Den norske metadondebatten - aktører og fagpol itisk interessekamp

Save this PDF as:
 WORD  PNG  TXT  JPG

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Den norske metadondebatten - aktører og fagpol itisk interessekamp"

Transkript

1 ASTRID SKRETTING Den norske metadondebatten - aktører og fagpol itisk interessekamp Vedlikeholdsbehandling med metadon reiser mange spørsmål. Som kjent er det ulike synspunkter på i hvilken grad denne behandlingsformen bør kunne tilbys stoffmisbrukere eller ikke, og hvilke retningslinjer som eventuelt bør gjelde for metadonbehandling. De etiske sidene ved å ha eller ikke ha slik behandling har vært og er sentrale både i norsk og intemasjonal sammenheng. Den norske debatten rundt metadonbehandling reiser imidlertid også andre perspektiv. Selvom diskusjonen i hovedsak har handlet om hvorvidt metadon representerer en god eller dårlig behandling for langtkomne stoffmisbrukere, er det ikke vanskelig å se at debatten i mange tilfeller også dreier seg om andre ting. Når en skal forsøke å analysere debatten i Norge er det to innfallsvinkler som synes å stå sentralt: - Hva er den rette behandling for stoffmisbrukere og hvem skal definere målene for behandlingen? - Hvorvidt en er tilhenger eller motstander av metadonbehandling synes i en del sammenhenger vel så mye å handle om hvorvidt en mer generelt er enig eller uenig i den offisielle narkotikapolitikken. Debatten om metadonbehandling kan i en slik sammenheng betraktes som et symbol eller et vikarierende terna for en større og mer kompleks debatt. I metadondebatten har det utkrysfallisert seg ulike grupper aktører. Det dreier seg om formelle så vel som mer uformelle aktører, og debatten har utspilt seg på formelle så vel som uformelle arenaer. Det er mange som har sterke meninger om metadon og metadonbehandling, og som nevnt dreier det seg ofte om noe langt mer enn det rent behandlingsfaglige. Det kan således være et problem at mange av de sterke meningsbærerne ikke alltid har den nødvendige kunnskap om det særegne ved metadonbehandling, og derfor heller ikke alltid har tilstrekkelig kornpetanse til å målbære så absolutte meninger og standpunkter som de i mange tilfeller framstår med. Det er først i de senere år det har vært no en reell debatt om metadon i Norge. Etter no en forsøk med metadonbehandling på begynnelsen av tallet som ble oppsummert som lite vellykket, var metadondebatten i praksis helt død fram til midten av 1980-tallet. Det er for så vidt interessant nok at spørsmålet om metadonbehandling så til de grader ikke var et terna i disse årene. Selvom det fra alle hold ble uttrykt et stort behov for behandlingsplasser for stoffmisbrukere, var det ingen som tok til orde for metadon. Man kan vel på mange må ter si at det var opplest og vedtatt at metadon skulle vi ikke ha i Norge. Før HIV-epide- Nordisk A Ikoholridskrift Vol. 13, 1996:

2 mien var det i realiteten heller ingen som utfordret denne holdningen. Borgfreden tok imidlertid slutt, selvom det gikk relativt lang tid før det ble no en særlig høy temperatur i debatten. Noen virkelig metadonkrig i nyere tid har det vel heller ikke blitt. Fra "ikke"-tema til medisinsk spørsmål Hvem er så de ulike aktører og hvilke ærender kan de sies å være ute i? Etter at metadon hadde vært et "ikke" -tema i mange år, kom de første spede spørsmål fra et par medisinere som var engasjert i arbeidet mot hiv / aids, sommeren / høsten Dette var leger uten bakgrunn fra misbruksbehandling, som derfor ikke var belemret med ballast fra tidligere formelle og uformelle "vedtak" om temaet. I møter med det daværende sekretariatet i Sentralrådet for narkotikaproblemer, stilte de relativt opprørte spørsmål om hvorfor metadonbehandling av stoffmisbrukere ikke var tilgjengelig i Norge. Som leger var de naturlig nok opptatt av de helsemessige skadevirkningene av sprøytebruk. Selvom begrepet skadereduksjon vel ennå ikke var dukket opp på arenaen hverken internasjonalt eller i Norge, var det reduksjon av skader knyttet til misbruk som var deres utgangspunkt. Kunne HIV-epidemien blant sprøytebrukere begrenses eller forebygges ved å få misbrukere til å gå på legale metadon-kvoter? Legene ble imidlertid vennlig satt "på plass" og temaet ble i denne omgang ikke realitetsdiskutert. Utpå høsten 1985 og våren 1986 var det imidlertid også enkelte røster innen det sentrale fagbyråkratiet som stilte spørsmålet om man burde vurdre metadonbehandling. Regjeringens daværende spesialrådgiver i narkotikaspørsmål (Helge Waal) var den som først og fremst reiste spørsmålet om at man i lys av de da skremmende prognoser for hiv-epidemien kanskje burde prøve. Han ropte såpass høyt at helsedirektøren, som også var leder av Sentralrådet for narkotikaproblemer, nedsatte en arbeidsgruppe med mandat til å utrede spørsmålet. Utredningen ble laget, men arbeidsgruppen bestående av fire personer, alle med solid bakgrunn fra feltet, delte seg i sin anbefaling om å sette i gang forsøk. Hvorvidt det faktum at utredningen ikke ga noen entydig anbefaling, eller at helse direktøren var uttalt motstander mot metadon, medførte at utredningen ble lagt på is, skal være usagt. I praksis var det i alle fall slik at utredningen ble holdt internt i Helsedirektoratet og Sentralrådssekretariatet og aldri kom ut til diskusjon. Det var deretter relativt stille igjen i noen år, og fagbyråkratiet kunne forholde seg passivt til spørsmålet om metadonbehandling. HIV -epidemien ble imidlertid en vekker i spørsmålet om manglende behandlingsplasser for stoffmisbrukere. Fra statlig hold ble det således tatt initiativ til en storstilt satsing for å få fylkeskommunene til å bygge ut den medikamentfrie behandlingen. Selv om dette ikke var definert som et mottrekk til det ulmende "kravet" om etablering av metadonbehandling, er det likevel nærliggende å se på denne satsingen som et sentralt innlegg i det man må kunne kalle en faglig interessekamp omkring metadonbehandling. Fagbyråkratiets viktigste argument mot metadonbehandling var i stor grad de etiske. En ønsket ikke å stemple stoffmisbrukere som håpløse. Det å gi misbrukere metadon er det samme som å si at det ikke nytter med medikamentfri behandling. Det er uetisk å erstatte en type narkotika med en annen. Den riktige veien å gå er derfor å få misbrukere inn i medikamentfri behandling. Et sentralt ja til metadon ville med andre ord kunne tolkes som et signal om at medikamentfri behandling ikke nytter eller at de virkemidlene en had de satset på til nå ikke hadde no en verdi. At den policy man hittil hadde lagt seg på var feilslått. Selvom det så å si i skyggen av den "offisielle" metadondebatten ble etablert et prosjekt i regi av Oslo kommune med metadonbehandling av hivpositive med langt kommen immunsvikt, må dette på mange måter kunne karakteriseres som et tilbud som kom som resultat av en type unntakslov. Tiltaket vokste fram som et svar på å gi hiv-syke misbrukere et mest mulig verdig liv den tid de had de igjen å leve. På mange måter kan det således sies å være en form for terminalbehandling. Fra medisinsk til politisk spørsmål Etableringen av det igangværende forsøksprosjektet med 50 plasser, som nå har hatt pasienter i behandling fra slutten av august 1994, betyr ikke at en på sentralt hold forlot det prinsipielle stand- Nordisk Alkoholtidskrift Vol. 13, 1996:

3 punktet til metadonbehandling. Prosjektet må mer sees på som et svar på den store oppmerksomheten i media og blant politikere omkring de relativt mange narkotikarelaterte dødsfall og den generelle elendigheten blant de eldste misbrukerne. Det ble reist krav fra flere hold om at noe måtte gjøres. Det ble stadig flere som stilte spørsmål om vi ikke burde prøve ut metadonbehandling også i Norge. For å møte dette ble det i samarbeid mellom Sosialdepartementet og Norges almenvitenskapelige forskningsråd arrangert en såkalt ekspert høring om bruk av medikamenter i behandling av stoffmisbrukere. I realiteten var det snakk om bruk av metadon. Som et resultat av konferansen ble det videre nedsatt en ekspertgruppe som skulle gi en anbefaling i spørsmålet om metadonbehandling. Da anbefalingen kom ut med et forslag om å prøve metadonbehandling i et stramt regulert prosjekt etter mønster fra Sverige, var det i realiteten politisk umulig for de sentrale statlige myndigheter ikke å følge dette opp. Det innebærer imidlertid ikke at fagbyråkratiet nødvendigvis skiftet standpunkt til metadonbehandling. Situasjonen er vel heller at en har akseptert at det ikke lenger er politisk mulig å si nei, men at metadonbehandlingen bør være strengt regulert og ha minst mulig omfang. Det synes nærliggende å hevde at en form for pragmatisme har gjort at man har firt litt på prinsippene. Hovedinnretningen er imidlertid fremdeles den medikamentfrie behandlingen. Samtidig er det ikke til å komme utenom at innføring av metadonbehandling innebærer flytting av en viktig grense i behandling av stoffmisbrukere i Norge. En tredje gruppe aktører er de vi kan kalle behandlingsjeltet. I utgangspunktet var det ingen sterke talsmenn innen den medikamentfrie behandlingen for metadonbehandling. På mange måter kan man vel si at spørsmålet fram til begynnelsen av 1990-tallet i så liten grad hadde vært aktuelt at behandlere slapp å ha noen sterke meninger for eller imot metadon. Da det begynte å bli klart at det gikk i retning av at slik behandling også skulle startes opp i Norge, ble det imidlertid utvist stor aktivitet, og naturlig nok var det også blant behandlere livlig diskusjon med mer eller mindre sterke meninger for og imot. Innen behandlingsfeltet utviklet det seg etter hvert tre grupper: - En gruppe som mer eller mindre ukritisk var for i gang setting av metadonbehandling umiddelbart. - En annen gruppe som stilte seg mer skeptisk eller avventende. Den inntok den holdning at tiden vel var inne for å prøve denne behandlingsformen, forutsatt at den var underlagt strengt, kontrollerte betingelser. Så får en se hva erfaringen e blir. - En tredje gruppe var erklærte motstandere mot metadonbehandling. Denne gruppen har først og fremst vært å finne blant sammenslutningen av terapeutiske samfunn. Behandlingsfeltets argumenter for metadonbehandling er de samme vi kjenner fra andre sammenhenger: - Metadon vil kunne øke muligheten for at misbrukere blir i behandling og at de på lengre sikt kan bli stoffrie. - Metadon kan bidra til redusert kriminalitet og illegal stoffomsetning. - Metadon vil kunne føre til reduksjon av dødeligheten blant misbrukere og bedret livskvalitet for de som er i slik behandling. I et perspektiv med fagpolitisk interessekamp er imidlertid no en av argumentene mot metadonbehandling mer interessante: - Metadonbehandling vil kunne føre til at stoffmisbrukere blir mindre motivert til medikamentfri behandling. - Etablering av metadonprogrammer vil kunne innebære at ressursene til medikamentfri behandling blir redusert. - Bruk av metadon signaliserer at misbrukeren er et passivt offer for sitt eget misbruk og ikke vil kunne klare å komme seg ut av dette. Det framkom også andre motargumenter: - Det vil lett bli problemer med å opprettholde en restriktiv kontroll med metadonforskrivning. - Innføring av metadonbehandling vil kunne oppfordre leger til å skrive ut metadon utenom programmene og metadon vil kunne lekke ut på det illegale markedet. - Det er prinsipielt galt å erstatte en avhengighet med en annen. At det var mye skepsis og en klart avventende holdning til metadonbehandling innen behandlingsfeltet gjenspeiles blant annet i problemene som oppsto med å rekruttere en kvalifisert ledelse til forsøksprosjektet. Selvom det kan sies mye om hvordan Oslo kommune håndterte rekrutterings- Nordisk AlkoholtidskriFt Vol. 13, 1996:

4 spørsmålet, er det synd å si at det var noen kø av erfarne behandlere da stillingene ble lyst ut. Manglende kunnskap preger debahen? Deler av det akademiske miljø har også vært aktive aktører i metadon debatten, både offentlig og i mer lukkede sammenhenger. De fleste som har ytret seg, har vært uforbeholdent og relativt ukritisk positive. I en del sammenhenger kan man sitte igjen med spørsmål om hvorvidt de ivrige talsmenn alltid helt vet hva det er de tar standpunkt til. Dette forsterkes ved at de samme miljø ene i mange sammenhenger er svært kritiske til norsk narkotikapolitikk generelt sett. Myndigheters mangeårige negative holdning til metadonbehandling blir således først og fremst fortolket som et av de mange håpløse utslag av den restriktive norske narkotikapolitikken. Ved å ta stilling for metadon markerer man seg samtidig mot den offisielle narkotikapolitikken. Hvorvidt en har innhentet den nødvendige kunnskap om hva metadonbehandling innebærer, hvilke begrensninger den har og om en reellt mener at dette er den" rette" behandlingsform blir således underordnet. Media kan sies å ha noe av den samme funksjonen. Selvom de ulike medier stort sett må sies å støtte opp om den offisielle narkotikapolitikken, har det opp gjennom årene vært skrevet mye kritisk om behandlingstilbudene for stoffmisbrukere, eller mangel på sådanne. De store oppslagene om misbrukere som ikke får plass i behandling eller "Per og Kari" som er eller har vært på den eller den institusjonen og som nå klarer seg sd bra er sikre vinnere i mediakrigen. Dette har vi også sett mye av når det gjelder metadonbehandling. Vi finner vekselvis tåre dryppende historier om misbrukere som ikke klarer seg fordi de ikke får metadon og rørende historier om hvor fantastisk metadonbehandling har vært for den eller den. Det kan være all grunn til å tvile på om journalistene som lager disse reportasjene, vet noe særlig om metadon og metadonbehandling. Mye kan tyde på at de ikke alltid er så godtroende eller naive som det kan virke når de skriver. Det må være lov å etterlyse en noe mer kritisk tilnærming til det bildet de presenterer om misbrukere som har fått metadon. Etter alt å dømme kan imidlertid medias gjennomgående positive holdning til metadon mer tolkes som en del av den kritiske journalistikken overfor sentrale og lokale myndigheter når det gjelder behandlingstilbudet til misbrukere, enn som en ensidig stillingstagen til metadonbehandling. Det politiske miljø har selvsagt også sine meninger om metadonbehandling. Synet er naturlig nok delt også her, fra et nokså lettvint og uforbeholdent ja, til en mer eller mindre restriktiv og negativ holdning. Dette gjelder både politikere sentralt i Stortinget og på kommunalt plan. Etter alt å dømme er det også blant politikerne stor spennvidde i kunnskap om metadon og metadonbehandling, og det er vel heller ikke alltid de som har størst kornpetanse som er de fremste menings_ bærere, enten de står for et ja eller nei til metadon. I og med at metadonbehandling i så stor grad er blitt et politisk spørsmål i Norge, er det således en viss fare for at en beslutning den ene eller andre vegen, kan bli tatt på sviktende grunnlag. Det må imidlertid tilføyes at enkelte politikere har vist stor vilje og evne til å sette seg inn i problemkomplekset. Pdrørende representert ved foreldreforeningene har naturlig nok også engasjert seg. De var lenge skeptiske eller i tvil om hvorvidt de ønsket metadonbehandling eller ikke. I dag er de imidlertid positive, og vil gjøre tilbudet permanent og mer omfattende. For de pårørendes organisasjoner framstår metadonbehandling etter alt å dømme som et av de mange halmstrå de griper til for å prøve å få sin misbrukende sønn eller datter på beina. ForfsoH politisk drogkamp Hvor står så den faglige interessekampen knyttet til metadon våren 1996? Er frontene like fastlåste? En uttalt politisk og faglig målsetting i det norske forsøksprosjektet med metadon, var at det skulle inngå som en integrert del av tiltaksapparatet for stoffmisbrukere i Oslo. En ønsket ikke at det skulle bli en form for satellitt på siden av andre tiltak. Da ledergruppen i Metadonprosjektet i Oslo omsider ble ansatt og tiltrådte på nyåret i 1994, ble det derfor lagt mye energi i informasjon og etablering av samarbeidsrutiner med det øvrige tiltaksapparatet. Etter alt å dømme er dette en investering som har båret frukter. Selvom ikke alle deler av tiltaksapparatet er like glad for at det i dag er metadon- Nordisk Alkoholtidskrift Vol. /3, 1996:

5 behandling i Norge og samarbeidet med ulike typer instanser kan knirke litt fra tid til annen, går det hele stort sett relativt greit. Det kan imidlertid være en viss fare for noe uro når det skal bestemmes hva som skal skje videre etter at det tre-årige forsøksprosjektet utløper i august/ september I den opprinnelige planen ble det klart uttrykt at en eventuell videreføring skulle basere seg på en forskningsmessig evaluering. Nå er det imidlertid bestemt av regjeringen at det ved utgangen av dette året skallegges fram en stortingsmelding om narkotikapolitikken der en blant annet vil ta stilling til hva som videre skal skje med metadonbehandlingen i Norge. Dette innebærer at en beslutning om eventuell videreføring skjer mer eller mindre uavhengig av den forskningsmessige evalueringen. Det vil også være begrenset hva behandiingsfeltet vil få å si i sakens anledning. Dette er selvsagt ingen gunstig situasjon, men en politisk beslutning som en bare må leve med. Det er ikke til å komme utenom at for mange behandlere og fagbyråkrater har et ja til metadon tross alt framstått som symbol på en erkjennelse av at den rådende norske narkotika politikken og behandiingsfilosofien på mange måter har vært feilslått. Sånn sett har etablering av metadonbehandling representert en form for nederlag. Det går ikke å bortforklare at det representerer et linjeskifte. Hvor dramatisk det er kan imidlertid diskuteres. Selvom ikke alt går på skinner og metadonprosjektet selvsagt møter mange typer problemer, er det tross alt ganske stramme rammer som regulerer det hele. Stort sett må en kunne si at prosjektet er under kontroll. Det er videre lite som tyder på at Norge ensidig kommer til å satse i retning av metadonbehandling. Slik sett bør de kritiske røstene mot metadonbehandling i Norge kunne ta utviklingen med relativ stor ro. Verden står ikke stille, og dette gjelder også behandling av stoffmisbrukere både her hjemme og i resten av verden. Man skal imidlertid være årvåken for hva som kommer til å skje framover. Det vil selvsagt kunne være en fare for at et politisk trykk om å utvide metadonbehandlingen kan komme i konflikt med en framdrift og retningslinjer som de faglig ansvarlige ikke kan forsvare. Den eksplosive framveksten av metadonbehandling de siste årene rundt om i verden, gir også grunn til å stille spørsmål ved om behandling for stoffmisbrukere i framtida utelukkende vil dreie seg om tildeling av metadon. Det vil eventuelt være en utvikling stoffmisbrukere vil være lite tjent med. Nordisk AlkoholtidskriFt Vol. 13, 1996:

Danmark diskuterer herointildeling

Danmark diskuterer herointildeling Etter hvert som det nå er bred internasjonal aksept på å bruke metadon i behandling av tunge opiatmisbrukere, har en nå også begynt å diskutere heroinforeskrivning. I Norden er diskusjonen mest aktiv i

Detaljer

Q&A Postdirektivet januar 2010

Q&A Postdirektivet januar 2010 Q&A Postdirektivet januar 2010 Hovedbudskap: - Postdirektivet vil føre til dårligere og dyrere tjenester - Næringslivet og folk i distriktene vil bli spesielt hardt rammet - Nei til postdirektivet setter

Detaljer

I tillegg legger jeg vekt på dagens situasjon for IOGT, samt det jeg kjenner til om dagens situasjon for DNT.

I tillegg legger jeg vekt på dagens situasjon for IOGT, samt det jeg kjenner til om dagens situasjon for DNT. NYORG - HØRINGSSVAR. Mitt svar og kommentarer til høringen om sammenslåingen IOGT og DNT, bygger på det jeg har erfart etter 6 år i vervingsarbeid for IOGT. Samt de signaler og krav som jeg registrerer

Detaljer

Eirik Sivertsen. Seminar i Alta 12. 13. februar 2015

Eirik Sivertsen. Seminar i Alta 12. 13. februar 2015 Eirik Sivertsen Seminar i Alta 12. 13. februar 2015 Takk for invitasjonen til å delta på dette seminaret i Alta og til å snakke om urfolkenes rolle i det arktiske samarbeidet. Jeg vil innledningsvis si

Detaljer

ANGÅENDE HØRING, FORSLAG TIL NYTT REGELVERK FOR FERDSEL I UTMARK OG VASSDRAG:

ANGÅENDE HØRING, FORSLAG TIL NYTT REGELVERK FOR FERDSEL I UTMARK OG VASSDRAG: Direktoratet for naturforvaltning Tungasletta 2 7485 Trondheim Trondheim 12. oktober 2007. ANGÅENDE HØRING, FORSLAG TIL NYTT REGELVERK FOR FERDSEL I UTMARK OG VASSDRAG: 1. Innledning AMCAR (American Car

Detaljer

1. Sammendrag 2. Innledning 3. Nærmere beskrivelse av prosjektet: Vestvågøy kommunes hovedmål i prosjektet 3.1 Prosjektorganisering

1. Sammendrag 2. Innledning 3. Nærmere beskrivelse av prosjektet: Vestvågøy kommunes hovedmål i prosjektet 3.1 Prosjektorganisering Fokuskommuneprosjekt Vestvågøy kommune. Prosjekt i samarbeid med Husbanken og 7 andre kommuner. Innholdsfortegnelse: 1. Sammendrag 2. Innledning 3. Nærmere beskrivelse av prosjektet: Vestvågøy kommunes

Detaljer

BARNEOMBUDET. Deres ref: Vår ref: Saksbehandler: Dato: 15/00921-3 Tone Viljugrein 5. november 2015

BARNEOMBUDET. Deres ref: Vår ref: Saksbehandler: Dato: 15/00921-3 Tone Viljugrein 5. november 2015 Helse- og omsorgsdepartementet Postboks 8011 Dep 0030 OSLO BARNEOMBUDET E-post: postmottak@hod.dep.no Deres ref: Vår ref: Saksbehandler: Dato: 15/00921-3 Tone Viljugrein 5. november 2015 Barneombudets

Detaljer

Statsråd Solveig Horne Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet. Innlegg ved Barnesykepleierforbundet NSF sitt vårseminar 2014

Statsråd Solveig Horne Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet. Innlegg ved Barnesykepleierforbundet NSF sitt vårseminar 2014 Statsråd Solveig Horne Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet Innlegg ved Barnesykepleierforbundet NSF sitt vårseminar 2014 Tema for innlegg: Hvordan barn og unges rettigheter i helseinstitusjon

Detaljer

Utviklingsprosjekt: Desentralisering av Legemiddelassistert rehabilitering-lar

Utviklingsprosjekt: Desentralisering av Legemiddelassistert rehabilitering-lar Anita Berg Tennøy Utviklingsprosjekt: Desentralisering av Legemiddelassistert rehabilitering-lar Nasjonalt topplederprogram November 2013 Bakgrunn og organisatorisk forankring for prosjektet Helse Midt-Norge

Detaljer

Presentasjon Landsmøtet Svolvær

Presentasjon Landsmøtet Svolvær Presentasjon Landsmøtet Svolvær Red kvalitet Hva er det Petersplassen Tilnærming Folk kjenne seg igjen Dette landsmøtet har på mange og ulike måter konkludert med det samme: I fremtiden skal vi leve av

Detaljer

SAMHANDLINGSREFORMEN - IGANGSETTING AV FORPROSJEKT INTERKOMMUNALT SAMARBEID (IS)

SAMHANDLINGSREFORMEN - IGANGSETTING AV FORPROSJEKT INTERKOMMUNALT SAMARBEID (IS) Arkivsaksnr.: 10/2138-3 Arkivnr.: 100 Saksbehandler: Rådgiver Pleie,omsorg og helse, Tove Smeby Vassjø SAMHANDLINGSREFORMEN - IGANGSETTING AV FORPROSJEKT INTERKOMMUNALT SAMARBEID (IS) Hjemmel: Rådmannens

Detaljer

Hvem setter agendaen? Eirik Gerhard Skogh

Hvem setter agendaen? Eirik Gerhard Skogh Hvem setter agendaen? Eirik Gerhard Skogh April 25, 2011 Dagens tilbud av massemedier er bredt. Vi har mange tilbud og muligheter når vi vil lese om for eksempel den siste naturkatastrofen, den nye oljekrigen,

Detaljer

Handlingsplan for utdanning 2012 2014

Handlingsplan for utdanning 2012 2014 Handlingsplan for utdanning 2012 2014 UHRs utdanningsutvalg I tråd med UHRs vedtekter ønsker Utdanningsutvalget å: bidra til å utvikle og fremme høyere utdanning fremme koordinering og arbeidsdeling skape

Detaljer

Saksframlegg. Trondheim kommune. PLAN FOR ELDREOMSORG I TRONDHEIM KOMMUNE Arkivsaksnr.: 06/40068. Forslag til innstilling:

Saksframlegg. Trondheim kommune. PLAN FOR ELDREOMSORG I TRONDHEIM KOMMUNE Arkivsaksnr.: 06/40068. Forslag til innstilling: Saksframlegg PLAN FOR ELDREOMSORG I TRONDHEIM KOMMUNE Arkivsaksnr.: 06/40068 Forslag til innstilling: Bystyret vedtar følgende: A. Mål: 1) Alle 75-åringer tilbys råd og veiledning for å fremme helse og

Detaljer

Representantforslag 18 S

Representantforslag 18 S Representantforslag 18 S (2014 2015) fra stortingsrepresentantene Karin Andersen og Audun Lysbakken Dokument 8:18 S (2014 2015) Representantforslag fra stortingsrepresentantene Karin Andersen og Audun

Detaljer

Friluftsliv og psykisk helse vitnesbyrdene påvirket miljøvernminister Hareide mest

Friluftsliv og psykisk helse vitnesbyrdene påvirket miljøvernminister Hareide mest Friluftsliv og psykisk helse vitnesbyrdene påvirket miljøvernminister Hareide mest Litt seinere da jeg skulle bygge meg opp igjen, ble jeg utfordret t av en friluftsmann i NaKuHel-miljøet miljøet: : "Olaf,

Detaljer

behandling og skadereduksjon

behandling og skadereduksjon ASTRID SKRETTING Tiltak for stoffmisbrukere I Oslo behandling og skadereduksjon Det har skjedd store endringer i tiltaksapparatet for stoffmisbrukere i Oslo i løpet av det siste tiåret. Fram til midten

Detaljer

Miljøteknologisatsingen ved et veikryss Innlegg for Programrådet for miljøteknologi, NHD, Oslo

Miljøteknologisatsingen ved et veikryss Innlegg for Programrådet for miljøteknologi, NHD, Oslo Side 1 av 9 Nærings- og handelsdepartementet Innlegg 28. august 2013, kl. 09:20 Statssekretær Jeanette Iren Moen Tildelt tid: 14 min. Lengde: 1400 ord Miljøteknologisatsingen ved et veikryss Innlegg for

Detaljer

Rask statistikk Undersøkelse 79538 'Medlemsundersøkelse i Miljøpartiet De Grønne, 2012' Resultater. Undersøkelse 79538

Rask statistikk Undersøkelse 79538 'Medlemsundersøkelse i Miljøpartiet De Grønne, 2012' Resultater. Undersøkelse 79538 Resultater Undersøkelse 79538 Antall poster i denne spørringen: 804 Totalt antall poster i undersøkelsen: 804 Prosent av total: 100.00% Side 1 / 48 Side 2 / 48 Felt-sammendrag for AKTIV Er du aktivt medlem

Detaljer

KM 7/01 Regelendringer - delegasjon - Vedtak

KM 7/01 Regelendringer - delegasjon - Vedtak KM 7/01 Regelendringer - delegasjon - Vedtak Innstilling fra komité D: Saksorientering: Kirkerådet har fremmet forslag om mindre endringer i regleverk som er fastsatt av Kirkemøtet. Det gjelder: A. Endringer

Detaljer

Høringsuttalelse: Endringer i forskrift om skikkethetsvurdering i høyere utdanning

Høringsuttalelse: Endringer i forskrift om skikkethetsvurdering i høyere utdanning Dato: Kunnskapsdepartementet Postboks 8119 Dep. 0032 Oslo Høringsuttalelse: Endringer i forskrift om skikkethetsvurdering i høyere utdanning Universell arbeider på oppdrag fra Kunnskapsdepartementet som

Detaljer

Vedlegg til klage på brudd på KOMMs etiske retningslinjer

Vedlegg til klage på brudd på KOMMs etiske retningslinjer Vedlegg til klage på brudd på KOMMs etiske retningslinjer Geelmuyden Kiese legger herved ved følgende vedlegg til klagen mot KOMM-medlemmet First House, datert 19. juni, for brudd på KOMMs etiske retningslinjer.

Detaljer

Forslag til endring av aldersgrense på offentlig fest, fra 15 til 16 år

Forslag til endring av aldersgrense på offentlig fest, fra 15 til 16 år HITRA KOMMUNE Fellestjenester Arkiv: C00 Saksmappe: 2010/3129-4 Saksbehandler: Marianne Wold Granum Dato: 07.12.2011 Forslag til endring av aldersgrense på offentlig fest, fra 15 til 16 år Utvalg Møtedato

Detaljer

Høring om endringer i reglene om offentliggjøring av skattelister

Høring om endringer i reglene om offentliggjøring av skattelister NORSK PRESSEFORBUND Finansdepartementet postmottak@fin.dep.no Deres ref Vår ref Dato 09/5279 SL MLF/KR 030-11 04.03.2011 Høring om endringer i reglene om offentliggjøring av skattelister Norsk Presseforbund

Detaljer

Undring provoserer ikke til vold

Undring provoserer ikke til vold Undring provoserer ikke til vold - Det er lett å provosere til vold. Men undring provoserer ikke, og det er med undring vi møter ungdommene som kommer til Hiimsmoen, forteller Ine Gangdal. Side 18 Ine

Detaljer

RUTINER FØR OG UNDER UTVALGSMØTER I RINGEBU KOMMUNE Oppdatert 14.10.2015

RUTINER FØR OG UNDER UTVALGSMØTER I RINGEBU KOMMUNE Oppdatert 14.10.2015 RUTINER FØR OG UNDER UTVALGSMØTER I RINGEBU KOMMUNE Oppdatert 14.10.2015 FØR MØTET: 1. Møteinnkalling: Når møteinnkalling / sakliste er godkjent av ordfører / utvalgsleder er den klar til utlegging på

Detaljer

Alle utdanninger skal ha faglig relevans og mangfold

Alle utdanninger skal ha faglig relevans og mangfold GRUPPE 8 ALLE UTDANNINGER SKAL HA FAGLIG RELEVANS OG MANGFOLD Gruppeoppgave på NSOs høstkonferanse 2015 Alle utdanninger skal ha faglig relevans og mangfold I NSOs Mangfolds-, inkluderings- og likestillingspolitiske

Detaljer

Astrid Skretting EVALUERING AV METADON- PROSJEKTET I OSLO DEL I: Etablering, inntak av pasienter og forholdet til Øvrige behandlingstiltak.

Astrid Skretting EVALUERING AV METADON- PROSJEKTET I OSLO DEL I: Etablering, inntak av pasienter og forholdet til Øvrige behandlingstiltak. Astrid Skretting EVALUERING AV METADON- PROSJEKTET I OSLO DEL I: Etablering, inntak av pasienter og forholdet til Øvrige behandlingstiltak a f a a a 0 a EVALUERING AV METADONPROSJEKTET I OSLO Del 1: Etablering,

Detaljer

Etiske dilemma/ Verdier på spill. Hvilke verdier står på spill? Hva er viktig? Hvorfor er dette viktig? Og for hvem?

Etiske dilemma/ Verdier på spill. Hvilke verdier står på spill? Hva er viktig? Hvorfor er dette viktig? Og for hvem? Sme modellen for drøfting av etiske dilemma Sak/Dilemma: Fakta i saken/ Situasjonsbeskrivelse Involverte/berørte parter Etiske dilemma/ Verdier på spill Handlings alternativer Mulige råd Hva er fakta i

Detaljer

Curato Røntgen AS høringssvar til Regjeringens forslag til innføring av fritt behandlingsvalg

Curato Røntgen AS høringssvar til Regjeringens forslag til innføring av fritt behandlingsvalg Det kgl. Helse-og omsorgsdepartement Postboks8011Dep 0030 Oslo Dato:29.09.2014 Curato Røntgen AS høringssvar til Regjeringens forslag til innføring av fritt behandlingsvalg Curato er en av Norges største

Detaljer

MØTEINNKALLING FOR FORMANNSKAPET ADM.

MØTEINNKALLING FOR FORMANNSKAPET ADM. NORDRE LAND KOMMUNE MØTEINNKALLING FOR FORMANNSKAPET ADM. TID: 12.10.2011 kl. 08.00 STED: FORMANNSKAPSSALEN, 2. ETG. Eventuelle forfall meldes på telefon 61 11 60 47. Varamedlemmer møter etter nærmere

Detaljer

1) Innflytelse og medvirkning i politikk og samfunnsliv

1) Innflytelse og medvirkning i politikk og samfunnsliv Høringsinnspill fra Ungdomsråd og elevråd på NOU 2001: 20 Ungdom, makt og medvirkning Sammendrag av kapittel 1: Perspektiver, konklusjoner og tiltak Hva er en NOU (Norges offentlige utredninger)? En NOU

Detaljer

Finansklagenemnda Skade

Finansklagenemnda Skade Finansklagenemnda Skade Uttalelse FinKN-2015-331 24.9.2015 Agria Dyreforsikring Dyr Livsverdierstatning for hund bakenforliggende årsak dokumentert? krav om obduksjon? Sikredes hund Maja ble avlivet 21.10.14.

Detaljer

SAKSFREMLEGG. Dokumenter Dato Trykt vedlegg til Høringsuttalelser K

SAKSFREMLEGG. Dokumenter Dato Trykt vedlegg til Høringsuttalelser K Behandles i: Helse- og omsorgsutvalget Råd for mennesker med nedsatt funksjonsevne Eldrerådet Kommunestyre SYKEHUSTILKNYTNING FOR VESTBY KOMMUNE Dokumenter Dato Trykt vedlegg til Høringsuttalelser HOM

Detaljer

Bokloven og forskningen

Bokloven og forskningen Bokloven og forskningen Knut Løyland, Telemarksforsking Foredrag på Kulturrikets tilstand, Oslo den 30.10 2013 I forbindelse med den rød-grønne regjeringens ønske om å innføre enn boklov, ville den i forkant

Detaljer

Tromsø kommune støtter Vågeng-utvalgets synspunkter om at arbeidsgivere må prioriteres langt høyere av NAV.

Tromsø kommune støtter Vågeng-utvalgets synspunkter om at arbeidsgivere må prioriteres langt høyere av NAV. NAVs kontakt med arbeidsmarkedet og arbeidsgiver Tromsø kommune støtter Vågeng-utvalgets synspunkter om at arbeidsgivere må prioriteres langt høyere av NAV. NAV er helt avhengig av et godt samarbeid med

Detaljer

ENDRINGSFOKUSERT VEILEDNING OG ENDRING I LEVESETT. ved psykolog Magne Vik Psykologbistand as

ENDRINGSFOKUSERT VEILEDNING OG ENDRING I LEVESETT. ved psykolog Magne Vik Psykologbistand as ENDRINGSFOKUSERT VEILEDNING OG ENDRING I LEVESETT ved psykolog Magne Vik Psykologbistand as Stang ber østkantfolk lære av vestkanten Oslos ferske ordfører Fabian Stang har gjort omsorg til sitt varemerke.

Detaljer

Er det noe konkret du har lyst til å jobbe med eller har du noen endringer du ønsker å gjennomføre?

Er det noe konkret du har lyst til å jobbe med eller har du noen endringer du ønsker å gjennomføre? Campusleder Eirik Norum Elektroingeniør Jeg og det sittende studentrådet har jobbet mye for å bygge opp studentrådet her i Kongsberg fra bunnen, og vi har fått til ganske mye bra. Jeg ønsker å fortsette

Detaljer

Som man roper i skogen, får man svar. Eller: Når angsten og. Eller: Om å kaste noen og enhver ut med badevannet Dagfinn Haarr 24.08.

Som man roper i skogen, får man svar. Eller: Når angsten og. Eller: Om å kaste noen og enhver ut med badevannet Dagfinn Haarr 24.08. Som man roper i skogen, får man svar Eller: Når angsten og mistilliten tar overhånd Eller: Om å kaste noen og enhver ut med badevannet Dagfinn Haarr 24.08.09 VARSEL: ENSIDIGE OG TENDENSIØSE INNLEGG MED

Detaljer

Utstillingsvindu for kvinner i lokalpolitikken i Bamble, Porsgrunn, Siljan og Skien

Utstillingsvindu for kvinner i lokalpolitikken i Bamble, Porsgrunn, Siljan og Skien Utstillingsvindu for kvinner i lokalpolitikken i Bamble, Porsgrunn, Siljan og Skien Tonje Løwer L Gurholt, Alta 13. juni 2008 Vår r medieplan for 2008 har fem hovedoverskrifter: www.kvinnemakt.no Samarbeid

Detaljer

JURISTkontakt. Jobben kan bli din. hvis du krysser av i riktig boks. Vi viser deg veien til FN! Historien om Baader-Meinhof.

JURISTkontakt. Jobben kan bli din. hvis du krysser av i riktig boks. Vi viser deg veien til FN! Historien om Baader-Meinhof. Magasinet for hele jus-norge NR 6 2006 40. ÅRGANG JURISTkontakt Jobben kan bli din hvis du krysser av i riktig boks Jobbguide Vi viser deg veien til FN! Rettsprosess for 30 år siden Historien om Baader-Meinhof

Detaljer

KS som interesseorganisasjon og kompetansebase Verran, temamøte kommunestyret, 29. januar 2015

KS som interesseorganisasjon og kompetansebase Verran, temamøte kommunestyret, 29. januar 2015 KS som interesseorganisasjon og kompetansebase Verran, temamøte kommunestyret, 29. januar 2015 Marit Voll, fylkesleder KS Nord-Trøndelag og Marit Moe, spesialrådgiver, KS Nord-Trøndelag KS og kommunene,

Detaljer

Tvisteløsningsnemnda etter arbeidsmiljøloven

Tvisteløsningsnemnda etter arbeidsmiljøloven Tvisteløsningsnemnda etter arbeidsmiljøloven Vedtaksdato: 29.06.2007 Ref. nr.: 07/2497 Saksbehandler: Frank Ebbesen VEDTAK I TVISTELØSNINGSNEMNDA For behandling av sak nr 13/07 i tvisteløsningsnemnda ble

Detaljer

Jaktprøveregler løshund og felles Nordisk database

Jaktprøveregler løshund og felles Nordisk database Jaktprøveregler løshund og felles Nordisk database Nordisk samarbeid Arbeid i Forbundsstyret (FS) og Nordisk Elghundunion (NEU) - Det avholdes 2 møter pr år i det Nordiske samarbeidet. På møtet i januar

Detaljer

Kulturkortet KODE - konsekvens av statlig bortfall

Kulturkortet KODE - konsekvens av statlig bortfall Saksnr.: 2010/376 Løpenr.: 33604/2015 Klassering: C00 Saksbehandler: Espen Gimle Holtan Møtebok Saksframlegg Behandlet av Møtedato Utvalgssaksnr. Opplæring, kultur og helsekomiteen 21.04.2015 Kulturkortet

Detaljer

Medlemsundersøkelsen 2012 intervju med 91 medlemmer

Medlemsundersøkelsen 2012 intervju med 91 medlemmer Medlemsundersøkelsen intervju med 91 medlemmer Fakta om utvalg og metode Formål med undersøkelsen Dette er en medlemsundersøkelse gjennomført blant Bodø Næringsforums medlemmer. Undersøkelsen har som formål

Detaljer

MOTTATTE INNSPILL TIL ORDFØRERENS POSTKASSE - KOMMUNEREFORMEN MIDTDALEN PR. 29.03.2016 (6 sider)

MOTTATTE INNSPILL TIL ORDFØRERENS POSTKASSE - KOMMUNEREFORMEN MIDTDALEN PR. 29.03.2016 (6 sider) MOTTATTE INNSPILL TIL ORDFØRERENS POSTKASSE - KOMMUNEREFORMEN MIDTDALEN PR. 29.03.2016 (6 sider) Kommunereform i Midtdalen Må vi gifte oss-nå? Våre 3 kommuner er ganske like mht innbyggernes sammensetning

Detaljer

Praktiske retningslinjer for samhandling vedr. innleggelse, utskrivning og overføring av pasienter mellom... kommune og St. Olavs Hospital HF.

Praktiske retningslinjer for samhandling vedr. innleggelse, utskrivning og overføring av pasienter mellom... kommune og St. Olavs Hospital HF. Høringsutkast 10.12.2015 Praktiske retningslinjer for samhandling vedr. innleggelse, utskrivning og overføring av pasienter mellom..... kommune og St. Olavs Hospital HF. 1: PARTER Avtalen er inngått mellom

Detaljer

Tilhørighet og veivalg for Eide kommune

Tilhørighet og veivalg for Eide kommune Tilhørighet og veivalg for Eide kommune Innbyggerundersøkelse i Eide kommune 13. 19. mai 2015 Oppdragsgiver: NIVI/ Eide kommune Prosjektinformasjon Formål: Dato for gjennomføring: 13. 19. mai 2015 Datainnsamlingsmetode:

Detaljer

Finn Arthur Forstrøm, AGENDA. Helse, pleie og omsorg er - og vil være - noen av de viktigste basisoppgavene kommunene har ansvar for.

Finn Arthur Forstrøm, AGENDA. Helse, pleie og omsorg er - og vil være - noen av de viktigste basisoppgavene kommunene har ansvar for. Notat Utarbeidet av: Finn Arthur Forstrøm, AGENDA Dato: 1. mars 2010 Emne: HELSE OG SAMHANDLINGSREFORM. NOEN FORHOLD OG PROBLEMSTILLINGER DET BØR TAS STANDPUNKT TIL. Innledning Helse, pleie og omsorg er

Detaljer

Kunnskapssenteret. Flytskjema

Kunnskapssenteret. Flytskjema Kunnskapssenteret Flytskjema Et flytskjema er et verktøy for å kartlegge arbeidsprosessene i en organisasjon eller mellom flere organisasjoner. Ved å reflektere sammen over flytskjemaet kan man utvikle

Detaljer

Barne- likestillings- og inkluderingsdepartementet Pb 8036 Dep 0030 OSLO

Barne- likestillings- og inkluderingsdepartementet Pb 8036 Dep 0030 OSLO Barne- likestillings- og inkluderingsdepartementet Pb 8036 Dep 0030 OSLO Høringsuttalelse forslag til endringer i lov 17.juli 1992 nr. 100 om barneverntjenester Ringerike kommune viser til departementets

Detaljer

MÅLDOKUMENT FOR GRUNNLOVSJUBILEET 2014

MÅLDOKUMENT FOR GRUNNLOVSJUBILEET 2014 MÅLDOKUMENT FOR GRUNNLOVSJUBILEET 2014 Den norske Grunnloven av 17. mai 1814 har dannet selve fundamentet for utviklingen av folkestyret i Norge. Den har vist seg å være mer levedyktig enn andre konstitusjoner

Detaljer

Protokoll fra møte i Statens seniorråd

Protokoll fra møte i Statens seniorråd Protokoll fra møte i Statens seniorråd Dato: 03. desember Klokkeslett: 09.00-16.00 Sted: Hotel Bristol Til stede: Wenche Frogn Sellæg, Carl I. Hagen, Rita Lekang, Hans Olav Tungesvik, Liv Thun, Ole Mathis

Detaljer

Ola Marsteins innlegg på Kunnskapssenterets årskonferanse 6. juni 2006

Ola Marsteins innlegg på Kunnskapssenterets årskonferanse 6. juni 2006 Ola Marsteins innlegg på Kunnskapssenterets årskonferanse 6. juni 2006 Kjære Kunnskapssenteret! På vegne av Norsk psykiatrisk forening: Takk for invitasjonen, og takk for initiativet til denne undersøkelsen!

Detaljer

NYHETSBREV- APRIL OG MAI

NYHETSBREV- APRIL OG MAI NYHETSBREV- APRIL OG MAI Hva har skjedd? Sommeren nærmer seg, og det er tid for vårens siste nyhetsbrev fra TENK. Les videre om du har lyst til å vite hva som har foregått i prosjektet de siste par månedene!

Detaljer

Utviklingsprosjekt: Implementering av faglige behandlingsprinsipper i sikkerhetsseksjonen. Nasjonalt topplederprogram, kull 15

Utviklingsprosjekt: Implementering av faglige behandlingsprinsipper i sikkerhetsseksjonen. Nasjonalt topplederprogram, kull 15 Utviklingsprosjekt: Implementering av faglige behandlingsprinsipper i sikkerhetsseksjonen Nasjonalt topplederprogram, kull 15 Camilla Aanestad November 2013 Bakgrunn og organisatorisk forankring Opprettelsen

Detaljer

Arven fra Grasdalen. Stilinnlevering i norsk sidemål 01.03.2005. Julie Vårdal Heggøy. Oppgave 1. Kjære jenta mi!

Arven fra Grasdalen. Stilinnlevering i norsk sidemål 01.03.2005. Julie Vårdal Heggøy. Oppgave 1. Kjære jenta mi! Stilinnlevering i norsk sidemål 01.03.2005. Julie Vårdal Heggøy Oppgave 1 Arven fra Grasdalen Kjære jenta mi! Hei! Hvordan går det med deg? Alt vel i Australia? Jeg har noe veldig spennende å fortelle

Detaljer

Endringer i spesialisthelsetjenesteloven kapittel 4 Forslag til endringer i forskrift om godkjenning av sykehus.

Endringer i spesialisthelsetjenesteloven kapittel 4 Forslag til endringer i forskrift om godkjenning av sykehus. Helse- og omsorgsdepartementet Postboks 8011 Dep 0030 Oslo Oslo 21.01.2013 Endringer i spesialisthelsetjenesteloven kapittel 4 Forslag til endringer i forskrift om godkjenning av sykehus. Høringsinnspill

Detaljer

Kilder: ungeogrus.no, ung.no, Rusmidler i Norge 2013.

Kilder: ungeogrus.no, ung.no, Rusmidler i Norge 2013. MITT VALG er et program for læring av sosial og emosjonell kompetanse. Det brukes både i barnehager, grunnskoler og videregående skoler. MITT VALG skal gi barn og unge grunnlaget for å ta gode valg. Hensikten

Detaljer

Medievaner og holdninger

Medievaner og holdninger Respons Analyse AS Bredalsmarken 15, 5006 Bergen www.responsanalyse.no Medievaner og holdninger Undersøkelse blant norsk befal og norske offiserer 24. februar - 24. mars Oppdragsgiver: Nordiske Mediedager

Detaljer

Kvar står Landsorganisasjonen for Frivilligsentraler no? Gardermoen 29.01.16. Ulf Ludvigsen Styreleder, Landsorganisasjonen for Frivilligsentraler

Kvar står Landsorganisasjonen for Frivilligsentraler no? Gardermoen 29.01.16. Ulf Ludvigsen Styreleder, Landsorganisasjonen for Frivilligsentraler Kvar står Landsorganisasjonen for Frivilligsentraler no? Gardermoen 29.01.16. Ulf Ludvigsen Styreleder, Landsorganisasjonen for Frivilligsentraler Frivilligsentralene En liten del av frivilligheten, men

Detaljer

LÆRERPROFESJONENS ETISKE RÅD

LÆRERPROFESJONENS ETISKE RÅD 1 2 LM-SAK 5/15 LÆRERPROFESJONENS ETISKE RÅD 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 20 21 22 23 24 25 26 27 28 29 30 31 32 33 34 35 36 Saksutredning Vi som arbeider med barn, unge og voksne under

Detaljer

NY KOMMUNESTRUKTUR MALVIK KOMMUNE APRIL 2015

NY KOMMUNESTRUKTUR MALVIK KOMMUNE APRIL 2015 NY KOMMUNESTRUKTUR MALVIK KOMMUNE APRIL 2015 Metode: Datainnsamling: Telefon Utvalg: Det ble gjennomført totalt 501 intervju med personer 18 år eller eldre bosatt i Malvik kommune. Datamaterialet er vektet

Detaljer

Oppgave 1. 1. b. 2. c. 3. c. 4. a. 5. b. 6. b. 7. b. 8. b. 9. c. 10. c. 11. a. 12. c. 13. b. 14. c. 15. c. 16. c. 17. a. 18. a. 19. b. 20. a. 21.

Oppgave 1. 1. b. 2. c. 3. c. 4. a. 5. b. 6. b. 7. b. 8. b. 9. c. 10. c. 11. a. 12. c. 13. b. 14. c. 15. c. 16. c. 17. a. 18. a. 19. b. 20. a. 21. Oppgave 1 1. b 2. c 3. c 4. a 5. b 6. b 7. b 8. b 9. c 10. c 11. a 12. c 13. b 14. c 15. c 16. c 17. a 18. a 19. b 20. a 21. a 22. a 23. c 24. b 25. b 26. a 27. a 28. b 29. b 30. a Oppgave 2b Jeg skal

Detaljer

Ekstraordinært styringsgruppemøte BI Studentsamfunn, 30.01.2016. Referat. Ekstraordinært styringsgruppemøte 30.01.2016. Side 1

Ekstraordinært styringsgruppemøte BI Studentsamfunn, 30.01.2016. Referat. Ekstraordinært styringsgruppemøte 30.01.2016. Side 1 Referat Ekstraordinært styringsgruppemøte 30.01.2016 Side 1 INNHOLDSFORTEGNELSE Sak 01-16 Behandlingssak: Godkjenning av innkalling og dagsorden Sak 02-16 Behandlingssak: Valg av ordstyrer og referent

Detaljer

«Litterasitetsutvikling i en tospråklig kontekst»

«Litterasitetsutvikling i en tospråklig kontekst» «Litterasitetsutvikling i en tospråklig kontekst» Hvordan opplever minoritetsspråklige voksne deltakere i norskopplæringen å kunne bruke morsmålet når de skal lære å lese og skrive? Masteroppgave i tilpasset

Detaljer

FREMTIDENS REVISJONSORDNING FOR BERGEN KOMMUNE

FREMTIDENS REVISJONSORDNING FOR BERGEN KOMMUNE Saksnr: 200802629-228 Opprettet: 05102011 Delarkiv: KTRU-0224 Notat: 04.10.2011 Til: Kontrollutvalget Fra: Knut R. Nergaard FREMTIDENS REVISJONSORDNING FOR BERGEN KOMMUNE 1. Oppdraget Bergen bystyre fattet

Detaljer

Kommunikasjonshåndbok for Rakkestad kommune

Kommunikasjonshåndbok for Rakkestad kommune Kommunikasjonshåndbok for Rakkestad kommune Saksnr. 15/1441 Journalnr. 13558/15 Arkiv 140 Dato: 07.10.2015 Kommunikasjonsprinsipper Kommunikasjonsprinsippene er i stor grad basert på statlige kommunikasjonsprinsipper

Detaljer

Foto: Jo Straube Verv en venn! Hvert nye medlemskap er viktig for oss. Jo flere medlemmer vi er, jo større gjennomslagskraft har vi i miljøkampen. Verv en venn og registrer ham eller henne på www.naturvernforbundet.no/verving

Detaljer

ULOBAS MERKEVAREHÅNDBOK

ULOBAS MERKEVAREHÅNDBOK ULOBAS MERKEVAREHÅNDBOK FORORD Uloba har hatt en eventyrlig vekst de siste 20 årene. Vi har hatt stor suksess i å fronte kampen for likestilling og likeverd, og det er nå på tide for oss å fokusere enda

Detaljer

Innspill til deres sluttbehandling av søknad om Sauland kraftverk i Hjardal kommune i Telemark

Innspill til deres sluttbehandling av søknad om Sauland kraftverk i Hjardal kommune i Telemark Til Olje og energidepartementet v/ Energi-og vannressursavdelingen 4. juni 2014 Innspill til deres sluttbehandling av søknad om Sauland kraftverk i Hjardal kommune i Telemark WWF, Sabima og Naturvernforbundet

Detaljer

Saksgang: Utvalgssaksnummer Utvalg Kommunestyret 24.02.2016. Kommunereformen - forhandlinger om sammenslåing Storfjord- og Balsfjord kommune

Saksgang: Utvalgssaksnummer Utvalg Kommunestyret 24.02.2016. Kommunereformen - forhandlinger om sammenslåing Storfjord- og Balsfjord kommune Balsfjord kommune Vår saksbehandler Einar Nøstvik Guleng, tlf 77722033 Saksframlegg Dato 08.02.2016 Referanse 2014/657 - Arkivkode: 002 Saksgang: Utvalgssaksnummer Utvalg Møtedato Kommunestyret 24.02.2016

Detaljer

SØR-TRØNDELAG FYLKESKOMMUNE SAKSPROTOKOLL

SØR-TRØNDELAG FYLKESKOMMUNE SAKSPROTOKOLL SØR-TRØNDELAG FYLKESKOMMUNE SAKSPROTOKOLL Offentlig høring av NOU 2006:18 "Et klimavennlig Norge" Behandlet av Møtedato Saksnr Samferdsel- areal- og miljøkomitéen 21.02.2007 3/2007 Fylkestinget 07.03.2007

Detaljer

Årsmelding for Selvik skole skoleåret 2013-14

Årsmelding for Selvik skole skoleåret 2013-14 Årsmelding for Selvik skole skoleåret 2013-14 Selvik skole; ET STED HVOR ALLE ER TRYGGE OG TRIVES, SÅ DET SKAPES GROBUNN FOR PERSONLIG OG FAGLIG VEKST Sandeskolen har følgende visjon: «Alle skal ha minst

Detaljer

Migrasjon og asyl i Europa

Migrasjon og asyl i Europa Migrasjon og asyl i Europa Situasjonsbeskrivelse Migrasjonen til Europa eskalerte i 2015. EU har vært handlingslammet og enkelte medlemsland har innført nasjonale tiltak for å håndtere situasjonen, slik

Detaljer

Spørsmål fra Utdanningsforbundet Orkdal til de politiske partier. Barnehagesektoren i Orkdal har vært, og er i stadig vekst

Spørsmål fra Utdanningsforbundet Orkdal til de politiske partier. Barnehagesektoren i Orkdal har vært, og er i stadig vekst Spørsmål fra Utdanningsforbundet Orkdal til de politiske partier I forbindelse med det forestående kommunevalget ønsker Utdanningsforbundet Orkdal å få belyst viktige sider ved utdanningspolitikken i kommunen.

Detaljer

EF. Assosiering som mulig tilknytningsform

EF. Assosiering som mulig tilknytningsform 14.09.82. Odd Gunnar Skagestad: EF. Assosiering som mulig tilknytningsform (Utarbeidet i form av notat fra Utenriksdepartementets 1. økonomiske kontor til Statssekretæren, 14. september 1982.) Historikk

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Saksgang. Utvalg Møtedato Utvalgssak Formannskapet

SAKSFRAMLEGG. Saksgang. Utvalg Møtedato Utvalgssak Formannskapet SAKSFRAMLEGG Saksgang Utvalg Møtedato Utvalgssak Formannskapet Arkivsaksnr: 2015/250 Klassering: 512 Saksbehandler: Karsten Saugestad DEBATTHEFTET 2015 - UTTALELSE FRA STEINKJER KOMMUNE Trykte vedlegg:

Detaljer

Når selskapene ikke vil følge nemndenes uttalelser

Når selskapene ikke vil følge nemndenes uttalelser Når selskapene ikke vil følge nemndenes uttalelser Når selskapene ikke vil følge nemndenes NFT 2/2003 uttalelser av Elisabeth Berthelsen De siste årene har antallet nemndsuttalelser, som ikke aksepteres

Detaljer

TANNHELSETJENESTENS ÅRSMELDING OG TANNHELSETJENESTENS BRUKERUNDERSØKELSE 2009

TANNHELSETJENESTENS ÅRSMELDING OG TANNHELSETJENESTENS BRUKERUNDERSØKELSE 2009 Saknr. 2040/10 Ark.nr.. Saksbehandler: Claes Næsheim Fylkesrådets innstilling til vedtak: Fylkesrådet legger saken fram for fylkestinget med slikt forslag til vedtak: Årsmelding 2009 for Tannhelsetjenesten

Detaljer

Prosjektplan for Vadsø kommune, Forsøk med bruk av tillitspersoner for mennesker med rusrelaterte problemer.

Prosjektplan for Vadsø kommune, Forsøk med bruk av tillitspersoner for mennesker med rusrelaterte problemer. INNLEDNING: Prosjektplan for Vadsø kommune, Forsøk med bruk av tillitspersoner for mennesker med rusrelaterte problemer. Historikk: Vadsø kommune har i en del år hatt et prosjekt kalt Arbeid for bedre

Detaljer

Muntlig spørsmål fra Bent Høie (H) til helse- og omsorgsministeren - om Kreftgarantien

Muntlig spørsmål fra Bent Høie (H) til helse- og omsorgsministeren - om Kreftgarantien Muntlig spørsmål fra Bent Høie (H) til helse- og omsorgsministeren - om Kreftgarantien Om når regjeringens kreftgaranti vil være en realitet, med henvisning til målsettingen om at det skal gå maksimalt

Detaljer

FORSIKRINGSSKADENEMNDAS UTTALELSE 6807 4.9.2007 SPAREBANK 1 YRKESSKADE

FORSIKRINGSSKADENEMNDAS UTTALELSE 6807 4.9.2007 SPAREBANK 1 YRKESSKADE FORSIKRINGSSKADENEMNDAS UTTALELSE 6807 4.9.2007 SPAREBANK 1 YRKESSKADE Bindende dekningstilsagn under yrkesskadeforsikringen - avt.l. 36 og 39. Forsikrede (f. 1979) fikk kort tid etter avtjening av førstegangstjeneste

Detaljer

PETTER WALLACE PEDER KJØS OPP IGJEN! Om å reise seg etter en smell

PETTER WALLACE PEDER KJØS OPP IGJEN! Om å reise seg etter en smell PETTER WALLACE PEDER KJØS OPP IGJEN! Om å reise seg etter en smell Copyright Vigmostad & Bjørke AS 2012 Utgitt etter avtale med NRK Aktivum. Tilrettelagt for e-bok: John Grieg AS, Bergen Forsideillustrasjon:

Detaljer

Lørenskogrommet. Samarbeids- og utviklingsmidler for 2011. Opplysninger om søker. Mål for prosjektet. Prosjektbeskrivelse. Søknadssum 400 000 kroner

Lørenskogrommet. Samarbeids- og utviklingsmidler for 2011. Opplysninger om søker. Mål for prosjektet. Prosjektbeskrivelse. Søknadssum 400 000 kroner rommet Søknadssum 400 000 kroner Opplysninger om søker Organisasjonsnavn bibliotek Adresse Organisasjonsnummer 842566142 Hjemmeside Institusjonens leder Ansvarlig kontaktperson (søker) Karl-Arne Olsen

Detaljer

Deres ref: 14/1231- Vår ref.: 27374/CQ/kb-kj Oslo, 8. september 2014

Deres ref: 14/1231- Vår ref.: 27374/CQ/kb-kj Oslo, 8. september 2014 Helse- og omsorgsdepartementet Postboks 8011 Dep 0030 Oslo Deres ref: 14/1231- Vår ref.: 27374/CQ/kb-kj Oslo, 8. september 2014 Høringssvar - forslag til endringer i blåreseptforskriften Legemiddelindustriforeningen

Detaljer

«Departementenes gjennomføringsutfordringer» Joakim Lystad Arbeids- og velferdsdirektør

«Departementenes gjennomføringsutfordringer» Joakim Lystad Arbeids- og velferdsdirektør Miniseminar 11. mars 2013 «Departementenes gjennomføringsutfordringer» Joakim Lystad Arbeids- og velferdsdirektør Innhold 1. Departementenes gjennomføringsutfordringer 2. Gjennomføring av NAV reformen

Detaljer

Samhandling med administrasjonen

Samhandling med administrasjonen Samhandling med administrasjonen Det kommunale kretsløpet (s.15) Staten Næringsliv Innbyggerne Media God representasjon God oppgaveløsning Folkevalgte Administrasjonen Pressgrupper God styring Lag og foren.

Detaljer

Fakta-ark om kommunereformen Politisk aktualitetsnotat 4/2014

Fakta-ark om kommunereformen Politisk aktualitetsnotat 4/2014 Fakta-ark om kommunereformen Politisk aktualitetsnotat 4/2014 Skrevet av: Senterpartiets Hovedorganisasjon post@sp.no www.sp.no Senterpartiet har blitt oppfordret til å utarbeide et fakta-ark for å orientere

Detaljer

NORSK BRANNBEFALS LANDSFORBUND Norwegian Association of Fire Officers

NORSK BRANNBEFALS LANDSFORBUND Norwegian Association of Fire Officers ark.nblf\brannlovrev_høring_02 NORSK BRANNBEFALS LANDSFORBUND Norwegian Association of Fire Officers Member of Federation of the European Union Fire Officers Associations Til Kommunalkomitéen Oslo 12.

Detaljer

Meld.St 17 (2012-2013)

Meld.St 17 (2012-2013) Meld.St 17 (2012-2013) Byggje-bu-leve Ein bustadpolitikk for den einskilde, samfunnet og framtidige generasjonar FFOs MERKNADER TIL STORTINGETS KOMMUNAL- OG FORVALTNINGSKOMITÉ avgitt 30. april 2013 30.04.13

Detaljer

Har Bergen flyskrekk? Hvorfor er det så vanskelig for Bergen å fly?

Har Bergen flyskrekk? Hvorfor er det så vanskelig for Bergen å fly? Har Bergen flyskrekk? Hvorfor er det så vanskelig for Bergen å fly? Bergen Bergensområdet flyr ikke Det er frustrerende for alle dem som ser at flymulighetene er til stede Hvorfor flyr vi ikke? Vi er blitt

Detaljer

Sosiale medier. Et verktøy for oppfølgning av frivillige?

Sosiale medier. Et verktøy for oppfølgning av frivillige? Sosiale medier. Et verktøy for oppfølgning av frivillige? Sosiale medier er en voksende kommunikasjonsform på internett hvor grunnlaget for kommunikasjon hviler på brukerne av de ulike nettsamfunnene.

Detaljer

SATSING PÅ KOMMUNALT BARNEVERN 2011 - SØKNAD OM STILLINGER

SATSING PÅ KOMMUNALT BARNEVERN 2011 - SØKNAD OM STILLINGER VEFSN KOMMUNE Saksbehandler: John-Arvid Heggen Tlf: 75 10 10 28 Arkiv: F40 Arkivsaksnr.: 10/3042-1 SATSING PÅ KOMMUNALT BARNEVERN 2011 - SØKNAD OM STILLINGER Rådmannens forslag til vedtak: Vefsn kommune

Detaljer

Strategisk plan Sunnaas sykehus HF 2012-2020

Strategisk plan Sunnaas sykehus HF 2012-2020 Strategisk plan Sunnaas sykehus HF 2012-2020 Innhold side 4 Sunnaas sykehus HF mot 2020 5 Premissleverandør i utvikling av rehabilitering i Norge 7 Strategiske målsettinger 8 Grunnleggende forankring

Detaljer

71 000 unge i alderen 15-29 år verken jobbet eller utdannet seg i 2014

71 000 unge i alderen 15-29 år verken jobbet eller utdannet seg i 2014 Ungdom som verken er i arbeid eller utdanning 71 000 unge i alderen 15-29 år verken jobbet eller utdannet seg i 2014 71 000 unge mennesker i alderen 15-29 år var verken i arbeid, under utdanning eller

Detaljer

MRAND consulting. Kurset SLANKEHODET KLARGJØRING OG BEVISSTGJØRING TIL ENDRINGPROSESS. Kontaktinformasjon: telefon nr. og epost

MRAND consulting. Kurset SLANKEHODET KLARGJØRING OG BEVISSTGJØRING TIL ENDRINGPROSESS. Kontaktinformasjon: telefon nr. og epost 1 Kurset SLANKEHODET KLARGJØRING OG BEVISSTGJØRING TIL ENDRINGPROSESS Navn: Kontaktinformasjon: telefon nr. og epost Hvordan hørte du om dette kurset?: Dato: Dette skjemaet starter en bevisstgjøringsprosess

Detaljer

Framlagt på møte 25.01.2011 Styresak 06-2011 Saksnr. 11/00049 Arknr. 752

Framlagt på møte 25.01.2011 Styresak 06-2011 Saksnr. 11/00049 Arknr. 752 Uttalelse til prosjekt barmarkskjøring i Finnmark 2010 1. Innledning Direktoratet for naturforvaltning (DN) fikk i januar 2010 i oppdrag fra MD å etablere et prosjekt med formål å redusere den skadelige

Detaljer

Hva kan bidra til å styrke vår emosjonelle utvikling, psykiske helse og positive identitet?

Hva kan bidra til å styrke vår emosjonelle utvikling, psykiske helse og positive identitet? Hva kan bidra til å styrke vår emosjonelle utvikling, psykiske helse og positive identitet? Hva trenger vi alle? Hva trenger barn spesielt? Hva trenger barn som har synsnedsettelse spesielt? Viktigste

Detaljer