ÅRSMELDING 2005 NORSKOG

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "ÅRSMELDING 2005 NORSKOG"

Transkript

1 ÅRSMELDING 2005 NORSKOG

2 Foto:: Haaken Christensen Styrets beretning Råderett og lønnsomhet NORSKOG har som formål å fremme en sunn økonomisk utvikling innen den totale forvaltning av en eiendom basert på en sterk eiendomsrett. NORSKOG er medlemmenes verktøy for å beholde råderetten over egne ressurser, høyest mulig avkastning fra arealene, best mulig lønnsomhet og tillit i samfunnet for næringsvirksomheten vår. Det er styrets ambisjon at NORSKOGs innsats til enhver tid skal oppleves som viktig og nyttig for medlemmene. Med dette næringspolitiske fundament, og med de endringer i sentrale rammevilkår som vi har opplevd i 2005, så har året vært utfordrende og svært arbeidskrevende for NORSKOG. NORSKOG går ut av et år preget av store bevegelser både innenfor og utenfor organisasjonen. Rammevilkårene er i stadig endring. Styret er opptatt av en næringspolitikk som både forbedrer lønnsom anvendelse av dagens ressurser og som ivaretar nødvendige betingelser for fremtidens anvendelse. Omfattende systemendringer i offentlig forvaltning rammer ofte enkelte grupper hardere enn andre, særlig i en overgangsfase mellom gammelt og nytt regime. Dette er gjerne endringer med bred politisk forankring rundt langsiktige målsettinger for samfunnet. For NORSKOG er det viktig å følge opp når slike prosesser rammer skog- og utmarksnæring, slik at næringens betingelser ivaretas. Det er imidlertid viktig å ikke forspille ressurser på de marginale mulighetene, men å gå desto mer aktivt inn der uttelling er sannsynlig. Svekkede betingelser øker samtidig mulighetene for aksept for forbedringer. Like sikkert som at kreativitet og løsningsorientering kjennetegner en vinner i slike sammenhenger, er det et faktum at taperen er mer opptatt av å bevare enn å utvikle. Styret mener NORSKOG sine prioriteringer innenfor dette strategiske spillerommet er godt ivaretatt. NORSKOG er, og skal fortsatt være, skognæringens symbol på utvikling og fremtidstro. Lov om skogbruk Landbruks- og matdepartementet har gjennomført en åpen prosess i arbeidet med en ny skoglov. NORSKOG har engasjert seg i dette arbeidet både ved deltakelse i referansegruppe for lovarbeidet, høringsuttalelser og andre innspill til lovarbeidet. Stortinget vedtok Lov om skogbruk i april. Styret mener at den nye skogloven innebærer en nødvendig modernisering av lovverket, og vi er tilfreds med at den ble utformet som en næringslov basert på prinsippet om frihet under ansvar. Forslaget om en hjemmel i loven for å innføre en miljøforskrift var ikke uventet, ei heller en tilsvarende lovhjemmel for innføring av foryngelsesforskrift. Det oppsiktsvekkende ved dette var imidlertid signalene om at hjemlene ville bli tatt i bruk nærmest umiddelbart. Etter styrets syn var innføringen av en miljøforskrift overflødig ettersom det er nedlagt stor frivillig miljøinnsats i næringen som følges opp og sikres gjennom tilhørende sertifiseringsordninger. I kombinasjon med en foryngelsesforskrift som la opp til svært strenge krav til plantetetthet, innebar loven en klar svekkelse av lønnsomheten i skogbruket. NORSKOG fryktet to omfattende og dyptgripende forskrifter, og signaliserte tidlig et ønske om å slå disse sammen til en felles forskrift. Dette ble tatt til følge, samtidig som vi møtte stor forståelse for våre synspunkter på utformingen av forskriftene. Styret er fornøyd med det nivået Landbruks-og matdepartementet har lagt reguleringene på og mener dette langt på vei gjenspeiler det fokus næringen selv vektlegger. Etter høstens regjeringsskifte er det imidlertid uklart om det i det hele tatt blir vedtatt noen miljøforskrift. I skrivende stund er dette uavklart. Skatt For en kapitalintensiv næring som skogbruket er skattemodellen helt sentral for lønnsomheten og aktivitetsnivået. Skattereformen som ble vedtatt av Stortinget i 2005 innebærer den mest dramatiske endring i næringens rammevilkår på lang tid. Målsettingene om å eliminere forskjellene mellom beskatning av kapital og arbeid, oppheve særordninger og gjøre skattemodellen næringsnøytral, skapte store utfordringer for skogbruket. Vår næring er i en særstilling ved å være bundet av omfattende reguleringer. Hovedproblemet er derfor ikke nødvendigvis nøytralitetstanken i seg selv, men at bortfallet av skattemessige særordninger ikke er fulgt opp med tilsvarende dereguleringer. Det å bruke skattesystemet for å øke lønnsomheten i skogbruket er som et kinderegg, det oppfyller minst tre funksjoner. Aktiviteten i skogbruket øker og det fremskaffes kapital til investering både i skogbruk og nye næringer, Det skapes i tillegg verdier og sysselsetting i distriktsnorge, samtidig som

3 det fremskaffes råstoff til videreforedling og verdiskaping. Det siste i en verdikjede der Norge har en eksisterende industriell struktur og gode forutsetninger for å lykkes. Avvirkningsnivået utgjør det trange tverrsnitt for verdiskapingen i de trebaserte verdikjeder. Styret frykter at redusert lønnsomhet for skogeier vil gi negative effekter videre ut i verdikjeden. Ekstra proveny fra økt skattlegging av skogbruket vil bli kraftig overskygget av redusert avvirkning og provenytap som følge av redusert aktivitet i videreforedling. Med basis i NORSKOGs administrasjon, kompetente medlemmer og tilknyttede rådgivere besitter vi utvilsomt skogbrukets mest kompetente fagmiljø innen økonomi og skatt. Med denne bakgrunn har vi gått aktivt inn for å sitte i førersetet for skogbrukets næringspolitiske arbeid med tilknytning til dette fagfeltet. Omleggingen av skattesystemet har vært varslet lenge, og de første skissene til nytt system ble tydelige ved fremleggelsen av Skaugeutvalgets innstilling i Endringene av systemet har så delvis kommet inn via endringer i statsbudsjettet og ble foreløpig ferdigstilt ved Stortingets behandling av revidert nasjonalbudsjett våren NORSKOG har hele tiden gitt saken høy prioritet. I vårt arbeid valgte vi å skape en bred allianse hvor hele næringen samt en rekke kommuner i skogstrøkene talte skogbrukets sak. Vi savnet til en viss grad engasjement fra industrisiden i starten av kampanjen, men noen kom med etter hvert. Innhenting av fakta, analyser og påvirkningsarbeid var omfattende og godt koordinert. Vi har opplevd dette som skogbrukets mest omfattende påvirkningskampanje i nyere tid. Argumentasjonen ble rettet mot alle nivåer som var involvert i prosessen fra statsadministrasjonen opp til politisk ledelse i regjeringspartiene, samt mot nøkkelpersoner på Stortinget. Innsatsen medførte at skogbruk ble en gjenganger i innleggene fra Stortingets talerstol under behandlingen av revidert nasjonalbudsjett. Som følge av dette argumenterte samtlige partier for aktivitetsøkning i skogbruket, noe som igjen ledet til at Stortinget vedtok å be Regjeringen legge frem strategier for økt avvirkning i Norge. NORSKOGs hovedmål var tidlig i prosessen at skogsinntekt fortsatt skulle defineres som kapitalinntekt og beskattes flatt med 28%. Foretaksmodellen ble likevel innført. Denne innholder riktignok et opplegg for beregning av skogformuens kapitalavkastning ved innføring av et skjermingsgrunnlag og en skjermingsrente. Imidlertid foreslås begge faktorene fastsatt så lavt at det alt vesentlige av skogsinntekten vil bli beskattet som personinntekt. Innføringen av foretaksmodellen for skogbruket har ført til vesentlig økt skattetrykk for mange. Skognæringens felles innsats har allikevel gitt effekt både i form av viktige korreksjoner av foreslåtte elementer i skattepakken, samt ført til tiltak for å lette situasjonen i etterkant. Før årsskiftet fremmet eksempelvis Finansdepartementet en forskrift for beregning av skattbar gevinst ved salg av landbrukseiendom. Denne demper effekten av den vedtatte gevinstbeskatningen betydelig på kort sikt, selv om den naturligvis representerer en betydelig skatteskjerpelse i forhold til tidligere regel om skattefri gevinst ved eiertid over 10 år. Styret frykter at nettopp gevinstbeskatningen ved salg vil bremse utviklingen mot mer rasjonelle bruksstrukturer. I 2004 vedtok Stortinget å fjerne gjennomsnittsligningen i skogbruket. Innføring av foretaksmodellen skapte imidlertid et behov nettopp for en utjevning av skattbar inntekt over tid. Hadde vi stått fritt ville styret foretrukket at det ble innført en modell på linje med den svenske skogkontoordningen der kapitalen kan stå ubeskattet og beskattes først når den tas ut. Dette gir stor fleksibilitet i inntektsutjevning. Gjennomsnittsligningen ble av god vilje overfor skogbruket vedtatt gjeninnført, men dette skapte problemer for de som hadde tilpasset seg, det allerede vedtatte bortfall av ordningen, ved å foreta en større avvirkning. Gjennomsnittsligningen fører til at inntekter som har sin opprinnelse i 2002 og frem til i dag delvis vil komme til beskatning i 2006, med en mye høyere skattesats enn det som var tilfelle når inntekten oppstod. Dermed får innføring av foretaksmodellen tilbakevirkende kraft for 4 år. Sett under ett viste skattesaken hvor begrenset den politiske innflytelsen er i prosesser som styres av tunge fagdepartement. Den faglige argumentasjonen for å opprettholde et lavt skattetrykk på skogbruket var etter vårt syn sterk. Den viste hvilken betydning det har for landets verdiskaping at avvirkningsnivået holdes høyt, og pekte på de utfordringene et høyt skattetrykk innebærer i forhold til å utløse ønsket volum. Styret innser at det ikke er realistisk å få til en fullstendig endring av modellen eller en særskilt skattemodell for skogbruket umiddelbart etter en skatterevisjon. Styret vil likevel gi arbeidet med utforming av skattesystemet høy prioritet da mye fremdeles kan gjøres for å forbedre den vedtatte modellen. Vi mener det er viktig å sikre et høyere skjermingsfradrag uten at dette påvirker formueskatten. Dette kan gjøres ved å fastsette skjermingsgrunnlaget basert på oppskrevet kostpris. Styret anser det som et paradoks at vi nå har fått et skatteregime som favoriserer aksjeselskaper når dette samtidig er en eierform dagens Regjering ikke ønsker i landbruket. Et aksjeselskap svarer 28% skatt av et overskudd og kan spare opp kapital over tid for å investere i videreutvikling av eiendommen. Foretaksmodellen fører til at personlig eide eiendommer må betale vesentlig større andel i løpende skatt og har følgelig mindre kapital tilgjengelig over tid for utvikling av sin næringsvirksomhet. Dette kan endres på to måter, enten ved omdannelse av skatteregimet eller ved å åpne for fri etablering av aksjeselskaper som eierform, enten ved endring av skatteregimet eller ved å åpne for fri etablering av aksjeselskaper som eierform også i landbruket. Foto: Mari Blokhus Foto: Mari Blokhus

4 For å informere skogeierne om mulighetene til å tilpasse seg kommende skatteendringer gjennomførte NORSKOG nærmest en landsdekkende turne der vi arrangerte åpne seminarer med skatt som tema i 7 ulike fylker. Det var gledelig å oppleve at vi klarte å trekke mer enn 100 personer til en enkelt skogkveld, og vi får fremdeles invitasjoner til å følge opp med nye seminarer. I tillegg til at denne seminarrunden var nyttig for tilhørerne bidro den til å forsterke oppfatningen av at NORSKOG er skogbrukets skatteekspertise. Med bakgrunn i målet om best mulig lønnsomhet for NORSKOGs medlemmer ble det viktig for styret å finne muligheter for skattetilpasninger selv om tømmermarkedet i øyeblikket ikke gjorde det mulig. NORSKOG løste denne utfordringen via vårt heleide selskap, NORTØMMER, som har foretatt omfattende kjøp av rotposter. Dette har skapt en betydelig økning av konsernets balanse, men alle avtaler er godt sikret og styret vurderer den økonomiske risikoen som lav. Strategier for økt avvirkning Stortingets bestilling av strategier for økt avvirkning er et godt utgangspunkt for videre arbeid med utforming av skattesystemet. Denne prosessen er nå igangsatt av Landbruks- og matdepartementet. NORSKOG har store forventninger til arbeidet og har uttrykt ønske om at strategiprosessen blir bredt anlagt. Dette krever at finans-, samferdsels-, kommunal og regional-, miljøvern- og næringsdepartementet må involveres direkte i prosessen. Vi har behov for en helhetlig gjennomgang av rammevilkårene slik at de økonomiske og næringsmessige aspektene blir gjenstand for mer langsiktige vurderinger enn tilfellet er i dag. Landbruks- og matdepartementet sa seg klart enige i dette under det innledende møtet. Styret mener også at arbeidet med strategier for økt avvirkning må forankres regionalt, slik at ulike forutsetninger fanges opp og virkemidlene tilpasses lokalt behov. NORSKOG mener at stimulans til økt avvirkning via skattesystemet er å foretrekke fremfor tilskuddsordninger. Skattebaserte insentiver er mer langsiktige da bevilgningene til tilskudd behandles av Stortinget hvert år. Skatteinsentiver gir kun effekt ved aktiv utnyttelse av ressursene samtidig som de oppfattes mer positive enn subsidier i det øvrige samfunn. Foto: Haaken Christensen NORSKOG har derfor foreslått en utvidelse av Skogfond ordningen, der skattefri andel økes, samtidig som tiltak som bygging og vedlikehold av skogsbilveier, drift i bratt terreng, nedskriving av kostpris ved kjøp av eiendom trekkes inn i ordningen. Styret mener også at skogfond med skattefordel kan benyttes til å finansiere alternative næringer på en eiendom, som utmarksnæring, geo-ressurser og småkraft. Effekten vil bli økt avvirkning og et kraftig virkemiddel for økte investeringer i ny næring på eiendommen. Forutsetter man at eier må være àjour med investeringer i skogkultur så vil en slik utvidelse av ordningen faktisk bidra til ytterligere satsing på skogkultur. Rovdyr Rovvilt meldingen ble vedtatt i 2004, og forskriften for rovviltforvaltning utarbeidet og gjort gjeldende fra april Utforming av forskriften har vært en viktig sak for NORSKOG og vi opplevde forbedring av forskriften på en rekke punkter. Hensynet til næringsvirksomhet er tatt inn i formålsparagrafen, lisensjakten er koblet til grunneierretten, jakttidene for jerv, gaupe og ulv utenfor sonen er utvidet, det skal bli enklere å felle ulv utenfor sonen. Rovviltnemdene har fått større innflytelse over rovviltforvaltningen, selv om de riktig nok er underlagt sterke sentrale føringer. Styret er likevel ikke fornøyd, fordi problematikken med grenseflokker er forverret, samtidig som fordelingen av rovvilttrykket innen sonen ikke er avklart. Stortinget har fastslått at rovvilttrykket ikke skal øke. Faktisk vedtok Stortinget at presset skulle reduseres i de mest belastede områder. På tross av dette opplever særlig deler av Hedmark en markant økning i antall ulv. Et såkalt alfapar, eller en liten flokk tar ut mellom 150 og 200 elg årlig. Med arealkrevende individer innenfor en smal sone med grense til Sverige, er sannsynligheten stor for at revirdannelser også berører nabolandet. Ulv som delvis har revir innenfor svensk territorium vil etter dagens forvaltning måtte betegnes som grenseflokker, og ikke inngå i det norske bestandsmålet. Konsekvensen av dette er en høy tetthet av ulv uten at det teller inn i et norsk mål for antall individer. Etter styrets vurdering er dette den største utfordringen vi står overfor i debatten rundt ulven, og vi vil i fortsettelsen prioritere denne problematikken. NORSKOG har lenge arbeidet for å holde bestandsmålene akseptabelt lave, samtidig som vi har forsøkt å finne avdempende tiltak for Foto: Mari Blokhus Foto: Haaken Christensen

5 skogeiere som opplever at ressursgrunnlaget svekkes som følge av høy rovdyrtetthet. Et ledd i dette arbeidet er å være pådriver for å få satt prøveordningen med statlig leie av jaktterreng innenfor ulverevir ut i livet på nytt. Verken forrige eller nåværende Regjering har evnet å oppfylle Stortingsvedtaket om gjeninnføringen av ordningen som ble innført av den forrige arbeiderpartiregjering og fjernet av statsråd Børge Brende. Styret i NORSKOG vil fortsette å jobbe med dette inntil vi får en løsning som gjør at ikke enkeltpersoner må betale regningen for Storsamfunnets ønske om å gjeninnføre ulven. NORSKOG har i 2005 bidratt til å finansiere forskning for å avdekke ulvens predasjon på elgstammen. Vi har også gitt tilsagn for 2006, da vi mener at dette er nødvendig kunnskap for å kunne kvantifisere skogeiernes tap av utmarksinntekter som følge av ulv. Samferdsel En viktig rammebetingelse for en samlet skognæring er knyttet til transport og samferdsel. Transportkostnadene i Norge er 20-30% høyere enn i Sverige, noe som er et klart konkurransemessig handikap for norsk skognæring. Hovedårsaken er vektbegrensninger for vogntog samt vegstandard. En samlet skognæring står bak kravet om økning av tillatt totalvekt for vogntog fra 50 til 56 tonn. Dette vil bedre næringens lønnsomhet, gi bedre miljø, redusert kjørelengde og bedre trafikksikkerhet. NORSKOG har ved flere anledninger vært i kontakt med Samferdselsdepartementet, og saken er nå til faglig vurdering hos Vegdirektoratet. Vi håper saken skal få et positivt utfall for skognæringen slik at transporten effektiviseres og kostnader reduseres. Nasjonal transportplan (NTP) presenterer hovedtrekkene i regjeringens transportpolitikk og er et verktøy for prioritering av utbygging, drift og vedlikehold av den statlige transportinfrastrukturen. Siste NTP ble lagt frem for Stortinget i 2004 og gjelder for perioden Stortingsflertallet gikk da inn for å øke bevilgningene med 22 mrd kr til vei og jernbane (1 mrd til hver sektor pr. år). Hele skognæringen arbeider nå for at et slikt løft i investeringene blir fulgt opp. NORSKOG har lenge kjempet for en fjerning av kjøreveisavgiften for transport av rundtømmer på jernbane og styret er tilfreds med at denne avgiften nå er vedtatt fjernet. Dette betyr en reduksjon av transportkostnadene med ca. 4 millioner kroner i året. Foto: Mari Blokhus Naturmangfoldloven Det har vært knyttet store forventninger til resultatet fra det såkalte Biomangfoldlovutvalget. Forventningen var spesielt knyttet til tilleggsmandatet om erstatning for landskapsvern og nasjonalpark, som NORSKOG var pådriver for å få utredet. Utvalgets arbeid munnet ut i et forslag til en ny lov som etter planen skal erstatte Naturvernloven. I tråd med vår oppfatning ble det også fastslått at retten til erstatning må være uavhengig av verneform. Forslaget innebar imidlertid også en skjerpelse i forhold til retten til erstatning. Dette gjaldt særlig et krav om at virksomhet må være igangsatt for å være erstatningsberettiget. Styret finner det formålsstridig fra et miljøsynspunkt dersom staten på denne måten presser grunneiere til å føre en nærmest ukritisk ressursanvendelse for å ivareta verdiene ved eiendommen. Fremtidige verdier utgjør en svært viktig del av eiendomsretten, og grunneiers rettigheter til disse må ivaretas. I tillegg ble det foreslått at grunneier selv skulle bære saksomkostningene forbundet med skjønn, dersom skjønnet ikke ga en vesentlig høyere verdivurdering enn statens opprinnelige tilbud. Styret er kritisk til å innsnevre grunneieres rett til å få en rettferdig gjennomgang av saken ved et skjønn. Denne saken ligger nå til behandling i departementet. Styret vil også i fortsettelsen prioritere denne saken høyt. Retten til miljøinformasjon Miljøinformasjonsloven gir alle borgere rett til opplysninger både fra offentlige myndigheter og private virksomheter om forhold som har betydning for miljøet. NORSKOG er av den mening at skogbruk i realiteten er selve tolkningen av en bærekraftige næring, men det betyr ikke at vi ikke har potensial for forbedring. Styret mener at vi som næring er tjent med størst mulig grad av åpenhet om vår næringsvirksomhet. Våre omfattende systemer for miljøsertifisering er avhengige av åpenhet for å være troverdige. Dessverre er lovverket lite tilpasset virksomheten ved en skogeiendom, og vi opplever at denne retten til informasjon misbrukes for å trenere virksomheten. NORSKOG har derfor sett behov for å tolke miljøinformasjonsloven i forhold til skogbruket. På den ene side gir fullt innsyn i all informasjon troverdighet, på den annen side må dette avveies mot grunneiers kostnader med å fremskaffe og distribuere informasjon. Det må også foretas en avgrensning mot personvernet. NORSKOG har gjort en prin- Foto: Haaken Christensen Foto: Haaken Christensen

6 sipiell gjennomgang av loven og kommet med anbefaling overfor medlemmer som blir bedt om å fremlegge opplysninger. Styret forventer at skogsaker vil bli prøvet for den opprettede klagenemnda for miljøinformasjonssaker i tiden som kommer. Utmarksnæring Alternative inntektskilder fra utmarka blir stadig viktigere for grunneieren. Det er derfor viktig å sikre rammebetingelser som ivaretar investeringer og forutsigbarhet i næringen. Både trender i reiselivet og politiske signaler peker i retning av økt satsing på reiseliv basert på natur og kultur. Herunder også mulighetene som ligger i våre vernede områder. NORSKOG er opptatt av at rammebetingelsene for utmarksnæringen må være utformet slik at man har reelle muligheter for å ta ut de verdier som ligger i utmarka. Et problem knyttet til dette er definisjonen av begrepet næring. Etter dagens regelverk er utnyttelse av utmark ikke definert som stedegen næring og oppføring av nødvendige bygninger og transport i næringsøyemed er derfor vanskelig. Styret mener det er behov for et sterkere engasjement fra myndighetenes side for å utvikle et regelverk som kan bringe utmarksnæringen videre. Jakttid er en sentral rammebetingelse for næringen. Forsøksordningen med forlenget jakttid, som NORSKOG tok initiativ til har vist gode resultater. Utvidet jakttid har vist seg å ha gode forvaltningsmessige effekter samtidig som det øker muligheten for verdiskaping i distriktene. NORSKOG vil nå arbeide for at ordningen innarbeides i jakttidsforskriftene og dermed gjøres generell for hele landet. Levende Skog Miljøstandardene er nå oppe til reforhandling mellom partene. NORSKOG deltar her sammen med Skogeierforbundet og Statsskog som representanter for primærskogbruket. Etter en grundig oppstartsperiode for forhandlingene, er disse nå i gang. Styret i NORSKOG er tilfreds med at representanter for alle hovedinteresser for skogbruk deltar i forhandlingene, noe som ovenfor opinionen gir økt troverdighet for resultatet. Prosessen er tidkrevende og forventes å bli ferdig i løpet av Geo-ressurser De geologiske ressursene kan gjerne synes som et overflødighetsgode. Høyst ulike typer og kvaliteter, kombinert med stadig nye behov og strengere krav til egenskapene, innebærer imidlertid at disse ressursene sannsynligvis vil øke sin verdi med årene. Mineralloven som fortsatt er til behandling i Stortinget legger til grunn prinsippet om næringsrett snarere enn eiendomsrett. Grunneier har ikke enerett til utnyttelse av egne georessurser og kan via andres mutingsrett bli forhindret fra store deler av verdiskapingen knyttet til egne ressurser. Styret mener det er strategisk viktig at NORSKOG bygger opp kompetanse innen temaet georessurser. På lik linje med NORSKOGs innsats for å stimulere til vekst innen utmarksnæringen, mener vi at det er en oppgave for NORSKOG å stimulere til medlemmenes utnyttelse av georessursene. NORSKOG har derfor knyttet til seg en geolog og en bergverksingeniør for å rette økt oppmerksomhet mot dette feltet. Styret er opptatt av at fremtidens verdier i størst mulig grad blir avdekket, slik at grunneier kjenner verdiene på egen eiendom. Dette dels for å drive en fremtidsrettet næringsutvikling som bidrar til økt lønnsomhet ved eiendommene, men også for at verneprosesser skal utløse rettmessig erstatning for de verdier som beslaglegges. I det regimet vi aner konturene av i forhold til fremtidige verneprosesser blir en fremsynt forvaltning med dokumenterte verdier stadig mer viktig. Tomtefesteloven Den nye Regjeringen slo i sin politiske plattform fast et ønske om endringer i tomtefestelovgivningen. I den forrige behandlingen av tomtefesteloven var NORSKOG en sterk pådriver for det såkalte landbruksunntaket, der landbrukseiendommer hvor festeinntekten utgjør minst 10% av nettoinntekten unntas fra innløsningsplikten. Styret er fornøyd med at landbruksunntaket nå er oppe til diskusjon og hvor man vurderer å gå fra dagens krav på 10% til 5%. Vi mener likevel at en prosentsats er overflødig så lenge eiendommer drives som aktive bruksenheter og oppfyller konsesjonslovens krav til landbrukseiendom. Det er likevel bedre med et lavere prosentkrav som vi mener vil gi mer rettferdig utslag av landbruksunntaket. Styret mener at innløsningsrett til 30 ganger festeavgiften eller 40% av markedsverdi er i strid med grunnlovens krav om full erstatning og mener at dette prinsippet må prøves rettslig. Når vi finner en riktig sak er styret villig til å benytte NORSKOGs eiendomsrettsfond for å støtte grunneiere som ønsker å føre en slik sak for retten. Den nye Regjeringen foreslår også å unnta innløsningsrett for fritidseiendom i statsallmenninger. Styret anser dette som uhørt! Etter at staten har trædd en uønsket innløsningsrett ned over hodet på private grunneiere så fritar staten egen virksomhet fra innløsningsretten. Dersom dette prinsippet blir vedtatt så har Stortinget også vedtatt at offentlig eiendomsrett er mer verdt enn privat eiendomsrett. Vi er klar over at festeinntektene fra en statsallmenning ikke tilfaller staten direkte, men et fritak fra innløsningsplikten skaper skjevhet i markedet for festetomter. For private grunneiere som vil legge ut festetomter vil de langsiktige inntektene fra disse være beheftet med usikkerhet, mens staten sikres faste løpende inntekter. Mange ønsker å feste tomt for å unngå store utlegg ved anskaffelse av feriested. Foto: Mari Blokhus Foto: Mari Blokhus

7 Usikkerheten som våre politikere har skapt når det gjelder hele tomtefesteinstituttet kan føre til at festere vil velge å feste fra Statlig grunn fordi dette fremstår som mer forutsigbart og trygt. Dermed har staten som eier av statsallmenninger skapt en unik nisje for seg selv i et marked for utvikling av hytteområder, og fremtidig vekst i arealavkastningen flyttes over fra privat til offentlig grunn. Unntaket for statsalmenninger begrunnes med behov for inntekter for å finansiere fellesgoder som løypekjøring med mer. De negative konsekvenser innløsningsretten forårsaker er ikke unike for staten og også staten kan plassere inntekter fra salg av festetomter i fond og benytte avkastningen til de nevnte oppgaver. Verdi på eiendom Verdifastsettelse av eiendom skaper grunnlag for mange konflikter, spesielt mellom staten som ekspropriant og grunneier. Styret finner det ulogisk at det legges ned store ressurser i bruk av skjønnsmenn for å ha høy kvalitet på grunnlagstallene, hvorpå kalkulasjonsrentefoten som det mest sentrale elementet i beregningene, ofte ikke gjøres til gjenstand for vurdering. Det henvises kun til en mer enn 10 år gammel høyesterettsdom, som ble avgitt i en tid med langt høyere rentenivå enn i dag. NORSKOG finner det urimelig at staten har definert 5% kalkulasjonsrente som en nedre grense, mens omsetning av eiendom i hovedsak foregår etter 4%. I praksis innebærer dette at man etter å ha avstått areal ikke har mulighet til å erverve et tilsvarende areal for erstatningssummen. Samtidig er det innført skatt på eventuell gevinst, noe som i mange tilfeller vil utgjøre en vesentlig andel av erstatningen. Styret mener dette er i strid med intensjonen i ekspropriasjonserstatningsloven, som tilkjenner grunneier høyeste verdi av bruks-, salgs- eller gjenanskaffelsesverdi. På bakgrunn av disse forholdene er det satt ned et utvalg, der NORSKOG er representert, for å gjøre en faglig gjennomgang av bruken av kalkulasjonsrente ved verdsetting for erstatningsformål. Foto: Mari Blokhus Eiendomsmarkedet NORSKOG er genuint opptatt av et fungerende marked for landbrukseiendom. Dette spesielt fordi landets skogeiendommer har en størrelsessammensetning som stimulerer til passivt eierskap og dårlig ressursutnyttelse. Eiendommer som ikke representerer en viss betydning for eierens økonomi vil i liten grad bli anvendt aktivt. Styret er derfor opptatt av å øve press på myndighetene for å skape utvikling i retning av en økende andel større eiendommer, og en mulighet for flere aktive interesserte skogeiere til å utvide sitt areal og sin næringsvirksomhet, på lik linje med en hver annen næringsutøver i Norge. NORSKOGs styre mener det er viktig å arbeide for en oppmyking av regelverket som styrer omsetning av landbrukseiendom, da spesielt konsesjonsloven og jordloven. Det ligger en åpenbar samfunnsinteresse i aktiv eiendomsforvaltning, og vi opplever at motargumentene stadig blir mindre aktuelle. Boplikten i konsesjonsloven er med på å ekskludere en rekke kjøpere som har finansielle forutsetninger og planer for en aktiv forvaltning, fordi de ikke har mulighet til å bosette seg på eiendommen. Konsekvensen er at generasjonsskifter innen familien utsettes så lenge som mulig, med den følge at eiernes gjennomsnittsalder øker og viljen til å investere i ny næringsutvikling avtar. Konsesjonsloven gir myndighetene anledning til å regulere omsetningsverdi på eiendom, med den konsekvens at prisene ikke gjenspeiler faktisk verdi. Dette medfører at potensielle selgere utsetter salget fordi de ikke får tilstrekkelig betalt. En annen negativ følge av dette er at nødvendige investeringer utsettes, fordi penger som er lagt ned i å utvikle eiendommen ikke øker verdien på eiendommen hvis den skal selges. Dette skaper passive eiere og liten investeringsvilje. Ofte er det boligmassen på landbrukseiendommer det er knyttet sterkest følelser til, og NORSKOG finner det hensiktsmessig at boligmasse og tun kan skilles ut, og produksjonsarealet selges til kjøpere som ønsker å utvide sine enheter. En oppheving av delingsforbudet ble foreslått av Landbruksog matminister Lars Sponheim, og forslaget var ute på en bred høringsrunde. Med Regjeringsskifte og ny Landbruks- og matminister forble Jordloven uendret. Landbruksog matminister Terje Riis Johansen har uttalt at det neppe kommer nye forslag til oppmykning av markedet for landbrukseiendommer. Dermed kan det se ut som om utviklingen av mer robuste bruksstrukturer i landbruket nå stopper opp. Styret frykter at vi har fått en regjering med stor tro på offentlig styring av Foto: Haaken Christensen Foto: Mari Blokhus

8 næringsutvikling. Regjeringens beslutning om å forkaste et felles nordisk marked for grønne energisertifikater og erstatte dette virkemiddelet med offentlige tilskudd via Enova understreker oppfatningen om sterk vilje til styring. NORSKOG tror ikke at tilskuddsordninger vil få samme effekt for å utløse ny energi som et markedsbasert sertifikatsystem. Tilskuddene vil aldri bli så store at de kompenserer for de mulighetene salg av grønne sertifikater kunne gitt. I Soria Moria erklæringen trekker Regjeringen grensen for et sertifikatmarked på et så lavt nivå at de ikke definerer småkraftverk som leverandører av grønn energi. Opprettholdes denne definisjonen vil store deler av potensialet for ny energi heller ikke være støtteberettiget og vil ikke bli utløst. Foto: Mari Blokhus Heller ikke i denne saken er siste ord sagt. Det er alltid knyttet forventninger til en ny Regjering. For skogbruket har den nye Regjeringen kommet med positive signaler. Både Arbeiderpartiet og Senterpartiet var aktive i behandlingen av skattemodellen for å finne bedre løsninger for skogbruket. Gjeninnføringen av gjennomsnittsligningen kom etter initiativ fra Ap. I Soria Moria erklæringen gir Regjeringen løfter om en offensiv satsing på bioenergi og at staten skal ta et større ansvar for de langsiktige investeringene i skogkultur. Styret mener dette er positivt, men har signalisert at vi mener at dette medansvaret med fordel kan utøves gjennom en forsterkning av skattefordelen i skogfondsordningen. Styret ser at for deler av landet vil imidlertid ikke skogfond være et effektivt virkemiddel og der må andre løsninger som tilskudd vurderes. Felles løft for bedring av skogbrukets rammevilkår. Gode rammevilkår for skogbruket forutsetter gode rammevilkår for våre kunder. NORSKOG har ved flere anledninger argumentert for et bredt anlagt bransjesamarbeid for å få til en helhetlig gjennomgang og forbedring av skognæringens rammevilkår. De ulike aktørene i de næringskjeder vi er en del av har ulike mål, men det er en stor felles kjerne som vi er enige om. Dersom vi kan få definert de viktigste felles utfordringer, og foreta en samlet og koordinert fremføring av disse, tror vi at sjansen til å lykkes er bedre enn om vi utelukkende jobber hver for oss. NORSKOG har drøftet saken med andre organisasjoner og vi har godt håp om at vi i 2006 vil oppnå et bedre samarbeid om næringspolitikk i skognæringen. Styret har store forventninger til denne prosessen. Internt samarbeid Det ligger et stort potensial i arealressurser også i fremtiden, og det er viktig at så vel den enkelte eier som organisasjonen holder skarpt fokus på mulighetene. NORSKOG har de beste forutsetninger for å være medlemmenes støttespiller i arbeidet for å øke lønnsomheten på den enkelte eiendom. Kraftproduksjon, geo-ressurser, utmarksnæring, biodiesel, bioenergi og et fremtidsrettet skogbruk, er sentrale stikkord for skogbrukets muligheter og mye av virksomheten både i organisasjonens prosjekter og næringspolitikk. Fellesnevneren for arbeidet innenfor disse feltene er forankringen i en sterk eiendomsrett, der mulighetene tilhører grunneieren. Uansett hvor sterk NORSKOG evner å være, så kan organisasjonen aldri overta den enkelte eiers ansvar for egen situasjon. Forutsetningen for en sterk næring og en sikker eiendomsrett betinges av at hver og en tar initiativ. Styret holder fokus på råderett og lønnsomhet for skogeierne. NORSKOG tar ansvar ved å stille et faglig kompetent støtteapparat til disposisjon og ved å skape muligheter for sine medlemmer. Næringen må hele tiden etterstrebe forbedring. En heving av kompetansen i næringen skjer også gjennom samhandling og utveksling av erfaringer mellom medlemmene. NORSKOG og NORTØMMER har dette året avholdt flere fagsamlinger for medlemmene både når det gjelder skatt og tømmerleveranser. Tilbakemeldingene er gode og vi vil forsøke å prioritere dette mer i tiden fremover. NORSKOG en dynamisk organisasjon NORSKOG har ingen stor medlemsmasse målt i antall medlemmer, noe som heller ikke er en målsetting i seg selv. For en medlemsorganisasjon, som samtidig representerer landets fremste kommersielle fagmiljø innen skog- og arealbasert næringsutvikling, er en felles oppfatning av virkeligheten desto viktigere. Lønnsom drift med godt over en million kroner i omsetning pr medlem er det beste vitnesbyrd om en organisasjon med høy kompetanse på sitt fagfelt. Dette er medlemmenes fremste garanti for at den bistand de får er på høyt nivå, samtidig som det danner grunnlaget for nettopp den kreativitet og løsningsorientering som betinges for å drive en fremtidsrettet næringspolitikk. Foto: Mari Blokhus Salg av kompetanse bidrar både til faglig utvikling og inntekter som kommer medlemmene til gode. For NORSKOG som medlemsorganisasjon er derfor fortsatt vekst som lønnsom kompetansebedrift en viktig målsetting. I en næring som i stadig større grad blir internasjonalt rettet forutsetter en slik ambisjon at organisasjonen i økende grad blir en del av et internasjonalt skogmiljø. Dette danner bakteppet for den satsingen NORSKOG har gjort utenfor landegrensene. Våre konsulenter opparbeider stadig større erfaring og anerkjennelse i mange av verdens hjørner. For uten å bidra økonomisk til større handlingsrom gir dette kunnskaper som styrker innovasjonsevnen og kvaliteten på de tjenestene som organisasjonens eiere etterspør. Styret har offensive ambisjoner for NORSKOG både med hensyn på næringspolitikk og forretningsdrift. NORSKOG-konsernet er dynamisk og utvikler seg stadig. I 2005 har vi gått inn som eier i to nye virksomheter. Dette er Norsk Virke AS som skal være et virkemiddel for å sikre våre medlemmer avsetning og bedre pris for sitt virke. Det andre er FORAN Real Estate SIA, hvor vi sammen med de andre eierne av FORAN bidrar til kjøpet av betydelige skogområder i Latvia. Formålet med denne handelen er av rent økonomisk karakter. For å oppnå den mulige utvikling av FORANgruppen er det behov for kapital i fremtiden. Eierne av FORAN ønsker at kapitalbehovet dekkes gjennom utnyttelse av forretningsmuligheter fremfor ytterligere innskudd av kapital fra eierne. Denne type joint venture skal være lønnsom både for FORAN og eierne. Styret er godt fornøyd med utviklingen av FORANgruppen. Denne utviklingen er forankret i en internasjonaliseringsstrategi og har allerede vist

9 gode resultater så vel faglig som økonomisk. FORAN er et godt eksempel på hvordan samhandling mellom organisasjoner med like interesser og mellom virksomheter i ulike land med ulike fortrinn gir gjensidig gevinst har vært et år preget av høy aktivitet og mange utfordringer på ulike områder for NORSKOG konsernet. Dette har kun vært mulig på grunn av dyktige medarbeidere med høy kompetanse og stort engasjement. Styret vil rette en stor takk til alle ansatte i hele konsernet, både i NORSKOG, Svenkerud Skog AS, NORTØMMER AS og tilknyttede virksomheter som FORAN-gruppen. Alle har på hver sine områder bidratt til den positive utviklingen NORSKOG har hatt, både økonomisk og faglig. Takket være de ansatte i administrasjonen og aktive medlemmer fremstår NORSKOG som en spydspiss i skognæringen. NORSKOG i tall 2005 Sykefraværet i NORSKOG har i 2005 vært på 0,93 %. Foreningens virksomhet forurenser ikke det ytre miljø. Foreningen har sitt hovedkontor i Oslo. Miljøet ansees som kreativt og energisk. Regnskapet er avlagt under forutsetning om fortsatt drift. Kjønnsdelingen i NORSKOG er 5 kvinner og 11 menn. Bransjen er mannsdominert og NORSKOG ser det derfor som en fordel med flere kvinnelige ansatte. NORSKOG er bevisst på å velge og ansette kvinner i utlyste stillinger under ellers like forutsetninger. NORSKOG som konsern sysselsatte 33 personer pr I konsernet er det 8 kvinner og 25 menn. NORSKOG konsern har hatt en omsetning på kr ,-. Driftsresultatet er på kr ,-. og gir et årsresultat etter skatt på kr ,-. NORSKOG (morselskap) har lagt fram et driftsresultat på kr ,- Årsresultat på kr ,- overføres annen egenkapital kr ,-. Avsatt konsernbidrag kr NORTØMMER AS har lagt fram et driftsresultat på kr ,- Årsresultat på kr ,- disponeres som følger: Avsatt til annen egenkapital kr ,- Norsk Skogsertifisering AS har lagt fram et underskudd på årsresultat på kr ,- Svenkerud skog AS har lagt fram et driftsunderskudd på kr ,- og et underskudd på årsresultat på kr ,- Ordinær drift ga et overskudd på kr ,-, men avskrivning av goodwill førte til det regnskapsmessige underskudd. Oslo, 13. mars 2006 Haaken W. Mathiesen Benthe Løvenskiold Kveseth Styreleder Erik Toverud Per Hembre Johan Ellingsen Arne Rørå Adm. direktør

10 Foto: Haaken Christensen Skogfaglig virksomhet Fagkompetanse knyttet til forvaltning og drift av skog og utmarkseiendommer er kjernen i NORSKOG sin virksomhet. Eiendomsforvaltning dreier seg om mer enn tømmerproduksjon, og den enkelte skogeier lever til syvende og sist av resultat etter skatt. Dette krever bredde i kompetansen. God fagkompetanse basert på et godt teoretisk fundament kombinert med praktisk erfaring er utgangspunktet for både den næringspolitiske virksomhet, målrettet bistand til medlemmer og salg av tjenester til skogbrukere og andre kunder så vel i Norge som internasjonalt. Fagkompetansen må utvikles. Behovet for utvidelse av kompetanseområdet også mot andre aktivitetsområder enn tradisjonell skog og utmarksdrift, har i 2005 blitt ytterligere vektlagt. Skogforvaltning Drift og bistand til skogforvaltning har alltid vært et kjerneområde innenfor NORSKOG sin faglige virksomhet. Arbeidet spenner over hele feltet fra full eiendomsbestyrelse til konkret bistand i enkeltsaker. Omfanget av full bestyrelse har vist en svak økning i skogareal og antall eiendommer i 2005 og omfatter nå ca. 1,1 mill. daa. Faglig assistanse og enkeltoppdrag gjøres innenfor følgende fagområder: Organisasjonsutvikling Bistand ved eierskifter. Skogbeskatning Skogøkologiske spørsmål. Bruk av GPS og IT-systemer som hjelpemidler i forvaltningen. Strategisk planlegging. Landskapsplanlegging. Hogstkvantumsanalyser. Verdsetting av skog for ulike formål. Eiendsomsutvikling Skogbeskatning. Utvikling av geo-ressurser (grus og mineraler) Utvikling av fallrettigheter og vannkraftressurser. Skatt Skogbruket har fra1992 og fram til 2005 hatt en periode med relativt gunstig beskatning og tilsvarende lavt fokus på tilpasning av virksomheten til hva som er skattemessig lønnsomt. Fra og med 2005 og ytterligere i 2006 er dette bildet vesentlig endret. Marginalskatten er for de fleste skogeiere økt vesentlig fra 28 % til opp mot 48 %. Gevinstbeskatning ved salg av eiendommer er gått fra 0 til først 28 % og så opp mot 48 %. Formuesskatten ble først signalisert halvert, men er etter valget opprettholdt og samtidig foreslått vesentlig øket, som følge av forslag om økninger i formuesverdiene for skog. Denne økningen er foreløpig utsatt. Vi har videre fra og med 2006 fått utbytteskatt fra aksjeselskaper og ikke minst skogsameier som det finnes et vesentlig omfang av. Disse endrede regler gir store krav til informasjon og faglig bistand til medlemmer og andre enkeltskogeiere. NORSKOG har tatt tak i utfordringen og har hatt stor aktivitet og pågang omkring skattespørsmål i Faglig utvikling I en tid med raske skifter i rammebetingelser, økende krav til næringen fra samfunn og marked, er utvikling av kunnskapsnivå og kompetanse av stor betydning for at NORSKOG til en hver tid skal kunne bistå våre medlemmer og oppdragsgivere med å utnytte mulighetene. NORSKOG prioriterer av denne grunn aktiv deltakelse i FoU arbeid høyt. Vi ønsker til en hver tid å ha relevante FoU-prosjekter gående som kan bidra til å tilføre relevant kompetanse til våre medlemmer og næringen for øvrig. SKATTEFUNN kommer i tillegg inn som finansieringskilde for flere av prosjektene. Se prosjektoversikt neste side. Foto: Finn Kamfjord 10

11 PROSJEKTER 2005 Prosjektnavn Formål - innhold Samarbeids-partNere Varighet Finansiering Kostnadseffektivitet ved biologisk mangfoldhensyn i skogbruket. Analysere betydning og nyttepotensial for bevaring av biologisk mangfold ved bruk av impediment og osp som livsløpstrær. Universitetet i Oslo NINA Fullført våren 2005 Norges forskningsråd Utmark som næring Spre erfaringer fra vellykket satsing på utmark som næring Forlenget til 2005 SND Skogtiltaksfondet Gran som livsløpstre Analysere betydningen av å sette igjen gran som livsløpstre, sammenliknet med billigere treslag. NINA Forsvarsbygg Skogbrukets utviklingsfond. Skogtiltaksfondet Næringsutvikling i verneområder Avklare muligheter og begrensninger for næringsutvikling i eller ved verneområder. NINA Norges Forskningsråd Skogtiltaksfondet Hverdagshensyn eller vern Miljøhensyn på hogstflatene en evaluering av Levende Skog standarden Avklare effektiviteten for bevaring av biologisk mangfold, områdevern eller Levende skog-hensyn. Avklare endring i hogstføring og miljøhensyn på hogstflater fra henholdsvis før og etter Levende Skog NINA Norges Forskningsråd Skogtiltaksfondet. NINA Skogtiltaksfondet Skogbrukets utviklingsfond. SKATTEFUNN kommer i tillegg inn som finansieringskilde for flere av prosjektene. Oversikten omfatter prosjekter etablert, fullført eller arbeidet på i Foto Mari Blokhus 11

12 Foto: Erling Bergsaker Internasjonalt skogbruk NORSKOG har i 2005 hatt sitt så langt mest aktive år når det gjelder internasjonale prosjekter. Totalt har vi solgt timer for 3,2 millioner kroner i oppdrag utenfor Norge. NFG har i alt solgt timer for 9,2 mill.kr. Dette viser i praksis at satsingen på internasjonal virksomhet i NORSKOG og NFG gjør det mulig å opprettholde et større fagmiljø enn hva vi ellers kunne hatt hvis vi kun skulle betjene et norsk marked. Det er med stolthet vi registrerer at NORSKOGs kompetanse stadig blir mer attraktiv også utenfor Norges grenser. Det har vært en betydelig aktivitet, spesielt i forbindelse med prosjekter i Serbia og Kirgisistan. I NFG`s skog sektor program fase 2 i Serbia har NORSKOG hatt ansvaret for all prosjektkoordinering og hovedansvaret for all konsulent virksomhet knyttet til aktiviteten skogbruksplanlegging som har vært hovedkomponenten i dette programmet. NORSKOG har benyttet en rekke medarbeidere som har tilført programmet betydelig kompetanse samtidig har disse medarbeiderne har styrket sin internasjonale erfaring og står sterkere rustet til å møte nye utfordringer både innenlands og utenlands. Det pågående prosjekt i Kirgisistan der NORSKOG dekker aktiviteten; utvikling av konsepter for privatisering innen skogsektoren, er nå forlenget til utgangen av I 2005 ble det arbeidet med grunnleggende spørsmål knyttet til privatisering og to distriktsadministrasjoner er utpekt til å være pilotområder. Regionen har ingen lang tradisjon når det gjelder utbygging av privat sektor, men interessen for dette er stor. I tillegg til pågående prosjekter er det i 2005 arbeidet med etablering av nye prosjekter i flere land, spesielt Serbia, Armenia, Tanzania, Etiopia og Sudan. Flere av disse satsinger synes å være lovende, det er god kontakt med lokale myndigheter og disse har et klart uttrykt ønske om samarbeid med Norwegian Forestry Group / NORSKOG, forhåpentligvis vil det pågående arbeidet resultere i flere prosjekter som kan videreføre den internasjonale aktiviteten i NFG/ NORSKOG. NORSKOG sin medarbeider Campbell Day har i hele 2005 hatt permisjon i forbindelse med et prosjekt i Tanzania finansiert av Verdensbanken. Day arbeider i Ministry of Natural Resources and Tourism og har der ansvaret for arbeidet med å involvere privat aktører i skogsektoren i Tanzania. Campbell Day vil være tilbake i NORSKOG i løpet av høsten NORSKOG sin internasjonale gruppe har i løpet av 2005 hatt to personer engasjert ved hjelp av finansieringsordninger i A-etat. Waleleng Mengist Zeleke fra Etiopia har arbeidet spesielt med kontaktskapende arbeid og prosjektetablering i Etiopia og Sudan. For arbeidet med prosjektetablering i Etiopia har det vært svært nyttig å kunne bruke en medarbeider som kjenner de lokale forhold og lett kan kommunisere med lokale spesialister. Utsiktene for mulige prosjekter i Etiopia er lovende. NORSKOG har også hatt Eirik Stijfhoorn inne som medarbeider basert på den samme finansieringsordningen, Stijfhoorn med sin omfattende bakgrunn fra Sør-Amerika har spesielt arbeidet med prosjektetablering i Sør- og Mellom-Amerika. Foto: Erling Bergsaker 12

13 Svenkerud Skog AS Gjennom 2005 har Svenkerud Skog AS arbeidet videre med grunneiers rett til erstatning ved ekspropriasjon og vern. Svært gledelig var at vi sammen med advokatfirmaet Steenstrup Stordrange fikk gjennomslag for full erstatning for en eier som var berørt av landskapsvernområde. Selv om dette har forekommet i rettspraksis tidligere, er lovverkets hovedregel at landskapsvernområder ikke skal utløse erstatning. I dette tilfellet fikk eieren gjennomslag for at vernet var så tyngende at det utløste full erstatning. Kalkulasjonsrente I ulike rettslige skjønn har Svenkerud Skog AS bidratt til å argumentere for at kalkulasjonsrenten ved erstatningsutmåling må være lavere enn 5 %. Selv om en korrekt, langtids realrente åpenbart burde ligget i størrelsesorden 2 3 % er det like fullt gledelig at man nå i noen saker har fått gjennomslag for 4 % rente, sågar i et tilfelle 3,5 % rente over et kort tidsrom. Kalkulasjonsrenten blir av Staten benyttet som et bevisst virkemiddel for å få satt erstatningen lavt. Ved 4 % rente vil dette åpenbart bedre seg noe. Gjennom 2006 får vi se hvilken utvikling rentespørsmålet vil få. Naturreservater Svenkerud Skog AS har gjennom 2005 arbeidet med svært mange reservatsaker over nesten hele landet. I antall saker har Vestlandet og Nord-Norge dominert, mens i tyngde (samlede erstatninger) har Buskerud og Oppland vært størst. Frivillig vern Samarbeidet med Norges Skogeierforbund har ført til at Svenkerud Skog AS har bistått eiere som har stilt sine eiendommer til disposisjon for frivillig vern, i forhandlinger om erstatning. I skrivende stund er fire av de sakene firmaet har arbeidet med ført helt frem til vernevedtak. Når Staten først definerer at det er et mål å verne betydelige deler av norske skogressurser, er det absolutt hyggelig å bidra til å realisere dette målet gjennom frivillighet. Den usikkerheten som gjelder mht skatt, har for øyeblikket vanskeliggjort arbeidet med frivillig vern. Man må håpe på at Stortinget vil ta tak i denne saken og endre dette. Regionfelt Østlandet Regionfelt Østlandet har vært et betydelig oppdrag for Svenkerud Skog AS i Arbeidet kulminerte i et kontanterstatningsskjønn sommeren og høsten Det er ennå ikke sikkert om saken vil gå for overskjønn, men med den tyngde og prinsipiell betydning denne saken har, er det vel ikke trolig at saken stopper i første instans. Nye skatteregler Svenkerud Skog AS har videreutviklet og oppdatert sin kompetanse på skatt og økonomisk planlegging. I forbindelse med de stadig forverrede skattereglene, har dette ført til mange oppdrag. Verdivurderinger Svenkerud Skog AS arbeider også med et stort antall verdivurderinger, forhandlinger, kjøp og salg av eiendom m.m. Selskapet er godt rustet til å møte de utfordringene som måtte dukke opp i Året blir et viktig år for de miljøer som arbeider med grunneiers rettigheter. Foto: Mari Blokhus Foto: Haaken Christensen 13

14 Foto: Mari Blokhus NORTØMMER AS Vi har lagt bak oss et relativt turbulent virkesår med stor konkurranse og enkelte avsetningsproblemer. NORTØMMER har likevel hatt en positiv utvikling. Avvirkning og marked Det ble hogd 8,2 millioner m3 tømmer for salg i Norge i 2004, og vi forventer at avvirkningstallene for 2005 vil bli betydelig høyere. Bakgrunnen er at endel hogst ble motivert av den forventede skatteomleggingen. Videre har tømmerprisene vært relativt gode. Resultatet er at sagtømmermarkedet for gran i enkelte geografier ble mettet. Dette anses som midlertidig, da avsetningsproblemene for massevirke i Norge og Sverige antas å begrense sagtømmerutbudet i Økt utbud av virke som følge av skatteendringer NORSKOG har arbeidet aktivt både med å påvirke utformingen av det nye skattesystemet og med å gi råd til skogeierne om hvordan de kan tilpasse seg de vedtatte endringer på en måte som gir best mulig lønnsomhet. Dette arbeidet er fulgt opp av NORTØMMER både ved rådgivning og ved å skape muligheter for skogeierne. Mange valgte å ta ekstraordinære avvirkninger i Ønsket om avvirkning oversteg hva markedet kunne absorbere både med hensyn på virkeskjøp og avvirkningskapasitet. NORTØMMER har skogeiers lønnsomhet og mulighet for avsetning av virke som et overordnet mål. Det var derfor naturlig for oss å utvikle et tilbud som gjorde det mulig for skogeier å foreta en økonomisk lønnsom tilpasning selv om ikke virkesmarkedet i øyeblikket åpnet for muligheten. NORTØMMER har kjøpt rotposter i et stort omfang og hadde ved utgangen av 2005 rotposter som omfattet i alt m3 og et veikantlager på m3. Disse volumtall er ikke innarbeidet i årets omsetning da leveransene vil skje i løpet av Noe av virket vil ikke bli avvirket før i Kjøp av rotposter har ført til en kraftig økning av NORTØMMERs kortsiktige gjeld. Økt omsetning I 2005 hadde NORTØMMER et ordinært virkeskjøp på m3. Dette er en økning på 8 % sammenlignet med fjoråret. Dette til tross for at det ikke har vært full avsetning for massevirke av gran i andre halvår. Vårt nye avdelingskontor i Trøndelag har kommet godt i gang, men omsetningen ble noe begrenset av massevirke-situasjonen. Den stadig positive utviklingen i omsatt volum gjennom NORTØMMER AS viser at selskapet fyller en viktig posisjon i markedet. Vi forventer fortsatt en økning i omsatt volum i kommende år. Bemanning Midt i året ble Per Kveseth ansatt som ny daglig leder i NORTØMMER, etter Håkon Bakken. I den anledning etablerte vi et nytt kontor i Grue hvor Kveseth har tilhold. I 2005 etablerte NORTØMMER også en ny avdeling i Midt-Norge, hvor Terje Størseth ble engasjert som tømmermegler. Noen år tilbake hadde NORTØMMER alle sine ansatte lokalisert på Lilleaker. I dag er det kun to personer igjen i hovedkontoret, mens øvrige ansatte er fordelt ut over landet. Denne strukturendringen er et ledd i en bevisst strategi for å øke nærhet til og servicegrad overfor våre leverandører. Selskapet hadde 11 ansatte i 2005, fordelt på 10 årsverk. VOLUMUTVIKLING NORTØMMER Sagtømmer Massevirke SUM Økning i % Nortømmer har fortsatt en stor andel massevirke, men andelen sagtømmer øker og forventes å fortsette å øke. Foto: Mari Blokhus 14

15 Foto: Haaken Christensen Foto: Haaken Christensen skoginfo.no skoginfo.no er en portal på internett for skog- og utmarksnæringen i Norge. Portalen er heleid av NORSKOG, og feiret fem år i august NORTØMMER har en stabil arbeidskraft som er viktig for å kunne håndtere det krevende tømmermarkedet. Norsk Virke AS I løpet av året kjøpte NORTØMMER 34% av aksjene i Norsk Virke AS. Dette er et selskap som har til formål å eksportere sagtømmer fra Norge, hovedsakelig til Sverige. Selskapet har enerett på langsiktige leveranser til deler av svensk industri. Disse avtalene er kompletterende i forhold til de avtaler NORTØMMER har selv og bidrar til en mer robust markedsposisjon for NORTØMMER. Vi har engasjert oss aktivt i utviklingen av selskapet og NORTØMMERs styreleder er også styreleder i Norsk Virke. Vi har de senere år opplevd en strukturendring i trelastnæringen som nok kan være industrielt nødvendig, men som også fører med seg redusert konkurranse om norsk sagtømmer. NORTØMMERs styre mener at det er selskapets oppgave å bidra til konkurranse om virket for å sikre riktig pris til skogeier. Med omfattende endringer i det norske markedet er det også nødvendig at NORTØMMER sikrer en bredde i sitt kundegrunnlag som gjør oss mer robuste overfor endringer i det norske markedet med hensyn på pris og avsetningsmulighet. Import og eksport av virke er mekanismer som bidrar til at tømmermarkedet fungerer. Portalen er delt mellom en nyhetsdel og en omfattende markedsplass for omsetning av varer og tjenester innen skog- og utmarksnæringen. Nyhetsdelen oppdateres daglig med nyheter fra både nasjonale og regionale aviser og nyhetsmedier. I tillegg publiseres stoff fra egen redaksjon. Portalen er en viktig informasjonskanal for skogbruket. På den søkbare markedsplassen kan besøkende selv publisere rubrikkannonser for egne tilbud og produkter. Disse annonsene har vist seg å fungere godt, særlig i forhold til omsetning av jaktterreng og skogeiendommer. I tillegg selger vi knapp- og bannerannonser for de som ønsker mer omfattende markedsføring mot vår målgruppe. Slike annonser har erfaringsmessig meget god respons, og jaktterreng og skogeiendommer går unna på skoginfo.no! Statistikk Skoginfo var den første internettportalen relatert til skogbruk og utmarksnæring i Norge. Besøket på skoginfo.no har hele tiden økt siden starten i Fra januar 2005 og frem til nyttår hadde vi totalt besøkende, en økning på over 30% siden 2004! Det er hovedsakelig nyhetstjenesten og markedsplassen som besøkes mest, folk er ute etter nyheter, jaktterreng og skogeiendommer. Til tross for at sidene kun forekommer på norsk, har vi stadig besøkende fra Tyskland, Sverige, Nederland og Danmark. Besøket har stabilisert seg mellom besøkende pr måned i At besøket ligger såpass høyt i dag, skyldes bl.a. vår omfattende markedsføring av skogeiendommer for salg. Dette er et produkt som utvider målgruppen for skoginfo. Vi opplever stor pågang fra privatpersoner som er ute etter egen skog, aller helst med jaktrettigheter! Salg skoginfo.no er en kommersiell portal som er avhengig av inntekter fra annonsesalg. Salget i 2005 gikk litt under forventet, men vi regner med en vekst i salget i 2006 etter at sidene fremstår med nytt design og ny funksjonalitet i løpet av vinteren

16 Foto: Mari Blokhus FORAN-gruppen FORAN har i løpet av 2005 organisert seg som et konsern. I praksis er dette gjennomført ved etablering av et morselskap, FORAN AS, som eier alle aksjer i FORAN Norge AS og i FORAN Sverige AB. Glommen skogeierforening og NORSKOG eier hver 41.9% av aksjene i morselskapet, mens resterende andel eies av våre svenske samarbeidspartnere. FORAN Norge og FORAN Sverige eier 66% av aksjene i FORAN Baltic. Med ulikt eierskap i Norge og Sverige hadde eierne også ulike interesser med hensyn på satsing i de respektive geografiske markeder og prioritering av ressurser på tvers av landegrenser. Formålet med konsernorganiseringen er å stimulere til et aktivt samarbeid innen hele FORAN-gruppen, slik at vi utvikler teknologi og produkter som egner seg for alle de geografiske markeder vi jobber i, og slik at vi kan kanalisere kompetanse og ressurser dit hvor mulighetene er størst. Konsernets ledelse består nå av en konsernsjef med en ansvarlig leder for hvert av datterselskapene i de tre landene, disse utgjør en samkjørt ledergruppe. FORAN er en innovativ høykompetansebedrift med sterk fokus på utvikling av brukervennlig teknologi og systemer. Vi opplever ulikhetene i kompetanse, forretningskultur, kundenes behov med mer som en sterk drivkraft for utvikling av gruppen. Skogbruket er en del av en internasjonal verdikjede hvor råvarer, kapital, arbeidskapasitet og kompetanse beveger seg fritt på tvers av landgrenser. Innen vårt markedssegment har FORAN gruppen oppnådd en unik posisjon i skogbruket i Norden inklusiv Baltikum. FORAN gruppen gikk i løpet av året inn som aksjonær i NFG (Norwegian Forestry Group), og vil bruke denne kanalen for sin videre satsing på eksport av kompetansetjenester utenfor de markeder hvor vi er permanent lokalisert. FORAN Norge AS hadde et meget godt år i Basis for resultatet er en stor andel av det ordinære skogplanmarkedet, samt stort volum innenfor barskogvern, jordskifte og ikke minst konsekvensutredninger og verdsettinger for energibransjen, nettselskapene. FORAN har hele tiden drevet næringsrettet og kommersielt basert utvikling. Motivet har enten vært egenutvikling med bedre og billigere produkter som mål, eller å oppnå nyvinninger for aktører og brukergrupper som krever stadig mer. Våre produkter skal holde høyt faglig nivå, og fylle en definert funksjon for våre kunder, eksempelvis som et økonomisk analysegrunnlag. Vi opplever at våre kunder får tilgang til stadig bedre informasjons- teknologi og at deres kompetanse innen bruk av teknologien øker. Dette skaper både nye krav og muligheter. FORAN er derfor opptatt av at våre produkter skal være teknisk moderne slik at de kan flyte inn i kundens øvrige teknologiske hverdag. Et godt eksempel på dette er siste skudd på stammen håndholdt GPS med jaktkart, eiendomsgrenser eller skogbruksplan i bakgrunn på displayet. Brukerne er mange, og responsen har ikke latt vente på seg. FORAN er den første aktøren på markedet med dette produktet, på lik linje med at vi var først ute med håndholdt PC med GPS for skogtaksering og planlegging av drifter. Vi er opptatt av at vi nå utvikler kommunikasjonsplattformer som gjør det mulig å utveksle informasjon mellom alle tilgjengelige informasjonskilder som geografiske grunnlagsdata, skogbruksplanen, ulike miljøregistreringer, hogstmaskinens computer, transportstyringssystemer, tømmermåling med mer. Dette er et prioritert område for videre utvikling. Stormen Gudrun i Sverige førte til kansellering av store oppdrag både innen skogbruksplanlegging og skogkulturtjenester. Året har derfor vært preget av stor omstilling for virksomheten i 16

17 Sverige, noe også resultatet bærer preg av. Oppdragsvolumet innen driftsplanlegging for skogsbolagene og leveranse av totalløsninger for forvaltning av linjenett har hatt en god vekst. I løpet av året er det utviklet en produksjonslinje for tredimensjonal tolking av flybilder i Sverige etter mal av den norske produksjonslinjen. I Sverige er det utviklet og implementert et kvalitetsledelsessystem i samsvar med ISO FORAN Sverige ble kåret til Gazelle bedrift både i 2004 og Veckans affärer kåret også FORAN til et av Sveriges Superforetag. Kun 250 av alle svenske bedrifter ble tildelt denne ærefulle tittelen. Via vår Latviske samarbeidspartner disponerer FORAN Baltic fly og utstyr for flyfotografering. FORAN Baltic har gjennomført flere fotograferingsoppdrag i Sverige hvor de har levert grunnlagsmateriale til skogbruksplaner og til FORAN Sveriges internkontroll av svenske skogsbolags drift av egne skoger. Virksomheten innen skogbruksplanlegging i FOCC, Forest Owners Consulting Centre, er i løpet av året overført til FORAN Baltic. Vi forventer å raskt høste frukter av dette giftemålet og har som ambisjon å bli den dominerende aktør innen skogbruksplanlegging i Latvia i løpet av FORAN Baltic har også utviklet og levert tjenester innen Chain of custody (sporbarhetsanalyser) til kunder både i Latvia og Russland. FORAN Baltic har vist lønnsom drift fra etableringen medio Det har vært god vekst i omsetningen, men resultatet preges av at utviklingen av selskapets tjenester og produkter finansieres over drift. FORAN gruppen har i løpet av sesongen 2005 hatt mer enn 50 latviske skogsarbeidere i operativ virksomhet innen skogkulturoppgaver i Sverige og Norge. Det er vår erfaring fra arbeidet med skogbruksplanlegging at behovet for å få utført skogkultur, særlig avstandsregulering, overstiger tilgjengelig arbeidskapasitet. Vi har derfor valgt å organisere opp en løsning slik at skogeierne i Sverige og Norge får tilført kompetent arbeidskraft til en akseptabel kostnad og med minimalt administrativt arbeid for skogeier. Disse tjenestene kan også leveres med GPS logging av utførte oppgaver og påfølgende oppdatering av skogbruksplanen. På tampen av 2006 kjøpte FORAN, i samarbeid med sine eiere, Korsnäs sine skoger i Latvia. Eiendommene omfatter dekar skog og 7000 dekar dyrket mark fordelt på 125 eiendommer. Eiendommene er lagt inn i eiendomsselskapet FORAN Real Estate. Kjøpet av skogene er utelukkende økonomisk motivert. Det er vår hensikt å sette skogene i god stand, drive dem lønnsomt og løpende selge ut eiendommer. Skogene er kjøpt med basis i en verdsetting av skogbruksmessige forhold. En rekke av eiendommene har verdier ut over dette i form av egnethet for eiendomsutvikling. Det er vår målsetting å identifisere og få frem disse verdier før salg. Samlet sett må denne investeringen betraktes som en finansiell investering innen en bransje og et geografisk marked hvor vi har god kompetanse. Omsetning og resultat for FORAN-gruppen (tall i 1000 NOK): FORAN Norge FORAN Sverige FORAN Baltic Total Omsetning * Resultat drift Resultatgrad omsetning (%) 11,0 3,4 3,3 6,7 Resultatgrad egenkapital (%) 50, * Når omsetning mellom selskaper i gruppen hensyntas er samlet omsetning 47 mill NOK. 17

18 NORSKOG RESULTATREGNSKAP KONSERN DRIFTSINNTEKT OG DRIFTSKOSTNAD Note DRIFTSINNTEKTER Salgsinntekter Avvirkningsavgift Tilskudd rentemidler SUM DRIFTSINNTEKTER DRIFTSKOSTNADER Varekostnader Lønns og personalkostnader 2, Avskrivning på varige driftsmidler Andre driftskostnader SUM DRIFTSKOSTNADER DRIFTSRESULTAT Resultatandel tilknyttet selskap 488 FINANSINNTEKTER OG KOSTNADER Inntekt på investering i datterselskap Renteinntekter Finansinntekter Rentekostnader Finanskostnader RESULTAT AV FINANSPOSTER ORD. RESULTAT FØR SKATTEKOSTNAD Skattekostnad på ordinært resultat ORDINÆRT RESULTAT ÅRSRESULTAT NORSKOG BALANSE KONSERN EIENDELER Note ANLEGGSMIDLER Immaterielle eiendeler Navnerettigheter Goodwill SUM IMMATERIELLE EIENDELER VARIGE DRIFTSMIDLER Maskiner, inventar o. l SUM VARIGE DRIFTSMIDLER FINANSIELLE ANLEGGSMIDLER Investeringer i datterselskap Fordring på konsernselskap Investeringer i tilknyttet selskap Investeringer i aksjer Investeringer i andeler Netto pensjonsmidler Andre langsiktige fordringer SUM FINANSIELLE ANLEGGSMIDL SUM ANLEGGSMIDLER

19 NORSKOG BALANSE KONSERN Note OMLØPSMIDLER Varebeholdning FORDRINGER Kundefordringer Fordring selskap i s konsern Utført, ikke fakturert arbeid Andre fordringer SUM FORDRINGER INVESTERINGER Markedsbaserte aksjer Aksjefond SUM INVESTERINGER Bankinnskudd, kontanter o.l SUM OMLØPSMIDLER SUM EIENDELER EGENKAPITAL OG GJELD OPPTJENT EGENKAPITAL Kapital Eiendomsrettsfond Annen egenkapital SUM EGENKAPITAL GJELD AVSETNING FOR FORPLIKTELSER Utsatt skatt Andre avsetn. for forpliktelser SUM AVSETNING FORPLIKTELSER LANGSIKTIG GJELD Langsiktig gjeld KORTSIKTIG GJELD Gjeld til kredittinstitusjon Kreditorer tømmeromsetning Leverandørgjeld Betalbar skatt Off. avgifter, skattetrekk m.m Gjeld til selskap i sm konsern Annen kortsiktig gjeld SUM KORTSIKTIG GJELD SUM GJELD SUM GJELD OG EGENKAPITAL Pantstillelser 11 19

20 KONTANTSTRØMOPPSTILLING KONSERN Kontantstrømmer fra operasjonelle aktiviteter Resultat før skatt Nedskrevet aksjefond Gevinst ved salg aksjer Tap ved salg aksjer - - Resultatandel tilknyttet selskap Betalbar skatt Ordinære avskrivninger Forskjellen mellom kostnadsført pensjon og inn /utbetalinger Endring i varer, kundefordringer og leverandørgjeld Endring i andre tidsavgrensningsposter Netto kontantstrøm fra operasjonelle aktiviteter Kontantstrømmer fra investeringsaktiviteter Investeringer i varige driftsmidler, goodwill Salg av varige driftsmidler (salgssum) - - Endring i andre investeringer Netto kontantstrøm fra investeringsaktiviteter Kontantstrømmer fra finansieringsaktiviteter Opptak av ny gjeld (kortsiktig og langsiktig) Nedbetaling av gammel gjeld Netto kontantstrøm fra finansieringsaktiviteter Netto endring i likvider i året Kontanter og bankinnskudd pr Kontanter og bankinnskudd pr Foto: Mari Blokhus Noter til årsregnskapet 2005 Note 1 Regnskapsprinsipper Årsregnskapet er satt opp i samsvar med regnskapsloven av Det er utarbeidet etter norske regnskapsstandarder. Hovedregel for vurdering av klassifisering av eiendeler og gjeld Eiendeler bestemt til varig eie eller bruk er klassifisert som anleggsmidler. Andre eiendeler er klassifisert som omløpsmidler. Fordringer som skal tilbakebetales innen ett år er uansett klassifisert som omløpsmidler. Ved klassifisering av kortsiktig og langsiktig gjeld er analoge kriterier lagt til grunn. Anleggsmidler vurderes til anskaffelseskost, men nedskrives til virkelig verdi når verdifallet forventes ikke å være forbigående. Anleggsmidler med begrenset økonomisk levetid avskrives planmessig. Omløpsmidler vurderes til laveste av anskaffelseskost og virkelig verdi. Kortsiktig gjeld balanseføres til nominelt mottatt beløp på etableringstidspunktet. Kortsiktig gjeld oppskrives ikke til virkelig verdi som følge av renteendring. Konsernregnskapet Konsernregnskapet omfatter morselskapet og 3 datterselskaper. Konsernregnskapet er utarbeidet som om konsernet var en økonomisk enhet. Transaksjoner og mellomværende mellom selskapene i konsernet er således eliminert. Kontinuitetsmetoden er benyttet ved konsolideringen av alle datterselskapene slik at de bokførte verdiene i selskapsregnskapene er videreført. Kjøpte datterselskaper regnskapsføres i konsernregnskapet basert på morselskapets anskaffelseskost. Anskaffelseskost tilordnes identifiserbare eiendeler og gjeld i datterselskapet, som oppføres i konsernregnskapet til virkelig verdi på oppkjøpstidspunktet Varige driftsmidler Varige driftsmidler avskrives over forventet økonomisk levetid. Avskrivningene er som hovedregel fordelt lineært over antatt økonomisk levetid. Aksjer og andeler i tilknyttet selskap og datterselskap I selskapsregnskapet er aksjer i datterselskaper og tilknyttede 20

Årsmelding 2011. 2011 et år med relativt høye priser og god avsetning på alt tømmer

Årsmelding 2011. 2011 et år med relativt høye priser og god avsetning på alt tømmer Årsmelding 2011 2011 et år med relativt høye priser og god avsetning på alt tømmer Omsatt gjennom skogeiersamvirket: 6,43 mill kubikkmeter nest høyest volum de siste 10 årene! Men også utfordringer: Deler

Detaljer

Andelseier. - sammen er vi sterke

Andelseier. - sammen er vi sterke Andelseier - sammen er vi sterke Viken Skog SA er Norges største skogeiersamvirke med ca. 10 000 andelseiere på Østlandet. Disse representerer 10,5 millioner dekar skog, og bidrar med en femtedel av den

Detaljer

Innlegg ved høring i Finanskomiteen den 26. februar 08. NORSKOG er glad for at arveavgiften er tas opp til politisk debatt.

Innlegg ved høring i Finanskomiteen den 26. februar 08. NORSKOG er glad for at arveavgiften er tas opp til politisk debatt. Innlegg ved høring i Finanskomiteen den 26. februar 08. Av Gaute Nøkleholm NORSKOG er glad for at arveavgiften er tas opp til politisk debatt. La meg innledningsvis si at vi som næringsorganisasjon klart

Detaljer

Fylkesmannen i Sør-Trøndelag Postboks 4710 Sluppen, 7468 Trondheim Sentralbord: 73 19 90 00, Telefaks: 73 19 91 01 Besøksadresse: E. C. Dahls g.

Fylkesmannen i Sør-Trøndelag Postboks 4710 Sluppen, 7468 Trondheim Sentralbord: 73 19 90 00, Telefaks: 73 19 91 01 Besøksadresse: E. C. Dahls g. Fylkesmannen i Sør-Trøndelag Postboks 4710 Sluppen, 7468 Trondheim Sentralbord: 73 19 90 00, Telefaks: 73 19 91 01 Besøksadresse: E. C. Dahls g. 10 Saksbehandler Innvalgstelefon Vår dato Vår ref. (bes

Detaljer

Skogeiersamvirkets framtid

Skogeiersamvirkets framtid KOLA Viken samling Skogeiersamvirkets framtid Tønsberg, 4.november 2014 Olav Breivik Styreleder Viken Skog SA Kort om Viken Skog SA Norges største skogsamvirke 10 200 andelseiere i fem fylker Mer enn hvert

Detaljer

Høringssvar til forslag om opphevinga av konsesjonsloven og boplikt

Høringssvar til forslag om opphevinga av konsesjonsloven og boplikt ÅMLI KOMMUNE SAKSUTGREIING Utv.saksnr: Møtedato: Utval: 14/189 18.12.2014 Kommunestyret Arkivref: 2014/1099-2 Saksbeh.: Ida Karlstrøm, Jordbruksrådgjevar Avdeling: Plan- og næringsavdelinga Dir.tlf.: 37185252

Detaljer

Forslag fra regjeringen om oppheving av konsesjonsloven og enkelte bestemmelser om boplikt - høring.

Forslag fra regjeringen om oppheving av konsesjonsloven og enkelte bestemmelser om boplikt - høring. Ås kommune Forslag fra regjeringen om oppheving av konsesjonsloven og enkelte bestemmelser om boplikt - høring. Saksbehandler: Lars Martin Julseth Saksnr.: 14/03827-1 Behandlingsrekkefølge Møtedato Formannskapet

Detaljer

Mulighetene for å reise skogeierkapital

Mulighetene for å reise skogeierkapital Mulighetene for å reise skogeierkapital Gudbrand Kvaal NORGES SKOGEIERFORBUND 27. mai 2014 Hvorfor skal skogeiere risikere penger i foredlingen Det er foredling som skaper markedet - uten et markedet har

Detaljer

Erling Bergsaker NORSKOG

Erling Bergsaker NORSKOG Hvordan sikre FoUengasjement i skogbruket? Erling Bergsaker NORSKOG Tilnærming Hva er dagens ordninger? Hvordan er disse tilpasset hverandre og behovet? Hva bør gjøres for å bedre situasjonen? Hva har

Detaljer

Innspill fra skogsentreprenørene til stortingsmelding om skognæringen

Innspill fra skogsentreprenørene til stortingsmelding om skognæringen Landbruksdepartementet Sylvi Listhaug, Landbruks- og matminister Sendes pr. e-post: postmottak@lmd.dep.no. Dato: 18.08.2015 Deres ref: Vår ref: Felles/2/22/222-2/LMD Innspill fra skogsentreprenørene til

Detaljer

MØTEINNKALLING. Eventuelt forfall meldes til tlf. 72 49 22 00 eller e-post: postmottak@agdenes.kommune.no Varamedlemmer møter etter nærmere avtale.

MØTEINNKALLING. Eventuelt forfall meldes til tlf. 72 49 22 00 eller e-post: postmottak@agdenes.kommune.no Varamedlemmer møter etter nærmere avtale. Agdenes kommune MØTEINNKALLING Utvalg: HOVEDUTVALG NÆRING OG DRIFT Møtested: Rådhuset Møtedato: 08.12.2014 Tid: 10:00 Eventuelt forfall meldes til tlf. 72 49 22 00 eller e-post: postmottak@agdenes.kommune.no

Detaljer

Arbeidsgruppe SKOG. Skog og Tre 2014

Arbeidsgruppe SKOG. Skog og Tre 2014 Arbeidsgruppe SKOG Skog og Tre 2014 Arbeidsgruppas sammensetning Nils Bøhn, Skogeierforbundet (leder) Erling Bergsaker, Norskog (sekretær) Frode Hjort, SB-Skog Øyvind Rognstad, Borregaard Tommy Berget,

Detaljer

Skogbaserte verdikjeder

Skogbaserte verdikjeder Skogbaserte verdikjeder Landbruksstrategi og Regionalt bygdeutviklingsprogram For Buskerud Andreas Sundby Fornybare ressurser i en verdikjede som omfatter både skogbruk og industri 2 Politiske dokumenter

Detaljer

Skatt og skog. En praktikers gjennomgang av skattesystemet i skogbruket Yngve Holth, 13. februar 2012

Skatt og skog. En praktikers gjennomgang av skattesystemet i skogbruket Yngve Holth, 13. februar 2012 Skatt og skog En praktikers gjennomgang av skattesystemet i skogbruket Yngve Holth, 13. februar 2012 Gjennomgangen er ment som et illustrerende eksempel og fanger ikke nødvendigvis inn alle ulike skattemessige

Detaljer

Strategisk plan

Strategisk plan Strategisk plan 2013-2018 Samfunnsoppdrag Statens landbruksforvaltning setter landbruks- og matpolitikken ut i livet og er et støtte- og utredningsorgan for LMD Hovedmål 1. SLF skal forvalte virkemidlene

Detaljer

Høringsuttalelse til NOU 2005: 2 Uttaksutvalget

Høringsuttalelse til NOU 2005: 2 Uttaksutvalget Finansdepartementet Postboks 8008 Dep 0030 Oslo Oslo, 14. mars 2005 Høringsuttalelse til NOU 2005: 2 Uttaksutvalget NORSKOG avgir med dette sin felles høringsuttalelse til NOU 2005: 2 Uttaksutvalget. Vi

Detaljer

Samlet saksframstilling

Samlet saksframstilling Samlet saksframstilling Arkivsak: 14/3090-5 Arknr.: V60 &13 Saksbehandler: Tove Næs BEHANDLING: SAKNR. DATO Formannskapet 75/14 19.11.2014 Kommunestyret 102/14 03.12.2014 OPPHEVELSE AV KONSESJONSLOVEN

Detaljer

Høring - Forslag om å oppheve konsesjonsplikten og boplikten

Høring - Forslag om å oppheve konsesjonsplikten og boplikten Saksframlegg Arkivnr. V60 Saksnr. 2014/3011-3 Utvalg Utvalgssak Møtedato Utvalg for næring, plan og miljø Formannskapet Saksbehandler: Aril Røttum Høring - Forslag om å oppheve konsesjonsplikten og boplikten

Detaljer

Tomtefesterforbundet har kontaktet alle stortingspartier og spurt dem hvilken politikk de fører på tomtefesteområdet. Her er svarene vi fikk:

Tomtefesterforbundet har kontaktet alle stortingspartier og spurt dem hvilken politikk de fører på tomtefesteområdet. Her er svarene vi fikk: har kontaktet alle stortingspartier og spurt dem hvilken politikk de fører på tomtefesteområdet. Her er svarene vi fikk: Spørsmål 1 Oppregulering av festeavgift ved forlengelse I forbindelse med den nært

Detaljer

Eierstrategi for Lindum AS. Godkjent av Drammen bystyre 18.12.2012

Eierstrategi for Lindum AS. Godkjent av Drammen bystyre 18.12.2012 Eierstrategi for Lindum AS Godkjent av Drammen bystyre 18.12.2012 1 Innledning Drammen kommune eier 100 % av Lindum AS («Lindum»), et selskap med virksomhet i en rekke ulike områder innenfor avfallsbransjen.

Detaljer

Virkesanalyse for Hedmark og Oppland

Virkesanalyse for Hedmark og Oppland Virkesanalyse for Hedmark og Oppland Utredning under arbeidet med ny skogstrategi for Hedmark og Oppland Kjetil Løge April 2012 1 Virkesanalyse bakgrunn og formål Bakgrunn. Hedmark og Oppland er landets

Detaljer

Høring - forslag om å oppheve konsesjonsloven og boplikten

Høring - forslag om å oppheve konsesjonsloven og boplikten Vår dato: Vår ref: 14.01.2015 B2018589/n Deres dato: Deres ref: 15.10.2014 14/1567 Landbruks- og matdepartementet postmottak@lmd.dep.no Høring - forslag om å oppheve konsesjonsloven og boplikten Det vises

Detaljer

Saksbehandler: Anette Ludahl Arkiv: V60 &18 Arkivsaksnr.: 12/956 SØKNAD OM KONSESJON PÅ STALSBERG G/NR 89/3 I ØYER KOMMUNE

Saksbehandler: Anette Ludahl Arkiv: V60 &18 Arkivsaksnr.: 12/956 SØKNAD OM KONSESJON PÅ STALSBERG G/NR 89/3 I ØYER KOMMUNE Saksbehandler: Anette Ludahl Arkiv: V60 &18 Arkivsaksnr.: 12/956 SØKNAD OM KONSESJON PÅ STALSBERG G/NR 89/3 I ØYER KOMMUNE... Sett inn saksutredningen under denne linja Vedlegg: Kart over eiendommen M1:5000

Detaljer

Formuesskatt på arbeidende kapital bør avvikles

Formuesskatt på arbeidende kapital bør avvikles Formuesskatt på arbeidende kapital bør avvikles Alliansen for norsk, privat eierskap Februar 2013 Bredden av norsk næringsliv har gått sammen for å få fjernet skatt på arbeidende kapital Alliansen for

Detaljer

Velkommen til andelseiermøte

Velkommen til andelseiermøte Velkommen til andelseiermøte SAKLISTE Sak 1: Sak 2: Sak 3: Sak 4: Sak 5: Sak 6: Sak 7: Sak 8: Sak 9: Valg av møteleder. Valg av 2 andelseiere til å underskrive protokollen. Godkjenning av møteinnkalling

Detaljer

Kystskogbruket. større konkurransekraft. Møte med NFD, SD, LMD Oslo 24. april 2014. Fylkeskommunalt Oppfølgingsprogram.

Kystskogbruket. større konkurransekraft. Møte med NFD, SD, LMD Oslo 24. april 2014. Fylkeskommunalt Oppfølgingsprogram. Kystskogbruket større konkurransekraft Møte med NFD, SD, LMD Oslo 24. april 2014 Fylkeskommunalt Oppfølgingsprogram Alf Daniel Moen, leder i styringsgruppen Kirsti Haagensli, programkoordinator Skognæringa

Detaljer

Strategier 2010-2015. StrategieR 2010 2015 1

Strategier 2010-2015. StrategieR 2010 2015 1 Strategier 2010-2015 StrategieR 2010 2015 1 En spennende reise... Med Skatteetatens nye strategier har vi lagt ut på en spennende reise. Vi har store ambisjoner om at Skatteetaten i løpet av strategiperioden

Detaljer

Sertifikatkraft og skatt - oppdatering

Sertifikatkraft og skatt - oppdatering Sertifikatkraft og skatt - oppdatering På oppdrag fra Energi Norge mai 2014 THEMA Rapport 2014-26 - Sammendrag SAMMENDRAG OG KONKLUSJONER I denne rapporten analyserer vi hvordan fordelingen av sertifikatkraft

Detaljer

Arbeiderpartiets svar til Skogpolitisk utfordring

Arbeiderpartiets svar til Skogpolitisk utfordring Arbeiderpartiets svar til Skogpolitisk utfordring Industripolitikk Verdikjedene knyttet til skog og tre er en av landets viktigste produksjoner. Verdikjeden sysselsetter rundt 30.000 personer og omsetter

Detaljer

NORSKOGs høringsuttalelse til ECON- rapport 2004-089

NORSKOGs høringsuttalelse til ECON- rapport 2004-089 Landbruks- og matdepartementet Postboks 8007 0030 Oslo Lilleaker 14.februar 2005 NORSKOGs høringsuttalelse til ECON- rapport 2004-089 Vi viser til oversendte høringsdokumenter datert 16.12.2004 vedlagt

Detaljer

Livskraftige distrikter og regioner

Livskraftige distrikter og regioner Distriktskommisjonens innstilling Livskraftige distrikter og regioner Rammer for en helhetlig og geografisk tilpasset politikk v/per Sandberg Medlem av Distriktskommisjonen (Frostating 22.10.04) Mandat

Detaljer

Verktøy for vekst om innovasjon Norge og SIVA SF Meld. St. 22 (2011-2012)

Verktøy for vekst om innovasjon Norge og SIVA SF Meld. St. 22 (2011-2012) Dato: 14. mai 2012 Til Stortingets Næringskomité Verktøy for vekst om innovasjon Norge og SIVA SF Meld. St. 22 (2011-2012) Innledning Akademikere er sterkt overrepresentert som entreprenører i Norge og

Detaljer

Strategi for Langtidfrisk i Notodden kommune

Strategi for Langtidfrisk i Notodden kommune Strategi for Langtidfrisk i Notodden kommune 2012 Utarbeidet av Tove-Merethe Birkelund Dato Godkjent av Dato 2 Forord Notodden kommune hadde et nærvær på 88,9 % i 2009, det vil si en fraværsprosent på

Detaljer

Ordfører fremmet følgende forslag; Høringsuttalelse: OM KONSESJONSLOV OG BOPLIKT

Ordfører fremmet følgende forslag; Høringsuttalelse: OM KONSESJONSLOV OG BOPLIKT Behandling i Formannskap: Rita Roaldsen leverte/fremmet følgende forslag i saken før hun forlot møtet; Gratangen kommune går imot en fullstendig avskaffelse av konsesjonsloven og boplikten. Konsesjonsloven

Detaljer

Hvilke virkemidler kan samfunnet sette inn for å utvikle bioøkonomien som en framtidsnæring i Norge?

Hvilke virkemidler kan samfunnet sette inn for å utvikle bioøkonomien som en framtidsnæring i Norge? Hvilke virkemidler kan samfunnet sette inn for å utvikle bioøkonomien som en framtidsnæring i Norge? Innlegg på seminaret Fra forskning til ny næring i Vitenparken Campus Ås 10. november 2015 tidligere

Detaljer

NORGE ETTER SKATTEREFORMEN ET SKATTEPARADIS FOR DE SUPERRIKE. Professor Terje Hansen

NORGE ETTER SKATTEREFORMEN ET SKATTEPARADIS FOR DE SUPERRIKE. Professor Terje Hansen NORGE ETTER SKATTEREFORMEN ET SKATTEPARADIS FOR DE SUPERRIKE av Professor Terje Hansen Foredrag på jubileumsseminar i anledning Knut Boyes 70-årsdag Bergen, 9. februar 2007 TH 2. 2. 2007 Side 1 DE SUPERRIKE

Detaljer

1) Fjerning av arveavgift fra 2014 kan føre til økt skatt. 2) Nærmere om vår leveranse. 3) Overordnet om å gjennomføre et generasjonsskifte

1) Fjerning av arveavgift fra 2014 kan føre til økt skatt. 2) Nærmere om vår leveranse. 3) Overordnet om å gjennomføre et generasjonsskifte Generasjonsskifte før eller etter 31.12.2013 økonomiske vurderinger - Karls Bilverksted 1) Fjerning av arveavgift fra 2014 kan føre til økt skatt Fra og med 1/1-2014 forsvinner som kjent arveavgiften.

Detaljer

Politisk samarbeid i Innlandet

Politisk samarbeid i Innlandet Saknr. 12/717-23 Saksbehandler: Bjarne H. Christiansen Politisk samarbeid i Innlandet Innstilling til vedtak: ::: Sett inn innstillingen under denne linja 1. Fylkesordfører (Oppland) og fylkesrådsleder

Detaljer

Benthe Løvenskiold Kveseth Styreleder i NORSKOG

Benthe Løvenskiold Kveseth Styreleder i NORSKOG Honne 5.nov.2008 Statsbudsjettet 2009 - endringer med betydning for skogbruket Benthe Løvenskiold Kveseth Styreleder i NORSKOG Hovedpunkter Generelle satser Formuesverdier Arveavgift LUF-midler Generelle

Detaljer

Vi kan eiendomsutvikling

Vi kan eiendomsutvikling Vi kan eiendomsutvikling Hvem er vi? Norges Vel Eiendom AS ble etablert i 2011 og er et datterselskap av Det Kongelige Selskap for Norges Vel. Norges Vel Eiendom forvalter og utvikler morselskapets eiendommer,

Detaljer

Rapport andre kvartal 2002 Gamle Logen Tirsdag 13. august 2002, klokken 08:00

Rapport andre kvartal 2002 Gamle Logen Tirsdag 13. august 2002, klokken 08:00 Rapport andre kvartal 2002 Gamle Logen Tirsdag 13. august 2002, klokken 08:00 Sterk utvikling i fallende marked Konsernets omsetning ble i andre kvartal NOK 1 098 millioner Dette er NOK 150 millioner høyere

Detaljer

Norsk skogbruks store utfordring Vårsamling for skogbruket i Oppland og Hedmark 4. april 2013

Norsk skogbruks store utfordring Vårsamling for skogbruket i Oppland og Hedmark 4. april 2013 Norsk skogbruks store utfordring Vårsamling for skogbruket i Oppland og Hedmark 4. april 2013 Ragnhild Borchgrevink, Administrerende direktør i Viken Skog SA Utfordringer 2012 Nedleggelse av treforedlingsindustri

Detaljer

INNSPILL TIL NÆRINGSKOMITEEN STATSBUDSJETTET 2015. Utarmet budsjettjord for såkorn

INNSPILL TIL NÆRINGSKOMITEEN STATSBUDSJETTET 2015. Utarmet budsjettjord for såkorn NORSK VENTUREKAPITALFORENING (NVCA) Foreningen for de aktive eierfondene i Norge INNSPILL TIL NÆRINGSKOMITEEN STATSBUDSJETTET 2015 Utarmet budsjettjord for såkorn Regjeringens forslag til Statsbudsjett

Detaljer

Verdal kommune Sakspapir

Verdal kommune Sakspapir Verdal kommune Sakspapir Verdal Boligselskap AS - Vurdering av muligheter for bruk av selskapet til utvikling av Verdal kommunes eiendomsmasse Saksbehandler: E-post: Tlf.: Rudolf Holmvik rudolf.holmvik@verdal.kommune.no

Detaljer

Landbruks- og matdepartementet foreslår å oppheve lov om konsesjon ved erverv av fast eiendom (konsesjonsloven) mv., Lov-2003-11-28-98.

Landbruks- og matdepartementet foreslår å oppheve lov om konsesjon ved erverv av fast eiendom (konsesjonsloven) mv., Lov-2003-11-28-98. Byrådssak 1008 /15 Høringsuttalelse til forslag om oppheving av lov om konsesjon ved erverv av fast eiendom (konsesjonsloven) og endringer i lov om odelsretten og åseteretten ESDR ESARK-03-201400052-44

Detaljer

Saksliste styremøte 24.10.2011

Saksliste styremøte 24.10.2011 Saksliste styremøte 24.10.2011 TELEMARK UTVIKLINGSFOND Saksliste Styremøte 24.10.2011 Side 1 av 7 INNHOLDSFORTEGNELSE 1. SAK NR 32 NOTODDEN BOK OG BLUESHUS... 3 1.1. Forslag til vedtak... 3 1.2. Vurdering

Detaljer

1. Styret godkjenner foreløpig årsregnskap for 2006. 2. Styret vedtar at resultatet på kr 148 610,60 tilføres virksomhetskapitalen.

1. Styret godkjenner foreløpig årsregnskap for 2006. 2. Styret vedtar at resultatet på kr 148 610,60 tilføres virksomhetskapitalen. Høgskolen i Telemark Styret Møtedato: 22.02.07 Saksnummer: 06/07 Saksbehandler: Mette Fjulsrud 2006/2177 Journalnummer: FORELØPIG ÅRSREGNSKAP FOR 2006 Saken i korte trekk Høgskolens foreløpige årsregnskap

Detaljer

Rapport for 3. kvartal 2001

Rapport for 3. kvartal 2001 01 3. kvartal Rapport for 3. kvartal 2001 Etter et svakt andre kvartal har utviklingen for Expert Eilag ASA vært positiv i tredje kvartal. Både for kvartalet og for årets ni første måneder samlet er konsernets

Detaljer

Årsrapport 2006 Skagerak Elektro AS side 1. Årsrapport

Årsrapport 2006 Skagerak Elektro AS side 1. Årsrapport Årsrapport 2006 Skagerak Elektro AS side 1 Årsrapport 2006 Årsrapport 2006 Skagerak Elektro AS side 2 STYRETS ÅRSBERETNING INNLEDNING Skagerak Elektro AS er et heleid datterselskap av Skagerak Energi AS

Detaljer

Skogressursene i Norge øker kraftig

Skogressursene i Norge øker kraftig Rammevilkår for naturbaserte virksomheter Skog - muligheter på rot Årsmøte FHL Midtnorsk Havbrukslag Rica Nidelven 15. febr. 2012 Alf Daniel Moen Skogressursene i Norge øker kraftig Skogvolumet i norske

Detaljer

Elektronisk innhold - for modernisering og nyskaping

Elektronisk innhold - for modernisering og nyskaping Elektronisk innhold - for modernisering og nyskaping Statssekretær Oluf Ulseth (H) Nærings- og handelsdepartementet enorge-konferanse om elektronisk innhold Sentrum Scene, Oslo, 28.10.2003 Norsk IT-politikk

Detaljer

Solid vekst og økte avsetninger

Solid vekst og økte avsetninger Resultatrapport FOKUS BANK ER FILIAL AV DANSKE BANK SOM MED EN FORVALTNINGS KAPITAL PÅ OVER 3 000 MILLIARDER DANSKE KRONER ER ET AV NORDENS LEDENDE FINANSKONSERN. KONSERNET HAR RUNDT 24 000 MEDARBEIDERE

Detaljer

TRANSACTION OF AGRICULTURAL PROPERTIES THE SITUATION IN NORWAY. F.aman. Sølve Bærug Institutt for landskapsplanlegging

TRANSACTION OF AGRICULTURAL PROPERTIES THE SITUATION IN NORWAY. F.aman. Sølve Bærug Institutt for landskapsplanlegging TRANSACTION OF AGRICULTURAL PROPERTIES THE SITUATION IN NORWAY F.aman. Sølve Bærug Institutt for landskapsplanlegging 2 BAKGRUNN - NORGE Norge er et langt land! Svært varierende forhold 4 500 000 innbyggere

Detaljer

Industriens prioriterte saker NORSK INDUSTRI - HVA VIL VI?

Industriens prioriterte saker NORSK INDUSTRI - HVA VIL VI? Industriens prioriterte saker NORSK INDUSTRI - HVA VIL VI? 2015 Kvalitet, kunnskap og evne til fornyelse har i mer enn 100 år kjennetegnet industrien i Norge, og gjør det fremdeles. Disse ordene skal kjennetegne

Detaljer

Skognæringen i krise hva nå? Skog og Tre 2013. Olav A. Veum, Styreleder Norges Skogeierforbud

Skognæringen i krise hva nå? Skog og Tre 2013. Olav A. Veum, Styreleder Norges Skogeierforbud Skognæringen i krise hva nå? Skog og Tre 2013 Olav A. Veum, Styreleder Norges Skogeierforbud 1 Status juni 2013 Virkesunderskudd massevirke Fokus på økt aktivitet God aktivitet sagbruk Etterdønninger Dagmar

Detaljer

MILJØRAPPORT 2014. Aurskog, januar 2015. Stangeskovene AS

MILJØRAPPORT 2014. Aurskog, januar 2015. Stangeskovene AS MILJØRAPPORT 2014 Aurskog, januar 2015. Stangeskovene AS Omfang og virksomhet. Stangeskovene AS ble første gang gruppesertifisert gjennom Norsk Skogsertifisering 12.oktober 2000 i henhold til ISO 1400.

Detaljer

Det norske innovasjonssystemet to hovedutfordringer. 10. november 2010 Rolf Røtnes, Econ Pöyry

Det norske innovasjonssystemet to hovedutfordringer. 10. november 2010 Rolf Røtnes, Econ Pöyry Det norske innovasjonssystemet to hovedutfordringer 10. november 2010 Rolf Røtnes, Econ Pöyry Det norske innovasjonssystemet tre hovedpilarer Forskningsrådet Ca 400 ansatte. Hovedoppgaver: forskningspolitisk

Detaljer

Verran kommune, omstilling næringsliv og næringsutvikling. KS Høstkonferansen 26.11.2015 Rådmann Jacob Br. Almlid

Verran kommune, omstilling næringsliv og næringsutvikling. KS Høstkonferansen 26.11.2015 Rådmann Jacob Br. Almlid Verran kommune, omstilling næringsliv og næringsutvikling KS Høstkonferansen 26.11.2015 Rådmann Jacob Br. Almlid Historisk tilbakeblikk Kontinuerlig omstillingsarbeid i snart 30 år Verran samfunnet var

Detaljer

Kommunikasjonsstrategi for Orkdal kommune

Kommunikasjonsstrategi for Orkdal kommune Kommunikasjonsstrategi for Orkdal kommune Innhold 1. Innledning 2 2. Visjoner og mål 3 3. Utgangspunkt 3 4. Målsetting for Orkdal kommunes kommunikasjonsstrategi 4 4.1 Hva skal kommuniseres - til hvem

Detaljer

KIÆR MYKLEBY. Høringsuttalelse om forslag til endring av lov om elsertifikater

KIÆR MYKLEBY. Høringsuttalelse om forslag til endring av lov om elsertifikater KIÆR MYKLEBY Olje- og energidepartementet Postboks 8148 0333 OSLO Deres ref.: Vår ref.: Høringsuttalelse om forslag til endring av lov om elsertifikater.docx 2480 Koppang, 12.01.2015 Høringsuttalelse om

Detaljer

Sak 1/14 PRISKONTROLLEN I KONSESJONSLOVEN HØRING AV FORSLAG TIL OPPHEVELSE AV "PRISKONTROLLEN"

Sak 1/14 PRISKONTROLLEN I KONSESJONSLOVEN HØRING AV FORSLAG TIL OPPHEVELSE AV PRISKONTROLLEN Sak 1/14 PRISKONTROLLEN I KONSESJONSLOVEN HØRING AV FORSLAG TIL OPPHEVELSE AV "PRISKONTROLLEN" Arkiv: V62 Arkivsaksnr.: 13/2226-2 Saksbehandler: Sæming Hagen Behandling av saken: Saksnr. Utvalg Møtedato

Detaljer

Nytt system for beregning av tilskudd til funksjonshemmedes organisasjoner

Nytt system for beregning av tilskudd til funksjonshemmedes organisasjoner Oslo 30.11.2012 P406-12 Nytt system for beregning av tilskudd til funksjonshemmedes organisasjoner SAFO er innforstått med ønsket om å få et gjennomsiktig system for tilskuddet, basert på objektive kriterier.

Detaljer

STATSBUDSJETTET. Forslag til statsbudsjett 2016 og skattereform. Oktober 2015

STATSBUDSJETTET. Forslag til statsbudsjett 2016 og skattereform. Oktober 2015 Oktober 2015 STATSBUDSJETTET Forslag til statsbudsjett 2016 og skattereform Regjeringen Solberg la i dag frem forslag til Statsbudsjett for 2016 og Skattemeldingen Bedre skatt En skattereform for omstilling

Detaljer

Høring - Forslag om å oppheve konsesjonsloven og boplikten

Høring - Forslag om å oppheve konsesjonsloven og boplikten NEDRE EIKER KOMMUNE Samfunnsutvikling Saksbehandler: Anne Bjørg Rian L.nr.: 32153/2014 Arkivnr.: 611 Saksnr.: 2014/5058 Utvalgssak Høring - Forslag om å oppheve konsesjonsloven og boplikten Utvalg Møtedato

Detaljer

STRATEGIPLAN FOR ALLSKOG

STRATEGIPLAN FOR ALLSKOG STRATEGIPLAN FOR ALLSKOG 2011-20152015 ALLSKOGs formålsparagraf ALLSKOGs formål er å arbeide for andelseiernes økonomiske interesser tilknyttet deres eiendom, ved å: Tilby omsetning av tømmer, og arbeide

Detaljer

Saksframlegg. Forslag til vedtak/innstilling: Trondheim kommune går ikke i en dialog med Holtålen kommune om kjøp av A-aksjer i TrønderEnergi AS.

Saksframlegg. Forslag til vedtak/innstilling: Trondheim kommune går ikke i en dialog med Holtålen kommune om kjøp av A-aksjer i TrønderEnergi AS. Tilbud om kjøp av A-aksjer i TrønderEnergi AS Arkivsaksnr.: 10/27762 Saksframlegg ::: Sett inn innstillingen under denne linja Forslag til vedtak/innstilling: Trondheim kommune går ikke i en dialog med

Detaljer

Konkurransebegrensende avtaler i arbeidsforhold - prop. 85 L (2014-2015)

Konkurransebegrensende avtaler i arbeidsforhold - prop. 85 L (2014-2015) Arbeids- og sosialkomitéen Stortinget 0026 Oslo Org. nr. 966251808 J.nr. 282/15/AP/- Ark.0.590 18.5.2015 Konkurransebegrensende avtaler i arbeidsforhold - prop. 85 L (2014-2015) Vi viser til den pågående

Detaljer

Framlagt på møte 15.02.2012 Styresak 05-2012 Saknr. 11/00181 Arknr. 411.2

Framlagt på møte 15.02.2012 Styresak 05-2012 Saknr. 11/00181 Arknr. 411.2 STYRESAK OPSJONSAVTALE FOR PULKNESET INDUSTRIOMRÅDE, SØR-VARANGER KOMMUNE Saken ble fremmet for styret som orienteringssak i desember 2011. Saken legges fram for styret fordi avtalen på sikt kan generere

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Gunvor Synnøve Green Arkiv: V63 Arkivsaksnr.: 14/1234 HØRING- FORSLAG OM Å OPPHEVE KONSESJONSLOVA OG BOPLIKTA

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Gunvor Synnøve Green Arkiv: V63 Arkivsaksnr.: 14/1234 HØRING- FORSLAG OM Å OPPHEVE KONSESJONSLOVA OG BOPLIKTA SIGDAL KOMMUNE SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Gunvor Synnøve Green Arkiv: V63 Arkivsaksnr.: 14/1234 HØRING- FORSLAG OM Å OPPHEVE KONSESJONSLOVA OG BOPLIKTA Rådmannens forslag til vedtak: Gjeldende konsesjonslov

Detaljer

NOTAT Ansvarlig advokat

NOTAT Ansvarlig advokat NOTAT Ansvarlig advokat Jon Vinje TIL TEKNA DATO 15. juli 2005 EMNE VEDR SKATTEREFORMEN VÅR REF. - 1. Innlending Fra 1. januar 2006 innføres det nye regler for beskatning av personlige aksjonærer (aksjonærmodellen),

Detaljer

NOEN TREKK VED OLJEØKONOMIEN

NOEN TREKK VED OLJEØKONOMIEN LANDSORGANISASJONEN I NORGE SAMFUNNSPOLITISK AVDELING Samfunnsnotat nr 1/13 NOEN TREKK VED OLJEØKONOMIEN 1. Oljeøkonomi på flere vis 2. Litt nærmere om inntekten 3. Leveranser til sokkelen 4. Også stor

Detaljer

Fortsatt solid utvikling for Fokus Bank

Fortsatt solid utvikling for Fokus Bank Resultatrapport FOKUS BANK ER FILIAL AV DANSKE BANK SOM MED EN FORVALTNINGS KAPITAL PÅ OVER 3 000 MILLIARDER DANSKE KRONER ER ET AV NORDENS LEDENDE FINANSKONSERN. KONSERNET HAR RUNDT 24 000 MEDARBEIDERE

Detaljer

Statskog SF som aktør i regional utvikling VEFSNAKONFERANSEN I MOSJØEN 3. 4. MARS 2016

Statskog SF som aktør i regional utvikling VEFSNAKONFERANSEN I MOSJØEN 3. 4. MARS 2016 Statskog SF som aktør i regional utvikling VEFSNAKONFERANSEN I MOSJØEN 3. 4. MARS 2016 STATSKOG SF 2 Statsgrunn utenom Statsallmenning Statsallmenning Borregårdseiendommene Statskog er Norges største grunneier

Detaljer

Stø kurs i urolig marked

Stø kurs i urolig marked Resultatrapport FOKUS BANK ER FILIAL AV DANSKE BANK SOM MED EN FORVALTNINGS KAPITAL PÅ OVER 3 000 MILLIARDER DANSKE KRONER ER ET AV NORDENS LEDENDE FINANSKONSERN. KONSERNET HAR RUNDT 24 000 MEDARBEIDERE

Detaljer

Samsvarer skattleggingen av norske skogeiere med andre skogeiere i Europa? Erling Bergsaker NORSKOG

Samsvarer skattleggingen av norske skogeiere med andre skogeiere i Europa? Erling Bergsaker NORSKOG Samsvarer skattleggingen av norske skogeiere med andre skogeiere i Europa? Erling Bergsaker NORSKOG Utgangspunktet for vurderingen Skogbeskatning som virkemiddel for næringsutvikling. En sammenlikning

Detaljer

Forskningsrådets muligheter for å bidra til utvikling av treforedlingsindustrien. Petter Nilsen

Forskningsrådets muligheter for å bidra til utvikling av treforedlingsindustrien. Petter Nilsen Forskningsrådets muligheter for å bidra til utvikling av treforedlingsindustrien Petter Nilsen Forskjellige programmer som kan støtte FoU rettet mot Treforedlingsindustrien: BIA Brukerstyrt Innovasjonsarena

Detaljer

ÅRSRAPPORT AS Landkredittgården 30. regnskapsår

ÅRSRAPPORT AS Landkredittgården 30. regnskapsår ÅRSRAPPORT AS Landkredittgården 30. regnskapsår 2013 Foto: Bjørn H. Stuedal (der ikke annet er angitt) Konsernet Landkreditt tar forbehold om mulige skrive /trykkfeil i rapporten. AS Landkredittgården

Detaljer

DET KONGELIGE KUNNSKAPSDEPARTEMENT

DET KONGELIGE KUNNSKAPSDEPARTEMENT DET KONGELIGE KUNNSKAPSDEPARTEMENT Kunnskapsministeren /1/ Ifølge liste Deresref Vår ref Dato 14/2719-08.10.14 Stortingsmelding om struktur i høyere utdanning - avklaringer og presiseringer i oppfølgingen

Detaljer

INSTRUKS. for tildeling av gaver. til allmennyttige formål

INSTRUKS. for tildeling av gaver. til allmennyttige formål INSTRUKS for tildeling av gaver til allmennyttige formål Vedtatt av Forstanderskapet, 26. oktober 2011 1 1. Innledning...3 2. Visjon og målsetting for gavevirksomheten...4 3. Disponering av gavemidlene...4

Detaljer

Side 1 av 6. Arr: Årskonferanse Forskningsløft i nord, Dato: 3.mai kl 13.05-13.35 Sted: Narvik

Side 1 av 6. Arr: Årskonferanse Forskningsløft i nord, Dato: 3.mai kl 13.05-13.35 Sted: Narvik Side 1 av 6 Arr: Årskonferanse Forskningsløft i nord, Dato: 3.mai kl 13.05-13.35 Sted: Narvik Attraktive regioner gjennom økt samspill mellom forskning og næringsliv Takk for invitasjonen til Kommunal-

Detaljer

Oppsummering fra regionmøter 4-13 Januar 2016

Oppsummering fra regionmøter 4-13 Januar 2016 Oppsummering fra regionmøter 4-13 Januar 2016 Dette er en oppsummering av regionmøtene og hvor de strategisk hovedområdene er vist. Tiltak og handlingsplaner er ikke med, slik de var i møtene. Profil og

Detaljer

STEDSUTVIKLING OG SAMARBEID

STEDSUTVIKLING OG SAMARBEID STEDSUTVIKLING OG SAMARBEID Jan Willy Føreland 21.11.2012 Stedsutvikling og samarbeid - utfordring Behov for helhetlig utvikling på tvers av eiendomsgrenser Viktig for å sikre kvalitet og gode planfaglige

Detaljer

ÅRSRAPPORT AS Landkredittgården 31. regnskapsår

ÅRSRAPPORT AS Landkredittgården 31. regnskapsår ÅRSRAPPORT AS Landkredittgården 31. regnskapsår 2014 ÅRSRAPPORT AS Landkredittgården Foto: Bjørn H. Stuedal (der ikke annet er angitt) Konsernet Landkreditt tar forbehold om mulige skrive /trykkfeil i

Detaljer

Fellesskap, kultur og konkurransekraft

Fellesskap, kultur og konkurransekraft Fellesskap, kultur og konkurransekraft ENGASJERT VI SKAL: tenke offensivt; se muligheter og ikke begrensninger utfordre hverandre og samarbeide med hverandre ta initiativ til forbedringer og nye kundemuligheter

Detaljer

MELDING OM VEDTAK. Deres ref: Vår ref: Saksbeh: Arkivkode: Dato: 2014/9-0 Roger Andersen, 74 39 33 13 000 19.12.2014

MELDING OM VEDTAK. Deres ref: Vår ref: Saksbeh: Arkivkode: Dato: 2014/9-0 Roger Andersen, 74 39 33 13 000 19.12.2014 VIKNA KOMMUNE Vikna kommune Landbruks og Matdepartementet MELDING OM VEDTAK Deres ref: Vår ref: Saksbeh: Arkivkode: Dato: 2014/9-0 Roger Andersen, 74 39 33 13 000 19.12.2014 Melding om vedtak - Høring:

Detaljer

Situasjonen for skog- og trenæringen. Sett fra skogeierperspektiv. Olav A. Veum, Styreleder Norges Skogeierforbud

Situasjonen for skog- og trenæringen. Sett fra skogeierperspektiv. Olav A. Veum, Styreleder Norges Skogeierforbud Situasjonen for skog- og trenæringen Sett fra skogeierperspektiv Olav A. Veum, Styreleder Norges Skogeierforbud 1 Status august 2013 Virkesunderskudd massevirke Fokus på økt aktivitet God aktivitet sagbruk

Detaljer

Industripolitikk. Hva vil ditt parti mene om industriens rammebetingelser hvis dere kommer i regjering til høsten? Viktige stikkord for svaret:

Industripolitikk. Hva vil ditt parti mene om industriens rammebetingelser hvis dere kommer i regjering til høsten? Viktige stikkord for svaret: Frp sitt svar til Skogpolitisk utfordring Industripolitikk Verdikjedene knyttet til skog og tre er en av landets viktigste produksjoner. Verdikjeden sysselsetter rundt 30.000 personer og omsetter for ca

Detaljer

HELSE MIDT-NORGE RHF STYRET. Sak 110/07 Langtidsbudsjett 2008-2013 Helse Midt-Norge

HELSE MIDT-NORGE RHF STYRET. Sak 110/07 Langtidsbudsjett 2008-2013 Helse Midt-Norge HELSE MIDT-NORGE RHF STYRET Sak 11/7 Langtidsbudsjett 28-213 Helse Midt-Norge Saken behandles i: Møtedato Møtesaksnummer Styret i Helse Midt-Norge RHF 29.11.7 11/7 Saksbeh: Reidun Martine Rømo Arkivkode:

Detaljer

Høring Forslag til profileringsstrategi for Osloregionen (Brand Management Strategy)

Høring Forslag til profileringsstrategi for Osloregionen (Brand Management Strategy) SAK 22/15 Til: Fra: Follorådet Rådmannskollegiet/sekretariatet SAKSFREMLEGG Høring Forslag til profileringsstrategi for Osloregionen (Brand Management Strategy) Forslag til innstilling: 1. Follorådet er

Detaljer

ÅRSRAPPORT AS Landkredittgården 29. regnskapsår

ÅRSRAPPORT AS Landkredittgården 29. regnskapsår ÅRSRAPPORT AS Landkredittgården 29. regnskapsår 2012 Foto: Bjørn H. Stuedal (der ikke annet er angitt) Konsernet Landkreditt tar forbehold om mulige skrive-/trykkfeil i rapporten. ÅRSRAPPORT AS Landkredittgården

Detaljer

Handlingsplan for Inn på tunet

Handlingsplan for Inn på tunet Handlingsplan for Inn på tunet Grete Gausemel, Fagsamling Inn på tunet, Oslo 9.november 2012 1 2 14. november 2012 Mål for norsk landbruks- og matpolitikk Matsikkerhet Landbruk over hele landet Økt verdiskaping

Detaljer

MÅL- OG RAMMEDOKUMENT FOR FORSKNINGSBASERT EVALUERING AV PLAN- OG BYGNINGSLOVEN

MÅL- OG RAMMEDOKUMENT FOR FORSKNINGSBASERT EVALUERING AV PLAN- OG BYGNINGSLOVEN MÅL- OG RAMMEDOKUMENT FOR FORSKNINGSBASERT EVALUERING AV PLAN- OG BYGNINGSLOVEN 1. BAKGRUNN OG FORMÅL Plan- og bygningsloven (pbl) ble vedtatt i 2008. Plandelen trådte i kraft 1.juli 2009. Bygningsdelen

Detaljer

2013 Eierstrategi Verrut

2013 Eierstrategi Verrut 2013 Eierstrategi Verrut Samfunnsansvar Kommunalt eide selskaper er opprettet for å ivareta et samfunnsansvar og for å levere grunnleggende tjenester til innbyggerne. Eierstyring fra Verran kommunes side

Detaljer

BÆRUM KOMMUNE LANDBRUK UTMARK OG KULTURVERN

BÆRUM KOMMUNE LANDBRUK UTMARK OG KULTURVERN BÆRUM KOMMUNE LANDBRUK UTMARK OG KULTURVERN Landbruks- og matdepartementet Postboks 8007 Dep 0030 OSLO Deres ref.: Vår ref.: Dato: 15/16624/BEPED 27.01.2015 Høringsuttalelse - Forslag om å oppheve konsesjonsloven

Detaljer

Sakliste - tilleggssak

Sakliste - tilleggssak Sakliste - tilleggssak STYRE/RÅD/UTVALG: MØTESTED: MØTEDATO: KL. Formannskapet Formannskapssalen 28.01.2014 09.00 SAKER TIL BEHANDLING: Sak 14/14 HØRING - FORSLAG OM Å OPPHEVE BESTEMMELSEN OM "PRISKONTROLL"

Detaljer

NORDRE LAND KOMMUNE ARBEIDSGIVERPOLITIKK. LandsByLivet mangfold og muligheter

NORDRE LAND KOMMUNE ARBEIDSGIVERPOLITIKK. LandsByLivet mangfold og muligheter NORDRE LAND KOMMUNE ARBEIDSGIVERPOLITIKK LandsByLivet mangfold og muligheter Vedtatt i Kommunestyret 11. mars 2008 1 INNLEDNING OG HOVEDPRINSIPPER Vi lever i en verden preget av raske endringer, med stadig

Detaljer

Industri i krisetid- Hva er mulig og ønskelig å gjøre?

Industri i krisetid- Hva er mulig og ønskelig å gjøre? Industri i krisetid- Hva er mulig og ønskelig å gjøre? Faglig innlegg på Teknas valgmøte, Mo i Rana 27 august 2009 Advokat Christian Hambro Næringslivet har hovedansvaret for å håndtere gode og dårlige

Detaljer

Et innovasjonsprogram for landbruket

Et innovasjonsprogram for landbruket Et innovasjonsprogram for landbruket Røros, 15. oktober 2014 Trøndelagsregionen må stå sammen når det gjelder strategisk næringsutvikling. Vi må komme over i et mer samlet og langsiktig perspektiv i stedet

Detaljer

VERDISKAPING - HISTORISKE BYKJERNA SOM HANDELSARENA FASE 2

VERDISKAPING - HISTORISKE BYKJERNA SOM HANDELSARENA FASE 2 25.2.11 VERDISKAPING - HISTORISKE BYKJERNA SOM HANDELSARENA FASE 2 Notatet bygger på rapport dat. 20.10.10 - fase 1. 15.12.2010 INNLEDNING Formålet med handelsprosjektet er å forene lokale utviklingsinteresser

Detaljer