MØTEINNKALLING FOR Oppvekst- og omsorgsutvalget

Transkript

1 GRIMSTAD KOMMUNE MØTEINNKALLING FOR Oppvekst- og omsorgsutvalget Møtedato: Møtested: Formannskapsalen Møtetid: 14:00 Representantene innkalles herved til møtet. Forfall bes meldt snarest mulig til telefon *, slik at vararepresentant kan bli innkalt. Orienteringer: - orientering om prosjektet Forsterket leseopplæring, v/odd Harald Jakobsen, prosjektleder i Risør kommune SAKSLISTE: Saknr. Arkivsak Saktittel. 007/09 09/417 REFERATSAKER 008/09 08/985 GODKJENNING AV FJELLKNAUSEN BARNEHAGE 009/09 09/378 FORSTERKET LESEOPPLÆRING - DELTAKELSE I FELLES LESEPROSJEKT ØSTRE-AGDER /09 08/59 UNGDOMSPLANEN - NÅR ER DET UNGDOMMENS TUR? BEHANDLING AV PLAN OG HØRINGSUTTALELSER. 011/09 07/49 HELSEDIALOG - SAMHANDLING MELLOM KOMMUNER OG SYKEHUS Grimstad, Pål Bach Utvalgsleder Side 1

2 GRIMSTAD KOMMUNE REFERATSAKER Styre, utvalg, komite m.m. Møtedato Saknr. Oppvekst- og omsorgsutvalget /09 Avgjøres av: Sektor: Servicesenteret Arkivsaknr: Arkivkode: Saksbeh.: Gerd Elsie Larsen K1- REFERATSAKER Nr Arkivsak T Dok.dato Avsender/Mottaker Tittel 1 05/3434 U Turid Wenche Larsen Svar på søknad om fritak fra politiske verv FORSLAG TIL VEDTAK: Referatsaken tatt til etterretning. Side 2

3 GRIMSTAD KOMMUNE SAKSFREMSTILLING Styre, utvalg, komite m.m. Møtedato Saknr. Oppvekst- og omsorgsutvalget /09 Avgjøres av: Sektor: Kultur- og oppvekstsektoren Arkivsaknr: Arkivkode: Saksbeh.: Johanne Rotevatn K2-A10 GODKJENNING AV FJELLKNAUSEN BARNEHAGE Fakta: Kreative barnehager AS har drevet midlertidige barnehageplasser på Solvang og i DKMbygget i Østerhus siden Samtidig har de bygget Fjellknausen barnehage på Myråsen. Denne er nå ferdig og ble offisielt åpnet den 2. mars. De søker nå godkjenning etter Lov om barnehager og Forskrift om miljørettet helsevern i barnehager og skoler. Kreative barnehager AS eies av Eivind Halvorsen, Klaus Inge Torp og Siv Iren Trondal. Sistnevnte er førskolelærer og styrer. De to andre er ingeniører som i tillegg har utdanning innen økonomi og administrasjon. Fjellknausen barnehage ligger i Myråsen 9 og er organisert som aksjeselskap. Oppstartsdato er 2. mars Åpningstiden er kl Bygningen er på 573 m 2 og tomten er 3362 m 2. Barnehagen kan ha i overkant av 100 barn og har omlag årsverk. Vedlagt søknaden finnes gjeldende årsplan, visjonene for eierselskapet, vedtekter for barnehagen, tegninger, foreløpig årsbudsjett og godkjenning etter forskriften om miljørettet helsevern i barnehager og skoler. Barnehagen driver med administrativ godkjenning inntil godkjenningssøknaden er politisk behandlet. Vurdering: Kreative barnehager har bygget en stor og moderne barnehage på Myråsen. Barnehagen har stor lyse lokaler i to etasjer med heis. Bygget tilfredsstiller kravene til universell utforming. Barnehagen har fellesrom med kjøkken, atelier, snekker/sy-rom, sanserom m.m. Her er også store gode garderober der det er skilt mellom våt og tørr garderobe. Et av toalettene har inngang direkte fra lekeplassen. Fellesrom, kjøkken og garderober er også tenkt brukt av nærmiljøet som grendehus. De minste vil få sin hovedbase i en del av huset, samt at de har bygget et hus på utsiden der de minste kan sove i vogner som om de sov ute. Samme bygget har lagerfunksjoner. Barnehagen har ikke tradisjonelle avdelinger, men vil jobbe etter en form for verkstedprinsipp hvor barns medvirkning vil vektlegges. De ønsker å ha en fleksibel driftsform i en åpen barnehage, strukturelt og driftsmessig, for å ivareta alle barns ulike behov. Side 3

4 Uteområdet er innegjerdet, men med de snømengdene som er nå har det vært vanskelig å gjøre en god vurdering av hvordan uteområdet blir. Tomten er kuppert, flat og med noe skog. Uteområdet har stort potensiale til å bli veldig bra. Tilsynsmyndigheten må se nærmere på uteområdet når våren kommer. Siden barnehagen nettopp er ferdig har det ikke vært mulig å måle det endelige lek- og oppholdsarealet før saken sendes ut. Det vil bli gjort før utvalgsmøtet. FORSLAG TIL VEDTAK: Fjellknausen barnehage, Myråsen 9, med eier Kreative barnehager AS, godkjennes til barnehagedrift fra Det er en forutsetning for godkjenningen at eier til enhver tid følger de lover, forskrifter og retningslinjer som gjelder for barnehagedrift og etterkommer de pålegg som de ulike instanser krever. Fjellknausen barnehage har fra et godkjent leke- og oppholdsareal på m 2 Side 4

5 GRIMSTAD KOMMUNE SAKSFREMSTILLING Styre, utvalg, komite m.m. Møtedato Saknr. Oppvekst- og omsorgsutvalget /09 Avgjøres av: Sektor: Kultur- og oppvekstsektoren Arkivsaknr: Arkivkode: Oppvekst- og omsorgsutvalget Saksbeh.: Bjørg Løhaugen K2-A20 FORSTERKET LESEOPPLÆRING - DELTAKELSE I FELLES LESEPROSJEKT ØSTRE-AGDER 2015 Sammendrag: Fra 2008 har Grimstadskolen hatt fokus på to hovedsatsingsområder: Hjem skole arbeide og leseopplæring. Tidlig inngripen ligger som et prinsipp for alt arbeidet i skolen. Grimstad kommune har nå fått tilbud om å være med i prosjektet Forsterket leseopplæring som har vært i gang i regi av Østre-Agder siden høsten Prosjektet har hovedvekt på leseopplæring fra 5. til 7. trinn, men alle ansatte ved skoler som deltar er med i prosjektet i form av kursing. Leseutviklingsskjema (LUS) benyttes på alle alderstrinn, og også ungdomstrinn omfattes av prosjektet. Rådmannen anbefaler at Grimstadskolene blir med i prosjektet fra høsten Dokumentliste: Prosjektskisse Forsterket leseopplæring Østre Agder (pågående prosjekt) Fakta: Som en konsekvens av svake resultater på nasjonale prøver i østregionen av Agder i 2007, ble det høsten 2008 satt i gang et leseopplæringsprosjekt. Kommunene som deltar er Åmli, Froland, Gjerstad, Risør, Tvedestrand og Vegårshei. I tillegg har 4 skoler fra Arendal kommune deltatt. Målsettingen er å bedre elevenes leseferdighet på alle trinn og øke skolens og lærernes kompetanse på lesing. Dette gjøres ved å ha økt fokus på systematikk og struktur på den enkelte skole knyttet opp mot leseopplæringen. Tiltakene er sammensatt og består av både etter- og videreutdanning. Det benyttes et system som kalles LUS (LeseUtviklingsSkjema). LUS er et kartleggingsverktøy som kan brukes på alle alderstrinn til å finne ut hvor langt den enkelte elev er kommet i sin leseutvikling. Det er innført på over 100 skoler i Oslo, og ble en del av den obligatoriske kartlegging skoleåret 2008 / Videreutdanningen gjennomføres i regi av Universitetet i Agder, og gir en kompetanse på 30 studiepoeng. Hovedvekt i utdanningen er på lese og skriveopplæringen. Grimstad kommune er tilbudt å følge samme opplegget ( Forsterket leseopplæring ) som er i gang i østre del av Agder. Arendal kommune skal høsten 2009 starte med samme prosjekt for alle skolene i kommunen. Side 5

6 Organisering: I leseprosjektet er det etablert styringsgruppe, prosjektgruppe, referansegruppe. Universitetet i Agder (UIA) er faglig ansvarlig. På hver skole opprettes en prosjektgruppe hvor rektor er med. Skolene utformer en detaljert prosjektplan som de må følge. Tidsramme: Tidsaspekt for prosjektet er to år. For Grimstad vil det strekke seg fra høsten 2009 til sommeren I østregionen har de åpnet opp for muligheten av å utvide med enda 1 år, utover rammen på 2 år. Økonomi: De økonomiske konsekvensene for prosjektet er ikke endelig avklart pr. dato. Tallene under må derfor vurderes som anslag. I østregionen er kostnaden over 2 år stipulert til 1,9 millioner. I denne summen dekkes kostander til prosjektkoordinator, videreutdanning av lærere (UiA), etterutdanning / kursholdere til LUS opplæring og veiledning fra UiA. Østregionen har fått dekket disse utgiftene fra blant andre Østre Agder 2015, fylkesmannens skjønnsmidler, Fylkesmannen videreutdanning og KS. I tillegg kommer utgifter for den enkelte skole / kommune til innkjøp av materiell og vikar. Hver skole må stipulere ca ,- kr. pr. år til materiell og løpende utgifter i forbindelse med prosjektet. I tillegg må vikarutgifter dekkes. Vikar må settes inn når lærere er på kursing i LUS, leseopplæring eller følger videreutdanning. Beregninger administrasjonen har gjort finner at denne kostnaden totalt blir ca. kr ,- pr. år, for alle 8 skolene. Kostnaden er tenkt dekket ved at skoleeier står for 2/3 av beløpet (kr ,-) mens skolene dekker 1 /3 av beløpet ( ,-). Pr. skole utgjør det gjennomsnittlig ca ,- pr. år. Kostnadene vil bli dekket inn over 3 budsjettår, da prosjektet starter høsten 2009, fortsetter i 2010 og avsluttes sommeren Kostnadene for 2009 blir om lag kr ,- for kommunen og kr ,- pr. skole. I føringene som er lagt i forhold til den statlige satsningen (St.meld. nr.31 Kvalitet i skolen ) på etterutdanning av lærere, er leseopplæring sentral. Kommuner som har gode planer for arbeidet, og som kan vise til at de arbeider i forhold til sentrale satsningsområder, vil ifølge fylkesmannen bli prioritert når de statlige midlene skal fordeles. Grimstad kommune vil søke fylkesmannen om støtte til leseprosjektet, dersom politikerne gir klarsignal for å deltakelse. Forutsetninger: For å være med i prosjektet er det en forutsetning at Grimstad kommune blir med i Østre- Agder 2015 samarbeidet. Dette skal politisk behandles i kommunestyremøtet i mai. Deltakelse i prosjektet må planlegges før denne behandlingen skjer, men man må ta forbehold om et positivt vedtak for å starte opp i august Vurdering: Leseprosjektet er i tråd med det ene av de to satsningsområdene i skolen i Grimstad. Det er startet opp og prøvd ut av kommuner før oss, og vi kan dra nytte av deres erfaringer. Å velge andre løsninger i arbeidet med lesesatsningen, vil absolutt være en mulighet, men det vil kreve mer arbeid enn å velge dette prosjektet som er ferdig planlagt. Side 6

7 En positiv gevinst vil også være at vi knytter kontakter med fagmiljøer i andre kommuner, som vi kan dra nytte av senere. Videre at vi får et økt samarbeide med Universitetet i Agder. Prosjektet medfører en økonomisk innsats fra kommunen som allerede er i en krevende økonomisk situasjon. I dagens situasjon må man være varsom med å sett i gang tiltak som gir økte utgifter. Samtidig er det vanskelig å få til utvikling uten at det medfører noen kostander. Kostnadene for 2009 vil bli dekket innenfor vedtatt budsjett. Selv om kommunen må dekke en del av kostnadene ved prosjektet, er det store kostnader som dekkes av eksterne tilskudd (LUS opplæring og Videreutdanning). I Grimstad har man drøftet om det bør være slik at alle skolene skal delta, eller om den enkelte skole står fritt til å velge om den vil være med. Etter en administrativ drøfting har man kommet frem til at alle skolene bør være med, for å få en helhetlig satsning og felles fokus. Dersom Grimstad blir med i prosjektet må det utarbeides en egen prosjektplan for kommunen, hvor mål for prosjektet beskrives. FORSLAG TIL VEDTAK: 1) Oppvekst og omsorgsutvalget støtter fremlegget om deltakelse i leseprosjekt, under forutsetning av at Grimstad kommune deltar i Østre-Agder ) Kostnadene i dekkes innenfor vedtatt budsjett 2009 og handlingsprogram ) Oppvekst og omsorgsutvalget ber om å bli holdt løpende orientert om arbeidet med prosjektet. Side 7

8 GRIMSTAD KOMMUNE SAKSFREMSTILLING Styre, utvalg, komite m.m. Møtedato Saknr. Oppvekst- og omsorgsutvalget /09 Kulturutvalget /09 Plan-og økonomiutvalget /09 Kommunestyret /09 Avgjøres av: Sektor: Kultur- og oppvekst Arkivsaknr: Arkivkode: Kommunestyret Saksbeh.: Karin Glomsaker K2-F03 UNGDOMSPLANEN - NÅR ER DET UNGDOMMENS TUR? BEHANDLING AV PLAN OG HØRINGSUTTALELSER. Sammendrag: Hovedfokus i Ungdomsplanen er medbestemmelse og demokrati, samt opprettelse av et ungdomstilbud på Fagskolen i Grimstad sentrum. Høringsuttalelsene er positive til begge disse temaene. Rådmannen anbefaler at en oppretter en UngArena under forutsetning av at kommunestyret er villig til å prioritere ressurser til dette. Rådmannen anbefaler også at det opprettes et Ungdomsråd. Vervet som Barnas representant økes for å ivareta funksjoner i forbindelse med BUK og Ungdomsråd. De økonomiske konsekvensene av disse tiltakene legges frem i forbindelse med budsjettet for Dokumentliste: Sammendrag av høringsuttalelsene 23 innkomne høringsuttalelser Ungdomsplan Når er det ungdommens tur? Fakta: Plan- og økonomiutvalget har vedtatt ungdomsplanens mandat (016/08) og prosjektplan (024/08). Arbeidet med ungdomsplanen har hatt følgende mandat: 1. Det utarbeides en Ungdomsplan. Målgruppen er ungdom år. 2. Ungdomsplanens innhold: a) Gi anbefaling om hvordan ungdomsklubblignende tilbud skal utformes og drives. Planen skal vurdere ungdomstiltak i et sentrum periferi (lokalsamfunns) dimensjon. b) Vurdere dagens rammer for demokrati og medbestemmelse for ungdom i Grimstad, og eventuelt å anbefale nye tiltak. 3. Planen skal inneholde en kartlegging av allerede eksisterende ungdomstilbud. Arbeidsgruppen har bestått av representanter fra BUK (Barn og unges kommunestyre), elevrådene ved videregående skole, kommunale tjenester og frivillige foreninger. Planen har vært ute til høring, og det er kommet 26 høringsuttalelser.

9 Saksfremlegget tar for seg de ulike punktene i mandatet, kort om hva planutkastet og høringsuttalelsene sier om dette. 2 a) Gi anbefaling om hvordan ungdomsklubblignende tilbud skal utformes og drives. Planen skal vurdere ungdomstiltak i et sentrum periferi (lokalsamfunns) dimensjon Arbeidsgruppen mener det er behov for både klubblignende tilbud lokalt og et UngArena på Fagskolen. Et sentralt tilbud gir mulighet til å gi et stabilt og mangfoldig tilbud med høy kvalitet flere dager i uka, gjerne i samarbeid med andre organisasjoner. Klubblignende tilbud må drives av ansatte voksne, med frivillige som bonus. Perifere tilbud kan bidra til å styrke det lokale samholdet i kretsen, det er lettere for foreldre å engasjere seg og ha oversikt over aktiviteten. Det er særlig viktig for de yngste brukerne med et perifert tilbud. Ulike modeller for samlokalisering, aktiviteter og samarbeid er skissert i plandokumentet. Under temaet klubblignende tiltak/aktivitetstilskudd til barn og unge anbefaler arbeidsgruppen (forkortet): 1. Aktivitetstilskuddet til barn og unge evalueres. 2. Aktivitetstilskuddet til lag og organisasjoner som driver klubblignende aktiviteter i skolekretsene økes kraftig. 3. Fevik fritidsklubb får et årlig tilskudd fra kommunen på kr Det etableres lignende ordning for andre klubblignende tiltak 4. Grimstad kommune oppretter nytt ungdomstiltak på Fagskolen med navnet UngArena. Drift; 2-3 millioner kroner. Arbeidsgruppen vil anbefale at det knyttes 3 til 4 årsverk til UngArena som en start. Høringsuttalelsene uttrykker bekymring for at tilskudd til de lokale tilbudene i utkantene blir nedprioritert på bekostning av et sentralt tilbud. De peker på at manglende kollektivtilbud gjør det vanskelig for en del å benytte et tilbud i sentrum. Det understrekes av flere at det er viktig med både sentrum og periferi, og særlig de yngste ungdommene har behov for de lokale tilbudene. Mange av høringsuttalelsene peker på behovet for økte tilskudd til lag og foreninger som driver barne- og ungdomsarbeid. Det er stor støtte for å etablere UngArena på Fagskolen. Arbeidet krever prioritering, ressurser og samarbeid. 2 b) Vurdere dagens rammer for demokrati og medbestemmelse for ungdom i Grimstad, og eventuelt å anbefale nye tiltak Arbeidsgruppen ønsker bedre ordninger for demokrati og medbestemmelse for ungdom som både gir politisk innflytelse og god opplæring i demokrati. Dagens ordninger kobler ikke ungdommen på de politiske prosessene. Det politiske miljø må ta ungdom på alvor, og ungdommen må oppleve resultatoppnåelse. Grimstadskolen scorer også lavt på landsomfattende undersøkelser om elevmedvirkning. Under temaet medbestemmelse og demokrati anbefaler arbeidsgruppen s (noe forkortet): 1. Grimstad kommune søker om å bli forsøkskommune med stemmerett for 16-åringer ved valget (Kommunestyre har vedtatt dette). 2. Det opprettes et ungdomspolitisk råd med 6 medlemmer (2 fra Dahlske vgs, 1 fra Drottningborg vgs og 3 oppnevnt av BUK). Rådet får politiske saker til uttalelse, oversendes fortløpende kommunestyret og utvalg. 3. Barn og unge høres i alle plansaker og andre saker som direkte berører deres interesser, sakene sendes ungdomsrådet for merknad/uttalelse før politisk behandling. Kommunestyret vurderer om myndighet til å fatte avgjørelser innenfor avgrensede områder kan delegeres til ungdomsrådet.

10 4. BUK og ungdomsrådet skal være orientert om barnerepresentantens arbeid og de skal kunne gi representanten tilbakemeldinger. Barnas representant møter fast i BUK og ungdomsrådet 5. Grunnskolen legger vekt på at ledere/lærere har gode holdninger til elevene og at disse gis anledning til å utvikle sin relasjonskompetanse 6. Rådmannen utreder muligheten for at elevrådet/elevene får reell myndighet innenfor definerte områder i skolehverdagen 7. Det stilles tydelige krav til hva funksjonen kontaktlærer for elevrådet har som oppgave, og det lages serviceerklæring for denne oppgaven 8. Rådmannen gjennomfører forsøk med lærer- og undervisningsevaluering Et flertall av høringsinstansene har uttalt seg om medbestemmelse og større politisk og demokratisk innflytelse for ungdommene, og alle disse er positive til å bedre dagens rammer. Mange støtter opprettelse av Ungdomsråd og mer formell innflytelse i aktuelle saker der barn og unge har interesser. Barnas representant kan og bør ha en sentral posisjon med møte-/tale og forslagsrett. 3) Planen skal inneholde en kartlegging av allerede eksisterende ungdomstilbud. Arbeidsgruppen har hatt en gjennomgang av kultursektorens tilskudd og bevilgninger til ulike formål. Kulturbudsjettet generelt og tilskudd til barn og unge i Grimstad er lavt sammenlignet med andre kommuner på Agder og i samme kommunegruppe. Grimstad er blant landets dårligste på klubblignende tiltak. Dersom en ser bort fra Fevik fritidsklubb, er det de religiøse lag og foreninger som gir klubblignende tilbud til barn og unge, men med beskjedne tilskudd. Flere av høringsuttalelsene taler for å øke tilskuddene til barne- og ungdomsaktivitet, og peker på viktigheten av å styrke det perifere kulturtilbudet til de unge selv om en får et klubbtilbud i Grimstad sentrum. Vurdering: Aktivitetstilskuddet til barn og unge er allerede under evaluering blir behandlet i kulturutvalget i mars. Vesentlige økning av tilskuddene til aktivitet og klubblignende tilbud må vurderes i forbindelse med budsjettbehandlingen for Rådmannen støtter forslaget om å etablere en UngArena i Grimstad sentrum, på Fagskolen, under forutsetning av at dette er økonomisk forsvarlig. Det er viktig at dette blir et tilbud med høy kvalitet, og at det utformes i samarbeid med de unge brukerne. Skal en lykkes med satsingen må en være villig til å tilføre eller omdisponere tilstrekkelig ressurser for å sikre kvalitet, stabilitet og dynamisk aktivitet. Kommunestyret har bevilget kr. 7,89 mill til oppussing av Murgården, kfr. K-sak 042/08. Fortsettelsen i dette vedtaket pkt 4, lyder slik: Før ytterligere bruk av Fagskole-bygningene avgjøres, vurderer administrasjonen om det kan være mer hensiktsmessig, økonomisk eller på annen måte, å rive Mellombygg og Nybygg og eventuelt føre opp nye bygg her. Rådmannen har innhentet en teknisk tilstandsanalyse av Fagskolen fra fagrådgivere. Tilstandsanalysen konkluderer med at Nybygget har oppnådd sin forventede levetid, og anbefaler av økonomiske årsaker en riving fremfor fullstendig rehabilitering til dagens krav. Dersom en vurderer å legge inn aktiviteten fra Ung Arena i nybygget slik det i dag fremstår må brannog personsikkerheten ivaretas fullt ut. Endelig omfang av virksomheten og bruk av bygningen må utredes nærmere, før en kan trekke konklusjoner i forhold til økonomi og eventuell endring av bygningens bruksformål.

11 Skal Ung Arena bli en realitet, kan veien være en trinnvis oppgradering av eksisterende bygningsmasse. Kommunestyret vedtok også at GTIF skulle få leie lokaler der inntil andre lokaler kan tilbys foreningen. I budsjettet for 2009 vedtok Kommunestyre å bevilge kr 3 millioner til deres prosjekt om ny turnhall. Fremdrift og ferdigstillelse for dette prosjektet er ikke avklart. Rådmannen anbefaler at en oppretter et ungdomspolitisk råd (UR) som anbefalt av arbeidsgruppen. Elevrådene ved de videregående skolene har ikke uttalt seg til planen, men har vært representert i arbeidsgruppen. Rådmannen anbefaler at en foreløpig ikke delegerer ansvar innenfor avgrensede områder til ungdomsrådet, men at dette eventuelt vurderes på sikt. Rådet bør få aktuelle politiske saker til uttalelse før de skal behandles av politiske utvalg. Praktiske spørsmål og økonomiske konsekvenser av etablering av UR samt en evt. økning av vervet som Barnas representant som følge av dette må avklares i budsjettet for Det er viktig at elevene engasjerer seg og har medinnflytelse på sin egen skolegang. Rådmannen foreslår at administrasjonen utarbeider forslag til felles retningslinjer som vurderer om elevrådet skal få reell myndighet innenfor definerte områder i skolehverdagen, og en beskrivelse av hvilke funksjoner kontaktlærer for elevrådet har. Dette gjøres i samarbeid med elevrådene og skolene, og vedtas av Oppvekst- og omsorgsutvalget etter høring i elevrådene innen skolestart august Det ble gjennomført en brukerundersøkelse i skolene i november 2008, og resultatene viser at Grimstadskolene kommer bedre ut mht medvirkning enn tidligere. Vi ligger over landsgjennomsnittet både på spørsmål om elevene opplever at skolen hører på elevene, og vedr. elevrådsarbeid, men det er stor variasjon mellom skolene. Skolene har vedtatte fokusområder; bli bedre på ikt, bedre på basisferdigheter i norsk, matte og engelsk, lese- og skriveferdigheter og skole-/hjemsamarbeid. Lærer- og undersvisningsevaluering er ressurskrevende å gjennomføre, og rådmannen er av den formening at de valgte fokusområdene er viktigere. Det bør være opp til hver enkelt skole å gjennomføre en slik evaluering. FORSLAG TIL VEDTAK: 1. Kommunestyret tar Ungdomsplanen Når er det ungdommens tur? - til etterretning. 2. Kommunestyret ber rådmannen utrede mulighetene for å etablere et nytt ungdomstiltak i sentrum. Valg av organisasjonsmodell, oppstart/fremdriftsplan, innhold og finansiering og lokalisering på Fagskolen må avklares i forbindelse med budsjettbehandlignen for De økonomiske konsekvensene av en likeverdig behandling av fritidsklubber og andre klubblignende aktiviteter vurderes og legges frem i forbindelse med budsjett for Kommunestyret vedtar å opprette et ungdomspolitisk råd med 6 medlemmer (2 fra Dahlske vgs, 1 fra Drottningborg vgs og 3 oppnevnt av BUK) fra 1. januar Praktiske spørsmål og økonomiske konsekvenser samt en evt. økning av vervet som Barnas representant som følge av dette må avklares i budsjettet for Kommunestyret ber rådmannen utarbeider forslag til felles retningslinjer for elevrådene og de funksjoner kontaktlærer for elevrådet har. Dette gjøres i samarbeid med elevrådene og skolene, og vedtas av Oppvekst- og omsorgsutvalget innen skolestart august Kommunestyret går ikke inn for forsøk med lærer- og undervisningsevaluering.

12 GRIMSTAD KOMMUNE SAKSFREMSTILLING Styre, utvalg, komite m.m. Møtedato Saknr. Oppvekst- og omsorgsutvalget /09 Avgjøres av: Sektor: Arkivsaknr: Arkivkode: Saksbeh.: Ivar Lyngstad K2-G20, K3- &10 HELSEDIALOG - SAMHANDLING MELLOM KOMMUNER OG SYKEHUS Sammendrag: Kommunen har fått utkast til Handlingsplan for samhandling Helse Sør-Øst til høring. Rådmannen har i sitt forslag gitt innspill til flere av de strategiske innsatsområdene som planen er bygd opp omkring. Dokumentoversikt: Handlingsplan for samhandling Kvalitet, trygghet og respekt Forslag til høringsuttalelse til Handlingsplan for samhandling Helse Sør- Øst Fakta: Helse Sør-Øst har bedt kommuner, helseforetak i helseregion Sør-Øst, brukerorganisasjonene og Høyskoler og Universitet i regionen om å avgi høring og innspill til Handlingsplan for samhandling Helse Sør-Øst. Denne planen er en oppfølging av Rammeavtalen for samhandling mellom KS og Helse- og Omsorgsdepartementet og de samhandlingsordninger som er etablert i regionen, blant annet Helsedialog og de samarbeidsorganene som er opprettet mellom de enkelte helseforetak og deres opptakskommuner. For Helse Sør-Øst sitt vedkommende bygger planen på det pågående omstillingsprogrammet for helseregionen der innspill og medvirkning fra kommunene er vektlagt. Hensikten med handlingsplanen er å stimulere til god samhandling og gode planprosesser på utøvende nivå. Vurdering: Handlingsplanen peker på noen viktige forutsetninger og fornuftige grep for å få gode samhandlingstiltak til å gi varig effekt. Blant annet er det en grunnleggende forutsetning at det etableres en felles forståelse i kommuner og helseforetak av målgruppe, utfordringsbilde, løsningsforslag, samt ønsket måloppnåelse. Etter rådmannens vurdering er det mulig å få dette til ved å fokusere på grunnleggende verdier som likeverdighet mellom partene, respekt for hverandres utfordringer og ansvar, samt bred medvirkning i viktige beslutningsprosesser.

13 Rådmannens hovedinntrykk er at forslag til handlingsplan i stor grad er dekkende for de samhandlingsutfordringer som helseforetak og kommunene står overfor, og gir i hovedsak sin tilslutning til de satsningsområder som er beskrevet i handlingsplanen. Planen vil således kunne være et godt verktøy for å styrke de lokale planprosesser og samarbeidstiltak som er nødvendige for at pasientene skal oppleve et sammenhengende helsevesen med god og brukerorientert kvalitet. Imidlertid vil rådmannen peke på noen sentrale element i Handlingsplanen som bør forsterkes. Det vises her til vedlagte Forslag til høringsuttalelse til Handlingsplan for samhandling Helse Sør-Øst. FORSLAG TIL VEDTAK: Oppvekst og omsorgsutvalget slutter seg til rådmannens Forslag til høringsuttalelse til Handlingsplan for samhandling Helse Sør-Øst.

14

15