MØTEINNKALLING FOR HOVEDUTVALG FOR LEVEKÅR

Transkript

1 NORDRE LAND KOMMUNE TID: kl STED: FORMANNSKAPSSALEN MØTEINNKALLING FOR HOVEDUTVALG FOR LEVEKÅR Gruppemøte: kl Eventuelle forfall meldes på telefon Varamedlemmer møter etter nærmere avtale. SAKSLISTE: Sak nr. Innhold: 8/12 9/12 10/12 11/12 12/12 13/12 14/12 KOMMUNEPLANENS SAMFUNNSDEL NORDRE LAND ORIENTERINGER DELEGERTE SAKER REGIONAL HØRINGSUTTALELSE TIL NY FASTLEGEFORSKRIFT NY RUS- OG KRIMINALPOLITISK HANDLINGSPLAN UNGDOMSUNDERSØKELSEN (UNGDATA 2101) ÅPEN POST NORDRE LAND KOMMUNE, den 29. februar Monica Andersson leder

2 Lnr.: 2857/12 Arkivsaksnr.: 08/2870 Arkivnøkkel.: 140 Saksbehandler: ANE Utskrift til: KOMMUNEPLANENS SAMFUNNSDEL NORDRE LAND Sammendrag: Redaksjonsgruppa som ble valgt til å gjennomgå samfunnsdelen legger med dette fram sitt forslag til kommuneplan. Merknader og innspill som kom i formannskapet er gjennomgått og hensyntatt i forslaget som nå legges fram. Det har vært et mål å få en plan som tydeligere kan leses som et eget dokument. Videre har det vært et ønske om å knytte planen tettere mot vedtatt planstrategi, få en plan som er mer spisset og mer rettet mot mulighetene vi har i Nordre Land kommune. Overordnet mål og satsningsområder for kommuneplanleggingen som er vedtatt i planstrategien er derfor tatt inn i planforslaget. Det er også tatt inn en del som beskriver viktige utviklingstrekk. Dette gir bedre sammenheng og lesbarhet, og gir et grunnlag for valg av visjon og hovedstrategier. Innholdet i visjonen, og mål knyttet til folketallsutvikling er tatt med i planen. Det har også vært nødvendig å rydde mellom mål og strategier. Gruppa har også valgt å ta ut punktene i planen med overskriften kommunal oppfølging. I disse punktene var det også en viss sammenblanding mellom tiltak og strategier. Viktige punkter som lå i kommunal oppfølging er i noen grad omformulert til strategier. Handlingsprogrammet som vedtas årlig må inneholde tiltakene og oppfølging av strategier, dette mener vi er rett nivå for oppfølging av kommuneplanen. Vedlegg: Nytt forslag til kommuneplan Nordre Land Høringsuttalelse fra Oppland fylkeskommune Høringsuttalelse fra fylkesmannen Oversikt over høringsuttalelser fra andre Andre saksdokumenter (ikke vedlagt): Høringsuttalelser Forslag til revidert kommuneplan for Nordre Land gangs høring Saksopplysninger:

3 Kommuneplan for Nordre Land (samfunnsdel og arealdel) ble lagt ut til offentlig ettersyn og sendt på høring med høringsfrist Ved høringsfristen var det kommet inn merknader fra 7(8) offentlige myndigheter, og 46 private interesser og politiske partier. De aller fleste merknadene rettet seg mot arealdelen, men det kom også inn merknader til samfunnsdelen. Innspillene som vedrører samfunnsdelen kan kort oppsummeres slik: Innspill og merknader fra politiske partier og private: Det er noen felles trekk som kommer fram: Planen bør spisses mer. Færre overordnede mål. Bedre kollektivtransporttilbud. I tillegg har det kommet flere enkeltinnspill på ulike punkter og det kan være vanskelig å trekke fram noen fremfor andre. Innspill om at jord- og skogbruksnæringene skal nevnes spesielt i fokusområdet arbeid og næringsliv bør drøftes spesielt. Innspill fra statlige og regionale myndigheter: Hovedsynspunktet er at planen må spisses mer. Det påpekes også at planen bør være mer konkret på hva man ønsker å oppnå innenfor fokusområdene. Landbruk og jordvern er temaer som bør utdypes mer. Samfunnsdelen må gi tydelige føringer for arealplanleggingen. Kommunelovens 48 nr. 5 krever at kommunen skal redegjøre for likestillingsarbeidet i kommunen. Samfunnsdelen har ikke tatt opp dette temaet. I tillegg er det flere innspill som går på forslag til endringer i målformuleringer og presiseringer på ulike punkter litt avhengig av fagprofesjoner. Det er ikke gjort innsigelser til samfunnsdelen. Saken med behandling av merknader etter 1. gangs høring ble behandlet i formannskapet den , og det ble vedtatt følgende punkter vedr. samfunnsdelen: 1. Det videre arbeidet med kommuneplanen deles heretter, slik at samfunnsdelen og arealdelen blir behandlet og kan vedtas uavhengig av hverandres tidsperspektiv for planprosessen. 2. Det nedsettes en redaksjonsgruppe for videre arbeid med samfunnsdelen. Gruppa bearbeider planen med bakgrunn i merknadsvurderingen. Som medlemmer i gruppa foreslås: Liv Solveig Alfstad Bernt Øistad Bjørn Saur Vurdering: Arealplanleggeren har fungert som sekretær for gruppa. Redaksjonsgruppa har gjennom høsten hatt flere møter for å gjennomgå merknader, innspill som kom fram i

4 formannskapsmøtet, og for å tilpasse planen med hensyn til at samfunnsdelen og arealdelen skulle være selvstendige egne dokumenter. Tidshorisonten på planen er endret fra det opprinnelige Det er fordi prosessen har tatt lang tid, og tidshorisonten måtte derfor endres. Gruppa foreslår at planens tidshorisont settes til , da planen skal være langsiktig, og et åtte års perspektiv vil kunne passe inn med behandlingstidspunkt for planstrategier for framtidige kommunestyrer. Det har vært et mål å få en plan som tydeligere kan leses som et eget dokument. Videre har det vært et ønske om å knytte planen tettere mot vedtatt planstrategi, og få en plan som er mer spisset og mer rettet mot mulighetene vi har i Nordre Land kommune. Overordnet mål og satsningsområder for kommuneplanleggingen som er vedtatt i planstrategien er derfor tatt inn i planforslaget. Det er også tatt inn en del som beskriver viktige utviklingstrekk. Dette gir bedre sammenheng og lesbarhet, og gir et grunnlag for valg av visjon og hovedstrategier. Innholdet i visjonen, og mål knyttet til folketallsutvikling er tatt med i planen. Det har også vært nødvendig å rydde mellom mål og strategier. Gruppa har også valgt å ta ut punktene i planen med overskriften kommunal oppfølging. I disse punktene var det også en viss sammenblanding mellom tiltak og strategier. Viktige punkter som lå i kommunal oppfølging er i noen grad omformulert til strategier. Handlingsprogrammet som vedtas årlig må inneholde tiltakene og oppfølging av strategier, dette mener vi er rett nivå for oppfølging av kommuneplanen. Planen videreføres med seks fokusområder, med tillegg av punktet for langsiktig og bærekraftig arealbruk. Skole og barnehage Omsorg, helse og rehabilitering Kultur Arbeid og næringsliv Veger og kommunikasjoner Miljø- og klimautfordringer Langsiktig og bærekraftig arealbruk I tillegg har planen andre viktige områder med betydning for kommunesamfunnet, med overskriftene Universell utforming, samfunnssikkerhet og beredskap, og inkludering og internasjonalt arbeid. Eget punkt om kommunens økonomiforvaltning er tatt ut, da dette er omtalt annet sted og vil være gjenstand for vurdering i årlige vedtak i budsjett og økonomiplan. Oppland fylkeskommune (OFK) uttalte følgende til planforslaget i sitt vedtak : Fylkesutvalget mener Nordre Land kommune gjennom kommuneplanens samfunnsdel og visjonen Ekte landsbyliv og levende grender med åpenhet, nærhet og skaperglede gir en god retning for å styrke kommunens attraktivitet for næringsliv og bosetting. Fylkesutvalget roser kommunen for en tydelig satsing på Landsbyutvikling med tverrfaglig fokus, og har tro på at dette bidrar til en positiv utvikling i befolkningsstatistikken og bedre

5 livskvalitet for innbyggerne. Dokumentet kan med fordel spisses ytterligere slik at prioriterte satsinger kommer enda klarere fram. Fylkesutvalget peker videre på at de ser det er et ønske og behov for fleksibilitet knyttet til spredt boligbygging, men påpeker at plankart og bestemmelser må endres. Dette vil følges opp i arealdelen. I saksframstilingen til fylkesutvalget pekes det på at punktene som er listet opp som langsiktige utfordringer er både utfordringer og strategier for å løse utfordringene. Det pekes også på at det er behov for å formulere færre og mer fokuserte utfordringsområder som følges opp med mål og strategier. Dette har gruppa tatt inn, og endret planen ved å beskrive utfordringene og utviklingstrekk, og ved på peke på noen hovedstrategier og satsninger. Alle mål og strategier under fokusområdene er gjennomgått og forsøkt spisset. Fylkeskommunen viser til at Nordre Land kommune har en god strategisk nærings- og utviklingsplan, og uttrykker at det er positivt at denne skal rulleres. Strategien som omhandler dette beholdes i planen, selv om gruppa også mener at det ikke må settes i gang mer planarbeid enn det som det er kapasitet til å levere. Fylkeskommunen etterspør også hvilken status den foreslåtte kommunale veg-, transport- og trafikksikkerhetsplan skal ha, om det er en kommunedelplan etter pbl. Dette foreslår vi avklart i den årlige gjennomgangen av planbehovet i handlingsplanen. Fylkeskommunen viser til at målene vedrørende klimagassutslipp ikke angir målsetting tydelig nok. De opprinnelige målsettingene var hentet fra vedtatt klima og energiplan. Gruppa har vurdert det slik at en strategi som angir at vi skal til enhver tid skal ha en oppdatert klima og energiplan er tilstrekkelig med hensyn til å formulere og konkretisere målene, og at det ikke er rett å tallfeste slike mål her. Det trengs en gjennomgang av eventuelle nye klimamål i en egen plan. En del av målsettingen er nådd i inneværende klimaplan blant annet med hensyn til oppvarming av kommunale bygg. Videre pekes det på at målet om vannkvalitet er for ambisiøst, og gruppa har foreslått å endre dette til mer realistiske målsettinger i tråd med det arbeidet som drives i vannregion Vest-Viken. Folkehelse er det neste innspillet fylkeskommunen kommer med. Det understrekes at folkehelsearbeid ikke er knyttet til en bestemt sektor, men gjelder hele virksomheten. Dette er gruppa enig i, og for å tydeliggjøre dette foreslås det å løfte folkehelse inn som en av hovedstrategiene vi skal satse på. OFK foreslår videre en rekke konkrete mål og strategier på dette området, men gruppa mener at selv om vi er enige intensjonene i forslaget, så blir dette for detaljerte mål å ta inn i denne overordnede kommuneplanen. Fylkeskommunen etterlyser også et punkt knyttet til regionalt og interkommunalt samarbeid. Dette er tatt inn som en av hovedstrategiene og omtalt i viktige utviklingstrekk. Fylkesmannen har uttalt seg til planforslaget og etterlyser en oversikt over langsiktige utfordringer og overordnet mål. Det etterspørres også mer konkrete mål, og indikatorer for å vurdere måloppnåelse. Til en viss grad er dette imøtekommet, da alle målformuleringer er gjennomgått, men gruppa mener likevel at nærmere konkretisering av målene og indikatorer for å vurdere måloppnåelse skal inn i handlingsplanen og ikke kommuneplanen.

6 Fylkesmannen sier videre at landbruk og jordvern er temaer som bør omtales og utdypes mer i samfunnsdelen. Gruppa mener at jordvern følger av nasjonale føringer og vil bli ivaretatt i planleggingen som følge av det. Når det gjelder satsning på landbruk så er det omtalt noe innenfor arbeid og næringsliv, og så er det viktig å ivareta landbruksinteressene i arealdelen av planen. Videre er fylkesmannen positiv til at det utarbeides en egen plan for universell utforming. FM sier videre at kommunen har både tettstedsbebyggelse og spredt bebyggelse, i et folkehelseperspektiv er det viktig at også steder med spredt bebyggelse blir ivaretatt i forhold til gode og likeverdige kommunale tjenestetilbud, gode oppvekstmiljø, trygge ferdselveier, sosial møteplasser, fritidstilbud og tilrettelegging for hverdagsaktiviteter/fysisk aktivitet. Det etterlyses også sterkere fokus på barn og unges oppvekstvilkår, og at det avsettes arealer til barnehagebygging. Gruppa mener at alle disse punktene er godt ivaretatt i planen i dag, og at et høyere detaljeringsnivå på mål og tiltak hører hjemme i andre planer enn kommuneplanen. Videre viser fylkesmannen til at kommunen skal rapportere på likestilling i sin årsrapport, og vise til hvilke tiltak som er iverksatt for å fremme likestilling og hindre forskjellsbehandling. Det er tatt inn et mål om å arbeide for likestilling i planen. Fylkesmannen peker også på at langsiktig og bærekraftig arealbruk bør inn i samfunnsdelen, det har også gruppa tatt inn. Fylkesmannen har også flere innspill på endringer i samfunnssikkerhet og beredskap, punktet er ryddet og gjennomgått. Nordre Land Arbeiderparti har uttalt seg til planen. De ønsker en beskrivelse som tydeligere peker på muligheter og fortrinn, og at det bør være færre og tydeligere overordnede mål. Det må vurderes nøye hvilke planer som igangsettes, da det er begrenset kapasitet. Det må legges inn mål om folketallsutvikling, mål om utvikling av attraktive bomiljøer, satsing på Landsbyen, muligheter for utvikling av hytteutbygging, satsing på frivillighet, gode tjenester og satsing på kultur. Videre foreslås en del konkrete endringsforslag på fokusområdene, bla sterkere fokus på arbeide med pendlingsmulighetene og kollektivtilbudet. Gruppa har innarbeidet en del av disse forslagene i både målsettinger og strategier. Nordre Land SV har uttalt seg til planen. De slutter seg til det overordnede målet, men mener også at det må velges ut noen områder som er viktigere å nå enn andre. De vil løfte fram; Satsing på barnehage og skole, satsing på helse, omsorg og rehabilitering, satsing på et allsidig kultur-, og fritidstilbud, med særlig vekt på barn og unge og et generelt godt tjenestetilbud. Gruppa mener at dette er løftet fram, da disse tre viktigste tjenesteområdene har blitt satt opp som egne fokusområder, og innholdet er gjennomgått med tanke på målsettingene og strategiene. SV vektlegger også lokalt arbeid med næringsutvikling, økt satsning på kollektivtransport, trafikksikkerhetstiltak. SV fremhever også klima og miljø, og at bruk av tre må settes på dagsorden. Videre pekes det på kompetanseutvikling hos ansatte som et viktig område, Dokka kulturstasjon og kulturaksen omtales også som viktige satsninger. Dette anser gruppa som ivaretatt, enten som en del av denne planen eller i andre satsninger som nå gjøres, bla gjennom prosjektet Dokka kulturstasjon. Videre har det kommet inn merknader fra enkeltpersoner, Valdresbanen, Synnadalen hytteeierlag, Faglagene i landbruket og gruppe for universell utforming. De har ulike innspill som til en viss grad er innarbeidet i planen. Det påpekes her landbrukets betydning for Nordre Land kommune, behovet for lønnsomme arbeidsplasser, økt kompetanse og en sterkere kommuneøkonomi. Valdresbanen foreslår at det tas inn et mål om at kommunen skal

7 beholde valdresbanen som en ressurs for distriktet rundt. Gruppa har foreslått å ikke ta dette inn som et punkt i kommuneplanen. Synnadalen hytteeierlag er opptatt av å ta vare på et variert landskapsbilde, vannkvalitet i Synna og å bevare viktige naturtyper. Dette er ivaretatt i planen. Gruppa mener at de endringer som er gjort ikke så omfattende at planen må sendes på ny høring, men kan egengodkjennes av kommunestyret. En ny gjennomgang av planstrategi skal også startes opp i vår, siden det er krav til at nytt kommunestyre skal behandle planstrategien i sitt første funksjonsår. Administrasjonens innstilling: Rådmannen vil råde hovedutvalg for levekår til å råde formannskapet til å gi slik innstilling til kommunestyret: I medhold av plan- og bygningsloven vedtas Kommuneplan Samfunnsdel slik den er fremlagt. Jarle Snekkestad rådmann Anna Ekrem saksbehandler NORDRE LAND KOMMUNE, den

8 Nordre Land kommune Ekte landsbyliv og levende grender med åpenhet, nærhet og skaperglede SAMFUNNSDEL Vedtatt av Kommunestyret i sak xx/12

9 2 Samfunnsplanen Innledning 3 Planstrategi 5 Viktige utviklingstrekk 5 Visjon 7 Hovedstrategier satsninger 7 Fokusområder 8 Skole og barnehage 8 Omsorg, helse og rehabilitering 9 Kultur 9 Arbeid og næringsliv 10 Veger og kommunikasjoner 10 Miljø, klima og energi 11 Langsiktig arealbruk 11 Andre viktige satsningsområder med betydning for kommunesamfunnet 12 Universell utforming 12 Samfunnssikkerhet og beredskap 12 Inkludering og internasjonalt arbeid 13 2

10 3 Innledning 1. Juli 2009 vedtok Stortinget ny plan og bygningslov(pbl). I loven er det gitt en del nye bestemmelser som har betydning for planleggingen:. Av formålsparagrafen går det fram at: Kommunen gjennom plan og forvaltning skal fremme en bærekraftig utvikling til beste for den enkelte, samfunnet og framtidige generasjoner, planleggingen skal samordne statlige, regionale og kommunale oppgaver og gi grunnlag for vedtak om bruk og vern av ressurser, prinsippet om universell utforming skal ivaretas. Barn og unges oppvekstvilkår og estetisk utforming av omgivelsene skal vektlegges, og ikke minst planleggingen skal sikre forutsigbarhet. Denne planrulleringen er gjennomført som en nyplanlegging etter den nye PBL kapittel 11 om kommuneplan. Det etterfølgende plandokumentet er et resultat av en åpen planprosess og bred medvirkning. Befolkningen er gitt anledning til å delta i prosessen gjennom åpne møter og på egen facebook side. Det er holdt egne medvirkningsmøter i kommunens råd og utvalg, og ungdomsrådet og kommunestyret brukte en hel dag i eget planseminar, samt et fire timers møte med vekt på planens arealdel. De regionale myndigheter ble tidlig involvert i planprosessen, først ved utarbeidelsen av den kommunale planstrategien og senere i to medvirkningsmøter i Regionalt planforum. Nasjonale og regionale føringer er også hensyntatt i planleggingen. Planstrategi Utviklingstrekk, analysen av samfunnsutfordringene og planleggingsbehovet går fram av vedtatt planstrategi for Nordre Land Kommunestyresak 18/10. De viktigste utviklingstrekkene er også beskrevet i planen. Det nye kommunestyret skal også i løpet av 2012 ha en ny gjennomgang og vedta ny planstrategi. Samfunnsdelen Samfunnsdelen peker på noen sentrale utfordringer vi står ovenfor. Denne delen av planen er bygd på sentrale utviklingstrekk som er beskrevet i vedtatt planstrategi. Videre pekes det på hvilke muligheter og fortrinn vi har, som sammen med utfordringene danner et grunnlag for valg av visjon og overordnet mål. Mulighetene danner også utgangspunkt for valg av mulige hovedstrategier for å oppnå det overordnede målet. Videre velges det ut noen fokusområder. Fokusområdene er Skole og barnehage, Omsorg, helse og rehabilitering, Kultur, Arbeid og næringsliv, Veger og kommunikasjoner og Miljøog klimautfordringer. Videre inneholder også planen, andre viktige områder som har betydning for kommunesamfunnet som universell utforming, samfunnssikkerhet og beredskap, og inkludering og internasjonalt arbeid. Hvert fokusområde består av mål og strategier. Målene skal være mest mulig målbare og strategiene skal peke ut retning for å nå målene.. 3

11 4 Handlingsplan Iflg. den nye planbestemmelsene i PBL skal det utarbeides en handlingsdel knyttet til planen. Tiltakene i tråd med de valgte strategiene vil bli formulert i den 4-årige handlingsplanen som skal rulleres hvert år, og inngår derfor ikke i dette dokumentet. Dette sikrer også en best mulig tilknytning til økonomiplanen som utarbeides i det samme dokumentet. Arealdelen Samfunnsdelen av kommuneplanen legger føringer for arealbruken. Arealdelen fastsetter hvordan arealene skal brukes, og består av et arealplankart med tilhørende bestemmelser og retningslinjer, samt en beskrivende del. Arealdelen forventes vedtatt i løpet av 2012 i en senere sak i kommunestyret. Tematiske kommunedelplaner Nordre Land kommune har også vedtatt kommunedellplaner som er mer detaljerte på sitt område. Barnehage vedtatt av kommunestyret i sak 10/08 (rulleres i 2012) Kommunedelplan for Nordre Land skolen vedtatt av kommunestyret i sak 30/11 Omsorg, helse og rehabilitering vedtatt av kommunestyret i sak 76/10 Strategisk næringsplan vedtatt av kommunestyret i sak 23/08 Kommunedelplan for idrett og friluftsliv vedtatt av kommunestyret i sak 110/11 Energi- og klimaplan vedtatt av kommunestyret i sak 05/09 Trafikksikkerhetsplan vedtatt i kommunestyret sak 85/10 Regionale og nasjonale føringer Retningslinjer for areal- og ressursbruk, fylkesplan for Oppland Regionalt handlingsprogram. Fylkesdelplan for lokalisering av varehandel i Oppland. Regionplan for samfunnssikkerhet og beredskap. Jordvernstrategi for Oppland Strategisk plan for Gjøvikregionen Rikspolitiske retningslinjer for å styrke barn og unges interesser i planleggingen. St.meld nr 29 ( ) Regional planlegging og arealpolitikk. St.meld. nr 26 ( ): Regjeringens miljøpolitikk og riktes miljøtilstand. St.meld. nr 39: ( ) Friluftsliv Ein veg til høgare livskvalitet. St.meld. nr 34 ( ) Norsk klimapolitikk. T-2 98B: Nasjonale mål for fylkes- og kommuneplanleggingen. T-5 93: Rikspolitiske retningslinjer for samordnet areal- og transportplanlegging. Regjeringens handlingsplan for økt tilgjengelighet gjennom universell utforming. Retningslinjer for behandling av støy i arealplanlegging. St. meld nr. 39 ( ) Klimautfordringene landbruket en del av løsningen. Strategier for landbruksrelatert næringsutvikling Oppland Ot.prp.nr. 43: Om lov om erverv og utvinning av mineralressurser(mineralloven) Rikspolitiske retningslinjer for verna vassdrag Et attraktivt og konkurransedyktig Oppland - Regional planstrategi

12 5 Planstrategi vedtatt 2010 Utviklingstrekk, analysen av samfunnsutfordringene og planleggingsbehovet går fram av vedtatt planstrategi for Nordre Land Kommunestyresak 18/10. I planstrategien ble det vedtatt overordnet mål og satsningsområder for kommuneplanleggingen i perioden: Utvikle prosjektet Ekte Landsbyliv Økt satsing på næringsutvikling Legge til rette for økt bolyst og bosetting i hele Nordre Land. Videreutvikle og styrke kommunens kjernetjenester Disse satsningsområdene er det arbeidet videre med, og som en følge av prosessen er det også tilføyd flere viktige overordnede strategier som presenteres på side 7 i planen. Viktige utviklingstrekk Folketall, alderssammensetning og bosetting Nordre Land kommune har hatt en befolkningsnedgang, og en dreining mot en eldre befolkning og at folketallet i utkanten reduseres, mens Landsbyen Dokka vokser. Særlig sterk nedgang i folketallet fikk vi i perioden med reduksjon på nærmere 300 personer. Utviklingen fra 2008 og fram til og med 2011 har vært mer positiv med vekst på om lag 150 personer. Den langsiktige tendensen og framskrivinger viser at det er en utfordring å holde folketallet oppe. Alderssammensetningen er slik at vi er avhengig av nettoinnflytting for å opprettholde folketallet. Vi har en befolkning med en relativ stor andel eldre i forhold til yngre. Arbeidsliv, sysselsetting og kompetanse Nordre Land kommune har en relativ variert næringsstruktur. Offentlig sektor er viktig og vi har relativ stor sysselsetting innen industri og bygg og anleggsvirksomhet. Varehandel har vært og er fortsatt svært viktig for Nordre Land. Landbruket er i nedgang med tanke på sysselsetting, men stabilt med hensyn til produksjon. Hyttebygging og utmarksnæring er også svært viktig for vår kommune. Det er mangel på kompetansearbeidsplasser. Vår befolkning har den laveste andel av høyt utdannede i hele Oppland, dette henger sammen med tilgangen på arbeidsplasser for høyt utdannede. Andelen av arbeidstakere som pendler ut fra kommunen er den laveste i vår region, netto utpendling er på ca 350 personer. De siste 10 årene er netto utpendling redusert med ca 200. Det er i samme periode ca 300 flere sysselsatte med arbeidsplass i Nordre Land. De viktigste utpendlingskommunene våre er Gjøvik med 300, Søndre Land med 200, Oslo med 100 og Lillehammer med ca 80. Deretter følger Etnedal med 50 og Nord-Aurdal med 40. Vi har innpendling fra Søndre Land med ca 270 personer og fra Gjøvik med 120 personer som de to største. Økte behov for kommunale tjenester og press mot kommuneøkonomien Nordre Land har gode kommunale tjenester, med store løft bak seg innenfor investeringer både i skole, barnehage og omsorg. Frivillig sektor er sterk i vår kommune, med bredt tilbud til befolkningen. Behovene innenfor barnevern og spesialundervisning har økt sterkt de siste årene. Vi scorer lavt på noen indikatorer for levekårsindeksen, særlig andel uføretrygdede og lav inntekt. Hele Norge står foran innføringen av samhandlingsreformen som vil utfordre den enkelte kommune. En av hovedintensjonene i reformen er å arbeide mer forebyggende, og tenke helse i alt. Vår kommune er en folkehelsekommune, og dette skal prege hele vår virksomhet slik at befolkningen får fremmet sin fysiske og psykiske helse. Kommunen har et høyt nivå på tjenestene i forhold til inntektene og vi har relativ høy lånegjeld. Dette utfordrer 5

13 6 oss til å skaffe oss bedre økonomisk handlingsrom framover. Det må arbeides med kontinuerlig effektivisering og rasjonalisering av kommunal tjenesteproduksjon. Det er et trykk fra sentralt hold om større enheter i kommunesektoren. Vi møter dette presset med aktivt kommunesamarbeid i Gjøvikregionen. Arealforvaltning Det har vært stor aktivitet i hyttebygging de siste årene. Hyttebygging som næring har vært viktig for å skape arbeidsplasser og utvikling. Vi må forvalte våre arealer på en slik måte at vi kan får utbygging i de områder som er best egnet, og ta vare på de områdene som er sårbare. Det er stiller store krav til langsiktig og forutsigbarhet i planleggingen. Landsbyen Dokka er et kompakt og mangfoldig kommunesenter med gode utviklingsmuligheter. Det er tilflytting og vi må legge til rette for etablering av enda flere sentrumsnære boliger, særlig leiligheter som det har vist seg å være god etterspørsel etter. Vi ønsker å åpne for spredt boligbygging i tillegg til utbygging i Landsbyen, men foregående periode har vist at det ikke er stor omfang av bygging av spredte boliger. Men det er viktig å åpne for dette også framover for å motvirke trenden om fraflytting fra grendene. Ledige næringsarealer i industriområdene er redusert i inneværende kommuneplanperiode og vi må tilrettelegge for mer areal for næring. Handelsstedet Dokka er i utvikling og en nærmere diskusjon om områder for videreutvikling må skje i Kommunedelplan for Dokka. Likeså har vi verdifulle sentrumsarealer på stasjonsområdet som skal utvikles i den nærmeste tiden. Veger og kommunikasjon Et vegnett som sikrer god trafikksikkerhet og sikrer en effektiv transport av mennesker og varer er viktig for ethvert lokalsamfunn. Nordre Land sin plassering med relativ kort reiseavstand til både Gjøvik, Lillehammer og Fagernes gir muligheter for daglig arbeidspendling til større arbeidsmarkeder. Vegstandarden på disse strekningene er delvis god, men noen strekninger bør utbedres. Nærheten til Oslo og Gardermoen er også viktig for utviklingen, særlig med tanke på hyttebygging og annen næringsutvikling. Det er viktig at disse transportårene gis prioritet i videre utbyggingsplaner i fylket. Generelt er standarden på fylkesveger for øvrig i kommunen for lav, enkelte strekninger har store mangler når det gjelder vedlikehold. Andelen som bruker kollektivtilbud bør økes, det avgjørende er at tilbudet er godt nok til å konkurrere med privatbilen. Det må vektlegges ruter som kan gi enda bedre mulighet for arbeidsreiser, og det arbeides med å opprette serviceruter inn til Landsbyen fra nærliggende boområder, Landekspressens tilbud til og fra Oslo må bli bedre. Gang- og sykkelveger er viktig både for trafikksikkerhet og for å øke muligheten for at folk går og sykler mer i stedet for å bruke bilen. Vi har et kompakt sentrum der mange tilbud finnes innenfor gåavstand. Miljøstatus Kommunen har gjort kartlegginger av biologisk mangfold, og kartfestet det en kjenner til av hensynskrevende arter i kommunen og berørte grunneiere er varslet om forekomster. Det er i tillegg gitt anbefalinger om skjøtsel og bruk av arealer i områder hvor det forekommer sårbare og truede arter. Kartet oppdateres jevnlig. Kommunens vassdrag har etter det vi kjenner til gjennomgående tilfredsstillende vannkvalitet, men Synna vassdraget, Etna og nedre del av Dokka vassdraget (nedstrøms Dokka sentrum) er forurensningstruet og bør overvåkes særskilt. Kommunen har utarbeidet en klima og energiplan som bl.a. viser at kommunen er klimanøytral, men at vi har utfordringer med CO2 utslipp fra gjennomgangstrafikk og metanutslipp fra landbruket. Kommunen er i front mht. utnyttelse av bioenergi til oppvarming av offentlige bygninger og nye boligfelt 6

14 7 Visjoner, hovedstrategier og fokusområder i planen vil blant annet bygge på våre styrker og muligheter, og de utfordringer vi må møte. Visjon Ekte landsbyliv og levende grender med åpenhet, nærhet og skaperglede Visjonen handler å skape bolyst og livsglede i Nordre Land Nordre Land skal opprettholde og helst øke folketallet ved å være en attraktiv kommune for bosetting, med gode kommunale tjenester og attraktive arbeidsplasser med nærhet til naturen, kultur og opplevelser. Innbyggere og besøkende skal oppleve oss som rause, åpne og inkluderende. Vi skal ha rom for den enkeltes engasjement og skaperglede innenfor arbeidsliv og frivillighet. Overordnede strategier satsninger: Arbeide for fortsatt å ha gode kommunale tjenester med garanti om barnehagplass, god kvalitet i skolen, attraktive kulturtilbud og høyt nivå på helse og omsorgstjenester Videreutvikle Landsbyen Dokka som et levende sentrum, med boliger, handel, arbeidsplasser og kulturopplevelser Vi skal tilby varierte bomuligheter, med både sentrumsnære boliger og muligheter for å bo i grendene Satse videre på omdømmebygging og profileringen av Nordre Land kommune og Landsbyen Dokka Opprettholde satsningen på næringsutvikling for å beholde og skape arbeidsplasser i eksisterende bedrifter og arbeide for å etablere nye Utnytte nærheten til naturkvaliteter, ved å satse på reiseliv, utmarksnæring og hyttebygging som grunnlag for næringsutvikling Legge til rette for å ta vare på lokalt engasjement og frivillig arbeid Arbeide for bedre veger og kollektivtilbud som kan styrke våre muligheter som bosted for pendlere til Gjøvik, Lillehammer og Fagernes Nordre Land kommune er en folkehelsekommune og folkehelsearbeidet skal innarbeides i alle sektorers virksomhet Nordre Land kommune skal være aktive i regionalt samarbeid, med særlig vekt på faglig nettverks- og kompetansebygging. 7

15 8 Fokusområder Vi har valgt ut følgende fokusområder i kommuneplanperioden: Skole og barnehage Omsorg, helse og rehabilitering Kultur Arbeid og næringsliv Veger og kommunikasjoner Miljø- og klimautfordringer Langsiktig og bærekraftig arealbruk Skole og barnehage Mål: Barn og unge skal ha trygge oppvekstvilkår og gode utviklingsmuligheter Nordre Land skal være offensive når det gjelder barnehage og skoleutvikling. Barnehagen skal gi alle barn i førskolealder garantert plass og et sosialt og pedagogisk godt tilbud. Nordre Land skolen skal være et sted der elevene trives, får et godt læringsutbytte og utvikler sine sosiale ferdigheter. Dokka videregående skole skal være en attraktiv skole med høy kvalitet og interessante utdanningstilbud Andelen av befolkningen som har høyere utdanning skal økes. Strategier Følge opp målsetningene i kommunedelplan for Nordre Land skolen, med spesiell vekt på kompetanseheving Til enhver tid ha tilstrekkelig antall kommunale barnehageplasser Styrke samarbeidet i hele læringsforløpet fra barnehage til videregående skole Tilby desentralisert høyere utdanning. Etablere arenaer for samarbeid mellom skole og næringsliv, blant annet for å stimulere næringslivet til å ta i mot flere lærlinger Rullere kommunedelplan for barnehager Samarbeide med Oppland fylkeskommune for å videreutvikle og markedsføre Dokka videregående skole 8

16 9 Omsorg, Helse og Rehabilitering Mål Tjenestene skal bygge på trygghet, verdighet, respekt, valgfrihet og medbestemmelse. Brukerne skal få rett tjeneste på rett sted til rett tid. God folkehelse Brukerne skal innen helse og omsorg/rehabilitering oppleve tjenestene som gode. Strategier: Fokus på folkehelse i alle planer og tjenesteområder Legge til rette for kompetanseheving innen tjenestene. Utvikle det lokale tjenestetilbudet i gjennomføringen av samhandlingsreformen, dersom tjenester ikke kan leveres lokalt skal vi samarbeide regionalt om å løse oppgavene Forebyggende arbeid prioriteres Rullere ruspolitisk plan Legg til rette for mer fysisk aktivitet Kultur Mål I Nordre Land skal alle kunne få kulturelle opplevelser av høy kvalitet på ulike arenaer. Vi skal også ha et allsidig og mangfoldig kulturliv med stor grad av frivillig engasjement, der innbyggerne skal kunne realisere sine ideer, interesser, evner og behov. Strategier Satse på de unges deltakelse i et mangfoldig kulturliv i hele kommunen. Dokka kulturstasjon skal videreutvikles. Være offensiv som kulturarrangør Videreutvikle arrangementer og arenaer for idrett, opplevelser og festivaler. Nordre Land kommune skal aktivt støtte det frivillige arbeidet som utføres i kommunen. Bedre profilering av kulturarrangementer og aktiviteter. 9

17 10 Arbeid og Næringsliv: Mål: Etablering av nye bedrifter. Beholde og skape flere arbeidsplasser i eksisterende bedrifter. Næringslivet skal oppleve Nordre Land som en serviceinnstillt og næringsvennlig kommune Øke omsetningen i varehandelen i kommunen Øke verdiskapingen av lokale ressurser Legge til rette for næringsbasert hytteutvikling Strategier: Beholde og styrke kommunens egenkompetanse i næringsutvikling herunder innenfor landbruket Profilere/markedsføre Landsbyen Dokka, og kommunen som en god bo-, etableringsog reiselivskommune Være førstelinjekontakt for gründere og etablerere. Støtte videreutvikling av Landsbyen Næringshage AS. Videreutvikle samarbeidet mellom lokalt næringsliv og skoleverket i kommunen Satse på entreprenørskap i skolen Støtte videreutvikling av bedriftsnettverk som Landsbylauget og Mat i Land og andre Nyttegjøre oss av den kompetanse og de ressurser som vår hyttebefolkning har Rullere SNU-planen Veger og kommunikasjoner: Mål: De viktigste fylkesveiene skal ha en trygg og sikker standard på både sommer og vinterføre Alle barn og unge skal ha en trygg og sikker skolevei Fylkesvei 250 fra Dokka til Lillehammer utbedres og breddes på farlige strekninger Vi skal ha et busstilbud som bedrer muligheten for å dagpendle til Gjøvik, Lillehammer og Fagernes Landekspressen skal ha en reisetid og frekvens som gjør at den blir forestrukket som reisemåte til Oslo i sterkere grad enn i dag Opprette serviceruter i Landsbyen Dokka Vi skal ha et nett av gang og sykkelstier som øker muligheten for at flere kan gå og sykle til skole og jobb De viktigste kommunale veier skal ha fast dekke Strategier: Utarbeide en kommunal veg-, transport- og trafikksikkerhetsplan (NLTP). Ha en tett dialog med fylkeskommunen for å bedre kollektivtilbudet både internt og eksternt Øve påvirkning for å få prioritert opprusting av de viktigste fylkesveiene, og bedre vedlikehold av andre fylkesveger Avsette tilstrekkelige midler i kommunebudsjettene til vedlikehold og opprusting av kommunale veger og gater i samsvar med NLTP 10

18 11 Miljø, klima og energi Mål: Nordre Land kommune skal redusere sine utslipp av klimagasser Opptaket av CO2 i skog opprettholdes på dagens nivå Kommunale bygninger skal redusere sitt stasjonære energiforbruk Størst mulig andel av energiforbruket i den kommunale bygningsmasse skal dekkes med bioenergi Alle vassdrag i kommunen skal en vannkvalitet som tilfredsstiller betegnelsen god i det økologiske og kjemiske klassifiseringssystemet som benyttes av vannregion Vest-Viken. Viktige naturtyper skal bevares Strategier Ha en oppdatert klima- og energiplan Satse systematisk på ENØK tiltak i egen bygningsmasse Fokus på og informasjon om klima og energibruk i skolene Støtte opp under satsningen på økt trebruk, og øke bruk av tre i egen bygningsmasse Gjennomføre kartlegging av alt utslipp og lage en samlet plan for vann og avløp Ha oppdatert naturtypekart Overvåke vannkvaliteten i våre vassdrag med særlig fokus på forurensningsutsatte områder Langsiktig Arealbruk Mål: Areal- og naturressursforvaltningen i Nordre Land skal gjøre det attraktivt å bo og virke i hele kommunen både i sentrumsområder og grender. Areal- og naturressursforvaltningen i Nordre Land skal være langsiktig, forutsigbar og bærekraftig og bidra til framtidig verdiskapning og positiv utvikling for kommunen. Nordre Land kommune skal framstå som en grønn kommune hvor hensynet til biologisk mangfold og landskapets egenart er vektlagt Folkehelseperspektivet skal ivaretas i all arealplanlegging Strategier: Legge til rette for etablering av og utvikling av gode boligområder i grendene som 11

19 12 bygger opp under eksisterende grendestruktur, der dette ikke er i konflikt med jordvern og kulturlandskapshensyn. Det skal til enhver tid være regulerte arealer for etablering av næring Legge til rette for videre utvikling av næringsbasert hyttebygging, ved å avsette områder for konsentrert fritidsbebyggelse i tilknytning til eksisterende delområder i Synnfjell syd, Synnfjell øst og Aust-Torpaåsen. Ivareta større sammenhengende naturområder Vurdere mindre områder med konsentrert fritidsbebyggelse i tilknytning til eksisterende fritidsbebyggelse i andre områder i kommunen der hvor forholdene ligger til rette og det ikke kommer i konflikt med andre viktige hensyn. Andre viktige områder med betydning for kommunesamfunnet. Universell utforming Mål: Lokalsamfunnet og det offentlige rom skal utvikles slik at alle uavhengig av funksjonsgrad i størst mulig grad kan være selvhjulpne. Strategier: Utarbeide en handlingsplan for universell utforming i kommunen. Følge opp krav og retningslinjer i plan og bygningsloven om universell utforming Universell utforming skal være et tema tidlig i prosessen i kommunale utbyggingsprosjekter Reguleringsplaner skal ha bestemmelser som ivaretar universell utforming. Kommunen skal aktivt informere og stimulere andre eiere av næringsbygg til å sørge for størst mulig grad av tilgjengelighet. Samfunnssikkerhet og beredskap: Mål: Nordre Land kommune skal aktivt arbeide for å forebygge uønskede hendelser, og ha en beredskap som raskt og effektivt kan håndtere slike hendelser. Strategier: Kommunen skal ha et oppdatert planverk for forebygging og håndtering av eventuelle uønskede situasjoner. Kommunen skal sørge for at nødvendig kompetanse, personell og utstyr er tilgjenglig for å ivareta samfunnssikkerhet og beredskap i Nordre Land. Kommunen skal gjennom samarbeid med næringslivet, offentlige etater, frivillige organisasjoner og andre sikre at vi står best mulig rustet til å forebygge og håndtere eventuelle uønskede situasjoner. Ved utarbeiding av planer skal hensynet til samfunnssikkerhet og beredskap vurderes ROS-analyse utarbeides for alle deler av den kommunale virksomhet innen 12

20 13 utgangen av Inkludering og internasjonalt arbeid: Mål Nordre Land kommune skal arbeide for likestilling, og for å unngå forskjellsbehandling med bakgrunn i kjønn, seksuell orientering, funksjonsevne, etnisitet eller religion. Nordre Land kommune skal arbeide aktivt for at innvandrere som bosetter seg i kommunen trives og blir en del av lokalsamfunnet. Nordre Land kommune skal øke sitt internasjonale engasjement og forståelse for andre kulturer ved å samarbeide med kommuner utenfor Norge. Strategier Legge forholdene til rette for at de ulike innvandrergruppene (flyktninger, arbeidsinnvandrere og partnerskapsinnvandrere) kan tilegne seg den nødvendige kunnskap for å kunne integreres og inkluderes i lokalsamfunnet og arbeidslivet. Utarbeide en strategisk plan for inkludering av de ulike innvandrergruppene med sikte på varig bosetting i kommune. Være aktive i forhold til fylkets internasjonale råd. Skaffe oversikt over mulige modeller og alternativer for samarbeid med kommuner utenfor Norge 13

21

22

23

24

25

26

27

28

29

30

31

32

33

34

35

36

37

38

39

40

41

42

43

44

45

46

47 Lnr.: 2904/12 Arkivsaksnr.: 12/550 Arkivnøkkel.: 033 Saksbehandler: LFU Utskrift til: ORIENTERINGER Administrasjonens innstilling: 1. Trafikksikkerhetsplan Status utbygging Furulund og Øygardsjordet befaring Furulund 3. Barnehageopptak 4. Skolerapportering 5. Kulturmidler 6. Korsvold NORDRE LAND KOMMUNE, den 29. februar 2012 Bente Øverby Kommunalsjef Liv Furuseth

48 Lnr.: 2781/12 Arkivsaksnr.: 12/525 Arkivnøkkel.: 033 Saksbehandler: LFU Utskrift til: DELEGERTE SAKER Administrasjonens innstilling: Unntatt offentlighet 13 12/ DS 3/12 SIF//ROK Q52 &70 ******************** Søknad innvilget SØKNAD OM FORNYELSE AV PARKERINGSTILLATELSE FOR FORFLYTNINGSHEMMEDE Unntatt offentlighet 13 12/ DS 4/12 SIF//ROK C00 &70 ****************** Søknad innvilget SØKNAD OM LEDSAGERBEVIS Unntatt offentlighet 13 12/ DS 5/12 SIF//ROK C00 &70 **************************** Søknad innvilget SØKNAD OM LEDSAGERBEVIS 10/ DS 7/12 SIF//ROK Q24 &53 Hanne Øverlier Kristiansen Søknad innvilget SØKNAD OM TORGPLASS VED COOP MEGA / DS 8/12 KULTUR//SVL 223 F7 LEVE Oppland Søknad innvilget SØKNAD OM STØTTE TIL AKTIVITETER I FYLKESLAGET LEVE OPPLAND 12/ DS 9/12 KULTUR//SVL 223 C21 Framsteg UL Treningsgruppe Søknad innvilget SØKNAD FRA FRAMSTEG UNGDOMSLAGS TRENINGSGRUPPE OM STØTTE TIL INNKJØP AV TRENINGSUTSTYR 12/ DS 10/12 KULTUR//SVL 223 C Sykehuset Innlandet HF Søknad innvilget

49 SØKNAD OM TILSKUDD TIL KULTURNETTVERKET INNLANDET - OPPLAND NORDRE LAND KOMMUNE, den 27. februar 2012 Bente Øverby kommunalsjef Liv Furuseth

50 Lnr.: 2907/12 Arkivsaksnr.: 12/551 Arkivnøkkel.: G21 Saksbehandler: LAI Utskrift til: REGIONAL HØRINGSUTTALELSE TIL NY FASTLEGEFORSKRIFT Sammendrag: Vedlegg: Andre saksdokumenter (ikke vedlagt): Saksopplysninger: Det har kommet utkast til ny fastlegeforskrift. HO-ledergruppen i Gjøvikregionen fikk i mandat og gi tilbakemelding på denne av rådmannsgruppen. Målet med den nye fastlegeforskriften er å sikre allmennlegetjenester av god kvalitet og presiserer kommunens ansvar for fastlegeordningen. Her er noen av punktene som omtales i forskriften Møtedeltagelse: - Departementet foreslår å innføre en plikt for legen å delta i møter med det formål å drøfte legenes virksomhet ifht kommunale mål, retningslinjer, planer og vedtak - Kommunen skal legge til rette for samarbeid mellom de kommunale tjenestene og sørge for at fastlegetjenesten blir godt intigrert i den øvrige driften - Kommunen skal legge til rette for et godt samarbeid mellom fastlegene og spesialisthelsetjenesten - 8 sier at kommunen skal legge til rette for samarbeid mellom fastlegene og andre tjenesteytere i kommunen. Dette skal ivaretas bla gjennom utarbeidelse av skriftlige rutiner Fastlegene skal være kjent med hvilke oppgaverfordeling som fremgår av lov og forskrifter, samt hva som er avtalt mellom kommunen og helseforetaket. Statsavtalen: - Alle legekontor skal ha elektronisk journalsystem. Epj-system skal støtte sending og mottak av elektroniske meldinger - Alle legekontor skal være tilknyttet Norsk Helsenett

51 - Alle legekontor skal ha digitale sertifikat for kryptering og signering av meldinger(pki) - Alle legekontor skal oppfylle «Norm for informasjonssikkerhet i Helsesektoren» gjeldende fra 1 juli Kommunen kan pålegge legen å delta i allmennlegearbeid inntil 7,5 t pr uke - Kommunen kan ikke kreve at legen har flere enn 1500 pasienter på sin liste ved full kurativ praksis - Med et mer helhetlig ansvar for pasientlisten vil fastlegen måtte prioritere de pasientene som har størst behov medisinsk sett, og hjemmebesøk til de som trenger det. Det blir viktig at fastlegen har tid til å ivareta ansvaret ved å være tilstede i egen praksis - Kommunen har plikt til å etablere kapasitet til dette arbeidet og i tillegg ivaretagelse av pasienter som ikke har fastlege i kommunen(for eksempel studenter, tursiter med mer) - Legen har et selvstendig ansvar overfor sine pasienter for å yte faglig forsvarlig og omsorgsfull hjelp. Jfr Helsepersonelllovens 4. Kommunens overordnete ansvar for å tilby en forsvarlig allmennlegetjeneste rokker ikke ved fastlegens ansvar for forsvarlige tjenester. - Fastlegen skal skaffe seg en oversikt over sykdom, skade og sosiale problemer hos personene på listen, og bruke dette aktivt for å bidra til gode helse- og omsorgstjenester for listeinnbyggeren. Bla etter avtale å levere nødvendig grunnlagsdata. Medisinsk rehabiliterings- og habiliteringstjenester faller nå inn i gjeldende forskrift. - At fastlegen skal drive systematisk pasientsikkerhetsarbeid er et nytt krav i den nye HO-lov. Fastlegene skal drive sin virksomhet i tråd med oppdatert kunnskap, og nasjonale retningslinjer. - I tillegg stilles det krav om at fastlegene skal innhente brukererfaringer regelmessig. - Fastlegen skal ikke yte tjenester til personer som selv ikke oppfatter at de har et behov for tjenester eller som ikke ønsker behandling. - Fastlegen skal planlegge og koordinere individrettet forebyggende arbeid, undersøkelse og behandling for innbyggere på sin liste. ( Henvisninger til andre tjenester osv) De skal informere pasienten om retten til IP men ikke være koordinator for IP. Tilgjengelighet Det er kommet to forslag 1) 80% av alle henvendelser pr telefon skal besvares innen to minutter, samt gis tilbud om timer innen 2 dager 2) 80% av alle henvendelser pr telefon skal besvares innen 2 minutter og tilbud om time innen 5 dager Hjemmebesøk

52 Fastlegen skal gi tilbud om hjemmebesøk til personer på listen som pga sin helsetilstand eller funksjonsevne er forhindret fra å møte på kontoret. Fastlegen skal foreta hjemmebesøk til personer på listen med kronisk sykdom når hensyn til god og forsvarlig helsehjelp tilsier det. Legemiddelhåndtering Fastlegen har et ansvar for at legemiddelbehandlingen av innbyggere på listen samlet sett er trygg og effektiv og at legemiddellisten er oppdatert. Pasienter skal få med seg en oppdatert legemiddelliste etter hver konsultasjon hvis legemiddelbruken endres. En oppdatert liste skal også sendes omsorgstjenesten dersom de har ansvar for pasientens legemiddelhåndtering Kommunal legevakttjeneste Er en del av allmennlegetjenesten. Kommunene har ansvar for å organisere legevakttjenesten. Legevaktsordningen er et ledd i den akuttmedisinske kjeden. Kommunal legevakt omfatter somatisk og psykisk helsehjelp. Kommunen skal ha et system som sikrer at ø-hjelp ivaretas hele døgnet. Den enkelte fastlege har ansvar for å yte hjelp i åpningstiden til innbyggere på sin liste. Deltakelse fra fastleger er pliktig i legevakt utenom ordinær åpningstid (ettermiddag, kveld, natt) Komiteens flertall mener det trengs en tydeligere kommunal styring av de allmennmedisinske offentlige oppgavene legene kan pålegges. Departementet foreslår ikke en lovregulering som åpner for å gi fastlegene rett til å legge inn pasienter i sykehjem Det foreslås ikke endring i finansieringsordningen med pr capita-tilskuddet og honorar nå, men det skal gjennomgås i forbindelse med arbeidet med forskriften. De individuelle avtalene synliggjør kommunens oppfølging av sine plikter i henhold til lov, forskrifter og sentralt avtaleverk om fastlegeordningen. Avtalene synliggjør også legenes ansvar for innbyggere på sin liste og for andre allmennlegeoppgaver organisert utenfor fastlegeordningen i kommunen. Medisinsk nødmeldetjeneste Kommunen har ansvar for: Etablering og drift av et legevaktsnummer som er betjent hele døgnet Etablering og drift av legevaktsentral Kommunikasjonsberedskap og nødvendig kommunikasjonsutstyr for helsepersonell i akuttmedisinsk beredskap i kommunen Samarbeid med regionale helseforetak for å samordne kommunikasjon mellom den kommunale legevaktsordningen og øvrige akuttmedisinske tjenester Departementet mener det vil styrke kommunens organisering av legevakten ved å gjøre deltakelsen til en eksplisitt plikt for fastlegen, til forskjell fra dagens regulering

53 i fastlegeforskriften som angir deltakelse i vakt som et vilkår kommunen kan kreve for inngåelse av fastlegeavtale. Alder og helsetilstand kan i dag gi fritak fra legevaktsdeltakelse. Økte krav til akuttmedisinsk kompetanse, kombinert med omfattende fritaksgrunner vil kunne forverre situasjonen når det gjelder antall leger som kan delta i legevakt. Dette kan forventes å påvirke rekruttering til allmennmedisin i negativ retning. Sanksjoner Tildeling av fastlegehjemmel er et enkeltvedtak etter forvaltningsloven. Innsigelser og oppsigelser av avtaler er å anse som enkeltvedtak, men regulering av innholdet i avtalen er ikke uten videre å anse som et enkeltvedtak Dersom legen ikke oppfyller fastlegeavtalen kan ulike sanksjoner tenkes foreslått: Ilegge gebyr for manglende etterlevelse av fastlegeavtalen Holde tilbake deler eller hele pr capita-tilskuddet. Uenighetssaker må behandles hos Fylkesmannen hvor Fl gis mulighet til å prøve saken før den evnt bringes inn for domdtolene. Viktig med skjønnsmessig vurdering av bruddet på avtaleoppfyllelse. Vurdering: Høringsuttalelsen har blitt gjennomgått i HO-ledergruppen og sendt for å være med i KS sin felles uttalelse den 20 februar 2012 Nordre Land har anledning til å komme med sin egen høringsuttalelse som sendes til helse og omsorgsdepartementet innen 22 mars Nordre Land anbefaler og støtte seg til den regionale uttalelsen Administrasjonens innstilling: Rådmannen vil råde hovedutvalg for levekår til å fatte slikt vedtak: HØRINGSUTTALELSE FRA KOMMUNENE I Nordre Land Kommune - NY FASTLEGEFORSKRIFT av Forslaget er en oppfølging ifht St.m 47 der det ble pekt på utfordringer knyttet til forebygging, tilgjengelighet og samarbeid/integrering i tjenesteapparatet for øvrig. Målet er: Styrket kvalitet og tilgjengelighet, begrense og forebygge sykdom, bedre oppfølging av kronikere og sårbare grupper og tettere samarbeid med øvrig helse- og omsorgstjeneste. 19 En mer proaktiv tilnærming - spesielt knyttet til kronikere og «underforbrukere» av legetjenester. Tiltak skal bidra til mål om å utjevne helseforskjeller som følge av sosioøkonomiske forskjeller. Det legges opp til mer oversikt, forebygging, tidlig intervensjon og tett oppfølging av kronikere.

54 20 foreslår at pasienter med vurdert behov for behandling/oppfølging, som ikke selv søker hjelp, skal tilbys konsultasjon eller hjemmebesøk. Forslagene er, slik gruppen ser det, egnet til å gi et bedre tilbud til noen sårbare/utsatte grupper. 21Koordinering og samarbeid Legen er navet i samhandlingen mellom tjenestene; v/innleggelse, utskrivning fra sykehus og kommunale institusjoner og ved nivåendringer i tjenestetilbud. Rutiner for pasientforløp gjelder like mye mellom 1. og 2. linjetjenesten som mellom nivåene i den enkelte kommune. Ansvar, oppgavefordeling og forventninger til hverandre må avklares i større grad. Forskriften bør utløse rutiner for samarbeid som ivaretar når pasienten minimum skal ha kontakt med fastlege etter utskrivning, treffe sin koordinator / primærkontaktsykepleier og hvem som initierer individuell plan. Tjenestene omsorg/lege må samhandle tettere der ansvar og oppgavefordeling blir nedfelt. 23 Tilgjengelighet «80% innen 2 min» og de to alternativene time innen hhv 2. og 5. hverdag etter bestilling virker bastant. Innen fem dager bør evt være veiledende. I stedet for 80% innen 2 min, foreslår vi en åpen øyeblikkelig hjelp linje på dagtid. 24 Øyeblikkelig hjelp på dagtid Forslaget støttes. Fastlegen som kjenner pasienten, vil være i stand til å gjøre vesentlig bedre vurderinger enn regional legevakt. Kvalitet på vurdering blir vesentlig bedre med bedre oppfølging og muligens avverging av «unødvendige» innleggelser. 27 Legemiddelforskrivning og gjennomgang Dette er i stor grad praksis i dag. Viktig å systematisere dette arbeidet for bedre kvalitetskontroll. Fastlegers deltagelse i kommunal legevakt Kriterier for fritak - Vi mener det er uheldig å ta ut setningen om «personlige grunner» for å søke fritak. Dette vil ramme kvinner i større grad. Sanksjoner fra kommuner mot lege som ikke oppfyller vilkår i avtale Samarbeidet med fastlegene oppleves som overveiende godt. Samarbeid bør bygge på dialog og vilje til gode løsninger. Virkemidler som det åpnes for her, bør bare unntaksvis komme til anvendelse. Vi bør heller sørge for betingelser for rekruttering gjennom å inspirere og bygge allianser. Vi slutter oss til hovedinnholdet i forslag til forskrift En svakhet i forslaget er imidlertid at den ikke sier noe om ressurstilgang. Det ligger ikke inne forslag til virkemidler, hverken økonomiske eller andre ressurser som for eksempel flere hjemler. Krav til økt tilgjengelighet vil gi noen økte investeringer. Forskriften konkluderer ellers med «liten grad av økt belastning men en omfordeling av tid / timer.» Forskriften vil utløse behov for betydelig flere legetimer / hjemler.