Universitetet for Miljø og Biovitenskap (UMB), Isotoplaboratoriet/CERAD SFF, Institutt for Plante og Miljøvitenskap,
|
|
- Julius Sørensen
- 7 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Universitetet for Miljø og Biovitenskap (UMB), Isotoplaboratoriet/CERAD SFF, Institutt for Plante og Miljøvitenskap, Postbok 5003, N-1432 Ås Telefon: Fax: Report tittel: Screeningundersøkelse: Sporelementer og radionuklider i økologisk dyrkede grønnsaker versjon rettet Forfattere: Brit Salbu 1), Anicke Brandt-Kjelsen 1), Lene Valle 1), Lindis Skipperud 1) og Espen Govasmark 2) 1) Isotoplaboratoriet/CERAD CoE, Institutt for Plant og Miljøvitenskap, UMB, Ås 2) Bioforsk, Ås ISSN Report no : 3/2013 Dato:: Seksjon: CERAD SFF/Miljøkjemi Geografisk region: nasjonal Sidetall:11 Finansiering: Bioforsk, Ås. Mål: Det er utført en screeningundersøkelse for å vurdere om utvalgte grønnsaker som er økologisk dyrket i et alunskiferområde har høyere konsentrasjoner av spormetaller, arsen og radionuklider enn konvensjonelt dyrkede grønnsaker i samme område, eller høyere enn kommersielt tilgjengelige grønnsaker. Screeningstudiet er igangsatt for å vurdere om en mer detaljert undersøkelse bør iverksettes. Hovedresultat: Basert på stikkprøver viste resultatene at alunskiferjord fra Hedmark inneholder moderat til høye konsentrasjoner av ulike sporelementer, uran samt datterproduktet polonium. Overføring av sporelementer og U fra jord til grønnsaker var generelt relativt lav, og varierer med grønnsakstype. Til tross for et begrenset prøvemateriale indikerte screeninganalysen at økologisk produserte grønnsaker hadde noe høyere konsentrasjon og overføringsfaktorer for Cd, As og Ni enn konvensjonelt produserte grønnsaker. Cd i stikkprøver var høyest for økologisk gulrot, salat og potet samt butikkinnkjøpt løk av ukjent opprinnelse. Da grenseverdier for Cd også varierer også med grønnsakstyper, ligger alle produkter dyrket på alunskiferjord innenfor gjeldende grenseverdier. Konklusjon: Det høye nivået av enkelte spormetaller og radionuklider i alunskiferjord tilsier at en mer omfattende undersøkelse av spesielt U, Ra-226, Pb-210 og Po-210 samt Cd, As, Pb og Ni i grønnsaker produsert i alunskiferområder i Norge bør igangsettes. Slike studier vil gi informasjon alunskiferjord er velegnet for grønnsaksdyrking. Nøkkelord: Sporelementer, radionuklider, alunskiferjord, grønnsaker, økologisk dyrking Prosjektleder 1
2 Rettelser Screeningundersøkelse: Sporelementer og radionuklider i økologisk dyrkede grønnsaker versjon rettet Rettelser som er foretatt i denne rapporten i forhold til opprinnelig rapport: Sporelementer og radionuklider i økologisk dyrkede grønnsaker ISSN Report no : 2/2013 Det er foretatt 3 typer rettelser: 1) faglig, 2) design og 3) språklig. 1. Faglig Det er kun ett punkt som avviker faglig: Første rapport (Tabell 6) var upresis og anga grenseverdier for kadmium som gjelder uspesifiserte grønnsaker 0,05 mg/kg. Rapporten tok ikke høyde for at grenseverdien for kadmium i storkonsumvekster som potet og gulrot er regulert som unntak og er høyere enn i uspesifiserte grønnsaker (0,1 mg/kg). Tabell 6 er endret og følger forskriftens tekst for grenseverdier for Cd i uspesifiserte grønnsaker og i grønnsakstyper angitt som unntak. Diskusjonen omkring grenseverdier er derfor utvidet (Seksjon 6.2 Sporelementer og radionuklider i ulike grønnsaker) og et par setninger om dette er tatt inn i Konklusjon og Sammendrag. Grenseverdiene for Cd varierer mhp grønnsakstyper; gulrot med høyest Cd nivå lå på angitt grenseverdi for rot- og knollvekster (0,1 mg/kg), mens butikkinnkjøpt løk med lavere Cd innhold overskred grensen for uspesifikke grønnsaker (0,05 mg/kg). 2. Design 1. siden Da tilbakemelding fra lesere viser at de legger for liten vekt på målet og konklusjonen for screeningundersøkelsen, og for stor vekt på enkeltresultater, fokuserer 1.siden på Mål, Hovedresultat og Konklusjon. Sammendraget er imidlertid mer utfyllende. 3. Språklig Det er foretatt noen språklige forenklinger og presisjoner uten at dette endrer meningsinnholdet. Konklusjon: De foretatte endringer rokker ikke ved rapportens konklusjon om at en mer omfattende undersøkelse av grønnsaksdyrking på alunskiferjord bør igangsettes. 2
3 UMB rapport (ISSN Report no : 2/2013) Screeningundersøkelse: Sporelementer og radionuklider i økologisk dyrkede grønnsaker Brit Salbu 1), Anicke Brandt-Kjelsen 1), Lene Valle 1), Lindis Skipperud 1) og Espen Govasmark 2) 1) Isotoplaboratoriet/CERAD CoE, Institutt for Plant og Miljøvitenskap, UMB 2) Bioforsk Sammendrag Det er utført en screeningundersøkelse for å vurdere om utvalgte grønnsaker som er økologisk dyrket i et alunskiferområde har høyere konsentrasjoner av spormetaller, arsen og radionuklider enn konvensjonelt dyrkede grønnsaker i samme område. Screeningstudiet ble igangsatt for å vurdere om en mer detaljert undersøkelse bør iverksettes. Basert på stikkprøver viste resultatene at alunskiferjord fra Hedmark inneholdt moderat til høye konsentrasjoner av ulike sporelementer, mens konsentrasjonen av uran og datterprodukter som polonium (Po-210) var uventet høy sammenliknet med jord fra andre områder. Overføring av sporelementer og radionuklider fra jord til grønnsaker var generelt lav. Kadmiumnivået i grønnsaker varierte (0,005-0,095 mg/kg våtvekt) og var høyest for gulrot (0.095 mg/kg), salat (0,066 mg/kg) og vasket uskrellet potet (0,065 mg/kg) fra økologisk produksjon samt butikkinnkjøpt løk av ukjent opprinnelse (0.08 mg/kg). Anbefalte grenseverdier for Cd varierer også med grønnsakstype; 0,050 mg Cd/kg for uspesifisert grønnsaker, 0,1 mg Cd/kg for rot - og knollgrønnsaker (f. eks. gulrøtter, potet) og 0,2 mg/kg for bladgrønnsaker (f. eks. salat). Stikkprøve av økologisk gulrot viste Cd nivå svarende til grenseverdien 0,1 mg/kg, mens potet og salat var lavere enn angitte grenser. Da løk og purrevekster tilhører klassen uspesifiserte grønnsaker med grenseverdi 0,05 mg/kg, oversteg butikkinnkjøpt løk denne grensen, selv om Cd konsentrasjonen var lavere enn i gulrot. Til tross for et meget begrenset prøvemateriale indikerte screeninganalysen at økologiske produserte grønnsaker hadde noe høyere konsentrasjon og noe høyere overføringsfaktorer for sporelementer som Cd, As og Ni enn konvensjonelt produserte grønnsaker i alunskiferområder. Uran ble bare påvist i småpotet som er økologisk produsert på jord med høyest U konsentrasjon, mens nivået av polonium (Po-210) var lavere enn deteksjonsgrensen. Uran vil i liten grad representere et problem, mens små endringer i jordkjemiske forhold kan påvirke mobilisering og opptak av datterproduktene radium (Ra-226), polonium (Po-210) og bly (Pb-210). I tillegg kan jordkontaminasjon bidra til forurensning av overflatevekster (for eksempel salat). Internasjonalt er også samvirkende effekter av uran, urandøtre og arsen (As) fått økende oppmerksomhet. Vi har ingen informasjon om nivået av naturlig forekommende radionuklider (NORM) i grønnsaker produsert i alunskiferområder i Norge. Det relativt høye nivået av enkelte 3
4 spormetaller og radionuklider i stikkprøver fra alunskiferjord tilsier at en mer omfattende undersøkelse av spesielt U, Ra-226, Pb-210 og Po-210 samt Cd, As, Pb og Ni i grønnsaker produsert i alunskiferområder i Norge bør igangsettes. Slike undersøkelser vil gi informasjon om alunskiferjord er egnet for økologisk og konvensjonell dyrking og om eventuelle tiltak bør iverksettes. Vi gjør oppmerksom på at resultatene ikke er representativt for norsk grønnsaksproduksjon. Det understrekes at undersøkelsen er basert på stikkprøver, hvor målet var å vurdere behovet for detaljerte studier av spormetaller og radionuklider i grønnsaker dyrket på alunskiferjord. Resultatet viser tydelig at et slikt behov er til stede. 1. Mål Målet med en screeningundersøkelse er å vurdere om utvalgte grønnsaker som er økologisk dyrket i et alunskiferområde har høyere konsentrasjoner av spormetaller, arsen og radionuklider enn konvensjonelt dyrkede grønnsaker i samme område, eller høyere enn kommersielt tilgjengelige grønnsaker. Resultatene fra screeningstudiet vil være bestemmende om en mer detaljert undersøkelse bør iverksettes. 2. Kort bakgrunn I 2011 ble forskriften til Forurensningsloven endret, og radioaktive stoffer ble inkludert i begrepet miljøgifter. Norge har relativt store forekomster av naturlig forekommende radionuklider (NORM), og enkelte områder (for eksempel Fen i Telemark) viser gammadosehastigheter som er blant de høyeste i Europa. Uranholdige mineraler som alunskifer og granitter er også utbredt på Sør/Østlandet (for eksempel Østfold, Vestfold, Oslo/Akershus, Hedmark/Buskerud dvs på begge sider av Mjøsa). Strålevernets radonkart gir et godt inntrykk av NORM forekomstene (U holdige bergarter og mineraler) i Norge. Avfallsmasser fra vei, jernbane eller tunnelbygging i alunskiferområder må nå behandles iht Forurensningsloven. Alunskiferområder benyttes også til matproduksjon. Uran er et langlivet radioaktivt grunnstoff og gir opphav til en rekke radioaktive datterprodukter som radium (Ra-226), radon (Rn-222), polonium (Po-210) og radioaktivt bly (Pb-210). Radium har lignende egenskaper som kalsium (vannløselig), radon er en ikke-reaktiv edelgass, mens polonium og bly er partikkelreaktive stoffer. Ra-226 og Po-210 er alfaemittere og er de største dosebidragsytere som finnes (høyeste dosekonversjonsfaktor). Doser til mennesker skjer via inhalasjon (edelgassen radon går over til Po-210 og Pb-210 som gir dose), mat og drikke. Ved dyrking av grønnsaker kan Ra-226, Po-210 og Pb-210 tas opp via rot og translokeres til overjordiske plantedeler eller være direkte deponert på overflater (jordkontaminasjon). Vi har i dag ingen kunnskap om dosebidraget fra dyrking av grønnsaker i alunskiferområder, verken konvensjonelt eller økologisk dyrket. Denne screening undersøkelsen danner basis for en vurdering om en mer detaljert undersøkelse bør iverksettes. 4
5 I denne rapporten brukes begrepene Screeningundersøkelse: stikkprøveanalyser for å fastslå om det er behov for videre undersøkelser Sporelementer: grunnstoffer som normalt foreligger i lave konsentrasjoner (mindre enn 1 ppm), inkluderer metaller og arsen (As) Tungmetaller: grunnstoffer som tilhører innskuddsmetallene i det periodiske system (ikke As) Radionuklider: radioaktive isotoper av et grunnstoff (for eksempel poloniumisotopen Po- 210) 3. Prøvematerialet Det ble innsamlet prøver av utvalgte grønnsaker dvs stikkprøver av løk, potet, blomkål, gulrot og salat fra 3 ulike gårder i samme alunskiferområdet i Hedmark: gårdene Øk1 og Øk2 omfatter produksjon av økologisk dyrket grønnsaker og gården Konv som er konvensjonelt drevet. I tillegg ble det innsamlet jordprøver fra dyrkingsområdene. Det ble også kjøpt inn tilsvarende kommersielt tilgjengelige grønnsaker fra butikk. 4. Variabler og metoder Variabler Utvalgte sporelementer: nikkel (Ni), kobber (Cu), kadmium (Cd), barium (Ba), bly (Pb) samt arsen (As) dvs sporelementer som vi venter skal være forhøyet i alunskiferområder. Utvalgte radionuklider: uran (U-238 som gir opphav til datternuklidene radium (Ra-226), bly (Pb-210) og polonium (Po-210) samt stikkprøver av polonium (Po-210) i jord og potet. Pb-210 er en radioaktiv isotop av bly. Forbehandling Prøvepreparering og analyser ble utført ved Isotoplaboratoriet/CERAD CoE, Institutt for Miljøog plantevitenskap (IPM) på Universitet for Miljø- og Biovitenskap (UMB). Vaskede grønnsaker (hele frukter) og jord (ca g) ble frysetørket, homogenisert og nøyaktig innveid før oppslutning og videre analyser. Det ble tatt ut fem prøver fra hver innsamlet jordprøve. Målemetoder Konsentrasjonen av spormetaller og uran ble målt ved hjelp av Induktivt koplet plasma masse spektrometri (ICP-MS) (Agilent 8800 Triple Quadrupole ICP-MS). Konsentrasjoner av 210 Po ble målt ved hjelp av alfaspektrometer (6 Canberra modell 7401 alfaspektrometre koblet til Canberra ADC modell 1520). Usikkerhet er basert på statistikk (5 prøveuttak per jordprøve). 5
6 5. Resultater Konsentrasjonsnivåer av sporelementer og uran i jord, grønnsaker og beregnede overføringsfaktorer er gitt i tabellene 1-3. Konsentrasjonsnivå i jord Konsentrasjonen av sporelementer og radionuklider i jord fra dyrkingsområdene på gårdene Øk1, Øk2 og Konv er gitt i tabell 1aog b. På Øk1 var jord tilgjengelig på 3 ulike dyrkingsområder (løk, potet, uspesifisert), mens en jordprøve var tilgjengelig fra Øk2 og Konv. Tabell 1a. Totalkonsentrasjoner av sporelementer og U i jord, mg/kg tørrvekt (n=1 og 5 uttak) Prøve Cr Co Ni Cu Zn As Cd Ba Pb U Øk1 45 ± 2 10 ± 0,4 55 ± 1 48 ± ± 6 20 ± 0,5 1,8 ± 0, ± ± 0,5 14 ± 0,6 Øk1 løk 51 ± 1 13 ± 1 64 ± 3 48 ± ± 4 19 ± 1 1,8 ± 0, ± ± 0,4 16 ± 0,4 Øk1 56 ± 14 ± 86 ± 1 57 ± 155 ± 20 ± 1 2,0 ± 1565 ± 21 ± 48 ± 2 potet 1 0, , ,5 Konv 42 ± 3 12 ± 1 42 ± 1 36 ± ± 6 13 ± 1 1,3 ± 0, ± ± 0,6 6,3 ± 0,2 Øk2 66 ± 3 17 ± ± 5 90 ± ± 5 53 ± 2 3,5 ± 0, ± ± 0,7 31 ± 1 Tabell 1b. Konsentrasjonen av Po-210 i jord, Bq/kg tørrvekt (n=1). Usikkerhet mindre enn 10 %. Prøve 210 Po (Bq/kg) Øk1 725 Øk1 potet 883 Øk1 løk 627 Øk Konv 989 6
7 Konsentrasjon i grønnsaker Konsentrasjonen av utvalgte sporelementer og U i ulike grønnsaker er gitt i tabell 2. Tabell 2. Totalkonsentrasjoner av sporelementer og U i grønnsaker, µg/kg våtvekt (n=1). Relativt standardavvik < 5 %. Konsentrasjonen av Po-210 i uskrellet småpotet er under deteksjonsgrensen. Prøve Ni Cu As Cd Ba Pb U Blomkål Øk1 Konv Rema 1000 Ultra Coop Gulrot Øk2 Rema 1000 Ultra Coop Løk Øk1 Konv Øk2 Rema 1000 Ultra Coop Vasket, uskrellet potet Øk1 (store) Øk1 (små) Øk2 (små) Rema 1000 Ultra Coop Salat Øk1 Rema 1000 Ultra Coop , ,83 3,5 0,81 3,51 1,34 0,65 1,11 2,10 1,69 5,67 1,61 3,13 1,02 4,29 2,66 1,56 1,14 4,86 2,87 0,59 0, ,1 8,2 6,8 5, ,3 4, ,5 3,5 1,6 1,9 2,8 6,5 3,6 7,9 2,0 3,2 7,2 5,4 2,5 1,3 11,2 Overføringsfaktorer Overføringsfaktorer (mg/kg tørrvekt grønnsaker/mg/kg tørrvekt jord) som beskriver overføring av sporelementer og U fra jord til grønnsaker er gitt i Tabell 3. Overføringsfaktorene er beregnet 7
8 basert på jordprøvene på de ulike gårdene. På løk og potet fra Øk1 er stedspesifikke jordprøver brukt i utregningen. Cd og Cu har de høyeste transferfaktorene. Tabell 3. Overføringsfaktorer (mg/kg tørrvekt grønnsaker/mg/kg tørrvekt jord, eller Bq/kg grønnsaker/bq/kg jord). Gård As Cd Ba Pb Ni Cu U Blomkål Øk1 Konv 3,1* ,15 0,04 0,01 0,01 1,3*10-3 0,02 0,02 0,05 0,09 Gulrot Øk2 5,1*10-4 0,21 0,06 7,5*10-4 0,02 0,04 Løk Øk1 Konv Øk2 6,7*10-4 8,3*10-4 1,0*10-3 0,08 0,11 0,09 0,04 0,01 0,02 0,02 8,3*10-3 8,9*10-3 0,03 0,08 0, Uskrellet potet Øk1 (store) Øk1 (små) Øk2 (små) 5,3*10-4 1,2*10-4 2,1*10-4 0,04 0,05 0,04 2,7*10-3 8,0*10-3 1,1*10-3 8,7*10-4 6,3*10-4 3,5*10-3 5,6*10-3 3,3*10-3 0,13 0,06 0,10 5,8* Salat Øk1 1,8*10-3 0,28 0,02 2,0*10-3 0,02 0,12 6. Diskusjon 6.1 Sporelementer og radionuklider i jord Til tross for begrenset prøvemateriale av sporelementer i jord fra Øk1, Øk2 og Konv indikerer resultatene (enkel statistisk analyse) at Øk2 har høyere konsentrasjoner (p < 0,05) av Cr, Co, Ni, Cu, Zn, As, Cd og Pb i jord. Konv som er konvensjonelt drevet har lavere konsentrasjoner (p < 0,05) av Ni, Cu, Cd, As, Ba og U. Potetjorda fra Øk1 viste høyere konsentrasjoner (p < 0,05) av Ba og U i jord enn i jorda fra de andre gårdene. Resultatene basert på 3 ulike jordprøver fra Øk1, viste at de fleste variable var relativt homogent fordelt. Det synes ikke å foreligge klare grenseverdier for konsentrasjoner av sporelementer eller uran i norsk landbruksjord. Innenfor landbruksområdet er jordkvalitetskriterier bare inkludert i Gjødselvareforskriften som angir grenseverdier for jord når slam skal benyttes som gjødsel/jordforbedring uavhengig av type landbruksproduksjon. De angitte jordkvalitetskriteriene 8
9 (Tabell 4) skal sikre at dyrka jord med høyt innhold av tungmetaller ikke tilføres ytterligere tungmetaller med slam. Tabell 4: Maks tillatt tungmetallkonsentrasjon i dyrka jord (Landbruks- og matdepartementet 2003) når slam benyttes som jordforbedringsmiddel. Sammenlignet med disse jordkvalitetsverdiene lå konsentrasjonen av Ni og Cd i jord fra alle gårdene over tillatt grense (Tabell 4). Dette gjelder også for Zn, med unntak av løkjorda fra Øk1. Øk2 og potetjorda fra Øk1 inneholdt også forhøyede konsentrasjoner av Cu. Det er mer relevant å sammenligne jordverdiene med Helsebaserte tilstandsklasser for forurenset grunn utarbeidet av SFT (2009). Dette er en klasseinndeling som tar utgangspunkt i konsentrasjoner av miljøgifter i jord. Nivåene er et uttrykk for hva SFT (nå Miljødirektoratet) regner som god eller dårlig miljøtilstand. SFT bruker også disse klassene til å sette grenser for hvilke nivåer som ut fra en helsevurdering kan aksepteres av miljøgifter i jord ved ulik arealbruk. Iht Veileder til «Helsebaserte tilstandsklasser for forurenset grunn TA 2553/2009» er det anbefalt at toppjord i boligområder skal tilfredsstille Tilstandsklasse 2 eller lavere, da det er grunn til å anta at det dyrkes grønnsaker og lignende til privat konsum på arealene. Sammenlignes jordverdiene i alunskiferjord med SFTs klassifikasjoner (Tabell 5) vil sporelementer som Pb, Zn og Cu tilfalle klasse 1 Meget God, Cd og Ni i klasse 2 God og mens As, og mulig Cr, avhengig av tilstandsform, kommer i klasse 3 Moderat - 4 Dårlig. Tabell 5. Tilstandsklasser for forurenset grunn, mg/kg tørrvekt. SFT(2009). Element Meget god God Moderat Dårlig Svært dårlig Alunskiferjord mg/kg TS Arsen < Bly < Kadmium <1,5 1, ,3-3.5 Kobber <
10 Sink < Krom (III) < Krom (VI) < Nikkel < Det er ikke angitt noen klasser for uran eller urandøtre som Po-210 eller Ra-226. Verdensgjennomsnittet for uran i jord ligger på 3 mg/kg (UNSCEAR, 2008). Konsentrasjonen av uran i jord fra alle gårdene (14-48 mg/kg) er langt høyere enn verdensgjennomsnittet. Dette er forventet ettersom det ligger i et område med alunskifer som kan være rik på uran. For Po-210 er verdensgjennomsnittet anslått til å ligge på Bq/kg (Persson og Holm 2011). Konsentrasjonene av Po-210 i jorda fra alle gårdene ( Bq/kg) ligger godt over verdensgjennomsnittet. Den høyeste konsentrasjonen av Po-210 finnes hos Øk2, men jord fra Konv viste også forhøyet konsentrasjonsnivå. 6.2 Sporelementer og radionuklider i ulike grønnsaker Til tross for forhøyede konsentrasjoner av sporelementer og radionuklider i alunskiferjord var konsentrasjonene av de fleste sporelementene i grønnsaker relativt lave. Iht Forskrift av 27. september 2002 om visse forurensede stoffer i næringsmidler er det utarbeidet grenseverdier for et begrenset antall metaller (Cd, Pb, Hg og Sn) i grønnsaker. Konsentrasjonen av Pb i grønnsaker var langt lavere enn angitt tiltaksgrenser (Tabell 6). Tabell 6 angir grenseverdier for Cd i uspesifiserte grønnsaker (0,05 mg/kg), med unntak for en rekke grønnsaksgrupper. Unntaket omfatter for eksempel rot- og knollvekster dvs storkonsumvekster som potet og gulrot (grenseverdi 0,1 mg Cd/kg) og bladgrønnsaker som salat (grenseverdi 0,2 mg Cd/kg). Tabell 6. Grenseverdier for Cd og Pb i aktuelle vegetabilske produkter (Forskrift av 27. september 2002 om visse forurensede stoffer i næringsmidler). Kadmium, Cd Produkt Grenseverdi mg/kg våtvekt Korn, unntatt kli, kim, hvete og ris 0,10 Kli, kim, hvete, ris 0,20 Soyabønner Grønnsaker og frukt, unntatt 0,05 bladgrønnsaker, friske urter, bladkål, sopp, stengelgrønnsaker, rot- og knollvekster. Stengelgrønnsaker, rot- og knollvekster, 0,10 unntatt knollselleri. For poteter gjelder 10
11 grenseverdien for skrelte poteter Bladgrønnsaker, friske urter, knollselleri og følgende sopper: Agaricus bisporus (hagesopp), Pleurotus ostreatus (østerssopp), Lentinula edodes (shitake) 0,20 Bly, Pb Belgvekster, korn og belgfrukter 0,20 Grønnsaker, unntatt kål, bladgrønnsaker, 0,10 friske urter, sopp. For poteter gjelder grenseverdien for skrelte poteter Kål, bladgrønnsaker(43) og følgende 0,30 sopper: Agaricus bisporus (hagesopp), Pleurotus ostreatus (østerssopp), Lentinula edodes (shitake) Frukt, unntatt småfrukter og bær 0,10 Bær og småfrukt 0,20 Kadmiumnivået i grønnsaker varierte (0,005-0,095 mg/kg våtvekt) og var høyest for gulrot (0.095 mg/kg), salat (0,066 mg/kg) og vasket uskrellet potet (0,065 mg/kg) fra økologisk produksjon samt butikkinnkjøpt løk av ukjent opprinnelse (0.08 mg/kg). Stikkprøvene lå noe høyt sammenlignet med grenseverdi for grønnsaker generelt (0,050 mg/kg), men lavere enn grenseverdien for rot - og knollgrønnsaker (0,1 mg/kg). Stikkprøve av økologisk gulrot viste et Cd nivå svarende til grenseverdien 0,1 mg/kg, mens potet og salat var lavere enn angitte grenser. Da løk og purrevekster tilhører klassen uspesifiserte grønnsaker med grenseverdi 0,05 mg/kg, oversteg butikkinnkjøpt løk denne grensen, selv om Cd konsentrasjonen var lavere enn i gulrot. Vi mangler grenseverdier for mange sporelementer og uran og urandøtre. Selv om prøvematerialet er begrenset og konsentrasjonene relativt lave, ble det jevnt over funnet noe høyere konsentrasjoner av Cd, As og Ni i de økologisk produserte grønnsakene sammenliknet med de som var produsert konvensjonelt. Uran ble bare påvist i økologisk dyrket småpotet, mens Po-210 nivået i potet var lavere enn deteksjonsgrensen. Basert på et meget begrenset antall stikkprøver indikerte resultatene at opptaket av spormetaller fra alunskiferjord varierte med grønnsakstyper: Blomkål: Nikkel-, Cd- og Ba konsentrasjonene var høyere i økologisk blomkål fra Øk1 sammenliknet med Konv og butikkjøpt. Arsen og Cu var høyest i butikkjøpt blomkål, mens konsentrasjonen av Pb var høyest fra konvensjonell drift på alunskifer. Gulrot: Nikkel, As, Cd og Ba var høyere fra økologisk drift på Øk2 gård sammenlignet med butikk. Det var høyere konsentrasjoner av Pb fra grønnsaker kjøpt i butikk sammenliknet med økologisk. Løk: Nikkel, As, og Ba var høyest på løk fra ene av de økologiske gårdene (Øk2). Øk1 (økologisk) og Konv (konvensjonell) i alunskiferområde viste tilsvarende konsentrasjoner av As 11
12 og Ni. En butikkjøpt gul løk hadde betydelige høyere Cd konsentrasjon sammenliknet med de andre prøvene. Potet: Småpotet fra økologisk drift hadde høyest konsentrasjoner av Ni, Cu, As og Ba. Bly ble kun funnet i poteter fra Øk1 og ikke i potet fra de andre gårdene. Kobberkonsentrasjonen var høyere i økologisk sammenliknet med butikk. Det var derimot mindre forskjell på stor potet fra økologisk sammenliknet med butikk, noe som kan skyldes økt vanninnhold og vekt på poteten som bidrar at konsentrasjonen av sporelementer reduseres. Salat: Nikkel, Cu, As, Cd, Ba og Pb var høyere i økologisk sammenliknet med butikk. Nivåene i salat var generelt høyere enn i andre grønnsaker. Stikkprøvene er ikke representative for grønnsaksdyrking i Norge. Resultatene er derfor sammenlignet med data fra en landsdekkende undersøkelse hvor 544 prøver av 19 ulike grønnsaktyper ble analysert (Serikstad et al, 2012). Verdiene var jevnt over lave for alle grønnsaktypene. Gjennomsnittlig innhold i potet var <0,007 og 0,012 mg/kg for hhv Pb og Cd. Gulrotprøvene inneholdt gjennomsnittlig <0,008 og 0,026 mg/kg for hhv Pb og Cd. Sammenlignet med dette studiet, var Pb nivået i vår screeningundersøkelse tilsvarende lavt, mens økologisk gulrot og uskrellet potet hadde Cd konsentrasjoner godt over rapportert gjennomsnittsnivå (Serikstad et al, 2012). 6.3 Overføringsfaktorer Overføringsfaktorene i Tabell 3 er basert på tørrvekt, og kan multipliseres med 4-5 om våtvekt basis benyttes. Høyest overføring fra jord til grønnsaker ble observert for Cd og Cu, som normalt er mobilt i jord. Overføringsfaktor for U og Po-210 er meget lav (lavere enn deteksjonsgrensen). Overføring fra jord til grønnsaker synes å være generelt lavt, men er noe høyere mhp As, Cd og Ni for økologisk produkter enn for konvensjonelt produserte produkter, hvor salat er mest utsatt. Dette skyldes antagelig overflatekontaminasjon i tillegg til rotopptak. 7. Konklusjon Til tross for et meget begrenset prøvemateriale viste screeningundesøkelsen at konsentrasjonen av sporelementer i alunskiferjord på Hedmark var moderat til høy, mens nivået av uran og datterprodukter (Po-210) var uventet høyt. Overføring av sporelementer og U fra alunskiferjord til grønnsaker var generelt lav, og innenfor gjeldende grenseverdier. Resultatene indikerte likevel at økologisk produserte grønnsaker hadde noe høyere konsentrasjon og høyere overføringsfaktorer for enkelte spormetallene (for Cd, As og Ni) enn konvensjonelt produserte grønnsaker. Uran er bare påvist i småpotet som er økologisk produsert på jord med høyest U konsentrasjon. Poloniumanalyser ble kun gjort for potet da det var her de høyeste konsentrasjonene av tungmetaller og uran ble funnet. Nivået av Po-210 var imidlertid lavere enn deteksjonsgrensen, 12
13 noe som tilsier lav overføringsfaktor som også viste for U. Den internasjonale grenseverdien for inntak (Limit of Intake, ALI) av Po-210 via mat (5 kbq/år) er også lav, dvs 15 Bq/day (NRC 2011). Det forventes at Po-210 i diett også kommer fra andre kilder enn grønnsaker. Konsentrasjonen av uran og datterprodukter som Po-210 i økologisk dyrket jord fra Hedmark var uventet høy sammenliknet med jord fra andre områder (Fen) og verdensgjennomsnittet (Persson og Holm 2011). Uran vil i liten grad representere et problem, mens små endringer i jordkjemiske forhold (ph, ionestyrke, lavmolekylære organiske ligander) kan påvirke mobilisering og opptak av Ra-226, Po-210 og Pb-210. I tillegg kan jordkontaminasjon bidra til forurensning av overflatevekster som salat. Internasjonalt er også mulig samvirkende effekter mellom uran, urandøtre og As fått økende oppmerksomhet. Vi har ingen informasjon om NORM-nivået i grønnsaker produsert i alunskiferområder i Norge. Det høye nivået av enkelte spormetaller og radionuklider i alunskiferjord tilsier at en mer omfattende undersøkelse spesielt av U, Ra-226, Pb-210 og Po-210 samt Cd, As, Ni og Pb i ulike grønnsaker produsert i alunskiferområder i Norge bør igangsettes. Slike studier vil gi informasjon alunskiferjord er egnet for både økologisk og konvensjonell dyrking, og om eventuelle tiltak kan anvendes. Denne problemstilling er også av internasjonal interesse. Takk Forfatterne vil takke samarbeidende gårdsbruk som ga Bioforsk tillatelse til prøvetaking. Referanser Lovdata. FOR nr 1290: Forskrift om fôrvarer Lovdata. Forskrift 4. juli 2003 nr 951 om gjødselvarer mv. av organisk opphav. ( 25, 24 og referer til 10) (Gjødselvareforskriften) Lovdata. Forskrift av 27. september 2002 om visse forurende stoffer i næringsmidler, vedlegg Grenseverdier for visse forurensende stoffer i næringsmidler, samt Helse og omsorgsdepartementet, EØSkomite vedtak 30.04, 2012 Helsebaserte tilstandsklasser for forurenset grunn. SFT Rapport TA2553/2009 Mattilsynet. Veiledning til forskrift 4. juli 2003 nr 951 om gjødselvarer mv. av organisk opphav Persson, B. R. R. og Holm, E. (2011). Polonium-210 and lead-210 in the terrestrial environment: a historical review. Journal of Environmental Radioactivity, 102 (5): Serikstad, G.L., McKinnon, K. og Eggen, T. (2012). Bioforsk Rapport vol. 7 nr UNSCEAR (United Nations Scientific Committee on Effects of Atomic Radiation). (2008). Sources and Effects of Ionizing Radiation, Report to the General Assembly with Scientific Annexes. Nations, U. (red.). New York. 13
Fremst innen nytenkende og verdiskapende avfallshåndtering. - For miljøets skyld
Fremst innen nytenkende og verdiskapende avfallshåndtering - For miljøets skyld Avfall Norge, Helsfyr, Deponering av avfall 28-29.10-2010 Mottak, behandling og deponering av forurenset jord Hvilke utfordringer
DetaljerUtvikling av regelverk for bruk av aske som gjødselprodukt
Utvikling av regelverk for bruk av aske som gjødselprodukt Gardermoen, 15. oktober 2013 Mattilsynet, Hovedkontoret Torhild T Compaore Seniorrådgiver, Seksjon planter, økologi og GM Oversikt over innhold
DetaljerForurenset grunn: Avfallsfraksjon som kan skape utfordringer
Forurenset grunn: Avfallsfraksjon som kan skape utfordringer Guro Kristine Milli, miljørådgiver COWI AS 1 11. SEPTEMBER 2012 Hva er forurenset grunn? 2 Foto: Regjeringen.no Hvordan forurenses grunnen?
DetaljerRapport 2008. Rapport vedrørende Kvikksølvinnhold i. brosme, blåskjell og kongesnegl fanget. ved Skjervøyskjæret ved vraket av. lasteskipet Orizaba
Rapport 2008 Rapport vedrørende Kvikksølvinnhold i brosme, blåskjell og kongesnegl fanget ved Skjervøyskjæret ved vraket av lasteskipet Orizaba Kåre Julshamn og Sylvia Frantzen Nasjonalt institutt for
DetaljerEffekt av betongslam som kalkingsmiddel og innhold av tungmetaller. Arne Sæbø
Effekt av betongslam som kalkingsmiddel og innhold av tungmetaller. Arne Sæbø Bioforsk Vest, Særheim 2 Sammendrag: Landbrukskalk og betongslam ble tilført moldblandet morenejord i august 2011, med henholdsvis
DetaljerNOR/311R0420.lbjo OJ L 111/11, p. 3-6 COMMISSION REGULATION (EU) No 420/2011 of 29 April 2011 amending Regulation (EC) No 1881/2006 setting maximum
NOR/311R0420.lbjo OJ L 111/11, p. 3-6 COMMISSION REGULATION (EU) No 420/2011 of 29 April 2011 amending Regulation (EC) No 1881/2006 setting maximum levels for certain contaminants in foodstuffs KOMMISJONSFORORDNING
DetaljerKJEMISK KVALITET PÅ SALGSPRODUKTET JORD. Ola A. Eggen, Rolf Tore Ottesen, Øydis Iren Opheim og Håvard Bjordal m.fl.
KJEMISK KVALITET PÅ SALGSPRODUKTET JORD Ola A. Eggen, Rolf Tore Ottesen, Øydis Iren Opheim og Håvard Bjordal m.fl. SALGSPRODUKTET JORD Overskuddsmasser Organisk materiale Sand/Skjellsand MÅL Dokumentere
DetaljerAvrenning fra alunskifer Taraldrud deponi i Ski kommune
Forskningsprogrammet Black Shale Avrenning fra alunskifer Taraldrud deponi i Ski kommune Roger Roseth Bioforsk Amund Gaut Sweco Norge AS Tore Frogner Dokken AS Kim Rudolph-Lund - NGI Regjeringskvartalet?
DetaljerNGU Rapport 2007.010. Naturlige forekomster av arsen og tungmetaller langs jernbanenettet
NGU Rapport 2007.010 Naturlige forekomster av arsen og tungmetaller langs jernbanenettet INNHOLD 1. INNLEDNING... 4 1.1. JERNBANENETTET... 4 1.2. JERNBANEVERKETS PUKKLEVERANDØRER... 5 1.3. FLOMSEDIMENTDATABASEN...
DetaljerNATURLIG RADIOAKTIVITET. Prøve (0-23 mm) fra Berg Betong ANS. fra. Masseuttak Hjellnes i Ullsfjord
1 NATURLIG RADIOAKTIVITET i Prøve (0-23 mm) fra Berg Betong ANS fra Masseuttak Hjellnes i Ullsfjord Rapport skrevet for Berg Betong ANS (referanse Aksel Østhus) 08-08- 2009 Tom Myran Professor i Bergteknikk/HMS
DetaljerAske en ny ressurs? Trond Knapp Haraldsen Bioforsk Jord og miljø 1432 Ås. Fagdag biprodukter Oslo, 11. november 2010
Aske en ny ressurs? Trond Knapp Haraldsen Bioforsk Jord og miljø 1432 Ås Fagdag biprodukter Oslo, 11. november 2010 Aske verdens eldste mineralgjødsel Aske var hovedgjødsla i det gamle svedjejordbruket
DetaljerANALYSE AV SEDIMENTKJERNER FRA VÅGEN
ANALYSE AV SEDIMENTKJERNER FRA VÅGEN 1/30 BERGEN KOMMUNE ANALYSE AV SEDIMENTKJERNER FRA VÅGEN FAGNOTAT 2/30 ANALYSE AV SEDIMENTKJERNER FRA VÅGEN INNHOLD Sammendrag 4 1 Bakgrunn 5 2 Metode 5 2.1 Undersøkt
DetaljerAnalyse av slam og overvann friluftsområde Holt/Vestvollen Bakgrunn og beskrivelse
NOTAT OPPDRAG Brånås avfallsdeponi DOKUMENTKODE 20150367-00- RIM-NOT-004 EMNE og slam i friluftsområde TILGJENGELIGHET Åpen OPPDRAGSGIVER Skedsmo kommune OPPDRAGSLEDER Siri Nesbakken KONTAKTPERSON Tor
DetaljerForslag til forskrift om betong- og teglavfall. Thomas Hartnik, seksjon for avfall og grunnforurensning
Forslag til forskrift om betong- og teglavfall Thomas Hartnik, seksjon for avfall og grunnforurensning Bakgrunn formål med ny forskrift Formålet med forskriften er å fremme gjenvinning av betong- og teglavfall
DetaljerTeknisk dokument 11. Avrenning fra syredannende bergarter. Veiskjæringer i Gran- og Røyken kommune
Teknisk dokument 11 Avrenning fra syredannende bergarter Veiskjæringer i Gran- og Røyken kommune Referanse: Kolstad Trine, Prendergast Josephine, Gäfvert Torbjørn og Thørring Håvard Avrenning fra syredannende
DetaljerFORUNDERSØKELSE FORURENSET GRUNN BJØLSTADSLETTA P-PLASS
VÆRSTE UTVIKLING AS FORUNDERSØKELSE FORURENSET GRUNN BJØLSTADSLETTA P-PLASS ADRESSE COWI AS Kobberslagerstredet 2 Kråkerøy Postboks 123 1601 Fredrikstad TLF +47 02694 WWW cowi.no 1 Innledning COWI AS har
DetaljerNy gjødselvareforskrift- NIBIOs vurderingsgrunnlag
Ny gjødselvareforskrift- NIBIOs vurderingsgrunnlag Trond Knapp Haraldsen, Eva Brod og Erik Joner NIBIO, Divisjon for miljø og naturressurser, Ås Innspillsmøte, 24.11.2017, Oslo NIBIOs utgangspunkt for
DetaljerRapport nr.: 2002.023 ISSN 0800-3416 Gradering: Åpen Tittel: Ulovlig søppelbrenning i Tromsø kommune - tungmetall- og PAH konsentrasjoner i aske
Norges geologiske undersøkelse 7491 TRONDHEIM Tlf. 73 90 40 00 Telefaks 73 92 16 20 RAPPORT Rapport nr.: 2002.023 ISSN 0800-3416 Gradering: Åpen Tittel: Ulovlig søppelbrenning i Tromsø kommune - tungmetall-
DetaljerMiljøforvaltning i kommunene - utfordringer og erfaringer. Utfordringer ved prøvetaking av forurenset grunn
Miljøforvaltning i kommunene - utfordringer og erfaringer Utfordringer ved prøvetaking av forurenset grunn Vidar Ellefsen Golder Associates AS Det er behov for miljøtekniske undersøkelser Hvor mye undersøkelser
DetaljerPRØVETAKING AV MASSER VÆRSTEBROA. KOMMENTAR TIL MÅLERESULTATER
VÆRSTE UTVIKLING AS PRØVETAKING AV MASSER VÆRSTEBROA. KOMMENTAR TIL MÅLERESULTATER ADRESSE COWI AS Kobberslagerstredet 2 Kråkerøy Postboks 123 1601 Fredrikstad Norge TLF +47 02694 WWW cowi.no Signaturer:
DetaljerUndersøkelse av miljøgiftinnhold i ny sjøbunn ved Gimle og i blåskjell og blæretang ved Ranvik, Lystad og Thorøya i Sandefjord
Undersøkelse av miljøgiftinnhold i ny sjøbunn ved Gimle og i blåskjell og blæretang ved, og i Sandefjord Notat Utarbeidet av Sigurd Øxnevad 31. januar 2011 Gjennomføring Prøvetaking av sedimenter Feltarbeidet
DetaljerRAPPORT. Luftovervåking i Rana. Årsrapport 2009. Statens hus 3708 SKIEN Att. Rune Aasheim. 0 SFT-kontrakt nr. B-150 Eli Gunvor Hunnes
Kunde: SFT Seksjon for kontroll og overvåkning i Grenland Adresse: Molab as 8607 Mo i Rana Telefon: 75 13 63 50 Telefax: 75 13 68 31 Organisasjonsnr.: NO 953 018 144 MVA RAPPORT Luftovervåking i Rana.
DetaljerRV.4 Gran grense Jaren Alunskifer - Kildekarakterisering og miljørisiko
RV.4 Gran grense Jaren Alunskifer - Kildekarakterisering og miljørisiko Lene S. Heier, Lindis Skipperud, Marit N. Pettersen, Ole Christian Lind, Hans Christian Teien, Emilio Alvarenga, Sondre Meland, Brit
DetaljerFROGNER KRYSSINGSSPOR DETALJPLAN FAGNOTAT FORURENSET GRUNN
FROGNER KRYSSINGSSPOR DETALJPLAN FAGNOTAT FORURENSET GRUNN 00A Første utgave 24.06.2011 AT/xx AT/xx AT/xx Rev. Revisjonen gjelder Dato Utarb. av Kontr. av Godkj. Av HOVEDBANEN LILLESTRØM EIDSVOLL Ant.
DetaljerRapport nr.: ISSN Gradering: Åpen Tittel: Miljøundersøkelse av spredning av miljøgifter fra snødeponiet i Ilabekken.
Norges geologiske undersøkelse 7491 TRONDHEIM Tlf. 73 90 40 00 Telefaks 73 92 16 20 RAPPORT Rapport nr.: 2004.041 ISSN 0800-3416 Gradering: Åpen Tittel: Miljøundersøkelse av spredning av miljøgifter fra
DetaljerDETALJREGULERINGSPLAN FOR STORGATEN TERRASSE, SARPSBORG KOMMUNE
DETALJREGULERINGSPLAN FOR STORGATEN TERRASSE, SARPSBORG KOMMUNE ADRESSE COWI AS Kobberslagerstredet 2 Kråkerøy Postboks 123 1601 Fredrikstad Norge TLF +47 02694 WWW cowi.no PRØVETAKING FORURENSET GRUNN
DetaljerKommune: Tromsø. Prosjektnr.:
Postboks 3006 - Lade 7002 TRONDHEIM Tlf. 73 90 40 11 Telefaks 73 92 16 20 RAPPORT Rapport nr.: 2002.022 ISSN 0800-3416 Gradering: Åpen Tittel: Miljøteknisk grunnundersøkelse av Rådhuskvartalet i Tromsø
DetaljerUtnyttelse av biorest rundt Lillehammer/GLØR
Utnyttelse av biorest rundt Lillehammer/GLØR Espen Govasmark Bioforsk Jord og Miljø & Tommy Nesbakk GLØR Biologisk behandling biogass og kompostering Stavanger 21-22 september 2009 Resultater fra prosjektet
DetaljerVEDLEGG # 20 Miljøtekniske undersøkelser: Tolkning av analyseresultater
OPPDRAGSNUMMER 256261 STRANDVEIEN 1 VEDLEGG # 20 Miljøtekniske undersøkelser: Tolkning av analyseresultater Vurdering av analyseresultater tungmetaller på land Element Dyp TS As Cd Cr Cu Hg Ni Pb Zn Prøvenr/punkt
DetaljerTilleggsberegninger for fortynning i resipienten
Til: Fra: Bergmesteren Raudsand AS Norconsult AS Dato 2018-09-06 Tilleggsberegninger for fortynning i resipienten Bakgrunn Bergmesteren Raudsand AS har mottatt mange høringsuttalelser fra ulike aktører
DetaljerFakultet for naturvitenskap og teknologi. EKSAMEN I KJ 2050, GRUNNKURS I ANALYTISK KJEMI (7,5 sp) Fredag 21. desember 2012 kl. 9.00 13.00.
NTNU Norges teknisk-naturvitenskapelige Universitet, Trondheim Fakultet for naturvitenskap og teknologi Institutt for kjemi EKSAMEN I KJ 2050, GRUNNKURS I ANALYTISK KJEMI (7,5 sp) Fredag 21. desember 2012
DetaljerAske hovedgjødsla i svedjejordbruket og viktig ingrediens i resirkulert NPKgjødsel
Aske hovedgjødsla i svedjejordbruket og viktig ingrediens i resirkulert NPKgjødsel Trond Knapp Haraldsen Bioforsk Jord og miljø 1432 Ås Bruk av aske fra biobrensel NFR, Oslo, 8. juni 2011 Aske verdens
DetaljerHAFTOR JOHNSENSGATE 36
SARPSBORG KOMMUNE HAFTOR JOHNSENSGATE 36 PRØVETAKING FORURENSET GRUNN 28. SEPTEMBER 2015, KOMMENTAR TIL MÅLERESULTATER ADRESSE COWI AS Kobberslagerstredet 2 Kråkerøy Postboks 123 1601 Fredrikstad Norge
DetaljerMiljøteknisk grunnundersøkelse Haugenstien gnr./bnr. 106/255
Miljøteknisk grunnundersøkelse Haugenstien gnr./bnr. 106/255 Forurensingsseksjonen 2015 Sammendrag FUS foretok, på oppdrag av Omsorgsbygg Oslo KF, fjellkontrollboring samt miljøteknisk grunnundersøkelse
DetaljerKlassifisering av jord som farlig avfall Håndtering av krøllete regelverk. Miljøringen14. mars 2016 Marianne Seland
Klassifisering av jord som farlig avfall Håndtering av krøllete regelverk Miljøringen14. mars 2016 Marianne Seland Forurenset jord? Hva trenger du for å finne ut om jord er forurenset? Når kan vi bruke
DetaljerRadon i vann. Trine Kolstad Statens strålevern
Radon i vann Trine Kolstad Statens strålevern Lillestrøm, september 2011 Innhold Hva er radon? Kilder Radon og helserisiko Radonmåling i vann Forekomster av radon i norsk vannforsyning Tiltak Oppsummering
Detaljer046 NORSK OLJE OG GASS ANBEFALTE RETNINGSLINJER FOR KRAV TIL BARITTKVALITET
046 NORSK OLJE OG GASS ANBEFALTE RETNINGSLINJER FOR KRAV TIL BARITTKVALITET Utgitt i sept 1995 av en arbeidsgruppe under Underutvalg Ytre Miljø Nr.: 046 Etablert: 21.09.95 Rev. nr: Rev. dato: Side 1 av
Detaljer0,20 0,15 0,10 0,05 0,20 0,15 0,10 0,05
59 A) Barduelva (196) B) Altaelva (212) C) Tanaelva (234) D) Pasvikelva (246) Figur 4.11.2.7 Variasjon i konsentrasjoner av kadmium (Cd, μg/l) i perioden 1990-2008, på RID-stasjonene i Barduelva (A), Altaelva
DetaljerÅrsrapport for utslipp eller påslipp av avløpsvann fra næring. Følgende dokumenter skal vedlegges årsrapporten:
ULLENSAKER kommune Årsrapport for utslipp eller påslipp av avløpsvann fra næring Utfylling av årsrapportskjema Årsrapportskjemaet skal fylles ut med organisasjonsnummer, fakturaadresse, virksomhetens gårds-
DetaljerBetong Sør - supplerende undersøkelse
R a p p o r t Oppdrag: bmoppdragsnavn1 bmemne1 Rapport: Supplerende miljøteknisk undersøkelse av betong i grunnen bminit1 Oppdragsgiver: Betong Sør 17. oktober 2012 Betong Sør - supplerende undersøkelse
DetaljerKAMPEN SKOLE - GYMBYGNING
ADRESSE COWI AS Grensenveien 88 0663 Oslo TLF +47 02694 WWW cowi.no KAMPEN SKOLE - GYMBYGNING Foreløpig grunnundersøkelse og tiltaksplan OKTOBER 2013 Undervisningsbygg Oslo KF OPPDRAGSNR. A044337 DOKUMENTNR.
DetaljerRAPPORT L.NR. 5926-2010. Jordundersøkelse: Løvås oppveksttun Bergen kommune
RAPPORT L.NR. 5926-2010 Jordundersøkelse: Løvås oppveksttun Bergen kommune Norsk institutt for vannforskning RAPPORT Hovedkontor Sørlandsavdelingen Østlandsavdelingen Vestlandsavdelingen NIVA Midt-Norge
DetaljerPrøve av mellomlagrede masser er merket «PR2 lager», og ble utført som blandprøvetaking. Bilde av området hvor massene er lagt er vist i Figur 2.
Hysnes terminalkai, Rissa. Analyseresultater supplerende prøver multiconsult.no Prøve av mellomlagrede masser er merket «PR2 lager», og ble utført som blandprøvetaking. Bilde av området hvor massene er
DetaljerHvor miljøvennlig er fellingskjemikalier? Grønne kjemikalier?
Hvor miljøvennlig er fellingskjemikalier? Grønne kjemikalier? Stein Petter Næss, Kemira Chemicals AS Kemira Water Hvor miljøvennlig er fellingskjemikalier? Grønne kjemikalier? Hvor miljøvennlig er fellingskjemikalier?
DetaljerRapport nr.: ISSN Gradering: Åpen Tittel: Mindre miljøprosjekter grunnundersøkelse av Hålogaland Teater tomten, Tromsø.
Norges geologiske undersøkelse 7491 TRONDHEIM Tlf. 73 90 40 00 Telefaks 73 92 16 20 RAPPORT Rapport nr.: 2003.002 ISSN 0800-3416 Gradering: Åpen Tittel: Mindre miljøprosjekter grunnundersøkelse av Hålogaland
DetaljerRV.4 Gran grense Jaren Alunskifer - Kildekarakterisering og miljørisiko
RV.4 Gran grense Jaren Alunskifer - Kildekarakterisering og miljørisiko Lindis Skipperud, Marit N. Pettersen, Frøydis Meen Værsted, Hans Christian Teien, Turid Hertel-Aas, Sondre Meland, Brit Salbu Center
DetaljerÅrsrapport for fremmedstoffer i vegetabilsk mat 2013
Årsrapport for fremmedstoffer i vegetabilsk mat 2013 Eurofins Food & Agro Testing har på oppdrag fra Mattilsynet utført bestemmelse av kadmium, bly, aluminium, total arsen, polysykliske aromatiske hydrokarboner
DetaljerBoliden Odda AS «En 84 års historie med metallproduksjon»
Boliden Odda AS «En 84 års historie med metallproduksjon» Kjetil Børve 1 Boliden Odda AS 100 % eid av Boliden AB Sverige Produksjon av sink startet i 1929 I dag har vi: - 300 fulltids stillingar Årlige
DetaljerNORSK LOVTIDEND Avd. I Lover og sentrale forskrifter mv. Utgitt i henhold til lov 19. juni 1969 nr. 53.
NORSK LOVTIDEND Avd. I Lover og sentrale forskrifter mv. Utgitt i henhold til lov 19. juni 1969 nr. 53. Kunngjort 6. februar 2017 kl. 14.50 PDF-versjon 10. februar 2017 03.02.2017 nr. 118 Forskrift om
DetaljerMemo to: Memo No: Helene Mathisen From: Øyvind Fjukmoen Date: Copied to: [Copied to]
Memo to: Memo No: 184630-3 Helene Mathisen From: Øyvind Fjukmoen Date: 2018-08-30 Copied to: [Copied to] Prep. By: Øyvind Fjukmoen Prøvetaking av skjell og sedimenter NOAH, Mai 2018 Oppsummering DNV GL
DetaljerMiljøundersøkelse i Vollebukta i Hurum
NOTAT Miljøundersøkelse i Vollebukta i Hurum NIVA prosjekt nr: O-12212 j.nr. 1081/12, 18.6.2012 Forfattere: Sigurd Øxnevad og Marijana Brkljacic 1 Bakgrunn Fylkesmannen i Buskerud har pålagt Svelviksand
DetaljerTilførsel av forurensninger fra elver til Barentshavet
Tilførsel av forurensninger fra elver til Barentshavet Innholdsfortegnelse Side 1 / 5 Tilførsel av forurensninger fra elver til Barentshavet Publisert 10.02.2014 av Miljødirektoratet ja Elvevannet i Troms
DetaljerTesting av plantetilgjengelig fosfor i svartvann fra et Jets vakuumtoalettsystem ved Kaja studentboliger, Campus Ås
Bioforsk Jord og miljø Ås Frederik A. Dahls vei 20, 1430 Ås Tlf: 03 246 jord@bioforsk.no Notat Sak: Til: Fra: Testing av plantetilgjengelig fosfor i svartvann fra et Jets vakuumtoalettsystem ved Kaja studentboliger,
DetaljerVedlegg til avtale om mottak av biogjødsel
Vedlegg til avtale om mottak av biogjødsel Vedlegg A. Opplysninger om levert biogjødsel. Levert biogjødsel skal være kvalitetssikret iht. forskrift om gjødselvarer mv. av organisk opphav. Det skal etableres
DetaljerRADON FRA PUKK. - grenseverdier og prøvetaking -
RADON FRA PUKK - grenseverdier og prøvetaking - Pukk kan bl.a. benyttes som avretnings-/dreneringsmasser under og rundt bygninger. Dersom pukken inneholder mye naturlig radium og uran kan det føre til
DetaljerStråledoser til befolkningen
Stråledoser til befolkningen Norsk radonforening Bransjetreff 2017 Ingvild Engen Finne Thon Hotel Opera, 1. februar 2017 www.nrpa.no Strålebruk i Norge + Stråledoser fra miljøet = Stråledoser til befolkningen
DetaljerEØS-tillegget til Den europeiske unions tidende Nr. 79/191 KOMMISJONSFORORDNING (EU) 2015/1005. av 25. juni 2015
29.11.2018 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende Nr. 79/191 KOMMISJONSFORORDNING (EU) 2015/1005 2018/EØS/79/12 av 25. juni 2015 om endring av forordning (EF) nr. 1881/2006 med hensyn til grenseverdier
DetaljerÅrsrapport for olje- og/ eller fettholdig avløpsvann i Nannestad kommune
1 Nannestad kommune Kommunalteknikk Årsrapport for olje- og/ eller fettholdig avløpsvann i Nannestad kommune Etter forskrift om olje- og/eller fettholdig avløpsvann i Nannestad kommune, skal det årlig
DetaljerGML. SHELL KRÅKERØY PRØVETAKING FORURENSET GRUNN 16. MAI 2017, KOMMENTAR TIL MÅLERESULTATER VÆRSTE UTVIKLING AS
VÆRSTE UTVIKLING AS GML. SHELL KRÅKERØY PRØVETAKING FORURENSET GRUNN 16. MAI 2017, KOMMENTAR TIL MÅLERESULTATER ADRESSE COWI AS Kobberslagerstredet 2 Kråkerøy Postboks 123 1601 Fredrikstad Norge TLF +47
DetaljerURBAN MINING GJENNVINNING AV METALLER FRA EE-AVFALL. Rolf Tore Ottesen Norges geologiske undersøkelse
URBAN MINING GJENNVINNING AV METALLER FRA EE-AVFALL Rolf Tore Ottesen Norges geologiske undersøkelse REGJERINGENS MINERALSTRATEGI Næringsminister Trond Giske TEMA FOR FOREDRAGET Tradisjonell gruvedrift
DetaljerNitrat i salat og spinat
Nitrat i salat og spinat Foto: Mattilsynet Resultater fra overvåkingsprogram 2012 Foto: Mattilsynet (Revidert versjon, 20.03.13) 1 Foto: Mattilsynet Oppsummering Resultatene fra overvåkingsprogrammet for
DetaljerM U L T I C O N S U L T
Hana barnehage Miljøtekniske grunnundersøkelser- Resultater og vurderinger M U L T I C O N S U L T Innholdsfortegnelse 1. Innledning... 3 2. Problembeskrivelse... 3 2.1 Områdebeskrivelse... 3 2.2 Historikk...
DetaljerHva har vært de største utfordringene med å ta fram EQS (miljøstandarder) for nye stoffer i Norge? Mona Weideborg
Hva har vært de største utfordringene med å ta fram EQS (miljøstandarder) for nye stoffer i Norge? Mona Weideborg Seminar Miljøringen/Norsk Vannforening Trondheim 11-12. november 2014: Forurensning fra
DetaljerOvervåking av gruvepåvirkede vassdrag fra Nordgruvefeltet i Røros
DIREKTORATET FOR MINERALFORVALTNING MED BERGMESTEREN FOR SVALBARD ADRESSE COWI AS Hasleveien 10 0571 Oslo TLF +47 02694 WWW cowi.no Overvåking av gruvepåvirkede vassdrag fra Nordgruvefeltet i Røros Årsrapport
DetaljerForsvarsbyggs skyte- og øvingsfelt Program Tungmetallovervåkning 1991-2010. MO-Hålogaland
Forsvarsbyggs skyte- og øvingsfelt Program Tungmetallovervåkning 1991-2010 MO-Hålogaland Tittel/Title: Forsvarsbyggs skyte- og øvingsfelt Program Tungmetallovervåkning 1991-2010 MO-Hålogaland Forfatter(e)/Author(s):
DetaljerNy E18 forbi Farris Hva er problemet?
MULTICONSULT Totalleverandør av rådgivningstjenester kompetent - kreativ - komplett Ny E18 forbi Farris Hva er problemet? ved Svein Ingar Semb og Lars Hjermstad, Multiconsult AS Prosjektet Strekningen
DetaljerSøknad om endring i tillatelse etter forurensningsloven for Knudremyr Renovasjonsanlegg
Fylkesmannen i Aust- og Vest-Agder Postboks 788 Stoa 4809 ARENDAL epost: fmavpost@fylkesmannen.no 08.04.2016 Deres ref.: 2008/1135/FMAAVSK Vår ref.: Stein Petter Næss Søknad om endring i tillatelse etter
DetaljerEksempler på grunnforurensningssaker. Stine Sæther & Yngvil Holt Skien 18. oktober 2012
Eksempler på grunnforurensningssaker Stine Sæther & Yngvil Holt Skien 18. oktober 2012 Hvor kommer vi fra og hvorfor er vi her? Multiconsult Kontor på Nenset i Skien Totalleverandør av rådgivningstjenester
DetaljerRAPPORT. Prøvetaking og analyse av sedimentprøver fra Lovund
Vigner Olaisen AS Att: Aino Olaisen SINTEF Molab as Org. nr.: NO 953 018 144 MVA Postboks 611 8607 Mo i Rana www.sintefmolab.no Tlf: 404 84 100 Ordrenr.: 68363 8764 LOVUND Rapportref.: rapport Bestillingsnr.:
DetaljerMiljøtekniske undersøkelser ved Lier sykehus
COWI AS J. Wilhelmsensvei 4 Pb 123 N-1601 FREDRIKSTAD Tlf.: (+ 47) 02694 Skifte Eiendom Miljøtekniske undersøkelser ved Lier sykehus Tomt 2 Oppdragsnummer hos COWI: 137378 Utgivelsesdato: 04.06.2012 Saksbehandler
DetaljerForskrift er tilgjengelig på http://www.lovdata.no/cgi-wift/ldles?doc=/lf/lf/lf-20071119-1500.html. DEL 1 Virksomhetens informasjon og anleggstype
Ullensaker kommune Vann, avløp, renovasjon og veg Årsrapport for påslipp til kommunalt nett Etter lokal forskrift om påslipp av olje- og/eller fettholdig avløpsvann til kommunalt avløpsnett. I Ullensaker
DetaljerVannprøvetaking ved. Svene Pukkverk 2017 SVENE PUKKVERK
Vannprøvetaking ved Svene Pukkverk 2017 SVENE PUKKVERK 8. NOVEMBER 2017 Innhold 1 Bakgrunn 3 2 Prøvetaking 3 3 Analyser og grenseverdier 6 4 Resultater og vurdering av utslipp 7 4.1 PAH 8 4.2 Tungmetaller
DetaljerINNOVATIV UTNYTTELSE AV ASKE FRA TREVIRKE FOR ØKT VERDISKAPNING OG BÆREKRAFTIG SKOGBRUK. Janka Dibdiakova 26. 11. 2015 2
INNOVATIV UTNYTTELSE AV ASKE FRA TREVIRKE FOR ØKT VERDISKAPNING OG BÆREKRAFTIG SKOGBRUK Janka Dibdiakova 26. 11. 2015 2 AP1 RESSURSTILGANG OG KVALITET PÅ TREASKE Mål: En systematisk undersøkelse av askekvalitet
DetaljerBokn olieudskiller type OBK 90 l/s, vurdering af udskillereffektivitet
Bokn Plast Postboks 177 4291 KOPERVIK Norge 21. maj 2007 uhi Vedr.: Bokn olieudskiller type OBK 90 l/s, vurdering af udskillereffektivitet Rørcentret har tidligere prøvet Bokn type OBK 20 l/s med henblik
DetaljerMiljøundersøkelser i Høyangsfjorden 2009
RAPPORT L.NR.5783-2009 Miljøundersøkelser i Høyangsfjorden 2009 Kilde: www.kystverket.no Statusrapport om metaller i vannmasser og blåskjell Norsk institutt for vannforskning RAPPORT Hovedkontor Sørlandsavdelingen
DetaljerEffekter av askegjødsling i skog Bioenergiseminar Oslo 12.02.14. Kjersti Holt Hanssen Skog og landskap
Effekter av askegjødsling i skog Bioenergiseminar Oslo 12.02.14 Kjersti Holt Hanssen Skog og landskap Bruk av aske i skog hva er viktig? > Ikke uakseptable effekter på vegetasjon, skog, vannkvalitet, biodiversitet
DetaljerMiljøteknisk grunnundersøkelse i Jåttåvågen, Stavanger - Datarapport. Oppdragsgiver: Kommune: Kartbilag: Prosjektnr.:
Postboks 3006 - Lade 7002 TRONDHEIM Tlf. 73 90 40 11 Telefaks 73 92 16 20 RAPPORT Rapport nr.: 2003.010 ISSN 0800-3416 Gradering: Åpen Tittel: Miljøteknisk grunnundersøkelse i Jåttåvågen, Stavanger - Datarapport
DetaljerMILJØTEKNINSK UNDERSØKELSE AV DYPERELIGGENDE MASSER HALDEN DRIFTSBANEGÅRD. Prosjektnummer: Doculivenummer:
Dokumentnummer: Dato: ØSTFOLDBANEN - HALDEN DRIFTSBANEGÅRD Revisjon: 000 Side: 1 av 1 MILJØTEKNINSK UNDERSØKELSE AV DYPERELIGGENDE MASSER HALDEN DRIFTSBANEGÅRD Prosjektnummer: 960152
DetaljerVaredeklarasjon for et aerobt hygienisert og stabilisert matavfall kompost
Varedeklarasjon for et aerobt hygienisert og stabilisert matavfall kompost Varetype: Kompost produsert i 2016 og 2017 ettermodnet og analysert Bruksområde: Jordforbedringsmiddel INFO til mottaker av kompost:
DetaljerVEDLEGG 8 VEDLEGG 0LOM WHNQLVN UDSSRUW
VEDLEGG Osbanen Nesttun-Skjold Miljøtekniske grunnundersøkelser MULTICONSULT Innholdsfortegnelse 1. Innledning... 3 2. Lokalitetsbeskrivelse... 3 3. Utførte undersøkelser... 4 3.1 Feltarbeider... 4 3.2
DetaljerDisponering av betongavfall
Foto: Jon Fonnlid Larsen, Miljødirektoratet Disponering av betongavfall Mengden betongavfall vil øke betydelig de kommende årene. Et spørsmål som oppstår i mange rive- og rehabiliteringsprosjekter er om
DetaljerForurenset sjøbunn En vurdering av miljøundersøkelser som beslutningsgrunnlag for og dokumentasjon av tiltak i norske havner og fjorder
Forurenset sjøbunn En vurdering av miljøundersøkelser som beslutningsgrunnlag for og dokumentasjon av tiltak i norske havner og fjorder Eva K. Aakre Institutt for kjemi, NTNU Veiledere: Rolf Tore Ottesen,
DetaljerErfaringer med regelverket for radioaktivt avfall
Erfaringer med regelverket for radioaktivt avfall Farlig avfallskonferansen 2014 Solveig Dysvik, Seksjonsleder miljø og atomsikkerhet Haugesund, 18.09.2014 Statens strålevern Statens strålevern er et direktorat
DetaljerUndersøkelse av sedimenter i forbindelse med utvikling av kaiområdet ved Pronova Biocare i Sandefjord, 2005.
Undersøkelse av sedimenter i forbindelse med utvikling av kaiområdet ved Pronova Biocare i Sandefjord, 2005. Lokalitet Utvikler Kommune : Pronova Biocare : Rambøll Norge AS : Sandefjord Prosjekt P-05.004
DetaljerDET NORSKE VERITAS. Rapport Miljøgifter i biota i Trondheim havneområde. Det Norske Veritas AS
Rapport Miljøgifter i biota i Trondheim havneområde Det Norske Veritas AS Rapportnr.2010-1461/DNV Referansenr.: / 127UXV3-13 Rev. 01, 2010-11-10 Dato: 2011-02-07 Side i av ii Innholdsfortegnelse 1 KONKLUDERENDE
Detaljerbadeplasser; Bleikøya, Langøya (to steder), Solvik, Katten og Ulvøya. Figur 1 viser lokaliteter for de prøvetatte badeplassene.
Resultater fra NGIs miljøovervåkning under mudring og nedføring av forurensede sedimenter fra Oslo havn til dypvannsdeponiet ved Malmøykalven - status for perioden 1.-8. september 2006 Utarbeidet av Arne
DetaljerStråledoser til befolkningen Oppsummering av stråledoser fra planlagt strålebruk og miljøet i Norge
StrålevernRapport 2015:12 Stråledoser til befolkningen Oppsummering av stråledoser fra planlagt strålebruk og miljøet i Norge Referanse: Komperød M, Friberg EG, Rudjord AL. Stråledoser til befolkningen.
DetaljerTeknisk notat. Innhold. Produksjonskontroll dekkmasser 15. februar 2011
Teknisk notat Til: Oslo Havn KF v/: Jarle Berger Kopi: Fra: NGI Dato: 4. mars 011 Dokumentnr.: 0051785-00-548-TN Prosjekt: Oslo Havn KF - Overvåking av forurensning ved mudring og deponering Utarbeidet
DetaljerM U L T I C O N S U L T
Skansendammen parkeringsanlegg Miljøtekniske grunnundersøkelser- Datarapport M U L T I C O N S U L T Innholdsfortegnelse 1. Innledning... 3 2. Lokalitetsbeskrivelse... 3 3. Utførte undersøkelser... 4 3.1
DetaljerRapport: Årsrapport: slam og utslippskontroll 2012
Rapport: Årsrapport: slam og slippskontroll 2012 DaØ Driftsassistansen i Østfold IKS Postboks 1430 www.dao.no Fredrikstad 05.02.2013 DaØ Driftsassistansen i Østfold IKS INNHOLDSFORTEGNELSE 1. Innledning
DetaljerTeknisk notat. Produksjonskontroll dekkmasser 24. juni 2009. 1 Bakgrunn
Teknisk notat Til: Oslo Havn KF v/: Jarle Berger Kopi: Fra: NGI Dato: 15. juli 2009 Dokumentnr.: 20051785-00-508-TN Prosjekt: Oslo Havn KF - Overvåking av forurensning ved mudring og deponering Utarbeidet
DetaljerRisikovurdering MTB-Hangar, Haakonsvern
Forsvarsbygg Risikovurdering MTB-Hangar, Haakonsvern Gjenbruk av lav-forurenset betong 2014-01-16 J02 2014-01-16 For oversendelse til oppdragsgiver kmull mnheg sao D01 2013-12-19 Foreløpig versjon for
DetaljerRapport. Statens Vegvesen avdeling Telemark. OPPDRAG Fylkesveg 153 Folkestadjuvet Sommerland. EMNE Miljøteknisk grunnundersøkelse og tiltaksplan
Rapport Statens Vegvesen avdeling Telemark OPPDRAG Fylkesveg 153 Folkestadjuvet Sommerland EMNE Miljøteknisk grunnundersøkelse og tiltaksplan DOKUMENTKODE 813918 RIGm RAP 001 Med mindre annet er skriftlig
DetaljerTUNGMETALLER I VILLSOPP FRA RANA. Mattilsynet DK for Midt- og Nord-Helgeland
TUNGMETALLER I VILLSOPP FRA RANA Mattilsynet DK for Midt- og Nord-Helgeland 1 FORORD Undersøkelsen ble gjennomført etter initiativ fra Mattilsynet Distriktskontoret for Nord-Helgeland (2005). Bakgrunnen
DetaljerTeknisk notat. Innhold. Produksjonskontroll dekkmasser 13. desember 2010
Teknisk notat Til: Oslo Havn KF v/: Jarle Berger Kopi: Fra: NGI Dato: 6. januar 2011 Dokumentnr.: 20051785-00-539-TN Prosjekt: Oslo Havn KF - Overvåking av forurensning ved mudring og deponering Utarbeidet
DetaljerIFE/KR/F-2012/146. Vurdering av stråledoser til publikum og biota fra utslipp av NORM-holdig rensevann
IFE/KR/F-2012/146 Vurdering av stråledoser til publikum og biota fra utslipp av NORM-holdig rensevann i Innholdsfortegnelse 1 INTRODUKSJON... 1 2 REGELVERK FOR UTSLIPP... 1 2.1 BEGRENSINGER FOR EKSPONERING
DetaljerSupplerende grunnundersøkelse på kortholdsbane, Bodin leir
MEMO TITTEL Supplerende undersøkelser. Kortholdsbane Bodin leir DATO 15. mai 2012 TIL Forsvarsbygg v/camilla Spansvoll KOPI Forsvarsbygg v/arne Eriksen FRA Øystein Løvdal OPPDRAGSNR. 135356 ADRESSE COWI
DetaljerMånedsrapport. Månedsrapport Mai Kontrollansvarlig miljø - Bjørvikaprosjektet SVRØ. Tema Mai Notat nr. 5. Til. Statens Vegvesen Region Øst
Månedsrapport Oppdrag Kontrollansvarlig miljø - Bjørvikaprosjektet SVRØ Tema Mai 2006 Notat nr. 5 Engebrets vei 5 Pb 427 Skøyen N-0213 OSLO Tlf +47 22 51 80 00 Fax +47 22 51 80 01 www.ramboll.no Dato:
DetaljerRAPPORT Bussholdeplass ved Rema 1000 Lynghaugparken, Bergen
RAPPORT Bussholdeplass ved Rema 1000 Lynghaugparken, Bergen OPPDRAGSGIVER Rambøll Norge AS EMNE Miljøgeologiske grunnuersøkelser Datarapport DATO / REVISJON: 6. mars 2015 / 00 DOKUMENTKODE: 615788-RIGm-RAP-001
DetaljerOvervåking av avrenning til Nessielva
NOTAT Til: Fra: Bodø kommune Tor-Jørgen Aandahl Dato 2016-06-08 Overvåking av avrenning til Nessielva Dette notatet er et foreløpig notat og er laget for å vise at prøvetakingsprogrammet har kommet i gang.
Detaljer