SMITTEVERNPLAN RINGERIKE KOMMUNE SMITTEVERNPLAN RINGERIKE KOMMUNE 2009

Transkript

1 SMITTEVERNPLAN RINGERIKE KOMMUNE 2009 Revisjon oktober

2 Innhold 1. Formål og forankring 3 2. Lovgrunnlag 3 3. Overordnede ansvarsforhold og organisasjon 4 4. Definisjoner 5 5. Ringerike Kommune. Befolkningsdata 5 6. Aktører lokalt og sentralt 8 7. Smittevernarbeid i praksis Forebygging Utdypende om forebygging Utfordringer i Ringerike Smittevern i institusjoner: Diagnostikk og behandling Smittekjeden Informasjon, meldeplikt og opplæring Særlige samfunnsmedisinske infeksjons utfordringer Tuberkulose Beredskap Pandemisk influensa Legionella Aksjonskart for håndtering av smittsom sykdom 28 Vedlegg: Rutiner for MSIS melding

3 1. FORMÅL OG FORANKRING Smittevernarbeidet har som målsetting å sikre befolkningen vern mot smittsomme sykdommer ved forebygging, diagnostikk og behandling, samt å motvirke spredning i og utenfor kommunen (Lov om vern mot smittsomme sykdommer 7-1 ). Smittevernplanen er en del av kommunens helse- og sosiale beredskapsplan. Den er tilgjengelig elektronisk på Ringerike kommunes intranett, samt i papirform hos rådmann, kommunalsjef for helse og omsorg, ledende helsesøster, Ringerike interkommunale legevakt, og kommuneoverlegen. Ansvarlig for smittevernplanen, utarbeidelse og revisjon: Smittevernansvarlig i Ringerike kommune, kommuneoverlege Karin Møller. Planen justeres årlig og revideres hvert 4. år, neste gang Siste justeringsdato: LOVGRUNNLAG Relevant nettsted Lov Beskrivelse Kommentar Lov om vern mot smittsomme Smittevernloven ; basis for sykdommer (1994) smittevernarbeidet i kommunen Overordnet: 7-1 og 7-2 Forskrift om allmenn farlige smittsomme sykdommer Lov om helsetjenesten i kommunene ( ) Lov om kommuale helse og omsorgstjenester (2012) Lov om folkehelsearbeide (2012) Lov om matproduksjon og mattrygghet m.m. Lov om helsemessig og sosial beredskap (2000) Kommunehelsetjenesteloven ; Generell innføring i kommunens helserettede arbeide Fra 2012 de gjeldende lovverk for kommunehelsetjenesten Rettsgrunnlag for regelverk for at hindre smitte i framstilling og produksjon av næringsmidler. Hjemmel for tiltak i forhold til befolkningshygiene og helsetjeneste i en beredskapssitasjon. Forskrift om smittevern i helsetjeneste (2005): infeksjonskontroll program for institusjoner. 4.a. omhandler miljørettet helsevern Forskrift om miljørettet helsevern (2003) 8 omhandler miljørettet helsevern Forskrift om vannforsyning og drikkevann ( drikkevannsforskriften )

4 3. OVERORDNEDE ANSVARSFORHOLD ADMINISTRATIVT OG POLITISK Relevant nettsted: Ansvar Hvem Hva Lovgivning Lokalt Kommunestyret Overordnet, delegerer til Politisk hovedkomiteen Lokal Administrativt Hovedkomiteen for helse, omsorg og velferd Kommuneoverlegen Ivaretar det politiske ansvaret Hovedansvar for arbeidet med smittevern, betegnes smittevernlege Lov om vern mot smittsomme sykdommer (smittevernloven) Lov om helsetjenesten i kommunen /lov om kommunale helse og omsorgstjenester i kommune/lov om folkehelse Smittevernansvarlig helsesøster Gjennomføring av smitteoppfølging, vaksine, reisevaksine og tuberkulose oppfølgen/utredning Lov om helsemessig og sosial beredskap ORGANISASJONSKART Viser til Ringerike Kommune sine internett sider: Kommuneoverlegen er organisert i Rådmannens stab. Miljørettet helsevern og smittevernansvarlig helsesøster har delegert myndighet fra kommuneoverlegen i utvalgte oppgaver, og refererer i faglige spørsmål til kommuneoverlegen. Kommunalsjef for helse og omsorg organiserer all personell innen helse og omsorg, delt i 4 virksomheter : Helse og Velferd, Institusjoner, Hjemmebaserte tjenester og Tjenester for funksjonshemmede. Helsesøstertjenesten er organisert i Helse og Velferd

5 4. DEFINISJONER: Relevant nettsted: Begrep Definisjon Kommentar Smittsom sykdom Allmennfarlig smittsom sykdom En sykdom eller smittebærer tilstand, der årsaken er en mikroorganisme (smittestoff) eller en parasitt som kan overføres til mennesker. Som smittsom sykdom regnes sykdom hvor årsaken er gift (toksin) fra mikroorganismer En sykdom som enten/eller/og er særlig smittsom, kan opptre hyppig kan gi alvorlig eller varige skader har høy dødelighet ha vesentlig belastning for folkehelsen gir betydelig sykdom med konsekvenser for sykefravær, innleggelse, behandling m.m. Forskrift om allmenn farlige smittsomme sykdommer Alvorlig utbrudd av allmennfarlig smittsom sykdom Smittevernlege Et utbrudd eller fare for utbrudd som krever særlig omfattende tiltak. Den lege, som i kommunal tilsetting er tillagt ansvaret for smittevernarbeidet i kommunen. Folkehelseinstituttet/ Fylkeslegen / Statens Helsetilsyn kan avgjøre når det foreligger en sådan situasjon. Kommunehelsetjenesteloven OM RINGERIKE KOMMUNE, lokale forhold. Ringerike Kommune er en industri, land og skogsbrukskommune. Hønefoss er regionens største by. Det er ikke særlige smittevern utfordringer knyttet til turistnæringen, utover stor gjennomfartstrafikk. Ingen havner eller flyplasser. Ringerike Kommune er vertskommune for Hvalsmoen Asylmottak (300 plasser) og Ringerike Omsorgssenter/mottak av mindreårige asylsøkere. Knytt til næringen i landbruk og håndverk forekommer noen arbeidsinnvandring, de fleste kommer fra tidligere østblokk lander (Polen, Baltiske land). Helse og omsorgssektoren, samt tekniske tjenester generelt vurderes velfungerende. Det er sykehus i kommunen. Innbyggere pr. 1.januar 2011: Innbyggere Alder I alt Kilde: ssb

6 Vaksinasjonsdekning 2, 6 og 16 åringer, Ringerike kommune, Befolkn. Vaksinasjonsdekning Barnevaksinasjonsprogram % av årgang vaksinert Difteri Stiv Kik HIB Mes- Kusma Røde Polio Pneumo- Krampe hoste Linger Hunder kokk 2 åringer ** (311) 6 åringer *** * (345) *** *** * åringer (384) Kilde: sysvac, fhi * Ikke en del av barnevaksinasjonsprogrammet før ** Tallet vurderes ikke korrekt: HIB gis sammen med vaksiner, der det er reg. 94%dekking. *** tallet finnes ikke i data fra fhi. MSIS data for Ringerike Kommune Fra MSIS register hentes data for Ringerike kommune, jevnført med Buskerud fylke og landet ellers. Det finnes ikke kommunespesifikke data for AIDS og HIV infeksjon. I Buskerud Fylke var det registrert 16 tilfelle av HIV infeksjon, ingen tilfelle av AIDS. Sykdom Ringerike Norge Aids/HIV ***** 35/175 32/219 19/299 22/258 Campylobacteriose Ikke Ikke reg reg Chlamydiainfeksjon, genital * E. coli-enteritt Giardiasis Hepatitt A Hepatitt B, akutt Hepatitt B, kronisk Hepatitt C Kikhoste ** Legionellose Listeriose Lyme borreliose MRSA-infeksjon Ikke reg MRSAsmittebærertilstand **** Salmonellose *** Syst meningokokksykdo m Syst pneumokokksykdom

7 Tuberkulose ***** Tularæmi Yersiniose *** Kilde: MSIS årsstatistikk Kommentar til skjema: * Ikke meldepliktig. Data fra mikrobiologiske avdelingar. ** Fra 2006 registrert alle kikhoste tilfelle, uansett alder. Før 2006 er bare registrert tilfelle under 10 år, derfor ikke sammenlignende tall. *** Importert til Ringerike fra andre deler av landet eller andre land. Det er ikke registrert lokale smittekilder. **** Bæretilstand for MRSA ikkje meldepliktig før Det har ikke vært registrert MRSA utbrudd ved pleie og omsorgsinstitusjoner i Ringerike kommune. ***** Data ikke tilgjengelige på kommune eller fylkesnivå

8 6. OVERSIKT OVER AKTØRER LOKALT OG SENTRALT I smittevernarbeidet kan skisseres tre hovedoppgaver: - Individrettet arbeid: Diagnose, behandling og oppfølging av pasienter med smittsomme sykdommer. Herunder informasjon, rådgiving og smitteoppsporing relatert til den enkelte. Vaksine av enkelt individet. - Gruppe og samfunnsrettet arbeid: Overvåking og rådgiving av grupper. Smitteoppsporing. Koordinering av innsats i større smitte sitasjoner (fx. Pandemi). Planarbeid. - Undervisning, opplæring og informasjon så vel til pasienter, pårørende og fagpersonell, som generell samfunnsinformasjon AKTØRER LOKALE Funksjon Ansvar Kontakt Smittevern Smittevernlege Lagt til kommuneoverlegen (80% Stilling). Leder av smittevernarbeidet : planarbeid, koordinering og innsatsstyring, informasjon og rådgivning. Ansvar for mediehåndtering. Kontaktperson for sentrale myndigheter. Gjelder alle områder i smittevernarbeidet. Hastevedtak om tvangsundersøkelse og andre tvangstiltak Vikar Smittevernlege Sekretær for Smittevern Smittevern ansvarlig helsesøster Vikar for smittevernansv. helsesøster Smitteverngruppen Beredskap ved større smittesituasjoner, herunder pandemi Karin Møller karin.moller@ringerike. kommune.no Tilsatt 2 t. pr uke. Øyvind Kjelsvik Hjelpepersonell. Bjørg Nordanger / Assistere smittevernlege. 50% stilling Kristin Andresen * ansv. for smittevernarb.på helsestasjon * Utredning og oppfølging, bl.a. tuberkulose Vaksinekontoret@ringerike.k * Smitteoppsporing ved utbrudd av allmennfarlige smittsomme sykdommer *Rådgiving ommune.no * deltar hvert år i nasjonale smitteverndager ved Folkehelseinstituttet * Reisevaksine, eget vaksinekontor 10% stilling AnnKarin Swang Smittevernlege+vikar, sekretær og smittevernansvarlig helsesøster +vikar. Knytter til seg andre relevante fagpersoner avhengig av situasjon Smitteverngruppen administrerer innsatsen Beredskapsledelsen i kommunen Koordineres v. rådmann og beredskapsleder, inkl. rekvirering av ekstraordinært personale, endring av stillingsandeler og ferie/fri. Karin Møller Rådmann Wenche Grinderud Beredskapsleder Harald Lillo Pedersen

9 Informasjonsråd -giver Veilede og assistere smittevernlegen IT koordinator Utarbeide informasjon i samråd med kommuneoverlege og rådmann ved utbrudd av allmenn farlige infeksjonssykdom eller pandemi. Så vel for intern informasjon som i medier. Helsetjeneste Fastlegene 25 allmennleger + 2 turnuskandidater Det individrettede smittevernarbeide inngår som en del av allmennlegetjenesten. Herunder melding av smittesomme sykdommer, behandling og oppfølging av den enkelte pasient, samt enkelt vaksiner. Legevakt Akutt medisinsk tjeneste. Utenom vanlig kontortid er legevakten Helsesøster tjenesten førstelinjetjeneste i smittevernarbeidet. Døgnvakt 11,8 stilling, helsesøstrer. Arbeider for å fremme helse- og forebygge sykdom, bl.a.: Vaksine etter vaksinasjonsprogram Helseinformasjon, rådgiving, og undersøkelser, fx.: barn, unge, asylsøkere og flyktninger Kirsti Retvedt legekontor i kommunen Ringerike Interkommunale Legevakt Virksomhetsleder Elisabeth Djønne Miljørettet Helsevern Fagansvarlig for miljørettet helsevern (100% stilling) Kommuneoverlegen Forebyggende helsearbeide. Tilsynsoppgaver, rådgiving og saksbehandling (drikkevann, badeanlegg, barnehager og skoler, asylmottak, turistnæring m.m.) Teknisk etat, herunder vannforsyning og renseanlegg, miljø og areal avd. og eiendomsavdeling (byggtjeneste) er sentrale samarbeidspartnere. Unni Suther / Mattilsynet Næringsmiddel kontroll Forskrift om miljørettet helsevern (2003) Tilsyn m. produksjon, lagring, transport og framstilling av næringsmidler, herunder drikkevann. Samarbeidspartner ved utbrudd av næringsmiddelbårne sykdommer. Samarbeidsavtale. Eurofins Vannkontroll Utfører analyser av vannprøver og undersøkelser for bakterier v. vann-og renseanlegg. Pleie og omsorgstjeneste Sykehjem / Heldøgns pleie og omsorgstilbud Hjemmetjeneste Smittevern er en del av det daglige arbeidet, særlig fokus på håndhygiene. Hver institusjon har ansvar for eget infeksjonskontroll program. Influensavaksine. Presseansvarlig Kommuneoverlege Koordinerer alle uttalelser til medier vedr. smittesituasjoner i kommunen, i samarbeide med Rådmannen og informasjonsansvarlig. Distriktskontor Ringerike- Hadeland Distriktssjef Astrid Ham Oslo Moss +Drammen Kommunalsjef Elisabeth Vennevold Kommuneoverlege Karin Møller

10 6.2. AKTØRER ANDRE Funksjon Ansvar Kontakt Helseforetak Vestre Viken: Ringerike Sykehus Utredning og behandling av smittsomme sykdommer, i spesialisthelsetjenesten. Eksempler: HIV, hepatitt b-c, tuberkulose, meningitt. Hygiene sykepleier Rigmor Bratlund Medisinsk avdeling Avd.overlege medisin Oddmund Nestegård Overlege Lars Thoresen (tuberkulose/infeksjon) Smittevernansvarlig lege Rådgiving i tvangssakser og smittevern Vestre Viken: Overlege Mette Walberg. Drammen: Overlege Kåre Bø Mikrobiologisk laboratorium Analyse av mikrobiologiske prøver. Ringerike Sykehus og Drammen sykehus Tuberkulose koordinator Ansvar for koordinering av tuberkulose behandling Hege Bjelkarøy, Fylkesmannen Fylkes ansvarlig Mottar melding om smittsomme sykdommer. Assisterer. Tilsynsmyndighet i kommunen Folkehelseinstituttet Nasjonalt kompetansesenter Fagmiljø for epidemiologisk overvåking og rådgiving (nasjonalt, internasjonalt) Ivaretar råd og veiledning, informasjon, praktisk smittevernarbeide med utredning av smittsomme sykdommer, laboratorie virksomhet for spesielle analyser, vaksineforsyning og overvåkning av smittsomme sykdommer (MSIS). Helse og omsorgsdepartementet og Helsedirektoratet er de sentrale styringsorganer. Smittevernvakta Rådgir og mottar meldinger om smittsomme sykdommer utenom kontortid / Sykehuset Buskerud Drammen Ketil Kongelstad (fylkeslege)

11 7. SMITTEVERNARBEID I PRAKSIS Smittevernarbeidet belyses i det følgende ut fra formål med tiltaket: - Forebygging - Diagnostikk og behandling - Smitteoppsporing - Informasjon og melding Prioritering i arbeidet med smittsomme sykdommer tilrettelegges etter en risikoanalyse basert på type agens, dets virulens (evne til at framkalde sykdom herunder smittsomhet) og konsekvenser av sykdommen for individet og/eller grupper av individer/samfunn. I planen belyses generelle forhold, samt særlige forhold rundt - Tuberkulose (Forskrift om tuberkulose kontroll av ). - Beredskap - Pandemi (Nasjonal beredskapsplan for pandemisk influensa (rev.april 09) - Legionella Forebygging En oversikt: Kommuneoverlegen har ansvaret for: - å ha oversikt over grupper eller enkelt personer i befolkningen som kan representere en smitterisiko eller er mer mottakelige for infeksjoner enn normalbefolkningen. - Fortløpende analyse og systematisering av erfaringer og kunnskap om smittevern - Oversikt over infeksjonsepidemiologien i kommunen ( 7.2) - Rekvirere relevante vaksiner (bla.influensavaksiner) og undersøkelser av enkelt individer Helsestasjonen ved ledende helsesøster har ansvaret for: - Forebyggende helseundersøkelser, informasjon og rådgiving av barn og unge - Vaksinasjoner i henhold til barnevaksinasjonsprogram. - Oversikt over vaksinasjonsstatus til barn og ungdom i kommunen Smittevernkontor ved ledende smittevernhelsesøster - Tuberkulose utredning og kontroll - Vaksinasjon av risikogrupper - Vaksinasjon av ansatte i kommunen (oppfølgen etter stikkskader, behovs vaksinering relatert til yrke eller risikogruppe). - Reisevaksiner - Koordinering av vaksinering av barn og unge i kommunen (det nasjonale vaksinasjonsprogrammet). - Utredning av smittevernsaker under ledelse av smittevernlege. Jordmor har sammen med behandlende lege ansvar for: - At alle prøver og undersøkelser av gravide blir gjort i samsvar med retningslinjer. - I samråd med fastlege rådgiving og informasjon om særlige smittevern for gravide. Fastlege kontorene har ansvar for - Informasjon og råd til enkelt pasienter om smittsomme sykdommer og smittevern tiltak, inklusive ved utlandsreiser

12 - Rådgiving om vaksine. - Influensavaksinasjon til egne liste pasienter - Følge melderutiner ved allmenn farlige smittsomme sykdommer - Gjennom internt kvalitetsarbeid å sikre pasienter, som søker lege for smittsomme sykdommer, herunder etter utlandsopphold får nødvendige undersøkelser og oppfølging Personalkontoret i kommunen har ansvar for - At det er fungerende rutiner for å sikre relevante undersøkelser ved nytilsetting og der tilsatte har vært på reise (tuberkulose, mrsa) eller har vært syke av allmenn farlig smittsom sykdom. - At det utredes og tilbys relevant forebyggende tiltak for beskyttelse mot smitte for tilsatte Utdypende: Overskrift Beskrivelse Ansvarlig Lov/register Vaksinasjon Helsesøster Antibiotika resistens Drikkevann Næringsmiddel Barnevaksinasjonsprogrammet er et svært viktig smitteforebyggende tiltak.. Dessuten: Reisevaksiner Vaksine av risikogrupper: - Influensa (eldre og kronisk syke) - Pneumokokk vaksine - Narkomane: hepatitt A/B. - Innvandrer og barn av smitteførende mødre: hep.b Korrekt bruk av antibiotika, som et tiltak for at unngå utvikling av antibiotika resistens. Forhåndsundersøkelse for MRSA og andre multiresistente bakterier hos risikogrupper God hygieine og infeksjonsforebyggende tiltak i alle kommunale institusjoner og boliger Tilgang til rent drikkevann er sentralt for folkehelsen. Mattilsynet har tilsynsansvaret. Drikkevannskilder som skal forsyne mer enn 50 personer eller skal forsyne institusjoner, barnehager, skoler skal godkjennes av mattilsynet. Prøvetaking ivaretas av mattilsynet i offentlige sammenhenger. I private hjem ivaretas prøvetaking av privat, evt. med assistanse fra smittevernansvarlig helsesøster. Miljø- og areal avdelingen skal sikre at alle som får byggeløyve skal ha tilstrekkelig og betryggende vannforsyning, og at vannforsyning og avløpløsning blir vurdert i alle reguleringsplaner. Teknisk tjeneste har driftsansvar og ansvar for tiltak i samband med forurensede vannkilder. Mattilsynet godkjenner næringsmiddelvirksomheter. Ved mistanke om vann eller næringsmiddelbåren sykdom skal Fastlege Fastlege og tilsynslege ved institusjoner Behandlende lege Arbeidsgiver Institusjonsleder Boenhetsleder Miljørettet helsevern (kommuneoverlegen) Mattilsynet Teknisk tjeneste Mattilsynet og kommuneoverlegen SYSVAC-Forskriften (2003) Anbefalinger og retningslinjer: fhi. Anbefalinger og retningslinjer: fhi. Forskrift om forhåndsundersøkelse av arbeidstakere i helsevesenet (1996) Forskrift om vannforsyning og drikkevann 2001 (drikkevannsforskr.) Forskrift om miljørettet Helsevern (2003) Plan og byggingsloven Lov om matproduksjon og mattrygghet av

13 Hygiene i offentlige bygg og institusjoner, bad, turistvirksomheter, restaurant etc. Stikkuhell, kanyler og sprøyter behandlende lege sikre nødvendige prøver. Prøvetagning ivaretas av mattilsynet i offentlige sammenhenge. I private hjem ivaretas prøvetagning av smittevernansvarlig helsesøster Løyve til overnattingsvirksomhet gis av formannskapet med forhåndsuttalelse fra mattilsynet (kjøkken og vann), og fra miljørettet helsevern/kommuneoverlegen for hygieniske forhold i virksomheten. Alle matserverings og produksjonssteder skal godkjennes av mattilsynet. Miljørettet helsevern har delegert myndighet og kompetanse innen vurdering av hygieniske forhold i offentlige bygg og turistvirksomheter, og kan gi råd, påbud, og tilsyn. Skoler og barnehager er områder med økt smittebelastning der fokus på hygiene må være høyt. Det tilstrebes at alle institusjoner i oppvekstområdet utarbeider egne infeksjonskontroll programmer. Det bør rettes særlig fokus på hygiene og smitteverntiltak i helse og omsorgsinstitusjoner med heldøgns pleie og omsorg. Dette pga.. beboernes generelt svekkede helsetilstand og samtidig tette boforhold med felles pleiere. Det skal utarbeides infeksjonskontroll program for hver enkelt institusjon. Asylmottak, omsorgsinstitusjoner, barnehager, skoler, forsamlingslokaler, virksomheter med utslipp og virksomheter med kjøletårn skal melde fra til kommunen ved oppstart av virksomheten. Kan være smittebærer av mange sykdommer, herunder blodbårne sykdommer (hepatit B-C og HIV). Mattilsyn Miljørettet helsevern (kommuneoverlegen) Kommuneoverlegen Pleie og omsorgstjenesten Forskrift om miljørettet Helsevern (2003) Forskrift om badeanlegg, basseng, badstue mv.1996 Forskrift om hygienekrav for frisør-, hudpleie-, tatoverings- og hulltakingsvirksomhet Forskrift om miljørettet helsevern i skuler og barnehager Forskrift om smittevern i helseinstitusjoner (infeksjonskontroll program) Forskrift om miljørettet Helsevern (2003) Ringerike Kommune har egne stikkskadepakker,som redegjør for tiltak om uhellet er ute. Pakkene finnes hos enhetsledere Kontaktperson: Heidi Lafton Avfall,slam og vannrensing Prøvetagning foregår hos fastlege eller på sykehusets laboratorie, profylaktisk og oppfølgende vaksinering hos smittevernansvarlig helsesøster (evt.legevakten). Nærmeste leder har ansvar for å sikre oppfølging av arbeidstaker. Forbrenningsanlegg Avfallsplasser Håndtering og destruksjon av spesialavfall Hadeland/Ringerike avfallsselskap as Tilsyn v. Miljørettet helsevern (Kommuneoverlegen). Kommunal renovasjonsforskrift (1994)

14 Slam laguner Landbrukstilsynet Forskrift om gjødselsvarer mv. av organisk opphav 2003 Skadedyr Mulig smitte fra dyr Renseanlegg for rensning av kloakk.. Kommunen har egen hovedplan for avløp. Teknisk etat: bekjempelse av de fleste typer skadedyr i kommunale bygg og kontakt med skadedyrsfirma, herunder: rotter (kloakk) og duer. Viltnemnda : grevling, rev, andre ville dyr i bymessig bebyggelse Mattilsynet: Skadedyr i næringsmiddel industr. Tyristrand Vannverk: måkebekjempelse (Væleren) Dyrevern: katte- hunder Bl.a. Monserud Teknisk etat Miljørettet helsevern (kommuneoverlege) Mattilsynet og kommuneoverlegen Egen portal for skadedyr Forskrift om skadedyrsbekjempelse (2003) Det er meldeplikt fra behandlende lege til smittevernlege og mattilsynet ved mistanke eller bekreftede tilfelle av smitte fra dyr til mennesker, fx. ornitose (smitte fra fugle), ringorm (smitte fra hund, katt, gnagerer, hest, storfe), miltbrann( husdyr og sporer). Det er nominativ meldeplikt fra behandlende lege ved diagnostisert tularemi (smitte fra harer og gnagere). Aerosol-dannere: Bl.a.: Luftskrubbere, luftfukteanlegg, kjøleanlegg, basseng, dusjanlegg, vaskehaller Politiet kan kreve vaksinasjonsattest fra turister med medbrakte kjæledyr. Hindre spredning av legionella via aerosol. Sentralt står: rensning, vedlikehold og korrekt temperatur i anlegg. Ansvarlig for informasjon og utredning er kommuneoverlegen. Ved utbrudd av enkelt tilfelle skal de meldes til kommuneoverlegen. Utredning: - I private hjem:. Prøvetaking ved smitteansvarlig helsesøster. -I det offentlige rom: teknisk etat etter rådgiving fra smitteverngruppen. Det er meldeplikt ved oppstart til kommuneoverlegen for virksomheter med aerosoldannere. Kommuneoverlegen Miljørettet helsevern Forskrift om miljørettet helsevern, kap.3a, med rundskriv nr.i-3/ Utfordringer på Ringerike: Institusjoner og særlig utsatte grupper Overskrift Beskrivelse Ansvarlig Lov/register Ringerike Fengselshelsetjenesten Veileder for Fengsel: (kommuneoverlegen) helsetjenester i fengsler Innsatte Helseavdelingen har ansvar for å gjøre en individuell vurdering av alle innsatte. Det innbefatter: Innkomstsamtale, fokus på risikoer og informasjon. Tuberkulose Tilbud om undersøkelse og vaksine for utvalgte sykdommer; herunder tetanus, polio, difteri,

15 Rusmisbrukere, narkomane Institusjons pasienter i pleie og omsorgssektor Innvandrere: Ringerike Omsorgssenter (ROS) hepatitt a-b-c, hiv og lues. Egen plan: Se nedenfor. Risiko for smitte med leverbetennelse (hepatitt A-B-C), HIV, i tillegg ofte generelt redusert helse, med økt risk for sårinfeksjoner, lungebetennelse m.m. Smitteverntiltak : vaksinering, tilgang på sprøyter, opplæring, stell av sår. Tilbys på Villan Barn og unge med fysisk og psykisk funksjonshemming. Eldre på sykehjem og andre institusjoner. Ofte generelt redusert immunforsvar, samt økt eksponering i institusjon. Hver institusjon må ha infeksjonskontroll program. Håndhygiene er sentralt. Se nedenfor Institusjoner under BUFETAT. Tar imot mindreårige uledsagede asylsøkende barn < 15år. Tilbys helsetjeneste i kommunen i eget opplegg. Transitt mottak Transitt mottak på Hvalsmoen..300 plasser. Flyktninger og innvandrere Ringerike Kommune mottar flyktninger. Flyktningkonsulenten har ansvar for at ha overblikk over de. I tillegg er det en del arbeidsinnvandring. Overvåkning av tuberkulose har en særlig plass. Rus-team i kommunen Kommunalsjef Elisabeth Vennevold Kommuneoverlege BUFETAT (ROS) Enhetsleder Enver Orusevic Flyktningetaten Smittevern v. helsesøster Lov om barnevernstjenester ( 5) Kommunehelsetjenest eloven/lov om helseog omsorgstjenester Veileder helsetilsynet: Førstegangshelseunder søkelse (1997, IK- 2595) Smittevern i institusjoner Pleie og Omsorgssektor. Obligatorisk infeksjonskontrollprogram Kommunale helseinstitusjoner plikter å ha et infeksjonskontrollprogram (forskrift om smittevern i helseinstitusjoner, 1996 nr 699, 2) Et slikt program anbefales lagt inn i kommunens intern kontroll system. Programmets innhold Forskriften regulerer alle institusjoner, fra aldershjem til universitetssykehus. Programmet må tilpasses formålet. For kommunens institusjoner må planen romme: Prosedyrer for å håndtere av vanlige og mindre vanlige sykdommer og tilstander, som urinvegsinfeksjoner, sårinfeksjoner, nedre luftveisinfeksjoner, smitte med resistente bakterier, diarésykdommer, influensa. Retningslinjer for bruk av antibiotika, isolering av smittede pasienter, håndhygiene, bruk av arbeidstøy, alminnelig renhold, avfallshåndtering, matservering mv

16 Plan for forebyggende tiltak, herunder retningslinjer for forebygging av yrkesbetinget smitte hos helsepersonell, herunder vaksinasjon, håndhygiene, forebygging av blodsmitte og veiledning i smitteprofylakse, vaksinasjon av pasienter og ansatte. Infeksjonsovervåking: Det skal finnes et opplegg for registrering, melding, analysering og rapportering av sykehusinfeksjoner i institusjonen. Meldeskjema finnes på Folkehelsas hjemmesider. Smittevern for innsatte Smittevernarbeid i fengsel bygger på samme grunnlag som annet: Overvåking, testing, oppsporing av kontakter, isolering av smittekilde. Vaksinasjon og behandling der dette er mulig. Hjemmel for tiltakene fins i smittevernloven, forskrift om tuberkulose, veileder om helsetjenester i fengsler (på høring) og kommunens smittevernplan. Prinsipper 1. Frivillighet. Smittevern er et frivillig tilbud til den enkelte. Men det bør likevel presenteres på en måte som signaliserer at det normale er å si ja takk. Resultatene av undersøkelsene omfattes selvsagt av taushetsplikten. 2. Kunnskapsbasert. Undersøkelsene og prøve som til en hver tid tilbys skal baseres på den best tilgjengelige kunnskap om epidemiologi og behandlingstilbud. 3. Individuell tilpasning. Dette programmet er en anbefaling. Det må gjøres individuelle vurderinger av hver enkelt pasient, og deretter utvide eller innsnevre tilbudet. Undersøkelser 1. Innkomstsamtalen skal søke å avdekke eventuell risiko for smittsomme sykdommer og vaksinestatus, blant annet resultater av tidligere tester for hepatitt og HIV. 2. Det anbefales å tuberkulinteste alle nyankomne, og kartlegge vaksinasjons-ar, samt dokumentasjon for tidligere testing, jf tuberkuloseforskriften. 3. Det tas blodprøver for hepatitt B, hepatitt C, HIV, lues dersom status er uklar. Vaksinasjon 1. Det skal tilbys vaksine for hepatitt B og A i henhold til retningslinjene fra Folkehelseinstituttet. 2. Ufullstendig vaksinerte skal tilbys fullvaksinering. BCG-vaksinering skal tilbys til aktuelle pasienter. 3. Grunnvaksinering mot difteri og tetanus skal vurderes og evt. oppdateres. 4. Pasienter i målgruppen for influensavaksine skal tilbys slik. Tiltak 1. Alle skal motta individuell smitteverninformasjon basert på resultatene av undersøkelsene. Det skal legges særlig vekt på informasjon om blodsmitte og seksuell smitte. 2. Det skal informeres om eventuelle behandlingsmuligheter, spesielt skal det legges vekt på behandlingsmulighetene for hepatitt C 3. Smitteoppsporing (miljøarbeid) gjøres av fengselshelsetjenesten i samarbeid med kommuneoverlegen og helsesøster. 4. Utarbeide prosedyrer for opplæring av ansatte i smittevern, og samarbeid med fengselspersonell for å hindre smittespredning. Dokumentasjon og melding 1. Undersøkelser og tiltak dokumenters i pasientjournalen. 2. Meldepliktige tilfeller skal meldes MSIS etter vanlige regler. 3. Det skal skrives årsmelding til kommuneoverlegen med oversikt over antall utførte prøver, utfallet av disse og gjennomførte tiltak

17 7.2. Diagnostikk og behandling, smitteverntiltak og oppsporing. En oversikt: Kommuneoverlegen/smittevernlegen har ansvaret for: - at ha oversikt over grupper eller enkelt personer i befolkningen som kan representere en smitterisiko eller er mer mottakelige for infeksjoner enn normalbefolkningen. - Fortløpende analyse og systematisering av erfaringer og kunnskap om smittevern - Oversikt over infeksjonsepidemiologien i kommunen ( 7.2) - Smittevernlege leder og koordinerer utredning av allmennfarlige smittsomme sykdommer etter melding fra helsepersonell. Arbeidet tilrettelegges i samråd med smittevern gruppen, behandlende lege og ved behov rådmann og politiske utvalg (fx. v. vurdering om stenging av skuler, barnehager, begrensning i sosial aktivitet o.lign.). - sammen med miljørettet helsevern, helsesøster og mattilsynet ansvar for smitteoppsporing ved miljøsmitte (vann, skadedyr, næringsmiddel). - Gi råd om smitteverntiltak for grupper og enkelt borgere. Helsestasjonen ved ledende helsesøster har ansvaret for: - Delta i utredning av og prøvetaking for allmenn farlige smittsomme sykdommer. - Delta i smitteoppsporing ved mistanke om eller diagnostisert allmenn farlig smittsomme sykdommer. - Delta i smitteverngruppen. Være oppdatert på aktuelt smittevernarbeide, inkl. kommunens smittevernplan. - Utredning, diagnostisering og oppfølging av tuberkulosepasienter, herunder en oppdatert oversikt over aktuelle pasienter. - Gi råd om smitteverntiltak for grupper og enkelt borgere. Fastlegene har ansvar for - diagnostikk og behandling av smittsomme sykdommer i kommunen. ( på kveld-helgnatt: legevaktslegen). - meldingsplikt ved mistanke om eller diagnostisering av allmenn farlig smittsom sykdom (MSIS, se vedlegg). Jordmor eller sykepleier har varslingsplikt til lege ved mistanke om allmenn farlig smittsom sykdom (fortrinnsvis fastlegen eller smittevernlegen). - at legekontoret har basalt nødvendig kompetanse, utstyr og rutiner skal finnes på legekontorer, inkl. legevakten som del av intern kontroll systemet. - å sikre at det nyttes best- praxis, også i valg av antibiotika. Begrenset og målrettet antibiotika forbruk er sentralt for at redusere risikoen for utvikling av resistente mikroorganismer. Det anbefales å følge sentrale føringer for antibiotika behandling (Veileder for antibiotika valg). - å vurdere om tiltak i nærmiljøet er aktuelt ved mistanke om eller diagnostisering av allmenn farlig smittsom sykdom. Det gjøres i samråd med smittevernlege. - å drive smitteoppsporing ( 3-6 i smittevernloven) når det er oppdaget et tilfelle av en allmenn farlig smittsom sykdom. Helsestasjonen kan være relevant samarbeidspartner. - å gi råd til enkelt pasienter om smitteverntiltak. Personalkontoret i kommunen har ansvar for - At det er fungerende rutiner for å sikre relevante undersøkelser ved nytilsetting, der tilsatte har vært på reise (tuberkulose, mrsa) eller har vært syke av allmenn farlig smittsom sykdom

18 - At det utredes og tilbys relevant forebyggende tiltak for beskyttelse mot smitte for tilsatte. Samarbeidspartnere kan bidra med assistanse avhengig av problemstillingen: - Helse Sør-Øst, Ringerike Sykehus/Vestre Viken (mikrobiolog, infeksjonsmedisiner), - Mattilsynet - Folkehelseinstituttet ved smittevernvakten Smittekjeden Hver enkelt infeksjonssykdom kan beskrives ut fra 6 ledd, som alle må være tilstede for at smittestoffet skal spre seg: Smittestoff Smittemottaker Smittekilde Inngangsport Utgangsport Smittemåte Tiltak for så vel utredning som bekjempelse av infeksjonssykdommer planlegges samfunnsmedisinsk ved at gå gjennom leddene et for et. Som eksempel: Sykdom: Hepatitt B Smittekjeden Beskrivelse Tiltak? Smittestoff Virus Kan gi akutt og kronisk betennelse. 90% full restitusjon, i løpet av 4 mdr, 3-5% kroniske bærere, 1% leversvikt. Mennesket eneste kjente reservoar. Ikke kurativ behandling. 30% a-symptomatiske (spesielt barn)! Smittekilde Syk person Symptomatisk behandling, ingen kurativ i akutt fasen. Kroniske bærere: immunstimulerende midler, antiviralia. Utgangport Smittemåte Blod og sekret (seksuelt, noe i spytt (kan smitte v. bitt). Seksuell kontakt, blodsmitte, perinatal overføring Smitteførende i inkubasjonstiden og ved kroniske bærere (barn oftere bærere). Ikke bloddonasjon. Testning av blodprodukter. Unngå ubeskyttet samleie. Forholdsregler v. stikk uhell. Sprøyte utedeling til inj. misbrukere. Inngangsport Slimhinner, blodbanen Kondom. Egne sprøyter/nåler. Smittemottaker De som ikke har hatt Vaksinasjon

19 infeksjonen Obs særlig risikogrupper, fx.: stoffsmisbrukere, innsatte i fengsler, nyfødte barn, seksualpartnere og husstandsmedlemmer til kroniske bærere. Særlig risikoyrker: leger, operasjons-og anestesipersonell, jordmor, m.fl. Et eksempel Sykdom: Gastroenteritt / omgangssyke, NoroVirus Smittekjeden Beskrivelse Tiltak? Smittestoff NoroVirus Svært smittsom virus. Gir liten immunitet, dvs. kan reinfiseres. Ikke alvorlig sykdom. Smittekilde De syke. Mennesket eneste reservoar Isolere de syke. Smitter kort før og et par dg. etter, max. smittsom mens det er diarre og oppkastn. Obs.: yrkesaktive i næringsmiddel industri med kontakt med næringsmidler og helsepersonell med direkte kontakt med pasienter skal holde seg hjemme i 48 t.etter symptomfrihet. Utgangport Avføring, munn Rengjøre toalett /stellebord, leker. Intensivert håndhygiene. Smittemåte Fekaloral. Vann, næringsmiddelbåren. Direkte kontakt. Eget toalett Håndhygiene Kjøkken hygiene Inngangsport Munn-hånd Smittefrakk og hansker, munnbind til friske Håndhygiene. Smittemottaker De friske. Håndhygiene 7.4. Informasjon, meldeplikt og opplæring Moment Ansvarlig Beskrivelse Referanse Generell informasjon og Kommuneoverlegen/ Informasjon og opplysning om helseopplysning smittevernlegen smittsomme sykdommer og forebygging Helsestasjon av disse, herunder lus, skabb, o.lign. - offentlig - privat Informasjon til media Informasjon ved enkelt tilfelle av smittsom sykdom Smittevernlege, Rådmann og Informasjonsansv. Behandlende lege/ smittevernlege Større informasjonsoppgaver koordineres av smitteverngruppen Smittevernlegen,evt. smitteverngruppen koordinerer og leder informasjonsarbeidet, i samarbeide med Rådmann og informasjonsansv.i kommunen. Kommuneoverlegen er medieansvarlig. Enkelt individ: Behandlende lege. Større grupper: smittevernlegen/ smitteverngruppen tar stilling til og utfører i samarbeide med behandlende lege 7-1 i smittevernloven 2-1 i smittevernloven

20 Informasjon inn i kommuneorganisasjonen Kommuneoverlege Helsesøster Informasjon og samarbeid legges til eksisterende samarbeidsorgan og ledelsen. Smittevernansvarlig helsesøster og kommuneoverlege er sentrale i forhold til informasjon og råd om vaksiner, hygieniske spørsmål og undersøkelser. Smittevernansvarlig helsesøster har ansvar for løpende oppdatering av personale kontoret om relevante vaksiner og undersøkelser av tilsette. Meldeplikt og varsling Behandlende lege Leger har meldeplikt ved mistanke om eller diagnostisering av allmenn farlig smittsom sykdom. Meldingen går til folkehelseinstituttet md kopi til kommuneoverlegen/smittevernlegen. Det brukes fastsatt skjema (MSIS), og det deles i tre kategorier: Gruppe A: nominativ melding Gruppe B: skriftlig melding enkeltvis uten pasientidentitet Gruppe C: Summarisk melding etter fastlagte intervall. Enkelte sykdommer er varslingspliktige, dvs. at det umiddelbart skal formidles beskjed til kommuneoverlegen/ folkehelseinstituttet/mattilsynet (og sikres Opplæring Kommunen som arbeidsgiver at beskjeden er mottatt!) (se vedlegg) Sikre nødvendig kompetanse innen smittevernarbeidet hos alle tilsette, herunder håndhygiene. Intranett MSIS og Tuberkulose registerforskriften av Kommunehelse tjeneste loven/ Lov om kommunale helse og omsorgstjenester 8. SÆRLIGE SAMFUNNSMEDISINSKE INFEKSJONSUTFORDRINGER Kommunen skal ha en egen plan for håndtering av tuberkulose og pandemi. I tillegg omtales beredskap og legionella Tuberkulose (TB) På landsbasis registreres tilfelle pr år, i vesentligst 2 mønster: - personer av utenlandsk opprinnelse, smittet i hjemlandet (80% av tilfellene), noen her i landet av pårørende. - Personer av norsk opprinnelse, typisk smittet i ungdommen

21 Smittekjeden For tuberkulose ser smittekjeden ut så her: Smittekjeden Beskrivelse Tiltak / kommentar Smittestoff Mykobakterie Hvilende bakterie, svært overlevelsesdyktig, obs. kan reaktiveres ved redusert immunforsvar (fx. annen sykdom eller medisinsk behandling). Multiresistens. Fleste lungetb. Lav smittsomhet. Reservoar menneske. 1/10 av de smittede utvikler sykdom på et tidspunkt i livet. Diagnostisering: Mantoux test (2004). Avskaffes som rutine for alle 9 klassinger fra Røntgen av thorax, blodprøver, spesialtests. Behandling er en spesialistoppgave; kuperes m. antibiotika i kombinasjon. Eget observert regime for at sikre behandlingen gjennomføres og tolereres (DOT). Langvarig behandling, det gis behandling til aktivt syke og til a- symptomatiske personer. Smittekilde Menneske med aktiv Isolering av syke inntil behandlingen er i gang. tuberkulose Utgangport Munn-ekspektorat Munnbind. Smittemåte Dråpe og luftsmitte Håndhygiene. Generell hygiene Inngangsport Smittebeskyttelse til behandlere, munnbind på friske så lenge det er smittsomhet. Smittemottaker Friske Vaksinasjon av friske (avskaffes som rutine i Norge 2009). Tilbys til risikogrupper, som er uvaksinerte. Tiltak for Tuberkulose : Forskrift: Forskrift om tuberkulose kontroll. Helsedepartementet 2002 ( Veileder: Smittevern 7: forebygging og kontroll av tuberkulose. Folkehelseinstituttet ( ). En oversikt: Kommuneoverlegen/smittevernlegen har ansvaret for: - de medisinskfaglige tiltak i og organiseringen av tuberkulose arbeidet i kommunen. - å vurdere behov og omfang, samt ivareta smitteoppsporing ved tuberkulose. Resultat av smitteoppsporing sendes tuberkulosekoordinator og folkehelse. Helsestasjonen ved ledende helsesøster har ansvaret for: - helsestasjonens tuberkulose oppgaver. Det rommer del oppgaver inne diagnostikk, smitteoppsporing, informasjon og vaksinasjon. Spesialisthelsetjenesten ved medisinsk avdeling Ringerike Sykehus og tuberkulosekoordinator ved Drammen sykehus har ansvar for: - utredning, diagnose, oppfølging og fastsettelse av behandlingsplaner for den enkelte pasient. - oppdatering og opplæring av helsepersonell i primær helsetjenesten. - melding til kommuneoverlegen ved diagnostiserte tilfelle. Fastlegene har ansvar for - å være oppmerksom på tuberkulose som en diagnostisk mulighet, ved undersøkelse av pasienter

22 - behandlingen av tuberkulose, for den enkelte pasient. Dette i samarbeide med spesialisthelsetjenesten Hjemmesykepleien har ansvar for : - den praktiske gjennomføring av behandling av tuberkulosepasienter er overvåket behandling (DOT) Personalkontoret i kommunen har ansvar for - etablering av rutiner innenfor helse-sosial, omsorgs og oppvekstsektor som sikrer, at alle nytilsatte eller tilsatte, som har vært mer enn 3 mdr i land med høy forekomst av tuberkulose, har plikt til at vise gyldig tuberkuloseundersøkelse før arbeidsstart. - at alle tilsatte i kommunen som jobber med økt smitterisiko for tuberkulose tilbys vaksinasjon. Kommunen skal dekke utgifter til så vel til utredning som vaksinasjon for tuberkulose ( 4-1, 3.ledd i forskriften om tuberkulose). Politiet har ansvar for - å gi melding til kommuneoverlegen om ankomne utlendinger som skal undersøkes 8.2. Beredskapssituasjoner I en situasjon med risiko for eller erklært endemi, epidemi og pandemi skal smittevernarbeidet følge samme mal som i normalsituasjoner. Det samme gjelder i andre beredskapssituasjoner. Den kommunale helsetjenesten råder ikke over ekstra ressurser, som kan trekkes inne i ekstra ordinære situasjoner. Det vil være kommunes daglige helse-og omsorgstjeneste, herunder fastleger og legevaktstjeneste, som ivaretar beredskapssituasjonen, og prioriterer det i forhold til andre oppgaver. Smittevernlegen har i samarbeid med smitteverngruppen ansvar for at koordinere innsatsen og varsle rådmannen for evt. mobilisering av kriseberedskap i kommunen. Smittevernberedskapen skal ses i sammenheng med den generelle medisinske beredskap i kommunen og kommunens kriseberedskap. Lovgiving: Lov om helsemessig og sosial beredskap (2000). En oversikt Kommuneoverlegen har ansvar for - overordnede medisinsk faglige beredskap, herunder oversikt over allmenn farlige smittsomme sykdommer. - informasjon i og utenfor organisasjonen. I samråd med kriseledelse og informasjonsrådgiver. - rådgiver, inkl. i relasjon til informasjon til aktuelle aktører, inkl. medier. - varsling av beredskapsledelse (rådmann og beredskapsleder) - sammenkalle smitteverngruppen, inkl. assisterende personell. - ved smitte fra dyr eller fugler: Samordne arbeidet med Mattilsynet. Rådmannen leder kriseberedskapsgruppen. Har ansvar for - ledelse av innsatsen, herunder innkalling av relevante aktører. - kontakt med informasjonsavdelingen. - informasjon til politisk nivå Beredskapsleder har ansvar for - kommunens generelle beredskapssituasjon, inkl. planverk

23 8.3. Pandemier Pandemier er store verdensomspennende epidemier. Det mest aktuelle er influensapandemier; historiske eksempler er : Spanskesyken (1918), Asia syken (1958), Hongkongsyken (1969). Nyere eksempler er fugleinfluensa og SARS, og InfluensaH1N1 høsten Det er utarbeidet en Nasjonal beredskapsplan for pandemisk influensa (2006, revisjoner 2009), og i våren 2009 flere veiledere for utarbeidelse av planverk. Innsatsen ved pandemi styres med retningslinjer fra Helse- og Sosialdepartementet med Helsedirektoratet ( og følges med løpende informasjon fra Folkehelseinstituttet ( WHO skjelner mellom 6 faser i en pandemi: Faser Beskrivelse Interpandemisk periode 1 Ingen nye virus Ingen ny influensavirus suttyper er oppdaget hos mennesker. En influensavirus subtype som kan forårsake infeksjon hos menneske kan være tilstede hos dyr. Lav smitterisiko 2 Nytt virus hos dyr Nytt virus hos dyr, ingen influensavirussubtyper oppdaget hos mennesker. Sirkulere dyrevirus, som kan utgjøre en reell risiko for sykdom hos mennesker. Pandemisk årvåkenhetsperiode 3 Smitte til mennesker 4 Begrenset smitte mellom mennesker 5 Økende, men ikke svært smittsom Pandemisk periode Sykdom hos mennesker med ny subtype, men ingen spredning mellom mennesker eller sjeldne tilfelle av smitte til nærkontakter. Små klynger med begrenset spredning mellom mennesker, men geografisk begrenset. Kan tyde på at virus ikke er godt tilpasset mennesker Større klynger av personer med infeksjon, men fortsatt geografisk begrenset. Noe som antyder at viruset er i ferd med at tilpasse seg mennesker, men fortsatt ikke smitter lett mellom mennesker (betydelig pandemi risiko). 6 Pandemi Økende og vedvarende smitte i den generelle befolkning. Postpandemi Tilbake til interpandemisk periode. Ringerike kommunes pandemi plan innarbeides som en del av kommunens smittevernplan. Samtidig vises til Plan for helse og sosial beredskap (Beredskapsplan) for Ringerike kommune. Pandemisk influensa på Ringerike. Utfordringen er stor samfunnsmedisinsk: det må forventes et stort antall syke samtidig. Beskrivelse av pandemisk influensa ut fra smittekjeden: Smittekjeden Beskrivelse Tiltak? Smittestoff Ny influensavirus Få som er immune/delvis immune mot sykdommer, siden virus er nytt. Det betyr at mange vil bli syke. Behandling av sykdommen med antiviral medisin (obs.kan være resistent). Ikke alvorlig infeksjon, men moderat smittsomt. Smittekilde Syk person Isolere syke

24 Utgangport Munn-nese Munnbind til syke Smittemåte Dråpe smitte Kontakt, indirekte kontakt, luftbåren Større avstand til folk Hostehygiene Håndhygiene Inngangsport Munn-nese Munnbind til frisk Smittemottaker De som ikke har hatt infeksjonen Vaksinasjon (da brytes smittekjeden) det mest effektive tiltak. Pandemien forventes å vare i 15 uker, med høyeste topp i uke 5-10 (max uke 6-7). Det forventes i verste fall at oppimot 40 % av befolkningen på landsplan kan bli syke. Det vil ikke være jevnt fordelt, verken i regioner eller innen for de enkelte regioner. Anslag: For Ringerike vil 40% utgjøre personer. Størsteparten av de syke vil klare seg hjemme. En del, anslagsvis 25% av disse (2865) vil ha behov for tilsyn, pleie og omsorg fra hjemmetjenesten (en del av de vil ha tjenesten i utgangspunktet). Et anslag for innleggelsesbehov i sykehjem er 5-10% ( ) (en del av de vil ha tjenesten i utgangspunktet)., og sykehus 2-5% ( ) Iverksettelse av tiltak: Når: Smitteverntiltak settes i verk ved pandemi nivå 3 om Norge er berørt, 4 om Norge ikke er berørt. Kommunal kriseledelse ved rådmann og beredskapsleder varsles ved nivå 4 om Norge er berørt, nivå 5 om Norge ikke er berørt. Ved tilfelle i Ringerike kommune styres arbeidet overordnet av kommunal kriseledelse ved rådmannen, og det daglige arbeide av smitteverngruppen, ved smittevernlegen. Hva: Mobilisering av personell: - Personalavdelingen har et overordnet ansvar for at ha oversikter over tilgjengelig personale, samt assistere ved koordinering og evt. omdisponering av kommunens personell, særlig viktig i pleie-omsorgssektor, helsesektor og tekniske tjenester. Det må legges til rette for fleksibel bruk av tilgjengelige personell ressurser i alle tjenester og på tvers av tjenesteområder. Den enkelte enhetsleder, i samarbeide med virksomhetsleder er ansvarlig for koordinering og evt. omdisponering av personell i henhold til operasjonell pandemiplan for hver enkelt tjenesteområde. - Omprioritering av oppgaver, med nedprioritering av ikke livsviktige oppdrag (renhold i ikke smitteaktive rom/kontorbygg, hjemmehjelp, park- og annet vedlikeholdsarbeide o.lign.). Koordineres av personalavdelingen i samarbeid med virksomhetsledere. - Det skal vurderes nyttet alle ekstra ressurser, herunder: fx. pensjonert helsepersonell, deltidstilsette økt stillingsprosent Ivaretaking av samfunnskritiske tjenester: Følgende tjenester skal ha nødvendige kriseløsninger for høyt fravær: - Apotek - Ambulanse (helseforetak) - Strømforsyning, Telekommunikasjon

25 - Renovasjon, vann og avløp - Brann og redningstjenesten - Politi - Offentlig transport Utstyr ved pandemi Forsyninger av nødvendig utstyr og medisin kan bli kritisk. Smitteverngruppen skal vurdere tiltak for at sikre tilstrekkelig tilgang til kommunens borgere. Det gjelder i butikker og i kommunens hjelpetjenester. Et utgangspunkt: - sikre at butikker tar inn tilstrekkelig beskyttelsesutstyr (tørkepapir, såpe, håndspritt m.m.) - går til innkjøp av nødvendig lager av for den kommunale hjelpetjeneste (tørkepapir, desinfeksjon for håndhygiene, hansker, munnbind, beskyttelsesfrakker, ånderettsvern). Forventelig økt behov på ca. 3 ganger det normale forbruk. - Forsyning av antivirale legemidler skjer i samarbeid med apotekerne i kommunen. Oppbevaring og sikring ved apotekene. Utdeling av antivirale midler følger nasjonale retningsliner. Vaksinering Helsestasjonen har ansvar for at motta influensavaksine. Vaksine mottas og lagres i Ringerikskjøkkens kjølerom på Kilemoen. Distribusjon ivaretas derifra. Massevaksinasjon gjennomføres etter de prioriteringer som legges av nasjonale myndigheter. Det vises til nasjonal Pandemiplan. For alle som selv kan møte fram, gjennomføres vaksinasjonen på helsestasjon eller hos fastlege. For de som har behov for vaksine i hjemmet eller på institusjon gjennomføres vaksinasjonen av pleie og omsorgstjeneste (hjemmetjeneste og institusjon). Prioritet Målgruppe Vaksinatør 1 Smitteeksponert personell i helsetjenesten (legevakt, fastleger og legekontorer) Helsestasjon Fastleger 2 Nøkkelpersonell i ledelse og i utvalgte samfunnskritiske Helsestasjon etter navnelister tjenester etter vurdering (Nøkkelpersonell er personer i stillinger, som er nødvendig for å kunne opprettholde bestemte, vitale samfunnsfunksjoner under en pandemi. Relevant personell utpekes av den enkelte virksomhet). 3 Annet helse- og Omsorgspersonell med pasient kontakt. Helsestasjon 4 Personer med økt risiko for komplikasjoner (eldre over 65år, Fastlege pasienter med kroniske hjerte-lunge sykdommer, diabetes m.m.. 5 Barn 6-24 mdr. Helsestasjon 6 Gravide Fastleger 7 Frivillige pleiere innen pleie og omsorgstjenesten. Andre med Helsestasjon pasientkontakt 8 Barn i barnehager og barnehagepersonell Helsestasjon 9 Barn i Skoler og skolepersonell Helsestasjon 10 Andre Oppgradert helsestasjon og fastleger

26 8.4. Legionella På landsbasis diagnostiseres sporadisk enkelte tilfelle av legionella infeksjon, fra pr år. Der har vært enkelte utbruddsituasjoner med mange smittede. Eksempler: År 2005 i Sarpsborg-Fredriksstad området (54 smittede, 10 døde), kilden var en luftskrubber i et luftrenseanlegg ved en treforedlingsbedrift. År 2001 i Stavanger (28 smittede, 7 døde), kilden var et kjøletårn på et hotell. Status Ringerike: Det er i 2009 diagnostisert et enkelt tilfelle. Det har ikke vært større utbrudd av legioncella. Legioncella kan være opphav til : Pontiacfeber: en influensalignende mild infeksjon med ofte rask og spontan helbredelse Legionær sykdom : en alvorlig lungebetennelse med høg dødelighet. De fleste infeksjoner er a-symptomatiske. Lovgiving og veiledere: Forskrift om tiltak for at forhindre overføring av legionella via aerosol Veileder og forskrift (2003) for miljørettet helsevern. Veileder for forebygging og kontroll av legionella smitte fra VVS anlegg (smittevern 8, 2003). Forskrift om badeanlegg, basseng, og badstue m.v. (1996). Smittekjeden for legionella : Smittekjeden Beskrivelse Tiltak / kommentar Smittestoff Bakteriell sykdom 46 arter. Optimal vekst temperatur 20-50gr., ph>3. Gjerne med slam/belegg i rør. Stillestående fukt. Smittekilde Forurenset vann Finnes i vann og utbredt i naturen. Forholdsregler for anlegg med stillestående vann, inkl. melderutiner, krav om rengjøring og desinfeksjon av anlegg, anbefalinger om temperatur i varmtvannsanlegg, sanering av Utgangport Smittemåte Inngangsport Smittemottaker Anlegg med bakterier Luftsmitte, som aerosoler. Inkl. fjerndråpesmitte Høy smittedosis Innånding Særlig utsatt er personer med redusert immunforsvar, inkl. lunge-hjerte syke og diabetikere, eldre. vannrøyrssystemer (unngå loops i rørssystemer) Behandling med antibiotika. En oversikt: Kommuneoverlegen/smittevernlegen har ansvaret for: