Innledning... 4 Sentrale utviklingstrekk... 5 Befolkning... 5 Arbeidsledighet... 6 Folkehelseprofilen Sykefravær... 58

Transkript

1 ÅRSBERETNING

2 Innhold Innledning... 4 Sentrale utviklingstrekk... 5 Befolkning... 5 Arbeidsledighet... 6 Folkehelseprofilen... 7 Sykefravær... 8 Likestilling... 8 Etiske retningslinjer Organisering Kommentarer til regnskapet Driftsregnskapet Investeringsregnskapet Balansen Den økonomiske utviklingen Finansforvaltning Gjeldsporteføljen Folkevalgte og politisk sekretariat Ressursbruk Analyse KOSTRA-tall Personalressurser Måloppnåelse av handlingsplanen Overordnet ledelse, administrasjon, miljø og kriminalitetsforebyggende arbeid Ressursbruk Analyse KOSTRA-tall Personalressurser Sykefravær Måloppnåelse av handlingsplanen Hovedutfordringer fremover IKT og kvalitet Ressursbruk Personalressurser Sykefravær Måloppnåelse av handlingsplanen Hovedutfordringer fremover Kultur Ressursbruk Analyse KOSTRA-tall Personalressurser Sykefravær Hovedutfordringer fremover Oppvekst Ressursbruk Analyse KOSTRA-tall Personalressurser Sykefravær Måloppnåelse av handlingsplanen Hovedutfordringer fremover

3 Helse- og omsorg Ressursbruk Analyse KOSTRA-tall Personalressurser Sykefravær Måloppnåelse av handlingsplanen Hovedutfordringer fremover: Teknisk Ressursbruk Analyse KOSTRA-tall Personalressurser Sykefravær Måloppnåelse av handlingsplanen Hovedutfordringer fremover

4 Innledning I årsberetningen skal det i følge kommunelovens 48 gis opplysninger om forhold som er viktige for å bedømme kommunens økonomiske stilling og resultatet av virksomheten, som ikke fremgår av årsregnskapet, samt om andre forhold av vesentlig betydning for kommunen. Det skal også redegjøres for tiltak for å sikre en høy etisk standard og likestilling i virksomheten. Årsberetningen gir dessuten en endelig og samlet tilbakemelding til kommunestyret om måloppnåelsen av handlingsplanen for. Den gir også en kortfattet oppsummering av det økonomiske resultatet til virksomhetene, utviklingen i tjenesteproduksjonen, status i bemanningen og viktige utfordringer fremover. Denne sektorvise tilbakemeldingen har tidligere vært forelagt kommunestyret som en separat årsmelding. Fra i år er denne tatt inn i årsberetningen. Kommunestyret vedtok i møte den nytt reglement for finansforvaltning i Røyken Kommune. I henhold til reglementet skal Kommunestyret motta rapport hvert tertial og det skal utarbeides en årsmelding ved hver årsavslutning. Fra i år er også dette innarbeidet som et eget kapittel i kommunens årsberetning. Årsberetningen består av en fellesdel og en del for hver sektor, oppdelt etter samme mal som handlingsplanen og budsjettet. KOSTRA-nøkkeltallene i fellesdelen er foreløpige tall som er innrapportert fra kommunene i forbindelse med årsoppgjøret. Endelige kvalitetssikrede tall er tilgjengelige på fra ca juni

5 Sentrale utviklingstrekk Befolkning Figuren nedenfor viser alderssammensetningen i befolkningen i Norge og Røyken kommune i. Figuren viser at Røykens befolkning består av flere unge og færre eldre enn i landet sett under ett. Totalt bodde det personer i Røyken pr Befolkningsveksten var 1,7 % eller 330 personer i Røyken i fjor. For landet totalt var den 1,3 %. Figuren nedenfor viser den prosentvise endringen i de ulike aldersgruppene for Røyken kommune de neste 10 årene, i følge middel-alternativet til Statistisk sentralbyrå. 5

6 Gruppene 0-5 år og 1-15 år vil få relativt liten endring, mens år vil øke med 15 %. Gruppen over 67 år vil øke med hele 57 % i perioden. Total befolkningsvekst i Røyken kommune er antatt å bli 16 %. Det tilsvarer en befolkning på i Figuren nedenfor viser tilsvarende forventede befolkningsendringer for landet totalt i samme periode. Trenden er lik med hensyn til at de over 67 år vil øke mest, men ikke så dramatisk som i Røyken kommune. Veksten i gruppen år forventes å vokse mindre i landet totalt enn i Røyken. Total befolkningsvekst forventes å bli 10 % i Norge. Veksten i Buskerud forventes å bli 11 %. Arbeidsledighet Arbeidsledigheten i Røyken ligger lavere enn landsgjennomsnittet. 6

7 Pr var ledigheten i Røyken 1,9 % mens landsgjennomsnittet var 2,4 %. Det siste året har det vært nedgang i ledighetstallene for både Røyken og landet for øvrig. Folkehelseprofilen Fra 1. januar 2012 trer lov om folkehelsearbeid i kraft. Folkehelseprofilen er et bidrag til kommunens arbeid med å skaffe seg oversikt over helsetilstanden i befolkningen og hvilke faktorer som kan påvirkes. Se Nedenfor gjengis noen funn fra folkehelseundersøkelsen. I oversikten betyr forholdstall = 100 at situasjonen er lik landsgjennomsnittet. Tema Indikator Røyken Buskerud kommune Om befolkningen Fødte Befolkning over 80 år Forventet levealder menn Forventet levealder kvinner Levekår Grunnskole som høyeste utdanning Lavinntektsandel Arbeidsledige Uføretrygdede Barn av enslige forsørgere Miljø Forskriftsmessig drikkevann mhp E.coli Personskader, behandlet i sykehus Skole Trives på skolen, 10. kl. (Gjennomsnitt siste 5 år) Frafall i videregående Helse og sykdom Behandlet i sykehus Psykisk lidelse, behandlet i sykehus KOLS, behandlet i sykehus KOLS og astma, legemiddelbrukere Kreft, dødelighet Type 2-diabetes, legemiddelbrukere Hoftebrudd behandlet i sykehus Tallene viser at Røyken kommune har en ung befolkning sammenlignet med landsgjennomsnittet. Forventet levealder er omtrent som gjennomsnittet. Utdanningsnivået i befolkningen er bedre enn landsgjennomsnittet. Andelen arbeidsledige og uføre er lavere enn landsgjennomsnittet. Trivselen på skolen er omtrent som gjennomsnittet. Røyken kommune har færre behandlinger i sykehus enn landsgjennomsnittet. Representasjonen av kreft og type 2-diabetes er lavere enn gjennomsnittet. KOLS og astma ser imidlertid ut til å være mer utbredt enn ellers i landet, basert på bruk av legemidler. 7

8 Sykefravær Tabellen nedenfor gir en oversikt over fraværet i kommunen etter fraværslengde og totalt. Fraværstype Egenmelding 1,04 % 1-3dager 0,16 % 4-16 dager 1,06 % dager 1,25 % Over 56 dager 5,37 % Sum av fravær totalt 8,88 % Totalt fravær i 2010 var 10,5 %. Det har altså vært en nedgang i fraværet det siste året. Figuren nedenfor viser utviklingen i fraværet fra måned til måned de to siste årene. Sykefraværet viste en positiv nedgang fra februar til august. Det ble en økning fra september til desember. Det er normalt at sykefraværet øker noe utover høsten. Til tross for økningen var sykefraværet i desember på 8,5 % mot 10,5 % i desember Fraværet i de ulike sektorene fremkommer i årsberetningens del 2. Likestilling Røyken kommune arbeider for å fremme likestilling og hindre diskriminering i sin virksomhet. Røyken kommune har som overordnet prinsipp at oppgavene skal løses på lavest mulig nivå og alle medarbeiderne har et selvstendig ansvar for å bidra til dette, uansett kjønn, alder eller etnisk bakgrunn. Under ellers like vilkår skal de som har utfordringer med å få innpass i arbeidslivet foretrekkes (funksjonshemmede, arbeidssøkere med minoritetsbakgrunn m.m). 8

9 Tabell 1 Tabellen viser prosent av antall kvinner og menn i ulike sektorer i Røyken kommune pr Røyken kommune har størst andel kvinnelige arbeidstakere, hele 81 %, med andre ord en typisk kvinnearbeidsplass. Dette skyldes bl.a. at bemanning i helse/omsorg og undervisning vesentlig bekles av kvinner. Det er vanskelig å se at dette har noe element av diskriminering i seg, men kommunen er seg bevisst å tilstrebe og utjevne fordelingen av kvinner og menn i organisasjonen. Sektor Antall Andel Kvinner Menn Andel kvinner i % Andel menn i % I ALT Sentraladministrasjonen Oppvekst Grunnskole Barnehager Øvrig oppvekst Helse/sosial Administrasjon Alm helsevern PU Hjemhjelp/-sykepl Sosialhjelp Andre virksomheter Kultur Teknisk sektor Uoppgitt Tabell 2 Tabellen viser lønnsutviklingen for fast- og timelønte i hoved- og bistillinger. Her ser en at menn gjennomgående har en noe høyere lønnsutvikling enn kvinner. Tall pr og basert på Pai-registeret. Kjønn Månedsfortjeneste Grunnlønn Endring i månedsfortjeneste Endring i grunnlønn Ansatte Årsverk Endring i årsverk Kvinner og menn % 2,8 % ,5% 9

10 Kjønn Månedsfortjeneste Grunnlønn Endring i månedsfortjeneste Endring i grunnlønn Ansatte Årsverk Endring i årsverk Kvinner ,3 % 3,1 % ,3 % Menn ,9 % 1,4 % ,7% Etiske retningslinjer Etiske retningslinjer ble vedtatt av kommunestyret 12. mars Formålet med de etiske retningslinjene er å sikre kommunens innbyggere en respektfull og forsvarlig behandling i møte med kommunens ansatte. Retningslinjene skal også bidra til at virksomheten drives i tråd med gjeldende lover, regler og politiske vedtak. 10

11 Organisering 11

12 Tjenester som utføres i egne foretak: Forvaltning og drift av kommunens bygninger er overført til Røyken Eiendom AS. Balanseverdiene er ikke tatt inn i kommunens regnskap. Renholdstjenestene utføres av privat foretak. Renovasjonstjenesten er organisert i Drammensregionens renovasjonsselskap IKS (RFD). Fra og med 2010 er hele institusjonstjenesten overført til Bråset Bo og Omsorgssenter. Fra er kemneren og innfordring av kommunale krav overført til Kemneren i Drammensregionen. 12

13 Kommentarer til regnskapet Driftsregnskapet Regnskap Regulert budsjett Opprinnelig budsjett Regnskap 2010 Tall i 1000 kroner DRIFTSINNTEKTER Brukerbetalinger Andre salgs- og leieinntekter Overføringer med krav til motytelse Rammetilskudd Andre statlige overføringer Andre overføringer Inntekts- og formuesskatt Eiendomsskatt Andre direkte og indirekte skatter Sum driftsinntekter DRIFTSUTGIFTER Lønnsutgifter Sosiale utgifter Kjøp av varer og tjenester som inngår i kommunens tjenesteproduksjon Kjøp av tjenester som erstatter kommunens tjensteproduksjon Overføringer Avskrivninger Fordelte utgifter Sum driftsutgifter Brutto driftsresultat EKSTERNE FINANSINNTEKTER Renteinntekter og utbytte Mottatte avdrag på lån Sum eksterne finansinntekter EKSTERNE FINANSUTGIFTER Renteutgifter og låneomkostninger Avdrag på lån Utlån Sum eksterne finansutgifter Resultat eksterne finanstransaksjoner Motpost avskrivninger Netto driftsresultat BRUK AV AVSETNINGER Bruk av tidligere års regnskapsmessige mindreforbruk Bruk av disposisjonsfond Bruk av bundne fond Bruk av likviditetsreserven Sum bruk av avsetninger AVSETNINGER Overført til investeringsregnskapet Avsatt til dekning av tidligere års regnskapsmessige merforbruk Avsatt til disposisjonsfond Avsatt til bundne fond Avsatt til likviditetsreserven Sum avsetninger Regnskapsmessig mer-/mindreforbruk

14 Brutto driftsresultat viser kommunens brutto driftsinntekter fratrukket brutto driftsutgifter, inkludert avskrivningskostnader. Begrepet kan i stor grad sammenlignes med "driftsresultat" i resultatoppstillingen til bedrifter med regnskapsplikt etter regnskapsloven. Kommunens regnskap er gjort opp med et brutto driftsunderskudd på kr Dette er 11,2 mill bedre enn budsjettert. Netto driftsresultat kan benyttes til finansiering av investeringer eller avsettes til senere bruk, og er dermed et uttrykk for kommunenes økonomiske handlefrihet. Til forskjell fra brutto driftsresultat er det i netto driftsresultat gjort fradrag for netto rente- og avdragsbelastning, mens virkningen av avskrivningskostnadene er eliminert. Et netto driftsresultat på rundt 3 prosent over et lengre tidsrom er ansett som et tegn på en sunn økonomi. Netto driftsresultat i ble et overskudd på 24,6 mill, eller 2,4 %. Dette er 9,8 mill bedre enn budsjett. Hovedårsaken til at netto driftsresultat er vesentlig bedre enn brutto driftsresultat, er at kommunen har inntektsført 8,0 mill i utbytte fra REAS og at kommunens finanskostnader er lavere enn avskrivningskostnadene. Ved inngangen til året hadde kommunen et opparbeidet underskudd fra 2009 på 19,1 mill. I ble det budsjettert med inndekking av hele dette underskuddet. Pr september var prognosen at kommunen ville klare å dekke hele underskuddet og få et regnskapsmessig mindreforbruk på 0,3 mill. Sluttresultatet ble at kommunen klarer å dekke de budsjetterte 19,1 mill og i tillegg få et regnskapsmessig mindreforbruk på 1,7 mill. Dette innebærer at kommunen i løpet av 2010 og har klart å dekke inn de 39 mill i underskudd som skrev seg fra 2008 og Ved utgangen av har kommunen et disposisjonsfond på 3,7 mill. Det vises til årsberetningens del 2 når det gjelder resultatet i de ulike virksomhetene. 14

15 Investeringsregnskapet Økonomisk oversikt - Investering Tall i 1000 kroner Regnskap Regulert budsjett Opprinnelig budsjett Regnskap 2010 INNTEKTER Salg driftsmidler og fast eiendom Andre salgsinntekter Overføringer med krav til motytelse Statlige overføringer Andre overføringer Renteinntekter, utbytte og eieruttak Sum inntekter UTGIFTER Lønnsutgifter Sosiale utgifter Kjøp varer og tjenester som inngår i kommunens tjenesteproduksjon Kjøp av tjenester som erstatter kommunens tjenesteproduksjon Overføringer Renteutgifter og omkostninger Fordelte utgifter Sum utgifter FINANSIERINGSTRANSAKSJONER Avdrag på lån Utlån Kjøp av aksjer og andeler Avsatt til ubundne investeringsfond Avsatt til bundne fond Avsatt til likviditetsreserven Inndekning av tidligere års merforbruk 13 Sum finansieringstransaksjoner Finansieringsbehov FINANSIERING Bruk av lån Salg av aksjer og andeler Mottatte avdrag på utlån Overført fra driftsregnskapet Bruk av disposisjonsfond Bruk av ubundne investeringsfond Bruk av bundne fond Bruk av likviditetsreserven Sum finansiering Udisponert Inntektene Salg av driftsmidler med 22,2 mill gjelder overdragelse av tomter til REU. Salget er 5,0 mill lavere enn budsjettert. Dette skyldes at salg av tomter på 3,0 mill ikke ble sluttført før årsskiftet, samt at den gamle presteboligen ikke er blitt solgt, men leid ut. Overføringen med krav til motytelse gjelder i hovedsak refusjon av kostnader i fm vei, vann og avløp på Follestad industriområde, samt delfinansiering av kryssing av vei på Spikkestad. Budsjettavviket på denne posten skyldes at beløpene ikke er budsjettert hverken på inntekts eller utgiftssiden. 15

16 Utgiftene Sum utgifter er ca 8,6 mill høyere enn budsjettert. Hovedårsaken er også her at refusjoner i fm Follestad og kryssing av vei på Spikkestad ikke er budsjettert på inntekts- og utgiftssiden. Utgiftsbudsjettet er justert ned i tråd med faktisk forbruk. Ubrukte investeringsmidler i pågående prosjekter blir overført til Dette er i tråd med kommunestyrets vedtak i sak 86/11 og krav i regnskapsforskriften. Finansiering Investeringene er i all hovedsak finansiert med bruk av lån. Det er overført 2,3 mill fra driftsregnskapet til investeringsregnskapet. Dette gjelder pliktig andel av mva-refusjoner fra investeringer som skal inntektsføres i investeringsregnskapet i følge regnskapsforskriften. Det udisponerte beløpet på 1,8 mill i investeringsregnskapet skyldes følgende inntekter som ikke har vært budsjettert: Prosjekt Beskrivelse Beløp 0209 Røyken Drift AS-Likv.utbytte RFD IKS innbetalt avdrag Infridde boliglån etc utlån egne midler Bitehagen barnehage/andeler Innløsing anleggsmidler Oredalen RK s 24% andel Bygdebok Div. ref. plan/bygn.loven Gjennomgang av de ulike prosjektene 16 Regulert budsjett Opp. Budsjett Regnskap Objekt IKT investeringer totalt: PC-skap, oppbevaring, lading - elever IKT Slemmestad u-skole IKT Midtbygda barneskole IT-investering Internett/intranett IKT plan pleie og omsorg (duplo) DIFI-innbyggertjenester DIFI-prosjekt Arkivsystem Gerica moduler PDA i hjemmetjenesten Handlingsplan ekommune - ehelse IKT plan for helse Helse meldingsutveksling

17 Objekt Status fremdrift og økonomi pr : Regnskap Regulert budsjett Opp. Budsjett PC til skolene: Gjennomført i hht planen Applikasjonsprosjektet: IKT har i gjennomført mange applikasjonsprosjekt, men vi har klart å gjøre mange av implementeringen med mindre kostnader på grunn av at arbeidet har vært gjennomført gjennom D-IKT og da i samarbeid med de andre kommunene. Arkivsystem: Vi har kommet langt på dette prosjektet selv om vi ikke har brukt alle midlene i. Dette er en oppgave som vil foregå over flere år Mortensrud fyllplass Status fremdrift og økonomi pr : Forprosjektet er under planlegging 0217 Egenkapitalinnskudd KLP Status fremdrift og økonomi pr : Utbetalt i henhold til avtale 0262 Røyken kirke Status fremdrift og økonomi pr : Utbetalt Investering i læremidler totalt: Lærebøker skole Frydenlund skole Hyggen skole Midtbygda skole Slemmestad barneskole Spikkestad barneskole Sydskogen skole Røyken u-skole Slemmestad u-skole Spikkestad u-skole Fagertun båt Status fremdrift og økonomi pr : Gjennomført 0506 Hernestangen servicebygg Status fremdrift og økonomi pr : Søknadsprosess igangsatt 0516 Slemmestad kirke Status fremdrift og økonomi pr : Gjennomført 0517 Hernestangen FM-tilskudd 0 0 Status fremdrift og økonomi pr : 0 Søknadsprosess igangsatt 17

18 Regulert budsjett Opp. Budsjett Regnskap Objekt 0519 EU-prosjekt geologi/industri materiell Status fremdrift og økonomi pr : Sluttføres i EU-prosjekt Opplevelser turveier Status fremdrift og økonomi pr : Midler brukes til infotavler, turvei i Nilsemarka og planlegging av nye sykkeltraseer. Det planlegges også turvei i samarbeide med vellet mellom Hyggen Vest og Ovnerud Bibliotek inventar Status fremdrift og økonomi pr : Gjennomført 0524 Spikkestad kirke Status fremdrift og økonomi pr : Nytt kirkebygg er i utredningsfasen 0525 Bil/utstyr parkvesen Status fremdrift og økonomi pr : Gjennomført 0623 Utvikling av kartsystemer 3D Status fremdrift og økonomi pr : Ikke brukt Røykdykkerutstyr Status fremdrift og økonomi pr : Gjennomført 0654 Nødstrøm til rådhuset Status fremdrift og økonomi pr : Eksisterende aggregat oppgraderes i forbindelse med rehab av Rådhuset (i 2012) 1007 Slemmestad u.skole inventar Status fremdrift og økonomi pr : Gjennomført 1010 Midtbygda skole inventar Status fremdrift og økonomi pr : Gjennomført 1014 Spikkestad U.skole inventar Status fremdrift og økonomi pr : Inventar til klasserom i ROS Arena - ferdig juni Rehabilitering Spikkestad idrettsanlegg Status fremdrift og økonomi pr : Oppgradert grusdekke, tilsåing / arrondering av parkareal Ny prestebolig Status fremdrift og økonomi pr : 18

19 Regnskap Regulert budsjett Opp. Budsjett Objekt Bolig anskaffet og tatt i bruk. Gammel prestebolig vurderes solgt til boligstiftelsen, alternativt finansieres manglende salgsinntekt vha leieinntekter fra den gamle boligen 1205 Kartverk, implementering av 3d Status fremdrift og økonomi pr : Blir ikke utført i REU AS tomteområder aksjer Status fremdrift og økonomi pr : Tomter er solgt. Emisjon gjennomført Tåje friluftsområde Status fremdrift og økonomi pr : Utviklingsplan er under utarbeidelse. Tiltak etter kommunedelplan for Slemmestad, er vedtatt 1256 VVA Follestad industriområde Status fremdrift og økonomi pr : Utbetalingene refunderes fra REU Slemmestad - infrastruktur etc Status fremdrift og økonomi pr : Overført kr ,- til Slemmestad Brygge for utbedring av torg i Slemmestad sentrum Trafikksikkerhetstiltak Status fremdrift og økonomi pr : Prosjektet atkomst til Torvbråten er igangsatt. Kantsteinarbeider, asfaltering og oppussing skal utføres til våren Gangveier Slemmestad - Bødalen Status fremdrift og økonomi pr : Gjelder avslutning av forprosjekt vedr gangveiforbindelse fra Bødalen til Syskogen skole Kryssing av vei Spikkestad Status fremdrift og økonomi pr : Tiltaket er igangsatt og første del er ferdig. Ubrukte midler overføres til Hyggenveien Status fremdrift og økonomi pr : Gjennomført Slemmestad, kulvert Status fremdrift og økonomi pr : Gjennomført 1332 Hovedplan vei Status fremdrift og økonomi pr : Prestegårdsjordet er utført, mur nedenfor Bitehagen er igangsatt, asfaltering i Hasselbakken er utført og diverse prosjektering er utført Trafikksikring - trygge skoleveier

20 Regnskap Regulert budsjett Opp. Budsjett Objekt Status fremdrift og økonomi pr : Det er utført forprosjekter i henhold til Trafikksikkerhetsplanen: forprosjektet atkomst til Hyggen skole og i tillegg er forprosjekt påbegynt for rundell ved Sydskogen skole og fortau langs Gamle Drammens vei fra Kunnskapsveien mot Kjosveien Skolebakken Status fremdrift og økonomi pr : Prosjektering av Skolebakken er i avslutningsfasen. Dersom alt går etter planen vil prosjektet gjennomføres i Krysset med Slemmestadveien er ikke helt avklart Rordammen Status fremdrift og økonomi pr : Avsluttet Forprosjekt rehabilitering av Hurum vei Status fremdrift og økonomi pr : Gjennomført 1342 Forprosjekt mur, Røyken Status fremdrift og økonomi pr : Prosjektet er i gang. Asfaltering, rekkverk og oppussing skal utføres til våren Hovedplan vann totalt: Status fremdrift og økonomi pr : 1403 Driftsovervåkning Skifte av PLS`er 1440 Boligvn Rustadvn sanering Utførelsen er sluttført, overtakelse og sluttfaktura gjenstår i Diverse vannanlegg gjelder nye pumper til Berger 1455 Bil Toyota Vaktbil, lastebil, utstyr 1458 Katrineåsen - problem strekninger Utførelsen på siste etappe 4 ble sluttført i, noe oppussing til våren gjenstår. Sluttfaktura gjenstår Sonevannmålere Er utført 1463 GVG - Godt vann Glitre - adm.kostnader Årlig bidrag til GVD 1465 Follestad Næringspark vann tekn inst Er utført 1469 Vannledn. Morgerg-Berger Oppstart 2010, utførelsen ble avsluttet i, sluttfakturering i

21 Regulert budsjett Opp. Budsjett Regnskap Objekt 1470 Hasselbakken vann Oppstart 2010, utførelsen ble avsluttet i, sluttfakturering og overtakelse gjenstår i Inventar og utstyr Grette Er utført 1474 Prestegårdsjordet, rehab vannledning Utførelsen ble gjennomført, noe oppussingsarbeider gjenstår til våren driftsavdelingen var utførende entreprenør Løvliveien Detaljeprosjektering, ikke sluttført Torsrud, ny red.km Etappe 1 er utført av driftsavdelingen i, etappe 2 gjennomføres i Hovedplan avløp totalt: Status fremdrift og økonomi pr : 1502 Driftsovervåkning Skifte av PLS`er 1507 Sanering Katrineåsen Utførelsen på siste etappe 4 ble sluttført i, noe oppussing til våren gjenstår. Sluttfaktura gjenstår Frøtvedtv-Grønnlivn. Etp Oppstart 2010, utførelsen ble avsluttet i, sluttfakturering og overtakelse gjenstår i Åros renseanlegg Detaljeprosjektering/anbudsdokumener er ferdig. Kontrahering og utførelse i Diverse avløpsanlegg Nye pumper på Rordammen pumpestasjon 1540 Lahell renseanlegg fornyelse Nytt utvendig takbelegg er gjennomført. Detaljprosjektering og kontrahering av leverandør på ny sentrifuge er gjennomført. Generell oppussing av kontor, garderobe og kjøkken gjennomføres i Tuhus-Follestad industrifelt Istandsetting av Tuhusbekken etter flytting i forbindelse med hovedledningene fra næringsparken. Etter regnveæret i august må ytterligere kostnader påregnes i Bil Vaktbil, lastebil, utstyr 1553 Statoil Slemmestad Utførelsen er sluttført, overtakelse og sluttfaktura gjenstår i Bødalen/Slemmestad forprosjekt Er utført 21

22 Regnskap Objekt 1559 Avløp - Gleinåsen Forprosjekt avsluttes i Morberg-Berger avløp Oppstart 2010, utførelsen ble avsluttet i, sluttfakturering i Overføring til VEAS ny pumpestasjon Forprosjekt avsluttet 1562 Inventar og utstyr Grette Er utført 1564 Løvliveien Detaljprosjektering ferdigstilles i Kontrahering og utførelse i Regulert budsjett Opp. Budsjett 22

23 Balansen Tall i 1000 kroner Noter Regnskap Regnskap 2010 EIENDELER A. ANLEGGSMIDLER Faste eiendommer og anlegg 7,11, Utstyr, maskiner og transportmidler 7,11, Pensjonsmidler 2, Utlån 4, Aksjer og andeler 5, Sum anleggsmidler B. OMLØPSMIDLER Kortsiktige fordringer Aksjer og andeler 0 0 Sertifikater 0 0 Obligasjoner 0 0 Kasse, postgiro, bankinnskudd Premieavvik Sum omløpsmidler Sum eiendeler EGENKAPITAL OG GJELD C. EGENKAPITAL Disposisjonsfond Bundne driftsfond Ubundne investeringsfond 6, Bundne investeringsfond Regnskapsmessig mindreforbruk Regnskapsmessig merforbruk Udisponert i investeringsregnskapet Likviditetsreserve 0 0 Endringer i regnskapsprinsipp som påvirker AK drift Kapitalkonto Sum egenkapital D. GJELD LANGSIKTIG GJELD Pensjonsforpliktelser Andre lån Sum langsiktig gjeld KORTSIKTIG GJELD Kassekredittlån 0 0 Annen kortsiktig gjeld Premieavvik 0 0 Sum kortsiktig gjeld Sum egenkapital og gjeld MEMORIAKONTI: Ubrukte lånemidler Andre memoriakonti Motkonto for memoriakontiene Sum memoriakonti 0 0 Balanseregnskapet gir en oversikt over kommunens bokførte eiendeler, gjeld og egenkapital. 23

24 Balansen gir et bilde av utviklingen av kommunens omløpsmidler og lang- og kortsiktig gjeld. De bokførte beløp for omløpsmidler gir et grunnlag for å vurdere kommunens likvide stilling. Sum omløpsmidler er i økt med 28 % eller 48 mill i forhold til Noe av økningen skyldes inntektsført premieavvik med 13,0 mill.kr. Det følger ingen innbetaling med denne inntekten og den påvirker derfor ikke kommunens likviditet. Bankinnskudd har økt med 25,7 mill fra Dette er positivt for kommunens likviditet. Av økningen i bankinnskudd skyldes imidlertid ca 18 mill ubrukte husbankmidler. Alle anskaffelser av varige driftsmidler er aktivert i balansen med anskaffelseskost. Det er foretatt avskrivninger på alle varige driftsmidler i henhold til avskrivningsplaner for de ulike anleggsgrupper. Utlån fordeler seg med 25,5 mill.kr. til Røyken Eiendom AS og 28,8 mill.kr. til Røyken kommunale boligstiftelse. Formidlingslån utgjør 73,9 mill.kr. og sosiale lån 0,7 mill.kr. Lån til omsorgsboliger, ungdomsboliger etc. utgjør ca 4,4 mill.kr. Det er kun sosiale lån det knytter seg en viss usikkerhet til. Kortsiktig gjeld består av merverdiavgift, arbeidsgiveravgift, skattetrekk, feriepenger og leverandørgjeld. Under kortsiktig gjeld er det avsatt 7,8 mill. som gjelder tilskudd til private barnehager for. Langsiktig gjeld består av kommunens lånegjeld til investeringer og kommunens pensjonsforpliktelser. Bokført egenkapital består av kommunens fonds og verdier registrert på kapitalkonto. Pensjonsforpliktelse Kommunen har sine pensjonsforsikringer i Storebrand Livsforsikring, KLP og Statens Pensjonskasse. Pensjonskassene har laget følgende beregninger: Estimat påløpte pensjonsforpliktelser Pensjonsmidler Netto pensjonsforpliktelser Den betydelige økningen i netto pensjonsforpliktelse i skyldes endrede regler for regnskapsføring. Fra skal estimatavvik balanseføres fullt ut. Tidligere ble avviket fordelt over 15 år. Langsiktig gjeld. Kommunens langsiktige gjeld pr eksklusive pensjonsforpliktelser er 381,2 mill.kr. Lån til videreformidling (Startlån og Røyken kommunale boligstiftelse) utgjør 150,6 mill.kr. I er det tatt opp lån til videreformidling på 45 mill og lån til investeringer på 63,1 mill. 23,2 mill.kr. står som 24

25 ubrukte lånemidler pga investeringsprosjekter som ikke er gjennomført pr Størrelsen på kommunens langsiktige gjeld påvirker den økonomiske handlefriheten i kommunen ved å binde opp midler i drift til betaling av renter og avdrag. Tabellen nedenfor viser utvikling i kommunens netto lånegjeld de 5 siste årene, og netto lånegjeld i % av kommunens løpende inntekter. Langsiktig gjeld Lånegjeld pr Nye låneopptak Betalte avdrag drift Betalte avdrag investering Differanse -se note Lånegjeld pr Formidlingslån Netto lånegjeld Netto lånegjeld i % av løpende inntekter: 13 % 18 % 16 % 17 % 19 % 22 % Netto lånegjeld eksklusive videreutlån har økt med 139 mill i perioden. Sammenlignet med andre kommuner har Røyken en lav gjeldsgrad. Dette skyldes at gjeld knyttet til eiendommene ligger i REAS, og betales av kommunen gjennom husleie. Pr hadde REAS en gjeld på 800 mill. Dersom dette beløpet legges til kommunens gjeld, blir netto lånegjeld 91 % av løpende inntekter. Landsgjennomsnittet for kommunene er 53%. 25

26 Arbeidskapital. Tabellen nedenfor viser utviklingen i arbeidskapitalen de 5 siste årene. Arbeidskapital defineres som differansen mellom omløpsmidler og kortsiktig gjeld, og er et uttrykk for kommunens likviditet. Med likviditet menes evne til å betale forpliktelsene etter hvert som de forfaller. Arbeidskapitalen Kasse, bank Finansplassering Premieavvik Kortsiktige fordringer =Omløpsmidler totalt Disponible omløpsmidler drift Kortsiktig gjeld = Arbeidskapital Endring i arbeidskapitalen Tabellen viser endring i kommunens arbeidskapital fra 2006 til. I er arbeidskapitalen økt med 34,0 mill. Det vil si at kommunen har brukt 34,0 mill mindre enn hva som er anskaffet av eksterne midler. Note nr. 1 Anskaffelse og anvendelse av midler viser endring i arbeidskapitalen på 47,0 mill. Dette inkluderer endring i premieavvik på 13,0 mill. Endringen i premieavvik er imidlertid holdt utenfor i denne analysen, da premieavviket ikke er likvide midler. Arbeidskapitalen utgjør 10,1 % av sum driftsinntekter i. Landsgjennomsnittet for kommunene er 21,6 %. Dette viser at selv om kommunens likviditet er bedre enn tidligere år, er den fortsatt svak. 26

27 Beregning av likviditetsgrader Likviditet er evne til å møte sine kortsiktige forpliktelser ved forfall. Likviditetsgrad 1 er definert som omløpsmidler dividert på kortsiktig gjeld. Den teoretiske normen sier at den bør være over 2,0. I tabellene nedenfor er inntektsført premieavvik holdt utenfor omløpsmidlene, da premieavviket ikke er en fordring som kommunen mottar oppgjør for, men beløpet skal derimot kostnadsføres over 15 år etter at inntekten oppstod. Likviditetsgrad Omløpsmidler Kortsiktig gjeld Likviditetsgrad 1 1,55 1,50 0,80 0,70 0,83 1,12 Tabellen viser at likviditetsgrad 1 ligger under den teoretiske normen, men noe bedre enn tidligere år. Likviditetsgrad 2 er definert som mest likvide omløpsmidler dividert på kortsiktig gjeld. Definisjon av mest likvide omløpsmidler er i denne forbindelsen innskudd i bank og kassebeholdning. Den teoretiske normen sier at den bør være høyere enn 1,0. Likviditetsgrad Kasse/bank Kortsiktig gjeld Likviditetsgrad 2 1,24 1,03 0,35 0,26 0,39 0,61 Tabellen viser at likviditetsgrad 2 ligger under den teoretiske normen i. Tabellen viser at kommunen ikke har likvide omløpsmidler til å møte sine kortsiktige forpliktelser dersom forpliktelsene skulle gjøres opp pr Imidlertid disponerer kommunen en kassekreditt på 50 mill.kr. som blir benyttet ved anstrengt likviditet. Det at kommunen i løpet av 2010 og har nedbetalt 39 mill i tidligere års underskudd har bidratt til å bedre kommunens likviditet. Det bør imidlertid nevnes at kommunen pr hadde 23,2 mill i ubrukte lånemidler til investeringer og kr 29,5 mill i ubrukte lånemidler fra husbanken. Dersom kommunen ikke hadde hatt disse reservene ville likviditeten vært vesentlig dårligere. 27

28 Endringer av regnskapsprinsipper Kommunal og regionaldepartementet har fastsatt endringer i regnskapsforskriften for kommuner og fylkeskommuner, som innebærer at likviditetsreserven opphører som egenkapitalkonto i kommunenes balanseregnskap. Endringen ble innført i perioden Hovedpunktene i forskriftsendringen er Likviditetsreserven opphører Konto for endring av regnskapsprinsipp opprettes Tidligere prinsippendringer føres mot konto for endring av regnskapsprinsipp Resterende beholdning avsettes til hhv. disposisjonsfond og ubundne investeringsfond. Omlegging av toppfinansiering for ressurskrevende brukere føres mot konto for prinsippendringer. Enkelte tekniske justeringer som følge av endringer i Kommuneloven. I Røyken kommunes regnskap ble endringene innført i Etter endringen inneholder konto for endring av regnskapsprinsipp drift følgende: Prinsippendring inntektsføring mva-kompensasjon i Prinsippendring kostnadsføring påløpte renter i Prinsippendring kostnadsføring av påløpte feriepenger i Prinsippendring inntektsføring av tilskudd ressurskrevende brukere Totalt Den økonomiske utviklingen Økonomistyringen ble sterkt vektlagt også i med rapportering på økonomi hver måned til formannskapet og to tertialrapporter til kommunestyret. Utvikling i brutto og netto driftsresultat. Brutto driftsresultat viser hva kommunen har igjen etter at løpende driftsutgifter er betalt. Brutto driftsresultat inneholder avskrivningskostnader på investeringer. Avskrivninger er nøytralisert i netto driftsresultat. Netto driftsresultat fremkommer etter at renter og avdrag er betalt. Netto driftsresultat er kommunens sikring mot uforutsette ugifter, sviktende inntekter og det skaffer egenkapital til investeringene. Tabellene nedenfor viser utviklingen i brutto og netto driftsresultat de fem siste årene: 28

29 Brutto driftsresultat (overskudd = +) Netto driftsresultat (overskudd =+) Nedenfor vises utviklingen grafisk fra år til år. Brutto driftsresultat har vært svakere enn netto driftsresultat i hele perioden. Årsaken til dette er at avskrivningene i brutto driftsresultat har vært høyere enn betalte renter og avdrag i netto driftsresultat. En annen årsak er at netto driftsresultat inneholder aksjeutbytte fra REAS og REU. Det ble inntektsført utbytte på 8,0 mill i og 21,5 mill i 2010 og 5,5 mill i Kommunen opparbeidet et underskudd på 39,0 mill i 2008 og Om lag halvparten ble dekket inn gjennom resultatet i 2010 og resten ble dekket inn i. For å ha en sunn økonomi, anbefaler kommunaldepartementet at kommunene bør ha et netto driftsresultat på minst 3 % av driftsinntektene. Figuren nedenfor viser resultatet i perioden. 29

30 Resultatet er i nærheten av målet i 2006, 2010 og. I var netto driftsresultat 2,39 % av driftsinntektene. Utviklingen i kommunens driftsinntekter: Kommunen driftsinntekter kan deles opp i følgende hovedkategorier: Skatteinntekter Rammeoverføring fra staten Andre driftsinntekter. Tabellen nedenfor viser utviklingen i inntektsartene de seks siste årene: Skatteinntekter Rammeoverføring Andre driftsinntekter Sum driftsinntekter Driftsinntektene økte med 6,4 % fra 2010 til. En del av årsaken er omleggingen av finansieringen av barnehagesektoren. Fra skal kommunen dekke alle offentlige kostnader forbundet med barnehagedrift. Denne utgiften ble kompensert med 121,0 i økt rammetilskudd. En annen årsak til økningen er at skatteinngangen i ble 17,1 mill bedre enn budsjettert. Figuren nedenfor viser prosentvis fordeling mellom inntektsartene. 30

31 Figuren viser at skatteinntektene utgjør en stadig mindre andel av kommunens totale driftsinntekter og at rammetilskuddet utgjør en stadig større andel av kommunens totale driftsinntekter. Rammetilskuddet er avhengig av befolkningssammensetningen (utgiftsutjevning) og skatteinntektsnivået i kommunen sammenlignet med landsgjennomsnittet (inntektsutjevning). Andre driftsinntekter utgjør en mindre andel av kommunens samlede inntekter fra, ettersom statstilskuddet til barnehagene nå inngår i rammetilskuddet. Finansinntekter og kostnader. Kommunens finansinntekter består av aksjeutbytte, renteinntekter og mottatte avdrag på utlån. Kommunens finanskostnader består av renteutgifter, avdrag på innlån og utlån Totale finansinntekter Totale finanskostnader Netto finans Figuren nedenfor viser at finanskostnadene stiger i takt med låneopptak til investeringene. Den kraftige stigningen fra 2007 til 2008 skyldes låneopptak i desember 2007 på 49 mill.kr. hvorav renter og avdrag belaster regnskapet i Finansinntektene viser en stigning fra 2008 til 2010, noe som henger sammen med utbetaling av aksjeutbytte fra Røyken Eiendom A/S med 21,5 mill i I ble det tatt ut 8,0 mill i utbytte fra Røyken Eiendomsutvikling AS. 31

32 Selvkostberegninger Det er utarbeidet selvkostkalkyler for områdene vann, avløp, slam, feiing, plan, bygg og oppmåling. Etterkalkyle for Vann Avløp Feiing Slam Driftsutgifter Avskrivningskostnad Alternativkostnad (kalkulatorisk rente) Sum direkte kostnader Interntjenester - Netto driftsutgifter Interntjenester - Avskrivningskostnad Interntjenester - Alternativkostnad (kalkulatorisk rente) Sum indirekte kostnader Sum kostnader Årsgebyr Målere-VAR/Feieavgifter/Salg av varer/tjenester Årsgebyr Areal-VAR Tilknytning Øvrige salgsinntekter Overføringer med krav til motytelse Overføringer uten krav til motytelse Sum direkte inntekter /- Regnskapsført bruk av/avsetning til selvkostfond /- Kalkulert renteinntekt/rentekostnad selvkostfond /- Gevinst/tap ved salg/utrangering av anleggsmiddel Sum inntekter fra fond mv Sum inntekter Kostnadsdekning (Sum inntekter/sum kostnader) 116 % 113 % 108 % 105 % Finansiell dekningsgrad (KOSTRA) 116 % 114 % 109 % 105 % Foreløpig selvkostresultat (inntekter minus kostnader) Eventuelt tilskudd el. over kommunekassen Selvkostresultat (til selvkostfond) Inngående balanse - Selvkostfond Utgående balanse - Selvkostfond Etterkalkyle for Plansakbehan dling Byggetjeneste Oppmålingstje neste Driftsutgifter Avskrivningskostnad Alternativkostnad (kalkulatorisk rente) Sum direkte kostnader Interntjenester - Netto driftsutgifter Interntjenester - Avskrivningskostnad Interntjenester - Alternativkostnad (kalkulatorisk rente) Sum indirekte kostnader Sum kostnader Gebyrinntekter/ Annet Salg Varer/Tj/Geb. Utenf/Øvrig Avg.Pl. Salg Av Varer/Tj Øvrig Avg.Pl. Salg Av Varer/Tj Øvrige salgsinntekter Overføringer med krav til motytelse Overføringer uten krav til motytelse Sum direkte inntekter /- Regnskapsført bruk av/avsetning til selvkostfond /- Kalkulert renteinntekt/rentekostnad selvkostfond /- Gevinst/tap ved salg/utrangering av anleggsmiddel Sum inntekter fra fond mv Sum inntekter Kostnadsdekning (Sum inntekter/sum kostnader) 41 % 129 % 114 % Finansiell dekningsgrad (KOSTRA) 41 % 130 % 119 % Foreløpig selvkostresultat (inntekter minus kostnader) Eventuelt tilskudd el. over kommunekassen Selvkostresultat (til selvkostfond) Inngående balanse - Selvkostfond Utgående balanse - Selvkostfond Alle områdene bortsett fra plansaksbehandling gikk med overskudd i. 32

33 For vann, avløp og feiing har de negative selvkostfondene fra 2010 blitt snudd til positive fond i. Positive selvkostfond er midler som skal tilbakeføres til abonnentene gjennom gebyrene innen 5 år i følge forskriften. Plansaksbehandling fikk bare finansiert 41 % av kostnadene innenfor selvkostområdet gjennom gebyrer i. Dette er hovedårsaken til budsjettavviket til plan, bygg og oppmåling i. Byggetjenesten fikk et positivt selvkostresultat i, som har resultert i et positivt selvkostfond på 2,4 mill ved utgangen av. Oppmålingstjenesten fikk et positivt selvkostresultat i som har bidratt til å dekke inn deler av det negative resultatet fra Likebehandling av kommunale og private barnehager Stortinget har vedtatt Forskrift om likeverdig behandling ved tildeling av offentlige tilskudd til ikkekommunale barnehager som gjelder med virkning fra Dersom kommunens regnskap viser at forbruket i de kommunale barnehagene avviker fra det som lå til grunn for fastsettelsen av tilskuddsatsene, skal kommunen i forbindelse med kommunestyrets årlige fastsettelse av årsregnskapet fatte vedtak om etterjustering av tilskudd til ikke-kommunale barnehager. I henhold til forskriften skal det foretas en etterberegning av det kommunale tilskuddet til de private barnehagene basert på regnskapsresultatet i de kommunale barnehagene. Av barnehageplassene i Røyken kommune er ca 85 % i private barnehager. Det innebærer at kommunens utgifter i kommunale barnehager får en forholdsmessig stor innvirkning på tilskuddet til de private barnehagene. Ved årets slutt viste de 4 kommunale barnehagene et samlet merforbruk i ft budsjett på kr Av dette beløpet skyldes renholdsutgifter som ved en feil ikke var med i beregningsgrunnlaget for tilskuddsatsen. I følge regnskapsforskriftene skal pensjonspremieutgiften belastes forholdsmessig på de relevante kostrafunksjonene. Premieavviket skal inntektsføres på en sentral kostrafunksjon. Premieavvikets formål er å justere pensjonskostnaden til den aktuarberegnede pensjonskostnaden for det aktuelle året. Det har vært uklart helt frem til regnskapsavleggelsen hvorvidt premieutgiften eller netto pensjonskostnad skulle benyttes ved beregning av tilskuddsatsen. Kunnskapsdepartementet har i forbindelse med regnskapsavleggelsen konkludert med at premieutgiften skal benyttes som beregningsgrunnlag. For Røyken kommune er premieutgiften om lag 13,9 mill høyere enn den beregnede pensjonskostnaden. De kommunale barnehagenes andel av denne differansen er ca 1,2 mill. Dette får dermed betydelige konsekvenser for tilskuddet til de private barnehagene i. De to forholdene som er nevnt over fører samlet til at tilskuddet til de private barnehagene er beregnet ca 7,8 mill for lavt for. Under posten kortsiktig gjeld er det avsatt kr som gjelder etterbetaling av for lavt beregnet tilskudd til de private barnehagene. 33

34 Avklaringen fra Kunnskapsdepartementet vedrørende pensjon reiser en del nye problemstillinger som må avklares før størrelsen på etterbetalingen kan fastsettes endelig. For eksempel gjelder deler av premieinnbetalingen i ekstraordinære innbetalinger som ikke vedkommer barnehagene. Avsetningen i regnskapet er derfor gjort etter forsiktighetsprinsippet. Finansforvaltning Kommunestyret vedtok i møte den nytt Reglement for finansforvaltning i Røyken Kommune. I henhold til reglementet skal Kommunestyret motta rapport hvert tertial og det skal utarbeides en årsmelding ved hver årsavslutning. Ifølge reglementet skal rapporteringen inneholde en beskrivelse og vurdering av: 1. Aktiva Sammensetningen av aktiva Markedsverdi, samlet og fordelt på de ulike typer aktiva Vesentlige markedsendringer Endringer i risikoeksponering Avvik mellom faktisk forvaltning og kravene i finansreglementet Markedsrenter og egne rentebetingelser 2. Passiva Sammensetning av passiva Løpetid for passiva Verdi, samlet og fordelt på de ulike typer passiva Vesentlige markedsendringer Endringer i risikoeksponering Avvik mellom faktisk forvaltning og kravene i finansreglementet Markedsrenter og egne rentebetingelser. Plassering av ledig likviditet Ifølge Finansreglementet skal kommunen ved plassering og forvaltning av ledig likviditet og andre midler beregnet for driftsformål, legge vekt på: 1.1 Til enhver tid å ha tilstrekkelig likviditet for å dekke løpende forpliktelser 1.2 Lav finansiell risiko 1.3 At avkastningen er konkurransedyktig i forhold til valgt risiko. Rammer og begrensninger for forvaltningen: Plasseringsalternativ Innskudd i bank Rammer Inntil 100% av ledig likviditet 34

35 Andeler i verdipapirfond Inntil 50% av ledig likviditet Andeler i verdipapirfond: Plasseringsalternativ Rammer Pengemarkedsfond, gjennomsnittlig løpetid inntil 12 mndr. Inntil 100 % Obligasjonsfond, gjennomsnittlig løpetid inntil 5 år Inntil 100% Dersom kommunens innskudd i en bank utgjør en vesentlig del av bankens og/eller kommunens totale innskudd, skal kommunen vurdere å benytte flere banker. Ved plassering i verdipapirfond skal kommunens behov for risikospredning tilfredstilles. Røyken Kommune har i ikke hatt ledige midler å plassere i markedet. Kommunen har en driftskreditt på 50 mill.kr. som unntaksvis benyttes for å dekke løpende forpliktelser. Plassering pr : Plassering Beløp Rente Den norske bank, driftskonti ,13% Den norske bank, husbankmidler ,13% Den norske bank, konto for skattetrekk ,13% Avkastning konsernkonto Hovedbankavtalen ble konkurranseutsatt i Dette medførte bedre betingelser. Innskuddsrenten økte med 0,65% i forhold til tidligere avtale. Betingelsene på konsernkontoen følger utviklingen i rentenivået i markedet og baserer seg på 1 måneds nibor rente + 0,62%. Renteavkastningen kapitaliseres hvert kvartal og total renteinntekt i ble 2,6 mill.kr. mot 0,9 mill.kr. i Det har ikke vært rentekostnad / bruk av kassakreditt i. Gjeldsporteføljen. Formålet med forvaltningen av gjeldsporteføljen er å skaffe kommunen finansiering til gunstigst mulig betingelser uten at man påføres vesentlig finansiell risiko. Ifølge Finansreglementet skal kommunen oppta lån kun i norske kroner. Kostnader ved rentebinding skal vurderes opp mot ønsket om forutsigbarhet, slik at kommunen opprettholder en kontrollerbar 35