi kontroll med anløpene under måltidene, bare å strekke hals. Denne gangen hadde vi på hekkbølgen ridende en sjark som ville spare drivstoff og tid fra Hammerfest til Tromsø!! ØHRV-nytt er nysgjerrig på hvilken av feiringene han husker best: - Særlig den i fjor. For sørgående i Vesterålen. Startet med flaggheising i Harstad, champagne og "Ja vi elsker" i full snøføyke. To timer senere tok kaptein Terje Syrstad skipet ut av leia og på snarvisitt til hjemplassen sin på Grytøya. Et trangt sund, for trangt å gå helt gjennom. Gikk så langt vi kunne. Snudde utfor den vesle kaia på hjemplassen hans. Der sto hele bygda samlet med flagg og faner mellom de røde rorbuene og sang nasjonalsangen! På en veranda ovenfor vinket en eldre kvinne - kapteinens mor! Forsamlingen ropte taktfast: TALE, TERJE! TALE, TERJE! Men bygdas store sønn var for blyg. Han svarte med et ekstra støt i skipsfløyta. Som bakteppe for det hele: Nygrønne plener, løvtrær med museører mot snødekte vesterålstinder. Strålende sol. Jeg glemmer det aldri. Det gjør heller ikke passasjerene ombord. Knapt et øye var tørt! HIPP HIPP HURRA NASJONALDAGSFEIRING PÅ HURTIGRUTEN Vi er i den mørkeste årstiden, men med håp i sikte om nok en vår. Kom mai du skjønne milde. Våren betyr bl.a 17 mai, og det er mange som liker å feire nasjonaldagen på Hurtigruten. Særlig for utenlandske passasjerer er feiringen ombord og på land en spesiell opplevlese, som en bonus på en ellers fantastisk reise. Men det er også mange innvånere av furete værbitt som også liker seg om bord. Redaksjonen har selv hatt noen flotte nasjonaldagsfeiringer ombord, men vet om en som har langt flere, og vi tok kontakt for en stemningsrapport. Vår utvalgte er klubbens første æresmedlem, Pål Espolin Johnson, også kjent som Æres-Pål. Ingen er bedre en ham til å skildre livet og mennenskene om bord og langs leia i ord og bilder, og derfor håpet vi han ville dele noen av sine erfaringer med oss. Noe har han for lengst skildret i sine bøker, annet kommer her nå. Pål har mange flotte bilder, og vi har valgt dette til denne artikkelen, med to festlige søstre (i 70-åra) fra Vågå i dalens festbunad fra årets tur. Klara til venstre og Eline til høyre. I midten, og fanebærer, Æres-Påls lillesøster Vigdis fra Asker. I Vestfoldbunad. 7

8 - Ellers minnes jeg særlig Tromsø for noen år siden! Stappfullt på kaia! Som om amerikabåtens juleankomst på femtitallet. Løvpyntet skip (buskene hugget og brakt ombord av vår mann i Ålesund, Æresmedlem Jan Arild Hagen, Jan- Ærild, om jeg ikke husker feil). Skipet tømmes (for å fylles til trengsel av lunsjhungrige tromsøværinger). Vi andre - samling i Kongsbakkens skolegård, deltakelse i borgertoget under Polarlys sin flotte fane, Kaptein Klodiussen som stadig hesere og hesere haialeder. Bunadskledte pursere som duskedamer, storslått tog med alt fra klatrende speidere i oppriggede trær til atletiske turnere på medbragt "tjukkas" - og skinnende amcars! - Men det har også vært dramatikk. Jeg kommer sent til å glemme at en av mine deltakere falt om om morgenen på vei inn til Ørnes. En sprek sørlending. Hadde vært av de ivrigste til å hjelpe til med å løvpynte skipet på mogenkvisten. Jeg ble ropt opp ved frokosten. I gangen på dekk syv, uten for biblioteket lå han på dørken, smilende da han fikk se meg. Overstyrmannen, skipsts medisinmann, var for lengst på plass med hjelpemidler. Helsepersonell fra passasjerlista likeså. På kaia i Ørnes skrålte russen oss festglade i møte. Kontrasten var sterk. Kapteinen så åpenbart situasjonen. Beordret ambulansen ombord i skipet og fikk mannen inn i bilen der. Da jeg sto på kaia i Bodø og skulle ombord i buss til Bodøgaard med gruppa mi, ringte mobilen i lommen. Dødsbudskapet. Hva gjør en reiseleder i en slik stund. Tankene romsterte i hodet mitt. Jeg valte å la turen gå som planlagt uten å si noe. Klokka fem på Vestfjorden skulle jeg ha mitt dramatiske program om Mostad på Værøy - der 24 liv gikk tapt på havet og i fjellsidene i løpe av fire tiår. Jeg tenkte historien ville bringe forsamlingen i det rette følelsesleie. Jeg kjørte programmet, og meddelte dem budskapet umiddelbart etterpå. Vi markerte med ett minutts stilhet. Det er det lengste minutt i mitt liv. Da minuttet var over, ble folk sittende. I tause ettertanke. Hva skulle jeg gjøre nå? Rådvill gikk jeg bort til vinduene, og trakk gardinene til side. Utenfor lå Vestfjorden kobberrød. I det fjerne silhuetten av nettopp Værøy. Som jeg hadde kåsert om. Mange av ØHRVs-nytts lesere vet at Æres-Pål ektet sin lugarpike på Hurtigruten. ØHRV-nytt lurer på hva hun sier om at han alltid er ombod på nasjonaldagen? -Hun har vendt seg til det. Men ikke hele Lillehammer har det. Forleden år kom en dame bort til henne med hodet på skakke og uttrykte medfølelse - for at jeg var reist fra henne og visstnok gjort nordlending av meg. Men der tok damen feil. Jeg holder stadig hus med min lugarpike! Men skal en gammel dekksgutt overleve i innlands Lillehammer, må han jo ut til kysten og kjenne skipsdekk under skosålene en gang i blant. Sier maifarer og Polarlys-fan Pål. ham på tur i sommer. Engen, som er sterkt engasjert i Hurtigtrutemuseet på Stokmarknes og som er utnevnt til æresmedlem i vår klubb for dette engasjementet, forteller i en hyggelig prat med Redaksjonen at Erling Bjørnrud, Richard Withs oldebarn, bor i USA, og var med ham på tur Stokmarknes-Kirkenes-Trondheim i sommer med M/S Finnmarken. Oldebarnet hadde med seg bilder og dokumenter til Hurtigrutemuseet som han mente kunne oppbevares der. Margot Notø Vik, tidligere redaktør i Vesteraalens Avis i Stokmarknes har vært kontaktperson mellom Engen og oldebarnet, og har god kunnskap om Richard Withs familie. Erling Bjørnrud, barnebarnet til Richard With, i kapteinens stol Kaptein Engen og Erling Bjørnrud, her med brokake på M/S Finnmarken i sommer RICHARD WITHs OLDEBARN PÅ TUR MED HURTIGRUTEN I SOMMER Erling Bjørnrud og Margot Notø Vik om bord i M/S Finnmarke Kaptein Sten Magne Engen på M/S Finnmarken kunne i høst fortelle oss at oldebarnet etter Hurtigrutens grunnlegger, Richard With, hadde vært med 8

9 30 ÅR MED 26 HURTIGRUTESKIP Denne gang bringer vi fjerde og (foreløpig) siste del av beretningen fra medlem Matz L Risberg. Del 4: Mellomgenerasjonen I begynnelsen av åttiårene hadde samferdselsminister Asbjørn Jordahl og hans departement satt seg fore å gjøre Hurtigruten om til en fraktrute. Hurtigruteselskapene selv ville gjøre Hurtigruten om til en langstrakt bilfergerute. Vi var over som skrev under i protest mot Det Kgl. Samferdselsdepartements forslag. Enden på visen ble at det skulle bygges fire nye Hurtigruteskip på norske verft, med overbygget lenger forover enn de tidligere, sideportlasting av paller og noen få personbiler på babords side, en grusom, liten landgang som foldes ut fra skroget og et stort lastedekk i akteren med en stor lastekran. Skorstenen var plassert på styrbords side i akteren. Overbygget inneholdt en knøttliten spisesal, kun for rundreisende, og en like liten utsiktssalong over den lengst foran, og på styrbords side midtskips var der en kjedelig kafeteria med trådglassvinduer. Lugarene var både midtskips og helt i baugen. Et lite soldekk midtskips var i samme høyde som skorstensoverkanten, slik at i medvind blåste eksosen rett på dem som oppholdt seg der. Som første Hurtigruteskip hadde de heis. Med de nye skipene opphørte inndelingen i 1. og 2. plass. Pengene strakk kun til tre skip. Det første ble bygget for TFDS i Ulsteinvik i 1982 og overtok navnet MIDNATSOL fra det skip hun avløste. Hun hadde en liten utsiktssalong øverst på overbygget midtskips, og trappehuset til denne bar rederifarvene, mens skorstenen først var gul, så sort og til sist hvit. Skroget fikk en bred, rød stripe mellom det hvite overbygget og det sorte. Det neste ble bestilt av NFDS på Trondhjems Mek. Verksted men ble solgt på beddingen til ODS i 1981 sammen med HÅKON JARL (del 2). Hun ble også levert i 1982 og ble døpt NARVIK. Derved var den eneste nordnorske byen som ikke har Hurtigruteanløp den eneste byen som hadde et Hurtigruteskip oppkalt etter seg. (Jeg ser bort fra alle nybyer og da har Nord-Norge kun syv byer; Vardø, Vadsø, Hammerfest, Tromsø, Harstad, Narvik og Bodø.) Også NARVIK fikk en bred, rød stripe øverst på skroget men rederifarvene ble malt på skorstenen. NARVIK hadde ikke øvre utsiktssalong. bygget om. Et nytt overbygg med akterbar, to lugardekk og et soldekk over ble plassert oppå lastedekket i akterskipet. Skorstenen ble forlenget over soldekket og en attrappskorsten ble plassert på babords side. Den store lastekranen ble erstattet av to mindre, mellom overbyggene. Brovingene ble bygget inn. Utsiktssalongen på MIDNATSOL ble forlenget forover til heisen og VESTERÅLEN fikk en tilsvarende utsiktssalong. Spisesalen ble stor nok også til distansereisende. Nå ble også VESTERÅLEN sin stripe på skroget rød. NARVIK ble bygget om på samme måte i 1989 og etter det var hun og VESTERÅLEN helt like. Etter ombyggingene reiste jeg med MIDNATSOL fra Bergen til Trondheim i 1988, den korte turen fra Sortland til Stokmarknes i 1993 og 1995, fra Hammerfest til Stokmarknes på nyåret 1994 og fra Stokmarknes til Trondheim i førjulen samme år. Hun ble erstattet av et søsterskip til TROLLFJORD i 2003 men var tydeligvis vanskelig å selge og kom tilbake med navnet LYNGEN. Jeg rakk aldri å reise med LYNGEN som TFDS-skip, men reiste med henne fra Trondheim til Rørvik i Hun ble solgt i oktober Med NARVIK etter ombygging flyttet jeg til Stokmarknes den siste biten fra Bodø i 1993 og reiste fra Stokmarknes til Svolvær og på tjenestereise fra Stokmarknes til Bodø samme år, og endelig fra Svolvær til Stokmarknes såvel i 1994 som Hun rakk såvidt å bli HRG-skip og da tok jeg henne fra Rørvik til Trondheim i I februar 2007 ble hun solgt, men hadde et gjestespill i Hurtigruten som M/S GANN, med lyseblå stripe på skroget og emblemet til Unge Sjømenns Kristne Forening på den sorte skorstenen. Med VESTERÅLEN flyttet jeg fra Bergen til Trondheim (for videre ferd med jernbane til Luleå) i Hun er det mellomgenerasjonsskip som jeg tilfeldigvis har reist mest med: Hammerfest Svolvær i 1990, Harstad Stokmarknes, Sortland Stokmarknes og tjenestereise Svolvær Stokmarknes i 1994, Sortland Stokmarknes i 1995, Bodø Stokmarknes i 2001, Rørvik Trondheim i 2002 og som HRG-skip Trondheim Rørvik i Hun er det eneste av de tre som jeg har reist med i originalskikk, fra Svolvær til Trondheim i Det tredje skipet er det eneste Hurtigruteskip som er blitt bygget i Nord-Norge, på Kaarbø i Harstad i Hun tilhørte VDS og ble døpt VESTERÅLEN. Den brede stripen på skroget var opprinnelig lyseblå. Som NARVIK manglet hun utsiktssalong og skorstenen bar rederifarvene. Da hun fulgte med til OVDS i 1988 ble skorstenen straks malt om men den brede stripen var fremdeles lyseblå. De tre skipene var lite egnet for Hurtigrutefart og allerede i 1988 ble MIDNATSOL og VESTERÅLEN To mellomgenerasjonsskip i Harstad en kald vinterdag 9

10 MIDDELHAVSCRUISE MED M/S NORDNORGE TIL VÅREN Tradisjonen tro tilbringer M/S Nordnorge den hjemlige vinteren i sydlige breddegrader i Antarktis. På vei tilbake til Norge til våren er det som vanlig cruse fra Las Palmas, men denne gang med en spennende avstikker innom Middelhavet. Etter å ha krysset Atlanterhavet ankommer skipet som vanlig Las Palmas. Derfra starter seilasen mot Norge, denne gang i tre cruise-etapper. 25 mars legger M/S Nordnorge ut fra Las Palmas på et 14 dagers cruise til Venezia. Neste cruise starter i Venezia 7 april og varer i 15 dager underveis til Lisboa. Siste etappe mot gamlelandet starter i Lisboa 21 april og varer i 13 dager, med Bergen som siste havn. Pris fra kr ,- pr etappe inkl. flyreise. Det er rederiets datterselskap Kystopplevelser i Bodø som arrangerer cruisene ( - Norskekysten er mer enn midnattsol og blikkstille hav. Det er snøkledte fjell, tøff sjø og ikke minst det fantastiske lyset. Dette ser vi fascinerer våre gjester, sier Øverland. Trenden i reiselivet med kortere, men hyppigere ferier til eksotiske reisemål merkes også hos Hurtigruten. - Sammen med lokale samarbeidspartnere langs kysten er Hurtigruten godt posisjonert for den nye reiselivstrenden, nettopp fordi vi sammen kan tilby ekte opplevelser tett på storslått natur og unik kystkultur - uavheng av hvilken strekning som velges. Hurtigruten merker også at amerikanerne på ny er villige til å reise. Dette markedet har hele 32 prosents økning første halvår 2007 sammenlignet med første halvår England viser 17 prosents vekst, Nederland 35 prosent og Sverige øker med 33 prosent. - Dette er vi selvsagt glade for. Verdens vakreste sjøreise kan oppleves hele året og verden er i ferd med å oppdage det, avslutter Øverland. SVAKERE TREDJE KVARTAL - STØRRE ENDRINGER MÅ TIL Hurtigruten asa la 15 november ut denne meldingen på sin hjemmeside: Her er M/S Nordnorge i Oslofjorden i september 2007 på vei til inneværende Antarktis-sesong HURTIGRUTEN ØKTE MED 10 PROSENT I FØRSTE HALVÅR Antall feriereisende med Hurtigruten øker, og aller mest i mars og mai, med henholdsvis 26 og 24 prosent i antall gjestedøgn. Første halvår 2007 hadde Hurtigruten 10,1 prosent flere gjestedøgn blant feriereisende (rundturspassasjerer) enn samme periode i fjor. Totalt hadde Hurtigruten gjestedøgn første halvår i år. - Mest gledelig er det å se veksten i månedene forut for høysesongen. At mars og mai øker så mye viser at reisende har fått øynene opp for vår fantastiske kyststrekning også utenfor sommermånedene, sier konserndirektør Leif Øverland i Hurtigruten. I mars 2007 hadde Hurtigruten Norge totalt gjestedøgn blant feriereisende, mot samme måned i Mai i år viser gjestedøgn blant feriereisende mot året før. Hurtigruten har satset betydelig i markedsarbeid i de viktigste markedene, og dette viser nå resultater. Å øke belegget også utenom høysesong har vært sentralt. Hurtigruten konsernets regnskap for 3. kvartal 2007 viser et resultat før skatt på 141 millioner kroner, 55 millioner kroner svakere enn i fjor. Betydelige endringer må til for å skape varig lønnsomhet. Hurtigruten konsern hadde i 3. kvartal 2007 et resultat før skatt på 141 millioner kroner, mot 196 millioner kroner i samme kvartal i Konsernets driftsresultat (EBIT) i 3. kvartal ble på 198 millioner kroner, mot 236 millioner kroner i samme kvartal i fjor. Svekkelsen forklares i hovedsak av to forhold: * Kostnadene innen kollektivområdet har økt som følge av vanskelig tilgang på personell. Samtidig påvirker endret periodisering av kontraktsinntekter resultatet for kvartalet innen kollektivområdet negativt med 34 millioner kroner. * 3. kvartal 2006 var preget av betydelige inntekter fra Øvrig virksomhet. Disse inntektene er ikke gjentatt i år. For de tre første kvartalene i 2007 er resultatet før skatt på 107 millioner kroner, mot 104 millioner kroner i Virksomhetene Hurtigruten og Reiseliv har fortsatt positiv utvikling, med økt antall passasjerer og høyere inntekter. Driftsinntektene for Hurtigruten var i 3. kvartal på 755 millioner kroner, mot 704 millioner i For Reiseliv var driftsinntektene i kvartalet på 132 millioner kroner, mot 80 millioner kroner i Omfattende forbedringer er gjennomført siden fusjonen. Vi har flere passasjerer og høyere 10

11 inntekter, men forbedringene spises opp av NOxavgiften, høyere finanskostnader og økte kostnader til bunkers. Omfattende endringer er nødvendig for å skape lønnsomhet og styrke i Hurtigruten. Et endringsprogram med hovedfokus på salg er derfor igangsatt. Vi skal skape økte inntekter gjennom å utnytte ledig kapasitet utenom høysesongen, i tillegg vil det bli gjennomført tiltak for å effektivisere organisasjonen både i Norge og i utlandet. Ambisjon og hovedtiltak for programmet skal være definert før årsskiftet, sier administrerende direktør Olav Fjell. Konsernet hadde totale driftsinntekter i 3. kvartal 2007 på millioner kroner (1 187 millioner kroner 3. kvartal 2006). Økningen tilskrives vekst i antall gjestedøgn og høyere snittpris i Hurtigruten, samt en god utvikling innen Reiseliv. Hurtigruten konsernets driftskostnader i 3. kvartal 2007 var på 924 millioner kroner (839 millioner kroner). Kostnadene påvirkes blant annet av NOx-avgift, som belastes 3. kvartal med i alt 19 millioner kroner, i tillegg til økte bunkerskostnader og vareog markedskostnader knyttet til økte inntekter. Innenfor Kollektivtrafikk preges kostnadene av et stramt arbeidsmarked og et høyt vedlikeholds- og reparasjonsnivå i kvartalet. HURTIGRUTEN VURDERER RUSSLAND SOM MARKED Vesterålen Online (vol.no) skriver: I fremtiden kan hurtigrute-leden strekke seg inn i Russland. Hurtigruten vil ha flere russere på sine båter. Nå setter man inn krefter for å få det store markedet i Nordvest-Russland på kroken. Først og fremst skal et nytt distribusjonsnettverk for tursalg i Arkhangelsk og Murmansk kartlegges. Forprosjektet mot Nordvest-Russland skal blant annet "Bidra på sikt til utvikling av produkter på aksen Kirkenes Murmansk (og evt. Arkhangelsk) som en forlengelese for øvrige reisende med Hurtigruten til Kirkenes", skriver Hurtigruten i en pressemelding. Innsatsen inn mot Russland skal foregå i samarbeid med Barentssekretariatet, Bedriftskompetanse AS i Kirkenes og Høgskolen i Harstad. M/S RICHARD WITH MED EGET BAND Tre av besetningsmedlemmene på Hurtigruteskipet M/S Richard With har dannet eget band, Whits Band, og opptrer om bord ved utvalgte anledninger - til stor begeistring for passasjerene! En fornøyd passasjer fra Sveits bidrar med disse bildene fra i sommer (foto: Hubert Kaeslins sønn). BRANNEN PÅ M/S ERLING JARL 8 JANUAR 1958 Fra medlem Odd Kolberg i Drammen har vi mottatt denne beretningen. Odd er mangeårig medlem og en av våre ivrigste bidragsytere til disse spaltene, med mang en historie til glede for våre mange - og stadig flere - lesere. Odd er opprinnelig fra Glomfjord med Ørnes som nærmeste anløpshavn. Nordenfjeldskes M/S Erling Jarl var den første av de fire såkalte Italia-båtene etter krigen. Skipet ble levert fra verftet i Ancona i august 1949 og satte en ny standard i Hurtigruteflåten når det gjaldt størrelse, komfort og sikkerhet. Men ingen ante da at skipet skulle bli rammet av en uhyggelig brannkatastrofe i Bodø vel åtte år seinere. Jeg var passasjer på ulykkesdagen fra Ørnes til Bodø på nordgående, en iskald januardag med østavindsrokk og tette snøbyger over Salta. Ved ankomsten til byen, kom jeg meg fort på land, fikk drosje ut av havneområdet og merket ingen ting til den voldsomme brannen som brøt ut i minuttene like etterpå. Først utpå ettermiddagen ble jeg kjent med katastrofen gjennom NRK radio. Det var ganske skremmende å vite at jeg hadde oppholdt meg i den samme salongen akterut der den giftige røykutviklingen ble fatal. Totalt omkom 14 mennesker i brannen. Da M/S Erling Jarl ble reparert etterpå, ble brannsikkerheten ofret stor oppmerksomhet. Lugarer og røykesalongen på 2.plass ble ombygd og kledd med brannhemmende materialer, og den skadde salongen ble bygd helt ut i borde og fikk nødutgang. 11

12 Flere av de samme forbedringene ble senere gjort på de tre søsterskipene: M/S Midnatsol, M/S Vesterålen og M/S Sanct Svitun. I 1980 kjøpte jeg Aschehough og Gyldendals store Norske leksikon, og fant følgende opplysninger om Skipskatastrofer på side 530 i bind 10: JANUAR DET NORSKE SKIP SIGURD JARL I BRANN VED HAVNEN I BODØ, 14 OMKOMNE Jeg tok skriftlig kontakt med forlaget og poengterte at det var M/S Erling Jarl og ikke det ombygde lasteskipet Sigurd Jarl, levert til Hurtigruten i 1949, som brant i Bodø. Etter en tid fikk jeg takkebrev fra forlaget, feilen skulle bli rettet i neste utgave! Tilfeldigvis sjekket jeg senere utgaven i 1999, 3.utgave av samme oppslagsverk. Her er opplysningene registrert under: SKIPSULYKKER STORE ULYKKER INNEN SIVIL SKIPSFART på 1900 TALLET side 214 i nøkkelbindet: JANUAR DET NORSKE SKIP SIGURD JARL KOM I BRANN VED HAVNEN I BODØ, 14 OMKOMNE. 4.utgave av verket er utkommet, og samtidig lagt ut på data, men det koster den nette sum av 500 kroner per år å registrere seg som bruker. Jeg har ikke fått kontrollert opplysningene. Men snart 50 år etter brannkatastrofen på havna i Bodø er det likevel grunn til å tro at faktafeilen fortsatt står på prent! LYNGEN BLIR NATIONAL GEOGRAPHICH EXPLORER Den nye eieren av det tidligere Hurtigruteskipet M/S Lyngen (opprinnelig M/S Midnatsol (1982)), rederiet Lindblad Expeditions i New York i USA, har lagt ut en god del info om sine planer for sin nyanskaffelse, og kommer sågar med ukentlige oppdateringer på linken Der kan vi lese at skipet ble overlevert til sine nye eiere torsdag 18 oktobert kl 11:40 i Leirvik på Stord og gitt navnet National Geographic Explorer (NGE). Hurtigrutekaptein Knut Storø overlot kommandoen til kaptein Leif Skog fra det nye eierrederiet. Det gikk bare drøyt to måneder fra forhandlingene ble innledet til handelen ble fullført og skipet overlevert. I regi av ny eier gikk turen bare noen få timer etter overleveringen rett til verft i Gøteborg hvor skipet ombygges, noe som ble iverksatt umiddelbart. Alle passasjerdekk skal bygges om, og alle lugarer fornyes. Det legges opp til en passasjerkapasiet på ca 150 personer. Ombyggingen forventes å ta ca åtte måneder. Seilingssstart blir sommeren 2008, og skipet blir det syvende i rederiets flåte. I sin første sesong vil skipet bli å finne i arktiske strøk som Grønland, Island og Canada, før det setter kursen langs de forente staters østkyst og sørarmerikas vestkyst på vei mot antarktiske seilinger. Passasjerer med Hurtigrutens skip M/S Fram og M/S Nordnorge bør med andre ord ha øynene med seg når de er på turer i de samme farvannne fra kommende sommer. Vi gleder oss til å få bilder fra møter med NGE i eksotiske farvann! LOFOTEN VERDENS TREDJE BESTE ØY En rekke aviser (bl.a vg.no) meldte 5 november at et anerkjent reisemagasin har rangert Lofoten som tredje beste øy i verden etter Færøyene og Azorene. Det er i siste nummer av det kjente reisemagasinet National Geographic Traveler at den norske øygruppen kommer sterkt ut blant 111 utvalgte øyer i verden. - Dette er veldig hyggelig og en klapp på skulderen for oss som ønsker å synliggjøre de kvalitetene Lofotoen kan by på, sier reiselivsjef Trygve Steen i Destinasjon Lofoten til VG Nett. «En av de ypperste favoritt-destinasjonene. Været er ofte dårlig men havet, klippene og husenes skjønnhet er formidabelt inspirerende. I de mange små fiskeværene kan en leie koselige rorbuer der fiskerne en gang huserte i fangstsesongen - og det er mange flotte museum og kunstgallerier», skriver National Geographic om Lofotoen. At øygruppen oppfattes som autentisk og at rorbuene er tatt vare på som boform, mener Steen er noen av årsakene til at Lofoten kommer så godt ut i rangeringer som denne. Et internasjonalt panel på 522 eksperter innen bærekraftig destinasjonsutvikling står bak rangeringen som omfatter 111 utvalgte øyer. Disse er rangert ut i fra kriterier innen tradisjoner, økosystem, kultur, landskap og fremtidsutsikter. Bare de danske Færøyene og de portugisiske Azorene får høyere poengsum enn Lofoten, som deler tredjeplassen med Shetland og Chiloe i Chile. Reisemagasinet skriver videre: «Profesjonelt og riktig utviklet turistnæring, tilpasset de lokale innbyggere som derfor stiller opp. Velorganisert informasjon og garantert bærekraftig. Alt i alt en topp destinasjon». Blant de øyene som panelet peker ut til å være i trøbbel er en rekke øyer i Karibien, Hawai, Mexico, og ikke minst Ibiza som kommer på nest siste plass sammen med St. Thomas. M/S LOFOTEN MED COMEBACK I HELÅRSSEILING Etter høstens salg av M/S Lyngen er det tid for comeback i helårsseiling for M/S Lofoten, til stor glede for hennes mange gode venner. Seilingslisten for kalenderåret 2008 viser at M/S Lofoten skal seile i ordinær Hurtigrutefart i sommerhalvåret. M/S Lofoten seiler i vinter på plassen til M/S Nordnorge, men ved Antarktisveteranens hjemkomst til våren går M/S Nordnorge 9 mai i Bergen inn i seilingenslisten på den plassen som i vinter betjenes av M/S Nordstjernen. Vi har tidligere skrevet om planene om å seile med to skip på Svalbard til sommeren, både M/S Nordstjernen og M/S Lofoten. Det blir det altså ikke noe av, M/S Nordstjernen kommer til å gå der alene. 12

13 M/S FINNMARKEN TIL OSLO I JANUAR Tradisjonen tro kommer et Hurtigruteskip til Oslo i begynnelsen av januar i forbindelse med den årlige reiselivsmessen på Lillestrøm. Skipet ligger da i Oslo under messen, både for å vise seg frem for publikum under messen (åpent skip), men også som hotellskip for de som jobber på messen. Publikum kan også spise og kose seg på skipet, og gjerne kjøpe lugar og bo om bord i perioden 8-13 januar. Priser fra kr 495,- pr person pr døgn inkl. frokost. Mer om dette på klubbens hjemmeside. De siste årene har M/S Midnatsol hatt oppdraget, men nå er det M/S Finnmarken sin tur. Skipet ankommer hovedstaden 8 januar, og underveis fra Bergen har hun først avholdt festaften med Havets festbord ved kai i Bergen 5 januar (kr 325,- pr person) og deretter vært innom og vist seg frem med åpent skip i Stavanger 6 januar og i Porsgrunn 7 januar. Dette er trolig første gang et Hurtigruteskip anløper Porsgrunn. INNSTILLINGER PÅ NYÅRET Seilingslisten for 2008 viser at det, som normalt, er en del innstillinger i januar og februar. I henhold til seilingsavtalen med staten skal hvert skip normalt kunne ha to verkstedopphold i løpet av en femårsperiode for nødvendig vedlikehold. M/S Finnmarken er tilbake i Bergen 5 januar fra jule/-nyttårstur i ordinær seiling, men i steden for å legge ut på ny rundtur samme kveld, arrangeres det festaften med Havets festbord samme kveld i Bergen, før kursen settes for Oslo og reiselivsmessen (se egen sak), via Stavanger og Porsgrunn. Deretter skulle de to påfølgende rundturene vært innstilt, men det er endret etter at seilingslisten kom ut, og skipet går inn i ordinær seiling igjen fra Bergen allerede 16 januar. M/S VESTERÅLEN FÅR STABILISATORER M/S Vesterålen, det gjenværende av opprinnelig tre mellomgenerasjonsskip, skal i vinter endelig få stabilisatorer ( stabber ). Det skjer mens skipet er på verkstedopphold, og forklarer hvorfor hele tre rundturer innstilles på nyåret. EKSTRA LIGGEDØGN NESTE JUL/NYTTÅR I seilingslisten for 2008 varsles det at alle skip vil få et ekstra liggedøgn i de havner de anløper julaften neste år (desember 2008). Det betyr eksempelvis at M/S Midnatsol som legger ut på juletur lørdag 20 desember 2008 fra Bergen ankommer Tromsø på nord på julaften på vanlig måte kl. 1430, og blir liggende til første juledag med avgang til ordinær tid kl 1830 (etter 28 mot normalt 4 timer ved kai i Tromsø). Men dette er altså først om et drøyt år. I år (2007) er det ikke ekstra liggedøgn. HISTORIKK OM TIDLIGERE HURTIGRUTESKIP Kilde: Hurtigruten sjøveien mot nord Dag Bakka jr M/S Midnatsol skal på verksted og står over rundturen fra Bergen januar. M/S Kong Harald står over rundturen 22 januar 2 februar til fordel for verkstedopphold. M/S Vesterålen kansellerer ikke mindre enn tre rundturer (25 januar 27 februar) til fordel for en tur på verksted (se egen sak). M/S Trollfjord skal delta i Nordlysfestivalen i Tromsø og deretter på operacrusie til Murmansk og kansellerer seilingen fra Harstad på nord 25 januar og er tilbake i rute fra Harstad på sør 5 februar (to rundturer berøres). M/S Polarlys skal delta i Vinterfestuka i Narvik og kansellerer seilingen fra Bodø 4 mars på nord og er tilbake på sør fra Svolvær 09 mars. D/S Dronning Maud Foto: Fra Internett Det Nordenfjeldske Dampskipsselskab i Trondheim hadde allerede begynt å fornye sin aldrende hurtigruteflåte da Haakon Jarl sank etter kollisjon på Vestfjorden 17. juni Kort etter ulykkesbudet fra Vestfjorden tegnet Nordenfjeldske kontrakt med Fredrikstad Mek Verksted for et nytt skip, den første nybygningen til Hurtigruten siden Finnmarken i Døpt Dronning Maud gikk skipet prøvetur i Oslofjorden 30. juni Det var ikke bare det største skipet i Hurtigruten, men også et skip som med interiør og eksteriør innvarslet en ny tid. Med tonnasje på 1505 brt, 570 dwt og lengde på 235 fot, hadde det to gjennomgående dekk og lasterom 13

14 forut og akter. I det ytre la en merke til de elegante rene linjer og den store overbygningen med et langt, sammenhengende promenadedekk. Dronning Maud introduserte et nytt arrangement; 1. plass var flyttet midtskips, med store salonger på båtdekket, og varmt og kaldt vann i lugarene. 2. plass var for første gang kuttet ut til fordel for en adskillig bedre 3. plass akter, med lyse praktiske salonger og lugarer. Det fortelles at da Dronning Maud ankom Trondheim på sin første tur, steg Nordenfjeldskes direksjon om bord for å bese skipet. Av gammel vane fant de veien akterut og slo seg ned på 3. plass salong, i den tro at de var på 1. plass. Maskineriet var av triple ekspansjons type og utviklet 1500 hk. Kjelene var fremdeles kullfyrte, av hensyn til mulighetene for bunkring nordover kysten. Under prøveturen kom farten opp i 16,5 knop, mens rutefarten lå på 13. Skipet viste seg som en ypperlig sjøbåt. 3. juli 1925 ble Dronning Maud formelt overlevert, og etter presentasjon gikk det nordover til Trondheim hvor det 13. juli gikk inn i nordgående rute fra Brattøra kl. 12:00. Nordenfjeldske hadde tatt et stort løft; 2,35 millioner kroner kostet skipet. Med Dronning Maud hadde Hurtigruten fått et nytt flaggskip, og i seks år fremover skulle forsvare tittelen. I 1931 ble den første skipet i ruten med radiotelefoni, som skulle gi ekstra sikkerhet. Første nyttårsdag 1940 reddet skipet 36 tyske sjøfolk og to norske loser fra det tyske Johan Schulte, som hadde mistet propellen og drev mot land ved Buholmråsa. I Nordvestkuling og snøkave tok kaptein E. M. Grundt hurtigruteskipet så nær at det kunne hives en line om bord, og folkene ble deretter trukket i sikkerhet. 9. april 1940 var Dronning Maud for nordgående ved Sandnessjøen og fortsatte i rute til Kirkenes. Den ble så rekvirert av myndighetene og førte blant norske soldater fra Alta til Sjøvegan. 1. mai tok skipet om bord et sanitetskompani i Sørreisa for Foldvik i Gratangen. Det førte tydelig Røde Kors merker og flagg. Under manøvrering til kai i Foldvik ble det oppdaget av tre tyske fly, som gikk til angrep med bomber og maskingevær. To av bombene traff, den ene ved forluken og den andre mellom broen og skorsteinen. Dronning Maud kom i brann, og 18 mennesker ble drept og 31 såret. Det brennende vraket drev på grunn utenfor kaien i Foldvik og veltet over med babord side mot land. Det ble en tragisk skjebne for et fremskrittets skip. IVAR FENES HAR KASTET ANKER Hurtigruteentusiast Ivar Fenes fra Fenes utenfor Harstad døde i våres. Lesere som har vært med oss en stund vil kanskje huske portrettet av ham i ØHRV-nytt nummer Det var vårt æresmedlem Jan Arild i Ålesund som informerte oss om denne triste nyheten i høst. Ivar fikk over 100 rundturer med Hurtigruten, og har vært portrettert på TV og i diverse aviser, bl.a. VG, i forbindelse med sine mange reiser. Ivar var fisker og fortalte at han ble enkemann tidlig, og valgt Hurtigurten i høytidene. Etterhvert hadde han fast rutine med rundtur med start i Harstad på sør og helt rundt to ganger - hver gang. Tre ganger i året. Jul/nyttår, påske og i september for høst-fargene. Seks faste rundturer årlig altså. Dessuten tok han noen kortere turer, men de holdt han utenfor tellingen. For Ivar var det kun rundturer som var verd å telle. Ivar hadde sitt skip. I mange år var det forrige M/S Nordnorge, så ble det M/S Nordkapp fra hennes jomfrutrur i Men han har også vært å treffe på de andre skipene (særlig de som tidligere hadde gul skorstein (OVDS)). Fast lugar hadde han også, og fast plass i spisesalen. Og på M/S Nordkapp lå hans private lille juletre (i plast) lagret ombord hele året og stod klart til ham til hans faste jule-/nyttårstur, kunne vi lese i VG i forkant av en hans faste jule-/nyttårstur for noen år siden. Ivar var en inspirasjon for mange, og vi husker ham som en hyggelig og trivelig kar, som det var hyggelig å treffe om bord og reise sammen med. Han vil bli savnet om bord og langs kysten av sine mange venner. Ivar Fenes og ØHRVs leder Trond I. Østgaard ombord i M/S Nordkapp julaften 2004 ved kai i Kristiansund Foto: Birger Lehmann HURTIGRUTEN TRENGER VI DEN? Reiselivsmannen Nils Krister Larsen på Tustna utenfor Kristiansund, som i mange år har arrangert turer med Hurtigruten, har dette innspillet, som bl.a. også er sendt til Stortingsrepresentanter: Hurtigruten varsler nå kraftige kostnadskutt. Ingen kuer er hellige i dette arbeidet, sier hurtigrutens nye konserndirektør Olav Fjeld. Milliardgjelden øker, aksjekursen daler og 2400 ansatte skjelver for sine jobber. Nye analyser er foretatt og nok en gang hører vi at det satses på vinterturisme og at hver enkelt turist skal legge igjen mer penger. Velkjente melodier dette. Det skulle være unødvendig å hente inn nye analyser. Det har vært slik til alle tider. Hurtigruten tjener penger på sommeren og taper penger vinterstid. 14

15 Som reiseleder på hurtigruten pleide jeg å fortelle turistene at skipet også var et offentlig transportmiddel. Med bedre flytilbud, nye veier og broer er vi snart like godt tjent uten dette transporttilbudet. Så hva gjør vi da? Skal vi legge ned ruten vinterstid og la Norges mest kjente turistattraksjon ligge uvirksom noen måneder? Av miljøhensyn, kanskje en god ide? Skal vi sende flere av hurtigruteskipene til Antarktis? Hurtigruten mottar store offentlige subsidier. Staten bør forlange mer kontroll over sine midler. Subsidiene bør ikke brukes som en sovepute. Hurtigruterederienes holdning, tror jeg, har lenge vært at politikerne uansett vil ordne opp når alt går galt. Noen av dem som reiser langs norskekysten sier seg sikkert enig i at det er en av verdens vakreste sjøreiser. Men jeg tror ikke mange ville påstå at dette er verdens hyggeligste reise. Her ligger nye utfordringer. Denne storslagne sjøreisen kan gjøres inspirerende, spennende og opplevelsesrik også vinterstid. Mitt forslag er at driften av hurtigruten vinterstid i større grad må utgjøre et samspill mellom staten og driverne av hurtigruten. Skal vi redde hurtigruten må våre skattepenger finansiere drift i perioder hvor skipene er tapsbringende. Med staten som investor må vi sørge for at hurtigruten gir oss alle noe tilbake. Dette kan oppnås ved at hurtigruten åpner sine dører for nye aktiviteter. Reiselivsnæringen omsetter årlig for godt over 100 milliarder kroner. Det er en stor næring - og mange nye aktører må utdannes. Hvorfor ikke drive en eller to av hurtigrutene som reiselivsskoler. Skipene fortsetter å ta imot gjester og skolens elever sørger for at de har det bra. I tillegg gis der undervisning i service, språk, kulturforståelse etc. Denne form for undervisning har jeg sett praktisert på hoteller og restauranter i Spania (verdens beste reiselivsland). Servicen er på disse stedene upåklagelig. De fast ansatte må utgjøre deler av lærerstaben. Her vil vi kunne gi lærlingplasser i hopetall. Undervisningen må kunne legges på flere nivå og gi kompetanse og erfaring til de fleste typer aktiviteter innenfor norsk reiseliv. Øvrige skip må kunne anvendes av norske bedrifter som trenger utvidede kunnskaper om eget land. Kurs av alle varianter bør kunne holdes. På andre skip kan pensjonister få tilbud om å ta med seg barnebarna gratis og om bord må der tilbys aktiviteter som tilfredsstiller både gamle og yngre. Alt for mange norske barn kjenner sitt eget land særdeles dårlig. De fleste er bedre kjent på Kanariøyene. Tenk om staten sørget for at alle som går i 8. eller 9. klasse fikk et obligatorisk kurs om Norge på hurtigruten. Se for dere hvor mange hurtigruteambassadører vi da vil kunne sende ut i verden. Et slikt tiltak ville være verdt mer enn de 100 talls millioner som spys ut i markedsføring. Hurtigruten vårt fremste reiselivsprodukt trenger kulturbevisste ledere. Hurtigruten bør vinterstid være et møtested for turister som søker spenning og flotte opplevelser. På sommeren må vi sørge for at våre velutdannede reiselivsaktører gjør sitt til at gjestene om bord får et opphold de sent vil glemme. turagenter til vår nye reiselivsskole. La norske og tyske reiselivsagenter bli kjent med hverandre. Skap kontakter og samarbeidsprosjekter. Sørg for at mange nordmenn lærer seg tysk og får studieopphold i Tyskland. Skal vi få flere tyskere til å besøke oss må vi i langt større grad være imøtekommende - også på deres premisser. Jeg er ikke i tvil om at hurtigruten har en framtid. Kanskje trenger vi ikke alle skipene om vinteren. Det er bra at noen av skipene vinterstid beveger seg under andre himmelstrøk. Slik får vi nye og sårt tiltrengte impulser. Men framtiden avhenger av om vi får ungdommer om bord. Unge mennesker som vil lære sitt eget land å kjenne. Undervisningsministeren og turistministeren (når kommer han/ hun?) bør sette ned en komité som lager en undervisningsplan for den nye reiselivsskolen som vinterstid holder til på Hurtigruten. Jeg bor på et øde sted, på en øy hvor det er flere km mellom hvert hus. Hvordan går det an å bo slik, spør gjerne turisten fra rekka på hurtigruten. Jeg bor slik fordi jeg en gang hadde jobb på hurtigruten. Det er mange som holder til langs kysten takket være hurtigrutedriften. Nå må vi alle ta et tak og redde denne hellige kuen vår. La oss alle ta skipene i bruk! Vi er heldige som har dem og vi trenger dem. Jeg kan ikke tenke meg et bedre laboratorium for tanken enn øverste dekk på hurtigruten. Utenriksdepartementet inviterte journalister til Svalbard. Hvorfor ikke invitere verdens fremste filosofer om bord på hurtigruten. Vi trenger nye innspill. Vi trenger en hurtigrute. Med vennlig hilsen Nils Krister Larsen reiselivsaktør HURTIGRUTEN TEMA FOR EKSAMENSOPPGAVE I VIDEREGÅENDE SKOLE Elever på videregående skole fikk Hurtigruten som tema for eksamensoppgaven i faget Markedsføring II våren Oppgaven gikk ut på et elevene skulle tenke seg at de var ansatt for å arbeide med salg i kurs- og konferanseavdelingen og fikk i oppdrag å foreslå tiltak for å øke salget av kurs/konferanser om bord. Oppgaven ga en orientering om Hurtigruten, og oppgaveteksten lød som følger: I forbindelse med et ledermøte blir du bedt om å utarbeide et skriv hvor du: - beskriver aktuelle markeder og segmenter for kurs- og konferanseavdelingen på hurtigruten, og gir en begrunelse for å velge ett eller flere av dem - gjør rede for en kampanje rettet mot ett av de segmentene du har valgt - drøfter personalets viktige rolle på hurtigurten. Dronningen og kongen har nettopp vært i Tyskland for å hente hjem flere turister til Norge. Alle kjenner Hurtigruten i Tyskland. Her er hundretalls millioner brukt på å markedsføre Hurtigruten. La oss bruke noen millioner på å invitere tyske 15

16 PÅ KULTURCRUISE MED HURTIGRUTEN OG NRK Per i Redaksjonen var i november på kulturcruise med NRK på M/S Trollfjord, og har laget denne reportasjen: Mandag 5. november la M/S Trollfjord fra kai i Bergen med kurs for Alta. 11 dagers seilas fullastet med kulturprogram. Hurtigruten i samarbeide med NRK P2 og Kringkastningsorkesteret (KORK) hadde lagt opp til kjempeprogram som skulle presenteres i 12 havner. I Bergen var det offisiell åpning med KORKS s Trombonekvartett. Og deretter taler av NRK P2 sjef Sjalg Solstad og Kringkastningssjef Hans-Tore Bjerkaas. Kaptein Tormod Karlsen ønsket velkommen på vegne av Hurtigruten og skipet. i Tromsø hadde Knut Borge med seg kollega Erling Wiklund for ny jazzkveld med swingende musikanter. På Kulturcruisets vendehavn Alta tok vi bøkene fatt, og NRKs litteraturekspert Marta Norheim inviterte kjente forfattere og publikum til litteraturkveld. Mellom Bodø og Harstad møtte vi også Moskvakorrespondent Arne Tønset, livsnyter Torkjell Berulfsen og NRKs reiseguru Jens A. Riisnæs. For å nevne noen. HARSTAD TRONDHEIM Nord-Norge i musikk og bilder Fra kulturcruisets scene til kai i Harstad ble det folkemusikk i ny og gammel innpakning, med ett spesielt blikk på det nordnorske. I Svolvær var det visekveld med Halvdan Sivertsen og Tonje Unstad. Mens vi i Lofoten også så på skreiens og lofotfiskets rolle som kulturbygger. I Sandnessjøen gikk vi inn i Petter Dass rike med blant andre Ola Bremnes som veiviser fra scenen. I tillegg serverte Torkjell Berulfsen champagnens historie. Litt lengre sør seilte vi forbi Vega-øyene, siste norske tilskudd på UNESCOs verdensarveliste. Kaptein Tormod Karlsen ønsker velkommen på vegne av Hurtigruten og presenterer deler av skipets besetning. I forgrunnen til høyre Kringkastningssjef Hans-Tore Bjerkaas Det var ikke lagt opp til vanlig seilas med de faste hurtigruteanløpene. Anløp skulle det være i Molde, Namsos, Bodø, Tromsø og Alta, som var snuhavn. På sør var det anløp i Harstad, Sandnessjøen, Trondheim, Ålesund og deretter tilbake til Bergen. På alle anløpsstedene var det konserter på land med KORK og Håvard Gimse. Og fra Harstad og sørover hadde KORK konserter sammen med Wenche Myhre. BERGEN BODØ Scenesprell og swingende jazz Allerede før skipet gikk fra kai i Bergen inntok NRK Radioteaterets krimduo Nils Nordberg og Else Barratt-Due scenen og inviterte til teaterkveld med Mordet på Hurtigruten av Gunnar Staalesen hvor noen av landets mest kjente skuespillere deltok. TRONDHEIM BERGEN Klassisk cruise. I Trondheim ble det invitert til operakveld fra kulturcruisets scene i Trollfjords panorama. NRK P2s operafantom Nina Krogh hadde invitert noen av landets fremste sangere. På plass i jugendbyen Ålesund inviterte Kjell Hillveg og Maria Lunnan til kammermusikkaften på kulturcruisets siste kveld. Dessuten gikk vi tett på mester Mozart igjen med Hillveg, og Eivind Solås markerte at det var 100 år siden vår egen stolthet Edvard Grieg døde. Og sist men ikke minst: musikere fra Kringkastningsorkesteret spilte opp med sugende tango. Hver aften var det kveldsalong med programmet Tett på med blant andre: Edvard Hoem, Håvard Gimse, Arvid Engegård, dirigent og leder for KORK på cruiset, Erik Poppe, Harald Rosenløw, Jan Erik Vold, Halvdan Sivertsen og Wenche Myhre for å nevne noen. I Molde ble det humor og satire med Hallo i ukens trekløver Else Michelet, Are Kvalø og Espen Beranek Holm. I Namsos ble det stjernetreff med noe av landets ypperste jazzmusikere og NRKs jazzveteraner Erling Wiklund og Knut Borge. Innen vi la til kai i Bodø møtte vi også forfatteren Edvard Hoem, NRK P2s myteforteller Terje Nordby, radiodokumentarist Berit Hedemann og mange, mange flere. BODØ ALTA HARSTAD Litteratur, film og blues I Bodø ble det blueskveld med Steinar Albrigtsen, Steinar Nilsen og poet Jan Erik Vold. Kvelden etter, Fra Kveldssalong. Tett på med Wenche Myhre Stort sett på hele turen viste værgudene seg fra sin beste side og dannet en flott ramme rundt dette flotte kulturcruiset. Noen ØHRV -medlemmer var også med på hele eller deler av cruiset. 16

17 TILBUD FRA HURTIGRUTEN REIS 2 BETAL FOR 1 Reiseperiode: 1. desember 2007 til 29. februar Gjelder alle avganger med følgende skip: MS Richard With, MS Nordlys, MS Kong Harald og MS Vesterålen. Bergen - Kirkenes- Bergen Fra kr ,- Bergen Kirkens Fra kr ,- Kirkenes - Bergen Fra kr ,- Priseksempelet er for 2 personer i desember, innvendig lugar og fullpensjon. MÅ BOOKES INNEN 31. DESEMBER 2007 RUNDREISE MED HALV PENSJON Bergen Kirkenes - Bergen Desember fra kr ,- Januar fra kr ,- Februar/mars fra kr ,- HURTIGRUTEN I STAVANGER Da jeg (Trond i Redaksjonen) var på messecruiset med M/S Trollfjord/TESSfjord i sør-norge i regi av Lier-firmaet TESS as i oktober, vandret jeg naturligvis rundt i alle havner for å gjøre det viktigste og mest meningsfulle en Hurtigruteentusiast kan gjøre mens et Hurtigruteskip ligger ved kai, nemlig å få tatt bilder av skipet i havnemiljøet. Særlig gjelder dette i uvante havner, noe messecruiset med TESS ga rikelige anledninger til. På min vandring i Stavanger fant jeg en stor plakat med et artig fotomotiv. Dette minnet meg om tidligere tider i Hurtigrutens historie, fra den gang Stavanger stod på seilingsplanen, noe vi vil komme tilbake til i senere utgaver, bl.a i sammenheng med at Stavanger er Europas kulturhovedstad i Motivet måtte naturligvis foreviges, og viderebringes her, med bilder fra 19 oktober i år til sammenligning: Bergen - Kirkenes Desember fra kr ,- Januar fra kr ,- Februar/mars fra kr ,- Kirkenes - Bergen Desember fra kr ,- Januar fra kr ,- Februar/mars fra kr ,- Prisene er per person og inkluderer reise, innvendig lugar, frokost og middag. Gjelder ikke juleturene. MÅ BOOKES INNEN 31. DESEMBER 2007 Stavanger anno 1960-årene og i 2007 RUNDTUR MED MS FINNMARKEN Når MS Finnmarken reiser fra Oslo skulle den i følge planen på verksted i 22 dager. Men det er blitt endringer, slik at det blir seiling fra Bergen den og I den anledning tilbys følgende priser for seilingene: LUGARKATEGORI MG, M2, Q2 kr ,- pr. person QJ Kr ,- p. person U, P, N, L kr ,- pr. person J, I kr ,- pr. person Prisene gjelder for rundtur inkl full pensjon. NB! Ingen tillegg for singel Kode: RT-FAMJAN Kontakt: booking@hurtigruten.com eller ring eller Forbehold om feil eller endringer. Stavanger har hatt sitt eget rederi i Hurtigruten (Stavangerske) og sine egne skip. Ikke til å undres over at byen er stolt av sin del av Hurtigurtens stolte historie, og artig at den synliggjøres på denne måten! Det var i 1919 at Stavanger etter lang kamp (visstnok gjennom 21 år) kom med i seilingslisten. Første tur gikk 19 juli. Om halvannet år er det med andre ord 90-års jubileum for denne hendelsen. Og eventyret varte i 20 år. Stavanger Aftenblad hadde lørdag 19 juli 1919 en stor artikkel om hendelsen, med overskriften Stavanger Nord-Norge, Hurtigrutens forlængelse en milepæl i byens kommunikationer og omsætningsliv, rikt illustrert med bilder av bl.a skip og kaptein. 17

18 De riktige svarene på ØHRVs Sommernøtter 2007 var: 1) Hammerfest 2) Kirkenes 3) Nordkapp-platået (Nordkapphallen) 4) Øksfjord 5) M/S Richard With 6) Rødøyløva NYE MEDLEMMER SAMLER-KUPP: HURTIGRUTEPLATTER TIL SALGS En ivrig Hurtigruteentusiast døde i vinter, og hun hadde bygget opp en formidabel samling Hurtigruteplatter som arvingene nå vurderer å selge. Dermed tok de kontakt med oss med tanke på å komme i kontakt med potensielle interessenter, noe vi gjerne formidler. De skriver: Samler du på platter i serien "Hurtigruten"? Vi har arvet 40 Hurtigruteplatter etter vår mor. De er hele og har ingen skader. Plattene vurderes solgt. I hovedserien har vi numrene 1-32, samt nr. 35. I tilleggsserien har vi numrene 4-8, samt nr. 11 og nr. 21. Vi vet ikke hvor langt opp i nummer hovedserien går. Med ett unntak er hver enkelt platte pakket inn i isopor, originalt fra fabrikken. Vi har liste over alle plattene i eget regneark med navn på Hurtigrute-båtene. Dersom du er interessert, kan du sende e-post til: bja-h@online.no eller ringe VINNER AV FORRIGE KJENTMANNSPRØVE Oppslutningen om kjentmannsprøven i forrige utgave var stor. Det var 7 stykker med rette svar. Den heldige vinner av en flott Hurtigrutebag som er en gave fra Hurtigruteskipet M/S Trollfjod ble Marit Lid Langerud fra 5582 Ølensvåg. Premien kommer i posten. Vi gratulerer! Vi har også denne gangen gleden av å ønske nye medlemmer hjertelig velkommen inn i klubben! Medlemmer nummereres fortløpende. Numre på medlemmer som går ut av klubben gjenbrukes ikke, og blir med andre ord stående tomme. De nye medlemmene siden sist er: NR. NAVN POSTSTED 608 Alfred Strøm 3475 Sætre 609 Kirsten Gregersen 9024 Tomasjord 610 Gunnvor Starheim 6007 Ålesund 611 Agnar Solnør 6007 Ålesund 612 Harold J. Johansen 2335 Stange 613 Espen Aaser 1440 Drøbak 614 Yngvar Gryvill 0276 Oslo 615 Fin Johansen 1361 Østerås 616 Gunnar Vestby 2406 Elverum 617 Olav Rivelsrud Ulset 618 Jens Vagnild 7059 Jacobsli 619 Astrid Seltmann 0566 Oslo 620 Jørund Karlsen 3132 Husøysund 621 Tom-Richard Løfgren 3970 Langesund 622 Jane Andersen 5722 Dalekvam 623 Thor Andersen 5722 Dalekvam 624 Jørgen Grimelid 5163 Laksevåg 625 Øyvin Konglevoll 5115 Ulset 626 Tom Ottesen 2953 Beitostølen 627 Else K. Tjessem 4329 Sandnes 628 Inger J. Wæhre 8624 Mo i Rana 629 Anne M. Lersbryggen 0382 Oslo 630 Espen Øien 1832 Askim 631 Olaug Haga 4025 Stavanger 631 Kåre Haga 4025 Stavanger 632 Arnar Føllesdal 5115 Ulset 633 Berit K. Liland E Estepona 634 Stig H. Albrigtsen 5117 Ulset 635 Roar Winther 9022 Krokelvdalen 637 Kari Oulie Jensen 1406 Ski 638 Frank Oulie Jensen 1406 Ski 639 Laila F Sideslrud 2212 Kongsvinger 640 Bjarte Trondsen 5009 Bergen 641 Marie Holgersson S Sollebrunn 18

19 VIKTIGE DATOER: LESERNES EGNE BILDER Dato Begivenhet (se egne saker) Desember- Gunstige priser på vinterturer februar (se side 17) 6 januar M/S Finnmarken med åpent skip i Stavanger 7 januar M/S Finnmarken med åpent skip i Porsgrunn Medlem Leif Wattum har rortørn om bord på MS Nordstjernen - Foto: Tore Kjøsnes 8-13 januar M/S Finnmarken med åpent skip i Oslo (mulig å bo om bord) 25 mars-3 mai M/S Nordnorge cruiser fra Las Palmas via Middelhavet til Bergen (tre cruiseetapper) 29 februar Deadline neste utgave Vi ønsker alle våre medlemmer og øvrige lesere en riktig god jul og et godt nytt år! Tre hurtigruter i Bergen. MS Trollfjord, MS Kong Harald og i bakgrunnen skimtes MS Nordlys som ligger på verksted. Foto: Kjell Folkestad MS Trollfjord til kai i Oslo etter årsmøtetur 2007 Foto: Harald Brastad, Vestnes 19

20 KJENTMANNSPRØVEN ØHRV S JULENØTTER Svarfrist: Samme som deadline for neste utgave, se viktige datoer. Svar sendes til redaksjonen: p-lill@online.no 1) Hvor ligger MS Trollfjord her? 4) I hvilken havn finner vi denne statuen? 2) Hvilken havn er dette? 5) Hvilken havn anløper hurtigruten her? 3) Hvilket skip har denne utsmykningen? 6) Hva heter øya og fyret? 20