Modul arbeidstid. Undervisningen tar utgangspunkt i deltakerens erfaring, kunnskap og samtaler/diskusjoner med andre deltakere.

Transkript

1 Modul arbeidstid Modul arbeidstid er laget som en felles modul for alle tillitsvalgte uavhengig av tariffområde. Det som kan være spesielt for ett tariffområde er lagt inn i modulen som vedlegg. Modulen baseres i hovedsak på arbeidstidsbestemmelsene i Arbeidsmiljøloven. Avsnittet om turnusarbeid - spesiell arbeidstid gjennomgås fort. Erfaringsmessig blir turnusarbeid ofte gjenstand for mange diskusjoner, henvis derfor til Fagforbundets eget turnuskurs + nettkurs for mer kunnskap og utdyping. Undervisningen tar utgangspunkt i deltakerens erfaring, kunnskap og samtaler/diskusjoner med andre deltakere. Målet med denne modulen er å gi de tillitsvalgte kunnskaper om lov og avtaleverket rundt arbeidstidsbestemmelsene. De skal få forståelse for eget rolle, sine holdninger og hvor de kan finne svar på spørsmål rundt arbeidstid. Vedlegg 1: Virke Vedlegg 2: KA Vedlegg 3: KS Vedlegg 4: NHO Vedlegg 5: Oslo Kommune Vedlegg 6: PBL Vedlegg 7: Spekter Vedlegg 8: Stat Vedlegg 9: FUS Til samtale ved oppstart: Hva vet dere om arbeidstidsbestemmelsene? Hvor finner vi lover og avtaler om dette? Hva er tillitsvalgtes rolle i forhold til arbeidstidsbestemmelser? Fase 2 LÆRERVEILEDNING - 1 av 29

2 En fortelling - fra virkeligheten? Brit er vernepleier, 32 år, gift og har 2 barn på 3 og 5 år. Ektefellen er snekker og jobber på dagtid fra i et firma med tariffavtale. Rolf er vaktmester, 42 år, gift og har 4 barn fra 6-15 år. Ektefellen er hjelpepleier i kommunen i 59 % stilling og jobber i hjemmesykepleien med turnusarbeid - dagvakter og aftenvakter og hver 3 helg. Har tariffavtale på arbeidsplassen og hun er selv tillitsvalgt i Fagforbundet. Brit og Rolf har fått ny jobb (100 %) på institusjonen Kløvereng, som er et heldøgnstilbud for psykisk og fysisk utviklingshemmende. Kløvereng har 2 avdelinger - en for faste plasser og en for kortidsplasser. Kløvereng er privat drevet og har ikke tariffavtale. 5 av 40 ansatte er organisert. Brit og Rolf er ansatt på begge avdelingene. Arbeidsbelastningen på avdeling for faste plasser er stor, men på kortidsavdelingen er det veldig varierende på grunn av ustabilt belegg. Når Brit og Rolf starter vil de gjerne ha oversikt over arbeidstiden sin. Rolf skal bare ha dagarbeidstid, mens Brit skal ha turnusarbeid. Arbeidsgiver gir dem en arbeidsavtale hvor det står: Rolf skal jobbe fra kl hver dag, men skal være tilgjengelig for arbeidsplassen i helger og høytider, samt på kveldstid ved behov. Hvis han blir tilkalt utenom arbeidstid kan han avspasere time for time på dagtid etter avtale med arbeidsgiver. Det gis ikke ekstrabetaling eller overtidsbetaling utover fast lønn. Brit får en arbeidstidsavtale som inneholder helkontinuerlig turnusarbeid, dag - kveld og natt med arbeid annenhver helg. Hvis sykdom i avdelingene og stor arbeidsbelastning må hun stille seg til disposisjon for ekstravakter utover sin 100 % stilling. Hun skal også ha hjemmevakt en helg i måneden. Hun får tillegg for ubekvemsvakter, men det betales ikke for overtid. Hun skal også avspasere ekstra arbeidstid time for time i "rolige" perioder etter avtale med arbeidsgiver. Både Brit og Rolf var glade for at de har fått jobbene og at det var 100 % stillinger. Etter 1/2 år er begge utslitte - føler at de aldri har fri - kan ikke planlegge arbeid/fritid og ektefeller og barn lider under arbeidsforholdene. Begge blir sykemeldte. Noen kommentarer????????? Fase 2 LÆRERVEILEDNING - 2 av 29

3 Generelle arbeidstid- pause- og fritidsbestemmelser Går vi hundre år tilbake i tid hadde arbeidsgiver nesten ubegrenset rett til å kreve at man arbeidet både 12 og 14 timer pr. dag, eller natt etter natt. Mangel på hvile, søvn og rekreasjon førte naturlig nok til både sykdom og nedsatt levealder. For fagbevegelsen ble det derfor svært viktig å få til regler som beskyttet arbeidstakerne mot helseskadelige arbeidsforhold. Kampen ble etter hvert ført på to fronter: 1. Gjennom tariffoppgjørene for å få tariffestet rettigheter om forsvarlig arbeidstid og tilstrekkelige pauser og fritid. Hvilke rettigheter man da oppnådde var avhengig av hvilket tariffområde man tilhørte. Slike rettigheter ble nedfelt i tariffavtalene og i landsoverenskomstene er det (be deltakere finne bestemmelsen i egen avtale) 2. Gjennom politisk påtrykk og påvirkning for å få Stortinget til å vedta lover som sikret rett til fritid og som begrenset arbeidstiden. Lovbestemte rettigheter gjelder alle uansett tariffområde. Det er spesielt arbeidsmiljøloven kapittel 10, 10 som regulerer dette området. (Vis gjerne fram loven.) Kap. 4 er et annet viktig kapittel i loven vi må være flinke til å bruke for å ivareta medlemmenes fysiske og psykiske helse. Dette behandler vi grundigere i modulen om arbeidsmiljø. Ofte kan arbeidsmiljøloven og overenskomsten/tariffavtalen ha bestemmelser om samme tema, men disse kan være ulike. Da skal vi benytte den bestemmelsen som er best for oss. Som regel er det overenskomsten/tariffavtalen Disse regulerer imidlertid kun arbeidstidens lengde, ikke pauser eller fritid. I praksis betyr dette at vi benytter overenskomsten/tariffavtalen når det gjelder arbeidstidens lengde, mens arbeidsmiljøloven regulerer hvor mye daglig fritid vi har krav på, hvor ofte vi skal ha hvilepauser og hvor lange pausene skal være. Fase 2 LÆRERVEILEDNING - 3 av 29

4 Arbeidstid Først skal vi ta for oss kravene til arbeidstid. Med arbeidstid menes den tid arbeidstakeren står til disposisjon for arbeidsgiver. I følge arbeidsmiljøloven 10-4 skal denne maksimalt være på 9 timer i løpet av 24 timer (ett døgn). Samme paragraf sier også at ukentlig arbeidstid som hovedregel maksimalt skal være 40 timer i løpet av en 7 dagers periode. Vær oppmerksom på at overenskomst/tariffavtale har bedre bestemmelser om ukentlig arbeidstid. Derfor følges den. Til samtale: Ordinær arbeidstid pr. uke etter overenskomst/tariffavtale er følgende: 37,5 timer pr. uke for personer som arbeider dagtid. 35,5 timer pr. uke for personer som arbeider døgnkontinuerlig skift eller turnus. 33,6 timer i uken for personer som arbeider helkontinuerlig skift Hva synes dere bør bli neste arbeidstidsreform? 6-timers arbeidsdag? 4-dagers arbeidsuke? Nok en ferieutvidelse? Eller frihet til å velge selv hvordan reduksjonen bør tas ut? Eller bør ekstra produktivitet i stedet tas ut i høyere lønn? Pausebestemmelser (AML 10-9) For pauser gjelder følgende regler: Minst en pause når arbeidsdagen varer 5 ½ time eller mer Minst ½ time pause når arbeidsdagen varer 8 timer eller mer. Pausen regnes som arbeidstid hvis arbeidstakeren ikke fritt kan forlate arbeidsstedet i pausen. Pauser (AML 10-9) Arbeid utover 5 ½ time krever hvilepause 8 timers arbeidsdag gir rett på 30 min. pause Pausen fastsettes ved skriftlig avtale Arbeidsstedet skal kunne forlates i pausen Til samtale: Kan dere forlate arbeidsstedet under spisepausen? Har dere f. eks. et tilfredsstillende pauserom? Er pausen inkludert i arbeidstiden eller er den ikke inkludert? Fase 2 LÆRERVEILEDNING - 4 av 29

5 Fritid AML 10-8) Det skal minimum være 11 timer sammenhengende arbeidsfri i løpet av 24 timer. Minst en gang i uken skal det være en sammenhengende friperiode på 35 timer i løpet av sju dager. For de som arbeider turnus, skal denne fridagen markeres som F 1 på turnusplanen. Fritiden skal, så fremt det er mulig legges til en søn- eller helgedag og gis samtidig til alle arbeidstakere ved virksomheten. Fritid (AML 10-8 ) Minimum 11 timer fri mellom to arbeidsperioder Minimum 35 timer ukentlig sammenhengende fritid (F 1 -dag). Spesielt om søn- og helgedagsfri (AML 10-10) Det skal være arbeidshvile fra kl dagen før en søn- eller helgedag og til klokken dagen før neste virkedag. Jul- påske- og pinseaften skal det være arbeidshvile fra klokken til klokken dagen før neste virkedag. Helgedager er 1. og 2. juledag, nyttårsdag, skjærtorsdag, langfredag, 1. og 2. påskedag, Kristi Himmelfarsdag, 1. og 2. pinsedag. Høytidsdager er 1. og 17.mai. (Likestilt med søndager.) Spesiell arbeidstid Nattarbeid (AML 10-11) Arbeid mellom klokken og klokken er nattarbeid, og må kun utføres når det er strengt nødvendig. (Se nærmere kriteriene i AML punkt 1-8) Turnusarbeid (AML 10-4 punkt 5 og 6 og 10-5) Turnusarbeid er: - Arbeid på to skift - Søndagsarbeid minst hver 3. uke og/eller arbeid mellom kl og kl For mer kunnskap om turnusarbeid har Fagforbundet eget turnuskurs for tillitsvalgte. Definisjon på turnus: Regelmessig to-skiftsarbeid på søndager og helligdager Søndagsarbeid minst hver 3. uke og/eller arbeid mellom kl og kl Fase 2 LÆRERVEILEDNING - 5 av 29

6 Arbeidsplan (aml 10-3) Gjennomgås hvis det er tillitsvalgte på kurset som jobber/har ansvar for turnus Skal arbeidet utføres til forskjellige tider av døgnet, skal det utarbeides en arbeidsplan som viser den enkelte arbeidstakers arbeids- og fritid. Arbeidsplanen skal utarbeides i samarbeid med arbeidstakernes organisasjoner eller deres tillitsvalgte. For å kunne gi våre tillitsvalgte kunnskaper nok til å utføre denne jobben, arrangerer Fagforbundet ordinære turnuskurs. I tillegg er det laget en elektronisk versjon i kontroll og godkjenning av turnus som blir lagt ut på tillitsvalgtnett i Arbeidshefte fås i fagforeningen. Turnusplanen/arbeidsplanen skal innholde varighet og oppsigelsestid. Det er vanlig med 1 mnd gjensidig oppsigelsestid. Etter at planen er godkjent av tillitsvalgte skal den gjøres kjent 14 dager før den iverksettes. Det er altså fire viktige ting som atskiller turnusarbeid fra arbeid med ordinær arbeidstid. 1. Arbeid i helger og høytider 2. Arbeid til forskjellige tider av døgnet 3. Nedkorting av ukentlig arbeidstid til 35,5 timer 4. Bruk av gjennomsnittsberegning For å skape en smidigst mulig avvikling av vaktene, er vi til en viss grad avhengig av å være fleksible når det gjelder arbeidstidsbestemmelsene. Turnusteknisk kan det for eksempel være vanskelig å få til at en person i full stilling arbeider nøyaktig 35,5 timer i uken hver eneste uke. Verken arbeidsgiver, pasienter eller våre medlemmer er tjent med en turnus som blir dårlig fordi hovedreglene følges slavisk. Derfor gir arbeidsmiljøloven anledning til å fravike reglene for kortere perioder. Loven fastsetter visse minimumsgrenser når det gjelder fritid og visse maksimumsgrenser når det gjelder arbeidstid. En arbeidstaker kan en uke få noen timer lengre arbeidstid enn hovedregelen, mot at samme person får tilsvarende kortere arbeidstid en annen Fase 2 LÆRERVEILEDNING - 6 av 29

7 uke. Dette kalles å gjennomsnittsberegne arbeidstiden. Arbeidstiden kan forlenges slik at den blir opptil 10 timer i løpet av 24 timer og 54 timer i løpet av sju dager over en periode på 8 uker. (AML 10-5 punkt 2). Arbeidstiden en arbeider for mye som følge av gjennomsnittsberegning, skal selvsagt kompenseres i form av ekstra fridager. Husk at arbeidsgiver må ha skriftlig avtale med den tillitsvalgte hvis arbeidstiden skal gjennomsnittsberegnes. Perioden for gjennomsnittsberegning bør ikke overstige den tiden turnusplanen rullerer. Er det inngått avtale om gjennomsnittsberegning, må vi selvsagt passe på at arbeidstiden i gjennomsnitt i denne perioden tilsvarer overenskomstens krav. Ikke minst er det viktig å passe på at ikke unntak og gjennomsnittsberegning benyttes slik at den rammer våre medlemmers trivsel og helse. Da må den tillitsvalgte si stopp. Ønsker arbeidsgiver likevel å holde fast på sin måte å gjennomsnittsberegne arbeidstiden, må arbeidsgiver søke Arbeidstilsynet. En uttalelse fra de tillitsvalgte skal legges ved denne søknaden. Unntaksbestemmelser for daglig og ukentlig fritid ( 10-8) Hovedregelen er 11 timer hvile mellom to arbeidsperioder, men ved turnusarbeid kan hviletiden ved skriftlig avtale med den tillitsvalgte kortes ned til 8 timer. Vi vil sterkt anbefale ikke å tillate mindre enn 9 timer daglig hviletid mellom vakter Den ukentlige friperioden er etter hovedregelen på 35 timer. Ved avtale med de tillitsvalgte kan friperioden kortes ned til 28 timer, men forbundet anbefaler ikke en så drastisk avkortning Viktig å huske på ved turnusarbeid: - Vakter bør veksle med sola (D-A-N), ikke motsatt - Minimum 9 timer hviletid mellom vaktene - Max 5 arbeidsdager på rad - Max 2 aftenvakter på rad - Max 3 nattevakter på rad - Unngå kortvakter - Fri minimum annenhver helg - Ta individuelle hensyn - benytte ønsketurnus Til samtale: Gjennomsnittsberegning (AML 10-5 (2)) Maksimum arbeidstid: - 10 timer i løpet av 24 timer - 54 timer i løpet av 7 dager Etter skriftlig avtale med den tillitsvalgte Gjennomsnittsberegning kan avtales for en periode på høyst 52 uker. Gjennomsnitt, ukentlig arbeidstid for arbeidstaker i full stilling skal være 35,5 timer Arbeidstid, pause- og fritidsbestemmelser med unntak og gjennomsnittsberegning Max 9 timer arbeidsdag (10 timer) Arbeidstid Pause Fritid Spisepause 1/2 time Minimum 11 timer fri (8 timer) Minimum 35 timer fri en gang pr. uke (28 timer) Mandag Tirsdag Onsdag Torsdag Fredag Lørdag Søndag Samlet arbeidstid pr. uke 37,5 timer. (Turnus: 35,5 t. Helk. skift: 33,6 t.) (54 timer) Finn bestemmelsene om gjennomsnittsberegning av arbeidstid i den enkelte overenskomst/tariffavtale Der det jobbes turnus: Har dere faste og gode rutiner på arbeidsplassen med at tillitsvalgte kontrollerer og godkjenner turnusplanen før den tas i bruk? Er inndelingen av arbeidstiden på arbeidsplassen deres i samsvar med tariffavtalen og arbeidsmiljøloven? Har dere diskutert behovet for å gå over til ønsketurnus? Fase 2 LÆRERVEILEDNING - 7 av 29

8 Arbeidsoppgave 1 De som har medlemmer som arbeider turnus, velger arbeidsoppgave A. De som har medlemmer som har andre arbeidstidsordninger, velger arbeidsoppgave B. Oppgave A Finn ut om arbeidstakeren i denne to-ukersturnusen har: 1. Lang nok ukentlig friperiode 2. Tilstrekkelig fritid mellom vaktene 3. Om gjennomsnittsberegningen tilsvarer 35,5 timer pr. uke. (Det er selvsagt svært uvanlig å gjennomsnittsberegne så korte arbeidsperioder som to uker.) 4. Er det andre ting ved denne turnusen du reagerer på? D-vakten: = 8 timer (minus pause) A-vakten: = 8 timer (pause inkludert) M T O T F L S M T O T F L S D D A A F 1 D A D D F 2 A A D F 1 Oppgave B 1. Hva er ordinær ukentlig arbeidstid for arbeidstakere som arbeider dagtid? 2. Når har vi krav på hvilepause? Og når må hvilepausen være på minimum 1/2 time? 3. Når kan vi kreve å få spisepausen inkludert i arbeidstiden? Svar: Oppgave A: 1. Kun 32,5 timer i uke 1, skal være minimum 36 timer hvis ikke nedkortingen avtales skriftlig med tillitsvalgte. 2. Fritiden er kun 8,5 timer mellom A-vakt og D-vakt. Dette er lovlig når det foreligger skriftlig avtale med tillitsvalgt, men vi anbefaler minimum 9 timer. 3. Seks D-vakter og fem A-vakter i to-ukersperioden gir til sammen 85 timer i to-ukersperioden. Dette tilsvarer et gjennomsnitt på 42,5 timer pr. uke. Det skal altså være 35,5 timer slik at det arbeides i snitt 7 timer for mye pr. uke. 4. Aftenvakt før fridag i den første uken. Oppgave B: 1. 37,5 timer 2. Hvilepause når arbeidsdagen varer 5,5 timer eller mer, 1/2 times pause når arbeidsdagen varer 8 timer eller mer. 3. Vi kan kreve pausen inkludert i arbeidstiden hvis vi ikke fritt kan forlate arbeidsstedet under pausen. Fase 2 LÆRERVEILEDNING - 8 av 29

9 Skiftarbeid (den enkelte tariffavtale) Lovendring 1. januar i 2010 Etter 30 års arbeid for likestilling av skift- og turnusarbeid, har Fagforbundet endelig har fått gjennomslag for en gradvis kompensasjon for ubekvem arbeidstid. Skiftarbeid: Lovendring 1 januar 2010 Vilkår for å bli omfattet av bestemmelsen Arbeid minst hver 3.søndag Rullerende arbeidsplan, der arbeidstiden innebærer arbeid både dag, kveld og natt. Rotasjonskravet vil være oppfylt dersom mer enn 1/4 av arbeidstiden er på dag og kveld Lovendringen: o Arbeidstakere må arbeide minst hver 3.søndag o Må arbeide etter en rullerende arbeidsplan, der arbeidstiden innebærer arbeid både dag, kveld og natt. Det bør tilstrebes en jevn fordeling av de ulike vakttypene o Rotasjonskravet vil være oppfylt dersom mer enn 1/4 av arbeidstiden er på dag og kveld Ordinær arbeidstid for tredelt turnusarbeid Arbeidsmiljøloven(aml) 10-4(6) Hver time arbeid på søn- og helgedag, jfr.aml 10-10(1) regnes lik 1 time og 10 minutter Hver time om natten jf. Aml 10-11(1) regnes lik 1 time og 15 minutter Hjemmevakt Dersom arbeidstakeren må oppholde seg i sitt hjem for i påkommende tilfelle å yte arbeid, skal som hovedregel minst 1/5 av hjemmevakten regnes med i den alminnelige arbeidstid, jfr. AML 10-4 (4) Hjemmevakt (AML 10-4 (4)) Minst 1/5 av vakten regnes med i den alminnelig arbeidstid En mindre andel må avtales med den tillitsvalgte Vær oppmerksom på at det kan inngås avtale med tillitsvalgte om at en mindre andel av hjemmevakten skal regnes med i alminnelige arbeidstid eller at hjemmevakt ikke skal regnes med, jfr. AML 10-4 (4) Fase 2 LÆRERVEILEDNING - 9 av 29

10 Vakt på vaktrom Ikke alle tariffavtaler har bestemmelser om vakt på vaktrom. Se i egen avtale. Vakt på vaktrom regnes som passiv arbeidstid. AML 10-4 (2) Arbeidstiden regnes som 1:1. En times vakt skal betales med 1/3 timelønn. Ved utrykning betales timelønn pluss 50 % for medgått tid pr. vakt avrundet til nærmeste halve time. Hvis vakt på vaktrom medfører hyppige utrykninger i den passive perioden og ikke lenger samsvarer med AML 10-4 (2) skal arbeidstidsordningen drøftes med den tillitsvalgte. Bestemmelsene gjelder for overenskomstene for helse og sosiale tjenester, spesialisthelsetjenesten og utdanning. I overenskomst for virksomheter finnes et eget skift- og turnustillegg. Landsoverenskomsten for høyskoler, museer og barnehager har ikke spesielle bestemmelser om vakt på vaktrom. Deltvakt (Delt dagsverk) Delt dagsverk skal i følge overenskomsten kun benyttes for å opprettholde forsvarlig drift. Denne vaktformen er så sosialt belastende at den tillitsvalgte kun bør tillate den arbeidsgiver som kan påvise at den er helt nødvendig for driften. Delt dagsverk bør i så fall benyttes i så begrenset grad som mulig. Om økonomiske kompensasjon for delt dagsverk, se den enkelte overenskomst/tariffavtale. Vakt på vaktrom Se bestemmelsen i egen tariffavtale Arbeidstiden regnes som 1 : 1 1 time betales med 1/3 timelønn Ved utrykning: Timelønn + 50% Spørsmål: Hva blir konsekvensen for arbeidstakere når arbeidsgiver velger å gå inn for disse vaktordningene? Hva kan tillitsvalgte bidra med i forhold til vakt på vaktrom/hvilende nattevakt problematikken? Til samtale: Er det noen som kjenner til arbeidsplasser hvor det benyttes delt dagsverk? Hva var i så fall arbeidsgivers begrunnelse for å benytte denne vaktformen? Hvordan har tillitsvalgte forholdt seg til arbeidsgivers ønske om delt dagsverk? Hva er medlemmenes erfaringer med delt dagsverk? Fase 2 LÆRERVEILEDNING - 10 av 29

11 Overtidsarbeid Pålagt arbeid utover ordinær arbeidstid er overtidsarbeid og skal innskrenkes mest mulig. (overenskomstene) Overtidsarbeid/merarbeid må ikke brukes som en fast ordning ved arbeidsstedet, men bare hvis: - Forfall og uforutsette hendelser truer driften - Uventet arbeidspress har oppstått (AML 10-6) Overtid skal bare benyttes hvis: (aml 10-6 ) Forfall og uforutsette hendelser truer driften Uventet arbeidspress har oppstått Hvor mye overtid er tillatt? (AML 10-6) Overtidsarbeidet skal søkes fordelt på en slik måte at en unngår for stor belastning på den enkelte arbeidstaker. Overtidsarbeidet må sammen med den alminnelige arbeidstid ikke overstige 10 timer i løpet av sju dager, 25 timer i fire sammenhengende uker og 200 timer innenfor en periode på 52 uker. Utvidet overtid etter avtale med arbeidstaker Overtidsarbeid utover rammen kan bare pålegges arbeidstakere som i det enkelte tilfelle har sagt seg villig til det. Samlet arbeidstid må ikke overstige 13 timer i løpet av 24 timer eller 48 timer i løpet av 7 dager. Grensen på 48 timer i løpet av sju dager kan gjennomsnittsberegnes over en periode på 8 uker. Se AML 10-6 (7) og (8). Overtid aml (1)(2)(4) Overtidsarbeid må ikke overstige ti timer i løpet av 7 dager 25 timer i 4 sammenhengende uker. 200 timer innenfor en periode på 52 uker. Diskuter: Har arbeidsgiver behov for flere folk i stedet for bruk av overtid? Fase 2 LÆRERVEILEDNING - 11 av 29

12 Utvidet samlet arbeidstid etter avtale med tillitsvalgte I virksomhet som er bundet av overenskomst kan arbeidsgiveren og arbeidstakernes tillitsvalgte slutte skriftlig avtale for et tidsrom på inntil 12 uker om overtidsarbeid inntil 15 timer i løpet av sju dager overtidsarbeid må ikke overstige 40 timer i fire sammenhengende uker. Overtidsarbeidet må ikke overstige 300 timer innenfor en periode på 52 uker. Gjennomsnittsberegning av den alminnelige arbeidstid Arbeidsgiver og arbeidstaker kan skriftlig avtale at den alminnelige arbeidstid kan ordnes slik at den i løpet av en periode på høyst 52 uker i gjennomsnitt ikke blir lenger enn foreskrevet i 10-4, men slik at den alminnelige arbeidstiden ikke overstiger 9 timer i løpet av 24 timer eller 48 timer i løpet av 7 dager. Etter avtale med tillitsvalgte kan denne i en periode på 52 uker utvides til 10 timer i løpet av 24 timer eller 54 timer i løpet av 7 dager. Lengre arbeidstid enn foreskrevet i 10-4 må ikke benyttes mer en 6 uker i sammeheng. Se forøvrig også 10-5 (3) Overtid aml 10-6 (5) Etter skriftlig avtale med tillitsvalgte: Avtale overtidsarbeid inntil 15 timer i løpet av 7 dager Samlet overtid må ikke overstige 40 timer i 4 sammenhengende uker. Overtidsarbeidet må ikke overstige 300 timer innenfor en periode på 52 uker. Til samtale: Er det enkelt for den tillitsvalgte på deres arbeidssted og føre kontroll med at overtidsbruken holdes innenfor lovens rammer? Fører f. eks. arbeidsgiver oversikt over overtidsarbeid? Spekulerer arbeidsgiver i at det kan være billigere å pålegge deltidsansatte overtid enn heltidsansatte? AML Unntak Dersom det er behov for inngåelse av tariffavtale som fraviker bestemmelsene i AML kapittel 10, er det kun kompetansesentrene som har fullmakt til å inngå slike tariffavtaler på vegne av Fagforbundet. Se forbundets rundskriv nr 10/06 For tariffområdene staten og Spekter er det LO Stat som inngår slike avtaler, Kompetansesentrene er saksbehandlere og sender sakene til LO Stat for endelig godkjenning. Fase 2 LÆRERVEILEDNING - 12 av 29

13 Rett til å slippe overtid Arbeidstakeren har rett til å bli fritatt for overtid av helsemessige eller vektige sosiale grunner. Arbeidstakeren kan også bli fritatt av andre personlige grunner hvis arbeidet kan utsettes eller utføres av andre. (AML 10-6 (10) Pause før overtid Er arbeidstakeren pålagt mer enn to timer overtid etter normal arbeidstid, skal arbeidstakeren først ha en pause på minst en halv time. Denne pausen lønnes som vanlig overtidsarbeid. (AML 10-9 (2)) Kompensasjon med fritid? AML 10-6 (11)er det fastslått at overtidstillegget skal utbetales, men arbeidstakerne må være enig i dette. I praksis vil det si at det ikke er adgang til å få kompensert overtidsarbeid med fritid. Men fritid kan avtales slik at arbeidstakeren får fri tilsvarende antall timer som det er utført overtidsarbeid, og at tillegget utbetales. Deltidsansatte Arbeidstakere som jobber deltid har bare krav på å få godskrevet ekstra arbeidstid som overtid hvis de pålegges å jobbe ut over den arbeidstid som tilsvarer hel stilling pr. dag eller pr. uke. (overenskomstene) Oversikt over arbeidstiden Det skal foreligge en oversikt som viser hvor mye den enkelte arbeidstaker har arbeidet. Oversikten skal være tilgjengelig for Arbeidstilsynet og arbeidstakerens tillitsvalgte (AML 10-7 ) Fase 2 LÆRERVEILEDNING - 13 av 29

14 Arbeidsoppgave: Brit jobber som renholder på en skole 5 timer hver dag fem dager i uken. (66,7 % stilling.) I en periode med svært mye sykdom blir hun bedt om å utvide arbeidstiden med fem ekstra timer hver dag i en uke. (Fem arbeidsdager.) a. Er denne arbeidsutvidelsen lovlig? b. Hvor mange av timene har Brit krav på overtid? c. Hvor lang spisepause har hun krav på normalt? d. Hvor lang pause har hun krav på i uken hun arbeider overtid? e. Kan hun kreve at pausen er inkludert i arbeidstiden? Svar: a. Ja. Brit kan etter loven jobbe inntil 14 timer i enkeltdøgn. Hadde imidlertid overtidsperioden vart over fire uker, ville 10 timer daglig vært ulovlig. b. 2,5 timer x 5= 12,5 timer overtid. c Minimum 30 minutter d. Brit har krav på pause inkludert i arbeidstiden etter AML 10-9 hvor arbeidstaker som er pålagt mer enn to timers overtid først har krav på en halv times betalt pause. e) Nei Oppgave: Dra 4 rette streker gjennom alle punktene, uten å løfte pennen fra papiret! Fase 2 LÆRERVEILEDNING - 14 av 29

15 Forskjøvet arbeidstid I mange forhold kan det være praktisk å inngå avtaler om å forskyve arbeidstiden for å få utført arbeidet på en hensiktmessig måte. Et aktuelt eksempel kan være at uventet sykdom gjør det vanskelig å gjennomføre normal turnus eller vaktplan på forsvarlig vis. Forskjøvet arbeidstid: Se bestemmelser i egen avtale Forskjøvet arbeidstid er endring av arbeidstiden f. eks. for å skape mer hensiktsmessige arbeidsforhold eller på grunn av sykdom Varslingsfrist Arbeidstakeren bør varsles så tidlig som mulig, og helst tre dager før den forskjøvete arbeidstiden. Absolutt siste frist er dagen før klokken Nærmere bestemmelser om forskjøvet arbeidstid, om godtgjøring ved forskjøvet arbeidstid og spesiell godtgjøring ved overskridelse av varslingsfristen finnes i den enkelte overenskomst/tariffavtale. Fase 2 LÆRERVEILEDNING - 15 av 29

16 Vedlegg 1 Virke ENDRINGER I LANDSOVERENSKOMST FOR HELSE OG SOSIALE TJENESTER, UTDANNING OG SPESIALISTHELSETJENESTEN (Virke) Kap. 1 Fellesbestemmelsene Nytt pkt Tredelt skift- og turnusarbeid For tredelt turnusarbeid som ikke faller inn under pkt og som innebærer at den enkelte arbeidstaker må arbeide minst hver tredje søndag, reduseres den ordinære arbeidstiden etter pkt ved at hver time arbeidet på søn- og helgedag, jf. AML første ledd, regnes lik 1 time og 10 minutter, og hver time arbeidet om natten, jf. AML første ledd, regnes lik 1 time og 15 minutter, ned til gjennomsnittlig 33,6 timer per uke. Den ordinære arbeidstid må uansett ikke overstige gjennomsnittlig 35,5 timer per uke. Presiseringer vedrørende nytt pkt : Deltid Arbeidstakere som jobber deltid kommer inn under bestemmelsen når vilkårene er oppfylt. I henhold til den praksis som gjelder i staten, gis arbeidstidsreduksjonen slik at den gis uten forholdsmessig avkorting etter stillingsprosent. Det innebærer eksempelvis at 15 minutter på en nattetime regner som 15 minutter uavhengig av hvilken stillingsprosent vedkommende har. Bestemmelsens nedre begrensning i ukentlig arbeidstid på 33,6 timer gjelder forholdsmessig for deltidsansatte. Forholdet til overtid og ekstravakter Tidsberegningen i pkt gjelder kun for alminnelig arbeidstid (som er anført for arbeidsplanen), og ikke for ekstravakter eller overtidsarbeid. Virkningstidspunkt Virkningstidspunkt settes til 1. januar Fase 2 LÆRERVEILEDNING - 16 av 29

17 02/06 Lover og avtaler - særløp FASE 2 Arbeidstid 02/06 Lover og avtaler - særløp FASE 2 Arbeidstid Vedlegg 2: KA Kirken har vært et område med tradisjonelt lite oppmerksomhet på arbeidstidsspørsmål, hvor flere yrkesgrupper har hatt et selvstendig forhold til organiseringen av arbeidsdagen. Derfor har det også utviklet seg ulik forståelse av det formelle grunnlaget, og ulikt språk/verktøy for å håndtere dialogen mellom arbeidsgiver og arbeidstaker. Utviklingen, både i lov- og avtaleverk og i samfunnet ellers, krever at partene i det kirkelige området har større kunnskap, høyere bevissthet og bedre håndverk og kommunikasjon om arbeidstids-spørsmål. Det vil også gi større trygghet for begge parter, og være et element for å sikre et godt arbeidsmiljø. Rammeverket gir rikelig rom for ønsket fleksibilitet, men den er avhengig av gjensidig bevissthet om graden av fleksibilitet og rammer/dokumentasjon på denne. Organisasjonsplan, klarhet i kommandolinjer Før den konkrete, lokale dialogen om arbeidstid og arbeidsplanleggingen starter, er det nødvendig at alle impliserte er innforstått med den organiseringen som gjelder i virksomheten. Det er snakk om grunnleggende erkjennelse av hvilket organ som innehar arbeidsgivermyndigheten, og hvem som opptrer på dette organets vegne når det gjelder å fordele ressursene gjennom planlegging av den enkeltes arbeidstid. Særlig blir dette viktig i større virksomheter som har ledere på flere nivåer. Et enkelt organisasjonskart vil synliggjøre dette visuelt. Kirkelig organisering: Kongen Departementet Kari Knutsen Daglig leder menighet Biskop Prost Sokneprest Kapellan Organisasjonskart Berit Bakås Personalsjef Bdr Per Persen Kirkeverge Sivert Skog Krematorieleder Kantor Fellesrådet Sekretær Daglig leder Kirkeg. arbeider Hans Hesthagen Arbeidsleder kirkeg. Unntak fra bestemmelsen om fri på søn- og helgedag minst hver tredje uke (Kgl. res. av 17. juni 1977) er videreført som unntaksbestemmelse i ny AML, jf. AML 10-8 (4). Med dette unntaket er det tillatt med arbeid hver søn- og helgedag, men partene har i Sentral særavtale for kirkelige stillinger punkt 2.2 likevel bestemt at en gang pr måned skal den ukentlige fridagen legges til søndag og at den forutgående lørdag skal da være tjenestefri. Særavtale for kirkelige stillinger har også en bestemmelse om arbeidstakere som har en arbeidstidsordning som medfører at vedkommende får fri sjeldnere enn hver 3. søn- og helgedag i snitt pr. år, og har rett til fem ekstra fridager uten trekk i lønn. Fase 2 LÆRERVEILEDNING - 17 av 29

18 Lov om 1. og 17. mai som høgtidsdager slår fast at disse dagene skal være fridager uten trekk i lønn. Hovedtariffavtalen har aktuelle bestemmelser i kapittel 1: 4 inneholder bestemmelser om arbeidstid. 5 har betalingsbestemmelser for særskilt arbeidstid. 6 omhandler overtid og forskjøvet arbeidstid. HTA har bedre vilkår, f. eks kortere arbeidstid enn det som er regulert i AML. I de sentrale særavtalene har Særavtale for kirkelige stillinger bestemmelser om fritid, noen særskilte bestemmelser for kirkemusikere, og bestemmelser om arbeidstid under leiropphold mv. Arbeidstid er også berørt i Særavtale for barnehager og skolefritidsordninger. Innenfor både individuell og kollektiv arbeidsrett finnes en omfattende rettspraksis, der rettsinstanser har fortolket lover og tariffavtaler. Hovedtariffavtalen KA Tredelt skift- og turnusarbeid For tredelt skift- og turnusarbeid som ikke faller inn under pkt og som innebærer at den enkelte arbeidstaker må arbeide minst hver tredje søndag, reduseres den ordinære arbeidstiden med utgangspunkt i 37,5 timer pr. uke slik: Hver arbeidet time på søn- og helgedag, jf. arbeidsmiljøloven (1), regnes lik 1 time og 10 minutter. Hver arbeidet time om natten, jf arbeidsmiljøloven (1), regnes lik 1 time og 15 minutter. Det gis bare kompensasjon for arbeid som utføres enten om natten, eller på søn- og helgedag. Arbeidstiden kan maksimalt reduseres til 33,6 timer i løpet av en uke og skal ikke overstige 35,5 timer per uke. * Trådte i kraft fra Som en del av arbeidsgivers styringsrett, er det arbeidsgiver som fastsetter når arbeidstakeren skal stå til arbeidsgivers disposisjon m.a.o. når det er arbeidstid. Dette skal skje innenfor de rammene som er gitt i lov og avtale, og som begrenser arbeids-givers handlingsrom, jf. HTA kapittel 1, 4, pkt Arbeidstidens inndeling, herunder eventuell innføring av fleksibel arbeidstid, fastsettes etter drøftinger med vedkommende organisasjons tillitsvalgte uavhengig av eldre lokale avtaler om arbeidstidens inndeling. Fase 2 LÆRERVEILEDNING - 18 av 29

19 Lokale reglementer Innenfor rammen av bestemmelsene i AML og HTA, er det ofte tjenlig å utarbeide reglementer som gir nærmere regler for fastsetting av arbeidstid. Det kan f. eks gjelde rutiner for utarbeidelse av arbeidsplaner, regler for endring av arbeidsplaner, grenser for fleksibilitet, regler for avspasering, registrering/rapportering av utført arbeid, avtaler om gjennomsnittsberegning mv. Gode løsninger for begge parter vedr. arbeidstid forutsetter en dialog. Særlig er det viktig å ha gode rutiner for å avklare de utfordringene som oppstår der menighet/brukere/frivillige/publikum/klienter er med på å påvirke arbeidsoppgavenes karakter og omfang. Arbeidsavtalen bygger på forutsetningen om at alle arbeidstakere i utgangspunktet har rett til fri på disse dagene selv om de faller på en hverdag uten trekk i lønn eller krav om innarbeiding, med mindre det er nødvendig arbeid som må utføres på slike dager. Arbeidstakere som ikke har nødvendig, ordinært arbeid å utføre på disse dagene, har rett til fri uten at denne tiden skal arbeides inn i etterkant. For arbeidstakere som har ordinært arbeid på slike dager, f. eks med gudstjenester og / eller andre arrangementer, kommer helgedagstillegget til utbetaling, jf. HTA kapittel 1, 5, pkt. 5.3, med 1 1/3 timelønn i tillegg pr. arbeidet time. Resten av arbeidsdagen i henhold til arbeidsplanen skal være fri, som for andre arbeidstakere. F. eks på Kr. Himmelfartsdag (alltid torsdag): En kantor i hel stilling har arbeid med gudstjeneste denne dagen. Arbeidet tar reelt tre timer. Hun/han «godskrives» med en hel arbeidsdag i arbeidsplanen. Helge- og høytidstillegget kan tas ut i fritid som kompensasjon. En diakon i hel stilling som ikke har arbeidsplikt denne dagen «godskrives» en hel dag i arbeidsplanen. I kirkelig område er det svært mange arbeidstakere som har arbeid på kveld, og på søn- og helgedager med ulik veksling. Da vil det være nødvendig med en plan som viser arbeidstid og fritid,- eller en avtale som beskriver og avgrenser arbeidstakerens mulighet til selv å avgjøre når arbeidstiden legges, eventuelt med avtale om gjennomsnittsberegning. Det er arbeidsgiver som har ansvar for at det utarbeides planer, i samråd med arbeidstakeren og/eller dennes tillitsvalgte. Partene sentralt forutsetter at arbeidsplaner utarbeides for alle kirkelig tilsatte. Dette er viktig både av hensyn til arbeidsgiver og til den arbeidstakeren det angår, men det betyr også mye for øvrige arbeidstakere å kunne ha oversikt over tilstedeværelse m.m. Det er ikke gitt særskilte formkrav til hvordan en arbeidsplan skal se ut. Den kan være en enkel oversikt eller «timeplan» over uka, hvor arbeidstiden markeres. Det normale er at planen viser arbeidstiden for den enkelte arbeidstaker på hver enkelt konkret dag/uke. Fase 2 LÆRERVEILEDNING - 19 av 29

20 Vedlegg 3: KS - Hovedtariffavtalen Tredelt skift- og turnusarbeid* For tredelt skift- og turnusarbeid som ikke faller inn under pkt , og som innebærer at den enkelte arbeidstaker må arbeide minst hver tredje søndag, reduseres den ordinære arbeidstiden med utgangspunkt i 37,5 timer pr. uke slik: Hver arbeidet time på søn- og helgedag, jf. arbeidsmiljøloven (1), regnes lik 1 time og 10 minutter. Hver arbeidet time om natten, jf. arbeidsmiljøloven (1), regnes lik 1 time og 15 minutter. Det gis bare kompensasjon for arbeid som utføres enten om natten eller på søn- og helgedag. Arbeidstiden kan maksimalt reduseres til 33,6 timer i løpet av en uke og skal ikke overstige 35,5 timer per uke. * Trådte i kraft fra Forskjøvet arbeidstid Varslingsfrist Arbeidstakeren bør varsles så tidlig som mulig, og helst tre dager før den forskjøvede arbeidstiden. Absolutt siste frist er dagen før klokken I pkt. 6.8 i HTA kap. 1 og i B-rundskriv nr. 45/92 (KS) finner vi nærmere bestemmelser om forskjøvet arbeidstid, om godtgjøring ved forskjøvet arbeidstid og spesiell godtgjøring ved overskridelse av varslingsfristen. Fase 2 LÆRERVEILEDNING - 20 av 29

21 Vedlegg 4: NHO Ordinær arbeidstid pr. uke etter overenskomsten for pleie- og omsorg 5 er følgende: 37,5 timer pr. uke for personer som arbeider dagtid. 35,5 timer pr. uke for personer som arbeider døgnkontinuerlig skift eller turnus. 33,6 timer i uken for personer som arbeider helkontinuerlig skift Ordinær arbeidstid pr. uke etter overenskomst avtale 118 for ambulansefirmaer 4 er følgende: Den ordinære arbeidstiden skal være i henhold til Arbeidsmiljølovens Slik arbeidstiden er innrettet i ambulansesektoren vil dette i alminnelighet innebære en ukentlig arbeidstid på 35.5 timer, jfr. bilag til overenskomsten. Turnusarbeid (AML 10-4 og bilag 5 til Avtale 118) I henhold til Bilag 5 om nedsettelse av arbeidstiden pr. 1. januar 1987 skal det være 35,5 timers uke når Arbeidet drives "hovedsaklig" om natten. Døgnkontinuerlig skiftarbeid og "sammenlignbart" turnusarbeid. 2-skiftarbeid og "sammenlignbart" turnusarbeid som "regelmessig" drives på søn- og/eller helligdager. Arbeidstidsordninger som medfører at den enkelte må arbeide minst hver tredje søn- og/eller bevegelige helligdag. Slik arbeidstiden er innrettet i ambulansesektoren vil det i alminnelighet være en arbeidstid på 35,5, timers uke. I henhold til Avtale pkt. c skal det utarbeides egne arbeidsplaner for helgeog høytidsdager. Pleie- og omsorgsoverenskomsten 9: Arbeidstiden skal planlegges i samarbeid med tillitsvalgte, vaktordningene skal innarbeides i en plan For pleie- og omsorgsoverenskomsten ble partene under meklingen i 2010 enige om følgende: Protokolltilførsel: Partene er enige om å utrede konsekvenser for pleie- og omsorgsbedriftene i NHO Service ved evt. innføring av tariffestet bestemmelse vedrørende tredelt turnus som er gjennomført i Spekter området. Fase 2 LÆRERVEILEDNING - 21 av 29

22 Vakt på vaktrom (Avtale d): Vakt på vaktrom er arbeidstid. Arbeidstiden regnes 1:1. Det kan inngås lokal avtale om å benytte annen omregningsfaktor enn 1:1, men dette forutsetter organisasjonsmessig godkjennelse før iverksettelse. Når det gjelder betaling så godgjøres vakten med 1/3 timelønn. Etter avtale mellom bedriften og tillitsvalgte kan (jfr. AML 10-4.) vakt på vaktrom for 100 % stillinger legges opp på følgende måte: Vaktlengde på inntil 24 timer pr dag (døgnvakt) Inntil 64 timer i en enkelt uke Gjennomsnittlig 48 timer pr uke over turnusperioden To påfølgende døgnvakter lørdag og søndag To fridager mellom to døgnvakter med unntak av helg. Pleie og omsorgsoverenskomsten har ingen bestemmelser om vakt på vaktrom. Dersom slik avtale skal inngås må dette gjøres mellom arbeidstaker og tillitsvalgte jfr. 9. Hjemmevakt Overenskomst 118 har bestemmelser om hjemmevakt i 4. Hjemmevakten regnes som hovedregel med i den alminnelige arbeidstid etter omregningsfaktor 1:5. Det kan avtales en omregningsfaktor på 1:4 der hvor hjemmevakten medfører en urimelig stor belastning fysisk og sosialt. Ved turnus med kun hjemmevakt skal det foretas en gjennomsnittsberegning av arbeidstiden. Omregningen skal bestå av vakttid etter fastsatt omregningsfaktor pluss aktiv tid. Aktiv tid ved hjemmevakt er: Utrykningstid i henhold til journaler Nødvendig tid i forbindelse med vaktbytte Eventuelt andre oppgaver avtalt lokalt Overtid godgjøres kun når arbeidstid i avtalt turnusperiode overstiger den totale gjennomsnittsberegnede arbeidstiden for perioden Fase 2 LÆRERVEILEDNING - 22 av 29

23 Overenskomst for pleie- og omsorg har samme bestemmelse i 10: Med hjemmevakt forstås en ordning hvor arbeidstaker er tilgjengelig innen en frist som avtales på bedriften. Utkalling der det er avtalt ordning som gir den ansatte mulighet til å bevege seg utenom hjemmet, godtgjøres med et fast beløp avtalt av partene, i tillegg til den ordinære betaling for medgått tid. Ved eventuell utrykning skal arbeidstiden beregnes fra avreise hjemsted til retur hjemsted. Det er viktig å merke seg at betaling for slik vaktordning skal avtales mellom arbeidsgiver og tillitsvalgte på bedriften. Fase 2 LÆRERVEILEDNING - 23 av 29

24 Vedlegg 5: Oslo Kommune Skiftarbeid (overenskomsten 8.2) Arbeidstakere som arbeider helkontinuerlig skiftarbeid har en arbeidstid pr. uke på 33,6 timer. Lovendring 1. januar 2010 Etter 30 års arbeid for likestilling av skift- og turnusarbeid, har vi endelig har fått gjennomslag for en gradvis kompensasjon for ubekvem arbeidstid. Inngangsporten er at det arbeides minst hver tredje søn- og helgedag og at man arbeider dag, aften og natt. Endringen i arbeidsmiljøloven innebærer at1 times arbeid på søn- og helgedag regnes som 1 time og 10 minutter, og 1 times arbeid om natten regnes som 1 time og 15 minutter. Lovendringene følges opp i tariffavtaler, siden de fleste arbeidstakere er omfattet av avtaler som sikrer dem kortere arbeidstid enn det loven krever. Overenskomsten har tatt inn den nye bestemmelsen i Fase 2 LÆRERVEILEDNING - 24 av 29

25 Vedlegg 6: PBL Hovedtariffavtalen punkt 4.5 Arbeidstakere med ordinær dagarbeidstid slutter arbeidet, uten trekk i lønn, kl onsdag før skjærtorsdag, pinse- jul og nyttårsaften. Ovennevnte arbeidstakere med tjeneste på lørdag gis fri påskeaften uten trekk i lønn. Hovedtariffavtalen punkt 4.7 Egne bestemmelser for førskolelærer/pedagogisk leder for møtevirksomhet utenfor arbeidstiden. Hovedtariffavtalen punkt 4.8 Planlegging/forberedelse for øvrig personale. Fase 2 LÆRERVEILEDNING - 25 av 29

26 Vedlegg 7:Spekter Overenskomsten i Spekter Helse - Del III Likestilling av skift og turnus ble det innført nye bestemmelser for tredelt turnus i arbeidsmiljøloven 10-4(6). Endringen er langt på vei et gjennomslag for forbundenes mangeårig kamp for å likestille skift-og turnusarbeid. Intensjonen ved likestilling mellom skift- og turnusarbeidere var at de som hadde den største belastningen skulle få kortere arbeidstid. Endringen innebærer at ved tredelt skift- og turnusarbeid skal hver time arbeid på søn-og helgedag jf AML 10-10(1) regnes lik 1 time og 10 minutter. Hver time arbeid om natten jf AML 10-11(1) regnes som 1 time og 15 minutter Det er arbeidsplanen pr som vil danne grunnlag for beregning av en eventuell arbeidstidsreduksjon. Retningslinjer for praktisering av ny bestemmelse om tredelt turnusarbeid (Overenskomsten Spekter Helse) 1. Bestemmelsens ordlyd Pkt.2.5) Ordinær arbeidstid for tredelt turnusarbeid For tredelt turnusarbeid som ikke faller inn under 2.6 og som innebærer at den enkelte arbeidstaker må arbeide minst hver tredje søndag, reduseres den ordinære arbeidstiden etter 2.2 ved at hver time på søn- og helgedag, jf AML første ledd, regnes lik 1 time og 10 minutter, og hver time arbeidet om natten, jf AML første ledd, regnes lik 1 time og 15 minutter, ned til gjennomsnittlig 33,6 timer pr uke. Den ordinære arbeidstid må uansett ikke overstige gjennomsnittlig 35,5 timer pr uke. Fase 2 LÆRERVEILEDNING - 26 av 29

27 Det ble i overenskomstrevisjonen 2010 også avtalt følgende presiseringer vedrørende nytt punkt 2.5: Deltid Arbeidstakere som jobber deltid kommer inn under bestemmelsen når vilkårene er oppfylt. I henhold til den praksis som gjelder i staten, gis arbeidstidsreduksjonen slik at den gis uten forholdsmessig avkorting etter stillingsprosent. Det innebærer eksempelvis at 15min på en nattetime regner som 15min uavhengig av hvilken stillingsprosent vedkommende har. Bestemmelsen nedre begrensning i ukentlig arbeidstid på 33,6 timer gjelder forholdsmessig for deltidsansatte. Forholdet til overtid og ekstravakter. Tidsberegningen i punkt 2.5 gjelder kun for alminnelig arbeidstid(som er anført for arbeidsplanen) og ikke for ekstravakter eller overtidsarbeid. Virkningstidspunkt Virkningstidspunkt for denne bestemmelsen er Fase 2 LÆRERVEILEDNING - 27 av 29

28 Vedlegg 8: Stat Beredskapsvakt - HTA Hjemmevakt ble ved tariffoppgjøret 2008 endret til Beredskapsvakt utenfor arbeidsstedet i samsvar med arbeidsmiljøloven 10-8 (3). De lokale parter kan nå avtale fravik fra hovedregelen om 1/5 arbeidstidsberegning også ved mer belastende beredskapsvakt. Ved utførelse av pliktig og dokumenterbart aktivt arbeid under beredskapsvakten i 17, betales overtidsgodtgjørelse etter fellesbestemmelsene i 13. Dette omfatter også arbeidstakere som under beredskapsvakten utfører aktivt arbeid hjemmefra, f.eks. ved bruk av PC. Det skal avtales lokalt hvordan det aktive arbeidet skal dokumenteres. Fase 2 LÆRERVEILEDNING - 28 av 29

29 Vedlegg 9 FUS Hovedtariffavtalen punkt 4.2 Den ordinære arbeidstid skal ikke overstige gjennomsnittelig 37,5 timer pr. uke jfr AML 10-4 og 10-2 eller 7,5 t pr. dag Hovedtariffavtalen punkt 4.4 Arbeidstidens inndeling fastsettes av arbeidsgiver etter drøftinger med vedkommende organisasjons tillitsvalgte uavhengig av eldre lokale avtaler om arbeidstidens inndeling. Hovedtariffavtalen punkt 4.5 Arbeidstakere med ordinær dagarbeidstid slutter arbeidet, uten trekk i lønn, kl onsdag før skjærtorsdag Fase 2 LÆRERVEILEDNING - 29 av 29