Unges holdninger til bygg- og anleggsbransjen i Hedmark og kompetansebehovet i næringen

Transkript

1 ØF-notat 07/2012 Unges holdninger til bygg- og anleggsbransjen i Hedmark og kompetansebehovet i næringen En kartlegging av Per Kristian Alnes Tina Mathisen

2 Østlandsforskning Østlandsforskning ble etablert i Instituttet har siden 2011 vært organisert som et aksjeselskap med Hedmark fylkeskommune, Oppland fylkeskommune, Høgskolen i Lillehammer, Sparebanken Hedmark og Stiftelsen Østlandsforskning som eiere. Østlandsforskning er lokalisert på Lillehammer, men har også et kontor på Hamar. Instituttet driver anvendt, tverrfaglig forskning og utvikling. Østlandsforskning er orientert mot en bred og sammensatt gruppe brukere. Den faglige virksomheten er konsentrert om to områder: Næringsliv og regional utvikling Velferd, organisasjon og kommunikasjon Østlandsforskning viktigste oppdragsgivere er departementer, fylkeskommuner, kommuner, statlige etater, råd og utvalg, Norges forskningsråd, næringslivet og bransjeorganisasjoner.

3 ØF-notat 07/2012 Unges holdninger til bygg- og anleggsbransjen i Hedmark og kompetansebehovet i næringen En kartlegging av Per Kristian Alnes Tina Mathisen

4 Tittel: Forfatter: Unges holdninger til bygg- og anleggsbransjen i Hedmark og kompetansebehovet i næringen Per Kristian Alnes og Tina Mathisen ØF-notat nr.: 07/2012 ISSN nr.: Prosjektnummer: 1124 Prosjektnavn: Oppdragsgiver: Unges holdninger til bygg- og anleggsbransjen i Hedmark og kompetansebehovet i næringen Byggskolen Prosjektleder: Referat: Per Kristian Alnes Notatet kartlegger unges holdninger til bygg- og anleggsbransjen i Hedmark og kompetansebehovet i næringen. Det ble gjennomført spørreundersøkelser blant 10. klassinger, elever på Bygg- og anleggsteknikk og bedrifter innen bygg- og anleggsnæringen. Elevene har besvart spørsmål om holdninger til studier og framtidig arbeid innen bygg- og anleggsbransjen. Bedriftene har besvart spørsmål om rekrutteringsbehov, tilgang på arbeidskraft og hvor tilfreds de er med samarbeidet med videregående skoler. Emneord: Elever, bedrifter, bygg- og anleggsbransjen, holdninger, kompetansebehov, utdanning. Dato: November 2012 Antall sider: 80 Pris: Kr 150,- Utgiver: Østlandsforskning Postboks Lillehammer Telefon Telefaks epost: post@ostforsk.no Dette eksemplar er fremstilt etter KOPINOR, Stenergate Oslo 1. Ytterligere eksemplarfremstilling uten avtale og strid med åndsverkloven er straffbart og kan medføre erstatningsansvar.

5 FORORD Dette notatet beskriver unges holdninger til bygg og anleggsbransjen i Hedmark og bedrifters kompetanse /rekrutteringsbehov. Notatet er basert på spørreundersøkelser rettet mot elever i ungdomsskolen, elever på bygg og anleggsteknikk på videregående skole og bedrifter innen bygg og anlegg i fylket. Elevene har besvart spørsmål om holdninger til studier, karriere og fremtid i fylket. Bedriftene har besvart spørsmål om rekrutteringsbehov, tilgang på arbeidskraft og hvor tilfreds de er med samarbeidet med videregående skoler. Kartleggingen ble gjennomført vår/høst 2012 av Østlandsforskning på oppdrag for Byggskolen, som en del av Interregprosjektet Bygg og anleggskompetanse indre Skandinavia (Prosjektperiode ), der Byggskolen er prosjekteier sammen med Byggutbildning Star i Dalarna. Interreg er EUs program for å fremme sosial og økonomisk integrasjon over landegrensene gjennom regionalt samarbeid. Datainnsamling, analyser og skriving av notatet er gjennomført av Per Kristian Alnes og Tina Mathisen. Vi vil takke elevene som deltok i spørreundersøkelsene. Vi retter en spesiell takk til alle lærerne og rektorene som har hjulpet oss med å gjennomføre datainnsamlingen. Til sist vil vi takke Byggskolen for oppdraget og godt samarbeid. Lillehammer november 2012 Svein Erik Hagen forskningsleder Per Kristian Alnes prosjektleder

6

7 Innhold Sammendrag Unges holdninger til bygg- og anleggsbransjen i Hedmark Datainnsamling, utvalg og overførbarhet Resultater fra ungdomsskoleundersøkelsen Forventninger om framtidig jobb og utdanningslengde Interesse for å ta utdanning og jobbe innen bygg- og anleggsbransjen Resultater fra videregående skole, Bygg- og anleggsteknikk Drivkrefter, karrieremål og yrkesroller Utdanningens omdømme Forventninger om framtidig arbeid Kompetansebehov innen bygg- og anleggsbransjen Utvalg og svarinngang Kompetanseprofil, rekrutteringsbehov og tilgang på arbeidskraft Tilfredshet med utdanningstilbudet i fylket Referanseliste Vedlegg 1. Spørreskjema til elever 10. trinn Vedlegg 2. Spørreskjema til elever i videregående skole, bygg- og anleggsteknikk Vedlegg 3. Spørreskjema til bedrifter Figurer 10. trinn Figur 1: Hva er viktigst for deg når du skal velge et yrke for framtiden? Figur 2:Hvilke karrieremål er viktigst for deg å oppnå i framtiden? Figur 3: Hvor lang utdanning tror du at du kommer til å ta før du begynner å jobbe? Figur 4: Sammenheng mellom forventet utdanningslengde og foreldrenes utdanningsnivå Figur 5: Hva vil du aller helst jobbe med i framtiden? Figur 6:Hvor tror du at du kommer til å jobbe etter endt utdanning? Kjønnsfordelt Figur 7: Hvor tror du at du kommer til å jobbe etter endt utdanning? Regionsfordelt Figur 8: Hvordan tror du det er å jobbe innen bygg- og anleggsbransjen? Figur 9: Kjennskap til utdanningstilbudene innen Bygg- og anleggsteknikk i Hedmark. Kjønnsfordelt Figur 10: Kjennskap til utdanningstilbudene innen Bygg- og anleggsteknikk i Hedmark. Regionfordelt Figur 11: Kunne du tenke deg å søke på studieprogrammet Bygg- og anleggsteknikk på videregående? Kjønnsfordelt Figur 12: Kunne du tenke deg å søke på studieprogrammet Bygg- og anleggsteknikk på videregående? Regionfordelt Figur 13: Grunner for ikke å velge utdanning innen Bygg- og anleggsteknikk. Kjønnsfordelt Figur 14: Grunner for ikke å velge utdanning innen Bygg- og anleggsteknikk. Regionfordelt Figur 15: Påstander om utdanningen Figur 16: Hvilke drivkrefter betydde mest for deg i valg av utdanningsprogram? Figur 17: Hvilke karrieremål er viktigst for deg å oppnå i fremtiden?... 30

8 Figur 18: Innen hvilket område av samfunnsbygging kunne du tenke deg å jobbe? Figur 19: Hvilken yrkesrolle vil du helst ha i din første jobb etter at du er ferdig utdannet? Vdg.- undersøkelsen Figur 20: Utdanningens omdømme Figur 21: Innfrir utdanningen dine forventninger? Figur 22: Sannsynlighet for å anbefale utdanningen til andre elever som skal velge utdanningsprogram på VGS? Figur 23: Geografisk plassering etter endt utdanning Figur 24: Geografisk plassering etter endt utdanning fordelt på regioner Figur 25: Hvordan tror du det er å jobbe i det som kalles bygg-og anleggsbransjen? Figur 26: I hvilken grad føler elevene seg forberedt til å imøtekomme arbeidsgivernes forventninger og krav i arbeidslivet Figur 27: Hvor sannsynlig er det at du innen seks måneder etter endt utdanning får jobb innen yrket du utdanner deg til? Figur 28. Hvor sannsynlig er det at du kommer til å finne drømmejobben innen det yrket du utdanner deg til? Figur 29: Fordeling fagområder i utvalget Figur 30: Andel medarbeidere per utdanningsnivå (gjennomsnitt) Figur 31: Samlet behov for medarbeidere ut fra kompetanse/utdanning de kommende 24 måneder Figur 32: Behov for medarbeidere ut fra kompetanse/utdanning de kommende 24 måneder fordelt på fagområder Figur 33: Tilgang på erfarne medarbeidere, bosatt i Hedmark Figur 34: Tilgang på nyutdannete medarbeidere, bosatt i Hedmark Figur 35: Antall elever på Bygg- og anleggsteknikk i Hedmark Figur 36: Sannsynlighet for å gå utenfor Hedmark for å rekruttere nye medarbeidere de nærmeste 24 månedene Figur 37: Sannsynlighet for i hele tatt å få tak i den kompetansen det er behov for å rekruttere de nærmeste 24 månedene Figur 38: Hva slags type fag-/yrkesbakgrunn det er behov for å rekruttere i løpet av de neste 24 månedene? Figur 39: Samlet oppfatning om tilgangen på kompetanse vil være begrensende for bedriftenes aktivitetsvekst fremover? Figur 40: Oppfatning om tilgangen på kompetanse vil være begrensende for bedriftenes aktivitetsvekst fremover fordelt på fagområder? Figur 41: De viktigste egenskaper ved rekruttering av medarbeidere Figur 42: Hvor godt synes du følgende påstander passer angående byggrelatert utdanning i videregående skole i Hedmark? Figur 43: Vurdering av de byggrelaterte utdanningene på videregående skole i Hedmark, sammenlignet med landet forøvrig Tabeller Tabell 1: Krysstabell. Kjennskap til utdanning innen Bygg- og anleggsteknikk og lyst til å søke på utdanningen Tabell 2: Utdanningens omdømme Tabell 3: Sammenheng mellom innfridde forventninger til utdanningen og følelsen av å være forberedt til yrkeslivet. Absolutte tall

9 Unges holdninger til bygg- og anleggsbransjen i Hedmark og kompetansebehovet i næringen ØF-notat 08/2012 SAMMENDRAG Ungdomsskoleundersøkelsen 10. trinn Høy lønn og god balanse mellom arbeid og fritid er de viktigste faktorene for 10 klassingene ved valg av framtidig yrke. For guttene kan det se ut til at økonomi betyr litt mer enn for jentene. Ellers viser resultatene bl.a. at jentene ser på det som viktigere i valg av yrke at de får jobbe kreativt og får muligheter til å prøve ulike typer arbeid innenfor den bedriften de er ansatt i. Det er også en tydelig større andel av jentene som ønsker å jobbe utenlands, mens guttene i større grad enn jentene ønsker å jobbe praktisk og starte opp egen bedrift. Ønsket om framtidig yrke avspeiles til en viss grad i forventet utdanningslengde. En større andel av guttene forventer at deres utdanningsløp avsluttes etter yrkesforberedende videregående skole. Dette harmonerer med at guttene i større grad ønsker et praktisk yrke. Andelen jenter som tror de kommer til å ta universitet eller høyskoleutdanning er da også høyere enn hos guttene. Undersøkelsen påviser også at det er en signifikant positiv sammenheng mellom hvor lang utdanning elevene venter å ta og foreldrenes utdanningslengde. 40 prosent av elevene tror at de kommer til å få jobb i Hedmark etter endt utdanning. Som på spørsmålet om utdanningslengde er det også her tydelige kjønnsforskjeller. Nær halvparten av guttene og knapt en tredjedel av jentene tror de kommer til å jobbe i Hedmark. I tillegg til kjønnsforskjeller er det også regionale forskjeller. Elevene i Glåmdalen skiller seg ut fra resten av fylket med en tydelig lavere andel som forventer jobb i eget hjemfylke. Elevenes ønsker om framtidig yrke avspeiler en meget tradisjonell kjønnsfordeling. En klart større andel av jentene ønsker å jobbe innenfor helse/omsorg, sosialt arbeid og kultur/media og design. Guttene er klart sterkest representert innen bygg og anlegg, data/it, forsvaret, teknisk arbeid og transport. Innen administrative yrker, økonomi og juss er fordelingen lik mellom jenter og gutter. 44 prosent av guttene tror det er ganske eller meget gøy å jobbe i bygg og anleggsbransjen, mens tilsvarende andel av jentene er på 19 prosent. En relativt stor andel av både guttene og jentene svarer verken/eller, noe som enten kan tyde mangel på kunnskap om bransjen og/eller at de tror denne typen arbeid er ʺ sånn passelig interessantʺ. 7

10 Unges holdninger til bygg- og anleggsbransjen i Hedmark og kompetansebehovet i næringen ØF-notat 08/2012 Kunnskapen om utdanningstilbudet innen Bygg og anleggsteknikk på videregående skole er mangelfull blant elevene. Kun en fjerdedel av guttene og en tiendedel av jentene svarer at de kjenner godt til tilbudet. Nå må det nevnes at blant noen av skolene som har tatt del i undersøkelsen får elevene informasjon om de ulike studietilbudene på et senere tidspunkt enn da undersøkelsen ble gjennomført. 12 prosent av guttene og kun 1 prosent av jentene kan tenke seg å søke på Bygg og anleggsteknikk, mens en fjerdedel av guttene og 8 prosent av jentene svarer at de kanskje kan tenke seg å søke på denne utdanningen. Flertallet av de i «kanskje gruppen» tror det er ganske gøy å jobbe i bygg og anleggsbransjen, men har mangelfull kunnskap om utdanningen. I denne gruppen ligger dermed potensial til å få flere til å begynne på Byggog anleggsteknikk. Resultatene indikerer at økt og målrettet informasjon ut til skolene kan bidra til å gi et løft i søkermassen til Bygg og anleggsteknikk. Blant de som ser på denne utdanningen som helt uaktuell oppga i overkant av 90 prosent som begrunnelse at de ikke hadde interesse for faget. Elevenes vurdering av utdanningen innen Bygg og anleggsteknikk avspeiler en tradisjonell kjønnsrolleoppfatning. Rundt 60 prosent krysser av for at utdanningen passer best for gutter, mens 1 prosent krysser av for at den passer best for jenter. Ikke overraskende er det også en relativt høy andel som mener utdanningen passer best for de som liker å jobbe utendørs og kun med hendene. Det er en større andel av guttene som mener at det er kult å gå på Bygg og anleggsteknikk og at utdanningen er bare for de som liker å arbeide med hendene. På den annen side er det en litt større andel av jentene som mener utdanningen passer best for gutter og for de som liker å jobbe utendørs. Videregående skole, Bygg og anleggsteknikk Interessen for fagområdet er den viktigste årsaken til at elevene har valgt Bygg og anleggsteknikk. Dernest er det ønsket om en jobb med god lønn og gode framtidsutsikter som ser ut til å ha ført disse elevene i retning av dette studiet. Personlig utvikling og jobb med stor grad av frihet oppfattes også som viktig blant mange av elevene. På spørsmål om hvordan elevene tror det er å jobbe i bygg og anleggsbransjen svarer da også 90 prosent at de tror det er gøy. Sammenfattet kan en si at det er de personlige drivkreftene som er av størst betydning for å ha valgt Bygg og anleggsteknikk. Nyskapning og samfunnsnytte ser ikke ut til å være noe mange har lagt vekt på i valg av utdanning. Tilsvarende resultater fikk Prifloat i sin undersøkelse blant videregående elever innen byggteknikk i Dalarna (Samulelsson 2011). Det ble antydet i den svenske undersøkelsen at anleggssektoren i Dalarna har en betydelig lavere tiltrekningskraft og er mindre attraktivt enn bygningssektoren. I Hedmark kan det imidlertid se ut til at bildet er mer balansert og at begge sektorene er like attraktive blant elevene på Bygg og anleggsteknikk. 8

11 Unges holdninger til bygg- og anleggsbransjen i Hedmark og kompetansebehovet i næringen ØF-notat 08/ prosent av elevene mener at utdanningen innfrir deres forventninger og hele 80 prosent vil anbefale den til andre elever som skal velge studieprogram. Resultatene viser også at over halvparten av elevene er fornøyd med følgende seks mål for utdanningens omdømme; skolens status og rykte, lærernes kompetanse og undervisningsmetoder, utvalget av programmer, planlegging og tilrettelegging av utdanningen, samarbeidet med bedrifter og tilgangen til lærling /praksisplasser. Mest fornøyd er elevene med skolens status og rykte. Dernest følger lærernes kompetanse og utvalget av programmer, faktorer som kan knyttes direkte til skolehverdagen. De er derimot mer usikre på det som har med planleggingen av utdanningsforløpet og tilknytningen til lokale/regionale bedrifter og lærlingplasser. Dette kan skyldes at en relativt stor andel av respondentene går på VG1. Denne tolkningen styrkes hvis vi ser på undersøkelsen fra Dalarna, der det viste seg at man er mer fornøyd med de delene av utdanningen jo lengre i utdanningsforløpet man har kommet (Samuelson 2011). Det kan samtidig se ut til at det er det eksterne samarbeidet med bygg og anleggsbransjen som bør styrkes og at elevene bør få informasjon og kjennskap til mulighetene som finnes i forhold til lærlingplasser og annen form for samarbeid med bedrifter tidlig i utdanningsforløpet. 65 prosent av elevene tror at de kommer til å jobbe i Hedmark rett etter endt utdanning, mens tallet synker til 51 prosent etter tre år. Dette kan tyde på at elevene er forberedt på at yrkesvalget deres kan medføre at de må flytte på seg. På regionnivå skiller Glåmdalen seg ut. Her er det bare 27 prosent (rett etter endt utdanning) og 20 prosent (etter 3 år) som tror de vil jobbe i Hedmark. Et spørsmål man bør stille seg er derfor hva det er som gjør at elevene fra Glåmdalsregionen ikke tror at de kommer til å jobbe i Hedmark. Dette har sannsynligvis sammenheng med at Glåmdalsregionen dels er en del av Stor Oslos arbeidsmarkedsregion, og at mange unge i Glåmdalen derfor forventer å pendle eller flytte til Oslo/Akershus etter endt utdanning. 76 prosent av elevene ser det som sannsynlig at de får en jobb innen det yrket de utdanner seg til, 22 prosent er usikre og bare 2 prosent mener dette er usannsynlig. Blant elevene på bygg og anleggsprogrammet i Dalarna er det en enda høyere andel (82 prosent) som tror de vil få en jobb innen bygg og anleggsektoren. Likevel er det en større andel av elevene i Hedmark som tror de vil finne drømmejobben. 59 prosent av bygg og anleggselevene i Hedmark regner det som sannsynlig at de finner drømmejobben innen det yrket de utdanner seg til, 10 prosentpoeng flere enn i Dalarna. Bedriftsundersøkelsen I sum venter de 54 bedriftene som har deltatt i undersøkelsen å ansette 521 personer i løpet av de kommende 2 årene. Om lag en tredjedel av ansettelsene ventes å være personer med fagbrev fra videregående skole og en fjerdedel er ledere/høyskole /universitetsutdannete. Flest ufaglærte ventes det å bli ansatt innen anleggsbransjen, men dens andel av totalt antall ansettelser er høyest innen treteknikk. En forholdsvis stor andel ufaglærte kan 9

12 Unges holdninger til bygg- og anleggsbransjen i Hedmark og kompetansebehovet i næringen ØF-notat 08/2012 komme av at flere kontakter anser det som lite sannsynlig at de i det hele tatt kan klare å få rekruttert personer med formell utdanning framover. 35 prosent av bedriftene svarte ja på spørsmål et om tilgangen på kompetanse er begrensende for bedriftens aktivitetsnivå framover. Dette kan i utgangspunktet se ut til å være en høy andel, men Norges Banks nasjonale tall for næringen viser at ca. 70 prosent ser på tilgangen på arbeidskraft som en begrensning for aktivitetsvekst. Avviket skyldes i stor grad at aktivitetsnivået i enkelte deler av landet er meget høyt og har tiltatt betydelig de siste månedene, mens utviklingen har vært mer moderat i Hedmark. Blant våre respondenter er det liten forskjell i andel som oppgir tilgangen som en begrensning innen tre, bygg og anleggsteknikk. Klart størst andel finner vi innen klima, energi og miljøteknikk. Ikke overraskende er tilgangen på arbeidskraft vanskeligere jo høyere utdanning som etterspørres. Det er spesielt krevende å få tak i ingeniører. Ingen av respondentene oppfatter tilgangen på nyutdannete eller erfarne ingeniører som lett. Dette er en yrkesgruppe som det generelt både i fylket og i landet for øvrig er hard konkurranse om å få tak i, og konkurransen har tiltatt den senere tiden. Rundt 40 prosent av kontaktene ser det som sannsynlig at de må rekruttere ingeniører utenfor fylket. Det som er mer overraskende er at i overkant av halvparten av respondentene anser tilgangen på håndverkere med erfaring bosatt i Hedmark som meget vanskelig og 20 prosent som nokså vanskelig. I Prifloat sin kartlegging for Dalarna svarte 54 prosent av respondentene at tilgangen på håndverkere med erfaring var nokså eller meget vanskelig. Det kan tyde på et noe stramt lokalt arbeidsmarked også på svensk side, men utfordringene er ikke like store som på norsk side. Ca. en tredjedel av kontaktene venter å gå utenfor fylket for å rekruttere håndverkere. Tilgangen på nyutdannete fagarbeidere er heller ikke å betrakte som god i Hedmark. Nær halvparten av respondentene melder om nokså eller meget vanskelig tilgang. Dette kan enten tyde på at det uteksamineres for få fra Bygg og anleggsteknikkstudiet i Hedmark eller at en del av de som tar denne utdanningen ikke ønsker å arbeide i fylket. Det kan se ut til at tilgangen ikke blir bedret de nærmeste årene. Det er både i fylket og nasjonalt en negativ trend i antall elever som velger å ta utdanning innen Bygg og anleggsteknikk. Hvilke egenskaper synes så bedriftene er de viktigste ved rekruttering av nye medarbeidere? Som i Prifloats tilsvarende undersøkelse i Dalarna, er samarbeidsevner viktigst. Deretter følger villighet til å ta ansvar og evne til å arbeide selvstendig. Minst viktig er det å være flink til å lære opp andre. Gode opplæringsevner kommer også i Dalarna ut som den minst viktige egenskapen. 10

13 Unges holdninger til bygg- og anleggsbransjen i Hedmark og kompetansebehovet i næringen ØF-notat 08/2012 Bedriftene er i liten grad tilfreds med deler av den bygg og anleggsrelaterte utdanningen i videregående skole i Hedmark. På både spørsmål om utdanningen er tilpasset bedriftenes behov og om de ferdigutdannete elevenes kompetanse tilsvarer forventningene svarer flere negativt enn positivt. Derimot er det en større andel som mener skolen har et aktivt samarbeid med bedrifter/næringsliv enn de som mener det motsatte. Det er også et tydelig flertall av bedriftene som ser en stor verdi i å ta i mot videregående elever i arbeidspraksis, og flertallet mener også at de er godt forberedt på å gjøre det. Hovedtyngden av de bedriftene som mener de kan sammenligne utdanningen i Hedmark med resten av landet, vurderer utdanningen i Hedmark til å ligge på linje med resten av landet. Hva mener så bedriftene er viktige grep for å bedre samarbeidet mellom bedrift og skole. Flere la vekt på mer utplassering av elever, oftere dialogmøter og etableringer av forum. Fra enkelte ble det også foreslått at læreplanene kan forbedres ved å la næringslivet i sterkere grad ta del i utarbeidelsene av dem. 11

14 Unges holdninger til bygg- og anleggsbransjen i Hedmark og kompetansebehovet i næringen ØF-notat 08/

15 Unges holdninger til bygg- og anleggsbransjen i Hedmark og kompetansebehovet i næringen ØF-notat 08/ UNGES HOLDNINGER TIL BYGG- OG ANLEGGSBRANSJEN I HEDMARK 1.1 Datainnsamling, utvalg og overførbarhet Spørreskjemaene som er benyttet i kartleggingen har tatt utgangspunkt i en lignende kartlegging gjennomført av konsulentfirmaet Prifloat (Samuelson 2011) i Dalarna i Sverige. Spørsmålene ble oversatt til norsk og tilpasset etter det norske skolesystemet. Dette ble gjort for å kunne gjøre sammenligninger mellom de to regionene.vi har i tillegg lagt til spørsmål som vi mente ville være relevante og som kunne gi en bredere analyse for Hedmark. I begge undersøkelsene til elever la vi til bakgrunnsvariabelen, foreldres utdanningsnivå. Dette er en ofte benyttet variabel når man skal studere elvers studie og yrkesvalg da foreldres utdanningsnivå har klar påvirkning på barnas yrkesvalg (Boudon 1974). I spørreundersøkelsen rettet mot elever på 10. trinn la vi i tillegg inn en egen seksjon som gikk spesifikt på ønsket om å søke programfaget Bygg og anleggsteknikk, og holdninger til programfaget og bransjen generelt. Spørreskjemaene er lagt til som vedlegg til dette notatet. Datainnsamlingen ble gjennomført på to tidspunkt, henholdsvis i april og september Dette ble gjort etter en vurdering av hvilke tidspunkt som ville være mest gunstig i forhold til svarinngang. Datainnsamlingen på VGS ble satt til vårsemesteret, noe vi mente ville være et gunstig tidspunkt med tanke på at elevene på VG1 Bygg og anleggsteknikk da hadde fullført ett skoleår og dermed hadde hatt mulighet til å gjøre seg noen erfaringer og tanker rundt sine holdninger til både utdanningen og en mulig framtid i bygg og anleggsbransjen. Denne undersøkelsen var webbasert, det vil si at elevene besvarte et nettbasert spørreskjema i skoletiden. Datainnsamlingen blant 10. klassingene ble gjennomført i september. Tidspunktet ble vurdert som gunstig fordi det ikke skulle gjennomføres noen obligatoriske undersøkelser, eksamener, eller søknad til VGS på dette tidspunktet, og vi mente at det derfor ville være lettere å få skolene til å delta. Dataene fra ungdomsskoleelevene ble innhentet ved hjelp av papirbaserte spørreskjema. Alle de sju videregående skolene som tilbyr faget Bygg og anleggsteknikk i Hedmark ble kontaktet. Oppdragsgiver var behjelpelig med å opprette førstegangskontakt og henviste oss til en kontaktperson ved hver skole. Kontaktpersonene informerte elevene om 13

16 Unges holdninger til bygg- og anleggsbransjen i Hedmark og kompetansebehovet i næringen ØF-notat 08/2012 undersøkelsen og satte av tid til at elevene kunne gjennomføre den. Alle skolene takket ja til å delta, men noen falt fra underveis. I alt deltok 5 skoler og vi fikk inn svar fra 150 elever. Det utgjør om lag 40 prosent av totalt antall elever på Bygg og anleggsteknikk i 2011/12. Svarinngangen ga følgende regionale fordeling ut fra elevenes bostedsadresse: Hamarregionen Glåmdalen Sør Østerdal Nord Østerdal Total Antall respondenter Prosentvis fordeling 41 % 30 % 15 % 13 % 100 % Kjønnsfordelingen blant respondentene i videregående skole er svært skjevfordelt. Kun 2 av respondentene er jenter. I populasjonen av bygg og anleggselever i Hedmark utgjør jenter kun 3 prosent. Vi har derfor valgt å ikke gjøre noen analyser på bakgrunn av variabelen kjønn, slik som det ble gjort i forbindelse med undersøkelsen i Dalarna (Samuelson 2011). Førstegangskontakten med ungdomsskolene ble opprettet ved å sende en invitasjon til skolelederne med spørsmål om deres skole ønsket å delta i kartleggingen. Alle ungdomsskolene i Hedmark ble invitert til å delta. Til sammen svarte 15 skoler at deres 10.klassinger kunne være med. Dette utgjorde elever og av disse var det 83 prosent som besvarte undersøkelsen. 14

17 Unges holdninger til bygg- og anleggsbransjen i Hedmark og kompetansebehovet i næringen ØF-notat 08/2012 Ungdomsskoler som deltok i undersøkelsen: Børstad ungdomsskole Ener ungdomsskole Furnes ungdomsskole Nes ungdomsskole Romedal ungdomsskole Stange ungdomsskole Nord-Odal ungdomsskole Sør-Odal ungdomsskole Grue barne- og ungdomsskole Våler ungdomsskole Trysil ungdomsskole Moelv ungdomsskole Holt ungdomsskole Alvdal ungdomsskole Elverum ungdomsskole 1300 elever, Antall svar: 1085 Gutter: 53% Jenter: 47% 1.2 Resultater fra ungdomsskoleundersøkelsen. I dette kapitlet presenteres resultatene fra spørreundersøkelsen rettet mot elever på 10. trinn. I første del av undersøkelsen kartlegges hvilke forventninger 10. klassingene har om framtidig jobb og hvor lang utdanning de venter å ta. I andre del av undersøkelsen kartlegges interessen for å ta utdanning innen Bygg og anleggsteknikk og hvordan de tror det er å jobbe i bygg og anleggsbransjen Forventninger om framtidig jobb og utdanningslengde Karrieremål og viktige faktorer ved valg av yrke Elevene ble innledningsvis i undersøkelsen bedt om å besvare hvilke faktorer de anser som viktige i forhold til framtidig yrke og i forhold til karrieremål. Elevene fikk presentert flere svaralternativer og de kunne krysse av for opp til 3 svaralternativer på begge spørsmål. Det å bygge opp en god privatøkonomi, ha høy lønn og god balanse mellom arbeid og fritid skiller seg ut som de viktigste faktorene både på spørsmål om karrieremål og ved valg av yrke. For guttene kan det se ut til at økonomi betyr litt mer enn for jentene, mens 15

18 Unges holdninger til bygg- og anleggsbransjen i Hedmark og kompetansebehovet i næringen ØF-notat 08/2012 resultatene antyder et litt motsatt bilde i balansen mellom arbeid og fritid. Størst kjønnsforskjell på spørsmålet om viktighet ved framtidig yrke er det relativt sett på svaralternativet «Å jobbe praktisk med hendene», hvor en tredjedel av guttene og en femtedel av jentene krysset av. Ellers viser resultatene bl.a. at jentene ser på det som viktigere i valg av yrke at de får jobbe kreativt og får muligheter til å prøve ulike typer arbeid innenfor den bedriften de er ansatt i. På spørsmålet om karrieremål er det en tydelig større andel av jentene som ønsker å jobbe utenlands, mens guttene i klart større grad enn jentene har et mål om å starte opp egen bedrift og utvikle nye produkter. Rangeringen av karrieremål og viktighet ved valg av yrke er meget sammenfallende med Prifloat sin undersøkelse rettet mot 9. klassinger i Dalarna, både totalt og kjønnsfordelt. Figur 1: Hva er viktigst for deg når du skal velge et yrke for framtiden? God balanse mellom arbeid og fritid 57 % 56 % Høy lønn 58 % 67 % Jobbe kreativt 21 % 16 % Jobbe fritt og selvstendig 21 % 18 % Jobbe praktisk "med hendene" 19 % 32 % En jobb med store utfordringer Å jobbe med ting som som er med på å utvikle samfunnet 11 % 10 % 11 % 9 % Å få jobbe utendørs 5 % 9 % Jente Gutt Å starte egen bedrift 5 % 8 % Å lede prosjekter 4 % 5 % Utvikle/skape nye produkter Få muligheten til å prøve ulike typer arbeid innenfor det firmaet/oprganisasjonen der du er ansatt 3 % 9 % 13 % 8 % At du i framtiden får muligheten til å jobbe som sjef/leder 12 % 11 % Bli spesialist innen et bestemt område 20 % 16 % Annet 19 % 13 % 0 % 10 % 20 % 30 % 40 % 50 % 60 % 70 % 80 % 90 % 100 % 16

19 Unges holdninger til bygg- og anleggsbransjen i Hedmark og kompetansebehovet i næringen ØF-notat 08/2012 Figur 2:Hvilke karrieremål er viktigst for deg å oppnå i framtiden? God balanse mellom arbeid og fritid Bygge opp god privatøkonomi En selvstendig arbeidsrolle Arbeid som gir deg utfordringer Å få jobbe internasjonalt Bidra til samfunnsutvikling Starte egen bedrift Lede prosjekter Utvikle nye produkter Mulighet til å bytte arbeidsoppgaver Oppnå en ledende posisjon Få spesialkompetanse Annet 17% 13% 30% 27% 25% 15% 10% 10% 8% 14% 4% 8% 5% 10% 6% 7% 10% 15% 14% 9% 20% 17% 58% 55% 52% 60% Jente Gutt 0% 10% 20% 30% 40% 50% 60% 70% 80% 90% 100% Utdanningslengde Det er en signifikant forskjell mellom gutter og jenter i forventet utdanningslengde etter ungdomsskolen. Dette harmonerer til en viss grad med resultatene ovenfor som viste at en tydelig overvekt av guttene ønsker et praktisk yrke. 38 prosent av guttene og kun 15 prosent av jentene venter at deres utdanningsløp avsluttes etter yrkesforberedende videregående skole. Andelen jenter som tror de kommer til å ta universitet eller høyskoleutdanning er da også atskillig høyere enn hos guttene. 66 prosent av jentene og 46 prosent av guttene venter å ta et såpass langt utdanningsløp. 17

20 Unges holdninger til bygg- og anleggsbransjen i Hedmark og kompetansebehovet i næringen ØF-notat 08/2012 Figur 3: Hvor lang utdanning tror du at du kommer til å ta før du begynner å jobbe? 40 % 38 % 35 % 30 % Gutt Jente 32 % 34 % 25 % 23 % 23 % 20 % 15 % 15 % 17 % 20 % 10 % 5 % 0 % Yrkesforberedende videregående skole Studiespesialiserende videregående skole Fagskole eller universitet/høyskole (under 4 år) Høyere grad fra universitet eller høyskole (4 år eller mer) I spørreskjemaet ba vi også elevene svare på spørsmål om foreldrenes utdanningsnivå. Hensikten var å se om det er en sammenheng mellom foreldrenes utdanningsnivå og utdanningsløpet barna venter å ta. Av de 1085 elevene som deltok på spørreundersøkelsen, var det 653 som kunne svare på dette spørsmålet. Resultatene viser i statistisk terminologi en signifikant positiv sammenheng mellom hvor lang utdanning elevene venter å ta og hvor lang utdanning foreldrene har. Andelen som venter at de kommer til å avslutte utdanningen etter videregående skole er på 50 prosent blant dem som har foreldre uten høyere utdanning, mens andelen faller til 14 prosent blant dem som har minst en forelder med lengre høy utdanning (4 år eller mer). 18