Organ for Samfunnsviternes fagforening Lønnsoppgjøret våren 2006: Akademiker-streik i staten

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Organ for Samfunnsviternes fagforening 2 2006 Lønnsoppgjøret våren 2006: Akademiker-streik i staten"

Transkript

1 Samfunnsviteren Organ for Samfunnsviternes fagforening Lønnsoppgjøret våren 2006: Akademiker-streik i staten

2 Sumaren er her. Snart. Vi kryssar fingrane, håper på varme dagar og venter på svale kveldar, grillukt og kald øl. I tillegg vil mange av oss "solsafe". Konkret tyder det at vi surfar rundt på internettet og kjøper oss garantert sol ved sydlegare breiddegrader. Hellas, Spania eller Gunn Kvalsvik, redaktør kanskje Italia? Eller kanskje skulle vi velje Portugal eller det "nye" spanande Kroatia i år? Det er rolig der nede har vi lese, dessutan er det ikkje øydelagt av turisme ennå. Tidlegare i vår: - Skal eg velje ei fake-prada eller ei kva med denne Channelveska, spør ei venninne medan ho prøveviser ei av veskene over skuldra. - Prøv den andre trur den er meir brukandes til stilen din, seier eg. Ivrig interesserte vurderer vi veskene som er spreidde over eit laken på gata utanfor Vatikanstaten i Roma. Tre venninner på byferie. Lett fnisande etter kald kvitvin, vårsolglede og mysande med nye solbriller. Veskeseljaren, som har fortalt oss at han er frå Bangladesh, er uttålmodig. Blikket flakkar og han ser seg skremd til høgre og venstre. - Det er ikkje så lett, men eg trur det må verte denne, konkluderer veskevenninna, og spør meg om eg kan prute for henne. Brått bøyer mannen seg, grip fatt i endane på lakenet veskene ligg på, surrar saman og legg på sprang. Opptekne som vi er av veskevalet og kva pris vi skal byrje på i prutinga, forstår vi ikkje heilt kva som skjer før to politimenn med hjelm og bevepna med køller, raser forbi oss på det smale fortauget. Målet er vår veskemann. Mannen er dessverre litt for sein og ei av køllene slår mot ryggtavla hans. I rein panikk tek han den kvite veskelakensekken på ryggen, styrer i retning mot den trafikkerte gata og sekunder seinare vert han påkøyrd av ein bil. Igjen på fortauet står vi. Tre sjokkerte venninner. Ei med ei ubetalt Pradaveske over skudra. Lyden av hylande bilbremser og ein menneskekropp som vert treffen av metall, går rett i magen. Så fyljer ein ulelyd som får magen til å vri seg. Fysisk ser vi at beinet hans ligg i ei merkeleg stilling, men ulelyden som kjem frå mannen på gata er ikkje frå smertene. Det er ein annleis lyd. Lyden kjem frå ein stad lenger nede i magen. Den fortel oss om eit menneske som i denne augneblunken får skaka opp livet sitt, om ein illegal innvandrar som ikkje er ynskja, som har fått forsegla si skjebnen og vert sendt heim til fattigdomen. Tilbake til ferieplanane. Det vert Spania. Litt kjedelig, men garantert sol. Prisen var overkomelig. Innreisetillating? Visum? Nei, det treng ein sjølvsagt ikkje. Eit lite sekund stoppar tankane på bangladesharen i Roma, men vert fort overskugga av tanken på val av solfaktorar til borna og spørsmålet om avstanden til næraste sandrike strand. God sumar! Samfunnsviteren er et organ for Samfunnsviternes fagforening Redaktør: Gunn Kvalsvik Redaksjonsråd: Gunn Kvalsvik, Kjersti Morvik, Odd Jenvin og Silje Opheim. Grafisk utforming: Gunn Kvalsvik Opplag: 5700 Ansvarlig utgiver: Samfunnsviternes fagforening. Trykk: Kampen Grafiske Utgave - materiellfrist - distribusjon 02/06-22.mai - uke 23 (juni) 03/ august - uke 36 (september) 04/06-13 november - uke 48 (desember) Annonseformat og priser: Format - Pris (farger/sort-hvitt) 1/1 side: (260 x 180 mm) 6500,-/5000,- 1/2 side: (130 x 180 mm) 4500,-/3000,- 1/4 side: (130 x 90 mm) 3500,-/2500,- Henvendelser om annonsering og Samfunnsviteren for øvrig rettes sekretariatet, tlf / Samfunnsviterne på nett:www.samfunnsviterne.no

3 innhold les H VEM BESTEM- MER OVER HVEM MAKTKAMPEN! side 5 Veien til rikdom går gjennom risikovilje, pågangsmot og kreativitet, mener Norges rikeste. Utdannelse har de klart seg uten, kunne vi lese i Dagens Næringsliv 12. april i år. Hva skal vi da med en så høyt utdannet offentlig forvaltning som det vi har i Norge? side 8 UDI må bli en mer åpen organisasjon hvor faglighet tas på alvor, sier UDI s hovedtillitsvalgt for Samfunnsviterne, Marianne Ecker. Hun forteller om en prosess som utfordrer den tradisjonelle tillitsvalgtrollen. Som i UD har UDI opplevd at en sterk kritikk mot etatens arbeid også har ført til oppmerksomhet mot en dårlig arbeidskultur. side 11 - Politikerne har ikke tatt inn over seg at de har delegert mye ansvar ut til mer selvstendige forvaltningsorganer. De tar fremdeles ansvar for enkeltsaker de ikke lengre skal ha ansvar for, sier jusprofessor Eivind Smith. K EISEREN S NYE KLÆR? side 14 Er du i tvil om hva New Public Management (NPM) betyr? Det høres både fint og progressivt ut og er du ansatt i offentlig sektor har du helt sikkert kjent det på kroppen. Oversatt til norsk betyr NPM ny offentlig styring. I praksis betyr det omorganisering og omstilling. Bent Sofus Tranøy hevder at NPM er en del av markedsfundamentalismen som rir landet. side 16 Samfunnsviternes fagforening er en fagforening som har holdt det gående noen år. Dette merkes ved at vi har medlemmer som har vært aktive og sittet i sentrale verv i mange år. En av de som etter lang og tro tjeneste takker for seg er Rune Jenssen, fylkesleder i Hordaland. side 18 Våren i Frankrike har vært preget av et langvarig og stormfullt oppgjør mellom statsminister Dominique de Villepin og en hærskare av demonstrerende og streikende franskmenn. STREIK side 20 Det forhandles, mekles og streikes, og for de fleste av partene i arbeidslivet er dette ensbetydende med vår. Fra slutten av mars måned har alle de store brisket seg i pressens kanaler og manet frem at det i år er på tide at det blir vår vår.

4 styret Akademikerne i statssektoren er i streik! I skrivende stund streiker politijurister og veterinærer i Mattilsynet, men også Samfunnsvitere kan på kort varsel bli tatt ut dersom streiken opptrappes. Akademikernes hovedkrav i dette oppgjøret er å redusere lønnsforskjellen mellom statlig og privat sektor som nå er på kroner. Tilbudet fra staten var ikke tilstrekkelig. Verken i forhold til økonomi eller når det gjelder innretningen på fordelingen av midlene. Forhandlingsklimaet har ikke blitt bedre av at regjeringen kom med et nytt tilbud til partene, etter at Riksmeglingsmannen la fram sin skisse til løsning og Akademikerne var gått ut i streik. Dette undergraver Riksmeglingsmannens rolle. Når avsluttes forhandlingene egentlig dersom nye tilbud kan legges på bordet også etter at forhandlingene er avsluttet og Riksmeglingsmannen har presentert sitt forslag til løsning? Streiken innebærer at all samhandling mellom tillitsvalgte og arbeidsgiver i alle statlige virksomheter har opphørt. Dette gjelder også i virksomheter som ikke er tatt ut i streik. For sammenslåingen av Aetat og Trygdeetaten kan streiken få betydelige konsekvenser. Det er en rekke saker som skal behandles i NAV-interim sitt medbestemmelsesapparat og som nå må utsettes på grunn av at Akademikerne er i streik. Dette kan få følger for tidsplanen som er lagt opp fram mot den formelle etableringen av NAV den 1. juli Odd Jenvin leder Samfunnsviternes tillitsvalgte i de to etatene spiller en viktig rolle i arbeidet med å legge til rette for en mest mulig trygg og forutsigbar omstillingsprosess for de over 700 medlemmene av Samfunnsviternes fagforening som er berørt av NAV-reformen. Samfunnsvitere i Arbeidsdirektoratet og i Rikstrygdeverket er blant de aller første som vil få merke denne reformen på kroppen. Fra 1. juli vil disse være ansatt i det nye NAV-direktoratet, og de aller fleste av dem vil samtidig få nytt fysisk arbeidssted. En viktig milepæl for NAV-reformen vil være etableringen av NAV-pilotkontorer i kommunene. 23 kommuner og to bydeler i Oslo er plukket ut som piloter. Disse skal være i funksjon allerede fra oktober Det er antakeligvis her de største endringene som følge av NAV-reformen kommer. Aetat, Trygd og de kommunale sosialtjenestene skal etablere et samlet virkemiddelapparat som skal bidra til at flere kommer i arbeid og aktivitet. I hvilken grad NAV-reformen blir en suksess vil være avhengig av hvordan de lokale NAV-kontorene klarer å integrere dagens tjenester og videreutvikle et målrettet og helhetlig tilbud til den enkelte bruker. For Samfunnsviternes fagforening er det svært bekymringsfullt at det er satt svært lite fokus på at NAVkontorene vil omfatte både statlige og kommunalt ansatte. NAV-reformen forutsetter en felles førstelinje hvor ansatte fra den statlige NAV-etaten og de kommunale sosialtjenestene jobber sammen om å utforme et brukerorientert tjenestetilbud. Kommunale og statlige ansatte skal jobbe side om side, og ha de samme oppgaver og ansvar under en felles faglig og administrativ ledelse. Men vil tilhøre ulike tariffområder, med ulike stillingsstrukturer, sosiale rettigheter, lønnsnivå og lønnsdannelse. Det vil dessuten være ulike ordninger for medbestemmelse. Samfunnsviternes fagforening har ikke mange medlemmer i dagens kommunale sosialtjenester, men for de det gjelder må man forvente ulikheter både når det gjelder lønnsnivå og mulighet til å påvirke egen arbeidsdag på grunn av ulike medbestemmelsesordninger. Det er for eksempel verdt å merke seg at når organisasjonene i den statlige NAV-etaten nå er i gang med å drøfte lønnspolitikk og forhandle personalreglement for de statlige ansatte, gjelder ikke dette uten videre de ansatte som kommer fra kommunal sektor. Slik det er lagt opp til pr. i dag, må hver enkelt kommune slutte seg til resultatene av disse forhandlingene. Gjør de det? Odd Jenvin: telefon , e-post: Arbeidsgiversiden har så langt vært svært lite villige til å ta tak i disse problemstillingene. Samfunnsviternes fagforening og Akademikerne har i en rekke sammenhenger påpekt disse utfordringene både overfor Kommunenes Sentralforbund, Arbeids- og Inkluderingsdepartementet og NAV-interim. Uten særlig respons. Det er uklart om det er evne eller vilje det skorter på, eller begge deler. Slik det ser ut nå vil man ved NAV-kontorene i alle landets kommuner måtte leve med to tariffavtaler, to medbestemmelsesordninger, to lønns- og stillingsstrukturer. Ansatte med samme oppgaver, ansvar og kompetanse vil kunne oppleve ubegrunnede lønnsforskjeller, ulik titler og stillingskoder, og ulike rettigheter bl.a. når det gjelder permisjon. Er dette et godt utgangspunkt for å utvikle en felles kultur og et godt arbeidsmiljø? Og hvilke konsekvenser vil dette ha for utformingen av et helhetlig tilbud til den enkelte bruker? Det blir ikke enkelt å lede NAV-kontorene. Situasjonen er på mange måter parallell til den man fikk etter sammenslåingen av SAS og Bråthens, hvor man fortsatt opererer med ulike lønns- og personalordninger og ikke har klart å bygge en samlet bedriftskultur. Konsekvensene av en slik utvikling vil være svært negative, både for de ansatte ved NAV-kontorene og ikke minst for den enkelte bruker. Det er all grunn til å frykte at en slik utvikling vil kunne sette målene for NAV-reformen i fare.

5 SKRÅTT BLIKK Av: Jan Erik Grindheim, Redaktør av Stat og Styring Stat og styring som etatsspesifikk profesjon? Veien til rikdom går gjennom risikovilje, pågangsmot og kreativitet, mener Norges rikeste. Utdannelse har de klart seg uten, kunne vi lese i Dagens Næringsliv 12. april i år. Hva skal vi da med en så høyt utdannet offentlig forvaltning som det vi har i Norge? Jan Erik Grindheim er ny redaktør for Universitetsforlagets tidsskrift Stat og Styring. Foto: Gunn Kvalsvik Norsk politikk har alltid vært preget av en sterk tro på folkelig representasjon og folkevett. Det som før i tiden ble kalt sunt bondevett. Det er derfor vi har en av verdens høyest utdannede offentlige forvaltninger, og en embetsmannsstand med nåværende og historisk makt langt utover det som er vanlig i land med lignende historie og forvaltningspolitisk utvikling. Historikeren Jens Arup Seip kalte det embetsmannsstaten det systemet som utviklet seg her i landet under unionen med Sverige, og som ble avløst av ettpartistaten under Arbeiderpartiets politiske dominans i etterkrigstidens Norge. I dag ser vi konturene av etatsstaten, en styringsmodell hvor politisk makt og administrativ myndighet preges av at stat og styring er blitt en profesjon med etatsspesifikke kodekser uten politisk overbygning. Konflikten mellom Utlendingsdirektoratet og overordnet departement som har versert i mediene de siste månedene er et ekstremt eksempel, men det illustrer på en brutal måte hva en profesjonalisert etatslogikk kan føre til i et forvaltningssystem uten politisk styring. Spesielt når tidligere statsråd i det overordnete departementet, Erna Solberg, i ettertid uttaler seg til NRK (27. mai 2006) om hvem som har gjort hva etter interne regler og normer for god statsskikk eller ikke, og nåværende minister Bjarne Håkon Hansen ikke tør å si klart og tydelig hvor skapet skulle ha stått. Et mindre ekstremt eksempel, som alle selvstendig

6 SKRÅTT BLIKK næringsdrivende hver mai måned får inngående kjennskap til, er Skattedirektorat, hvor det virker som om eksperter i fri dressur gjør sitt beste for å hindre at skatteyterne skal forstå hva de betaler i skatt, hvorfor og hvordan de gjør det, og hvilke muligheter de har til å planlegge sin fremtid som næringsdrivende. Det norske skattesystemet faller inn under den kategorien Organisasjonen for samarbeid og utvikling (OECD) i en pressemelding i 2003 kalte et udemokratisk skattesystem fordi det ikke er intuitivt forstålig for alle skattebetalerne, spesielt ikke selvstendig næringsdrivende. I et demok rati sk al utførelsen av offentlige forvaltningsoppgaver følge politiske prioriteringer og være forståelig og etterprøvbar for den alminnelige borger. Nå er heldigvis ikke Skattedirektoratets manglende evne til klarhet og konsistens noe generelt bilde på norsk forvaltning, som akkurat når det gjelder næringslivets del får utmerkede skussmål av selveste Verdensbanken. I rapporten Doing Business 2006 kommer alle de nordiske landene ut som rasjonelle og effektive når det gjelder offentlig forvaltning av rammebetingelsene for næringsutvikling; Norge sågar på topp blant de nordiske landene og nummer fem totalt. Men dette er et resultat av politiske prioriteringer og forvaltningsreformer som ikke de enkelte etatene selv har stått for. Hvordan kan vi sikre at den samme utviklingen kan skje i andre deler av den offentlige forvaltningen i Norge? I følge Christophe Demmke (2005) er det i dag like mange kategorier av offentlig ansatte som det er offentlige oppgaver, og som vi vet fra undersøkelser av offentlig ansattes selvoppfattelse blir de over tid mer opptatt av sine etatsspesifikke koblinger enn overordnede holdninger. Dette fører til at begrepet offentlig ansatt, civil servant, som Demmke kaller det, blir stadig vanskeligere å definere og derved kontrollere ut fra politiske prioriteringer. redd for å gjøre feil, er det umulig å få suksess. Men i følge styreformann og tidligere skipsmegler Ole-Jacob Libæk ser det ikke ut til at mer utdanning er veien å gå for å oppnå mer kreativitet og nytenkning i offentlig forvaltning. I Dagens Næringslivs artikkel sier han dette om det norske utdanningssystemet: Går man for lenge i de formelle læreinstitusjonene, mister man mye av kreativiteten. Jo mer du vet, jo reddere blir du. Nicolaisen og Libæk har utvilsomt noen gode poenger når det gjelder deres egne liv og karrierer, men også de og andre gründere ansetter høyt utdannede mennesker til å administrere sine forretninger og foretak. Forvaltning, om den er offentlig eller privat, handler i følge Max Weber om kompetanse, systematisering, skriftlig dokumentasjon, profesjonalisering, embetstroskap og regelkunnskap. Dette kan vi bare oppnå gjennom god utdannelse, men også opplæring i dannelse. Når forvaltningen fragmenteres i en etatsspesifikk logikk er det et resultat av at utdannelsesaspektet har fått forrang fremfor dannelsen. Som nybakt redaktør av Stat & Styring vil jeg styrke dannelsesaspektet i norsk offentlig forvaltning gjennom et stadig krav til offentlig ansatte om å sørge for etter- og videreutdanning. Men for at den enkelte skal kunne oppnå dette må vi også utvikle en forståelse for forvaltningskunnskap på tvers av etatsgrenser, embetshierarkier, forvaltning og politikk, hvor den enkelte byråkrat oppmuntres til risikovilje, pågangsmot og kreativitet. Det er bare slik vi kan skape en levedyktig og effektiv offentlig forvaltning som arbeider for folk flest og ikke bare for opprettholdelsen av egen etat. Litteratur Demmke, Christophe (2005): Are Civil Servants Different Because They Are Civil Servants? Maastricht: European Institute of Public Administration 2005/07 Dette har sin bakgrunn i den samme logikken som frisørgründer Inger Ellen Nicolaisen peker på i intervjuet med Dagens Næringsliv når hun forteller om sin tid på ungdomsskolen: Det lille æ va` der, så var det retting med rød penn og fokusering på feil. Hvis du er altfor

7 HALLO SAMFUNNSVITER Obligatorisk Tjenestepensjon OTP Samfunnsviterne har inngått avtale med Vital om foretagspensjon for de av våre få medlemmer som er selvstendig næringsdrivende. Det er Akademikerne som har fremforhandlet avtalen. Lov om obligatorisk tjenestepensjon trådte i kraft 1. januar Loven innebærer at de fleste arbeidsgivere må ha tjenestepensjonsordning for sine ansatte. Arbeidsgivere som allerede har pensjonsordning må sørge for at ordningen tilfredsstiller lovens minstekrav. Loven gjelder ikke arbeidsgivere som har pensjonsordning i henhold til lov eller tariffavtale for statlig eller kommunalt ansatte. Innføring av obligatorisk tjenestepensjon er et viktig bidrag i arbeidet for en trygg pensjon for alle, og vil sikre alderspensjonsopptjening i tillegg til folketrygden for de fleste arbeidstakere.loven krever at følgende bedrifter etablerer Obligatorisk Tjenestepensjon for sine ansatte: Bedrifter med minst 1 ansatt i minimum 75 % stilling, uten eierinteresser i virksomheten eller Bedrifter med minst 2 ansatte i 75 % stilling for hver, uavhengig om de har eierinteresser eller ikke i virksomheten eller Bedrifter med flere ansatte i 20 % stilling eller mer, og som til sammen utgjør minst 2 årsverk Ordningen skal ha virkning senest fra 1. juli 2006 Fristen til å opprette tjenestepensjonsordning som tilfredsstiller minimumskravene er 31.desember 2006, men ordningen skal ha økonomisk virkning for de ansatte senest fra 1. juli Om obligatorisk tjenestepensjon Arbeidsgiver må ha enten en innskuddsbasert eller en ytelsesbasert pensjonsordning. Ytelsespensjon kjennetegnes av at pensjonen er definert som en fastsatt ytelse, ofte som en bestemt andel av medlemmets lønn ved pensjonsalder. Ved innskuddspensjon betaler arbeidsgiver inn et fastsatt årlig innskudd. Innskuddsbaserte ordninger kan tilbys av banker, livsforsikringssels kaper, pensjonskasser og forvaltningsselskap for verdipapirfond. Ytelsesbaserte ordninger kan tilbys av livsforsikringsselskap og pensjonskasser. Arbeidsgiver skal hvert år betale innskudd til ordningen, slik at de ansatte tjener opp pensjonsrettigheter. Innskuddet må være minst 2 prosent av lønn mellom 1 G og 12 G (G = grunnbeløpet i folketrygden) i en innskuddsbasert ordning. Tilsvarende krav gjelder for ytelsesbaserte ordninger. I tillegg til innskuddet skal pensjonsordningen også inneholde en forsikring som gir den ansatte pensjonsopptjening ved uførhet. Det er adgang til å holde arbeidstakere under 20 år og arbeidstakere med mindre enn 20 prosent stilling utenfor pensjonsordningen. Les mer på Navn: Anne-Cathrine Grambo Utdannelse: Sosiolog Jobber: Utdanningsetaten i Rikstrygdeverket enn så lenge. 1. juli i NAV. Aktuell som: Tillitsvalgt i Samunnsviterne - Hva er din faglige bakgrunn? - Sosiolog - Hvor jobber du? - Utredningsavdelingen i Rikstrygdeverket... enn så lenge. Fra 1. juli slås vi sammen med Aetat og blir til NAV, og foreløpig vet vi ikke helt hvor vi blir plassert alle sammen. - Beskriv din arbeidshverdag? - Jeg gir dagen en myk start med en kaffekopp mens jeg logger meg på og sjekker møtekalenderen og postkassa. Vanligvis bruker jeg mesteparten av dagen på å jobbe med undersøkelser, analyser og utredninger knyttet til de ordningene trygdeetaten forvalter, slik som IA-avtalen, sykepenger, uførepensjon, pensjoner, m.m. Nå om dagen går det imidlertid mye tid med på å være tillitsvalgt. Vi står midt oppe i en svær velferdsreform hvor Aetat, trygdeetat og kommunenes sosialtjenester skal slås sammen. Da skal det leses, menes og diskuteres mye, i tillegg til at man som tillitsvalgt skal ha døren åpen for medlemmer som ikke synes denne omstillingen går så greit. - Hvor lenge har du vært tillitsvalgt? - I litt over 3 år. - Hvorfor sa du ja til vervet som tillitsvalgt? - Tja, jeg ble vel lokket inn i det som de fleste tillitsvalgte. Når jeg først var plass ble jeg faktisk overrasket over hvor interessant og lærerikt det er å være tillitsvalgt. - Hva er dine viktigste oppgaver som tillitsvalgt? - De viktigste må vel være å ivareta medlemmenes interesser overfor arbeidsgiver, bl. a. gjennom de mulighetene som finnes for medbestemmelse på arbeidspassen, samt å være en god støttespiller og rådgiver for enkeltmedlemmene når de trenger det. - Er der mange samfunnsvitere der du jobber? - Det er mange samfunnsvitere av ymse slag her på huset. Samfunnsviternes fagforening har 40 medlemmer, og NTL har sikker minst like mange samfunnsvitere blant sine medlemmer. - Har du en sterk samfunnsviteridentitet? - Jeg har en sterk identitet som sosiolog. Vi sosiologer synes nå gjerne at vi er litt gjeve.

8

9 HVOR LIGGER MAKTA? politisk Makt og byråkratmakt UDI må bli en mer åpen organisasjon hvor faglighet tas på alvor, sier UDI s hovedtillitsvalgt for Samfunnsviterne, Marianne Ecker. Hun forteller om en prosess som utfordrer den tradisjonelle tillitsvalgtrollen. Som i UD har UDI opplevd at en sterk kritikk mot etatens arbeid også har ført til oppmerksomhet mot en dårlig arbeidskultur. Tekst: Kari-Anne Ulfsnes Illustrasjon: Hanne Stenli Det er - veldig spesielt å jobbe i UDI akkurat nå, sier hovedtillitsvalgt for Samfunnsviterne Marianne Ecker. Hun har tenkt seg litt om før hun svarer på spørsmålet om hvordan de ansatte har det i dagene etter at Graverkommisjonens første delrapport har eksplodert i mediene. Hun har vært tillitsvalgt i UDI i fem år og vært med på det meste av omstillinger. - Vi har blitt svært omstillingskompetente i UDI, sier hun med et smil. Det vil de trenge. Tøff tid for de ansatte i UDI Vi har blitt utsatt for en svært alvorlig kritikk. Noen omtaler det som det mest alvorlige som har skjedd i norsk forvaltningshistorie. Det er klart at det er det tøft å stå i. Samtidig er vi svært glade for at det ble satt i gang en granskning, og at kommisjonen har gitt så klart uttrykk for at saksbehandlere og mellomledere ikke har noe ansvar, men at det hele og fulle ansvar ligger hos ledelsen. Det vi er opptatt av nå er hvordan UDI kan gjenopprette sin tillit og hvordan vi kan bidra til å utvikle organisasjonen i en riktig retning, sier Ecker. Hva tenker dere på, mer konkret? For det første må UDI bli en mer åpen og transparent organisasjon. For det andre trenger de ansatte tryggere rammer om sin arbeidshverdag. For det tredje må faglighet tas på alvor. Vi må ha sikkerhet for at ledelsen tar faglige innspill alvorlig og at faglighet ligger til grunn for vurderinger og beslutninger. Vi må vite at eventuelle innspill og innvendinger ikke stanses før de når den som skal ta overordnede beslutninger. UDI må gjenopprette sin faglige integritet. Lojalitetskonflikt Det har blitt påpekt at når ansvaret for et arbeidsområde overføres fra politiske myndigheter til mer fristilte organer som skal forvalte sitt arbeidsområde gjennom et lovverk, kan det oppstå situasjoner hvor ansatte kommer i lojalitetskonflikt mellom sin ledelse og loven. Har ansatte i UDI opplevd et slikt krysspress i denne saken? Ja, flere gjorde det. Det ble også uttrykt at det var manglende samsvar mellom lov, forskrift og praksis. Rapporten viser at innvendingene stanset opp på avdelingsnivå. Har det vært tatt opp med ledelsen at de ansatte opplever at det ikke er rom for faglig diskusjon? Ja, mange ganger, men i en litt annen form. Fagforeningene har lenge vært kritiske til det veldige produksjonsfokuset. Vi har gang på gang påpekt ubalansen mellom kvantitet og kvalitet. At slike faglige og etiske dilemma kan oppstå har vi pekt på i brev til statsråden i forbindelse med denne saken. Graverutvalget har da også vurdert om saksbehandlerne hadde plikt til å

10 HVOR LIGGER MAKTA? varsle. Det kom frem til at de ansatte ikke hadde noen varslingsplikt utover de innspill de fremmet overfor ledelsen. I UDIs retningslinjer står det at ansatte bare kan nekte å utføre oppgaver gitt av overordnede om de kan defineres som «klart ulovlige». Dette var en formulering som vi tillitsvalgte ikke sluttet oss til, men som vi fant betenkelig. Som ansatt kan man bli stilt ansvarlig dersom man er med på å begå et lovbrudd både om det er «klart ulovlig» og «ulovlig». Nye utfordringer for tillitsvalgte Som tillitsvalgte er det ikke meningen at vi skal gå inn i de faglige diskusjonene. Det jeg håper vi nå kan bidra med er å være aktive pådrivere til at UDI får bedre rammer for intern kommunikasjon, slik at faglige vurderinger kan diskuteres åpent og reelt. Jeg tror også at vi som tillitsvalgte kan bli mer bevisste en type rolle som ligger nærmere de faglige vurderingene. Jeg tror de ansatte trenger oss som støttespillere og forsvarere av et mer åpent og medvirkende system, også i faglig sammenheng. Hva er fagforeningens rolle i en slik prosess? Opplever du at du har fått den støtten du trenger hos Samfunnsviternes fagforening? Nå har Samfunnsviterne og Juristene stått sammen i denne prosessen. Vi har benyttet oss av begge organisasjonenes sekretariater, som vi har vært mye i kontakt med underveis. Samfunnsviternes juridiske spesialrådgiver, Hans Christian Apenes, har også vært hos oss flere ganger. Jeg synes jeg har fått den oppfølging jeg har ønsket. Men det er som de sier på sekretariatet: Det er til syvende og sist vi selv som må gjøre jobben! Men, det er ikke til å underslå at dette har vært en tøff prosess, sier Ecker. Det er særlig Samfunnsviterne og Juristene som organiserer saksbehandlerne, som er de mest berørte i den første delen av granskningen. Akademikerne, som vi samlet kaller oss, gikk derfor ut på et tidligere tidspunkt enn NTL og Parat, de to andre organisasjonene. Det var et oppslag i media som gjorde at vi ikke lengre kunne tie. Topplederen gikk ut og la ansvaret over på saksbehandlere ved å referere til «intern kommunikasjonssvikt». Vi fant det uakseptabelt at ledelsen fraskrev seg ansvar på den måten, og skjøv det nedover i organisasjonen. tilgangs brutt mediebarrieren. Det har vært en mildt sagt stor pågang fra media i denne saken, og noe har vi måttet reservere oss mot. De utfordringene dere som tillitsvalgte skisserer når det gjelder UDIs arbeidskultur ligner på noen måter de som har blitt beskrevet i Utenriksdepartementet. Har dere vært i kontakt med de tillitsvalgte i UD underveis for å høre hvilke erfaringer de har gjort seg i en prosess hvor sterk kritikk mot etatens arbeid også avstedkom oppmerksomhet mot en uheldig internkultur? Nei, det har vi ikke vært. Men det bør vi tenke på! Uvant med frittalenhet Juristenes hovedtillitsvalgt i UDI Stein M. Wik gir i siste nummer av Juristkontakt uttrykk for svært kritiske synspunkter om direktoratet. Han forteller om lav takhøyde for faglige diskusjoner og manglende fokus på faglig kompetanse, uryddig praksisetablering, lite kommunikasjon mellom ulike enheter og fryktkultur. Stiller Samfunnsviterne seg bak denne beskrivelsen? Ja, det gjør vi, sier Ecker. Hun gjør et lite opphold. - I UDI er vi uvant med slik frittalenhet, fortsetter hun. - Jeg tenker at hvis vi mener noe med vårt ønske om at UDI skal bli en mer åpen organisasjon, da må vi som tillitsvalgte tørre å gå foran som eksempler, avslutter Marianne Ecker. Det er særlig Samfunnsviterne og Juristene som organiserer saksbehandlerne, som er de mest berørte i den første delen av granskningen, sier Marianne Ecker, som er hovedtillitsvalgt i UDI for Samfunnsviternes fagforening. Foto: Kari- Anne Ulfsnes. Nå når den første delrapporten foreligger står alle fire organisasjonene sammen. Vi har lang erfaring med et godt og nært samarbeid. Du kan si at det er en del ting vi har vært borti nå som vi ikke har vært forberedt på. Nå har vi 10

11 HVOR LIGGER MAKTA? Lovgivning er politikk - Politikerne har ikke tatt inn over seg at de har delegert mye ansvar ut til mer selvstendige forvaltningsorganer. De tar fremdeles ansvar for enkeltsaker de ikke lengre skal ha ansvar for, sier jusprofessor Eivind Smith. Det er grunn til å minne om at det er Stortinget som har vedtatt at UDI, som forvalter av lovverket knyttet til utlendingers adgang til Norge, skal ha større handlingsrom og selvstendighet i forhold til sitt departement enn det som ellers ville gjelde. Politikerne har gjennom lov skjermet mot politisk innflytelse på enkeltsaker på et politisk sensitivt område. Det sier professor i offentlig rett, Eivind Smith, ved Universitetet i Oslo. Av Kari-Anne Ulfsnes Fra politisk til lovbasert styring I de senere årene har norsk statsforvaltning hatt en utvikling hvor flere og flere saksområder forvaltes med større handlefrihet og selvstendighet i forhold til det ansvarlige departement. Det er flere grunner til denne utviklingen fra en hierarkisk styrt til en mer lovstyrt forvaltning, forteller Smith. - For det første er dette en måte å «skjerme» politikken på. Jo mer ansvar som tillegges statsrådene jo mer tid må de bruke på å forholde seg til enkeltsaker. Dette har vært veldig tydelig i utlendingsfeltet. Men det å gjøre forvaltningsorganer mer uavhengige er også en måte å skape troverdighet på. Man tenker seg at en lovbasert forvaltning sikrer en større grad av faglighet, likebehandling og rettsikkerhet. Derfor blir mye av diskusjonen rundt UDI-saken merkelig, sier Smith. Mange politikere ser ikke ut til å ta inn over seg at vi står overfor et systemskifte som de selv har vært med å vedta. I møte med enkeltsaker er norske politikere svært raske til å si at «dette må statsråden, eller dette må jeg som statsråd, gjøre noe med» selv i saker hvor myndigheten er delegert bort fra den politiske ledelsen. Heller ikke Graver-utvalgets første delrapport ser ut til å tillegge dette aspektet særlig vekt, synes Smith. Dette gjelder samtidig som det kan se ut til at ledelsen i UDI tok denne formelt uavhengige statusen ganske bokstavelig, fortsetter han. En hierarkisk forvaltningstradisjon - Hvorfor forsvinner dette perspektivet i debatten? - Vi må huske at i Norge har vi alltid hatt en hierarkisk ordnet, ministerstyrt tradisjon i statsforvaltningen. Dette følger også av grunnloven, som bestemmer at den utøvende makt er hos Kongen (i statsråd), altså Mange politikere ser ikke ut til å ta inn over seg at vi står overfor et systemskifte som de selv har vært med å vedta. Her representert ved Bjarne Håkon Hanssen. hos regjeringen. Vi er vant med å tenke at statsråden har instruksjonsmyndighet og kan gi ordre nedover i systemet. Det formelle utgangspunktet er altså at ansvaret ligger hos den politiske ledelsen. Dette ser vi i måten enkeltsaker blir debattert. - Nå er vi ikke ukjent med at noen forvaltningsområder har hatt en friere stilling i forhold til de politiske myndigheter. Sentralbanken er et godt eksempel. Men selv om enkeltavgjørelsene er unndratt direkte politisk styring, har statsrådene likevel ansvaret for at forvaltningsapparatet i deres sektor fungerer, har nok ressurser, er forsvarlig organisert osv. Derfor er det viktig å skille mellom det statsrådene er ansvarlige for og det de ikke, så lenge loven ikke blir endret, kan gjøres ansvarlige for fordi loven legger myndigheten til andre. - Statsråder stilles altså til ansvar og påtar seg ansvar for saker hvor Stortinget formelt sett har overført ansvaret til lovstyrte forvaltningsorganer? - Ja. Og dette må norske politikere ta mer inn over seg. For å forstå dette bedre kan vi sammenligne med Sverige, sier Smith. Han forteller at svenskene har en helt annen statsforvaltningstradisjon, hvor statsrådene har en begrenset instruksjonsmyndighet. Dette skaper også en helt annen debatt. Mens vi fokuserer på at statsråder skal ta ansvar, er det kritikk for innblanding fra statsrådene og «ministerstyre» som skaper overskrifter i svensk presse. - Den gamle modellen hvor statsråden har ansvar 11

12 HVOR LIGGER MAKTA? ned til enkeltvedtak, er en oppskrift på utydeliggjøring av ansvar, mener Smith. - Reelt sett har ingen statsråd den oversikt som et så omfattende ansvar krever. Derfor kan det å legge mer ansvar for beslutninger og tiltak til mer selvstendige forvaltningsorganer være en måte å oppnå klarere ansvarsforhold. Dette kan i så fall ses som en demokratisk vinning. Et overordnet politisk ansvar - Men, det at mer ansvar legges på mer fristilte forvaltningsorganer, er ikke det et demokratisk problem? - Nei, det behøver det slett ikke å være. Aktivitetene til disse organene bygger på lov, lover som er vedtatt av folkevalgte organer. Det er del av vårt demokratiske tankesett at politikere skal kunne holdes ansvarlige gjennom valg og på annen måte. Her må vi bare tenke litt annerledes om hvordan de holdes ansvarlige. Selv om statsrådene gjennom lov fratas ansvar for enkeltsaker eller for den nærmere regulering av visse typer av saker, beholder de som allerede nevnt ansvaret for sektoren og for den generelle politikken på området. Dermed kan de ikke avskjediges på enkeltsaker, men de kan avskjediges ved valg, ut i fra hvordan vi som velgere opplevere at de har håndtert sitt overordnede politiske ansvar: Har de sørget for de nødvendige lovendringer, skaffet tilstrekkelig med penger til å sette lovene ut i livet, og så videre? - Hvis politikerne kommer til å mene at de rammer som utlendingsforvaltningen arbeider innenfor, ikke er slik de nå ønsker, ja da må de endre loven. Og mener de at lovgivningen ikke fungerer etter hensikten, da har de plikt til å gå inn å foreta endringer. Men det de har vedtatt er en innskrenking av politisk myndighet i forhold til enkeltsaker. Derfor kan fokuset på enkeltsaker lett bli misvisende, mener Smith. I krysspress mellom arbeidsgiver og lov - I UDI forteller ansatte at de har opplevd et lojalitetsmessig krysspress i den gjeldende saken. Hvem skal ansatte i fristilte direktorater være lojale overfor? - Vel, de skal selvsagt være lojale i forhold til sin arbeidsgiver. Men mer grunnleggende skal de være lojale mot de lovene som regulerer virksomheten og mot det demokratiske styringssystem som også de til enhver tid sittende sjefer er en del av. I en krysspressituasjon skal lojalitet til loven stå over lojalitet til den tilfeldige arbeidsgiver. - Må vi regne med at omfanget av slike dilemmaer blir større når forvaltningsorganer fristilles? - Ja, og kanskje særlig på områder som er verdistyrte og skjønnsbaserte, slik utlendingsfeltet er for tiden. - En viktig forutsetning for at dette systemet skal fungere er nok at beslutningsmyndigheten på vedkommende forvaltningsområde ikke er for sterkt avhengig av skjønn. Det kan være at utlendingsfeltet nettopp er et saksområde hvor omfanget av skjønnsvurdering er så omfattende at generell lovregulering ikke er tilstrekkelig eller blir for komplisert. Dette er en diskusjon som bør tas, men fortrinnsvis på generelt grunnlag, og ikke ut fra enkeltsaker som for eksempel den pågående oppvasken i UDI, avslutter Smith. Spørsmålet er om politikerne er i stand til å fristille seg fra enkeltsakene som styrer den offentlige debatten når de skal diskutere hva slags utlendingsforvalting vi skal ha. Selv om det er slik at politikerne har ansvar for de generelle rammene mens forvaltningen skal ta seg av enkeltsakene, er virkeligheten, slik statsviteren Tom Christensen formulerer det, at enkeltsaker kan ha stor prinsippiell betydning og være symbolsk viktige for partier som skal vise hva de står for. FAKTA Utlendingsdirektoratet (UDI): - UDI er den sentrale etaten i utlendingsforvaltningen. - UDI skal sørge for regulert innvandring gjennom behandling av søknader om ulike typer oppholds- og arbeidstillatelser, og skal også sikre at flyktninger får beskyttelse gjennom behandling av asylsøknader. - Stortinget fastlegger rammene for flyktning-, innvandringsog integreringspolitikken. For tiden er det Arbeids- og inkl uderingsdepartementet som har det overordnede ansvaret for flyktning-, innvandrings- og integreringspolitikken. Departementet styrer UDI blant annet gjennom lov, forskrift, budsjetter og tildelingsbrev. Akademikerne i UDI: 160 av de ansatte i UDI er tilsluttet Samfunnsviternes fagforening. Tilsammen organiserer Akademikersammenslutningen 285 av UDI s omtrent 600 ansatte. UDI-saken: Kurdere fra nord-irak som søkte asyl i Norge i perioden fikk innvilget midlertidig og begrenset oppholdstillatelse («MUF-tillatelser»). I 2005 bestemte departementet ved en midlertidig forskrift at MUF-ere som ikke var kriminelle og som hadde vært i arbeid i minst ett år kunne bli innvilget arbeidstillatelse. For MUF-ere som ikke oppfylte vilkårene vurderte UDI om det forelå grunnlag for å gi opphold på humanitært grunnlag etter 8 annet ledd i Utlendingsloven. 182 av disse fikk positivt svar. Daværende Kommunalminister Erna Solberg ble ikke informert. Hun hevder at praksisen var i strid med instruks, noe lovavdelingen i Justisdepartementet ikke er enig i. Saken kom til media, og arbeids- og inkluderingsminister Bjarne Håkon Hansen, som nå hadde fått UDI under sitt ansvarsområde, satte ned et granskingsutvalg. Graver-utvalget la frem første delrapport, om MUF-sakene, 22 mai. Andre del, om UDI som organisasjon, skal være ferdig 1. juli. Graver-utvalgets konklusjoner: UDI-ledelsen la «bevisst opp til en praksis som lå i ytterkant av det lovlige» og som var i dårlig samsvar med linjen til den politiske ledelsen i Kommunaldepartementet. Ledelsen lyttet ikke til og diskuterte ikke «faglig begrunnede innvendinger» fra saksbehandlere. Ledelsen hadde en informasjonsplikt over for departementet som de ikke overholdt. 12

13 KJEKT Å VITE Sammenheng mellom stress og aldring Den som stresser mye eldres fortere fordi kroppen ikke får fornyet seg viser forskning. Ny forskning avslører flere negative effekter av en stressende hverdag. Vitenskapstidsskriftet Scientific American forteller at stress kan føre til en ødeleggelse av endestykkene på DNAkromosomene, slik at cellene eldes raskere. -Det er vanskelig å vise sammenheng mellom for tidlig aldring og stressnivået. Men man antar at kromosomene kan bli for korte og da stopper celledelingen opp, slik at kroppen ikke får fornyet seg, sier professor i genetikk ved Instituttet for molekylær biovitenskap ved Universitet i Oslo, Reidunn Aalen til Dagbladet. Hun forklarer at for hver celledeling blir kromosomene replikert, altså fordoblet, slik at det blir en ekstra kopi i hver dattercelle. Hver replikasjonsrunde fører til at de lineære kromosomene blir kortere. Når en celle produserer energi, dannes det avfallsprodukter, frie radikaler. Dette er aggressive atomer som kan gå til angrep på cellens arvestoffer. Antioksidanter fungerer som kroppens forsvarssystem og nøytraliserer de frie radikalene. Kilde: aktivlivsstil.no Ta pauser fra kontorpulten innimellom. Det kan være med på å bremse celledeling og aldring. Samfunnsvitere sparkes ut av universitetet 10 prosent av studentene ved Universitetet i Oslo mistet retten til å studere ved universitetet i fjor. Den største andelen var samfunnsvitere. Samfunnsvitere og humanister blir oftest sparket ut fra studiene samfunnsvitere og humanister mistet studieretten i løpet av fjoråret, mens kun fire legestudenter og ti tannlegestudenter opplevde det samme, skriver Universitas. Utdannings- og studieansvarlig i Studentparlamentet, Kristian Meisingset, er overrasket over tallene. - Det er overraskende mange som blir sparket ut. På den annen side er det ikke rimelig at man skal få være student ved UiO og oppnå masse fordeler dersom man egentlig ikke studerer her, sier han til Universitas. De fleste studentene mister studieretten på grunn av for lav studieprogresjon. Etter at kvalitetsreformen ble innført i 2003, må studenter produsere minst 30 studiepoeng i løpet av ett år for å beholde studieplassen, ifølge NTB. Tidligere kunne man beholde studieretten i nesten ubegrenset tid. Tor Egil Førland, studiedekan ved Humanistisk fakultet, synes ikke det er urimelig å forvente at studentene gjør en innsats: - Jeg synes ikke det er for mye å forvente at studenter tar 30 studiepoeng på et studieår når det normale er 60. Det er programstudenter som risikerer å miste plassen. Disse studentene investerer vi mye ressurser i, og vi må kunne forvente at studentene er aktive og tar eksamener, sier han. Kilde: Forbruker.no 13

14 AKTUELL BOK BOKTIPS NPM og Keiserens nye klær Har du hørt om New Public Management (NPM)? Ja, det høres både fint og progressivt ut, og er du ansatt i offentlig sektor har du sikkert også kjent effekten av det. Oversatt til norsk betyr NPM ny offentlig styring. I praksis betyr det omorganisering, mer makt til ledere, mer bruk av resultatmåling, pisk og gulrot samt omstilling. Bent Sofus Tranøy setter NPM i sammenheng med markedsfundamentalismen som rir landet vårt. Tekst og foto: Gunn Kvalsvik Bent Sofus Tranøy kommer i disse dager ut med ny bok. Bokas tittel Markedets makt over sinnene, forteller hva Tranøy ønsker å formidle. Målet med boka, forteller han, er et forsøk på å gjenåpne debatten om hvilken markedslogikk vi skal ha i vårt samfunn. Tranøy legger ikke skjul på sitt eget standpunkt og forteller åpent at han stiller seg undrende til at så mange med lederansvar ofte forsøker å få til markedslignende løsninger på stadig flere områder i vårt samfunn. Han poengterer imidlertid at han inntar en kritisk posisjon nettopp for å veie opp mot alle hallelujaropene. For samfunnsvitere er det særlig interessant hvordan Tranøy diskuterer markedsmodellens rolle i omorganiseringen i offentlig sektor. En omorganiseringstendens han mener i stor grad baserer seg på en menneskeforståelse hentet fra økonomisk tenkning våre prestasjoner skal måles, veies og belønnes målsettingen er å effektivisere. I følge Tranøy er det nettopp det som er kjernen i NPM. New Public Mangement Det er ingen hemmelighet at mange samfunnsvitere jobber i offentlig forvaltning. I Samfunnsviternes fagforening er over 90 prosent av medlemmene sysselsatt i offentlig sektor. Et av våre fortrinn, som stadig blir understreket der flere enn en samfunnsviter er samlet, er at vi er omstillingsdyktige. Vi sier det gjerne med et fornøgd glis om munnen. I disse dager, når de fleste bedrifter og organisasjoner omstiller og omorganiserer som en kontinuerlig prosess, er dette selvsagt et ikke ubetydelig fortrinn. Ennå tydeligere blir fortrinnet vårt sett i lys av nyere forskning ved FAFO- Ifølge prosjektet med det klingende navnet Den nye staten, blir statlig sektor utsatt for mer omstilling enn det private næringsliv. For å dempe følelsene av fortreffelighet kan det være lurt å se litt hva Tranøy mener om omstilling og NPM. - Det følger tre hovedproblem med en kultur hvor offentlig sektor hele tiden skal være i endring. For det første blir det fort for mye endring, nær sagt uansett hvilken retning man nå forsøker å dra de stakkars organisasjonene i kan det bli for mye, sier Tranøy. - Etter hvert blir omstiling et mantra som lever sitt eige liv man bruker for mye tid på å organisere seg og for lite på å løse de konkrete oppgavene man har. For det andre er endringene ofte basert i for generelle modeller. Slik blir de dårlig tilpasset den enkelte institusjon og dens særtrekk. For det tredje baserer NPM-inspirerte reformer seg på et overflatisk menneskesyn, det legges for mye vekt på ytre motivasjon og for lite på det som virkelig er viktig, den indre, normativt funderte motivasjonen den som henger sammen med yrkesstolthet og ønsket om å gjøre en god og meningsfylt jobb, understreker Tranøy. - Kan du forklare mer utførelig hva du mener? - Et godt eksempel, er en samtale jeg hadde med en bekjent som jobber i Utenriksdepartementet for noen år siden, altså lenge før Tsunami-krisen slo inn over UD. Han fortalte, nesten sånn i forbifarten, at de igjen holdt på med en omfattende omorganisering. Når jeg spurte hvorfor, svarte han: Verden endrer seg og da må vi også endre oss. Da jeg spurte i om han kunne gi meg en presis beskrivelse av på hvilken måte verden endrer seg og hvorfor den nye modellen de holdt på å implementere nå var et godt svar på akkurat denne endringen hadde han ikke noe å si. Poenget er, ifølge Tranøy, at det blir for mye fokus på den formelle strukturen og mindre på evna til å faktisk løyse arbeidsoppgavene. Ifølge han er der ingen åpenbar sammenheng mellom endring og effektivitet. Et annet trekk ved mange omorganis-eringer, er at det ofte blir leid inn eksterne konsulenter for å hjelpe i prosessen. Konsulenter med erfaring og modeller fra andre organisasjoner. Det er ikke slik at en endringsmodell som hadde en viss suksess i en organisasjon automatisk kan overføres til en annen, skriver Tranøy. - Et skakkjørt departement blir ikke nødvendigvis bedre ved å starte omorganisering, leie inn konsulenter som definerer visjoner, lager nye organisasjonsmodeller og skriver regninger med gaffel. Faktum er at slike endringsmodeller kan gjøre forholda vondt verre, sier en engasjert Tranøy. Mantra I boken hevder Tranøy at der finnes flere mantra som florer og gjør at det blir stilt så få spørsmål rundt omorganisering og omstilling. Felles er at mantraene fungerer som rettferdighetsskapere. Kompisen i UD er ifølge forfatteren ikke alene når han forsvarer omorganiseringen på sin arbeidsplass. Tranøy 14

15 mener det hersker en konsensus rundt markedsidealet, og denne konsensusen gjør at modellen med måling av det som ofte vanskelig lar seg måle fulgt opp med pisk og gulrot spiser seg inn på stadig flere arenaer i vårt samfunn. Uten at det blir stilt større spørsmål rundt målsettingen. - Det er som om vi har en konsensus om at markedslogikken er noe rent og naturlig. En slags ide om at ved å la markedet ta over så vil naturloven gjelde det rene og rette, og effektive. Motpolen er det statlig styrte. En pol som framstilles som gammeldags, lite effektiv og unaturlig, sier han. Han stiller seg spørsmål om dette kan være en av forklaringene til at så mange offentlige etater og departement er så ivrige å omorganisere. De vil ut av kategorien statlig styrt og alle de negative konnotasjonene som ligger i den sfæren. - Jeg ønsker jo ikke å virke som en surmaga gubbe. Mitt poeng er ikke at litt markeds- eller markedslignende disiplin er usunt overalt, sier Tranøy, men siden det er så mange andre som taler i store ord om hvor bra markedsmodellen er er mitt fokus å si noe om hvor skadelig det kan være å la markedskreftene ta over på en del områder av vårt samfunn. - Hvem tenker du er publikum for boken din? - Jeg vil gjerne snakke til mange, ler Tranøy fornøyd. Jeg har lyst å være en som får folk til å stoppe opp og stille spørsmål. Min mening er at litt ettertanke kan spare mange ressurser både i kroner og ører, og ikke minst vil de spare mennesker for det vanvittige og kaotiske jaget en omorganisering gjerne fører med seg. Hva kan en liten byråkrat gjøre? - Du beskriver NPM som en diskurs som nesten er umulig å stoppe siden det automatisk gir assosiasjoner til noe positivt. Har du noen tips til en byråkrat som ser at omstillingsprogrammet på hans arbeidsplass ikke fungerer? - Hun kan dessverre ikke gjøre så mye. Enhver opposisjon slik det er i dag, blir stemplet som umoderne og bakstreversk. En som bekjemper kravet om effektivitet. Dessverre kan jeg ikke love en keiserens nye AKTUELL BOK klær -effekt. Det er ikke bare å rope ut at dette ikke er så bra, og resten av gruppa vil se og applaudere. De som kan gjøre noe er ledere og beslutningstakere. Mitt råd til disse er å starte en omstillingsprosess med å stille seg tre spørsmål. Dette for å kvalitetssikre at de ikke er på villspor: a) Nesten all omorganisering begynner med en beskrivelse av at det ytre miljø har endret seg klarer jeg som leder å beskrive denne endringen på en presis måte, hvis ikke kan jeg jo heller ikke foreslå tiltak?, b) klarer jeg videre å gå fra denne beskrivelsen og å vise hvordan de organisasjonsendringene jeg foreslår vil gjøre min organisasjon bedre rustet til å håndtere sitt ytre miljø og c) hvilke kostnader og risiki vil omstillingen påføre oss? Vil gevinsten være større enn kostnadene? - Det høres nesten for enkelt ut. I all fall når en ser bunker med dokumenter som produseres når en driver med omorganisering? - Nettopp bunkene med papir og modeller gjør at det bør ringe en varselklokke, ler Tranøy. - Husk at det er mange som gjør business på Bent Sofus Tranøy mener han har et budskap han gjerne deler med et større publikum. Debatten om hvilken plass tilbud og etterspørsel skal ha i vårt samfunn må debatteres kontinuerlig og i alle fora, hevder han. 15

16 ORGANISASJON disse prosessene. Mange konsulenter som skal definere, tilpasse løsninger og skrive fakturaer. Ansvarlige ledere burde føle seg forpliktet til å stille de tre spørsmålene jeg nevner før de overhodet kjører i gang en omstillingsprosess. - Det jeg sier innebærer ikke at jeg motstander av all organisasjons-endring, understreker Tranøy. - Jeg er tilhenger av prosesser som begynner nedenifra, med en beskrivelse av virksomhetens primæroppgaver. Hva kjennetegner det vi skal drive med? Hvor lett er det å måle det vi produserer? Det er for eksempel vanskelig å måle omsorg og læring. Hvor viktig er profesjonsetiske standarder som retningslinje i forhold til den disiplinen markedsmodeller kan tenkes å bidra med? I stedet for dagens makedslogikk, mener Tranøy at fokuset i reformer bør sikte mer inn mot å bygge medarbeidernes indre motivasjon: - Hvordan få fram forståelse for betydningen av det vi driver med og tilhørende stolthet? Kan følelsen av å bli sett og respektert av sine ledere ofte være en viktigere inspirasjon enn en materiell gulrot? Endelig bør alt dette sees i lys av en diskusjon hvor utgangspunktet er at vi som organisasjon sannsynligvis er gode på enkelte ting og dårlige på andre. Det er et mye mer fruktbart utgangspunkt en generelle forestillinger om at offentlig sektor til en hver tid trenger mest mulig fornying, modernisering og endring, avslutter Tranøy. Tittel : Markedets makt Forfatter : Bent Sofus Tranøy Pris : 349,- Sideantall : 272 Innbinding : Innbundet Målform : Bokmål ISBN : Andre må få slippe til... Samfunnsviternes fagforening er en fagforening som har holdt det gående noen år. Dette merkes ved at vi har medlemmer som har vært aktive og sittet i sentrale verv i mange år. En av de som etter lang og tro tjeneste takker for seg er Rune Jenssen, fylkesleder i Hordaland. Av: Gunn Kvalsvik - Hvor mange år har du hatt sentrale verv i Samfunnsviternes fagforening? - Jeg meldte meg inn foreningen etter streiken i 1995 og ble med på som tillitsvalgt Bergen kommune allerede høsten 1995, to år etter kom jeg inn i fylkesstyret og i 1999 ble jeg fylkesleder. - Hvor mange medlemmer var det da du startet? - Vi har mer enn doblet medlemstallet i løpet av disse årene. - Har det vært noen store utfordringer i din fylkesavdeling i løpet av denne perioden? - Vi har vært gjennom streiker og etablering av ny hovedsammenslutning. Vi har vært godt forspent med tillitsvalgte så den delen har ikke vært noen stor utfordring. Mange i styret har sittet der lenge. - Hvorfor velger du å trekke deg? - Jeg synes andre må få slippe til, dessuten krever vedtakene på landsmøtet sist nye løsninger. Regner med å engasjere meg i lokallaget Bergen kommune som nå skal opprettes. - Hvilke oppgaver er sentrale for fylkesavdelingen i fagforeninger? - Å gi foreningen et ansikt i hele Norge. Et kontaktnett Rune Jenssen takker for seg etter 11 år i ulike tillitsverv. Foto: Kari Mikalsen som er nærmere enn sekretaritatet. Arrangere møter mm. - Gi et bilde på hvordan du tror (håper) Samfunnsviterne vil se ut om ti år. - Jeg tror vi vil ha doblet medlemstallet, det er en veldig positiv vilje til medlemskap blant samfunnsvitere du møter. Mange kjenner ikke til foreningen, men kunne godt tenke seg å være med når de hører hva vi er. 16

17 JUSS Midlertidig ansettelse nybrott i ny arbeidsmiljølov og litt til Tidligere var arbeidsgivers makt over den ansatte nærmest uinnskrenket. Innen juridisk terminologi sier en at arbeidsgivers styringsrett da var svært vid. Det var altså ikke mye gårdsgutten Alfred skulle ha sagt overfor husbonden Anton, far til Emil. Av: Hans Christian Apenes Arbeidstakerens rettigheter ble styrket i takt med innføringen av stemmerett til flere enn formuende menn over en viss alder. Dette kombinert med etableringen av politiske partier som arbeidet for faglige og velferdsmessige rettigheter for arbeideren og hans familier, resulterte i mye viktig lovvern for den ansatte. I tillegg kommer at arbeidstakernes organisering i fagforeninger har resultert i at også tariffavtaler styrker den ansattes rettigheter, dette altså på bekostning av arbeidsgivers styringsrett. Et kardinaleksempel på en viktig vernebestemmelse for arbeidstakeren er lovbestemmelsen i arbeidsmiljøloven om midlertidig ansettelse. I nyere tid har arbeidsgiver ikke kunnet ansette midlertidig uten at dette er saklig begrunnet. Den midlertidige ansettelsen er saklig og dermed lovlig kun dersom arbeidets karakter tilsier det, og arbeidet atskiller seg fra det som ordinært utføres i virksomheten. Vider er det lov å ansette midlertidig reelle vikarer, dvs. vikarer som arbeider istedenfor andre ansatte. For praksisarbeid, deltakelse i arbeidsmarkedstiltak og enkelte stillinger innen idretten kan det også ansettes midlertidig. Dette går frem av arbeidsmiljøloven 14-9 som er en videreføring av tilsvarende bestemmelser i arbeidsmiljøloven av Andre enn dem som er nevnt i arbeidsmiljøloven 14-9 kan ikke ansettes midlertidig. Men personer som ikke er arbeidstakere etter arbeidstakerdefinisjonen i arbeidsmiljøloven 1-8 første ledd, f eks oppdragstakere, kan engasjeres midlertidig. Det samme gjelder personer som lovlig kan engasjeres i åremålsstillinger. Til applaus fra NHO og resten av kostebinderiet arbeid sgiverorganisasjoner, foreslo Bondevik II-regjeringen at arbeidsgiver skulle kunne ansette midlertidig for ett år uten saklig grunn. Dette ble vedtatt av Stortinget. Den nye arbeidsmiljøloven trådte likevel ikke i kraft under den forrige borgerlige regjeringen. Det rødgrønne flertallet på Stortinget og dagens regjering så derfor sitt snitt til å reversere liberaliseringen av bestemmelsene om midlertidig ansettelse før den nye loven trådte i kraft 1. januar Uten en slik reversering ville langt flere arbeidstakere i dag ha en altfor løs og usikker tilknytning til arbeidslivet i form av midlertidige ansettelser. Den trygghet og stabilitet som skal til for at den ansatte trives og yter maksimal innsats legges best til rette ved fast ansettelse. De borgerlige partiene kunne da heller ikke påvise at større adgang til midlertidig ansettelse ville gi samlet høyere sysselsetting over lengre tid, se Innst. O. nr. 100 ( ) pkt Arbeidsgivers styringsrett ble altså ikke utvidet når det gjelder midlertidig ansettelse i forbindelse med revisjonen av arbeidsmiljøloven. Men det var nære på. Det mest gledelige i den nye arbeidsmiljøloven når det gjelder midlertidig ansettelse, er at reglene for statsansatte om rett til fast ansettelse etter fire års sammenhengende midlertidig ansettelse nå også er inntatt i arbeidsmiljøloven. Bestemmelsen er å finne i arbeidsmiljøloven 14-9 femte ledd og lyder som følger: Midlertidige arbeidsavtaler opphører ved det avtalte tidsrommets utløp, eller når det bestemte arbeidet er avsluttet, med mindre noe annet er skriftlig avtalt eller fastsatt i tariffavtale. For arbeidstaker som har vært sammenhengende midlertidig ansatt i mer enn fire år kommer reglene om oppsigelse av arbeidsforhold til anvendelse. Dette gjelder likevel ikke for arbeidstaker som er midlertidig ansatt etter første ledd bokstav c, d og e. Det som er unntatt bestemmelsen og derfor henvist til i lovteksten siste setning er: praksisarbeid (c), deltakelse i arbeidsmarkedstiltak (d) og enkelte ansettelser innen idretten (e). Bestemmelsen gjelder heller ikke lovlige åremålsstillinger. Det viktigste med 4-årsregelen er at midlertidig ansettelser som har saklig grunn hele veien, f eks en sammenhengende rekke av reelle vikariater, fører til fast ansettelse etter 4 år. 4-årsregelen gjelder også for vikarer tilknyttet et vikarbyrå, jf arbeidsmiljøloven tredje ledd. Men denne bestemmelsen gjelder ikke innleie fra virksomhet som ikke har til formål å drive utleie, se arbeidsmiljøloven Arbeidsgiver kan ikke arrangere en stopp med det for øyet å unngå den sammenhengende perioden. Men det vil være et reelt avbrudd dersom behovet for midlertidig ansettelse faktisk ikke er til stede i virksomheten. Da gjelder ikke 4-årsregelen. Det er noe tvil om ansettelser fra før arbeidsmiljøloven trådte i kraft 1. januar Som fagforening vil vi få god støtte i forarbeidene til loven og deler av juridisk teori om at ansettelser også før årsskiftet skal telle. Men det er mulig det må en prøvesak i rettapparatet til for å få avklart dette. Hvordan kan en midlertidig ansatt rent praktisk kreve rett til fast stilling etter 4-årsregelen? Arbeidstaker må i første omgang gå i dialog med arbeidsgiver og da påberope seg fast ansettelse. Fører ikke dette frem, har arbeidstakeren rett til å kreve forhandlinger etter arbeidsmiljøloven Det kan da være fornuftig å la seg bistå med en rådgiver, gjerne en tillitsvalgt. Fører heller ikke disse forhandlingene frem, må saken behandles av rettsapparatet for å få slått fast om det foreligger et fast arbeidsforhold eller at arbeidet fortsetter. Dette går frem av arbeidsmiljøloven Det er jo særlig i slike situasjoner det kan være fint med en fagforening i ryggen. Vern av arbeidstaker på bekostning av arbeidsgivers styringsrett er ingen selvfølge. Stater uten vernelovgivning og et historisk tilbakeblikk vitner om dette. Husk gårdsgutten Alfred. 17

18 FRANKRIKE Markedskrefter eller folkets rett? Våren i Frankrike har vært preget av et langvarig og stormfullt oppgjør mellom statsminister Dominique de Villepin og en hærskare av demonstrerende og streikende franskmenn. Noe av det første en lærer når en bor i Frankrike er ordene grêve og manifestation, som betyr henholdsvis streik og demonstrasjon. Landet er nærmest beryktet for sitt store folkelige engasjement, og våren 2006 var intet unntak. Regjeringen ønsket å iverksette den beryktede arbeidskontrakten Contrat Première Embauche (CPE), som betyr Første Ansettelses Kontrakt, og resultatet lot ikke vente på seg. Gymnasiaster, studenter, offentlige og privateide bedrifter, partier hovedsakelig på venstresiden samt alle fagforeninger, valgte å gå sammen om å protestere mot denne nye arbeidsloven. Intensjonen bak CPE var å senke terskelen for å ansette unge uten arbeidserfaring. Statsminister de Villepin, som lanserte idéen i begynnelsen av januar i år, mente at dette skulle gi dem lettere adgang til arbeidsmarkedet. CPE skulle gjelde alle bedrifter med mer enn 20 ansatte, og skulle ha en varighet på to år. Etter å ha vært ansatt i en bedrift i to år skulle en automatisk få fast fulltidsstilling der. Arbeidsgiverne skulle fritas fra å betale sosial stønad i en tre-års periode overfor unge som hadde vært ansatt i mer enn seks måneder. Høy arbeidsledighet Regjeringens intensjon om å få bukt med den høye arbeidsledigheten blant ungdom i Frankrike, som idag ligger på 22%, var veldig god. I noen av de fattigste bydelene iblant annet Paris, Marseille og Lyon, er det opptil 50% arbeidsledighet blant de unge. Opptøyene som spredte seg fra Paris til andre byer før jul var et uttrykk for den frustrasjon som mange fransktalende innvandrere opplever i møte med arbeidsmarkedet. Som tilsvar på dette introduserte statsministeren CPE, men det var et fåtall, spesielt på venstresiden, som trodde at denne fremgangsmåten var den mest effektive. Anti-CPE stemningen har vært stor i mer enn 50 byer over hele landet, blant annet Bordeaux, Brest, Grenoble, Rouen, Le-Havre, Lyon, Marseille, Pau, Paris og Verdun. Midlene som ble benyttet var generalstreik, demonstrasjoner og blokkering av trafikerte gater. Hva var det med CPE som fikk millioner av franskmenn til å tilbringe flere timer i demonstrasjoner hver uke, flere Tekst: Jannicke Hjelmervik uker på rad? En ting som skapte reaksjon var at unge ville få dårligere ansettelsesvilkår gjennom denne nye kontrakten enn de hadde før. En regelrett dumping av rettigheter for dem under 26 år ble det hevdet. Blant annet hadde de ikke lengre krav på samme lønn som andre ansatte i samme bedrift og de kunne sies opp uten grunn. Realiteten som mange fryktet var at de unge skulle bli gående i to år i en bedrift, bli sagt opp og så måtte finne seg et annet sted å jobbe. Hvis de fortsatt var under 26 år, så vil de samme ansettelsespremissene fortsatt gjelde. Et sånt system med mye utnyttelsespotensiale ble ikke sett på med blide øyne. I hver eneste demonstrasjon florerte det med bannere og klistremerker hvor CPE ble karikert som blant annet Contrat Première Exploitation og Contrat Première Embûche (henholdsvis, Første Utnyttelses Kontrakt og Første Felle Kontrakt). Demonstrantene skrek ut om bruk og kast, de nye fattige og vi er ikke slaver. I flygeblad som sirkulerte kunne en lese om unge som fryktet økt diskriminering og sosial regresjon. Lederen av det sosialistiske partiet, Francois Holland anklaget statsministeren for å ikke fortelle sannheten til de unge, og hevdet at han istedet svartmalte situasjonen for å nå sine egne mål. Til og med dem som mener at det bør gjøres noe drastisk med arbeidsmarkedet i Frankrike var oppgitt over at de Villepin ikke forhørte seg med fagorganisasjonene eller andre, men bare forsøkte å fremstille seg selv som høyresidens mektige mann. Det mest kritikkverdige var at regjeringen trumfet gjennom dette lovforslaget, uten å gi noen anledning til å protestere. Ansattes retter Det er ikke vanskelig å forestille seg hvilke problemer en slik kontakt kan medføre for den sårbare ansatt. Å kunne si opp ansatte uten noen som helst grunn innen de første to årene fører lett til økt utnyttelse fra arbeidsgivernes side og utbrenthet fra de ansatte. Å være ansatt under slike premisser vil lett kunne oppleves som å gå på eggeskall, fordi en ikke vet hva som plutselig kan irritere arbeidsgiveren slik at en eventuelt mister jobben. Det er ikke alle arbeidsgivere som nødvendigvis forteller åpent om hvilke kriterier som må oppfylles for å få beholde jobben. Alle muligheter utnyttes i forbindelse med å holde ansatte på gress i flere år uten visshet om de får fortsette 18

19 FRANKRIKE Noe av det første en lærer når en bor i Frankrike er ordene grêve og manifestation, som betyr henholdsvis streik og demonstrasjon. Landet er nærmest beryktet for sitt store folkelige engasjement, og våren 2006 var intet unntak. Bildet er hentet fra en av de mange demonstrasjonene i vår. eller ikke, eller når de kan risikere å bli oppsagt uten forklaring. En logisk konsekvens i et slikt arbeidsmiljø er å sparke ansatte når de blir gravid, får langvarig sykeleie eller belastningsskader. Idag kan en ansatt sies opp ved hjelp av en saklig begrunnelse. Hvorfor skal arbeidgivere med loven i hånd få mulighet til bruk og kast av unge medarbeidere? Det er et lettvint argument at unge franskmenn må tilpasse seg et liv uten jobbmessig sikkerhet, i globaliseringens navn. For arbeidsgiverne er det 1 strike and you re out!, for hvem bryr seg om at det egentlig skal være 3? I USA fremstiller pressen de demonstrerende som egoister som ikke unner de ufaglærte en sjanse til å kunne få en fot innenfor. Likevel er det lite som tilsier at de unge ufaglærte skal kunne trekke store fordeler av en slik ordning. Er virkelig løsningen for denne gruppen en lønn og en arbeidssituasjon som ikke gir noen økt levestandard og som i det lange løp vil føre til økt misnøye? Har ikke franskmenn med arabisk eller afrikansk opprinnelse, ufaglærte og unge, alle krav på like rettigheter og lønn på det franske arbeidsmarkedet? Alt annet blir diskriminerende. For de demonstrerende og streikende handlet det om å få stanset utnyttelse av billig arbeidskraft, og om likeverdighet for ansatte. Demonstrantene sa klart ifra i høyrøstet sinne at de ønsket ikke bare å fjerne CPE, men også statsministeren. Han repliserte med at han respekterer frykten som ble uttrykt hos demonstrantene, men at han ikke kom til å endre planene for CPE. Da de fortsatte å kjempe, forsøkte han å møte dem på halvveien ved å kutte prøvetiden ned til ett år, samt at oppsigelser måtte gis en formell begrunnelse. I dagene som fulgte rådet det litt usikkerhet om hva som kom til å skje. Ville de fortsette å kjempe, eller hadde de oppnådd nok? Tirsdagen som fulgte var det mellom en og tre millioner ute i gatene, noe som gjorde det til den største mobiliseringen av demonstrerende som ble gjennomført denne våren. Kravet var ufravikelig: hele CPE skulle fjernes. Parolenes tale var klar: CPE er ikke bedre enn ingenting, men verre enn alt. Mandag 10. april, noen få dager etter denne demonstrasjonen, valgte Jacques Chirac å begrave CPE. Statsministeren innrømmet i media at han feilbedømte det franske folks bekymring i denne saken og hadde ikke sett for seg at CPE ville bli et symbol på økt jobbusikkerhet, og ikke jobbsikkerhet slik som tenkt. Statsministeren må nå gå nye veier for å hjelpe de arbeidsledige, men hans blomstrende upopularitet gjør at han kanskje må begynne med seg selv. Hans høyst etterlengtede presidentkandidatur ser ut til å henge i en tynn tråd, og kanskje lå det en advarsel i demonstrantenes utrop: Villepin er ingen konge!. En liten trøst finnes likevel for dem som mener CPE var løsningen. Den 4. august 2005 ble Contrat Nouvelle Embauche (CNE) iverksatt og gjelder i bedrifter med færre enn 20 ansatte. Denne kontrakten som kan oversettes med Ny Ansettelses Kontrakt, gir også anledning til å sparke ansatte uten forklaring innen den første to-års perioden, men CNE har ingen aldersgrense. Fagforeningene ser heller ikke på denne kontrakten med blide øyne, men fordi de ikke har representanter innen disse mindre bedriftene får de foreløpig ikke gjort noe med situasjonen. 19

20 HOVEDOPPGJØRET 06 Slipp rørsla fri det er vår! Det forhandles, mekles og streikes, og for de fleste av partene i arbeidslivet er dette ensbetydende med vår. Fra slutten av mars måned har alle de store brisket seg i pressens kanaler og manet frem at det i år er på tide at det blir vår vår. Annet hvert år gjennomføres det såkalte hovedlønnsoppgjør hvor hovedavtaler og tariffavtaler er gjenstand for endringer gjennom forhandlinger. For Samfunnsviterne sin del er det i hovedsak tariffoppgjørene i offentlig sektor som har størst betydning og virkning for medlemsmassen. Lykkes man ikke i å komme til enighet i løpet av forhandlingene trekkes meklingsmennene inn, og slik ble det i år også. Tekst og foto: Silje Opheim Partene i kommunal sektor (KS og Oslo kommune) og i helseforetakene lyktes etter langvarige meklinger å komme til enighet, men for akademikerorganiserte i staten er situasjonen i skrivende stund en helt annen. Akademikerne Stat brøt meklingen og gikk ut i streik onsdag 24. mai, og i skrivende stund er det fremdeles akademikerstreik. I forkant av forhandlingene Samfunnsviterne inviterte i mars måned tillitsvalgte fra land og strand til tariffkonferanse for å diskutere og forberede Samfunnsviternes krav til lønnsoppgjøret. Samfunnsviterne er part i forhandlingene gjennom hovedorganisasjonen Akademikerne, og fremmer krav på vegne av medlemmer i tariffområdene kommunal sektor (KS-området), Oslo kommune, staten og helseforetakene. Samfunnsviterne har en representant i hvert av Akademikernes utvalg og deltar i forhandlinger, mekling og streik. Stå på krava! Ingen tvil om at alle i årets hovedoppgjør har stått på krava. Samtlige oppgjør har gått til mekling som følge av brudd i forhandlingsområdene. For Akademikerne sin del var det et gjennomgående krav i alle tariffsektorene at lønnsforskjellen mellom privat og offentlig sektor måtte reduseres. I forkant av lønnsoppgjøret la Teknisk beregningsutvalg frem tall som viser at lønnsforskjellene mellom privat og offentlig sektor fortsetter å øke. Det er nå kroner i lønnsforskjell mellom langtidsutdannede i staten ( i snitt) og langtidsutdannende i finanssektoren ( i snitt) og industrien ( i snitt). Vi oppsummerer her kort hvilke krav Akademikerne, og herunder Samfunnsviterne, fremmet ovenfor arbeidsgiverpartene i det enkelte tariffområde, tilbud fra arbeidsgiverne, årsakene til brudd og resultater der meklingene har ført frem: Statlig sektor Akademikernes krav var 5 prosent lønnsvekst for medlemmene, noe som gir en gjennomsnittlig lønnsøkning på kroner. Akademikerne kunne ikke akseptere statens tilbud om en økonomisk ramme på 3,1 prosent i årets lønnsoppgjør, og brøt lønnsforhandlingene i staten fordi det økonomiske tilbudet var for dårlig, samtidig var Akademikerne uenige i måten pengene skulle fordeles. Akademikerne vil at lønnsmidlene skal fordeles på den enkelte arbeidsplass fordi ingen virksomhet er lik og alle har sine særegne utfordringer. I en kartlegging som Fornyings- og administrasjonsdepartementet nylig gjennomførte blant 82 statlige virksomheter fremkommer det sterke ønsker om en ny lønnspolitikk. Tre av fire virksomheter ber om mer penger til lokale forhandlinger og over halvparten vil avvikle sentrale justeringsforhandlinger. Akademikerne er forundret over at staten ser helt bort fra disse ønskene. - Vi får ikke verdens beste offentlige sektor uten en mer fleksibel og lokal lønnspolitikk som gjør at staten klarer å rekruttere og beholde kvalifisert arbeidskraft. Dette poenget har de lokale statlige arbeidsgiverne sett for lenge siden. Det er alvorlig for vårt felles velferdstilbud at staten og regjeringen ikke ser det samme, sier Knut Aarbakke, leder av Akademikerne Stat. Akademikerne ut i streik i staten Etter flere timer på overtid i meklingen forkastet Akademikerne Stat Riksmeklingsmannens forslag til løsning. Forslaget var for dårlig både når det gjaldt den totale økonomi, og ikke minst fordi innretningen på oppgjøret og hvordan tilleggene skulle fordeles var gal. Det skulle imidlertid vise seg at de tre øvrige hovedorganisasjonene (LO, YS og Unio) forhandlet videre på Riksmeklingsmannens forslag og kom til enighet med staten. Store lavtlønnstillegg treffer ikke Akademikernes og Samfunnsviternes grupper i staten, så når oppgjøret i staten kostnadsberegnes til 3,9 prosent gjelder ikke det våre akademikere. Vår ramme er betydelig lavere på grunn av oppgjørets profil. På bakgrunn av dette gikk Akademikerne ut i streik onsdag 24. mai. En drøy halvtime etter at Akademikerne hadde brutt meklingen rullet streiken i gang og Akademikerne kunne viste til et effektivt konfliktapparat. I første omgang var det politijurister som ble tatt ut, men også medlemmer av Samfunnsviterne ble tatt ut til å streike når konflikten ble trappet opp. I skrivende stund er Akademikerne i staten fortsatt i streik, og redaksjonen til Samfunnsviteren viser til for informasjon om status i hovedoppgjøret for Akademikerne i staten. 20

I dag protesterer 1,5 millioner arbeidstakere mot Regjeringens arbeidslivspolitikk.

I dag protesterer 1,5 millioner arbeidstakere mot Regjeringens arbeidslivspolitikk. 1 Appell 28. januar 2015 Venner - kamerater! I dag protesterer 1,5 millioner arbeidstakere mot Regjeringens arbeidslivspolitikk. Over hele landet er det kraftige markeringer til forsvar for arbeidsmiljøloven.

Detaljer

Departementet vil endre barneloven - Aftenposten. Barneminister Inga Marte Thorkildsen (SV) vil endre barneloven for å styrke barns rettssikkerhet.

Departementet vil endre barneloven - Aftenposten. Barneminister Inga Marte Thorkildsen (SV) vil endre barneloven for å styrke barns rettssikkerhet. Utskrift er sponset av InkClub Departementet vil endre barneloven Barneminister Inga Marte Thorkildsen (SV) vil endre barneloven for å styrke barns rettssikkerhet. Olga Stokke, Stein Erik Kirkebøen Publisert:

Detaljer

Skolering i Hovedavtalen og Hovedtariffavtalen. Velkommen til kurs for tillitsvalgte og arbeidsgivere PBL-A 25/4-2013 Rica Dyreparken, Kristiansand

Skolering i Hovedavtalen og Hovedtariffavtalen. Velkommen til kurs for tillitsvalgte og arbeidsgivere PBL-A 25/4-2013 Rica Dyreparken, Kristiansand Skolering i Hovedavtalen og Hovedtariffavtalen Velkommen til kurs for tillitsvalgte og arbeidsgivere PBL-A 25/4-2013 Rica Dyreparken, Kristiansand Hva kjennetegner norsk arbeidsliv? Mindre statusforskjell

Detaljer

Konkurransebegrensende avtaler i arbeidsforhold - prop. 85 L (2014-2015)

Konkurransebegrensende avtaler i arbeidsforhold - prop. 85 L (2014-2015) Arbeids- og sosialkomitéen Stortinget 0026 Oslo Org. nr. 966251808 J.nr. 282/15/AP/- Ark.0.590 18.5.2015 Konkurransebegrensende avtaler i arbeidsforhold - prop. 85 L (2014-2015) Vi viser til den pågående

Detaljer

Veileder for omstilling ved Handelshøyskolen BI Vedtatt av rektor 17.12.2010. Gjelder fra 1.1.2011. Revidert juli 2015

Veileder for omstilling ved Handelshøyskolen BI Vedtatt av rektor 17.12.2010. Gjelder fra 1.1.2011. Revidert juli 2015 Veileder for omstilling ved Handelshøyskolen BI Vedtatt av rektor 17.12.2010. Gjelder fra 1.1.2011. Revidert juli 2015 Som markedsutsatt virksomhet er BIs evne til innovasjon og tilpasning til markedet

Detaljer

Spørsmål og svar om STAFOs mulige sammenslåing med Delta

Spørsmål og svar om STAFOs mulige sammenslåing med Delta Hva driver Delta med? Delta er i likhet med STAFO en partipolitisk uavhengig arbeidstakerorganisasjon tilsluttet YS - Yrkesorganisasjonenes Sentralforbund. Delta organiserer 70.000 medlemmer hvorav de

Detaljer

Tema: Velferdsstaten Grønn gruppe 2006 Navn:

Tema: Velferdsstaten Grønn gruppe 2006 Navn: Tema: Velferdsstaten Grønn gruppe 2006 Navn: Notodden voksenopplæring 2006 1 Velferdsstaten Rettigheter og plikter Det norske samfunnet er et velferdssamfunn. Samfunnet er avhengig av at alle bidrar med

Detaljer

«Departementenes gjennomføringsutfordringer» Joakim Lystad Arbeids- og velferdsdirektør

«Departementenes gjennomføringsutfordringer» Joakim Lystad Arbeids- og velferdsdirektør Miniseminar 11. mars 2013 «Departementenes gjennomføringsutfordringer» Joakim Lystad Arbeids- og velferdsdirektør Innhold 1. Departementenes gjennomføringsutfordringer 2. Gjennomføring av NAV reformen

Detaljer

Tenk deg at en venn eller et familiemedlem har det vanskelig. Tør du å krysse dørstokkmila? Er du god å snakke med?

Tenk deg at en venn eller et familiemedlem har det vanskelig. Tør du å krysse dørstokkmila? Er du god å snakke med? Helse sjekk SINN Bli god Å SNAKKE Tenk deg at en venn eller et familiemedlem har det vanskelig. Tør du å krysse dørstokkmila? Er du god å snakke med? med TEKST OG FOTO: TORGEIR W. SKANCKE På bordet er

Detaljer

Elizabeth Reiss-Andersen Skien kommune

Elizabeth Reiss-Andersen Skien kommune Elizabeth Reiss-Andersen Skien kommune Vil si at de som berøres av en beslutning, eller er bruker av tjenester, får innflytelse på beslutningsprosesser og utformingen av tjeneste tilbudet. Stortingsmelding

Detaljer

Nikita-gründer og eier av Raise Gruppen AS Nordens største frisørkonsern.

Nikita-gründer og eier av Raise Gruppen AS Nordens største frisørkonsern. Blant dagens ledere finnes det nikkedukker og «jattere» som ikke tør si hva de egentlig mener. Disse er direkte skadelige for bedriftene og burde ikke vært ledere. Nikita-gründer og eier av Raise Gruppen

Detaljer

Pensjon Tariffkonferansen i Sør- Trøndelag

Pensjon Tariffkonferansen i Sør- Trøndelag Pensjon Tariffkonferansen i Sør- Trøndelag Aktuelle pensjonspolitiske tema for Fagforbundet Pensjonsreformen så langt Ny uføretrygd Pensjon i privat sektor Spesialrådgiver Steinar Fuglevaag Pensjonspolitisk

Detaljer

SPØRSMÅL OG SVAR I FORBINDELSE MED EN ANSETTELSESPROSESS

SPØRSMÅL OG SVAR I FORBINDELSE MED EN ANSETTELSESPROSESS SPØRSMÅL OG SVAR I FORBINDELSE MED EN ANSETTELSESPROSESS En ansettelsesprosess starter gjerne med et behov; virksomheten trenger ny kompetanse, oppdragsmengden øker, man må erstatte en som skal slutte/går

Detaljer

Med rett til å varsle...men hjelper det, og er det lurt?

Med rett til å varsle...men hjelper det, og er det lurt? Med rett til å varsle...men hjelper det, og er det lurt? Fafo Sissel C. Trygstad 3. februar 2011 2 Problemstillinger som besvares i dag Hvor godt kjent er AMLs varslerbestemmelser i norsk arbeidsliv? Omfanget

Detaljer

Disse retningslinjene behandler prinsipper og rutiner ved ulike former for omorganisering i Malvik kommune.

Disse retningslinjene behandler prinsipper og rutiner ved ulike former for omorganisering i Malvik kommune. Retningslinjer for omstilling 1. Innledning Disse retningslinjene behandler prinsipper og rutiner ved ulike former for omorganisering i Malvik kommune. Retningslinjene viser saksgang i omstillingssaker,

Detaljer

Hva sier brukerne om møtet med NAV-kontoret?

Hva sier brukerne om møtet med NAV-kontoret? Hva sier brukerne om møtet med NAV-kontoret? AV: MARTIN HEWITT SAMMENDRAG Våren 2007 ble det gjennomført en brukerundersøkelse rettet mot personbrukere ved de 25 første pilotkontorene i NAV. Resultatene

Detaljer

Etter nå å ha lært om utredningen, er det tydelig at Lardal er foran Larvik med det å yte bedre tjenester til innbyggerne sine.

Etter nå å ha lært om utredningen, er det tydelig at Lardal er foran Larvik med det å yte bedre tjenester til innbyggerne sine. A) (Plansje 1a: Logo: Lardal Tverrpolitiske Liste) Som majoriteten av innbyggerne i Lardal, mener vi i Tverrpolitisk Liste at Lardal fortsatt må bestå egen kommune! Som egen kommune har vi: (Plansje 1b

Detaljer

Den reviderte arbeidsmiljøloven vil den virke etter hensikten? LOs olje- og gasskonferanse Gerd Kristiansen

Den reviderte arbeidsmiljøloven vil den virke etter hensikten? LOs olje- og gasskonferanse Gerd Kristiansen Den reviderte arbeidsmiljøloven vil den virke etter hensikten? LOs olje- og gasskonferanse Gerd Kristiansen Takk for muligheten til å snakke om dette temaet, som er en av de viktigste sakene LO og fagbevegelsen

Detaljer

OFTE STILTE SPØRSMÅL HMS FOR VIRKSOMHETENS ØVERSTE LEDER

OFTE STILTE SPØRSMÅL HMS FOR VIRKSOMHETENS ØVERSTE LEDER Opplæring for virksomhetens øverste leder i helse-, miljø- og sikkerhetsarbeidet ofte stilte spørsmål (mars 2012) Mange av medlemsvirksomhetene i Virke har spørsmål til arbeidsmiljølovens krav til at virksomhetens

Detaljer

FAGFORBUNDETS KAFFEKURS

FAGFORBUNDETS KAFFEKURS FAGFORBUNDETS KAFFEKURS Kaffekurs om pensjon - lærerveiledning FAGFORBUNDETS KAFFEKURS Tema: Pensjon Offentlig tjenestepensjon versus private pensjoner Dette er et ti minutters kurs om et vanskelig tema.

Detaljer

Fremtidens pensjoner. Marit Linnea Gjelsvik

Fremtidens pensjoner. Marit Linnea Gjelsvik Fremtidens pensjoner Marit Linnea Gjelsvik Målsetting En trygg og god alderdom forutsetter at alle får en pensjon på 2/3 av tidligere inntekt Også et mål under innføringen av folketrygden i 1967 I LOs

Detaljer

Fagdag politisk verksted Innspill fra gruppene: Hva forventer du av Samfunnsviterne?

Fagdag politisk verksted Innspill fra gruppene: Hva forventer du av Samfunnsviterne? Fagdag politisk verksted Innspill fra gruppene: Hva forventer du av Samfunnsviterne? Anne Solheim (hovedstyret) Irene Brønlund Opseth (hovedstyret) Torun Høgvold Enstad (sekr.) Arbeidsgruppe fra hovedstyret

Detaljer

YS idehefte for en god og meningsfull

YS idehefte for en god og meningsfull YS idehefte for en god og meningsfull pensjonisttilværelse Mars 2010 Design: Signus Foto: Istockphoto YS gir deg råd og inspirasjon Foto: Erik Norrud Om få år når de store barnekullene født etter krigen

Detaljer

FORMEL Linda Hoel mener både politikerne og etaten selv, har mye å lære av den praktiske erfaringen politifolk gjør seg i hverdagen.

FORMEL Linda Hoel mener både politikerne og etaten selv, har mye å lære av den praktiske erfaringen politifolk gjør seg i hverdagen. 30 LØFT FRAM PRAKTISK POLITIARBEID SYSTEMATISER ERFARINGSLÆRINGEN VERN OM DEN GODE DIALOGEN VERDSETT ENGASJEMENT OG FØLELSER FORSKERENS FORMEL Linda Hoel mener både politikerne og etaten selv, har mye

Detaljer

Varsling. Kommunesektorens etikkutvalg, 23. november 2015. Sissel C. Trygstad

Varsling. Kommunesektorens etikkutvalg, 23. november 2015. Sissel C. Trygstad Varsling Kommunesektorens etikkutvalg, 23. november 2015 Sissel C. Trygstad Agenda Erfaringer med varsling i offentlig (kommunal) sektor «Hvor trykker skoen»? Hva er mulige årsaker til at det ikke varsles

Detaljer

Kreative yrker Joacim Lund, Aftenposten 8. desember 2012

Kreative yrker Joacim Lund, Aftenposten 8. desember 2012 II TEKST MED OPPGAVER Kreative yrker Joacim Lund, Aftenposten 8. desember 2012 Før i tiden var idealet i arbeidslivet å være lojal og utholdende. Premien var trygghet, gullklokke og god pensjon. I dag

Detaljer

Varsling etter Arbeidsmiljøloven og retningslinjer for. Sør-Trøndelag fylkeskommune

Varsling etter Arbeidsmiljøloven og retningslinjer for. Sør-Trøndelag fylkeskommune Varsling etter Arbeidsmiljøloven og retningslinjer for Sør-Trøndelag fylkeskommune SØR- TRØNDELAG FYLKESKOMMUNE Varslerproblematikken ble satt på dagsorden våren 2005 med bl.a. krav om lovvern mot represalier

Detaljer

Hovedavtalen privat sektor

Hovedavtalen privat sektor GRUNNOPPLÆRING NYE TILLITSVALGTE TRINN2: TILLITSVALGTROLLEN Hovedavtalen privat sektor Introduksjon til de viktigste bestemmelsene i hovedavtalen(e) Hovedtemaer 1. Generelt om hovedavtalene 2. Valg av

Detaljer

Steinkjer. kommune. Arbeidsgiverpolitikk

Steinkjer. kommune. Arbeidsgiverpolitikk 2012 En mangfoldig arbeidsplass Arbeidsgiverpolitisk dokument for Steinkjer kommune 2 Arbeidsgiverpolitikk i Steinkjer kommune Arbeidsgiverpolitikk er summen av de holdninger vi har, de handlinger vi utfører

Detaljer

2-2 første ledd ny bokstav c skal lyde: c) sørge for at innleid arbeidstakers arbeidstid er i samsvar med bestemmelsene i kapittel 10.

2-2 første ledd ny bokstav c skal lyde: c) sørge for at innleid arbeidstakers arbeidstid er i samsvar med bestemmelsene i kapittel 10. Nærmere om lovendringene i vikarbyrådirektivet Ikrafttredelsen for endringene er ikke fastsatt p.t., men basert på Innst. 326 L (2011 2012), vil arbeidsmiljøloven få en rekke endringer i innleiereglene.

Detaljer

Arbeids og sosialdepartementet

Arbeids og sosialdepartementet YRKESORGANISASJONENES SENTRALFORBUND Arbeids og sosialdepartementet Deres ref.: Vår ref.: Dato: ØK 25 sept. 2014 Høring - midlertidig ansettelse og inn/utleie fra bemanningsforetak YSviser til høring vedrørende

Detaljer

ETISKE RETNINGSLINJER FOR ANSATTE I SKI KOMMUNE

ETISKE RETNINGSLINJER FOR ANSATTE I SKI KOMMUNE ETISKE RETNINGSLINJER FOR ANSATTE I SKI KOMMUNE 01.06.06 Vedtatt av kommunestyret 14.06.06. Forord: Etisk kvalitet i tjenesteytingen og myndighetsutøvelse er en forutsetning for at våre innbyggere skal

Detaljer

Statlig tariffområde. Tariffhøring 2012. Si din mening om lønnsoppgjøret 2012

Statlig tariffområde. Tariffhøring 2012. Si din mening om lønnsoppgjøret 2012 Tariffhøring 2012 Statlig tariffområde Si din mening om lønnsoppgjøret 2012 Hvilke krav bør prioriteres? Hva skal til for at våre medlemsgrupper får bedre uttelling gjennom de ulike lokale forhandlingsbestemmelsene?

Detaljer

Context Questionnaire Sykepleie

Context Questionnaire Sykepleie Context Questionnaire Sykepleie Kjære studenter, På de følgende sider vil du finne noen spørsmål om dine studier og praktiske opplæring. Dette spørreskjemaet inngår som en del av et europeisk utviklings-

Detaljer

NTL-UNDERSØKELSEN 2015

NTL-UNDERSØKELSEN 2015 NTL-UNDERSØKELSEN 2015 ET OPPSPILL TIL DEBATTEN OM PRODUKTIVITET OG KVALITET I STATEN TIL DEBATT NTLUNDERSØKELSEN VÅR FELLES STYRKE - DIN TRYGGHET 1 2 Spørsmål om undersøkelsen, kontakt Hallvard Berge,

Detaljer

Velkommen som tillitsvalgt i NNN

Velkommen som tillitsvalgt i NNN Norsk Nærings- og Nytelsesmiddelarbeiderforbund Velkommen som tillitsvalgt i NNN Veiledning for nye tillitsvalgte Norsk Nærings- og Nytelsesmiddelarbeiderforbund NNN er et forbund i LO med 28 500 medlemmer

Detaljer

HOVEDAVTALEN - Et rammeverk for godt samarbeid - Fellesopplæring 2006/2007

HOVEDAVTALEN - Et rammeverk for godt samarbeid - Fellesopplæring 2006/2007 HOVEDAVTALEN - Et rammeverk for godt samarbeid - Fellesopplæring 2006/2007 1 INTENSJON OG MÅL MED OPPLÆRINGEN 2 INNHOLD I KURSDAGEN 1.Partenes felles forord, intensjoner mv. 2.Hovedavtalens innhold og

Detaljer

Pensjonsordninger kjennskap og preferanse

Pensjonsordninger kjennskap og preferanse Pensjonsordninger kjennskap og preferanse Landsomfattende undersøkelse blant yrkesaktive 13. 23. november 2012 Oppdragsgiver: Akademikerne Prosjektinformasjon Formål: Måle kjennskap og holdning til pensjonsordninger

Detaljer

Meningen med livet. Mitt logiske bidrag til det jeg kaller meningen med livet starter med følgende påstand:

Meningen med livet. Mitt logiske bidrag til det jeg kaller meningen med livet starter med følgende påstand: Meningen med livet Aristoteles mener at lykken er det høyeste og mest endelige formål for menneskelig virksomhet. Å realisere sitt iboende potensial som menneske er en viktig faktor for å kunne bli lykkelig

Detaljer

Personalpolitiske retningslinjer

Personalpolitiske retningslinjer Personalpolitiske retningslinjer Vedtatt av fylkestinget juni 2004 Personalpolitiske retningslinjer. Nord-Trøndelag fylkeskommunes verdigrunnlag: Nord-Trøndelag fylkeskommune er styrt av en folkevalgt

Detaljer

VALG 2011. Bruk stemmeretten

VALG 2011. Bruk stemmeretten VALG 2011 Bruk stemmeretten LO har over 870 000 medlemmer. LO-medlemmenes stemmer ble også i 2009 et viktig bidrag til en fortsatt rødgrønn regjering utgått fra Arbeiderpartiet, SV og SP. Foran LO-kongressen

Detaljer

SMB magasinet. en attraktiv. arbeidsplass. Ny avtale - Enkel og effektiv levering. Gode resultater - år etter år

SMB magasinet. en attraktiv. arbeidsplass. Ny avtale - Enkel og effektiv levering. Gode resultater - år etter år FORNØYD MEDLEM: «Opplevde å spare både tid og penger da vi ble medlem» side 3 SMB magasinet Nr. 2. 2014, Årgang 10 ISSN 1890-6079 B MB Medlemsblad ASB magasinet or SMB Tjenester for SMB Tjenester AS Nr.

Detaljer

POLITIKKDOKUMENT NAV-REFORMEN

POLITIKKDOKUMENT NAV-REFORMEN POLITIKKDOKUMENT NAV-REFORMEN Vedtatt av Deltas hovedstyre oktober 2008 EN ARBEIDSTAKERORGANISASJON I YS Nav-reformen er viktig for Delta Nav reformen beskrives gjerne som den mest omfattende forvaltningsreform

Detaljer

Ufrivillig barnløs? om sorg og omsorg

Ufrivillig barnløs? om sorg og omsorg Ufrivillig barnløs? om sorg og omsorg Til deg og dine nære Fra Ønskebarn, norsk forening for fertilitet og barnløshet Visste du dette? For de fleste mennesker er det en selvfølge å få barn. Ønsket om barn

Detaljer

Klubben som arbeidsgiver en kort veiledning

Klubben som arbeidsgiver en kort veiledning Klubben som arbeidsgiver en kort veiledning Kort og godt: En klubb er som arbeidsgiver underlagt de samme forpliktelser etter arbeidsmiljøloven som alle andre arbeidsgivere. Arbeidsmiljøloven gjelder for

Detaljer

Mann 21, Stian ukodet

Mann 21, Stian ukodet Mann 21, Stian ukodet Målatferd: Følge opp NAV-tiltak 1. Saksbehandleren: Hvordan gikk det, kom du deg på konsert? 2. Saksbehandleren: Du snakket om det sist gang at du... Stian: Jeg kom meg dit. 3. Saksbehandleren:

Detaljer

Endringer i arbeidsmiljøloven. Advokat Andrea Wisløff Andrea.wisloff@eurojuris.no /32255546/47465247

Endringer i arbeidsmiljøloven. Advokat Andrea Wisløff Andrea.wisloff@eurojuris.no /32255546/47465247 Endringer i arbeidsmiljøloven Advokat Andrea Wisløff Andrea.wisloff@eurojuris.no /32255546/47465247 Endringer i arbeidsmiljøloven Viktige endringer som trådte i kraft 1. juli 2015: Heving av aldersgrensen

Detaljer

Høring om oppfølging av avtale om tjenestepensjon og AFP offentlig sektor

Høring om oppfølging av avtale om tjenestepensjon og AFP offentlig sektor Høring om oppfølging av avtale om tjenestepensjon og AFP offentlig sektor 1 Innledning Forsvarets pensjonistforbund (FPF) viser til høringsnotat av 20. november 2009. Med bakgrunn i Stortingets pensjonsforlik

Detaljer

Ny som tillitsvalgt. nyansert. ansvarsfull. bindeledd. engasjert. troverdig. modig. rettferdig. omtenksom. etisk. kompetent. hjelpende.

Ny som tillitsvalgt. nyansert. ansvarsfull. bindeledd. engasjert. troverdig. modig. rettferdig. omtenksom. etisk. kompetent. hjelpende. modig troverdig ansvarsfull engasjert kompetent nyansert Ny som tillitsvalgt nyskapende rettferdig hjelpende omtenksom etisk bindeledd Tekna Teknisk-naturvitenskapelig forening Velkommen som tillitsvalgt

Detaljer

Utdanningsforbundet - kommunikasjon og deltakelse

Utdanningsforbundet - kommunikasjon og deltakelse Utdanningsforbundet - kommunikasjon og deltakelse Takk for at du velger å avsette noen minutter til å svare på denne undersøkelsen! Undersøkelsen handler om kommunikasjon og deltakelse i egen organisasjon.

Detaljer

Lederskap hands on eller hands off?

Lederskap hands on eller hands off? Manpower Work Life Rapport 2012 Lederskap hands on eller hands off? Hvordan kan bedrifter forbedre sitt rykte? Det finnes selvsagt mange faktorer som påvirker hvordan en bedrift oppfattes. Ifølge en Manpower

Detaljer

HVORFOR ER DET VIKTIG Å VITE OM RETTIGHETENE SINE, OG HVA BETYR DET I PRAKSIS?

HVORFOR ER DET VIKTIG Å VITE OM RETTIGHETENE SINE, OG HVA BETYR DET I PRAKSIS? HVORFOR ER DET VIKTIG Å VITE OM RETTIGHETENE SINE, OG HVA BETYR DET I PRAKSIS? Under finner du en forenklet versjon av barnekonvensjonen. Du kan lese hele på www.barneombudet.no/barnekonvensjonen eller

Detaljer

Høringsuttalelse til forslag til endringer i utlendingslovgivningen Kristiansand Venstre

Høringsuttalelse til forslag til endringer i utlendingslovgivningen Kristiansand Venstre Høringsuttalelse til forslag til endringer i utlendingslovgivningen Kristiansand Venstre Bakgrunn Det vises til høringsnotatet datert 28.12.2015 med en rekke forslag om endringer i utlendingsloven og utlendingsforskriften

Detaljer

Legitimitet, effektivitet, brukerorientering

Legitimitet, effektivitet, brukerorientering Legitimitet, effektivitet, brukerorientering Huskeliste for kvalitet i saksbehandlingen HUSKELISTE Utlendingsdirektoratets virksomhetsidé UDI skal iverksette og bidra til å utvikle regjeringens innvandringsog

Detaljer

Konstitusjonen av 1789

Konstitusjonen av 1789 Side 1 av 5 Tekst/illustrasjoner: Anne Schjelderup Filosofiske spørsmål: Øyvind Olsholt Sist oppdatert: 5. juni 2004 Konstitusjonen av 1789 Det første som måtte bestemmes når den franske nasjonalforsamling

Detaljer

Foreningen for tekniske systemintegratorer. Spørsmål og svar om obligatorisk tjenestepensjon 2005

Foreningen for tekniske systemintegratorer. Spørsmål og svar om obligatorisk tjenestepensjon 2005 Foreningen for tekniske systemintegratorer Spørsmål og svar om obligatorisk tjenestepensjon 2005 Gjeldene fra 1. januar iverksettes fra 1. juli 2006 1. Hva er en tjenestepensjon? En ordning med tjenestepensjon

Detaljer

ARBEIDSGIVERPOLITIKK. Lebesby kommune

ARBEIDSGIVERPOLITIKK. Lebesby kommune ARBEIDSGIVERPOLITIKK Lebesby kommune Vedtatt i Lebesby kommunestyre den 12.juni 2007 i sak 07/484 PSSAK 22/07 Ansvarlig: Kontorleder Arbeidsgiverpolitikk. 1. Innledning... 3 3 Våre grunnverdier... 5 4

Detaljer

Informasjon til asylsøkere i Norge

Informasjon til asylsøkere i Norge Informasjon til asylsøkere i Norge Denne brosjyren er laget av Norsk Organisasjon for Asylsøkere (NOAS). NOAS er en ikke-statlig menneskerettighetsorganisasjon som gir informasjon og juridisk bistand til

Detaljer

ETISKE RETNINGSLINJER

ETISKE RETNINGSLINJER ETISKE RETNINGSLINJER for ULLENSAKER KOMMUNE Vedtatt av Ullensaker herredstyre 29.06.99 i sak 36/99. Sist endret 03.09.07 i HST sak 76/07. 1 Verdigrunnlag og formål Ullensaker kommune legger stor vekt

Detaljer

Verneombudet Verneombudets oppgaver og rettigheter

Verneombudet Verneombudets oppgaver og rettigheter Verneombudet Verneombudets oppgaver og rettigheter Verneombudet er arbeidstakernes tillitsvalgte i arbeidsmiljøspørsmål Til ettertanke! Erfaring er ikke hva som hender oss, men hva vi gjør med det som

Detaljer

Arbeider du i en privat barnehage. har barnehagen tariffavtale?

Arbeider du i en privat barnehage. har barnehagen tariffavtale? Arbeider du i en privat barnehage har barnehagen tariffavtale? 2 Utdanningsforbundet Med over 159 000 medlemmer er Utdanningsforbundet Norges nest største fagorganisasjon. Vi organiserer medlemmer fra

Detaljer

// Vi gir mennesker muligheter

// Vi gir mennesker muligheter // Vi gir mennesker muligheter Hva er NAV? 1. juli 2006 legges trygdeetaten og Aetat ned, og erstattes av en ny arbeidsog velferdsetat. Innen 2010 skal det etableres egne arbeids- og velferdskontor (NAV-kontor)

Detaljer

Høring forslag til nye regler om ansattes ytringsfrihet/varsling

Høring forslag til nye regler om ansattes ytringsfrihet/varsling 1 Arbeids- og inkluderingsdepartementet Postboks 8019 Dep 0030 Oslo Deres ref Vår ref Dato 200601047-/CRS 207.19/NSS 23.03.06 Høring forslag til nye regler om ansattes ytringsfrihet/varsling Det vises

Detaljer

RÅDSDIREKTIV 98/50/EF. av 29. juni 1998

RÅDSDIREKTIV 98/50/EF. av 29. juni 1998 Nr.50/172 EØS-tillegget til De Europeiske Fellesskaps Tidende 9.11.20 RÅDSDIREKTIV 98/50/EF av 29. juni 1998 om endring av direktiv 77/187/EØF om tilnærming av medlemsstatenes lovgivning om ivaretakelse

Detaljer

Pensjonsutfordringer i ikke-statlige virksomheter i NTLs organisasjonsområde

Pensjonsutfordringer i ikke-statlige virksomheter i NTLs organisasjonsområde Pensjonsutfordringer i ikke-statlige virksomheter i NTLs organisasjonsområde Forsvar offentlig pensjon konferanse 8. september 2014 Ragnar Bøe Elgsaas, forbundssekretær NTL Pensjon Den nye regjeringens

Detaljer

Lønnssamtaler og individuelle lønnsforhandlinger

Lønnssamtaler og individuelle lønnsforhandlinger TEMASKRIV Lønnssamtaler og individuelle lønnsforhandlinger Sist oppdatert januar 2011 For de fleste av NITOs medlemmer avtales lønnen mellom arbeidsgiver og arbeidstaker individuelt ved ansettelse. Den

Detaljer

Medarbeiderundersøkelsen UiS 2008

Medarbeiderundersøkelsen UiS 2008 Medarbeiderundersøkelsen UiS 2008 Bakgrunnsinformasjon A Alder 19-30 31-40 41-50 51-62 Over 62 B Kjønn Kvinne Mann C Antall år tilsatt ved UiS/AM 0-1 2-4 5-10 11-15 16-20 Mer enn 20 år D Hvilke type stilling

Detaljer

JURISTkontakt. Jobben kan bli din. hvis du krysser av i riktig boks. Vi viser deg veien til FN! Historien om Baader-Meinhof.

JURISTkontakt. Jobben kan bli din. hvis du krysser av i riktig boks. Vi viser deg veien til FN! Historien om Baader-Meinhof. Magasinet for hele jus-norge NR 6 2006 40. ÅRGANG JURISTkontakt Jobben kan bli din hvis du krysser av i riktig boks Jobbguide Vi viser deg veien til FN! Rettsprosess for 30 år siden Historien om Baader-Meinhof

Detaljer

Frekvenstabell for spørsmål 1

Frekvenstabell for spørsmål 1 Frekvenstabell for spørsmål 1 Type virksomhet Franchisevirksomhet Virksomhet som er eid av en kjede (filial) Virksomhet i frivillig kjede Selvstendig virksomhet uten kjedetilknytning Annet 2 5% 59% 1 Frekvenstabell

Detaljer

GRUNNOPPLÆRING NYE TILLITSVALGTE TRINN2 TILLITSVALGTROLLEN. Hovedavtalen. Statlig og kommunal sektor

GRUNNOPPLÆRING NYE TILLITSVALGTE TRINN2 TILLITSVALGTROLLEN. Hovedavtalen. Statlig og kommunal sektor GRUNNOPPLÆRING NYE TILLITSVALGTE TRINN2 TILLITSVALGTROLLEN Hovedavtalen Statlig og kommunal sektor Hovedtemaer 1. Hvem er partene? 2. Rettigheter og plikter for tillitsvalgte 3. Tilrettelegging for tillitsvalgtarbeid

Detaljer

Etiske regler. for. CatoSenteret

Etiske regler. for. CatoSenteret for CatoSenteret Utgave 1 - november 2012 Hvorfor etiske regler God etikk på CatoSenteret handler om at vi skal kunne stå for de valgene vi gjør i jobben. Verdigrunnlaget for CatoSenteret har 5 kjerneord:

Detaljer

Bli med bak kulissene

Bli med bak kulissene Bli med bak kulissene De siste 20 årene har jeg skrevet mye. Jeg har skrevet leserinnlegg, artikler og reportasjer. Noe har stått i VG og Aftenposten, en del mer i Vårt Land og Dagen og aller mest i Misjonssambandets

Detaljer

RETNINGSLINJER FOR KONFLIKTLØSNING VED VEST-AGDER-MUSEET

RETNINGSLINJER FOR KONFLIKTLØSNING VED VEST-AGDER-MUSEET 09.05.11 RETNINGSLINJER FOR KONFLIKTLØSNING VED VEST-AGDER-MUSEET Retningslinjene er forankret i Arbeidsmiljøloven. Retningslinjene godkjennes av AMU. Retningslinjene evalueres etter at de har vært i bruk

Detaljer

Fylkesrådsleder Tomas Norvoll Fagligpolitisk kurs 19.mars 2015, Bodø

Fylkesrådsleder Tomas Norvoll Fagligpolitisk kurs 19.mars 2015, Bodø Fylkesrådsleder Tomas Norvoll Fagligpolitisk kurs 19.mars 2015, Bodø Skillelinjene i norsk politikk har blitt tydeligere med den sittende regjeringen. Regjeringen og samarbeidspartene har pekt ut omstilling

Detaljer

Etiske retningslinjer for folkevalgte og ansatte i Hol kommune

Etiske retningslinjer for folkevalgte og ansatte i Hol kommune Etiske retningslinjer for folkevalgte og ansatte i Hol kommune Vedtatt av kommunestyret 31.01.2008, sak nr. 3/08 1 1. GENERELT... 3 2. OMDØMME... 3 3. TAUSHETSPLIKT... 3 4. INTEGRITET / INTERESSEKONFLIKTER

Detaljer

Strategier 2010-2015. StrategieR 2010 2015 1

Strategier 2010-2015. StrategieR 2010 2015 1 Strategier 2010-2015 StrategieR 2010 2015 1 En spennende reise... Med Skatteetatens nye strategier har vi lagt ut på en spennende reise. Vi har store ambisjoner om at Skatteetaten i løpet av strategiperioden

Detaljer

Klubbarbeid. I lys av lov og avtaleverk

Klubbarbeid. I lys av lov og avtaleverk Klubbarbeid I lys av lov og avtaleverk Mål for denne økten Høyere bevissthet i forhold til fagforening, lov og avtaleverk Samlet klubb Motivere AT til i sterkere grad bruke klubben som tyngde inn i drøftinger

Detaljer

Ny som tillitsvalgt. på arbeidsplassen. www.utdanningsforbundet.no. www.utdanningsforbundet.no 1

Ny som tillitsvalgt. på arbeidsplassen. www.utdanningsforbundet.no. www.utdanningsforbundet.no 1 Ny som tillitsvalgt på arbeidsplassen www.utdanningsforbundet.no www.utdanningsforbundet.no 1 2 www.utdanningsforbundet.no Velkommen som tillitsvalgt Vi er glade for at du har blitt tillitsvalgt i Utdanningsforbundet.

Detaljer

Anja og Gro Hammerseng-Edin. Anja + Gro = Mio. Kunsten å få barn

Anja og Gro Hammerseng-Edin. Anja + Gro = Mio. Kunsten å få barn Anja og Gro Hammerseng-Edin Anja + Gro = Mio Kunsten å få barn Innhold Innledning Den fødte medmor Storken En oppklarende samtale Små skritt Høytid Alt jeg ville Andre forsøk Sannhetens øyeblikk Hjerteslag

Detaljer

Januar 2016. Handlingsprogram og strategisk program

Januar 2016. Handlingsprogram og strategisk program Januar 2016 Handlingsprogram og strategisk program 1 2 Innhold Innledning... 4 Visjon... 4 Forbundets virksomhet... 5 PF som organisasjon... 6 Langsiktig plan for perioden 2016-2018... 6 Hovedsatsningsområde:

Detaljer

VEDLEGG TIL PROTOKOLL HOVEDAVTALEREVISJONEN 1.1.2014

VEDLEGG TIL PROTOKOLL HOVEDAVTALEREVISJONEN 1.1.2014 VEDLEGG TIL PROTOKOLL HOVEDAVTALEREVISJONEN 1.1.2014 KS i I Revisjon av Hovedavtalen pr. 1.1.2014 Ny og/eller endret tekst er merket med understrek. Utelatt tekst er merket med gjcnnomstrck. Kommentarer

Detaljer

DITT FØRSTEVALG SAMFUNNSVITERNE

DITT FØRSTEVALG SAMFUNNSVITERNE DITT FØRSTEVALG SAMFUNNSVITERNE Er du samfunnsviter eller humanist med utdanning på masternivå eller er i studiefasen innen disse fagområder, så hører du hjemme hos oss! Samfunnsviterne arbeider for å

Detaljer

Tillitsvalgtskonferansen 2015. Tjenestepensjon i endring

Tillitsvalgtskonferansen 2015. Tjenestepensjon i endring Tillitsvalgtskonferansen 2015 Tjenestepensjon i endring Disposisjon Utviklingen av tjenestepensjonsordninger Hvilke ordninger finnes? Siste nytt - Banklovkommisjonens utredning nr 29 (NOU 2015:5) Status

Detaljer

ALDERSPENSJON 2011. Beate Fahre

ALDERSPENSJON 2011. Beate Fahre ALDERSPENSJON 2011 Beate Fahre 0 Hovedpunkter ny alderspensjon Allårsregel ikke de 20 beste år som i dag Fleksibel pensjonsalder fra 62 år Må minst få garantipensjon (minstepensjon) 2G ved 67 år Innskuddsordning

Detaljer

Medfører produksjon i Polen eksport av den norske arbeidslivsmodellen?

Medfører produksjon i Polen eksport av den norske arbeidslivsmodellen? Medfører produksjon i Polen eksport av den norske arbeidslivsmodellen? Torunn Kvinge og Aleksandra Rezanow Ulrichsen Fafo Østforum seminar 10.11.06 Tema som blir tatt opp Norsk uteproduksjon i Polen kort

Detaljer

Individuelt og kollektivt ansvar for arbeidsmiljøet Helse Nord, Bodø, 4. november 2010

Individuelt og kollektivt ansvar for arbeidsmiljøet Helse Nord, Bodø, 4. november 2010 Individuelt og kollektivt ansvar for Helse Nord, Bodø, 4. november 2010 Geir R. Karlsen, UiT Hvem har ansvar for? Arbeidsgivers ansvar for i AML må forstås i lys av arbeidsgivers ulovfestede styringsrett.!

Detaljer

2 Folketrygdloven 11-6

2 Folketrygdloven 11-6 Høringsnotat om forslag til endring i regelverket til arbeidsavklaringspenger i folketrygdloven 11-6 som en oppfølging av Sivilombudsmannens uttalelse i sak nr. 2014/1275 av 19. desember 2014 1 Innledning

Detaljer

Dersom spillerne ønsker å notere underveis: penn og papir til hver spiller.

Dersom spillerne ønsker å notere underveis: penn og papir til hver spiller. "FBI-spillet" ------------- Et spill for 4 spillere av Henrik Berg Spillmateriale: --------------- 1 vanlig kortstokk - bestående av kort med verdi 1 (ess) til 13 (konge) i fire farger. Kortenes farger

Detaljer

GRUNNOPPLÆRING NYE TILLITSVALGTE. Hovedavtalen i staten (HA)

GRUNNOPPLÆRING NYE TILLITSVALGTE. Hovedavtalen i staten (HA) GRUNNOPPLÆRING NYE TILLITSVALGTE Hovedavtalen i staten (HA) Hovedtemaer 1. Medbestemmelse 2. Partene 3. Tilpasningsavtalen CASE Tema 1 Medbestemmelse side 7 Hva er medbestemmelse? Medbestemmelse, deltakelse

Detaljer

Fort og riktig Ledelse og styring i offentlig sektor

Fort og riktig Ledelse og styring i offentlig sektor Fort og riktig Ledelse og styring i offentlig sektor Adm. direktør Marianne Andreassen Ansvar og lederskap Gjørv-kommisjonen: Kommisjonens viktigste anbefaling er at ledere på alle nivåer i forvaltningen

Detaljer

Uførepensjon og Midlertidig uførepensjon

Uførepensjon og Midlertidig uførepensjon Uførepensjon og Midlertidig uførepensjon FOR DAGENE SOM KOMMER 2 Innhold Uførepensjon eller midlertidig uførepensjon 4 Når har jeg rett på uførepensjon eller midlertidig uførepensjon fra KLP? 5 Hva får

Detaljer

Etiske retningslinjer

Etiske retningslinjer Etiske retningslinjer Overordnet mål og verdigrunnlag for Gausdal kommune: Overordnet mål: Verdigrunnlag: Lojalitet Respekt og omsorg Trivsel og medvirkning Vi yter riktige tjenester med høy kvalitet,

Detaljer

Etiske retningslinjer

Etiske retningslinjer Etiske retningslinjer for Hitra kommune Vedtatt av Hitra kommunestyre den 13.12.12 1 Innholdsfortegnelse 1. Innledning.... 3 2. Generelt... 3 3. Omdømme myndighetsmisbruk... 3 4. Åpenhet og varsling...

Detaljer

NORDRE LAND KOMMUNE ARBEIDSGIVERPOLITIKK. LandsByLivet mangfold og muligheter

NORDRE LAND KOMMUNE ARBEIDSGIVERPOLITIKK. LandsByLivet mangfold og muligheter NORDRE LAND KOMMUNE ARBEIDSGIVERPOLITIKK LandsByLivet mangfold og muligheter Vedtatt i Kommunestyret 11. mars 2008 1 INNLEDNING OG HOVEDPRINSIPPER Vi lever i en verden preget av raske endringer, med stadig

Detaljer

Kvinne ble diskriminert på grunn av graviditet da arbeidsgiver ikke ønsket å inngå skriftlig arbeidskontrakt og arbeidsforholdet opphørte

Kvinne ble diskriminert på grunn av graviditet da arbeidsgiver ikke ønsket å inngå skriftlig arbeidskontrakt og arbeidsforholdet opphørte Kvinne ble diskriminert på grunn av graviditet da arbeidsgiver ikke ønsket å inngå skriftlig arbeidskontrakt og arbeidsforholdet opphørte En kvinne mente seg diskriminert på grunn av graviditet da arbeidsgiver

Detaljer

Hva gjør du? Er det mine penger? Nei, du har tjent dem. Behold dem.

Hva gjør du? Er det mine penger? Nei, du har tjent dem. Behold dem. Int, kjøkken, morgen Vi ser et bilde av et kjøkken. Det står en kaffekopp på bordet. Ved siden av den er en tallerken med en brødskive med brunost. Vi hører en svak tikkelyd som fyller stillheten i rommet.

Detaljer

Kommunikasjonspolitikk for politi- og lensmannsetaten

Kommunikasjonspolitikk for politi- og lensmannsetaten Kommunikasjonspolitikk for politi- og lensmannsetaten Prinsipper for politiets kommunikasjon Tydelig: Det skal være tydelig for innbyggerne hva politiet mener og hvem i politiet det er som kommuniserer.

Detaljer

Arbeidsmiljø nr. 1-10. Personvern, kontroll og overvåkning på arbeidsplassen. Hva kan tillitsvalgte og verneombud gjøre?

Arbeidsmiljø nr. 1-10. Personvern, kontroll og overvåkning på arbeidsplassen. Hva kan tillitsvalgte og verneombud gjøre? Arbeidsmiljø nr. 1-10 Personvern, kontroll og overvåkning på arbeidsplassen Hva kan tillitsvalgte og verneombud gjøre? Et åpent og demokratisk samfunn bygger på tillit til enkeltmennesket. Vern av personlig

Detaljer

Arbeidsgiverstrategi for Nesodden kommune. Juni 2009

Arbeidsgiverstrategi for Nesodden kommune. Juni 2009 Arbeidsgiverstrategi for Nesodden kommune Juni 2009 Vedtatt: Arbeidsmiljøutvalget, mai 2009 Partssammensatt utvalg, juni 2009 Kommunestyret, juni 2009 1.0 Innledning... 3 1.1. Utfordringer... 4 1.2. Medarbeideransvar,

Detaljer

Vi vil i dette notatet gi en oppsummering av de rettslige spørsmålene som har betydning for valget av organiseringsform i NDLA.

Vi vil i dette notatet gi en oppsummering av de rettslige spørsmålene som har betydning for valget av organiseringsform i NDLA. NOTAT Advokatfirma DLA Piper Norway DA Torgallmenningen 3 B P.O.Box 1150 Sentrum N-5811 Bergen Tel: +47 5530 1000 Fax: +47 5530 1001 Web: www.dlapiper.com NO 982 216 060 MVA Til: NDLA v/ Øivind Høines

Detaljer