FAUSKE KOMMUNE ENDRIG AV MINSTEAREAL FOR FELLING AV ELG I FAUSKE KOMMUNE

Transkript

1 ,- SAKSPAPIR FAUSKE KOMMUNE I Arkiv JouralpostID: sakd.: 12/520 12/2959 Sluttbehandlede vedtaksinstans: Plan- og utviklingsutvalget II Sak nr.: I PLAN- OG UTVIKLINGSUTVALG I I Saksbehandler: Hilde Holtan I Dato: ENDRIG AV MINSTEAREAL FOR FELLING AV ELG I FAUSKE KOMMUNE L Vedlegg: Forskrift om forvaltning av hjortevilt av Uttalelse fra Nordland Fylkeskommune dat Uttalelse fra BestandspIanområde 5 dat Uttalelse fra Per.Art Nilsen dat E-post fra pianområde Sulitjelma dat Sammendrag: I medhold av Forskrift om forvaltning av hjortevilt av er det kominunen som fastsetter minsteareal for fellng av elg i form av lokal forskrift endringsforskrift. Det kan fastsettes ulikt minsteareal for ulike deler av kommunen, avhengig bl.a av elgstamens tetthet, produksjonsgrunnlag, skade den gjør på skog og jordbrusland, sjenanse i boligstrøk samt irregulær avgang (påkjørsler av bil/tog). I Fauske kommune er det 3 forskjellge minsteareal for fellng av elg i dag: Fra kommunegrensen mot Bodø til og med Røvika er minstearealet 6000 dekar pr. dyr. Fra Klungset i vest til grensen mot Sørfold i nord og via Fauske og opp gjennom Sulitjelmadalføret er minstearealet 4000 dekar pr. dyr. For Øyneshalvøya er minstearealet 1500 dekar pr. dyr. Følgende endring planegges: For området Nordal i øst, via Lakså, Sjønstå, Vatnbygda, Leivset, Fauske, Klungset og nordover Fauskeeidet mot grensen til Sørfold (hele bestandspianområde 2, 3 og 5 + Lakså Vestre bortsett fra 0yneshalvøya) settes minstearealet for fellng av elg ned til 3000 dekar pr. dyr. i Endring av minstearealet vil ikke automatisk medføre økning av fellngskvoter, men må fortsatt vuderes ut fra elgbestandens størrelse og områdets bæreevne m.m Saksopplysninger: Elgstamen har gjennom flere år økt i det området som omfattes av nedsetting av minsteareal. Antall påkjørsler på vei og jernbane har i enkelte år vært forholdsvis mange, avhengig av bl.a snørike vintre. Vinterbeitene har vært ganske hardt belastet og faren for overbeiting og

2 I~påfølgende utvandring av stamen er stor flere steder. Enkelte steder er det også påvist skader på skog, og spesielt i bynære strøk har elgen til tider vært til stor sjenanse for befolknngen. I medhold av 9 i Forskrift om forvaltning av hjortevilt har kommunen adgang til å fravike minstearealet for fellng av elg med inntil 50 %. Kommunen har de siste årene benytet seg av denne adgangen, men en slik regulering skal i første rekke være et virkemiddel for å løse akutte problem ved ekstraordinære forhold og ikke som en åriss gjentakelse. Da må i stedet minstearealet justeres slik at det er tilpasset elgbestanden. Nedsetting av minstearealet er kungjort i avis samt sendt på høring til Fylkesmanen, Fylkeskommunen, Fauske utmarksråd, Fauske og Sørfold jeger- og fiskerforening, Fauske og Sørfold skogeierforening, bestandspianområdene og Lakså Vestre. Følgende tilbakemeldinger er innommet: Nordland Fylkeskommune, Plan og milø, sier bl.a,: (( Etter fylkeskommunens vurdering oppfyller Fauske kommunes vuderinger retningslinjenes krav ved fastsettelse av minsteareal. Det er videre positivt at foreslåtte endringer koordineres med endringer i Saltdal kommune, noe som gir en mer helhetlig forvaltning over kommunegrensen. Fylkeskommunen stiler seg positiv til de foreslåtte endringer og oppfordrer til at komiunen vuderer en reell kvoteøkning i områder hvor belastningen på andre samfusinteresser anses som uakseptabel)) BestandpIanområde 5 vi John Strøm sier bl.a: ((BestandspIanområde 5 er enig i at minstearealet settes ned fra 4000 dekar ti 3000 dekar.)) ((Vi mener at med 3000 dekar pr. dyr, så kan det gi økt avskyting i komiunen. BestandspIanområdene vil med det få et økt ansvar for å forvalte stamen innenfor sitt område. Man kan ta ut maksimalt antall dyr, men også holde igjen avskytingen hvis man ser at stamen er for nedadgående.)). Per- Art Nilsen sier bl.a: (deg mener minstearealet bør settes ned til 1500 dekar på østsiden av øvrevatn (Sjønståvatnet). Det vil si områdene Hjemgam, Engan, Stifjell, Lakså Vog ø, Nordal og Sjønstå. Dette for å få redusert elgstamen til under balansenivået. Vinterbeitet kan da bygges opp til å kune bære en elgstame som er i balanse med beitegrulaget. Slik forvaltningen har vært gjennomført til nå, mener jeg at den ikke i tilstrekkelig grad har vært tatt hensyn til skogproduksjonen og forynging av granplantefeltene.)). PIanområde Sulitjelma vi Arne Johan Gravern Ingen merknader til de foreslåtte endringer.

3 Saksbehandlers vurdering: Elgstamen er stor i området som omfattes av endringen av minstearealet og den bør ikke øke mer men i stedet reduseres noe for å minske ulempene med påkjørsler, overbeiting, skader på skog m.m. En justering! endring av minstearealet for fellng av elg i enkelte områder av kommunen vil ikke endre vesentlig på det totale antall fellngstilatelser som har vært innvilget de siste par årene, men først og fremst gir det muligheter til å få en tildeling i samsvar med regelverket, slik at en ungår en fast bru av untaksbestemmelsen i forskriftens 9 (fravik fra minstearealet med inntil 50 %). Ulike minsteareal i kommunen gir også bedre muligheter til å tilpasse avskytingen i forhold til bestandens størrelse, beitegrunnlag, evt. skader, påkjørsler i det enkelte område. En samordning med tilnærmeligvis same minsteareal som Saltdals områder som grenser mot Fauske gir muligheter for en mer helhetlig forvaltning over kommunegrensene. Ved å sette ned minstearealet fra 4000 dekar til 3000 dekar pr dyr prøver en også å ivareta skogbruets interesser i tilegg til å minske ulemper som påkjørsler etc. Reduksjon i elgstamen må gjøres ved tiltak som virker over tid og gjennom et samarbeid medjaktrettshaverne. Fremdeles vil kommunen kue anvende untaksbestemmelsen der niinstearealet kan avvikes med inntil 50 % hvis det oppstå spesielle situasjoner og da vil en kunne være nede i et minsteareal på 1500 dekar pr. dyr. Dette kan gjøres for spesielle vald og for et begrenset tidsrom og være begrnnet i ekstraordinære forhold. I spesielle tilfeller vil enkeltdyr som utøver skade i tilegg kune tas ut utenom fellngskvoten av kommunens. ettersøkspersonell. INNSTILLING: Med bakgru i ovenstående, og med hjemmel i Viltloven av samt Forskrift om forvaltning av hjortevilt av , gjøres følgende vedtak: For 0yneshalvøya beholdes nåværende minsteareal på dekar pr. dyr. For Valnesfjord, fra grense mot Bodø til og med Røvik, beholdes nåværende minsteareal på dekar pr. dyr. For Sulitjelmadalføret beholdes nåværende minste areal på dekar pr. dyr. Resten av kommunen, dvs. fra Nordal i øst, via Lakså, Sjønstå, Vatnbygda, Leivset, Fauske, Klungset og nordover Fauskeeidet mot grensen til Sørfold, settes minstearealet til dekar pr. dyr. Even Ediassen rådman

4 Norsk Lovtidend Id: FOR :dl Ik: Forskrift om forvaltning av hjortevil.. Page L of 8 o Forskrift om forvaltning av hjortevilt DATO: FOR DEPARTEMENT: MD (Miljøverndepartementet) PUBLISERT: hefte 4 IKRTTREDELSE: 20 L L 5 ENDRER: FOR GJELDER FOR: Norge HJEMMEL: LOV , LOV , LOV , LOV , LOV , FOR , FOR- L KUNGJORT: RETTET: JOURALNR: KORTTITTEL: kl ( 24, ortografi) Forskrift om forvaltning av hjortevilt INNHOLD Forskrift om forvaltning av hjortevilt l. Formål 2. Definisjoner 3. Mål for forvaltning av elg, hjort og rådyr 4. Interkommunalt samarbeid 5. Vilreinnemnd 6. Vilreinnemndas oppgaver 7. Åpning av jakt på hjortevilt 8. Fastsettelse av minsteareal og fellngskvoter 9. Fravik fra minstearealet L O. Krav til val det 11. Søknad om godkjenning av vald 12. Valdansvarlig representant 13. Godkjenning av vald 14. Krav til bestandspianområdet 15. Søknad om godkjenning av bestandsplanområde for elg ogleller hjort 16. Godkjenning av bestandsplanområde 17. Vald og bestandsplanområder over kommune- og fylkesgrenser, regionalt samarbeid L 8. Fellingstilatelsens gyldighet og fellesjaktavtaler 19. Bestandsplan for elg og Ajort. 20. Bestandsplan for vilrein 21. Målrettet avskyting 22. Kontrollordninger for vilreinjakt 23. Kvotefri jakt på rådyr 24, Hjorteviltregisteret 25. Rapportplikt 26. Klageadgang 27. Dispensasjon Iww.lovdata.no/cgi - wift/wiftldrens? lappl gratis/wwl docrootlltavd 1 lfierlsf

5 r ~ - Norsk Lovtidendld:FOR.2012-:02~10;.134:dl/k: Forskrft oniforvaltningavhjortevil..page2 of Straff 29.Iktafteden 30. Overgangsbestemmelser Forskrift om forvaltning 3vhjortevilt Hjemmel: Fastsatt avdirektoratetfor naturforvaltning 10. februar 2012 medhjeinmel i lov 29. mai 1981 nr. 38 om jakt og fangst av vilt 9, 16, 17, 18, 26nr.3 og 6, 34 og 50,jf. delegeringsvedtak2. april 1982 nr l.formål Formålet med denne forskriften er at forvaltningen av hjortevilt ivaretar bestadenes og leveområdertes produktivitet og mangfold. Det skal legges til rette for en 10kaLogbærekraftig. forvaltning med sikte på nærings- og rekreasj onsmessigbruk avhjorteviltressursene. Forvaltningen skälvidere. sikre bestandsstørrelsersom fører til athjortevilt ikke forårsaker uakseptable skadet og ulemper på andre samfunnsinteresser. 2~Dejìnisjoner. ~ilo1'evllt;elg;,hjort, vilrein, rådyr og dåhjort.... Tellenaeareal: Detarealét som ski;llegges til gru for betegningav fellngstilatelse. -Minsteareal: IJettellendearealetsotlskallegges tilgru fot hveftdyr det gis fellrtgstiuatelse for...vald:detgeografiskeortådet soinkonitieheller vil1rei11elldagodkjenner for Jakt på. after av hjortevilt... Jaktfelt,'E,ti:ündre geogiafiskotnådeinnenfor et vald, somjakttettshaverne har avgrenset av ltensyl'tiljaktltfivelsen ~ejtt(ridsplanomrclae: ToeUerflerevaldietforpliktendes~1UarQei4,soni har felles..niålsettingerogbestandsplan forhjorteviltarten(e) det JàktesPåi Pmrå-det ~...1lg~ranâspl~nfor bjortevilt:jakrettshayeroes. o~fel1tliggoâkjeilte,.flerårigeplan.med niålsettinger for fotyaltningen;pk besktvelse av den århgèavs tltigenfqr hjòrtevilt., Villr.einO~raae::petPniâdetsoniên.vil1teinbestand bí'ergjeniomflereår,.avgrensetsoin dengeografiskeforvaltningseñheten for bestanden......il0nteviltregisteret:.n asjonal..datàbank som lagret. vald-og Jaktfeltopplysningér, ivatetar statistikkfrajakt og jegerobservasjoner; samt legger til rette forutsktiving av. fellingstilatelserog fellingsrapporter; MâlJorforvaltning av elg, hjort og rcldyr Koniunen. skalvedtamålsettinger for utviklingen av bestandene av elg, hjort, og rådyr der deteråpnetforjåktpå arten(e), Måleiieskalblant anet tahensyn til opplysninger ombeitegrunnlag,bestandsutvikling,.. skader på jord.. ogskogbru og omfanget av viltllykketpå veg. og bane..4.. Interkommunalt samarbeid To eller flere koniunerbørsamal'beideoni felles mål forhjortéviltbestandene nårdeter.. hensiktsmessig äsamordre bestadsplanleggingen over k()mmunegrens ;r.fylkeskommunenkan https;llww.iovda:ta.no/cgi~wiftwiftldrens?/app/ g.ratis/ww/docroot/ltavdl/filerlsf ,

6 Norsk Lovtidend Id: FOR,.2012~ :dl Ik: Forskrift om forvaltningavhjortevil.. Page 3 of8 pålegge kommuner å inngå i et slikt samarbeid hvis det regnes som nødvendig for å ivareta bestands- eller samfusmessige hensyn på et regionalt nivå. 5. Vilreinnemnd Vilreinen i alle vilreinområder med areal i to eller flere kommuner skal forvaltes aven vilreinnemnd. Villreinnemnda skal arbeide for en langsiktig bærekraftig forvaltning av villreinen og dens leveområder i Samsvar med lov 19. juni 2009 nr. 100 om naturens mangfold og lov 29. mai 1981 nr. 38 om jakt og fangst av vilt. Det skal være 9 vilreinnemnder. 1) Vilreinnemnda for Setesdalområdet. (Omfatter vilreinområdene Setesdal-Ryfylke, Setesdal Austhei og Våmur-Roan.) 2) Vilreinnemnda for Brattefjell- Vindeggen, Blefjell og Norefjell~Reinsjøfjell. (Omfatter vilreinområdene Brattefjell-Vindeggen, Blefjell, og 3) Vilreinnemnda for Hardangerviddaområdet. Norefjell- Reinsjøfjell.) (Omfatter vilreinowådene Hardangervidda, Skaulen,.Etnefjell og Oksertalvøya.) 4) Villreiiiremnda. fot Nordfjella og FJellheimen. (Omfattet -Vilreinområdene 5) Vilteifieinda försogn ogfjorqa.ne. Notdfjella og Fjellheimen.) (Omfatter viilteinoiiådenelærdal,.ardal, Vest,.Jotueil1en, Sti ord, F'ørdefjellaog Svartebøtnen.) 6) Vilteiiuemnda for Ottadalen. (Omfatter ví1reinnmrådetottadalen.) 7) Vilreiiinenida for Rondane og$ølrietten , )ViIltejnneinda f()rsiihett.øgkntltshø. (Qrntatte1' vilteinqw.æ4e.iie Ron. dfleogsølnkletten,) (OItattetvillreifioinrådel1eSnøheìta og Knutshø.) 9)Villreirieinciafor Forôl1logna. (Oi:p-fatter villreinøniådetrorollhogna,) 'tolga kornune figerer BOW -Vilreinnemnd for ToIga0stfjeU vilreinområde. VilreinneWl1lasmedlemmetogpersonligevaramedleIler oppne~nesavl)irektotatet for natu0rvaltningetter forslawom enkvinne1igog eomanlig kandidat fra hver kommunesomhar ví1reinareal i11ertor d.enenkelte nemnds virkeområde. Qppnevningspel'ioden forinedlemmene følger valgperiödenfor kotnu1evalget Vilreinnemnda velger selv leder og nest1eder. 6. Vilreinnemnda.y oppgaver Vilteiifeindaskalfatte vedtak 0rnåtlig fellngskvote for de ulike vilreinområdene.! spesielletilfellerka. et vilreinområde deles. i flere ulike geografiske soner, med tilhørende kvote og minsteareal. Før vedtak fattes skal det irtentes forslag fra villreinutvalg/grueiersamenslutning. Direktoratet for naturforvaltning gir veiledning og retningslinjer om villreinnemndas virksoniet og om sekretariatsordning, herunder om samarbeid over regiongrenser. 7. Åpning av jåkt på hjortevilt lappl gratis/ww/docrootlltavd 1/:flerlsf.20,

7 Norsk Lovtidend Id: FOR :d/ Ik: Forskrif om forvaltning av hjortevil., Page 4 of8 Kommunen fastsetter forskrift om åpning av jakt på elg, hjort eller rådyr i kommunen, Direktoratet for naturforvaltning fastsetter forskrift om åpning av jakt på vilrein. VUrderes åpning for jakt på hjortevilt skal det legges vekt på artens bestandsutyikling i området og en samfunnsmessig helhetsvurdering i samsvar med 1. Dåhjort kan jaktes i hele landet uavhengig av minsteareal, kvote eller godkjent vald. 8. Fastsettelse av minsteareal ogfellngskvoter Kommunen fastsetter minste arealet for elg, hjort og rådyr i en forskrift.. Det kan fastsettes ulikt minsteareal for ulike deler aven kommune. Forslag om endring av minsteareal skal fremmes innen 1. mars og fastsettes av kommunen innen 15. april. Vilreinnemnda vedtar fellngskvote for vilrein for kommende jaktsesong innen 1. mai. Gjeldende minsteareal regnes ut ved divisjon av vilreinområdets samla tellende areal med fastsatt fellngskvote. persom det er fastsatt egne fellngskvoter for iilikegeogtafiske son,er innen vilreinontådet, jf. 6, regnes det på tilsvarende måte ut forskjellg minsteareal for disse sonene. 9. Fravikframinstearealet Koinmunen kan ved tildeling av fellingstilatelser fravike minsteatealet forjakt påelg, hjort ogrådyrmedinntil50 %. Villreinnemnda kan med same begrensning og begruelse vedta å fravike minste arealet for vilrein med inntil 50 %. Vedtak om ftavik fra l1ìnstearealet er êterteltvedtakog kan gjøres for særskilte vald ogfor etbe~renset tidsrom. Vedtak~tskalværebe~ruettledtllikheter farens levevilkår. ikonitlneri, bestandens størrelse og utvikling, den skade viltet volder eller andre ekstraordinære forhold. loó Krav ti valtlet Yaldet skalvære sanueiiengendeogha en jaktpå Vedkommende viltareller viltarter. Valdetk ín omfatte avgrensning 0l,/en form som gjør det egnet til annet areal enn fellende areal. F?relg,hjortog rådyrskalkolln:linen regne soin tellendê.are~l:.skogareàl..og inyrunder skoggrensa.. Med skogarealm~mesbåde proçhiktiv Qgiiproduktivskog, ogbåae lauvskog og barskog..1(0luu1ien kanogsågo~kjenne andrearealtypersom.telleride.areal, der disse. er.avstor betydning for yedkoinendeart. Viclerekankoinunenbesterneatområdersom er omdisponert sukat arealet ikke natulig nyttes av vedkommende viltar,. ikke skal medtas Som tellende areal. For villrein skalvillreinetrdaregnesom tellende Villreinnemnda kano~sågo~kj enne skogområder areal: Arealovet skoggrensa. som bnikes regelmessig. av vilrein SOm têllende areal. Vann og isbre over500 dekar skal ikke regnes ined. 0inåder som villreinen ikke. lenger benytter fordi menneskeligpåvirkning har redusert områdenes verdi vesentlig for vilrein, kan trekkes ut av têllende areal. U. Søknad om godkjenning av vald Søknad om godkjenning av vald forjakt på elg, hjort eller rådyr skal sendes kommuhen innen 1. mai. For vilrein skal søknad om godkjenning av vald sendes vilreinnemnda innen 15. mai. lapp/gratis/ww/docroot/ltavd 1 lfierlsf ;

8 Norsk Lovtidend Id; FOR :d/ Ik: Forskrift om forvaltning av hjortevil.. Page 50f8 Kommunen eller vilreinnemnda kan til en hver tid kreve at det fremmes ny søknad om godkjenning av et vald dersom rettighetsforholdene i valdet er uklare eller tellende areal er endret. Kommunen eller vilreinnemnda kan også kreve at de opplysninger som er gitt i søknaden bekreftes eller dokumenteres på nytt, Søknaden skal inneholde følgende opplysninger: a) Hvilken art eller arter søknaden gjelder for. b) Kart som tydelig viser grensene for valdet. c) Fullstendig oversikt over de eiendommer (gårds- og brusnumer) valdet omfatter og den enkelte eiendoms størrelse innenfor vald.ets grenser. d) Oversikt over tellende areal som ønskes godkjent for den enkelte viltar. e) Skriftlig samtykke frå alle jaktrettshavere i valdet, eller tudeiskrft fra lovlig valgt repre$entant for styre i sameie, allmenning, felles viltområde eller organisert utmarkslag. f) Navn og nøåktigpostadresse for den personen Som er oppnevnt som valdansvarlig representant, jf. 12. Vedkomiende skal underskrive søknaden på vegne av jaktrettshaverne. U. Valcansvarlig representant Ethvertvaldskalhaenrepresentåntsoinol1ptr~rpå vegne avjaktrettshavelhe i valdetoverfor korrunen eller villreinnemp.da i saker som berører valdet. Dersom det har skjedd.endtinger med valdetsgrepser,eiendoinsforho!d eller tellende W.eaI i løpet av sistejaktår,. skal valdansvarlig representat melde dette til kommunen eller vilreinnemnda irten 1. april. 13. Godkjenning av vald K0inU1en~odkjepi~r vald fot jakt på elg,. hjort og rådyr. Villteil1eindagodkjenn.ervald forjakt på vilrei~. N"ye valdsk~1 godkj ennesinen 15. juni. Godkjennngen gjelderjnntil valdets grenset.eller tellende arealendres. geterlkke ~nlediling tilâtrekkeepeiendonrutavetgodkjent elleroi:s~kt vaid etter utløpt søknadstrist:1.inai for elg, hjort og rådyr, og 15. mai for vilrein. et JJersoûtdett6reliGaertvistoinre~ighetsforhold.somhar betydnin~for godkjenningen av v~ld, kankoniunen ell~r villrei11ellda n~ktegodkjenrg for denaktuelle delen av valdeteller hele valdet inntil rettighetsforholdene er avklart. 14. Krav ti bestandsplånområdet Allévaldsom i11gåriet bestandsplanowådeskal shiftlig tilslutteseg.en forpliktende saiarbeidsavtale om bestandsforvaltningen. BestandspIanområdet må tilfredsstile arealkravet til å få godkjent bestandsplan, jf Søknad om godkjenning av bestandsplanområdefor elg og/eller hjort Søknad om godkjenning av bestandsplanomrâde for jakt på elg ogleller hjort skal sendes kommunen innen 1. mai. Søknaden skal inneholde følgende opplysninger: a) Hvilken art eller arter søknaden gjelder for. b) Kart som tydelig viser grensene for bestandsplanoliådet. l/fier/sf ,

9 , Norsk Lovtidend Id: FOR :dl Ik: Forskrift om forvaltning av hjortevil... Page 60 8 c) Fullstendig oversikt over de valdene som inngår i bestandspianområdet. d) Arsvis oversikt over tellende areal for bestandspianområdet samlet. e) Vedtektene som gjelder for bestandspianområdet. f) Skriftlig samtykke fra allejaktettshavere i alle valdene. Underskrift fra valdansvarlig representant er tilstrekkelig dersom valdets vedtekter tilater det. g) Navn og postadresse for den personen som søker på vegne av bestandspianområdet. 16. Godkjenning av bestandsplanområde Kommunen skal godkjenne bestandspianområder innen 15. juni. Godkjenningen KÏelder inntil et eller flere vald utgår av samarbeidsavtalen, og kun så lenge alle valdene er godkjent av kommunen. 17. Vald og bestandsplanområder over kommune~ ogfylkesgrenser, regionalt samarbeid KOmmunene skal stimulere til Og legge til rette for samarbeid mellonijaktrettshavere. Der samarbeidet foregår over kommunegrenser ogleller fylkesgrenser, skal kommunene bidra til regional, bestandsrettet forvaltning ved godkjennng av vald, bestandspianområder og ved andre former for samarbeid. Søknad om godk.jennngav vald og bestandspianområder som berører flere kommuner sendes den konuunen der den største delen av det tellende arealet ligger. Denne konmunen godkjenner og forvalter slike vald og bestandsplanoniåder.i samsvar medbestenielser om minsteareal og jakttid SOm gjelder i denne konitinen. 18. Fellngstilatelsens gyldighet og Jellesjaktavtaler Godkjente vald tildeles fellngstilatelse. uten årlig søknad. For vald ellør bestandspianområder medsqdkjent bestandsplan for elg og hjort tildeles hvert enkelt vald fellng~tilatelse for hele bestan~splanperi9den. Koinnmnen utsteder og sender fellngstilatelser for elg, hjort og rådyr til valdansvarlig representant. VillrehineIlQá utsteder valdansvarlig representant hvert og sender fellngstilatelser og kontrollkort for vilrein til år. Alle fellingstillatelseneskalværesendt ut innen 15.juni og gjelder innen godkjent vald. For villreinjakt og forjakt i bestar4splalloinåderfor elg og hjortkan.fellingstillatelset gitt ti et vald, benyttes lett eller flere andre vald i vilreinområdet/bestandsplanoinådet i hele eller ert nærmere angitt del av jaktperioden. Dette forutsetter skrftlig fellesj aktavtale mellom de aktuelle valdene som viser hvilke vald og hvilke perioder avtalen gjelder for. 19. BestandsplílfJfor elg og hjort Kommunene kan godkjenne en flerårig, maksimalt 5~årg, bestandsplan for etvald eller et bestandsplanområde godkjent for akt på elg og/eller hjort, og som disponerer et areal på j minimum 20 ganger minstearealet Planen. skal inneholde målsetting for bestandsutviklingen og plan for den årlige avskytingen i antall, fordelt på alder og kjønn. Planens målsetting skal være i samsvar med konuunensmål for å bh godkjent, jf. 3. For bestandspianområder skal planen beskrive hvordan ulike dyrekategorier i fellngskvoten på de enkelte valdene. Når godkjent bestandsplan foreligger, skal kommunen gi en årlig fordeles samlet fellngstilatelse for hele planperioden som valgfrie dyr, Iww.1ovdata.no/cgi-wiftWiftldrens?/app/ gratis/ww/docroot/tavd 1/filerlsf

10 , Norsklovtidend Id: FOR :dl Ik: Forskrift om forvaltnng av hjortevil.. Page 7of8 Kommunen kan vedta å trekke godkjenningen tilbake og tildele ny fellngstilatelse ved vesentlig ufoi'tsette endringer i bestanden i området eller ved vesentlige avvik fra godkjent bestandsplan,heruder avvik i forhold til årlig planlagt avskyting i antall, kjønn eller alder. 20ò13estaridsplanfor vilrein Vilreinnertda kan godkjenne en flerårig, maksimalt 5-årig, bestandsplan for et vilreinområde. Bestandsplanen skal inneholde målsettinger for bestandsstørrelse og -utvikling, årlig avskytingsplan fordelt på alder og kjønn, oversikt over hvilke bestandsdatasomskal samles inn og hvilke tì1tak som er planlagt gjennomført. Når bestand$planen for et vilreinområde er godkjent, skal vilreinnemnda legge denne til gru for sitt årlige vedtak om fellingskvote sammen med en vurdering av bestandsutviklingen. Vald som har gitt skrftig tilslutning. til den godkjente bestandsplanen kan få tildelt den årlige fellngstilatelsen som valgfrie dyr. øvrige vald tildeles fellngstilatelse etter 21. Bvis det oppstår vesentlige avvik fra godkjent bestandsplai, eller vesentlge, uforutsette endringer i bestanden i løpet av planperioden, kan vilreinnemnd.a beslutte at ny bestandsplan må utarbeides. ~l. Malrettet avskyting SonYalt:mativ tilpesteinelsene i 19 og 20. kan kointl~eiieiier vlllfeinnenida pålegge frålrett~tavskytirigved å fordele fellingskvoten på et beste01tantalldefirierte kjønns- og akiersgrupper.fellngstillatelsen. skal da være utfylt etter følgentle ttlternativer: For elg: K.alv (%år), voksne hunndyr (1 %årog eldre), vøksne handyr (1% år og eldre). eldte), Forhjgrt:. Kalv. ( ~åt),voksne hiinnqyr (l ~. år og eldre),spissblj, Og voksnehandyr(2 Yz. år og F or vilrein: Ka.1vf%år),sitlle(1 %år og eldte),simle/ungçlyr (simle i %år og' eldre eller blikk 1 % år), Valgfritttlyr. Forttlleartene kanlç~lv felles i stedet for voksne dyr av begge kjønn. Konuunene kan ikke pålegge målrettet avskyting av rådyr ved å fordele fellngskvoten på definerte kjønns- og aldersgripper. 22. Konfrollordningerfor vilreinjakt Forhvervillreirt som tillates felt, sender vilteinnèindaetkontrollkorttilvaldansvarlig representant. Kortet utformes av Direktoratet for naturforvaltning og skal vise hva slags kategori dyr fellngstilatelsengjelder for og hvilket vald fellngstilatelsengjeldet på. Kortet skal festes til det felte dyret. Felte dyr eller kjøtt skal være merket med riktig utfylt kontrollkort før transport fra felliigssted starer eller når det etterlates i terrengetover natten, Seinest 14 dager etter jaktasslutt skal valdansvarlig representant sende alle kort med utfylt fellingsresultat til villreinnemnda. 23..!(votefri jakt pa râdyr

11 r-- '~-~----_.---~~- Norsk Lovtidend Id: FOR '" i 34:dl Ik: Forskrift om fotvaltningavhjortevil. FageR of 8 I(oinnuinenkanettersøknad gitillatelsetil kvotefrijakt på rådyri vald eller bestandsplanområdermedet tellende areal som er større enn 20 ganger ininsteårealet, eller minst dekar... Kommunen kan. kreve at detforeliggerenavskytingsplan for rådyr førkvotefrijaktpå rådyr tilates. 24. Hjorteviltregisteret I(on:unene og vilreinnemndene skal benytte Hjorteviltregisteretsom verktøy for à tildele fellngskvoter, rapporterefellngsresultat og legge inndata fra sett elg- og sett hjort-registreringer. 25. Rapportplikt For elg, hjort, rådyr og vilrein skalvaldansvarligrepresentant rapportere årlig fellngsresultat etter jaktasutløp. innen 30.dågeretter siste jaktdag rapportere dette for statistisk på fastsatt skjeinatil komiuneneller vilreínneilda innen 14 dager.kommunen og.vilreinnemrda skal. brugje11om Hjorteviltregisteret;,.....'Direktonitet fornatutfbrvaltnhig,.fylkesmannen,fylkeskommunen,.kommimei1. og. villreinneinnd~kan hverforsegelleri fellesskappaleggejegemeog/eller jakttettshaverne å rappoi1:ere opplysiiinger oinyiltbestandeni sittjaicfelteller vald ved å registrere sett elg eller sett hjort, samle. inn kjever, kjønnsorganer og lignende til analyse og bru i forvaltningen. Eiieltvedtak fattet medhjeinelidenne forskriften kan påklages isatsvar inedreglenei forvaltringslovea Klageinstans forvedtak. fattetav kol1uoen.,er fylkesinannen, klageinstans for vedtak fattet avvilreinnemndaer Direktoratet for naturforva1trtng ogldageinstans for vedtak fatt... - ëtavfylkesko11unenerfylkestinget., - - ~ _... forskrift... Direktoratet fqr.natnôrvaltningkåri i særlige tilfeller dispensere frabesteli.elsetie i derté... Fotskriftentrer ikraft 15,febru~r Fra. samme.tidsputitopphevesforskrift. 22..mars nr..314.om.forvaltning..av. hjortevilt og bever,.med unnta av.. de bestemmelsersom.gjelder forvaltning av bever( 1, 2, 4, 5, 2. ledd, 6, 2. ledd, 7,2. ledd, 8, bokstav c, 9-13 og 18-20)... I forbindelse iteditiøring av nye krav forgodkjennng avbestandsplanerinnøresen overgangsperiode på5år, fram til og medjaktåret , slik at Planer somalleredeër godkjent etterfqrskrftenfra2002, kan løpeplànperiodenut gratis/ww/docroot/ltavd1/filerlsf-20...

12 r- I.I ~~~~~~~~ Plan og miljø V~r dato: V~r referanse: 12/9747 Deres dato: Deres referanse: 12/2073/HHO Org.nr: Fauske kommune Postboks FAUSKE Klassering J\ ID al=r t'!i15~ Uttalelse til endring av minsteareal for fellngstilatelse pli elg i pa;ie--- kommune Nordland fylkeskommune viser til kommunens høring på endring av minsteareal for elg, med høringsbrev mottatt Bakgrunn Fauske kommune ønsker en reduksjon i minsteareal for fellng av elg over store deler av komiunen. Bakgrunnen for dette er en økning i elgbestanden i enkelte deler av kommunen som har medført uakseptable skader og ulemper på andre samfusinteresser. Det ønskes videre en praksis for kvotetildelingen mer i tråd med intensjonen i regelverket. Fastsetting av minsteareal skal skje gjennom hjorteviltforskrftens 8 med tilhørende retningslinjer: 8 Fastsettelse av minsteareal ogfellngskvoter Kommunenfastsetter minstearealetfor elg, hjortog rådyr i enforskrif. Det kanfastsettes ulikt minsteareal for ulike deler av en kommune. Forslag om endring av minsteareal skal fremmes innen 1. mars ogfastsettes av kommunen innen 15. april. Retningslinjer: Fastsetting av minsteareal for elg, hjort og rådyr gjøres i samme forskrif som åpning av jakt, og etter samme regler og prosedyrer som åpningsforskrifen (se kommentarer til 7). Kommunen bør ha én forskrif som omhandler alle de aktuelle artene. Før fastsetting av minstearealet skal kommunen vurdere følgende: Kommunens målsettinger for utviklìng av bestanden(e).. Bestandenes tetthet/størrelse og sammensetning, hovedsakelig basert påjaktstatistikkj sett elg/sett hjort og andre tilgjengelige opplysninger om bestandsutviklingenfor vedkommende art i kommunen/regionen.. Beitegrunnlag og artens livsvilkår ellers, herunder sesongtrekk.. Eventuelle konflikter i forhold til jord-, hage- og skogbruk.. Viltpåkjørsler langs vei ogjernbane samt annen irregulær avgang.. Andre mulige konfliktpunkter. ;:.. Hjorteviltregisteret er en viktig kilde ti mange av disse opplysningene. I tilegg skal fylkeskommunen veilede kommunene og bistå med å skaffe tjenlige oversikter om forholdene som er nevnt ovenfor. Adresse Postmottak Fylkeshuset 8048 Bodø Besøksadresse Prinsens gt. 100 Dir.: Tlf.: Faks: SakSbehandler: Enhet: E-post: Johannes Bolstad Plan og miijø post\qnfk.no

13 ,~~ _.~ ---- Fastsetting av minstearealet er det viktigste virkemiddelet i reguleringen av bestandsstørrelsen. Minstearealet bør samordnes med de øvrige virkemidlene for å nå målet i hjorteviltforvaltningen. Andre virkemidler er fravik av minstearealet ( 9) og bestandsplanlegglng ( 19). I noenfå tilfeller der øvrige virkemidler er forsøkt uten hell, eller der akutte situasjoner oppstår, kan kommunen vurdere skadefellng (naturmangfoldloven 18.4).. Det normale bør være ett minsteareal per kommune for hver art. Det kan imidlertidfastsettes forskjellge minsteareal i ulike deler aven kommune dersom det er vesentligforskjell på beitegrunnlag, bestandstetthet eller skadepress. Vedfastsetting av forskjellge minstearealer, bør grensene mellom områder med ulikt minsteareal følge klare skilelinjer i terrenget. Eksempler på slike grenselinjer: Riks- ogfylkesveger, større vassdrag, snaufjellstrekninger osv. Uttalelse Ny hjortevilforskrift av 10. februar 2012 fremhever kommunens rolle i utviklingen av elgbestandene. I tilegg til at kommunen skal jobbe for en forvaltningl. som ivaretar bestandenes og leveområdenes produkivitet og mangfold, skal forvaltningen sikre bestandsstørrelser som ikke forårsaker uakseptable skader og ulemper på andre sarfusinteresser.. En fast bruk av untaksbestemmelsen i forskriftens 9 de senere årene gjør at en reduksjon i minsteareal i Fauske ikke automatisk vil medføre øknng av fellngskvoter. Tiltaket vil imidlertid gi en bedre mulighet til å tilpasse kvoter til lokale varasjoner i bestandsstørrelse, skader og påkjørsler. Siden forskriftens 9 er tiltenk å gjelde kun for kortere perioder vil man nå gå over ti en praksis mer i samsvar med intensjonen i regelverket. Det er for tiden en særlig fokus på å redusere antallet påkjørsler av vil på vei og bane. Forholdet mellom vekst i bestandsstørrelse og økning i antallet påkjørslèr er godt dokumentert, selv om mange andre forhold også spiler inn på den store variasjonen mellom år. For å sikre elgforvaltningen en bred samfusaksept og legitimitet i fremtiden er det viktig at kommunene vuderer hvor vidt bestandsstørelsen forårsaker uakseptable konsekvenser på andre samfusihteresser. Etter fylkeskommunens vudering oppfyller Fauske kommunes vurderinger retningslinjenes krav ved fastsettelse av minsteareal. Det er videre positivt at foreslåtte endringer koordineres med endringer i Saltdal kommune, noe som gir en mer helhetlig forvaltning over kommunegrensen. Fylkeskommunen stiler seg positiv til de foreslåtte endringer og oppfordrer til at kommunen vuderer en reell kvoteøknng i områder hvor belastningen på andre samfusinteresser anses som. uakseptabel. Med vennlig hilsen ~J/, rådgiver 2

14 r- ;;.- f"'-"-"" A-rk.: li/sio Jp: 1~/iflOt: BESTANDPLANOMRÅDE 5 V! John Strøm Liaveien 10 B 8210 Fauske Fauske, 14. mars 2012 Fauske Kommune Plan og Utvikling Viltforvaltningen Pb Fauske ENDRING AV MINSTEAREAL FOR ELG BestandpJanområde 5 er enig i at minstearealet settes ned fra 4000 dekar til 3000 dekar. En vil på samme tid understreke at når kommunen nå senkerminstearealet må en holde seg til det vedtatte arealet for allejaktområder/bestandsplanområder i kommunen. Fravik fra dette vil være Ødeieggèndèfor forvaltningen og skape tanker om at det ikke har noen hensikt å utarbeide bestandsplaner. Om det forekommer tilfelle av dyr som forvolder skade i områder i eller utenfor jakta, enten det dreier sèg omdyr som opptrer i boligfelt og er til fare/sjenanse for folk, volder skade i hager, plantefelt eller annet, må kommunen som hovedregel benytte den kommunale ettersøksjeger til å ta ut dette/disse. Dyret/dyrene vil da tilfal.le kommunen. Hvis slike dyr opptrer i jakta, kan jaktfeltfå felle dyretsom éndêlav kvoten. All annenfravik fra minstearealet skal etter den nye Hjorteviltforskriften fåretasunntaksvis og fortrinnsvis for ett år. Vi mener at med 3000 dekar pi' dyr, så kan detgi økt avskytning i kommunen. Bestandsplanområdene vil med det fået økt ansvarforåforvalte stammen innefor sitt område. Man kan ta ut maksimalt antall dy, men også holde igjen avskytingen hvis man ser at stammen er for nedadgående. Sett Elgskjema og reelt uttak under jakten detenkelteår må Være retningsgivehdefor uttak. Vårt mål er en brerekraftigelgstamme i forholdtil beitegrunnlaget. For kraftig nedskyting utover det som minstearealet tilsier, er vi imot slik vi vurderer elgstammen etter siste års jakt. På seminar FORVALTNING AV ELG I NORDLAND nov 2011ble det fra forskerhold nevnt at nedbeiting av ROS (rogn, osp og selje) ikke var ett sikkert tegn på overbeiting. Dette er treslag som elgen, spesielt i vårt distrikt med mye løvskog alltid vii beite ned først. Vi mener at den beìtetaksering som edoretatt i vårt bestandplanområde må tolkes noe nyansert og ikke entydig viser for hardt beitetrykk. Med hilsen John Strøm for bestandsområde 5

15 Per-Amt Nilsen Tjeldveien 10, Telefon Fauske Fauske kommune Plan & Utvikling Postboks 93, 8201 FAUSKE Fauske den ~ Fauske kommune ru'" -TSSb~tf iil-- f~.-i~ Klassering Høring ang endring av minsteareal for elgtildeling. J. ID ~L~ì\ \ _\~15LW Viser til telefonsamtale ang nærmere presisering angående forslag om å sette minstearealet til 1500 da i stedet for 3000 da som er foreslått i høringsforslaget. Viser til sammendrag datert fra møte mellom Fauske kommune og undertegnede, der jeg redegjør for bakgrunnen til mitt forslag. Jeg mener minstearealet bør settes ned til 1500 da på østsiden av øvrevatn (Sjønståvatnet) Det vil si områdene Hjemgam, Engan og Stifjeld, Lakså V øg ø, Nordal og Sjønstå. Dette for å få redusert elgstamen til under balansenivået. Vinterbeitet kan da bygges opp til å kune bære en elgstamme som er i balanse med beitegrunnlaget. Slik forvaltningen har vært gjennomført til nå, mener jeg at den ikke i tilstrekkelig grad har vært tatt hensyn til skogproduksjonen og forynging av granplantefeltene. MYH ;: r;j- di# Per-Art Nilsen Valdleder Lakså vestre elgvald.' ~!!

16 A-l( ; 1,)/ ç J. Jp: L a ~8'4'l Hilde Holtan Fra: Sendt: Til: Kopi: Emne: Gravem Arne Johan -:arnejohan.gravem(gstatskog.no:: 22. mars :57 Hilde Holtan Statskog - Dokumentsenter Namsos Svar på høring om endring av minsteareal foe elgjakt i Fauske kommune. SAK 12/00365 Planområde Sulitjelma har ingen merknader til de foreslåtte endringer. mvh Arne Johan Gravem Utmarkskonsulent St~g 11 il!l Il tel