Aline og Frydenberg barnevernsenter FAMILIEAVDELINGEN

Transkript

1 Oslo kommune Barne og familieetaten Aline og Frydenberg barnevernsenter FAMILIEAVDELINGEN

2 Organisasjon og drift 4 familieleiligheter for : Familiehuset Akuttplassering Utredning STYRK, styrking av foreldrekompetanse Administrasjonsbygg Personalets kontorer Møte- og samtalerom

3 Faglig plattform Avdelingens grunnholdninger /ideologi og profil Holdninger som ligger til grunn for alt arbeidet: Vi er alle subjekter i kontinuerlig utvikling, som skaper våre liv gjennom åpen og tydelig kommunikasjon med våre omgivelser innenfor en gitt sammenheng. Profil: I samarbeid med barneverntjenesten og foreldrene tar vi utgangspunkt i barnets omsorgssituasjon og fokuserer på samspill i og utenfor familien.

4 Faglig plattform Menneskesyn Mennesker er unike Mennesket er handlende, tenkende, følende og fortellende Mennesket er i kontinuerlig utvikling og bevegelse Mennesket utvikles i samspill med sine omgivelser Mennesket vil gjøre det beste utifra sine livsbetingelser Alle mennesker har lik verdi

5 Plasseringsgrunnlag Målgruppe Barn i alderen 2-12 år og deres familie, som er vurdert av barneverntjenesten til å trenge hjelpetiltak jfr. Lov om barneverntjenester 4-4, 2.eller 5.ledd.

6 Barneverntjenestens rolle Barneverntjenesten på bydel sender søknad med mandat til Barne- og familieetaten i Oslo kommune Barneverntjenesten betaler for oppholdet. Barneverntjenesten deltar på møter under oppholdet. Barneverntjenesten følger opp familien etter utflytting.

7 Praktiske forhold Familien kan bo på avdelingen i hele eller deler av utredningen/styrk-tiltaket De har egen nøkkel til leiligheten Foreldrene bør ikke jobbe mer enn 50% stilling under oppholdet på avdelingen Barna går i barnehage og skole, men bør ha noe kortere dager

8 Akutt Gi familien trygge boforhold i en akutt krise/vanskelig livssituasjon Sikre omsorg til barn og familien som helhet Bistå til å skape oversikt og forutsigbarhet Bistå med nettverksoppdrag Bistå med kartlegging av utvalgte områder

9 Styrk Et hjelpetiltak for barn og foreldre Et samarbeid med foreldre og barneverntjeneste med utgangspunkt i barnets omsorgssituasjon Fokus på samspill i og omkring familien

10 Styrk 5 kjerneområder Tydeliggjøring av oppdraget Strukturert planlegging med variasjon i metoder Samarbeid med barneverntjenesten, foreldre, barnet og nettverket Endring og utvikling med fokus på samspill Kontinuerlig oppsummering og justering av arbeidet

11 Styrk - målsetting Å styrke foreldrene i rollen som foreldre Utvidet handlingskompetanse Økt kontroll over barnets omsorgssituasjon En opplevelse av at problemomfanget er minsket og mer oversiktlig En bedret omsorgssituasjon for barnet

12 Utredning Et faglig fundert og systematisk arbeid - som tar utgangspunkt i et oppdrag - utforsker og analyserer ulike sider ved barns fungering og foreldres omsorgskompetanse - for å kunne vurdere barnets omsorgssituasjon - og kunne komme med forslag til eventuelle tiltak

13 Utredningen systematiseres i fire deler Del 1 : Barnets fungering Samspillet i familien Foreldrenes fungering i forhold til barnets behov Del 2 : Forhold som påvirker foreldrefungering Del 3 : Foreldrenes endringspotensial Del 4 : Vurdering, drøfting, konklusjon, tiltak

14 Tiltakets struktur 1. Informasjonsmøte 2. Avtalemøte 3. Midtveisoppsummering 4. Sluttoppsummering 5. Rapport

15 Utredningsplan Utarbeides med utgangspunkt i søknaden, samtaler med foreldrene og generell kunnskap om barn. Gir en oversikt over alle utredningstiltak som skal gjennomføres den første tiden. Sjekklistene brukes

16 OVERSIKT OVER PLANLAGTE UTREDNINGSTILTAK Metoder antal l temaer Ansvar Lese dokumenter 1 Heidi/Janiche Observasjoner i leilighet av mor og barna 4 Rutiner, døgnrytme, grenser, konfliktløsning, følesesuttrykk Heidi/Janiche Observasjon samspill 8 Følge opp vær oppmerksom på 2 kvelder i uken Heidi/Janiche og miljøet Samtaler barn og mor 2 Historikk og bearbeiding av årsak til plassering på Frydenberg Heidi/Margre te Samtaler mor 15 Alle utredningsområder jfr. Mandat, struktur, samspill, relasjoner, endringspotensiale Heidi/Janiche Samtaler med andre instanser Skolen og barnehage

17 Samspill hva skal vi se etter 1. START - Initiativet 2. MOTTAK - Jeg ser og hører deg 3. TURTAKING Felles fokus Ledelse Informasjon - utvidelse Mening Følelsesmessig deling Ja - budskap Felles opplevelse

18 4. ANERKJENNELSE - Ordsette barnets bidrag 5. REGULERING - Justering av barnets adferd 6. AVSLUTNING - Avrundingen

19 Foreldrefungering De beste intensjoner Kunnskap om hva som er god omsorg Noe annet er hva de faktisk gjør i hverdagen spesielt når vanskelige situasjoner oppstår Viktig at vi er sammen med familien, og at vi snakker med dem om det vi ser

20 Sentrale dimensjoner ved foreldrefungering Varme ( relatering ) bekreftelse, oppmuntring, innlevelse, respons Kontroll konsistens grensesetting, vennlig og bestemt, forutsigbarhet Kunnskap om barns behov på ulike alderstrinn Forpliktelse prioritering av ansvar og avståelse av egne behov

21 Observasjon Snakke med foreldrene på forhånd hva er en observasjon hva ser vi etter fokus hvor lenge skal det vare og når skal det skje hvilken rolle skal vi ha hva tenker de er minst unaturlig, hvordan ønsker de at det skal gjennomføres hva sier vi til barna skal vi notere underveis hva er nytten ved det hva skal det brukes til

22 Ettersamtale etter gjennomført observasjon: Hvordan var dette for deg? Var dette en typisk situasjon? Var noe annerledes enn vanlig? Hva? Det at du ble observert, tror du det har noen betydning for det som skjedde? Tanker du gjør deg fra i dag? Tanker du gjør deg framover.

23 Teoretisk plattform Virksomhetsteori Dialektikk og helhet Virksomhet Barns utvikling omsorg krav til omsorg Individ samfunn maktforhold

24 Teoretisk plattform Systemisk teori Prosess: alt er i kontinuerlig bevegelse Forandring er regelen, ikke unntaket Utvikling skjer i relasjon mellom mennesker Alt betraktes i forhold til kontekst Sirkularitet beskriver gjensidigheten i alle forhold Vi har hver vår virkelighetsforståelse, som unike individer Problemer oppstår og løses i samskaping mellom mennesker Resultat av endring kan ikke forutsies

25 Teoretisk plattform Teoretisk konstruksjon Salutogent perspektiv: lete etter motstandskrefter. Hva er det som gjør at du klarer deg? Nettverksperspektiv: familie, nettverk, endring Relasjonsteori: barns utvikling, samspill, kommunikasjon Samspillteori: samspill, omsorg, kommunikasjon Kriseteori: kriser, utvikling, endring Læringsteori: læring, veiledning, opplæring

26 Familiearbeid Familiene vi møter preges ofte av: Opplevelse av liten påvirkningskraft over eget liv Samarbeidsvansker med privat og offentlig nettverk Usikkerhet i forhold til forelderrollen; egen kompetanse og muligheter Liten tro på endring Foreldre som har prøvd mange ulike hjelpetiltak og mislykkes Dårlig erfaring med hjelpetiltak

27 Familiearbeid Anerkjennelse og gjensidighet Anerkjennelse handler om å møtes som likeverdige med våre likheter og forskjeller og dele tanker, handlinger og følelser som oppstår i samtalen. For å etablere en likeverdig relasjon der gjensidighet kan fremstå, må forskjellene mellom partene synliggjøres og ikke oversees. I samhandling med en familien har vi makt i kraft av vår rolle som representanter for dominant kultur og det "etablerte" Vi er satt til å "korrigere avvik". Vi har makt i kraft av kunnskap.

28 Familiearbeid Prinsipper for utvikling Grunnleggende respekt som innebærer anerkjennelse av den andre med sine synspunkter, følelser og ideer. Men det er ikke nok med anerkjennelse for å få til utvikling/læring: Forstyrring utenfra utfordring i form av spørsmål til foreldrenes praksis og ideer her og nå, og ikke spørsmålstegn ved foreldrenes praksis. Være alene i en periode foreldrene skal gis tid til å tenke

29 Familiearbeid Åpenhet Åpenhet og tydelighet; viktig fra første stund All informasjon er åpen Åpenhet og tydelighet fremmer kommunikative prosesser Jo mer foreldrene får vite, jo tydeligere blir de i sitt ønske om å delta i et samarbeid for å få hjelp

30 Familiearbeid Kommunikasjon Det vi ser påvirkes av vår tilstedeværelse Det vi ser er en konstruksjon av virkeligheten Overlappinger, teammøter, avdelingsmøter - vi snakker om familiene når de ikke er tilstede Prinsipper for overlappinger snakk om familiene som om de var tilstede Være tydelige og åpne for foreldrene om i hvilke fora vi snakker om dem, hva hensikten med dette er og hva som er tema Positivt at vi er samkjørte

31 Familiearbeid Kommunikasjon Åpen og tydelig kommunikasjon legger grunnlag for også å kunne komme med bekymringer Kan være trygt vi tør være tydelige og direkte, si fra Kan dempe foreldrenes usikkerhet og redsel for hva som blir sagt og skrevet

32 Familiearbeid Kommunikasjon Bevisst på språket vi bruker Beskrivelser framfor vurderinger Være bevisst på underliggende budskap Det som belyses kontra det som ikke belyses Legge vekt på så vel det de mestrer som det de strever med

33 Familiearbeid Kommunikasjon Tilbakemeldinger fra personalet: Framheve det positive, det de får til Framheve unntakene fra det som tidligere er beskrevet som problemområder

34 Familiearbeid Dokumentasjon Åpne permer: døgnrapporter, vær oppmerksom på, referat fra samtaler Hver familie har en egen perm med: døgnrapporter, referat fra samtaler, notater fra observasjoner, referater. På første side står en Vær oppmerksom på Det at foreldrene lese fra permen kan gi gode utgangspunkt for samtale Viktig at vi er bevisst maktperspektivet, foreldrene trenger ikke kjenne seg igjen i måten de blir beskrevet på Foreldrene har ofte meninger om hvordan de ønsker at ting skal gjennomføres og hvordan de vil bli møtt på avdelingen. Dette føres på vær oppmerksom på

35 Eks: Vær oppmerksom på Familien består av Mor og barna A 8 år og B 10 år. Vi ønsker beskrivelser av samspill i familien. Er det forskjell på samspillet mellom mor og A, og mor og B? Beskriv konkrete situasjoner. Hvem tar initiativ til kontakt og hvordan gjøres dette? Observer mors emosjonelle utrykk og hvordan hun involverer seg i jentene. Mor snakker lite/ingenting norsk, så det er viktig at det blir gitt klare og tydelige beskjeder. Gjenta gjerne beskjedene så du er sikker på at hun har fått de med seg. Oppfordre familien til å oppholde seg mest mulig på avdelingen.

36 Eks 2: Vær oppmerksom på Familien er på utredning. Far jobber hver dag, mor går på skole hver dag. Tvillingene A og B (6 år) går i barnehage. Foreldrene mener dette ikke er frivillig, men at barneverntjenesten har tvunget dem til dette. De vil likevel stille seg åpne til at vi foretar utredning her. Fokus denne uka er Kommunikasjon Hvem henvender seg til hvem Hvordan henvender de seg Hvordan blir jentenes henvendelser møtt av foreldrene Markerer jentene seg overfor foreldrene? Beskriv hvordan Hvordan blir beskjeder gitt fra foreldrene Beskriv toneleie stemning

37 Familiearbeid Dokumentasjon utfordringer Bevissthet på hva som styrer oss når vi velger ut hva som skal belyses Vi påvirkes av forforståelse, andre rapporter vi har lest Den skal være til hjelp i det daglige arbeidet med familien og når døgnrapporter skrives

38 Familiearbeid Brukermedvirkning - evaluering Uformell evaluering som foregår kontinuerlig mellom terapeut/utreder, foreldre og barn. Formell evaluering i samarbeidsmøter mellom foreldre, barneverntjeneste, og avdelingen. Løpende evaluering i form av prosess-intervju mellom terapeut og foreldre - et metodisk grep for å stoppe opp, reflektere over samarbeidet og ved behov justere kurs Formell og avsluttende evaluering mellom foreldre, barneverntjeneste og avdelingen.

39 Prosessintervju Et intervju som foretas midt i et opphold for å sjekke ut hvordan samarbeidet fungerer, om man er på samme vei og har felles agenda Fokus på samarbeidet her og nå; oppdraget, relasjonen, drivkrefter, forventninger Foreldre og terapeut blir intervjuet av en som ikke er involvert i samarbeidet

40 Målet med prosessintervju En evaluering her og nå mulighet for å justere Få frem informasjon som kan skape bevegelse Sjekke ut forventninger Sjekke ut tilfredshet og om tiltaket gir mening Synliggjøre hemmende og fremmende krefter Oppklare misforståelser, bygge på det som virker Gi foreldrene påvirkningsmulighet

41 Hvordan gjennomføres prosessintervju En utenfor samarbeidet gjennomfører intervjuet Det brukes en fast intervjuguide Foreldre og terapeut(er) plasseres i forteller- og lytterposisjoner De bes om å snakke om det følte, tenkte, det usagte Informasjonen deles i samme rom og posisjon Utvalgte tema bringes med i det videre samarbeidet

42 Familiearbeid Prosessintervju erfaringer kunne justere kurs gi bekreftelse til foreldrene med vitner til stede opplevelse av gjensidighet vi er i samme posisjon blir intervjuet av en annen som er trukket inn De er så viktige at en annen er trukket inn for å spørre dem om hva DE syns Verdighet Forsterket selvbilde deres meninger er viktige. Vi hører på det de sier. Også viktig at de opplever at vi gjøre noe med det, at de kan merke at de har sagt fra og vi prøver. Strukturen legger til rette for å vise fram andre sider av seg selv - refleksjon

43 Familiearbeid Samarbeid relasjon - innflytelse Relasjonen til foreldrene Påvirker det vi ser Krever bevissthet God relasjon belyser vi det positive mer enn det vanskelige? eller leter vi etter det vanskelige for å veie opp den positive relasjonen? Relasjonen foreldrene har til andre i personalgruppa Hva gjør det med oss å være den eneste som har en god relasjon til denne moren? Samspillet mellom alle familiene og personalet passer vi på våre familier? Hvordan ser foreldrene dette? Når familier bor på en avdeling blir de sett. Vi blir også sett; både av våre familier, av de andre familiene på avdelingen og av våre kollegaer

44 Miljøterapeutisk arbeid Familieavdelingens miljøterapeutiske arbeid Avdelingen betrakter hver enkelt familie som en unik enhet med sine spesielle problemer. Personalet er opptatt av å være tilstede på de ulike arenaer hvor problemene viser seg, og må finne sin løsning.

45 Miljøterapeutisk arbeid Familiekvelder Det organiseres to familiekvelder i uken for de som bor på huset: Tirsdag kveld arrangerer miljøterapeutene felles aktiviteter. Hensikten er at personalet, foreldre og barn får gode opplevelser sammen, men aktivitetene skal være på barnas premisser. Torsdag er det felles middag og husmøte. Familiene og personalet bytter på ansvaret for å lage middag, men hjelper hverandre både med matlaging og barnepass. Alle spiser sammen på fellesrommet, etterpå samles foreldrene og en ansatt til husmøte, mens den andre ansatte er barnevakt. Tema på møtet er løsing av felles oppgaver og problemer, samt planlegging av felles aktiviteter inne på avdelingen og utenfor institusjonen

46 Miljøterapeutisk arbeid Miljøterapeutens ansvar og arbeid på avdelingen Dersom det ikke er planlagt fellesaktiviteter er hoved-oppgaven å være tilgjengelig for familiene. Skape hyggelig stemning og godt miljø, for å fremme trivsel og samhandling mellom familiene. Bistå med praktisk hjelp og kan være en samtalepartner om noen av beboerne har behov for det. Delta i daglige gjøremål på fellesområdene, vaske, rydde, bake og lage mat. Hensikten er å fremstå som forbilder og skape eksempler på samhandling i hverdagsaktiviteter. En målsetting med aktiviteter i helgen er å bidra til å gi familiene nye erfaringer i hvordan fritiden kan brukes.