Rapport om kompetansenæringer - en analyse av virksomheter i vekst

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Rapport om kompetansenæringer - en analyse av virksomheter i vekst"

Transkript

1 Team Bodø Utvikling Saksframlegg / referatsak Dato Løpenr Arkivsaksnr Arkiv / /7795 Saksnummer Utvalg Møtedato 12/28 Komite for plan, næring og miljø /26 Bystyret Rapport om kompetansenæringer - en analyse av virksomheter i vekst Saksopplysninger/vurdering NOU nr 2011:3 Kompetansearbeidsplasser drivkraft for vekst i hele landet sier at den framtidige veksten i arbeidsplasser i Norge først og fremst vil skje i kunnskapsintensive næringer. Veksten i kompetanseintensive næringer har de siste 10 årene vært dobbelt så stor som i andre næringer (32 % mot 15%). For Bodø vil kompetansenæringen spille en stadig viktigere rolle for sysselsetting. Denne næringen trenger en annen tilrettelegging fra kommunen enn næringslivet tradisjonelt har gjort. Som fylkeshovedstad har Bodø et stort potensial som tjenesteleverandør både regionalt, nasjonalt og internasjonalt, men det krever at bedriftene har tilgang på personer med høyere utdanning som ønsker å bo i Bodø. I gjennomføring av Strategisk Næringsplan har Team Bodø igangsatt et arbeid med kompetansearbeidsplasser i Bodø. Dette har resultert i rapporten Kompetansenæringer i Bodø - en analyse av virksomheter i vekst. Etter en forstudie 1. kvartal 2012 vedtok Team Bodøs styre et forprosjekt med en omfattende intervjurunde hos 19 virksomheter i Bodø for å finne faktorene som fremmer og hemmer vekst i kompetansenæringen. Totalt har man snakket med private og offentlige virksomheter som representerer 5300 ansatte. Saksopplysninger Rapporten viser at veksten innen arbeidsplasser med krav til høyere utdanning primært skjer i eksisterende bedrifter. Manglende tilgang til kompetanse gjelder hovedsaklig det tekniske fagområdet og tilgang til ingeniører er spesielt prekært. Flere bedrifter må si nei til oppdrag og nye markedsmuligheter slik situasjonen er nå, og dette hemmer ønsket utvikling for enkeltbedrifter og bransjer. Bedriftene fra intervjurunden er tydelig på at kommunes rolle bør være: å sørge for at tjenestetilbudet som kommunen leverer er godt (barnehager/skole, helse, kulturtilbud med mer). satse på omdømmearbeidet som kommunen gjør gjennom Bodø i Vinden. Dette bidrar til positivitet samt å øke den generelle attraktiviteten for Bodø. være servicevennlig ovenfor næringslivet (saksbehandling, informasjon, dialogarena) Basert på samtalene kommer det også frem at innenfor f.eks internasjonal rekruttering og innovasjonsvirkemidler er det for lite kunnskap om eksisterende tilbud ute blant bedriftene. Videre Side703

2 ønsker bedriftene seg flere næringsrettede utdanningstilbud ved Universitetet i Nordland, men er i liten grad aktive opp mot utdannings- og FoU-miljøene. Konklusjon Funnene i rapporten gir anbefalinger til kommunens og øvrige aktørers arbeid som kan bidra til å løse felles utfordringer og stimulere til ytterligere vekst i kompetansearbeidsplasser. Det er igangsatt umiddelbare tiltak som imøtekommer noen av bedriftenes behov. Innenfor internasjonal rekruttering har man gjennomført aktivitet i samarbeid med NAV og Bodø Næringsforum, mens Innovasjon Norge er invitert til samarbeid om innovasjonsvirkemidler. Rapporten foreslår også tilrettelegging som har en lengre tidshorisont og disse spilles inn i rulleringen av Strategisk Næringsplan. Team Bodø Utvikling ivaretar videre oppfølging. Vedtak PNM-komiteen tar saken til orientering. Per-Gaute Pettersen leder Team Bodø Utvikling Rolf Kåre Jensen rådmann Odd-Tore Fygle leder samfunnskontoret Saksbehandler: Liv-Gulla Bollvåg Trykte vedlegg: Rapport om kompetansenæringer en analyse av virksomheter i vekst Side704

3 Rapport om kompetansenæringer i Bodø - En analyse av virksomheter i vekst Kari Henriksen Liv Bollvåg Side705

4 0. Innledning I forbindelse med gjennomføring av Strategisk Næringsplan har Team Bodø igangsatt et arbeid med kompetansearbeidsplasser i Bodø. Forstudien ble vedtatt av Team Bodøs styre 26. mars 2012, og har siden blitt fulgt opp gjennom en omfattende intervjurunde hos virksomheter i Bodø for å finne de faktorene som fremmer og hemmer vekst i kompetansenæringen. Funnene fra dette arbeidet skal gi anbefalinger til kommunens og øvrige aktørers arbeid som kan bidra til å løse felles utfordringer og stimulere til ytterligere vekst i kompetansearbeidsplasser. Ambisjonen er at denne rapporten skal legge grunnlaget for å igangsette umiddelbare tiltak som kan imøtekomme bedriftenes behov, og samtidig vise mulighetene for tilrettelegging som har en lengre tidshorisont. Rapporten har følgende oppbygging: 1) de nasjonale trekkene 2) lokal sysselsetting 3) tilgang på utdannet arbeidskraft 4) drivkrefter i næringslivet i Bodø 5) analyse av utvalgte virksomheter 6) mulige områder for tilrettelegging 7) anbefalt handlingsplan for videre arbeid 1. Det store bildet kompetansen er vårt konkurransefortrinn Bakgrunnen for at arbeidet igangsettes er at den framtidige veksten i arbeidsplasser først og fremst vil skje i kunnskapsintensive næringer. NOU nr 2011:3 Kompetansearbeidsplasser drivkraft for vekst i hele landet sier at den framtidige veksten i arbeidsplasser i Norge først og fremst vil skje i kunnskapsintensive næringer. Veksten i kompetanseintensive næringer har de siste 10 årene vært dobbelt så stor som i andre næringer (32 % mot 15%). Definisjonen vi legger til grunn for kompetansearbeidsplasser er arbeidsplasser med krav til høyere utdanning. I 2009 hadde 27% av befolkningen i Norge over 16 år fullført utdanning på universitets- og høgskolenivå, og av den yrkesaktive befolkningen utgjør dette i dag 35% 1. Andelen kvinner med høyere utdanning vokser betydelig raskere enn hva den gjør for menn, men menn er fortsatt i flertall når det gjelder naturvitenskap og økonomiske fag. Andelen av befolkningen med lang høyere utdanning øker klart med sentralitet. Hvert år skapes det rundt % nye jobber i norsk økonomi, og nesten like mange legges ned. Nye kompetansearbeidsplasser skapes gjennom nyetableringer, men i all hovedsak gjennom at etablerte bedrifter ekspanderer. Samtidig er det grunn til å tro at nyetableringer i vesentlig grad kan gi bidrag til dynamikk og omstilling i regionale arbeidsmarkeder. Trenden er i alle fall at de 1 Torbro på Nordlandskonferansen januar Side706 2

5 nye jobbene som skapes har høyere kompetansekrav enn de som legges ned, uavhengig av hvordan de oppstår. I en globalisert verden er Norges høyt utdannede befolkning et relativt konkurransefortrinn. Fra et ressursperspektiv er det sannsynlig og ønskelig at veksten i norsk næringsliv nyttegjør seg av arbeidskraft med høy utdanning, og dermed satser på kunnskapsintensive næringer. Dette gir en mer produktiv arbeidsstyrke, økt innovasjonskraft og internasjonal konkurranseevne. Torger Reve og Amir Sasson har i boken Et kunnskapsbasert Norge (desember 2011) pekt ut 6 områder hvor Norge har et potensial, og bør satse FoU midler. De seks næringene er: olje og gass, havbruk, maritim, it, finans og kunnskapsbaserte tjenester. Analysen som ligger til grunn er summen av attraktivitet når det gjelder følgende faktorer: klynge, utdanning, talent, eierskap, forskning og innovasjon samt miljø. 2. En sysselsettingsanalyse av Bodø Stor offentlig sektor Bodø hadde per utgangen av sysselsatte. Hele 42% av disse jobber i offentlig sektor. Offentlig sektor representerer dermed et viktig element for arbeidsmarkedet i Bodø og spesielt statlige arbeidsplasser tilbyr spesialiserte arbeidsplasser med tunge fagmiljø som dekker nasjonale funksjoner. Bodø 2 er faktisk rangert som nr 4 av landets 162 Bo- og arbeidsmarkedsregioner når det gjelder andel statlige arbeidsplasser med 20,5%. Bare Målselv, Tromsø og Kautokeino har flere. Utvikling i ulike næringer Tjenesteytende næringer er klart størst med 38,9%, men for hele landet utgjør sysselsatte i tjenesteytende næringer 45%. En graf over antall sysselsatte fordelt på ulike næringer per 4. kvartal 2011 finnes i vedlegg 1. Ser vi på den generelle utviklingen i antall sysselsatte i Bodø i perioden er det en økning på 3433 arbeidsplasser fra til (14,5%). Dette utgjør i snitt 343 per år. Nedenfor illustreres utviklingen innenfor ulike bransjer de siste 10 årene: 2 Bodø og Gildeskål til sammen 3 1. januar 2005 ble Skjerstad en del av Bodø kommune. Det utgjør 330 arbeidsplasser som ikke er reell økning. Side707 3

6 Jordbruk, skogbruk og fiske Sekundærnæringer Varehandel/tjenesteyting Off.adm forsvar, sosialforsikring Undervisning Helse- og sosialtjenester Personlig tjenesteyting Figuren viser antall sysselsatte i Bodø fordelt på næring de 10 siste årene. Går man inn i tallene er helse og sosial størst i absolutt vekst med 1624 sysselsatte, mens undervisning har vokst mest relativt med 35,3%. Spesialisthelsetjenesten sysselsetter også viktige kompetansearbeidsplasser. Det er et betydelig potensial for utvikling og vekst i helsesektoren fremover. Ser man utelukkende på de siste 2 årene øker helse og sosial med hele 272 sysselsatte, mens offentlig adm. forsvar og sosialforsikring vokser nest mest med 158 nye arbeidsplasser i perioden De andre som har hatt stor vekst i samme periode er detaljhandel, undervisning, omsetning/drift fast eiendom. Et annet interessant vekstområde er kunstnerisk virksomhet/underholdning som øker med 50% i perioden! Se detaljert oversikt over næringene som vokser i vedlegg 2. Forventet etterspørsel etter arbeidskraft fremover NAV foretar en årlig bedriftsundersøkelse i Nordland. Årets rapport viser at det i fylket er en svakt økende etterspørsel etter arbeidskraft og bedriftene forventer å øke sysselsettingen fra Bedriftene i fylket kunne ha ansatt ca flere om det hadde vært nok personell med rett bakgrunn. Selv om utdanningsnivået har økt i Nordland de siste årene ligger vi lavere enn landsgjennomsnittet og en del kunnskapsbaserte bedrifter vil være avhengig av å rekruttere arbeidskraft fra andre regioner. Størst optimisme for 2012 er registrerer NAV hos: o Eiendomsdrift/ forretningsmessig tjenesteyting o Ulik produksjon o Bygg-/anleggsvirksomhet o Nærings- og nytelsesmidler o Bergverksdrift og utvinning Side708 4

7 I følge NOU om kompetansearbeidsplasser fra 2011, er det særlig innenfor privat tjenesteproduksjon at etterspørselen etter utdannet arbeidskraft ventes å komme, men innenfor sykepleie, juss og samfunnsfag forventes det også vekst i offentlig sektor (SSB). Oljenæringen er ikke uventet en drivkraft for vekst, og i konjunkturbarometer for landsforeningen Norsk Industri (NI) 2012 forventes sysselsettingen å øke særlig for ingeniører og sivilingeniører. Oljerelaterte industribedrifter har størst vekstplaner og forskjellen på offshorerettet industri og annen industri blir tydeligere fra 2012 og fremover. Vekstmuligheter i nord er olje/gassfunn, oljeindustri, leverandørindustri og voksende bergindustri. NI legger til grunn et stort behov for fagarbeidere og ingeniører i Nord-Norge. I Petrostrategiene for Bodø og Salten, er det lagt særlig vekt på å etablere og utvikle kompetansemiljøer i form av driftsorganisasjoner, FoU, beredskap med mer. Dette stiller andre kompetansekrav enn ren industriproduksjon og gir Bodøregionen en klarere rolle i forhold til de øvrige regionene i fylket. En slik rolle ser man også innenfor fiskeri/oppdrett, og det kan være aktuelt også innenfor andre bransjer. 3. Kunnskapsproduksjon tilgang på høyt utdannet arbeidskraft Dette produseres av høyt utdannet arbeidskraft totalt i vårt eget fylke: Fagområder Antall studenter Helse og sykepleie 1286 Lærerutdanning 1615 Samfunnsvitenskap 2557 Biovitenskap og akvakultur 393 Økonomi og ledelse 1063 Teknologifag 1136 Andre 653 Totalt 8703 Tabellen viser totalt antall registrerte studenter ved de to høgskolene og Universitet i Nordland og de fagområder de studerer. Nærhet til Universitetet i Nordland gir Bodø et godt utgangspunkt for å styrke vekst i kompetansenæringer som rekrutterer fra fagområdene i tabellen ovenfor, og videre påvirke hvilke utdanninger/videreutdanninger som skal tilbys. Noe forenklet kan man si at det er de to kategoriene biovitenskap og økonomi og ledelse som i hovedsak utdanner personer til privat næringsliv. Ser man på tall på ferdigutdannede studenter ved UiN fra vil dette kun utgjøre personer i perioden (30% av studentene). Utvalget bak NoUen Kompetansearbeidsplasser drivkraft for vekst i hele landet finner for øvrig ikke klar sammenheng mellom tilstedeværelse av universitet/høgskole og vekst i kunnskapsintensiv sysselsetting i forhold til annen sysselsetting. Per 2010 var det av sysselsatte i Bodø som hadde høyere Side709 5

8 utdanning. Av totalt antall sysselsatte (26.403) utgjorde dette 35 % med høyere utdanning. Dette er helt i tråd med landsgjennomsnittet. Videre sier flyttemønster at den første jobben gjerne avgjør hvor man bosetter seg, men personer med høyere utdanning flytter mer enn personer uten. Studier fra Møreforskning viser at svært få flytter etter fylte 32 år. Dette viser at næringslivet må ansette ungt før det er for sent, med de kostnadene og mulighetene dette innebærer. 4. Næringsanalyse - hvor er potensialet for vekst? I følge Indeks Nordland øker kunnskapsbasert tjenesteproduksjon i fylket og er i dag en viktig motor for økonomisk vekst som utgjør en betydelig del av verdiskapingen i Nordland. I Nordland er det i perioden skapt 6221 arbeidsplasser i privatrettet og offentlig tjenesteproduksjon, en vekst på 15%. Tjenester mot bedrifter/eiendom/finans har økt med nesten 1000 arbeidsplasser samme periode, og Bodø er sentrum for tjenesteproduksjon i Nordland. Man ser at økt petroleumsaktivitet gir grunnlag for å etablere en rekke spesialiserte tjenesteleverandører i fylket. Leverandørene til olje- og gassindustrien vil ha en omsetningsvekst på 15 prosent i 2012 (Norsk Industri). Havbruk er også en av motorene i fylkets næringsliv og utsiktene fremover er gode. Salten har hele havbruksverdikjeden og NCE Aquaculture, det eneste Norwegian Center of Expertice (NCE) i Nord-Norge. I prosessen med Strategisk Næringsplan for Bodø ble følgende sterke miljøer fremhevet: merkantile fag, luftfart, marine virksomheter, leverandørindustri, kulturnæring og IT. Vekst i omsetning i næringslivet i Bodø (indeks 2000): Side710 6

9 Figur: Når det gjelder vekst de siste 10 årene er det personlig tjenesteyting som har hatt brattest vestkurve, men industri og tjenester mot bedrifter fikk en korreksjon i finanskrisen. 28 av 46 milliarder i Nordland i omsetning genereres i Bodø. Omsetning i kroner samme periode (tall i 1000 kr): Figur: Selv om privat tjenesteyting har hatt sterkest vekst er det varehandelen og forretningsmessig tjenesteyting som genererer mest omsetning i Bodø. Innovasjonsgrad i Næringslivet henger vi med i timen? Bedriftene i Bodø fikk 22 millioner kr i tilskudd fra Innovasjon Norge i 2011 utenom landbruk. Dette utgjør 465 kr per hode og er klart mest i Nordland med Rana på andreplass med 380 kr. Det er industri, fiskeri/oppdrett og tjenesteyting som fikk mest tilskudd i Bodø i Se oversikt i vedlegg 3. Skattefunn er god indikator på formalisert FoU i bedriftene fordi ordningen er rettighetsbasert så fremst bedriften oppfyller visse krav. Tall fra Innovasjon Norge viser at det er IT-sektoren som i størst grad benytter seg av skattelette for FoU, men det er også prosjekter innenfor marin sjømat, maritim, kultur og miljø. Ut fra Bodøs størrelse bør man forvente en mer utstrakt bruk av Skattefunn-ordningen fra næringslivet. Nyetableringer og betydningen av unge bedrifter I Bodø startes ca 350 bedrifter hvert år. Til enhver tid er det om lag 1200 personer involvert i bedriftsetablering og 1300 har en bedrift som er yngre en 3,5 år (GEM rapport UiN). Side711 7

10 De siste 4 årene er det innenfor helsetjenester og omsetning/drift av fast eiendom hvor det er flest nyetableringer. Antall selskaper sier ikke så mye i seg selv da flere av registreringene er rene tekniske og skattemotiverte selskapsstruktureringer. Likevel står de unge bedriftene for en betydelig andel av omsetningen i næringslivet (se interessant oversikt i vedlegg 4). Videre viser beregninger fra Dagens Næringsliv at det er de såkalte Gasellebedriftene som bidrar til den største andelen av sysselsettingsveksten. I kåringen av Nordlands Gaseller var de 3 beste fra Bodø: PBL Regnskap (4 plass), X-tra Norge AS (5 plass) og Høytrykksteknikk AS (10 plass). 5. Analyse av Bodøs virksomheter i vekst Denne rapporten ser på generelle trekk ved kunnskapsintensive arbeidsplasser med utgangspunkt i nasjonale og regionale forhold. For å få et mer nøyaktig bilde av hva som er den konkrete situasjonen i Bodø, er det gjennomført intervjuer med til sammen 19 virksomheter. Totalt har vi snakket med private og offentlige virksomheter som representerer ansatte. Dette utgjør ca 20 % av alle ansatte innenfor Bodøs kommunegrense. Virksomhetene som er valgt ut er vekstkraftige, representerer ulike bransjer og har ulik størrelse. Utvalget omfatter 13 private og 6 offentlige virksomheter. Felles for alle er at de har et stort antall ansatte med høyere utdanning, og i flere av virksomhetene har stort sett alle ansatte høyere utdanning. De virksomhetene som har en lavere prosentvis andel av ansatte med høyere utdanning, kan likevel utgjøre et betydelig miljø fordi de er store arbeidsgivere. Intervjuerunden er foretatt i perioden mai-juli Ut fra bredden i utvalget av virksomheter, kan vi anta at mange av resultatene er gjeldende for langt flere virksomheter enn de vi har hatt kontakt med. Rapporten trekker frem de vesentlige utviklingsfaktorene som virksomhetene mener hemmer eller fremmer vekst. I tillegg presenteres utfordringene og innspill som er spilt inn angående kommunens rolle for å bidra til vekst i sysselsatte med høyere utdanning. En situasjonsanalyse av den lokale kompetansenæringen Lokale bedrifter i nasjonale/internasjonale markeder Alle de private bedriftene som er intervjuet har vært i sterk vekst. I omtrent halvparten av disse utføres kjernevirksomheten av personer med høyere utdanning. Høyere utdanning ser ut til å være en vesentlig driver for verdiskapingen. Bedriftene har et regionalt, men i hovedsak nasjonalt (og internasjonalt) marked. Det er spesielt interessant å se på bedriftene som har sitt hovedmarked utenfor Bodø fordi de ikke er avhengig av å vokse i takt med det lokale markedet, men leverer nisjeprodukter og tjenester der markedet er. Flere av bedriftene i denne 4 Bedrifter med status som gaseller må både ha solid vekst og lønnsomhet de fire siste årene. Driftsinntekten må minimum være doblet fra 2007 til 2010 Side712 8

11 kategorien utviker i stor grad ny teknologi. Bransjene hvor vi finner bedriftene med høyest andel kompetansearbeidsplasser er rådgivende ingeniørfirma, software/it leverandører og innenfor forretningsmessig tjenesteyting. Dette sier noe om hvor vi kan anta å ha et enda større potensial for å skape og videreutvikle vekstbedriftene som representerer de arbeidsplassene som vil vokse i Norge fremover. Fagmiljø og kompetanse Bedriftene vektlegger at det er et lokalt miljø innenfor fagområdene deres. Kartleggingen viser at det er flere nære relasjoner mellom vekstbedriftene, både formelle og uformelle. I løpet av de senere årene har det vokst frem et utviklingsmiljø og kompetanse som innenfor flere felt ikke har vært i Bodø tidligere. Virksomhetene sier unisont at de nye jobbene som skapes har høyere krav til kompetanse/formell utdanning. Omstillingsprosessen fra lavere til høyere utdanning skjer gjennom videreutdanning og/eller nyrekruttering til bedriftene. Kritisk masse Bodøs rolle som regionalt kunnskapssenter Lokalisering av Universitet i Nordland er en fordel for Bodø. Samtidig også en delvis uutnyttet ressurs fordi bedriftene ser flere muligheter for lokale utdanningstilbud som dekker deres behov. Innen økonomi, profesjonsutdanninger som sykepleiere og lærere, og samfunnsvitenskapelige fag ser det ut å være samsvar mellom fagprofilen til Universitet i Nordland og det lokale arbeidsmarkedet i Bodø. Ser vi derimot på de tekniske fagene er det et stort gap mellom lokalt utdanningstilbud og etterspørselen fra bedriftene. De lokale bedriftene er klare på at dette betyr at de er avhengige av å rekruttere arbeidskraft fra andre regioner. For å få dette til mener bedriftslederne at bedriftene og Bodø må fremstå så attraktive at innflytting blir aktuelt. Bedriftene vektlegger en innsats fra et samlet Bodøsamfunn da kommunens tjenestetilbud, fritidstilbud med mer må være konkurransedyktig i jobb og familiepakken som skal friste unge voksne til å flytte til Bodø. Tilbakemeldingene fra intervjurunden viser at det generelt er lite kontakt mellom bedriftene og Universitetet i Nordland. Bedriftene opplever at det mangler gode arenaer for dialog (hvor skal man ta kontakt?) og at Universitetet kan bli flinkere til å utnytte mulighetene som ligger i de lokale bedriftsmiljøene. Bedriftene sier at bruk av offentlige økonomiske virkemidler vil kunne gi mer kraft til utviklingsprosjekter. Kontakt med både bedriftene og Innovasjon Norge viser et potensial for å forbedre kunnskapen om og bruken av innovasjonsordningene. Videre viser det seg at NAV og andre aktører kan være en koordinator for et felles rekrutteringsarbeid sammen med interesserte bedrifter. Det er for lite kunnskap om offentlige virkemidler ute hos bedriftene, og usikkerhet rundt hvilke bedrifter som kan benytte seg av ulike kompetanseog støtteordninger i eksempelvis innovasjons- eller rekrutteringsprosesser. Kommunens rolle Veksten innen kompetansearbeidsplasser ser ut til å innebære en endret oppfatning av hva kommunens tjenesteproduksjon og tilrettelegging bør inneholde. De kompetanseintensive og tjenesteytende bedriftene sier de ikke har behov for en arealmessig og fysisk tilrettelegging fra kommunens side på samme Side713 9

12 måte som tradisjonell vareproduksjon. Eneste unntaksområdet i denne sammenhengen er knyttet opp mot parkeringsplasser. Kunnskapsintensive virksomheter er arbeidsintensive og bedriftene påpekte behovet for å ha tilgang til parkeringsplasser nært bykjernen. Tilbakemeldingen fra bedriftene er at kommunens tilrettelegging i større grad bør vektlegge en synliggjøring av Bodø som attraktiv; med interessante stillinger i et mangfoldig næringsliv, og samtidig et veldig godt sted å bo. Å bidra til å utvikle optimisme og identifisere Bodøs fortrinn på generell basis er bedriftenes bestilling til kommunen. Kommunens tjenestetilbud må fungere godt, og bedriftene ønsker gjerne samarbeid i forhold til å kunne tilby innflyttere barnehage, helsetilbud skoletilbud osv. Flere bedrifter omtaler omdømmeprosjektet Bodø i vinden som positivt og at det underbygger deres behov for å identifisere og profilere Bodøs kvaliteter. Ut fra at tilførsel av kompetanse i stor grad må skje gjennom tilflytting, mente flere bedrifter at kommunens hjelp burde kanaliseres til slike områder siden inputen i bedriftenes produksjon er hjernekraft. Ut fra intervjurunden synes det som om kontaktpunktene mellom virksomheter i byens ytterdistrikt og kommunen er for svake for å sikre gjensidig informasjon og tilstrekkelig forståelse. Dette gir seg blant annet utslag i lang saksbehandlingstid og en ikke optimal arealdisponering. Generelt stiller også bedriften uanhengig av lokalisering spørsmål om kommunen har riktig servicementalitet ovenfor næringslivet hvem er vi her for?. Videre er kommunen også en viktig kunde for mange av bedriftene. Når det gjelder de private virksomhetenes innkjøp er det mange som bevisst handler det de kan lokalt, mens de offentlige i stor grad er bundet av regelverk om innkjøp og regionale/nasjonale innkjøpsordninger. Dette blir det mer av fremover. Regionale betraktninger refleksjon rundt Bodøs rolle Gjennom undersøkelsen har vi fått innsikt i hvilke faktorer som virksomhetene mener fremmer og hemmer deres egen vekst og dermed videre verdiskaping i Bodø. Vi legger til grunn at personer med høyere utdanning er et knapphetsgode og derfor en avgjørende suksessfaktor for virksomheter både nasjonalt og internasjonalt. Videre blir det også en kritisk suksessfaktor for vekst i en kommune/by som Bodø. Andelen personer i befolkningen med lang høyere utdanning øker klart med sentralitet, og i et regionalt perspektiv vil kunnskapsintensive arbeidsplasser ha et naturlig kraftsenter i fylkeshovedstaden Bodø. En viss kritisk masse viser seg å være nødvendig for at etablering av arbeidsplasser innen kompetansenæringer skal skje. Dette fordi nye bedrifter lettere etablerer seg der det er annen virksomhet fra før. I tillegg er større fagmiljø attraktivt for de med høyere utdanning. Regionale sentra gjør regionen i sin helhet attraktiv for etablering av nye arbeidsplasser. Dette perspektivet mener vi er sentralt å ha med seg i den videre vurdering av strategi og forslag til forbedringsområder. Økt innsats rettet mot kompetanseintensive arbeidsplasser vil kunne skape grunnlag for økt Side714 10

13 verdiskaping. Det bør jobbes på flere områder parallelt og summen av fortrinn vil være selvforsterkende og akselerere positiv utvikling. Se oppsummering fra alle intervjuene i vedlegg Mulige områder for tilrettelegging Etter å ha kartlagt vekstkraftige kunnskapsbedrifter i Bodø ser man flere potensielle virkemidler som kan bidra til videre positiv utvikling. I dette kapitelet diskuterer vi ulike muligheter for tilrettelegging, og beskriver noen eksisterende tiltak. Det er en rekke virkemidler som kan være med å stimulere til økt vekst i kompetansearbeidsplasser, både på kort og lengre sikt. Refleksjonene nedenfor blir derfor ikke uttømmende, men kan være med å belyse muligheter. Man har valg følgende overordnede strategier: A. Innovasjon B. Entreprenørskap C. Akkvisisjon D. Rekruttering E. Tilrettelegging næring F. Kunnskapsproduksjon G. Internasjonalt fokus H. Kunnskapsgrunnlag Forslagene til mulig tilrettelegging er sett i lys av at det allerede er igangsatt arbeid på flere områder, og dette er et komplekst bilde hvor mange faktorer henger sammen. Totalt sett spiller de ulike forholdene sammen og vil kun gjennom at flere områder prioriteres, bidra til å styrke Bodø som regionalt kunnskapssenter med en vekstkraftig kompetansenæring. A. Innovasjon og knoppskyting Virkemidler: IFU/OFU/Skattefunn og øvrig finansiering, utviklingsprogrammer, bransjenettverk, inkubator, samlokalisering av bedrifter. Ut fra de undersøkelsene vi har foretatt i forbindelse med prosjektet, ser det ut som bedriftene ikke utnytter de finansielle og kompetanserettede mulighetene som finnes gjennom Innovasjon Norge (herunder også DA). Virkemidlene skal bidra til å gi innovasjoner og utvikling et løft. Det er derfor nærliggende å etablere et prosjekt for å identifisere uforløste innovasjonsprosjekter som bør igangsettes. Innovasjon Norge har gitt uttrykk for at de vil sette i gang et slikt prosjekt hvor Team Bodø bør være med å bidra/ha en lokal rolle. Siden Bodø har en stor offentlig sektor kan man anta at det er et potensial gjennom ordningen med offentlige forsknings- og utviklingskontrakter (OFUkontrakter) hvor private bedrifter og offentlige kunder samarbeider. Dette er en god støtteordning som anvendes i svært liten grad per dags dato i Bodø. Side715 11

14 Ordningen forvaltes av Innovasjon Norge. Tiltaket følges opp i Nyskapingsprogrammet i2016 i prosjektet Offentlig Innovasjon. Universitetet i Nordland (UiN) har et nasjonalt fortrinn med kompetanse innen innovasjon og entreprenørskap. Å kunne bruke denne kompetansen for en nærmere kobling mot næringsaktivitet i Bodø er interessant å vurdere. Det er fortsatt et stort potensial i å utnytte dette i det regionale næringslivet. B. Entreprenørskap Virkemidler: kursing, veiledning, inkubator, nettverk, finansiering, satsing i utdanninga Nyskapingsprogrammet i2016 er et samarbeid mellom en rekke aktører om entreprenørskap i skolen, bistand til nyetablerere og innovasjon i eksisterende bedrifter. Nyskapingsprogrammet driftes av Team Bodø og ivaretar aktivitet innenfor dette området. Bodø har trolig et av landets beste system for å ivareta nyetablerere, og det samarbeides meget godt på tvers av organisasjonene som utgjør støtteapparatet. Her er det også mulighet for videre positiv utvikling og jobbe frem en felles plattform for hele Salten etter Hoppid.no modellen fra Møre og Romsdal. Disse tankene følges opp av næringsnettverket i Salten, hvor Team Bodø deltar. For øvrig har vi også Ungt Entreprenørskap og First Scandinavia (FS) lokalisert i Bodø, noe som er en ressurs for utdanningsinstitusjonene. FS planlegger et Newton Vitensenter i Mørkvedbukta. Det antas å være et stort potensial for å jobbe med entreprenørskap på alle utdanningsnivåer og ikke minst en sterkere kobling skole/næring som vil være viktig for fremtidig rekruttering til virksomheter i regionen. C. Akkvisisjon Virkemidler: arbeide målbevisst for å få offentlige og private foretak/avdelinger til å etablere seg i Bodø. Dette handler om å arbeide målbevisst for å få statlige og private foretak/avdelinger til å etablere seg i Bodø. Det må vurderes hvilke miljøer og virksomheter som kan være mest hensiktsmessig å rette innsatsen mot og hvilke virkemidler som er aktuelle. Som informasjonsgrunnlag kan det i denne sammenhengen være relevant å undersøke hvilke miljøer som gir oss så store fortrinn at de bidrar til attraktivitet innenfor et næringsområde. Private bedrifter: En konkret mulighet er at Bodø-miljøet bør prioritere ressurser i innsalg av Bodø til petromiljøet i Stavanger og andre steder. Dette er spilt inn videre inn til arbeidet med petrostrategier. En annen ide er å gjøre markedsscreening av osloområdet for å se etter spennende muligheter for salg av tjenester hvor man kan levere rimelige/bedre tilbud fra Bodø. Offentlige virksomheter: Staten er en stor arbeidsgiver. Her må det kartlegges hvilke områder det vil være mest relevant å arbeide med samt utarbeide en strategi for oppfølging. Tatt i betraktning den omstillingsprosess som Bodø er i nå og forventet fremtidige endringer i offentlige virksomheter, bør kommunen ha Side716 12

15 en beredskap i forhold til bevegelser i offentlig sektor. Det er også et mulighetsrom som antas å være spesielt attraktivt i tiden etter avgjørelsen om flytting av kampflyene fra Bodø. D. Rekruttering Virkemidler: traineeprogram, kobling UiN-næringsliv, omdømmearbeid Basert på intervjuene er det gjennomgående økte forventninger og ønsker til Universitetet i Nordlands (UiN) bidrag samfunns- og næringsmessig. UiN har bidratt til økt identitetsfølelse; Bodø er en universitetsby!. UiN må ha en rolle i forhold til behovet i det lokale næringslivet og det må jobbes systematisk med kobling mellom studenter og næringslivet. Man må sørge for kontakt mellom studenter og arbeidslivet for å bidra til at den første jobben blir i Bodø (både fra UiN og andre studiesteder). Karriereforum og Traineeprogram skaper miljø som gir unge arbeidstakere et sosialt nettverk som kan sikre varig etablering. Omdømmearbeidet som gjøres i prosjektet Bodø i Vinden er viktig for bedriftene og bør prioriteres i fremtiden. Det vil være hensiktsmessig å samordne bedriftenes behov og målrette aktivitet mot de vekstbedriftene som stagnerer på grunn av manglende tilgang på kompetanse. E. Tilrettelegging næring Virkemidler: næringstomter, infrastruktur næringsvennlig kommune, initiere treffpunkter og mulig samarbeid Betingelsene for næringslivet endres stort kontinuerlig. Det er viktig å dra ut og møte sentrale aktører. Bodø kommune må se dem, og finne møtearenaer hvor næringslivets behov kommer frem på jevnlig basis. Videre må man jobbe med å bli enda bedre på service ovenfor næringslivet og få til godt samarbeidsklima. Kunnskapsintensive næringer har andre behov en tradisjonell produksjonsbasert næring. Det betyr at fysisk tilrettelegging i mindre grad er viktig for disse virksomhetene, men fortsatt påkaller arealsituasjonen oppmerksomhet for å løse både de kort- og langsiktige behov. Flere tiltak er i gang fra kommunens side og det er nødvendig når arealreservene er i ferd med å skrumpe inn. Det er nødvendig å ha stort og kontinuerlig fokus på dette. F. Kunnskapsproduksjon Virkemidler: tilpasse utdanningstilbud/etterutdanning for næringslivet, Science Park. Universitetet i Nordlands (UiN) utdanningstilbud er i stor grad rettet inn mot offentlig sektor. Det innebærer at kompetanse i stor grad må hentes utenfra. En bedre sammenheng mellom den regionale utdanningsinstitusjonen og næringslivets behov burde være et mål fra et kommunalt ståsted. Tiltak innen dette området må favne bredt og trolig eies av UiN. Å utvide tilbudet i retning av Side717 13

16 mer realfag og teknologi synes i tråd med antatt fremtidig behov for kompetanse, herunder etablere fakultet for teknologi ved UiN. Et annet mulig tiltak er at UiN kan oppgradere fagarbeidere (eks. rørleggere/montører) gjennom prosjektlederkurs i stedet for å satse på tung ingeniørutdanning. Eventuelt kan man tilby en teknologiøkonomiutdanning hvor UiN bidrar med økonomibiten og et internasjonal/nasjonal universitetet med det tekniske. Samlokalisering av kunnskapsbedrifter er et meget relevant tiltak for å skape sterke fagmiljøer med synergier. UiN har satt i gang en vurdering av Science Park, et spennende prosjekt som kan samle utviklingsmiljø og forskning. Samlokalisering gjennom utbygginger av private utbyggere er også viktig (eks. Energihuset). G. Internasjonalt fokus Virkemidler: tilrettelegging generell brukervennlighet for internasjonale arbeidere/ex-pats, internasjonal skole Store arbeidsplasser som Nordlandssykehuset og Universitetet i Nordland har mange ansatte som har behov for en internasjonal orientering og tilrettelegging. En større fokus innen dette området vil kunne bidra positivt med tanke på tilflytting og å beholde de som allerede bor her. Det antas å være et større potensial for rekruttering av internasjonal arbeidskraft til kompetansenæringer i Bodø. Blant annet har NAV Eures og Nordic Business Link programmer som kan bistå bedrifter i prosessen. Flere lokale bedrifter har kompetanse! H. Kunnskapsgrunnlag Virkemiddel: tilgang på god statistikk og informasjon om vekstbedrifter og bransjer Det burde utarbeides en visuell Indeks Bodø eller næringspuls hvert år som viser bransjer i vekst (sysselsetting, omsetning og resultat), og lokomotivene for vekst. En slik oversikt vi gi fremtidige diskusjoner om næringsutvikling i Bodø et bedre utgangspunkt. Det finnes næringslivsaktører som ikke er så synlige. Mange av disse har betydelig omsetning. Ett av forslagene fra intervjuene var å finne mer ut av disse virksomhetene som ikke er så åpenbare i samfunnsbildet. Å gå gjennom skattelistene og sjekke nærmere de 100 første kan være en litt utradisjonell og interessant innfallsvinkel? Konklusjon Veksten innen arbeidsplasser med krav til høyere utdanning skjer primært i eksisterende bedrifter og det er etter vår mening vesentlig å ha spesielt fokus på dette området. Tilgang til nødvendig kompetanse er en nøkkelfaktor for å kunne få til en ønsket utvikling hos bedriftene. Manglende tilgang til kompetanse gjelder hovedsaklig det tekniske fagområdet og ingeniører er spesielt prekært. Side718 14

17 Bedriftene fra intervjurunden er tydelig på at kommunes rolle bør være å sørge for at tjenestetilbudet som kommunen leverer er godt (barnehager/skole, helse, kulturtilbud med mer). Videre er det omdømmearbeidet som kommunen gjør gjennom Bodø i Vinden noe som næringslivet skryter av og ønsker mer av fremover. Det er hensiktsmessig å reagere på umiddelbare kompetansebehov som kommer frem i intervjurunden med de 19 virksomhetene. Videre må man se på de langsiktige strategiene for hvordan kommunen og andre kan bidra til å skape rammebetingelser og initiere aktivitet som vil fremme vekst i kompetansenæringen. 7. Anbefalt handlingsplan for videre arbeid Forslag til umiddelbare oppfølginger høsten 2012: A) Seminar for bedrifter om innovasjonsvirkemidler sammen med Innovasjon Norge. Målet er å koble bedriftene med rett kompetanse og virkemidler for å utløse utviklings- og innovasjonsprosjekter. Flere bedrifter har ideer, men er usikre på muligheter, innovasjonsprosess og relevante nettverk. B) Seminar om internasjonal rekruttering sammen med NAV og andre aktører. NAV sitt tilbud Eures omfatter blant annet bistand til norske virksomheter om å søke etter ønsket kompetanse i hele Europa. C) Presentasjon av arbeidet med kompetansenæring for PNM-komiteen, Samfunnskontoret og eksterne samarbeidspartnere som NFK, BNF mf. A) og B) er såkalte low hanging fruits som man burde sette i gang som et umiddelbart svar på innspillene fra næringslivet. C) Handler om å sikre at kunnskapsgrunnlaget som er skapt i dette arbeidet kommer til nytte for Bodø kommune/andre og sikre at innspillene også forankres politisk. Forslag til oppfølginger som bør vurderes prioritert inn i rullering av strategisk næringsplan (SNP) I. Initiering av nettverksprosjekt som kobler videregående skole/universitet, helseinstitusjonene og bedriftene innenfor økonomi/helse/ikt. Her kan man få til både utdanning, forskning og ikke minst næringsutvikling i skjæringspunktet mellom offentlig og privat. Å jobbe med denne type prosjekter vil kreve ressurser og at noen er dedikert til å kjøre et langsiktig utviklings- og nettverksprosjekt. II.Kommunikasjon med næringslivet: 1) Jevnlige brukerundersøkelser hos næringslivet for å få inn innspill på Bodø kommunes service, mulighet for å fange opp felles problemstillinger. 2) Regelmessig nyhetsbrev om næringsog utviklingsarbeidet til alle bedrifter i Bodø. 3) Ny fysisk dialogarena. III.Det bør utarbeides en visuell statistikk hvert år, som viser bransjer og lokomotivene for vekst. En slik oversikt vil gi oppdatert informasjon om utviklingen og grunnlag for å fange opp status og utviklingstrekk hos næringslivet i Bodø. Vi vil trolig oppdage at en del oppleste sannheter fra gammelt av blir erstattet av ny kunnskap som tar oss inn i fremtiden med en bedre forståelse av verdiskaping. Dette grunnlaget vil være ideelt å bruke i undervisningssammenheng for å vise ungdom hva vi egentlig lever av og spennende muligheter i arbeids-/næringslivet (langsiktig rekruttering). Side719 15

18 Vedlegg Vedlegg 1 Sysselsetting per næring per 4. kvartal 2011 (Bodø som arbeidssted): Jordbruk, skogbruk og fiske (233) 23,4 % 3,5 % 0,9 % 12,3 % Sekundærnæringer (3318) Tjenesteytende næringer (10516) Offentlig administrasjon, forsvar, sosialforsikring (3200) Undervisning (2441) 9,0 % 38,9 % Helse- og sosialtjenester (6320) 11,8 % Personlig tjenesteyting (949) Uoppgitt (73) Vedlegg 2 Sysselsettingsvekst fordelt på næringskoder i perioden Endring % 86 Helsetjenester ,0 84 Off.adm., forsvar, sosialforsikring ,2 47 Detaljhandel, unntatt motorvogner ,5 85 Undervisning ,2 68 Omsetning og drift av fast eiendom ,9 42 Anleggsvirksomhet ,0 88 Omsorg uten botilbud, barnehager mv ,2 45 Kjøretøyreparasjoner og -handel ,2 53 Post og distribusjonsvirksomhet ,8 41 Oppføring av bygninger ,9 50 Sjøfart ,7 49 Landtransport og rørtransport ,2 90 Kunstnerisk virks. og underholdning ,1 00 Uoppgitt ,7 Side720 16

19 52 Transporttjenester og lagring ,1 10 Næringsmiddelindustri ,7 78 Arbeidskrafttjenester ,0 51 Lufttransport ,2 96 Annen personlig tjenesteyting ,7 43 Spes. bygge- og anleggsvirksomhet ,4 55 Overnattingsvirksomhet ,4 74 Annen faglig, vitenskapelig og teknisk virksomhet ,5 71 Arkitekter og tekniske konsulenter ,8 58 Forlagsvirksomhet ,1 94 Aktiviteter i medlemsorgansiasjoner ,8 60 Radio- og fjernsynskringkasting ,3 70 Hovedkontortjenester, administrativ rådgivning ,0 30 Transportmiddelindustri ellers ,0 91 Bibliotek, muséer o.a. kulturvirksomhet ,1 Vedlegg 3 Tilskudd per innbygger fra Innovasjon Norge i2011 Side721 17

20 Tilskudd fordelt på ulike næringer i Bodø fra Innovasjon Norge 2011 Vedlegg 4 Nye bedrifters andel av omsetningen i Bodø etter tidspunkt for etablering. 18 Side722

LESSONS FROM. Hvordan en klarte å tilrettelegge for. Helgeland. Erlend Bullvåg HHB-UIN

LESSONS FROM. Hvordan en klarte å tilrettelegge for. Helgeland. Erlend Bullvåg HHB-UIN LESSONS FROM THE FUTURE: Hvordan en klarte å tilrettelegge for kompetansearbeidsplasser på Helgeland Erlend Bullvåg HHB-UIN UIN Norges mest kompakte campus + Universitetscampuser: Kunnskapssenteret på

Detaljer

Arbeidsmarkedet i Sør-Trøndelag - utvikling og utfordringer

Arbeidsmarkedet i Sør-Trøndelag - utvikling og utfordringer Arbeidsmarkedet i Sør-Trøndelag - utvikling og utfordringer Geir Arntzen - NAV Sør-Trøndelag Disposisjon Utvikling den siste perioden Utfordringer Forslag til løsninger Etterspørsel og tilbud av arbeidskraft

Detaljer

Kompetanse. Kompetanse er formell og uformell kunnskap. Bruk av kompetanse er nøkkelen til suksess. Tar nordnorske bedrifter i bruk kompetanse?

Kompetanse. Kompetanse er formell og uformell kunnskap. Bruk av kompetanse er nøkkelen til suksess. Tar nordnorske bedrifter i bruk kompetanse? Kompetanse Kompetanse er formell og uformell kunnskap Bruk av kompetanse er nøkkelen til suksess Tar nordnorske bedrifter i bruk kompetanse? Nordnorsk arbeidsmarked Tilbud Etterspørsel Høy kompetanse Nordnorske

Detaljer

Samarbeidsavtale mellom Bodø kommune og Universitetet i Nordland

Samarbeidsavtale mellom Bodø kommune og Universitetet i Nordland Samfunnskontoret Saksframlegg Dato Løpenr Arkivsaksnr Arkiv 29.08.2013 57386/2013 2013/5407 Saksnummer Utvalg Møtedato 13/158 Formannskapet 25.09.2013 Samarbeidsavtale mellom Bodø kommune og Universitetet

Detaljer

Fylkesråd for næring Arve Knutsen Innlegg under Sentrum næringshage Mosjøen, 07.06. 2012

Fylkesråd for næring Arve Knutsen Innlegg under Sentrum næringshage Mosjøen, 07.06. 2012 1 Fylkesråd for næring Arve Knutsen Innlegg under Sentrum næringshage Mosjøen, 07.06. 2012 BILDE 1 Først vi jeg takke for at jeg er invitert til å snakke for dere i dag. Jeg vil starte med å si at Vefsn

Detaljer

Full gass i Vesterålen mot 2030. Erlend Bullvåg HHB-UIN 25 april

Full gass i Vesterålen mot 2030. Erlend Bullvåg HHB-UIN 25 april Full gass i Vesterålen mot 2030 Erlend Bullvåg HHB-UIN 25 april UIN Norges nyeste universitet Kunnskapssenteret på Helgeland Stokmarknes Tromsø, 6038 studenter Status Nordland Omsetning 129,3 milliarder

Detaljer

..viljen frigjør eller feller. Rektor Jarle Aarbakke 2. mars 2011, Drammen

..viljen frigjør eller feller. Rektor Jarle Aarbakke 2. mars 2011, Drammen ..viljen frigjør eller feller Rektor Jarle Aarbakke 2. mars 2011, Drammen Utfordringsbildet Økt konkurranse og en insentivstruktur som stimulerer til opprettelse av stadig flere små tilbud/ emner Demografiske

Detaljer

Referatsak - Petrostrategi for Bodø

Referatsak - Petrostrategi for Bodø Saksframlegg / referatsak Dato Løpenr Arkivsaksnr Arkiv 09.11.2009 62450/2009 2002/619 U22 Saksnummer Utvalg Møtedato 09/6 Komite for plan, næring og miljø 19.11.2009 09/16 Komite for oppvekst og kultur

Detaljer

Bransjefordeling i Stange

Bransjefordeling i Stange Bransjefordeling i Stange arbeidsplasser fordelt på bransjer % Stange % Norge jord/skogbruk 6,4 2,5 Industri og olje 9,8 11,2 Byggevirksomhet 7,8 7,8 Varehandel 11,1 14 Overnatting og servering 1,1 3,2

Detaljer

Arbeidsmarkedet i handels- og tjenesteytende næringer

Arbeidsmarkedet i handels- og tjenesteytende næringer Tusen personer Virkes arbeidsmarkedsbarometer gir oversikt over statistikk og analyser for dagens situasjon når det gjelder sysselsetting og ledighet relatert til handels- og tjenesteytende næringer. Arbeidsmarkedet

Detaljer

Næringslivet i Hemnes. intervju med 112 bedriftsledere i Hemnes Kommune 2013.

Næringslivet i Hemnes. intervju med 112 bedriftsledere i Hemnes Kommune 2013. Næringslivet i Hemnes intervju med 112 bedriftsledere i Hemnes Kommune 213. Formål med undersøkelsen Som et ledd i arbeidet med en ny næringsplan har Hemnes kommune gjennomført en undersøkelse blant næringslivet

Detaljer

UTVIKLINGSTREKK OG RAMMEBETINGELSER

UTVIKLINGSTREKK OG RAMMEBETINGELSER UTVIKLINGSTREKK OG RAMMEBETINGELSER Utviklingstrekk og perspektiver i Vest-Agder I dette avsnittet beskrives noen utviklingstrekk som gir bakgrunn for fylkeskommunens virksomhet og innsats på de forskjellige

Detaljer

Norsk kunnskap - sysselsetting og rammebetingelser. Abelia 07.06.2010

Norsk kunnskap - sysselsetting og rammebetingelser. Abelia 07.06.2010 2010 Norsk kunnskap - sysselsetting og rammebetingelser Abelia 07.06.2010 Innledning Sysselsetting og rammebetingelser for kunnskapsintensivt næringsliv Kunnskapsintensivt næringsliv sysselsetter ca 500

Detaljer

NOU 2011:3 Kompetansearbeidsplasser drivkraft for vekst i hele landet

NOU 2011:3 Kompetansearbeidsplasser drivkraft for vekst i hele landet NOU 2011:3 Kompetansearbeidsplasser drivkraft for vekst i hele landet Roar Tobro Regionala dagen 09. maj 2012 Økt forståelse av regionale arbeidsmarkeder: Menneskene Jobbene Byene / stedene Vekst i kompetansearbeidsplasser

Detaljer

AD-sak: Formannskapssak 14/6: Petrostrategi og aktivitetsplan 2014

AD-sak: Formannskapssak 14/6: Petrostrategi og aktivitetsplan 2014 Samfunnskontoret Saksframlegg Dato Løpenr Arkivsaksnr Arkiv 05.02.2014 8632/2014 2012/442 K52 Saksnummer Utvalg Møtedato 14/20 Bystyret 13.02.2014 AD-sak: Formannskapssak 14/6: Petrostrategi og aktivitetsplan

Detaljer

Bedriftsundersøkelsen 2012. Versjon 1.0

Bedriftsundersøkelsen 2012. Versjon 1.0 Bedriftsundersøkelsen 2012 Versjon 1.0 Bedriftsundersøkelsen 2012 1. Hva er Bedriftsundersøkelsen? 2. Hvilke resultater gir Bedriftsundersøkelsen? 3. Hvordan bruker NAV resultatene fra Bedriftsundersøkelsen?

Detaljer

I dette avsnittet beskrives noen utviklingstrekk som gir bakgrunn for fylkeskommunens virksomhet og innsats på de forskjellige samfunnsområdene.

I dette avsnittet beskrives noen utviklingstrekk som gir bakgrunn for fylkeskommunens virksomhet og innsats på de forskjellige samfunnsområdene. Utviklingstrekk i Vest-Agder I dette avsnittet beskrives noen utviklingstrekk som gir bakgrunn for fylkeskommunens virksomhet og innsats på de forskjellige samfunnsområdene. Befolkning 1. januar 2007 hadde

Detaljer

Hvordan er regionen rigget for å ta hys på de nye mulighetene? Ragnar Tveterås. Greater Stavanger årskonferanse, 6.11.2015

Hvordan er regionen rigget for å ta hys på de nye mulighetene? Ragnar Tveterås. Greater Stavanger årskonferanse, 6.11.2015 Hvordan er regionen rigget for å ta hys på de nye mulighetene? Ragnar Tveterås Greater Stavanger årskonferanse, 6.11.2015 Utgangspunktet Før oljå gjekk på ein smell 1. Bærum 2. Sola 3. Oppegård 4. Asker

Detaljer

Saksnummer Utvalg/komite Møtedato 003/14 Fylkesrådet 14.01.2014

Saksnummer Utvalg/komite Møtedato 003/14 Fylkesrådet 14.01.2014 Journalpost.: 13/41986 FYLKESRÅDSSAK Saksnummer Utvalg/komite Møtedato 003/14 Fylkesrådet 14.01.2014 Stipendiatprogram Nordland Sammendrag I FR-sak 154/13 om stimuleringsmidlene for FoU-aktivitet i Nordland

Detaljer

Innovasjonsstrategi for Nordland

Innovasjonsstrategi for Nordland Innovasjonsstrategi for Nordland Una Sjørbotten 27.05.2014 Foto: Peter Hamlin Bakgrunn Problemstillinger? Hva er økonomien i Nordland sterke sider og hvor er innovasjonspotensialet? Hvordan utvikler vi

Detaljer

Arbeidsmarkedet i Rogaland Status per oktober 2015 NAV Rogaland

Arbeidsmarkedet i Rogaland Status per oktober 2015 NAV Rogaland Arbeidsmarkedet i Rogaland Status per oktober 2015 NAV Rogaland Rogaland i dag høsten 2015 I arbeidsstyrken: 256 000 I utkanten av arbeidsstyrken og mottar livsoppholdsytelser: 22 000 Uførepensjon 9 000

Detaljer

Side 1 av 6. Arr: Årskonferanse Forskningsløft i nord, Dato: 3.mai kl 13.05-13.35 Sted: Narvik

Side 1 av 6. Arr: Årskonferanse Forskningsløft i nord, Dato: 3.mai kl 13.05-13.35 Sted: Narvik Side 1 av 6 Arr: Årskonferanse Forskningsløft i nord, Dato: 3.mai kl 13.05-13.35 Sted: Narvik Attraktive regioner gjennom økt samspill mellom forskning og næringsliv Takk for invitasjonen til Kommunal-

Detaljer

Smart Spesialisering for Nordland. Åge Mariussen Nordlandsforskning

Smart Spesialisering for Nordland. Åge Mariussen Nordlandsforskning Smart Spesialisering for Nordland Åge Mariussen Nordlandsforskning Hvorfor meldte vi oss inn i Smart spesialisering i Nordland? Utgangspunkt i VRI-prosjektet og diskusjoner om hvordan utvikle det internasjonale

Detaljer

Hallingtinget 26.10.2012. Knut Arne Gurigard

Hallingtinget 26.10.2012. Knut Arne Gurigard Hallingtinget 26.10.2012 Hallingdal sentralt i Sør-Norge Fv50 Rv52 Rv7 Flå Transportkorridor 5 Konsetptvalutgreiing (KVU) for Ringeriksbanen er skrinnlagt. Ei vidareføring av KVU-arbeidet for Ringeriksbanen

Detaljer

Handlingsplan - DA Bodø Utviklingsprogram 2015-2017

Handlingsplan - DA Bodø Utviklingsprogram 2015-2017 Journalpost:15/5202 Saksnummer Utvalg/komite Dato 135/2015 Fylkesrådet 12.05.2015 079/2015 Fylkestinget 08.06.2015 Handlingsplan - DA Bodø Utviklingsprogram 2015-2017 Sammendrag Fylkestinget vedtar Handlingsplan

Detaljer

Et kunnskapsbasert Nord Norge(1)

Et kunnskapsbasert Nord Norge(1) Et kunnskapsbasert Nord Norge(). Vennligst velg riktig organisasjonsform for din bedrift Bedrifter som er datterselskap i et konsern skal besvare spørsmålene på vegne av sin egen bedrift og dens eventuelle

Detaljer

Regionale næringsfond i Salten. Handlingsplan 2012-2013

Regionale næringsfond i Salten. Handlingsplan 2012-2013 Regionale næringsfond i Salten Handlingsplan 2012-2013 1 Innhold 1. Innledning 2. Organisering/forvaltning 3. Mål og strategier 4. Aktuelle tiltak 5. Økonomi 6. Rapportering/Evaluering 2 1. Innledning

Detaljer

Strategisk næringsplan for Trondheimsregionen forslag foreligger!

Strategisk næringsplan for Trondheimsregionen forslag foreligger! Strategisk næringsplan for Trondheimsregionen forslag foreligger! Struktur på planprosessen Arbeidet med planen har vært delt inn i følgende fem faser/delprosjekter: 1. Statusbeskrivelse som grunnlag for

Detaljer

Vedtatt i kommunestyret 10.12.2014

Vedtatt i kommunestyret 10.12.2014 Vedtatt i kommunestyret 10.12.2014 Visjon Strategisk Næringsplan Rana kommune skal være en motor for regional vekst og utvikling med 30 000 innbyggere innen 2030. Visjonen inkluderer dessuten at Mo i Rana

Detaljer

Politisk samarbeid i Innlandet

Politisk samarbeid i Innlandet Saknr. 12/717-23 Saksbehandler: Bjarne H. Christiansen Politisk samarbeid i Innlandet Innstilling til vedtak: ::: Sett inn innstillingen under denne linja 1. Fylkesordfører (Oppland) og fylkesrådsleder

Detaljer

Rekruttering av arbeidskraft i et lengre perspektiv

Rekruttering av arbeidskraft i et lengre perspektiv Rekruttering av arbeidskraft i et lengre perspektiv Høringsseminar for regional planstrategi for Sør-Trøndelag Trondheim 2011-12-16 Forskningsleder Håkon Finne SINTEF Teknologi og samfunn Regional utvikling

Detaljer

Fylkesplan for Nordland

Fylkesplan for Nordland Fylkesplan for Nordland Ole Bernt Skarstein Dato 19.10.12 Ofoten Foto: Bjørn Erik Olsen Kort om prosessen Oppstart des. 2011 Oppstartsseminar februar 2012 Reg. planseminar marsmai 2012 Høring 24.10-12.12.12

Detaljer

Orientering om arbeidet med strategisk næringsplan PSN 06.02.14

Orientering om arbeidet med strategisk næringsplan PSN 06.02.14 Orientering om arbeidet med strategisk næringsplan PSN Mandatet Etter interpelasjon fra Kjærulf høsten 2012, og på oppdrag fra kommunestyret: Vedtak 28.02.13 Rådmannen anbefaler plan-, samferdsel og næringsutvalget

Detaljer

ULLENSAKER KOMMUNE Strategidokument for nærings- og kompetanseutvikling Vedtatt av næringskomiteen 16.10.2012

ULLENSAKER KOMMUNE Strategidokument for nærings- og kompetanseutvikling Vedtatt av næringskomiteen 16.10.2012 ULLENSAKER KOMMUNE Strategidokument for nærings- og kompetanseutvikling Vedtatt av næringskomiteen 16.10.2012 1. Næringsstrategi formål. er regionsenter for Øvre Romerike og vertskommune for hovedflyplassen.

Detaljer

Konjunkturutsikter Møre og Romsdal

Konjunkturutsikter Møre og Romsdal Konjunkturutsikter Møre og Romsdal God økonomisk utvikling, men økende usikkerhet Arild Hervik Mørekonferansen 2011 Molde, 23. november 2011 Hovedpunkter Møre og Romsdal har kommet godt gjennom finanskrisen

Detaljer

Så mye betyr havbruk i Nord-Norge..og litt i resten av landet. Roy Robertsen, Ingrid K. Pettersen, Otto Andreassen

Så mye betyr havbruk i Nord-Norge..og litt i resten av landet. Roy Robertsen, Ingrid K. Pettersen, Otto Andreassen Så mye betyr havbruk i Nord-Norge..og litt i resten av landet. Roy Robertsen, Ingrid K. Pettersen, Otto Andreassen Capia Uavhengig informasjons- og analyseselskap Innhenting og tilrettelegging av data

Detaljer

STRATEGI FOR REKRUTTERING AV LÆRERE TIL VADSØ KOMMUNE

STRATEGI FOR REKRUTTERING AV LÆRERE TIL VADSØ KOMMUNE Sti STRATEGI FOR REKRUTTERING AV LÆRERE TIL VADSØ KOMMUNE Vadsø kommune skal være best i Finnmark på rekruttering av lærere KONOMIREGELMENT 1 Innhold: DEL I 1. INNLEDNING.. side 3 2. BAKGRUNN side 4 3.

Detaljer

Jobbmuligheter med grønn utdanning Grønn fagdag, Skjetlein, 29. oktober 2013. Halvor Nordli, «Framtidas landbruksutdanning»

Jobbmuligheter med grønn utdanning Grønn fagdag, Skjetlein, 29. oktober 2013. Halvor Nordli, «Framtidas landbruksutdanning» Jobbmuligheter med grønn utdanning Grønn fagdag, Skjetlein, 29. oktober 2013 Halvor Nordli, «Framtidas landbruksutdanning» Litt om meg Født 1964, fra Kongsvinger, bosatt på Hamar Utdanna husdyrbruker fra

Detaljer

Det norske innovasjonssystemet to hovedutfordringer. 10. november 2010 Rolf Røtnes, Econ Pöyry

Det norske innovasjonssystemet to hovedutfordringer. 10. november 2010 Rolf Røtnes, Econ Pöyry Det norske innovasjonssystemet to hovedutfordringer 10. november 2010 Rolf Røtnes, Econ Pöyry Det norske innovasjonssystemet tre hovedpilarer Forskningsrådet Ca 400 ansatte. Hovedoppgaver: forskningspolitisk

Detaljer

Muligheter og utfordringer i Nordland Indeks Nordland Rune Finsveen Senior rådgiver

Muligheter og utfordringer i Nordland Indeks Nordland Rune Finsveen Senior rådgiver Muligheter og utfordringer i Nordland Indeks Nordland Rune Finsveen Senior rådgiver 20 årsverk + 12 traineer + prosjektansatte Godkjent FoU-institusjon i skattefunnsammenheng Gode samarbeidsnettverk med

Detaljer

Fylkesbygget 23.september 2010

Fylkesbygget 23.september 2010 Fylkesbygget 23.september 2010 Arbeidsmarkedet som premiss ved valg av yrke og utdanning - framtidig behov for arbeidskraft og kompetanse - kompetansesamfunnet og kvalifisering som arbeidsmarkedspolitisk

Detaljer

Kunnskapsparken Helgeland AS

Kunnskapsparken Helgeland AS INNSPILL FRA ARBEIDSLIVET GIR RESULTATER! Kunnskapsparken Helgeland AS Kompetansekonferanse 14. juni 2012 - Mo i Rana Kunnskapsparken Helgeland AS Kunnskapsparkens rolle Skape vekst og innovasjon på Helgeland

Detaljer

Sakspapirer. Utvalg: Formannskapet Møtedato: 25.09.2014 Møtested: Telefonmøte Møtetid: 09:00. Saksliste

Sakspapirer. Utvalg: Formannskapet Møtedato: 25.09.2014 Møtested: Telefonmøte Møtetid: 09:00. Saksliste Sakspapirer Utvalg: Formannskapet Møtedato: 25.09.2014 Møtested: Telefonmøte Møtetid: 09:00 Saksliste Utvalgssakstype/nr. Arkivsaksnr. Tittel PS 66/14 14/506 HØRINGSUTTALELSE FREMTIDENS FINNMARK RUP 2014-2023

Detaljer

Utfordringer for næringslivet i Tydal. Samarbeid kommune og næringsforening. v/fagsjef næring og kultur Anne Kathrine Sæther, Tydal kommune

Utfordringer for næringslivet i Tydal. Samarbeid kommune og næringsforening. v/fagsjef næring og kultur Anne Kathrine Sæther, Tydal kommune Utfordringer for næringslivet i Tydal. Samarbeid kommune og næringsforening v/fagsjef næring og kultur Anne Kathrine Sæther, Tydal kommune Kort om Tydal: Areal: 1.328 kvadratkilometer, 30 % vernet Beliggenhet:

Detaljer

Nord-Norsk Rådgiverkonferanse 15. og 16. november

Nord-Norsk Rådgiverkonferanse 15. og 16. november Nord-Norsk Rådgiverkonferanse 15. og 16. november Fremtidig behov for arbeidskraft i nordområdene/ Nord- Norge sett fra NAVs side Hvilken utdanning bør nordnorsk ungdom satse på? Avdelingsdirektør Kjell

Detaljer

Pådriver for økt verdiskaping. Håvar Risnes,14. februar 2013

Pådriver for økt verdiskaping. Håvar Risnes,14. februar 2013 Pådriver for økt verdiskaping Håvar Risnes,14. februar 2013 Hva kjennetegner SMBer I en verden i forandring - It s all about People to People business Varig vekst, overlevelse og profitt - gjennom aktive

Detaljer

Formuesskatt på arbeidende kapital bør avvikles

Formuesskatt på arbeidende kapital bør avvikles Formuesskatt på arbeidende kapital bør avvikles Alliansen for norsk, privat eierskap Februar 2013 Bredden av norsk næringsliv har gått sammen for å få fjernet skatt på arbeidende kapital Alliansen for

Detaljer

Et kunnskapsbasert næringsliv Akademikernes policydokument om næringspolitikk, verdiskapning og arbeidsmarked

Et kunnskapsbasert næringsliv Akademikernes policydokument om næringspolitikk, verdiskapning og arbeidsmarked Et kunnskapsbasert næringsliv Akademikernes policydokument om næringspolitikk, verdiskapning og arbeidsmarked Vedtatt av Akademikernes styre 8. desember 2009. Hovedpunkter i Akademikernes næringspolitikk

Detaljer

Et kunnskapsbasert Østfold Egen vekstkraft eller utkant i Osloregionen? Erik W. Jakobsen, Managing partner Menon; professor i strategi ved HiBu/HiVe

Et kunnskapsbasert Østfold Egen vekstkraft eller utkant i Osloregionen? Erik W. Jakobsen, Managing partner Menon; professor i strategi ved HiBu/HiVe Et kunnskapsbasert Østfold Egen vekstkraft eller utkant i Osloregionen? Erik W. Jakobsen, Managing partner Menon; professor i strategi ved HiBu/HiVe Prosjektet Et kunnskapsbasert Østfold Samarbeidsprosjekt

Detaljer

Oslo Lufthavns betydning for sysselsetting og næringsutvikling. Tilleggsnotat til OE-rapport 2014-19

Oslo Lufthavns betydning for sysselsetting og næringsutvikling. Tilleggsnotat til OE-rapport 2014-19 Oslo Lufthavns betydning for sysselsetting og næringsutvikling Tilleggsnotat til OE-rapport 2014-19 Om Oslo Economics Oslo Economics utreder økonomiske problemstillinger og gir råd til bedrifter, myndigheter

Detaljer

UNIVERSITETSBYEN KRISTIANSAND

UNIVERSITETSBYEN KRISTIANSAND UNIVERSITETSBYEN KRISTIANSAND - INNSPILL FRA AGDERING OM AGDERING Agdering er en medlemsorganisasjon med 42 medlemmer, på tvers av næringer og sektorer, som representerer rundt 30.000 arbeidsplasser i

Detaljer

Kommunereform Bakgrunn og utfordringer. Lars Dahlen

Kommunereform Bakgrunn og utfordringer. Lars Dahlen Kommunereform Bakgrunn og utfordringer Lars Dahlen Regjeringens mål for ny kommunereform: Gode og helhetlige tjenester til innbyggerne Helhetlig og samordnet samfunnsutvikling Bærekraftige og robuste kommuner

Detaljer

Arbeidsmarkedet i Nord-Trøndelag, våren 2014

Arbeidsmarkedet i Nord-Trøndelag, våren 2014 Arbeidsmarkedet i Nord-Trøndelag, våren 2014 63 000 sysselsatte* 53 300 arbeidstakere* 1 850 arbeidsledige * arbeidssted i Nord-Tr.lag NAV, 31.10.2014 Side 1 3347 virksomheter i med 3 eller fler ansatte

Detaljer

Næringsanalyse Skedsmo

Næringsanalyse Skedsmo Næringsanalyse Av Knut Vareide Telemarksforsking-Bø Arbeidsrapport 2/2005 - Næringsanalyse - Forord Denne rapporten er en analyse av utviklingen i med hensyn til næringsutvikling, demografi og sysselsetting.

Detaljer

Kunnskapsbasert næringsutvikling i Kvivsregionen hvordan utnytte Kvivsvegen til å skape en integrert og dynamisk kunnskaps- og arbeidsmarkedsregion?

Kunnskapsbasert næringsutvikling i Kvivsregionen hvordan utnytte Kvivsvegen til å skape en integrert og dynamisk kunnskaps- og arbeidsmarkedsregion? Kunnskapsbasert næringsutvikling i Kvivsregionen hvordan utnytte Kvivsvegen til å skape en integrert og dynamisk kunnskaps- og arbeidsmarkedsregion? Erik W. Jakobsen, Managing Partner Forskningsbasert

Detaljer

Kompetansekartlegging i Verdal Industripark

Kompetansekartlegging i Verdal Industripark Kompetansekartlegging i Verdal Industripark Hva sier bedriftene om fremtidig kompetansebehov? Viggo Iversen, Proneo AS Bjarne H. Sørgjerd, Verdal Næringsforum Agenda Om undersøkelsen Hvem er vi? Hvilke

Detaljer

SpareBank 1 Nordvest. Erfaring med rekruttering av kompetansearbeidskraft

SpareBank 1 Nordvest. Erfaring med rekruttering av kompetansearbeidskraft SpareBank 1 Nordvest Erfaring med rekruttering av kompetansearbeidskraft Kampen om de kloke hodene Overordnet målsetting for SpareBank 1 Nordvest Vi skal være en solid, lønnsom og selvstendig bank lokalisert

Detaljer

Regional plan for innovasjon og bærekraftig verdiskaping Agder 2015-2030

Regional plan for innovasjon og bærekraftig verdiskaping Agder 2015-2030 Flumill Innovasjon Norge UiA Regional plan for innovasjon og bærekraftig verdiskaping Agder 2015-2030 VINN Agder oppstartskonferanse 25. september2014, Rica Dyreparken Hotel V VERDISKAPING VINN Agder INNOVASJON

Detaljer

NAV har for 20.de året foretatt en landsdekkende bedriftsundersøkelse hvor NAV Vestfold er ansvarlig for vårt fylke.

NAV har for 20.de året foretatt en landsdekkende bedriftsundersøkelse hvor NAV Vestfold er ansvarlig for vårt fylke. NAV i Vestfold Bedriftsundersøkelsen 214 1. Bakgrunn NAV har for 2.de året foretatt en landsdekkende bedriftsundersøkelse hvor NAV Vestfold er ansvarlig for vårt fylke. Formålet er å kartlegge næringslivets

Detaljer

Sjømatnæringen i et kunnskapsbasert Norge

Sjømatnæringen i et kunnskapsbasert Norge Sjømatnæringen i et kunnskapsbasert Norge Ragnar Tveterås Delprosjekt i et Kunnskapsbasert Norge ledet av prof. Torger Reve, BI Fiskeri og kystdepartementet, 22. mars 2011 Næringsliv som kunnskapsnav Fiskeri

Detaljer

Innovasjon og entreprenørskap i privat næringsliv og offentlig sektor

Innovasjon og entreprenørskap i privat næringsliv og offentlig sektor Innovasjon og entreprenørskap i privat næringsliv og offentlig sektor Ola Mørkved Rinnan Konsernsjef 12. mars 2012 Studiekvalitetsdagene 2012 Høgskolen i Lillehammer Eidsiva Energi AS: Drivkraft for oss

Detaljer

Universitet i Nordland, bare 1 time unna. Svært viktig kompetanseleverandør i Nordland

Universitet i Nordland, bare 1 time unna. Svært viktig kompetanseleverandør i Nordland Universitet i Nordland, bare 1 time unna. Svært viktig kompetanseleverandør i Nordland Campuser Mo i Rana Stokmarknes Tromsø Helgeland. Sum 6038 i utdanningsløp Bachelor, Master, Erfaringsbasert MBA Det

Detaljer

Partnerskapskonferansen 2014 LOKAL OG REGIONAL NÆRINGSPOLITIKK. Fylkesrådmann Egil Johansen

Partnerskapskonferansen 2014 LOKAL OG REGIONAL NÆRINGSPOLITIKK. Fylkesrådmann Egil Johansen Partnerskapskonferansen 2014 LOKAL OG REGIONAL NÆRINGSPOLITIKK Fylkesrådmann Egil Johansen Arbeid for bedre levekår BNP Hva er verdiskaping? Brutto nasjonalprodukt er det vanlige målet på verdiskaping:

Detaljer

Kompetansekobling i offentlig sektor. 5. og 6. februar 2013 Roald Lysø

Kompetansekobling i offentlig sektor. 5. og 6. februar 2013 Roald Lysø Kompetansekobling i offentlig sektor 5. og 6. februar 2013 Roald Lysø Kompetansekobling Offentlig sektor Pilotprosjekt Desember 2011 mai 2012 i Nord-Trøndelag Utført av TFoU og HiNT Overordnet mål for

Detaljer

Kunnskapsgrunnlag for næringsutvikling - Universitetets rolle og betydning

Kunnskapsgrunnlag for næringsutvikling - Universitetets rolle og betydning Kunnskapsgrunnlag for næringsutvikling - Universitetets rolle og betydning Rektor Sigmund Grønmo Fylkesordførerens nyttårsmøte Bergen 6. januar 2009 Forskningsuniversitetets rolle og betydning Utvikler

Detaljer

Lønnsom utvikling av regionale næringsmiljø. Anne Espelien

Lønnsom utvikling av regionale næringsmiljø. Anne Espelien Lønnsom utvikling av regionale næringsmiljø Anne Espelien Det er nær sammenheng mellom befolkningsutvikling og utvikling av næringslivet Høy arbeidsdeltakelse og lav arbeidsledighet innebærer at økt sysselsetting

Detaljer

Kunnskapsparken Helgeland

Kunnskapsparken Helgeland Kunnskapsparken Helgeland SYNLIG SAMLENDE SKAPENDE SOLID 8 ansatte Oms.: 14 mill. 50/50 priv/off. MOTOR MEGLER MØTEPLASS HELGELAND Helgeland frem mot 2020 Vokser i befolkning og verdiskaping Industri,

Detaljer

Prognoser for befolkningsutvikling og boligbehov i Rogaland frem til 2030

Prognoser for befolkningsutvikling og boligbehov i Rogaland frem til 2030 Januar 213 Prognoser for befolkningsutvikling og boligbehov i Rogaland frem til 23 Innhold 1. Bakgrunn 2. Sammendrag 3. Forutsetninger for prognosene 3.1 Sysselsetting 3.2 Arbeidsledighet 3.3 Befolkningsutviklingen

Detaljer

Framtidstro og utfordringer i Ytre Namdal. Rørvik 1.10.2013

Framtidstro og utfordringer i Ytre Namdal. Rørvik 1.10.2013 Framtidstro og utfordringer i Ytre Namdal Rørvik 1.10.2013 Gratulerer med opprykk for en inspirasjon! De fleste respondentene er eiere og ansatte/ledere i privat sektor 10 9 8 7 1 0,525 0,4 0,05 0,025

Detaljer

20.03.2012 // Fylkesdirektør Haavard Ingvaldsen. Innovasjon og utvikling

20.03.2012 // Fylkesdirektør Haavard Ingvaldsen. Innovasjon og utvikling 20.03.2012 // Fylkesdirektør Haavard Ingvaldsen Innovasjon og utvikling Konkurransen er stor - globalisering Vi konkurrerer med virksomheter i hele verden hvor produksjonskostnadene er lavere enn i Norge

Detaljer

Mange muligheter få hender

Mange muligheter få hender Mange muligheter få hender Mangel på arbeidskraft Sterk vekst i sysselsettingen I Nord-Norge blir vi flere yngre og eldre, men mister den mest produktive arbeidskraften Nordområdesatsingen skaper mange

Detaljer

Lenvik som attraktiv vertskommune for industrivirksomhet

Lenvik som attraktiv vertskommune for industrivirksomhet Ordføreren Lenvik som attraktiv vertskommune for industrivirksomhet Leverandørseminar, Finnsnes Hotel; 30.november 2011 Næringsstruktur i Lenvik 30,0 % 25,0 % 20,0 % 15,0 % 10,0 % Lenvik Troms Hele landet

Detaljer

Verdien av gode veier

Verdien av gode veier Verdien av gode veier Professor Torger Reve Handelshøyskolen BI Samferdselskonferansen 2014 Kristiansund, 26.03.2014 Hvordan drive næringsliv i et land med verdens høyeste kostnadsnivå? Best og dyrest

Detaljer

Strategi 2020. for. Høgskolen i Oslo og Akershus. Ny viten, ny praksis

Strategi 2020. for. Høgskolen i Oslo og Akershus. Ny viten, ny praksis Strategi 2020 for Høgskolen i Oslo og Akershus Visjon Ny viten, ny praksis HiOA har en ambisjon om å bli et universitet med profesjonsrettet profil. Gjennom profesjonsnære utdanninger og profesjonsrelevant

Detaljer

Nye innbyggere nye utfordringer

Nye innbyggere nye utfordringer Nye innbyggere nye utfordringer Tilflytterkonferansen 2013 Bodø, 22. og 23. oktober 2013 1 Dulo Dizdarevic, regiondirektør IMDi Nord Disposisjon Hvem er de og hvor kommer de fra? Bosettings- og flyttemønster

Detaljer

Hvordan bidrar internasjonalt samarbeid i næringslivet til innovasjon? Direktør Astrid Langeland, Gardermoen 03.11.2009

Hvordan bidrar internasjonalt samarbeid i næringslivet til innovasjon? Direktør Astrid Langeland, Gardermoen 03.11.2009 Hvordan bidrar internasjonalt samarbeid i næringslivet til innovasjon? Direktør Astrid Langeland, Gardermoen 03.11.2009 Innhold Litt om innovasjon Litt om Innovasjon Norge Litt om samarbeid Noen eksempler

Detaljer

MULIGHETER OG PROGNOSER. Muligheter og prognoser Krister Hoaas 22.10.13

MULIGHETER OG PROGNOSER. Muligheter og prognoser Krister Hoaas 22.10.13 MULIGHETER OG PROGNOSER Hva er Bergen Næringsråd 3000 medlemmer Representerer over 125.000 ansatte Over 200 deltar i ressursgrupper og styrer / utvalg Chamber of Commerce Næringsalliansen 2500 berifter

Detaljer

Næringsutvikling, forskning og innovasjon i Østfold Innovasjonstalen 2016 Østfold, 16. juni 2016

Næringsutvikling, forskning og innovasjon i Østfold Innovasjonstalen 2016 Østfold, 16. juni 2016 Næringsutvikling, forskning og innovasjon i Østfold Innovasjonstalen 2016 Østfold, 16. juni 2016 Siv Henriette Jacobsen, fylkesvaraordfører og leder Næringsriket Østfold Oversikt over attraktiviteten til

Detaljer

Næringsutvikling i Midt-Telemark. Hovedtrekk i utviklingen - næringsmonitor

Næringsutvikling i Midt-Telemark. Hovedtrekk i utviklingen - næringsmonitor Næringsutvikling i Midt-Telemark Hovedtrekk i utviklingen - næringsmonitor 115 113 111 109 107 Midt-Telemark 105 104,9 103 101 99 97 95 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012

Detaljer

Hammerfest 12. oktober 2011 Hammerfest og Omegn Næringsutvikling AS

Hammerfest 12. oktober 2011 Hammerfest og Omegn Næringsutvikling AS Hege Hansen Postboks 301 9615 Hammerfest Tel: 784 06 236 E-post: hege@honu.no Bakgrunn For å øke andelen av arbeidskraft med høyere utdannelse i Finnmark og heve kompetansenivået og konkurranseevnen til

Detaljer

Agders utfordringer Høringskonferanse VINN Agder, 8. april 2015 Hans Chr. Garmann Johnsen professor UiA

Agders utfordringer Høringskonferanse VINN Agder, 8. april 2015 Hans Chr. Garmann Johnsen professor UiA Agders utfordringer Høringskonferanse VINN Agder, 8. april 2015 Hans Chr. Garmann Johnsen professor UiA 1 Disposisjon Situasjonen i dag Sysselsetting Yrkesdeltagelse Kunnskap og kompetanse Næringsstruktur

Detaljer

Byggenæringen utleiebransjens mulighet. Professor Torger Reve Handelshøyskolen BI

Byggenæringen utleiebransjens mulighet. Professor Torger Reve Handelshøyskolen BI Byggenæringen utleiebransjens mulighet Professor Handelshøyskolen BI Utleiekonferansen 2008 07.02.2008 Byggenæringen utleiebransjens mulighet Disposisjon En verdiskapende bygg-, anlegg- og eiendomsnæring

Detaljer

Fremtidsrettet by- og regionsutvikling - Næringsutvikling gjennom samarbeid. Yngve B. Lyngh, prosjektleder

Fremtidsrettet by- og regionsutvikling - Næringsutvikling gjennom samarbeid. Yngve B. Lyngh, prosjektleder Fremtidsrettet by- og regionsutvikling - Næringsutvikling gjennom samarbeid Yngve B. Lyngh, prosjektleder Næringsforeningen i Tromsøregionen - den største næringsorganisasjonen i Nord-Norge Medlemmer:

Detaljer

Kompetansetiltak i klyngen. Tine Viveka Westerberg Kompetanserådgiver Norges Rederiforbund

Kompetansetiltak i klyngen. Tine Viveka Westerberg Kompetanserådgiver Norges Rederiforbund 1 Kompetansetiltak i klyngen Tine Viveka Westerberg Kompetanserådgiver Norges Rederiforbund 2 Hvorfor er bedriftene så opptatt av kompetanse i vår næring? Konkurransefortrinnet til Norge er utelukkende

Detaljer

Næringsstruktur målt i antall sysselsatte for årene 2002 og 2011. anleggsvirksomhet. Kraft- og vannforsyning Bygge- og

Næringsstruktur målt i antall sysselsatte for årene 2002 og 2011. anleggsvirksomhet. Kraft- og vannforsyning Bygge- og Kort om forutsetninger for prognosene Arbeidsstyrken er her definert som summen av alle arbeidstakere (lønnstakere og selvstendige) og arbeidsledige. Yrkesaktive er her definert som summen av lønnstakere

Detaljer

EURES Rådgiver Hege Aatangen. Arbeidsliv og arbeidsmarkedet i Norge og Østfold

EURES Rådgiver Hege Aatangen. Arbeidsliv og arbeidsmarkedet i Norge og Østfold EURES Rådgiver Hege Aatangen Arbeidsliv og arbeidsmarkedet i Norge og Østfold Hva skal jeg snakke om i dag. Litt om EURES Litt om Norge Arbeidsmarkedet i Østfold Arbeidsmarkedet i Norge Trender i samfunnet

Detaljer

Næringslivets forventninger til kommunene. Edel Storelvmo Regiondirektør NHO Nordland

Næringslivets forventninger til kommunene. Edel Storelvmo Regiondirektør NHO Nordland Næringslivets forventninger til kommunene Edel Storelvmo Regiondirektør NHO Nordland Dette er NHO 17 400 bedrifter innen håndverk, industri og service Medlemsbedriftene sysselsetter ca. 450 000 personer

Detaljer

Prognoser for befolkningsutvikling og boligbehov i Rogaland frem til 2030

Prognoser for befolkningsutvikling og boligbehov i Rogaland frem til 2030 Januar 213 Prognoser for befolkningsutvikling og boligbehov i Rogaland frem til 23 Innhold 1. Bakgrunn 2. Sammendrag 3. Forutsetninger for prognosene 3.1 Sysselsetting 3.2 Arbeidsledighet 3.3 Befolkningsutviklingen

Detaljer

Bedri&sanalysen Bjugn 2014

Bedri&sanalysen Bjugn 2014 Bedri&sanalysen Bjugn 214 13. mai 214 Hensikt og gjennomføring Ø Hva er situasjonen i næringslivet i Bjugn? Ø Hva tenker bedriftene om framtida? Ø Hvilke muligheter og utfordringer ser de? Ø Hva mener

Detaljer

SAKSFREMLEGG. Formannskapet har derfor følgende merknader og presiseringer til foreslåtte strategi;

SAKSFREMLEGG. Formannskapet har derfor følgende merknader og presiseringer til foreslåtte strategi; SAKSFREMLEGG Saksnr.: 14/697-2 Arkiv: A62 &13 Sakbeh.: Andreas Foss Westgaard Sakstittel: HØRING - UIT 2020 - NY STRATEGI FOR UIT NORGES ARKTISKE UNIVERSITET Planlagt behandling: Formannskapet Administrasjonens

Detaljer

Nordområdeutvalget Hvordan møte kompetanseutfordringen? Tilstanden Risikoen Hva gjøres Veien videre. Frode Mellemvik, GEO NOR, 1.

Nordområdeutvalget Hvordan møte kompetanseutfordringen? Tilstanden Risikoen Hva gjøres Veien videre. Frode Mellemvik, GEO NOR, 1. Nordområdeutvalget Hvordan møte kompetanseutfordringen? Tilstanden Risikoen Hva gjøres Veien videre Frode Mellemvik, GEO NOR, 1. februar 2012 1 Omsetningsutvikling Nordland og Norge Vekst Nordland 2010

Detaljer

Vestviken egen vekstkraft eller utkant av Oslo og Akershus? Anne Espelien Partner Menon Business Economics

Vestviken egen vekstkraft eller utkant av Oslo og Akershus? Anne Espelien Partner Menon Business Economics Vestviken egen vekstkraft eller utkant av Oslo og Akershus? Anne Espelien Partner Menon Business Economics Regional utvikling må sees i en større sammenheng: Fire trender påvirker samfunnsutviklingen i

Detaljer

INTERNASJONALISERING En sentral del av vår felles Strategiske næringsplan. Bergen13.jan. 2010 Asbjørn Algrøy Adm.dir.

INTERNASJONALISERING En sentral del av vår felles Strategiske næringsplan. Bergen13.jan. 2010 Asbjørn Algrøy Adm.dir. INTERNASJONALISERING En sentral del av vår felles Strategiske næringsplan Bergen13.jan. 2010 Asbjørn Algrøy Adm.dir. EIERE Bergen kommune Hordaland fylkeskommune Askøy kommune Austevoll kommune Fjell kommune

Detaljer

Om attraktivitetens betydning for by- og stedsutviklingen i Vestfold og Østfold

Om attraktivitetens betydning for by- og stedsutviklingen i Vestfold og Østfold Om attraktivitetens betydning for by- og stedsutviklingen i Vestfold og Østfold Felles seminar for utviklingsaktører i Vestfold og Østfold 5. juni 2015 - Hva er de viktigste utfordringene når det gjelder

Detaljer

Noen viktige utfordringer for Høgskolen i Telemark - sett fra rektors ståsted

Noen viktige utfordringer for Høgskolen i Telemark - sett fra rektors ståsted Noen viktige utfordringer for Høgskolen i Telemark - sett fra rektors ståsted Kristian Bogen rektor Overordnede rammebetingelser: - En universitets- og høgskolesektor i stor omstilling - Samarbeidsprosjekt

Detaljer

Strategisk næringsplan for Kongsvinger 2008-2011

Strategisk næringsplan for Kongsvinger 2008-2011 Strategisk næringsplan for Kongsvinger 2008-2011 Godkjent av styringsgruppen 14. Mai 2007 SNP Kongsvinger 2008 2011 Vi ønsker å: Sette fokus på næringsutvikling og næringspolitikk Målrettet innsats for

Detaljer

FORSLAG TIL BUDSJETT 2008 / ØKONOMIPLAN 2008-2011 KAP. C UTVIKLINGSTREKK

FORSLAG TIL BUDSJETT 2008 / ØKONOMIPLAN 2008-2011 KAP. C UTVIKLINGSTREKK UTVIKLINGSTREKK Vi trenger kunnskap om utviklingen i bysamfunnet når vi planlegger hvordan kommunens økonomiske midler skal disponeres i årene framover. I dette kapitlet omtales hovedtrekkene i befolkningsutviklingen,

Detaljer

Handlingsplan 2016 for Midt-Telemark Næringsutvikling AS. Basert på strategisk næringsplan for Midt-Telemark

Handlingsplan 2016 for Midt-Telemark Næringsutvikling AS. Basert på strategisk næringsplan for Midt-Telemark Handlingsplan 2016 for Midt-Telemark Næringsutvikling AS. Basert på strategisk næringsplan for Midt-Telemark 2015-2018 Forord Strategisk næringsplan for Midt-Telemark 2015-2018 (SNP) er utarbeidet på oppdrag

Detaljer

Fremtidsbilde på kompetansebehov i arbeidslivet

Fremtidsbilde på kompetansebehov i arbeidslivet Fremtidsbilde på kompetansebehov i arbeidslivet Utvikling de siste årene Sterk oppgangsperiode fra våren 2004 til høsten 2008, sterkt fallende ledighet September 2008: «Finanskrise» Bråbrems i arbeidsmarkedet,

Detaljer

Konkurransen om kompetansen. Lillian Hatling, Distriktssenteret og Kompetansearbeidsplassutvalget

Konkurransen om kompetansen. Lillian Hatling, Distriktssenteret og Kompetansearbeidsplassutvalget Konkurransen om kompetansen Lillian Hatling, Distriktssenteret og Kompetansearbeidsplassutvalget Fokuset er endret til tilgang på kompetanse Tre megatrender: Urbanisering, akademisering, individualisering

Detaljer