Har Norge en verdig asyl- og flyktningpolitikk?

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Har Norge en verdig asyl- og flyktningpolitikk?"

Transkript

1 Har Norge en verdig asyl- og flyktningpolitikk? Utfordringer i dagens rammeverk for norsk asyl- og flyktningpolitikk. «Verdighetsprosjektet» i regi av stiftelsen SANA mener a ha avdekket flere utfordringer i ma ten vi behandler en del asylsøkere pa. Dette har fremkommet ved gjennomgang av en rekke offentlige dokumenter og etter samtaler med UDI, IMDi, NOAS, Norsk Folkehjelp og ansatte og beboere ved fire forskjellige asylmottak.

2 INFORMASJON: Verdighetsprosjektet: Arbeidsgruppe, nedsatt av styret i stiftelsen Sana for å kartlegge og dokumentere utfordringer i norsk asylpolitikk. Gruppen har bestått av: Ole Tobias Knudsen (leder). Skoleleder med praksis fra Norge og Syd-Amerika. Leder av kommunal vokenopplæring med ansvar for norskopplæring for innvandrere. E-post: Jorunn Marie Dale. Master Sc i prosjektledelse. Erfaring fra arbeid med flyktninger i Norge og Danmark, samt utviklingsarbeid i Kenya. E-post: Arve Danielsen. Styreleder i stiftelsen Sana. Mangeårig bistands- og nødhjelpsarbeider. E-post: Arbeidet med verdighetsprosjektet har foregått i perioden; september 2014 til juni Stiftelsen Sana: Humanitær organisasjon som driver 3 flyktningmottak. Stiftelsen Sana er 100% eier av Fossnes AS som driver 5 flyktningmottak. Mottakene er lokalisert i Rogaland, Aust-Agder, Telemark, Vestfold, Buskerud og Østfold. Samira Daneshy: Tidligere asylsøker fra Iran. Studerer Kunst og Håndtverk ved Universitetet i Agder. Har laget illustrasjonene i dette dokumentet. (Se presentasjon under kapitlet; «Hvor er verdigheten?») 1

3 INNHOLD Informasjon: Rett til arbeid og opplæring:... 4 Forslag til tiltak: Aktiviteter i ventefasen:... 6 Forslag til tiltak: De som ikke kan returneres, såkalt irregulære migranter Forslag til tiltak: Elektronisk møteplass / talerør for mennesker i mottak... 9 Forslag til tiltak: Utfordringer i dagens mottakssystem Forslag til tiltak: Hvor er verdigheten?: «I have a dream» Kilder:

4 3

5 I DET FØLGENDE SETTER VI FOKUS PÅ NOE AV DET VI HAR AVDEKKET: 1. RETT TIL ARBEID OG OPPLÆRING: Vår erfaring er at dagens ordning oppdrar asylsøkerne til å bli «NAVere» i stedet for selvhjulpne integrerte individer. Måneder og år med forbud mot å ta arbeid eller utdanning ødelegger og hemmer integreringsarbeidet. (Etter januar 2009 må asylsøkere fremlegge en original av passet eller det nasjonale identitetskortet, og disse må være gyldige når søkeren fremlegger dokumentet for norske utlendingsmyndigheter. Ref. NOU 9 / ) (Sønsterudbråten, 2012) Lovlig med forbehold, Bruk av oppholdstillatelser med begrensninger for å øke andelen asylsøkere som dokumenterer sin identitet. Studien viser at personer som har begrenset oppholdstillatelse i Norge, opplever sin situasjon som vanskelig. Mangel på norskopplæring, arbeid og hjelp til å forstå tillatelsen, samt lang botid i mottak, gjør det ikke lett å leve et verdig og meningsfylt liv. (sitat fra omslaget) Å hindre personer med oppholdstillatelse i å ta del i integreringstiltak og forlenge botiden deres i mottak har konsekvenser for disse personenes liv i Norge. Situasjonen for mange familier preges av passive hjemmeværende foreldre uten norskkunnskaper samtidig som barna i familien snakker godt norsk og er integrert i norske skoler og barnehager. Dette er en situasjon som tærer på de fleste som lever med begrenset oppholdstillatelse, og mange sliter psykisk. Rapporten peker på flere utfordringer ved slike begrensede oppholdstillatelser og hevder at grunntanken bak tiltaket, at det skal være en incentivordning, har feilet. (sitat s. 8) (Berge, 2011) NOU 2011:10. «I velferdsstatens venterom» (Bergeutvalget) sier blant annet: Verken for personer som skal integrere seg i Norge, eller for dem som må returnere til hjemlandet, vil det være hensiktsmessig å leve en passiv tilværelse. Gjeldende praksis for innvilgelse av midlertidig arbeidstillatelse bør derfor endres slik at flere kan få mulighet til å ta seg arbeid i ventetiden. (sitat s.18) 4

6 (Austenå, 2014) Kronikk av generalsekretæren i NOAS i 2014: «Børst støv av Berge»: Etter fire år viser det seg at innstrammingen ikke har ført til at flere asylsøkere framskaffer gyldig pass. Effekten har vært så liten at UDI har sluttet å rapportere tallene til Justisdepartementet. I stedet har andelen asylsøkere som sitter passive i mottak, økt. Slik passivisering og klientifisering av asylsøkerne er ikke godt for noe og fremmer i hvert fall ikke asylsøkeres evne til selv å skaffe seg bolig og raskere bli uavhengig av offentlig bistand. (Valenta & Thorshaug, 2011) NTNU: «Asylsøkeres rett til å ta arbeid. Evaluering av konsekvenser av innstramminger i dokumentasjonskravet» Det tilgjengelige tallmaterialet indikerer også at innstrammingen ikke har ført til at flere realitetsbehandlede asylsøkere dokumenterer sin identitet. (sitat s. 124) Ettersom innstrammingen har ført til at betraktelig færre asylsøkere gis rett til å jobbe lovlig i Norge, kan tiltaket fremstå som en tilleggshindring til asylsøkeres integrering i det norske arbeidsmarkedet. (sitat s. 127) Med tanke på den lave måloppnåelsen er det mye som tilsier at ordningen bør modifiseres, legitimeres på en annen måte, eller til og med avskaffes. ( sitat s. 13 ) Både NOU og apporter fra Fafo og NTNU konkluderer med at innstramningene fra 2009 ikke virker etter hensikten og derfor bør avskaffes. I tillegg så er tilbakemeldingene fra ansatte og beboere på asylmottak unisone på at det å bli nektet arbeid og opplæring i ventetiden virker svært destruktivt. FORSLAG TIL TILTAK: Innstrammingen i dokumentasjonskravet til identitet som ble innført i 2009, oppheves. 5

7 2. AKTIVITETER I VENTEFASEN: Mange beboere opplever hverdagen på asylmottaket som svært passiv uten gjøremål. Mange klager på apati og depresjoner, og gir uttrykk for at passiviteten oppleves som svært destruktiv når ventetiden varer både i måneder og til og med i flere år. Begrenset norskopplæring og manglende mulighet til å ta arbeid virker ødeleggende, og når aktivitetstilbudene blir redusert p.g.a. strammere økonomiske rammer, blir livet meningsløst. (Andrews, Anvik, & Solstad, 2014) Studie fra Nordlandsforskning, «Mens vi venter»: Studien viser at til tross for svært ulik bakgrunn og asylsøkerstatus, beskriver beboerne hverdagslivet preget av formålsløs venting, passivitet og frustrasjon over egen situasjon. (sitat s. 117) Anbefalinger fra studien: ( side 11) Økt undervisningstimetall (norskopplæring) Treningsmuligheter Økt sysselsetting Møteplasser (Berge, 2011) NOU 2011:10. «I velferdsstatens venterom» (Bergeutvalget): -Norskopplæring for beboere i ordinære mottak er en så vesentlig faktor for asylsøkeres psykiske helse, mestringsevne og evne til integrering at utvalget mener rett til norskopplæring for asylsøkere bør lovfestes. (sitat s. 22) Det er behov for å undersøke nærmere om beboere i mottak som venter på bosetting, påbegynner norskopplæring i henhold til introduksjonsloven 17 og 18. Utvalget mener det er viktig at slik opplæring ikke utsettes til etter bosetting i kommune. (sitat s. 22) Kvalifisering bør være et tilbud til alle beboere i mottak og ikke kun for personer som skal motiveres til å returnere frivillig etter endelig avslag. Kvalifiserende tiltak i mottak bør ses i sammenheng med introduksjonsprogrammet i kommunene. (sitat s. 22) Deltakelse i arbeidsmarkedstiltak bør være ett av flere tiltak mottaksbeboerne kan velge mellom for å få en aktiv og kvalifiserende tilværelse. (sitat s. 22) FORSLAG TIL TILTAK: De foreslåtte tiltak i NOU 2011/10, og studien fra Nordlandsforskning gjennomføres, og det gis mulighet til kompetansebygging innenfor relevante fagområder som også kan være nyttige ved retur. F.eks. kurs i engelsk, helse og førstehjelp eller vann og sanitær. 6

8 7

9 3. DE SOM IKKE KAN RETURNERES, SÅKALT IRREGULÆRE MIGRANTER. Det er i dag mange irregulære migranter som lever under svært vanskelige forhold. Mangel på helsetilbud, arbeid og skolegang er noen av de daglige problemene. (Øien & Sønsterudbråten, 2011) FAFO-rapport nr. 3/2011: No way in, no way out? A study of living conditions of irregular migrants in Norway: Irregulære immigranters levekår vil bli generelt bedre om deres helsetilbud og boforhold var bedre organisert enn det er i dag. Konsekvenser for helsepersonell, organisasjoner og frivillige som yter bistand til irregulære migranter må avklares ytterligere. Situasjonen til irregulære migranter sine barn bør vurderes, med henblikk på å sikre deres juridiske rettigheter og menneskerettigheter. Det anbefales å se nærmere på mulige løsninger for irregulære immigranter som har vært i Norge over lengre tid og hvor retur er usannsynlig. ( sitat s. 15 i rapporten ) (Scheistøen, 2015)Artikkel om LO-vedtak om opprettelse av «Senter for papirløse»: På LO-kongressen 2013 ble det også vedtatt at asylsøkere og personer som må oppholde seg i landet selv om de har fått avslag på asyl, bør innvilges arbeidstillatelse og tilbys sysselsettingstiltak, slik at de kan forsørge seg selv i et verdig og legalt arbeidsliv. Vi har snakket med flere beboere som er i en håpløs situasjon fordi Norske myndigheter ikke gir dem oppholdstillatelse samtidig som de nektes retur til opprinnelsesland, og sendes tilbake til Norge dersom de forsøker å bosette seg i andre land. Se avsnittet «Situasjonsbeskrivelser» nedenfor. FORSLAG TIL TILTAK: Gi arbeidstillatelse og rett til norskopplæring, samt få på plass en amnestiordning for asylsøkere som har vært i Norge i lengre tid og der retur er usannsynlig. 8

10 4. ELEKTRONISK MØTEPLASS / TALERØR FOR MENNESKER I MOTTAK Asyl- og flyktningetematikk er hyppig debattert i mediene. Debatten er bredspektret, ofte politisk vinklet og engasjerer alt fra stortingsmedlemmer til den vanlige mann i gata. I lys av dette er det interessant å observere at majoriteten av stemmene i mediene kommer fra mennesker utenfor selve målgruppen. På nåværende tidspunkt har ikke asylsøkerne selv et forum / en møteplass hvor de kan respondere direkte på det som blir sagt i media og på den måten få mulighet til å tale sin egen sak. Ideen vår er å skape et «elektronisk talerør» for asylsøkere som kan fungere som en plattform for nettopp dette. Forumet vil også fungere som et felles sted hvor asylsøkerne selv kan fremme initiativer og ideer og på denne måten være med til å påvirke deres egen hverdag. Ved å gi muligheten til å få sin stemme hørt, håper vi å fremme deres autonomi og verdighet i en ellers sårbar livssituasjon. Som en forlengelse av ideutviklingen, har vi vært i dialog med Dansk Røde Kors, som over år har finansiert et media-prosjekt ved navn New Times. Dette er en asylsøker-drevet avis som ikke kun fremmer muligheten til å benytte seg av ytringsfriheten, men som også gir rom for å utvikle evner, interesser og kompetanser. Den utvalgte arbeidsgruppen får opplæring i alt fra journalistikk og bilderedigering, til innføring av lover som inngår i landets presse- og ytringsfrihet. Når asylsaken til medlemmene i arbeidsgruppen etter hvert blir avgjort, har de ansvar for å verve og lære opp nye asylsøkere i sine funksjoner. Lederen for prosjektet, som er ansatt i DRK, forteller at prosjektet er svært vellykket og har bidratt til å gi mening og verdi i en ellers spent og monoton hverdag. I tillegg har avisen bidratt til å gi leserne en større forståelse av mennesker som bor på mottak, "de har fått et ansikt", hvilket har bidratt til å fremme lokal velvilje og derved integreringsarbeidet. Spørsmålet er nå om vi kan vedkjenne oss at vi daglig omtaler en hel gruppe mennesker uten at de selv har en stemme? Vår erfaring fra dette prosjektet er at det sitter mange ressurssterke mennesker i mottak som kjenner til ytringsfriheten, men som ikke har kjennskap til eller mulighet til å benytte seg av den. Vi håper derfor at det kan etableres et forum hvor de nettopp får noe av det mest grunnleggende i vårt demokrati: En stemme. NOAS, som er vår samarbeidspartner i dette planleggingsarbeidet, har sagt seg villig til å ta redaktøransvaret for dette forumet når økonomien er på plass. FORSLAG TIL TILTAK: Økonomisk støtte til å etablere «talerøret» i samarbeid med NOAS 9

11 5. UTFORDRINGER I DAGENS MOTTAKSSYSTEM. Siste budsjett fra regjeringen ga redusert basis-utbetaling til enslige, både de med opphold og de uten opphold. I tillegg falt støtten til gjenforening bort. Dette kombinert med forbud mot å ta lønnet arbeid fører til at mange asylsøkere i dag lever i fattigdom. Samtidig omfattes ikke barn som er asylsøkere av samme rett til barnehageplass som norske barn. (Berge, 2011) NOU 2011:10. «I velferdsstatens venterom» (Bergeutvalget): - Nivået på den økonomiske stønaden til asylsøkere bør gjennomgås med sikte på å sikre at asylsøkere ikke over tid må leve i fattigdom. Det må innføres en mekanisme som sikrer prisjustering av asylsøkeres stønad til livsopphold. Søkere i Dublin-prosedyre i ordinære mottak gis samme ytelser som øvrige beboere. Utvalgets flertall anbefaler derfor at barn som er asylsøkere omfattes av det samme skole- og barnehagetilbud som andre barn i samfunnet. Flertallet anbefaler at regjeringen fremmer forslaget om rett til barnehage for asylsøkere overfor Stortinget og/eller inkluderer kostnadene som knytter seg barnehageplass for asylsøkere i budsjettforslag til Stortinget. (s. 244) Jo-jo politikk med høy risiko Vi har over mange år hatt relativt stabile ankomsttall. I perioden mellom har ankomsttallene variert mellom ca asylsøkere. Og de fleste har kommet i mellom april og oktober. På tross av denne relative stabile og forutsigbare situasjonen, har staten ofte høst/vinter lagt ned asylmottak, for så å opprette nye neste sommer. At staten har en slik politikk, fører til en enorm slitasje på både lokalsamfunn, huseiere og bemanning. Dette fører også til at staten overfører en stor økonomisk risiko til de som driver mottak. UDI kan legge ned mottak i løpet av 3 måneder. For driftsoperatører innebærer en mottaksetablering oftest en vesentlig investering, som man må ha flere års drift på for å forsvare. Bygningsmassen skal settes i stand til driften, og det skal ansettes mennesker til å arbeide på mottaket. Når etableringen er finansiert, så må man bygge opp en økonomisk buffer for å finansiere eventuelle avviklingskostnader. Det tar etter vår erfaring ofte tre år med drift før en mottaksetablering går i balanse økonomisk. Om mottaket blir lagt ned før dette, så vil det påføre den som driver mottaket et økonomisk tap. Om mottaket består i en lengre driftsperiode, vil de som har tatt denne økonomiske risikoen kunne tjene penger på prosjektet. Reglene fører til en type jo-jo-effekt der etablerte mottak legges ned for litt etter å etablere nye mottak. Med denne ordningen går viktig kompetanse tapt, og det blir nesten umulig å tenke langsiktig utviklingsarbeid til beste for det norske samfunnet og asylsøkerne. 10

12 Uheldig utvikling i mottaksbransjen De siste årene har statsbudsjettene ført til kvalitetsforringelse i alle mottak. Drift av asylmottak skal koste mindre. Eksempel på dette er regjeringen sitt forslag om å ta bort barnehagetilbudet til 4-5 åringer som bor i mottak, samt den vedtatte reduksjonen i pengeytelsene til bl.a. beboere med oppholdstillatelse i mottak. Her er det snakk om personer som sitter i mottak over tid og venter på å få komme ut i en kommune. Forventningen om billigere asylmottak vil naturligvis gå på bekostning av kvaliteten blant annet ved at man må bruke den billigste tilgjengelige bygningsmassen, noe som direkte påvirker beboervelferden. Det fører også til at flere bynære mottak blir avviklet, til fordel for mottak plassert langt ute i distriktene. Rammene staten opererer med til drift av asylmottak har etter hvert blitt så marginale at det ikke kommer til nye driftsoperatører som er villig til å ta den risikoen det er å starte med mottaksdrift. I 2013 var det faktisk slik at UDI ved flere anledninger ikke engang fikk inn tilbud selv fra de etablerte driftsoperatørene når UDI ba om det. FORSLAG TIL TILTAK: Etablere regelmessig dialog med «DROF» (Driftsoperatørforeningen for asylmottak) for å lytte til deres erfaringer og innspill med tanke på å organisere et stabilt, forutsigbart og kvalitetsmessig godt mottaksapparat. 11

13 HVOR ER VERDIGHETEN?: HER FØLGER NOEN FÅ EKSEMPLER PÅ LIVSSITUASJONER TIL NOEN AV DE BEBOERNE VI HAR MØTT I GJENNOM ARBEIDET MED VERDIGHETSPROSJEKTET: «Mohamed» fra Afghanistan er i midten av tyveårene og har bodd i Norge i over ti år. Han var lenge i fast jobb i Stavanger. Når han mistet arbeidstillatelsen i 2009 endte han opp på mottak. Etter en tid på mottak valgte han å bo på privat adresse i Stavanger. Politiet pågrep ham og plasserte ham på Trandum. Etter en måned der ble han forsøkt uttransportert til Kabul. 5 timer på flyplassen i Afghanistan var alt han fikk. Lokale myndigheter betvilte at han var Afghansk, beslagla bagasjen og sendte han tilbake til Norge. Hvem sitt ansvar er han nå? «Charles og Innocent» fra Burundi kom til Norge som mindreårige i En eldre venn som kom sammen med dem destruerte passene og identitetspapirene deres før han ble sendt ut av landet. Guttene har fått opphold med begrensninger. UDI krever pass eller tilstrekkelig identitetsdokumentasjon som den Burundiske ambassaden nekter dem. De har dermed fått avslag på søknad om norsk statsborgerskap, og får heller ikke norsk pass eller bankkonto. De er ferdig med videregående skole og ønsker å ta utdanning og etter hvert bidra til det norske samfunnet, men får ikke lån eller stipend i Statens lånekasse uten bankkonto. Uten godkjent ID kan de heller ikke ta førerkort. De kan ta jobb, men ikke motta lønn via bank. Siden de har bodd i fosterhjem har de fram til nå fått lov til å bruke fostermors bankkort og konto. Hvilken framtid har de? «Ahmed» fra Vest Sahara kom alene til Norge i UDI ba kommunen om å bosette ham siden det var stor sannsynlighet for at han ville få opphold. Han var analfabet, men lærte rask å snakke, lese og skrive norsk. Tok grunnskoleeksamen, gikk på videregående skole og ble rørlegger. Fikk fast jobb allerede før han var ferdig utdannet. Senere fikk han avslag på asylsøknaden, og arbeidstillatelsen ble trukket tilbake. Han har nå gått mange år uten å kunne jobbe, selv om lokalsamfunnet mangler rørleggere og må hente disse fra utlandet. Marokko nekter å ta imot ham. Han er analfabet på morsmålet sitt og har ingen familie eller stedet å reise til. Han opplever det ødeleggende å være NAV-bruker over mange år når han har kompetanse og jobbtilbud og ønsker å forsørge seg selv og bidra til det Norske samfunnet. Finnes det fornuft i dette? 12

14 «Adnan» er kurder som har bodd det meste av livet i Iran. Giftet seg og fikk fire barn. Han flyktet til Norge og søkte asyl i Via venner i Norge skaffet han seg bolig og jobb. Jobbet og betalte skatt mens han ventet på svar på asylsøknaden. Etter 7 år, i 2009, kom regelen som fratok ham arbeidstillatelsen, og han måtte flytte til asylmottak for å motta støtte til livsopphold. Så fulgte over 5 år med total passivitet og meningsløst liv. Ikke arbeid, ikke skole og ingen innflytelse på egen situasjon. Bare venting. Etter totalt 12 år kom svaret om at han fikk oppholdstillatelse i Norge. I 2015 har han endelig fått tildelt kommune og venter på å komme dit. «Norge er veldig bra, men passiv venting har ødelagt mye av livet mitt.» «Hasmin» er statsløs palestiner fra Gaza. Kom til Norge i Foreldrene og to søsken har fått opphold og er bosatt i Norge. Har fått avslag på asylsøknad og anke. Kan ikke returneres eller reise frivillig til Gaza. Har reist både til Spania og Finland for å søke asyl, men blir sendt tilbake til Norge grunnet Dublin-avtalen. Det er 7 år siden han har sett kone og to barn som har flyktet til Egypt. De lever ulovlig der uten pass, penger, eller skolegang. Barna er dermed analfabeter. Advokat i Spania sier at dersom Norge trekker dublinsaken vil han få opphold i Spania, men UDI sier de ikke kan det siden saken er avsluttet. Eneste mulighet er å returnere til Gaza. Er utdannet sivilingeniør med mastergrad fra Ukraina. Snakker 5 språk. Nå bor han på mottak, har 2850 kr. måneden og trenger ofte økonomisk hjelp av venner for å overleve. Ønsker å greie seg selv, men har ikke lov til å ta seg jobb eller utdanning. Kan bare vente, men på hva? «Fiora» er 73 år fra Eritrea. Enke. Ankom Norge i Var ute av landet, men kom tilbake i mars Endelig avslag på asylsøknaden i Har 6 voksne barn, to er bosatt i Norge, ett i Etiopia, en er død, to er forsvunnet (ikke funnet gjennom Røde Kors). Hun har ingen familie i Eritrea. Ønsker ikke å reise tilbake for «å dø alene». Kan ikke returneres med tvang (PU), da Norge ikke har returavtale med Eritrea. Verdig alderdom? Samira Daneshy kom alene til Norge fra Iran i Fikk midlertidig opphold med begrensninger. Greide likevel å få plass på folkehøgskole for å lære norsk. Etterpå tok hun videregående og gjennomførte ett års studie som bioingeniør på UiA. Etter å ha fått tillatelse hos politiet, giftet hun seg med sin norske kjæreste i Siden hun enda ikke hadde fått svar på asylsøknaden søkte de om familiegjenforening etter bryllupet. Da ble hun utvist fra Norge og måtte returnere til Iran. Etter ni måneder i Iran fikk hun innvilget familiegjenforening med sin norske ektemann. Studerer nå Kunst og håndverk på UiA. Alle illustrasjonene i dette dokumenteter hentet fra Samiras arbeider. 13

15 «I HAVE A DREAM» Sitatet fra Martin Luther Kings tale er blitt utslitt og misbrukt vil mange mene. Likevel velger vi å avslutte med nettopp dette sitatet. Martin Luther Kings drøm var bl.a. at alle borgere i USA skulle gis like muligheter og rettigheter, og at alle skulle behandles med respekt og verdighet. Norge 2015: Enkelte asylsøkere nektes å ta seg arbeid eller skaffe seg bosted. De får ikke personnummer eller annet identitetsbevis som gjør at de ikke kan opprette bankkonto m.m. Selv om de ønsker å bruke sin kompetanse, betale skatt og bidra til det norske samfunnet, blir de straffet dersom de gjør alvor av det. Den økonomiske stønaden de får rekker til mat og klær, men ikke til legehjelp og medisiner. Mange av dem sliter med alvorlige fysiske og psykiske skader som krever behandling og medisinering, men de har kun rett til legehjelp til akutt og livstruende skader og sykdom. Norsk regelverk diskriminerer og forskjellsbehandler denne gruppen mennesker på en uverdig måte. Vår drøm og vårt ønske er at regelverket som styrer vår behandling av asylsøkerne endres slik vi har foreslått under de nummererte punktene ovenfor. Vår drøm er at alle grupper asylsøkere i fremtiden skal behandles på en verdig måte i Norge. 14

16 KILDER: Andrews, T., Anvik, C., & Solstad, M. (2014). Mens de venter. Nordlandsforskning. Austenå, A.-M. (2014). Børst støv ab Berge. Kronikk. NOAS - Norsk Organisasjon for Asylsøkere. Berge, G. m. (2011). I velferdsstatens venterom. NOU, Norges offentlige utredninger. Scheistøen, L. (2015). Senter for papirløse lar vente på seg. Sønsterudbråten, S. (2012). Lovlig med forbehold. Fafo. Valenta, M., & Thorshaug, K. (2011). Asylsøkeres rett til å ta arbeid. Øien, C., & Sønsterudbråten, S. (2011). No way in, no way out. Fafo. 15

Høringssuttalelse til forslag om endringer i utlendingsloven (Innstramminger II)

Høringssuttalelse til forslag om endringer i utlendingsloven (Innstramminger II) Justis og beredskapsdepatementet Vår dato: Deres dato: Vår referanse: Deres referanse: 09022016 Høringssuttalelse til forslag om endringer i utlendingsloven (Innstramminger II) NHO Service organiserer

Detaljer

Bosettingsmodeller - en sammenligning av Norge, Sverige og Danmark

Bosettingsmodeller - en sammenligning av Norge, Sverige og Danmark Fra: Nina Gran Dato: 30.01.2014 Til: BLD, v/barbro Bakken Dokument nr.: 10/02460-22 Kopi til: KMD, JD Bosettingsmodeller - en sammenligning av Norge, Sverige og Danmark BOSETTING - TIL HVA; en sammenligning

Detaljer

Høringsuttalelse til forslag til endringer i utlendingslovgivningen Kristiansand Venstre

Høringsuttalelse til forslag til endringer i utlendingslovgivningen Kristiansand Venstre Høringsuttalelse til forslag til endringer i utlendingslovgivningen Kristiansand Venstre Bakgrunn Det vises til høringsnotatet datert 28.12.2015 med en rekke forslag om endringer i utlendingsloven og utlendingsforskriften

Detaljer

Informasjon til asylsøkere i Norge

Informasjon til asylsøkere i Norge Informasjon til asylsøkere i Norge Denne brosjyren er laget av Norsk Organisasjon for Asylsøkere (NOAS). NOAS er en ikke-statlig menneskerettighetsorganisasjon som gir informasjon og juridisk bistand til

Detaljer

Fagsamling barnevernstjenesten

Fagsamling barnevernstjenesten ( 1 ) Fagsamling barnevernstjenesten Barn på flukt Trondheim 28.10.2015 Agenda Migrasjonssituasjonen i verden Sentrale begrep Noen tall fra Norge i dag Asylintervju og asylprosess Beskyttelse innvilgelse

Detaljer

Innspill fra Politidirektoratet - Høring NOU 2011:10 I velferdsstatens venterom - om mottakstilbudet for asylsøkere

Innspill fra Politidirektoratet - Høring NOU 2011:10 I velferdsstatens venterom - om mottakstilbudet for asylsøkere Det kongelige justis- og politidepartement Postboks 8005 Dep 0030 OSLO Deres referanse Vår referanse Dato 2011/01863-5 008 13.01.2012 Innspill fra Politidirektoratet - Høring NOU 2011:10 I velferdsstatens

Detaljer

Tilleggsnummer om asylankomster

Tilleggsnummer om asylankomster Tilleggsnummer om asylankomster Statsminister Erna Solberg og finansminister Siv Jensen 30.10.2015 Utvikling i antall asylsøknader 5000 4500 4000 3500 3000 2500 2000 1500 1000 500 0 sep.14 okt.14 nov.14

Detaljer

Høyres løsninger for mottak og integrering av flyktninger. VEDTATT 1 AV HØYRES SENTRALSTYRE 22.11.2015 [Type text] [Type text] [Type text]

Høyres løsninger for mottak og integrering av flyktninger. VEDTATT 1 AV HØYRES SENTRALSTYRE 22.11.2015 [Type text] [Type text] [Type text] Høyres løsninger for mottak og integrering av flyktninger VEDTATT 1 AV HØYRES SENTRALSTYRE 22.11.2015 [Type text] [Type text] [Type text] Innhold Innledning... 3 Innstrammingstiltak... 3 Ankomstfasen...

Detaljer

Hvem er flyktningene som kommer til Norge? - Erfaringer fra kommisjonsreise til Tyrkia, høsten 2015

Hvem er flyktningene som kommer til Norge? - Erfaringer fra kommisjonsreise til Tyrkia, høsten 2015 Hvem er flyktningene som kommer til Norge? - Erfaringer fra kommisjonsreise til Tyrkia, høsten 2015 1 Fordeling av flyktninger i verden Tyrkia Pakistan Libanon Iran Etiopia Jordan.har 85% av verdens flyktninger

Detaljer

Spørsmål og svar om papirløse

Spørsmål og svar om papirløse Norsk Organisasjon for Asylsøkere Spørsmål og svar om papirløse Hva menes med at en person er papirløs? Med papirløs menes en person som oppholder seg i Norge uten papirer som viser lovlig opphold, med

Detaljer

UDI IMDI. Levanger kommune innvandrertjenesten ASYLSØKER ORDINÆRMOTTAK OVERFØRINGSFLYKTNING NASJONALDUGNAD ENSLIG MINDREÅRIGE AKUTTMOTTAK ASYL

UDI IMDI. Levanger kommune innvandrertjenesten ASYLSØKER ORDINÆRMOTTAK OVERFØRINGSFLYKTNING NASJONALDUGNAD ENSLIG MINDREÅRIGE AKUTTMOTTAK ASYL ASYLSØKER ANKOMSTSENTER FLYKTNING OVERFØRINGSFLYKTNING UDI OMSORGSSENTER ASYL ORDINÆRMOTTAK AKUTTMOTTAK INNVANDRER TRANSITTMOTTAK IMDI Levanger kommune NASJONALDUGNAD ENSLIG MINDREÅRIGE KVOTEFLYKTNING

Detaljer

Migrasjon, helse og sårbare migrantgrupper. Ida Marie Bregård, fagutviklingssykepleier og undervisningsleder, NAKMI Ida.bregaard@nakmi.

Migrasjon, helse og sårbare migrantgrupper. Ida Marie Bregård, fagutviklingssykepleier og undervisningsleder, NAKMI Ida.bregaard@nakmi. Migrasjon, helse og sårbare migrantgrupper Ida Marie Bregård, fagutviklingssykepleier og undervisningsleder, NAKMI Ida.bregaard@nakmi.no 1 UTSATTE MIGRANTGRUPPER Enkelte innvandrergrupper kan være i mer

Detaljer

ASYLMOTTAK. Nina Gran, spesialrådgiver KS

ASYLMOTTAK. Nina Gran, spesialrådgiver KS ASYLMOTTAK Nina Gran, spesialrådgiver KS STORE ANKOMSTER TIL NORGE Fra 5-600 asylsøkere pr mndtil over 2000 pr uke Store utfordringer for mottaksdrift og bosetting Inn i Norge via Østfold og Finnmark Råde

Detaljer

Enslige mindreårige asylsøkere - først og fremst barn

Enslige mindreårige asylsøkere - først og fremst barn Enslige mindreårige asylsøkere - først og fremst barn Redd Barna Disposisjon Barn som flykter alene Møtet med Norge Livet på mottak hva sier barna selv? Bosetting i kommune Hvordan kan vi best ta i mot

Detaljer

Om ankomstsituasjonen og UDIs beredskap

Om ankomstsituasjonen og UDIs beredskap Om ankomstsituasjonen og UDIs beredskap Møte hos Fylkesmannen i Aust-Agder 07.10.15 Regiondirektør Tormod Stavenes UDI i beredskap Årsak: Ekstraordinær tilstrømning av asylsøkere Region og mottaksavdelingen

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Saksnr Utvalg Møtedato Kommunestyret

SAKSFRAMLEGG. Saksnr Utvalg Møtedato Kommunestyret SAKSFRAMLEGG Arkiv: F31 Dato: 23.02.2016 Saksnr Utvalg Møtedato Kommunestyret Saksbehandler: Kristin Skilleås Utredning asylmottak Rådmannen varslet en utredning av en eventuell etablering av et kommunalt

Detaljer

Spørsmål og svar om papirløse

Spørsmål og svar om papirløse Norsk Organisasjon for Asylsøkere Spørsmål og svar om papirløse Hva menes med at en person er papirløs? Med papirløs menes en person som oppholder seg i Norge uten papirer som viser lovlig opphold, med

Detaljer

Justis- og beredskapsdepartementet Postboks 8005 Dep 0030 Oslo Vår ref. #296513 Deres ref.

Justis- og beredskapsdepartementet Postboks 8005 Dep 0030 Oslo Vår ref. #296513 Deres ref. Justis- og beredskapsdepartementet Postboks 8005 Dep 0030 Oslo Vår ref. #296513 Deres ref. Oslo, 15.05.2015 Høringsuttalelse endring i utlendingsloven og utlendingsforskriften - hevet botidskrav for permanent

Detaljer

Informasjon til deg som identifiseres som mulig offer for menneskehandel

Informasjon til deg som identifiseres som mulig offer for menneskehandel Informasjon til deg som identifiseres som mulig offer for menneskehandel 1 2 Hva er menneskehandel? Hvert år blir hundretusener av mennesker ofre for menneskehandel. I løpet av de siste årene har flere

Detaljer

Opplæring av nyankomne og flerspråklige elever med fokus på barn i asylmottak og omsorgssentre. Bosettingsprosessen. 02.September 2013.

Opplæring av nyankomne og flerspråklige elever med fokus på barn i asylmottak og omsorgssentre. Bosettingsprosessen. 02.September 2013. Opplæring av nyankomne og flerspråklige elever med fokus på barn i asylmottak og omsorgssentre Bosettingsprosessen 02.September 2013 Ashna sablagi 1 IMDi Midt-Norge 2 Integrerings- og mangfoldsdirektoratet

Detaljer

Barn som kommer alene til Norge

Barn som kommer alene til Norge Barn som kommer alene til Norge 1 Navn på seminar / 25.11.2015 STORE ENDRINGER I ANKOMSTTALL OVER TID --- Prognoser Aldri vært på et høyere antall enslige mindreårige enn vi er på i dag. Forventer rundt

Detaljer

Horten kommunes ansvar for asylsøkere, flyktninger og integrering. Åpent møte for innbyggerne i Horten kommune 5.november. 2015

Horten kommunes ansvar for asylsøkere, flyktninger og integrering. Åpent møte for innbyggerne i Horten kommune 5.november. 2015 Horten kommunes ansvar for asylsøkere, flyktninger og integrering. Åpent møte for innbyggerne i Horten kommune 5.november. 2015 INNHOLD Fakta om flyktningesituasjonen og myndighetenes håndtering Fakta

Detaljer

MANGFOLD OG INTEGRERING I LIER KOMMUNE

MANGFOLD OG INTEGRERING I LIER KOMMUNE lier.kommune.no Sammen kan vi alle bidra til at nye liunger trives og integreres i bygda vår Sammen i Lier MANGFOLD OG INTEGRERING I LIER KOMMUNE Antallet asylsøkere fra krigs- og konfliktområder øker,

Detaljer

Fra Kongo til Melhus Nye muligheter i et nytt samfunn.

Fra Kongo til Melhus Nye muligheter i et nytt samfunn. Fra Kongo til Melhus Nye muligheter i et nytt samfunn. Ann-Magrit Austenå, assisterende generalsekretær Norges Røde Kors Verden i dag Internasjonal migrasjon doblet de siste 25 årene i dag 200 millioner

Detaljer

FLYKTNINGTJENESTEN FOR GRAN OG LUNNER KOMMUNE

FLYKTNINGTJENESTEN FOR GRAN OG LUNNER KOMMUNE FLYKTNINGTJENESTEN FOR GRAN OG LUNNER KOMMUNE UDI v/sverre Fiskaa Postboks 8108 Dep. 0032 Dep. Deres ref. Vår ref. Dato 12/887-1 15.05.2012 IWA - SVAR PÅ HENVENDELSE OM PROFORMAEKTESKAP, IDJUKS OG FLERE

Detaljer

Høringsuttalelse fra UDI - Økt kvalitet og bedre gjennomføring av introduksjonsprogrammet og opplæring i norsk og sammfunnskunnskap

Høringsuttalelse fra UDI - Økt kvalitet og bedre gjennomføring av introduksjonsprogrammet og opplæring i norsk og sammfunnskunnskap Barne- likestillings- og inkluderingsdepartementet Postboks 8036 Dep 0030 OSLO Deres ref: Vår ref: 14/4310-4/IKH 05.02.2015 Høringsuttalelse fra UDI - Økt kvalitet og bedre gjennomføring av introduksjonsprogrammet

Detaljer

Rett til barnehageplass uavhengig av oppholdsstatus

Rett til barnehageplass uavhengig av oppholdsstatus Rett til barnehageplass uavhengig av oppholdsstatus Barneombudet mener dagens regelverk, der retten til barnehageplass er knyttet til det å være bosatt i en kommune, er diskriminering etter artikkel 2

Detaljer

Høringsuttalelse i forbindelse med forslag om midlertidig arbeidstillatelse til ofre for menneskehandel

Høringsuttalelse i forbindelse med forslag om midlertidig arbeidstillatelse til ofre for menneskehandel Krisesentersekretariatet Storgata 11 0155 Oslo Arbeids- og inkluderingsdepartementet Oslo 01.09.2006 Innvandringsavdelingen Postboks 8019, Dep. 0030 OSLO Høringsuttalelse i forbindelse med forslag om midlertidig

Detaljer

Vår ref. Deres ref. Dato: 09/2535-13-AKH 21.02.2011 SAMMENDRAG OG ANONYMISERT VERSJON AV UTTALELSE

Vår ref. Deres ref. Dato: 09/2535-13-AKH 21.02.2011 SAMMENDRAG OG ANONYMISERT VERSJON AV UTTALELSE ... Att: Vår ref. Deres ref. Dato: 09/2535-13-AKH 21.02.2011 SAMMENDRAG OG ANONYMISERT VERSJON AV UTTALELSE Utlendingsdirektoratet handlet ikke i strid med forbudet mot diskriminering på grunn av etnisk

Detaljer

Barn som kommer alene til Norge. Under 15 år

Barn som kommer alene til Norge. Under 15 år Barn som kommer alene til Norge Under 15 år Det viktigste arbeidet nå: Sikre omsorg for barn som kommer alene til Norge Tilstrekkelig kapasitet i kvalitetssikrede omsorgssentre Statlige og private omsorgssentre

Detaljer

BARNEOMBUDET. Deres ref: Vår ref: Saksbehandler: Dato: 14/ Anders Cameron 29. april 2014

BARNEOMBUDET. Deres ref: Vår ref: Saksbehandler: Dato: 14/ Anders Cameron 29. april 2014 BARNEOMBUDET Justis- og beredskapsdepartementet, innvandringsavdelingen Postboks 8005 Dep 0030 OSLO E-post: postmottak@jd.dep.no Sendes også på e-post til: tonje.falch-nevand@jd.dep.no Deres ref: Vår ref:

Detaljer

HØRING ENDRINGER I UTLENDINGSLOVEN (INNSTRAMMINGER II), REF: 15/8555

HØRING ENDRINGER I UTLENDINGSLOVEN (INNSTRAMMINGER II), REF: 15/8555 Justis- og beredskapsdepartementet Postboks 8005 Dep 0030 Oslo Oslo, 09.02.16 HØRING ENDRINGER I UTLENDINGSLOVEN (INNSTRAMMINGER II), REF: 15/8555 Juridisk rådgivning for kvinner (Jurk) viser til høring

Detaljer

Enslig mindreårige - Tillatelser og mulighet for familiegjenforening 14.06.12 Jonas Lea, BFE/ UDI

Enslig mindreårige - Tillatelser og mulighet for familiegjenforening 14.06.12 Jonas Lea, BFE/ UDI Enslig mindreårige - Tillatelser og mulighet for familiegjenforening 14.06.12 Jonas Lea, BFE/ UDI Innhold BFE og LEAN-metodikk, bakgrunn Etter intervju Utfall: tillatelser og avslag Reisedokument Familiegjenforening

Detaljer

Vedlegg 1: Informasjon om tidsbegrenset returinnsats

Vedlegg 1: Informasjon om tidsbegrenset returinnsats Vedlegg 1: Informasjon om tidsbegrenset returinnsats Utlendingsdirektoratet arrangerer en returinnsats i en tidsbegrenset periode fremover. Vi ønsker å tilby 10 000 kroner ekstra til de 500 første personene

Detaljer

Politiets utlendingsenhet (PU) uttransporterte 534 personer i mars 2014. Blant de som ble uttransportert i mars 2014 var 198 ilagt straffereaksjon.

Politiets utlendingsenhet (PU) uttransporterte 534 personer i mars 2014. Blant de som ble uttransportert i mars 2014 var 198 ilagt straffereaksjon. Månedsstatistikk mars 2014: Uttransporteringer fra Norge Politiets utlendingsenhet (PU) uttransporterte 534 personer i mars 2014. Blant de som ble uttransportert i mars 2014 var 198 ilagt straffereaksjon.

Detaljer

Boka er produsert med støtte fra

Boka er produsert med støtte fra Boka er produsert med støtte fra Institusjonen Fritt Ord Stiftelsen Scheibler Foreningen av tolvte januar NOAS SARFI Human-Etisk Forbund Norsk Folkehjelp Antirasistisk Senter Den norske Kirke Kirkens Bymisjon

Detaljer

regionaldepartementet og KS om bosetting av flyktninger i kommunene og om etablering og nedlegging av asylmottak samt omsorgssentre

regionaldepartementet og KS om bosetting av flyktninger i kommunene og om etablering og nedlegging av asylmottak samt omsorgssentre Samarbeidsavtale mellom Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet, Justis- og beredskapsdepartementet, Kommunal- og regionaldepartementet og KS om bosetting av flyktninger i kommunene og om etablering

Detaljer

Enslige mindreårige 2009

Enslige mindreårige 2009 1 Enslige mindreårige 2009 Informasjonsmøte 14.09.09 Rådgiver Marit Lund Larsen, IMDi Øst 2 Integrerings- og mangfoldsdirektoratet Ca 210 ansatte Landsdekkende: Narvik, Trondheim, Bergen, Kristiansand,

Detaljer

Høringsuttalelse: NOU 2011:10 - I velferdsstatens venterom - om mottakstilbudet for asylsøkere

Høringsuttalelse: NOU 2011:10 - I velferdsstatens venterom - om mottakstilbudet for asylsøkere Flyktningkontoret Saksframlegg Dato Løpenr Arkivsaksnr Arkiv 06.01.2012 1504/2012 2011/9124 F31 Saksnummer Utvalg Møtedato 12/4 Formannskapet 25.01.2012 Høringsuttalelse: NOU 2011:10 - I velferdsstatens

Detaljer

Uttransport av straffede de siste fire årene

Uttransport av straffede de siste fire årene Månedsstatistikk september 2015: Uttransporteringer fra Norge Politiets utlendingsenhet (PU) uttransporterte 734 personer i september 2015. Av disse var 220 ilagt en eller flere straffereaksjoner. Det

Detaljer

INTRODUKSJONSORDNINGEN. Velkommen til deg som skal begynne på introduksjonsprogram!

INTRODUKSJONSORDNINGEN. Velkommen til deg som skal begynne på introduksjonsprogram! INTRODUKSJONSORDNINGEN Velkommen til deg som skal begynne på introduksjonsprogram! Bosetting i kommunen, side 4 Kartlegging av kompetanse, side 6 Individuell plan, side 8 Målet med introduksjonsordningen

Detaljer

Straffede. Månedsstatistikk desember 2013: Uttransporteringer fra Norge

Straffede. Månedsstatistikk desember 2013: Uttransporteringer fra Norge Månedsstatistikk desember 2013: Uttransporteringer fra Norge Politiets utlendingsenhet (PU) uttransporterte 483 personer i desember 2013. Blant de som ble uttransportert i desember 2013 var 164 ilagt straffereaksjon.

Detaljer

Tema. Lovens virkeområde Lovlig opphold Fast bopel Gjennomgang av forskriftsbestemmelsene

Tema. Lovens virkeområde Lovlig opphold Fast bopel Gjennomgang av forskriftsbestemmelsene Lovens virkeområde Tema Lovens virkeområde Lovlig opphold Fast bopel Gjennomgang av forskriftsbestemmelsene 2. Lovens virkeområde Lovens bestemmelser om tjenester gjelder for alle som oppholder seg i

Detaljer

Anonymisert uttalelse

Anonymisert uttalelse Anonymisert uttalelse Likestillings- og diskrimineringsombudet viser til henvendelse fra A av 5. september 2008. A har barn med en tyrkisk borger. Faren til barnet har søkt om familiegjenforening med barnet.

Detaljer

Samarbeidsregjeringens flyktning- og innvandringspolitikk

Samarbeidsregjeringens flyktning- og innvandringspolitikk Denne brosjyren vil bli oppdatert regelmessig på følgende nettadresse: www.dep.no/krd/norsk/innvandring/brosjyre Vil du vite mer: www.dep.no/krd/norsk/innvandring www.udi.no www.une.no Samarbeidsregjeringens

Detaljer

Opplæring til arbeid

Opplæring til arbeid Opplæring til arbeid Regional ledersamling, Tromsø 11.03.14 1 Utredningsleder IMDi, Lars Erik Lillefloth Integrerings- og mangfoldsdirektoratet Forvalter introduksjonsloven på direktoratsnivå Individuell

Detaljer

2012/2013 SKOLEINFO. side 1

2012/2013 SKOLEINFO. side 1 side 1 Fakta Originaltittel: De andre Regi: Margreth Olin Roller: Hassan Husein Ali, Goli Mohammed Ali, Khalid Faqiri Manus: Margreth Olin Genre: DOKUMENTAR Nasjonalitet: NOR Språk: Norsk Produsent: Margreth

Detaljer

Springbrett for integrering

Springbrett for integrering Springbrett for integrering Introduksjonsordningen skal gjøre nyankomne innvandrere i stand til å forsørge seg selv og sin familie, samtidig som de blir kjent med det norske samfunnet. Tre av fem er i

Detaljer

Tvangsmessig uttransporterte straffedømte de siste 4 årene

Tvangsmessig uttransporterte straffedømte de siste 4 årene Månedsstatistikk mars 213: Uttransporteringer fra Norge Politiets utlendingsenhet (PU) uttransporterte 415 personer i mars 213, mot 428 personer i mars 212. Blant de som ble uttransportert i mars 213 var

Detaljer

Migrasjon 2012. Fakta og analyse

Migrasjon 2012. Fakta og analyse Migrasjon 2012 Fakta og analyse 01 Fakta om migrasjonen i 2012 Beskyttelse (asyl) 9 800 personer søkte om beskyttelse. De største søkerlandene og innvilgelseslandene var Somalia, Eritrea og Afghanistan.

Detaljer

Barn som kommer alene til Norge. Fylkesberedskapsråd Østfold 24.11.2016 Regiondirektør Ingrid Pelin Berg, Bufetat region øst

Barn som kommer alene til Norge. Fylkesberedskapsråd Østfold 24.11.2016 Regiondirektør Ingrid Pelin Berg, Bufetat region øst Barn som kommer alene til Norge Fylkesberedskapsråd Østfold 24.11.2016 Regiondirektør Ingrid Pelin Berg, Bufetat region øst 1 Navn på seminar / 25.11.2015 BUFETATS OPPDRAG ENSLIGE MINDREÅRIGE ASYLSØKERE

Detaljer

Migrasjon 2012. Fakta og analyse

Migrasjon 2012. Fakta og analyse Migrasjon 2012 Fakta og analyse 01 Fakta om migrasjonen i 2012 Beskyttelse (asyl) 9 800 personer søkte om beskyttelse. De største søkerlandene og innvilgelseslandene var Somalia, Eritrea og Afghanistan.

Detaljer

Lovens virkeområde Utlendingers rett

Lovens virkeområde Utlendingers rett Lovens virkeområde Utlendingers rett Dette skal vi snakke Lovens virkeområdet Lovlig opphold Fast bopel Gjennomgang av forskriftsbestemmelsene NAV, 15.05.2013 Side 2 Lovens virkeområde Lovens bestemmelser

Detaljer

IS-9/2006. Krav i forbindelse med utstedelse av attester, helseerklæringer o.l.

IS-9/2006. Krav i forbindelse med utstedelse av attester, helseerklæringer o.l. IS-9/2006 Krav i forbindelse med utstedelse av attester, helseerklæringer o.l. 7 Attester/helseerklæringer o.l. til bruk i utlendingssaker De generelle reglene og innholdsmessige kravene som er omtalt

Detaljer

Prosjektbeskrivelse. Barndom i NowHereLand - å være barn av papirløse migranter i Norge

Prosjektbeskrivelse. Barndom i NowHereLand - å være barn av papirløse migranter i Norge Prosjektbeskrivelse Barndom i NowHereLand - å være barn av papirløse migranter i Norge Et prosjekt som har fokus på å tilføre positive opplevelser i hverdagen til barn av papirløse migranter. Prosjektet

Detaljer

Uttransport av straffede de siste fire årene

Uttransport av straffede de siste fire årene Månedsstatistikk oktober 2015: Uttransporteringer fra Norge Politiets utlendingsenhet (PU) uttransporterte 655 personer i oktober 2015. Av disse var 204 ilagt en eller flere straffereaksjoner. Det tilsvarer

Detaljer

Økt bosetting i årene frem over 18 000 flyktninger må bosettes i 2016 21 000 flyktninger må bosettes i 2017

Økt bosetting i årene frem over 18 000 flyktninger må bosettes i 2016 21 000 flyktninger må bosettes i 2017 Økt bosetting i årene frem over 18 000 flyktninger må bosettes i 2016 21 000 flyktninger må bosettes i 2017 1 Anmodningstallene for 2016 Plantall for 2017 0121 Rømskog Kommune Anmodning 2016 Plantall 2017

Detaljer

Til deg som har fått innvilget refleksjonsperiode

Til deg som har fått innvilget refleksjonsperiode Til deg som har fått innvilget refleksjonsperiode 2 Du kan be din advokat eller andre som du har tillit til, om å forklare deg innholdet i dette skrivet. Hva er refleksjonsperiode? Du har fått innvilget

Detaljer

Flyktningehelsetjenesten i Tromsø kommune

Flyktningehelsetjenesten i Tromsø kommune Flyktningehelsetjenesten i Tromsø kommune Sentrum helsestasjon To helsesøstre for bosatte flyktninger 1,8 % stilling Lege for bosatte flyktninger Camilla Eilifsen Midtbu 20 % stilling Jordmor for både

Detaljer

BARNEOMBUDET. Deres ref: Vår ref: Saksbehandler: Dato: 15/01154-1 Anders Cameron 17. september 2015

BARNEOMBUDET. Deres ref: Vår ref: Saksbehandler: Dato: 15/01154-1 Anders Cameron 17. september 2015 BARNEOMBUDET Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet (BLD) Postboks 8036 Dep 0030 OSLO E-post: postmottak@bld.dep.no Deres ref: Vår ref: Saksbehandler: Dato: 15/01154-1 Anders Cameron 17. september

Detaljer

Høring - Endring i utlendingsforskriften - engangsløsning for lengeværende barn

Høring - Endring i utlendingsforskriften - engangsløsning for lengeværende barn Justis- og beredskapsdepartementet Postboks 8005 Dep 0030 OSLO Deres ref: Vår ref: 14/1666-6/LRI 23.05.2014 Høring - Endring i utlendingsforskriften - engangsløsning for lengeværende barn Utlendingsdirektoratet

Detaljer

Saksbehandler: Nora Olsen-Sund Arkiv: F30 Arkivsaksnr.: 15/2069. Formannskapet 01.06.2015 Kommunestyret 16.06.2015

Saksbehandler: Nora Olsen-Sund Arkiv: F30 Arkivsaksnr.: 15/2069. Formannskapet 01.06.2015 Kommunestyret 16.06.2015 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Nora Olsen-Sund Arkiv: F30 Arkivsaksnr.: 15/2069 Sign: Dato: Utvalg: Formannskapet 01.06.2015 Kommunestyret 16.06.2015 TILLEGGSBOSETTING AV FLYKTNINGER I 2015 OG 2016 Rådmannens

Detaljer

Til deg som skal begynne på INTRODUKSJONSPROGRAM. Utlendingsdirektoratet

Til deg som skal begynne på INTRODUKSJONSPROGRAM. Utlendingsdirektoratet Til deg som skal begynne på INTRODUKSJONSPROGRAM Utlendingsdirektoratet INTRODUKSJONSPROGRAM Gir deg nye muligheter i Norge Jeg heter Sayed Salih Nasir og er kurder fra Mosel i Irak. Jeg er 33 år, gift

Detaljer

Politiets utlendingsenhet (PU) uttransporterte 532 personer i desember 2014. Av disse var 201 ilagt en straffereaksjon.

Politiets utlendingsenhet (PU) uttransporterte 532 personer i desember 2014. Av disse var 201 ilagt en straffereaksjon. Månedsstatistikk desember 2014: Uttransporteringer fra Norge Politiets utlendingsenhet (PU) uttransporterte 532 personer i desember 2014. Av disse var 201 ilagt en straffereaksjon. Totalt i 2014 ble 7259

Detaljer

MØTEINNKALLING FOR HOVEDUTVALG FOR LEVEKÅR

MØTEINNKALLING FOR HOVEDUTVALG FOR LEVEKÅR NORDRE LAND KOMMUNE MØTEINNKALLING FOR HOVEDUTVALG FOR LEVEKÅR TID: 05.09.2012 kl. 09.00 STED: NORDRE LAND LÆRINGSSENTER Eventuelle forfall meldes på telefon 61 11 60 47. Varamedlemmer møter etter nærmere

Detaljer

Utviklingen på migrasjonsfeltet - nye utfordringer. Direktør Trygve G. Nordby, UDI Foredrag for Polyteknisk Forening 28.

Utviklingen på migrasjonsfeltet - nye utfordringer. Direktør Trygve G. Nordby, UDI Foredrag for Polyteknisk Forening 28. Utviklingen på migrasjonsfeltet - nye utfordringer Direktør Trygve G. Nordby, UDI Foredrag for Polyteknisk Forening 28. september 2005 Ulike typer tillatelser gitt 1995-2004 60000 40000 20000 0 1995 1996

Detaljer

Behovfor økt bosetting

Behovfor økt bosetting KS uouuuntsanouausonsmsasnou uneuorwegsanusodauonofnncalnnunegnocualnuzrnnues Vårreferanse: Mlivkodei Sakabehandec Til kommunene 09/(X39097 033 NinaGran Deres referanse: Dato: 29.04.2014 Behovfor økt bosetting

Detaljer

Introduksjonsordningen: Ny lov gir nye muligheter NORSK

Introduksjonsordningen: Ny lov gir nye muligheter NORSK Introduksjonsordningen: Ny lov gir nye muligheter NORSK Introduksjonsordningen: Ny lov gir nye muligheter! 1. september 2004 ble introduksjonsordningen innført i alle kommuner som bosetter flyktninger.

Detaljer

Hva skjer på barnevernområdet? Regiondirektør Pål Christian Bergstrøm

Hva skjer på barnevernområdet? Regiondirektør Pål Christian Bergstrøm Hva skjer på barnevernområdet? Regiondirektør Pål Christian Bergstrøm Tema: Samarbeid innen barnevern - OSO Endring i barnevernloven - roller og ansvar Kommuneforsøksordningen Stortingsmelding om fosterhjem

Detaljer

Hittil i år har det blitt uttransportert 1986 personer ilagt straffereaksjon, mot 1838 i samme periode i fjor.

Hittil i år har det blitt uttransportert 1986 personer ilagt straffereaksjon, mot 1838 i samme periode i fjor. Månedsstatistikk oktober 2014: Uttransporteringer fra Norge Politiets utlendingsenhet (PU) uttransporterte 824 personer i oktober 2014. Dette er det høyeste antallet på en måned i PUs historie, og av disse

Detaljer

BOSETTING AV FLYKTNINGER. Nina Gran, Fagleder KS

BOSETTING AV FLYKTNINGER. Nina Gran, Fagleder KS BOSETTING AV FLYKTNINGER Nina Gran, Fagleder KS Hvordan løser vi dette? 35000 Antall asylsøkere 30000 25000 20000 25000 Antall bosatte (Photo: FERENC ISZA/AFP/Getty Images) 15000 10000 5000 20000 15000?

Detaljer

HERØY KOMMUNE SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Harry Nilssen Arkiv: 144 &73 Arkivsaksnr.: 08/1584

HERØY KOMMUNE SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Harry Nilssen Arkiv: 144 &73 Arkivsaksnr.: 08/1584 HERØY KOMMUNE SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Harry Nilssen Arkiv: 144 &73 Arkivsaksnr.: 08/1584 BOSETTING AV FLYKTNINGER Rådmannens innstilling: Herøy kommune inngår avtale med IMDi om bosetting av flyktninger.

Detaljer

Politiets utlendingsenhet (PU) uttransporterte 824 personer i november 2014. Av disse 824 var 200 ilagt en straffereaksjon.

Politiets utlendingsenhet (PU) uttransporterte 824 personer i november 2014. Av disse 824 var 200 ilagt en straffereaksjon. Månedsstatistikk november 2014: Uttransporteringer fra Norge Politiets utlendingsenhet (PU) uttransporterte 824 personer i november 2014. Av disse 824 var 200 ilagt en straffereaksjon. Hittil i år har

Detaljer

Utsatte migrantgrupper

Utsatte migrantgrupper Utsatte migrantgrupper Innføringskurs i migrasjon og helse Ida Marie Bregård, fagutviklingssykepleier, NAKMI Ida.bregaard@nakmi.no 1 UTSATTE MIGRANTGRUPPER Enkelte innvandrergrupper kan være i mer utsatte

Detaljer

Behov for bosetting av flyktninger i kommunene 2013-2016 seksjonsleder Morten Tjessem, IMDi Øst

Behov for bosetting av flyktninger i kommunene 2013-2016 seksjonsleder Morten Tjessem, IMDi Øst Behov for bosetting av flyktninger i kommunene 2013-2016 seksjonsleder Morten Tjessem, IMDi Øst 1 24.10.2013 Integrerings- og mangfoldsdirektoratet Ca. 230 ansatte Ca. 190 mill. kr. i driftsbudsjett Forvalter

Detaljer

Møte om mottak, bosetting og integrering av flyktninger Direktør Hilde Høynes NAV Aust Agder

Møte om mottak, bosetting og integrering av flyktninger Direktør Hilde Høynes NAV Aust Agder Fylkestingssalen 7. oktober 2015, Arendal Møte om mottak, bosetting og integrering av flyktninger Direktør Hilde Høynes NAV Aust Agder FLYKTNINGER REGISTRERT I NAV Norge Aust-Agder Somalia 2096 personer

Detaljer

Statusrapport for bosetting av flyktninger i Balsfjord kommune. Mai 2016

Statusrapport for bosetting av flyktninger i Balsfjord kommune. Mai 2016 Statusrapport for bosetting av flyktninger i Balsfjord kommune Mai 2016 Flyktningtjenesten: Imigrasjons- og mangfoldsdirektoratet (Imdi) har anmodet Balsfjord kommune til å bosette voksne og enslige mindreårige

Detaljer

BOSETTING AV FLYKTNINGER I ASKØY KOMMUNE 2014-2016

BOSETTING AV FLYKTNINGER I ASKØY KOMMUNE 2014-2016 BOSETTING AV FLYKTNINGER I ASKØY KOMMUNE 2014-2016 Saksfremlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Utvalg for oppvekst og levekår Saksbehandler: Therese Hope Arkivsaknr.: 2013/1447-21 RÅDMANNENS INNSTILLING: Askøy

Detaljer

SAKSPROTOKOLL - TILLEGGSBOSETTING AV FLYKTNINGER I 2015 OG 2016

SAKSPROTOKOLL - TILLEGGSBOSETTING AV FLYKTNINGER I 2015 OG 2016 SAKSPROTOKOLL - TILLEGGSBOSETTING AV FLYKTNINGER I 2015 OG 2016 Formannskapet behandlet saken den 01.06.2015, saksnr. 78/15 Behandling: Holvik (Ap) fremmet følgende forslag til endring i innstillingens

Detaljer

Rundskrivet gir informasjon om regler for tildeling av særskilt tilskudd for enslige mindreårige asylsøkere og flyktninger.

Rundskrivet gir informasjon om regler for tildeling av særskilt tilskudd for enslige mindreårige asylsøkere og flyktninger. lntegrerings- og mangfoldsdirektoratet Til: Kommuner Fylkeskommuner Fylkesmenn Rundskriv: 06/08 Dato: 02.01.2008 Saksnr: 07/2429 Rundskriv Postadresse: Pb 8059 Dep. N-0031 Oslo Besøksadresse: Hausmannsgt

Detaljer

Innstramminger i utlendingsloven

Innstramminger i utlendingsloven Innstramminger i utlendingsloven Publisert 07. april 2016 Dette er en kort oppsummering av de viktigste forslagene til endring i utlendingsloven som er lagt frem for Stortinget 5. april 2016. Endringene

Detaljer

Sak nr. Behandles av: Møtedato Rådmannsutvalget 11.02.2015 Hovedstyret 19.02.2015

Sak nr. Behandles av: Møtedato Rådmannsutvalget 11.02.2015 Hovedstyret 19.02.2015 Saksframlegg Dokumentnr.: 14/01661-4 Saksbehandler: Nina Gran Dato: 30.01.2015 Sak nr. Behandles av: Møtedato Rådmannsutvalget 11.02.2015 Hovedstyret 19.02.2015 BOSETTING AV FLYKTNINGER Forslag til vedtak

Detaljer

Rådmannen, kommunaldirektør for helse og velferd

Rådmannen, kommunaldirektør for helse og velferd TRONDHEINI KOMMUNE Rådmannen, kommunaldirektør for helse og velferd Det kongelige barne-, likestillings. og inkluderingsdepartement Postboks 8036 Dep N-0030 OSLO Vår saksbehandler Vår ref. Deres ref. Dato

Detaljer

Erfaringer fra en kommune som driver mottak. - Konkurransen om drift - Organisering og finansiering

Erfaringer fra en kommune som driver mottak. - Konkurransen om drift - Organisering og finansiering Erfaringer fra en kommune som driver mottak - Konkurransen om drift - Organisering og finansiering Andel av befolkninga som er innvandrere og norsfødte med innvandrerforeldre 18,0 % 16,0 % 15,6 % 14,0

Detaljer

Tilleggsavtale til Samarbeidsavtalen mellom Regjeringen, Venstre og KrF.

Tilleggsavtale til Samarbeidsavtalen mellom Regjeringen, Venstre og KrF. Tilleggsavtale til Samarbeidsavtalen mellom Regjeringen, Venstre og KrF. Dette er en tilleggsavtale til avtale mellom H, FrP, KrF og V på asyl- og innvandringsfeltet. Følgende er allerede besluttet: Det

Detaljer

FOSTERHJEM TIL ENSLIGE MINDRE ÅRIGE FLYK TNINGER

FOSTERHJEM TIL ENSLIGE MINDRE ÅRIGE FLYK TNINGER FOSTERHJEM TIL ENSLIGE MINDRE ÅRIGE FLYK TNINGER Illustrasjonsfoto: Tine Poppe Det har vært en stor økning i antallet barn under 15 år som kommer alene til Norge for å søke asyl. Mer enn 9 av 10 av disse

Detaljer

Asylmottak i helse Nord - hvordan er situasjonen nå? Anne Reigstad 17.03.10

Asylmottak i helse Nord - hvordan er situasjonen nå? Anne Reigstad 17.03.10 Asylmottak i helse Nord - hvordan er situasjonen nå? Anne Reigstad 17.03.10 Begreper FLYKTNING Juridisk: Overføringsflyktninger eller asylsøkere som har fått innvilget asyl. Dagligtale: Person på flukt

Detaljer

Underveis: En studie av enslige mindreårige asylsøkere Fafo-frokost 18. juni 2010 Cecilie Øien

Underveis: En studie av enslige mindreårige asylsøkere Fafo-frokost 18. juni 2010 Cecilie Øien Underveis: En studie av enslige mindreårige asylsøkere Fafo-frokost 18. juni 2010 Cecilie Øien 1 Hvem er de enslige mindreårige? Utlendingsdirektoratet (UDI) definerer enslige mindreårige som asylsøkere

Detaljer

Hvordan håndterer Oslo kommune flyktningsituasjonen? Trygve G. Nordby Oslo. 9. mars 2016

Hvordan håndterer Oslo kommune flyktningsituasjonen? Trygve G. Nordby Oslo. 9. mars 2016 Hvordan håndterer Oslo kommune flyktningsituasjonen? Trygve G. Nordby Oslo. 9. mars 2016 En historie om migrasjon i vår tid La oss tenke oss seks brødre og søstre fra et land i krig, konflikt og fattigdom

Detaljer

Kompetansesenter rus - Oslo Velferdsetaten

Kompetansesenter rus - Oslo Velferdsetaten 1 Asylmottak - Beboere i mottak fordelt på aldergruppe januar 2012 Alder Antall 0 5 år 1 918 6-10 år 909 11 17 år 971 Voksen 12 034 Totalt 15 832 2 Asylmottak beboere fordelt på status første halvdel 2011

Detaljer

REGJERINGENS MÅL FOR INTEGRERING. er at alle som bor i Norge skal få bruke ressursene sine og bidra til fellesskapet

REGJERINGENS MÅL FOR INTEGRERING. er at alle som bor i Norge skal få bruke ressursene sine og bidra til fellesskapet REGJERINGENS MÅL FOR INTEGRERING er at alle som bor i Norge skal få bruke ressursene sine og bidra til fellesskapet 2 Innhold Arbeid og sysselsetting 5 Utdanning 7 Levekår 11 Deltakelse i samfunnslivet

Detaljer

Bosetting av flyktninger. Nina Gran, Spesialrådgiver KS

Bosetting av flyktninger. Nina Gran, Spesialrådgiver KS Bosetting av flyktninger Nina Gran, Spesialrådgiver KS Hvor flykter syrerne? Libanon 1 133 834 Tyrkia 1 065 902 Jordan 619 376 Irak 222 468 Egypt 140 130 Sverige 2013+ tom okt 2014: 39 045 + 600 kvoteflyktninger

Detaljer

Oslo kommune Byrådsavdeling for eldre og sosiale tjenester

Oslo kommune Byrådsavdeling for eldre og sosiale tjenester Oslo kommune Byrådsavdeling for eldre og sosiale tjenester Arbeids- og inkluderingsdepartementet v/ Rønnaug Eitrem Postboks 8019 Dep 0030 Oslo Dato: 15.10.2009 Deres ref: Vår ref (saksnr): Saksbeh: Arkivkode:

Detaljer

Finansiering av helsetjenester til asylsøkere 16.12.2015

Finansiering av helsetjenester til asylsøkere 16.12.2015 Finansiering av helsetjenester til asylsøkere Finansieringsordninger Grunnleggende ansvar Vertskommunetilskudd Helseavtaler Trygdedekning Driftsavtale mottak Særlige tiltak trygd/udi Innslag av gråsoner

Detaljer

Sårbare grupper. Landskonferanse for sosialt arbeid i somatiske sykehus 19.09.13. Ida Marie Bregård, sykepleier, NAKMI Ida.bregaard@nakmi.

Sårbare grupper. Landskonferanse for sosialt arbeid i somatiske sykehus 19.09.13. Ida Marie Bregård, sykepleier, NAKMI Ida.bregaard@nakmi. Sårbare grupper Landskonferanse for sosialt arbeid i somatiske sykehus 19.09.13 Ida Marie Bregård, sykepleier, NAKMI Ida.bregaard@nakmi.no 1 NAKMI Nasjonal kompetanseenhet for minoritetshelse er et tverrfaglig

Detaljer