Formannskapet. Møteinnkalling

Transkript

1 Formannskapet Møteinnkalling Utvalg: Formannskapet Møtested: Løperen, Rådhuset Dato: Tidspunkt: 17:00 Eventuelt forfall må meldes snarest på tlf Anser noen at de er ugilde i en sak, må det meldes fra om dette. Utvalget vil ta standpunkt til ugildhetsspørsmålet, jfr forvaltningsloven. Vararepresentanter møter etter nærmere melding. Sakskartliste: Saksnr: Sakstittel PS 8/14 Spørsmål PS 9/14 Ambisjonsnivå og lokalisering av nytt nasjonalparksenter PS 10/14 Folkehelseplan 2014 til 2017 PS 11/14 Høringsuttalelse - reservasjonsordning for fastleger PS 12/14 Sluttbehandling av kommunedelplan for helse - og omsorgstjenester PS 13/14 Avslutning av sak om ekspropriasjon i Vikerhavn PS 14/14 Grunnloven 200 år - Søknad om støtte til utgivelse av tidsskrift PS 15/14 Hvaler Tri - intensjonsavtale PS 16/14 Hvaler Tri - forslag om støtte PS 17/14 Meldinger og informasjon RS 4/14 Månedsrapport for skatteinntektene til Hvaler i januar 2014 RS 5/14 Godkjent protokoll fra forrige møte Enkel bevertning fra kl 16:30 Eivind Norman Borge Ordfører Dag Willien Eriksen Rådmann Møteinnkalling side 1 av 28

2 PS 8/14 Spørsmål Møteinnkalling side 2 av 28

3 Hvaler kommune Saksnr Arkivkode Saksbehandler 2014/244 - Nasjonalparksenter - Doknr 1 K11 Torleif Gjellebæk Behandlingsrekkefølge Utvalg Møtedato Utvalgssak nr Utvalget for miljø og teknikk Formannskapet /14 Kommunestyret Ambisjonsnivå og lokalisering av nytt nasjonalparksenter Sammendrag Hensikten med denne saken er å komme videre med planlegging og bygging av et nytt nasjonalparksenter (besøkssenter) for Ytre Hvaler Nasjonalpark (YHN). I arbeidet med dette har rådmannen kommet til at et slikt senter bør brukes som driver i utviklingen av de sentrale delene av tettstedet Skjærhalden. Derfor foreslås det å gjennomføre en plan- og designkonkurranse, i samarbeid med Norske arkitekters landsforbund, for utvikling av tettstedet Skjærhalden. Hensikten er å bidra til at stedet blir et attraktivt sted for menneskelig aktivitet, handel, service, servering, overnatting og opplevelser hele året, og at et nytt nasjonalparksenter blir kjernen i en slik utvikling. Visjonen kan være «Nasjonalparklandsbyen Skjærhalden». Bakgrunnen for forslaget er en oppfatning om at Skjærhalden har tapt attraktivitet som helårlig aktivt tettsted, som følge av den utviklingen som har skjedd i senere år. Oppfatningen innebærer at hele Hvaler er tjent med at kommunesenteret opprustes til et trivelig og levende møtested for innbyggere og besøkende, med basis i de verdiene som gjør og har gjort Hvaler til et attraktivt sted, og en kjent «merkevare». Det anbefales at nasjonalparksenteret og eventuell annen ny bebyggelse planlegges, bygges og driftes miljømessig bærekraftig, klima- og energivennlig. Anbefalingen om lokalisering og innhold i et nytt nasjonalparksenter er basert på tre tidligere utredninger. Utredningene er nærmere omtalt nedenfor. Saksopplysninger Kort om de tre tidligere utredningene: Utredningen fra Oslofjordens friluftsråd besøks- og informasjonssenter på Hvaler Den første utredningen var et forprosjekt, «Besøks- og informasjonssenter på Hvaler», utarbeidet av Oslofjordens Friluftsråd, og levert i mai Med andre ord før YHN var ferdig utredet og vedtatt. Oppdragsgivere var Østfold fylkeskommune, Fylkesmannen i Østfold, Hvaler kommune, Fredrikstad kommune, Oslofjordens Friluftsråd og Innovasjon Norge. Utredningen hadde innhold om følgende: Bakgrunn for etablering av nasjonalparker Oversikt over etablerte nasjonalparker Møteinnkalling side 3 av 28

4 Forutsetninger for autorisasjon av nasjonalparksentre og tilskuddsmuligheter Evalueringen fra 2004 av nasjonalparkordningen og besøkstall fra 2006 Ulike typer av besøks- og informasjonssentre i Sverige, Norge og England Hva passer for et besøkssenter på Hvaler og krav til lokalisering? Finansieringsmåter Konklusjoner og anbefaling om oppfølging i 14 punkter. Fra disse 14 punktene siteres følgende: «Besøkssenteret må i tillegg til naturverdiene (i nasjonalparken) gi et bilde av tidligere og nåværende menneskelige aktiviteter i verneområdet og tilgrensende områder. Sentralt i dette står kulturminner, friluftslivet, fiskeri og landbruk». «Senteret må få status som ett av Hvalers viktigste reisemål, og særlig viktig er det å gi publikum lyst og grunn til å besøke Hvaler utenom båt- og badesesongen. Det er et mål at senteret blir en av Østfolds viktige severdigheter. Dette vil kreve et variert aktivitetstilbud til de besøkende». «Senteret skal gi tilbud om kunnskapsformidling og opplevelse til barn og unge og samarbeide med barnehager, grunnskolen og videregående skoler i første rekke i nedre Glommaregionen i annen rekke også resten av Østfold og hele Oslofjordområdet». «Det skal legges til rette for at høyskoler og universitet kan benytte seg av senterets utstyr og fasiliteter. Det skal legges til rette for at det kan drives forskning knyttet til senteret, primært innenfor det biologiske fagfeltet». «Erfaringer fra andre nasjonalparker og besøkssentra peker på at fornyelser og muligheter for utvidelser er viktig. Framfor å bygge ett stort ferdig senter, anbefales det å tenke dynamisk. Det anbefales at en bygger sten for sten. Ved oppstart bør imidlertid en formidlingsenhet med akvarier, berøringsbasseng, og presentasjon av biologiske verdier på land være ferdig. Sammen med en enhet som tilbyr publikum servering, toaletter med mer. Sistnevnte kan også benevnes som en «samfunnshusfunksjon». «Et senter må ha en kommersiell del (servering, lokalleie, gavebutikk, turistinformasjon oa, som også gir inntekter til driften). Denne kommersielle delen bør også inneholde betaling for aktivitetsopplevelser som for eksempel naturguiding til lands og til sjøs». «I tillegg til et senter må det finnes såkalte informasjonssatelitter som spiller på lag med senteret og som kan være organisert som del av dette. Eksempler på slike satelitter kan være Akerøya (ornitologi), Heia (sjøredning, sel), fyrstasjonene (Struten, Homlungen og Torbjørnskjær), friluftsliv og bading (Kuvauen og Storesand), fiskerier (Utgårdskilen), kunst i landskap (Rødshue) osv. Slike informasjonssatelitter kan være alt fra enkle tavler til mer forseggjorte anlegg». «Senterets parkeringsplass skal være utfartsparkering også for besøk i nasjonalparken, fra senteret må det gå turstier i forskjellig lengde og med ulik preparering og vanskelighetsgrad slik at deler av disse er tilgjengelig for personer med funksjonshemninger». «Senteret må i det minste i sommermånedene kunne gi de besøkende et tilbud om å dra ut i nasjonalparken i ulike typer båt. Dette kan gjøres i alt fra enkle, leide småbåter til guidede turer i passasjerbåter. Om senteret ikke selv tilbyr denne tjenesten, er det viktig at det etableres et nært samarbeid med virksomheter som tilbyr båtopplevelser og hvor deres kompetanse er kvalitetssikret». «Det foreslås at videre planlegging tar utgangpunkt i Skjærhalden». Utredningen ble behandlet i kommunestyrets møte , hvor det ble gjort følgende vedtak: «Med utgangspunkt i dagens infrastruktur, lokaliseringskravene i kap. 6.0, og rådmannens konklusjoner og anbefalinger i punkt 1-13, tar videre planlegging av nasjonalparksenter utgangspunkt i Skjærhalden. Skjærhalden i sammenheng med Storesand, tilfredsstiller flest lokaliseringskrav i dag. Skulle imidlertid vedtak av planer for annen utbygging andre steder i kommunen kunne innarbeide et nasjonalparksenter, vil kommunestyret likevel vurdere et slikt alternativ på fritt grunnlag». Møteinnkalling side 4 av 28

5 Utredningen fra Erling Dokk Holm en vurdering av kriterier Erling Dokk Holm fikk i oppdrag å utarbeide en vurdering av de kriteriene som bør legges til grunn for en best mulig lokalisering av et nasjonalparksenter for YHN. Dokk Holm var amanuensis ved Markedshøyskolen og ved Arkitektur- og designhøyskolen i Oslo. Han var også leder av Statens pris for attraktive steder, leder av Statens Jury for Byggeskikk, og kommentator på stedsutvikling og arkitektur i Dagens Næringsliv. Vurderingene fra Dokk Holm ble presentert og debattert på et åpent folkemøte i Hvaler rådhus , og distribuert i et notat datert 29. november (2011). Det ble ikke trukket bestemte konklusjoner, hverken i eller etter folkemøtet, men notatet hadde innhold om følgende: Hvilke kriterier bør legges til grunn når man lokaliserer et nasjonalparksenter? o Ressurskriterier o Relevanskriterier o Ringvirkningskriterier Kommentarer til kriterieliste Oppsummering og videre anbefalinger. Vurderingene fra Erling Dokk Holm konkluderte entydig med at Skjærhalden var det best egnede stedet for lokalisering av et nasjonalparksenter, ut fra alle kriteriene for lokalisering. Fra notatet siteres: «Kort sagt: De akkumulative fordelene ved en lokalisering på Skjærhalden står frem som svært mye sterkere enn for noen andre alternativer. Lokaliseringen vil styrke eksisterende næringsliv og kunne virke som en katalysator for nye prosjekter. Hvis man hadde gjort ren økonomisk analyse, noe man kunne hvis man hadde et prosjekt med estimerte kostnader inne, ville det etter alle kjente beregningsmetoder også gitt en slik entydig anbefaling». «Sett fra denne rapportens perspektiv er det gså avgjørende at Skjærhalden er det eneste stedet i kommunen som har den kritiske massen som skal til for å kalle det et tettsted. Et slikt tettsted har sin egen dynamikk som kan økes gjennom å gi det mer aktiviteter». «Hvis man skulle velge et annet sted enn Skjærhalden vil det bety at man må velge å legge en helt annen forståelse til grunn for tettstedsutvikling, og at man da må investere deretter». «Dessuten bør kommunen se på hvilke samlokaliseringspotensial et slikt senter åpner for. Kan man her også inkludere offentlige tjenester som bibliotek, kan man her koble seg på kommersielle aktørers behov for konferansefasiliteter etc? Kommunens evne til å se og utvikle produktive rammer rundt et nasjonalparksenter vil være avgjørende for om man lykkes. Lokaliseringen er derfor svært viktig. Med riktig lokalisering øker prosjektets realisme betydelig. En perifer eller feil beliggenhet vil gjøre det mye mer krevende å hente støtte og samarbeid hos så vel offentlige som private ressurser». Utredningen fra Mimir AS notat om realisering av nasjonalparksenter på Hvaler Mimir AS, ved Ann-Jorid Pedersen, fikk i oppdrag å utarbeide et notat om problemstillingen «Hvilke premisser vil være viktige å legge til grunn for å kunne utnytte YHN i næringssammenheng?». I notatet som er datert , pekes det på noen sentrale forutsetninger for at opplevelsesutvikling knyttet til den maritime nasjonalparken kan bli en fremtidig næringsnisje for Hvaler. Det understrekes at en grunnleggende premiss for å lykkes med godt besøk til nasjonalparken er at den oppfattes å ha tilstrekkelig attraksjonskraft. Begrepene attraktiv opplevelse og attraksjonskraft defineres, og notatet gir en oversikt over undersøkelser og erfaringer som sier noe om etterspørsel (attraktivitet) etter ulike typer av relevante opplevelser og attraksjoner. Disse er: nasjonalparkturisme, naturbaserte opplevelser, «livet i havet», «wild life tourism» og den maritime nasjonalparken. Fra notatet siteres: «Moderne opplevelsesutvikling tar utgangspunkt i at nesten alle ressurser kan utvikles til opplevelser. Verdiskapningen ligger i videreforedlingen. Både det marine liv og det mer kulturelt baserte skjærgårdslivet er trolig mye mer spennende og omfattende temaer enn folk flest tenker på. Livet i havet Møteinnkalling side 5 av 28

6 har en historie som er nært knyttet til norsk natur og menneskene i den. Samtidig er kystkulturen og livet i skjærgården en stor og viktig del av vår kulturarv». «Den marine nasjonalparken på Hvaler har derfor både naturbaserte og kulturbaserte ressurser som kan utvikles til attraktive opplevelser». «Det største bedriftsøkonomiske potensialet knyttet til den marine nasjonalparken er sannsynligvis at mindre aktører som jobber innen reiseliv/opplevelsesutvikling i og rundt Hvaler får en «ny» opplevelse eller attraksjon i sin portefølje. Den vil altså kunne gi bidrag til næringsutviklingen i distriktet, men ikke kunne bli en «hjørnesteinsnæring». For å ta ut potensialet for ny næringsutvikling vil det derfor være nødvendig å foreta noen grunnlagsinvesteringer som gir næringsaktørene reelle verktøy for å utvikle attraktive og bærekraftige opplevelsestilbud rundt eller i nasjonalparken». «Besøksstatistikk andre steder viser at tradisjonelle informasjonssenter ikke trekker mange besøkende. All reiselivsutvikling de siste årene, viser derimot at det er de aktive opplevelsene som trekker gjester, men at disse opplevelsene må være lett bookbare og tilgjengelige i en opplevelsessammenheng. Vellykkede sentre andre steder i verden, viser at det ofte er de som er knyttet opp mot annen opplevelsesrelatert infrastruktur som lykkes best. Det vil blant annet si butikker, restauranter, hoteller og transporttilbud, som innebærer at senteret ikke ligger så alene at det må dekke alle servicetilbud alene». «Klarer man å knytte en slik opplevelse direkte til noe som allerede trekker mennesker til Hvaler i dag, for eksempel bading og/eller båtturisme, vil det høyst sannsynlig styrke senterets evne til å lykkes kommersielt. En kombinasjon av et opplevelsesbasert senter og opplevelser ute i nasjonalparken synes uansett å være en naturlig vei å gå». Notatet peker på at det uansett er hensiktsmessig å vurdere attraksjonskraft basert på et strategisk valg som bør tas på et tidlig tidspunkt og være grunnlaget for videre arbeid. Det strategiske valget innebærer å bestemme om: a) nasjonalparksenteret i seg selv skal utgjøre den viktigste attraksjonskraften, eller b) om de natur- og kulturbaserte opplevelsene i nasjonalparken skal utgjøre den viktigste attraksjonskraften. Vurdering Klar konklusjon i de tre tidligere utredningene De tre tidligere utredningene viser klart at et nasjonalparksenter trenger flere andre varierte opplevelsestilbud i tillegg, for å kunne bli et godt besøkt og levende senter hele året. Erfaringene fra andre steder peker i samme retning. Det finnes flere eksempler på bygnings- og innholdsmessig fine sentre, men som har lite besøk, og som følge av det også har svært begrensede åpningstider. Ofte helt stengt utenom sesongen. Slike besøkssentre har ikke tilstrekkelig attraksjonskraft alene, og det finnes heller ikke nok andre tilbud i tillegg, som gir stedet tilstrekkelig samlet attraksjonskraft. Dersom et besøkssenter for YHN alene skulle gi tilstrekkelig attraksjonskraft, må det mest sannsynlig investeres mer enn det som er mulig og forsvarlig. Antakelig vil heller ikke et hotell og konferansesenter som attraksjon i tillegg til besøkssenteret, være tilstrekkelig for å sikre godt besøk og bærekraftig økonomi. I alle fall ikke uten at den samlede etableringen får karakter av å være helt unik for en stor nok målgruppe. Attraksjonskraften synes å ha sammenheng med hvor variert og mangfoldig det samlede tilbudet er, og forutsatt at det er tilgjengelig innenfor et konsentrert geografisk område. Med bakgrunn i slike forhold konkluderer de tre tidligere utredningene helt klart med Skjærhalden som absolutt beste sted for lokalisering av et besøkssenter for YHN. Det strategiske valget Notatet fra Mimir AS peker på at det tidlig bør gjøres et strategisk valg om hva som skal være den viktigste attraksjonskraften, enten nasjonalparksenteret i seg selv, eller natur- og kulturbaserte opplevelser i nasjonalparken. Rådmannen ser det som opplagt at valget i vårt tilfelle bør være at den viktigste attraksjonskraften ikke kan bli senteret i seg selv, men senteret i kombinasjon med opplevelser Møteinnkalling side 6 av 28

7 i nasjonalparken, i tettstedet Skjærhalden, og andre spesielle steder i Hvaler. Opplevelsene må i så fall utvikles og drives i en planlagt og organisert sammenheng, og som er lett «bookbare» For å lykkes med et besøkssenter bør det med andre ord legges opp til at tettstedet Skjærhalden kan gi et tilstrekkelig mangfoldig og variert tilbud, slik at stedet og senteret bidrar til den samlede attraksjonskraften som er nødvendig for at Hvaler blir et interessant sted å besøke hele året. Tilbudene på Skjærhalden må være konsentrert innenfor et relativt lite geografisk område. Gode offentlige møterom, inne og ute, er i de fleste tilfeller en viktig del av det tilbudet som bør finnes. Dersom man ser bevisst tettstedsutvikling som strategi for å lykkes med et besøkssenter for Nasjonalparken, så vil dette selvfølgelig også være til stor fordel for annen kommersiell og frivillig virksomhet i store deler av kommunen. Bevisst tettstedsutvikling vil samtidig kunne bidra til større trivsel for fast- og fritidsboende i hele kommunen. Styrket attraktivitet kan forutsette kursendring i samfunnsutviklingen Skjærhalden besøkes av svært mange i noen få uker om sommeren. Resten av året er aktiviteten liten. Utviklingen av tettstedet Skjærhalden må sies å ha vært tilfeldig, og i stor grad dominert av private investeringer, med stor vekt på servering og privat overnatting. Offentlig service- og tjenesteyting, post og bank har redusert sin tilstedeværelse i tettstedet. Flyttingen av rådhuset fra torgområdet til Prestegårdsskogen har hatt negativ betydning for liv og aktivitet i den sentrale og «gamle» delen av Skjærhalden. Avstanden mellom Skjærhalden torg og det nye rådhuset er for lang til at det nye rådhuset, på samme måte som det gamle, kan bidra merkbart til liv og aktivitet i den sentrale delen av Skjærhalden. Nye boligområder og befolkningsveksten er kommet i ytterkantene av tettstedet, og tyngdepunktet for dagligvarehandel er flyttet til samme område. Det vil si området ved det nye rådhuset. Planene om å flytte biblioteket fra Kornmagasinet til ungdomsskolen på Asmaløy, vil forsterke «nedbyggingen» av tettstedet Skjærhalden som et levende og attraktivt sted hele året. Skjærhalden mangler gode offentlige møtesteder, ute og inne, som samler mennesker. Enten de er besøkende eller fastboende. «Minibassenget» tilhørende Nasjonalparksenteret på brygga, og det nye badeanlegget på Kroksand, er de eneste offentlige investeringene som har bidratt til å skape attraktive offentlige uterom på Skjærhalden. Dessverre er disse av en karakter som bare fungerer om sommeren. Nye serveringssteder har bidratt til mer attraktive møteplasser innendørs, og utenfor i nær tilknytning til serveringen. Tross sterkt befolkningsvekst og bedre tilbud i form av serveringsvirksomhet, privat overnatting og transport, har tettstedet Skjærhalden neppe blitt tilsvarende mer attraktivt som helårs møtested for besøkende og boende. Kanskje snarere tvert i mot. Utviklingen i Hvalersamfunnet har ellers generelt ført til at de gamle tettstedene i stor grad har stagnert, samtidig som det har vokst frem nye på andre steder. Hvaler står i fare for å bli en samling spredte gode boområder, med rike muligheter for naturopplevelser og friluftsliv. Uten noe tettsted med varierte tilbud og offentlige rom som gir opplevelser, og følelse av felles identitet og trivsel. Det kan synes som om den bilbaserte tilgjengeligheten til fylkesvei 108 har vært viktigste kriterium for lokalisering av ny vekst i Hvaler, hvilket jo bryter fullstendig med den strukturen som var grunnlaget for den tidligere utviklingen av Hvalersamfunnet. Hovedårsaken har selvfølgelig sammenheng med overgangen fra båt til bil, reduksjon i sysselsettingen innen fiskeri og landbruk, og følgelig sterkt økende pendling til arbeidsplasser utenfor kommunen. Dette kan representere en bekymringsfull utvikling for Hvaler. Særlig når dette innebærer at vi forlater de verdiene som har vært grunnlaget for at Hvaler gjennom mange år har vært tiltrekkende for besøkende og fastboende. Utviklingen gir grunn til å stille spørsmål om Hvaler er i ferd med å miste sin identitet og egenart. Mer bekymringsfullt kan dette også bli dersom kommunen om noen år går inn i en større kommunal enhet. Det er et alvorlig tankekors når det antakelig er slik at samfunnsutviklingen på Hvaler siden 1970-årene, ikke har bidratt til å beskytte og videreutvikle de verdiene som har gjort og fortsatt gjør Hvaler attraktiv. Kommunen må bære en stor del av ansvaret for dette, og tiden bør derfor nå være inne for større bevissthet om kommunens rolle i samfunnsutviklingen, og hvilken samfunnsutvikling som kommunen ønsker og vil støtte. Derfor er det også gledelig at kommunens planstrategi og budsjetter nå tar denne utfordringen alvorlig. Møteinnkalling side 7 av 28

8 Med bakgrunn i dette er det nærliggende å tenke at Nasjonalparken og besøkssenteret bør brukes som aktiv motor for å utvikle tettstedet Skjærhalden, til et sted hvor mennesker møtes hele året, og som gir opplevelse av felles identitet og tilhørighet til den egenarten som har gort Hvaler attraktiv. Skjærhalden kan bli Nasjonalparklandsbyen. I så fall er det avgjørende at besøkssenteret lokaliseres helt sentralt i tettstedet, det vil si i nærheten av sjøen, og neppe utenfor området mellom Krokstrand og utsalget til Fjordfisk. Nasjonalparken og senteret kan med andre ord, etter rådmannens mening, brukes som driver i å fremheve kommunens egenart, og de verdiene som har gjort Hvaler attraktivt. Da vil det også være nødvendig å definere, utvikle og drive de opplevelsene som det er grunnlag for, i kultur- og naturlandskapet, i friluftslivet, og i hele «Hvalersamfunnet» for øvrig. Smart Energi Hvaler gang- og sykkelvei kabler fremfor luftstrekk Kommunen er som kjent tungt engasjert i Smart Energi Hvaler (SEH), etableringen av gang- og sykkelvei fra Fredrikstad til Hvaler, og kabling av ny kraftforsyning til Hvaler i kombinasjon med fjerning av miljøskadelige luftstrekk. Rådmannen ser alt dette som riktig og god satsning i forhold til å fremme en samfunnsutvikling som bevarer og utvikler viktige verdier for Hvaler. Fellesnevneren er bærekraftig miljøutvikling, fokus på kultur- og landskap, og helsebringende friluftsliv. Innenfor programmet SEH ligger flere muligheter som kan dreie samfunnsutviklingen på Hvaler i en mer ønsket retning, blant annet som følge av tenkningen i tilknytning til begrepene «Smarte Byer» og «Framtidens bygder». Det siste er et samarbeid mellom miljøstiftelsen Zero, TreFokus og Norske arkitekters landsforbund. I SEH har det også kommet frem behov og ideer om behov for lokaliteter for studenter og forskere, blant annet i tilknytning til Høyskolen i Østfold, og Universitetet for miljø- og biovitenskap på Ås i Akershus. Nasjonalparken og flere aktiviteter innenfor SEH, kan åpenbart vært kilde for forskning og undervisning på Hvaler, innenfor fag og emner som henger sammen, eller grenser til hverandre. Rådmannen mener derfor at det som del av nasjonalparksenteret bør planlegges lokaliteter for studier og forskning, og eventuelt med tilhørende fasiliteter som krever mer og annerledes bygningsmasse i nærheten av senteret. Spesielt om boliger, bo- og utleieplikt Rådmannen mener at boligbygging i de sentrale delene av Skjærhalden kan være et effektivt virkemiddel for å øke aktiviteten i sentrumsområdet hele året. Dette kan skje i form av fortetting i eksisterende bebyggelse, eller ved at det bygges boliger som del av annen ny bebyggelse langs vannet i tettstedet. Hvis det er praktisk mulig bør det vurderes om det også kan bygges boliger som del av ny bygningsmasse for et nasjonalparksenter. Spesielle boliger for eldre og nytt sykehjem bør også vurderes bygget slik at det kan bidra til helårs aktivitet og virksomhet i tettstedet Skjærhalden. Flere stiller berettigede spørsmål ved om «boplikten» (konsesjonsgrense 0) tjener sitt formål, og om utleieplikten i seksjoneringsvilkårene, eksempelvis for Skjærhalden Sjøbuer, fører til økt bruk av enhetene. Fra eiere av enheter i Skjærhalden Sjøbuer argumenteres det med at bruken av anlegget mest sannsynlig ville øke, uten utleieplikten. Rådmannen ønsker å ta initiativ til en kvalifisert undersøkelse av virkningene av «boplikten» og nevnte utleieplikt, slik at kommunen får et kunnskapsbasert grunnlag for å bedømme om disse virkemidlene fungerer etter sin hensikt. Konklusjoner Norske arkitekters landsforbund (NAL) har et konkurransesekretariat som kan bistå med tilrettelegging og gjennomføring av ulike typer arkitektkonkurranser. Dette dreier seg også om konkurranser for å løse sammensatte problemstillinger, slik tilfellet er hvis kommunen vil plassere og utforme et nasjonalparksenter som også kan bidra til god positiv utvikling av Skjærhalden som tettsted. Liknende konkurranser med formål «stedsutvikling» er gjennomført flere andre steder landet. Eventuell bistand fra NAL vil også bidra til å sikre at regelverket for offentlige anskaffelser blir fulgt. Rådmannen har vært i kontakt med nevnte sekretariat, og i tillegg prosjektet «Fremtidens bygder» som drives i et samarbeid mellom NAL, TreFokus og miljøstiftelsen ZERO. Dette prosjektet skal bidra til økt Møteinnkalling side 8 av 28

9 kunnskap og eksempler på hvordan bærekraftig og klimavennlig stedsutvikling kan gjøre mindre steder til gode forbilder. Rådmannens inntrykk er at NAL ser problemstillingene for Skjærhalden, nasjonalparksenteret og Hvaler i sin alminnelighet, som svært interessante. Engasjementet i Smart Energi Hvaler bidrar til dette. Rådmannen anbefaler at Hvaler kommune tar sikte på å inngå avtale med NAL om bistand til gjennomføring av en plan- og designkonkurranse, for utvikling av Skjærhalden som tettsted. Hovedfokus må være å bidra til at stedet blir et attraktivt sted for menneskelig aktivitet, handel, service, servering, overnatting og opplevelser hele året, og at et nytt nasjonalparksenter brukes som driver i en slik utvikling. Rådmannen anser at det i praksis synes å være fire tomtealternativer for et nytt nasjonalparksenter som kan ha tilstrekkelig sentral beliggenhet til at senteret kan bidra til positiv tettstedutvikling av Skjærhalden, i retning av en «Nasjonalparklandsby»: Tomten og bygningsmassen i Strandveien som tidligere ble kalt «Skjærhalden Bygg». Eiendommen er i privat eie og det forutsettes i så fall at man kommer frem til en avtale med eierne. Tomten mellom rundkjøringen på Skjærhalden/Strandveien og sjøen som i dag brukes til torghandel/parkering, eventuelt også med en utvidelse av tomten noe ut i sjøen. Tomten eies i det alt vesentlige av kommunen. For dette alternativet bør det også vises hvordan torghandelen kan drives videre, og hvordan nye parkeringsmuligheter kan etableres andre steder, for eksempel i Kollen. Rådmannen mener at bruken av denne tomten i dag er noe av årsaken til at Skjærhalden fremstår som lite aktivt og innbydende, særlig utenom fellesferien. Mye bærer preg av at det er tatt store hensyn til bilbruk og transport. Tomten bør kunne bebygges på en måte som bidrar til at hele sentrum får et mer tiltalende uttrykk som Nasjonalparklandsby, med offentlige rom ute og inne og mer menneskelig aktivitet hele året. Tomten som består av servicebygget for Skjærhalden Sjøbuer. Tomten eies av Opplysningsvesenets fond og festes av Hvaler kommune, som igjen bortfester til Skjærhalden Sjøbuer. I følge Skjærhalden Sjøbuer er det utfordrende i dag å få servicebygget til å fungere tilfredsstillende til den bruken det er bygget for. Styreformannen har derfor gitt uttrykk for at de er åpne for å diskutere ombygging og annen bruk med kommunen. Tomten på sør-vest siden av Kornmagasinet (nordsiden av Kollen) som i dag brukes som parkeringsplass og renovasjonsbeholdere. Tomten eies av Opplysningsvesenets fond og delvis av Hvaler kommune. Denne tomten er særlig aktuell hvis det oppføres ny bygningsmasse som forbindes og brukes i sammenheng med Kornmagasinet. Utenom disse fire tomtene er det lansert et alternativ på sjøsiden av Hvileberget mot Homlungen. Denne tomten eies av Opplysningsvesenets fond, men eiendomsutvikler Arild Aaserud har oppsjon på tomten. Aaserud er interessert i et samarbeid med kommunen om utviklingen av tomten. Rådmannen er skeptisk til å lokalisere selve nasjonalparksenteret til denne tomten, fordi den antakelig ligger for langt unna det sentrale sentrumsområdet på Skjærhalden til å kunne styrke helårsaktiviteten der. Dersom senteret lokaliseres til Hvileberget, vil dette kunne virke negativt for sentrum, på samme måte som flyttingen av rådhuset og tyngdepunktet for dagligvarehandelen gjorde det. Dersom det blir gjennomført en plan- og designkonkurranse som nevnt over vil denne konkurransen legge grunnlaget for et kvalifisert valg av tomt for nytt nasjonalparksenter. En eventuell plan- og designkonkurranse bør ta utgangspunkt i at et nasjonalparksenter skal inneholde: Presentasjon og formidling av: o Naturverdiene i Nasjonalparken og Hvaler for øvrig, blant annet i sammenheng med at Hvaler er en av kommunene i landet med flest plante- og dyrearter på Nasjonal Rødliste. o Kulturminner, friluftsliv, fiskeri og landbruk, i verneområdet og tilstøtende områder, som gir et bilde av tidligere og nåværende menneskelige aktiviteter. Møteinnkalling side 9 av 28

10 Utstillinger og formidling som varieres og fornyes, og hvor ny teknologi brukes i kombinasjon med det mer tradisjonelle. Akvarium og berøringsbasseng. Lettere servering/kiosk, gavebutikk, turistinformasjon og toaletter. Veiledning, henvisning og guiding til opplevelser, attraksjoner og turer i nasjonalparken, på land og i sjøen, som besøksenteret selv eller andre tilrettelegger og gjennomfører. Bibliotek. Lokaliteter for møter, arrangementer, studier og forskning. Nasjonalparksenteret og eventuell annen ny bebyggelse i Skjærhalden bør planlegges, designes og bygges i henhold til intensjonene med programmene Smart Energi Hvaler, Smarte byer og Fremtidens bygder. Dersom det blir gjort vedtak om å inngå samarbeid med NAL om en plan- og designkonkurranse som anbefalt over, vil rådmannen nedsette en referansegruppe med representasjon fra blant annet næringsdrivende og eiendomsbesittere, som kan være til støtte for arbeidet med konkurransegrunnlaget og gjennomføringen av konkurransen. I henhold til delegeringsreglementet legges denne saken frem for UMT, slik at dette utvalget eventuelt kan avgi uttalelse, mens formannskapet avlegger innstilling til kommunestyret. Rådmannens forslag til vedtak Kommunestyret ber rådmannen legge frem forslag til avtale med Norske Arkitekters Landsforbund, om bistand til tilrettelegging og gjennomføring av en plan- og designkonkurranse for utvikling av tettstedet Skjærhalden. Hovedfokus må være å bidra til at stedet blir et attraktivt sted for menneskelig aktivitet, handel, service, servering, overnatting og opplevelser hele året, og at et nytt nasjonalparksenter brukes som driver i en slik utvikling. Visjonen kan være «Nasjonalparklandsbyen Skjærhalden». Planleggingen av nasjonalparksenteret bør legge til grunn at nasjonalparksenteret alene ikke kan representere tilstrekkelig attraksjonskraft, men at det er senteret i kombinasjon med opplevelser i nasjonalparken, i tettstedet Skjærhalden, og på andre spesielle steder i Hvaler som skal gi attraksjonskraften. Nasjonalparksenteret og eventuell annen ny bebyggelse bør planlegges, bygges og driftes miljømessig bærekraftig, klima- og energivennlig. Kommunestyret tar til etterretning at rådmannen nedsetter en referansegruppe med representasjon fra næringsdrivende og eiendomsbesittere til støtte i arbeidet med en plan- og designkonkurranse. Formannskapet delegeres myndighet til godkjenne og finansiere en avtale om planlegging og gjennomføring av en plan- og designkonkurranse for Skjærhelden. Hvaler kommune, Dag Willien Eriksen rådmann Møteinnkalling side 10 av 28

11 Hvaler kommune Saksnr 2013/ Plan for folkehelse 2014 til Doknr 5 Arkivkode 144 Saksbehandler Lars H Larsen Behandlingsrekkefølge Utvalg Møtedato Utvalgssak nr Råd for mennesker med nedsatt funksjonsevne /14 Eldrerådet /14 Utvalget for kultur og personrettede tjenester /14 Utvalget for miljø og teknikk Formannskapet /14 Kommunestyret Folkehelseplan 2014 til 2017 Sammendrag Samhandlingsreformens fokus på forebyggende arbeid, Stortingsmelding 34 om fremtidens folkehelsepolitikk, iverksetting av ny lov om arbeid med folkehelse og endringer i plan- og bygningsloven, danner det statlige bakteppet for styrket fokus på folkehelsearbeidet. Hvaler kommune er nå en del av det fylkeskommunale nettverket Østfoldhelsa og bidrar aktivt i dette bl.a. gjennom egen folkehelsekoordinator. Arbeidet er for øvrig forankret både i kommuneplanens samfunnsdel og arealdel. Vedtaket om å utvikle en plan for folkehelse, ble gjort av kommunestyret i sak 21/12. I tråd med folkehelselovens føringer, retter folkehelsearbeidet i Hvaler kommune seg mot grupper og ikke mot enkeltindivider. I dette arbeidet er formålet å skape grunnlag for trivsel, identitet, sikkerhet og aktivitet i alle aldersgrupper uansett funksjonsevne. I planens handlingsdel skisseres overordnende mål og veivalg i arbeidet med folkehelse. Dette innebærer at arbeid for god helse og bedre levekår skal være en gjennomgående føring i arbeidet med kommuneplanen. Det er dessuten viktig at folkehelsearbeidet innarbeides i virksomhetsplanene. På denne måten vil rådmannen sikre at folkehelsearbeidet er basert på struktur, handling og målstyring. Saksopplysninger Det er en lang tradisjon for arbeid med folkehelse i norske kommuner både i regi av frivillige lag og foreninger, dernest i økende grad i form av offentlig tilrettelagt arbeid. Dette betyr at det også i Hvaler kommune har vært arbeidet målrettet for å påvirke folks livskvalitet og helse. På frivillighetssiden har dette arbeidet vært utviklet gjennom Sanitetsforeningen, Lions og Hvaler menighet, samt i form av ulike tiltak i kommunal regi. Det antatt mest omfattende tiltaket i senere år for bedring av folkehelsen i Hvaler kommune, ble startet opp på begynnelsen av 90-tallet gjennom utbygging av et offentlig vann- og avløpssystem. Det som er en ny og viktig dimensjon i folkehelsearbeidet i Norge, er at dette nå er en integrert og målrettet del av det forebyggende arbeidet (Samhandlingsreformen) samt uttrykt i form av ny lov om folkehelse ( ) og endringer i Plan og bygningsloven (Pbl). I sist nevnte lov legges det bl.a. vekt på at Pbl skal «fremme befolkningens helse og motvirke sosiale helseforskjeller, samt bidra til å forebygge kriminalitet» Møteinnkalling side 11 av 28

12 Forsterket fokus på folkehelsearbeidet fra overordnede myndigheter, kommuneplanens understrekning av dette temaet som gjennomgripende og Hvaler kommunes tilslutning til nettverket Østfoldhelsa, førte i sum til at kommunestyret vedtok å utarbeide en plan for folkehelse (Prioritering av planarbeid sak 21/12). Planprogrammet ble vedtatt (sak 50/13). I den påfølgende høringsrunden ble det ikke registrert innspill eller merknader. Planen ble for øvrig ikke vedtatt fremmet som kommunedelplan i tråd med regelverket i Pbl, kun som fagplan. I denne sammenheng skal også nevnes at det i 2013 ble vedtatt flere planer med relevans for arbeidet med folkehelsen i Hvaler kommune så som; Plan for boligsosialt arbeid Plan for integrering og inkludering Idretts- og friluftsplan I første kommunestyremøte vil det også bli invitert til vedtak av ny kommunedelplan for helse- og omsorg, en omfattende plan som tar opp i seg en rekke forhold knyttet til arbeidet med folkehelsen. Vedlegg Forslag til Folkehelseplan Innkomne merknader Tre høringsinnspill Hjemmelsgrunnlag Kommuneplanens samfunnsdel Rullering av planarbeidet i 2012 vedtatt KS 21/ Vurdering Offentlig høring I tråd med milepælsplanen ble forslaget til ny plan for Folkehelse lagt ut til offentlig høring i seks uker med frist for innspill 1. februar. Som del av denne høringsrunden ble representantene i UKPT/UMT og deler av administrasjonen orientert om grunnlaget for, og arbeidet med, planen i et felles møte Ved fristens utløp hadde det kommet tre innspill til planforslaget fra henholdsvis: Wiggo Sørlien (Frp) Kommentar til innspillet: forslag om å ha med et avsnitt om bredden i idretten samt grønn resept som mulig tiltak for en sunnere livsstil, er innarbeidet i planforslaget Akupunktør/Aromaterapeut Marianne Antonsen I innspillet påpekes viktigheten av å tenke alternativ medisin (komplementær medisin) som alternativ til tradisjonell vestlig medisin. Kommentar til forslaget: Arbeidet med folkehelse innbefatter ikke behandling av syke i helsetjenesten, kurative tjenester eller habilitering/rehabilitering. Folkehelsearbeidet retter seg dessuten mot grupper og ikke mot enkeltindivider. Forslaget fra Marianne Antonsen faller derfor utenfor rammen av folkehelseplanen, men bør heller vurderes som et innspill med relevans for fremtidens tilbud innenfor helse- og omsorgstjenestene. Avdeling for miljørettet helsevern Fredrikstad kommune Kommentar til innspillet: Forslaget til endring tatt inn i sin helhet En plan for arbeidet med folkehelse i Hvaler kommune vil ha begrenset betydning om de verdier, mål og tiltak som planen fokuserer på ikke også innarbeides i annet planverk. I så måte er det viktig å integrere det forebyggende folkehelsearbeidet i kommuneplanen både med tanke på samfunnsdelen og i arealdelen ( helse i plan ) samt skape bevissthet om dette arbeidet gjennom klare mål og tiltak i virksomhetsplanene. Gjennom en slik innarbeiding i annet planverk, vil rådmannen sikre at folkehelsearbeidet er basert på struktur, handling og målstyring. Møteinnkalling side 12 av 28

13 Med utgangspunkt i det brede perspektivet for arbeidet med folkehelse nedfelt i kommuneplanen, prioriterer foreliggende plan fem hovedmål for perioden De fem målområdene som utdypes i handlingsdelen (del III) er knyttet til arbeid for: Inkluderende Hvaler Aktive Hvaler Levende Hvaler Trygge Hvaler Samarbeidende Hvaler Gjennom disse overskriftene understrekes det at folkehelsearbeidet er rettet mot grupper og ikke enkeltindivider der formålet er å skape grunnlag for trivsel, identitet, sikkerhet og aktivitet i alle aldersgrupper uansett funksjonsevne. Konklusjoner Rådmannen legger til grunn at planforslaget slik det foreligger, utgjør et gjennomarbeidet grunnlag for arbeidet med folkehelse i Hvaler kommune de neste fire årene, samt at plandokumentet legger viktige føringer for arbeidet med den forestående rulleringen av kommuneplanen. Vekten skal mao legges på folkehelse som et gjennomgripende tema. Forslaget til plan behandles både i UKPT og UMT samme dag, og for at eventuelle innspill fra disse utvalgene skal følge saken frem til kommunestyrets behandling, vil det være formannskapet som innstiller til kommunestyret. I tillegg legges saken fram for eldrerådet og rådet for funksjonshemmede til behandling. Rådmannens forslag til vedtak Formannskapet anbefaler kommunestyret å fatte følgende vedtak: Forslag til plan for arbeidet med folkehelse i Hvaler kommune vedtas. Hvaler kommune, Dag Willien Eriksen rådmann Møteinnkalling side 13 av 28

14 Hvaler kommune Saksnr 2014/145 - Høring - Reservasjonsordning for fastleger - Doknr 3 Arkivkode G21 Saksbehandler Lars H Larsen Behandlingsrekkefølge Utvalg Møtedato Utvalgssak nr Utvalget for kultur og personrettede tjenester /14 Formannskapet /14 Kommunestyret Høringsuttalelse - reservasjonsordning for fastleger Sammendrag Helse- og omsorgsdepartementet har sendt på høring forslag til endring i helse omsorgstjenesteloven og andre lover og forskrifter som gir kommuner og fastleger anledning til å inngå avtale om reservasjon for fastleger av samvittighetsgrunner til ikke å henvise kvinner til abort. Kommunestyret i Hvaler kommune har bedt om at det sendes høringsuttalelse til lovendringen og oppfordrer departementet til ikke å fremme et slikt lovforslag. Dersom lovendring blir en realitet har kommunestyret besluttet at en slik reservasjon ikke kan inngås mellom fastleger og Hvaler kommune. Saksopplysninger Helse- og omsorgsdepartementet har sendt på høring til alle landets kommuner forslag til endring i helse og omsorgstjenesteloven, pasient- og brukerrettighetsloven (hjemmel til å gi forskrifter om reservasjonsmulighet for fastleger og rett til å skifte fastlege ved reservasjon) og forskrift om endringer i fastlegeforskriften og forskrift om pasient- og brukerrettigheter i fastlegeordningen. Departementet foreslår å åpne for at kommuner kan inngå avtale om reservasjon med fastleger som av samvittighetsgrunner ikke ønsker å henvise kvinner til abort. Hovedinnholdet i høringsnotatet: Helse- og omsorgsdepartementet foreslår i høringsnotatet en tilføyelse i helse- og omsorgstjenesteloven 3-2 tredje ledd. Tilføyelsen skal gi hjemmel til forskrifter om mulighet for fastleger til å reservere seg mot henvisning og behandling ved alvorlige samvittighetskonflikter knyttet til liv og død. Med alvorlige samvittighetskonflikter knyttet til liv og død menes først og fremst abort. Hjemmelen vil imidlertid også omfatte forskrifter om reservasjon mot aktiv dødshjelp dersom dette skulle bli tillatt. Hjemmelen skal ikke omfatte forskrivning eller innsetting av prevensjon eller henvisning til assistert befruktning. Videre foreslår departementet en endring i pasient- og brukerrettighetsloven 2-1 c fjerde ledd. Endringen skal gi grunnlag for forskrifter om utvidet rett til å skifte fastlege for pasienter som står på liste hos en fastlege som har reservert seg mot henvisning til abort. I høringsnotatet foreslår departementet også endringer i fastlegeforskriften (forskrift 29. august 2012 nr. 842 om fastlegeordningen i kommunene) og i forskrift om pasient- og brukerrettigheter i fastlegeordningen (forskrift 29. august 2012 nr. 843). Kommuner skal få adgang til å inngå avtaler med fastleger om at disse kan reservere seg av samvittighetsgrunner mot å henvise kvinner til abort. Fastlegen som reserverer seg må sørge for at kvinner på hans eller hennes liste som vurderer eller ønsker henvisning til abort, får tilbud om Møteinnkalling side 14 av 28

15 konsultasjon hos en annen fastlege i nærheten senest innen neste virkedag. Før kommunen kan inngå avtale om reservasjon, må fastlegen dokumentere at han eller hun har inngått en skriftlig avtale med en kollega som forplikter seg til å ta imot og henvise de aktuelle kvinnene. Fastlegen som har reservert seg skal også informere kvinner på sin liste som vurderer eller ønsker henvisning til abort om at de kan henvende seg direkte til sykehuset uten henvisning fra fastlege. Personer som står på listen til en fastlege som reserverer seg, skal få rett til å skifte til en fastlege som ikke har reservert seg. Dette skiftet skal ikke regnes som et skifte etter reglene om inntil to skifter per kalenderår. Før kommunen kan inngå en avtale om reservasjon, må den forsikre seg om at det er andre fastleger i nærheten med åpne lister slik at de som ønsker det kan skifte til en fastlege som ikke har reservert seg. Fastlegen skal informere alle sine eksisterende listeinnbyggere om reservasjonsavtalen straks avtalen er inngått. Kommunen skal sørge for at alle innbyggerne får informasjon om hvilke leger som til enhver tid har reservert seg slik at innbyggerne er kjent med det når de skal velge fastlege. Dette kan for eksempel fremgå av nettsiden for skifte av fastleger MinFastlege og kommunens og legens nettsider. Forslagene i denne høringen er en oppfølgning av Regjeringens samarbeidsavtale med KrF der partene ble enige om at det skal gis reservasjonsmuligheter for fastleger etter dialog med Den norske legeforening. Avtalen er fulgt opp i Regjeringsplattformen. Kommunestyret behandlet en interpellasjon fra Mona Vauger, Hvaler arbeiderparti, i kommunestyret 06. februar Kommunestyret fattet vedtak om at Hvaler kommune skulle sende høringsuttalelse. Vedtaket i kommunestyret er førende for høringsuttalelsen som fremmes i denne sak og behandles i kommunestyret 13. mars Vedtaket i kommunestyret 06. februar må tolkes slik at dersom det blir lovendring og det åpnes for at det er kommunene som gis adgang til å inngå avtale med fastlegene skal Hvaler kommune ikke åpne for at kommunens fastleger kan reservere seg. Høringsforslaget er drøftet og kjent for kommunens fastleger. Høringsfristen til Helse- og omsorgsdepartementet er onsdag 30. april Det er UKPT som innstiller til kommunestyret, mens Formannskapet kan gi uttalelse i saken. Forslag til høringsuttalelse fra Hvaler kommune: Helse- og omsorgsdepartementet postmottak@hod.dep.no Hvaler kommune er høringsinstans i forslag til reservasjonsordning for fastleger og ønsker fremme følgende innspill: Kommunestyret i Hvaler kommune har behandlet høringsforslaget til endring i lover og forskrifter som foreslår å åpne for at kommuner kan inngå avtale om reservasjon med fastleger som av samvittighetsgrunner ikke ønsker å henvise kvinner til abort. Kommunestyret mener at de foreslåtte lovendringer kan sette kvinner i en vanskelig situasjon i møte med primærhelsetjenesten. Dette vil primært vise seg på mindre steder med få fastleger der mange har fulle pasientlister og det er opplagt at kvinner blir og vil bli skadelidende. Realitetene er at ulempene for pasientene er større på et lite sted enn i en stor kommune hvor det for de aller fleste kvinner er enkelt å bytte til en lege som ikke har reservert seg. Hvaler kommune oppfordrer Helse- og omsorgsdepartementet om ikke å fremme forslag om lovendring som åpner for at kommuner kan inngå avtale om reservasjon med fastleger som av samvittighetsgrunner ikke ønsker å henvise kvinner til abort. Vedlegg Møteinnkalling side 15 av 28

16 Innkomne merknader Interpellasjon i kommunestyret 06. februar 2014 Hjemmelsgrunnlag Kommunestyrevedtak 06. februar 2014 om at Hvaler kommune skal gi høringsuttalelse i saken. Konklusjoner Hvaler kommune oppfordrer Helse- og omsorgsdepartementet i en høringsuttalelse om ikke å fremme forslag om lovendring som åpner for at kommuner kan inngå avtale om reservasjon med fastleger som av samvittighetsgrunner ikke ønsker å henvise kvinner til abort. Rådmannens forslag til vedtak UKPT innstiller til kommunestyret om å sende følgende høringsuttalelse: Kommunestyret i Hvaler kommune har behandlet høringsforslaget til endring i lover og forskrifter som foreslår å åpne for at kommuner kan inngå avtale om reservasjon med fastleger som av samvittighetsgrunner ikke ønsker å henvise kvinner til abort. Kommunestyret mener at de foreslåtte lovendringer kan sette kvinner i en vanskelig situasjon i møte med primærhelsetjenesten. Dette vil primært vise seg på mindre steder med få fastleger der mange har fulle pasientlister og det er opplagt at kvinner blir og vil bli skadelidende. Realitetene er at ulempene for pasientene er større på et lite sted enn i en stor kommune hvor det for de aller fleste kvinner er enkelt å bytte til en lege som ikke har reservert seg. Hvaler kommune oppfordrer Helse- og omsorgsdepartementet om ikke å fremme forslag om lovendring som åpner for at kommuner kan inngå avtale om reservasjon med fastleger som av samvittighetsgrunner ikke ønsker å henvise kvinner til abort. Hvaler kommune, Dag Willien Eriksen rådmann Møteinnkalling side 16 av 28

17 Hvaler kommune Saksnr 2013/ Kommunedelsplan Helse og omsorg - Doknr 8 Arkivkode 143 Saksbehandler Lars H Larsen Behandlingsrekkefølge Utvalg Møtedato Utvalgssak nr Råd for mennesker med nedsatt funksjonsevne /14 Eldrerådet /14 Utvalget for kultur og personrettede tjenester /14 Utvalget for miljø og teknikk Formannskapet /14 Kommunestyret Sluttbehandling av kommunedelplan for helse - og omsorgstjenester Sammendrag Foreliggende kommunedelplan for helse- og omsorgstjenestene følger opp tidligere plan for pleie og omsorg vedtatt i Endringer i lovverk, innføring av samhandlingsreformen og vedtak av ny lov om folkehelse, er viktige forhold som tilsier rullering. Dertil kommer at områdene NAV og barnevernstjenesten er tatt med i det nye planverket. Følgende tjenesteområder inngår i plandokumentet: Hjemmebaserte tjenester, sykehjemstjenesten, tiltak for funksjonshemmede, fysioterapitjenesten, legetjenesten, tjenester for barn og unge og NAV. Den demografiske utviklingen på Hvaler, med økende og til dels sterk vekst i gruppen år allerede fra 2015, gjør dessuten sitt til at det er viktig å ha et planmessig grunnlag for nødvendige strategiske valg allerede de nærmeste årene med tanke på lokalisering av boliger, teknologiutvikling, kompetansebehov og samarbeidsrelasjoner. Arbeidet med plandokumentet har fulgt reglene i plan- og bygningsloven i forhold til politisk behandling og medvirkning. Dette har tilsagt to høringsrunder knyttet til planprogram og planutkast. Det er kun registrert et innspill til planprogrammet (fylkesmannen), ingen innspill er mottatt til planutkastet. Kommunedelplan for Helse- og omsorg kan derfor legges fram for endelig behandling to måneder tidligere enn først antatt. Saksopplysninger Som del av kommunens planstrategi for 2012 gjorde K-styret følgende vedtak i sak 21/12: Kommunedelplan for Pleie- og omsorgstjenester (revisjon) Begrunnelse: samhandlingsreformen krever fornyet tilnærming til tjenesteområdet og kommunedelplanen må revideres etter nytt lovverk. Kommunedelplan for Pleie- og omsorgstjenester ble vedtatt i kommunestyret 11. mars 2009 og gjort gjeldende for perioden Nasjonale reformer, endret lovverk, sammen med lokalt vedtatt planverk, gir grunnlag for vedtak av ny plan for Helse- og omsorg. Det vises spesielt til følgende grunnlag: Stortingsmelding nr. 47 ( ) Samhandlingsreformen. Rett behandling på rett sted til rett tid 19. juni Reformen iverksatt 1.januar 2012 Lov om kommunale helse- og omsorgstjenester mm (Helse- og omsorgstjenesteloven) Møteinnkalling side 17 av 28

18 Vedtak av ny kommuneplan PS 25/ Vedtak av boligsosial handlingsplan Sluttbehandlet juni 2013 Vedtak av plan for integrering og inkludering Sluttbehandlet juni 2013 Deltagelse i nettverket Østfoldhelsa og arbeidet med ny folkehelseplan endelig behandling mars 2014 Endret navn på planen i forhold til plan vedtatt i 2009, er begrunnet i at «nye» tjenesteområder som NAV Hvaler og barnevernstjenesten nå er innarbeidet, samt de helsepolitiske veivalg som samhandlingsreformen gir grunnlag for, så som: Å forebygge framfor kun å reparere Tidlig innsats framfor sen innsats Å få ulike ledd i helsetjenesten til å jobbe bedre sammen Viser vei framover. Gir helsetjenesten ny retning. Å etablere tjenester nærmere der folk bor. Å styrke pasientenes muligheter for medvirkning Planprogram Høring av planprogrammet for ny kommunedelplan ble i tråd med plan og bygningslovens bestemmelser gjennomført etter kommunestyrets vedtak om oppstart av planarbeidet Ved høringsfristens utløp var det kommet inn et innspill (Fylkesmannen i Østfold). Høringsuttalelsen ligger som vedlegg til saken. De bemerkninger som fylkesmannen kom med til planprogrammet er søkt ivaretatt i det videre arbeidet med planen. Offentlig høring I sitt møte (sak 89/13) behandlet kommunestyret forslag til ny kommunedelplan for Helseog omsorgstjenester. Kommunestyret vedtok enstemmig å legge forslaget ut til offentlig høring med frist for innspill Ved utløpet av høringsperioden er det ikke registrert innspill til planen. Vedlegg Forslag til Kommunedelplan for Helse- og omsorg Innkomne merknader Høringsuttalelse fra Fylkesmannen i Østfold til planprogrammet Hjemmelsgrunnlag Rullering av planarbeidet i 2012 vedtatt i KS 21/ Plan- og bygningsloven 4-1., 11-12,13 Vurdering Når Hvaler kommune nå rullerer tidligere vedtatt kommunedelplan for Pleie- og omsorg, vil innføring av samhandlingsreformen være den enkeltfaktor som legger de sterkeste føringene for endringene i planen i forhold til någjeldende plan. Dette er føringer som finner sin oppfølging i kommuneplanens samfunnsdel der det understrekes at «forebyggende og helsefremmende arbeid innarbeides som sektorovergripende satsningsområde gjennom deltagelse i prosjektet Østfoldhelsa, samarbeidsløsninger med nabokommunene og seksjonssamarbeid.» I tillegg vil samfunnsdelens vekt på eldreomsorg gjennom «kompetanse- og kapasitetsvekst, samhandling og medisinsk oppfølging» vektlegges i planen. I tillegg til det grunnlag som er referert over, er det viktig at en plan for fremtidig helse- og omsorgsarbeid i Hvaler kommune både bygger på nasjonale føringer, og ikke minst fylkesplanens målsettinger under avsnittet «levekår og folkehelse». En ny plan for helse og omsorgsarbeid vil ha fokus på de velferdsteknologiske muligheter som vil endre hverdagen både for den enkelte bruker, men ikke minst for de ansatte. Planen vil således vektlegge Møteinnkalling side 18 av 28

19 både de økonomiske og ikke minst helse- og trivselsmessige aspektene som knytter seg til denne utviklingen. Siden vi her står ovenfor til dels store økonomiske og organisatoriske utfordringer, vil planen avslutningsvis angi forslag til prioriteringer av de tiltak som ønskes gjennomført. Da det ikke er registrert innspill til utlagt planforslag fremmes saken for politisk sluttbehandling allerede i kommunestyrets møte i mars og ikke mai som tidligere vedtatt. I kommunestyrets møte , ble det i forbindelse med behandlingen av økonomiplan og budsjett flertall for å be rådmannen starte utredning av tilrettelagte seniorsentre der dagens og morgendagens velferdsteknologi tas i bruk i nye leiligheter, samtidig som det legges til rette arealer hvor beboere i senteret skal ha muligheter for forskjellige aktiviteter. Det samme senteret skal også ha kontorarealer for nødvendig personell (bl.a. hjemmesykepleiere). Kommunestyret vil samtidig gjøre rådmannen oppmerksom på viktigheten av beliggenhet av et slikt senter i forhold trivsel og velvære, både for beboere og ansatte. Rådmannen ser dette vedtaket som innspill til den høring foreliggende plan har vært gjenstand for, og vil ta dette initiativet med i utarbeidelsen av sak til kommunestyret om fremtidige utbyggingsalternativer (Sykehjemsplasser/omsorgsboliger) jfr. planens pkt 6.2. Konklusjoner Rådmannen legger til grunn at planforslaget slik det foreligger, utgjør et gjennomarbeidet grunnlag for videre arbeid i, og utvikling av, de tjenesteområder som omfattes av planen, samt at dette plandokumentet legger viktige føringer for forestående rullering av kommuneplanen. Forslag til plan behandles både i UKPT og UMT samme dag og for at eventuelle innspill fra disse utvalgene skal følge saken frem til kommunestyrets vedtak, vil det være formannskapet som innstiller til kommunestyret. I tillegg legges saken fram for eldrerådet og rådet for funksjonshemmede til behandling. Rådmannens forslag til vedtak Formannskapet anbefaler kommunestyret å fatte følgende vedtak: Forslag til Kommunedelplan for Helse- og omsorgstjenester vedtas. Hvaler kommune, Dag Willien Eriksen rådmann Møteinnkalling side 19 av 28

20 Hvaler kommune Saksnr 2012/980 - Ekspropriasjon - Vikerhavn - Doknr 50 Arkivkode P23 Saksbehandler Gunn Karin Karlsen Behandlingsrekkefølge Utvalg Møtedato Utvalgssak nr Formannskapet /14 Kommunestyret Avslutning av ekspropriasjonssak i Vikerhavn Sammendrag Det ble vedtatt reguleringsplan for Vikerhavn i Det ble inngått en intensjonsavtale med grunneier i 2006, men det var usikkerhet rundt fullmaktene til grunneieres underskrift av avtalen. Det ble på denne bakgrunn varslet ekspropriasjon før 10-årsfristen i reguleringsplanen utgikk. Det kom fram til enighet med grunneierne i forkant av skjønnsrettens behandling av saken. I dette saksframlegget behandles finansiering av erstatning til grunneiere og kostnader i forbindelse med saken. Saksopplysninger I sak 44/12 den ble følgende vedtatt i kommunestyret etter forutgående behandling i UMT og formannskapet: Med hjemmel i plan- og bygningslovens (1985) 35, punkt 1, vedtar kommunestyret ekspropriasjon av eiendommen gnr 35/7 slik det fremkommer av vedlagt kart i brev av Begrunnelsen for ekspropriasjonen er å kunne gjennomføre reguleringsplan for havneområdet i tråd med godkjent reguleringsplan av 19. juni Hvaler kommunestyre vedtok følgende i sak 45/06: Hvaler kommune gjennomfører makeskifte mellom eiendommene 35/7 og 35/303 og 35/268, slik at Hvaler kommune blir hjemmelshaver til områder avsatt til kjørevei og S1 renovasjon i reguleringsplan for Vikerhavn og fam Reinertsen blir hjemmelshavere til område avsatt til S1 sjøboder/næring og bevaring sjøboder. Etter aksept fra grunneier ble det foretatt en sammenføyning av eiendommene i samsvar med makeskifte. I ettertid er det fremkommet opplysninger om at vedkommende som representerte grunneier av 35/7, ikke hadde nødvendige fullmakter til å undertegne på vegne av samtlige eiere. Dette gjør at makeskiftet som er gjennomført ikke er gyldig og at den enighet som kommunen anså at vi hadde for overføring av eiendom ikke er lovlig gjennomført. Reguleringsplan for Vikerhavn ble vedtatt og kunngjort Kommunens frist for å kunne vedta ekspropriasjon utløper 10 år etter kunngjøring av reguleringsplan, dvs den Før vedtaket var partene varslet om ekspropriasjon og invitert på nytt til å finne en forhandlingsløsning, uten at det ble imøtekommet. Det ble tatt ut stevning for skjønnsretten. Retten fastsatte 24. oktober 2013 som dato for behandling av saken. I forbindelse med oppmøte til rettsaken ble det gjennomført samtaler mellom partene og det kom til enighet om å trekke saken fra retten. Bakgrunnen var at partene ble enige om å få taksert eiendommen og gjøre denne taksten bindende for partene. Kommunens advokat forslo ProsjektForum AS til å utarbeide felles takst. Det var enighet om å benytte dette firmaet til å gjennomføre taksten. Møteinnkalling side 20 av 28

21 Taksten er datert og har følgende konklusjon: Som man ser av beregningene og, vurderingene på de foregående sidene er det relativt godt samsvar mellom beregning av verdien med utgangspunkt i en beregning av nedskrevet gjenanskaffelsesverdi og en beregning av verdien ved en kontantstrømanalyse. Erfaringsmessig ligger verdien ved slike eiendommer i alt vesentlig knyttet til tomtegrunnen, slik at verdien av bygningen normalt ligger lavere enn tomtens verdi, noe vi også ser av beregningen på foregående side. I henhold til mandatet vil vi derfor konkludere med følgende verdi på bygningen: Verdi av sjøbod/lager i Moloveien 21, Vikerhavn kr ,-. I kommunestyrets vedtak ble det ikke anvist hvordan kostnadene ved ekspropriasjonen skulle dekkes. Ved varsling av ekspropriasjon inntrer forpliktelse for kommunen til å dekke grunneiers bruk av advokat. Totalt er det påløpt advokathonorarene og kostnader til skjønnsretten i denne saken på kr , slik at det totalt er behov for kr Det foreslås at det tas finansieringen av kommunens kostnader som følge av vedtaket om ekspropriasjonen i Vikerhavn dekkes ved låneopptak. Vedlegg Ingen Innkomne merknader Ingen Hjemmelsgrunnlag Reglement for delegering av oppgaver og myndighet fra kommunestyret punkt 2.3. Vurdering Det var tidligere framsatt krav i 2009 fra grunneierne på ca i erstatning for sjøboden, etter bruk av egen takstmann. Det ble ikke akseptert av kommunen. Ved avtalen inngått mellom grunneierne og kommunen om bruk av felles takstmann, ble begge parter bundet av den taksten som kom fra denne. Kommunens advokat var sammen med grunneier på befaringen sammen med takstmann. Ved å inngå en slik avtale sparte kommunen kostnader ved føring av saken i skjønnsretten, disse kostnadene omfatter betaling for bruk av domstolen og partenes advokathonorarer. Samtidig ble kommunen bundet til å foreta betaling iht taksten. Konklusjoner Kommunen finansierer kostnader i forbindelse med vedtak om ekspropriasjon ved låneopptak Rådmannens forslag til vedtak Med hjemmel i «Reglement for delegering av oppgaver og myndighet fra kommunestyret punkt 2.3» innstiller formannskapet følgende til kommunestyret: Det opptas et lån på kr til finansiering av kostnader i forbindelse med kommunestyrets vedtak i sak 44/12. Hvaler kommune, Dag Willien Eriksen rådmann Møteinnkalling side 21 av 28

22 Hvaler kommune Saksnr 2011/719 - Søknader om økonomisk støtte fra Hvaler kommune - Doknr 34 Arkivkode 223 Saksbehandler Torunn Akselsen Engum Behandlingsrekkefølge Utvalg Møtedato Utvalgssak nr Formannskapet /14 Grunnloven 200 år - Søknad om støtte til utgivelse av tidsskrift Saksopplysninger Det er kommet søknad fra Ulf Hjardar/Elva forlag om økonomisk støtte til utgivelse av tidsskrift i forbindelse med Grunnlovens 200 års jubileum. For 100 år siden, i 1914, ble skriftet HVALER HERRED utgitt, kalt Bidrag til en beskrivelse av bygdens utvikling. Årsskriftet DREGG, som i 2014 vil komme med sin 17. utgave i juni, vil blant annet ha en artikkel om Hvaler Hjardar ønsker samtidig å utgi et tillegg/vedlegg av det nevnte skriftet fra 1914 som faksimileutgave. Hjardar ber formannskapet om økonomisk støtte fra Hvaler kommune for å bekoste trykking m.m. Vedlegg Søknad om støtte datert Vurdering Rådmannen legger frem saken for formannskapet uten forslag til vedtak. Til orientering har formannskapets tilleggsbevilgningskonto pr. dato en saldo på kr Rådmannens forslag til vedtak Saken legges frem for formannskapet uten forslag til vedtak. Hvaler kommune, Dag Willien Eriksen rådmann Møteinnkalling side 22 av 28

23 Hvaler kommune Saksnr 2013/ Hvaler Triathlon - Doknr 3 Arkivkode 223 Saksbehandler Tora Klevås Behandlingsrekkefølge Utvalg Møtedato Utvalgssak nr Formannskapet /14 Kommunestyret Hvaler Tri - intensjonsavtale Sammendrag Intensjonsavtalen skal sikre et samarbeid mellom «Steg To as» og Hvaler kommune for dette års thriathlon og fremtidige arrangementer. Saksopplysninger Samarbeidsavtale mellom Steg To As & Hvaler kommune for Hvaler Tri Beskrivelse: Steg To AS og Hvaler kommune er samarbeidspartnere for prosjektplan og gjennomføring av Hvaler Triathlon ved navn «Hvaler Tri». Dette arrangementet har et langsiktig perspektiv og skal bygges opp over flere år og det er viktig for begge parter med langsiktig forutsigbarhet. Avtaleperiode: Avtalen gjelder for gjennomføring av triathlon-konkurranse i 2014 t.o.m. gjennomført konkurranse i Ny avtale kan inngås for 5 (fem) nye år høsten Det skal hvert år gjennomføres en total evaluering av gjennomført arrangement. Begge parter har mulighet for å avslutte samarbeidet med minimum 1 (ett) års oppsigelsestid. Rettigheter: Steg To As eier konseptet Hvaler Tri og alle rettigheter og forpliktelser knyttet til konseptet og arrangementet. Eventuelle endringer utover skissert avtale skal diskuteres og avklares mellom partene før endringene kan iverksettes. Hvaler kommune kan ikke overdra prosjektet, konseptet eller spesifikke konseptelementer fra Hvaler Tri uten skriftlig samtykke fra Steg To AS. Målsetninger for Hvaler Tri Lage en årlig folkefest hvor vi får vist frem det beste av Hvaler Bli oppfattet av deltagerne som den mest attraktive triathlon-konkurransen i Norge Bli oppfattet som det beste triathlon-arrangementet i Norge (av publikum, samarbeidspartnere og deltakere) Profilere Hvaler (eksempel Birken / Grenserittet / Ekstremsportveko) Arrangementet og helgen skal bli en egen merkevare Bidra til samfunnsutvikling / skape noe positivt for Hvaler Overordnet målsetting på antall deltakere og publikum: 400 deltakere og 1000* tilskuere i deltakere og 4000* tilskuere i 2017 Hvordan nå målsetningene for Hvaler Tri Skape noe nytt og unikt, noe som man gleder seg til og er stolt av Benytte Norges flotteste kulisser, helt naturlig Møteinnkalling side 23 av 28

24 Miljøvennlig arrangement Kvalitet på maten Fokus på søppelhåndtering Ingen inngripen i naturen Svært høy kvalitet på gjennomføring av konkurransen og arrangementet Lage et attraktivt og publikumsvennlig arrangement Lage et helhetlig arrangement for hele helgen Skape vinn-vinn gjennom tett samarbeid mellom arrangør, frivillige, kommune og næringsliv Formål:..viste frem det beste av Hvaler..bygge og styrke merkevaren Hvaler..bidra til flere og nye besøkende til Hvaler.. åpne sommeren på Hvaler..gi positive ringvirkninger for næringslivet..markedsføre Hvaler til sikker solid oppmerksomhet..skape noe nytt og unikt for Hvaler..få folk i bevegelse samt bidra til mestring og folkehelsefokus..øke interessen for triathlon..skape et solid og langsiktig arrangement Gjensidige forpliktelser Hvaler kommune og Steg To AS. Prosjektplan inngås årlig og regulerer roller, ansvar og oppgaver for Hvaler kommune og Steg To AS. Det er en vesentlig forutsetning for samarbeidsavtalen mellom Steg To AS og Hvaler kommune er at det ikke blir store endringer i ansvar og oppgavefordelingen i fremtidige arrangementer. Prosjektplanen skal evalueres etter hvert arrangement, samt revideres og godkjennes før neste arrangement. Hvis det blir vesentlige endringer i ansvar og rollefordelingen, vil dette bety en reforhandling av samarbeidsavtalen. Økonomiske ytelser Det er ikke avtalt økonomiske ytelser mellom Steg To AS og Hvaler kommune, og Steg To AS bærer alene det økonomiske ansvaret for arrangementene. Avtalepartnere og kontaktinformasjon: Arrangør: Steg To AS Besøksadresse: Storgata 15, Fredrikstad Kontaktperson: Knut Egeland Telefon: E-post: knut@stegto.no Organisasjonsnummer: Samarbeidspartner Hvaler kommune Besøksadresse: Storveien 32, 1680 Skjærhalden Kontaktperson: Tora Klevås Telefon: E-post: toklsc@hvaler.kommune.no Organisasjonsnummer: Force majeure Force majeure er hendelser som er utenfor partenes kontroll og som det ikke kan forventes tatt i betraktning da kontrakten ble inngått, eller med rimelighet kunne unngått eller overvunnet følgende av. Partene fritas for sine forpliktelser hvis det kan bevises at overholdelse skyldes force majeure. Denne avtalen inngås i to eksemplarer, ett til hver av partene. Sted / dato: Eivind N Borge, ordfører Hvaler kommune Knut Egeland Steg To As Møteinnkalling side 24 av 28

25 Rådmannens forslag til vedtak Rådmannen foreslår at Hvaler kommune inngår intensjonsavtale, som beskrevet over, med Steg to om å arrangere triathlon på Hvaler i 2014 og i årene fremover. Hvaler kommune, Dag Willien Eriksen rådmann Møteinnkalling side 25 av 28

26 Hvaler kommune Saksnr 2013/ Hvaler Triathlon - Doknr 4 Arkivkode 223 Saksbehandler Tora Klevås Behandlingsrekkefølge Utvalg Møtedato Utvalgssak nr Formannskapet /14 Kommunestyret Hvaler Tri - forslag om støtte Sammendrag Sommeren 2014 arrangeres for første gang triathlon, «Hvaler Tri» på Hvaler. Firmaet Steg To as står bak triathlonet og Hvaler kommune er med og legger til rette for arrangementet. Denne saken tar i hovedsak opp spørsmålet om sponsing av arrangementet og må sees i sammenheng med saken som omhandler intensjonsavtalen. Saksopplysninger St. Hans helgen juni 2014 går tidenes første triathlon-arrangement av stabelen på Hvaler. I disse praktfulle omgivelsene arrangerer vi i løpet av helgen barne-, sprint og olympisk triathlon. Hvaler Tris slogan er «noe nytt og unikt, noe som man gleder seg til og er stolt av». Triathlon er en multisport konkurranse bestående av svømming, sykling og løping. Det arrangeres mange ulike typer konkurranser og distanser innenfor triathlon. På Hvaler har arrangøren valgt å arrangere sprint og olympisk distanse. Det arrangeres triathlon for barn. Dette er en konkurranseform hvor alle er vinnere og hvor det ikke er tidtaking. Mer informasjon om hvaler Tri på Som et ledd i vår fremtidige samfunnsutvikling ønsker Hvaler kommunen arrangementet velkommen og vi vil være med å legge til rette for at arrangementet kan gjennomføres. Hvaler kommune vurderer at Hvaler Tri er et flott arrangement for Hvaler til stor glede for både deltakere, innbyggere og sommergjester. Kommunens bidrag består i korte trekk av; 1. Et langsiktig samarbeid befestet i en intensjonsavtale med Steg To 2. Ressurser i form av innsats rundt tilrettelegging og gjennomføring 3. Et sponsorat i størrelsesorden Intensjonsavtale med Steg To Saken er til politisk behandling i egen sak som fremlegges parallelt med denne. Intensjonsavtalen gjelder for gjennomføring av triathlon-konkurranse i 2014 t.o.m. gjennomført konkurranse i Ny avtale kan inngås for 5 (fem) nye år høsten Det skal hvert år gjennomføres en evaluering av gjennomført arrangement. Begge parter har mulighet for å avslutte samarbeidet med minimum 1 (ett) års oppsigelsestid. Intensjonsavtalen innebærer ingen direkte økonomiske forpliktelser for Hvaler kommune. 2. Ressurser i form av innsats rundt tilrettelegging Hvaler kommune er blitt bedt om å bidra med følgende - Kart og informasjon om grunneierforhold i forbindelse løyper - Kontakt til politi, havnevesen, vegmyndigheter Møteinnkalling side 26 av 28

27 - Profilering av Hvaler og Hvaler kommune på selve arrangementet - Utlån av garderobefasiliteter på Floren skole - Samarbeid omkring sikkerhet og risikovurderinger - Tilrettelegge for strøm til arrangementet - Praktisk tilrettelegging i forbindelse med håndtering av avfall, rydding osv. Det er foreløpig ikke regnet på hva dette koster kommunen i rene penger men vi anser at dette kan gjøres/skaffes til veie innenfor de rammene vi har pr i dag. 3. Mulig sponsorat Hvaler kommune ønsker å bidra med et sponsorat på kroner for året Med dette vil vi støtte arrangementet og være med fra start på noe vi tror kan bli et positivt omdømmeprosjekt for kommunen på lik linje med andre store nasjonale arrangementer som eksempelvis «Birken», «Grenserittet» og «Ekstremsportveko». Triathlon er en sport i rivende utvikling både nasjonalt og internasjonalt. Som sponsor av arrangementet får Hvaler kommune god synlighet i form av logo/profilering på skilt, startnummer osv. I tillegg får kommunen en rekke deltakerplasser for ansatte i kommunen. Dette er noe kommunen ønsker å bruke aktivt i et HMS perspektiv, og vi har ambisjoner om å stille et lag på minimum 10 deltakere. Deltakelse på tilsvarende arrangementer (Grenserittet, Glommaløpet, Holmenkollstafetten) har vist seg å være svært gagnlige både i forbindelse med et sosialt og folkehelsemessig perspektiv. Rådmannen foreslår at midlene hentes fra formannskapets disposisjonsfond. Eventuell fremtidig sponsing/tilskudd vurderes fra år til år og må sees i sammenheng med de kommende års budsjett. Rådmannens forslag til vedtak Rådmannen foreslår at kommunen tilrettelegger for arrangementet og inngår en sponsoravtale for 2014 med Hvaler Tri på inntil Midlene tas fra formannskapets disposisjonsfond. Hvaler kommune, Dag Willien Eriksen rådmann Møteinnkalling side 27 av 28

28 PS 17/14 Meldinger og informasjon RS 4/14 Månedsrapport for skatteinntektene til Hvaler i januar 2014 RS 5/14 Godkjent protokoll fra forrige møte Møteinnkalling side 28 av 28

29 Plan for folkehelse Jeg har lest gjennom planen for folkehelse Her leser jeg om tingenes tilstand, hva vi kan forvente statistisk sett og om mange flotte tiltak som skal bedre folkehelsen. Det er linket til diverse norske lover. Jeg savner noe ved denne planen og har en rekke forslag til enda flere gode tiltak. Vi har et flott helsetilbud i Norge, der alle uansett økonomi får den samme behandling. Og særlig hvis vi blir syke, akutt eller har en kronisk sykdom og blir behandlet på sykehus. Mitt ønske er oppriktig talt at alternativ medisin, eller et mer riktig uttrykk, komplementær medisin, og det betyr jo at det hele handler om en helhet, et komplett helsesystem, der vi sammen med den tradisjonelle vestlige medisin utfyller hverandre. Og ikke minst at vi kan velge hva vi ønsker av behandling uten å måtte betale ekstra for tjenesten. Her vil det forebyggende helsearbeidet komme mye lengre. Man kan rette opp ubalanser som fører til sykdom lenge før det utvikles. Sammen med andre flotte tiltak som innebærer blandt annet trening, kosthold og psykososialt arbeid. Grunnen til at ikke noe av dette er nevt i planen er antagelig at det ikke står noe i lovverket om dette samarbeidet. Dessverre har vi mange skeptikere med stor makt som motarbeider denne muligheten. Det er skrevet så mye om at alternativ medisin ikke virker, har ikke nok evidensbasert forskning osv. Men jeg har også lest mye om at det finnes mye forskning, ikke i Norge så mye, men i flere land. Heldigvis er det noen som går i bresjen og vil prøve ut dette, som ordføreren i Fyresdal Kommune. Han har gått ut med det at han vil bruke alternativ behandling for å få den friskeste kommune i Norge. Det har det blitt et vedtak med denne satsingen.. Han har satt i gang et prosjekt som skal prøves ut. Og her kommer også mange skeptikere til orde. Men så er det slik at halve Norge bruker en eller annen form for alternativ behandling. Det er også riktig at halvparten av norske sykehus tilbys en eller annen form for alterativ behandling sammen med det konvensjonelle. WHO, verdens helseorganisasjon går også ut med med en plan for , hvor de ønsker et bedre tilbud med alternativ behandling til allmennheten. De mener at det er en menneskerett å velge hva slags behandling som gis. Sånn helt konkrete forslag er vanskelig å komme med, men jeg har noen eksempler på hvor vanskelig det er i dag å få den hjelpen man ønsker og som virker. Et er de som ikke finner hjelp i den konvensjonelle behandlingen som tilbys, men som oppsøker andre alternative behandlinger privat, som virker for dem. Der gies ingen støtte økonomisk, noe som sier seg selv, om man ikke har midler til dette, må slutte, og velge det som ikke virker. Det er her snakk om refusjonsordninger som ellers man får hos en fysioterapeut. Det som skal til, og som det arbeides for innen organisasjoner som NNH, er at akupunktører blandt annet, får status som helsepersonell på lik linje med fysioterapeuter for eksempel. Også mange fysioterapeuter, jordmødre og sykepleiere videreutdannes som alternative behandlere.

30 Som forbyggende tilbud ville jeg tilføye yoga, qigong, avspenningsøvelser, musikkterapi i barnehage og skoler. På helsestasjon tilbud for gravide, massasje og akupunktur for en bedre og mer naturlig fødsel. På sykehjem lindring av plager, med massasje, fotsoneterapi og akupunktur.og helt sikkert mye mer også. Et sted kan man jo begynne. Jeg mener det at slike tilbud bør være med i den helseplanen, ihvertfall i planleggingen hvis vi skal se litt fremover. I mange land er dette allerede intregert i helsesystemet, og vi her i Norge bør se oss litt rundt hva som fungerer andre steder. Vennlig hilsen Marianne Antonsen MNNH Akupunktør/Aromaterapeut

31 FREDRIKSTADKOMMUNE Hvaler kommune Paul Henriksen Storveien SKJÆRHALDEN /3 Deres referanse Vår referanse Klassering Dato 2011/ /2014-KRIKAS J Merknader til Plan for folkehelse i Hvaler kommune Vi viser til høring av plan for folkehelse i Hvaler kommune. Miljørettet helsevern i Fredrikstad har gjennomgått planen og har følgende merknader: Radon i Hvaler Teksten om nytt regelverk på side 16 etter diagrammet bør utdypes. For det første bør det presiseres hva som er nytt og hvilket regelverk det gjelder. Videre så er det miljørettet helsevern (ikke HMS-avdelingen som følger opp med tilsyn knyttet til radon i skoler, barnehager og utleieboliger) Vi har følgende forslag til tekst: «Ny Strålevernforskrift trådte i kraft 1. januar Den sier at alle oppholdsrom i barnehager, skoler og utleieboliger skal ha en årsmiddelverdi under 200 Bq/m3. I tillegg skal tiltak for å redusere radonnivået alltid gjennomføres dersom det overstiger 100 Bq/m3. For disse grenseverdiene ble det gitt en treårig overgangsperiode slik at alle skulle få tid til å måle radon og iverksette radonreduserende tiltak innen 1. januar Hvaler kommune har gjennomgått sine kommunale bygg (skoler, barnehager og utleieboliger). I de bygg/rom som hadde nivåer over 100 Bq/m3 er det utført tiltak. Effekten av disse tiltakene kontrolleres i vinterhalvåret 2013/2014. Regelverket omfatter også private utleieboliger. For å nå frem til utleierne har det blitt informert om det nye regelverket via lokale medier og mulig å bestille måleutstyr via servicetorget. Når det gjelder tilsyn knyttet til radon på Hvaler, er det Miljørettet helsevern i Fredrikstad kommune som forestår dette.» Trafikksikkerhet I første kolonne i tabellen pa side 17 foreslår vi at det skrives Drept og skadd eller bare Skadd. Miljø og landbruk Besøksadresse: Nygaardsgt. 16, 1606 Fredrikstad Postadresse: Postboks 1405, 1602 FREDRIKSTAD E-postadresse: postmottak@fredrikstad.kommune.no Webadresse: Telefon: Telefaks: Tlf. saksbeh.: Bankkonto:

32

33 file:///c:/ephorte/srvdocproc/ephorte/150861_fix.html Side 1 av Fra: Wiggo Sørlien[wsoerlie@online.no] Dato: :09:54 Til: Henriksen Paul Kopi: Larsen Lars Håkon Tittel: Folkehelseplan HK Hei I forbindelse med arbeidet med folkehelseplan for Hvaler Kommune, har jeg lyst til å komme med noen innspill. Da jeg arbeidet i Oppland Idrettskrets, gjennomførte vi et prosjekt, kalt Helse og Trivsel i kommunene. Et samarbeidsprosjekt mellom Idretten, Fylkeskommunen, Sanitetsforeninger og LHL. Det ble etablert såkalte helseopplysningsutvalg i kommunene med de nevnte samarbeidspartnere, i tillegg til kommunelege, helsesøster og fysioterapeut. I starten på prosjektet valgte vi ut 2 bykommuner og 2 landkommuner, hvor helsetilstanden ble kartlagt. I de utvalgte kommunene gjennomførte vi samlinger for de som hadde med helse i kommunen å gjøre. Sentrale personer i Helsenorge ble brukt som forelesere/mentorer. Bl.a Peter F Hjort (LHL) og Leiv Hjarmann (Leder for den store Osloundersøkelsen på slutten av 70 tallet. Ut over det rent medisinske ble det etablert såkalte Trimringer rundt om i hele Fylket, et møtested for mosjon på ulike nivåer. Det var i den forbindelse begrepet Grønn resept oppsto. Legene skrev ut grønne resepter og henviste pasienter til fysisk aktivitet på steder som hadde disse tilbudene. Men også egenaktivitet, bedre kosthold, endrede røyk og alkoholvaner. Så vidt jeg husker lanserte helseministeren i Bondevik 2 regjeringen også medisiner på Grønn resept. Det ble også fokusert sterkt på trivsel og det sosiale aspektet knyttet til aktivitetene. Hvis det er ønskelig mer info, ta gjerne kontakt. Med vennlig hilsen Wiggo Sørlien Telefon mobil epost: wsoerlie@online.no

34 Hvaler kommune Plan for folkehelse Trivsel, aktivitet, deltagelse og identitet grunnlaget for folkehelsearbeidet i Hvaler kommune Versjon til behandling i kommunestyret mars 2014

35 Plan for folkehelse mars 2014 Innhold Del I Grunnlaget for plan for folkehelse i Hvaler kommune Innledning bred dugnad for bedre helse Organisering av folkehelsearbeidet Organisering av planarbeidet Milepælsplan Folkehelsearbeid der livene leves trivsel, identitet og aktivitet Nasjonale, regionale og lokale føringer som grunnlag for arbeidet Folkehelseloven følger opp Samhandlingsreformen Folkehelsemeldingen (Stortingsmeld.) 34) Plan- og bygningsloven et viktig redskap i folkehelsearbeidet Regionale føringer Østfoldhelsa Miljørettet helsevern samarbeid med Fredrikstad Lokale føringer Kommuneplanens samfunnsdel Folkehelseperspektivet i annet kommunalt planverk Kartlegging av helsetilstanden i kommunen Del II - Folkehelse gjennom hele livsløpet Helseoversikt og utfordringer Demografisk utvikling Helsetilstand Forebyggende helsearbeid blant innvandrere Oppvekst og levekårsforhold Boligbygging og prisutvikling Arbeid til alle også de unge Fysisk, biologisk og sosialt miljø Vannkvalitet Radon i Hvaler Trafikksikkerhet Sikkerhet til sjøs Arbeid for å hindre fallskader Sosial støtte og sosial kapital Kriminalitetsforebyggende arbeid Frivillighet som folkehelseressurs Kunst og kultur som folkehelseressurs Idrett og friluftsliv, viktige elementer i arbeidet for bedret folkehelse

36 Plan for folkehelse mars Arbeidet i barnehager og skoler skolehelsetjenesten Helsevern for barn og unge Miljørettet helsevern i skoler og barnehager Barnevernet Hvaler som Trygt lokalsamfunn Del III - Mål og veivalg i arbeidet med folkehelsen: Folkehelsearbeidet som et sektorovergripende arbeid Arbeidet med trafikksikkerhet Sikkerhet til sjøs Forebygging av fallulykker blant eldre Innsats mot barn og unge Forebyggende arbeid med vekt på tilgjengelighet og aktivitet Frivillighet som ressurs. Utvikling av samarbeidet med lag og foreninger Nasjonalparken Ytre Hvaler og de verdier den bygger på, gir en klar retning på folkehelsearbeidet i Hvaler kommune 3

37 Plan for folkehelse mars 2014 Del I Grunnlaget for plan for folkehelse i Hvaler kommune 1. Innledning bred dugnad for bedre helse På slutten av 1800-tallet var forventet levealder i Norge snaut 50 år. Fra 1900 steg levealderen jevnt til om lag 70 år i 1950 og 81 år i 2000 for menn og kvinner samlet. I 2012 var gjennomsnittlig levealder for kvinner 83,4 år og for menn 79,4 år. Mao har levealderen i Norge økt med 30 år siden Den store endringen i levealder de siste 100 årene skyldes først og fremst nedgangen i spedbarnsdødeligheten. Andre forhold som også har hatt betydning er; bedring i levekår med bedre hygiene, boforhold og ernæring, utvikling av vaksiner og et stadig mer avansert behandlingstilbud. Ved siden av at det har vært en sterk utvikling av det offentlige helsetilbudet i disse årene, har frivillige lag og foreninger, gjennom sitt mangesidige arbeid, bidratt vesentlig til den positive utviklingen. Selv om det offentlige har overtatt mye av det arbeidet de frivillige organisasjonene sto for tidligere, f.eks. arbeiderbevegelsens arbeid for rent vann og bedre boliger, spiller de frivillige organisasjonene en nøkkelrolle også i dagens folkehelsearbeid. Den velstandsutvikling som har gjort det mulig for det store flertallet å leve lenger med bedre helse, har imidlertid også bidratt til at flere er syke som følge av livsstilsykdommer knyttet til usunt kosthold, inaktivitet, tobakk og alkohol. I tillegg øker antallet unge mennesker med lettere psykiske plager, samt at mange unge dropper ut av videregående skole og blir varige brukere av støtteordninger gjennom NAV. Dette er ikke helsemessige utfordringer der svaret først og fremst er flere leger og bedre sykehus. Bedret folkehelse kaller derimot på et bredt samfunnsengasjement der en rekke sektorer er involvert og der fokus ikke minst må rettes mot utjevning av sosiale forskjeller i befolkningen. Et slikt engasjement for bedring av folkehelsen i Hvaler kommune, innebærer at det ikke kun er kommunelegen og helsestasjonen som må tenke helse. Folkehelsearbeidet bor mao i samtlige virksomheter, og må være gjennomgripende i kommuneplanen. Som vertskap for nasjonalparken Ytre Hvaler, med vern av unike marine- og landbaserte naturkvaliteter, vil folkehelsearbeidet i Hvaler kommune ta opp i seg de muligheter for aktivitet, opplevelser og kulturhistorisk kunnskap som parken gir rom for. I tillegg til å være vertskap for nasjonalparken, er Hvaler kommune vertskap for rundt 4700 hytter. Det innebærer at flere ti-talls tusen fritidsboere tilbringer store deler av året i kommunen, et økende antall også ut over sommerukene. En folkehelsepolitikk for Hvaler kommune vil derfor ha fokus også på alle dem som velger å ha sin fritid og ferie sammen med oss som bor her fast. Kommunestyret i Hvaler vedtok i sak 21/12 å utarbeide en plan for arbeidet med folkehelse. For å legge til rette for et bredt anlagt arbeid, deltar kommunen, sammen med de øvrige kommunene i fylket i nettverket Østfoldhelsa. Gjennom dette nettverket legges det klare føringer for det lokale folkehelsearbeidet. I kommuneplanens arealdel (pkt 4 - Universell utforming) og nylig vedtatt plan for Idretts- og friluftslivet , blir det slått fast at det skal være et klart mål å tilrettelegge anlegg og turstier slik at mennesker med nedsatt funksjonsevne/eldre i størst mulig grad kan nyttiggjøre seg disse. Denne målsettingen understrekes ytterligere i plan for folkehelse for å øke aktiviteten i grupper som av ulike årsaker er lite aktive. 4

38 Plan for folkehelse mars Organisering av folkehelsearbeidet 2.1 Organisering av planarbeidet Folkehelsekoordinator Paul Henriksen har ledet planarbeidet og vært sekretær for styringsgruppa som for øvrig har bestått av Kommunalsjefene Lars H Larsen og Astri Engblad. Team koordinerende enhet, med Astri Engblad som leder, har fungert som referansegruppe for arbeidet. Arbeidet er gjennomført i nær samhandling med kommunelegen og planavdelingen. 2.2 Milepælsplan Hendelser Milepæl 2013/2014 Ansvar Oppstart April Styringsgruppa Godkjenning av planprogram UKPT Juni Folkehelsekoordinator Møte med lag og foreninger September Folkehelsekoordinator Utarbeidelse av planforslag August - november Folkehelsekoordinator Behandling/godkjenning i RÅLE Desember Kommunalsjefene Høring, herunder utvalgsbehandling Desember - Januar Folkehelsekoordinator Behandling av innspill Februar Folkehelsekoordinator Sluttbehandling kommunestyret Mars Rådmannen 3. Folkehelsearbeid der livene leves trivsel, identitet og aktivitet Gjennom systematisk arbeid har helsesituasjonen til den norske befolkningen blitt gradvis bedre, ja så god er nordmenns helse pr i dag at vi som nasjon er rangert blant de med best helse i hele verden. Dette gode bildet til tross, er det klart dokumentert at en rekke av de helseplager mange sliter med, er relatert til såkalte livsstilssykdommer. Dette er lidelser bl.a. knyttet til hjerte-kar, diabetes, KOLS, psykiske plager, muskel og skjellettplager. Man antar at rundt 90 % av det som påvirker helsen til den enkelte, er forhold helsevesenet ikke har innvirkning på. Sykdom skyldes mao i økende grad måten vi lever på, mat med for mye salt, sukker og usunt fett, og for lite fysisk aktivitet. I tillegg ligger utfordringer knyttet til psykisk helse i økende grad til grunn for sykemeldinger og frafall i skolen. Dette er utfordringer som ikke kan møtes på legekontoret eller operasjonsbordet. Helse henger i stor grad sammen med hvordan vi lever våre liv og innretter samfunnet. I Lov om folkehelse defineres folkehelsearbeid som: samfunnets innsats for å påvirke faktorer som direkte eller indirekte fremmer befolkningens helse og trivsel, forebygger psykisk og somatisk sykdom, skade eller lidelse, eller som beskytter mot helsetrusler, samt arbeid for en jevnere fordeling av faktorer som direkte eller indirekte påvirker helsen. Dette innebærer at folkehelsearbeid ikke innbefatter behandling av syke i helsetjenesten, kurative tjenester, behandling, pleie og omsorg eller habilitering/rehabilitering. Folkehelsearbeidet retter seg derimot mot grupper og ikke mot enkeltindivider der formålet er å gjøre lokalsamfunnet til en trygg og god plass å leve i. For Hvaler sin del, kan vi sammenfatte dette arbeidet i en bred anlagt målsetting om å skape grunnlag for trivsel, identitet og aktivitet i alle aldergrupper uansett funksjonsevne. 5

39 Plan for folkehelse mars 2014 Vi kan ikke vedta at folk skal bli mer aktive eller spise sunnere, men vi kan som kommune sette oss mål, ta fells ansvar og gi god informasjon om arbeidet med folkehelse. Når overordnede myndigheter f.eks. anbefaler «30 minutter rask gange om dagen» som et godt grunnlag for et sunnere liv, er det vår oppgave som kommune å legge til rette for økt aktivitet både blant ansatte og i befolkningen for øvrig. Dette kan skje gjennom arbeidet med gang- og sykkelveier, turstier og utforming av bomiljøer. Særlig har vi et ansvar for å legge til rette for barn og unges aktivitet og sikkerhet. I denne forbindelse fremstår bestemmelsene om senterstruktur i kommuneplanens arealdel som svært sentrale. Dette gjelder både med tanke på lokalisering av fremtidig boligbygging, men ikke minst hva angår utforming av den insfrastruktur, herunder gang- og sykkelsveier, som skal knytte disse boområdene sammen. Faksimile av artikkel i A-magasinet om helseprosjektet EuroFit. Prosjektet er finansiert av EU for å oppmuntre fotballsupportere til en sunnere livsstil. En rekke europeiske eliteklubber deltar. Norge er representert med Vålerenga, Lillestrøm og Strømsgodset. En kommune kan ikke vedta et sundt kosthold, men gjennom målrettet innsats bidra til endringer i levevaner for å bedre folkehelsen Det overordnede mandatet for Hvaler kommunes arbeid med folkehelse ligger i kommuneplanens samfunnsdel jfr Plan for Folkehelse er således kommunens oppfølging i form av mål og veivalg for årene Siden området folkehelse spenner bredt, vil naturlig nok en plan for dett arbeidet måtte avgrenses og spisses for å fremstå som gjennomførbar og mulig å etterprøve. De overordnede strategiske valg, med tilhørende veivalg for kommende fireårs-periode, fremgår av planens handlingsdel del III. 6

40 Plan for folkehelse mars Nasjonale, regionale og lokale føringer som grunnlag for arbeidet 4.1 Folkehelseloven følger opp Samhandlingsreformen Lov om folkehelsearbeid - Folkehelseloven (24. juni 2011 nr. 29) trådte i kraft 1. januar Loven regulerer det langsiktige og systematiske folkehelsearbeidet og skal gi kommuner og fylkeskommuner et verktøy for å møte fremtidens helseutfordringer. Folkehelseloven er en del av oppfølgingen av Samhandlingsreformen. En viktig målsetting med reformen er å forebygge der det er mulig. Faktorer som påvirker helsen Folkehelseloven bygger på fem gjennomgående prinsipper: Utjevning Utjevning av sosiale helseforskjeller, dvs. rettferdig fordeling av helse i befolkningen, er en viktig del av folkehelsearbeidet. Med utjevning av sosiale helseforskjeller menes å motvirke helseforskjellene uten at gjennomsnittshelsen, eller helsen til noen grupper, blir dårligere. Helse i alt vi gjør Dette innebærer en erkjennelse av at alt fra kultur, utdanning, samferdsel til næringsliv har stor betydning for befolkningens helse og motsatt. Vi må tenke helse når vi utformer politikk og tiltak i alle disse sektorene. Bærekraftig utvikling God helse er en grunnleggende ressurs for å sikre samfunnets bærekraft. Svekkes helsen i befolkningen, vil det bety at produksjonsevnen svekkes, og flere av samfunnets ressurser må brukes på å behandle sykdom og skade. 7

41 Plan for folkehelse mars 2014 Føre-var-prinsippet Dette innebærer at tvilen må komme menneskers liv og helse til gode. Ved normering er det tilstrekkelig å ta utgangspunkt i sannsynlighet, og ikke vitenskapelig sikkerhet, når usikkerheten kan føre til fare for helseskade. Medvirkning Medvirkning er et bærende prinsipp i folkehelsearbeidet. De ressursene som innbyggerne selv representerer er avgjørende, både som enkeltindivider og som organisasjoner. Folkehelse er en integrert del av det lokaldemokratiske arbeidet for en samfunnsutvikling som fremmer helse og velferd i kommunene. Medvirkning er rettsliggjort i folkehelsearbeidet særlig gjennom koblingen til plan- og bygningsloven som gir bestemmelser om medvirkning i planprosesser. «Gode samfunn er kjennetegnet av trivsel og aktivitet i nærmiljøene, hvor innbyggerne stiller opp for hverandre og fellesskapet. Deltagelse i frivillige organisasjoner skaper muligheter for felles opplevelser, vennskap, identitet og tilhørighet». Fra Stortingsmelding 34, Folkehelsemeldingen 4.2 Folkehelsemeldingen (Stortingsmeld.) 34) Et av de aller viktigste dokumentene i utformingen av fremtiden folkehelsepolitikk i Norge, er Stortingsmelding 34 «Folkehelsemeldingen» lagt fram av regjeringen våren I denne Stortingsmeldingen presenteres en samlet strategi for å utvikle en folkehelsepolitikk der det ikke minst legges vekt på å styrke det forebyggende arbeidet i helse- og omsorgstjenesten. De nasjonale målene for folkehelsearbeidet er at: Norge skal være blant de tre landene i verden som har lengst levealder befolkningen skal oppleve flere leveår med god helse og trivsel og reduserte sosiale helseforskjeller det skal skapes et samfunn som fremmer helse i hele befolkningen 8

42 Plan for folkehelse mars Plan- og bygningsloven et viktig redskap i folkehelsearbeidet I ny folkehelselov er planlegging vektlagt som et sentralt virkemiddel i folkehelsearbeidet, og folkehelseloven er tett koblet til Plan og bygningsloven. Plan- og bygningsloven har som formål å fremme bærekraftig utvikling til beste for den enkelte, samfunnet og fremtidige generasjoner. Plan- og bygningsloven skal samtidig fremme helhet ved at sektorer, oppgaver og interesser ses i sammenheng. Planer skal i henhold til plan- og bygningsloven 3-1 første ledd bokstav f «fremme befolkningens helse og motvirke sosiale helseforskjeller, samt bidra til å forebygge kriminalitet». Plan- og bygningsmyndighetene skal etter 1-4 samarbeide med andre offentlige myndigheter som har interesse i saker etter plan- og bygningsloven. I en rekke norske kommuner synliggjøres plan og bygningslovens betydning i folkehelsearbeidet ved at folkehelsekoordinator er knyttet til kommunens planavdeling. I tråd med den sentrale rolle plan- og bygningsloven spiller i folkehelsearbeidet som retningsgiver for utforming av gode bo og oppvestmiljøer, er det viktig at planavdelingen gjennom virksomhetsplanen, har en offensiv rolle i det løpende folkehelsearbeidet. 4.4 Regionale føringer Østfoldhelsa Det er først og fremst Fylkesplanen Østfold mot 2050 og Regional plan for folkehelse i Østfold /2024 som legger grunnlaget for fylkeskommunens engasjement gjennom partnerskapet «Østfoldhelsa». Østfoldhelsa presenterte 22. november 2013 følgende undersøkelse om helsesituasjonen i fylket Østfold helseprofil Arbeidet med Regional kompetanseplan mot Arbeidet med planen som skal være ferdig i 2015, vil ha folkehelseperspektivet som en tung føring for å løfte utdanningsnivået i Østfold. Dette som en viktig side av arbeidet med å utjevne sosiale forskjeller i befolkningen. 4.5 Miljørettet helsevern samarbeid med Fredrikstad I mars 2007 inngikk Hvaler kommune og Fredrikstad kommune en avtale om samarbeid innen miljørettet helsevern og smittevern. Med hjemmel i Lov om helsetjenesten i kommunene (kommunehelsetjenesteloven) delegerte kommunestyret på Hvaler myndighet og gjøremål innen miljørettet helsevern til Fredrikstad kommune. Med hjemmel i Lov om vern mot smittsomme sykdommer (smittevernloven) delegerte Hvaler kommune også sin myndighet etter denne loven til Fredrikstad kommune. Avtalen mellom Fredrikstad og Hvaler om samarbeid innen miljørettet helsevern og smittevern ble fornyet i Kjerneoppgaver Faggruppe miljørettet helsevern arbeider for å fremme befolkningens helse og trivsel gjennom tiltak rettet mot miljøforhold og forvalter folkehelselovens bestemmelser om miljørettet helsevern. Virksomhetens tjenester er rettet mot befolkningen, private næringsaktører, frivillige lag og foreninger, kommunale instanser i og utenfor seksjonen og mot andre offentlige virksomheter. Arbeidet består av rådgivning, utredning, kartlegging, opplysning, godkjenning og tilsyn. Hovedoppgavene er: Godkjenning, opplysning og tilsyn med virksomheter som ligger under forskrifter om miljørettet helsevern som skoler, barnehager, bassengbad, solarier, anlegg som kan spre legionella, serveringssteder (røykeloven), asylmottak, smittefarlig avfall m.m. Luftforurensning Inneklima 9

43 Plan for folkehelse mars 2014 Støy (inne og ute) Stråling (radon, elektromagnetisk felt, solarier) Tobakkskadeforebyggende arbeid Tilsyn med lagring og bruk av gjødselvarer mv. av organisk opphav 4.6 Lokale føringer Hvaler kommunes arbeid med folkehelse og livskvalitet har sin klare forankring i kommuneplanens samfunnsdel der også kommunens deltagelse i Østfoldhelsa er slått fast. Dette som et viktig engasjement i tråd med samhandlingsreformens intensjoner. Vedtaket om å utvikle en plan for folkehelse, ble gjort av kommunestyret i sak 21/12 Prioritering av planarbeid for Kommuneplanens samfunnsdel «Helse i alt» er i kortform det nasjonale målet for folkehelsearbeidet. For å videreføre denne målsettingen lokalt, er det viktig at arbeidet er forankret i kommuneplanens samfunnsdel. Her beskrives folkehelsearbeidet som et sektorovergripende satsningsområde knyttet til prosjektet Østfoldhelsa, samarbeidsløsninger med nabokommuner og seksjonssamarbeid. I tillegg fremhever kommuneplanen bredden i folkehelsearbeidet på følgende måte: Skade- og ulykkesforebygging prioriteres, trafikksikkerhet, båtvett og rusmiddelpolitikk utvikles og vektlegges. Frivillige organisasjoner utfordres og stimuleres til innsats for barn og unge, lokalsamfunn, natur- og kulturarbeid. Arbeid, aktivitet og livskvalitet skal være et fokusområde, hvor NAV er en samarbeidspartner Folkehelseperspektivet i annet kommunalt planverk Folkehelsearbeidets forankring i kommuneplanens samfunnsdel synliggjøres i en rekke av de tema og kommunedelplaner som er vedtatt. Spesielt skal nevnes: Kommunedelplan Helse og omsorg (under arbeid vedtas mai 2014 Boligsosial handlingsplan Idretts- og friluftsplan Trafikksikkerhetsplan I kraft av denne er det laget en egen trafikkopplæringsplan for barnehager og skoler. Ruspolitisk handlingsplan Integreringsplan for flyktninger Psykiatriplan Smittevernplan Kommuneplan Kartlegging av helsetilstanden i kommunen For å følge opp Folkehelselovens krav til dokumentasjon, og oppfølging av helsesituasjonen i den enkelte kommune og fylke, er det satt i gang et arbeid i fylkeskommunen for å utvikle en standardisert mal for et slikt registreringsarbeid som del av den ordinære virksomheten i kommunen. I dette utviklingsarbeidet ligger dessuten at det hvert fjerde år skal utarbeides et samlet oversiktsdokument som skal ligge til grunn for det langsiktige folkehelsearbeidet. 10

44 Plan for folkehelse mars 2014 Dette dokumentasjonsarbeidet er hjemlet i forskrift til folkehelseloven 5. Krav om oversiktsdokument hvert 4. år. Oversikten skal omfatte opplysninger om og vurderinger av: a. Befolkningssammensetning b. Oppvekst- og levekårsforhold c. Fysisk, biologisk, kjemisk og sosialt miljø d. Skader og ulykker e. Helserelatert atferd f. Helsetilstand Hvert 4. år skal kommunestyret få seg forelagt dokumentasjon på hvilken «retning» det er på helsetilstanden i kommunen. 11

45 Plan for folkehelse mars 2014 Del II - Folkehelse gjennom hele livsløpet 5. Helseoversikt og utfordringer 5.1 Demografisk utvikling Folkehelsearbeidet i Hvaler kommune må ha fokus på hele livsløpet. For barn og unge innebærer dette det allerede gode arbeidet som utføres i skoler og barnehager i form av aktivt friluftsliv, samt opplæring i riktig kosthold, adferd i trafikken og sjøvett. Samtidig er det viktig at det forebyggende arbeidet gjennom skolehelsetjenesten og barnevernet styrkes både internt og i form av prosedyrer for samhandling mellom tjenesteområdene. Som det fremgår av tabellen under (SSB-tall), vil Hvaler kommune i planperioden få sterk vekst i aldersgruppene år ( se røde tall) med ytterligere økning i antallet fram til For gruppen over 80 år vil denne veksten først komme etter planperiodens utløp. Imidlertid bør tilrettelegging for å møte utfordringene vi vet kommer ta til allerede i planperioden. Dette i tråd med anbefalingene i kommunedelplan for Helse- og omsorg. Alder Totalt Å møte en befolkningsutvikling med særlig stor vekst i de høye aldersgruppene, handler imidlertid om mer enn helsetjenester og boformer for eldre. Ikke minst må folkehelsearbeidet fremstå som et viktig element i utviklingen av et samfunn med rom for deltagelse i fysiske, sosiale og kulturelle aktiviteter uansett funksjonsevne og alder. For å ansvarliggjøre virksomhetene, må dette arbeidet innarbeides i fag- og virksomhetsplaner for de enkelte tjenesteområdene. 5.2 Helsetilstand Folkehelseinstituttet utarbeider årlige folkehelseprofiler for norske kommuner. Dette som et bidrag til kommunens arbeid med å skaffe seg oversikt over helsetilstanden i befolkningen og faktorer som påvirker denne, jfr Lov om folkehelsearbeid. På grunnlag av 34 indikatorer tegnes et folkehelsebarometer. Folkehelseprofil Hvaler slår fast at Hvaler, i likhet med fylket for øvrig, scorer negativt i forhold til landsgjennomsnittet på nøkkeltall for Kols, astma, høyt blotrykk, psykiske lidelser og uføretrygdede i aldersgruppen år. Når det gjelder registrerte nye tilfeller av kreft ligger Hvaler også over tall for fylket. Alderssammensetningen i befolkningen kan være med å forklare dette bildet. For øvrig sier folkehelseprofilen ingen ting om årsaker til helsebildet. Konklusjoner om årsakssammenhenger kan derfor først trekkes gjennom analyser av bakenforliggende tallmateriale. Vi viser også her til tidligere referert helseprofil for Østfold presentert i november 2013 Østfold helseprofil 12

46 Plan for folkehelse mars Forebyggende helsearbeid blant innvandrere Det generelle bildet av helsesituasjonen for flyktninger og andre innvandrere bosatt på Hvaler er at den er på høyde med majoritetsbefolkningen. Av undersøkelser, bl.a. utført av Folkehelseinstituttet - Enslige Mindreårige, der også enslige mindreårige fra Hvaler har bidratt, vet vi imidlertid at en rekke ungdommer med flyktningstatus har psykiske plager av mer eller mindre alvorlig karakter. Refererte undersøkelse slår fast at nesten 80 % av ungdommene har opplevd krig på nært hold, og halvparten av dem lider av symptomer på posttraumatisk stress. Dette kan være stress knyttet til brutte relasjoner, savn, følelse av og ikke mestre, forventninger hjemmefra om økonomisk assistanse, eller gjeld opparbeidet for å betale reisen til Norge. I tillegg til Folkehelseinstituttets undersøkelse, viser annen forskning på temaet innvandrere og helse at det er store helsemessige forskjeller mellom grupper av innvandrere og mellom innvandrere og etnisk norske. Stikkord for dette helsebildet er fedme blant kvinner, høyere hyppighet av røykere, sukkersyke og mindre fysisk aktivitet. Her må det understrekes at det i gruppen innvandrere og flyktninger er store variasjoner knyttet både til kjønn og landbakgrunn. I Hvaler kommune har kommunelegen, i samarbeid med flyktningkonsulenten og Helsestasjon for barn og unge utarbeidet en prosedyre for å møte situasjonen som er beskrevet over. Målsettingen med denne prosedyren er å sikre tilgang til helsetjenester, vaksinasjon og gjennomføring av lovpålagt tuberkuloseprogram for flyktninger og asylsøkere ved tilflytting til Hvaler kommune. 5.3 Oppvekst og levekårsforhold Boligbygging og prisutvikling Etter at Hvaler opplevde stor utflytting og fall i folketallet fram til slutten av 60-tallet, har det vært jevn og til dels sterk tilflytting til kommunen de siste ti-årene grunnet utbygging av «fastlandsveien» og regulering av nye arealer for boligbygging. Generelt kan boligforholdene for befolkningen på Hvaler betraktes som meget gode både med tanke på standard og boligenes omgivelser med kort vei til rekreasjonsområder og grøntarealer. Nærheten til naturen gir ikke minst barn og unge gode muligheter for lek og annen aktivitet, forhold som kommunens skoler og barnehager vet å utnytte på en kreativ måte. Når det gjelder prisnivå, ligger boliger på Hvaler relativt høyt sammenlignet med andre kommuner i Østfold. Bare i Moss selges det boliger til høyere kvadratmeterpris enn på Hvaler (basert på solgte boliger høsten 2012). Veksten i boligmassen har imidlertid vært dominert av boliger i kategorien «eneboliger». Dette har ført til at det i dag er «underskudd» på boliger i «lavere prisklasser». Over tid kan dettte være et forhold som kan bidra til å forsterke sosiale forskjeller, en utvikling på tvers av målsettingen for arbeidet med folkehelse. I nylig vedtatt boligsosial handlingsplan blir dette forholdet understreket som viktig å ta med seg inn i arbeidet med kommende kommuneplan og ved regulering av fremtidige arealer. Dette både for å møte behovet i befolkningen generelt, men ikke minst som et viktig boligsosialt og folkehelsefremmende tiltak - jfr. føringer både i fylkesplanen og arealplan for Hvaler kommune. 13

47 Plan for folkehelse mars Arbeid til alle også de unge Det er viktig at næringslivet stiller opp for unge mennesker. Jan Moradi med bakgrunn fra Afghanistan, her i samarbeid med verksmester Magne Larsen hos Toyota, får viktig erfaring for et fremtidig yrke som bilmekaniker Sammenlignet med andre land er ungdomsledigheten i Norge svært lav. Like fullt er det alarmerende at arbeidsledigheten blant unge er mer enn tre ganger så høy som ledigheten blant dem over 25 år. Andelen som ikke kommer seg tilbake på i jobb på flere år har økt kraftig. I følge Statistisk Sentralbyrå var ungdomsarbeidsledigheten på 8,6 prosent i 2012, mot 3,2 prosent for resten av befolkningen. Dette er en klar negativ tendens som også er registrert av NAV Hvaler. Det er et sammensatt bilde knyttet bla. til frafall i skolen og bortfall av stillinger i aktuelle bedrifter for denne «gruppen» som ligger til grunn for denne utviklingen. For unge under 25 år viser ledighetstallene følgende utvikling i perioden (gjennomsnitt for antall ledige pr. måned). 5.4 Fysisk, biologisk og sosialt miljø Vannkvalitet År Gj.sn. antall ledige pr måned , , , , , ,40 Når det gjelder det offentlige vann og avløpssystemet på Hvaler, så startet utbyggingen av dette i Hvaler kommune har med denne utbyggingen sikret et moderne anlegg og er dermed langt bedre stilt med tanke på sikker forsyning og kvalitet enn en rekke andre kommuner som sliter med gammelt ledningsnett og som dermed står foran store investeringer i årene som kommer. 14

48 Plan for folkehelse mars 2014 Dekningsgrad vann og avløp Andel av befolkningen Hvaler Østfold Landet tilknyttet: Kommunal vannforsyning 77,5 84,3 84,1 Kommunal avløpstjeneste 83,5 89,1 84,1 Når det gjelder vannkvalitet, tas det vannprøver hver 14. dag på 6 forskjellige steder rundt om i kommunen. Det er fastsatt fra Mattilsynet hvilke stoffer/forhold (parametere) det skal analyseres på. Likeledes tar Fredrikstad kommune vannprøve hver uke og varsler evt. Hvaler kommune hvis det oppdages uønskede verdier i drikkevannet. Hvaler kommune får i dag vann gjennom to ledninger fra Kråkerøy. Disse to ledningene kommer i land ved Norderhaug, Vesterøy. Prosjektering av en ny vannledning fra Øra via Torsnes og inn til Korshavn på Kirkøy er nå startet opp. Med denne ledningen på plass vil man sikre en jevnere og tilstrekkelig vannforsyning, samtidig som dette styrker beredskapen om deler av ledningsnettet skulle bli ødelagt. God vannforsyning er en viktig faktor både for å sikre god helse og sikker beredskap i kommunen Det foretas årlige målinger av vannkvalitet og forsyningsevne i norske kommuner. Sammenlignet med andre kommuner kommer Hvaler meget godt ut. Med nye ledninger på plass vil denne situasjonen som nevnt bedres ytterligere Radon i Hvaler Høye radonkonsentrasjoner innendørs kan være en medvirkende årsak til økt risiko for lungekreft. Den radoneksponeringen som man utsettes for i Norge vil medføre anslagsvis nærmere 300 ekstra tilfeller av lungekreft per år. Radongass kan komme inn i boliger gjennom utettheter i kjellergulv, grunnmur, rundt rørgjennomføringer og sluk etc. Konsentrasjonen av radon i grunnen avhenger av innholdet av uran. Norges geologiske undersøkelse (NGU) lagde kart basert på geofysiske målinger som viser uranholdig materiale på jordoverflaten. Figur 1 viser forekomsten av uranholdig 15

49 Plan for folkehelse mars 2014 berggrunn på Hvaler. Østfoldgranitten, som finnes i hele Hvaler, er en av det mest uranrike granittene i Norge. Figur 1 NGUs kartlegging av uranholdig berggrunn i Hvaler Ny Strålevernforskrift trådte i kraft 1. januar Den sier at alle oppholdsrom i barnehager, skoler og utleieboliger skal ha en årsmiddelverdi under 200 Bq/m 3. I tillegg skal tiltak for å redusere radonnivået alltid gjennomføres dersom det overstiger 100 Bq/m 3. For disse grenseverdiene ble det gitt en treårig overgangsperiode slik at alle skulle få tid til å måle radon og iverksette radonreduserende tiltak innen 1. januar Hvaler kommune har gjennomgått sine kommunale bygg (skoler, barnehager og utleieboliger). I de bygg/rom som hadde nivåer over 100 Bq/m 3 er det utført tiltak. Effekten av disse tiltakene kontrolleres i vinterhalvåret 2013/2014. Regelverket omfatter også private utleieboliger. For å nå frem til utleierne har det blitt informert om det nye regelverket via lokale medier og mulig å bestille måleutstyr via servicetorget. Når det gjelder tilsyn knyttet til radon på Hvaler, er det Miljørettet helsevern i Fredrikstad kommune som forestår dette. 43 % 34 % Under 100Bq/m Bq/m3 23 % Radonmålinger i ca 500 rom i Hvaler sammenlignet med Statens Stråleverns veiledende grenseverdier 16

50 Plan for folkehelse mars Trafikksikkerhet Sykkel- og gangvei langs fylkesveien vil bety et løft for arbeidet med folkehelsen Rapporterte ulykker med skadde og drepte i Hvaler kommune. Kilde: Statens Vegvesen. Skadd Drept Med unntak av dødsulykken i Hvalertunellen i 2012, viser det «store» bildet av ulykker, drepte og skadde på Hvaler en nedgang til et relativt stabilt lavt nivå sett i forhold til ulykkesåret Som resultat av dødsulykken i 2012 er det iverksatt trafikkovervåking i form av kameraer som måler gjennomsnittshastighet. Så langt tyder erfaringene på at tiltaket har hatt en meget positiv virkning i forhold til at færre kjører for fort i tunellen. Av andre trafikksikkerhetstiltak som er gjennomført, eller som planlegges gjennomført i nærmeste år, skal nevnes: Trafikkopplæringsplan for skoler og barnehager på Hvaler med vekt både på holdninger, regelverk og tekniske ferdigheter. Gang- og sykkelvei mellom Utgårdskilen og Åttekanten skole Start bygging av gang- og sykkelvei på strekningen Skjærhalden Tunnelåpningen (øst) Omlegging av krysset for avkjøring til Rød-området. Oppstart av planlegging av en OPI-kanal (kabelgate) som også skal fungere som grunnlag for gang- og sykkelvei langs fylkesvei 108 fra kommunegrensen til Asmaløy. Etableringen av en slik gang- og sykkelvei vil være det største enkeltstående prosjektet i Hvaler for styrking av folkehelsen. Bedring av sikkerheten i tilknytning til 108 vil gi grunnlag for økt bruk av sykkel, styrke trivselen og legge grunnlag for en miljøvennlig turisme. 17

51 Plan for folkehelse mars Sikkerhet til sjøs I tillegg til å ha fokus på bedring av trafikksikkerheten på land, er det viktig at folkehelsearbeidet i kystkommunen Hvaler også har fokus på sikkerhet til sjøs. Dette både i form av tilrettelegging og merking i havner og farled og med tanke på svømmeopplæring. I forhold til det siste, er dette et selvsagt ansvar i den enkelte familie, men inngår også i skolens arbeid med Fysak (fysisk aktivitet). Barneskolene har slik opplæring seks ganger i 3. klasse og fire ganger i 7. klasse. I mangel av svømmehall på Hvaler, må timer til den skolebaserte svømmeopplæringen kjøpes i Fredrikstad (Åttekanten) og på Hvaler Resort (Floren). Det er et ønske fra skolene å øke dette timetallet, i tillegg til at dagens ordning fremstår som dyr, spesielt for Åttekanten, grunnet innleie av buss. I tillegg til svømme- og sjøvettopplæring i skoler og barnehager, har både barnevernet, gjennom bofellesskapene, og NAV ved flyktningkonsulenten et bevisst forhold til svømmekurs for flyktninger bosatt i Hvaler. 10 ukers kurs (en kursdag i uka) er avholdt i regi av «Neptuns barn» både for voksne og barn. Det understrekes at det er et ønske om å videreføre denne opplæringen da personer med innvandrer- og flyktningbakgrunn er overrepresentert i nasjonal statistikk over personer som har omkommet under bading. Mens gruppen flyktninger tilbys svømmeopplæring, faller imidlertid arbeidsinnvandrere og andre med innvandrerbakgrunn utenfor det organiserte tilbudet. Det er derfor grunn til å ha fokus også på disse «gruppene» med tanke på slik opplæring Arbeid for å hindre fallskader Fakta om fall og konsekvenser av fall i form av hofte- og lårbensbrudd forteller oss at dette årlig rammer en av tre over 65 år og nesten halvparten av personer over 80 år. Av de som faller er halvparten utsatt for gjentatte fall. De fleste fallulykker skjer i hjemmet. Rundt 1/3 av de som rammes av hofte/lårbensbrudd dør i løpet av et år etter bruddet. Årsakene til at eldre faller og blir påført skade finner vi bl.a. i overbruk av medikamenter, sykdom, stress og benskjørhet, men er også knyttet til fysiske forhold i hjemmet. Det er imidlertid fullt mulig å redusere både antall fall og risikoen for å bli skadet i fallet. Det er bevist at forebyggende tiltak har effekt. I tillegg til de lidelser den enkelte kan spares for ved forebyggende arbeid, har dette også en samfunnsøkonomisk side med store tall. Utgiftene knyttet til denne type skader beløper seg til ca 400 1,2 mill. Dette tilsier i et «normalår» med feks. 7 hofte- og lårbensbrudd en «utgift» i størrelsesorden 3 6 mill. Et viktig «verktøy» med tanke på utforming og tilrettelegging i kommunens egne bygg finner vi i «Bestemmelsene til kommuneplanens arealdel kap 4. Universel utforming. 18

52 Plan for folkehelse mars 2014 Statistikk fra sykehuset Østfold gir oss følgende tall når det gjelder hofte- og lårbensbrudd i Hvaler kommune de tre siste årene. «Det store bildet» viser at Hvaler har et antall brudd på nivå med sammenlignbare kommuner i Østfold Hvaler Sosial støtte og sosial kapital Det er flere definisjoner av begrepet «sosial kapital» knyttet både til det enkelte individ og til samfunnet. Den vanligste forståelsen av begrepet er at dette sier noe om det nettverk og den tillit som er til stede mellom mennesker i et lokalsamfunn eller for den del i en nasjon. Tillit mellom mennesker kan her bety tillit i personlige relasjoner, til det offentlige eller til «folk flest». På undersøkelser av den sosiale kapitalen i ulike land scorer de nordiske landene høyt. Graden av naivitet, i betydningen «å ha tillit til stole på» er mao høy. Dette som en viktig ressurs og bidrag til livskvalitet, trygghet og demokrati. «Kjøp juledekorasjoner legg penger i boksen». Naivitet i betydningen «stole på hverandre» er en viktig kvalitet i Hvalersamfunnet.(foto: Vi har ikke tall eller andre data som kan gi oss et bilde av graden av sosial kapital på Hvaler sammenlignet med landet for øvrig, men et generelt inntrykk er at dette også utgjør en viktig del av «limet» i vårt lokalsamfunn. Stikkord for en slik udokumentert konklusjon er å finne i forhold som oversiktlige nærmiljøer, mange og sterke familiebånd og et rikt organisasjonsliv med fokus på identitet, kultur, idrett og naturopplevelser. Ikke minst blir det gjennom et mangesidig arbeid i skoler og barnehager nettopp lagt vekt på å styrke trivselen og bekjempe mobbing gjennom «tidlig intervensjon» og oppfølging. Det «gode samfunn» til tross, vil det også i vårt samfunn være mennesker som opplevelser ensomhet og fravær av et nettverk å støtte seg på. Et målrettet arbeid for å hindre ensomhet og bygge ned sosiale skiller vil derfor være en viktig side ved folkehelsearbeidet i Hvaler kommune. Trivsel og samhandling, et bidrag til god helse 19

53 Plan for folkehelse mars Kriminalitetsforebyggende arbeid Fast bosatte og hyttegjester vil oppleve Hvaler som et trygt sted å oppholde seg. Statistikk over anmeldte lovbrudd pr 1000 innbyggere i bidrar til å bekrefte dette bildet med tall for anmeldte lovbrudd på nivå med sammenlignbare kommuner. Når det gjelder forseelser, ligger imidlertid Hvaler relativt høyt på Østfold-statistikken noe som kan forklares med stor trafikk i sommermånedene både til lands og til vanns. Det avholdes årlige kontaktmøter mellom lensmannen og Hvaler kommune Frivillighet som folkehelseressurs Å ta vare på allerede eksisterende sosiale arenaer, og utvikle nye, vil som nevnt være en viktig del av folkehelsearbeidet. I stortingsmelding 34 Folkehelsemeldingen, legger regjeringen stor vekt både på frivillighetens historiske rolle i det norske samfunnet og de endringer som finner sted innenfor frivillig arbeid både knyttet til kultur, idrett og omsorg. Dette er endringer som både vil stille nye krav til frivilligheten og herigjennom skape en ny dynamikk i forholdet mellom offentlig forvaltning og de frivillige organisasjonene. Et sentralt element i dette utviklingsarbeidet er å styrke samhandlingen mellom kommunen og det frivillige organisasjonslivet både gjennom rådgivning og invitasjon til samhandlingsprosjekter. Eksempelvis har organisasjoner som Hvaler Menighet, Lions, Sanitetsforeningen Rotary og Røde Kors lange tradisjoner både for tilrettelegging for fellesarrangementer og støtte til enkeltpersoner. Slike organisasjoner vil følgelig kunne utfordres til å videreutvikle dette engasjementet som del av et målrettet folkehelsearbeid. Sanitetsforeningen har en mangeårig tradisjon for folkehelsearbeid spesielt rettet mot kvinners helse og livsvilkår Med den oppmerksomhet «frivilligheten» har fra statlige og regionale myndigheter, både med tanke på helse- og omsorgsarbeidet generelt og folkehelsearbeidet spesielt, er det behov for et eget strategi- eller plandokument som gir retning og innhold til forholdet mellom kommune og organisasjonsliv. 20

54 Plan for folkehelse mars Kunst og kultur som folkehelseressurs Hvaler yter i dag tjenester på kultursiden i form av ungdomsklubb, bibliotek og kulturskole. I tillegg gir kommunen noe støtte til lag og foreninger med vekt på tiltak mot barn og unge, samt at Kystmuseet Hvaler tilføres årlig driftsstøtte i størrelsesorden kr ,-. Hvaler kommune er imidlertid i dag uten planverk og organisering som fanger opp den brede kunst, kultur og kulturhistoriske aktiviteten. Dette er aktiviteter i regi av enkeltkunstnere, sammenslutninger av kunstnere, f.eks. «Kunstveien på Vesterøy, Hvaler Kunstforening, Hvaler Kulturvernforening, Hvaler Hagelag, samt det arbeidet som finner sted rundt lokale velforeninger og grendehus. I så måte ligger det en stor uforløst ressurs i fremtidig styrket samhandling mellom kommunen og «kulturlivet» både med tanke på turisme og næring, men ikke minst i forhold til arbeidet med folkehelse. Forskere ved NTNU har sett på forholdet mellom kulturaktiviteter og helse og konkluderer med følgende: «Fysisk aktivitet har fram til i dag vært måleenheten for god helse. Vår studie viser at andre dagligdagse aktiviteter kan gi god helse, i et helhetlig perspektiv. Dette kan bety at kulturaktiviteter bør tas med som en viktig ingrediens når vi jobber for å fremme bedre folkehelse, sier forsker Koenraad Cuypers ved Det medisinske fakultet, NTNU. Studien omfatter et bredt kulturbegrep, og deltagerne svarte på spørsmål om alt fra konserterer og dugnad til religiøs aktivitet, idrettsarrangementer og utendørsaktiviteter» (utdrag av artikkel på nettstedet forskning.no): Når Hvaler kommunes planstrategi (vedtatt juni 2013) legger opp til å utvikle planverk på områdene «kultur» og «kulturminner», er mao det i tråd med den anbefaling forskerne ved NTNU kommer med og som også Østfold fylkeskommune legger vekt på i sin uttalelse til arbeidet med planstrategien Idrett og friluftsliv, viktige elementer i arbeidet for bedret folkehelse Det er en vel kjent sak at fysisk aktivitet har en gunstig innvirkning på helsen og kan bidra til å bedre livskvaliteten. Lengre perioder med inaktivitet eller stillesitting kan derimot gi grunnlag for fedme, diabetes og annen sykdomsutvikling. Samtidig viser forskning at selv en liten økning i aktivitetsnivået gir en betydelig helsegevinst. En klar målsetting for folkehelsearbeidet i Hvaler kommune vil derfor være å «hente ut» denne helsegevinsten gjennom målrettede tiltak både gjennom organisert idrett, mosjonsrettede aktiviteter og tilrettelegging for friluftsliv, bl.a. i samarbeid med lag og foreninger. Det idrettslige fokuset må således ha et tosidig grunlag: 1. Legge til rette for aktiviteter blant personer som er, eller står i fare for å bli, inaktive. 2. Støtte opp under de organiserte lag og foreninger som allerede er etablert under Hvaler idrettsråd jfr. nylig vedtatt idretts- og friluftsplan. 6. Arbeidet i barnehager og skoler skolehelsetjenesten I arbeidet med å hindre ulykker både i trafikken og til tilknytning til sjøen, er barnehagenes og skolens sentrale rolle allerede nevnt. Som en integrert del både i den faglige, holdningsmessige og sosiale opplæringen disse virksomhetene står for, drives det i tillegg et utstrakt folkehelsearbeid som møter de utfordringer Folkehelseloven gir oss som kommune. Stikkord for arbeidet er bl.a.: 21

55 Plan for folkehelse mars 2014 Tidlig inngripen for å hindre mobbing og overgrep Opplæring til riktig kosthold Fysisk aktivitet og kunnskap om økologiske sammenhenger Opplæring i nettvett Kunnskap om skadevirkninger knyttet til rusmidler. Opplæring til demokratisk medvirkning gjennom deltagelse i ulike rådsorganer. En viktig side ved folkehelsearbeidet knyttet i skolene finnersted i samarbeidsorganer som Samarbeidsutvalg og Skolemiljøutvalget. Her samhandler ledelsen både med representanter for foreldrene, ansatte og elvene, i tillegg til at politikere er representert i nevnte utvalg. Barnehagene har tilsvarende rådsorgan begrenset til Samarbeidsutvalg. Barnehager og skoler er viktige arenaer for arbeidet med folkehelsen Et sentralt område for folkehelsearbeidet i skolen er å skape grunnlag for en overgang mellom ungdomsskolen og den videregående skolen som hindrer elever å falle fra. Denne siden av folkehelsearbeidet har et stort fokus gjennom definerte prosjekter i regi av Østfoldhelsa og må følges opp på lokalt nivå. Det kan finne sted både gjennom bedret kartlegging av utsatte grupper, styrket rådgivning og samarbeid mellom kommune og fylkeskommune om tilrettelagt undervisning for dem som står i fare for å droppe ut. Når det gjelder folkehelsearbeidet knyttet til skoler og barnehager, så vil dette ikke lykkes uten også å samarbeide med andre instanser i kommunen som skolehelsetjenesten og barnevernet (virksomhet tjenester for barn og unge). 6.1 Helsevern for barn og unge Avdeling helsevern for barn og unge i Hvaler kommune omfatter jordmortjeneste, helsestasjons- og skolehelsetjeneste. Avdelingens spesialfelt er helsefremmende og helseopplysende arbeid. Det innebærer å arbeide målrettet mot å gjøre folk i stand til å ta vare på og bedre sin helse bl.a. ved å gi ulike typer av helseopplysning. Tjenesten er en lovpålagt oppgave etter Helse- og omsorgstjenesteloven og skal bidra til å sikre god fysisk og psykisk helse i et familieperspektiv. Kommunen har et stort ansvar for å sikre barn og unge gode oppvekstsvilkår og for å forebygge psykiske og sosiale problemer. Samhandlingsreformen og folkehelseloven utfordrer tilbudet og understreker betydningen av det forebyggende arbeidet. For å nå de 22

56 Plan for folkehelse mars 2014 ambisiøse mål som ligger i lovverket, er Helsevern for barn og unge avhengig av et bredt samarbeid med alle instanser både i og utenfor «kommuneområdet». Avdeling Helsevern for barn og unge skal ivareta det helhetlige forebyggende og helsefremmende arbeidet rettet mot gravide og barn og unge i alderen 0 20 år. Tjenesten skal også bidra til å fremme gode sosiale og miljømessige forhold og bidra til kommunens oversikt over helsetilstanden og de faktorer som kan virke inn på helsen til målgruppen. Jordmortjenesten arbeider målrettet mot funksjonell familiedannelse. Dette innebærer at tjenesten gjennom faste systemer tilbyr svangerskapskontroller, fødselssamtaler, ammeveiledning, ivaretakelse av kvinnens fysiske og psykiske helse under svangerskap og barseltid. I tillegg tilbyr tjenesten familieplanlegging, prevensjonsveiledning og forebygging av uønskede svangerskap. Helsestasjonstjenesten er et tilbud om barnevaksinasjoner, helseundersøkelser, forebyggende psykososialt arbeid, opplysningsvirksomhet, hjemmebesøk, bistand til samarbeid mellom barnehager og skoler samt samarbeid om habilitering av barn og unge med spesielle behov. Skolehelsetjenesten er et tilbud om basisundersøkelser før skolestart. I tillegg gjennomføres målrettede undersøkelser fra 3. til 10 klasse. Nevens skal også helseopplysning både i form av individuelle samtaler og i gruppe, tverrfaglig samarbeid internt/eksternt, foreldreveiledning og deltakelse på foreldremøter. Tjenesten tilbyr smittesporing og prevensjonsveiledning samt forebygging av uønskede svangerskap. Målet med alt opplysningsarbeid knyttet til helse, er det å bygge opp en sunn helsepolitikk, skape et støttende miljø og styrke lokalmiljøets muligheter for handling. Dette ikke minst i form av å utvikle brukernes personlige ferdigheter og tilpasse tjenesten til brukerne. 6.2 Miljørettet helsevern i skoler og barnehager Det utføres et kontinuerlig arbeid for å forbedre oppvekst- og læringsforholdene i skolene og barnehagene. Det er Forskrift om miljørettet helsevern i skoler og barnehager mv. med tilhørende veileder som skal bidra til at miljøet i barnehager og skoler fremmer helse, trivsel, gode sosiale og miljømessige forhold, samt forebygger sykdom og skade. Dette innebærer at Miljørettet helsevern i Fredrikstad kommune involveres sammen med teknisk, pedagogisk og planfaglig kompetanse i Hvaler når en skole eller barnehage skal planlegges, drives og vedlikeholdes. 6.3 Barnevernet Pr var 74 barn og unge, herav 24 enslige mindreårige flyktninger, omfattet av ulike tiltak iverksatt av barnevernet i Hvaler. I relasjon til folkehelselovens prinsipper er arbeidet med sårbare barn og unge svært viktig både med tanke på å utjevne sosiale forskjeller i helse og iverksetting av tiltak selv under tvil (føre-var prinsippet) for å hindre utvikling av sykdom eller helseskader for øvrig. I mange tilfeller har barn som kommer i kontakt med barnevernet både problemer med svak skoletilknytning og psykiske og fysiske helseproblemer. Familiene har ofte lav inntekt og svak tilknytning til arbeidslivet og det kan ofte også være problemer med konflikter i familiene. «Tidlig innsats» går igjen i myndighetenes krav til kommunene for å hindre at barn og unge vokser opp i hjem eller i sammenhenger der deres liv og helse står på spill. Ved siden av 23

57 Plan for folkehelse mars 2014 barnehagene og helsestasjon, er det barnevernet som i så måte står nærmest til å virkeliggjøre denne innsatsen både gjennom tillitsbasert støtte og veiledning til det enkelte barn og deres foreldre, eller i de alvorligste tilfellene, gjennom omplasseringer. Antall omsorgs- og hjelpetiltak på Hvaler var i 2009 totalt 31, mens tallet i 2012 hadde økt til 54. I tillegg må det understrekes at sakenes kompleksitet har økt i perioden. For å fange opp de utsatte barna og ungdommene, er tjenesteområdene helt avhengig av et tillitsfullt samarbeidsforhold. Pr i dag er antallet bekymringsmeldinger fra andre virksomhetsområder i kommunen til barnevernet svært lavt (1 i 2012, ingen i 2013). Det er i så måte viktig at dette forholdet gjennomgås for å bygge rutiner og en kultur for å melde inn saker det knytter seg bekymringer til. 7. Hvaler som Trygt lokalsamfunn Safe Community eller Trygge Lokalsamfunn er en kvalitetsstandard utviklet av FNs helseorganisasjon (WHO) for lokal organisering, gjennomføring, dokumentasjon og kunnskapsformidling innen forebyggende arbeid med vekt på ulykker, kriminalitet og selvpåført skade. Det internasjonale sekretariatet for Safe Community er lagt til Karolinska Instituttet i Sverige, mens det nasjonale sekretariatet er lagt til Skadeforebyggende Forum i Oslo - Skadeforebyggende forum. Kommuner og regioner som oppfyller 6 kriterier for trygge lokalsamfunn kan søke Verdens Helseorganisasjon v/sekretariatet i Stockholm om status som et Trygt Lokalsamfunn. Følgende seks kriterier gjelder for godkjenning: 1. Infrastruktur basert på fellesskap og samarbeid, styrt av en tverrsektoriell gruppe med ansvar for å fremme trygghet i egne lokalsamfunn 2. Langsiktige, bærekraftige programmer som omhandler begge kjønn, alle aldre, miljøer og situasjoner 3. Programmer som er rettet inn mot høyrisikogrupper- og miljøer og programmer som fremmer trygghet til utsatte grupper 4. Programmer som dokumenterer hyppigheten og årsakene til skader 5. Evalueringstiltak for å vurdere egne programmer, prosesser og effektene av forandringer 6. Kontinuerlig deltakelse i nasjonalt og internasjonalt nettverk av Trygge lokalsamfunn I Østfold er kommunene Fredrikstad, Rakkestad og Spydeberg medlemmer av nettverket. Selv om det er slått fast i helseprofil for Østfold at godt over 90 % av de som har svart opplever Hvaler som et trygt lokalsamfunn, er det ingen grunn til å tro at vi som samfunn ikke kan forebygge skader og ulykker på en mer bevisst måte som del av folkehelsearbeidet i Hvaler, er det derfor nå inngått en samarbeidsavtale som knytter Hvaler kommune til nettverket «skadeforebyggende forum». 24

58 Plan for folkehelse mars 2014 Del III - Mål og veivalg i arbeidet med folkehelsen: Gjennom en egen Lov om folkehelse og Plan og bygningslovens understrekning av «helse» i plan», skal vi se spor av folkehelsearbeidet i alt fra kommuneplan, via reguleringsplaner til planer for den enkelte virksomhet. Kommuneplanens samfunnsdel slår fast at det forebyggende og helsefremmende arbeidet skal innarbeides som sektorovergripende satsningsområde både i forhold til fylkeskommunen (Østfoldhelsa), i samarbeid mellom nabokommuner samt mellom virksomheter. Med utgangspunkt i dette brede perspektivet i kommuneplanen, prioriteres følgende fem overordnede mål for folkehelsearbeidet i perioden : Arbeide for et Inkluderende Hvaler hvor alle, uansett alder, kjønn og sosial bakgrunn får like muligheter for å ivareta og bedre sin helse. Dette som grunnlag for å bygge ned sosiale ulikheter i helse. Legge til rette for Aktive Hvaler gjennom helhetlige oppvekstmiljøer der tilgjengelighet og muligheter for kontakt og aktivitet legges til grunn. Kommunale bygg og anlegg skal bygges etter krav om universal utforming. Gjennom Levende Hvaler legge til rette for aktive, bærekraftige og levende lokalsamfunn der helse, miljø og kultur ses i sammenheng med Nasjonalparken Ytre Hvaler og gode opplevelser lokalt. Skape grunnlag for Trygge Hvaler gjennom tiltak som reduserer faren for skader, ulykker og kriminalitet. I tråd med Folkehelseloven legge til rette for Samarbeidende Hvaler med et tettere og mer strukturert samarbeid mellom offentlig, privat og frivillig sektor. Samarbeidet skal nedfelles i en egen plattform. I pkt 10. under utdypes de veivalg som gjennomføres for å utvikle arbeidet med folkehelse som et forebyggende og sektorovergripende arbeid. 8. Folkehelsearbeidet som et sektorovergripende arbeid Mål: Arbeid for god helse og bedre levekår skal være en gjennomgående føring i arbeidet med kommuneplanen som grunnlag for annet planverk. Målsettingen om et helsefremmende arbeid skal gi grunnlag for et inkluderende arbeidsliv, kreativitet, innovasjon og et hevet utdanningsnivå i befolkningen. Veivalg: 1. Folkehelsekoordinator deltar i styringsgruppa for kommunens arbeid med rullering av kommuneplanen. 2. Folkehelsekoordinator deltar i det regionale nettverk for arbeidet med folkehelse, herunder «Trygge Lokalsamfunn» og i koordineringsmøtene med Fredrikstad kommune om miljørettet helsevern 3. Folkehelsekoordinator deltar både i team samfunns- og næringsutvikling og i koordinerende team. Denne brede deltagelsen understreker folkehelsearbeidets tverrfaglige og gjennomgripende grunnlag. 4. Team koordinerende enhet fungerer som styringsgruppe for folkehelsearbeidet i Hvaler kommune og sikrer grunnlaget for tverrfaglig og tverretatlig samarbeid. Planavdelingen i kommunen knyttes an til dette arbeidet. 25

59 Plan for folkehelse mars Arbeidet med folkehelse skal vektlegges i virksomhetenes planverk og rapporteringssystemer og inngå som et viktig forhold i arbeidet med å bygge kompetanse i Hvaler kommune. 6. I tråd med forskriftene i Folkehelseloven skal kommunestyret hvert 4. år få seg forelagt en oversikt over helsetilstand og mulige risikofaktorer i kommunen. 7. Folkehelsekoordinator i samarbeid med kommunearkivaren, skal opprette et eget system for dokumentasjon og oppbevaring av helsestatistikk og annen informasjon om folkehelsen. 8. Fremtidig rullering av folkehelseplan og idretts- og friluftsplan vurderes samordnet i et felles planverk For å virkeliggjøre de overordnede føringene i folkehelsearbeidet defineres områdespesifikke mål og veivalg i pkt Arbeidet med trafikksikkerhet Trafikksikkerhetsarbeid betyr både arbeid med holdninger og fysiske tiltak som her i Rødskrysset Mål: Hvaler kommune har som målsetting å arbeide for 0 skadde og drepte i trafikken. For å nå denne målsettingen er det nødvendig både å drive holdningsskapende arbeid, og gjennomføre fysiske sikringstiltak. Arbeid i forhold til barn og unge skal prioriteres bl.a. gjennom å legge til rette for at flere skal kunne gå og sykle til skolen. Det er en målsetting å redusere bilbruken i kommunen. Veivalg: 1. Etablering av gang- og sykkelvei langs fylkesvei Prosjekt «Barnetråkk» gjennomføres i løpet av 2014 i tråd med prosjektsøknad til Østfoldhelsa 3. Trafikksikkerhetsplanen rulleres i planperioden 26

60 Plan for folkehelse mars Sikkerhet til sjøs Mål: Hvaler kommune har som målsetting å arbeide for 0 skadde og druknede. Veivalg 1. Gjennom opplæring i skoler, barnehager og bofellesskap vektlegge viktigheten av svømmedyktighet 2. Nødvendig redningsutstyr skal plasseres ut i sentral områder der folk ferdes for bading 3. Samarbeide med frivillige organisasjoner, herunder Hvaler Hytteforening og Hvaler Fiskerforening for å sette fokus på sikkerhet til sjøs 8.3 Forebygging av fallulykker blant eldre Mål: Innarbeide fokus på reduksjon i fallskader blant eldre i virksomhetsplaner for områdene «Teknisk» og «Helse- og omsorg». Veivalg: 1. Innhenting av kunnskap om områder der fallskader/hoftebrudd er registrert. 2. Involvere frivillige organisasjoner bla i besøkstjeneste med sikkerhetssjekk av bolig, vedlikeholdsarbeid med strøing og trimgrupper 3. Øke kunnskapen i relevante tjenesteområder på hvor og hvordan fall skjer 4. Stimulere til fysisk aktivitet blant eldre for å styrke muskulaturen/balanseevnen. 5. Sikre at arealplanens bestemmelser om universell utforming av bygg og uterom følges opp «Vaktmestertjenesten» har en viktig rolle i arbeidet med å hindre fallskader 27

61 Plan for folkehelse mars Innsats mot barn og unge Mål: Gjennom flersidige tiltak sikre at barn og unge i Hvaler-samfunnet opplever muligheter for aktivitet, trygghet og identitet med samfunnet de lever i. Spesielt er det viktig å fange opp barn med rusavhengige og psykisk syke foreldre. Innsats rettet mot barn og unge har høy prioritet i folkehelsearbeidet Veivalg: 1 Barn og unge på Hvaler skal stimuleres til et utdanningsløp for å motvirke frafall i den videregående skolen 2 Bevisstgjøre barn og unge på viktigheten av lek og aktivitet som motvekt til passivitet og stillesitting. 3 Bl.a. gjennom nytilsatt kommunepsykolog å følge opp unge mennesker som har, eller som står i fare for å falle ut av arbeidsmarkedet. 4 Følge opp foreldre som trenger hjelp til å mestre foreldrerollen 5 Arbeide for å sette søkelyset på, og dermed hindre, vold i nære relasjoner 6 Utvikle kunnskap og rutiner for raskere innmelding av saker til barnevernet der det er knyttet bekymring til barn og unges situasjon 7 Bidra til at det skapes arenaer for sosialt samvær og aktivitet for barn og unge under «Tiltak for funksjonshemmede». 8.5 Forebyggende arbeid med vekt på tilgjengelighet og aktivitet Mål: I samarbeid med Oslofjordens friluftsråd å legge til rette for økt bruk av friområdene. Fokus skal spesielt legges på tilgjengeliggjøring av ferdselsveier og områder for personer med begrenset bevegelighet Kulturorganisasjoner og kulturhistoriske arenaer som Kystlekeplassen, er viktig i arbeidet med å skap identitet og trygghet i lokalsamfunnet 28

62 Plan for folkehelse mars 2014 Veivalg: 1. Ved utvikling av nye boenheter for eldre og andre med begrenset bevegelighet, skal det i omgivelsene legges til rette for et aktivt liv. Et viktig grunnlag for arbeidet er å finne i arealdelns bestemmelser om universell utforming. 2. Velforeninger etc. skal stimuleres til å etablere ramper og adkomstveier som letter tilgangen til badeplasser og andre rekreasjonsområder. 3. I tråd med vedtatt plan for idretts- og friluftsliv skal arbeidet med Kyststien videreføres. 4. Utnytte mulighetene som tilbudet Aktiv på dagtid gir personer som har redusert evne til aktivitet og bevegelse. 5. I samarbeid med kommunelegen vurdere tiltak av typen «Grønn resept» for styrket aktivitet hos personer med behov for sosial kontakt og bevegelse. 6. Kulespillet Bowls introduseres i Hvaler som en aktivitetsform for personer som av ulike årsaker er inaktive. 8.6 Frivillighet som ressurs. Utvikling av samarbeidet med lag og foreninger Mål: Hvaler kommune skal bidra til økt engasjementet og utvikling av frivillige lag og foreninger samt styrke samhandlingen mellom frivilligheten og kommunen. Veivalg: 1 Det utvikles en plattform for samarbeid mellom Hvaler kommune og frivillige organisasjoner for å styrke grunnlaget for folkehelsearbeidet 2 Det avsettes en tidsressurs for koordinering av samarbeidet med frivillige lag og foreninger 3 Det skal etableres partnerskap mellom kommunen og frivillige organisasjoner der det er aktuelt. Partnerskapet skal sikre dialog og samarbeid mellom partene. 4 Det skal avholdes minst ett kontaktmøte i året mellom Hvaler kommune og de frivillige organisasjonene. 5 Muligheter for igjen å åpne en frivillighetssentral skal vurderes i planperioden 29

63 Plan for folkehelse mars 2014 Frivilligheten en viktig kapital i arbeidet med å skape Det gode og trygge Hvaler. Trivsel, aktivitet, deltagelse og identitet grunnlaget for folkehelsearbeidet i Hvaler kommune 30

64 Kommunedelplan for Helse og omsorgstjenester Hvaler kommune Forslag til kommunedelplan H&S Behandling i KS mars 2014

65 Kommunedelplan for Helse- og omsorgstjenestene Innhold Del I Beskrivelse av planprosessen og grunnlaget for denne Innledning Planens oppbygging Helse- og omsorgsplanen, en strategisk plan Føringer for planarbeidet Standarder for kvalitet i helse og sosial Kommuneplanen Kommuneplan - Samfunnsdelen Krav til utvikling av kommunedelplaner Fremdrifts- og milepælsplan Organisering og oppfølging av planarbeidet Dagens situasjon og utfordringer innenfor tjenesteområdene Omsorgstjenesten i Hvaler Tiltak for funksjonshemmede Fysioterapi Legetjenestene Tjenester for barn- og unge Barnevernstjenesten Helsevern for barn og unge Avdeling for enslige mindreårige flyktninger NAV Hvaler Del III Handlingsdel mål og veivalg i planperioden Overordnede mål og veivalg for helse- og omsorgsarbeidet i perioden Hjemmebaserte tjenester Sykehjemstjenesten Tiltak for funksjonshemmede (TFF) Fysioterapitjenesten Legetjenestene Tjenester for barn og unge NAV Hvaler Virksomhetenes forslag til hovedprioriteringer i uprioritert rekkefølge i planperioden

66 Kommunedelplan for Helse- og omsorgstjenestene Del I Beskrivelse av planprosessen og grunnlaget for denne 1 Innledning Gjennom ny kommunedelplan for Helse- og omsorgstjenestene som avløsning av Pleie- og omsorgsplanen vedtatt i 2009, legger Hvaler kommune til rette for et flersidig taktskifte i sitt omsorgsarbeid. Dette skiftet kommer som et resultat av den sterke veksten i antallet eldre i planperioden, herunder også i antallet demente, Samhandlingsreformens krav til kommunalt ansvar for utskrevne fra sykehus, endringer i sentralt lovverk og økte forventninger om forebyggende arbeid bl.a. nedfelt i Lov om Folkehelse. Den nødvendige økonomiske styrkingen som spesielt omsorgen for eldre vil måtte bli gjenstand for, vil sette store krav til kommunale prioriteringer. Utfordringene i planperioden handler imidlertid ikke kun om økonomi. Her hører det også med å vektlegge innovativ evne i tjenesteområdene, både i forhold til utvikling av kompetanse og for å finne fram til løsninger for samarbeid som bygger ned barrierer mellom fag og tjenesteområder. De utfordringer som Hvaler kommune vil stå overfor i planperioden vil på flere vis kunne virke overveldende. Arbeidet med planen bør imidlertid fra første stund dreies mot de spennende muligheter som bor i de ressurser både menneskelig, bygningsmessig, organisatorisk og økonomisk som Hvaler kommune har potensiale for å utnytte. Økt vekt på aktivisering, som her gjennom Den Kulturelle Spaserstokken, vil ha prioritet i planperioden Kommunedelplan for Helse og Omsorgstjenester bygger på tidligere vedtatt plan for Pleieog omsorgstjenester (k-styre ). Oppdraget med å utarbeide planen er å finne i kommunestyrets vedtak 21/12 (29.03.). Planen vil gi en felles forståelse av de utfordringer Hvaler kommune står ovenfor fram til 2023 innenfor tjenesteområdene Dypedalåsen sykehjem, Hjemmebaserte tjenester, Tiltak for funksjonshemmede, Tjenester for barn og unge samt NAV Hvaler. Utvidelsen av planen i forhold til ovennevnte Pleie- og omsorgsplan, tilsier således at navnet på planen endres til Kommunedelplan for Helse- og omsorgstjenester 3

67 Kommunedelplan for Helse- og omsorgstjenestene Innføringen av Samhandlingsreformen og ny organisering (Virksomhet Tjenester for barn og unge ) understreker behovet for en revisjon av en plan som dekker over en tredjedel av kommunens totale driftsbudsjett for 2014 og som vil utgjøre en økende andel i årene som kommer. Planarbeidet er beregnet å koste totalt kr ,- hvorav kr ,- dekkes av sentral planramme. De øvrige ,- dekkes over ordinære driftsmidler. Overordnet målsetting for arbeidet innenfor disse sentrale velferdsområdene er nedfelt i kommuneplanens samfunnsdel der trygghet, verdighet og selvstendighet er bærende elementer. På dette grunnlaget skal planen bl.a. gi: En helhetlig oversikt over de ressurser både i form av personell og økonomi tjenesteområdene har til rådighet De utfordringer kommunen står ovenfor på tjenesteområdene Beskrivelse av behovet for styrket tverrfaglig og tverretatlig samarbeid Utvikling av kompetanse Samarbeid med det frivillige organisasjonslivet i kommunen Når det gjelder oppfølging av planen vil den finne sted gjennom: Rullering av strategiske virksomhetsplaner Det årlige arbeidet med budsjett og rullering av økonomiplan Årlig rullering av annet relevant planverk I tråd med oppsatt milepælsplan, tar en sikte på å sluttbehandle planen i kommunestyrets møte i mai Planen gjøres gjeldende for perioden (kommuneplanperioden), men vil ta opp i seg føringer som også vil komme til å gjelde fram mot Planens oppbygging Planen består av tre hoveddeler med følgende fordeling: Del I Del II - Del III - Det formelle grunnlaget for planen nedfelt i lovbestemmelser og kommunale vedtak En beskrivelse av status innenfor de ulike tjenesteområdene Handlingsdelen som beskriver mål og tiltak i de ulike tjenesteområdene i planperioden 1.3 Helse- og omsorgsplanen, en strategisk plan En kommunedelplan for flere virksomhetsområder innenfor området «Helse- og omsorg» med en planhorisont på 10 år, er å betrakte som en strategisk plan. Dette innebærer at en ønsker å oppnå politiske mål på en best mulig måte. I en slik plan kan det i så måte også legges opp til at flere virksomheter kan samarbeide om en felles strategi. Grunnlaget for slik strategisk planlegging, springer ut av: behovet for mer langsiktighet i arbeidet. ønske om vekt på forebygging - folkehelseperspektivet endringer i omgivelsene endringer i sektorpolitikken nye krav og forventninger fra brukerne manglende realisering av gjeldende strategi Gjennom årlig budsjett og virksomhetsplan, handlingsplaner og eventuelle delstrategier for enkelte fagfelt, vil strategien bli nedfelt og gjennomført 4

68 Kommunedelplan for Helse- og omsorgstjenestene Føringer for planarbeidet Sentrale føringer Stortingsmelding NR 25 Mestring, muligheter og mening ( ) Ved siden av å legge til rette for utdanning og deltagelse i arbeidslivet, er områdene under overskriften Helse og omsorg grunnpilarene i det norske velferdssamfunnet. Den offentlige debatten synliggjør stor grad av enighet om hovedlinjene i utformingen av fremtidens helseog omsorgstilbud. Ikke minst gjelder dette de utfordringer det norske samfunnet vil stå ovenfor de neste ti-årene med en spesiell stor vekst i antall personer over 70 år. Sentralt i beskrivelsen av omsorgsutfordringer og brukergrupper innenfor de kommunale helse- og omsorgstjenestene, står St. meld. Nr. 25 Mestring, muligheter og mening Fremtidens omsorgsutfordringer - St. meld.nr 25 (kortversjon) Samhandlingsreformen Stortinget vedtok i 2010 St.meld.nr.47, Samhandlingsreformen som gir kommunen nye og krevende oppgaver innen forebyggende folkehelsearbeid og helse og omsorgstjenester. Kortversjon av regjeringens presentasjon av samhandlingsreformen, se: Samhandlingsreformen Sentralt lovverk Rettslig er omsorgsbegrepet benyttet i flere lover. I denne planen blir omsorgstjenesten i hovedsak benyttet som en samlebetegnelse for ulike former for hjemmetjenester, hjemmesykepleie, omsorgsboliger, sykehjem, med støtte fra allmennhelsetjenesten og den øvrige kommunale helse- og sosialtjenesten. I denne definisjonen ligger det også en forutsetning om at tjenestene skal sikre brukerne innflytelse over tjenestetilbudet og at de skal ha en aktiv og meningsfylt tilværelse. Sentralt i regulering og tilrettelegging av det kommunale helse og omsorgstilbudet står Lov om kommunale helse- og omsorgstjenester som trådte i kraft : Helse og omsorgstjenesteloven. Når det gjelder lovverk og henvisninger til fagorganer for øvrig, vises til Helsebiblioteket.no, et offentlig finansiert nettsted for fagkunnskap og lovverk. Regionale føringer Når det gjelder de regionale føringene for kommunens plan for Helse- og omsorgsarbeidet er disse først og fremst nedfelt i følgende planverk vedtatt av fylkestinget. Fylkesplan for Østfold - mot 2050 Folkehelseplan - Østfold fylke Regional plan - fysisk aktivitet Fylkesdelplan barn og unge vedtatt 2009 Det som er fellesnevneren i disse planene med relevans for denne planen, er understrekningen av det forebyggende arbeidet nedfelt i lov om Folkehelse - Folkehelseloven 5

69 Kommunedelplan for Helse- og omsorgstjenestene Kommunale føringer Prioritering av planarbeid 2012, K-sak 21/12 ( ) jfr. vedlegg til k-sak. Oversikt over planer 2012 I angjeldende sak understrekes følgende: Av spesielt samfunnsmessige hensyn har rådmannen valgt å prioritere planer som eksempelvis revisjon av kommunedelplan for Pleie og Omsorg (ref.nr 7), Samhandlingsreformen veien videre i Hvaler K-sak 109/11 (22.06.) Samhandlingsreformen - Prosjektplan Hvaler kommune har valgt å møte disse utfordringene i samarbeid med Fredrikstad kommune. Fra mars 2011 har seks arbeidsgrupper arbeidet i med ulike utfordringer i prosjekt Samhandlingsreformen Hvaler kommune. For 2012 fikk Hvaler kommune tilført ca. 4,5 millioner for å løse tjenestemessige oppgaver på bakgrunn av samhandlingsreformen. Utfordringer og tiltak knyttet til samhandlingsreformen vil videre bli behandlet under de enkelte tjenesteområdene. Relevante kommunedelplaner annet kommunalt planverk Det er viktig for helheten i kommunal planlegging at en i arbeidet med rulleringen tar hensyn til, og innarbeider, relevante forhold i allerede vedtatt planverk. I forhold til rulleringen av angjeldende plan vil dette gjelde: Boligsosial handlingsplan Plan for Integrering og inkludering Plan for folkehelse vedtas mars 2014 Vennskap og arbeid for felles verdier hindrer ensomhet og mistrivsel 1.5 Standarder for kvalitet i helse og sosial 2014 For å kvalitetssikre standarden på kommunale tjenester til mennesker som ikke kan dra omsorg for seg selv, har kommunen tatt utgangspunkt i kvalitetsforskriften av Standardene inngår i planen i tråd med de krav som snart kommer om at kommunale standardkrav skal politisk behandles. Det er viktig å merke seg at hver enkelt tjenestemottaker har rett og krav på et individuelt tilpasset tilbud, men kommunens standard skal være en retningslinje for både kommunens saksbehandlere og beslutningstakere. 6

70 Kommunedelplan for Helse- og omsorgstjenestene Oppleve trygghet, forutsigbarhet og respekt i forhold til tjenestetilbudet Alle individuelle tjenestebehov skal kartlegges, faglig vurderes og hjemles i administrative vedtak med klageadgang. Det skal legges stor vekt på brukernes behov og ønsker i utmåling av tjenester. For tjenestemottakere som ikke selv kan ivareta sine interesser skal pårørende eller verge/ hjelpeverge tas med på råd. Hvis ikke hjelpen kommer til forventet tid skal tjenestemottaker få beskjed. Akseptabelt avvik i tid er inntil 30 minutter. Det skal utarbeides tiltaksplaner for alle brukere som mottar hjemmesykepleie og institusjonsplasser. For brukere med sammensatte tjenester skal det informeres om retten til individuell plan. Alle brukere skal ha ansvarsperson eller primærkontakt som skal ha utvidet ansvar ift blant annet kontakt med bruker/ pårørende/ verge/ hjelpeverge. Primærkontakter skal etableres for å oppnå færrest mulig tjenesteytere å forholde seg til. Mulighet til selv å ivareta sin egenomsorg. Der det er mulig skal det tilrettelegges for ivaretakelse av egenomsorg ved hjelp av tekniske hjelpemidler. Det skal tilbys bistand til personer som har behov for opplæring for å ivareta sin egenomsorg. Grunnleggende fysiologiske behov som tilstrekkelig næring (mat og drikke), variert og helsefremmende kosthold og rimelig valgfrihet i forhold til mat. Tilpasset hjelp ved måltider og nok tid og ro til å spise. Servere god og næringsrik mat, tilpasset sykdomstilstand (kvalitetssikret). Kommunen skal sørge for å ha faglig kunnskap og skriftlige rutiner om mat og tilrettelegge måltider etter dette (jfr IK-mat. på kjøkkenet Dypedalåsen eldresenter). Det skal holdes oversikt over inntak av mat og drikke til brukere som ikke kan ivareta dette selv. Gi bistand til å opprettholde/ lære selvstendighet til selv å kunne lage/ tilrettelegge sin egen mat. Sørge for at hjelpemidler er tilgjengelig og utprøvd der det er nødvendig for å kunne tilrettelegge og innta sine måltider. Det kan tilbys varm middag syv dager i uken for hjemmeboende eldre/ funksjonshemmede (etter oppsatt meny, ikke valgfrihet). Få ivaretatt personlig hygiene og naturlige funksjoner (toalett) Det skal alltid være tilgjengelig personale for hjelp til toalettbesøk (institusjoner). Det må aksepteres ventetid på grunn av reisetid og lignende, men alle skal være kjent med hvor hjelpen kan bestilles (jfr. alltid tilgjengelig hjelp). Sikre at personer som ikke kan ivareta sine naturlige funksjoner får oppfølging/ hjelp til dette gjennom systematisk registrering. Det skal tilrettelegges med nødvendige tekniske hjelpemidler for å lette utførelse av personlig hygiene og toalettbesøk. Så langt det er faglig forsvarlig skal hver enkelt bruker selv få bestemme sin ivaretakelse av personlig hygiene. Bruker skal ha mulighet til minst en dusj/ karbad i uken. Tilpasset hjelp ved av- og påkledning 7

71 Kommunedelplan for Helse- og omsorgstjenestene Behov for hjelp til av- og påkledning skal kartlegges og bistand skal tilpasses den enkeltes behov. Den enkelte bruker skal gis mulighet til selv å foreta sitt eget klesvalg. Følge en normal døgnrytme og unngå uønsket og unødvendig sengeopphold Alle brukere skal ha som minimum en mulighet til å komme ut av sengen senest kl på morgenen og selv velge når han/ hun vil legge seg på kvelden. Brukere av hjemmetjenester som er avhengig av flere hjelpere skal ha mulighet til å være oppe frem til kl Det skal være mulig for personer med bistandsbehov til dagliglivets gjøremål å få hjelp til å komme opp av sengen slik at skole/ arbeid kan gjennomføres. Som hovedmål skal alle brukere av helse og omsorgstjenester ha individuell tilpasset tjenester beskrevet i tiltaksplaner. Mulighet for ro og skjermet privatliv, selvstendighet og styring av eget liv Bruker skal få bistand og tilrettelagte tjenester/ hjelpemidler for å opprettholde dagliglivets gjøremål. Brukere skal ha mulighet til å kunne låse døren til sin egen bolig. Det skal innhentes opplysninger om tro og livssyn slik at det tas hensyn til dette ved utforming av tjenester og aktiviteter. Besøk utenom forventede tidspunkter avtales nærmere. Tilbud om enerom for langtidsopphold til de som selv ønsker det Beboere på institusjon tilbys enkeltrom hvis det ikke er ønskelig å dele rom med andre. I størst mulig utstrekning stilles det enerom til disposisjon for beboere på korttid- og avlastningsopphold. Mulighet for samvær, sosial kontakt, fellesskap og aktivitet Ut i fra den enkeltes ønsker og premisser. Det skal vektlegges muligheter for besøk i brukerens egen bolig eller rom ved at f.eks. at rom på sykehjem er ryddig og klargjort for besøk innen kl hver dag. Tilbud om variert og tilpassede aktiviteter både ute og inne Det skal tilbys mulighet for brukere til å mestre samvær med andre i sosiale sammenheng. Det skal kartlegges og tilpasses hjelpemidler som kan bidra til muligheter for sosialt samvær og aktiviteter. Institusjonsboere som ønsker det skal ha mulighet for aktiviteter/ turer ute i friluft. Nødvendig medisinsk undersøkelse og behandling, rehabilitering, pleie og omsorg tilpasset den enkeltes tilstand Brukere av kommunale helse og omsorgstjenester skal tilbys regelmessige legeundersøkelser, minst en gang i året. Ved innleggelse på sykehjemmet foretas det medisinsk undersøkelse/utredning innen en uke (jfr. prosedyrer; Medisinsk undersøkelse og behandling i sykehjem / Vedlegg 1 til prosedyre medisinsk undersøkelse og behandling i sykehjem). Det etableres samarbeidsmøter mellom lege/ hjemmesykepleie/ institusjon/ psykiatritjenesten. Ved akutt behov for plass i institusjon vil det bli tilbudt korttid-/ avlastningsplass. Tilbud tilrettelagt for personer med demens 8

72 Kommunedelplan for Helse- og omsorgstjenestene Det er pr 2013 seks langtidsplasser på Dypedalåsen eldresenter i skjermet enhet, spesielt tilrettelagt for personer med demens (jfr. prosedyre Langtidsopphold i skjermet enhet for aldersdemente). Tilbud til personer med demens skal ha fokus og beskrives i egen demensplan. Nødvendig tannbehandling og ivaretatt munnhygiene Brukere som ikke selv er i stand til å ivareta god munnhygiene får tilbud om hjelp og opplæring til dette. Brukere av hjemmetjenester som fyller nedfelte kriterier og beboere i institusjon tilbys offentlig tannhelsetjeneste. Kommunen kan bistå med hjelp til transport der dette er faglig vurdert. En verdig livsavslutning i trygge og rolige omgivelser Brukere i samråd med sine pårørende skal selv kunne velge om de vil avslutte sitt liv på institusjon eller i sitt eget hjem. Ved livsavslutning i sitt eget hjem etableres det egne rutiner for færrest mulig hjelpere, trygghet for pårørende og god dialog mellom brukere/ pårørende og kommunen. Det er etablert palliasjonsrom og pårørenderom på Dypedalåsen sykehjem som skal gi mulighet for en verdig livsavslutning i rolige omgivelser. Standardene er utarbeidet av ledelsen og alle ansatte i pleie- og omsorgsavdelingen i Hvaler kommune i løpet av våren, sommeren og høsten Standardene er revidert og behandlet av kommunestyret ved flere anledninger i fra 2003 og frem til behandlingen i kommunedelplan for helse og omsorgstjenester for Kommuneplanen Kommuneplan - Samfunnsdelen Vedtatt 7. april Samfunnsdelen har visjonen «Flest soldager uansett vær» og fire hovedtemaer for målsetninger og strategier. Levekår folkehelse og livskvalitet Kommunale tjenester bruker orienterte, effektive og bærekraftige Verdiskapning næringsutvikling med lokal forankring, identitet og kvalitet Klima langsiktig, bærekraftig forvaltning og utvikling Arealdelen; Føringer om å la senterstruktur styre 75 % av utbyggingen til de fem lokalsentrene Skjærhalden, Rød, Ødegårdskilen, Hauge og Utgårdskilen. Det er tilrettelagt for regulering av områder til nytt sykehjem eller nye omsorgsboliger ved Rød og Skjærhalden. 2 Krav til utvikling av kommunedelplaner Plan og bygningsloven som planmessig grunnlag Kommuneplanlegging skal utføres i henhold til bestemmelsene i Plan og bygningsloven kap 11. Kommunedelplanen skal begrunne kommunens langsiktige mål, vise hvilke utfordringer man står foran og redegjøre for strategier for en ønsket utvikling av det boligsosiale arbeidet i kommunen. Kommunedelplanen er et overordnet styringsdokument som må følges opp i mer detaljerte planer, økonomiplaner og årsbudsjett. Gjennom kommunedelplan for Helse og omsorg, skal kommunens politiske myndigheter formidle hvilke overordnede utviklingsretninger de vil arbeide etter med hovedvekt på visjon, mål og tiltak. 9

73 Kommunedelplan for Helse- og omsorgstjenestene Planprogram Som et første ledd i arbeidet med kommunedelplanen, skal det i følge Plan- og bygningslovens utarbeides program for planarbeidet. Planprogrammet skal beskrive hvilke tema og områder planen skal omfatte, aktuelle problemstillinger, hvilke utredninger som er nødvendige å gjennomføre, medvirkning og prosess. Forslaget skal ut på høring i minimum 6 uker før det kan fastsettes av kommunestyret. Formålet med planprogrammet er å styrke tidlig medvirkning og gode planprosesser. Med bruk av planprogram skal prosessen bli forutsigbar og effektiv for alle parter. Planprogrammet skal: - avklare rammer og premisser og klargjøre formålet med planarbeidet - beskrive aktuelle problemstillinger i planarbeidet - vise behovet for nødvendige utredninger - vise opplegg for informasjon og medvirkning - vise organisering og framdrift 3 Fremdrifts- og milepælsplan Aktivitet Hvem gjør hva? Administrasj RÅLE UMT/UKPT K-styret Oppstartsmøte Organisering og ramme for arbeidet fastsettes Forslag til planprogram Godkjenning i RÅLE Politisk behandling av forslag til planprogram som skal legges ut på offentlig høring Saksfrist Varsel om oppstart annonseres. Planprogram legges ut på høring, minimum 6 uker Bearbeiding av innspill til planprogram. Revidere planprogram Sluttbehandling av planprogram planprogrammet vedtas Utarbeide kommunedelplanen Politisk behandling av forslaget til kommunedelplan. Vedtak om offentlig ettersyn. Høringsfrist Orientering i UKPT om høringsrunden Saksfrist Åpent møte Januar 2014 Planforslaget legges ut på Høringsfrist høring minimum 6 uker / Bearbeiding av innspill. Revidere planforslaget. Sluttbehandling: planvedtak Mars 2014 Mai 2014

74 Kommunedelplan for Helse- og omsorgstjenestene Organisering og oppfølging av planarbeidet Organisering Planarbeidet ledes av en styringsgruppe bestående av kommunalsjefene og og assisterende rådmann (frem til desember 2013). Folkehelsekoordinator/konsulent i stab leder planarbeidet og er sekretær for styringsgruppa. Virksomhet Plan, ved avdelingsleder, deltar i arbeidet for å sikre at plan- og bygningslovens bestemmelser for utvikling av kommunedelplaner blir ivaretatt. Det opprettes i tillegg en arbeidsgruppe bestående av virksomhetslederne i de aktuelle tjenesteområdene. Referansegrupper opprettes etter behov Koordinerende enhet. Koordinerende enhet satt sammen av ni personer med bakgrunn fra skole, barnehage og Helse- og omsorgssiden i HK, herunder NAV og folkehelse, har som mandat å koordinere arbeidet mellom virksomheter som yter personrettede tjenester innen virksomheter som barnevern, bofelleskap, tiltak for funksjonshemmede, barnehage, skole, helsevern for barn og unge, omsorgtjenesten og NAV. Oppgaven er å bidra til at tjenesteytingen blir helhetlig og samordnet for den enkelte innbygger som mottar særskilte tjenester fra mer enn to virksomheter. Teamet skal i tillegg fremme folkehelse, trivsel og utjevning av sosiale forskjeller i hele befolkningen. Teamet skal samtidig bidra i forhold til at kommunen tar initiativ til et bredt samarbeid i kommunen, og mellom kommunen og andre aktører i samfunnet, ut fra formålet og målene i Folkehelseloven I en plan for Helse- og omsorgstjenestene i Hvaler kommune der ikke minst samhandlingsreformen legger klare premisser for veivalgene, vil nettopp koordinerende team få en nøkkelrolle for å utvikle et tverrfaglig og tverretatlig samarbeid som et nødvendig grunnlag for tjenesteproduksjon. Medvirkning Medvirkning er et viktig grunnlag for arbeidet med en ny kommunedelplan for Omsorg og Helse for perioden Ansvaret for slik medvirkning vil bl.a. bli tillagt virksomhetsområdene. Medvirkning vil innebære dialog både med brukergrupper, pårørende, frivillige organisasjoner, tillitsvalgte og offentlige myndigheter. Det vil bli et åpent møte når planen er på høring, mest sannsynlig i november Oppfølging av planen Budsjett og økonomiplan Andre kommunedelplaner Virksomhetsplaner Rullering av kommuneplanen 11

75 Kommunedelplan for Helse- og omsorgstjenestene DeI II Dagens situasjon og morgendagens utfordringer 5 Dagens situasjon og utfordringer innenfor tjenesteområdene Dette kapitlet gir en beskrivelse av dagens situasjon innenfor tjenesteområdene og gjennomgår de hovedutfordringer disse områdene vil stå overfor i årene som kommer. I denne gjennomgangen behandles omsorgstjenesten under samme punkt, men deles i to ( sykehjemstjenesten og hjemmetjenesten) under del III, Handlingsdelen. 5.1 Omsorgstjenesten i Hvaler Statusbeskrivelse Virksomheten «Omsorgstjenesten i Hvaler» er organisert med virksomhetsleder som overordnet leder for avdelingene «sykehjemmet», «hjemmetjenesten», «helsesekretærene» og «kjøkkenet» (ny avdeling 2012). Virksomheten har sin hovedbase på Dypedalsåsen eldresenter der kommunen leier lokalene av Stiftelsen Dypedalsåsen. I tillegg til ovennevnte avdelinger har virksomhetsleder ansvar for kjøkken, vaskeri, konsulent og kommunal fysioterapi. Sykehjemslegen er medisinsk faglig ansvarlig på sykehjemmet, men er ansatt i en annen virksomhet (lege og fysioterapitjenesten). Dagtilbudet ved Dypedalsåsen ble grunnet vanskelig kommuneøkonomi nedlagt i 2012, men vedtatt gjenåpnet fra Nøkkeltall Nøkkeltall Årsverk 51,09 52,9 54,16 64,01 Ansatte Netto ramme - budsjett Den sterke veksten i netto ramme kan først og fremst henføres til innføring av samhandlingsreformen med større ansvar pålagt kommunene for utskrivningsklare pasienter og fra 2013 ansvar for helsesekretærer på legekontorene. Årsverk omsorgstjenestene (pasientrettet) Avdelinger Hjemmetjenesten 21,97 22,77 Sykehjemmet 25,94 28,57 Økningen i sykehjemmet fra skyldes økning i bemanningen knyttet til åpning av fire nye rom på DE våren Økning i hjemmetjenesten skyldes frigjøring av 0,8 årsverk fra tidligere leder i 100% stilling. Totalt antall årsverk økte fra 54,16 i 2012 til 64,01 i Totaltallet inkluderer i tillegg til pasientrettede tjenester, merkantil funksjon, virksomhetsleder, vaskeri, fysioterapi osv. Økningen i 2013 skyldes i tillegg til utvidelsen av antallet rom, overtagelselse av helsesekretærene og tilsetting av ergoterapeut i 0,5 årsverk. 12

76 Kommunedelplan for Helse- og omsorgstjenestene Hjemmetjenesten er organisert i to geografiske soner «Østre» og «Vestre» med Løperen som delingspunkt. Primæroppgavene er knyttet til hjemmesykepleie, praktisk bistand (hjemmehjelp), og matombringing. Omorganisering under en virksomhetsleder i 2012 har ført til et styrket samarbeid over avdelingsgrensene for å få til gode løsninger for den enkelte pasient. Gjennomførte brukerundersøkelser både i hjemmetjenesten og på sykehjemmet har gitt meget gode tilbakemeldinger på tjenestene godt over gjennomsnittet for tilsvarende undersøkelser i landets kommuner. Det planlegges nye undersøkelser i løpet av Klokka er 0800 klar for innsats over hele Hvaler. I løpet av planperioden blir det behov for en vesentlig økning i antallet ansatte i hjemmetjenesten på Hvaler Hjemmesykepleien Hvaler Sykehjemmet har i dag 32 plasser fordelt på tre avdelinger etter en økning på 4 fra april 2013 Hvaler kommune har i dag en samarbeidsavtale med Stiftelsen Dypedalsåsen inngått , gjeldende for bygningsmassen pr Eventuelt ny og utvidet bygningsmasse på området Dypedalsåsen i planperioden, nødvendiggjør reforhandling av samarbeidsavtalen der også samhandlingsrutiner mellom eier og leietaker skal nedfelles. Hovedutfordringer muligheter i planperioden Innføring av Samhandlingsreformen i 2012 har gitt omsorgstjenestene økte utfordringer knyttet til å ta imot dårligere pasienter fra sykehus tidligere enn før. Dette gjelder ikke minst yngre pasienter. På landsbasis viser tall at fire av ti mottakere av pleie og omsorgstjenester nå er under pensjonsalder. På Hvaler er gjennomsnittsalderen for brukere av hjemmetjenester og i institusjon fortsatt godt over pensjonsalder. Det er like vel verdt å merke seg at antallet brukere av hjemmetjenester er sterkt økende fra 2008 og fram til 2014 (70% for menn og 25% for kvinner) med en et tydelig fall i gjennomsnittsalder. Tendensen er mao lik den vi ser i landet for øvrig. Stortingsmelding 29 om «Morgendagens omsorg» antar at veksten i antallet yngre tjenestemottakere vil flate ut eller stabilisere seg, uten at det er grunnlag for å angi når. 13

77 Kommunedelplan for Helse- og omsorgstjenestene Gjennomsnittlig alder på brukere i hjemmetjenesten: Alder Menn Kvinner Menn Kvinner Menn Kvinner Totalt Snittalder Gjennomsnittlig alder på brukere i sykehjemmet: Alder Menn Kvinner Menn Kvinner Menn Kvinner Totalt Snittalder Spesielt på sykehjemmet, men også i hjemmesykepleien, er det satt i verk tiltak i form av innkjøp av medisinsk utstyr, økning i antallet sykepleiere og oppgradering av kompetansen, for å møte disse utfordringene som nå kommer med Samhandlingsreformen. Virksomheten oppsummerer sine erfaringer med reformen fra denne ble innført til d.d. på følgende måte: 1. Pasienter blir raskere ferdigbehandlet noe som fører til raskere utskriving av medisinsk dårlige pasienter. Hvis SØF ringer innen kl 12.00, må vi ta imot pasienten samme dag, enten hjemme i form av hjemmetjenester eller ved innleggelse på sykehjemmet i en korttidsplass. Medisiner og hjelpemidler må ordnes raskt. 2. Det ilegges bøter på kr 4000 pr døgn hvis vi ikke tar imot en ferdigbehandlet pasient. Så langt er imidlertid omsorgstjenestene ikke «bøtelagt» Virksomheten har så langt vært i stand til å løse de fleste problemene raskt (nov. 2013). 3. Andre kommuner opplever fra tid til annet at de må prioritere innleggelse av pasienter fra sykehus og med denne forlenger botiden hjemme for pasienter som venter på korttids eller langtidsplass, men her på Hvaler mener vi at dette ikke har vært tilfelle fram til nå. Vi har klart å operere med ledige plasser kriseplasser på sykehjemmet, slik at vi har håndtert de akutte krisene fra SØF og fra hjemmet. Denne situasjonen kan imidlertid endres raskt hvis belegget skulle øke ut over det som er tilfelle i dag. 4. Virksomheten opplevde en økende mengde saker til behandling fra høsten 2012, noe som også er en trend høsten Vi har 2 avdelingsledere som er 14

78 Kommunedelplan for Helse- og omsorgstjenestene saksbehandlere i tillegg til å være personalledere og fagledere for sine ansatte med alt hva det innebærer. 5. Økt behov for sykepleiekompetanse både på sykehjemmet og i hjemmetjenesten på grunn av de dårlige pasientene. I 2012 økte vi sykepleiedekningen på sykehjemmet i ny turnus, samt en ergoterapeut stilling. I tillegg er det stort behov for flere sykepleiere i hjemmetjenesten fra Veksten i «eldregruppene» Som det vil fremgå av fremskrevet prognose for utviklingen i de ulike gruppene av eldre, vil veksten bli spesielt stor i gruppen år. Veksten i denne gruppen vil bli merkbar allerede fra Etter å ha flatet ut vil antallet over 80 år bli spesiell sterk fra siste del av planperioden og fram til Alder Totalt Det er imidlertid ikke alene antall eldre som vil endres i årene som kommer. Med «eldreveksten» møter vi samtidig en ny ressurssterk seniorgenerasjon. Denne generasjonen vil være stor og ha bedre utdanning, bedre helse, lengre levealder, bedre boforhold, bedre økonomi og mer ressurser å møte alderdommen med enn tidligere eldregenerasjoner. Mer enn noen gang tidligere i historien, vil en ressurssterk eldre befolkning med god kjøpekraft sette sitt preg på alle samfunnets markeder og institusjoner, og påvirke etterspørsel og forbruk. På den ene siden vil de ha bedre forutsetninger for å klare seg selv enn noen annen generasjon før dem. På den andre siden vil de opptre med større kraft og forventninger overfor velferdssamfunnet. I en rapport om morgendagens eldre basert på Den norske studien om livsløp, aldring og generasjon, peker resultatene i retning av at morgendagens eldre vil være «mindre beskjedne, stille større krav og vil bestemme mer selv» (Slagsvold og Solem 2005). Mange eldre utnytter sin utdanning og kompetanse i engasjement for fellesskapet, en utvikling som vil forsterkes. 15

79 Kommunedelplan for Helse- og omsorgstjenestene Framtidas eldre vil sannsynligvis også utgjøre en langt mer heterogen gruppe med større innbyrdes forskjeller i ressurser, interesser og preferanser enn dagens eldre. Denne til dels godt utdannede og faglig kompetente gruppen av pensjonister, vil således stille omsorgstjenestene overfor nye og til dels krevende utfordringer, men også være en spennende ressurs med tanke på den rolle de kan spille i utformingen av fremtidens omsorgssamfunn. Med dette som bakteppe understreker derfor også Stortingsmelding 29 «Morgendagens omsorg» at Framskrivninger av tallet på sykehjemsplasser og omsorgstilbud basert på enkelte demografiske forutsetninger om veksten i antallet eldre, vil ha begrenset verdi i planleggingen av fremtidens helse- og omsorgstjenester. «Fra protest til prostata 68-erne på vei inn i alderdommen» 16

80 Kommunedelplan for Helse- og omsorgstjenestene Nylig vedtatt boligsosial handlingsplan for perioden antyder et behov for nye sykehjemsplasser/omsorgsboliger med heldøgns pleie på rundt 70 fram til 2023, økende til godt over 100 i Utviklingen som er beskrevet over, samtidig med økt vekt på hjemmebasert omsorg, bl.a. gjennom bruk av velferdsteknologi, vil imidlertid kunne bidra til å redusere dette tallet vesentlig. Hvaler kommune står her overfor klare strategiske valg for å bidra til å utvide botiden i eget hjem. Nye sykehjemsplasser/omsorgsplasser med heldøgns pleie ut over den kapasitet som er på Dypedalsåsen, bør ( i tråd med anbefalingene i Stortingsmelding 29 Morgendagens omsorg) søkes etablert i områder der boligene utgjør en integrert del av et lokalsamfunn. Det er avsatt plass i kommuneplanen for slike utbygging på Rød og Skjærhalden. Spørsmålet om lokalisering av «neste generasjon» eldreboliger, må få sin avklaring i planperioden.tidligere ble sykehjem og omsorgsboliger lagt i rolige og naturskjønne omgivelser. Fremtidens sykehjem og omsorgsboliger vil i langt større grad måtte utformes for å møte individuelle behov gjerne med lokalisering i område der det også er annen aktivitet i nærheten. Som vertskap for rundt 4700 hytter og fritidsboliger har Hvaler en spesiell utfordring i forhold til feriegjester som trenger oppfølging og behandling av hjemmetjenesten. Sommeren 2011 var det 16 pasienter som mottok slike tjenester, et antall som i 2012 og 2013 økte til henholdsvis 22 og 23. Disse pasientene fikk 4 6 besøk i døgnet. Tjenester overfor feriegjester gir en økning i arbeidsmengde på %, dette i en periode av året da ferietid skal avvikles. En utvikling med utvidet bruk av hyttene grunnet bedret standard og antatt større bevissthet om rettigheter, tilsier en økning i etterspørselen etter hjemmetjenester fra denne gruppen. Skal hjemmetjenesten på Hvaler kunne gi de tjenestene loven krever, tilsier imidlertid det en økning i personalressursen. Fravær av slik styrking vil kunne bidra til flere eldre tidligere enn nødvendig må overføres til sykehjemsplass/omsorgsbolig. Økning i antallet demente For å møte antatt vekst i antallet demente i planperioden må fokus på denne gruppen økes i tråd med «Demensplanen 2015», regjeringens plan for omsorgen for demente. Dette vil gjelde både bygningsmessig tilrettelegging, utnyttelse av teknologiske løsninger, økt vekt på stimulering og aktivisering og utvikling av kompetanse både med tanke på ansatte og i forhold til informasjon/opplæring av pårørende. Ansettelse av en demenskoordinator vil 17

81 Kommunedelplan for Helse- og omsorgstjenestene kunne være en viktig ressurs i forhold til å legge til rette for en god omsorg for denne «gruppen» Nasjonalforeningen for Folkehelsen - filmer med tips til pårørende Morgendagens omsorgsarbeid på Hvaler må i langt sterkere grad enn i dag ha med seg folkehelseperspektivet bl.a. i form av kulturopplevelser og persontilpassede aktiviteter. Dette er tilbud som ikke minst bør kunne legges til rette gjennom et planmessig samarbeid med frivillige lag og foreninger. Hvalersamfunnet har en lang historie der nettopp frivillige organisasjoner og institusjoner som Lions, Rotary, Sanitetsforeningen, Røde Kors og menigheten har utgjort et viktig supplement til de offentlige omsorgstjenestene. Hvaler samfunnet bør derfor ha gode forutsetninger for å videreutvikle samarbeidet mellom kommunen og frivillige lag og foreninger for å virkeliggjøre Folkehelselovens vekt på forebyggende arbeid for å hindre, evt utsette utvikling av sykdom Lions og andre frivillige lag og foreninger har i mange ti-år hatt et stort engasjement i lokalsamfunnet. Deres rolle vil bli minst like viktig i årene som kommer. Hvaler kommune, som landets kommuner for øvrig, står ovenfor store omsorgsutfordringer i årene som kommer. Disse utfordringene kan ikke overlates til de kommunale helse- og omsorgstjenestene alene. En viktig side ved planlegging av fremtidens omsorgstjenester, vil derfor innebære å kartlegge og ta i bruk lokalsamfunnets samlede omsorgsressurser på nye måter. Det blir nødvendig å tenke nytt om oppgaveløsning og trekke flere aktører inn i tjenesteytingen i tillegg til det sentrale ansvar det kommunale og annet offentlig apparat fortsatt må ha. Dette kan være i form av de ressurser som er nevnt ovenfor, men da i et langt mer bevisst og planlagt samarbeid enn tilfellet har vært frem til i dag. Avklaring av roller og langsiktighet i oppgavefordelingen vil således være nøkkelord i fremtidens samarbeid mellom det offentlige, enkeltpersoner og frivillige organisasjoner. I tilknytning til ovenstående understrekning av behovet for aktivitetstilbud og forebyggende tiltak, er det viktig å utvikle et dagsentertilbudet som en fellesarena lokalisert i nærheten av andre tjenester og servicefunksjoner som kantine, lege, frisør og fysioterapi. Når det gjelder utviklingen og innføringen av ulike typer helse og omsorgsteknologi i Hvaler, finner den sted i samarbeid med Fredrikstad kommune og Smart energi Hvaler. Teknologien må tilpasses individet og skal tilrettelegges slik at den enkelte oppnår best 18

82 Kommunedelplan for Helse- og omsorgstjenestene mulig funksjons -og mestringsevne, selvstendighet og deltagelse i samfunnet. Med utgangspunkt i samarbeidsprosjektene vil kommunestyret bli holdt løpende orientert om utviklingen på området. Velferdsteknologi - kunnskapsfilm Velferdsteknologi - Nito-kongress «Morgendagens omsorg» vil kreve ny og utvidet kompetanse ikke bare i forhold til velferdsteknologiske løsninger, men også i forhold til innovativ evne i tjenesteproduksjon i form av nye og utvidede samarbeids- og samhandlingsløsninger. Det synes i dag å være både faglige og kulturelle skranker mellom virksomheter og avdelinger som hindrer en effektiv samhandling. Organisering av administrasjonen i team, er et viktig grep både for å løfte opp aktuelle temaer for samhandling, men først og fremst for å bygge ut systemer som styrker samhandlingen og dermed tjenesteproduksjonen innenfor de aktuelle omsorgsområdene. 5.2 Tiltak for funksjonshemmede Statusbeskrivelse Virksomheten Tiltak for Funksjonshemmede består pr av 16,7, årsverk som er en reduksjon på et årsverk fra Dette er fordelt på 21 fast ansatte og ca 17 vikarer. Det er totalt 11 barn, unge og voksne som mottar avlastning i institusjon. Enkelte av disse har et omfattende bistandsbehov, som i tillegg til 1:1 bemanning dag/ kveld også utløser en ekstra våken nattevakt ut over den som allerede er på natt. Det er flere barn som har behov for avlastning. Dette er barn som virksomheten må finne andre løsninger til. Inntil Østerhaug er innflyttingsklar vil det være aktuelt å kjøpe avlastningsplass av Fredrikstad kommune både på grunn av mangel på personell og plass. Som erstatning for dagens boliger på Oladammen har det i lengre tid blitt jobbet med etablering av nye boliger på Østerhaug ved Skjærhalden, dette for å møte behovet for avlastningsplasser og permanente boliger fram til Det nye bofellesskapet på Østerhaug vil etter planen stå ferdig ultimo Østerhaug høsten 2013 et anleggsområde, høsten nye boliger for funksjonshemmede Ferdig utbygd vil Østerhaug bestå av 10 leiligheter: leilighetene til brukerne er fullverdige boliger, med stue, kjøkken, bad og egen bod. Det vil bli lagt stor vekt på å tilrettelegge den enkeltes bolig i tråd med personlige smak og behov. Fellesarealene som i dette tilfellet er en stue, vil gjøre det mulig å ha felles aktiviteter/ hygge når det er ønskelig, for eksempel ved høytider. Avlastningsdelen består av 1 treningsleilighet og 5 avlastningsrom. 19

83 Kommunedelplan for Helse- og omsorgstjenestene Denne delen består av felles stue, kjøkken, sanserom, et stort bad med badekar, treningsog aktivitetsrom. Med dette anlegget på plass vil kommunen langt på vei sikre boliger i tråd med det behovet som fremkommer av tabellen under. Type bolig Antall brukere i bemannet bolig Antall brukere i frittstående bolig uten fast personell Tabellen viser en oversikt over kjente personer som vil være i behov av bolig frem mot år Det er tatt utgangspunkt i at denne gruppen brukere flytter i egen bolig ved fylte 22 år. Med den oversikt kommunen har pr i dag over antallet aktuelle brukere, vil Østerhaug langt på vei dekke behovet i planperioden. Det vil imidlertid være nødvendig løpende å vurdere behovet for en utvidelse av Østerhaug, alternativt etablering av boliger i andre deler av kommunen. Dette pga mulig økt behov knyttet til tilflyttede personer med funksjonshemninger, antall barn som fødes med funksjonshemninger etc. Hvaler Arbeidssenter en viktig bedrift med tilrettelagt arbeid Tidlig intervensjon Virksomheten legger vekt på å gi gode tjenester og tett oppfølging tidlig i barnets leveår i samarbeid med andre virksomheter/ avdelinger. Dette for å øke sannsynligheten for at barnet som vil ha redusert behov for tjenester fra kommunen senere i livet. Den langsiktige effekten av slik tidlig innsats vil kunne være økonomisk lønnsom for kommunen, og gi en antatt bedre livskvalitet for den personen det gjelder. Helsestasjonen, barnevernet og barnehagene vil være viktige samarbeidspartnere for virksomhet «Tiltak for funksjonshemmede. Det vil være viktig at man jobber med målrettet miljøarbeid på tvers av alle virksomhetene som har barn- og unge som sin brukergruppe. Barnehagene vil være en viktig arena for å fange opp barn som trenger ekstra ressurser for eksempel med tanke på språk, sosialt samspill og atferdsproblematikk. For disse barna vil det være viktig å få et tilpasset trenings- og opplæringstilbud bygget opp som en pyramide. Det bør i så måte vurderes om vernepleier eller annen fagperson knyttet til avlastningsdelen på Østerhaug knyttes til denne type tidlig intervensjon. 20

84 Kommunedelplan for Helse- og omsorgstjenestene Aldring Mennesker med psykisk utviklingshemming forventes å nå en alder omtrent som i befolkningen forøvrig, noe som er historisk nytt. Dette får betydning for pårørende, kommunen og eventuelle organisasjoner som må planlegge å tilrettelegge for en god aldring og alderdom. Mennesker med psykisk utviklingshemming eldes tidligere enn den øvrige befolkningen, de ansees som «unge gamle» i en alder av år kontra år i befolkningen for øvrig. Studier vedrørende demens hos mennesker med psykisk utviklingshemming viser en utvikling som ikke er så forskjellig fra befolkningen generelt, men for de med Downs syndrom er «debutalderen» på ca. 50 år. Psykisk utviklingshemmede har i utgangspunktet svikt i en del av sine kognitive funksjoner, som blir ytterligere forsterket når de i tillegg blir demente. Mange i denne gruppen mangler allerede en del selvhjelpsferdigheter som avkrever spesiell tilrettelegging. Med dements i tillegg, blir evnen til selvstendighet redusert betraktelig. Dette betyr igjen at de vil ha behov for enda mer hjelp/ bistand i dagliglivet, noe som innebærer at kommunen må tilrettelegge for en slik utvikling både praktisk og i form av kompetanse. Antall og alderskategori for eldre psykisk utvikligshemmede i Hvaler. Alder til til For å møte denne utviklingen, vil det være viktig å vurdere det enkelte individ, og ut i fra det si noe om hva som er det beste for den det gjelder. Dette er en gruppe det er lett å overse på grunn av dårlig utviklet språk og reduserte kognitive evner. Det vil alltid være en utfordring å vurdere på hvilket tidspunkt hjelpebehovet hos mennesker med psykisk utviklingshemming er blitt så stort at innleggelse i sykehjem er aktuelt, da mange allerede mottar omfattende bistand og tjenester Kompetansebehov I gruppen ansatte er det i dag både høyskoleutdannende personer og personer uten formell utdanning. Virksomheten har som målsetting kun å ansette personale med minimum videregående utdanning innen helse- og sosialfag og vektlegger dette ved utlysning av stillinger. Dette er et viktig forhold både for å høyne kompetansen generelt i kollegiet med tanke på aldring og behovet for «tidlig intervensjon», og for å sikre kvalifisert medisinhåndtering og helsepleie. I forhold til det siste arbeides det konkret for å rekruttere sykepleiere og vernepleiere til virksomheten. 5.3 Fysioterapi. Statusbeskrivelse Pr juli 2013 har Hvaler kommune 1,25 årsverk kommunal fysioterapi og 1 årsverk privat fysioterapi, totalt 2,25 årsverk som tilsvarer 5,2 årsverk per innbyggere. Som det vil 21

85 Kommunedelplan for Helse- og omsorgstjenestene fremgå av tabellen under ligger Hvaler således langt under sammenlignbare kommuner og betydelig under landsgjennomsnittet (KOSTRA tall). Anslagsvis tilsier dette rundt 40% lavere dekning i form av årsverk enn sammenlignbare kommuner. Dette tilsvarer rundt 1,5 årsverk for å komme på høyde med landsgjennomsnittet. Hvaler 2011 Hvaler 2013 Tjøme 2011 Fredrikstad 2011 Østfold Fylke 2011 Hele Landet 2011 Totalt 3,5 5,2 10,4 7,5 7,8 8,6 Privat 2,2 2,3 5,6 5,2 5,1 5,3 Kommunal 1,3 2,9 4,8 2,2 2,4 3, Totalt Privat Kommunal 0 Hvaler 2011 Hvaler 2013 Tjøme Fredrikstad Østfold Fylke Hele Landet Fysioterapeutene jobber i dag primært i forhold til følgende pasientgrupper: Sykehjem Oppfølging av korttidsplasser og langtidsplasser. Tidsbruk 3-4 timer 3 ganger i uken. Dette er pasienter som har generelle funksjonsnedsettelser, slag, brudd, lunge, artrose (leddgikt) evt. som trenger palliativ oppfølging. Helsestasjon Brukere blir rekvirert av helsesøster og lege. Dette blir fulgt opp med konsultasjon hos fysioterapeut etter ca. 2 uker. Diagnoser: Muskel og skjelettplager, strukturelle plager, motoriske plager, syndromer og funksjonshemninger. Hjemmesykepleie Det er i hovedsak hjemmesykepleien som rekvirerer fysioterapi for pasienter med behov. Alle blir fulgt opp, men må prioriteres etter alvorlighetsgrad og fremgangspotensiale. Hovedoppgave er å opprettholde/rehabilitere funksjonsnivået, slik at bruker kan bo hjemme så lenge som mulig. 22

86 Kommunedelplan for Helse- og omsorgstjenestene Underprioriterte grupper Pga begrenset kapasitet, blir barn ikke prioritert i dag, men henvist videre. Denne mangelen på kapasitet rammer også skoleelever, funksjonshemmede, unge eldre med rehabiliteringsbehov eller tilretteleggingsbehov. Med en slik underdekning er kommunen ikke i stand til fullt ut å møte de utfordringer som økningen i antallet eldre gir oss, og som blir forsterket av at pasienter skrives ut fra sykehusene tidligere enn før som en følge av samhandlingsreformen. Det er i dag ikke hele stillinger (100%) i Hvaler kommune, noe som hindrer en daglig oppfølging av pasientene 5.4 Legetjenestene Statusbeskrivelse Hvaler kommune har 3 fastleger. I tillegg har kommunen en turnuslege. Det er to legekontorer i Hvaler. Skjærhalden legekontor driftes fra det gamle herredshuset på Skjærhalden og Hvaler legekontor fra Dypedalåsen. Fastlegene i kommunen har drevet praksis i kommunen i en årrekke. Hvaler kommune har de siste 10 år hatt stabil legedekning med de samme fastlegene. Fastlegene og kommunen inngår avtaler om drift og økonomiske betingelser. Nåværende avtaler er av eldre karakter og hjemler både drift og økonomi i samme avtale. Kommune har som kjent, gjennom informasjon til UKPT i april 2013, sagt opp den økonomiske avtalen med to av fastlegen og er nå i forhandlinger om nye avtaler. Den tredje avtale vil bli sagt opp og reforhandlet så snart dette er praktisk mulig. Kommunen ønsker med nye avtaler å gå fra kommunal drift av legekontorene til at fastlegene må drifte sin praksis som privat næringsdrivende. Endring av avtale vil ikke ha noen innvirkning på tjenestetilbudet til innbyggernes eller kommunens legetilbud for øvrig. Avtalen vil imidlertid overføre større ansvar for driften til legene. Dette er i samsvar med praksis i de fleste av landets kommuner og etter anbefalinger fra KS. Kommunene kan gjennom fastlegeavtalene prioritere deler av legens tid til kommunalt legearbeid og derigjennom styrke kommunes legetilbud blant annet innenfor sykehjem, helsestasjon, skolehelse og i forhold til funksjonen som kommuneoverlege. Hvaler og Fredrikstad kommune har gjennom avtaler (jfr K-styre vedtak) felles kommuneoverlege og kommunale planer for miljørettet helsevern og smittevern. En av Hvaler kommunes fastleger ivaretar restansvaret for kommuneoverlegefunksjonen og har tett samarbeid med kommuneoverlegene i Fredrikstad kommune. Hvaler og Fredrikstad kommune drifter felles legevakt som fra 2014 vil bli flyttet til nye helsehuset på Kråkerøy. Samarbeidet mellom kommunen og fastlegene reguleres gjennom samarbeidsutvalg. Samarbeidsutvalget (SAMU) består i Hvaler av alle fastlegene, kommunalsjef hs og rådmannen. I tillegg møter aktuelle stab og virksomhetsledere etter behov. Det gjennomføres i snitt to til tre møter i året. Rådmannen vurderer kommunens legedekning pr i dag som god. Vurderingen bygger på sammenligningstall med andre kommuner og tilbakemeldinger fra innbyggerne. Det er likevel et stort potensiale for fastlegen i å øke sine pasientlister med bakgrunn i at det i 2012 er ca 1350 innbyggere i Hvaler som har valgt fastlege utenfor kommunen. 23

87 Kommunedelplan for Helse- og omsorgstjenestene Samhandlingsreformen ble innført i 2012 og denne gir klare retningslinjer for drift av fastlegekontor både når det gjelder kvalitet og service. Våre legekontor er ikke i stand til å imøtekomme alle forpliktelser i nye regelverk og det vil være et av hovedmålene i planperioden og jobbe for at disse kravene kan innfris. Det er på nåværende tidspunkt vanskelig å ha en klar formening om kommunens behov for legetjenester i planperioden, men med bakgrunn i føringene i samhandlingsreformen vil det trolig bli behov for flere leger i landets kommuner. Det økte behovet vil trolig vises i kommunale legeoppgaver knyttet til arbeidet med folkehelse, behandling i kommunale institusjoner, skolehelse, rehabilitering og forebygging. Sammenligningstall fra Kostra 2012 Reviderte tall Hvaler Kostragruppe Østfold 1 Legedekning pr innbyggere 9,5 10,5 10,3 Forebyggende legearbeid, helse og miljørettet helsevern (årsverk pr ,9 0,9 0,6 innbyggere) Legetimer pr. beboer i sykehjem 0,80 0,40 0,50 Diagnose/behandling og rehabilitering. Årsverk pr innbygger 7 8,1 8,4 Gjennomsnittlig listelengder Listelengder korrigert for kommunale timer Sammenligningstall fra KOSTRA viser at legedekningen i Hvaler kommune er noe lavere en for sammenligningsgruppe 1 og Østfold. Arbeid innenfor miljørettet helsevern er god i Hvaler sammenlignet med gruppene. Arbeidet innenfor dette området gjennomføres av Fredrikstad kommune og er delegert til kommuneoverlegen i Fredrikstad kommune. Som det fremkommer av tabellen over blir beboere i sykehjem prioritert sterk sammenlignet med både Kostragruppe 1 og Østfold, men Hvaler kommune benytter kun anbefalt nasjonal norm for legeressurser i sykehjem. Kostra-tall for 2012 viser at Hvaler er noe under gjennomsnitt listelengder for fastlegene og at vi prioriterer bruken av fastlegene i kommunalt arbeid høyt. Til opplysning er en listelengde for en fastlege i full praksis på under 1000 pasienter lavt. Det er fastlege i Hvaler kommune som har over 1200 pasienter på sin liste. 5.5 Tjenester for barn- og unge Statusbeskrivelse Tjenester for barn og unge omfatter i dag Barneverntjenesten 3 avdelinger (bofellesskap) for enslige mindreårige flyktninger Helsevern for barn og unge (helsestasjon, skolehelsetjeneste og jordmor) Virksomheten består i dag av til sammen 36,11 årsverk 24

88 Kommunedelplan for Helse- og omsorgstjenestene Barnevernstjenesten Statusbeskrivelse Barneverntjenestens hovedoppgave er å sikre at barn og unge som lever under forhold som kan skade deres helse og utvikling, får nødvendig hjelp og omsorg i rett tid, samt at disse sikres trygge oppvekstsvilkår. For å bidra til dette deltar barneverntjenesten i Hvaler i tverrfaglige team i kommunens skoler og barnehager. Dette i tråd med lov om barneverntjenester 3-1 som omhandler kommunenes plikt å arbeide forebyggende i forhold til å avdekke omsorgssvikt eller andre belastninger i barns hverdag så tidlig som mulig slik at varige problemer unngås. Barneverntjenesten har i løpet av de siste årene hatt en markant økning når det gjelder antall barn med hjelpe- eller omsorgstiltak. Se sammenligningstall med andre kommuner tabell 1. Hovedårsaken til denne økningen er bosetting av enslig mindreårige flyktninger, et arbeid som startet opp i Pr omfatter dette arbeidet 27 ungdommer. Tabell 1 (Kostra) H. Barnevern - Dekningsgrad Hvaler 0137 Våler 0138 Hobøl EKG01 Kostra gruppe Hvaler 0137 Våler 0138 Hobøl EKG01 Kostra gruppe Hvaler 0137 Våler 0138 Hobøl EKG01 Kostra gruppe 01 Barn med undersøkelse ift. antall innbyggere 0-17 år 4,9 3,8 3,6 : 4,2 3,9 5,3 4,9 5,5 3,8 6,6 4,3 Andel barn med barnevernstiltak ift. innbyggere 0-17 år 8,8 4,5 5,1 : 7,2 5,3 6,3 6,3 6,6 5,7 6 5,7 Andel barn med barnevernstiltak ift. innbyggere 0-22 år 6,7 3,6 3,9 : 5,6 4,3 4,9 4,9 5,2 4,5 4,7 4,5 Samtidig er det verdt å merke seg økningen i antall omsorgstiltak. Dette er barn som barneverntjenesten har overtatt omsorgen for (SSB tabell under) Enslige mindreårige flyktninger er bosatt med hjelpetiltak og telles derfor ikke under omsorgstiltak. I tillegg har barneverntjenesten oppfølgingsansvar for flere ungdommer over 18 år som bor i fosterhjem. Disse telles som hjelpetiltak. Barn med tiltak pr etter kommune, omsorgs/hjelpetiltak 2009 Barn med tiltak 2010 Barn med tiltak 2011 Barn med tiltak 2012 Barn med tiltak Hvaler Omsorgstiltak Hjelpetiltak Våler Omsorgstiltak Hjelpetiltak Hobøl Omsorgstiltak Hjelpetiltak

89 Kommunedelplan for Helse- og omsorgstjenestene I forhold til antall omsorgstiltak antas det at dette vil stige i planperioden. Dette fordi kommunen allerede i inneværende år har overtatt omsorgen for flere barn enn barneverntjenesten i løpet av rapporteringsåret vil avslutte omsorgsansvaret for. Barneverntjenesten har i de senere år blitt styrket i antall årsverk i tråd med sentrale føringer for dette. Parallelt ser vi at saksmengden pr. saksbehandler har økt (jf. Tabell 1 & 2). Antall omsorgs- og hjelpetiltak var i 2009 totalt 31, mens tallet i 2012 hadde økt til 54. I tillegg skal det generelt sies at sakenes kompleksitet har økt i perioden. Det samme har utfordringene knyttet til oppfølging av fosterbarn bosatt i kommunen. Årsaken til at antall omsorgsovertakelser i kommunen har økt de senere år er sammensatt. Samtidig vil en skjevutvikling som har fått virke over tid, kunne utløse mer omfattende og inngripende tiltak enn dersom egnede hjelpetiltak tilbys på ett tidligere tidspunkt. Antall meldinger fra virksomheter som er i kontakt med Hvalers barn og/eller foreldre har de senere år vært uforholdsmessig lavt sett i forhold til antall omsorgsovertakelser. Det bør derfor være en målsetning for kommunens virksomheter å videreutvikle sin evne til å identifisere og kanalisere hjelpebehov så tidlig som mulig Helsevern for barn og unge Statusbeskrivelse Helsevern for barn og unge er i dag bemannet med 2,55 årsverk. Innfor denne rammen ivaretas også avdelingslederfunksjonen og merkantilfunksjonen for avdelingen. Helsevern for barn og unge skal: fremme psykisk og fysisk helse, fremme gode sosiale og miljømessige oppvekstforhold forebygge sykdommer og skader I arbeidet med dette produserer avdelingen følgende tjenester: - Hjemmebesøk av helsesøster etter fødsel, og tilbud om 14 konsultasjoner fra barnets 6. uke og opp til 6 år. - Jordmortjeneste i svangerskapet og 6 uker etter fødsel, - Skolehelsetjeneste ved kommunens barne- og ungdomsskoler - Miljørettet helsearbeid rettet mot kommunens bosatte flyktninger. I tillegg til har helsevern for barn og unge tilgang til fysioterapitjenester. Dette er basert på behov og fysioterapeutens kapasitet. Siste halvår har dette gitt gjennomsnittlig 1-2 timer pr. mnd. Helsevern for barn og unge har også tilgang til helsestasjonslege i 10 % stilling. Tjenesten opplever at familier en er i kontakt med i økende grad har utfordringer i forhold til psykisk helse og samspillsvansker. Det stilles således krav til virksomheten om å kunne opparbeide kompetanse, samt sette i verk tiltak for å møte denne utviklingen. Virksomheten ønsker innenfor planperioden i større grad å yte praktisk veiledning direkte i hjemmet for å bidra til en positiv endring hos barnet eller familien. Virksomheten finner også grunn til å anta at antall samlivsbrudd og påfølgende utfordringer i samarbeidet mellom separerte/skilte foreldre vil vedvare i årene som kommer. Dette er spørsmål som normalt skal reguleres privatrettslig etter barneloven. Samtidig ser tjenesten at enkelte foreldres konflikthåndtering går ut over barnas omsorgssituasjon og psykiske helse. Fra sentralt hold blir det satt et økende fokus på den kommunale barneverntjenesten i forhold til involvering i saker der barna er skadelidende som følge av samværskonflikter. Helsedirektoratet har i stortingsmelding nr. 12 ( ) anbefalt bemanningsnorm for skolehelsetjenesten. Tabellen under viser anbefalt bemanning i Hvaler med utgangspunkt i antall elever i

90 Kommunedelplan for Helse- og omsorgstjenestene Barneskoler Dagens dekning 300 elever 2013/2014 U-skole Dagens dekning 146 elever 2013/2014 Helsedirektoratets norm: b.skolen 300 elever pr 1 helsesøster u-skolen 550 elever pr 1 helsesøster Dette tilsier for Hvaler-skolen samlet: Helsesøster 0,70 0,27 1,27 Lege - - 0,21 Fysioterapi - - 0,32 Med denne oversikten som grunnlag, vil det være behov for å styrke det forebyggende arbeidet i skolen med minimum en halv stilling. Leder av helsestasjonen har i dag 70 % av sin stilling knyttet til skolehelsetjenesten (barneskolene), en andel som kan bli redusert med større administrativt ansvar. I forhold til avdelingens primæroppgaver vurderer virksomheten den eksiterende fagkompetansen innenfor avdelingen som god. Samtidig vil det være behov for og videre utvikle avdelingens samlede fagkompetanse for å møte brukergruppens behov. Helsestasjonen og skolehelsetjenesten har en sentral rolle i det forebyggende og helsefremmende arbeidet i Hvaler kommune Det er grunn til å tro at den økning man har sett i forhold til menneskers utfordringer knyttet til psykisk helse (depresjonsproblematikk) vil vedvare og forsterke seg innenfor planperioden. I Stortingsmelding 34. (Folkehelsemeldingen) understreker regjeringen målsettingen om å styrke de forebyggende helsetjenestene for barn og unge, og da særlig tilbudet i skolehelsetjenesten i kommunene. Et sentralt begrep i så måte er «tidlig intervensjon». Både for arbeidet ved helsestasjonen og i skolehelsetjenesten innebærer dette: å oppdage/avdekke eventuelle utsatte barn tidlig, før feilutvikling er manifestert. å sette inn riktige tiltak så tidlig som mulig, for å redusere skadeomfanget og hindre videre feilutvikling. å styrke foreldrerollen. Jordmor- og Helsesøstertjenesten skal for øvrig: være lett tilgjengelig være et lavterskeltilbud. 27

91 Kommunedelplan for Helse- og omsorgstjenestene Avdeling for enslige mindreårige flyktninger Statusbeskrivelse Hvaler kommune har pr enslige mindreårige (EM) flyktninger som mottar hjelpetiltak av kommunen gjennom lov om barneverntjenester. Av disse er 17 ungdommer bosatt i kommunens bofellesskap for EM, mens 10 er bosatt i egne boliger med oppfølging av miljøterapeutene tilsatt i bofellesskapene. 8 av disse 10 er bosatt i kommunen, mens 2 er bosatt i Fredrikstad. 2 av 3 boliger som benyttes som bofelleskap eies av kommunen, mens ett leies av private. Hvert bofelleskap er organisert som avdelinger med egen leder og miljøterapeuter i turnus. Hvaler kommune har siden 2009 tatt imot enslige mindreårige flyktninger både fra Afghanistan og flere afrikanske land. Mange av disse er nå i fast jobb eller i utdanning i området. Bofellesskapene er i dag bemannet med 27,93 årsverk. Dette er inkludert avdelingsledere i turnus og leder for ettervernsarbeidet for ungdommene i egne boenheter. Av alle årsverk ved bofelleskapene har 22,13 årsverk 3årig relevant høyskoleutdanning. Flere av disse har også tatt videreutdanning. Virksomheten anser kompetansen i bofellesskapene som god og relevant. Som grunnlag for arbeidet med å bosette EM ligger kommunestyrets vedtak om å bosette nye i tråd med utflytting fra bofellesskapene. Virksomheten anser at fremtidige behov og utfordringer for tjenesten i stor grad fastsettes av faktorer som kommunen kun delvis har kontroll over. Det tenkes i første rekke her på: - Utviklingen av flyktningestrøm til landet og derav behov for bosettingskommuner. - Fremtidige politiske vedtak knyttet til flyktningarbeidet lokalt og nasjonalt. - Eventuelle endringer i problemstillinger og arbeidsformer knyttet til flyktningenes kulturelle og religiøse bakgrunn 5.6 NAV Hvaler Nav Hvaler er en virksomhet med totalt 19 ansatte, og 17,5 årsverk. Av dette er 3,5 årsverk som finansieres via statlig del av NAV. Totalt sett dekker virksomheten alle tjenester som tidligere hørte til trygdekontoret, arbeidskontoret og sosialkontoret. Disse tre områdene kalles gjerne «kjerne- NAV». I tillegg har NAV Hvaler også ansvar for tjenester til voksne flyktninger, boliger til vanskeligstilte, psykisk helsetjeneste, rustjeneste, økonomisk forvaltning og rådgivning og skjenkekontroll. I den videre beskrivelsen, vil det fokuseres på den kommunale delen av NAV, som er Hvaler kommunes ansvar, og størst vekt på området for rus og psykisk helse. 28

92 Kommunedelplan for Helse- og omsorgstjenestene NAV Hvaler har dedikert ca 2,1 faste årsverk til oppfølging av sosialhjelpsmottakere. Pr er det 116 aktive brukere registrert i fagsystemet på sosialområdet. Det er en økning i antallet unge brukere. NAV har pr. oktober-2013 over 20 brukere under 25 år som mottar sosialhjelp. Vi har 13 personer som har mottatt sosialhjelp i en periode på mer enn 26 uker. Det var i samme periode 12 personer som hadde sosialhjelp som hovedinntekt. Økende arbeidsledighet i Norge, og et mindre stramt arbeidsmarked er noe av grunnen til at vi opplever økning i antall søknader om sosialhjelp i Hvaler. NAV Hvaler har ansvar for de voksne flyktningene i kommunen, og oppfølging av disse. Pr er det ca 20 voksne flyktninger. Virksomheten har totalt 1,3 årsverk til å følge opp disse, i tillegg til 0,5 årsverk som er dedikert til denne gruppen innenfor psykisk helsetjeneste. To ettermiddager og kvelder i uka er det et spesielt tilbud til flyktningene gjennom oppstart av Cafe Skogstunet, et nystartet tilbud med ulike aktiviteter for flyktningene fra kl Denne møteplassen er et tilbud som betegnes som et vellykket integreringstiltak. I kommunestyremøte ble det vedtatt å ta i mot 15 flyktninger for bosetting i 2014, og totalt inntil 30 flyktninger i perioden Ressurser til å følge opp kommunestyrets vedtak om bosetting og integrering av voksne flyktninger, tilligger NAV Hvaler. Flyktningkonsulenter har ansvar for tilrettelegging av introduksjonsprogrammet. Rustjeneste og vekst i psykiske lidelser Ny Helse- og omsorgslov og Samhandlingsreformen stiller kommunen overfor flere og nye utfordringer i årene som kommer. Det er et økende fokus på personer som har rus og samtidig psykisk lidelse. Det er nylig kommet såkalte ROP-retningslinjer fra Staten, som gir tjenesteyterne (herunder kommunen) anbefalinger i forhold til hvordan man best kan gi denne type brukere en helhetlig tjeneste. Personer med alvorlige psykiske lidelser og rusmiddelavhengighet er blant dem som har dårligst levekår i samfunnet. Tall fra sommeren 2013, viser at det i Hvaler kommune finnes 25 registrerte brukere med samtidig rus og psykisk lidelse. Det er 33 personer som er registrert som brukere i dagens rustjeneste, flest i gruppen år hvorav nesten 80 % er menn. Alkoholforbruket har økt betraktelig blant eldre mellom år. Dette vil kunne gi utfordringer i forhold til framtidens eldreomsorg. Det er pr august 2013 ca 60 barn, unge og voksne som får oppfølging fra psykiatritjenesten. Kartlegging av brukere i dagens rustjeneste: Kjønnsfordeling Menn Kvinner Rustjenesten 78,8 % 21,2 % Aldersfordeling Antall brukere Kommentar: I rustjenesten er den eldste brukeren 60 år Med tanke på befolkningsutviklingen mot 2030, er det pr i dag ikke tilgjengelig materiale som slår fast at bestemte befolkningsgrupper peker seg ut for ekstra innsats med hensyn til rus og psykiatri. Framskriving av befolkningstall er et for lite presist verktøy for å anslå fremtidig behov for slike tjenester i årene framover. Imidlertid gir et økende folketall en indikasjon på at forekomsten av slike lidelser kan øke i planperioden. 29

93 Kommunedelplan for Helse- og omsorgstjenestene Forskning og flere undersøkelsen viser en markant holdningsendring blant de unge de siste 10 årene som tilsier lavere bruk av rusmidler. Oppsummert kan det tyde på kommunen i planperioden ikke får flere rusmiddelavhengige, men at andelen eldre kronikere vil øke samt at disse vil ha et økt behov for hjelp. (Sverre Nesvåg, KORFOR, Helse Vest 2013) Det er sannsynlig at sykehusenes utskrivingspraksis i henhold til Samhandlingsreformen vil føre til at kommunen får et økt press i årene framover. Vi opplever at vi de siste årene har hatt et økende og endret behov for tjenester på psykiatri og rusområdet. Dette er en situasjon som bekreftes av sammenlignbare kommuner i Østfold, som Rakkestad og Trøgstad. I alle tre kommunene er erfaringen at brukerne er sykere - eller har større problemer, noe som tilsier økt behov for bedre kunnskap om terapeutiske metoder i behandlingen. I tillegg opplever NAV Hvaler at kommunen får ekstra tilflytting av innbyggere med utfordringer knyttet til psykiatri og rus. Hvaler har et godt rykte som et sted med flott natur, et stille og rolig sted som kan bidra til en «ny start». I tillegg er det mange som har venner eller familie med hytte på Hvaler. Det er en årviss erfaring at det kommer personer til NAVkontoret som har tilbragt sommeren på Hvaler, og som ønsker å bosette seg i kommunen. En del av brukerne som har behov for koordinerte tjenester, får ikke dekket sine behov fordi tjenestene er fragmenterte. Internt i Hvaler kommune kan det være en utfordring å samhandle om enkeltbrukere når flere virksomheter er involvert. Opprettelsen av Koordinerende team vil imidlertid kunne bidra til raskere og mer effektiv klargjøring av ansvar. Etablering av en ny avdeling for rus og psykisk helse i NAV Hvaler fra , vil i sterkere grad møte behovene for samordning av oppfølgingsressursene. Ansettelse av psykolog som avdelingsleder for nevnte avdeling, vil gi nødvendig kompetanse både i forhold til fag, koordinering og veiledning. Fokus på bruk av velferdsteknologi er nødvendig for å effektivisere ressursbruken på området rus- og psykisk helse, og dermed øke kvaliteten på tjenestene. Her ser en for seg løsninger som selvhjelps-applikasjoner på smarttelefoner, lydfiler fra veileder til privat bruk for bruker, håndholdte PC-er til rask journalføring etc. NAV Hvaler skal delta i et prosjekt innen velferdsteknologi på området rus/psykisk helse med oppstart høsten Både Trøgstad, Rakkestad og Hvaler har erfart at brukerne som avkrever oppfølging er sykere enn før Samhandlingsreformen, da antall liggedøgn skal reduseres i spesialisthelsetjenesten. Ingen av de tre nevnte kommuner har i dag døgnbemannede boliger for denne brukergruppen, noe det imidlertid er et stort og økende behov for. Forekomsten av psykiske lidelser Det er en økning av moderate lidelser, og det er bekymringsfullt at stadig flere blir uføretrygdet på grunn av slike årsaker. Av langtidssykefraværet skyldes 40 % slike lidelser, og det er en klar tendens til at kommunen i økende grad får ansvaret for behandlingen av personer med slike utfordringer. 30

94 Kommunedelplan for Helse- og omsorgstjenestene Utviklingen beskrevet over (landsnivå) bekreftes av NAV som typisk også for situasjonen Hvaler kommune inn mot 2014 Økning i utbetaling av sosialhjelp Utgiftene til sosialhjelp har økt med 38% fra 2009 til 2012, og har økt ytterligere i Det er en stor utfordring å bremse veksten i disse utgiftene, og samtidig redusere antall unge sosialhjelpsmottakere. Prosjektet «Arbeid for sosialhjelp» setter krav til mottakerne, og det er en viktig målsetting å få god effekt av dette tiltaket i årene framover. 31