Skolebruksplan Hordaland Fylkeskommune 20i Høringssvar fra Opplæringskontoret for Hardanger

Transkript

1 HORL ÅLAND FYLKLSkO.MMUNH Hordaland fylkeskommune Post: PB 7900, 5020 Bergen Saknr SPUDM^ Arkivnr. 5ol' luf Eksp. Dok.nr 05 SEPT, 2012," &\: iliak^h. (tm U.off., '. >- > Skolebruksplan Hordaland Fylkeskommune 20i Høringssvar fra Opplæringskontoret for Hardanger Opplæringskontoret for Hardanger har gjennomgått forslag til Skolebruksplan for Nedenfor har vi oppsummert våre ønsker. -Utvide tilbudet til distriktene om videregående utdanning basei"t.på en god : videregående skole i bunn og i tillegg utstrakt brukav IKT. - Av tradisjonelle Yrkesfaglige linjer så ønsker vi, Vg i Teknikk pg Industriell produksjon (TIP) med Vg 2 Kjemiprosess og Industritekndlogi som andre år. Vi ønsker videreføring av Vg 1 Elektrofag med Vg2 Elenergi som andre år og vj ønsker Vg 1 Helsefag med Helsefagarbeider som Vg2 valg. I tillegg til dette så ønsker vi større bruk av IKT herunder fjernundervisning. VI tenker da å få et, utdanningstilbud hvor elever kan gå i en felles klasse i fellesfagene men så få fjernundervisning i prograhnfaget. - Vi har mange lærlinger som må ha yrkesteori og vi ønsker i størst mulig grad ;det legges opp ti! et tilbud innenfor en reiseavstand på m.aks en time..teorien må samles til hele undervisningsdager..- -, _,.= :".;;.- ;..< -. - SkolebruksjDlan peker på.flere viktige ting og det er viktig at en har nok søkere, tihet tilbud for å opprettholde kvalitet., ;.;., - Det-er viktig at,ungdommer kan bo hjemme-,^ ;. - Det er viktig at reisetid ikke blir forlang. \' '-- -:.; -

2 Om oss /Dagens situasjon Opplæringskontoret for Hardanger er et tverrfaglig opplæringskontor. Opplæringskontoret har ansvar for oppfølging av lærlingene i medlemsbedriftene i kommunene Odda, Ullensvang og Eidfjord. Dette innebærer koordinering, tilrettelegging av fagopplæring i ca 50 medlemsbedrifter. Opplæringskontoret har forretningslokale i Odda og hadde I 2011 en omsetningen på kr Pr var det 95 lærlinger I 25 forskjellige fag tilknyttet kontoret ( ca 2,5% av lærlingene i Hordaland) Nedenfor er det satt opp en liste over lærlinger/lærekandldater basert på antall med inngått kontrakt pr dags dato. Teknikk og Indust riell produksjon (TIP) (36) Industriteknologi Kjemiprosess Elektrofag (EL) (26) Helsefag (HS) (21) Helsefag Bygg og anleggsfag (BA) (20) Byggteknikk Kjøretøy Elenergi Automasjon Barne og ungdomsfag Industrimekanikeoperatømatiker Prosess Elektriker Auto- Helsefagarbeider Tømrer IKT Sveiser Energioperatør CNCoperatør NDTkontrollør Plastmakaniker Lette Tunge Anleggsgartner Barne og Ungdomsarbeider Betongarbeider Rørlegger Glassfag Andre fag (7) Anleggsmaskinfører Platearbeider Energimontør Blikkenslager Kokk Salg Yrkessjåfør

3 Teknikk og Industriell produksjon i Hardanger Industhteknologi - Stor bredde i faget. - Industrimekanikere, Platearbeidere, Plastmekaniker, CNC- maskineringsfaget, NDTkontrollørfaget, Sveisefaget er fag vi har lærlinger i. - Rekruttering er en stor utfordring spesielt i CNC- maskineringsfaget - Inntak av 10 lærlinger årlig Kjemiprosess - Bredt fagmiljø innen elektro metalurgisk/kjemlsk industri (Boliden, TTI, Husnes, Ålvik) - Planlagt investering på TTI for Nkr 2,5 milliarder neste årene. - Rekruttering en stor utfordring kommende år. - Inntak av 10- lærlinger årlig - Konkurrerer med oljeindustri og vil ha enda større utfordringer med rekruttering dersom vi Ikke har lokal skole. Kjøretøy - En del verksted både lette og tunge - Maks inntak av 1-2 lærlinger årlig Elektrofag i Hardanger Elenergi ~ Bredt fagmiljø med Elektrikere, Energimontører, Energloperatører, Automatikere. - Mye kraftproduksjon, store overføringslinjer, mange store selskap som medlemsbedrifter blant andre Statkraft, Statnett, Hardanger Energi og Odda Energi. - Stor bredde i bedriftene i tillegg til overnevnte, blant andre Mesta Elektro AS, Boliden Odda AS, TIZIR TITANIUM & IRON AS (TTI), + flere lokale elektro Installatører. - I systemet så har vi i dag 26 lærlinger noe som i snitt tilsier at vi ansetter 10 lærlinger årlig. - Årlig ordning med alle Vg 1 elever på besøk i alle fire læreområdene Elektrikere, Energimontører, Energioperatører, Automatikere for å se mulighetene og for å kunne gjøre "rett" valg. - Resurser på skolen til gjennomføring av VG3 kurs i både energimontør og elektriker.

4 Helsefag i Hardanger Barne og ungdomsarbeider - Tre kommuner med barnehager, ca innbyggere. VI har I år ansatt 5 nye Helsearbeiderfaget lærlinger og har da fått beskjed om at kapasiteten er brukt for dette året. - Tre kommuner med hjemmehjelp, sjukeheimer, og sykehus. Alle lærlinger har så langt hatt praksis også på Sykehus. - Store utfordringer med å få tak i lærlinger og har årlig tilbudt plass til ungdom i Bergen som har takket nei. Har hatt ledige læreplasser siden faget kom Bygg og Anleggsfag i Hardanger Byggteknikk - Bredt fagmiljø og ansatt opp til opp mot 10 lærlinger. Har hatt en liten nedgang I antall siste år. Skolen har også slitt med liten tilgang på elever. Teoriundervisning for lærlinger I skolebruksplan på side 96, Sitat: "Kvart år går det om lag lærlingar til teoriundervisning. Skoleåret 2010/11 var eit unntak i så måte med 291 lærlingar og reflekterte nedgangen i inngått lærekontrakt og den generelle økonomiske utviklinga. Skoleåret 2011/12 er det 395 lærlinger som får teoriundervisning", sitat slutt. Nederst på samme side er tabellen for skoleåret 2010/11 lagt Inn. Opplæringskontoret for Hardanger står her notert med 2 lærlinger, Norheimsund med 4 og Voss uten lærlinger som får teoriundervisning. I skolebruksplan på side 139, Sitat: "I region Voss/Hardanger vert lærlingeskolen lagt til Nye Voss vgs. Dei små tiiboda på Norheimsund vgs og Odda vgs vert lagt ned. Når det gjelder lærlinger og undervisning for disse så er det brukt en del usannheter i utkast til skulebruksplan og i vedlegg til denne. Skoleåret 2010/11 var det første året som Hordaland Fylkeskommune ved Opplæringsavdelingen ikke lengre gav bedriftene hjelp til å få gjennomført vg 3 teori I for blant annet Elektrikere, Energimontører, Energioperatører. Frem til og med skoleåret 2009/10 kunne bedriftene melde inn behov om slik vg3teori på samme måte som vg 1 og vg2 teori. Det har blitt sagt fra Hordaland Fylkeskommune at vg3 teori kan like bra gjennomføres internt i bedriften. Våre bedrifter er helt uenig i dette og har i skoleåret 2011/12 kjøpt teori fra to videregående skoler for totalt Nkr i- materiell for anslagsvis Nkr Totalt så har vi hatt 16 lærlinger på disse kursene fra våre bedrifter i tillegg til at Opplæringskontoret i Ytre Hardanger har deltatt med 2 lærlinger. Odda Videregående skole har gjennomført kurs for

5 Elektrikere og Energimontører, totalt deltok lærlinger. Kurs for Energioperatører ble gjennomført på Sogndal vgs totalt 8 lærlinger deltok. Nedenfor så har vi ramset opp en del av kurs teori som har blitt eller må bli arrangert for læringer hos oss kommende år. Barne og ungdomsarbeiderfaget Vg2 12/13 Betongfag VG 2 Skoleår 11/12 Odda VGS Blikkenslager VG2 Ventilasjon og Blikkenslagerfaget 12/13 Elektrikerfaget Vg3 Elektriker Odda VGS 11/12 Elektrikerfaget VG 3 elektriker kurs Energimontørfaget Vg3 energimontør 11/12 Odda VGS Energimontørfaget VG 3 energimontør kurs Energioperatør VG3 energioperatør I Sogndal Energioperatør VG 2 energioperatør 304 t helst tilrettelagt via Voss/Granvin Glassfagarbeider VG2 Glassfaget skole i Kongsberg 11/12.+ ta opp igjen MAT VGl prøve Helsefag VG2 helsearbeiderfag Odda vgs 09/10 + ta opp igjen stryk/ikke vurd i NOR,KRO,ENG, og SAF IKT-servicemedarbeider. Vg 1 mat+ nat.f+ Vg2 SamflO/11 + yrkesfag 10/11 IKT-servicemedarbeider. VG2 IKT-servicefaget 12/13 Bjørgvin videregående skole Kjemi prosess VG 2 kjemi prosess 12/13 diskutert pr Tlf med Geir Rønningen Odda VGS. VG2 ENG og SAF 11/12 og NOR 10/11 Kjemi prosess VG2 Kjemiprosessfaget kurs Kjemi prosess VG 2 kjemi prosess 11/12 Kokk VG2 Kokkefaget ( Forespeilt for lærling at en må påregne å reise en dag i uken til f.eks Husnes i et skoleår NDT-kontrollfag VGl NOR,ENG,MAT,NAT + VG2 NOR, ENG og SAF-f VG2 NDT Yrkesteori,forespørte Odda VGS år Rep.lette VG2 Bilfaget lette 13/14 + VG2 NOR, ENG og SAF 12/13 Rørleggerfaget VG 2 Rørleggerfaget (tidligere år da reform 94 opplegg fra Åsane vgs) Salgsfaget Yrkesteori Salgsfaget Sveisefaget VG2 NOR, ENG og SAF+ VG2 Sveisefaget Yrkesteori Tømrer VG 1 Norsk og Eng 10/11 deretter VG2 MAT, NAT, ENG + Tømrerfaget 11/12 Odda VGS deretter VG2 NOR + SAF 12/13 Tømrer VG 2 Tømrerfaget Odda VGS Yrkessjåfør Vg3 Yrkessjåfør tunge Os VGS 11/12 Gjennomføringsgrad Gjennomførlngsgrad blir ofte gjenstand for diskusjon. I vedlegg 1 til Skulebruksplan fremgår det at bare 56,8 % av andelen elever og lærlinger i Hordaland har bestått i løpet av normert tid. Dersom en øker til,( i løpet av 5 år) øker det til 70,3%. Det bli også hevdet at det er langt høyere gjennomføringsgrad på studleforberedende versus yrkesfaglig studieretninger. Dette er en diskusjon som har foregått lenge og som inneholder mange unøyaktigheter. Eks på dette er: Mener vi at en ungdom som har valgt tre år studleforberedende er ferdig og har gjennomført etter tre år.

6 Samfunnsmessig så kan ikke dette være rett utdanning dersom en bare skal gå tre år på skole. Mange av våre lærlinger gjennomført studleforberedende utdanningsprogram før de begynte på yrkesfaglig utdanningsprogram. VI har også lærlinger som etter tre år studleforberedende utdanning har valgt yrkesfaglig og fullført de to første årene på skole for deretter søke og begynne som lærling i et nytt utdanningsprogram. Ingen ting skulle tyde på at dette tallet øker dersom en må bo borte fra hjemmet. Vi har også flere lærlinger som vi har rådet til å fullføre begge årene på yrkesfaglig utdanningsprogram etter at de hadde begynt i et programområde. Etter disse årene har vi da tatt de inn som lærlinger 1 et annet programområde. Lærlingene sitter da bare igjen med yrkesteori og alle fellesfag er bestått. Disse vil ikke ha gjennomført innen 5 år. Reisevei 1 Skulebruksplan så er det sagt at sitat:" Elevane frå Odda som ønskjer utdanningsprogram som det Ikkje er tilbod om I kommunen, vil få lengre reiseveg. Elevar på 7 av 13 utdanningsprogram må søkje seg til skole andre stader allereie i dag (I skoleåret 2011/12 gjekk 86% av elevane frå Odda på Odda vgs). Frå Odda er det t.d. høve til å pendle mot Voss (79 km) og Kvinnherad (73 km), og elevane vil då kunne få dei fleste tilbod. Lang reiseveg er sjølvsagt ei ulempe for elevane. Skolebruksplanen vurderer likevel at omsynet til reisevegen har mindre å seie enn omsynet til å oppretthalde fagtilboda i regionen samla sett, når elevtalet vert redusert" sitat slutt. Reisevei bør regnes fra Røldal som også er en del av Odda Kommune meg både Barne og Ungdomskole. Strekningen er da til Voss (124,lkm) og til Kvinnherad (116,8km). I tillegg til avstand har vi deler av året også en god del rasutsatte veier. I skulebruksplan så,står det tilsvarende om Kvinnherad VGS Sitat: " Kvinnherad vgs vart rehabilitert og fekk eit større tilbygg i Skolen har samla sett tilfredsstillande storleik og har ei stabil elevtalsutvikling. Skolen dekkjerog eit geografisk område som ikkje like enkelt kan nå dei andre skoletilboda i regionen. Enkelte av utdanningsprogramma er likevel så små at dei bør leggast ned av faglege og økonomiske årsaker, "sitat slutt. Uansett om en måler avstand fra Odda Sentrum eller fra Røldal så er avstand til annen vgs større enn andre plasser i Hordaland.

7 Nedgang i antall ungdommer Fra Høringsutkast til Skulebruksplan har vi hentet tall som viser utvikling på Odda VGS uten og med forslag i skulebruksplan /12 lii Alt 0 uten tiltak m Alt 1 med tiltak, I 4 i"; m pl 61! I 3945 Odda BA EL HS TIP ST ID vgs Skal vi tro at det blir slik statistiske data mener det kommer til å bli, vil vi i indre hardanger oppleve en nedgang i antall ungdommer som skal Inn I videregående opplæring. Dette kan få alvorlige konsekvenser for kommuner og næringsliv som har store utfordringer med rekruttering av personel Når tallene ser ut som de gjør så er det særlig viktig at vi tar hensyn til tallene i dette distriktet. Vi har allerede i dag et næringsliv som har utfordringer med å skaffe kvalifisert arbeidskraft. Ønsket situasjon ønsket situasjon fra ungdommer/foreldre: God skole /Bredde i valgmulighet også når det gjelder mulighet for alternative løp/kvalitet /Nærhet/Kontakt mellom foreldre og skole /Kunne bo hjemme/kombinasjon med aktiv lokal fritid. Viktig at en utsetter nødvendighet av å flytte på hybel. Det kan være stor forskjell på ungdom som er /16år og den som er 16/17 år. Ønsket situasjon fra bedriftene : Tilgang på kvalifisert/interessert ungdom. Skole som er mest mulig tilpasset næringslivets behov. Tilgang på teoriopplæring for lærllnger/lærekandidater innen fellesfag og i størst mulig grad også yrkesfag.

8 Alternative løsninger Alternativ 1: skissert l forslag til Skulebruksplan Grå farget = ikke på Odda VGS Teknikk og Indust riell produksjon (TIP) ) Sveiser Industriteknologi Kjemiprosess Kjøretøy Lette Tunge Skole Elektrofag (EL) (b):;;; Helsefag (HS) () Elenergi Elektriker Automasjoh Barne og ungdomsfag Industrimekaniker Prosessoperatør Automatiker Læreplasser??? Helsefag Bygg og anleggsfag (BA)(0) Byggteknikk Tømrer Betongarbeider Rørlegger Glassfag Andre fag (0) IKT Kokk Salg Yrkessjåfør Barne og Ungdomsarbeider Helsefagarbeider Anleggsmaskinfører Platearbeider Energimontør Blikkenslager Anleggsgartner Energioperatør crjcoperatør NDTkontrollør Plastmekaniker Alternati V som er skissert i f orslag til s kulebruksp an vil føre til at de' leste ungdommer i vårt distrikt må ukependle og bo på hybel fra de er 16 år. En Industri som i utgangspunkt sliter med å få tak i tilstrekkelig antall kvalifisert arbeidskraft vil i enda større utstrekning ha problem med rekruttering. Våre lokale bedrifter som er flinke til å ta i mot elever fra videre gående skole vil ikke ha samme kontaktflate opp mot skoler som ligger i Bergen.

9 Alternativ 2 Løsning dersom en tenker tradisjonelt og at en ønsker å fortsette med modell som i dag men med noe mindre tilbud. Nedfor er i så fall vårt minimum av et ønske. Å ta bort VG2 Kjemi, Industriteknologi, eller Elenergi vil føre til en nedbygging av samfunnet. Å ta bort grunnkursene i de samme fagene vil øke dette enda mere. Teknikk produks Industriteknologi Og Indust riell on (TIP) (/30 ) Kjemiprosess Kjøretøy Elektrofag (EL) () Elenergi Automasjon Skole Helsefag (HS) () Barne og -ungdoms- Helsefag Byggoganle ggsfag (BA ) (0 ) Byggteknikk Andre fag (7) Læreplasser ,5 1 5??? Sveiser Energioperatør CNCoperatør NDTkontrollør Plastmekaniker Lette Tunge Elektriker Anleggsmaskinfører Blikkenslager Platearbeider Energimontør Anleggsgartner Industrimekaniker Prosessoperatør Automatiker Tømrer Betongarbeider Barne og Ungdomsarbeider Helsefagarbeider Rørlegger Glassfag IKT Kokk Salg Yrkessjåfør Alternativ 3 og vårt forslag til Skulebruksplan. Utvide tilbudet til distriktene om videregående utdanning basert på en god videregående skole i bunn og i tillegg utstrakt bruk av IKT inkludert internett. i vedlegg til skulebruksplan på side 59 har dette vært oppe og vi siterer: " I nyare tid har IKT og bruk av internett kome inn som eit verktøy for å auke storleiken på skulen, både for å utvide faglegtilbod, faglig nettverk og for å utvide det sosiale nettverk. 1 region Vest i Hordaland har det vore gjennomført eit forsøksprosjekt med spanskundervisning via vldeokonferanseutstyr. Tre skular, Askøy vgs, Sotra vgs og Fyllingsdalen vgs samarbeider om å kunne tilby spansk ti! sine elevar, då ingen av skulane har stort nok elevgrunnlag for å kunne tilby faget på eigen hand. Erfarlngane med prøveprosjektet har vore gode. Denne typen kurs krevjar stor grad av sjølvstende frå elevane. Dette kan vere ei løysing for skular som ikkje har nok elevgrunnlag for å tilby dei utdanningsprogramma elevane etterspør" sitat slutt. Dette er etter vår oppfatning i for liten grad brukt i den videre plan. De siste årene har vi i vårt distrikt hatt Studiesenteret.no. Dette kom først og fremst som et resultat av at vi i vårt distrikt Ikke har høgskoletilbud. Studiesenteret gir studentene muligheter til å ta utdanning desentralisert. Det vil si at en med utstrakt bruk av IKT kan ha noen elever i Odda og noen i Vadsø og noen i Kragerø. Disse elevene følger samme kurs/lærer/foreleser. Dette har blitt veldig populært og en ser at det stadig øker i omfang. Sist sommer så startet en blant annet opp en desentralisert klasse innen lærerutdanning 1-7 trinn (45 studenter) via Høgskolen i Telemark. Det var totalt 4 søkere til disse plassene.

10 En god videregående skole i bunn mener vi er viktig for at vi skal få til en slik satsing på bredde ved bruk av IKT. VI tenker oss at fellesfag blir enda mere fellesfag. At matematikk, norsk etc skal knyttes opp mot yrker/utdanningsløp kan gjøres selv om en har forskjellige utdanningsløp samlet. Vi tenker at det er viktig for flest mulig av ungdommene å ha fellesskapet som skolen gir. Når vi foreslår det vi kaller Lærling - Skole så tenker vi at vi kan både ha lærlinger i klassen som skal ha programfag eller fellesfag, men vi tenker også at det kan være et alternativ til de som ønsker å gå en linje som en tidligere ikke har hatt mulighet til uten å flytte på hybel. Teknikk og Industriell produksjon (TIP ) ( /30 ) Elektrofag (EL) () Skole Helsefag (HS) () Lærling-Skole VGl fellesfag (Undervisning på Odda VGS) () Sveiser Lette Tunge Elektriker Industriteknologi Kjemiprosess Kjøretøy Elenergi Automasjon Barne og ungdomsfag Helsefag VG2 Fellesfag [Undervisning på Odda VGS) () Læreplasser , Industrimekaniker Prosessoperatør Automatiker Byggteknikk Salg, service og sikkerhet IKT-servicefaget Klima energi og miljøteknikk Kjøretøy (Undervisning fra feks. Odda VGS) Barne og Ungdomsarbeider Helsefagarbeider Platearbeider Energimontør Energioperatør CNCoperatør NDTkontrollør Plastmekaniker Barne og ungdomsarbeider (Undervisning fra feks. Odda VGS) Direkte besparelser ved denne løsning får vi i noe redusert tradisjonelt løp. Bygg og anleggsfag, Byggteknikk og Kjøretøy tas bort som egne linjevalg. Det blir i stor grad delvis erstattet av det vi har kalt Lærling - skole. Dette gir en større klasser. Frafallsprosent tror vi vil bli bedre når ungdom kan bo hjemme samtidig som de får jobbe med fag som de ønsker. Muligheten gir lettere mulighet for å dra veksel på lokale bedrifter både med tanke på undervisning og utplassering. Samfunn vil også få besparelser i form av stipend til borteboere og reisekostnader vil bli mindre. Otdtda..e?.l..S.:..å9!.{Å. Opplæringskontoret f or Hardanger dan Styr/eleder Ter/é Rogj)svog^ Daglig leder

11 ""^Terje Rognsvåg " ' Osglig leder 5750 Odda / Opplæringskontoret for Hardanger r^-^^\ okhardanger.no '-'~\ /"^ NJN,

12 Trygve Bolstad Opplæringskonsulent 5750 Odda / Opplæringskontoret for Hardanger okhardanger.no