Har du lært forfølgelseskjøring,

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Har du lært forfølgelseskjøring,"

Transkript

1 POLITIETS FELLESFORBUND NORGES STØRSTE UAVHENGIGE POLITIMAGASIN POLITIFORUM FAGTIDSSKRIFT FOR POLITIETS FELLESFORBUND Nr Nr Har du lært forfølgelseskjøring, eller bare å kjøre utrykning? NY JOBB? NY JOBB? SE SIDE & UHO har levert lønnskravet Volvo: Valen krever gransking

2

3 LES OM: POLITIFORUM UTGIS AV POLITIETS FELLESFORBUND 4 6 Nervøst politi? Valen ber om granskning 4 Verdensbankens Oslo-møte 6 Volvo V70 stanset også i Oslo 8 UHO: Offensive krav til Staten 10 Mobil voldsalarm klar til bruk 13 Dagens lønnsnivå 13 Løgnens psykologi 15 Økt sikkerhetsbehov? 16 Trendbasert mobbekultur i norsk politi? 16 Suksesstiltak på PHS 17 Månedens lokallagsleder 18 Politiet mangler opplæring i forfølgelse 22 Står den nordiske politirollen for fall? 23 Nye sekretærer på forbundskontoret 24 Innlegg og debatt 27 Politihøgskolen på flyttefot? 28 PolitiforumBil: Nye patruljebiler 29 Kortnytt 30 Etterforskning av IKT kriminalitet 31 Tillitsvalgtutdanning gir vekttall 32 Arne Krogstad går til UHO 34 Med skråblikk på Redaktør: Ole Martin Mortvedt Mobil: I redaksjonen: Unni T. Grøndal Telefon Telefax Annonsekonsulent Anne-Mette Lutro Telefon Telefax Redaksjon: Storgt. 32, 0184 Oslo Telefon Telefax Ettertrykk kun tillatt mot kildeangivelse. Frister for innlevering av stoff til nr. 5/2002 Stoffet bør være på diskett eller mail og må være redaksjonen i hende innen: Dagens lønnsnivå, et svik 31 Vekttall, PF først i Norge Alt vedrørende adresseforandringer sendes direkte til redaksjonen Layout, sats og trykk: Merkur-Trykk AS Stanseveien 9, Oslo Telefon Telefax Forside: Ole Martin Mortvedt / «Glattkjøringsbanen i Nord Odalen» 93. ÅRGANG ISSN: Red. avsluttet:

4 Verdensbankens Oslo-møte Leder av Oslo Politiforening (OPF) Arne Jørgen Olafsen mener det er uforsvarlig å gjennomføre det planlagte møte i Verdensbanken i Oslo i juni. Dette synet markerte han i TV2 rett før påske, og i ettertid har flere ytret sin mening om utspillet. Politisk redaktør i VG Olav Versto gjorde det helt klart på lederplass at Olafsen representerte et nervøst politi som hadde gitt opp denne oppgaven på forhånd. Politiforum inviterte de to til duell. TEKST: TORKIL R. IVERSEN "Er det nervøst av Oslo Politiforening å hevde at det er uforsvarlig å arrangere møte i Verdensbanken i Oslo?" Nei, mener Arne Jørgen Olafsen. Selv om nivået på dette møtet er lavere enn det som var i Göteborg i fjor sommer, er det sannsynlig at både ikke-voldelige og voldelige demonstranter vil mobilisere. At Utenriksdepartementet kan påta seg vertskapet for et slikt møte uten på forhånd å diskutere det med andre instanser i samfunnet som i betydelig grad vil bli involvert, må være svært nær en tjenesteforsømmelse, sier han. Olafsen mener at tre måneder til forberedelser av et slikt arrangement er på grensen til det uforsvarlige og det er respektløst i forhold til styringsprinsippene i norsk politi og brukerne av de opprinnelige planlagte polititjenester. Mitt syn baserer seg også på det faktum at for få polititjenestemenn er tilstrekkelig trent til- og forberedt på massetjeneste. I Göteborg ble 350 kolleger skadd og under den såkalte "hasj-marsjen" i Oslo sentrum i forfjor ble 20 kolleger skadd. I tillegg ble det avdekket svikt i rutinene på en rekke områder, sier han Utgangspunktet for Olafsen er at politiske demonstrasjoner på offentlig sted er en rettighet. Dersom politiet skal nekte en demonstrasjon må det foreligge tungtveiende grunner. I forbindelse med verdensbankens møte mener han at det ikke er de alminnelige ikke-voldelige demonstrantene, selv om de måtte bli mange, som vil by på de største utfordringene for politiet. Grupperinger som planlegger straffbare handlinger som en del av en demonstrasjon har vært det store problemet under tidligere verdensbankmøter og vil trolig bli det i Oslo også. Politiet har plikt til å forebygge straffbare handlinger, også i forbindelse demonstrasjoner. Kriminell virksomhet under dekke av forsamlings- og ytringsfrihet er et praktisk problem for politiet, men et større problem for demokratiet, avslutter han. FOTO: TORKIL R. IVERSEN 4 POLITIFORUM Nervøst politi? Ja, mener en ordknapp Olav Versto overfor Politiforum. Han mener at det var uriktig av politiet, representert ved Olafsen, å gå ut i media med en anbefaling om å avlyse møtet. Det er en menneskerett å kunne demonstrere mot den politikk som føres og de beslutninger som fattes av nasjonale og internasjonale myndigheter. Det er ingen begrensninger i ytringsfriheten så lenge ytringene skjer innenfor lovlige rammer. Utarter demonstrasjonene seg i omfattende vold, må politiet gripe inn, fast og besluttsomt. Det er kun i helt særegne tilfeller at internasjonale møter bør avlyses. Han mener at trusselbildet foran sommerens møte ikke tilfredsstiller dette kravet og han kan heller ikke konkretisere hvor mye opplysninger som må foreligge for at en situasjon kan karakteriseres som "særegen". Politiets rolle i forbindelse med slike arrangement er å gi en risikovurdering som myndighetene må ta med i en helhetlig vurdering om de skal påta seg slike vertskapsoppdrag. Det er et direkte farlig signal å sende ut at politiet allerede på forhånd har latt seg skremme av mulige demonstrasjoner for da er det demonstrantene som får sette dagsorden, eller snarere stryke den. Versto hevder videre at norsk politi tidligere har vist at det er godt skikket til å møte utfordringer lik den som her kan oppstå. Når Politiforum ber om å få vite hvilke arrangement det siktes til, blir Versto nok en gang lite konkret, men nevner Thatcher-besøket på 80-tallet. Jeg ser at det er vanskelig å finne eksempler på tilsvarende møter, sier han, men avslutter med å si at holdningen i politiet må være å garantere for at myndighetene får gjennomføre det de på lovlig vis har satt seg fore. FOTO: UVG FAKTA: Svensk politi planla politiinnsatsen i 3 år før møtet i Göteborg 350 polititjenestemenn ble skadd i Göteborg Bare politiinnsatsen i forbindelse med møtet i Norge vil koste ca 150 millioner kroner Det er kjent at voldelige demonstranter mobiliserer foran møtet i Oslo Det planlegges med over 2000 polititjenestemenn på jobb Danmark skal arrangere EU-toppmøte i København i år. Dansk politi har planlagt dette arrangement i over 2 år og gått til innkjøp av mye nytt utstyr

5 Dørum provoserer Justisminister Dørum har oppfordret de tillitsvalgte i Politiets Fellesforbund til å bruke humor i lønnskampen. Å be politiets tjenestemenn om å jobbe dugnad med uttransport av asylsøkere er ikke humoristisk det er latterlig. Tillitsmann Jan Kevin Brunvoll ved Utlendingsseksjonen, Oslo politidistrikt, viser på en eksemplarisk måte hvordan en fagforening kan arbeide for å rette opp urimeligheter. Hans medlemmer har stanset gratisarbeid for arbeidsgiveren det koster den norske stat 400 mill. kroner pr. år. Konflikten kan løses med 20 mill. kroner. Det eneste det handler om er at tjenestemannen som foretar uttransport får betalt for den tiden vedkommende er borte fra familien. Rett å slett få betalt for å bruke av fritiden etter vanlig regulativ helt enkelt. Oppfordringen om å arbeide dugnad vitner om mangel på innsikt i hvordan stemningen i politiet er rundt lønnsspørsmål. Det er kun egnet til å provosere. En slik provokasjon forsterker kampviljen og minsker arbeidslysten. Brunvoll har uttalt at det ikke kommer på tale med å arbeide gratis dugnad. Vil Justisministeren ha arbeidsvillige tjenestemenn betal for bruk av fritiden! Politiets kvinner og menn har en sterk lojalitetsplikt, men slike utspill er kun egnet til å svekke denne. Politiforum er sikker på at køen av asylsøkere som venter på uttransport forsvinner som snøen i vårsola, bare arbeidsgiver betaler for bruk av fritiden. Politiforum har vært flue på veggen under PF sitt landsstyremøte. Vi har lovet å ikke avsløre hvilke virkemidler som seriøst blir diskutert. Men hadde arbeidsgiversiden kjent innholdet i enkelte av debattene, ville trolig emne konflikthåndtering i arbeidspsykologien blitt lest med fornyet iver. Det blir spennende å se om arbeidsgiver går rett i konflikt, eller viser forståelse for den frustrasjon som over tid har bygget seg opp. Samfunnet er på sikt ikke tjent med et frustrert politikorps som fraråder ungdommen å gå inn i politiyrket. OLE MARTIN MORTVEDT POLITIFORUM

6 Volvo V70 stanset også TEKST OG FOTO: OLE MARTIN MORTVEDT Valen ber om granskning Stoppskiltet ble hevet for Volvo V70 også ved Oslo politidistrikt. En rekke alarmerende meldinger om at bilen ikke oppførte seg som den skulle i høye hastigheter, gjorde at Hovedverneombudet (HVO)i Oslo tok affære. Deretter har HVO for politi og lensmannsetaten Ole Valen bedt Politidirektoratet om granskning av politiets bilutvelgelse. Mange stiller spørsmålet om hvordan PMT kunne godkjenne en bil som brukerne mener er livsfarlig å kjøre utrykning med. Nå har hovedverneombudet for politi og lensmannsetaten bedt om gransking av dette. I forkant har HVO Oslo, Torbjørn Aas, nedlagt Volvo V70 prøvekjøres på gamle flystripa ved Fornebu. Hovedverneombud Torbjørn Aas ved Oslo Politidistrikt nedla utrykningsforbud på splitter nye Volvo V70. forbud mot utrykning med flere nye Volvo V70 etter prøving av bilen før påske. Prøvekjøring av V70 En rekke splitter nye Volvo V70 fra Oslo Politidistrikt sto i rekke og rad på den gamle flystripa ved Fornebu. Volvo hadde sendt to representanter. Chassi/understell var justert etter alle kunstens regler av Volvo. Lufttrykket i dekkene pumpet opp til 42 pund. Solen skinte på tørr asfalt. Det var en spesiell stemning. Bilen som mange politifolk har hatt som det optimale utrykningskjøretøy var på tiltalebenken anklaget for å ikke holde mål i høye hastigheter. Etter at Torbjørn Aas forklarte hvordan prøvekjøringen skulle foregå, fordelte utrykningsførerne seg på forskjellige biler. Volvo sine representanter hadde ingen motforestillinger. Del 1 utrykningskjøring mellom Fornebu og Drammen. Hensikt: finn ut om bilen er trygg å kjøre med, trygg nok til politiets krevende kjøring. Politiforums utsendte tok plass som fastspent ballast i baksetet. Nybillukta slo i mot oss, bilen var kjørt 24 mil. Hovedvernombudet ga gass, og etter 40 minutter utrykningskjøring var vi tilbake på Fornebu. Enkelte sitater fra utrykningsførerne var: "Hadde du eget ratt til bakhjulene". "Det føltes som om for og bakhjul ikke fulgte samme spor", "Beskrivelsen av en vanntank i bagasjerommet stemmer jo". Volvo`s to representanter: alvorlige, lavmælte. Kommenterer at en av bilene ikke hadde vært spesialjustert av Volvo, og at dekkene hadde vært mellomslitte. De påstår at dekkene ikke er godkjent for høyere hastighet enn 130 km/t. I mellomtiden stikker en av utrykningsførerne ut på flystripen med en tilfeldig Toyota Avensis stasjonsvogn patruljebil. En bil som ikke er spesialjustert, som 6 POLITIFORUM

7 i Oslo har vanlig slitte vinterdekk hvor lufttrykket ikke er pumpet opp. Når sjåføren kommer ut av bilen er kommentaren kort: "Slik skal kjøreegenskapene være". Karene fra Volvo ser ned. Forbud mot utrykningskjøring. Etter en full dag med forskjellige kjøretester var det opp til hovedverneombudet i Oslo Torbjørn Aas å ta beslutningen. Kunne han ta alvorlig en rekke alarmerende henvendelser fra tjenestemenn og vernetjeneste om at Volvo V70 ikke oppførte seg som den skulle i høye hastigheter? Jeg hadde ikke noe valg. Noe er alvorlig galt, sier Aas etter prøvekjøringen. Hva som er galt er ikke opp til meg å finne ut, men slik Volvo V70 er levert, tilfredsstiller den ikke kravene som vernetjenesten stiller i forhold til sikkerhet og helse for tjenestemennene. Mye tyder på at brukerne virkelig har opplevd nestenulykker som følge av bilens kjøreegenskaper, sier han. V70 kan ryke ut av avtalen Hos PMT får vi opplyst at leverte V70 nå skal modifiseres. Politiet testet modifiseringen i uke 16. Politiforum kjenner i skrivende stund ikke resultatet av disse testene. I uke 17 skal V70 testes på nytt sammen med øvrige nye bilmodeller som skal vurderes med tanke på å bli godkjent av PMT. Hvis V70 i denne testen oppnår for lave karakterer, kan den nå bli strøket fra rammeavtalen, til tross for at samme modell tidligere har vært godkjent. Vi arbeider intensivt med å finne løsningene på problemene, og samarbeider i dette sterkt med Rikspolisstyrelsen i Sverige, som også har ett stort antall bilen av denne typer, sier NK og stabssjef Schjerverud ved PMT. Vi stilte Schjerverud følgende spørsmål: Foreligger det dokumentasjon på testene av Volvo V70 som nå tilbys politiet? Ja, testen ble foretatt våren 2000, og Volvo V70 fikk relativt gode karakterer bl.a. når det gjelder kjøreegenskaper. En av testpilotene hevder han strøk Volvo V70. Hvorfor ble bilen tillatt som utrykningskjøretøy med den kunnskapen? I testrapporten skrevet av de tre testkjørerne i fellesskap kommer det ikke frem at noen av de har gitt så lave karakterer at V70 skulle underkjennes på grunn av kjøreegenskapene. Enkelte rykter forteller at PMT`s testpiloter utfører betalte oppdrag for billeverandører. PMT`s kommentar? PMT har sjekket denne påstanden, og kan avkrefte at noen av de involverte testsjåfører har hatt oppdrag for de leverandørene som PMT har avtale med, sier Schjerverud. Toyota: Er det forskjellsbehandling? I 1999 erfarte Toyota at deres modell Avensis 2.0 Sol, ikke ble tatt med på leverandøravtalen. Noe som førte til at Toyota ikke fikk tilgang til å "selge" leiebiler til politi-og lensmannsetaten. Toyota fikk tilbakemelding på at testsjåførene opplevde bilen som noe myk. Det var aldri snakk om å justere bilen etter at testresultatene forelå. Det blir derfor noe spesielt når vi i dag erfarer at Volvo V70 må trekkes tilbake som utrykningskjøretøy, og at Volvo gjentatte ganger får anledning til å kalle tilbake biler til justeringer og testing. Som Svein Rasen hos Toyota uttaler det: "Det hele virker Fra prøvekjøringen i trafikkbildet merkelig på oss, og vi kan stille spørsmål til måten å teste nye biler på. Vi trodde at utvelgelsesprosedyrene og kravspesifikasjonene var godt kvalitetssikret. For oss i Toyota svekkes tilliten til hele testsystemet når man stadig må teste og modifisere biler som allerede er godkjent, med den hensikt etter det vi forstår å få bilen godkjent igjen." Dekkene er godkjent for 160 km/t På testbilen satt det dekk av merket Gislaved norfrost Q levert av Continental. Vi snakket med teknisk sjef hos Continental, Frank Larsen, som tilbakeviser at dekkene ikke er godkjent for mer enn 130 km/t som Volvo sier. Dekk merket Q er godkjent for hastigheter opp til 160 km/t, sier Larsen. Disse dekkene gir ikke direkte repons ved høye hastigheter, og bilen blir mer under/overstyrt sier han. Hvis politiet ønsker vinterdekk som tåler enda høyere hastigheter, er det også på markedet. De er stemplet som H dekk, og tåler 240 km/t, sier Larsen. Vi kan gjerne levere de med pigger, men piggene knuses mot asfalten når hastigheten går over 160 km/t med den piggkvaliteten som er godkjent av norske myndigheter. H dekk blir derfor kun aktuelle som piggfrie dekk så lenge vi ikke kan bruke tyngre stålpigger. Men som Larsen sier det, de beste vinterdekkene for is og snø, er ikke de som har de beste barmark egenskapene. Man må gjøre en vurdering på hvilket føre man ønsker de beste dekkene. POLITIFORUM

8 UHO: Offensive krav til Staten TEKST OG FOTO: UNNI T. GRØNDAL Forhandlingene på det statlige tariffområdet startet fredag 5. april Forhandlingsdelegasjonen til UHO med forhandlingsleder Helga Hjetland og nestleder Arne Johannessen i spissen møtte opp i Regjeringskvartalet for å overlevere kravene til den nye hovedorganisasjonen. taten må ta ansvar for sitt behov for -Somstilling, og det er nødvendig med ei lønn som sikrer vår kompetanse og innsats videre. Det endelige resultatet er avhengig av at begge parter bidrar. Våre krav er offensive, men vi har også forhandlingsvilje, påpekte Helga Hjetland, som la fram kravene til UHO Statsråd Victor Norman poengterte i sin innledning at staten ønsker mer fleksible rammevilkår for å skape en mer motiverende og stimulerende personalpolitikk, samt mer fleksible lønns- og arbeidsvilkår og premiering av oppnådde resultater. Statsråden gjentok behovet for fornyelse, fleksibilitet og omstilling i statlig sektor. UHO er positiv til deler av signalene, men ser også betydelige utfordringer i forhold til det pågående reform- og utviklingsarbeidet. Staten må ta ansvar for sitt behov for omstilling, og det er nødvendig med ei lønn som sikrer vår kompetanse og innsats Billedtekst videre. Det endelige resultatet er avhengig av at begge parter bidrar. Våre krav er offensive, men vi har også forhandlingsvilje, påpekte hun. Lønnsmessig snuoperasjon for utdanningsgruppene En tydelig lønnsmessig snuoperasjon vil være avgjørende for om Utdanningsgruppenes Hovedorganisasjon (UHO) skal kunne anbefale et forhandlingsresultat på det statlige tariffområdet. Dette viste kravene UHO presenterte. UHO krever en økonomisk ramme med plass til våre prioriteringer og at den blir av en slik størrelse at den representerer et brudd med den langvarige mindrelønnsutviklingen utdanningsgruppene har vært utsatt for. Vi krever videre et betydelig generelt tillegg på lønnstabellen i prosent, samt avsetning til sentrale justeringsforhandlinger og til lokale forhandlinger. Spesielt om situasjonen i politiet De siste års endringer i kriminalitetsbildet har gjort politirollen enda mer krevende og yrkesrollen innebærer innebærer risiko for egen sikkerhet og trusler mot seg og familien. Grunnstillingene i politiet har i samme tidsrom hatt en betydelig dårligere lønnsutvikling enn gjennomsnittet i staten. Samtidig stiller politireformen store krav til omstilling. Dagens stillingsstruktur i politiet er ett hinder for å realisere hensikten med politireformen og gir ikke muligheter for å belønne omstilling og utvikling av nødvendig kompetanse. Det er et åpenbart behov for personal- og lønnspolitiske tiltak i politiet for å realisere gevinstene ved politireformen med bl.a. sterkere fokus på operativ polititjeneste. UHO vil prioritere lønnsmessige tiltak for politiet for å snu en dårlig lønnsutvikling. Billedtekst Staten må vise ansvar Staten har signalisert og delvis iverksatt betydelige omstillinger innenfor flere av UHOs kjerneområder: Politireformen, kvalitetsreformen i høyere utdanning, det pågående reformarbeidet innen skoleverket og reformene i helsevesenet. Kompetansen til UHOs medlemsgrupper er viktig for å lykkes med disse reformene. Billedtekst 8 POLITIFORUM

9 FORBUNDSLEDEREN MENER Politi og rettsapparat må ta kriminalitetsoffer meir på alvor Norsk kriminalpolitikk bygger på ein svært sterk fokus og vern om dei mistenkte/sikta sin posisjon, medan stillinga til offer for kriminalitet har hatt liten fokus. Det er ei skam å sjå og oppleva kva behandling og fokus dei som er offer for kriminalitet eller pårørande til eit direkte offer får i mange kriminalsaker. Politi- og lensmannsetaten er ikkje flinke nok til å yta service og fylgja opp offer med informasjon og råd/vink om rettane dei har. Mange offer føler seg totalt sett på sidelinja, dette kom godt fram når foreldre til barn som er mishandla og drept var samla før påske. Der vart det fortalt mange negative historiar om møte med politi og rettsapparat. Politiets Fellesforbund er oppteken av å styrka stillinga til offer for kriminalitet, særleg når me snakkar om alvorleg kriminalitet. Det bør vera automatikk i at ein får bistandsadvokat i langt fleire saker enn det som er tilfellet i dag, politidistrikta må verta flinke til å fylgja opp med systematisk informasjon. Når eit barn vert tatt livet av må ein definera foreldre som offer, slik at dei får automatisk bistandsadvokat og ikkje minst så må dei få høve til å fylgja rettssaka utan å lida store økonomiske tap. Skal samfunnet generelt og politiet spesielt bidra til å få betre fokus på offer for kriminalitet, må ein også få hjelp av pressa. I eit slikt perspektiv vert store deler av media og vekepress sin dekning av Orderud saka skremmande dårleg. Orderud dekninga har vore med å skap "kjendisar" av 4 kriminelle, medan fokus på offera har nesten vore fråværande. Ei av dei verste drapssakene i landet har vore godt stoff i mange år og det er dei kriminelle som har vorte løfta fram i alle fasar av saka. Kva har denne enorme oppfylginga av dei 4 dømde kosta i advokatutgifter og støtteapparat, helsepersonell m.m. Etter at dommen i 2. instans vart avsagt stod det eit enormt hjelpeapparat klar til å fylgja opp. Stod hjelpeapparatet klart for familien til offera i same grad? Fokuset på dei døde og ikkje minst familien ville ikkje solgt så godt, og difor har det ikkje vorte produsert "nye heltar" i samfunnet som har status som offer. Eg håpar at media internt evaluerar sitt eige arbeid med Orderud saka, eller kanskje me burde hatt eit "SEFO for kriminaljournalistikk" som kunne ta ein evaluering. Kriminalpolitikken bør bygga opp ein langt større respekt for offer, det er nødvendig på lengre sikt dersom me skal bevara den store tilliten til politi og rettsapparat. Politi- og lensmannsetaten kan gjera mykje sjølve, men slike arbeidsmåtar og tiltak passar ikkje så godt inn i eit moderne mål- og resultatstyringssystem. Ein kjem ikkje på 10 på topp lista over dei beste politidistrikta ved å bruka masse ressursar på hjelp, informasjon og støtte til offer. Skal ein verta best i klassen må ein heller satsa på det synlege arbeidet som påverkar sakshandsamingstid og oppklarings prosent berre det går bra så er alt vel i politidistriktet. Dette får ein kanskje endre på i samband med POD sitt arbeid med ny målstruktur for etaten. Politiets Fellesforbund vil ha ein etat som prioriterar service og publikumskontakt som rettesnor for alt arbeid i etaten kanskje sakene vil ta litt lenger tid, det kan også gå utover resultatløna til politimeistaren, men me vil ha igjen for denne prioriteringa ARNE JOHANNESSEN på lang (og kort sikt). POLITIFORUM

10 Mobil voldsalarm klar til bruk AV OLE MARTIN MORTVEDT Firmaet ETS har nå utviklet utstyr og system som gir et tilbud til voldsutsatte kvinner. Samme teknologi kan også brukes til å spore stjålne verdigjenstander. I samarbeid med Falken tilbyr de nå politiet mobile voldsalarmer klare til bruk fra mai. Men politiet utreder sitt eget system. Politiet har over en årrekke hatt et samarbeid med Falken omeksisterende voldsalarmer. Disse har vært stasjonære, ikke til bruk utenfor hjemmet. Behovet for mobile alarmer har vokst frem, men det har til nå ikke vært tilgjengelige produkter på markedet som kunne levere gode nok løsninger. I august 2001 fikk Falken en forespørsel fra Politidirektoratet (POD) om å være med å utvikle et system for mobile voldsalarmer, noe som Falken takket ja til. Falken skulle dekke egne utviklingskostnader. Firmaet ETS Electronic Target System har alene brukt ca. 10 mill. på utviklingen. I samarbeid med Falken har de et ferdig produkt klar til bruk i mai. Dette fyller kravspesifikasjonene gitt av POD i fjor høst. Men kort tid etter at POD initierte samarbeidet med Falken, startet POD et eget pilotprosjekt med som mål å få laget en mobil voldsalarm uten å si i fra til samarbeidende Falken. I februar leste de i avisen at POD var i gang med et tilsvarende prosjekt de hadde blitt spurt om å utrede. Hos Falken er man selvsagt noe forundret over denne fremgangsmåten. Hos POD får vi oppgitt at grunnen til at POD ønsket å kjøre et eget pilotprosjekt, var at man nå ønsket at politiet skulle være den som mottok alarmsignalet fra voldsalarmen. Dette er en endring på dagens ordning, hvor det er Falken som mottar alarmen, og som så varsler nærmeste operasjonssentral. I tillegg ønsket ikke POD at Falken skulle komme i en monopolsituasjon i forhold til leveranser til politiet. Hvorfor POD initierte samarbeidet med Falken når man etter kort tid startet et eget pilotprosjekt, har ikke Politiforum fått klart svar på. Har POD kontroll? I lys av ADAC`s og andre teknologiske utviklingsfadeser hos politiet, spurte Politiforum POD hvilken budsjettramme som ligger til grunn for politiets eget pilotprosjekt. Det kjente ikke POD til, ei heller når prosjektet skulle være ferdig. Ring til Oslo PD og arbeidsgruppen der, var svaret. Vi ringte først til Justisdepartementet, og traff der seniorrådgiver Line Nærsnes i Politiavdelingen som kjenner gangen i utvikling av voldsalarmer godt. Det er POD som skal lede prosjektet, sier hun. Hos Justisdepartementet er for det inneværende år avsatt 2,5 mill. til voldsalarmer. Av denne summen dekkes kr. 2,1 mill. til drift av dagens 611 voldsalarmer. Det gir kr ,- som Justisdepartementet bidrar med til utvikling av mobile voldsalarmer. Nærsnes vet ikke hvor mye POD selv bidrar med. Det visste heller ikke POD. Justisdepartementet er klar over at en voldsalarm som baserer seg på bruk av GPS og GSM systemet ikke fungerer tilfredsstillende. Men som Nærsnes sier: "Justisdepartementet forutsetter at POD velger den løsningen som fungerer best for politiet." Politisk ledelse er blitt fortalt at prosjektet skal være avsluttet medio april Leder av arbeidsgruppen ved Oslo PD, politiavdelingssjef Arne E. Hennum opplyser at pilotprosjektet har en ramme på to millioner kroner. De forventer at de i løpet av april har en løsning klar for mottak av signal fra terminal til mottak hos politiet. Da vil prisen på terminaler være mellom kroner. Men vi har en jobb å gjøre i nettverket, og vi har en jobb å gjøre på mottakssiden, avslutter Hennum. Arbeidsgruppen vil om kort tid opprette en referansegruppe hvor brukerne er representert. De skal høres i forbindelse med hvilket produkt de foretrekker av de terminalene som velges ut til å bli med i prosjektet. Fortsettes side POLITIFORUM

11 ANNONSE FRA ETS 1/1 SIDE POLITIFORUM

12 Henrik Gerner, permittert politimann, nå leder av Electronic Target System. De tilbyr sammen med Falken ferdig utviklet mobil voldsalarm til politiet. Fiasko for svensk voldsalarm Med overskrifter: "Larmpaketen är et hån", og "Polisens skyddstelefon döms ut" bragte svenske Dagens Nyheter i begynnelsen av mars nyheten om at politiets voldsalarm best passer for sportsfiskere og fritidsbruk. Politiet i Stockholm har endog innført bruksforbud av voldsalarmen fordi det var meget vanskelig å spore kvinner som hadde utløst alarmen. Svenskene har investert 4,2 mill i utstyr som nå kasseres. Systemet var basert på en kombinasjon av GPS og GSM systemet. Gjør vi det samme som svenskene? Formålet med prøveprosjektet ved Oslo PD er å finne ut hvilke mobile voldsalarmer som kan fungere, oppgir Hennum. Det er politiet som skal være mottaker av alarmsignalet i henhold til Politiloven, sier han. Som statssekretær Rita Sletner i Justisdepartementet sier: " For voldsutsatte kvinner er det likegyldig hvem som mottar alarmsignalet, så lenge de er sikre på å få rask hjelp". Med Falken som alarmmottaker, vil det likevel være politiet som foretar utrykning slik det er i dag. Prosjektet ved Oslo PD jobber med å vurdere forskjellige løsninger, deriblant en kombinasjon mellom et GPS og GSM basert system. Ved Oslo PD mener vi det er forsinkende og fordyrende å involvere private vaktselskaper, sier Hennum. Vi kan ikke se at det har noen verdi å bruke slike. Det vi nå jobber med er å etablere rutiner og teknologi til å ta i mot alarmsignalene, samt rutiner for oppfølging av alarmene, sier Arne Erik Hennum "Er ikke politiet nok belastet" spør produktsjef hos Falken, Jon Simen Grue. Sammen med firmaet ETS har vi i 3 år forsket på hva slags teknologi som kan brukes, nå har vi produktet klart, men politiet skal utvikle egen teknologi. For utenforstående virker dette merkelig. Sett fra Falkens synspunkt synes vi det er trist at voldsalarmbrukerne vil ha et dårligere teknisk tilbud enn en vanlig konsument når vi lanserer produktet kommersielt i mai, sier Grue. Til nå har samarbeidet med Falken fungert slik at alarmsignalet har gått til Falken, som videre har varslet politiets operasjonssentral som har tatt affære. Man er ikke kjent med at det har vært noe å utsette på samarbeidet mellom Falken og politiet. ETS: Vi har utstyret klar Som politi og lensmannsbetjent kjenner Henrik Gerner problematikken rundt voldsalarmer godt. Gjennom firmaet ETS (Electronic Target System) har han sammen med ingeniører nå utviklet en egen teknologi på grunnlag av kriterier satt av Justisdepartementet Men jeg tok alvorlig feil når jeg trodde vi skulle få støtte i utviklingen av politiet. Det er der jeg har møtt mest motstand, sier Gerner. Først i slutten av mars har vi blitt invitert til å delta i pilotprosjektet ved Oslo PD. Hvorfor skal politiet nå kjøre sitt eget pilotprosjekt når produktet til voldsutsatte kvinner ligger klart med en enhetspris på ca. kr ,-. Det ser ut som om politiet nå er i ferd med å utvikle noe som allerede er på markedet. Vi har laget et system basert på mobiltelefonnettet GSM, og som er tilpasset kravspesifikasjonene gitt av Justisdepartementet. Politiet må lære å forholde seg til at det finnes et privat marked som leverer noe som tilfredsstiller brukerne og Justisdepartementet, sier Gerner. Etter at vi har brukt store summer på utviklingen, sitter jeg med følelsen: "Du må ikke komme her og komme her", sier Gerner. Vi har testet utstyret i byen med 70 forskjellige søk i mange forskjellige miljøer. I gjennomsnitt har det gått 7,2 minutter fra alarmsignalet har blitt utløst til hjelp var på stedet. Det er vi fornøyd med, sier Gerner. Men han avslutter med følgende hjertesukk: "Veien mellom ide og beslutningstaker er lang. I systemet er det så alt for lett å kvele initiativ. Initiativ fra mennesker som har gode ideer som hvordan ting kan gjøres bedre. Oppfordringen er: La mange og nye gode ideer få komme til overflaten og en ting til la initiativet bli kronet med en belønning." Folkestads Hjørne Svært vanskeleg i år Av Anders Folkestad, leiar i UHO I år blir det nok svært vanskeleg, sa Reidar Webster rett før påske. Knapt nokon blei sjokkskadd over den meldinga. Det er snarare eit sikkert vårteikn at tariffaktørane slår fast at i år blir det nok vanskelegare enn nokon gong før. No er det i alle fall i gang. Dei innleiande rundane i privat sektor var knapt i gang før arbeidsgjevarsida proklamerte at det må bli null i år. Dermed innsåg partane at det einaste dei kunne bli einige om var å be riksmeklaren om assistanse. Då kan det vere på sin plass å minne om at riksmeklaren si fremste oppgåve er å hindre streik. For UHO og medlemsorganisasjonane blir det unekteleg eit ekstra krevjande oppgjer, m.a. fordi det er det første under denne paraplyen. Men like mykje fordi det har vore skarpt søkelys på utdanningsgruppene sine lønnsvilkår. Dette skaper forventningar hos medlemmene. Det er bra. Det er både rett og viktig at medlemmene legg forventningspress på eigne forhandlarar. Forhandlingane i stat og kommune starta 5.april. Navo-helse er også i gang. Og her er tempokravet høgt. Alle forhandlingar sentrale og lokale- skal vere ferdige 20.mai. I alle desse områda vil det stå beinharde kampar om pengar. Men meir enn pengar står på spel. I KS-området, og framfor alt i Navo, handlar det også om system og prinsipp. Eitt er forholdet mellom sentrale og lokale forhandlingar. Eit anna tema er tautrekkinga mellom dei som vil halde fast på kollektive forhandlingar og dei som ønskjer individuell lønn. Organisasjonane i UHO plasserer seg nok på ulike stader på desse spenningsaksane, særleg den første. Det er ikkje uventa. Erfaringar, tradisjonar, ideologi og strategi spelar inn. Etter mi meining må UHO og medlemsorganisasjonane vere aktive aktørar på alle lønnsarenaer. Forholdet mellom sentral og lokal lønn må avgjerast ut frå ei vurdering av kva som gagnar medlemmene. Og ein må kunne legge styrke bak krava, både sentralt og lokalt. Derimot er det eit viktig prinsipp at tariffforhandlingar skal skje kollektivt, dvs mellom tillitsvalde og arbeidsgjevar. Mange ønskjer å bryte med denne hovudtradisjonen. At arbeidsgjevarar ønskjer dette, og dermed meir makt, er ikkje underleg. Men også frå arbeidstakarsida høyrer ein til tider argument i retning av at lønn bør vere eit individuelt forhold mellom den enkelte og arbeidsgjevar, som skal ha det siste ordet! Dette er som å ønske seg tilbake til tida før vi organiserte oss. UHO går til tariffoppgjeret med høge ambisjonar om ei lønnsløft for utdanningsgruppene i offentleg sektor. Ikkje minst gjeld det for politiet, der ein kraftig auke i grunnlønna er eit sentralt krav. Ulike verkemiddel må takast i bruk for å nå måla, også kvalitets- og produktivitetstiltak kopla til dei store utfordringane som ligg i politireforma. Det er langt fram til lønnsnivået for grupper med tilsvarande utdanning i privat sektor. Eit tydleg steg må takast i år. Vi krev likelønn og fjerning av kjønnsbaserte lønnsskilnader. Ein snuoperasjon er nødvendig både med tanke på eit rettferdig lønnsnivå, og for å sikre kvalitet og kapasitet for viktige tenester i velferdssamfunnet. 12 POLITIFORUM

13 Dagens lønnsnivå et svik mot etatens viktigste ressurser TEKST: SIGVE BOLSTAD 1. NESTLEDER OSLO POLITIFORENING Det gjør inntrykk på meg når et medlem kommer med et avslag på en lånesøknad til en ettroms leilighet. Søknaden var på ,- og begrunnelsen for avslaget var for lav inntekt. Skal det være slik at ansatte i eksempelvis politiet i Oslo enten må leie et rom hjemme hos mor og far, bo i kollektiv eller ha minimum 4 mil til arbeidsplassen? Faktum er at over 50% av de ansatte bor utenfor bygrensen. Hverdagen Hvordan skal politiets hverdag verdsettes? Kan det virkelig være riktig at den yrkesgruppen som risikerer liv og helse for å trygge samfunnet samtidig skal godta å tilhøre den delen av norske lønnsmottagere som har den laveste inntekten? Her er det nok å vise til daglige oppslag i media som beskriver en hverdag med påkjenninger og situasjoner folk flest vil betale for å slippe. Samfunnsutviklingen vekker grunn til bekymring. Jeg vet at stadig flere ansatte vurderer denne risikoen opp mot det å jobbe i politiet. Når en i tillegg ser at arbeidsgiver ikke verdsetter den jobben en gjør så kan en lure på hvor dumsnill en kan bli. Overtid Mange har etter hvert skjønt hva overtid egentlig er. For en del år siden så vi på overtid som et gode, deretter som et nødvendig onde for nå i de senere årene som kun et onde. Arbeidsgiver har i altfor mange år nytt glede av de ansattes iver etter en anstendig lønn. Dette har medført et stort sett fornøyd korps i økonomiske medgangstider. Muligheten for å "spe på" har overskygget sluttregnskapet over antall timer borte fra familien. Kvalitetstid med familie, slekt og venner har blitt viktigere og kravet er derfor en anstendig grunnlønn. Den skal ligge innenfor ordinær arbeidstid og ikke som et resultat av doble årsverk. Tillit Politiet har i en årrekke skåret høyest på meningsmålinger som viser folks tillit til yrkesgrupper. Denne positive holdningen har ikke gitt oss noe i pengeboka. Det kan virke rart, men er nok likevel ikke det. Det viser seg at jo høyere tillit en yrkesgruppe har desto dårligere kommer en økonomisk ut av det. Det kan virke som om det lønner seg å være upopulær og rå i sin fremtreden. "Penger er ikke alt" blir det sagt men det kommer godt med når regningene skal betales. Det gir også et signal om å bli verdsatt. Nå holder det ikke lengre å si at "de ansatte er etatens viktigste ressurs". Hvis dette ikke blir fulgt opp med en skikkelig verdsetting i form av verdige lønnsforhold så kan de se langt etter motiverte medarbeidere i politiyrket. Selv sindige ansatte i politietaten har en smerteterskel. Den er nådd. Løgnens psykologi Suksess-foredrag hos KRIPOS Dr. Pär Anders Grandhag bidro med verdifull innsikt i løgnens psykologi til landets fremste taktikere. TEKST OG FOTO: OLE MARTIN MORTVEDT Kast gamle oppfatninger om hva som kjennetegner løgnere. De ser verken ned til venstre, eller tar seg til nesen mens de avhøres. Dr. Pär Anders Granhag advarer mot stereotype oppfatninger etter sikre tegn på løgn. Iregi av taktisk etterforskningsgruppe på Kripos møtte 120 av landets fremste taktikere med "mordkommisjonen" i spissen til forelesning av Pär Anders Granhag. Over 270 søkte om plass på forelesningen som tydelig traff godt med tema for fagseminaret. Granhag fikk forsamlingen først til å gi slipp på oppleste sannheter om tegn på at en person lyver. Mennesker har mengder av ideer på hva som avslører løgnere. Forskning har vist at dette er nonsens mange av de kjente tommelfingerreglene har ingen gyldighet, sa Granhag. Et meget interessant tema satte avhøret i sentrum. Tatt i betraktning de enorme ressurser politiet bruker på å avhøre mennesker, var det på sin plass å se at avhørets innhold blir gitt oppmerksomhet. Tradisjonelt har all fokus rundt avhøret dreid seg om å overholde prosessuelle regler gitt i påtaleinstruks og straffeprosessloven. Denne gangen fikk tilhørerne ett innblikk i svært viktige forhold som gjør seg gjeldende for personer som lyver. Et verdifullt bidrag til å løfte det faglige nivået til landets taktikere. Utfordringen går til de nye store politidistriktene dette er tema som absolutt burde settes på kartet under lokal kompetanseheving. Litteratur: Grandhags bok: Vittnespsykologi. Den er utgitt på forlaget :Studentlitteratur AB, Box 141, Lund, Sverige, og kan bestilles der. Boken "Telling lies" av Paul Ekman inneholder også kunnskap om temaet. POLITIFORUM

14 KAROTEK SYSTEMER AS Nedre Kongerød 23, 3737 Skien. Tlf Fax: Mail: Karotek Systemer AS er ledende i Skandinavia på produksjon og levering av pansrede kjøretøy til verditransport, forsvar og politi Illustrasjonsfoto av rute med kuleanslag Vi har høy kompetanse på alt av spesialglass bl.a.: Buet glass (også dobbelt krummete flater) Skuddsikre glass Buet skuddsikre glass Alle andre typer spesialglass, på forespørsel. Skuddsikre dører Skuddsikre betjeningsluker m/talefunksjon NS-EN sertifisert KANDIDATER TIL POLITIPRISEN 2002 Politidirektoratet deler årlig ut Politiprisen. Hvem av dine kolleger fortjener årets pris? Prisen tildeles den/de som på en særdeles positiv måte har utmerket seg ved utførelsen av sitt arbeid, ved utførelsen av et spesielt oppdrag eller i arbeidet med en spesiell sak. Det sentrale belønningsutvalget for politi- og lensmannsetaten foretar utdelingen i HAMU`s desembermøte. Politiprisen 2001 gikk til politioverbetjent Oddmunn Wilsgård og politibetjent Ove Osgjelten fra Østerdal politidistrikt. De to tjenestemennene ble hedret med prisen for innsatsen de gjorde i forbindelse med redningsarbeidet etter togulykken på Åsta. Belønningsutvalget vil med dette minne om ordningen, og oppfordre til å sende inn forslag på verdige kandidater til Politiprisen Fristen for innsending av forslag er 1. juni 2002 til politidistriktet/særorganet og 1. september til Politidirektoratet. Forslag til kandidater skal ledsages av en begrunnelse. Kontaktperson i Belønningsutvalget er Anne Ekern Hermansen, Politidirektoratets personalavdeling. 14 POLITIFORUM

15 Økt sikkerhetsbehov? AV GRY SAGLI SOLSTAD I tider med stadige trusler og terrorhandlinger har vi tatt turen til en spennende bedrift i Skien, som har spesialisert seg på etterpansring av kjøretøyer, skuddsikkert glass og verditransportbiler. Etter 20 års erfaring innen området ballistisk beskyttelse, har bedriften opparbeidet meget høy kompetanse innen dette området. Politiforum tar derfor en prat med Karotek`s medarbeider Marianne Tangen, for å finne ut hva en bedrift som Karotek kan bidra med for å øke sikkerheten for både politifolk og sivile i etaten. Spesielt med henblikk på sammenslåing av politidistriktene, hvor etablering av felles operasjonssentraler og nye publikumsekspedisjoner krever ombygging og økt sikkerhet. Marianne forteller med iver og glød. Skuddsikkert glass Gjennom pansring av kjøretøyer, lastebiler til forsvaret, verditransportere, enkelte politibiler, FN-biler mv. har vi arbeidet med skuddsikkert glass som et av flere hovedprodukter over mange år. Vi tilbyr også rene glassløsninger, samt glassløsninger komplett montert i bl.a. skrankeseksjoner. Karotek har de siste årene levert skuddsikkert glass til ekspedisjonsvinduer til ulike politistasjoner i Norge. Gjennom vår kompetanse kan vi beregne hvilken type glass som egner seg best, med basis i avtalt trusselnivå. Dessverre ser vi ofte at man setter inn langt tykkere glass enn hva som er nødvendig, dette kan gi en falsk trygghet, spesielt dersom glasset ikke har splintsikring, sier Marianne For tykke glass får ofte et grønnskjær og dårligere optisk kvalitet. Dersom glasset kun består av glass, vil faren for splintavkast være meget stor ved prosjektiltreff. Det hjelper ikke å stoppe prosjektilet dersom tusenvis av glassplinter treffer betjeningen på innsiden. Marianne Tangen, Karotek Systemer AS Moderne skuddsikre glass består av ulike sjikt med ulik hardhet, ofte en kombinasjon av glass og polycarbonat. Dette gir langt tynnere glass, med like god optisk kvalitet som vindusglass. Med polycarbonat eller tilsvarende som innside av glass, vil aldri glasset sprute splinter ved prosjektil treff. Pansring av kjøretøy Når det gjelder pansring av kjøretøyer, benyttes i hovedsak komposittmaterialer som basis i de ikke transparente områdene i bilen. Stål blir fremdeles også benyttet, men i kjøretøyer er vekt sensitivt, og man kan spare opp til 50% av vekten ved å benytte komposittmaterialer. I de høyere skuddklassene, fra cal og oppover, er vi som regel helt avhengige av å benytte lettere materialer. Ute i Europa ser vi at politiet i de enkelte land får mer og mer beskyttelse i bilene sine. Dette ikke bare i spesialbiler, men også i ordinære patruljebiler, som beskyttes i de mest utsatte sonene. I Nederland og Belgia er det langt på vei standard med lettpansring av patruljebiler. Firmaet deltar i utredninger bla. i Norge, for å se på mulighetene og kostnader forbundet med del-pansring av patruljebiler. I disse dager produserer de en serie skuddsikre biler for en anti-terror avdeling i et sentraleuropeisk land. I tillegg nevnes at Kartotek har pansret en serie lastebiler for det norske forsvaret for tjeneste i Bosnia og Kosovo. Politiforum takker Marianne Tangen i Karotek Systemer AS for mye nyttig informasjon. Vi vet av erfaring at mange av våre ansatte ute i distriktene jobber uten sikring. Dessverre vet vi også at det finnes et utall desperate mennesker med våpen i sin besittelse blant vårt publikum. Bruk anledningen nå, under Politireform 2000, til å investere i de ansattes sikkerhet. POLITIFORUM

16 Trendbasert mobbekultur i norsk politi? TEKST: JAN ERIK HAUGLAND Samfunnet preges av trender, også politiet. For tiden er det troen på omstilling og reformer som gjelder. Politiet skal bli enda mer effektive, rasjonelle og tjenesteytende. Til tross for vissheten om det motsatte har vi bøyd hodet og stilltiende godtatt stempelet som noen late, dorske byråkrater, slabbedasker som ikke er annet enn feite rød tall i statsregnskapet. olitiet skal effektiviseres med "P4%" heter det. Siden det ikke fantes noen forutgående analyse for prosenttallet, uttalte en tidligere politimester; jeg vet ikke om det blir 4% effektivisering, kanskje det blir mer, eller ikke noe i det hele tatt, men en ting er sikkert, vi skal få det til å se ut som 4%! Det blir omtrent som med Keiserens nye klær. Alle så han var naken, men hele hoffet og hele landet hadde "sett" stoffet og klærne og skrøt av det. Det er klart at fallhøyden i prestisjeprosjekter som Politireform 2000 blir stor. Eldre arbeidstakere / ledere representerer det bestående, bremseklossene som må vekk for å få gjennomført nye ideer. Trendene medfører altså et kynisk syn på de menneskene som ikke passer inn i trendfilosofien. Politiet har egentlig få eldre arbeidstakere. Gjennomsnittlige avgangsalder for tjenestemenn er 58 år og det er gode grunner for politiets særaldersgrense (60 år). Etterhvert som reformer og omstillingsprosjekter ender i fiasko, etterspørres i større grad kvalitet. Eldre arbeidstakere representerer ofte denne kvaliteten. De er lojale og har mer overskudd i arbeidssituasjonen. Det moderne samfunn har brakt mye godt med seg, men vi er ikke flinke til å skille ut det som ikke er bra. Vårt syn på eldre er for eksempel påvirket av trendene. Eldre arbeidstakere Eldre arbeidstakere er omspunnet av myter. De oppfattes som utrendy, sendrektige og lite omstillingsdyktige. Oppfatningen er selvsagt ikke riktig, (lik klokketroen på omstilling) men den har likevel festet seg. Det resulterer i en uakseptabel adferd fra kolleger og lokal arbeidsgiver. Det gikk så langt at JD måtte sende ut et eget rundskriv, nr 47/99 som omhandlet problemstillingen. Departementet og sivilombudsmannen har understreket at alderen ikke skal tillegges negativ betydning ved tilsettinger. Mange i sin beste alder presses ut Dessverre forlater mange av våre medlemmer arbeidsplassen, skuffet og nedbrutt, med en følelse av å være uønsket. De har ikke fått kompetansehevende kurs på lenge og er forbigått en rekke ganger. Arbeidsgivers interesse for vedkommende er borte og kollegene så helst at man sluttet. Det er i grunnen høl i hue. Mennesker i sin beste alder presses i mange tilfeller ut av en livssituasjon de trives i, totalt sett. Politiutdannende skal ha felles, lav, særaldersgrense og den skal maksimalt være 60 år. Det innebærer imidlertid ikke at alle skal slutte ved fylte 57 år, eller kort tid etter dette. Den kompetansen disse arbeidstakerne besitter må vi kunne gjøre oss nytte av helt til de fyller 60 år. Suksesstiltak på PHS AV BJØRN BUGGE Torsdag 4. april ble det arrangert arbeidslivsdag på PHS i Oslo. Arrangementet er organisert gjennom studentrådet og gir arbeidsgiver unike muligheter til profilering og rekruttering av nye kolleger direkte fra PHS. Med et fullpakket program fra morgen til kveld fikk de enkelte politidistriktene sjansen til å reklamere for hvorfor ivrige studenter skulle begynne nettopp hos dem. Gjennom informasjonsmøter og stand-område kjempet tjenestemenn fra distriktene innbyrdes om studentenes oppmerksomhet. Oppfinnsomheten var stor og hjelpemidler som video, presentasjoner, demonstrasjoner og utdeling av effekter ble tatt i bruk for å kapre studentenes gunst. I tillegg til mange av landets politidistrikter var også enheter som Beredskapstroppen, ØKOKRIM, PMT og PST også representert til stor interesse for de eksamensnervøse studentene. Øvelse med stor suksess En større øvelse der Oslo Brann- og redningsetat, Ambulansetjenesten og Oslo Politidistrikt medvirket ble også demonstrert med stor suksess. Skuelystne interesserte kunne bivåne det tverretatlige samarbeidet som foregår på et skadested, til kommentarer fra ivrige arrangører. Rytterkorpset fra Oslo politidistrikt fikk også vist sin styrke ved en figurert demonstrasjon. Totalt sett var arrangementet en stor suksess, med stor interesse fra studenter og inviterte deltakere. Vi gleder oss til neste års arbeidslivsdag, og håper studentråd og PHS vil videreutvikle sitt samarbeid slik at dette positive innslaget vil bli et fast innslag på skoleagendaen. 16 POLITIFORUM

17 MÅNEDENS LOKALLAGSLEDER TP 0 passert TEKST OG FOTO: OLE MARTIN MORTVEDT Navn: Jone Blikra Alder: 39 Sivil status: Gift, 3 barn PF Telemark ledes av en mann med erfaring fra tillitsmannsarbeid siden Den erfaringen kommer godt med i et lokallag som i dag består av medlemmer fra 5 sammenslåtte politidistrikt. Med det mye omtalte TP 0 (null tidspunktet) tilbakelagt, har PF Telemark gjort erfaringer som andre kan dra nytte av. Null punktet er passert husk også menneskene i systemet er rådet fra lokallagsleder Jone Blikra i PF Telemark Med erfaring fra både kommune- og fylkespolitikken, har PF Telemark fått en scenevant lokallagsleder med skuespillerbakgrunn. Men skuespill er det ikke når Jone Blikra entrer talerstolen. Replikkene sitter med stor presisjon, ofte ispedd humor. Min erfaring er at humor brukt i fastlåste situasjoner er nyttig i forhold til å få løsninger, sier Blikra. Jeg er ikke tilhenger av å gå i skyttergravene, men opptatt av å finne praktiske løsninger når problemer oppstår. Erfaringene jeg gjorde med å delta i de første kontingentene utplassert i det tidligere Jugoslavia og i Hebron på 1990 tallet, lærte meg at våre hverdagslige problemer her hjemme kan være små i den store sammenhengen. Utenlandstjenesten gjorde at jeg fikk et videre perspektiv på livet, og jeg tror jeg er blitt mer rolig i spente situasjoner som følge av dette sier lokallagslederen. Som benekter at han har blitt kvotert inn som lokallagsleder for å fylle PF leder Arne Johannessens nynorskkvote. Engasjementet i Norges mållag er nå avsluttet. Den samfunnsengasjerte lokallagslederen har gått ut av 7 8 forskjellige styreverv for å få tid til jobben som lokallagsleder og familien. Travelt var det, og travelt er det Vi hadde et "rotterace" for å rekke alle tekniske installasjoner, bygningsmessige forandringer og for å få besatt en rekke nøkkelposisjoner til null tidspunktet. Folk stod på for å få gjort ting ferdig, og ofret fritid og familieliv, sier Blikra. Vi nådde målet som var satt, og det meste fungerte rent teknisk. Vi erfarte at ting skjedde veldig fort. Umiddelbart etter null tidspunktet begynte folk å miste arbeidsoppgaver. Det oppstod veldig mye midlertidighet, og den situasjonen dekkes ikke av omstillingsavtalen kartet var ikke på plass, sier Blikra. FOTO: ASLAK THORSEN, VARDEN Hva har skjedd med de som har mistet sine tidligere arbeidsoppgaver? Noen av de politiansatte har gått rett ut i operativ tjeneste hvis de selv har ønsket det. Men det er ikke alle som kan gå rett ut i patrujetjeneste, av helsemessige og andre årsaker. Og hvilke oppgaver skal du gi til en overtallig regnskapsmedarbeider? Omstillingsavtalen er god på enkelte områder, men svikter vesentlig ved at det ikke følger med midler til omstilling. Gruppen jeg har dårligst samvittighet overfor er vaktsjefene. Med en felles operasjonssentral har mange av de mistet jobb og posisjon. For mange var stillingen som vaktsjef det øverste trinnet i karrierestigen, det var den stillingen man skulle stå i til man gikk av med pensjon. De sitter nå igjen med skjegget i postkassen. For enkelte som har kort tid igjen til pensjonsalderen, og som selv ønsker det, har vi fått til en avtale om at de skal få gå på dagtid med alle tillegg i behold. Arbeidsoppgavene for disse kan variere. Enkelte jobber nå i publikumsmottak som særlig kompetente førstelinjeansatte. Som erfarne tjenestemenn kan de i mange tilfeller løse publikums behov ved første kontakt, og samtidig frigjøre yngre tjenestemenn som kan nyttes i mer fysisk krevende tjeneste. Poenget er at man er nødt til å finne individuelle løsninger som passer den enkelte. Man kan ikke ukritisk sette folk rett ut i frontlinjetjeneste uten å ta hensyn til hvilken situasjon den enkelte er i. Vernetjenesten kom for sent i gang Med den erfaring som PF Telemark har gjort, har vi sett at vernetjenesten kom for sent i gang, sier Blikra. Selv om alt det tekniske var på plass, har menneskene i systemet tatt store belastninger. Usikkerheten gir frustrasjon, flere enn forventet mistet arbeidsoppgaver, og linjeledelsen var ikke forberedt på hva som skjedde etter null tidspunktet. Vi ser at funksjoner som AMU, HVO, KSO og AKAN burde vært etablert på et tidligere tidspunkt, sier Blikra. Da kunne vi på en bedre måte tatt vare på mennesket i systemet. Det er åpenbart at vi må få budsjettmessig styrking hvis arbeidsgiver forventer at politiet skal utføre de oppsatte mål inneværende år. Alt arbeidet med å tilpasse ny organisasjonsstruktur i prosjektoppgaver og arbeidsgrupper trekker mye arbeidskraft fra arbeid vi opprinnelig skulle utført. Det blir galt å forvente at politiets ansatte skal bruke av egen fritid for at politikerne skal nå sine mål. POLITIFORUM

18 SINTEF: Politiet mangler opplæring TEKST OG FOTO: OLE MARTIN MORTVEDT En minimumsopplæring på 80 timer er alt politiets tjenestemenn blir tilgodesett med for å bli godkjent som utrykningsførere. Men det er stor forskjell på å kjøre utrykning og å drive bilforfølgelse i store hastigheter. Konsekvensene av feilvurderinger kan være katastrofale. SINTEF legger nå frem en rapport som konkluderer med at politiet må få egen opplæring i forfølgelseskjøring. Iaugust 2000 fremla SINTEF en vurdering av politiets forfølgelseskjøring. Som grunnlag for undersøkelsen gjorde de en dybdeanalyse av 44 biljakter som alle hadde resultert i personskade eller død. Undersøkelsen hadde som hovedmål å vurdere nødvendigheten av å iverksette tiltak for å systematisere rutinene for håndtering og rapportering av politiets forfølgelseskjøring ute i trafikken, og vurdere opplæringstiltak for å øke kompetansen på dette området. Undersøkelsen konkluderte over seks punkter med forskjellige råd til politiet for å bedre opplæring for utrykningskjøring. Politiførstebetjent Sverre Isaksen er kritisk til at kjøreutdanningen ved Oslo PD nå reduseres. Politiavdelingssjef Halvard Jøstne ved Politihøgskolen foreslår utvidet kjøreopplæring rettet mot forfølgelseskjøring Behovet for å skape en felles forståelse for hva instruks for hva bilforfølgelse konkret innebærer. Politiets førere er ofte nyutdannede, de trenger mengdetrening Politiet bør vurdere en godkjenningsordning for de som skal drive forfølgelseskjøring Kommunikasjon mellom vaktsjef og patruljebilen når skal biljakter avbrytes? FOTO: TORKIL R. IVERSEN Behovet for å trenge dypere inn i "forfølgelsespsykologien" hos tjenestemennene Kommunikasjonsutstyret. Dårlig kommunikasjonsutstyr fører til misforståelser og direkte mangel på kontakt. Har det skjedd noe etter august 2000? Det er iverksatt en ny SINTEF undersøkelse. Denne undersøkelsen skal: "fremskaffe viten som skal skaffe en kunnskapsplattform for Politihøgskolens fremtidige utdanning av tjenestemenn i utrykning og forfølgelseskjøring". Bedre kjøreopplæring Etter det Politiforum erfarer, konkluderer SINTEF i sin siste rapport med at alle i politiet som foretar forfølgelseskjøring må ha gjennomgått en egen utdanning målrettet mot forfølgelseskjøring. I tillegg må tjenestemennene regodkjennes hvert 2. år. Dette innebærer store omlegginger av kjøreopplæringen i politiet, og det vil båndlegge store ressurser økonomisk og personellmessig. Men med en rekke tragiske ulykker som følge av politiets forfølgelseskjøring i minne, tvinger det seg nå frem en bedre opplæring av politiets mannskaper. 18 POLITIFORUM

19 gen i forfølgelseskjøring Politistudentene mangler mengdetrening Inntil noe skjer, har politiet kun grunnutdanningen i forhold til utrykningskjøring. Som politiavdelingssjef Halvard Jøstne sier det: Vi skal fortsette der kjøreskolene slapp. Mange av studentene har svært liten kjøretrening når de begynner i politiet. Jøstne er fagansvarlig for grunnutdanningen ved Politihøgskolens utrykningskjøring. Politiets opplæring er etter mitt syn en minimumsopplæring i forhold til å kjøre utrykning. Det er langt unna en forsvarlig opplæring når det gjelder forfølgelseskjøring, sier han. Dette kan illustreres med at strykprosenten for politihøgskoleelevene nå er oppe i 24 prosent mot 10 prosent i tidligere år. Det har aldri vært så høyt tall, noe som bekrefter at de nyutdannede har for liten mengdetrening. Tatt i betraktning at utrykning og forfølgelseskjøring er noe av det farligste tjenestemenn gjør, er dette mangelfullt hevder den erfarne avdelingssjefen. Selv har han drevet med kjøreopplæring i politiet siden 1976, og ser en helt klar endring på kjøreerfaringen som politihøgskolestudentene har med seg inn i politiet. I 2001 brukte Politihøgskolen kroner for å følge opp de som strøk. Mer kjøretrening under studiet Jeg foreslår at det i 2. studieår ved Politihøgskolen kommer inn kjøring med godkjent kjøreinstruktør ute på opplæringsenhetene, sier Jøstne. På den måten vil studentene kunne få mer mengdetrening. Vi kan ikke legge utdanning til forfølgelseskjøring inn i grunnutdanningen der er mer enn nok i dag. Forfølgelseskjøring mener han bør legges inn som etter og videreutdanning på regionalt og lokalt plan, gjerne etter 3 5 år slik at tjenestemennene har fått mer erfaring. Dette støttes av konklusjonen som SINTEF vil komme med. Dette er ofte starten på forfølgelseskjøring, eller "biljakt" som media kaller det. Dette kan være resultatet av manglende kompetanse på forfølgelseskjøring. FOTO: SVERRE BORGE, UP Oslo politidistrikt kutter kjøretrening Gjennom flere år har Oslo politidistrikt gjennomført en egen kjøretrening utover den obligatoriske treningen i grunnutdanningen kalt kompetansetrinn tre. Årlig har det vært avsatt mellom 1,6 til 2,5 mill. til dette. Nå kuttes dette. For inneværende år er budsjettet sterkt redusert. I kompetansetrinn tre har vi bevisstgjort sjåførene på egne begrensninger, sier politiførstebetjent Sverre Isaksen om kjøreutdanningen som har pågått i 5 år. Der har vi hatt en bevisstgjøring i forhold til egne ferdigheter, og hatt fokus på at risikovilligheten må stå i forhold til egen kjøreferdighet. Faktisk har vi bygd ned noe av den for høye selvsikkerheten enkelte av politisjåførene har hatt. Isaksen er sterkt kritisk til at denne kjøreutdanningen nå kuttes, samtidig med at SINTEF i sin siste rapport konkluderer med at politiet må utvide den ordinære opplæringen. Vi forholder oss til Politihøgskolens fagplan Vi forholder oss til Politihøgskolens fagplan for kjøreopplæring, sier politiinspektør Gro Smedsrud, sjef ved Utdanningskontoret ved Oslo PD. I en tid da vi har trykk fra alle fagmiljøer om å øke kompetansen, må vi forholde oss til en helhetsvurdering. Her er det en kamp om kronene, og vi kan ikke forfordele kun ett fagfelt. Beslutningen om å redusere budsjettet for kjøreopplæring er en beslutning som er tatt av politidistriktets toppledelse, og den beslutningen føler vi oss bekvem med, sier Smedsrud Politiinspektør Terje Olsen i Politidirektoratet vil ikke gå inn på konklusjonene i SINTEF rapporten før den legges frem i april, men han er opptatt av å få et utdanningssystem for bilkjøring som passer for hele landet. Det som passer for Oslo er ikke nødvendigvis like bra andre steder i landet sier han. POLITIFORUM FOTO: SVERRE ISAKSEN, OSLO PD

20 VESTFINNMARK POLITIDISTRIKT Nordkapp lensmannskontor Lensmannsbetjent GUDBRANDSDAL POLITIDISTRIKT Fron lensmannskontor Lensmannsbetjent I Gudbrandsdal politidistrikt med tjenestested Fron er det ledig stilling som lensmannsbetjent vikar i tiden Lønn etter Statens lønnsregulativ, SKO 1427/ 1428 LR 40/41 med de til enhver tid gjeldende tillegg. Fron lensmannskontor har 9 stillingshjemler. Kontorsted 2640 Vinstra. Det er etablert vaktsamarbeid med nabodistrikt. Arbeidsområdet vil være vanlig polititjeneste og etterforsking av alle sakstyper, namsaker, naturoppsyn samt gjøremål av sivil art. Nordkapp lensmannskontor ligger i Honningsvåg, som er kommunesentrum og har størstedelen av kommunens innbyggere. Primærnæringene er fiske, fiskeindustri og turisme. Nordkapp kommune byr på rike og interessante kultur- og friluftsopplevelser. Honningsvåg ligger på Magerøya, men det er fastlandsforbindelse med undersjøisk tunnel. Nordkapp lensmannskontor er en av åtte driftsenheter i Vestfinnmark politidistrikt. Honningsvåg er Norges nest største cruiseskiphavn. Nordkapp har hvert år besøk av mer enn turister. Lensmannsbetjent Ved Nordkapp lensmannskontor er det ledig fast stilling som lensmannsbetjent SKO 1427/1428, lønnsramme 40/41, med tiltredelse snarest. Stillingen inngår i den ordinære vakttjenesten ved kontoret. Kontoret disponerer trivelige og moderne lokaler, er godt utstyrt, og kan tilby en variert og utfordrende tjeneste. Bemanningen består av lensmann, lensmannsfullmektig, lensmannsførstebetjent, 3 lensmannsbetjenter og to kontortilsatte. Det kreves bestått eksamen fra Politiskole / Politihøgskolen. Det stilles krav om plettfri vandel, jfr. Politiloven 18. Tilsetting etter vilkår fastsatt i tjenestemannsloven og personalreglement for tjenestemenn i politi- og lensmannsetaten. Virkemiddelordningen for Finnmark, med nedskriving av studielån, redusert skatt og høyere barnetrygd gjelder også her. Flytteutgifter dekkes etter eget reglement. Kontoret er behjelpelig med å skaffe bolig. Det kreves: bestått eksamen fra Politihøgskole/Politiskolen plettfri vandel ( politiattest vil bli innhentet, jfr. politilovens og forskrift om strafferegistrering av god skriftlig om muntlig fremstillingsevne personlige egenskaper, herunder samarbeidsevne og serviceinnstilling vil bli vektlagt. Tilsetting skjer på de vilkår som er satt i Lov om statens tjenestemenn og i Personalreglementet for tjenestemenn i politi- og lensmannsetaten. Grunnet et personalpolitisk mål om at arbeidsstaben skal gjenspeiles befolkningssammensetningen generelt, både når det gjelder kjønn og kulturelt mangfold oppfordres spesielt kvinner og personer med minoritetsbakgrunn til å søke stillingen. Nærmere opplysninger om stillingen gis av lensmann Arne Botten eller lensmannsfullm. Ole Kristian Nybakken pr. tlf eller ved personlig oppmøte. Skriftlig søknad med CV og bekreftede kopier av vitnemål og attester sendes lensmannen i Fron, postboks 14, 2640 Vinstra innen På bakgrunn av et personalpolitisk mål om at arbeidsstaben skal gjenspeile befolkningssammensetningen generelt, både når det gjelder kjønn og kulturelt mangfold, oppfordres spesielt kvinner og personer med minoritetsbakgrunn til å søke stillingen. Opplysninger kan fåes ved henvendelse til lensmann Per Dyrstad på telefon Søknad med CV og bekreftede vitnemål og attester sendes til Lensmannen i Nordkapp, postboks 394, 9751 Honningsvåg innen POLITIFORUM

21 MIDTRE HÅLOGALAND POLITIDISTRIKT Lensmannen i Salangen 2 lensmannsbetjenter Ved Salangen lensmannskontor, 9350 Sjøvegan (Midtre Hålogaland Politidistrikt ) er det ledig vikariat for lensmannsbetjent i 6 mnd. Med mulighet for fast tilsetting. Videre er det ledighet i vikariat for lensmannsbetjent i 7 måneder fra , med sannsynlig forlengelse i 2 år. loven og personalreglement for politi og lensmannsetaten. Kvinner oppfordres til å søke. For tilsetting kreves godkjent utdanning fra politiskole/politihøgskole. Søknad med vitnemål og attester sendes: Lensmannen i Salangen Strandsenteret 9350 Sjøvegan innen 26 april Forespørsel om stillingen kan rettes til lensmannen på telefon Begge stillinger lønnes i ltr SKO 1428 LR 41 alt. 3. ltr SKO 1427 LR 40 alt.3. Salangen lensmannskontor betjener kommunene Salangen, Lavangen og Gratangen i Indre Sør Troms. Kontoret ligger sentralt plassert i Sjøvegan sentrum. Kontoret har 7 faste stillinger, hvorav 2 kontorstillinger. Tjenesten er utfordrende og varierende med helkont. reservetjeneste i vaktsamarbeid med nabodistrikt. Det er etablert 1 asylmottak i distriktet. Tilsetting skjer på vilkår fastsatt i tjenestemanns- POLITIFORUM

22 TEKST OG FOTO: UNNI T. GRØNDAL Står den nordiske politirollen for fall? Samtlige nordiske land er berørt av organisert kriminalitet: Menneskehandel, illegal narkotikahandel og hvitvasking av penger. FN har definert kriminalitet som en av de alvorligste truslene mot velferdssamfunnet. På nordisk plan tas det nye initiativ i kampen mot organisert kriminalitet. Imars ble to hovedtemaer berørt på møte i Nordisk råd: Det nordiske trusselbildet fremtidige utfordringer og Står den nordiske politirollen for fall? Seminaret var et samarbeid mellom Nordisk Politiforbund NPD) og Nordisk Råd, etter initiativ fra NPD. Justisminister Odd Einar Dørum innledet under begge temaene. Han fortalte om hvordan norsk politi har organisert seg for å ta tak i den organiserte kriminaliteten. Dørum sa også at vi kan se på Norden som et veikryss i kriminalitetsbildet. Temaet må plasseres høyt på dagsorden og det er viktig å snakke høyt og tydelig for å klare å oppnå noe, sa han. I kampen mot kriminaliteten må vi bruke de kanalene vi har samarbeide er viktig. Lederen i Nordisk Politiforbund, Jan Karlsen, sa at det ikke går an å isolere de nordiske landene fra verden for øvrig når det gjelder forskjellige typer kriminalitet. Han kunne fortelle at Sverige den siste tiden har hatt et 10-talls tilfeller av hi-jacking av biler. Karlsen mente at vi i dag står mye bedre rustet enn tidligere når det gjelder bekjempelsen av grenseoverskridende 22 POLITIFORUM kriminalitet gjennom det politisamarbeidet som vokser fram i Europa. Men samarbeidet har sine begrensninger, sa han, og mente at dette arbeidet bør kunne samordnes og styres bedre. De nordiske landene bør bli mer aktive enn de har vært tidligere. Arne Johannessen, nestleder i Nordisk Politiforbund, stilte først spørsmålet om vi har en nordisk politirolle, før han definerte rollen slik: "en formell posisjon som det stilles krav og forventninger til" Han dro frem felles trekk i den nordiske politirollen: Demokratisk organisering og underlagt politisk kontroll Samfunnet sitt sivile maktapparat men også folket sitt Grunnpilaren i rettsstaten/velferdssamfunnet Han poengterte spesielt at det kun er Norge som har hatt en offentlig utredning om politirollen. En god utvikling av politirollen vil være god offentlig kontroll og innsyn i etaten, gjennomgående fokus på forebyggende arbeid, tillit til ungdommen, utdanning, yrkesgodkjenning og ikke minst statusen gjennom gode lønns- og arbeidsvilkår, sa han. Han fremhevet at det er viktig at temaet til enhver tid må være til debatt. Står den nordiske politirollen for fall? Vidar Halvorsen, førsteamanuensis dr. art, Institutt for kriminologi og rettssosiologi, Universitetet i Oslo, sa det er den døgnkontinuerlige, permanente handlingsberedskap overfor akutte trusler og konflikter som er politirollens varemerke. Den tette sammenveving av de internasjonale, nasjonale og lokale aspektene ved den nordiske politirollen gjør at legitimitetsspørsmålene blir enda mer påtrengende enn de har vært før. Det finnes ikke noe forskningsbasert svar på spørsmålet om den nordiske politirollen står for fall. Men det finnes solid forskningsbasert belegg for påstanden om at effektiv kriminalitetsbekjempelse er identisk med legitim kriminalitetsbekjempelse. Lederen i Justiskomiteen, Trond Helleland oppsummerte slik: Det er nødvendig med godt samarbeid og gode relasjoner i kampen mot kriminaliteten, sa Helleland. Han mente også at det er feil å bruke høyt utdannede politifolk til rene vaktoppdrag, men desto viktigere at det er politiet som har nærkontakten og tar seg av de menneskelige relasjonene. - Vi politikere skal være lyttende, fremhevet han. 3 hovedutfordringer som politikere og organisasjonene kan jobbe sammen om: Vitnebeskyttelsesprogram for politiet, hvordan organisere kampen mot kriminaliteten i fellesskap, felles spesialutdanning på noen få områder.

23 Nye sekretærer på forbundskontoret Landsstyret i Politiets Fellesforbund valgte i sitt møte på Gol 20. mars to nye sekretærer. Jan Erik Haugland er omtalt i Politiforum tidligere. Han ble engasjert som prosjektmedarbeider i mai 2001 for å utarbeide grunnlagsdokumenter i kampen mot kriminaliteten. Forbundsstyret ønsket å sette fokus på dette viktige temaet i valgåret. Haugland ble engasjert videre for å jobbe med lønnsstrategien i PF. Jeg synes det er spennende miljø å jobbe i, selv om det til tider er altfor hektisk, forteller Jan Erik Haugland. Jeg har fått stor respekt for den kapasiteten som er på kontoret. PF har et ganske lite sekretariat i forhold til andre organisasjoner vi kan sammenlikne oss med. Jeg trives med jobben og arbeidsoppgavene, fortsetter han. Setter også pris på fleksibiliteten og at jeg kan ha hjemmekontor på fredagene. Alle telefoner rutes videre til meg, og jeg får mer ro til å jobbe. Det kan være en belastning å pendle og jeg merker at ungene er mye mer knyttet til meg når jeg først er hjemme. Jeg har jobbet mye med budsjett mens jeg har vært ved forbundskontoret og det bekymrer meg at det er så liten interesse fra Justiskomiteen. Når vi ser at det er mange organisasjoner og institusjoner som jobber livet av seg for å gjøre en innsats mot skadevirkningene er det skuffende med den manglende interessen, sier Haugland. Jeg jobbet med kriminalitetsprosjektet i fjor og opplevet at de politiske partiene har mye kriminalitetspolitikk nedfelt i programmene sine, men det er liten markedsføring av kriminalpolitikken. Ellers er jeg med i et utvalg i UHO regi for omstilling i offentlig sektor. Her må vi prøve å få bukt med myten om at "offentlige ansatte er udugelige og ikke egner seg til annet enn røde tall i budsjettet". Omstillingen starter ofte i feil ende (på toppen) og skal ikke koste noe. Jeg er også med i et internt utvalg i PF som skal se på pensjonsspørsmålet. Her er det også store utfordringer. Så alt i alt det er nok å ta tak i. Andreas Nilsen ble valgt inn som distriktssekretær 20. mars og er allerede på plass. Andreas har vært i lensmannsetaten siden 1987 og har jobbet ved Lyngen, Hadsel og Sør-Varanger tidligere. Han var lokallagsleder i Sør-Troms Politilag i 2001, men var nestleder i to perioder før det. Da var bror Oddmund lokallagsleder. Han var leder i Troms Lensmannsetatslag før fusjonen i 1997 (1996 og 1997). Samtidig var han landsstyremedlem i LEL og var i landsstyret i PF da han ble valgt inn som distriktssekretær for 2 år. I en periode var de tre brødrene Andreas, Oddmund og Arnold lokallagsledere samtidig, Arnold i Troms Lensmannslag. Jeg hadde lyst til å prøve noe nytt i tillitsmannsarbeidet og ser fram til spennende og nye oppgaver i et hektisk miljø, sier Andreas. Hovedarbeidsoppgaver vil være kompetanseutvikling og soneansvar for Nord- Norge. Nå i lønnsoppgjøret framover ser jeg det som en viktig oppgave å serve og holde motet og engasjementet oppe hos lokallagslederne. Etterhvert vil jeg grave meg ned i oppgaven med kompetanseutvikling. Jeg er spesielt opptatt av å tilføre lokallagslederne mer kompetanse når det gjelder lobbyvirksomhet og politiske kontakter lokalt. Påvirkning trenger vi både lokalt og sentralt, sier den nye distriktssekretæren. 25 års tjeneste i Politiet Vi har «gullklokka» Vi har «gullklokka» Et ærverdig symbol egnet til å dele ut ved markering av ansattes 25 års jubileum i etaten. Med riksvåpenet trykket i tallskiven, fremstår uret som spesielt. Vi har allerede flere politidistrikt som faste kunder, og ønsker også ditt politidistrikt velkommen. Uret er en Certina DS doublé som leveres med safirglass og 2 års garanti. Pris kr , fritt levert. Dame og herremodell. Vi graverer inn jubilantens navn, tjenestested og år for 25 års tjeneste. Dette er inkludert i prisen. Hjemmel: Personalhåndbokens pkt POLITIFORUM

24 Stoff til innlegg og debatt merkes: «Innlegg og debatt», og sendes Politiforum enten pr. e-post: eller via Torkil R. Iversen har g-mail adresse: tri002 Vi oppfordrer til å gjøre innleggene så korte og presise som mulig. Innlegg over 1,5 A4 side eller tegn (med mellomrom) vil bli forkortet eller refusert. Send gjerne med bilde av artikkelforfatter. Navn og telefonnummer må oppgis. AV STEINAR RAVLO, TIDLIGERE FORMANN I NORGES LENSMANNSLAG Sammen med ledere fra ulike nivå i politi- og lensmannsetaten, var jeg i august 2001 invitert av lederutvalget i PF til en samling for å "tenke høyt" omkring fagorganisering av ledere i politi- og lensmannsetaten. Jeg forlot konferansen med et sterkt inntrykk av felles erkjennelser og vilje til å komme videre. Jeg er kjent med Norges Lensmannslags (NL) svar på invitasjonen fra PF om etablering av lederforening for politiledere. Oppfordring til splittelse Det var derfor med undring og beklagelse jeg leste informasjonen fra Lederutvalget i PF v/kjell Fagerlid i Politiforum nr. 1 og nr 2. NL har ikke sagt nei til å samarbeide om å samle lederne i en forening. Fagerlids påstander og karakteristika av samarbeidende organisasjoner er ikke konstruktive, men unngår å gå inn på de sentrale utfordringer en organisasjon for lederne vil møte. Innlegget synes å legge til grunn at innflytelse er et spørsmål om størrelse. Litt underlig det forresten når PF selv ikke fant eksisterende hovedorganisasjoner tilfredsstillende, men måtte lage en ny? Som tillitsmann sentralt i mer enn 30 år i det som i dag er PF og NL ser jeg bildet mer nyansert. Det er ikke alltid størrelsen eller desibelnivået som gir gjennomslagskraft. Innlegget til Fagerlid oppfordrer til splittelse i stedet for samarbeid. Det er med en viss oppgitthet jeg husker tidligere splittelser, manglende samarbeid og tapte saker for medlemmene. Det er trist å se at mange års arbeid med å samle ansatte og utvikle samarbeid mellom alle kategorier ansatte i etaten, ikke har gitt noen lærdom om hvordan slike prosesser bør gjennomføres. Det er nødvendig på en bedre måte å ivareta ledernes fagforeningsmessige behov. Lederrollen er blitt mer tydelig, ansvar og myndighet er blitt større, kravet til lederne fra overordnet ledelse, innlegg & debatt PF fagforening for lederne? publikum og underordnede er betydelig skjerpet. De kontinuerlige omstillingskravene vil gjøre lederrollen enda mer krevende. Derfor må lederne ha en organisasjon som felles forum for faglige diskusjoner, innflytelse på politiske beslutninger, kompetanseutvikling, lønnsog arbeidsvilkår, håndtering av arbeidskamper og mer daglige konflikter som er en naturlig del av et arbeidsmiljø. Hvem er ledere? Alle kategorier ansatte vil fra tid til annen ha situasjonsbetingede lederoppgaver. Noen vil ha begrensede lederoppgaver. Andre er tilsatt i funksjoner hvor lederansvaret er totalt og kontinuerlig. Toppledelsen på de to nivåene i politidistriktene sitter i slike lederfunksjoner. Avdelingsledere, avsnittsledere, vaktsjefer har ikke slike funksjoner. Det har derimot ledere av drifts- og stabsenheter, politimestere, og personer med tilsvarende funksjoner i Politidirektoratet og Politiavdelingen. Det som skiller disse fra andre ledere er at de har et samlet ressurs- og resultatansvar for sin enhet direkte overfor politimesteren/politidirektøren. Det er denne gruppen ledere, og deres faste stedfortredere, som i denne sammenheng må defineres som ledere. De kjennetegnes ytterligere ved at de har et tydelig arbeidsgiveransvar og en sterk lojalitetsplikt mot overordnede beslutninger. Her er det ikke snakk om størrelsen på enheten, men tillagt funksjon i form av beslutningsansvar og myndighet. Dette vil være det samme enten man leder en liten eller stor enhet. Organisering og lederutøvelse kan ha ulikt ansikt, men det er noe annet. Fagerlid tar derfor feil når han i denne sammenheng hevder at det er vesensforskjell på ansvar og myndighet ved å lede en stor og liten enhet i vår etat. Et begrenset lederansvar, f. eks i form av bare operativt ansvar selv for en avdeling med et betydelig antall tilsatte er noe annet enn å ha et totalt ressurs- og resultatansvar direkte overfor politimesteren/politidirektøren. "Nye tider krever nye løsninger" hevder Fagerlid. Ja, det kan være riktig, men la det ikke bli omstilling for omstillingens skyld. Vi er en etat som regner erfaring som en betydelig kompetanseutvikler. Dette bør også gjelde for utviklingen av fagforeningene. Gode erfaringer bør man videreføre. Det betyr ikke at man står stille, men at man tar seg tid til å åpne noen dører får man prøver å gå gjennom dem. Jeg var til stede på Landsmøtet til NL i Verken saklisten, debatten eller vedtakene under landsmøtet underbygger Fagerlids påstand om at "tiden står stille i NL". PF ivaretar ikke ledernes interesser godt nok PF har erkjent at de ikke har ivaretatt ledernes interesser godt nok, men har ikke pekt på hvorfor. De har heller ikke nå foreslått en organisering som gir denne gruppen beslutningsrepresentasjon i PF s organer. Dermed vil deres krav måtte vike for de større gruppene i PF både i sak og uttak fra den felles forhandlingspott. Den misnøye som dette har medført kjenner Fagerlid og PF godt. Finnes det en løsning som gir mulighet til fellesskap der det er likt syn, men separat opptreden der veivalgene er sprikende? PEL ønsker ikke å være en organisasjon for ansatte uten juridikum. Det store flertall av medlemmene har heller ikke lederfunksjoner det her er snakk om. NL har vært en organisasjon bare for lensmenn, og dermed en ren lederorganisasjon. Lensmennene er fortsatt de eneste lederne i politi- og lensmannetaten utenom politimesteren som både organisasjonsmessig og i henhold til lov er tillagt et totalt og selvstendig ressursog resultatansvar og saksmyndighet. De senere årene har andre stillingskategorier fått tilsvarende lederfunksjoner, dog ikke saksmyndighet. NL er fagforening for lensmennene. Laget har et stabilt medlemsantall med aktive lokallag som er viktige faglige og sosiale fora for medlemmene. NL er en ren lederorganisasjon med fulle forhandlingsrettigheter, stor innflytelse og et oppegående sekretariat og tillitsmannsapparat. Det er vanskelig å forstå at ikke 24 POLITIFORUM

25 innlegg & debatt dette kan være et grunnlag for å utvikle en felles lederforening i etaten med et formalisert og forpliktende samarbeid med PF og andre organisasjoner i etaten. De siste 10 årene har det vært jevn pågang fra andre enn lensmenn om medlemskap. NL har vært tilbakeholden i dette spørsmålet, men etter at PF begynte med aktiv rekruttering mot NL s gruppe, har laget i noen grad tatt i mot politistasjonssjefer, administrasjonssjefer, politimester mfl. som medlemmer. PF inviterte NL og PEL til å bli med i et prosjekt som hadde som klart mandat å samle alle lederne i etaten innenfor PF sammen med øvrige tilsatte. Tanken høres besnærende ut i første omgang. Det er henvist til at det i andre etater finnes slik organisering. Jeg er kjent med at det innenfor PF sin hovedorganisasjon drøftes om det skal etableres en egen lederorganisasjon for deres ledergrupper. Det tyder vel på at det er ledere også utenfor vår etat som ikke finner sine behov ivaretatt i "det store fellesskapet"? Det er åpenbart at det på viktige områder innen fagforeningsarbeidet må foretas ulike veivalg for ledere og andre grupper. Innen området lønns- og arbeidsvilkår er det neppe tenkelig at et landsmøte i PF setter lederne øverst på lista i lønnskampen. De har da heller ikke vært nevnt i det forspill som PF har kjørt foran vårens tariffoppgjør. Lederne vil ha behov for å drøfte spesielle og generelle lederutfordringer med andre på samme nivå, og de vil ha behov for en fagforening som kan gi råd og støtte i forhandlinger og konfliktsituasjoner hvor lederen er arbeidsgiverpart. Det gjelder tariffmessige aksjoner eller andre konflikter som er en naturlig del av et arbeidsmiljø. Her er det to parter med ulikt ønske om resultat. Kan en og samme organisasjon legge en strategi for å gjøre aksjonen mest mulig effektiv, for så i neste omgang å gi råd til en annen medlemsgruppe om hvordan de skal forholde seg for at aksjonen skal bli minst mulig skadelig for enhetens produksjon? Å sitte på begge sider av forhandlingsbordet kan være bekvemt, men bryter ganske kraftig med det etisk forsvarlige. Det kan bæres ulike hatter, men ikke samtidig. Det kan lett bli både tragisk og komisk. Kom sammen finn løsninger På bakgrunn av de entydige opplevelser under lederutvalgets konferanse i fjor og mitt kjennskap til etaten og etatsorganisasjonenes formål, kultur og tradisjoner, er jeg overbevist om at det er mulig å samle disse lederne i en fagorganisasjon. Det vil være bra for dem selv, andre tilsatte, etaten og ikke minst publikum. Etabler en overbygging mellom denne organisasjonen og PF hvor saker med felles standpunkter fremmes etter en felles strategi, mens saker med ulike standpunkter fremmes av den enkelte forhandlingsberettigede organisasjon. De aktuelle organisasjonene har med hell taklet større utfordringer tidligere. I respekt for medlemmene og hverandre; sett dere sammen og finn løsninger! Hvilke lønnsforhold har vi egentlig? AV TERJE GAUTEFALL, DRANGEDAL LENSMANNSKONTOR Hvilke forhold og hvilken status har vi egentlig? Statusen er lav, svært lav. Lønna er enda lavere. Jeg gikk ut av Politiskolen i 1981, og har lønnsansiennitet fra Etter normalt skattetrekk hadde jeg i oktober 2001 utbetalt kr ,. I jan manglet jeg kr 6, på å få utbetalt kr ,. Utbetalt lønn i mars 2002, kr ,. Lønnsforskjellen mellom politi og lensmannsetaten burde ha vært borte for lengst. Det er en skam at man ikke har klart å rette opp dette. For et år siden jobbet det 2 betjenter ved siden av hverandre ved Kragerø politistasjon. Den ene var lensmannsbetjent og den andre politibetjent. Begge jobbet som etterforskere. Begge hadde opptjent maks lønn, men hadde de samme lønnstrinn? Politibetjenten hadde 3 lønnstrinn ekstra. Løsningen som ble foreslått var at lensmannsbetjenten måtte søke om å bli politibetjent for å få lik lønn. DETTE ER IKKE FORHOLD VI KAN LEVE AV OG MED. Er lønnsforskjellen mellom politi og lensmannsetaten komplisert så får man fjerne lensmannsetaten, og kalle alt for politi. Hvorfor har våre 2 etater ulik pensjonsalder? Nå har det gått så lang tid at dette burde ha vært rettet på for lenge siden. Forbundet bør få opp lønnsnivået kraftig og jeg foreslår at de forbereder seg på at vi i løpet av våren kan starte en lønnskamp med klare og høye krav. Vi bør ikke gi oss før alle krav er innfridd og være forberedt på en streik som kan vare lenge, gjerne til langt utpå høsten, ja gjerne i 1 år for min del. Hvem er det som blir kontaktet når alt annet er forsøkt, og som må opprettholde beredskap når andre har fri? Jeg har tatt konsekvensen av lønnsforholdene i etaten og skaffet meg bierverv som gir ekstra inntekt. Dette medfører at jeg ikke er tilgjengelig, har overskudd eller mulighet til å yte noe mer en det jobben krever ut fra gjeldende bestemmelser. " Menn er en del av naturen, man kan nyte synet uten å ta dem med seg hjem." Herbjørg Wassmo POLITIFORUM

26 innlegg & debatt Fra Politiets Overvåkningstjeneste (POT) til Politiets Sikkerhetstjeneste (PST) AV TOR OVE MEDIÅS, HORDALAND, STIG LEDAAL, ROGALAND, TERJE LEIGLAND, DEN SENTRALE ENHET, OSLO Vinteren 2001 ble det opprettet en referansegruppe i PF bestående av tre personer. Gruppen hadde som mandat å bistå PF sentralt i det omstillingsarbeidet Politiets overvåkingstjeneste sto foran. Gruppen har bestått av to representanter fra politidistriktene og en fra Overvåkingssentralen. Dette har vært Stig Ledaal Stavanger, Tor Ove Mediås Bergen og Terje Leigland Oslo. Mye har vært skrevet, utredet og sagt om Politiets overvåkingstjeneste de siste 15 årene. Utvalgene og meningene har vært mange. At dette har påvirket tjenestens interne liv er hevet over tvil. Noe av kritikken som har fremkommet er berettiget. Dette sammen med negativ fokusering i media har vært en belastning for de ansatte. Mange medarbeidere har opplevd dette som urettferdig. Vi tar det som har fremkommet til etterretning og overlater til historikerne å dømme for ettertiden. Vi tror og håper at den historiske granskingen av oss nå faktisk er historie. Vi som i dag tilhører tjenesten må rette blikket fremover. Vi vil og skal bli bedre i stand til å løse de oppgaver vi er pålagt. En åpen konstruktiv og fremtidsrettet holdning både fra de ansatte og omgivelsene for øvrig er det som kan bringe tjenesten inn i ny og positiv utvikling. Behov for endring Som ledd i Politireform 2000 gjennomføres det også for overvåkingstjenestens del en betydelig omorganisering ved årsskiftet. Ettersom antall politidistrikter er redusert fra 54 til 27, har man kommet til at det regionale nivået i POT ikke skal videreføres i Politiets Sikkerhetstjeneste. Det regjeringsoppnevnte Danielsenutvalget la frem sin innstilling i Dette utvalget tok til orde for at fremtidens overvåkingstjeneste burde ha fleksibel omstillingsevne innenfor entydige rammebetingelser. Om fremtides behov sa man blant annet at overvåkingstjenesten måtte planlegge for det ukjente. Bekjempelse av ulovlig etterretningsvirksomhet, terrorisme og spredning av masseødeleggelsesvåpen skulle fortsatt være POTs primæroppgaver. Det ble foreslått organisatoriske endringer, mer sentralisering av tjenesten, ledersjikt på åremål og tilførsel av ekstern kompetanse. Videre ble det foreslått lovfestelse av oppgavene. I tillegg påpekes det at tjenesten burde utvise større åpenhet om trusselbildet og i sin virksomhet. Flere av de foreslåtte endringene blir nå realisert. Innføringen av åremål på inspektørnivå er kanskje det som for tjenestemenn påkaller størst oppmerksomhet. Dette vil stille nye krav til personal og lønnspolitikken i fremtidens tjeneste. Stikkord i denne forbindelse vil være rekruttering, kompetanseutvikling og seniorpolitikk. Overvåkingssjef Per Sefland har vært en pådriver for å få gjennomført en omorganisering av tjenesten. Sefland nedsatte i år 2000 et utvalg for å utrede og igangsette en omorganisering av tjenesten. Dette utvalget la frem sin rapport i juni Deler av organisasjonskartet fikk sin form gjennom et politisk vedtak. Arbeid med ansettelse i stillinger i ny struktur er i gang. De tillitsvalgte har vært trukket med gjennom hele prosessen. Vinteren 2001 ble det avholdt et møte i Kristiansand, som samlet tillitsvalgte fra hele landet. Målet med møtet var å etablere et kontaktutvalg mellom de POT-ansatte og PF sentralt. Det var imidlertid enighet om at utvalget skulle være et "kompetansesenter" for PF i saker vedrørende POT, og håndtere saker som naturlig hørte hjemme under utøvelse av medbestemmelse overfor overvåkingssjefen. Lokallagene i politidistriktene ivaretar i utgangspunktet også de POT/PST ansatte. Men i en periode med forestående endringer og omorganisering av tjenesten oppsto det et behov for en koordinering av synspunktene. Tjenesten er underlagt Justisdepartementet, mens politidistriktene er underlagt Politidirektoratet. Ikke bare nytt navn Fra årsskiftet opphørte tjenesten å hete Politiets overvåkingstjeneste (POT). Det nye navnet er Politiets sikkerhetstjeneste, eller PST som blir den korrekte forkortelsen. Overvåkingssentralen (OVS) byttet fra samme tidspunkt navn til Den sentrale enhet (DSE). Samtidig med navnebytte opphørte også regionordningen. Syv regionsentraler ble tatt av kartet, og det finnes ikke lenger et ledd mellom distriktene og DSE. PST i politidistriktene vil fra nå av forholde seg direkte inn mot DSE. I de distrikter som nå mister sin regionstatus, blir i underkant av 30 stillinger sentralisert. Om avviklingen av de regionale ledd innebærer en reell besparelse og effektivisering vil tiden vise. Distriktenes opplevelse av dette har vært blandet. Noen distrikter opplever dette som en svekkelse, mens andre kommer styrket ut etter omorganiseringen. Den sentrale enhet (DSE) Den sentrale enhet (DSE) vil etter omorganiseringen få et langt større kontrollspenn enn tidligere. Bortfallet av regionordningen medfører et overordnet samordningsansvar med lokale ledd, samtidig som enheten skal etablere og opprettholde kontakten med andre lands politi- og sikkerhetstjenester. Dette tilsier en strategisk fremtidsrettet ledelse av tjenesten i en ny organisasjon. Sentralisert styring, ensartet fokus og prioritering av oppgavene skal bli mer synlig. Samtidig vil DSE fremstå 26 POLITIFORUM

27 innlegg & debatt med en flatere og mer fleksibel organisasjon. Hendelsene 11. september har også satt nytt fokus på tjenesten. Kravene og behovet for informasjon og oppdatering på trusselbildet har vært økende. Tjenestens spesielle karakter og behov for politisk legitimitet, har også medført strenge krav til legalitetskontroll. Retts- og påtaleenheten ved DSE er sentral i dette arbeidet. Det er et ufravikelig krav at tjenesten utøves innefor de rettslige rammer som er gitt. Behovet for juridisk spisskompetanse vil derfor også være viktig for å kunne samhandle om utnyttelsen av nåværende og fremtidige metoder for å drive forebyggende og etterforskende virksomhet. Enheten for strategisk analyse ble opprettet i januar 2001 for å styrke tjenestens evne til å utarbeide mer langsiktige og overordnede analyser av nasjonale sikkerhetsutfordringer. Utfordringene blir ikke mindre, sett i forhold til de oppgavene tjenesten har, i en verden der den teknologiske utviklingen og globaliseringen stadig gjør verden mindre og mer kompleks. Behovet for å styrke sikkerhetstjenesten innen teknologi er forsterket. Internett og økende bruk av informasjonsteknologi har medført økt sårbarhet. I samarbeid med andre sikkerhetsmyndigheter både nasjonalt og internasjonalt står PST foran store utfordringer på dette området. Gledelig overrasket AV ANNAR NÆSS, ARRESTFORVARER OSLO PD Jeg kan bare si at jeg ble meget gledelig overrasket over å lese ditt innlegg i det siste foreningsbladet vårt. Dette med at vi skal synes eller høres, har vært vår lille kamp siden jegbegynte som arrestforvarer i april Hver eneste dag har jeg vært vitne til at det er mange tjenestemenn og kvinner i etaten som helst ser at vi ikke er her. Senest skjedde det på siste vakt. På grunn av dette synes jeg at arrestforvarerjobben til tider kan være slitsom, ikke fysisk men psykisk. Dette kunne vært unngått hvis vi kunne bli akseptert som gruppe og heller kunne samarbeide på våre jobber og oppdrag. Vi er kommet for å bli og vi har vært her i mange år, omtrent så lenge det har vært arrester i dette landet! Ett ønske hadde vært om vi kunne bli presentert på politihøyskolen under utdanningen av nye polititjenestemenn. En presentasjon på hva vi har av arbeidsoppgaver og hva politiet skal kunne forvente av oss og hva vi kan forvente av politiet. På den måten har studentene lært seg at vi finnes og at vi er en del av politiet i Norge. Vi har nå et vidt spekter av arbeidsoppgaver, oppdrag som politiet før tok seg av og av den grunn kreves det mye mer av oss enn det som var tidligere. Bare det gjør vår jobb interessant. Jeg tør påstå at vi har klart oss ganske bra frem til nå. Politihøgskolen på flyttefot? TEKST: OLE MARTIN MORTVEDT Det foregår nå drøftinger på høyt politisk nivå hvor man ser på muligheten av å flytte Politihøgskolen fra Slemdalsveien til Stavern. Luftforsvarets skolesenter i Stavern blir nå stående ledig etter at forsvaret trekker seg ut 1. august. Dermed står et prima skolesenter ledig for den som måtte ha behovet. Politiet har et slikt behov, sier Arne Johannessen, medlem i PHS styre. Politihøgskolens fremtidige behov kan ikke dekkes der skolen ligger i dag, sier han. Hvis man innad i regjeringen kunne bli enig om å overdra Luftforsvarets skolesenter til Justissektoren, ville Politihøgskolens fremtidige behov være dekket. Anlegget ligger 1 time og 40 minutters kjøretur fra Oslo og har det som trengs av areal, bygninger, øvingsrom, skytebane, idrettsanlegg og moderne undervisningsrom. I tillegg vil man lett kunne legge til rette for rimelig utleie av hybler til studentene. Jeg ble imponert over det jeg så der, sier Johannessen. Stedet vil være en kjempemulighet for å drive utdanning av politipersonell, sier han. Politihøgskolen drives i dag på flere geografiske steder. Dette er kostbart og lite rasjonelt. Ved å samle PHS aktivitetene på ett sted får vi igjen mer for pengene påpeker Arne Johannessen. Stig H. Wang, tillitsvalgt for Politiets Fellesforbund ved Politihøgskolen er enig i at anlegget i Stavern vil passe godt til politiets behov. Han er derimot mer tvilende til at ansatte ved Politihøgskolen lett kaster seg med på et eventuelt flyttelass. Mange vil nok se seg om etter andre jobber her i Oslo hvis PHS flyttes, sier han. Wang er ikke kjent med at det er foretatt noen analyse av Politihøgskolens fremtidige behov. Men uansett, ved Politihøgskolen på Majorstua finnes ikke noen som helst mulighet for å ekspandere, sier han. Politiforum er kjent med at politisk ledelse i Justisdepartementet nå vurderer hvilke muligheter som foreligger, og vurderer nå om Justisdepartementet kan overta Luftforsvarets Skolesenter i Stavern fra Forsvarsdepartementet. Vi lover å komme tilbake til saken når det foreligger flere opplysninger. POLITIFORUM

28 PolitiforumBil Ved Torbjørn Aas og Torkil R. Iversen Nye patruljebiler skal godkjennes I slutten av april vil Politiets Materielltjeneste godkjenne nye patruljebiler til politi- og lensmannsetaten. I år vil det bli opprettet en helt ny godkjenningsklasse for såkalte SUV er eller lette 4-hjulstrekkere. Etablerte modeller vil også bli testet med dieselmotorer for bruk som patruljebiler. I tillegg til dette vil to nye bilmodeller bli testet for godkjenning. Ny Mercedes E-klasse Nye modeller: Mercedes Benz E-klasse Nissan Primera DIESELBILER: Ford Mondeo Toyota Avensis Volvo V70 Nissan Primera Mercedes Benz E-klasse Peugot 406 SUV: Nissan X-trail Toyota Rav4 Volvo X-Country Mercedes Benz ML Nissan Patrol Toyota Landcruiser PolitiforumBil vil komme tilbake til omtale av de nye modellene senere. UP satser fransk! Utrykningspolitiet fikk i slutten av mars overlevert 12 nye uniformerte Peugot 406 stasjonsvogner med 2.0 liters motor på 165 HK. Bertel O. Steen AS befester med dette sin sterke posisjon som leverandør av biler til denne type polititjeneste. Nye sivile videobiler er også under levering og dette er et ledd i en stor utskifting av UP s bilpark. Nytt av året er at de uniformerte bilene får innlagt trafikklederlys i lysbroen, noe som vil bedre arbeidssituasjonen for UP-mannskapet. Alle bilene er utstyrt av Ferno Norden. Ny Nissan Primera BILFAKTA 2001 PolitiforumBil har innhentet følgende statistikk fra Politiets Materielltjeneste vedrørende bilbruk i politiet for Antall kjøpte biler i 2001: Volvo 57 Ford 28 Nissan 45 Subaru 7 Toyota 30 Peugot 49 Mercedes 26 Fransk dominans blant de nye bilene til UP. Totalt 242 biler, herav 140 stk uniformerte og 102 stk sivile. I 2001 ble det kjørt totalt 31 millioner kilometer og kostnadene pr km beløp seg til ca kr 1,80 til sammen ca 58,4 millioner kroner. Skadene beløp seg i 2001 ca 6,2 millioner kroner, en kilometerkostnad på ca 19 øre. 28 POLITIFORUM

29 k o r t n y t t Lensmannslaget ute av Politihøgskolens opptaksnemnd Etter mange år med fast plass i Politihøgskolens opptaksnemd, har Norges Lensmannslag mistet representasjonen der. I opptaksnemnda er derimot politistasjonssjef Tone Midttun med lensmann Håvard Kaald som vara, begge fra PF. PF leder Arne Johannessen er fremdeles oppnevnt i Politihøgskoles styre. SEFO endres? Hele SEFO ordningen er nå ute på høring. Dette er en sak som PF kommer til å jobbe aktivt med for å få en bedre system enn det vi har i dag. Vi ser et stort behov for endring og ny ordning på slutten av våren, sier forbundsleder Arne Johannessen. FrP. fremmer et eget forslag om å opprette et Polititilsyn. Justisminister Dørum ønsker påtalemyndighet tillagt SEFO i strid med PF`s råd i saken. PF er betenkt over at SEFO som et etterforskningsorgan også skal tillegges påtalekompetanse. Det er et brudd med hva som ellers er gjeldende i straffesakskjeden for øvrig. Ny europeisk politiorganisasjon 31. oktober blir det stiftelse av en ny europeisk politiorganisasjon i Roskilde, Danmark. Dette blir en sammenslåing av UISP og SCOOP. Lønns- og personalpolitikk PF og POD har gjennomført lønnspolitisk seminar som konkluderte med to klare føringer som partene var enige i. hjemmesiden finner du også ledige stillinger i politiet. Kjenner du ikke passordet, ta kontakt med lokallagslederen. Følg med på hva som skjer i lønnskampen ved jevnlig å lese nyheter på PF på g-mail PF er nå tilknyttet politiets interne e- post system. Det vil gi effektivisere kontakten mellom medlemmene og forbundskontoret. Politiforum gir honnør til Politiets Datatjeneste og POD som har lagt forholdene til rette for dette. Lokale lønnsforhandlinger PF har nå utviklet et eget regneark til bruk i de lokale lønnsforhandlingene. Det gir et profesjonelt verktøy til å møte godt forberedt med en god oversikt når de lokale lønnsforhandlingene startes ute i politidistriktene. Noe for bilsjefene? Ved Politihøgskolen i Nord Odal har de i en årrekke brukt en dekkforhandler som med en egenutviklet teknikk har piggdekk som holder på Politihelikopteret gratis for brukerne Justiskomiteens leder Einar Holstad er klar: det enkelte politidistrikt skal ikke betale for bruk av politihelikopteret. 25. april avgir Justiskomiteen innstilling til Stortinget. Holstad etterlyser en vilje fra Politiet piggene. Politiavdelingssjef Halvard Jøstne sier: "Piggene sitter hele dekkets levetid". Dekkforhandleren kjøper dekkene uten pigger av leverandør, og med en egenutviklet teknikk limer han fast piggene som skytes inn i dekket. Hos oss opplever vi ikke piggfrie piggdekk, sier Jøstne. Nok en dag på jobben sparket i låret Da 20-åringen skulle føres inn i en celle på politistasjonen, kastet han en sko på politibetjenten. Deretter sparket han politimannen i låretmelder avisen Tromsø. Nytt reiseregulativ mye støy Lavere kilometergodtgjørelse og endrede regler for kostgodtgjøring førte til en telefonstorm på forbundskontoret. Staten brukte bl.a argumenter som lavere bensinpris, renter og forsikring som argumentasjon. Etter iherdig motargumentasjon fra bl.a. UHO bedret Staten tilslutt satsene for kostgodtgjøring i forhold til sitt første forslag. Forhandlingsresultatet førte likevel til lavere kilometergodtgjørelse. til å være villige til å gjøre prioriteringer hvis helikopteret er så viktig som man sier. Han er kritisk til at politiet kun er villig til å vurdere helikopter med friske budsjettmidler. Det er et klart lederansvar å bruke lønns og personalpolitikk i politidistriktets måloppnåelse. Det betyr at man ved arbeidet i virksomhetsplanen skal involvere lønns og personalpolitikken for å synliggjøre hvordan man skal nå målene. Alle delene av HTA skal tas i bruk for å nå disse målene. På PF`s hjemmesider er det laget en søkestreng som går på politirelaterte nyheter. Besøk hjemmesiden for oppdaterte politinyheter. På POLITIFORUM

30 FAGARTIKKELEN Etterforskning av IKT kriminalitet AV JAN-HELGE DAL, SALTEN POLITIDISTRIKT I et samfunn som mer og mer preges av elektroniske hjelpemidler er det naturlig at også kriminelle tar i bruk metodene og de mulighetene dette gir. Kriminelles bruk av mobiltelefoner, datamaskiner og Internett er blant de utfordringene dagens politi stadig oftere står overfor. Hva er datakriminalitet? Med datakriminalitet menes straffbare handlinger som begås ved bruk av IKT (informasjons- og kommunikasjonsteknologi). Internett blir ofte bruk i denne forbindelse, og vi snakker for eksempel om forbrytelser som dataangrep, databedrageri, dokumentfalsk med videre. Det kan også nevnes datarelatert kriminalitet; kriminalitet der utnyttelsen av datateknologi er et ledd i en større sammenheng. Som eksempel kan nevnes heleren som fører oversikt over kjøp og salg av tyvegods på sin PC. I dette tilfellet er det heleriet som er det straffbare forholdet, mens innholdet på PC'en kan bidra til å belyse de enkelte forhold i etterforskningen av saken. Saker med elektroniske bevis Det kan finnes datalagret informasjon i tilknytning til alle typer straffesaker. Politiet må i hvert enkelt tilfelle vurdere hvorvidt det kan tenkes at bevis finnes lagret elektronisk. I så fall har vi etter straffeprosessloven - som i andre straffesaker - anledning til å beslaglegge alle gjenstander som kan tenkes å inneholde bevis. Dette innebærer at vi kan beslaglegge datautstyr, løse lagringsmedier og mobiltelefoner med tanke på analyse. Politietterforsker Jon-Helge Dal underviser ved Politihøgskolen i Bodø med tema IKT kriminalitet. Beslag av datautstyr "Alle" tjenestemenn kan beslaglegge datautstyr som finnes på ransakingsobjektet. Viktig i denne sammenheng er at datautstyr må behandles svært varsomt både ved beslagleggelsen, inntransporteringen og oppbevaringen. Vi kan imidlertid oppleve å komme til et ransakingsobjekt som krever faglig bistand. Bedrifter med et omfattende datanettverk er et slikt eksempel. I slike tilfeller kan vi bruke ressurspersoner i eget distrikt, nabodistrikter eller anmode om bistand fra Økokrim. Hva gjelder datamaskiner er det svært viktig at disse ikke "undersøkes" på stedet. Dersom maskinene er avslått beslaglegges gjenstandene direkte. Maskiner som beslaglegges skal ikke slås på mens man er på stedet. Dersom dette gjøres kan vi i verste fall risikere at viktige bevis går tapt, for eksempel ved at filegenskaper som dato / klokkeslett endres. I tilfelle av at maskinen er påslått kan åpne dokumenter lagres på medbrakt diskett. Ut over dette skal en påslått datamaskin ikke undersøkes nærmere på dette tidspunktet. Før beslagleggelsen brytes strømmen til datamaskinen ved å ta ut støpselet i veggen eller bak på datamaskinen. Årsaken til at en maskin ikke skal undersøkes på stedet er som nevnt i forrige avsnitt; vi kan endre vesentlige opplysninger i databeslaget og starte prosedyrer som vi ikke har kontroll på. Det hender at siktede sitter ved datamaskinen og bruker denne når politiet kommer til stedet. Uten unntak skal vedkommende da fjernes fra datamaskinen og FOTO:??? han skal ikke gis anledning til å bruke datamaskinen ytterligere. Vi kan oppleve at siktede forsøker å fjerne bevis eller ødelegge innholdet på datamaskinene, og vi skal av den grunn ikke stole på at siktede "bare" skal fullføre ett eller annet før vi kan ta maskinen. Vi kjenner ett eksempel hvor siktede spurte tjenestemennene om anledning til å sende noen e-postmeldinger før de skulle beslaglegge datamaskinen. Det tok imidlertid svært lang tid, og etter hvert viste det seg at siktede forsøkte å legge inn passord for å hindre tilgang til data på maskinen. Det gikk bra i dette tilfellet, men nettopp slike hendelser illustrerer hvor viktig det er å ha kontroll over både mann og maskin. Husk at det er politiet som bestemmer på stedet! Avhengig av sakens alvorlighet, leter man gjerne etter andre gjenstander enn datamaskiner som kan inneholde elektroniske bevis. Det kan være disketter, hjemmebrente CD-plater, løse harddisker, notater som kan være "gjemt" unna. Lagringsmediene er ofte små og lette å stikke bort. I noen tilfeller har jeg erfart at egenproduserte CD-plater har blitt skjult i originale musikkcovere, så det kan lønne seg å være nøyaktig ved ransakingen på stedet. Husk at siktede også kan ha lagt gjenstander i lomma da politiet kom til stedet. Inntransportering og oppbevaring Elektroniske komponenter er følsomme for støt, magnetisme, statisk elektrisitet, fuktighet og støv. Derfor er det viktig at gjenstandene ikke utsettes for slike påvirkninger under inntransport og lagring. Datalagringsmedier kan med fordel legges i dertil egnede antistatiske poser. Videre må beslaget ikke plasseres nært blålyset i politibilen; dersom det skjer en hendelse som medfører bruk av blålys under inntransporten kan i verste fall magnetismen fra blålyset ødelegge alle de lagrede dataene. Analyse av datamaskiner Innholdet på datamaskinene analyseres med spesiell programvare. Og man må følge egne rutiner for at man ikke på noe tidspunkt skal risikere å ufrivillig endre eller ødelegge informasjon. Uten å bli for spesifikk i beskrivelsen av hvordan en slik analyse foregår, kan det bemerkes at det foretas en såkalt "speilkopi" 30 POLITIFORUM

31 av innholdet på lagringsmediene. I motsetning til en filkopi, som bare kopierer selve filene, vil en speilkopi foruten selve filene inneholde annen relevant informasjon fra lagringsmediet. Det kan for eksempel dreie seg om slettede filer og tekstfragmenter som befinner seg på lagringsmediets ledige områder. Ved speilkopieringen leses lagringsmediet fra begynnelse til slutt uavhengig av hva som rent faktisk er lagret, og man får dermed en kopi som er identisk med beslaglagt lagringsmedie. All analyse foretas på speilfilen med egnet programvare. Dermed vil ikke innholdet på siktedes lagringsmedier bli påvirket, og man kan som vitne i retten gå god for det resultatet som analysen viser. Det er viktig med riktig transport og lagring for å unngå å skade bevisene Politiets kompetanse innen datakriminalitet Politihøgskolen tilbyr kurs i etterforskning av IKT-kriminalitet, trinn 1 og 2, på henholdsvis to og tre uker. PHS har også gjennomført et fagseminar innen emnet. Økokrim gjennomfører enkelte kurs innen fagområdet. Alle politidistrikter har tjenestemenn med utdanning i IKTkriminalitet. Et problem er likevel at ikke alle distrikter har egnede lokaler til sikring og analyse at datamateriale, samt at utdannede tjenestemenn ikke gis anledning til vedlikehold av kunnskaper og kjøp av nødvendig utstyr. Dette medfører at Datakrimteamet på Økokrim, som innehar politiets ypperste kompetanse innen fagområdet får svært mange bistandsanmodninger fra politidistriktene. Datakrimteamet ledes av en statsadvokat og har i tillegg til politiutdannede ansatt sivil kompetanse. Det arbeides nå med opprettelsen av Politiets Datakrimsenter som skal bli en nasjonal ressurs for å møte utviklingen. Tillitsvalgtutdanning gir vekttall PF først i Norge! TEKST: OLE MARTIN MORTVEDT Revolusjonerende på utdanningssiden. Som første fagforening i Norge, har PF fått godkjent sin tillitsmannsutdanning i Høgskolesystemet slik at denne utdanningen vil gi vekttall i høgskole og universitetssystmet. Universitetet i Bergen (UiB) har gjennomgått utdanningsprogrammet som PF benytter for sine tillitsvalgte. Tilbakemeldingen er at de tilbyr seg å lage en eksamen på grunnlag av tillitsmannskurs 1 2 og 3, samt PF`s arbeidsmiljøkurs og forhandlerkurs. De som har gjennomført denne utdanningen er med bekreftelse fra PF kvalifisert til å melde seg opp til eksamen lagt til siste halvdel av oktober i år. Bestått eksamen gir 5 vekttall. Dette er helt nytt i fagforeningssammenheng, og må ses på som en anerkjennelse til det utdanningsopplegget som PF har etablert. For den som ønsker å bygge på med ytterligere kompetanse, vil UiB komme med et tilbud om 5 to-dagers samlinger våren Dette studiet vil gi 5 nye vekttall. Innholdet i disse samlingene er: Helse-Miljø-Sikkerhet, kompetanseutvikling og endringsledelse. Samlet gir det en utdanningspakke gjennom PF som gir 10 vekttall innen arbeidslivsstudier. Dette gir grunnlag for en videreutvikling som med en påbyggingspakke til sammen gir 20 vekttall, og man oppnår da gradsbetegnelsen "Arbeidslivskandidat". Dette inngår i en cand. Mag. Grad på Bachelor nivå som igjen gir grunnlag for studier fram til Mastergrad som er arbeidslivsrelatert. Det som er spennende med dette er at PF har nå lagt et utdanningsløp som kan gi en høyere formalkompetanse innen ledelse som er spesialtilpasset både PF og politiets behov. "Vi kjører nå folk gjennom grunnfagsstudiet på initiativ og ansvar av PF", sier distriktssekretær Arne Krogstad ikke så rent lite stolt. Sammen med topptillitsvalgtkurs, trinn 4 og fordypningsstudiet (grunnfag) har PF med dette gjennomført to forskjellige opplegg som hver for seg gir grunnlag for høyere utdanning tilpasset politiets behov. Hvorfor er dette bra, Arne Krogstad? Vi synliggjør at det å engasjere seg som tillitsvalgt vil gi mulighet til å bygge opp en kom- petanse, og vi får endelig slått fast at den gode tillitsmannsutdanningen kan omdannes fra realkompetanse til mer målbar formalkompetanse. Med godt skolerte tillitsvalgte gjør vi PF til en sterk forhandlingspartner. På den måten kan våre tillitsvalgte gjøre en best mulig jobb for de medlemmer de er valgt av, avslutter Arne Krogstad. Synlig fornøyd med å få gjennomført et opplegg han har vært ansvarlig for siden NPF og LEL fusjonerte i Vekttall ved "gamle" Politiskoleutdanningen? På grunnlag av kontakten som PF gjennom distriktssekretær Arne Krogstad har hatt med UiB, sier de seg nå villig til å gjennomgå utdanningen ved den "gamle" Politiskolen på forespørsel fra PF. Hensikten skal være å se om utdanningen der kan gi vekttallsgodkjenning. Dette er viktig med tanke på muligheter for videreutdanning for de som har politiutdanning før Politihøgskolen ble etablert. Man kan samtidig undres på hvorfor PHS`s ledelse ikke har tatt nødvendig inititativ for å få "gamle" Politiskolen godkjent i vekttallssystemet. Her har PF tatt tak i noe som arbeidsgiver i større grad skulle ha engasjert seg i. POLITIFORUM

32 Arne Krogstad går til UHO alt.pf.no TEKST OG FOTO: OLE MARTIN MORTVEDT Arne K. Mannen som alltid leverer, slutter nå i PF, og går til UHO. Gjennomføringssterk er første adjektivet som kommer når karakteristikken og portrettet av Arne K. skal skrives. Dukker det opp en omfattende problemstilling med nyskaping, noe ingen har gjort før, er han der og gjennomfører. Han leverer bestandig avtalt vare til avtalt tid, en mann å stole på. Arne Krogstad, eller bare Arne K. blant fagforeningsvenner går nå over til UHO Utdanningsgruppenes Hovedorganisasjon etter 13 år i politiets fagforeninger. Som distriktssekretær, først i Lensmannsetatens Landslag, og senere i Politiets Fellesforbund har han fått en unik innsikt i politi og lensmannsetatens ledelse og personalhåndtering gjennom tett kontakt med mange lokallagsledere. Jeg har inntrykk av at etaten har fått en mindre autoritær lederstil, og gått til en mer inkluderende lederstil. Flere steder har kommet langt, men fremdeles er det enkelte som henger igjen, sier Arne K. Ledelse og personalbehandling er avhengig av personer og også holdninger i kulturen. Jeg tror at etableringen av Politidirektoratet har hatt en positiv innvirkning på dette området, og at flere distrikter har blitt bedre på personalledelse, sier han. Som distriktssekretær har Krogstad vært spesiell kontakt for lokallagene i Nord Norge. Det nord norske lynnet er veldig greit å forholde seg til, sier han. Det er preget av direkte tale, og er man ikke fornøyde, sier man i fra. Jeg håper jeg har klart å være en eksponent for de spesielle nord norske utfordringene innad i PF. I vårt langstrakte land er politiet preget av forskjeller i utfordringer. I større og større grad ser Krogstad at politidistriktene nord i landet sliter med rekrutteringen til de små stedene. Oppe i en travel hverdag, har Krog- Distriktssekretær Arne Krogstad, mannen som alltid leverer går til UHO. stad gjennomført et 20 vekttallstudie i Personalutvikling og ledelse ved Høgskolen i Lillehammer, et 10 vekttallsstudie i pedagogisk seminar ved Høgskolen i Akershus, og et seks vekttallsstudie i bedriftsøkonomisk analyse ved Bedriftsøkonomisk analyse. Sammen med erfaringen som tillitsvalgt, gjorde det Krogstad kvalifisert til stillingen som underdirektør i Forsvarets Overkommando, personalstaben ett år han hadde permisjon fra PF. Nå er det UHO som kaller mannen som stadig er på jakt etter nye utfordringer. Det er spennende å få være med på å bygge en ny hovedorganisasjon, sier Krogstad. Vi er en liten administrasjon på 10 personer som kommer fra forskjellige fagforeningskulturer hvor alle er veldig innstilt på at vi skal lykkes. Som skal lykkes med å bidra til at medlemsorganisasjoner skal samhandle til beste for medlemmene. Mine arbeidsoppgaver er bla. å være forhandler på statlig område som en motpart til AAD, og skal der ha nært samarbeid med UHO`s forhandlingsleder. I tillegg skal jeg ha ansvar for konfliktberedskapen ved UHO, sammen med ansvar for fordeling og bruk av OU midler og opplæring, avslutter Krogstad med blikket rettet mot nye oppgaver. Det vellykkede løp som PF med Arne K. som pådriver har gjennomført med kompetansetilførsel for tillitsvalgte, har nå ført fram til å få PFs tillitsmannsutdanning godkjent i universitets- og høgskolesystemet med tanke på å oppnå vekttall. Selvsagt ordner han denne godkjenningen før han går fra sin stilling fra PF. Bare den som har prøvd å få høgskolesystemet til å akseptere en ny ordning som dette er, vet hvor mye arbeid som ligger bak. Etter 13 år som ansatt i henholdsvis LEL og PF har Arne K. vært med på gjennomføre en rekke større begivenheter som står frem. Både politimarsjen og streiken i -95 husker jeg tilbake til noe spesielt som både publikum, politikere og vi politiet la særlig merke til, og som ennå huskes. Fusjonen mellom gamle LEL og NPF må i ettertid kunne sies å ha vært et vellykket fagforeningsgrep. Men at vi dag gjennom UHO er medlem av en hovedorganisasjon hadde vi aldri trodd bare for få år tilbake sier Krogstad. 32 POLITIFORUM

33 Forbundsleder Arne Johannessen, tlf , priv , mobiltlf Forbundssekretærer Victor-Bjørn Nielsen, tlf , mobiltlf Atle Eide, tlf , priv , mobiltlf Unni T. Grøndal, tlf., , priv , mobiltlf Elisabeth Lund, tlf , mobiltlf Terje Tømmerås, tlf , mobiltlf Jan Erik Haugland, tlf , mobiltlf Distriktssekretærer Egil Haaland, tlf , mobiltlf Andreas Nilsen, tlf , mobiltlf Administrasjonssjef Jørgen Hellwege, tlf , priv , mobiltlf Administrasjon Anne-Lise Hafsten, tlf , Mona Hagen, tlf , Inger Larsen, tlf , Anne-Mette Lutro, tlf , Ann May Olsen, tlf , Gry Berger, tlf Forbundsstyret: Arne Johannessen, forbundsleder, tlf , tlf. priv , mobiltlf Arne Jørgen Olafsen, forbundsnestleder, tlf , tlf. priv , mobiltlf Jan Gunnar Bøe, tlf , mobiltlf Modolf Haraldseid, tlf , mobiltlf Øyvind Aas, tlf , mobiltlf Marianne Nordås Frøland, tlf , mobiltlf , priv Harald Jakobsen, tlf , mobiltlf Even Bjørsom, tlf , mobiltlf Bjørn Enge, tlf , mobiltlf Landsstyret forøvrig: Tom Fossmark, Elise Gotliebsen, Andreas Nilsen, Sigve Bolstad, Ole Jan Kjendlie, Kareen Gjesteland, Jan Martin Skulstad, Odd Morten Pettersen, Bente Elisabeth Bugge, Bjørg Hokstad Ahlbom, Janne Stømner, Torbjørn Finn, Tore P. Bakken, Tore Kampen, Ole Tom Fossnes, Tom Johnsen, Stein-Olaf Røberg, Anja Fjerdingen, Lars Reiersen, Dag Guttormsen, Bjørn Ustad, Gunnar Larne, Oddvar Solheim, Gry Sagli Solstad Kontrollnemnda: Morten Holt, Ivar Solum, Berit Aslaksen POLITIETS FELLESFORBUND STIFTET 16. MAI 1905 Storgt. 32, 0184 Oslo Telefon: Fax: Postgiro: Bankgiro: Internett: E-post: Forsikringskontoret: Utvalg for sivilt tilsatte: Leder Nina Schjelderup, Bergen politidistrikt, tlf , mobil Gratulerer 60 å r MIKALSEN, LISBETH, , 60, Østfold VIAN, MAY, , 60 Vestfinnmark 50 å r BJØRNSEN, OLA, Oslo Politiforening AASGAARD, GUNNAR, , Oslo Politiforening GRAVDAL, OLA MAGNE, , Oslo Politiforening JOHANSEN, EILIF, , Oslo Politiforening BJØRNEVOG, THOR MATHIAS, , Oslo Politiforening PEDERSEN, JORUN TURID, , Økokrim ANDERSEN, SYNNØVE EIDSAND, , KRIPOS` Forening FAUSKANGER, SVERRE, , Østfold ENGER, VIGGO, , Hedmark TOFTE, ØYSTEIN, , Gudbrandsdal HAAVE, MORTEN EIV, , Gudbrandsdal OLAISEN, TOM, , Vestfold LJOSLAND, REIDAR, , Telemark ENOKSEN, ASBJØRN, , Agder OLSEN, PETTER, , Agder RUDI, LIV INGER, , Hordaland TANK-NIELSEN, ALF, , Hordaland HANEVIK, ANTON ROGER, , Hordaland WESPESTAD, GUNNAR, , Hordaland CHRISTENSEN, EINAR, , Sogn og Fjordane DENSTAD, GEIR, , Sør-Trøndelag GJERDE, BRITT, , Sør-Trøndelag HERRING, ØIVIND, , Helgeland GAUSDAL, FINN-ERIK, , Troms HELGESEN, BJØRG, , Øst-Finnmark JOHNSEN, STEIN ERIK, , Øst-Finnmark REDAKSJONSRÅDET Lederutvalg: Leder Kjell Fagerlid, Asker og Bærum politidistrikt, tlf Likestillingsutvalg: Leder Annie Sandersen Skotaam, tlf Hovedverneombudet for politi- og lensmannsetaten: Ole Valen tlf , Storgt. 32, 0184 Oslo telefax: , mobiltlf Varahovedverneombud: Torbjørn Aas, Oslo politidistrikt, tlf Politiets Pensjonistforbund Forbundskontoret: Besøksadresse: Grønlandsleiret 25, 2. etg. Postadresse: Postboks 8101 Dep., 0032 Oslo Kont.tid: Mand. og onsd. kl Tlf./tlf.sv.: , telefaks Bankgiro: Postgiro: Forbundsstyret: Forbundsleder/redaktør: Nestleder: Forbundssekretær: Kasserer: Styremedlem: Styremedlem: Styremedlem: Magnar Myrmel Jon Agnar Løken Olav R. Haugen Ingrid Mørkhagen Eivind Engen Torfinn Tveito Kjell Garder Fra venstre:per Kristian Heitmann, tlf , G-mail: PKH 002 Torkil Iversen, tlf , G-mail: TRI 002, Oddmund Nilsen, tlf , G-mail: ONI 003 Gry Sagli Solstad, tlf , G-mail: GMS 004 Tore Per Bakken, tlf , G-mail: TPB POLITIFORUM

34 Med skrå blikk på Med skrå blikk på Nattlig joggetur Av John-Erik Vika, Politihøgskolen At en god latter forlenger livet er forskningsmessig bevist, og forskning er vi opptatt av på Politihøgskolen. Der dukker det opp mange historier fra kolleger, sanne, usanne og direkte løgner. Men vi ler nå likevel. Denne historien er fra virkeligheten hvor to kolleger, skal ikke røpe hvor de kommer fra, men begge er ansatt i Eidsvoll. Ingen av de er av den smidige, slanke og "lette" typen. Men gode sporhunder er de. Det hele seg om biltyveri og påfølgende biljakt, hvilket er et temmelig "ukjent" fenomen på Romerike. Disse to kolleger ble oppmerksom på biltyvene som ikke gjorde tegn til å stanse. Men som i alle historier så stanset de opp. Ikke for å la seg pågripe av "sjonkel", men for å stikke til skogs. Derfor la disse to lett korpulente kolleger seg på sprang for å pågripe. Tenk dere synet når kollegaen i mørke løper på et gjerde og med et bråstopp og innlagt airbag, bare vippes over gjerdet som en potetsekk. Forfjamset og rystet over hendelsen fortsetter han på spranget etter gjerningsmennene. For en innsats vi legger i slike oppdrag. Ubevæpnet som vi er, og i møte med den ukjente, lar vi kreativiteten få fritt spillerom. Også denne gang. De hadde nemlig havnet på gardstunet til et lite småbruk i nærheten av Kløfta. Der fant min kollega et spett som han løftet opp mot den skinnende himmel, som om han var en ridder av første klasse. I lyset fra måneskinnet og med hjelp fra høyere makter, buldret han høyrøstet: "gir du deg ikke nå, slår jeg deg kvekk ihjel" En noe uortodoks metode og kanskje ikke etter våpeninstruksen, men du verden så effektivt. Selvsagt ble biltyvene pågrepet, til stor applaus fra balkongen til de som eide småbruket. De hadde nemlig våknet opp av alt levenet, og hadde orkesterplass. Nei, hva skulle vi ha gjort uten vår kreativitet og vårt mangfold. Utfordringen videre gir jeg til Svein Åkervik, en god kollega og venn, en fantastisk skrønemaker og historieforteller. Så du "Hodejegerne" 16. mars? Jeg deltok. Som politi. Jeg kunne jo gjerne vært noe helt annet. Publikum trodde jeg var steadycamoperatør. Få ett års opplæring med full lønn. Bær 40 kg. steadycam-utstyr på kroppen i 20 minutter i slengen og motta lønnsandel av tv-lisensen på i året. Steadycam utstyret koster en million sofaslitere vil underholdes av NRK1 hver lørdag. En ansvarsfull og krevende jobb, lønna bør jo stå i stil. Hodejeger-deltager Per var golf pro. Ikke trener, men pro. I visse samfunnskretser er det høy interesse for golf. Green card og et lavt handicap krever også godt betalte råd om køllesving og knekniks. Knekniks hadde også servitør-trine. Ufaglært (og uten studielån?), likevel profesjonell i det å anbefale en god vin til maten, servere og smile. For det siste gir godt utslag når bordet skal ryddes, og det kan vel neppe skattlegges? Christians skrå blikk Den fjerde deltageren var rørlegger. Skattemessig har jo aldri håndverkere ligget på lønnstoppen. Å holde vannet på rett plass koster mye, både med og uten kvittering. Så var det meg da. Alle hadde jo sett Stine Lise- reklamen. Grunnlønna på i året kunne de andre deltakerne knapt tro på. "Back-stage" ansvarlige Truls uttrykte sin sympati slik; "Jobben din ville jeg ikke hatt om du gav meg en million!". Politi. Yrket alle trenger men ingen vil ha. Ikke for en million. Kriminalitetens renovatører. Heltene som tar skurkene. Redder liv og helse.det er sjelden du hører om en rørlegger, golfpro, skogsarbeider, servitør eller steadycamoperatør som til daglig setter alt inn for å gi sine medmennesker trygghet. Ikke misforstå, i disse yrkesgruppende finnes det sikkert mange hverdagshelter. I hvert "Hodejegerne" program kåres det helter fra en av yrkesgruppene. Denne gangen ble det helter fra politiet. Ikke overraskende. Tre politifolk fikk en glasstatue for å ha trosset instrukser og egen sikkerhet da de reddet en gutt ut av et snøras i storm og ekstrem rasfare. For kr 250 i timen. Tragikomisk. Truls ville neppe ha reddet et annet liv ved å sette sitt eget i fare. Ikke for en million engang. Sånn er det for oss. Kanskje tror resten av befolkningen at vi lever et sunt og rikt liv, hvor vi spiser laubærkrans til frokost og kvelds. At litt ros herder oss for all dritten vi får slengt? Syntes du jeg så litt mutt ut i "Hodejegerne"? Helt riktig. Jeg representerte en underbetalt jobb alle trenger, men som ingen vil ha. Der satt jeg og følte meg som; ja nettopp, en jævla hore. Ha en god lønnskamp. 34 POLITIFORUM

35 POLITIFORUM

FORMEL Linda Hoel mener både politikerne og etaten selv, har mye å lære av den praktiske erfaringen politifolk gjør seg i hverdagen.

FORMEL Linda Hoel mener både politikerne og etaten selv, har mye å lære av den praktiske erfaringen politifolk gjør seg i hverdagen. 30 LØFT FRAM PRAKTISK POLITIARBEID SYSTEMATISER ERFARINGSLÆRINGEN VERN OM DEN GODE DIALOGEN VERDSETT ENGASJEMENT OG FØLELSER FORSKERENS FORMEL Linda Hoel mener både politikerne og etaten selv, har mye

Detaljer

Tema for denne tariffkonferansen er fra Tariff 2008 til tariff 2009.

Tema for denne tariffkonferansen er fra Tariff 2008 til tariff 2009. 1 Åpning tariffkonferanse 21. April Da har jeg fått gleden av å ønske alle tillitsvalgte på kommunal sektor velkommen til denne tariffkonferansen på Quality. Vi er i dag godt og vel 170 tillitsvalgte fra

Detaljer

UNDERSØKELSE BLANT STUDENTREPRESENTANTER NTANTER I NMHS STYRE, KOMITEER ER OG UTVALG 2013. System for sikring og utvikling av utdanningskvalitet

UNDERSØKELSE BLANT STUDENTREPRESENTANTER NTANTER I NMHS STYRE, KOMITEER ER OG UTVALG 2013. System for sikring og utvikling av utdanningskvalitet UNDERSØKELSE BLANT STUDENTREPRESENTANTER NTANTER I NMHS STYRE, KOMITEER ER OG UTVALG 2013 System for sikring og utvikling av utdanningskvalitet Innhold 1 Innledning 3 2 Spørreskjemaet 3 3 Resultater fra

Detaljer

Januar 2016. Handlingsprogram og strategisk program

Januar 2016. Handlingsprogram og strategisk program Januar 2016 Handlingsprogram og strategisk program 1 2 Innhold Innledning... 4 Visjon... 4 Forbundets virksomhet... 5 PF som organisasjon... 6 Langsiktig plan for perioden 2016-2018... 6 Hovedsatsningsområde:

Detaljer

Samarbeid og medbestemmelse April 2016

Samarbeid og medbestemmelse April 2016 Navn: Informasjon Intervjuer: Svein Andersen Intervjuobjekt: Ingelin Killengreen Intervjuer: Tema for denne podkasten er verdien av å gi informasjon. Vi har med oss Ingelin Killengreen, (tidligere) direktør

Detaljer

Strategier 2010-2015. StrategieR 2010 2015 1

Strategier 2010-2015. StrategieR 2010 2015 1 Strategier 2010-2015 StrategieR 2010 2015 1 En spennende reise... Med Skatteetatens nye strategier har vi lagt ut på en spennende reise. Vi har store ambisjoner om at Skatteetaten i løpet av strategiperioden

Detaljer

Arven fra Grasdalen. Stilinnlevering i norsk sidemål 01.03.2005. Julie Vårdal Heggøy. Oppgave 1. Kjære jenta mi!

Arven fra Grasdalen. Stilinnlevering i norsk sidemål 01.03.2005. Julie Vårdal Heggøy. Oppgave 1. Kjære jenta mi! Stilinnlevering i norsk sidemål 01.03.2005. Julie Vårdal Heggøy Oppgave 1 Arven fra Grasdalen Kjære jenta mi! Hei! Hvordan går det med deg? Alt vel i Australia? Jeg har noe veldig spennende å fortelle

Detaljer

I parken. Det er en benk. Når lysene kommer på ser vi Oliver og Sylvia. De står. Det er høst og ettermiddag. SYLVIA

I parken. Det er en benk. Når lysene kommer på ser vi Oliver og Sylvia. De står. Det er høst og ettermiddag. SYLVIA THE PRIDE av Alexi Kaye Campbell Scene for mann og kvinne Manus ligger på NSKI sine sider. 1958 I parken. Det er en benk. Når lysene kommer på ser vi Oliver og Sylvia. De står. Det er høst og ettermiddag.

Detaljer

JURISTkontakt. Jobben kan bli din. hvis du krysser av i riktig boks. Vi viser deg veien til FN! Historien om Baader-Meinhof.

JURISTkontakt. Jobben kan bli din. hvis du krysser av i riktig boks. Vi viser deg veien til FN! Historien om Baader-Meinhof. Magasinet for hele jus-norge NR 6 2006 40. ÅRGANG JURISTkontakt Jobben kan bli din hvis du krysser av i riktig boks Jobbguide Vi viser deg veien til FN! Rettsprosess for 30 år siden Historien om Baader-Meinhof

Detaljer

Nikita-gründer og eier av Raise Gruppen AS Nordens største frisørkonsern.

Nikita-gründer og eier av Raise Gruppen AS Nordens største frisørkonsern. Blant dagens ledere finnes det nikkedukker og «jattere» som ikke tør si hva de egentlig mener. Disse er direkte skadelige for bedriftene og burde ikke vært ledere. Nikita-gründer og eier av Raise Gruppen

Detaljer

(Advarsel: Mennesker som allerede er i reell konflikt med hverandre, bør muligens ikke spille dette spillet.)

(Advarsel: Mennesker som allerede er i reell konflikt med hverandre, bør muligens ikke spille dette spillet.) Scener fra en arbeidsplass et spill om konflikt og forsoning for tre spillere av Martin Bull Gudmundsen (Advarsel: Mennesker som allerede er i reell konflikt med hverandre, bør muligens ikke spille dette

Detaljer

Barn som pårørende fra lov til praksis

Barn som pårørende fra lov til praksis Barn som pårørende fra lov til praksis Samtaler med barn og foreldre Av Gunnar Eide, familieterapeut ved Sørlandet sykehus HF Gunnar Eide er familieterapeut og har lang erfaring fra å snakke med barn og

Detaljer

2 Hva er KIM senteret? M A R S. 3 Navnekonkurranse. 4 Akademiet. 5 Latterhjørnet. 6 Datadrift. 7 Kafé No. 19

2 Hva er KIM senteret? M A R S. 3 Navnekonkurranse. 4 Akademiet. 5 Latterhjørnet. 6 Datadrift. 7 Kafé No. 19 Årgang 13 2011 Nr 1 2 Hva er KIM senteret? 3 Navnekonkurranse 4 Akademiet 5 Latterhjørnet 6 Datadrift 7 Kafé No. 19 M A R S Hva er KIM? Stiftelsen KIM-senteret er en attføringsbedrift i Trondheim sentrum.

Detaljer

Innledning. De tre rådene jeg vil ta for meg i denne e boken er: 1. Sett på turboen 2. Bytt jobb 3. Skaff deg flere inntektskilder

Innledning. De tre rådene jeg vil ta for meg i denne e boken er: 1. Sett på turboen 2. Bytt jobb 3. Skaff deg flere inntektskilder TRE RÅD FOR VIDEREKOMNE http://pengeblogg.bloggnorge.com/ Innledning I denne e boken skal jeg ta for meg tre råd for hvordan man kan komme videre, gitt at man har det grunnleggende på plass. Dette er altså

Detaljer

Fakta-ark om kommunereformen Politisk aktualitetsnotat 4/2014

Fakta-ark om kommunereformen Politisk aktualitetsnotat 4/2014 Fakta-ark om kommunereformen Politisk aktualitetsnotat 4/2014 Skrevet av: Senterpartiets Hovedorganisasjon post@sp.no www.sp.no Senterpartiet har blitt oppfordret til å utarbeide et fakta-ark for å orientere

Detaljer

EVALUERING AV MESTRING AV HVERDAGEN 2008

EVALUERING AV MESTRING AV HVERDAGEN 2008 EVALUERING AV MESTRING AV HVERDAGEN 2008 Sulitjelma 26. 27. februar 2008. - Rus som et gode og et onde i opplevelsen av psykisk helse.. Arrangør: Rehabiliteringsteamet ved Salten Psykiatriske Senter (Nordlandssykehuset)

Detaljer

! Slik består du den muntlige Bergenstesten!

! Slik består du den muntlige Bergenstesten! Slik består du den muntlige Bergenstesten Dette er en guide for deg som vil bestå den muntlige Bergenstesten (Test i norsk høyere nivå muntlig test). For en guide til den skriftlige delen av testen se

Detaljer

Den reviderte arbeidsmiljøloven vil den virke etter hensikten? LOs olje- og gasskonferanse Gerd Kristiansen

Den reviderte arbeidsmiljøloven vil den virke etter hensikten? LOs olje- og gasskonferanse Gerd Kristiansen Den reviderte arbeidsmiljøloven vil den virke etter hensikten? LOs olje- og gasskonferanse Gerd Kristiansen Takk for muligheten til å snakke om dette temaet, som er en av de viktigste sakene LO og fagbevegelsen

Detaljer

Kvinne 30, Berit eksempler på globale skårer

Kvinne 30, Berit eksempler på globale skårer Kvinne 30, Berit eksempler på globale skårer Demonstrasjon av tre stiler i rådgivning - Målatferd er ikke definert. 1. Sykepleieren: Ja velkommen hit, fint å se at du kom. Berit: Takk. 2. Sykepleieren:

Detaljer

Kapittel 11 Setninger

Kapittel 11 Setninger Kapittel 11 Setninger 11.1 Før var det annerledes. For noen år siden jobbet han her. Til høsten skal vi nok flytte herfra. Om noen dager kommer de jo tilbake. I det siste har hun ikke følt seg frisk. Om

Detaljer

VEDLEGG OG ANDRE SAKSDOKUMENTER 1. Seniorpolitikk i Helse Midt-Norge 2. Sluttrapport Livsfaseplanlegging med fokus på seniorpolitikk

VEDLEGG OG ANDRE SAKSDOKUMENTER 1. Seniorpolitikk i Helse Midt-Norge 2. Sluttrapport Livsfaseplanlegging med fokus på seniorpolitikk SAKSUTREDNING: Seniorpolitikk i Helse Midt-Norge VEDLEGG OG ANDRE SAKSDOKUMENTER 1. Seniorpolitikk i Helse Midt-Norge 2. Sluttrapport Livsfaseplanlegging med fokus på seniorpolitikk SAMMENDRAG Alle foretakene

Detaljer

Den europeiske samfunnsundersøkelsen

Den europeiske samfunnsundersøkelsen V1 IO-nummer: Underlagt taushetsplikt Den europeiske samfunnsundersøkelsen Du har allerede blitt intervjuet om noen av temaene her, men skjemaet stiller også spørsmål om noen helt nye emner. Vi håper du

Detaljer

SPØRSMÅL OG SVAR I FORBINDELSE MED EN ANSETTELSESPROSESS

SPØRSMÅL OG SVAR I FORBINDELSE MED EN ANSETTELSESPROSESS SPØRSMÅL OG SVAR I FORBINDELSE MED EN ANSETTELSESPROSESS En ansettelsesprosess starter gjerne med et behov; virksomheten trenger ny kompetanse, oppdragsmengden øker, man må erstatte en som skal slutte/går

Detaljer

Kvinne 66 ukodet. Målatferd: Redusere alkoholforbruket

Kvinne 66 ukodet. Målatferd: Redusere alkoholforbruket Kvinne 66 ukodet Målatferd: Redusere alkoholforbruket 1. Sykepleieren: Men det ser ut som det er bra nå. Pasienten: Ja, nei, det går fort over dette her. 2. Sykepleieren: Gjør det vondt? Pasienten: Ja,

Detaljer

Kommunalkonferransen 2010. Juling på jobben? Om vold og trusler i offentlig sektor. Inger Marie Hagen Fafo

Kommunalkonferransen 2010. Juling på jobben? Om vold og trusler i offentlig sektor. Inger Marie Hagen Fafo 1 Kommunalkonferransen 2010 Juling på jobben? Om vold og trusler i offentlig sektor Inger Marie Hagen Fafo 2 4 prosent utsatt for vold på jobben siste 12 måneder Ca 100.000 arbeidstakere 1/3 av ALL VOLD

Detaljer

Mål for prosjektet. Evaluering

Mål for prosjektet. Evaluering Mål for prosjektet Prosjektets to hovedmål er: 1. Fylkesbibliotekene i Oppland, Sør-Trøndelag og Hedmark vil med dette prosjektet etablere bibliotekene i fylkene som arena og møteplass for den uavhengige

Detaljer

Rådgivningsgruppen for og med utviklingshemmede i Bærum (RGB)

Rådgivningsgruppen for og med utviklingshemmede i Bærum (RGB) Rådgivningsgruppen for og med utviklingshemmede i Bærum (RGB) TEKST OG FOTO SØLVI LINDE Rådgivningsgruppen ble startet i 1993 som et rådgivende organ for Bærum kommune. De er opptatt av at utviklingshemmede

Detaljer

Ulikskapens magre kår eit eit hinder for god stadsutvikling? Ulikhetens magre kår Ulikhetens magre Eksempel I: J g er me

Ulikskapens magre kår eit eit hinder for god stadsutvikling? Ulikhetens magre kår Ulikhetens magre Eksempel I: J g er me Ulikskapens magre kår eit hinder for god stadsutvikling? Rådgjevar Eli Janette Fosso Fylkesmannen i Hordaland, Landbruksavdelinga Ulikhetens magre kår Eksempel I: Jeg er mektig lei li av alle ll kjenner

Detaljer

Kristina Ohlsson. Mios blues. Oversatt fra svensk av Inge Ulrik Gundersen

Kristina Ohlsson. Mios blues. Oversatt fra svensk av Inge Ulrik Gundersen Kristina Ohlsson Mios blues Oversatt fra svensk av Inge Ulrik Gundersen «Det gjør vondt å lese Lotus blues. Jeg mener, jeg husker jo så fordømt godt hvordan det var. Lucy eksperimenterte med solkremer

Detaljer

Hvorfor er dette viktig?

Hvorfor er dette viktig? Sammendrag Denne rapporten handler om ytringsfrihet og varsling i norske kommuner og fylkeskommuner. Rapporten består av ti kapittel, der prosjektets problemstillinger besvares ved hjelp av ulike datakilder.

Detaljer

Departementet vil endre barneloven - Aftenposten. Barneminister Inga Marte Thorkildsen (SV) vil endre barneloven for å styrke barns rettssikkerhet.

Departementet vil endre barneloven - Aftenposten. Barneminister Inga Marte Thorkildsen (SV) vil endre barneloven for å styrke barns rettssikkerhet. Utskrift er sponset av InkClub Departementet vil endre barneloven Barneminister Inga Marte Thorkildsen (SV) vil endre barneloven for å styrke barns rettssikkerhet. Olga Stokke, Stein Erik Kirkebøen Publisert:

Detaljer

Høringsuttalelse: Fornærmedes straffeprosessuelle stilling

Høringsuttalelse: Fornærmedes straffeprosessuelle stilling Høringsuttalelse: Fornærmedes straffeprosessuelle stilling Juridisk rådgivning for kvinner (JURK) sine synspunkter på hvorvidt fornærmede og/eller fornærmedes etterlatte bør få utvidede partsrettigheter

Detaljer

Vi har laget noen tema som vi ønsker å diskutere med dere, men det er viktig for oss at du får sagt din mening og fortalt om dine opplevelser.

Vi har laget noen tema som vi ønsker å diskutere med dere, men det er viktig for oss at du får sagt din mening og fortalt om dine opplevelser. Fokusintervju Deltakere tilfeldig utvalg Boligeiere fra prosjektet Leie til eie Innledning Hensikt: Leie til eie er et prosjektarbeid som startet sommeren 2011. Målet har vært at flere skal kunne eie sin

Detaljer

MEDARBEIDERUNDERSØKELSEN 2017 KOMMENTERT HOVEDRAPPORT

MEDARBEIDERUNDERSØKELSEN 2017 KOMMENTERT HOVEDRAPPORT MEDARBEIDERUNDERSØKELSEN 2017 KOMMENTERT HOVEDRAPPORT RAPPORTENS INNHOLD OG STRUKTUR 01 02 03 POLITIETATEN TOTALT Svarprosent totalt og på tvers av distrikt/særorgan. Suksesskriterier: Jobbtilfredshet,

Detaljer

Distriktsvise etterforskningsgrupper hva nå?

Distriktsvise etterforskningsgrupper hva nå? Distriktsvise etterforskningsgrupper hva nå? Ingen forpliktelser fra alle parter- hvordan går vi nå frem? Ørjan Steen, DSB 1 Hva skal jeg snakke om? Litt historie om AKB 1, AKB 2 og AKB 3 Hva skjedde med

Detaljer

Referat fra Temakveld om lobbyvirksomhet 27.1.2011 Innleder: Håvard B. øvregård, leiar for Noregs Mållag

Referat fra Temakveld om lobbyvirksomhet 27.1.2011 Innleder: Håvard B. øvregård, leiar for Noregs Mållag Referat fra Temakveld om lobbyvirksomhet 27.1.2011 Innleder: Håvard B. øvregård, leiar for Noregs Mållag Definisjon lobbyvirksomhet Personers forsøk på å påvirke politikere/makthavere/beslutningstakere

Detaljer

Januar 2014. Handlingsprogram og strategisk program

Januar 2014. Handlingsprogram og strategisk program Januar 2014 Handlingsprogram og strategisk program 1 2 Innhold Innledning...4 Visjon...4 Forbundets virksomhet...5 PF som organisasjon...6 Langsiktig plan for perioden 2014-2016...7 Lønns- og arbeidsvilkår...7

Detaljer

Del 3 Handlingskompetanse

Del 3 Handlingskompetanse Del 3 Handlingskompetanse - 2 - Bevisstgjøring og vurdering av egen handlingskompetanse. Din handlingskompetanse er summen av dine ferdigheter innen områdene sosial kompetanse, læringskompetanse, metodekompetanse

Detaljer

HVORDAN STARTE EN ANGSTRING- SELVHJELPSGRUPPE? OG KORT OM Å BRUKE SELVHJELP ALENE. En veiledning* fra

HVORDAN STARTE EN ANGSTRING- SELVHJELPSGRUPPE? OG KORT OM Å BRUKE SELVHJELP ALENE. En veiledning* fra HVORDAN STARTE EN ANGSTRING- SELVHJELPSGRUPPE? OG KORT OM Å BRUKE SELVHJELP ALENE En veiledning* fra * basert på revidert utgave: Veiledning fra Angstringen Oslo dat. juni 1993 Dette er en veiledning til

Detaljer

Klubbarbeid. I lys av lov og avtaleverk

Klubbarbeid. I lys av lov og avtaleverk Klubbarbeid I lys av lov og avtaleverk Mål for denne økten Høyere bevissthet i forhold til fagforening, lov og avtaleverk Samlet klubb Motivere AT til i sterkere grad bruke klubben som tyngde inn i drøftinger

Detaljer

Fellesnytt. Nytt siden sist? Hei unge fagforeningskamerater

Fellesnytt. Nytt siden sist? Hei unge fagforeningskamerater Fellesnytt Hei unge fagforeningskamerater Grunnet hendelsen i sommer kom det ikke noe nyhetsbrev i august. I forbindelse med 22.juli mistet vi en kjær kamerat i det sentrale ungdomsutvalget. Snorre Haller

Detaljer

Lønnsundersøkinga for 2014

Lønnsundersøkinga for 2014 Lønnsundersøkinga for 2014 Sidan 2009 har NFFs forhandlingsseksjon utført ei årleg lønnsundersøking blant medlemane i dei største tariffområda for fysioterapeutar. Resultata av undersøkinga per desember

Detaljer

Den europeiske samfunnsundersøkelsen 2004

Den europeiske samfunnsundersøkelsen 2004 IO-nummer A-2 Seksjon for intervjuundersøkelser Postboks 8131 Dep., 0033 Oslo Telefon 800 83 028, Telefaks 21 09 49 89 Underlagt taushetsplikt Den europeiske samfunnsundersøkelsen 2004 Til den intervjuede:

Detaljer

Reisen til Morens indre. Kandidat 2. - Reisen til Morens indre -

Reisen til Morens indre. Kandidat 2. - Reisen til Morens indre - Reisen til Morens indre Kandidat 2 Reisen til Morens indre Et rolle- og fortellerspill for 4 spillere, som kan spilles på 1-2 timer. Du trenger: Dette heftet. 5-10 vanlige terninger. Om spillet Les dette

Detaljer

Norges Diabetesforbund

Norges Diabetesforbund Norges Diabetesforbund Lederforum / Drammen Arne Eggen 080509 Profil /Omdømmeprosjekt 2009 Norges Diabetesforbund har satt ned en gruppe for å se på hvordan forbundet kan forsterke sin posisjon / sitt

Detaljer

TIL KONTAKTLÆRERE! Tønsberg 1.august 2014

TIL KONTAKTLÆRERE! Tønsberg 1.august 2014 TIL KONTAKTLÆRERE! Tønsberg 1.august 2014 Det å velge rette tillitsvalgt og ikke minst det å få noen til å stille til valg, er ikke alltid like enkelt. Jeg har gjennom et samarbeid med Vestfold fylkeselevråd,

Detaljer

INNHOLDS- FORTEGNELSE

INNHOLDS- FORTEGNELSE INNHOLDS- FORTEGNELSE 1 Formål 2 Intervjugruppe 3 Intervjuet 3.1 Noen grunnregler 3.2 Hvordan starte intervjuet 3.3 Spørsmål 4 Oppsummering / vurdering 5 Referansesjekk 6 Innstilling 2 1 FORMÅL Formålet

Detaljer

Per Arne Dahl. Om å lete etter mening

Per Arne Dahl. Om å lete etter mening Større enn meg selv Per Arne Dahl Større enn meg selv Om å lete etter mening Per Arne Dahl: Større enn meg selv Schibsted Forlag, Oslo 2008 Elektronisk utgave 2013 Første versjon, 2013 Elektronisk tilrettelegging:

Detaljer

Etter nå å ha lært om utredningen, er det tydelig at Lardal er foran Larvik med det å yte bedre tjenester til innbyggerne sine.

Etter nå å ha lært om utredningen, er det tydelig at Lardal er foran Larvik med det å yte bedre tjenester til innbyggerne sine. A) (Plansje 1a: Logo: Lardal Tverrpolitiske Liste) Som majoriteten av innbyggerne i Lardal, mener vi i Tverrpolitisk Liste at Lardal fortsatt må bestå egen kommune! Som egen kommune har vi: (Plansje 1b

Detaljer

kjensgjerninger om tjenestene

kjensgjerninger om tjenestene 7 kjensgjerninger om tjenestene Prosjektet Sammen om brukerkunnskap i Sandnes var et av KUP-prosjektene Side 2 av 10 Prosjektet Sammen om brukerkunnskap i Sandnes var et av KUP-prosjektene Side 3 av 10

Detaljer

Cecilie Ystenes. Mental styrketrening

Cecilie Ystenes. Mental styrketrening Cecilie Ystenes Mental styrketrening Om forfatteren: CECILIE CARLSEN YSTENES er mental trener for toppidrettsutøvere, ledere og medarbeidere i norsk næringsliv. Hun er gründer av RAW performance AS, holder

Detaljer

SPØRSMÅL TIL BARN / UNGDOM

SPØRSMÅL TIL BARN / UNGDOM SPØRSMÅL TIL BARN / UNGDOM Takk for at du vil være med på vår spørreundersøkelse om den hjelpen barnevernet gir til barn og ungdommer! Dato for utfylling: Kode nr: 1. Hvor gammel er du? år 2. Kjønn: Jente

Detaljer

Frivilligheten ønsker deg velkommen med på laget! Frivillighet Norge 1

Frivilligheten ønsker deg velkommen med på laget! Frivillighet Norge 1 Frivilligheten ønsker deg velkommen med på laget! Frivillighet Norge 1 FRIVILLIGHETEN TRENGER DEG! I Norge finnes det 115 000 frivillige organisasjoner. De holder på med alle tenkelige aktiviteter fra

Detaljer

ARBEIDSMILJØLOVENS 2-4 - OM VERN AV VARSLERE

ARBEIDSMILJØLOVENS 2-4 - OM VERN AV VARSLERE VADSØ KOMMUNE RÅDMANNEN Utvalg: Administrasjonsutvalget Møtested: Bystyresalen Møtedato: 11.09.2006 Klokkeslett: kl.12.00 MØTEINNKALLING Eventuelt forfall meldes på tlf. 78 94 23 14. For varamedlemmenes

Detaljer

Til frihet. Jesus kom for å sette de undertrykte og de som er i fangenskap fri. Du kan også si at kom slik at vi kan oppleve frihet.

Til frihet. Jesus kom for å sette de undertrykte og de som er i fangenskap fri. Du kan også si at kom slik at vi kan oppleve frihet. Til frihet (Galaterne 5:1 NB) Til frihet har Kristus frigjort oss. Stå derfor fast, og la dere ikke igjen legge under trelldommens åk. Gal 5:1 Stå derfor fast i den frihet som Kristus har frigjort oss

Detaljer

Hvorfor vil ungomsskoleelever sitte bakerst i bussen, men foran i bilen?

Hvorfor vil ungomsskoleelever sitte bakerst i bussen, men foran i bilen? Hvorfor vil ungomsskoleelever sitte bakerst i bussen, men foran i bilen? Innlevert av 3.trinn ved Granmoen skole (Vefsn, Nordland) Årets nysgjerrigper 2015 Vi i 3.klasse ved Granmoen skole har i vinter

Detaljer

Brukarundersøking Bibliotek. Resultat

Brukarundersøking Bibliotek. Resultat Brukarundersøking Bibliotek 2012 Resultat 30 enheter(kommune) er med i lands-snittet Side Luster Land Høyest kommune Lavest kommune Slik svarer du på spørsmålene - - - - Service 5,4 5,2 5,7 4,7 Brukermedvirkning

Detaljer

Eleven i ein lærande organisasjon vurderingsarbeid i skulen. Presentasjon av eit dr.gradsarbeid Astrid Øydvin 19.09.08

Eleven i ein lærande organisasjon vurderingsarbeid i skulen. Presentasjon av eit dr.gradsarbeid Astrid Øydvin 19.09.08 Eleven i ein lærande organisasjon vurderingsarbeid i skulen. Presentasjon av eit dr.gradsarbeid Astrid Øydvin 19.09.08 Alternative titlar: Vurderingsarbeid: Arbeid med kvalitet i skolen i spenning mellom

Detaljer

Velkommen til minikurs om selvfølelse

Velkommen til minikurs om selvfølelse Velkommen til minikurs om selvfølelse Finn dine evner og talenter og si Ja! til deg selv Minikurs online Del 1 Skap grunnmuren for din livsoppgave Meningen med livet drømmen livsoppgaven Hvorfor god selvfølelse

Detaljer

FEM REGLER FOR TIDSBRUK

FEM REGLER FOR TIDSBRUK FEM REGLER FOR TIDSBRUK http://pengeblogg.bloggnorge.com/ Innledning Mange av oss syns at tiden ikke strekker til. Med det mener vi at vi har et ønske om å få gjort mer enn det vi faktisk får gjort. I

Detaljer

SMB magasinet. en attraktiv. arbeidsplass. Ny avtale - Enkel og effektiv levering. Gode resultater - år etter år

SMB magasinet. en attraktiv. arbeidsplass. Ny avtale - Enkel og effektiv levering. Gode resultater - år etter år FORNØYD MEDLEM: «Opplevde å spare både tid og penger da vi ble medlem» side 3 SMB magasinet Nr. 2. 2014, Årgang 10 ISSN 1890-6079 B MB Medlemsblad ASB magasinet or SMB Tjenester for SMB Tjenester AS Nr.

Detaljer

Mann 21, Stian ukodet

Mann 21, Stian ukodet Mann 21, Stian ukodet Målatferd: Følge opp NAV-tiltak 1. Saksbehandleren: Hvordan gikk det, kom du deg på konsert? 2. Saksbehandleren: Du snakket om det sist gang at du... Stian: Jeg kom meg dit. 3. Saksbehandleren:

Detaljer

Individuell plan - for et bedre liv. Nordlandssykehuset. Individuell plan

Individuell plan - for et bedre liv. Nordlandssykehuset. Individuell plan Individuell plan - for et bedre liv Individuell plan 1 Ta godt vare på dagen, la den gjøre deg glad og positiv. Se på resten av ditt liv, lev med musikk og sang. Ta godt vare på dagen, la den tenke på

Detaljer

Individuell plan - for et bedre liv. Nordlandssykehuset. Individuell plan

Individuell plan - for et bedre liv. Nordlandssykehuset. Individuell plan - for et bedre liv 1 Til deg! Dette heftet er ment å være en hjelp til deg som ønsker en individuell plan. Her får du informasjon om hva en individuell plan er, og hva du kan få hjelp og støtte til. Til

Detaljer

I tillegg legger jeg vekt på dagens situasjon for IOGT, samt det jeg kjenner til om dagens situasjon for DNT.

I tillegg legger jeg vekt på dagens situasjon for IOGT, samt det jeg kjenner til om dagens situasjon for DNT. NYORG - HØRINGSSVAR. Mitt svar og kommentarer til høringen om sammenslåingen IOGT og DNT, bygger på det jeg har erfart etter 6 år i vervingsarbeid for IOGT. Samt de signaler og krav som jeg registrerer

Detaljer

SIKKER JOBB-ANALYSE (SJA) EBL Konferanse, 20. 21. oktober 2009 Terje Evensen HMS Konsulent

SIKKER JOBB-ANALYSE (SJA) EBL Konferanse, 20. 21. oktober 2009 Terje Evensen HMS Konsulent SIKKER JOBB-ANALYSE (SJA) EBL Konferanse, 20. 21. oktober 2009 Terje Evensen HMS Konsulent - hvordan komme i gang - tips om bruk - suksessfaktorer - fallgruber - spørsmål/diskusjon HMS- Helse, Miljø og

Detaljer

Undervisningsopplegg til txt 2015 Tidsinnstilt

Undervisningsopplegg til txt 2015 Tidsinnstilt Undervisningsopplegg til txt 2015 Tidsinnstilt A. Innledende opplegg om litterær smak og kvalitet Dette opplegget kan med fordel gjennomføres som en forberedelse til arbeidet med årets txt-aksjon. Hvis

Detaljer

LØNNSPOLITISK PLAN 2014 2015

LØNNSPOLITISK PLAN 2014 2015 LØNNSPOLITISK PLAN 2014 2015 1 LØNNSPOLITISK PLAN Innledning Lønnspolitikken skal bidra til å rekruttere, utvikle og beholde kvalifiserte medarbeidere og ønsket kompetanse i konkurranse med andre. Lønnspolitikken

Detaljer

Lønn ved tilsetting. Eit hefte om søkar sin situasjon når lønn skal avtalast.

Lønn ved tilsetting. Eit hefte om søkar sin situasjon når lønn skal avtalast. Lønn ved tilsetting Eit hefte om søkar sin situasjon når lønn skal avtalast. Innhaldsliste LØNN VED TILSETTING 3 Generelt om lønn ved tilsetting 3 For søkarar Lønnskrav ved tilsetting 3 Kva seiar tariffavtalen?

Detaljer

Muntlig spørsmål fra Bent Høie (H) til helse- og omsorgsministeren - om Kreftgarantien

Muntlig spørsmål fra Bent Høie (H) til helse- og omsorgsministeren - om Kreftgarantien Muntlig spørsmål fra Bent Høie (H) til helse- og omsorgsministeren - om Kreftgarantien Om når regjeringens kreftgaranti vil være en realitet, med henvisning til målsettingen om at det skal gå maksimalt

Detaljer

Motivasjon for læring på arbeidsplassen. Randi Storli, Vox København, 4.juni, 2010

Motivasjon for læring på arbeidsplassen. Randi Storli, Vox København, 4.juni, 2010 Motivasjon for læring på arbeidsplassen Randi Storli, Vox København, 4.juni, 2010 Deltakermønster Lite endring i deltakermønsteret, tross store satsinger Uformell læring gjennom det daglige arbeidet er

Detaljer

Besøk 1, 7. klasse Ungdom med MOT November/desember/januar

Besøk 1, 7. klasse Ungdom med MOT November/desember/januar Kan ikke kopieres Besøk 1, 7. klasse Ungdom med MOT November/desember/januar VÆR GODT FORBEREDT, ha en lek eller to i bakhånd Lær manus Tenk ut egne eksempler Sjekk at utstyr er på plass Ta dere en tur

Detaljer

ETISKE RETNINGSLINJER FOR NEDRE EIKER KOMMUNE

ETISKE RETNINGSLINJER FOR NEDRE EIKER KOMMUNE ETISKE RETNINGSLINJER FOR NEDRE EIKER KOMMUNE Vedtatt i kommunestyret 15. juni 2016 1 Etiske retningslinjer for ansatte og folkevalgte i Nedre Eiker kommune. Etiske normer uttrykker hva som er rett og

Detaljer

Debattnotat: Er lønn viktig for deg?

Debattnotat: Er lønn viktig for deg? Debattnotat: Er lønn viktig for deg? Til NSF-medlemmer i tariffområdet Virke, Landsoverenskomst for helse- og sosiale tjenester: Har du meninger om hva NSF bør prioritere i lønnsoppgjøret i 2016? Nå har

Detaljer

Ordenes makt. Første kapittel

Ordenes makt. Første kapittel Første kapittel Ordenes makt De sier et ord i fjernsynet, et ord jeg ikke forstår. Det er en kvinne som sier det, langsomt og tydelig, sånn at alle skal være med. Det gjør det bare verre, for det hun sier,

Detaljer

Etterrettelig skriving Mariell Karlsen Bakke

Etterrettelig skriving Mariell Karlsen Bakke Etterrettelig skriving Mariell Karlsen Bakke Barnevernet 1 Problemstilling: Hvilke regler må barnevernet forholde seg til, og hvordan påvirker dette deres arbeid. Oppgaven I 2011 kom over 14 000 nye barn

Detaljer

Dette er et ti minutters kaffekurs med tema hele faste stillinger. Først en kort historie om Bente.

Dette er et ti minutters kaffekurs med tema hele faste stillinger. Først en kort historie om Bente. Dette er et ti minutters kaffekurs med tema hele faste stillinger. Først en kort historie om Bente. Bente er 42 år. Hun har 20 års erfaring fra pleie og omsorgssektoren. Hun har 35 % stilling på et sykehjem.

Detaljer

Referat frå Soknerådsmøte 17.oktober 2013

Referat frå Soknerådsmøte 17.oktober 2013 Referat frå Soknerådsmøte 17.oktober 2013 Sokneråd FOK Tilstede: Merknader / Vararepresentant: Jon Lende Leiar av soknerådet Tor Arne Laland Sigve Klakegg Karl Inge Lygre Til stades siste del av møtet

Detaljer

TENK SOM EN MILLIONÆ ÆR http://pengeblogg.bloggnorge.com/

TENK SOM EN MILLIONÆ ÆR http://pengeblogg.bloggnorge.com/ TENK SOM EN MILLIO ONÆR http://pengeblogg.bloggnorge.com/ Innledning Hva kjennetegner millionærer, og hva skiller dem fra andre mennesker? Har millionærer et medfødt talent for tall og penger? Er millionærer

Detaljer

Lokale forhandlinger. Abelia 5. mai 2011

Lokale forhandlinger. Abelia 5. mai 2011 Lokale forhandlinger Abelia 5. mai 2011 Før forhandlingene Lønnssystem/lønnsfastsettelse Lønnspolitikk Retningslinjer og vurderingskriterier De fire kriterier felles forståelse Informasjon Lønnsdata for

Detaljer

Vernetjenesten. Kristiansund. Hovedverneombudet

Vernetjenesten. Kristiansund. Hovedverneombudet Vernetjenesten Kristiansund Manglende kommunikasjon Tomrommet som oppstår ved manglende eller mislykket kommunikasjon, fylles raskt med rykter, sladder, vrøvl og gift. Henry Louis Mencken Hva er Kommunikasjon?

Detaljer

Om å delta i forskningen etter 22. juli

Om å delta i forskningen etter 22. juli Kapittel 2 Om å delta i forskningen etter 22. juli Ragnar Eikeland 1 Tema for dette kapittelet er spørreundersøkelse versus intervju etter den tragiske hendelsen på Utøya 22. juli 2011. Min kompetanse

Detaljer

Hva trenger din bedrift for å kunne tilby arbeid til mennesker som ønsker en ny hverdag? PROSJEKT UT I JOBB

Hva trenger din bedrift for å kunne tilby arbeid til mennesker som ønsker en ny hverdag? PROSJEKT UT I JOBB Hva trenger din bedrift for å kunne tilby arbeid til mennesker som ønsker en ny hverdag? PROSJEKT 22 HVORDAN LYKKES MED NY MEDARBEIDER? I mange år har Kirkens Bymisjon Drammen hatt gleden av å formidle

Detaljer

Personalpolitiske retningslinjer

Personalpolitiske retningslinjer Personalpolitiske retningslinjer Vedtatt av fylkestinget juni 2004 Personalpolitiske retningslinjer. Nord-Trøndelag fylkeskommunes verdigrunnlag: Nord-Trøndelag fylkeskommune er styrt av en folkevalgt

Detaljer

Gjennom lydmuren. Jeg har alltid folt meg litt i min egen lille boble. Om a leve med nedsatt horsel. Forsiden

Gjennom lydmuren. Jeg har alltid folt meg litt i min egen lille boble. Om a leve med nedsatt horsel. Forsiden Om a leve med nedsatt horsel Forsiden Mangler forsidebildet Må ikke ha det. Snakker vi om på tlf. Jeg har alltid folt meg litt i min egen lille boble Innledning Moren Vi blir også kjent med Joakims mor

Detaljer

Saksbehandler: Kristine Holmbakken Arkiv: X40 &13 Arkivsaksnr.: 13/2641-2 Dato: * HØRING - RAPPORT OM "AVHØR AV SÆRLIG SÅRBARE PERONER I STRAFFESAKER"

Saksbehandler: Kristine Holmbakken Arkiv: X40 &13 Arkivsaksnr.: 13/2641-2 Dato: * HØRING - RAPPORT OM AVHØR AV SÆRLIG SÅRBARE PERONER I STRAFFESAKER SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Kristine Holmbakken Arkiv: X40 &13 Arkivsaksnr.: 13/2641-2 Dato: * HØRING - RAPPORT OM "AVHØR AV SÆRLIG SÅRBARE PERONER I STRAFFESAKER" â INNSTILLING TIL: BYSTYREKOMITÈ OPPVEKST

Detaljer

Så hva er affiliate markedsføring?

Så hva er affiliate markedsføring? Så hva er affiliate markedsføring? Affiliate markedsføring er en internettbasert markedsføring hvor Altshop belønner deg for hver kunde som du rekrutterer til Altshop. Vi vil ta godt hånd om dem for deg

Detaljer

Samarbeid og medbestemmelse April 2016

Samarbeid og medbestemmelse April 2016 Navn: Lokalt samarbeid Intervjuer: Svein Tore Andersen Intervjuobjekter: Jahn Thomas Lind og Bård Knutzen Intervjuer: Hei, og velkommen til denne podkasten om lokalt partssamarbeid. Hva er det som egentlig

Detaljer

Sør-Øst politidistrikt. Politiets arbeid med å forebygge vold i nære relasjoner. Politioverbetjent Camilla Grimsæth

Sør-Øst politidistrikt. Politiets arbeid med å forebygge vold i nære relasjoner. Politioverbetjent Camilla Grimsæth Sør-Øst politidistrikt Politiets arbeid med å forebygge vold i nære relasjoner. Politioverbetjent Camilla Grimsæth Vold i nære relasjoner Vold er enhver maktmisbrukende handling rettet mot en annen person,

Detaljer

ARBEIDSGIVERPOLITIKK. Lebesby kommune

ARBEIDSGIVERPOLITIKK. Lebesby kommune ARBEIDSGIVERPOLITIKK Lebesby kommune Vedtatt i Lebesby kommunestyre den 12.juni 2007 i sak 07/484 PSSAK 22/07 Ansvarlig: Kontorleder Arbeidsgiverpolitikk. 1. Innledning... 3 3 Våre grunnverdier... 5 4

Detaljer

Tenk på det! Informasjon om Humanistisk konfirmasjon NYNORSK

Tenk på det! Informasjon om Humanistisk konfirmasjon NYNORSK Tenk på det! Informasjon om Humanistisk konfirmasjon NYNORSK FRIDOM TIL Å TENKJE OG MEINE KVA DU VIL ER EIN MENNESKERETT Fordi vi alle er ein del av ein større heilskap, er evna og viljen til å vise toleranse

Detaljer

50 tanker på veien til å leve det livet du er ment å leve

50 tanker på veien til å leve det livet du er ment å leve 50 tanker på veien til å leve det livet du er ment å leve 1) Kraften er for alle! Ingen har fått en gudegave og mer kraft enn andre, ha tillit til din egen kraft 2) Alle har like mye energi! Vi bare bruker

Detaljer

Kvinne ble diskriminert på grunn av graviditet da arbeidsgiver ikke ønsket å inngå skriftlig arbeidskontrakt og arbeidsforholdet opphørte

Kvinne ble diskriminert på grunn av graviditet da arbeidsgiver ikke ønsket å inngå skriftlig arbeidskontrakt og arbeidsforholdet opphørte Kvinne ble diskriminert på grunn av graviditet da arbeidsgiver ikke ønsket å inngå skriftlig arbeidskontrakt og arbeidsforholdet opphørte En kvinne mente seg diskriminert på grunn av graviditet da arbeidsgiver

Detaljer

Kvinne 66 kodet med atferdsskårer

Kvinne 66 kodet med atferdsskårer Kvinne 66 kodet med atferdsskårer Målatferd: Redusere alkoholforbruket 1. Sykepleieren: Men det ser ut som det er bra nå. (Ukodet) Pasienten: Ja, nei, det går fort over dette her. 2. Sykepleieren: Gjør

Detaljer

Motivasjon i en travel hverdag!

Motivasjon i en travel hverdag! Motivasjon i en travel hverdag! Motivasjon Dei 2 viktigste motivasjonsfaktorer; Tilhørighet og anerkjennelse Derfor viktig at vi har det bra når vi er mesteparten av vårt liv på jobb Hva er arbeidsglede?

Detaljer

Q&A Postdirektivet januar 2010

Q&A Postdirektivet januar 2010 Q&A Postdirektivet januar 2010 Hovedbudskap: - Postdirektivet vil føre til dårligere og dyrere tjenester - Næringslivet og folk i distriktene vil bli spesielt hardt rammet - Nei til postdirektivet setter

Detaljer

Arbeidsgiverstrategi for Nesodden kommune. Juni 2009

Arbeidsgiverstrategi for Nesodden kommune. Juni 2009 Arbeidsgiverstrategi for Nesodden kommune Juni 2009 Vedtatt: Arbeidsmiljøutvalget, mai 2009 Partssammensatt utvalg, juni 2009 Kommunestyret, juni 2009 1.0 Innledning... 3 1.1. Utfordringer... 4 1.2. Medarbeideransvar,

Detaljer

Hva gjør du når det er HELT KRISE? Norsk Havneforenings fagseminar 2012 Informasjonssjef Anne Kristin Hjukse i Oslo Havn KF

Hva gjør du når det er HELT KRISE? Norsk Havneforenings fagseminar 2012 Informasjonssjef Anne Kristin Hjukse i Oslo Havn KF Hva gjør du når det er HELT KRISE? Norsk Havneforenings fagseminar 2012 Informasjonssjef Anne Kristin Hjukse i Oslo Havn KF Havnedrift er risikofylt Tre hovedelementer i god krisekommunikasjon ET VARMT

Detaljer

Humetrica Organisasjonsanalyse

Humetrica Organisasjonsanalyse Humetrica Organisasjonsanalyse 2007-03-16 Innhold 1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 Faktorene 1 Ledelse 2 Utvikling 3 Teamwork 4 Rivalisering 5 Jobbtilfredshet 6 Medvirkning 7 Pasientorientering 8 Kvalitetsfokus

Detaljer