Side 1. Møteinnkalling. Møtested:, Rådhuset Dato: Tidspunkt: 13:00

Transkript

1 Møteinnkalling Utvalg: Formannskapet Møtested:, Rådhuset Dato: Tidspunkt: 13:00 Eventuelt forfall må meldes snarest på tlf / eller Eldbjorg.hogstad@kristiansund.kommune.no Rigmor.holten@kristiansund.kommune.no Møtesekretær innkaller vararepresentanter. Vararepresentanter møter etter nærmere beskjed. Per Kristian Øyen ordfører Eldbjørg Hogstad bysekretær Side 1

2 Saksliste Utvalgs- Innhold Unntatt Arkiv- saksnr offentlighet saksnr PS 10/51 Bosetting av flyktninger /897 PS 10/52 PS 10/53 PS 10/54 Endring av vedtektene for de kommunale barnehagene Planlagde informasjonsskilt Atlanterhavsveien Bud - Kristiansund Opplevelseskortet for barn og ungdom som prøveprosjekt i Kristiansund kommune 2008/ / /964 PS 10/55 Miljøfyrtårnserifisering på Nordmøre 2010/796 PS 10/56 Referatsaker Liste over referatsaker /22 Side 2

3 Arkiv: F30 Arkivsaksnr: 2008/ Saksbehandler: Anett Hauknes Dato: Saksframlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Formannskapet 10/ Bosetting av flyktninger 2010 Vedlegg: 1. Brev fra IMDI datert vedr. Anmodning om bosetting av flyktninger 2010 Rådmannens innstilling Rådmannen ber formannskapet legge saken fram for bystyret med følgende forslag til VEDTAK: 1. Kristiansund kommune vil imøtekomme henvendelsen fra IMDi om bosetting med inntil 50 flyktninger i Kristiansund kommune setter i gang utredning om mulighetene for og konsekvensene av å imøtekomme forespørselen om å bosette enslige mindreårige flyktninger. Utredningen skal ferdigstilles innen og vil gi bedre grunnlag for vurdering av framtidige forespørsler om bosetting av enslige mindreårige. Kommunen sier nei til bosetting av enslige mindreårige flyktninger i For å dekke boligbehov økes investeringsbudsjettet med inntil 9 mill kr som finansieres med 20-40% tilskudd og 60-80% lån. Rådmannen anskaffer nødvendige boliger innenfor denne rammen. Budsjett 2010 (investeringsbudsjettet) justeres i h.h.t. tabell: Rammeområde Beløp 64 Bygg og eiendom ,- Kjøp, eventuelt ombygging boliger 64 Bygg og eiendom ,- Tilskudd Husbanken 70- Skatt og finans ,- Økt låneopptak i Husbanken Side 3

4 Det søkes Fylkesmannen i Møre og Romsdal om godkjenning for økt låneramme i 2010 på 7,2 mill. kroner. 4. I forbindelse med anskaffelser av boliger er det nødvendig å styrke Bygg- og eiendomsavdelingen med et seks måneders engasjement, med mulighet for forlengelse. Rammeområde Beløp 64 Bygg og eiendom ,- 6.måneders engasjement med mulighet for forlengelse i forbindelse med anskaffelser av boliger. 5. Dekning av kostnader til drift/vedlikehold/ tomgangsleie av nye boliger innarbeides i budsjett 2010 jfr. tabell: Rammeområde Beløp 64 Bygg og eiendom ,- Drift/vedlikehold/ tomgangsleie 6. Kristiansund kommune ved Bygg og Eiendom utarbeider en plan for å sikre effektiv bosetting for enslige og familier med barn, herunder anskaffelse og vedlikehold av boliger og boveiledning. 7. Rammeområde 21 Grunnskole tilføres kr til finansiering av ekstra tilrettelegging i grunnskolen (innføringsklasser). 1. Saksopplysninger Kristiansund kommune er i brev fra IMDi datert anmodet om å bosette inntil 60 flyktninger, herunder 10 enslige mindreårige. Det er behov for å bosette et større antall flyktninger enn noen gang, og en større andel av dem er enslige. Anmodningen for 2010 fremhever den dramatiske økningen i andelen enslige mindreårige under 18 år og utfordringen med å få bosatt disse. De viktigste forutsetningene for å imøtekomme anmodningen for 2010, er at kommunen kan tilby et kvalifiserende og tilpasset introduksjonsprogram til hver enkelt nybosatt flyktning og at man har tilgang på høvelige boliger. Når det gjelder bosetting av enslige mindreårige, er det behov for å se nærmere på både forutsetningene og mulighetene før det fattes vedtak. 2. Introduksjonsordningen i Kristiansund I bystyrets vedtak om bosetting av flyktninger i 2009 forutsettes det at kommunen legger til rette for at nyankomne innvandrere raskt kommer ut i inntektsgivende arbeid. Det var forutsatt at tilrettelagt heldagsprogram for deltakere i introduksjonsprogrammet vil gi raskere overgang til arbeid og utdanning. Ved utgangen av 2009 deltok 47 flyktninger i introduksjonsordningen i Kristiansund kommune. Etter oppstart høsten 2004 har 65 personer fullført eller avsluttet sitt program, hvorav noen har flyttet fra byen. Side 4

5 I løpet av 2009 var det 15 deltakere som fullførte eller avsluttet programmet. Av disse gikk 4 personer til skole/utdanning, 5 personer til jobb, én person hadde jobb med lønnstilskudd fra NAV, 3 personer gikk på andre tiltak i regi av NAV og én person var arbeidssøker og mottok sosialhjelp i påvente av tiltak. To personer flyttet fra kommunen. Økt satsing på tiltaksutvikling og styrking av fagkompetanse vil bidra til raskere overgang til arbeid og utdanning. Raskere overgang til arbeid vil ikke bare være et gode for den enkelte deltaker og dens familie, men også ha positive økonomiske ringvirkninger for lokalsamfunnet og kommunen. Det vil kreve styrket samarbeid med arbeidsgivere i både offentlig og privat sektor. Med flyktningtjenesten og introduksjonsprogrammet inn i NAV Kristiansund, forventes dette arbeidet å få stadig større fokus og dra enda mer nytte av arbeidslinja i NAV og det øvrige programarbeidet i NAV, slik som kvalifiseringsprogrammet (KVP). I årene framover vil det være behov for rekruttering av arbeidskraft i flere sektorer; det er derfor viktig i økende grad involvere lokalsamfunn og arbeidsliv, både offentlig og privat sektor. En ser at mottak av familier og gjennomføring av familiegjenforeninger medfører at skolene som har innføringsklassene (Allanengen og Nordlandet ungdomsskole) får økte faglige og økonomiske utfordringer. Det vurderes nødvendig å styrke skolene som har innføringsklasser med kr for å sette skolene bedre i stand til å løse disse utfordringene. 3. Enslige mindreårige flyktninger I bystyrets vedtak om bosetting av flyktninger i 2009 sa man nei til bosetting av enslige mindreårige. Det er forventet stort antall flyktninger i denne kategorien i år og i årene framover og et fortsatt stort press på kommunene om å bosette enslige mindreårige. Uavhengig av politisk vedtak om bosetting, står kommunen likevel ovenfor noen av de faglige utfordringene knyttet til omsorg for og integrering av mindreårige flyktninger. Det vil være behov for å styrke faglig kompetanse og ressurser innen barnevern, sosialt arbeid, helse, skole og andre kommunale tjenester. Bosetting av enslige mindreårige vil kunne gi økte ressurser til kommunen for å møte en virkelighet som uansett er til stede. Det kan derfor være hensiktsmessig å utrede nærmere hvilke følger bosetting av enslige mindreårige flyktninger vil medføre og hvilke forutsetninger som bør være til stede for å oppnå gode resultater. Erfaringer fra en del andre kommuner har vært positive og et flertall av disse flyktningene lykkes godt m.h.t. kvalifisering og integrering. En slik utredning vil måtte se på, blant annet: - tjenestebehov, - eksisterende faglige og administrative ressurser, og behov for styrkning, - erfaringer fra andre kommuner, - ulike eksempler på organisering, herunder mulig prosjektorganisering, - ulike modeller for boliger og boligoppfølging, - økonomiske betraktninger, og - fordeler og ulemper ved politisk styrt bosetting av enslige mindreårige flyktninger. Utredningen bør være ferdig til , slik at den kan gi bedre grunnlag for vurdering av bosetting av enslige mindreårige ved planlegging av budsjettet for Side 5

6 I mellomtiden sier kommunen nei til IMDi s anmodning om bosetting av 10 enslige mindreårige for Boliger Kommunal boligmasse er utnyttet fullt ut det er få perioder med ledige bomuligheter i eksisterende alternativer. For å tilfredsstille intensjonene i vedtaket om å skaffe tilveie akseptable boliger for mottak av 50 nye flyktninger, må vi leie/kjøpe. Leiligheter/boliger til enslige kan være relativt enkelt å fremskaffe, men vi må anta at det vil bli noen familiegjenforeninger som betyr at større leiligheter også må vurderes. Det vil alltid være en viss bevegelse blant leietakerne og dette vil selvfølgelig inngå i denne sammenheng. Leiemarkedet blir vurdert og vi antar at 50% blir dekt innenfor leie eller egne boliger. Vi er da nødt til å kjøpe/etablere nye boliger for de resterende forutsetter 2-roms (enslige). Denne utfordringen vil medføre en kostnad i størrelsesorden 14 mill. kr. Her bidrar staten (Husbanken) normalt med minimum 20% tilskudd til anskaffelsen. Tar en høyde for at det i budsjett 2010 er avsatt 5 mill. kr til anskaffelse av leiligheter/boliger, må budsjettet justeres med nye 9 mill. kr. (herav forventes tilskudd på minimum 1,8 mill.kr) for å ivareta mottaket. Det er naturlig at en økning på 50 vil bety en merutgift i forhold til drift/vedlikehold av boliger. I tillegg er det erfaringsmessig noe ventetid ved ankomst eller bytte av bolig, etc. tomgangsleie. Til dekning av drift/vedlikehold, beregnes en årlig økning på minimum kr ,-. 5. Økonomiske betraktninger I statsbudsjettet for 2010 er integreringstilskuddet satt til kr ,- over fem år for å styrke arbeidet med bosetting og integrering av flyktninger. I budsjett 2010 og økonomiplan er det beregnet et samlet statlig tilskudd for bosetting av flyktninger med kr , eller en inntektsøkning på kr ,-. Dette er beregnet på grunnlag av at kommunen imøtekommer IMDi s anmodning om bosetting av 50 flyktninger. Dette forutsetter imidlertid at kommunen lykkes med å anskaffe nok antall boliger. 6. Budsjett Tabell 1: Budsjettjustering ved bosetting av 50 flyktninger (i 1000 kr): Ansvar Budsjett Integreringstilskudd Flyktningkontoret *6400 Bygg- og eiendom 250 **6400 Bygg- og eiendom 200 ***2111 Allanengen Innføringsklasse 150 ***2180 Nordlandet u Innføringsklasse 350 * 6 måneders engasjement med mulighet for forlengelse i forbindelse med anskaffelser av boliger. **Drift/vedlikehold/ tomgangsleie *** Innføringsklasser i grunnskolen Side 6

7 7. Konklusjon Rådmannen mener forholdene kan legges til rette for å bosette inntil 50 flyktninger også i For å sikre arbeidet med planlegging og administrering av tilgang på høvelige boliger, foreslås opprettet en engasjementsstilling ved Bygg- og eiendom. Gode resultater krever tett individuell oppfølging og tilgang på differensierte og kvalifiserende tiltak. Dette kan videreutvikles og forbedres, og med de foreslåtte tiltak vil det kunne legges godt til rette for bosetting av inntil 50 flyktninger også i Spørsmålet om bosetting av enslige mindreårige bør vurderes grundigere. En utredning av dette vil uansett være nyttig for kommunens arbeid med mindreårige flyktninger. Just Ingebrigtsen rådmann Helge A. Carlsen kommunalsjef Side 7

8 Integrerings- og mangfoldsdirektoratet IMDi Midt-Norge MOTTATT PR. POST 2 2 SEPT 2009 NAV Kristiansund Postadresse: 7005 Trondhein Besøksadresse: Peter Egges pl. (inngang Kjøpmannsgata KRISTIANSUND KOMMUNE Dr. Werringsgt Kristiansund N Internett: E-post: Komm.nr.: 1505 post@imdi.no Sentralbord: Henvendelsen bes distribuert til: Ordfører -1 Telefaks: Rådmann Flyktningtjenesten/ introduksjonssenter /Ve -/ i(fa /6oty Org.nr, DERES REF VÅR REF DATO Anmodning om bosetting av flyktninger 2010 I 2010 er det behov for å bosette mer enn flyktninger. De fleste kommer fra Eritrea, Afghanistan, de palestinske områdene og Somalia. I motsetning til tidligere, da det store flertallet av dem som skulle bosettes var i familier, er nå over halvparten av dem som skal bosettes enslige. De aller fleste er unge menn. Flere steder har bofellesskap blitt brukt som løsning for bosetting av disse, men kommunene vet selv hvilken løsning som er den beste lokalt. Andelen enslige barn og unge under 18 år har økt dramatisk, og det er en spesielt stor utfordring å bosette disse. Samarbeidet om bosetting av flyktninger er nedfelt i en egen avtale mellom Kommunesektorens interesse- og arbeidsgiverorganisasjon (KS) og Arbeids- og inkluderingsdepartementet. Det er viktig for integreringsarbeidet at flyktningene raskt får opplæring i norsk og samfunnskunnskap slik at de kan klare seg selv så snart som mulig. For å oppnå dette spiller gode introduksjonsprogram en nøkkelrolle. Økningen i bosettingsbehovet innebærer at flere har behov for dette tilbudet. Det blir flere elever i voksenopplæringen og flere trenger plass for språktrening og arbeidspraksis. For alle arbeidsgivere, også for kommunens mange virksomheter, blir det en utfordring. Resultatene så langt er gode. Kommunene rapporterer at hele sju av ti deltakere klarer seg selv økonomisk etter fullført introduksjonsprogram. Staten har økt satsene for integreringstilskuddet, tilskudd til voksenopplæring og bedret Husbankens støtteordninger for å sikre finansieringen av integreringsarbeidet. For å styrke det lokale integreringsarbeidet i kommunene har IMDi inngått samarbeidsavtaler med seks store frivillige organisasjoner. IMDi vil oppfordre kommunene om å vurdere utvidet samarbeid med lokale organisasjoner bl.a. for å skape møteplasser, deltakelse i lokale aktiviteter og andre tilbud til nye innbyggere utover ordinær undervisnings- og arbeidstid. Behov 2010 Nasjonalt utvalg for bosetting av flyktninger har vurdert bosettingsbehovet for 2010 til a være på over flyktninger av disse er enslige barn og unge under 18 år. Behovet er basert på antallet personer som bor i mottak og som har, eller er ventet å få, oppholdstillatelse på bakgrunn om søknad om asyl, samt overføringsflyktninger som Norge forplikter seg til å ta i mot. Dette er første gang man har sett et såpass høyt bosettingsbehov som også er vedvarende. Side 8

9 Anmodningen er basert på samme nasjonale fordelingsnøkkel som tidligere. På grunn av økt behov blir kommunene bedt om å ta i mot flere personer i 2010 enn tidligere. Anmodning På bakgrunn av det økte bosettingsbehovet og samarbeidsavtalen anmoder IMDi Kristiansund kommune om å bosette 60 personer i IMDi anmoder også kommunen om å bosette 10 enslige mindreårige flyktninger i 2010, som del av det totale tallet på 60 personer. Bufetat har ansvaret for bosetting av enslige mindreårige flyktninger under 15 år. Anmodningstallet på 10 enslige mindreårige inkluderer også disse barna. Familiegjenforente kommer i tillegg. Tilbud om møte Det er svært viktig at hver enkelt kommune bosetter på nivå med anmodningen. Konsekvensen av manglende vedtaksplasser er at antallet bosettingsklare flyktninger i mottak vil øke, noe som innebærer sløsing av både menneskelige og økonomiske ressurser. IMDi ønsker å ha en tett dialog med kommunen i arbeidet med å bosette flyktninger. Vi ønsker å drøfte når kommunen har plassene klare. Det beste er om en fjerdedel av plassene blir tatt i bruk hvert kvartal. Dersom kommunen ønsker det kan Husbanken, og eventuelt Bufetat, også delta på møtet. Ta gjerne kontakt for å avtale dette nærmere. Svarfrist og ytterligere informasjon For å følge opp avtalen om bosetting og for å sikre rask og god bosetting ber vi om svar på anmodningen innen 30. november Vedtaket bes sendt på e-post til jhi(aimdi. no med kopi til KS v/nina Gran; nina.grancabks.no. For informasjon om tilskuddsordningene knyttet til bosetting, se: Rundskriv IMDi 09/09 Integreringstilskudd for år-1 og år 2-5 i 2009 Rundskriv IMDi 08/09 Tilskudd ved bosetting av personer med alvorlige, kjente funksjonshemminger og adferdsvansker Rundskriv IMDi 10/09 Særskilt kommunalt tilskudd for enslige mindreårige asylsøkere og flyktninger Rundskriv IMDi 05/09 Tilskudd til norsk og samfunnskunnskap 2009 Disse rundskrivene og annen relevant informasjon om bosetting av flyktninger i Norge, finnes på IMDi sine hjemmesider: Tilskuddssatsene for 2010 vil bli oppdatert når statsbudsjettet foreligger. Integreringstilskuddet skal dekke de gjennomsnittlige beregnede utgiftene kommunene har ved bosetting og integrering av flyktninger i bosettingsåret og de neste fire årene. For kommuner som gjennomfører et planmessig og aktivt bosettings- og integreringsarbeid, slik at flyktningene raskest mulig kommer i arbeid og utdanning og blir i stand til å forsørge seg selv, er denne ordningen svært gunstig Økonomisk. For å vurdere de økonomiske konsekvensene for kommunen av å bosette flere flyktninger kan dere bruke IMDis bosettingskalkulator: no/bosettingskalkulator. Marit Elin Eide Espen Liland Bjørnsen Leder IMDi Midt-Norge Rådgiver Side 9

10 Arkiv: A10 Arkivsaksnr: 2008/ Saksbehandler: Elin M. Aspen Dato: Saksframlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Formannskapet 10/ Endring av vedtektene for de kommunale barnehagene Vedlegg: Forslag til nye vedtekter for kommunale barnehager i Kristiansund Rådmannens innstilling Bystyret vedtar følgende endringer i vedtektene for de kommunale barnehagene: Pkt.3 Opptakskriterier: Punktene er i prioritert rekkefølge. Underpunkt 2: Barn med nedsatt funksjonsevne, jf. Lov om barnehager 13 og barn som det er fattet vedtak om etter Lov om barnevernstjenester 4-12 og 4-4, annet og fjerde ledd. Underpunkt 4: Andre spesielle behov/fremmedspråklige barn Underpunkt 5: Søsken av barn som allerede har plass i barnehage Underpunkt 6: Enslig forsørgere som er i arbeid/ utdanning og familier der begge foresatte er i arbeid/utdanning. Pkt. 5 Oppholdsbetaling: Kulepunkt 2: 1. Barnehageplassen faktureres i begynnelsen av hver måned med betalingsfrist den 20. i hver måned. Kulepunkt 3 2. Barna skal i løpet av året ha 4 ukers ferie, hvorav minst tre uker sammenhengende. 3. Kurs- og planleggingsdager kommer i tillegg til 4 ukers ferie. Side 10

11 Saksopplysninger Vedrørende opptakskriterier: Det er i vedtektene angitt hvilke opptakskriterier som skal gjelde for de kommunale barnehagene i Kristiansund. Disse må tydeliggjøres mht. prioritert rekkefølge. Barnehagelovens 12a slår fast at barn som fyller ett år innen august søknadsåret, har rett til barnehageplass. Barnehagelovens 13 sier at barn med nedsatt funksjonsevne og barn det er fattet vedtak om etter Lov om barnevernstjenester, har rett til prioritet ved opptak i barnehage. Alle barnehager må forholde seg til bestemmelsene i 13. Barnehageeier angir selv opptakskriterier utover dette i sine vedtekter, for å få en hensiktsmessig og god fordeling av plassene. 1. Det er behov for å presisere og slå sammen punktene vedrørende vedrørende barn med nedsatt funksjonsevne og barn som er fattet vedtak om etter Lov om barnevernstjenester, da disse to kriteriene vektes likt i praksis. 2. Det er behov for å presisere og slå sammen punktene vedrørende andre spesielle behov og fremmedspråklige barn, da disse to kriteriene vektes likt i praksis. 3. Det er behov for å presisere at søskenprioritet gjelder der et søsken allerede har en barnehageplass. 4. I sak 03/20 ble det vedtatt at enslige forsørgere i arbeid/utdanning skulle likestilles med familier der begge foresatte er i arbeid/utdanning. Dette for å få til en større grad av likebehandling av de to gruppene. Det er her behov for å presisere og slå sammen disse to punktene, da de i praksis vektes likt. Det har i senere tid vært en del diskusjoner rundt dette punktet i media. Rådmannen mener en likestilling av disse gruppene bør videreføres. Vedrørende oppholdsbetaling: 1. Grunnet nytt fagsystem som håndterer fakturering for barnehageopphold, er det nødvendig å tilpasse betalingsfristen til de nye rutinene som er innført, dvs. den 20. i hver mnd. 2. Barnehagene har fått en del spørsmål knyttet til ferieavvikling opp imot kurs- og planleggingsdager, og det er dermed behov for å tydeliggjøre dette punktet. Barnehagene har avtalefestet 5 kurs og planleggingsdager årlig. Slik vedtektene foreligger i dag står det at barna i løpet av kalenderåret skal ha 4 uker ferie, hvorav minst tre uker sammenhengende. Det betales for 11 måneder pr. år med juli som betalingsfri måned. Grunnlaget for dette betalingsfritaket er at det tas ut fire uker ferie for barna i løpet av kalenderåret. Det gjøres ikke fratrekk i oppholdsbetalingen i forbindelse med helligdager, ekstra fridager og kurs- og planleggingsdager. Just Ingebrigtsen rådmann Ole Bjørn Moen Kommunalsjef Side 11

12 Forslag til justerte vedtekter 1. Formål og virkeområde Barnehagene gir et pedagogisk tilbud for barn under opplæringspliktig alder. Barnehagen drives i samsvar med bestemmelsene i barnehageloven, forskriftene og disse vedtekter. 2. Eierforhold og forvaltning Barnehagene eies og drives av kommunen Kommunens formannskap er barnehagenemnd Hver barnehage skal ha et foreldreråd og et samarbeidsutvalg Rådmannen har den øverste administrative myndigheten av barnehagene 3. Opptakskriterier 1. Barn som i henhold til lov om barnehager 12a har rett til plass i barnehage. Barn som fyller ett år innen utgangen av august det året det søkes barnehageplass, har etter søknad rett til å få plass i barnehage fra august i samsvar med denne loven med forskrifter. 2. Barn med nedsatt funksjonsevne, jf. Lov om barnehager 13 og barn som det er fattet vedtak om etter Lov om barnevernstjenester 4-12 og 4-4, annet og fjerde ledd åringer (Siste år før skolestart) 4. Andre spesielle behov/barn med fremmedspråk 5. Søsken av barn som allerede har plass i barnehage 6. Enslig forsørger som er i arbeid/utdanning og familier der begge foresatte i utdanning/arbeid Skriftlig dokumentasjon må vedlegges søknaden for de som ber om fortrinn Ledige plasser etter at opptakskriteriene blir fulgt og der vektingen er lik, tildeles ved loddtrekning. Opptaket skjer etter en vurdering av situasjonen til hvert enkelt barn/familie: Ved opptaket prøver man å ta hensyn til at den totale sammensetningen av barnegruppen blir god og hensiktsmessig 4. Opptak Søknad om plass i barnehage skjer på standardisert skjema vedlagt skriftlig dokumentasjon av de opplysninger som er gitt. Side 12

13 Kristiansund er ett opptaksområde. Det er kun barn bosatt i Kristiansund som etter ordinær søknad kan tildeles plass. Søknadsfristen for hovedopptaket er ca 15. februar og kunngjøres hvert år i januar måned. Rådmannen har opptaksmyndighet etter innstilling fra enhetslederne. Rådmannen foretar også opptak av et nærmere bestemt antall barn i private barnehager der kommunen yter driftstilskudd. Rådmannen avgjør plasseringen av barna ved den enkelte barnehage og fastsetter oppholdstiden for den enkelte barn etter innstilling fra enhetslederne Rådmannen kan fastsette at en eller flere plasser skal brukes i rekrutteringsøyemed til kommunen Ved fordeling av plassene tas det sikte på en best mulig utnyttelse av kapasiteten i barnehagene Barnehagesøknader mottas gjennom hele året. Suppleringsopptak av barn utenom hovedopptaket skjer fortløpende etter hvert som plasser blir ledige. Avgjørelsen om opptak av barn i barnehagen regnes som et enkeltvedtak etter bestemmelsene i forvaltningsloven. Barnehageplass tildeles fram til barnet når opplæringspliktig alder. Driftsåret strekker seg fra ca. 15. august det ene året til ca. 15. august det påfølgende året. Foreldre/foresatte til barn som tildeles plass orienteres skriftlig om bestemmelser og retningslinjer vedrørende barnehagens drift og rutiner. Klager i forbindelse med opptak av barn i barnehager, sendes til kommunen v/servicekontoret. Klager som ikke innfris av opptaksmyndigheten (enhetsleder) oversendes kommunens klagenemnd 5. Oppholdsbetaling Oppholdsbetalingen fastsettes av rådmannen og skal ikke settes høyere enn Stortingets fastsatte maksimalpris. Barnehageplassene faktureres i begynnelsen av hver måned med betalingsfrist ca. den 20. i hver måned. Barna skal i løpet av kalenderåret ha 4 ukers ferie, hvorav minst tre uker sammenhengende. Det gis ikke anledning til å medregne kurs- og planleggingsdager som feriedager for barna. Det betales for 11. måneder per år med juli som betalingsfri måned. Det gjøres ikke fratrekk i oppholdsbetalingen i forbindelse med helligdager, ekstra fridager og kurs-/planleggingsdager. Ved ekstraordinært langt fravær grunnet sykdom, kan foreldre/foresatt likevel søke om å bli fritatt for oppholdsbetaling. Dersom barnehageplassen ikke blir betalt innen forfall, vil plassen bli oppsagt. Oppsigelsestiden er en måned fra den dagen purring sendes ut. Side 13

14 Tidligere regninger for opphold barnehage/skolefritidsordning må være oppgjort før et nytt barn i familien kan tildeles barnehageplass 6. Oppsigelse av barnehageplass Ved oppsigelse av barnehageplass er det 1måneds oppsigelse med virkning fra den 1. i påfølgende måned. Siste frist for vanlig oppsigelse for barn som ikke skal gå ut driftsåret er 1. april, med fratredelse 1.mai. Ved oppsigelser etter 1. april blir barnehageplassen fakturert ut barnehageåret (Ca. medio august) 7. Leke- og oppholdsareal Følgende netto leke- og oppholdsareal gjelder per barn i de kommunale barnehagene: o Barn over 3 år: 4,0 m² per barn o Barn under 3 år: 5,3 m² per barn Normen gjøres gjeldende ved heldagsopphold. Ved halvdags- og korttidsbarnehager kan normen ut fra en helhetsvurdering settes noe lavere. 8. Helse og hygieniske forhold Før barnet begynner i barnehagen skal det legges frem erklæring om barnets helse. Dersom barnet har møtt til de ordinære undersøkelser på helsestasjonen kan erklæringen gis av barnets foresatte. Barnehagens enhetsleder avgjør om et barn på grunn av sykdom ikke kan være i barnehagen av hensyn til barnet selv og de andre barna. Ved ulykker, sykdom og mistanke om epidemi avgjør enhetsleder om lege må kontaktes og foresatte bør kontaktes. Foresatte skal melde barnets fravær til barnehagen. 9. Ansvar Barnehagen har ansvar for barnet i den tiden det oppholder seg i barnehagen. Kommunen tegner en kollektiv ulykkesforsikring for barn som har plass i de kommunale barnehagene. 10. Utleie Barnehagens lokaler kan utlånes/utleies til foreninger, lag og enkeltpersoner. Fortrinnsvis til virksomhet som har verdi for barn og foreldre og for etablering av et positivt, sosialt miljø som kan styrke trivsel og fellesskap i nærmiljøet. 11. Barnehagens åpningstider Samarbeidsutvalget og enhetslederen i den enkelte barnehage kan vedta justeringer/forskyvninger av åpningstiden. Rådmannen vedtar plan for åpningsdager, ferie og fridager for barnehagene med utgangspunkt i vedtatt skoleplan. Barnehagene er åpne alle virkedager unntatt lørdagene, jule- og nyttårsaften og 5 kurs- og planleggingsdager. Ved 5 kurs- og planleggingsdager kan foreldreutvalget drive barnepark i barnehagene. Side 14

15 I forbindelse med ferieavvikling kan det bli aktuelt med driftssamarbeid mellom barnehagene. 12. Årsplaner Samarbeidsutvalget fastsetter årsplanen for den pedagogiske virksomheten. 13. Barnehagens internkontrollsystem Alle kommunale barnehager er knyttet opp til kommunens felles internkontrollsystem for skole og barnehager. Hver barnehage har en egen perm der all dokumentasjon vedrørende internkontrollarbeid og rapporter fra HMS-rundene (Helse, miljø og sikkerhet) er samlet. 14. Opplysningsplikt Barnehagens personale har i spesielle tilfeller opplysningsplikt til sosialtjenesten og til barnevernstjenesten. (Jf. Lov om barnehager 22-23) Opplysninger om barn og foresatte som barnehagen må ha for å kunne gi et godt tilbud innhentes og oppbevares i samsvar med personopplysningsloven. Side 15

16 Arkiv: C50 Arkivsaksnr: 2008/ Saksbehandler: Ingard Warvik Dato: Saksframlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Formannskapet 10/ Planlagde informasjonsskilt Atlanterhavsveien Bud - Kristiansund Vedlegg: Brev fra ABK datert Oversikt over skilttyper Saken legges frem for formannskapet med følgende forslag til vedtak: Rådmannens innstilling Kristiansund kommune tillater at skilt ifølge ABKs typeforslag blir satt opp i sentrumsnære områder i Kristiansund i henhold til mottatt skiltoversikt. På Frei og i Vanndamman benyttes eksisterende skilt og eventuelt nye skilt i henhold til etablert skiltplan. Plassering av hvert enkelt skilt, tekst/innhold samt vedlikehold og oppdatering må avtales med Kristiansund kommune. Saksopplysninger Verdiskapingsprogrammet Atlanterhavsveien Bud Kristiansund går ut på å benytte kulturarven (kulturminne og kulturmiljø) som grunnlag for bærekraftig verdiskaping av lokalsamfunn og næringsliv. Miljøverndepartementet bestemte at verdiskapingsprogrammet på dette området skulle iverksettes i Rådmannen har bl.a. redegjort for prosjektet i skriv/sak nr. PS 06/89 av Man har tidligere vært klar på at det er viktig å gi dette prosjektet en solid utvikling, noe man mener å ha lykkes med i prosjektperioden. Prosjektperioden er nå i sin sluttfase, og man er kommet fram til iverksettelse av strategiplanens punkt Skilting skiltprogram. I brev til Kristiansund kommune datert , oversender ABK en oversikt over hvilke skilt dette gjelder for Kristiansund kommune og ber samtidig kommunen om å vurdere skiltoppsettingene med hensyn til type skilt, om det er skilt der fra før osv. ABKs formidlingssatsing er omfattende og dekker div. kulturløyper /for tema klippfisk, Fosnakultur & Steinalder, Krig & Gjenreisning etc. i hele prosjektområdet, med Side 16

17 tilhørende kartbrosjyrer som beskriver hvert enkelt element og lokalitet. Ved alle enkeltlokaliteter vil det settes opp egne infoskilt. I tillegg nevnes etablering av et Los-korps inkludert guidemanus (lokale fortellere), kartbrosjyrer og ikke minst portalene i Kristiansund og Bud samt miniportalene i Molde og på Atlanterhavsveien. Dette er nye og moderne turistinformasjonssenter som har som funksjon å informere tilreisende og fastboende om natur- og kulturbaserte attraksjoner i området, og å vise vei dit, samt å informere om hvor man kan reise dit og bo/overnatte og spise. Romsdalsmuseet er, som en del av portalprosjektet, i gang med å definere innhold og skrive tekst for lokaliteter og tema. ABK understreker at de ikke har vært i kontakt med grunneierne enda, men ønsker å starte med kommunene som de anser å være de viktigste grunneierne. Kommunene Fræna, Eide og Averøy har meldt positivt tilbake på oppsetting av informasjonsskilt. I Kristiansund kommune er det allerede etablert en skiltprofil som berører dette, og i den forbindelse nevnes Skilt benyttet bl.a. på Rastarkalv, Kvalvik fort og Vanndamman. Disse har en ramme i tre og har en bonderomantisk stil og passer derfor godt utenfor selve byen og i terreng. Se vedlagte skilteksempel. I sentrumsnære områder, som for eksempel på Piren, har vi skilt som er tilpasset Trondheimsrekkverket med en farge som passer i forhold til fargen på lysmaster og de offisielle benkene som er satt ut. Disse skiltene er ikke så ulik de skiltene ABK nå planlegger å benytte. På Voldvatnet er det benyttet en type skilt som er i samme stil som de ABK nå planlegger å benytte. Vedlagt følger eksempler på de skilttyper som er planlagt benyttet i Kristiansund. Iflg. henvendelsen fra ABK er det følgende skilt som er planlagt satt opp i Kristiansund kommune: Hvor: Tema: Plassering /anmerkning 1. Grip Klippfisk, fyr/los/navigasjon. ved piren/ved Gripruta. Fiskevær, stavkirke. 2. Rastarkalv Skilt på plass nytt skilt ikke aktuelt 3. Kvalvik Fort Skilt på plass nytt skilt ikke aktuelt 4. Gjenreisningsbyen Krig/gjenreisning Egne skilt på bygg ønsker også vindusskilt i DKN-lokalene 5. Vikaneset Klippfisk / livet ved kysten På privat eiendom avtales med eier 6. Voldvatnet Fosnakultur Fornyelse av eksisterende skilt. Avklares også med Nordmøre Museum og videnskapsmuseet 7. Klippfiskbutikken Klippfisk Plassering på vindu eller stående utenfor 8. Lossiusgården Klippfisk På privat eiendom avtales med eier 9. Skorpa Klippfisk 10. Dale/Draget Klippfisk, verftsindustri Noe usikker om skilt blir satt opp 11. Vågen/Mellemverftet Klippfisk, verftsindustri Avklares med Nordmøre Museum/ Krs kommune 12. Fisketrapp Innlandet Livet ved kysten, håndverk Del av prosjekt på Innlandet 13. Uteområde Th. Livet ved kysten m.m. Del av prosjekt på Innlandet Aasgårdsgate Innlandet 14. Norsk Klippfiskmuseum Klippfisk Avklares med Nordmøre Museum Alle disse 14 skiltene inngår i en større sammenheng som krever en ensartet utforming for å synliggjøre denne sammenhengen overfor brukerne. Side 17

18 ABK har vært i kontakt med Arkeoplan for å få informasjon om muligheter og priser m.m., men endelig vedtak om leverandør vil selvsagt finne sted etter anbudsrunde. Eget vedlegg som bl.a. viser et bilde av skilt oppsatt ved Gulltanna på Averøy, viser hvilke skiltløsning man ser for seg. Dette er skilttype Panorama, som er velegnet for de fleste enkeltlokaliteter. Det andre skiltalternativet ABK ser for seg, er en tavleløsning (AO), med metallramme og - feste. Så snart det er gitt tilbakemelding vil ABK gå i dialog med den enkelte grunneier og skiltaktør for å avklare tekst/innhold og plassering av skilt. Det vil også bli inngått egen avtale med den enkelte grunneier (kommune/fylke) omkring vedlikehold / reperasjon og eventuelt oppdatering av informasjon. ABK er i dag også i dialog med de tre andre prosjektkommunene omkring oppsetting av større infoskilt (kommuneinfo./turistinfo.) ved de viktigste innfartsårene, eksempelvis ved Atlanterhavstunnelen for Averøy sin del. På den samlede oversikten som var vedlagt brevet fra ABK pr. 22. mars, var også aktuelle infoskilt ved Atlanterhavstunnelen på Kristiansundssiden, samt ved Krifasttunnelen tatt med for å illustrere en mulig samarbeidsinnsats. Da sistnevnte skilt vil forutsette at Kristiansund kommune selv må bruke noe mer tid og selv skaffe et betydelig beløp for produksjon og oppsett, har man valgt å holde disse utenfor i denne sammenhengen. Økonomi For de 14 skiltene det er snakk om i Kristiansund, er ABK innstilt på å dekke 85% av en estimert pris på kr (fra Arkeoplan). For 3 av skiltene vil de gå i dialog om medfinansiering av grunneier. Skiltet ved Vollvatnet, dvs ved funnstedet, har ABK bidratt til å hente inn tilskudd til prosjektet på kr fra Norsk kulturminnefond for å produsere et nytt skilt. For skiltet i Vågen (11) mener ABK at det er naturlig at kommunen bidrar, og for skiltet ved Norsk Klippfiskmuseum (14) mener ABK at det er naturlig at Nordmøre Museum bidrar. Kulturenheten har avsatt midler i prosjektet som dekker inn forannevnte bidrag fra Kristiansund kommune, og man spør derfor ikke formannskapet om midler i denne anledningen. Vurdering Rådmannen mener at det er viktig å kjøre en mest mulig felles skiltmal og felles uttrykk for alle infoskiltene som er ønsket satt opp i hele prosjektområdet. Når det gjelder fargebruk må dette tilpasses bl.a. farge som benyttes på benker, lysmaster og andre skilt i området. Skilttypen som ABK ønsker å benytte bryter ikke vesentlig fra de skiltene som allerede er satt opp i sentrumsnære områder, og bør derfor aksepteres benyttet der. Det presiseres likevel at dette ikke gjelder skilt i terreng og inne på Frei der kommunen vil beholde den skiltprofil som allerede er benyttet og ikke ønsker å fravike etablert skiltplan for Rastarkalv og Kvalvik Fort. For at allerede oppsatte skilt skal kunne inkluderes i et felles skiltopplegg, må det tillates at ABK finner en anvendelig plass for egen logo på disse skiltene. Dette for at besøkende skal kunne identifisere denne lokaliteten som en del av ABKs totalprosjekt og dertil hørende brosjyremateriell. Klima eller miljøkonsekvenser av forslaget: Ingen Side 18

19 Just Ingebrigtsen Rådmann Karl Kjetil Skuseth Kommunalsjef Side 19

20 Side 20