Rapport om kompetansenæringer - en analyse av virksomheter i vekst

Transkript

1 Team Bodø Utvikling Saksframlegg / referatsak Dato Løpenr Arkivsaksnr Arkiv / /7795 Saksnummer Utvalg Møtedato 12/28 Komite for plan, næring og miljø /26 Bystyret Rapport om kompetansenæringer - en analyse av virksomheter i vekst Saksopplysninger/vurdering NOU nr 2011:3 Kompetansearbeidsplasser drivkraft for vekst i hele landet sier at den framtidige veksten i arbeidsplasser i Norge først og fremst vil skje i kunnskapsintensive næringer. Veksten i kompetanseintensive næringer har de siste 10 årene vært dobbelt så stor som i andre næringer (32 % mot 15%). For Bodø vil kompetansenæringen spille en stadig viktigere rolle for sysselsetting. Denne næringen trenger en annen tilrettelegging fra kommunen enn næringslivet tradisjonelt har gjort. Som fylkeshovedstad har Bodø et stort potensial som tjenesteleverandør både regionalt, nasjonalt og internasjonalt, men det krever at bedriftene har tilgang på personer med høyere utdanning som ønsker å bo i Bodø. I gjennomføring av Strategisk Næringsplan har Team Bodø igangsatt et arbeid med kompetansearbeidsplasser i Bodø. Dette har resultert i rapporten Kompetansenæringer i Bodø - en analyse av virksomheter i vekst. Etter en forstudie 1. kvartal 2012 vedtok Team Bodøs styre et forprosjekt med en omfattende intervjurunde hos 19 virksomheter i Bodø for å finne faktorene som fremmer og hemmer vekst i kompetansenæringen. Totalt har man snakket med private og offentlige virksomheter som representerer 5300 ansatte. Saksopplysninger Rapporten viser at veksten innen arbeidsplasser med krav til høyere utdanning primært skjer i eksisterende bedrifter. Manglende tilgang til kompetanse gjelder hovedsaklig det tekniske fagområdet og tilgang til ingeniører er spesielt prekært. Flere bedrifter må si nei til oppdrag og nye markedsmuligheter slik situasjonen er nå, og dette hemmer ønsket utvikling for enkeltbedrifter og bransjer. Bedriftene fra intervjurunden er tydelig på at kommunes rolle bør være: å sørge for at tjenestetilbudet som kommunen leverer er godt (barnehager/skole, helse, kulturtilbud med mer). satse på omdømmearbeidet som kommunen gjør gjennom Bodø i Vinden. Dette bidrar til positivitet samt å øke den generelle attraktiviteten for Bodø. være servicevennlig ovenfor næringslivet (saksbehandling, informasjon, dialogarena) Basert på samtalene kommer det også frem at innenfor f.eks internasjonal rekruttering og innovasjonsvirkemidler er det for lite kunnskap om eksisterende tilbud ute blant bedriftene. Videre Side703

2 ønsker bedriftene seg flere næringsrettede utdanningstilbud ved Universitetet i Nordland, men er i liten grad aktive opp mot utdannings- og FoU-miljøene. Konklusjon Funnene i rapporten gir anbefalinger til kommunens og øvrige aktørers arbeid som kan bidra til å løse felles utfordringer og stimulere til ytterligere vekst i kompetansearbeidsplasser. Det er igangsatt umiddelbare tiltak som imøtekommer noen av bedriftenes behov. Innenfor internasjonal rekruttering har man gjennomført aktivitet i samarbeid med NAV og Bodø Næringsforum, mens Innovasjon Norge er invitert til samarbeid om innovasjonsvirkemidler. Rapporten foreslår også tilrettelegging som har en lengre tidshorisont og disse spilles inn i rulleringen av Strategisk Næringsplan. Team Bodø Utvikling ivaretar videre oppfølging. Vedtak PNM-komiteen tar saken til orientering. Per-Gaute Pettersen leder Team Bodø Utvikling Rolf Kåre Jensen rådmann Odd-Tore Fygle leder samfunnskontoret Saksbehandler: Liv-Gulla Bollvåg Trykte vedlegg: Rapport om kompetansenæringer en analyse av virksomheter i vekst Side704

3 Rapport om kompetansenæringer i Bodø - En analyse av virksomheter i vekst Kari Henriksen Liv Bollvåg Side705

4 0. Innledning I forbindelse med gjennomføring av Strategisk Næringsplan har Team Bodø igangsatt et arbeid med kompetansearbeidsplasser i Bodø. Forstudien ble vedtatt av Team Bodøs styre 26. mars 2012, og har siden blitt fulgt opp gjennom en omfattende intervjurunde hos virksomheter i Bodø for å finne de faktorene som fremmer og hemmer vekst i kompetansenæringen. Funnene fra dette arbeidet skal gi anbefalinger til kommunens og øvrige aktørers arbeid som kan bidra til å løse felles utfordringer og stimulere til ytterligere vekst i kompetansearbeidsplasser. Ambisjonen er at denne rapporten skal legge grunnlaget for å igangsette umiddelbare tiltak som kan imøtekomme bedriftenes behov, og samtidig vise mulighetene for tilrettelegging som har en lengre tidshorisont. Rapporten har følgende oppbygging: 1) de nasjonale trekkene 2) lokal sysselsetting 3) tilgang på utdannet arbeidskraft 4) drivkrefter i næringslivet i Bodø 5) analyse av utvalgte virksomheter 6) mulige områder for tilrettelegging 7) anbefalt handlingsplan for videre arbeid 1. Det store bildet kompetansen er vårt konkurransefortrinn Bakgrunnen for at arbeidet igangsettes er at den framtidige veksten i arbeidsplasser først og fremst vil skje i kunnskapsintensive næringer. NOU nr 2011:3 Kompetansearbeidsplasser drivkraft for vekst i hele landet sier at den framtidige veksten i arbeidsplasser i Norge først og fremst vil skje i kunnskapsintensive næringer. Veksten i kompetanseintensive næringer har de siste 10 årene vært dobbelt så stor som i andre næringer (32 % mot 15%). Definisjonen vi legger til grunn for kompetansearbeidsplasser er arbeidsplasser med krav til høyere utdanning. I 2009 hadde 27% av befolkningen i Norge over 16 år fullført utdanning på universitets- og høgskolenivå, og av den yrkesaktive befolkningen utgjør dette i dag 35% 1. Andelen kvinner med høyere utdanning vokser betydelig raskere enn hva den gjør for menn, men menn er fortsatt i flertall når det gjelder naturvitenskap og økonomiske fag. Andelen av befolkningen med lang høyere utdanning øker klart med sentralitet. Hvert år skapes det rundt % nye jobber i norsk økonomi, og nesten like mange legges ned. Nye kompetansearbeidsplasser skapes gjennom nyetableringer, men i all hovedsak gjennom at etablerte bedrifter ekspanderer. Samtidig er det grunn til å tro at nyetableringer i vesentlig grad kan gi bidrag til dynamikk og omstilling i regionale arbeidsmarkeder. Trenden er i alle fall at de 1 Torbro på Nordlandskonferansen januar Side706 2

5 nye jobbene som skapes har høyere kompetansekrav enn de som legges ned, uavhengig av hvordan de oppstår. I en globalisert verden er Norges høyt utdannede befolkning et relativt konkurransefortrinn. Fra et ressursperspektiv er det sannsynlig og ønskelig at veksten i norsk næringsliv nyttegjør seg av arbeidskraft med høy utdanning, og dermed satser på kunnskapsintensive næringer. Dette gir en mer produktiv arbeidsstyrke, økt innovasjonskraft og internasjonal konkurranseevne. Torger Reve og Amir Sasson har i boken Et kunnskapsbasert Norge (desember 2011) pekt ut 6 områder hvor Norge har et potensial, og bør satse FoU midler. De seks næringene er: olje og gass, havbruk, maritim, it, finans og kunnskapsbaserte tjenester. Analysen som ligger til grunn er summen av attraktivitet når det gjelder følgende faktorer: klynge, utdanning, talent, eierskap, forskning og innovasjon samt miljø. 2. En sysselsettingsanalyse av Bodø Stor offentlig sektor Bodø hadde per utgangen av sysselsatte. Hele 42% av disse jobber i offentlig sektor. Offentlig sektor representerer dermed et viktig element for arbeidsmarkedet i Bodø og spesielt statlige arbeidsplasser tilbyr spesialiserte arbeidsplasser med tunge fagmiljø som dekker nasjonale funksjoner. Bodø 2 er faktisk rangert som nr 4 av landets 162 Bo- og arbeidsmarkedsregioner når det gjelder andel statlige arbeidsplasser med 20,5%. Bare Målselv, Tromsø og Kautokeino har flere. Utvikling i ulike næringer Tjenesteytende næringer er klart størst med 38,9%, men for hele landet utgjør sysselsatte i tjenesteytende næringer 45%. En graf over antall sysselsatte fordelt på ulike næringer per 4. kvartal 2011 finnes i vedlegg 1. Ser vi på den generelle utviklingen i antall sysselsatte i Bodø i perioden er det en økning på 3433 arbeidsplasser fra til (14,5%). Dette utgjør i snitt 343 per år. Nedenfor illustreres utviklingen innenfor ulike bransjer de siste 10 årene: 2 Bodø og Gildeskål til sammen 3 1. januar 2005 ble Skjerstad en del av Bodø kommune. Det utgjør 330 arbeidsplasser som ikke er reell økning. Side707 3

6 Jordbruk, skogbruk og fiske Sekundærnæringer Varehandel/tjenesteyting Off.adm forsvar, sosialforsikring Undervisning Helse- og sosialtjenester Personlig tjenesteyting Figuren viser antall sysselsatte i Bodø fordelt på næring de 10 siste årene. Går man inn i tallene er helse og sosial størst i absolutt vekst med 1624 sysselsatte, mens undervisning har vokst mest relativt med 35,3%. Spesialisthelsetjenesten sysselsetter også viktige kompetansearbeidsplasser. Det er et betydelig potensial for utvikling og vekst i helsesektoren fremover. Ser man utelukkende på de siste 2 årene øker helse og sosial med hele 272 sysselsatte, mens offentlig adm. forsvar og sosialforsikring vokser nest mest med 158 nye arbeidsplasser i perioden De andre som har hatt stor vekst i samme periode er detaljhandel, undervisning, omsetning/drift fast eiendom. Et annet interessant vekstområde er kunstnerisk virksomhet/underholdning som øker med 50% i perioden! Se detaljert oversikt over næringene som vokser i vedlegg 2. Forventet etterspørsel etter arbeidskraft fremover NAV foretar en årlig bedriftsundersøkelse i Nordland. Årets rapport viser at det i fylket er en svakt økende etterspørsel etter arbeidskraft og bedriftene forventer å øke sysselsettingen fra Bedriftene i fylket kunne ha ansatt ca flere om det hadde vært nok personell med rett bakgrunn. Selv om utdanningsnivået har økt i Nordland de siste årene ligger vi lavere enn landsgjennomsnittet og en del kunnskapsbaserte bedrifter vil være avhengig av å rekruttere arbeidskraft fra andre regioner. Størst optimisme for 2012 er registrerer NAV hos: o Eiendomsdrift/ forretningsmessig tjenesteyting o Ulik produksjon o Bygg-/anleggsvirksomhet o Nærings- og nytelsesmidler o Bergverksdrift og utvinning Side708 4

7 I følge NOU om kompetansearbeidsplasser fra 2011, er det særlig innenfor privat tjenesteproduksjon at etterspørselen etter utdannet arbeidskraft ventes å komme, men innenfor sykepleie, juss og samfunnsfag forventes det også vekst i offentlig sektor (SSB). Oljenæringen er ikke uventet en drivkraft for vekst, og i konjunkturbarometer for landsforeningen Norsk Industri (NI) 2012 forventes sysselsettingen å øke særlig for ingeniører og sivilingeniører. Oljerelaterte industribedrifter har størst vekstplaner og forskjellen på offshorerettet industri og annen industri blir tydeligere fra 2012 og fremover. Vekstmuligheter i nord er olje/gassfunn, oljeindustri, leverandørindustri og voksende bergindustri. NI legger til grunn et stort behov for fagarbeidere og ingeniører i Nord-Norge. I Petrostrategiene for Bodø og Salten, er det lagt særlig vekt på å etablere og utvikle kompetansemiljøer i form av driftsorganisasjoner, FoU, beredskap med mer. Dette stiller andre kompetansekrav enn ren industriproduksjon og gir Bodøregionen en klarere rolle i forhold til de øvrige regionene i fylket. En slik rolle ser man også innenfor fiskeri/oppdrett, og det kan være aktuelt også innenfor andre bransjer. 3. Kunnskapsproduksjon tilgang på høyt utdannet arbeidskraft Dette produseres av høyt utdannet arbeidskraft totalt i vårt eget fylke: Fagområder Antall studenter Helse og sykepleie 1286 Lærerutdanning 1615 Samfunnsvitenskap 2557 Biovitenskap og akvakultur 393 Økonomi og ledelse 1063 Teknologifag 1136 Andre 653 Totalt 8703 Tabellen viser totalt antall registrerte studenter ved de to høgskolene og Universitet i Nordland og de fagområder de studerer. Nærhet til Universitetet i Nordland gir Bodø et godt utgangspunkt for å styrke vekst i kompetansenæringer som rekrutterer fra fagområdene i tabellen ovenfor, og videre påvirke hvilke utdanninger/videreutdanninger som skal tilbys. Noe forenklet kan man si at det er de to kategoriene biovitenskap og økonomi og ledelse som i hovedsak utdanner personer til privat næringsliv. Ser man på tall på ferdigutdannede studenter ved UiN fra vil dette kun utgjøre personer i perioden (30% av studentene). Utvalget bak NoUen Kompetansearbeidsplasser drivkraft for vekst i hele landet finner for øvrig ikke klar sammenheng mellom tilstedeværelse av universitet/høgskole og vekst i kunnskapsintensiv sysselsetting i forhold til annen sysselsetting. Per 2010 var det av sysselsatte i Bodø som hadde høyere Side709 5

8 utdanning. Av totalt antall sysselsatte (26.403) utgjorde dette 35 % med høyere utdanning. Dette er helt i tråd med landsgjennomsnittet. Videre sier flyttemønster at den første jobben gjerne avgjør hvor man bosetter seg, men personer med høyere utdanning flytter mer enn personer uten. Studier fra Møreforskning viser at svært få flytter etter fylte 32 år. Dette viser at næringslivet må ansette ungt før det er for sent, med de kostnadene og mulighetene dette innebærer. 4. Næringsanalyse - hvor er potensialet for vekst? I følge Indeks Nordland øker kunnskapsbasert tjenesteproduksjon i fylket og er i dag en viktig motor for økonomisk vekst som utgjør en betydelig del av verdiskapingen i Nordland. I Nordland er det i perioden skapt 6221 arbeidsplasser i privatrettet og offentlig tjenesteproduksjon, en vekst på 15%. Tjenester mot bedrifter/eiendom/finans har økt med nesten 1000 arbeidsplasser samme periode, og Bodø er sentrum for tjenesteproduksjon i Nordland. Man ser at økt petroleumsaktivitet gir grunnlag for å etablere en rekke spesialiserte tjenesteleverandører i fylket. Leverandørene til olje- og gassindustrien vil ha en omsetningsvekst på 15 prosent i 2012 (Norsk Industri). Havbruk er også en av motorene i fylkets næringsliv og utsiktene fremover er gode. Salten har hele havbruksverdikjeden og NCE Aquaculture, det eneste Norwegian Center of Expertice (NCE) i Nord-Norge. I prosessen med Strategisk Næringsplan for Bodø ble følgende sterke miljøer fremhevet: merkantile fag, luftfart, marine virksomheter, leverandørindustri, kulturnæring og IT. Vekst i omsetning i næringslivet i Bodø (indeks 2000): Side710 6

9 Figur: Når det gjelder vekst de siste 10 årene er det personlig tjenesteyting som har hatt brattest vestkurve, men industri og tjenester mot bedrifter fikk en korreksjon i finanskrisen. 28 av 46 milliarder i Nordland i omsetning genereres i Bodø. Omsetning i kroner samme periode (tall i 1000 kr): Figur: Selv om privat tjenesteyting har hatt sterkest vekst er det varehandelen og forretningsmessig tjenesteyting som genererer mest omsetning i Bodø. Innovasjonsgrad i Næringslivet henger vi med i timen? Bedriftene i Bodø fikk 22 millioner kr i tilskudd fra Innovasjon Norge i 2011 utenom landbruk. Dette utgjør 465 kr per hode og er klart mest i Nordland med Rana på andreplass med 380 kr. Det er industri, fiskeri/oppdrett og tjenesteyting som fikk mest tilskudd i Bodø i Se oversikt i vedlegg 3. Skattefunn er god indikator på formalisert FoU i bedriftene fordi ordningen er rettighetsbasert så fremst bedriften oppfyller visse krav. Tall fra Innovasjon Norge viser at det er IT-sektoren som i størst grad benytter seg av skattelette for FoU, men det er også prosjekter innenfor marin sjømat, maritim, kultur og miljø. Ut fra Bodøs størrelse bør man forvente en mer utstrakt bruk av Skattefunn-ordningen fra næringslivet. Nyetableringer og betydningen av unge bedrifter I Bodø startes ca 350 bedrifter hvert år. Til enhver tid er det om lag 1200 personer involvert i bedriftsetablering og 1300 har en bedrift som er yngre en 3,5 år (GEM rapport UiN). Side711 7

10 De siste 4 årene er det innenfor helsetjenester og omsetning/drift av fast eiendom hvor det er flest nyetableringer. Antall selskaper sier ikke så mye i seg selv da flere av registreringene er rene tekniske og skattemotiverte selskapsstruktureringer. Likevel står de unge bedriftene for en betydelig andel av omsetningen i næringslivet (se interessant oversikt i vedlegg 4). Videre viser beregninger fra Dagens Næringsliv at det er de såkalte Gasellebedriftene som bidrar til den største andelen av sysselsettingsveksten. I kåringen av Nordlands Gaseller var de 3 beste fra Bodø: PBL Regnskap (4 plass), X-tra Norge AS (5 plass) og Høytrykksteknikk AS (10 plass). 5. Analyse av Bodøs virksomheter i vekst Denne rapporten ser på generelle trekk ved kunnskapsintensive arbeidsplasser med utgangspunkt i nasjonale og regionale forhold. For å få et mer nøyaktig bilde av hva som er den konkrete situasjonen i Bodø, er det gjennomført intervjuer med til sammen 19 virksomheter. Totalt har vi snakket med private og offentlige virksomheter som representerer ansatte. Dette utgjør ca 20 % av alle ansatte innenfor Bodøs kommunegrense. Virksomhetene som er valgt ut er vekstkraftige, representerer ulike bransjer og har ulik størrelse. Utvalget omfatter 13 private og 6 offentlige virksomheter. Felles for alle er at de har et stort antall ansatte med høyere utdanning, og i flere av virksomhetene har stort sett alle ansatte høyere utdanning. De virksomhetene som har en lavere prosentvis andel av ansatte med høyere utdanning, kan likevel utgjøre et betydelig miljø fordi de er store arbeidsgivere. Intervjuerunden er foretatt i perioden mai-juli Ut fra bredden i utvalget av virksomheter, kan vi anta at mange av resultatene er gjeldende for langt flere virksomheter enn de vi har hatt kontakt med. Rapporten trekker frem de vesentlige utviklingsfaktorene som virksomhetene mener hemmer eller fremmer vekst. I tillegg presenteres utfordringene og innspill som er spilt inn angående kommunens rolle for å bidra til vekst i sysselsatte med høyere utdanning. En situasjonsanalyse av den lokale kompetansenæringen Lokale bedrifter i nasjonale/internasjonale markeder Alle de private bedriftene som er intervjuet har vært i sterk vekst. I omtrent halvparten av disse utføres kjernevirksomheten av personer med høyere utdanning. Høyere utdanning ser ut til å være en vesentlig driver for verdiskapingen. Bedriftene har et regionalt, men i hovedsak nasjonalt (og internasjonalt) marked. Det er spesielt interessant å se på bedriftene som har sitt hovedmarked utenfor Bodø fordi de ikke er avhengig av å vokse i takt med det lokale markedet, men leverer nisjeprodukter og tjenester der markedet er. Flere av bedriftene i denne 4 Bedrifter med status som gaseller må både ha solid vekst og lønnsomhet de fire siste årene. Driftsinntekten må minimum være doblet fra 2007 til 2010 Side712 8

11 kategorien utviker i stor grad ny teknologi. Bransjene hvor vi finner bedriftene med høyest andel kompetansearbeidsplasser er rådgivende ingeniørfirma, software/it leverandører og innenfor forretningsmessig tjenesteyting. Dette sier noe om hvor vi kan anta å ha et enda større potensial for å skape og videreutvikle vekstbedriftene som representerer de arbeidsplassene som vil vokse i Norge fremover. Fagmiljø og kompetanse Bedriftene vektlegger at det er et lokalt miljø innenfor fagområdene deres. Kartleggingen viser at det er flere nære relasjoner mellom vekstbedriftene, både formelle og uformelle. I løpet av de senere årene har det vokst frem et utviklingsmiljø og kompetanse som innenfor flere felt ikke har vært i Bodø tidligere. Virksomhetene sier unisont at de nye jobbene som skapes har høyere krav til kompetanse/formell utdanning. Omstillingsprosessen fra lavere til høyere utdanning skjer gjennom videreutdanning og/eller nyrekruttering til bedriftene. Kritisk masse Bodøs rolle som regionalt kunnskapssenter Lokalisering av Universitet i Nordland er en fordel for Bodø. Samtidig også en delvis uutnyttet ressurs fordi bedriftene ser flere muligheter for lokale utdanningstilbud som dekker deres behov. Innen økonomi, profesjonsutdanninger som sykepleiere og lærere, og samfunnsvitenskapelige fag ser det ut å være samsvar mellom fagprofilen til Universitet i Nordland og det lokale arbeidsmarkedet i Bodø. Ser vi derimot på de tekniske fagene er det et stort gap mellom lokalt utdanningstilbud og etterspørselen fra bedriftene. De lokale bedriftene er klare på at dette betyr at de er avhengige av å rekruttere arbeidskraft fra andre regioner. For å få dette til mener bedriftslederne at bedriftene og Bodø må fremstå så attraktive at innflytting blir aktuelt. Bedriftene vektlegger en innsats fra et samlet Bodøsamfunn da kommunens tjenestetilbud, fritidstilbud med mer må være konkurransedyktig i jobb og familiepakken som skal friste unge voksne til å flytte til Bodø. Tilbakemeldingene fra intervjurunden viser at det generelt er lite kontakt mellom bedriftene og Universitetet i Nordland. Bedriftene opplever at det mangler gode arenaer for dialog (hvor skal man ta kontakt?) og at Universitetet kan bli flinkere til å utnytte mulighetene som ligger i de lokale bedriftsmiljøene. Bedriftene sier at bruk av offentlige økonomiske virkemidler vil kunne gi mer kraft til utviklingsprosjekter. Kontakt med både bedriftene og Innovasjon Norge viser et potensial for å forbedre kunnskapen om og bruken av innovasjonsordningene. Videre viser det seg at NAV og andre aktører kan være en koordinator for et felles rekrutteringsarbeid sammen med interesserte bedrifter. Det er for lite kunnskap om offentlige virkemidler ute hos bedriftene, og usikkerhet rundt hvilke bedrifter som kan benytte seg av ulike kompetanseog støtteordninger i eksempelvis innovasjons- eller rekrutteringsprosesser. Kommunens rolle Veksten innen kompetansearbeidsplasser ser ut til å innebære en endret oppfatning av hva kommunens tjenesteproduksjon og tilrettelegging bør inneholde. De kompetanseintensive og tjenesteytende bedriftene sier de ikke har behov for en arealmessig og fysisk tilrettelegging fra kommunens side på samme Side713 9

12 måte som tradisjonell vareproduksjon. Eneste unntaksområdet i denne sammenhengen er knyttet opp mot parkeringsplasser. Kunnskapsintensive virksomheter er arbeidsintensive og bedriftene påpekte behovet for å ha tilgang til parkeringsplasser nært bykjernen. Tilbakemeldingen fra bedriftene er at kommunens tilrettelegging i større grad bør vektlegge en synliggjøring av Bodø som attraktiv; med interessante stillinger i et mangfoldig næringsliv, og samtidig et veldig godt sted å bo. Å bidra til å utvikle optimisme og identifisere Bodøs fortrinn på generell basis er bedriftenes bestilling til kommunen. Kommunens tjenestetilbud må fungere godt, og bedriftene ønsker gjerne samarbeid i forhold til å kunne tilby innflyttere barnehage, helsetilbud skoletilbud osv. Flere bedrifter omtaler omdømmeprosjektet Bodø i vinden som positivt og at det underbygger deres behov for å identifisere og profilere Bodøs kvaliteter. Ut fra at tilførsel av kompetanse i stor grad må skje gjennom tilflytting, mente flere bedrifter at kommunens hjelp burde kanaliseres til slike områder siden inputen i bedriftenes produksjon er hjernekraft. Ut fra intervjurunden synes det som om kontaktpunktene mellom virksomheter i byens ytterdistrikt og kommunen er for svake for å sikre gjensidig informasjon og tilstrekkelig forståelse. Dette gir seg blant annet utslag i lang saksbehandlingstid og en ikke optimal arealdisponering. Generelt stiller også bedriften uanhengig av lokalisering spørsmål om kommunen har riktig servicementalitet ovenfor næringslivet hvem er vi her for?. Videre er kommunen også en viktig kunde for mange av bedriftene. Når det gjelder de private virksomhetenes innkjøp er det mange som bevisst handler det de kan lokalt, mens de offentlige i stor grad er bundet av regelverk om innkjøp og regionale/nasjonale innkjøpsordninger. Dette blir det mer av fremover. Regionale betraktninger refleksjon rundt Bodøs rolle Gjennom undersøkelsen har vi fått innsikt i hvilke faktorer som virksomhetene mener fremmer og hemmer deres egen vekst og dermed videre verdiskaping i Bodø. Vi legger til grunn at personer med høyere utdanning er et knapphetsgode og derfor en avgjørende suksessfaktor for virksomheter både nasjonalt og internasjonalt. Videre blir det også en kritisk suksessfaktor for vekst i en kommune/by som Bodø. Andelen personer i befolkningen med lang høyere utdanning øker klart med sentralitet, og i et regionalt perspektiv vil kunnskapsintensive arbeidsplasser ha et naturlig kraftsenter i fylkeshovedstaden Bodø. En viss kritisk masse viser seg å være nødvendig for at etablering av arbeidsplasser innen kompetansenæringer skal skje. Dette fordi nye bedrifter lettere etablerer seg der det er annen virksomhet fra før. I tillegg er større fagmiljø attraktivt for de med høyere utdanning. Regionale sentra gjør regionen i sin helhet attraktiv for etablering av nye arbeidsplasser. Dette perspektivet mener vi er sentralt å ha med seg i den videre vurdering av strategi og forslag til forbedringsområder. Økt innsats rettet mot kompetanseintensive arbeidsplasser vil kunne skape grunnlag for økt Side714 10

13 verdiskaping. Det bør jobbes på flere områder parallelt og summen av fortrinn vil være selvforsterkende og akselerere positiv utvikling. Se oppsummering fra alle intervjuene i vedlegg Mulige områder for tilrettelegging Etter å ha kartlagt vekstkraftige kunnskapsbedrifter i Bodø ser man flere potensielle virkemidler som kan bidra til videre positiv utvikling. I dette kapitelet diskuterer vi ulike muligheter for tilrettelegging, og beskriver noen eksisterende tiltak. Det er en rekke virkemidler som kan være med å stimulere til økt vekst i kompetansearbeidsplasser, både på kort og lengre sikt. Refleksjonene nedenfor blir derfor ikke uttømmende, men kan være med å belyse muligheter. Man har valg følgende overordnede strategier: A. Innovasjon B. Entreprenørskap C. Akkvisisjon D. Rekruttering E. Tilrettelegging næring F. Kunnskapsproduksjon G. Internasjonalt fokus H. Kunnskapsgrunnlag Forslagene til mulig tilrettelegging er sett i lys av at det allerede er igangsatt arbeid på flere områder, og dette er et komplekst bilde hvor mange faktorer henger sammen. Totalt sett spiller de ulike forholdene sammen og vil kun gjennom at flere områder prioriteres, bidra til å styrke Bodø som regionalt kunnskapssenter med en vekstkraftig kompetansenæring. A. Innovasjon og knoppskyting Virkemidler: IFU/OFU/Skattefunn og øvrig finansiering, utviklingsprogrammer, bransjenettverk, inkubator, samlokalisering av bedrifter. Ut fra de undersøkelsene vi har foretatt i forbindelse med prosjektet, ser det ut som bedriftene ikke utnytter de finansielle og kompetanserettede mulighetene som finnes gjennom Innovasjon Norge (herunder også DA). Virkemidlene skal bidra til å gi innovasjoner og utvikling et løft. Det er derfor nærliggende å etablere et prosjekt for å identifisere uforløste innovasjonsprosjekter som bør igangsettes. Innovasjon Norge har gitt uttrykk for at de vil sette i gang et slikt prosjekt hvor Team Bodø bør være med å bidra/ha en lokal rolle. Siden Bodø har en stor offentlig sektor kan man anta at det er et potensial gjennom ordningen med offentlige forsknings- og utviklingskontrakter (OFUkontrakter) hvor private bedrifter og offentlige kunder samarbeider. Dette er en god støtteordning som anvendes i svært liten grad per dags dato i Bodø. Side715 11

14 Ordningen forvaltes av Innovasjon Norge. Tiltaket følges opp i Nyskapingsprogrammet i2016 i prosjektet Offentlig Innovasjon. Universitetet i Nordland (UiN) har et nasjonalt fortrinn med kompetanse innen innovasjon og entreprenørskap. Å kunne bruke denne kompetansen for en nærmere kobling mot næringsaktivitet i Bodø er interessant å vurdere. Det er fortsatt et stort potensial i å utnytte dette i det regionale næringslivet. B. Entreprenørskap Virkemidler: kursing, veiledning, inkubator, nettverk, finansiering, satsing i utdanninga Nyskapingsprogrammet i2016 er et samarbeid mellom en rekke aktører om entreprenørskap i skolen, bistand til nyetablerere og innovasjon i eksisterende bedrifter. Nyskapingsprogrammet driftes av Team Bodø og ivaretar aktivitet innenfor dette området. Bodø har trolig et av landets beste system for å ivareta nyetablerere, og det samarbeides meget godt på tvers av organisasjonene som utgjør støtteapparatet. Her er det også mulighet for videre positiv utvikling og jobbe frem en felles plattform for hele Salten etter Hoppid.no modellen fra Møre og Romsdal. Disse tankene følges opp av næringsnettverket i Salten, hvor Team Bodø deltar. For øvrig har vi også Ungt Entreprenørskap og First Scandinavia (FS) lokalisert i Bodø, noe som er en ressurs for utdanningsinstitusjonene. FS planlegger et Newton Vitensenter i Mørkvedbukta. Det antas å være et stort potensial for å jobbe med entreprenørskap på alle utdanningsnivåer og ikke minst en sterkere kobling skole/næring som vil være viktig for fremtidig rekruttering til virksomheter i regionen. C. Akkvisisjon Virkemidler: arbeide målbevisst for å få offentlige og private foretak/avdelinger til å etablere seg i Bodø. Dette handler om å arbeide målbevisst for å få statlige og private foretak/avdelinger til å etablere seg i Bodø. Det må vurderes hvilke miljøer og virksomheter som kan være mest hensiktsmessig å rette innsatsen mot og hvilke virkemidler som er aktuelle. Som informasjonsgrunnlag kan det i denne sammenhengen være relevant å undersøke hvilke miljøer som gir oss så store fortrinn at de bidrar til attraktivitet innenfor et næringsområde. Private bedrifter: En konkret mulighet er at Bodø-miljøet bør prioritere ressurser i innsalg av Bodø til petromiljøet i Stavanger og andre steder. Dette er spilt inn videre inn til arbeidet med petrostrategier. En annen ide er å gjøre markedsscreening av osloområdet for å se etter spennende muligheter for salg av tjenester hvor man kan levere rimelige/bedre tilbud fra Bodø. Offentlige virksomheter: Staten er en stor arbeidsgiver. Her må det kartlegges hvilke områder det vil være mest relevant å arbeide med samt utarbeide en strategi for oppfølging. Tatt i betraktning den omstillingsprosess som Bodø er i nå og forventet fremtidige endringer i offentlige virksomheter, bør kommunen ha Side716 12

15 en beredskap i forhold til bevegelser i offentlig sektor. Det er også et mulighetsrom som antas å være spesielt attraktivt i tiden etter avgjørelsen om flytting av kampflyene fra Bodø. D. Rekruttering Virkemidler: traineeprogram, kobling UiN-næringsliv, omdømmearbeid Basert på intervjuene er det gjennomgående økte forventninger og ønsker til Universitetet i Nordlands (UiN) bidrag samfunns- og næringsmessig. UiN har bidratt til økt identitetsfølelse; Bodø er en universitetsby!. UiN må ha en rolle i forhold til behovet i det lokale næringslivet og det må jobbes systematisk med kobling mellom studenter og næringslivet. Man må sørge for kontakt mellom studenter og arbeidslivet for å bidra til at den første jobben blir i Bodø (både fra UiN og andre studiesteder). Karriereforum og Traineeprogram skaper miljø som gir unge arbeidstakere et sosialt nettverk som kan sikre varig etablering. Omdømmearbeidet som gjøres i prosjektet Bodø i Vinden er viktig for bedriftene og bør prioriteres i fremtiden. Det vil være hensiktsmessig å samordne bedriftenes behov og målrette aktivitet mot de vekstbedriftene som stagnerer på grunn av manglende tilgang på kompetanse. E. Tilrettelegging næring Virkemidler: næringstomter, infrastruktur næringsvennlig kommune, initiere treffpunkter og mulig samarbeid Betingelsene for næringslivet endres stort kontinuerlig. Det er viktig å dra ut og møte sentrale aktører. Bodø kommune må se dem, og finne møtearenaer hvor næringslivets behov kommer frem på jevnlig basis. Videre må man jobbe med å bli enda bedre på service ovenfor næringslivet og få til godt samarbeidsklima. Kunnskapsintensive næringer har andre behov en tradisjonell produksjonsbasert næring. Det betyr at fysisk tilrettelegging i mindre grad er viktig for disse virksomhetene, men fortsatt påkaller arealsituasjonen oppmerksomhet for å løse både de kort- og langsiktige behov. Flere tiltak er i gang fra kommunens side og det er nødvendig når arealreservene er i ferd med å skrumpe inn. Det er nødvendig å ha stort og kontinuerlig fokus på dette. F. Kunnskapsproduksjon Virkemidler: tilpasse utdanningstilbud/etterutdanning for næringslivet, Science Park. Universitetet i Nordlands (UiN) utdanningstilbud er i stor grad rettet inn mot offentlig sektor. Det innebærer at kompetanse i stor grad må hentes utenfra. En bedre sammenheng mellom den regionale utdanningsinstitusjonen og næringslivets behov burde være et mål fra et kommunalt ståsted. Tiltak innen dette området må favne bredt og trolig eies av UiN. Å utvide tilbudet i retning av Side717 13

16 mer realfag og teknologi synes i tråd med antatt fremtidig behov for kompetanse, herunder etablere fakultet for teknologi ved UiN. Et annet mulig tiltak er at UiN kan oppgradere fagarbeidere (eks. rørleggere/montører) gjennom prosjektlederkurs i stedet for å satse på tung ingeniørutdanning. Eventuelt kan man tilby en teknologiøkonomiutdanning hvor UiN bidrar med økonomibiten og et internasjonal/nasjonal universitetet med det tekniske. Samlokalisering av kunnskapsbedrifter er et meget relevant tiltak for å skape sterke fagmiljøer med synergier. UiN har satt i gang en vurdering av Science Park, et spennende prosjekt som kan samle utviklingsmiljø og forskning. Samlokalisering gjennom utbygginger av private utbyggere er også viktig (eks. Energihuset). G. Internasjonalt fokus Virkemidler: tilrettelegging generell brukervennlighet for internasjonale arbeidere/ex-pats, internasjonal skole Store arbeidsplasser som Nordlandssykehuset og Universitetet i Nordland har mange ansatte som har behov for en internasjonal orientering og tilrettelegging. En større fokus innen dette området vil kunne bidra positivt med tanke på tilflytting og å beholde de som allerede bor her. Det antas å være et større potensial for rekruttering av internasjonal arbeidskraft til kompetansenæringer i Bodø. Blant annet har NAV Eures og Nordic Business Link programmer som kan bistå bedrifter i prosessen. Flere lokale bedrifter har kompetanse! H. Kunnskapsgrunnlag Virkemiddel: tilgang på god statistikk og informasjon om vekstbedrifter og bransjer Det burde utarbeides en visuell Indeks Bodø eller næringspuls hvert år som viser bransjer i vekst (sysselsetting, omsetning og resultat), og lokomotivene for vekst. En slik oversikt vi gi fremtidige diskusjoner om næringsutvikling i Bodø et bedre utgangspunkt. Det finnes næringslivsaktører som ikke er så synlige. Mange av disse har betydelig omsetning. Ett av forslagene fra intervjuene var å finne mer ut av disse virksomhetene som ikke er så åpenbare i samfunnsbildet. Å gå gjennom skattelistene og sjekke nærmere de 100 første kan være en litt utradisjonell og interessant innfallsvinkel? Konklusjon Veksten innen arbeidsplasser med krav til høyere utdanning skjer primært i eksisterende bedrifter og det er etter vår mening vesentlig å ha spesielt fokus på dette området. Tilgang til nødvendig kompetanse er en nøkkelfaktor for å kunne få til en ønsket utvikling hos bedriftene. Manglende tilgang til kompetanse gjelder hovedsaklig det tekniske fagområdet og ingeniører er spesielt prekært. Side718 14

17 Bedriftene fra intervjurunden er tydelig på at kommunes rolle bør være å sørge for at tjenestetilbudet som kommunen leverer er godt (barnehager/skole, helse, kulturtilbud med mer). Videre er det omdømmearbeidet som kommunen gjør gjennom Bodø i Vinden noe som næringslivet skryter av og ønsker mer av fremover. Det er hensiktsmessig å reagere på umiddelbare kompetansebehov som kommer frem i intervjurunden med de 19 virksomhetene. Videre må man se på de langsiktige strategiene for hvordan kommunen og andre kan bidra til å skape rammebetingelser og initiere aktivitet som vil fremme vekst i kompetansenæringen. 7. Anbefalt handlingsplan for videre arbeid Forslag til umiddelbare oppfølginger høsten 2012: A) Seminar for bedrifter om innovasjonsvirkemidler sammen med Innovasjon Norge. Målet er å koble bedriftene med rett kompetanse og virkemidler for å utløse utviklings- og innovasjonsprosjekter. Flere bedrifter har ideer, men er usikre på muligheter, innovasjonsprosess og relevante nettverk. B) Seminar om internasjonal rekruttering sammen med NAV og andre aktører. NAV sitt tilbud Eures omfatter blant annet bistand til norske virksomheter om å søke etter ønsket kompetanse i hele Europa. C) Presentasjon av arbeidet med kompetansenæring for PNM-komiteen, Samfunnskontoret og eksterne samarbeidspartnere som NFK, BNF mf. A) og B) er såkalte low hanging fruits som man burde sette i gang som et umiddelbart svar på innspillene fra næringslivet. C) Handler om å sikre at kunnskapsgrunnlaget som er skapt i dette arbeidet kommer til nytte for Bodø kommune/andre og sikre at innspillene også forankres politisk. Forslag til oppfølginger som bør vurderes prioritert inn i rullering av strategisk næringsplan (SNP) I. Initiering av nettverksprosjekt som kobler videregående skole/universitet, helseinstitusjonene og bedriftene innenfor økonomi/helse/ikt. Her kan man få til både utdanning, forskning og ikke minst næringsutvikling i skjæringspunktet mellom offentlig og privat. Å jobbe med denne type prosjekter vil kreve ressurser og at noen er dedikert til å kjøre et langsiktig utviklings- og nettverksprosjekt. II.Kommunikasjon med næringslivet: 1) Jevnlige brukerundersøkelser hos næringslivet for å få inn innspill på Bodø kommunes service, mulighet for å fange opp felles problemstillinger. 2) Regelmessig nyhetsbrev om næringsog utviklingsarbeidet til alle bedrifter i Bodø. 3) Ny fysisk dialogarena. III.Det bør utarbeides en visuell statistikk hvert år, som viser bransjer og lokomotivene for vekst. En slik oversikt vil gi oppdatert informasjon om utviklingen og grunnlag for å fange opp status og utviklingstrekk hos næringslivet i Bodø. Vi vil trolig oppdage at en del oppleste sannheter fra gammelt av blir erstattet av ny kunnskap som tar oss inn i fremtiden med en bedre forståelse av verdiskaping. Dette grunnlaget vil være ideelt å bruke i undervisningssammenheng for å vise ungdom hva vi egentlig lever av og spennende muligheter i arbeids-/næringslivet (langsiktig rekruttering). Side719 15

18 Vedlegg Vedlegg 1 Sysselsetting per næring per 4. kvartal 2011 (Bodø som arbeidssted): Jordbruk, skogbruk og fiske (233) 23,4 % 3,5 % 0,9 % 12,3 % Sekundærnæringer (3318) Tjenesteytende næringer (10516) Offentlig administrasjon, forsvar, sosialforsikring (3200) Undervisning (2441) 9,0 % 38,9 % Helse- og sosialtjenester (6320) 11,8 % Personlig tjenesteyting (949) Uoppgitt (73) Vedlegg 2 Sysselsettingsvekst fordelt på næringskoder i perioden Endring % 86 Helsetjenester ,0 84 Off.adm., forsvar, sosialforsikring ,2 47 Detaljhandel, unntatt motorvogner ,5 85 Undervisning ,2 68 Omsetning og drift av fast eiendom ,9 42 Anleggsvirksomhet ,0 88 Omsorg uten botilbud, barnehager mv ,2 45 Kjøretøyreparasjoner og -handel ,2 53 Post og distribusjonsvirksomhet ,8 41 Oppføring av bygninger ,9 50 Sjøfart ,7 49 Landtransport og rørtransport ,2 90 Kunstnerisk virks. og underholdning ,1 00 Uoppgitt ,7 Side720 16

19 52 Transporttjenester og lagring ,1 10 Næringsmiddelindustri ,7 78 Arbeidskrafttjenester ,0 51 Lufttransport ,2 96 Annen personlig tjenesteyting ,7 43 Spes. bygge- og anleggsvirksomhet ,4 55 Overnattingsvirksomhet ,4 74 Annen faglig, vitenskapelig og teknisk virksomhet ,5 71 Arkitekter og tekniske konsulenter ,8 58 Forlagsvirksomhet ,1 94 Aktiviteter i medlemsorgansiasjoner ,8 60 Radio- og fjernsynskringkasting ,3 70 Hovedkontortjenester, administrativ rådgivning ,0 30 Transportmiddelindustri ellers ,0 91 Bibliotek, muséer o.a. kulturvirksomhet ,1 Vedlegg 3 Tilskudd per innbygger fra Innovasjon Norge i2011 Side721 17

20 Tilskudd fordelt på ulike næringer i Bodø fra Innovasjon Norge 2011 Vedlegg 4 Nye bedrifters andel av omsetningen i Bodø etter tidspunkt for etablering. 18 Side722